Postadresse: Postboks 2614, Oslo St. H. Utgitt av Bakermestrenes Landsforening.
NR. 1
INNHOLD:
Bakeryrket i Norge i krig og fred. - Anlegg av bakerier. - Brannfare ved bakerovner - Yrkesopplæringen. - Kan svenske brødtyper med fordel brukes d Norge? - Norske næringsmidler. - Brødkort for 250 år siden - Norsk Bakertidende : Meddelelse. -
Bakeryrket i Norge i krig og fred.
Vi er begynt på et nytt år. I videre forstand enn vanlig et år som det settes store forlhåpninger til. De 6 foregående år har vært preget av krigen og dens virkninger på folk og yrker. Krigen er endt og årene som følger må bli preget av den fred . vi alle håper på. Men freden må vinnes, og det kre. ver et sterkt samhold, i likhet med det som ' vant krigen.
Årene 1940 til 1945 har heller ikke unngått å se tte sitt preg på bakeryrket. Det har vært vanskelige år, selv om fagets økonomi er blitt styrket. Dårlige melkvaliteter, og mangel på mange råvarer sa tte yrkets menn på den hårdeste prøve. Det er imidlertid den alminnelige mening hos alle som ihadde fullt innblikk i bakernes vanskeligheter i disse årene, at bakerne har ære av den måte de løste prdblemene på. De brødkvaliteter yrket presterte av et ofte i og for seg umulig materialesett i forhold til førkrigsvarer - var glimrende presta sjoner og selv om publikum til sine tider, men slett ikke ofte, reagerte likeoverfor brødet, så skyldtes dette ikke bakerne. For dem kan det
'være en tilfredsstillelse at de bakte brød så godt som det kunde gjøres - og kanskje endog litt bedre - av de forhåndenværende råmaterialer. Bakeryrket står på mange måter i en særstilling blant håndverksyrkene. Deres produkter har døgnets verdi, og kan ikke oppbevares for å gi senere tider et inntrykk av yrkets nivå. Men bakeryrket har større oppgaver enn de fleste andre yrker, fordi det skaffer folk det viktigste av alle næringsmidler - det daglige brød. I krigstider er behovet for og kra vet til det daglige brød større enn i normale tider. Det er i slike tider bakeryrket har anledning til å sette monumenter over sin virksomhet. Og det største monument over bakernes virksomhet under denne krigen i Norge er brødkvaliteten som tross alt har ligget på et høyt nivå. Det betyr meget når man også tar hensyn til de knappe rasjonene. Bakerne kan være stolte av sin innsats her, selv om bakernes arbeide for å overvinne vanskelighetene med de dårlige råmaterialer ikke ligger så klart i dagen for de tusener som nøt godt av. bakernes yrkesdyktighet.
Stortingsgaten 28
I Einar Staff
(TIDL. F. C. BALLING & CO.)
Men bakernes virksomhet i krigsårene kunde ikke foregå uten et intenst arbeide for å ivareta yrkets interesser. Fo1.1holdene la ofte hindringer i veien for en mest mulig tilfredsstillende utøvelse av yrket, og yrket måtte derfor stå i stad i g kontakt med myndighetene for å redegjøre for de krav yrket måtte stille. Her utførte de lovlig valgte representanter for Bakermestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landssammenslutn i ng et ypperlig arbeide - et arbeide som ble så meget vanskeligere som det såvidt mulig måtte utføres utenom - og del vis på tross av - de nasistiske ledere. Det samarbeide som på denne måte kom istand mellom bakerne og de gode krefter innen forsyningstjenesten ble stadig bedre, ikke minst takket være den måte bakernes forhandlere opptrådte på. Det var en dyktig manøvrering til yrkets gavn. Og da nasistene - etter den si tuasjon som Oslo Bakerlaugs jubileum ga årsak til - i desember 1944 overtok hele ansvaret for yrkets anliggender, var der allerede skapt et fo rlhold mellom myndighetene og bakeryrket som gjorde en innblanding fra den nu helt riasifiserte organisasjon overflødig i de månedene som gikk til kapitulasjonen.
