Utgitt av Bake rmestrenes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
R EDA K T 0 R: I N GEN I ØR LE I F LARSEN - Tekno I og is k Inst i t'u tt, 0 s I o
Postadresse: Postboks 2614 - Oslo - Telefon 33 08 80
INNHOLD: BAKERYRKET VED ÅRSSKIFTET - ORIE NTERING OM PRISFORHANDLINGER OG REGNSKAPSSITUA:SJONENKORN6ITUASJONEN - ET BESØK I KØBENHAVN - t HARALD
HALVORSEN - OTTO TRAP NE SS , 70 ÅR - JULESTEM NIN G:;ENE RALE N REDDET JULEBRØDET - BRØDET - M, M,
BAKERYRKET tJ-PJi ått.~
ET ÅR er henrunnet og vi står på terskelen til et nytt. Det er nu snart 3 år siden krigen sluttet. Den gang var vi langt nede , og den gang forutså vi nok også at det ville vare noen år før verden igjen kom i lage. Men mennesket er utålmodig. Vi lengter mot normale tider, og håper at forholdene skal bedre seg. Men det går ikke alltid med den fart vi håper på.
Som et tidsavsnitt på veien mot bedre tider har åre t som gikk på mange måter vært en skuffelse. Kanskje skyldes det at vi det første året etter krigsavslutningen fikk våre forhold bedret i et tempo som ikke kunne holdes i lengden. Varer som var oppkjøpt av den nor ske regjering under krigen ble til dels distribuert i mengder som virket som overflod, og da disse varene var brukt opp, og vi ved siden av den omfattende gjenreisingen, også måtte ha valuta til de produkter som er nødvendige for å opprettholde en noenlunde levestandard, kom vanskelighetene. Vi er midt oppe i disse vanskeligheter idag. Derfor se r vi ikke hen t i l året som kommer med store forhåpninger. Vi håper bare at året må bli et konsolideringen s år, at det må skape en plattfo rm for et videre arbeide mot bedre levestandard og mot fred.
1948
Vårt yrke 'har i høy grad vært preget av u sik kerheten både når det gjelder råvarene og når det gjelder lønnsomheten. Året var ikke oppmuntrende når det gjelder råvarene. Igrunnen skal vi ikke klage på melet. _ Vi har hatt nok mel, til og med overflod, og den reduksjon i tildelingen av mel til urasjonert bakverk som vi fikk i årets siste måned betød i grunnen mindre. Den minnet oss bare om rasjoneringsbestemmelsene som vi nesten hadde glemt, men som må opprettholdes, og som vi skylder å respektere. Verre var det jo at utmalingsgraden av melet ble hevet, og melets kvalitet av den grunn ble forringet, samtidig som også andre foranstaltninger - bl. a. innblandingen av rug i hvetemel og hvetegrøp - skapte økede vanskelig-
Tidligere F C. B alling & Co.
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en gros
heter for fremstillingen av førs-teklasses bakervarer. I betraktning av de vansker som våre myndig heter har når det gjelder å kunne skaffe tilveie og stille til disposisjon valuta for det brødkorn vi må ha, og kanskje særlig sett i relasjon til forholdene i Europa ellers, så skal vi ikke være misfornøyde Vi har et mel som i kvalite t står langt over det vi sle t med for 3 år siden. De opplysninger som nå foreligger om nye handelsavtaler går også ut på at vi er sikret nok mel for de kommende måneder, og selv om utmalingsgraden neppe vil bli nedsatt med det første, kan vi nok ha et berettiget håp om at kv ~.l iteten av melet vil bli bedre, 61. a. ved at rn~innblandingen i hvetemelet kan forsvinne
Når det gjelder andre råvarer, 61. a. sukker og fett, er det ingen forandringer. D et er knepet inn på tildelingen av disse råvarer for andre produksjonsgrener, men det er håp om at dette ikke blir aktuelt for baker- og konditorfaget . Forsyningsdepartementet har imidlertid i slutten av året innført nye bes temmelser om regulering av t ildelingene av sukker og fett til bedrifter som må ansees nødlidende. D isse bestemmelser, som faktisk setter en stopper for enhver regulering, vil forhåpentlig bli modifisert i året som ko m mer. Noen generell økning av sukker- og fett-tildelingen er det ingen utsikt til.
Også andre råvarer av betydning for bakeryrket har det vært lite av. Særlig savnes sirup som jo i normale tider er et viktig råstoff for alle bakerier. En tildeling av korinter og mandler i åre t s siste
halvdel kom godt med. Rosiner har bakerne dessverre måt tet unnvære.
Fagets lø n nsomhet har også vært gjenstand for adskillige bekymringer i året som gikk . Stabiliseringslinjen har i høy grad gått ut over bakernes økonomi. Brødbaking er blitt e n tapsforretning og kompensasjonslinjen beguns t iger på den annen side -de bedrifter som lager lite brød og mere konditorvarer. Vi henviser til den redegjørelse fra Arbeidsutvalget som er inntatt i dette nummer av vårt blad. Baker mestrenes Landssammensl ut nings hovedstyre har hatt en rekke konferanser med Prisdirektoratet om disse saker. D et har også vært foreslått å gjennomføre en intern kompensasjonsordning for å hjelpe bedrifter med stor brødbakning, som dessverre ikke førte frem Imidlertid kan vi meddele at nye forhandlinger med Prisdirektora t et har ført til nye prisbestemmelser for bakervarer som blir offentliggjort i den nærmeste fremtid, og som i noen grad vil hjelpe enkelte av de bedrifter som på grunn av k o mpensasjo n slinjen arbeider t ungt . D et er imidler t id ennu langt frem før prisforholdene kan bli slik at det u sikkerhetsmoment som idag preger lønnsomheten i bakerfaget som helhet, kan bli eliminert , og det er ingen grunn til å tro at det nye år vil bringe noen vesentlige bedringer. D et arbeides imidlertid av yrkets for h andlere, og i dette arbeide er det nødvendig at hele den norske bakers t and st år sammen
Og dermed er vi inne på den sak som bør kunne løses i året som kommer - en hel og full opp-
sfotnin g om bak e rn es org an is a sjone r. H e r er det ik ke m y ndighetene det st å r p å - her er det hver e nk e lt bak e ridri v end e har sin store sjanse til å kje mpe for si tt y rke o g de rmed for sine e gne i nteresser. D e t de t koster å stå i sin organi.,a ~j on e r uvesentlig mot de fordeler yrket som sådant vil ha av en mannj ev n oppslutning om de krav, som m å gjennomføres om yrket i fremtiden skal kunne
eksistere og gi et tilstrekkelig utkomme f or utøverne" Tidene er vanskelige, og året som vi er gått inn i tegner ikke lyst. Vi oppnår intet ved å sitte med hendene i skjødet og være passive tilskuere til en kamp som vi selv i høy grad er interessert i. Vi må selv være med i kampen, og vår fylking heter Bakermestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landssammenslutning.
