Godt nytt år ! - llakcrmc 1t rcne s medlemsskap i l\ionk Arbeidsgiverforening. - Bakerme ster K. H. H. Hernæs 75 år - t Bakermester Ole Jakobsen . JAN . 1947
46 . ARG .
Drammen og Ome g n Bakerm este rforening. llak erfunn i Bergen. - Et stridsspørsmål m. m. -
{iJod l ny ll år !
Det før ste fr .. dsår a tilende , og krigen og frigjøringen ligger ca. 20 måneder unna. Det er ingen lang tid, og så langt som vi lå nede hadde vi vel ikke turdet håpe at utviklingen til det bedre skulle gå m e d kjempe steg. Det er sikkert både rettferdig og riktig å legge dette synet ti-I grunn når vi skal se på bakerfaget i dag, og på det som er oppnådd i året som gikk. Det er kan skje ikke så meget å peke på akkurat, i ethvert fall ikke når vi skal peke på hva som er oppnådd til fagets fordel.
Tildelingen av rå varer, for eksempel, særlig når det gjelder sukker og fett, er uforandret fra I. desember 194 5. Det har ikke vært noen bedring i forsyningssituasjonen når det gjelder disse varene, og mangelen på sukker og fett er sikkert mest følbar i bakeriene landet rundt. Dette a imidlertid et forhold som ikke er enestående for Norge. Selv i Sverige er restriksjonene, når det gjelder sukker og fett store, - ril og med større enn de var under
krigen. Melets høye utmalingsgrad er også en bela stning for kYaliteten av bakervarene. Når det gjelder dis se varene plikter vi imidlertid å ta hensy n til ernæringsforlholdene i Norden over hodet. Sukker , fett og mel er gjenstand for en internasjona l fordeling , og vi i Norge er i virkeligheten meget godt stillet også med disse varene, når det skal sammenligne s med andre land, ikke m i nst andre land som har vært i krig.
Av andre råvarer for bakeriene er det bare småslumper som er kommet. Men de er dog forløpere for stadig nye mengder, og det er all grunn til å tro at utviklingen med hensyn til dette vil gå raskere i å ret som komma. Det .:r \·el også sannsynlig at man kan regne med noen bedring i fett og sukkertildelingen også idet Departementet synes å være klar over bakernes stilling.
Et annet forhold som gjør seg gjeldende er nedgangen i brødomsetningen. Denne er ventet. Etter-
St o r t ingsgate n 28
I Einar Staff
(TIDL. F. C. BALLING & CO.)
TOMTEGATEN 21 B OSLO
TELEFONER 416356 - 427420
Bakern1estrenes medlemsskap i Norsk Arbeidsgiverforening.
Bakermestrenes Landssammenslutning består som bekjent såvel av medlemmer som er tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening, som av medlemmer som står utenfor Norsk Arbeidsgiverforening. De medlemmer i Landssammenslutningen som står i N.A.F. har en landsforening som heter Bakermestrene s Land sfo rening. - I det felles hovedstyre for Bak,,r mestrenes Landsforening o; Bakermestrenes Landssammenslutning er formannen etter lovene regelmessig valgt blant Landsforeningens medlemmer.
På landsmøtet i Bergen rnmmcren 1946 drøftet man spørs målet om ønskeligheten ,w at fle~t mulig av Landssamm ens l utningens medlemmer ,·ar med-
hwrt som det blir rikeligere med andre næringsmidler vil brødkonsumet, som under krigen var langt større enn man forutså, komme til å gå sterkt tilbake. Dette vil, i forbindelse med de nedsettelsene som Prisdirektoratet har funnet å måtte foreta med brødprisene, bety et alvorlig slag mot bakerfagets lø nnsomhet. Prisdirektoratet har clo 5 lovet å ta prisene opp til revisjon igjen når forholdene har stabilisert seg mere. D et blir da bakernes forhandlere som må i ilden og ivareta fagets inter-· esser.
Lønningene er også stege t i året som gikk. Indeben viser fremdeles stigende tenden s, og heri ligger faren for mindre lønnsomhet på grunn aY økede lønninger.
I en slik tid hvor faget til en viss grad er ute av balanse - hvor en stabilisering etterhånden vil finne sted - er det av stor betydning at alle krefter se ttes inn på at stabiliseringen får et sundt grunnlag slik at den ikke bare blir til fordel for
lem av N. A. F. og dermed ,n Bakermestrenes Landsforening. Bakermester F. Manens, Bergen, innledet forhandlingene om denne sak med en oversikt. Resultatet av sakens behandling var at landsmøtet enstemmig fant det ønskelig at det ble gitt en utredning om de forskjellige spørsmål i forbindelse med N. A. F., idet man fant at de enkelte lokalforeninger so m ennå ikke var tilsluttet N. A. F. nå burde overveie om ikke tidspunktet for tilslutning til N. A.F. var inne.
I henhold til denne beslutning på landsmøtet har hovedstyret nå utarbeidet og til s tillet samtlige medlemmer av Landssammenslutningen et uttømmende orienterende cirkulærc. Det påpekes her nvtten av
den enkelte, men for den samlede baker s tand. Det er derfor i tider som disse av stor betydning at bakerne står samlet om sine inte resser. Det er jo også et faktum at det er i slike tilfeller yrkesutøverne ser fordelen i å stå sammen, det viser blandt annet den stigend e tilslutningen til bakermesterorganisasjonen, både de lokale og Landsforeningen. Men ennå står mange utenom - mange som ved å ta den lille utgiften som medlemsskap i en fagorganisasjon koster ikke bare vil gavne seg selv, men i høy grad ogs!l bakeryrket som sådant. En samlet oppslutnin; 0111 bakermesterorganisasjonene gir s tvrke ved forhandlingene om bedrede forhold. Derfor håper ,·i at 1947 må vise en videre oppsl utning 0111 Landsforeningen så den med desto større styrke kan hevde bakernes interesser, og bidra til å skape levelige vilkår for dette eldgamle fag også i de tider vi nå går imøte. Heri ligger vårt ønske on, et godt nvtt år for bakeryrket ,årt land.
1 gammel til:J.
I gammel tid foregikk tørkingen av kornet i brye. Kornet ble kastet ned i bryen - et større kar - hvor etter varme stener ble rotet om i kornmassene. Malingen av kornet ble også utført på en primitv måte. Det er et stort sprang fram til våre moderne mølleanlegg. - -
For å oppnå et førsteklasses bakverk må man ha de beste råstoffer. Til disse hører MARKOL-OUEN.