Krigen er slutt og bakeryrket arbeider v i dere. Forholdene for øyeblikket er slik at yrket arbeider forholdsvis lett. Publikums krav på mere luksusbetonte brødsorter er stort og gir bakerne en relativt god fortjeneste, og landets totale melforbruk er steget til ca. 25 °/o over forbruket før krigen , et forhold som selvfølgelig også preger bakernes om setning. Men dette er en o vergang. Den skyldes i første rekke pengeoverfloden som tillater publikum å frådse i brødtyper som det ikke hadde adgang til under krigen; og mangelen på en rekke viktige næringsmidler - i førnte rekke frukt - 'har en direkte virkning på brødkonsumsjonen. Men når dette opphører - hva da? Vi må forutse at det vanlige husholdningsbrød i løpet av ikke særlig lang tid igjen blir hovedbrødtypen i vårt land Vi må med sikkerhet forutse at b~ødkonsumet synker, og blir tidene dårlige synker det under førkrigsnivået.
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler
en gros
Prismyndighetene 'har i de senere år gjentagne ganger gått til angrep på brødprisene. Brødprisene er i støpeskjeen , og de prinsipper som Prisdirektoratet har antydet å ville følge vil lett kunne skape en økonomisk misere for ibakeryrket når det igjen kommer over på førkrigsbasis. Også mange andre ting vil kunne hindre en tilfredsstillende utvikling av baker y rket i den tid vi går imøte. Det gjelder i første rekke råvarene sukker, sirup, malt, krydderier, ro siner - i det hele den mangfoldig/het av kolonial v are r som bakerfaget trenger. De fleste av disse v arene m å importeres , og import krever valuta. Myndighetene vil sikkert nu overveie om bakernes behov for disse varene er så store at man behøver å bruke valuta til dette. Selv om bakerne er klar o ver at disse varene er av avgjørende betydning for bakeryrkets utøvelse, tør det være tvilsomt om myndiglhetene ser saken på samme måte. Her er nevnt to saker av meget stor betydning for bakeryrkets fremtid. Der er mange andre av like stor betydning, men det vil føre for langt :1 ta alt med her. Hvem skal nu på bakeryrkets vegne forhandle med myndighetene om disse spørsmålene, og holde frem bakernes syn på en for myndighetene o verbevisende måte? Helt naturlig vil dette påligge Bakermestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landssammenslutning, og erfaringene fra krigsårene har vist at der i disse foreningene, som omfatter hele landet, finnes dyktige forhandlere som har hatt myndighetenes tillit, og som har oppnådd meget for bakeryrket i Norge. Men skal forhandlerne stå så sterkt som mulig, må de også ha en samlet bakerstand bak seg. Det er altfor mange av landets bakere som ikke medlemmer av landsorganisasjonene, men som nyter godt av deres arbeide. Det er vanligvis lite tiltalende å la andre rake kastanjene ut av varmen for seg, og selv bare stå som tilskuer. Når det dessuten er til skade både for en selv og for ens yrke å være passiv i dette tilfeide; burde det være lett å bestemme seg. Bakeryrkets fremtid er i h øy grad beroende på at man står sammen.
AV HELLERISTNINGER ...•..
går det fram at man allerede i bronsealder en hadde et forholdsvis utviklet gårdsbruk , Men der er dog et langt sprang fram til vår tids effektive metoder for dyrkning og utnyttelse av kornet. Et førsteklasses bakverk er idag produktet av en hel rekke forskjellige råstoffer
· MARKOL EMULSJONSOLJE er et av di sse.
FREMSTILLES AV A/S JOHAN C. MARTENS & CO., BERGEN
Anlegg av bakerier.
Il. Anordningen av rommene i bakeriet.
Det viktigste rom i bakeriet er verkstedet. For ethvert bakeri av noen størrelse hører det imidlertid en rekke andre rom som også har stor betydning for bakeriets drift. Til disse hører i første rekke lager, og her bør det være særskilte lager for mel og andre råvarer. En rekke av de råvarene som anvendes i bakeriet er nemlig i besiddelse av en særpreget lukt - dette gjelder i særlig grad kryderier. Da melet har meget lett for å ta til seg lukt, og lukten vanligvis også går over på bakverket, må mel og slike mere eller mindre luktende råvarer lagres for seg. Til et bakeri hører også ekspedisjon. Så kommer garderober og spiserom for arbeidere og funksjonærer med nødvendige toilettrom og bad. Og til slutt kommer kontor.
De fleste bakerier driver samtidig konditori, og dette skal også helst innredes i egne rom.