ORIENTERING
om Prisforhandlinger og Regnskapssituasjonen fra Arbeidsutvalget.
Den kamp vår organisasjon i den siste tiårsperiode har ført om prisene på baker- og konditorvarer, savner sikkert sitt sidestykke i bakerfagets historie. Vi hadde ved periodens inntreden stort sett en fri adgang til prisfastsettelse under ansvar ved våre tariffkomitter - som generelt settfulgte linjen om fagenes og næringenes lønnsomhet. Der eksi sterte dog i dette prinsipp en unntagelse, neml i g det alminnelige husholdningsbrød, som ut fra rent sosiale hensyn måtte lide den skjebne å være en tapsproduksjon. Dermed var det også gitt at andre pr iser måtte holde for , og man kan på den måte si at neppe noen av våre hovedpriser; d i rekte var bundet til et korrekt eller fastlagt kalku1'asjon spr i nsipp Allikevel kan det sies at faget som helhet var en levedyktig næring, som uten å øse av et overflødighetshorn dog ga eksistensmulighet for fagets utøvere.
De gamle hevdvunne prinsipper fikk sitt første alvorlige dolkestikk ved innførelsen av Prisnevndene i 1939 da også forbruker-representanter og for syningsdepartementet ved prisdirektoratets be-
SØR EN
Etablert 1906
stemmelse fikk ansvar for prisfastsettelsen ved siden av produsentinteressen. Dermed begynner tautrekningen om prisene. Men da krigen for alvor kom til Norge fikk enhver selvstendig prisfastsettel se dødstøtet, ved at Prisdirektoratet med nødvendige fullmakter til Kontrollnemndene tok prisfastsettelsen i sin egen hånd. Fra denne tid opphører næringens selvbestemmelsesrett over prisene, og som organisasjon må vi nøyes med å stille forslag eller krav om nødvendige priser . Nær sagt utallige var de forhandlinger som ble ført mellom partene, og det lykkedes da gjennom krigens år å redde prisnivået slik at bakerfaget slett ikke var noen nødlidende næring under de bitre krigsår, også takket være de utmerkede omsetningsmuligheter krigsårene ga med den utnyttelse av anlegg og varer man gjennom alle vansker evnet å holde Drømmen om freden, var vel også en drøm om å slippe bort fra vanskene, men heri har freds- eller skal vi rettere si etterkrigsårene, brakt flere skuffelser enn gleder. Fra prisforhandling til prisforhandling har vi måttet svelge en bitter pille Vi
I SVALD
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial en gros - Kjemisk laboratorium Krydderimølle
Alle slags bakeri- og Konditorimakiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
RÅDHUSGATEN 4 OSL O TELEFON 420128-414282
Dampkjeler, elektriske og unnerfyrte Bakerog Konditorovner Verktøy etc.
har måttet se prisene bli satt ned, eller råvareprisene stige delvis meget sterkt, uten tilsvarende prisforhøyelse på våre varer. 5 a 6 ganger har dette gjentatt seg på disse få årene, og tommelskruen trekkes hver gang strammere til. Hertil kommer en ikke ubetydelig omkostningsøkning, særlig en meget sterk lønnsøkning som heller ikke er kompnsert i prisene. Den omsetningsøkning som vi fagmessig har nytt av har også en nedadgående tendens og ved et slikt samvirke mellom for lave priser og redu se rt produksjon tegner ikke fremtiden seg særlig lys. Særlig er stillingen etter r. juli 1947 blitt meget vanskelig for mange.
Hva skal vi så gjøre? er det spørsmål som melder seg. Og frem for alt: kan vi foreta oss noe som kan sikre oss en bedre posisjon i våre forhandlinger med våre prismyndigheter.
Oppgaven kan synes vanskelig, men selvoppgivelsen er vår største fiende, derfor må vi mobilisere alle våre resurser for å hjelpe våre forhandlere til det best mulige materiale, som kan overbevise myndighetene om at nå har vi ikke mere å avse, eller kanskje som situasjonen er idag, vi må ha krav på en omlegning og bedring av vårt prisgrunnlag.
La oss ta et overblikk over vår prissituasjon idag.
Den er i korte trekk ikke særlig oppmuntrende. Alle våre hovedbrødtyper er belagt med maksimalpriser, og ikke en eneste av d isse er regningssvarende på kalkylebasis, de kan ikke engang dekke
den produksjonsmessige selvkostendepris. Vi har «kompensasjon i fri bakervarer» som p å bakgrunn av en inntredende pengeknapphet må antas å komme til å synke omsetningsmessig meget sterkt, og allerede på det nuværende tidspunkt gir ikke kompensasjonsomsetningen dekning for de for lave hovedbrødpriser. Alle de regnskaper vi har haa til bedømmelse forteller at dette er et bevislig faktum. Bakerfaget vil idag ikke gi li vsmuligheter til utøverne uten i kombinasjon med konditorvirksomhet. Situasjonen tegner altså det bilde at jo mer bakeribetonet en bedrift er, jo d å rligere eksistensgrunnlag, og jo mere konditoribetonet jo bedre er eksistensmuligheten. Dette er et forhold som p rismyndighetene nu selv er blitt kla r over og som de også har vist villighet til delvis å avbøte gjennom prisregulering som nettopp i dis se dager er besluttet gjennomført etter forhandlinger med fagenes representanter derimot har stabiliseringslinjen hittil forhindret en tilstrekkelig oppretting av prisene for det maksimalprisbelagte bakverk, noe forhandlerne gikk sterkt inn for å oppnå idet man hadde sett dette som den beste løsning
Våre forhandleres påstander og bevisførsel har vært uhyre omfattende, og der finnes vel neppe det argument som ikke har vært ført i marken for en utbedring av den oppstilte skjevhet. Enhver videre diskusjon ut fra argumenter i ng ville i så måte kun bety gjentagelse og repetisjon av dette pensum,altså i seg selv verdiløst. Hva skal m an da velge for å finne nye veier. Kun en vei synes oss åpen.