FREMSTILLES AV:
A.S JOHAN C. MARTENS & CO., BERGEN
at tariff spørsmålene i bakerfaget, som de fleste andre fag, løses ved forhandlinger mellom Arbeidsgiverforeningen og Landsorganisasjonen, · idet Arbeidsgiverforeningen foruten å ha til disposisjon dyktige forhandlere, også sitter inne med alle opplysninger såvel for det fag som det forhandles for, som for arbeidslivet forøvrig i sin helhet derigjennom at tarifforhandlingene for alle fag er centralisert.
Det er uten videre innlysende at forhandlernes styrke under forhandlingene i høy grad er avhengig av at de representerer hovedmengden av arbeidsgiverne innen faget, og det er såvel av denne grunn som for gjennomføringen av en ensartet praktisering av tariffen ønskelig, at flest mulig av arbeidsgiverne i bakerfaget står tilsluttet N. A. F.
Foruten under selve tarifforhandlingene er det ogsl i tariffperioden, såvel for den enkelte bakermester som for faget, av stor betydning at bakermestrene gjennom sitt medlemsskap kan henskyte oppdukkende konflikter og uoverensstemmelser om tariffens praktisering til behandling i N. A.F., som sitter inne med det nødvendige materiale og oversikt til å kunne få gjennomført en løsning av de oppståtte problemer.
I cirkulæret er der også redegjort for hvilke kontingentforpliktelser medlemsskap i N. A.F. medfører for bedriftene. Medlemsskap i Bakermestrenes Landsforening og N. A.F. medfører således ordinært en samlet kontingentforhøyelse på o. 5 5 0/o av utbetalte årslønner til svenner og læregutter i forhold til den kontingent man nå betaler som medlem av Bakermestrenes Landssammenslutning.
For bedrifter som ikke har over 2 arbeidere eller ikke over 5000 arbeidstimer pr. år, medfører medlemsskap i N. A.F. og B. L. F. ingen kontingentforhøyelse.
SØREN
Etablert 1906
Bakermester K. H. H. Hernæs 75 år.
Den 4. februar er bakermester K. H. H. Hernæs 7 5 år. Det er nå 17 år siden at bakermester Hernæs på grunn av sykdom overdro sin forretning til sin sønn Henrik Hernæs. Siden har han bodd på Røa. Hans kolleger husker ham imidlertid godt som den dyktige fagmann, den gode kollega og den ivrige organisasjonsmann. Han er en av Landsforeningens eldste medlemmer - medregnet sitt nåværende passive medlemsskap har han vært Landsforeningens medlem i 45 år. I flere år var han også medlem av hovedstyret. I Oslo Bakermestres Forening var han også en av de ledende personligheter og han var denne forenings formann i årene 1923-25.
Vi gratulerer den fortjente kollega med dagen og ønsker ham helse og glede i hans fortsatte otium.
tBakermester Ole Jakobsen, Kristiansund
Bakermester Ole Jakobsen, Kristiansund N., er avgått ved døden 77 år gammel. Han startet sin b1akerforretning i 1896, og drev den til tyskernes bombing av Kristiansund i 1940 utslettet også hans bedriif tseiendom.
Han evakuerte med sin familie til Fredøen, hvor han senere fikk bygget et bolighus. På grunn av fremskreden alder og svekket helbred oppgav han å gå til gjenreisning av nye bedriftslokaler.
Bakermester Jakobsen var med og fikk oppret-
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner.
lr setter J. ,, .nøyest av a\\e eg deig .1 ,,
NOREX Det moderne fosfatbakepulver
Drammen og Omegns Bakermesterforening.
Litt historikk.
I rekken av bakermesterforeninger som ble stiftet like før århundreskiftet, som en direkte følge av bakerloven av 1895, inntar også Drammen og Omegns Bakermesterforening plass. Det var bakermester C. H. Pedersen som tok initiativet til dannelsen av foreningen og sammen med ham står bl. a. bakermestrene T. Thomassen, G. Arntzen og Gustav Bøhm som foreningens stiftere. Det forberedende møte ble holdt 1. mars 1895 og forenin-
gens formål var å ivareta bakermestrenes interesser i mere intimt samarbeide, og samles til kameratslig samvær og hygge. 11. mars ble foreningen konstituert og C. H. Pedersen valgtes til foreningens første formann. I alt ble det inntegnet 11. medlemmer og m~tene ble besluttet holdt i Håndverkerforeningens lokaler. Husleien var dengang ikke stor - kr. 10.- pr. år + litt drikkepenger til verten.
tet Bakermestrenes Forening i Kristiansund i 1898, og har siden vært et trofast medlem av våre fagorganisasjoner. Hans interesser forøvrig var særlig knyttet til virksomhet i kristelige og humanitære orgamsas Joner.
Bakermester Ole Jakobsen var et godt menneske, en aktet borger og en god kollega.
B.J.
Foreningens første (?ppgave ble å bekjempe den ulovlig bakning, som under navn av «kjerringbaking» var meget alminnelig i den tiden. Det var kjøpmenn og andre som lot kjerringer bake for seg, ofte under alt annet enn sanitære forhold. Denne kampen skulle vare lenge - det gikk ikke akkurat lett å få fjernet disse snyltere på faget. Men bakerne ville klare denne kampen selv, og da slakterne og skredderne tilbød samårbeide i kampen, ble de avvist. Bakerne ville ikke anerkjenne dem som rette brødre. En annen sak som foreningen tok opp var de utenbys honningbakernes- kon-
Bakermester C. H. Pedersen Foreningen s første formann.
kurranse på Drammensmarken, en årlig begivenhet i Drammens byliv på den tiden. Disse utenbysbakerne karret alltid til seg de beste plassene, men det ble det nå slutt med. Ved politiets hjelp fikk drammensbakerne de beste plassene, og kunne dermedby de utenbys effektiv konkurranse.
Ellers var foreningen også på andre felter opptatt med sitt virke for bakermestrenes interesser.
I 1898 sendte foreningen som sine representanter til det første landsmøte for bakere i Bergen bakermestrene C. H. Pedersen, Gustav Bøhm.
Under dette møtet ble Bakermestrenes Landsforening stiftet og C. H . Pedersen ble medlem i Landsforeningens første hovedstyre, og nedla også ellers et utmerket arbeid i Landsforeningens tjeneste. Landsforeningens 4 landsmøte ble holdt Drammen 1 1901.