Alle disse rommene skal nu ha en beliggenhet i forhold til verkstedet som gjør transport og trafikk mellom rommene mest mulig hensiktmessig. Dette gjelder først og fremst lagerets og ekspedisjonens beliggenhet i forhold til verkstedet. Vanligvis er det mest hensiktsmessig å anbringe mellageret over verkstedet. Det er da meget lett å anbringe et sikteanlegg - som bør høre til utstyret av ethvert moderne bakeri - eventuelt med siloer således at melet ved sin egen tyngde transporteres fra lager til bakeri. Når en legger et slikt lager over bakeriet må en imidlertid ta hensyn til at lageret ikke blir for sterkt oppvarmet av ovnene i verkstedet under. Det er av stor betydning for et mellager at det kan holdes tørt, luftig og koldt. Plassen over ovnene bør derfor helst disponeres til annet enn mellager f. eks. garderober eller lager for varer som ikke bør bli for sterkt avkjølet f. eks. sirup. Det er imidlertid intet iveien for å anbringe mellageret i kjelleren når en bare sørger for at lageret er tørt og luftig. Transporten av melet til bakeriet vil da bli noe mere besværlig enn om lageret ligger over bakeriet, men kan en få plass til etpar siloer over bakeriet er det vanligvis en lett sak å anordne sikteanlegg i kjelleren hvorfra melet gjennom begerverk (paternosterverk) transporteres til siloene. Siloene bør selvfølgelig plaseres like ved eltemaskinen. Anlegget av lageret i sin alminnelighet, og siloene i særdelshet vil derfor i høy grad avhenge av innredningen i bakeriet og må rette seg etter denne. Av særlig stor betydning for mellageret er det også at transporten av sekkene til lageret kan foregå på en
SØRENISVALD
Etablert I 906
Rådhusgt. 4 - Oslo - Telefoner .201.28 - 14 .28.2
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KO N DIT O RI E R
Jeg arbeider for snarlig å kunne bli leveringsdyktig i alle råvarer, maskiner, samt verktøy og utstyr, og anbefaler min forretning ved Deres fremtidige behov. -
så hensiktmessig måte som mulig. Er lageret i 'høyere etasjer bør det anordnes sekkeheis, er lageret i kjelleren vil en enkel rutsjebane ofte gjøre tjeneste. Lossningen av sekkene bør helst foregå på et sted hvor dette kan skje uten hinder for utkjøring av brød og ferdig bakverk. Det må også tas hensyn til at losningen av kasser og fat kan foregå så lettvint som mulig.
Råvarelagret bør fortrinsvis ligge i kjelleren. En rekke råvarer er nemlig ennu mere temperaturømfintlig enn mel og krever en mere konstant temperatur om de skal kunne holde seg en tid. Det kan også være hensiktsmessig å ha kjølerom i forbindelse med råvarelagret. Da det er konditoriet som i første rekke har bruk for forskjellige råvarer må råvarelagret ha en slik plasering at det blir lett adkomst til konditoriet. I alminnelighet behøver man ikke noen transportinnretning da de råvaremengdene som brukes i konditoriene vanligvis ikke er så store. En god trapp mellom rå varelagret og konditoriet respektive bakeriet vil være nok. Råvarelagret bør være rommelig, ikke bare fordi man
da kan holde bedre orden og kontroll men også fordi man da kan få plass til å foreta oppveiningene på råvarelageret. Dette sparer mere verdifull plass i verkstedene. Også råvarelagrene må ha lett adkomst ut slik at transporten av varene til lageret kan foregå hest muliig.
Anlbringelsen av ekspedisjonen krever også særlig om'hu. Først og fremst skal ekspedisjonen ligge så nær ovnene i bakeriet at transporten av det ferdige bakverket har kortest mulig vei og ikke hindrer arlbeidet i bakeriet. Konditoriet bør også ha kortest mulig vei til ekspedisjonen. Hvor der er butikk bør denne legges i direkte forbindelse med ekspedisjonen. De fleste bakerier kjører varene sine ut til filialer og utsalg. Ekspedisjonen må derfor ha en hensiktsmessig utgang som tillater en enklest mulig lastning av biler og andre kjøretøyer. Ekspedisjonen må være rommelig, lys og luftig. Det er også av betydning - særlig i den varme årstid - at den kan holdes tilstrekkelig avkjølet. Det er derfor ikke hensiktsmessig å ha bakerovnen ut mot ekspedisjonen. Blir temperaturen i ekspedisjonen for høy risikerer man nemlig fra tid til annen infeksjon på brød og bakverk, som kan volde mange ubehageligheter.
Vårt nye bakerimargarin-merke
Konditori Margarin
har alle de gode egenskaper
en kan forlange av en førstek I ass es bake margarin.