FRA VÅRT LABORATORIUM
HVOR MARKOL-OLJENE
ER UTEKSPERIMENTERT
Fremstilles av : A. •S JOHAN C. MARTE NS & CO ., Bergen
Den å slå fast ved eksakte tall i stor bredde at situasjonen er uholdbar. Og her er man avhengig av bedriftseiernes villighet og evne til å fremlegge ensartede og gjennomførte oppgaver fra sin bedrift. Til hjelp ved vurderingen av bedriftenes økonomi har det vært innhentet regnskaper fra bedriftene. Prisdirektoratets kunngjøring av r. juli 1947 nr. 1022 pålegger jo også bakerne innsendelse av regnskap for avsluttet regnskapsår. Imidlertid har gjennomgåelsen av regnskapene i Prisdirektoratet dessverre gått svært langsomt. Som kjent har vi allerede for 1946 hatt innsendelsesplikt, men re,sultatet herav kjennes pr. idag ikke. Fristen for innsendelsen var satt til r. april, men så sent som ved utgangen av 1947 var disse regnskaper ikke ferdigbehandlet av P risdirektoratets distrihskontorer og Oslo Kontrollnemnd er i skrivende øyeblikk ikke ferdig med Oslo by. Hvilken verdi resultatet vil ha for Prisdirektoratet og myndighetene når det kanskje først kan foreligge etterat neste års regnska p sresultat skal være in n sendt pr . r. april iår synes uklart. Vi vil i en nødsituasjon være tvunget til å lide tap et regnskapsår og fortsette med dette i hele det påfølgende år for å avvente en vurdering som skal tjene som grunnlag for prisendring. Hvilket vil si at en mengde bedrifter risikerer å måtte gå med tap og kanskje sogar måtte stenge før en regulering kan skje. Som situasjonen steg for steg har utviklet •seg mot ulønnsomhet finnes der til og med innenfor et og samme regnskapsår sterkt varierende perioder. Skal man derfor komme dette tillivs, vil det måtte føre til at enten må behandlingen av regnskapene kunne forseres til en a to måneder, eller man må finne en form for sammenligning av regnskap for endel bedrifter for kortere terminer, og da av et så begrenset omfang at det raskt ville være mulig å ta ut lønnsomheten og virkningen av de endrede om setni ngsforhold eller utgif tssøkninger som blir påført bedriftene. Her er det imidlertid oss som er de interesserte, og våre forhandlere ville være istand til å holde Prisdirektoratet ajour om utviklingen gjennom slike periodeanalyser.
La oss tenke oss en slik ordning lagt opp over kvartalsvise perioder. De burde da være ,sammenlignende med tilsvarende periode i foregående år. Analysen måtte omfatte omsetningsmengden, og utgiftene gruppert etter et bestemt system, og til slutt trukket ut driftsresultatet for perioden. D et hele burde kunne gjøres prosentvis oppstillet.
Der er imidlertid faktorer som ikke i alle bedrifter kommer frem i regnskapsresultatet, og · som !llå kunne behandles som særskilt opplysning, og disse kan det ha sin interesse å se litt nærmere på.
Til denne gruppe hører i mange tilfelle ytelser som takket være forholdene innen den enkelte bedrift ikke er kommet til utgift som bokførte verdier i regnskapsavslutningen. Det gjelder vurderingen av mesterens egen arbeidsytel se og hans husstandsmedlemmers erstatning av leiet hjelp. Videre en fast påregnet forrentning av den i bedriften investerte egenkapital og nødvendige avskrivninger. Leie av arbeidslokaler og salgssted i egen gård. Disse utgifter ville vanligvis vært medtatt såfremt bedriften var anlagt som aksjeselskap eller annen selskapsform med begrenset ansvar for parthaverne.
Hvorledes skal disse utgifter vurderes i beløp?
Mesterens og husstandsmedlemmers arbeidsytelser, skal man fastlegge med det beløp man ville være nødt til å betale en ansatt person for å utføre det samme arbeide. Utført arbeide i verkstedet må da betraktes som førstesvenns arbeide og ansettes med den lønn s,om er vanlig for mestersvenner. I det administrative arbeid, må han betrakte seg som disponent og lønnes med det beløp som er vanlig for slike alt etter bedriftens størrelse. Ansettelsen må skje ut fra den forholdsmessige tid han anvender til disse arbeider.
Husleie i egen gård regner man ut fra den bortleiemulighet lokalene gir, og da etter den leie han ville kunnet oppnå ved bortleie. Her må da komme til fradrag de utgifter vedrørnde gårdens drift som allerede er påførth regnskapet og kommet til fradrag i næringsinntekten, alt i forhold til det rominnhold av bygningen og tomten man disponerer til bedriften.
Renter av egen kapital bør regnes av den ved regnskapsårets begynnelse investerte kapital og med en rentefot som tilsvarer den man i lånemarkedet kan skaffe seg ved udån av kapitalen i sikre panteller statsobligasjoner.
De her fikserte kostnader benytter man videre som utgifter ved beregning av kalkulasjonsgrunnlaget for kommende driftsår.
Det naturlige er da at det i regnskapsoversikten fremkomme driftsresultat fordeles til anvendelse for nevnte uposterte utgift er. For å ta et tenkt tilfelle slik:
Driftsresultat Fortjeneste
Fordeler seg slik:
Mesterens arbeidsytelse .......... .
Hustruens arbeidsytelse i butikk
Renter av egen kapital
Husleie i egen gård
Reel fortjeneste er da bare 60/o 2 0/o l 0/o 2 0/o 12 °/o
O/ o I 0/o
Eksemplet kan legges opp tallmessig vurdering slik:
Driftsresultat Fortjeneste
Fordeler seg slik:
Mesterens arbeidsytelse kr. 9.000.00
Hustruens arbeidsytelse » 3 000.00
l 3 0/o renter av kapital kr. 50.000.00 • » r.500.00
Kr. r 8.000 .00
Husleie i egen gård » 3.000.00 » 16.500.00
Reel fortjeneste
Kr. r.500.00
Man vil feste seg ved at prosenttallene er tatt av omsetningsmengden ved alle beregninger på prosent uell oppstilling av regnskapet.
En slik ordning ville føre til at alle regnskaper kunne vurderes p å lik basis, uansett hvilken selskapsform bedriftene har og dertil gi det retferdige bilde av deres objektive driftsverdi, samtidig som det sammenstillet ville gi fagets eksistensm uligheter. Også når det gjelder oppgavene til Pr isdirektoratet vil det være av verdi at den regnskapspliktige selv gir disse opp'lysninger på den vinnings- og tapskonto som innsendes som bilag til oppgaven.
Det siste spørsmål som melder seg er medlemmenes plikt til å gi sin sammenslutning opplysninger om sine tallmes sige resultater. Vel kjent med at mange anser sine tall så private at de ikke slipper andre bransjefolk til oversikt over sin forretnings, drift, våger vi allikevel den påstand, at en slik negativ innstilling kun kan straffe faget som sådant. De som forhandler på en stands vegne er langt sterkere interessert i standens samlede ve og vel, enn opptatt av å tilfredsstille sin nysgjerrighet om den konkurrerende kollegas regnskap. D et har da også stort sett vært gjennomført en ordning som gir en eneste person med taushetsplikt nøklen til «Hvem er hvem» ved sammensti lte regnskapsoversikter, idet regnskapene har fått et nummer som forhandlerne ikke kan utlede noe annet av, enn de regnskapstall som har interesse for saken .