En av de saker bakermesterforeningen i Drammen arbeidet med, særlig i årene etter 1905, var å få slutt på attpågiving, som hadde 0 utartet til stor skade for yrket. Det var vanskelig å få dette i gjennom. Man var redd for konkurransen, og det gikk flere år før foreningens arbeide med dette ble kronet med hell. Først i 1908 ble det full enighet, og dermed var den saken ute av verden.
1. november 1905 ble litt av en merkedag i foreningens historie. Da ble det nemlig for første gang behandlet et forslag om pristariff. Også på dette område var det divergenser, men tariffen ble etterhånden en realitet.
En rekke lønnskonflikter hadde man i årenes løp. Spørsmålet om å melde seg inn i Norsk Arbeidsgiverforening var også flere ganger på tapetet men medlemmene ble her stillet fritt. Først
Ypperlig all-round bakemargarin uovertruffen til butterdeig.
for Wienerbrød og småkaker.
DET ØKER MED ENDELØSE REKKER
AV PRIMA VELFYLTE RUGMELSEKKER
MELET SOM GÅR INN OVERALT. ~næ.4-
ifjor høst ble det samlet oppslutning om Norsk AI'beidsgiverforening og Bakermestrenes Landsforening. Etterhånden ble også tariffspørsmålene ordnet, og siden 1912 er stort sett Oslotariffene lagt til grunn ved tariffoppgjør.
Verdenskrigen 1914-18 skapte store vansker for bakerne landet rundt og Drammens Bakermesterforening hadde da nok å gjøre for å arbeide for sine medlemmers interesser. Vareprisene steg stadig, det ble dyrtidstillegg, lønnsforhøyelser, maksimalpriser, landsbrød og rasjonering - men heldigvis ikke krig. Med provianteringsrådet og prismyndighetene var det stadig kamp, og det ble of te satt hårdt mot hårdt. Under krigen - i 1916ble Bakermestrenes Landsforenings landsmøte igjen lagt cil Drammen.
Etterkrigsårene var først preget av lønnsforhøyelser, men så kom nedgangen. Man fikk da også en sta:dig kamp mot illojal konkurranse fra bakere utenfor foreningen og mot hjemmebakeriene som på den tid florerte over hele landet. Særlig i årene like etter 1921 er det stadige rivninger mellom prisrådet og bakerne, om priser på brød og kaker. · Det var en kamp for lønnsomheten i faget - for å få det til å svare seg med lønninger og utgifter. Og det var ikke bakernes interesser prisrådet i alminnelighet tilgodeså.
I 1926 ble Drammens Bakermestres Hjelpefond sti'ftet. Det er i dag på ca. 6500.- kr.
I begynnelsen av 30-årene synker interessen for foreningen. Det blir dårlige tider for faget, lønningene stiger, og kampen om prisene fortsetter.
Og så kom den annen verdenskrig, verre enn den første, fordi vi denne gang selv kom med. Det ble igjen rasjonering og kort, og vanskeligheter på alle måter. Men vi kom igjennom, og foreningen ble styrket ved stadig tilgang på nye medlemmer.
I sin beretning på 50 årsdagen sa den nåværende formann, bakermester Juel Johansen, til slutt:
Når vi ser tilbake på disse 50 år og spør oss selv hva foreningen har vært for oss, vil vi absolutt svare, at den har vært oss til uvurderlig nytte. Sammen kan vi flytte de store stene, alene kan vi lite og intet utrette.
Litt bølgegang har de jo vært, medlemsantallet og frammøtene variabelt, men interessen var der og de trofaste skal ha vår takk.
Vår første formann var C. H. Pedersen i 189596, gjenvalgt i 98-99-1901-02-03-04-0708.
G. Arntzen i 1897-1922-23 .
Carl Bunæs i 1900-10-11.
L. Nicolaysen i 1909-14-15-29-30.
Håkon Moe i 1905-06.
N. Gabrielsen i 1912-13-20-21-31-32.
Gustav Bøhm i 1916-17.
Sverre Moe i 1918-19.
Fritz Bøhm i 1924-25.
Konrad Strand i 1926-27-28.
M. Sjuve i 1933-34-35-36-37-38.
Thor Svang i 1939-45.
At en Bakermesterforening var på sin plass er vel utenfor enhver tvil, det har utviklingen tilfulle bevist.
Hadde alle byens og omegns bakeridrivende hatt forståelsen av sammenslutningens fordel, gått inn i foreningen og lojalt høyet seg for foreningens beslutninger, ville det til alles fordel vært så mye · bedre, men så har det dessverre ikke vært. Det har alltid vært endel som foretrakk å stå uterrfor. Om foreningen satte faste priser, har disse sett det som sin chanse til å kapre kunder ved å sette prisen ned under den av foreningen fastsatte.
Konkurranse er vel bare av det gode, men det er noe som heter illojal konkurranse, her har foreningen hatt meget å kjempe med.
I det hele tatt har foreningen hatt meget arbeid med prisspørsmål. Et par ganger har vi hatt brødkrig. Tidsforholdene har jo også hatt stor innflytelse på samholdet innen foreningen. I gode tider er det lett å arbeide, i dårlige vanskeligere. (Når krybben er tom bites hestene). Siden 1914 har mynd ighetene hatt mye å si i prisspørsmål, men ogs å de bakeridrivende selv har skapt mange vansker.
Foreningen har gjennom tiden hatt mange gode medlemmer som har arbeidet iherdig for å ivareta standens interesser. Skal man fremheve noen særskilt måtte det være C. H. Pedersen (stifteren) som sees å ha vært den drivende kraft i foreningens første 20 år. Han var en livlig mann som hadde lett for å klare seg i en diskusjon og den fødte selskapsmann .
Gustav Bøhm medlem fra stiftelsen, aktiv og interessert gjennom alle år en dyktig og fremsynt
BaLer- oq UonJiforol'ner fra lager
BARNER MICHAELSEN & IMERSLUND
Karl 1 2 gt. 16, Oslo Tlf. 413050
forretningsmann med soEde fagkunnskaper. Det 3amme kan i fullt mon sies om sønnen Fritz Bøhm. Gustonn Gabrielsen og M. Sjuve er mangeårige medlemmer, begge med lang formannstid og de har nedlagt et dyktig og interessert arbeide i foreningens interesse. Der kunne nevnes en rekke andre som har gjort godt arbeide. Særlig må styret i okkupasjonstiden tas med.