A/ S MARGARINCENTRALEN
De rommene som hittil er nevnt har sammen med verkstedene direkte betydning for bakeriets drift. Verkstedenes beliggenlhet og størrelse må selvfølgelig vies den største omtanke; de må tilgodesees med den beste plass og av særlig betydning kan verkstedets beliggenhet i forhold til himmelretningen være. Et verksted med vinduer mot øst og syd vil således ofte i den varme årstid kunne bli utålelig varme, til ulempe for bakeriar'beiderne og til skade for bakverket. De aller fleste mindre bakerier er montert på samme gulv. Det gis imidlertid mange bakerier som er, eller skal monteres i flere etasjer og det vanlige er da å lage selvstendige bakerier i hver etasje med maskiner og ovner adskilt for finbakeri og brødbakeri. En slik anordning er imidlertid ikke alltid hensiktsmessig. I slike tilfeller vil det være mere hensiktsmessig å la deiglagningen, både for brødvarer og finvarer foregå i den ene etasje i de samme maskinene, og la oppslag og stekning foregå i etasjen under. Derved får man utnyttet maskinene bedre og får bakerovnene samlet, hvilket er en stor fordel. Bakerovner i forskjellige etasjer krever også på grunn av bakerovnenes vekt bygningstekniske foranstaltninger som bidrar til å fordyre bygningen. Det er
også en fordel å ha deiglagningen mest mulig skilt fra ovnene fordi man derved kan bli mere herre over temperaturforholdene i deigrommet. En kan også ha oppslaget helt eller del vis i samme etasje hvor deiglagningen foregår, men må da vanligvis ordne seg med en heis for det oppslåtte bakverk for å transportere det til raskerom og ovner.
For konditoriets vedkommende er det av betydning at lokalet ikke blir for varmt idet en stor del av konditorvarene er nokså ømfintlige for varme . Lokalet skal dessuten være så lyst som mulig. Garnering og dekorering av bakverk med farger og forsiringer krever nemlig godt lys. Konditoriet trenger også ovner, men kan det ordnes slik at man har lett tilgang til ovner i bakeriet, og disse ikke er så belastet med brødvarer at stekningen av konditorvarer hindres er dette en fordel. I motsatt fall er det vanlig å plasere en tilstrekkelig stor bakerovn i konditoriet for dettes behov.
Kontor, garderobe, toaletter, bad og spiserom er lokaler som ikke direkte har betydning for driften, men som er påkrevet i enhver velordnet bedrift. For garderober, toaletter og bad har helsemyndighetene i alle større byer utferdiget bestemmelser som må følges, mens spiserom for arbeidere i alminnelighet ikke hører til de rom som kan sies å være obligatoriske. Hvis det er anledning til det bør kontorene ligge i nær tilknytning til ekspedisjonen. Stundom anbringes det mellom bakeri og ekspedisjon således at bakermesteren har kontroll både over arbeidet i bakeriet og de ferdige varer og deres distribusjon. Ellers krever ikke bakeriets drift noen bestemt beliggenlhet av kontoret.
Garderdbene , toaletter og bad skal være oppvarmet. Dette har medført at disse rom vanligvis anbringes slik at de nyttiggjør utstråling eller ledningsvarme fra bakerovnene. Til badet kreves varmt vann og dette tas også hensiktsmessigst fra varmtvann'bdholderne i bakerovnen. Rommene kan ligge over, under eller ved siden av ovnene. Det siste alternativ er vanligvis det minst hensiktsmessig~ idet det kommer til å ta plass _ fra verkstedet. Gp.rdetdbene som bør ha direkte tilknytning til bad og toal etter' skal ha: en mest mulig direkte inngang utenfor og_en annen utgang til bakeriet, således at arbeidernes vandring til sitt arbeide alltid skjer gj~mwm garderoben. - Garderobene må foruten å være oppvarmet væ:re luftige og lyse. Dette gjelder i særlig grad hvis garderobene også - som ofte er tilfelle - skal brukes som spiserom. Egne spiserom for arbeiderne finnes bare i få bedrifter, men hvor man beskjeftiger et større antall arbeidere og funksjonærer vil de alltid ha sin betydning ved at det
Rrag LurfiqLaLLer
i størrelsene 20-40-60-120 ltr.
H. BJØRNSTAD & co. A/2
Tomtegt. 15 - Oslo - Tlf. 26298
skaffes arheiderne fordeler som kan øke deres interesse for arbeidet. Slik spiserom blir også of te klubbrom for arbeiderne hvor de kan samles utenfor arbeidstiden, og de bør innredes med dette for øye. Slike spiserom anordnes best i tilknytning til garderobe ne, slik at de får inngang utenfra sammen med disse; og likeledes adkomst til bakeriet som kan stenges hvis rommet skal benyttes til sammenkomster utenfor arbeidstiden.