Arbeidsutvalgets virke og forhandlinger vil bli både lettere og av mer positiv verdi for faget når organisasjonens medlemmer vil slutte opp om denne parole for det nye og de kommende år, at der er vil'lighet tilsted til å gi de opplysninger utvalget ber om, og at de regnskapsoversikter som kommer inn gir det korrekte ensartede bilde til sammenstilling. Muligheten for å løse fremtidens vanskeligheter er avhengig av at der mannsterkt sluttes opp om bakermes trenes egne organisasjoner, og den styrke arbeidsutvalget har ved en tallmessig vur-
• ypperlig konsistens - flott i smaken - forbausende stort volum - er noen av de superlativene våre kunder bruker i omtalen av PERLE fettemulsjon . De sier sikkert det samme når De tar den i bruk og etter hvert oppdager alle de andre fordelene PERLE fettemulsjon gir Dem, Oppnå bedre utnyttelse av fettanv isningene: 1 kilo margarin =- 4,8 kilo .
Pe,-le
IIÅDDV€RK€Rnes
SPAR€BAilK
Øvre Slottsgate r r, Oslo
Telefon sentralb. 415682
BENYTT ST ANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
Etaiblert I 897
Telefon: 68 34 71
Tele gr.adr.: «Stormlabor»
dering av situasjonen, og denne kan kun medlem- · mene selv fremskaffe.
Den arbeidsbyrde som pålegges den enkelte mester, kan forståelig nok føles som en tyngde når man tar i betraktning alle skjemaer og oppgaver som det offentlige krever i våre dager, - men på bakgrunn av situasjonen kan det neppe væ t~ tvil om at veien gjennom vanskene går gjennom er slike offer av arbeidskraften
Vi tilføyer at Prismyndigheten godkjenner regnskapsanalyser på basis av det bokholderisystem som -er utarbeidet av M. Smith Sivertsen og A. de C. Dawes og er godkjent av våre landsorganisasjoner. Det vil derfor være en utmerket støtte i de videre forhandlinger at flest mulig regnskapsanalyser er basert på dette system.
l(ORN SITUASJONEN
I Kringkastingen ga den r 5. januar korndirektør Hogna en utgreiing om kornmarkedet og bakgrunn en for utvidingen av norsk kornproduksjon:
Den internasjonale forsyningssituasjonen for brødkorn og kraftfor har tilspisset seg i løpet av r 947. Om det blir noen bedring i r 948, beror i første rekke på om det lykkes å øke kornproduksjonen i Europa. For de oversjøiske land må en snarere regne med tilbakegang enn fortsatt produksjonsøking, fordi vi med sikkerhet regner med en vesentlig reduksjon i hveteproduksjonen i USA, der det nå gjennom flere år har vært rekordavlinger. Også Australia hadde i siste sesong et kronh som en ikke skal regne med vil gjenta seg neste sesong.
Fra FAO oppfordr es de europeiske medlemsstater om med alle midler å gå til øking av kornproduksjonen for på denne måte å lette forsyningssi tuasjonen og hindre den nød og mangel som ser ut til å være uungåelig
BAKERIARTIKLER
S pesia/i l el:
Vi som er avhengig av å importere 75-80 prosent av brødkornet, har all grunn til å følge oppfordringen fra FAO, ikke bare på grunn av den vanskelige forsyningssituasjonen ute i verden, men også fordi de høye pr iser en nå må betale for korn og kraftfor, stiller store krav ril landets valutareserver.
Det mest effektive middel vi har til å øke korndyrkingen, er å heve prisene på korn og øke korntrygden.
Sammenliknet med prisene før krigen, viser det seg en betydelig større øking i prisene på for ek-
· sempel husdyrprodukter enn for korn Og bonden
• er flink til å regne. Når vi legger på kornprisen , og legger på korntrygden, så vil han straks regne ut at det lønner seg å dyrke mer korn enn tidligere. De minstepriser Kornrådet har foreslått for avlingen i 1948, og som ligger 7-8 øre over de priser produsentene får i dag, er de samme som Kornrådet i fjor sommer foreslo skulle gjelde også for inneværende sesong. Dette forslag ble ikke vedtatt av Stortinget, hvilket uten tvil var uheldig.
Avalen med Russland går ut på at vi får kjøpe 100 ooo tonn hvete og 50 ooo tonn rug. Vi er svært glad for at det ble såvidt stort kvantum hvete. Folk er jo helt gale etter hvetemel, og det skulle nå bli mulig for oss etter hvert å få mer hvete inn i omsetningen og mindre rug, sammenliknet med de meltyper vi har i dag.
ET BES ØK I KØB ENHAVN
Av bakermester Wilhelm Clausen.
Jeg følte en viss høytidsstemning da jeg fulgte toget langs Oslofjorden på vei til København for første gang. De praktfulle høstfargene fra bjerk og rogn lyste opp i den eviggrønne granskogen. Tåkedisen lå tett over Oslofjorden og ville ikke :slipp(; taket, mens solen strevde for å vise fram i jottlen og holmene.
Jeg hadde vært heldig og fått meg vindusplass for å nyte utsikten, og alt tegnet riktig bra. Flere hadde advart meg mot dagtoget og sagt at det var en sa n n lidelse, men jeg ville gjerne se SørN orge og Sør-Sverige på nært hold og drømte også om å få se Danmark fra svenskekysten, så jeg t rosset alle gode råd.
Ja, slik kan en tenke når en ikke har reis t denne vei før. E t ter 3 a 4 timers reise fra Os lo begynte jeg å lure på om ikke jeg likevel burde ha lyttet til de gode råd, og etter nok 2 timers kjøring angret jeg forferdelig
Vi suste framover med en fart av 90 km. pr. time og ble skumpet og skaket. Jeg følte meg uvel av den store farten slik at jeg ikke fikk ned en bit av den omeletten jeg bestilte i spisevognen, og ennå var det 6 timer igjen før jeg kom til København.
Kort og godt, reisen ble kjedeligere etter hvert og det landskapet jeg skulle betrakte så inngående likeså, d~t ble flatere og mindre interessant uten noe særskilt som kunne fange interessen . Jeg forble i en halv-våken dvaletilstand like til dt't
i bakeriet spiller en vesentlig ro"e ved innrullingen av margarinen. Ved kjøp av bakermargarin er det derfor av betydn ing at De får den vare som passer best for romtempera• turen i Deres bakeri .
Vår ypperlige spes i almargar i n for WIENERBAKING og SMÅKAKER -
VI E N NA MARG AR I N - viser sine beste egenskaper ved normal romtemperatur , OMK RING 20 °. Da kommer dens særlige my k het og sm id ighet og dens us edvan lige inn r u ll ing se vn• til sin rett (ved høyere te m peratu" brukes KONDITO RI margarin).