Thor Svang, formann, rolig, sindig, og en dyktig møteleder.
Leif Thoen, sekretær, med funksjonstid fra 1931 -1946 med sine klare og greie referater (burde vært fast ansatt).
Johs. Knudsen, kasserer i en lang årrekke innti'l 1944.
Hans Åmodt, kasserer fra 1944 og fremdeles. Fritz Bøhm og Håkon Jansen, styremedlemmer. Disse herrer loset foreningen gjennom en vanskelig tid.
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
L' 0 R S A & CL A US EN NÆ RIN GSM I ODEL FABRIKK
Vi anbefaler alle sorter
Fruktkoncentrater - Essenser-Aromaer
Te I e foner; 4216 02 - 42 62 82 - 41 40 73
~-fOR-M.S Ø CHEM.JABORATORIUM
OSLO
Etablert 1897
Telefoner: 68 3044 - 6805 88
Telegramadr: «Stormlabor»
BaLeriarfiLler
SPESIAL I TET
Drammen og Omegns Baker1nestres Forenings 50-års j abileumsfest.
Den I I. mars I 89 5 ble bakermesterforeningen i Drammen stiftet. Jubileet kunne altså feires den 1 r. mars 194 5, men bortsett fra en enkel privat tilstelling i en hytte i Drammens nærhet, ble jubileet såvidt mulig holdt hemmelig. Så kom frigjøringen, og de stadig bedrede forhold, og deri i 8. jainuar fant man at tiden var inne til å kunne feire juJbileet i verdige former. Det var en tallrik festkledt forsamling som troppet opp i Drammens Håndverksforenings lokaler lørdag den 18. januar. Foreningen hadde hatt den gode ide også å innby den yngre generasjon med damer, og det ble ialt ca. 80 deltakere i festen. Som særlig innbudte var formannen i Norges Håndverkerforbund, seilmaker Peter Høeg, formannen i Bakermestrenes Landsforening bakermester Arnt Hansen, formannen i nabo-
byen Kongsbergs bakermesterforening, bakermester Rolf Mathiesen, og ingeniør Leif Larsen, samtlige med damer. Etter en cocktail toget man inn til det vakre bord, hvor ikke minst ungdommen bidrog til å danne en festlig ramme. Aftenens toastmaster var bakermester Fritz Bøhm, som ledet talernes rekke på en utmerket måte. Foreningens formann, ba:kermester Juel Johansen, ønsket velkommen til bords, og den utmerkede mat og ditto anretning vederfores den rettferdighet den hadde krav pl Stemningen steg stadig, og dabbet ikke av senere heller. Etter at kongens skål var drukket, og kongesangen sunget, ble talenes rekke lpnet av formannen, som ga en oversikt over foreningens historie i de passerte 50 år. Foreningen er stiftet av bakermester C. H. Pedersen, som også var en av forgrunnsfigurene ved dannelsen av Bakermestrenes Landsforening 3 år senere. Ellers henviser vi til det utdrag av foreningens historie som er inntatt annetsteds i dette blad. - Bakermester Fritz Bøhm talte for gjestene. På denne tale svarte bakermester Arnt Hansen, som i en utmerket, og meget kraftig tale, brakte en hilsen fra Bakermestrenes Landsforening. Han mintes de menn fra Drammen som var med og stiftet Landsforeningen, i første rekke C. H. Hansen og Gustav Bøhm, og takket særlig sistnevntes sønn Fritz Bøhm som til sine tider var foreningens eneste medlem i Drammen, og slledes hadde vært den som holdt kontakten vedlike. Ifjor gikk Drammen og Omegns Bakermestres Forening mannsterkt inn i Landsforeningen, og bakermester Hansen uttalte sin glede over dette. Han håpet at den dua'lisme innen bakermesterorganisasjonen som nå eksisterte snart ville resultere i en samlet oppslutning om Bakermestrenes Landsforening, og dermed Norsk Arbeidsgiverforening, fra alle landets bakere. I en utmerket tale, uten den vanlige svada og derfor også så meget mere virkningsfullt, hyldet bakermester Konrad Strand damene, ikke minst bakernes hustruer, som trofast delte også forretningens byrder og plikter med sine menn. - Bakermester Rolf Mathiesen brakte en hilsen °fra Kongsbergbakerne og rettet en takk for den hjelp og støtte deres forening hadde fått av Drammensforeningen. - Deretter brakte seilmaker Peter Høeg · en hilsen fra byens håndverkerforening og fra Norges Håndverkerforbund. Han omtalte også organisasjonens store betydning og viktigheten av at man stod godt organisert både i gode og dårlige tider. Ikke minst i den tid vi nå står overfor, da det gjelder å bygge opp det landet hvis frihet vi gjenvant, må vi arbeide sammen. - I forbin-
Banker og suger sekkene helt rene for mel og støv. Arbeider raskt og nesten lydløst. Meget skånsom behandling av sekkene.
Pris: ca. kr. 3000.- med motor.
J.ikk- 09, hlandumhrttJ.
Sikter, lufter og blander melet. Gir større utbytte og bedre brød. Fremragende konstruksjon og utførelse. - Førsteklasses materialer. Leveres i 4 standardtyper. Illustrasjonen viser type 3 med 2 siloer.
delse med talerne ble det sunget en rekke sanger som også bidrog til å sette stemningen opp.Etter middagen samledes man ved kaffebordene mens salen ble ryddet til lek og dans. Og så gikk festen videre i høy stemning skapt av deltakernes gode humør og samhørighet til langt fram på morgenkvisten. Det ble en verdig feiring av 50-årsjulbileet som sikkert vil bidra til å sveise foreningen ytterligere samen, og befeste dens stilling som en av de norske bakermesterforeninger som har det største medlemstall i forhdld til det antall bakere som arbeider på stedet. Det er bare et par av Drammens og omegns bakermestre som ikke er tilsluttet· foreningen.
Bakerifunn 1 Bergen.
Kroken nr. 1 ved Mariakirken ble ødelagt ved eksplosjonskatastrofen den 20. april 1944. De som steHer med Gamle Bergen kastet seg grådig over det som var igjen av de to bygninger som sto på eiendommen, for her gjaldt det å sikre seg en typisk bakergård fra det gamle Bergen. Praktisk talt alle materialene var i behold og er etter hvert ført ut til Elsesro, hvor Kroken I nå er den første eiendom som gjenoppbygges i anlegget. Arkitekt Bjerknes og hans hjelpere har hatt det travelt med å måle og tegne riss av grunnplan og byggemåte i Kroken, slik at det er muEg å gjenoppføre bygningene i den sikikkelse de opprinnelig hadde.