(Forts.)
· Brannfare ~ed bakerovner.
Av ing. K. Stenstadvold, Oslo Lys'tlerker.
I november 1943 inntra.flf i et Stavanger-bakeri en brann som under uheldigere omstendigheter kunne voldt meget stor skade. Som det var, ble den oppdaget på et så tidlig tidspunkt at den egentlig ikke enda var brutt helt ut. Den primære årsak til brannen må anses helt klarlagt, og da til -
fellet var meget lærerikt og beregningsmessig lett å rekonstruere, kan det være nyttig å trekke det fram og se hvilke slutninger en bør dra m. h. til bakerovners plasering i rom hvor vegger eller tak er av tre.
Brannen oppsto i tregulvet mellom 2. etasje og et lofsrom (garderobe), over en elektrisk bakerovn som forholdsvis nylig var installert. Ovnen var opprinnelig på 2 etasjer (2 herder), og var da ikke høye r e _ enn at det enda var igjen ca. r meter fra dens overkant til taket. Imidlertid ble ovnen påbygget en 3. herd oppå de 2 opprinnelige uten at dette ble anmeldt til bygningsrådet. Hele det fri luftrommet ble dermed opptatt, idet ovnsisolasjonen (løs kiselgur) ble fyllt på til helt oppunder takbjelkene, med et lag asbestpapp på toppen.
3cm
6alv. ,:,,
, . , . . _ m led1v,y
Bjelken var således i direkte berøring med ovnsisolasjonen. (Se fig.) Idet gulvet selv med sine 2 bordlag og 2 luftmellomrom har en betraktelig isolasjonsevne som kommer i tillegg til kiselgurisolasjonen, må imidlertid temperaturen på undersiden av bjelken (oppå asbesten) komme til å bli temmelig høy. En overslagsmessig beregning gir for tempe r aturen direkte under bjelkene ca. 130 °,-under nedre bordlag mellom bjelken ca. 75 ° Sannsynligvis vil temperaturen under bjelkene altså ha vært noe lavere enn 130 ° på grunn av varmeavledning til sidene, men i alle fall så høy at forkulling ville finne sted i løpet av lengere tid, og antennelse skje. _;_ Nå er det ikke helt på det rene om antennelsen virkelig foregikk pi denne måten, idet det under det samme gulvet lå elektriske ledninger i galvanisert rør, og disse er naturligvis også blitt skadd av den sterke opphetningen til omkring IOO O • Det er meget vel tenkelig at isolasjonen her er blitt så skjør at det er blitt kortslutning, hvorved den egentlige tenningen har foregått. I alle tilfelle er det imidlertid temperaturstigningen på gulvets underside som er den primære årsak til brannen. ·
MELET SOM GÅR INN OVERALT
Det er interessant at ovnskonstruktøren, iflg. Stavanger Elektrisitets ve rks rapport om saken, anså det for utenkelig at ikke 40 cm . isolasjon var tilstrekkelig, idet hans erfaring var at temperaturen oppå kiselguren over bakerovnene i regel ikke oversteg 60-70 °, altså ikke var høyere enn at en kan legge hånden på den uten å brenne seg. Elektrisitetsverket bemerker hertil meget riktig at dette må gjelde når kiselguren grenser mot fri bevegelig luft, som er i stand til å ta med seg den avgitte varmemengde ved denne temperatur, mens forholdene blir helt forrykket når en slik sirkulasjonsmulighet ikke finnes. Hvis temperaturen under bjelkene skulle være 6 5° ville det anslagsvis trengs r 2 5 cm. kiselgur mellom ovnen og taket!)
Det er . forøvrig grunn til å dra ovnskonstruk-: tørens oppgave om de 60-70° litt i tvil. Undertegnede !har i sin tid nettopp målt temperaturen på ·toppen av en bakerovn - forøvrig av samme fabrikat som den det her gjelder -, hvor luftmellomrommet under taket (som der var ildsikkert) hadde en høyde av ca. r meter, men forøvrig på vanlig måte var uten forbindelse med luften i bakeriet eller uteluf ten. Jeg fant en temperaturen
BaLeriarfiLler
SPESIALITET: (~~(N~(R
OSLO
Etablert I 897
Telefoner: 83044 - 80588
Telegr.adr.: «Stormlabor•
av ca. u(, men kunne ikke desto mindre uten videre legge hånden på kiselguren uten å brenne meg. Derimot brant jeg meg naturligvis kraftig på et jernrør som var blitt liggende oppå isolasjonen. Dette bekrefter bare det en vet fra før: stoffer med lav varmeledningsevne og liten varmekapasitet (regnet etter volum) kan en ta på uten å brenne seg ved langt høyere temperatur enn f.eks. metaller som har høy varmeledningsevne og varmekapasitet. Hånden er derfor et meget upålitelig instrument når det gjelder å bedømme overflatetemperaturer.