Og er temperaturen særlig laver den like god til a lt - og så til butterdeig .
VIENNA margarin er et MC-produkt fra
'½ MARGARIN CENTRA,k!';N
En norsk ek sport ar tikke l
Uerdens besf e effe~nasf'<iM
/or lx1f~ericr so111 brnf~er l1åcle ruø- og lwefedei9 er
Maskinen arbeider på 2 ulike måter:
Rugdeigene blandes, luftes og behand k : skånsom t.
Hvetedeigene presses, strekkes og bearb ei · des kraftig.
Den viktigste oppfinnelse på dette område i vår generasjon.
o Patentert i en rekke europeiske og am e,.·kanske land
Gryten låses urokkelig til maskinen; slark og slitasje, vedlikehold og driftsforstyrrelser unngås.
o Lavt strømforbruk, men meget kraf ti f:.
va n ntett motor som er innebygd i maskin-· søyle n
o Inne b ygge t kile remdrift - stille gang
o Rustfri eltearm og kar
Korteste eltetid og _s tørste deigutbytte
o Bedre kvalitet enn før krigen.
Størs te salg og laveste pris.
PLANET-piskemaskiner
o KJELENE er av høyverdig rustfritt stål, maskinpresset og uslitelig. Kj elene og verktøyet er så nøye tilpasset at selv i de største kjeler kan ganske små mengder bearbeides helt tilfredsstillende.
o EL TEARMEN er spiralformet, av ru s tfritt stål. Den knar deigen.
o RØREGRINDEN løfter massen opp og svi nger den fra siden og inn i kjelen. Rustfri.
o RISET er av seigherdet rustfritt stål.
o MASKINENE har lavt effektforbruk, men meget krafti ge motorer.
o DREVKASSEN er synkronisert. Drev og tannhjul går i oljebad.
o VERKTØYHOLDEREN har meget lett- .vint og sikker låsmekanisme.
o AKSELTAPP for tilkobling av eventuelle bimaskiner.
o Vår fabrikasjon av piskemask iner vokser stadig. Pr iser og leveringstider er gunstige.
20 liters. Mønsterbeskyttet
40 liters.
80 liters. P ate ntert
var bare en time igjen av reisen. Toget kjørte da litt roligere og jeg ble mer og mer spent på å få se kongens København.
Jeg kom i snakk med en dansk dame som hadde vært i Norge en tid, som fortalte meg om de språkvansker hun hadde til å begynne med her i Oslo. Jeg fikk notere opp i en notisbok tallverdien av tress, halv tress, halvf jers, firs og halvfems, noe som kom vel med den tid jeg var i København. Det gikk nemlig noen dager før Jeg ble fortrolig med danskenes måte å telle på, og da var det greitt å se etter i notisboken.
Omsider kom vi - da fram til København, og g"lad var jeg, så sandt det kan unngås tar jeg ikke mer dagtoget på denne reisen. Skal en sove så passer det best om natten, og det er langt mer behagelig i en sovevogn.
Teknologisk Institutt som jeg skulle besøke ligger en I 5 a 20 minutters vei fra det hotellet hvor jeg bodde slik at det var forholdsvis lett for meg å finne fram dit den følgende morgen. Instituttet har en prektig bygning med mange godt utstyrte avdelinger. Funksjonærantallet er ca. 200 eller omtrent I o ganger så mange som er beskjeftiget ved vårt institutt her hjemme. Danskene er flinke
folk, og industriens og håndverkets menn som driver insti tuttet vet at en må ha godt verktøy skal en gjøre godt arbeide . Instituttet er vel det største i si tt sla g i Europa i dag og har kursusdeltagere fra alle europeiske land .
Mange nordmenn har også vært der nede siden krigens slu tt. Jeg har det inntrykk at det var mest slaktere og pølsemakere da de ennå ikke har fått egen avdeling i dette faget på vårt institutt.
Jeg ble vist 1gJennom hele instituttet av bakermester Petersen og jeg må si at jeg ble virkelig imponert. Jeg sk ulle praktisere på bakeriavdelingen og hadde bare en dag t il rådighet for å bese meg på de andre avdelingene og det blir vanskelig å gå i detaljer , men jeg vil gjerne nevne enkelte ting som jeg bet meg merke i.
På mekanisk avdeling var nå anskaffet fleæ (jeg tror ca. 20) små dreiebenker som var lette å betjene og egnet seg spes ielt til underv is ningsbruk. Disse dreiebenkene var av helt ny konstruksjon som en av instituttets funksjonærer hadde æren av, og de var i sin helhet laget av instituttets folk på instituttets verksteder.
Elektroavdelingen 1hadde alt utstyr som kan tenkes av motorer og elektrisk materiell so m brukes såvel i private hus som i bedrifter.
Elever fra alle kurs kan om ønskelig få forklart og gjennomgått de spesidle ting som vedkommende har interesse av, nye ting han vil anskaffe eller eldre ting som han vil lære å betjene. Der var også prøver av materiell so m var gått i stykker for å vise elevene hvordan det ka11 gå når ikke forskriftene for betjening av ma teri,ellet blir fulgt.
Snekkeravdelingen hadde mange moderne mas-kiner og pent utstyr. Jeg hadde det inntrykk at . elevene laget store ting på kursene, for eksempel skrivebord. Det kommer rimeligvis av at kursene der er lengre enn vi har dem. Elevene kunne således øve seg i oppgaver som kan bli gitt til svenneprøve og få kritikk og re ttledning som de har nytte av.
Instituttet har også en avdeling for kokker og kelnere. Det var rent og pent over alt og bare sølvservise og det fineste porselen var godt n ok - ikke noe knussel der i gården.
Av avdelinger som vi ikke har her i Norge vil jeg nevne: Flymekanikeravdeling, kurser for blomsterdekorasjon, en avdeling som utdannet laboranter for industrien og en avdeling hvor en forsøk te virkningen av d iverse innsektsdrepende midler. Her avlet man fluer og andre skadedyr og
forsøkte virkningen av de innsektsdrepende midler p å disse, og forsøkte om in sekte ne ved ge nerasjoners p åv irkning av visse midler kunne bli imu ne mot disse. Dette har stor betydning for det danske jordbruk, skadedy r p å såvel korn som andre jordbruksprodukter kan ødelegge ko loss ale verdier for e t land og gransking på dette felt har danskene ikke råd til å la være.