Ved gjenopplbygningen i Elsesro ble det gjort et interessant funn, som er et enestående vitnesbyrd om bergenske håndverkertradisjoner. Da noen tapeter ble fjernet kom det fram en gammel innskriftstavle, hvor initialene D.M., S.K.K., og K.L. D. ,' samt årstallet 1728 fremtrer meget tydelig.
«D.M.» er forbokstavene til Ditlef Martens og hermed har en svart på hvitt for at han åpnet sitt bakeri i 172.8.
Kroken I har bestandig vært bakergård og var det like til eksplosjonen inntraff. Neppe noe annet sted i landet, sa arkitekt Bjerknes i en samtale med ,e n av «,Bergens Tidende»s medarbeidere om funnet , kan en peke på at en bygning har vært bakergård i så lang tid. Når gården nå reises blir den gjenoppført slik den var for omtrent hundre år siden. Bakerbutikken, som lå i første etasje i !hjørnet fram mot Mariakirken, .får en også i noenlunde samme skikkelse som den hadde tidligere og med gamle bakervarer som utstillingsvarer i vinduet og i hyllene. Bygningen inneholder også bakermesterens bolig fullt montert etter datidens stil. Bakermeste-
ren hadde sin bolig i første og annen etasje i frembygningen.
Bakerbygningen, som var skilt fra frembygningen ved en plass skal også gjenoppføres. I 1920årene ble bakerovnen ombygget. Da ovenen ble revet fant en den gamle ovnen inne i den nye , og en er nå i stand til å gjennop pføre den gamle bakerovnen fullstendig slik den var for hundre år siden.
Det var primitive bake- og stekemetoder som ble brukt den gangen. Arbeidets daglige gang i bakeriet har, etter bakermester Samuelsens opplysninger foregått slik:
«S uren », det vil si surdeigen, ble satt ferdig om ettermiddagen i traugene og sto der natten over. Gjær brukte en ikke i gammel tid. Etter hvert gikk en riktignok over til å bruke ølgjær fra de tallrike bryggeriene i byen, men ikke i noen større umrekning før i nyere tid. Arbeidet tok til i 0.30 til ·r-tiden om natten med oppfyringen av ovnen. Mens en ventet på at ovnen skulle bli varm, hvilket tok omkring 4 timer, tok en fatt på å lage krin;;ledeig. Kringledeigen ble knadd på en egen måte. En brukte en såkalt brok. Broken var en tykk, rund stang festet i den ene enden i en aksel
KJELL
BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner : 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretni og for (]Jakuiu MJ :KMuliltJF-iu
og ned i et stort flak på føtter under. Deigen ble anlbrakt på flaket og bea r:beidet av to-tre mann med brak stangen mens en mann stadig snudde deigen. Da ovnen var blitt tilstrekkelig varm, ble glørne raket ut og ned på golvet og slått . vann på. Som brensel brukte en ved og det trekullet som en fikk av de sluknete glørne , var en alminnelig salgsvare. Byens folk brukte det til sine strykejern.
Kringler og småibrød ble stekt først , mens ovnen var varmest . Den såkalte snertvarme var forbeholdt dem. Etterpå kom turen til brødet . Suren var i mellomtiden blitt iblandet melet og brøddeigen gjort ferdig. Den ble rullet ut og kuttet opp til brød. Dette foregikk på trauglokkene, som tjente som arbeidsbord og var meget solide. Brødene plaserte e n på to meter lange brett og flyttet dem ove r i brødrolJben, hvor de sto og hevet seg ferdig. Med lange trespader - staker - ble de så ført inn i ovnen.
Til å lyse opp i herden brukte en et knippe tørre kvister, såkalt blassved. Blassveden la en inn i en luke til høyre for herden.
En brukte mange slag småbrød eller platebrød i gammel tid. Takket være at Kroken ligger i nærheten av Bryggen, var kringler en hovedantikke!. Av kringler var det to sla gs. T omelskringler ( to for en skilling) og tremelskringler (tre for en skilling). Nordlandsfarten skapte store avtagere av tremeiskringlene. Når norlendingene seilte nordavet etter å ha solgt fiskelasten sin rustet de seg ut med forskjellige nødvendige varer for et år. En likkiste foll av tremelskringler inngikk som regel i denne forsyning. Flettekringlen var en spesiell
FOR STRAKS LEVERING Æ4CCARIII SSO
Kr. 48,15 pr. kg.
AROS SSO
Kr. 61,19 pr. kg.
Fr a følgende kommisjonslagre:
Nils Hetland, Hofseterhjørnet, Bergen. Brødr. Eilertsen Ltd., Trondheim. Johs. P. Kjøll, Molde. Sverre Engerud, Skien. og fra hovedlageret
KOBf\O & CO~
KIRKEGT 15 - ()SLO
sort. Den ble laget av alminnelig kringledeig og bl e som n a vnet forteller flettet Bønder og striler brukte den meget for dem var det ingen jul uten fl ettekring le r. Til bryllup, men også til andre høytider brukte en brudekake. Det var en forholdsvis simpel hvete deig, men ble kunsrferdig utført og pyntet. Oppå kaken ble det strødd rosinert. Strilekakene hadde en veldig avsetning De ble laget av ru gdeig og v ar meget billige. Av rugdeig ble likeledes strømp e r og løs ebrød laget. Til «julebakk.ene » brukte en krin gledeig. I likhet med «tennekaker » v ar de utpre get julekaker Det samme var tilfelle me d «breve ne ».
Alle dis se kaker og brødsorter ble sikkert i gammel tid sol gt fra bakeriutsalget i frembygningen i Kroke n 1, men det var ikke alle bakeriene i Berge n som hadde lov til å lage dem. De såkalte fribakerne , de t vil si bakere som sto utenfor lauget , kunne bare bake grovbrød og gloharper.
Videre forteller arkitekt Bjerknes, at i bakeribygningen s annen etasje skal det innredes svenneklever. Her har en funnet merker etter veggfaste senger.
En intere ssant detalj kom en også over. Fra mesteren s soverom i frembygningen har det gått e n snor over ! bakbygningen til en spiralfjær med klokk e i svennekleven, . slik at mesteren kunne purre ut svennene når arbeidet skulle ta til om natten. En snor gikk også ned til gaten (Nye Sandvi ksvei) , slik at vekteren kunne vekke svennene hvis mesteren selv av en eller annen grunn ikke kunne ringe svennene opp. Vekteren hadde en godtgjørelse for denne sin tjeneste.