Det kan ha sin interesse i det foreliggende tilfelle å undersøke om det kanskje hadde vært heldigere å ha minsket kiselgur-tykkelsen og isteden tatt et luftmellomrom på 10-20 cm mellom overkant kiselgur og taket. Et enkelt regnestykke gir at dette ville blitt enda verre: noe en forøvrig kan resonnere seg til idet tykke luftlag har en forhoildsvis dårlig isolasjonsevne, og treverket derfor må overta en enda større del av det samlede temperaturfallet.
En ledes av dette til å trekke den slutning at
bakerovner overhodet ikke må oppstilles slik at der mellom ovnen og event uelle trevegger, tak ell. lign. i nærheten vil danne seg lukkede, uventilerte luftrom (det skulle være en selv:følge at ovnen ikke, som i foreliggende tilfelle, har direkte berøring med treverk). Hvor lukk ede luftrom ikke er til å unngå, må de ventileres gjennom to hensiktsmessige anbrakte åpninger som kan tilveiebringe tilstrekkelig sirkulasjon av kjøleluft inn i mellomrommet, slik at det meste av ovnens varmetap gjennom vedkommende ovnsflate fjern es med denne luften og ikke tvinges gjennom trekonstruksjonen. Spesielt !hvor det gjelder luftrom over ovnen kan det være vanskelig å oppnå en slik utlufting !hvis en ikke setter den ene åpningen i forbindelse med en ventilasjonskanal til det fri. For ovnens varmeøkonomi kan dette naturligvis ha en viss virkning, idet isolasjonsvirkningen av treverket da bortfaller. Men moderne bakerovner er i seg selv så godt varmeisolert at det i praksis neppe vil merkes. Hvor taket over en elektrisk bakerovn er av tre, bør det her sikres ved at en kler det på undersiden med brannherdige plater. Dette blir alltid gjort av enkelte ovnsfirmaer, og det bør vel anbefales som en alminnelig forholdsregel. K. Stenstadvold.
Ved det branntilfelle som foranstående artikkel bygger på, var den ovnen som ga anledning til brannen, installert uten at bygningsrådets tillatelse forelå. For dette forhold, som betegner en overtredelse av bygningslovens § I 52 pkt. 1, 2 og 4 jfr. § 131, fikk eieren en mulkt på 100 kr. Murmesteren som hadde forestått arbeidet, var ikke godkjent av bygningsrådet som ansvarshavende. For overtredelse av bygningslovens § 152 pkt. 4 ble han ilagt en mulkt på kr. 200.
I henhold til bygningsforskriftenes § 71 skal «Stasjonære elektriske anlegg, bestemt til å avgi varme, sJsom bakerovner, tørkeanlegg, kjeleanlegg o. l. henregnes til ildsteder nJr de forbruker minst J kw. De er ikke underlagt bestemmelsene i foranstående forskrifter, men mJ anmeldes til dette etterat erklæring er innhentet fra vedkpmmende elektriske tilsyn og brannstyret. » Red.
STASJONÆRE ELEKTRISKE BAKEROVNER.
I nedenstående rundskriv fra Hovedstyret for Norges Vassdrags og Elektrisi tetsforening av mai 1945 henstilles til elektrisitetsverkene ikke å tilknytte elektriske bakerovner før arrangementet er godkjent av bygningsrådet.
Det kan i denne forlJindelse også være på sin plass å nevne bygningsforskriftenes § 64 pkt. 1: «Større, murede ildsteder, sJsom bakerovner o. l mJ ikke mures i forband med tilstøtende vegg, og deres ytterflate mJ ikke komme treverk nærmere enn 60 cm. »
Den her angitte avstand 60 cm gjelder også for mellomrommet mellom overkant ovn og underkant tretak.
Rtmdskriv til landets elektrisitetsverker.