I det hele tatt er danskene grundige folk som ofrer mye på forsøk og som gjør undervisningen så anskuelig so m mulig for elevene. Som eksempel på anskuelig undervisning kan jeg nevne at bygningsavdelingen hadde et lite hus innebygget i et glasskap Huset var forsynt med lynavleder som gikk ut i en bekk so mrant ved siden av huset. Det ble laget små «k unstige » lyn som slo ned i huset og en kunne .følge lynets vandring like til ,bekken, et eksperiment som elevene sikkert vil huske, og likeså hvordan lynavlederen skal settes opp
Instituttets oppvarmning foregikk ved fyring i 3 eller 4 adskilte sentralvarmeanlegg av forskjellige konstruksjoner. Disse anlegg ble dessuten brukt til demonstra sjon under kurser for fyrbøtere Til rettledning for fyrbøteren var det installert elek tr iske termometer slik at en fra fyrrommet, ved å trykke på e n knapp, kunne avlese temperaturen i hvert av instituttets kontorer og verksteder .
Dette var en kort oversikt over de ting jeg spesielt la merke til da bakermester Petersen viste
meg rundt i Teknologisk Institutts forskjellige a,,._ delinger og jeg må si at Instituttet innfridde alle mine forll-iåpninger og vel så det. Den kapital og det arbe ide so m ligger bak alt dette er enormt, ,men de næringsdrivende er vel klar over at kun det beste er godt nok, og setter sin ære i å ha et institutt som kan vise elevene hvordan tingene ska l være.
Nå tilbake ti l bakeriavdelingen. Det var den jeg skulle besøke og hø ste lærdom av.
Jeg ble mottatt av ingeniør Paulli som presenterte meg for avdelingens øvrige funksjonærer. Alle var hyggelige og greie, det var en sann fryd å være iblant dem.
På laboratoriet fikk jeg demonstrert alle de ting jeg ønsket å se og flere metoder som for meg var nye og som er nyttige å kunne. Ingen iø r Paulli var meget elskverdig, jeg· kunne · spørre om alt, ingen ting sku lle være hemmelig for meg. Det er ikke over alt en blir m øtt med slik en velvilje og jeg er ham meget takknem lig Det er ett apparat jeg skulle ønske vi hadde, som jeg så demonstrert dernede, og det er det svenske gjæringsapparatet (fermentografen). Det ville være nyttig i vår melkontroll for Statens Kornforretning og en god pekep inne for kvalitetsbedømmelsen av melet.
I bakeriet hos bakermestrene Petersen og Svends~n tilbrakte jeg vel i grunnen mesteparten av tiden og ble her møtt med sam me vennlighet som p å avdelingen forøvrig Jeg fikk sette meg mn 1
alle metoder som ble brukt der til m el bed ømmels e og bedømmelse av andre bakeriprodukter.
Første uken jeg var på Instituttet var der svenn ~prøveavleggelse i bakerfaget. I København blir denne prøve ofte avlagt på Teknologisk Institutt. I alt skulle 24 lærlinger avlegge prøven denne ga ng. D e ble delt i 4 partier a 6 lærlinger
Det faller ganske naturlig for bakerne å avlegge denne fagprøv e ved Instituttet i København. Lokalene og utstyret ved bakeriavdelingen er førsteklasses, og lærlingene praktiserer ved Instituttet om ettermiddagen gjennom hele læretiden. Aftenskolen for bakerne i København er nemlig meget praktisk anlagt og ikke som her i Oslo bare teoretisk.
Elevene får den faglige finpuss ved Teknologisi-. Institutt i form av aftenskole. Bakermestrene P etersen og Svendsen underviser elevene. D isse får således selv lage og slå opp alle slags bakverk og får den rette faglige rettledning. Når -elevene så skal avlegge svenneprøven er de kjent med for1}10lde ne i bakeriet, og en har den fordel at alle elever får de samme arbeidsforhold og den samme bedømmelse.
Svenneprøven foregår på følgende måte :
Seks lærlinger avlegger svenneprøven av gange n Først blir kjevler og andre redskaper utlevert slik at hver kandidat får sitt redskap og får anvist sitt arbeidsbord. Deretter får hver lærling sitt nummerskilt rundt halsen og prøvenemnden benytter d isse nummer på sine karakterlis te r.
En plakat med oppskrifter og oppgaver som det faglige utvalg hadde satt opp var opphen gt på den ene veggen. Det ble bakt i alt 6 forskjellige sorter bakverk :
r. Franskdeig (som loff og rundstykker).
2. Kuvertbrød (H qrn og gifler).
3. Bløtdeig (som boller og overskjæres).
4. Butterdeig.
5. Wienerdeig.
6 Småkakedeig (som små kringler).
7. Pynting av bløtkake.
Arbeidet ble anlagt slik at lærlingene la bort hver sin deig , og alle var sammen om oppslagene og var ansvarlig hver for sitt. Wienerdeigene rullet hver av lærlingene for seg etter at grunndeigen var laget som en stor fellesdeig. Pl atene ble merket med de forskjelliges nummer og bakermesterne Petersen og Svendsen var behjelpelig med å sette arbeidet i gang og tilrettelegge dette for elevene.
Kolonial en gros Teknisk kjemisk fabrikk Syl te tøyfabrik k Krydderi mølle
Bakeriinventar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner
Det var mege t mor somt å se hvor greitt og knirkefritt det hele foregikk og en må si at for lærlingenes vedkommende måtte prøveavleggelsen på denne måte være ideell. Karakterbedømmelsen blir på denne måten så rettferdig som mulig og prøvestykket med alle de forskjellige sorter bakverk garanterer for at svennen kan sin e ting når han har oppnådd svennebrevet. En mester som får en slik mann i sitt arbeide vet at han kan brukes til annet enn platepuss og brødoppslag.
Dagen etter at svenneprøveavleggelsen var ferd ig kom prøvenemnden sammen til frokost på Teknologisk Institutt. Bakermestrene Peter se n og Svendsen var tilstede og jeg som utenlandsk gjest ble innbudt.
Det var et aldeles strålende bord med alle tenkelige og utenkelig retter med øl og dram til, og til slutt kafife og likør.
Jeg følte det so m en ære å få være med p å tilstelningen, det var noe jeg ikke hadde drømt om da jeg reiste fra Oslo. Å komme sammen med kolleger er morsomt, og dobbelt morsomt var det å få bli med på denne frokosten et ter at jeg hadde fulgt med i prøveavl eggelsen Forts neste nr.
KONDITORVARER
OG NÆRINGSMIDDELKONTROLL
Bakere og publikum har rett til å stille strenge hygieniske krav til de produkter som bru'kes ved fremstilling av spiseis og konditorvarer , Offentige kontrollundersøkelser viser at
PAL~IN
FETT-EMULSJON
tilfredsstiller de krav en bør stille til et godt produkt. Den har samme holdbarhet soin pasteurisert melk.
PALSIN
er lett å piske og stiger 3 ½ til 4 ganger. Kremen har en stabil konsistens og nøytral smak.