ET STRIDSSPØRSMÅL.
Konditormestrene i Trondheim har gjennom Norsk Arbeidsgiverforening anket over at deres svenner som er beskjeftiget med framstilling av wienerbrød mener seg å falle inn under bakerlovens bestemmelser hva angår arbeidstia.
Norsk Arbeidsgiverforening begjærte avholdt forhandlingsmøte i saka 12. oktober og etter dette foreligger sådan protokoll:
År 1946 den 12. oktober avholdtes forhandlingsmøte i anledning tvist om arbeidstiden ved fremstilling av wienerbrød.
Til stede:
For N.A.F. og H.A.F.: Direktør Østberg.
For Konditormestrenes Landsforening: Konditormester Tobiasson.
For Bakermestrenes Landsforening: Bakermester A. Hansen og o.r.sakfører Børresen.
For A.F.L.: Volan.
For Norsk Baker- og Konditorforbund: Forretningsfører Dahlberg og sekretær Ripnes.
Arbeidsgivernes representanter meddelte at Baker- og Konditorforbundets avdeling i Trondheim blant annet i brev av 3/8. d.å. til Trondhjem Bakerlaug hadde meddelt at arbeidstiden ved wienerbrødbaking måtte være som bestemt i den spesielle lov om arbeidstiden i bakerier fordi de var av den oppfatning at wienerbrødbaking var bakerivirksomhet. Overensstemmende med dette standpunkt hadde svennene i Trondheim inkludert spisepausen i arbeidstiden, hvorved denne var forkortet i forhold til det som tidligere var praktisert.
På tilsvarende måte hadde svennene i Bergen opptrådt.
Arbeidsgivernes representanter var av den oppfatning at den opptreden som svennene i Trondheim og Bergen hadde utvist var tariffstridig, idet overenskomsten for konditorfaget etter begge hovedorganisasjoners oppfatning, ikke var således å forstå at spisepausene i konditor.faget skulle være inkludert i arbeidstiden. Det var her en forskjell mellom overenskomsten for bakerfaget og overenskomsten for konditorfaget. De pekte også på at arbeidstiden i konditoriene, også i dem som fremsitlte wienerbrød i en årrekke hadde vært praktisert på den måte at spise- og hvilepausene kom i itllegg til arbeidstiden.
Arbeidsgivernes representanter måtte under henvisning hertil kreve at Baker- og Konditorforbundet ga sine avdelinger i Bergen og Trondheim beskjed om at arbeidstiden ved fremstilling av wieEtablert
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros Tekn. kem. Fabrik Syltetøyfabrikk Krydderimølle Bakeriinventar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner nerbrød ikke skulle inkludere spise- og hvilepausene.
Landsorganisasjonen . og Baker- og Konditorforbundets representanter henviser til midlertidig lov av 4. juni 1918 om arbeidstiden i bakerier. I denne lovs § r bestemmes at arbeidstiden i bakerier ikke må overstige 48 timer i kalenderuken. Arbeidstiden er de sedvanlige spise- og hvilepauser innbefattet. og ikke us trekkes til etter kl. 6 aften. I lov av 24. april r 906 § 6, bestemmes at loven også gjelder for Arbeidstiden kan ikke begynne før kl. 6 morgen bakerivirksomhet so mdrives av hotellef, bevertningsetablissementer og konditorier. Den aktuelle tvist gjelder hvorvidt konditorier som fremstiller wienerbrød driver bakerivirksomhet i lovens forstand. Høyesterett har ved dom av 9. januar 1932, etter vår oppfaming fastslått at konditorier som fremstiller wienerbrød må betraktes som bakerivirksomhet i lovens forstand og at forannevnte lover må gjøres gjeldende for disse bedrifter som fremstiller wienerbrød eller andre bakervarer.
Organisasjonens representanter må bestemt hevde at den omstendighet at arbeiderne i en eller flere virksomheter av ubekjentskap har unnlatt å kreve vernelovsbestemmelsene gjennomført ikke på noen
måte har fratatt dem retten til å kreve lovbestemmelsene gjennomført for framtiden.
Hvorvidt denne sak hører inn under Arbeidsretten vil man forbeholde seg rett til å ta standpunkt til. Etter organisasjonens oppfatning foreligger det intet tariffbrudd fra arbeidernes side.
Arbeidsgivernes representanter ville tilføye:
Det er på det rene at overenskomsten for bakerfaget, som i sin arbeidstidsparagraf hen viser til særloven om a r beidst iden i bakerier er således å forstå at de sedvanlige spise- og hvilepauser skal være inkludert i arbeidstiden. Det er imidlertid også på det rene at arbeidstidsbestemmelsen i overenskomsten for konditorfaget er således å forstå at hvile- og spisepausene skal komme i tillegg til arbeidstiden. De måtte derfor fastholde at det var tariffstridig av svennene i Bergen og Trondheim å praktisere konditoroverenskomsten på den måte som de hadde gjort når det gjaldt fremstilling av wienerbrød, da de i disse tilfeller hadde inkludert spise- og hvilepausene i arbeidstiden.
Arbeidsgivernes representanter var ikke enig i det syn som Landsorganisasjonen og Baker- og Konditorforbundet hadde gjort gjeldende med hensyn til bakerlovens og høyesterettsdommens for-
ståelse med hensyn til wienerbrødbaking. Etter deres oppfatning gikk høyesterettsdommen ikke lenger enn til å fastslå at fremstilling av wienerbrød omfattes av for.budet mot nattarbeid i bakerloven. Man kunne ikke av denne dom dra den slutning at også de øvrige verneregler i særloven for bakerfaget skulle gjelde for fremstilling av wienerbrød.
Dertil kom følgende forhold:
Både før og etter at høyesterettsdommen av 1932 ble avsagt, var fremstilling av wienerbr.ød foregått etter de aribeidsregler som gjaldt for konditorfaget. Baker- og Konditorforbundet, dets medlemmer eller myndighetene hadde ikke i de 14 år som var forløpet siden høyesterettsdommen ble avsagt overfor konditormestrene, bakermestrene eller Arbeidsgiverforeningen hevdet at fremstilling av wienerbrød i alle henseender måtte komme inn under de for b.ikerfaget gjeldende arbeidstidsbestemmelser. Således var dette spesielle spørsmål hverken reist som krav ved tariffrevisjonene i 1935, 1937 eller 194~. (Det vil si ikke ved noen av tariffrevisjonene etter at høyesterettsdommen var avsagt). Hvis Bakerog Konditorforbundet og dets medlemmer nå var kommet til den oppfatning at arbeidstidsbestemmelsene i bakerloven også gjaldt for fremstilling
KAVRINGEKSTRAKT
I FREDSKVALITET
inneholder
FETT, som er emulgert til den best mulige virkning i deigene.