I de større elektriske bakerovner som brukes i bakerier kommer temperaturen i den ildfaste sten i elementrommene vanligvis opp i ca. 300 ° C og en må regne med at enkelte soner i ovnene kan komme opp i ca. 350 ° C og mer. Ved oppvarmning med full belastning i lengere tid kan derfor en slik ovns overflatetemperatur, særlig ovenpå ovnen bli høy selv om den er forsynt med vanlig varmeisolasjon. Det er derfor av stor betydning med hensyn til ildsikkerheten at det ved instalkring av slike ovner :blir sørget for at det blir rikelig avstand til alle brennbare saker, særlig bygningsdeler av tre.
I et par tilfelle lhar slike ovner vært årsak til at det er oppstått brann som følge av at trebjelker over ovnene lhar ligget i berøring med og delvis nedsenket i isolasjonsmassen (kiselgur) ovenpå ovnene. I det ene tilfelle var et tregulv over ovnen i direkte berøring med ovnens isolasjonsmasse,: slik at avledning av overflatevarmen ved luftsirkulasjon ble !hindret. I elektroteknisk henseende var ovnene tilfredsstillende utført og de var besiktiget og godkjent av elektrisitetsverkenes vedkommende. Imidlertid var de ikke blitt anmeldt til bygningsrådet og godkjent av dette i brannteknisk henseende.
En skal i anledning herav på anmodning av Norges Brannkasse henstille til elektrisitetsverkene at de ikke tillater tilknytning av slike bakerovner med mindre det framlegges erklæring fra bygningsrådet eller tilsvarende instans om at ovnen er godkjent av dette.
Olaf Rogstad.
T. H. Aspestrand. (Mot brann)
Yrkesopplæringen.
Av bakermester Ragnv. Tofte, Kristiansund N.
Læregutter i de fleste håndverksfag må i læretiden gjennomgå teknisk aif tenskole for å få teoretisk undervisning i yrkeslære, fagtegning, kalkulasjon, yrkesøkonomi osv.
I byens aviser for 10. august d. å. averteres etter lærere for den tekniske kveldskole i Kristiansund. Det er de merkverdigste lærerkombinasjoner som her er foretatt, sett fra en håndverkers synspunkt. Således skal skolen ha en lærer som skal underY ise i yrkeslære med tegning for malere og bakere m. v. 248 t. a kr. 5.50 pr. time.
En behøver ikke være fagmann for å forstå den skrikende forskjell mellom baker- og malerfaget, og enda vanskeligere er det å forstå hvor den mannen finnes som kan påta seg å gi våre læregutter en fyldestgjørende undervisning i begge disse så vidt forskjellige fags mangesidige tekniske finesser. Det sier seg selv, at undervisningen i dette tilfelle vil bli temmelig overfladisk, og mye kos~bar tid for læreguttene vil gå tapt, samtidig som håndverks-
standen som sådan, ikke kan være tjent med dette i det lange løp.
Oslo har jo også på yrkesopplæringsområdet, som på så mange andre områder, vært heldigere stilt, idet de i første rekke har Statens Teknologiske Institutt, som i årenes løp har hatt mange spesialkurs for de forskjellige !håndverksfag, og med spesialutdannede lærerkrefter. Og i tillegg hertil har vi forskolene, samt for de forskjellige fag de spesielle kurs, og ikke å forglemme kunsthåndverksskolen.
Da Norge er et langt og vidstrakt land, kan det falle dyrt for de fleste å reise til Oslo for å få komplettert sine faglige kunnskaper. Der finnes her i byen, som i de fleste andre byer i provinsen, dyktige håndverkere, det være seg svenner eller mestere, som hver i sitt fag, kunne påta seg undervisningen for læreguttene ved de tekniske kveldskoler. Det måtte da forutsettes at vedkommende måtte gjennomgå f.eks. et 14 dagers kurs ved Statens teknologiske Institutt, og få klarlagt undervisningsplanen, materialprøver, pedagogisk etc.
Meget ville være vunnet dersom vi kunne oppnå dette. Jeg er klar over at dette ville koste penger,
også større bevilgninger til de tekniske kveldskoler, men etter som en har sett av avisene, så har yrkesopplæringen fått en bred plass på fellesprogrammet, og at bevilgningene hertil vil komtne opp i millioner. Her er store oppgaver for de lokale håndverksfag, som i rett tid bør framkomme med sine retningslinjer og sine berettigede krav.
Alle håndverksfag har under okkupasjonsårene lidt av råstoffmangel og det ligger da i sakens natur, at de gutter som har gått i lære i disse år, har fått en mangelfull utdannelse . Det er dette som nå må innvinnes, og veien er yrkesopplæringen. Det koster staten penger, men det er penger som samfunnet vil få igjen tifold. Det gjelder Norges ung"' dom, og ungdommen er Norges framtid.