Pris kr. 1.55 pr. liter fra fabrikk i Oslo
6 liter Palsin motsvarer
1 kg. fett på anvisningene
¾PALS
PILESTREDET 75 C, OSLO
TLF. 6 9 30 7 6
Kommisjonærer landet over.
anbefaler sin prima GJÆR
t'JJJ1uiiw
1<11 wie./C
HARALD HALVORSEN
Det tynnes i rekkene til den gamle Tønsberggarde. Igjen kommer budskapet om at en av byens gode borgere er borte, denne gang konditormester Harald Halvorsen som døde den 4. januar etter lang tids sykelighet.
Harald Halvorsen var kjent av ung og gammel i Tønsberg og distriktet. Han representerte en håndverkerfamilie med solid rot i Tønsberg og kjente som få menneskene og forholdene her. Han var som e noppslagsbok når det gjaldt byens liv de siste menneskealdre. Det var så naturlig at det måtte være slik; for Harald Halvorsen hadde en sjelden evne til å komme i lag med sine medmennesker og være venn blant venner. Et vennlig ord, et godt råd, en hjelpende hånd fikk så mange hos ham. Det skjedde stille og enkelt som utslag av varmhjertet omtanke. Man merket så godt hos ham gleden ved å gi.
Ved sin dyktighet i faget og rike initiativ ble han tidlig et fremtredende medlem av bakernes laug, men også på mange andre områder ble der lagt beslag på ham for hans sunde sans for realiteter.
Selv om han i mange år nu ikke hadde deltatt aktivt i første linje, vil man merke at noe er forsvunnet i bybilledet. Og for hans mange venner vil savnet bli sårt og stort. Tønsberg har mistet en av sine gode sønner.
Harald Halvorsen er født i Tønsberg 2. november r 8 83. I tidlig alder begynte han i typograflære hos Ørsted-Falck og ble senere ansatt i C. Andersens trykkeri i Horten. Han sluttet imidlertid etter
en tid i typografyrket og gikk over i baker- og konditorlære i familiens forretning i Tønsberg. Etter å ha blitt utlært hos konditor Arvesen i Oslo dro han til Tyskland hvor han var ansatt på forskjellige steder. Etter Tysklands-oppholdet reiste han tilbake til Oslo hvor han arbeidet en tid i forskjellige konditorier. Sin egen forretning startet han i 1906, idet han kjøpte T. M. Thomassens konditori i Tønsberg. Det er således et over 40 år gammelt firma han ved sm død stod som mnehaver av.
Utenom det å skjøtte sitt yrke har Halvorsen innehatt en rekke tillitsverv. Han har i en periode vært medlem av Tønsberg bystyre. Han var under forrige verdenskrig viseformann i provianteringsrådet for Tønsberg. I en årrekke har han vært et fremtredende medlem i Tønsberg• Håndverk- og Industriforening og stod som æresmedlem av Tønsberg og Omegns Baker- og Konditormesteres Forening.
Bisettelsen fant sted den ro. januar under stor deltagelse. Etter bisettelsen samledes slekor og venner i Håndverk- og Industriforeningens loka ler for å hedre avdødes minne.
OTTO TRAPNESS, 70 ÅR
En av Sarpsborgs mest kjente bakere, bakermester Otto Trapness fylte 70 år den r2. januar. Bakermester Trapness er en kjent og aktet mann i Sarpsborg. Han kan og-så se tilbake på hele 40 års virke som forretnings dr i vende, og tilhører den gode gamle garde, for hvåem kvalitet er det første og siste bud.
Bakerovne _ r og konditorovner
Magasinerende og direktefyrte i alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk:
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØ R
Salgskontor: F. K. FINBORUD A / S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo
Tlf. 42 rr 85 - 42 43 9r. - Telegramadr.: Fin bo f I ex.
I håndverkerorganisasjonene har han vært en meget benyttet mann og har også hatt atskillige kommunale ombud. Men først og fremst har hans interesser vært knyttet til forretningen.
Personlig er Trapness i besittelse av et godt og lyst humør, noe som gjør at han tross de mange år, virker så ungdommelig. For på et ungdommelig sinn har årene lett for å prelle av.
JULESTEMNING
Jeg s,itter på mitt kontor og regner på engångsskatten og velsigner Brofoss og kornsorter, da banker det på døren og i nn kommer en beskjeden menn. Da jeg spør hva lb.an ønsker, forteller han at han ønsker å demonstrere en ny og bedre måte å fremstille loff på, slik som det gjøres i England og Amerika, den ville da bli mer holdbar og saf tigere, være like god flere dager etter, og så ville det gå med mindre med gjær Ja, det var
noe, og som følge av disse goder ville man øke salget til• uanede høyder.
Skulle en bite på, det var ikke fritt for jeg hadde fått J.itt julestemning i meg, satt nettop å tenkte på om jeg skulle spandere en eller to flasker Wisky til juleselskapet. Ja det er jo så, hr. redaktør, en vil gjerne følge med i alt som angår sitt kjære håndverk, og da han i tillegg til sitt skryt også fremla anbefalinger, tildels også fra flinke kjente bakermestre, så tenkte jeg å prøve ham. Vi ble da enige om prisen, kr. 250, som var meget billig i betraktning av økt salg og bedre saftig loff. Ja, han kjørte ivei med vekkgjøringen og gjorde det på samme vis vi pleier å gjøre det, og den skulle så ligge til en bestemt tid. Da tiden var omme kom han for å bake loffen, loffen ble slått opp etter alle kunstens regler. Svennene mine var møtt opp, de ville jo se på underet, der skjedde ingenting som var avv,ikende fra den måte jeg selv fremstilte loffen på . Loffen ble altså fremstillet på vanlig måte, mine folk ble skuffet, og det var ikke fritt for at jeg var det selv heller.
INDUSTRI L ' ORSA & CLAUSEN NÆRINGSMIDDELFABRIKK
KJ ELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for <J3akum MJ- :XO-n dit0- ne~
Men var det ikke en ide, Hrr. redaktør, om han hadde hatt en anbefaling fra Bakerlaboratoriet eller om der ble nedsatt en nemnd, nå må man tro mannen på hans glatte ansikt Jeg har hatt mange som har demonstrert forskjellige ting hos meg, flinke folk, men disse !har hatt et eller annet kjent firma i ryggen som de har demonstrert for.
En føler seg snytt Ja dette var noen tanker, vi får kalle det jules1temning, hr. redaktør
Jeg kjøpte forresten Whisky allikevel! Og hermed et godt nyttår! Mester.
Jo, mannen henvendte seg på Bakerlaboratoriet, men det kunne ikke gi ham noen attest, for det fant at mannens måte å bake på ikke ville gi det best mulige resultat i alle tilfelle. Men det forteller han nok ikke videre. D et er en lur måte å tjene penger på dette, og vi beklager at mange bakere har bitt på kroken. Det skulle jo også være slik at utlærte bakere ikke behøvde å lære å bake av en stuert.