GLYKOSE, som sparer sukker og gir god rask i deigene
AKTIVATORER, som øker fettvirkningen og gir maksimum av sprøhet i bakv erket.
PALS
KAVRINGEKSTRAKT
istedetfor fett i kavringer , boller, hvetekaker og wienerbr ø d grunndeig
GIR KVALITETSVARER
N8'
Ved anvendelse av Pals Kavringekstrakt kan -I sukkermengden i deigene reduseres med 25 0/o.
Pris kr. 1.90 pr. kg
P.å fett- eller oljean v isninger får De det dobbelte kvantum Pals Kavringekstrakt og på margarin- og smøranvisninger 60 0/o tillegg til anvisningens pålydende. ¼PALS
Pilestredet 7 5 c, Oslo - Tlf. 69 30 76
KOMMISJONÆRER LANDET OVER
Moss
av wienerbrød, måtte de etter arbeidsgivernes oppfatning ha tariffplikt til først å få fastslått at denne oppfatning av loven var den riktige; De · hadde ikke tariff rett til uten videre å gå over til en annen aribeidstidspraksis enn den som faktisk hadde vært gjeloende i flere å~tier, deriblant også tiden etter at høyesterettsdommen ble avsagt. Også dette var etter arbeidsgivernes oppfatning en tariff stridig fremgangsmåte. De måtte derfor fastholde kravet, og de forbeholdt seg å innbringe for Arbeidsretten spørsmålet om hvorvidt ikke Baker- og Konditorforbundet, dets avdelinger og medlemmer hadde gjort seg skyldig i tariffstridig opptreden ved den fremgangsmåte som var valgt i dette tilfelle. De tok også forbehold om under arbeidsrettssaken å reise krav om erstatning for det tap bedriftene hadde lidt ved at svennene hadde tillatt seg en arbe idstid som etter arbeidsgivernes oppfatning v ar kortere enn den de pliktet etter overenskomsten for konditorfaget.
Landsorganisasjonen og forbundets representanter ville bemerke til foranstående.
Under tariffrevisjonen i 1946 reiste Baker- og Konditorforbundet krav om at den samme arbeidstidsordning skulle gjennomføres for konditoriene som den der gjelder for bakeriene. Under sakens drøftelse i Arbeidsgiverforeningen ble det fra organisasjonens representanter henvist til forannevnte høyesterettsdom og det ble også sagt fra at organisasjonen aktet i praksis å gjennomføre høyesterettsdommen. Organisasjonens representanter finner ikke å ha adgang til å pålegge sine medlemmer å utføre arbeidet i strid med gjeldende lov.
Arbeidsgivernes representanter vil bare tilføye at det var riktig som arbeiderne ovenfor hadde protokollert at Baker- og Konditorforbundet ved årets tariffrevisjon hadde foreslått at arbeidstiden skulle
anbefaler sin prima GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
være den samme for konditorfaget som i bakerfaget (enten det dreiet seg om rene konditorvirksom heter eller kombinerte bedrifter som i bakerfaget), men dette krav var ikke gjennomført ved revisjonen. De måtte bestride at arbeidernes representanter under forhandlingsmøte-ne med den annen part, hadde gitt uttrykk for at høyesterettsdommen heretter ville bli gjennomført av arbeiderne etter deres forståelse av den. Samtlige representanter i dagens forhandlingsmøte deltok i tarifforhandlingene, og ingen av dem kan erindre at høyesterettsdommen av 1932 overhodet var nevnt under tarifforhandlingene.
A. P. Østberg. Elias Volan. B. Dahlberg.
En bakerfrue som sier
. sin mening.
Drammensbladet «Fremtiden», har i sin petitspalte hatt nedenstående fornøyelige artikkel som vi ikke kan nekte oss gleden av å ta inn i vårt blad. Den gir nemlig uttrykk for nettopp det syn de fleste bakere idag har på situasjonen for faget. Petiten har tittelen: P&. tr&.en.
Telefonen er en velsignelsesrik innretning, men jeg må oppriktig talt tilstå at jeg liker den mindre når folk ringer opp midt på natta for å fortelle om en bilkollisjon eller kimer tre-fire ganger om midda'en når en skal prøve å få i seg litt mat eller om morra'n før en får slengt på seg klærne.
Ellers er telefonen grei for folk som gjerne vi-1 ha luftet sine meninger anonymt både om det ene og det annet.
I den årle morgen ringte en bakermeste11frue som i høy grad var skåren for tungebåndet.
- I «Fremtiden» skrives det om at brødprisen må ned men De må v ite at det er ikke slike tider for bakerne nå som under krigen for folk kjøper ikke så mye brød som før for ei frue sa til meg at ihun bare skulle ha kjøpt et halvt brød for nå brukte .de nesten ikke brød mens de under krigen aldri fikk nok med brød men nå har de så mye annet å spise at det blir nesten ikke kjøpt brød og hvis noen synes det er for dyrt kan De jo bare begynne å bake brød sjøl og det blir de snart iei av for det er tungt arbeid som fortjener god betaling og det blir ikke noe billigere å bake sjøl skal jeg si Dem og så skal jo folk ha ferskt brød hver dag for de tar ikke imot daggammelt brød men varmt skal det være og ei husmor vil nolk ikke bake brød hver dag for å stille mannen tillags og hvis ikke vi får solgt brødet på dagen merrs det er ferskt må vi omsette res•t'beholdningen på annen måte så det blir ganske anderledes med svinn nå enn under krigen da det ikke var noe og derfor gir ikke bakingen av brød idag noen fortjeneste så vi trenger litt bedre priser på småkakene hvis vi i det hele tatt skal holde det gående for brødprisen er for lav den og det veit sjølveste Thagaard men han mener vi heller får jamne ut med småkakesalg og så må De jo huske på at vi trenger kapital for å utvide og modernisere og tilfretsstille dagens krav til sanitære anlegg og det ene med det andre og nå som det er så dyrt å bygge ....
- Ja, ja, men .... forsøkte jeg, mens hun et øyeblikk dro pusten skulle De heller prøve å få ned byggeprisene for det er jo fælt at nå koster det dobbelt så dyrt å bygge som før krigen og vi er jo nødt til å ha nytt bakeri i stedet for det gamle og umoderne som vi nå har for folk krever at alt skal være sanitært og tipp topp og det må De da være enig i at vi har behov for nytt bakeri nå og det koster penger å bygge i dag for det er ingen som veit hvor dyrt det er å bygge før en får prøvd det og så skal vi ha en ny bakerbil som koster 10.000 kr. og da skjønner De sjæl at brødprisen er ikke noe for høy hvis vi skal klare forrentning og amortisasjon både når det gjelder bygging av bakeri og kjøp av bil så Thagaard burde sannelig heller se til å få ned prisene på bygging og ny bil koster jo også dobbelt så mye nå som før krigen for det er så stor toll og avgifter og billig blir den heller ikke i drift med de bensinprisene som vi har i dag og nå skal jo folk ha alt inn i dørene igjen akkurat som før krigen så de kan snart ikke bære
hjem et jpar rundstykker engang men skal ha kjørt dem hjem og det blir ekstra utgi,fter for oss uten at vi har noe igjen for det men de tgjør vi bare for å tilfretsstille kundene som vet å kreve transport men som ikke skjønner at det også må koste og da kan de jo ikke vente at varene skal bli billigere når de selv påfører oss økede omkostninger som også må betales og da skjønner nok De at det går jkke an å nedsette brødprisen nå for da måt<te alle a{ldre priser også settes ned i forhold slik at også vi kan klare å dekke våre mgif ter så derfor ber jeg Dere å sette Dere inn i våre forfu.old litt hvis De kommer til å skrive noe mer om brødprisene og jeg er silkker på at De sikkert er enig med meg i det så de tskal Dere ha takk for og så får Dere unnskylde at jeg ringte Dere opp på morrakvisten og så får Dere har mor'n da og takk for samtalen
Kjære frue! Jeg fikk ikke høve til å takke Dem i telefonen for Deres interessante opplysninger, men neste gang vil jeg sette ualminnelig stor pris på skriftlig henvenåelse.
Deres ærbødige Jon.
Prisdirektoratets nye prisbestemmelser.
I kontorsjef Dawes betraktninger i vårt forrige nummer er det på side 226, 2. spalte i 2. avsnitt falt ut en linje ved ombrekningen, som gjør det hele meningsløst. Det står nå bl. a. «Følgen har vært at man, hvor det har vært mulig, har måttet søke å skaffe seg størst mulig produksjon av prisbegunstige varesorter for å hindre den enkelte baker i å få mere enn det Prisdirektoratet regner for en «rimelig fortjeneste».»
Vi inntar derfor nedenfor hele dette avsnitt i korrigert form:
Det ville være et langt lerret å bleke å gjennomgå de nhistorie som danner grunnlaget for prisfastsettelsen på baker- og konditorvarer i Norge. La oss nøye oss med å slå fast, at en innviklet og delvis meget uheldig kompensasjonslinje har skapt store vansker for reelle priser og like vilkår for de enkelte bakere. Andre baker- og konditorvarer har måttet holde for, for å dekke en for lav brødpris. Følgen har vært at man hvor det har vært mulig, har mJttet søke J skaffe seg størst mulig produksjon av pris begunstigede varesorter for å få
De bør prøve den! Vi tror De vil bli godt fornøyd, både når det gjelder smidighet og baketekniske egenskaper
BAKE MARGARIN
A KTI ES ELSKA B ET
CHRIST I ANSSANDS
MØ L LER
K RI STIANSAND S
regnskapet til å balansere. Nå kommer § 5 inn for å hindre den enkelte baker i 3 få mer enn det Prisdirektoratet regner, for «en rimelig fortjeneste». Hva der menes med « rimelig » er ikke klart fastlagt, og deri ligger forsåvidt en uhyrlighet som vi pålegges å holde en fortjeneste som Prisdirektoratet senere skal bestemme om er «rimelig» eller ikke. Men der bor en enda større fare i denne § fordi der finnes konditorier og hjemmebakere som ikke baker brød, men som kun har prisbegunstigede varesorter i sin forretning. Disse bør altså lett kunne komme opp i en fortjeneste som ligger over rimelighetsnivået, mens en i samme distrikt som også baker det nødvendige brødet ved siden av disse sorter kanskje har vanskeligheter med å eksistere. Skal så konditoren slå ned sine priser,
S 1uultring n1a skin ,
brukt eller ny ønskes kjøpt. Bill. mrk. «Prisforlangende» i Opl. Annonseeksp. Hamar.
Ung hak e r
Har ny eltemaskin, ny pi skemaskin 40 1, oljefyring og liten varebil.
Ønsker å kjøpe eller leie et bakeri , eventuelt kompaniskap.
Bill. mrk. «Våren 1947», til Østlandske Ann. eksp., Gjøvik.
SIGURD ECKLUND
S pe s ialartikler for Baker ier og Konditorier
Nor man n sga t e 5 - Os l o
Telef o n 6 8 16 7 5
ødelegger -han ytterligere for bakeren , og skal han lage kvaliteten enda bedre , har det samme virkning. Vår metode med tariffestede priser står med denne § i en meget sto r fare , og kan lett føre fagene ut i helt kaotiske forhold. Jeg vil derfor tilride at denne § ikke forleder noen til å slå ned noen av de priser som er tariffestet eller de priser so m er lovlige i dag. At de ikke må forhøyes bestemmer paragrafen. Så får det bli vår lodd å avvente Pri sdirektoratets linje i tolkingen av ordet « rimelig », og hvorledes vi som bransje skal måtte stille oss.
HUSK KONTINGENTEN.
Med dette nummer stopper utsendelsen av Norsk Bakertidende til alle som ikke har betalt kontingent til bladet for r 947 ·
Dette gjelder ikke medlemmene av Bakermestrene.i Landsforening, Bakermestrenes Landssammenslutning og V est/ands Bakerforbund.
Kontingenten er kr . ro.- pr. år, og kan innbetales på postgirokonto 12529, ved alle postkontorer. Benytt det innbetalingskort som var vedlagt vårt forrige nummer.
Av fall til fo r
ønskes kjøpt eller byttet i frukt og bær. Hentes .i Oslo.
A. Pettersen, Hyggen pr. Drammen. Telefon R øyken 39