Red.
GENERALEN RE DD ET JULE -
BRØDET I BE RGEN 194 7
Dette er ingen julehefte-fortelling, det hendte 1 Bergen for en tid siden og hovedpersonene er en margarinfabrikant, en brødfabrikant og general Roscher Nielsen.
Det begynner med en viss oppstandelse i -e n vis s margarinfabrikk: en var kommet til den pinlige klarhet at en skrue ved et eller annet høve hadde lurt seg inn i margarinen, slikt kan skje uten at det er menne sk e hender som har sloppet skruen løs, altså ~t hendelig uhell, men like kjedelig for det. Til alt hell kunne en slå fast at skruen måtte være i et større parti margarin som nettopp var sendt til en stor brødfabrikk.
Fabrikanten tok straks telefonen til brødfabrikken, forrtalte om uhellet og ba brødfabrikken om å holde margarinkassene unna inntil videre. Så ringte han til generalen og spurte om det militære rådet over apparater som kunne peile inn skruen. Det mente generalen lot seg gjøre. Han sendte en mann med et apparat, som var så fintfølende overfor litt av hvert både i krig og fred, at det også kunne greie å finne veien til skruen.
Smørkassene ble stilt på geledd på militært vis, og apparatet tok til å føle seg frem langs rekken.
- Kan det virkelig føre til noe? spurte brødfabrikkens ansvarshavende.
- Pytt, mente krigeren, dette er bare smør.
Og det var det også, - i de fem første kassene, men ved kasse nr. seks ga apparatet utslag. Og der lå skruen.
Brødfabrikanten pustet lettet - ja, for en skrue i julebrødet? Det ville ha vært en skandale. Marga r intabrikanten pustet enda mer lettet . - for en skrue i margarinen! Uha !
Og generalen innkasserte en fredelig seier uten noe som helst tap .
Julebrødet i Bergen r 947 var reddet. Jø. (Bergens Tidende)
KONTINGENT EN
Med vårt desembernummer fulgte et innbetalingskort for kontingenten for vårt blad for r948. Kontingenten er kr. ro.co pr. år, og kortet sikrer portofri innbetaling på alle postkontorer.
På grunn av Postverkets bestemmelser er innbetalingskortet sendt til alle abonnenter. Medlemmene av Bakermestrenes Landsforening, Bakermestrenes Landssammenslutning og Vestlandsk Bakerforbund skal ikke betale kontingent direkte, og kan tilintetgjøre innbetalingskortet.
Alle andre må betale inn kontingenten omgående hvis stopp i bladets forsendelse vil unngås.
CHRISTIANSSANDS
M ·øLLER
KRISTIANSANDS.
CENTRALBORD TELEFON 4010
BRØDET
Tanken om at vi skal brødfø oss selv er vakker. Vi ska! spise vårt eget korn og innføre minst mulig
Men tanken har vært vanskeli gå sette ut i praksis. Den norske jord er ikke egnet til korndyrking i større stil. Vårt land er innrettet for feavl, og før krigen var vi den stilling at vi kunne forsyne oss selv med kjøtt, flesk, egg, melk og smør, mens det meste av kornet ble importert.
Denne ordningen er også den mest rasjonelle. Vi kan i vanlige tider ikke konkurrere med de oversjøiske kornfabrikker, og for at våre bønder skulle kunne få noe n fortjeneste på kornet, måtte staten gi en ekstra støtte.
· I dag er stillingen den at det utenlandske kornet stadig stiger i pris og er blitt dyrere enn det hjemmeavlede, og den nye landbruksministers nyårsønske er øket korndyrking for å spare valuta. Dernest kommer ønsket om selvberging ved eventuelle krigerske konflikter.
I grunnen er det forstemmende at det bare noen ganske få år etter storkrigens opphør, tas til orde for slike hensyn i vår næringspolitikk. Skal vi være nødt til å se freden i så kort perspektiv at vi alt nå søker å legge grunnlaget for selvforsyni ng i krigstid?
Når det gjelder kornrådets henstilling om øket korndyrking, er den vel i dag ikke til å komme forbi som valutasituasjonen er, men sett på lenger sikt vil en slik omlegging av jordbruket forverre våre muligheter for en høyere levestandard med
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & ECKLUND A/ S)
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
Normannsgate 5 - Oslo
Telefon ........ - 6816 75
omsyn til animalske produkter som målestokken for levestandarden. Mer korn, vil føre med seg at farten i gjenreisningen av husdyrbruket vårt avtar -og at grønnsakarealet også blir mindre. Det er et stort spørsmål om landet i det lange løp er tjent med en slik utvikling. Norge har nå engang ikke Sveriges store jordflater og dyrkingsmuligheter, og vår spiseseddel bør helst være va_riert og norskest mulig. (Tiden).
LANDSMØTET
Landsmøtet iår holdes på Hankø i tiden r 5.-r 7 . juni, ikke r 5.-17. juli, som det ved en t rykkf~i l stod i vårt desembernummer.
l NORSK BAKERTIDENE
lønner seg alltid
Bakermestrenes Landssammenslutning.
Bakermestrenes Landsfor ening.
Oslo Bakerlaug .
Sekretær : O.r.sakfører H Børresen, Hieronymus Beyerdahlsgt. r , l'V, -:)sb. Telefon 41 05 23.
Ny r/2ei.,n,tkCJ-tI
ka v ringskjæremaskin
- ubrukt - med kniV1bånd, kjørb ,u og med 0,3 HK. motor, 220 voltmodell - 1947 - tilsalgs
B.m. «Kavringsk j æremaskin» til N o rsk Ba kerti dend e
En
liten
valsemaskin
for marsipan og lignende kjøpes.
En brukt Eltemaskin
øn skes kjøpt. Stor 200-300 kg. En ny eller brukt elektrisk vannpump e fra en toms eller derover ønskes kjøpt.
Type og forlangende ønskes oppgit t, sam t bruk stiden.
TE K NO-KJEMISK PRODU K SJON A / S
Fuglehaugsgt 4
Telefon 44 98 46
Oslo
1 uk. /Jf(u.iu
Kaiser & Reinhardt
Jikæ - CJ{J /JLand(IJtnfilkin
med 3 stk siloer a ca . 2000 kg . r stk. sekkebankemaskin, samt Reinskou · 3 5o kg. el temaskiner med ekstra gryter tilsalgs
Bill. mrk. «Bakerimaskiner» til MITTETS REKLAMEBYRÅ, Trondheim
Opplysning til : L. ØKSNES, Fonnes pr. Bergen.
Bakerovn tilsalgs
Helt ny «Elektra » magasin bakerovn. 2 X 12 p later, komplett elektrisk og mekanisk utstyr samt murmaterialer.
Den ene herd med sne'rtevarme. Tilsa lgs grunnet strømman~el.