Ragnv. Tofte, konditor og bakermester. (Romsdalsposten)
Vi gir vår fulle tilslutning til bakermster Toftes artikkel. Undervisningen i Yrkeslære ved de tekniske aftenskoler er praktisk talt overalt basert på at elevene skal «undervise seg selv». I den hensikt er det utarbeidet lærebøker i yrkeslære i forskjel-
J.elo- 0-m då a J..a.mud u1 /uuJw: de namul !
SPE CIA L ~ BAKEPU LVER
lige fag, bl. a. også i baker- og konditorfaget, og dessuten er det utarbeidet såkalte spørsmålskort som utdeles til elever hver skoletime med spørsmål som han skal 'besvare ved hjelp av læreboken i Yrkeslære. Læreren kan på den måte «undervise» i flere yrker samtidig, d. v. s. lærerens oppgave blir først og fremst å være inspektør ved under.:: · visningen. Når en tar i betraktning at d~t er meget vanskelig å få habile lærere i yrkeslære i forskjellige yrker, og at en ordning med en yrkeslærer for !hvert yrke blir en meget kostJbar foranstaltning i mindre byer med få læregutter i det enkelte yrke, må systemet med spørsmålskort ansees som den beste ordning selv om den langt fra er ideel. Hvis man i tilknytning til denne ordningen arrangerte gjennomgåelse av stoffet ved dyktige yrkesmenn f. eks . en gang om måneden vil de systemet vinne meget, men det fon1tsetter både vilje og interesse fra yrkesutøverens side. I Danmark arrangeres fra tid til annen yrkeskurser for lærlinger i provinsene ved lærere fra Teknologisk Institutt, og en liknende ordning kunde muligens praktiseres også hos oss. Slike kurser burde da best arrangeres som repetisjonskurser i siste skoleår ved aftenskolene, etterat yrkeslæren er gjennomgått ved hjelp av spørsmålskortene.
P å -de steder !hvor det er såvidt mange lærlinger i et enkelt yrke at det kunde synes rimelig å opprette en egen klasse, vil undervisningen uten tvil bli langt effektivere om man istedetfor å arbeide med spørsmålskortene hadde egne lærere i yrkeslære I slike tilfeller vil herr Toftes forslag ha
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 26582 - 16S29
Spesialforretning for (Bakum tHJ
meget for seg, og utdannelse av lærere ved egne kurser på Teknologisk Institutt er en ide som burde kunne gjennomføres. I Oslo har man siden 1934 hatt egne klasser for bakerlærlinger ved aftenskolen. Man har her kunnet innskrenke undervisningen til 2 år - mot ellers 3 år - og r r års erfaring viser at undervisningen blir helt tilfredsstillende - det viser eksamensresultatene.
Det er de lokale bakermesterforeninger som må' ta disse sakene opp på samme måte, som det var Oslo Bakerlaug som tok saken opp for Oslos vedkommende. Vi er svært glad for at bakermester Tofte har reist saken og vil gjerne motta ytterligere innlegg. Red.
Kan svenske brødtyper med fordel brukes i Norge?
Nordmenn og svensker !har hver sin smak når det gjelder husholdningslbrød, eller som svenskene sier matibrød. ·
Her i landet fortrekker vi som . oftest å ha vårt daglige brød uten sukker eller situptilsetn'in:g, mens svenskene derimot vil ha et søtt og krydret brød.
Smak og behag lar seg ikke diskutere, det . som smaker den ene vil i mange tilfelle ikke smake den andre, men sv enskene har utviklet en meget flott baketeknikk når det gjelder å få sitt brød som de selv vil ha det, nemlig søtt og saftig og pent på alle måter.
Svenskene har flere bake/hjelpemidler til rådighet
enn vi her i Norge. Sukker og fett kan de bruke så meget av, som er tilstrekkelig til å gi et førsteklasses hakverk, men foruten det har de også gjort seg og bruk av maltpreparater som ved siden av «s kålning » og «anrøring » har bidratt til et saf tig og velutviklet bakverk.
De svenske limpor er en brødtype som kan sammenlignes med våre vørterkaker eller snittebrød som brukes på Vestlandet. Disse limpor er meget velsmakende. Det blir her brukt en «skå lning » for å gjøre bakverket saftig og smakfullt.
Skal en lage en skålning heller en kokende vann over endel av melet - ca 1/2 - som skal brukes til deigen og a11beider det godt sammen. Stivel se n i melet vil nu tildels forklistre slik at den binder mere vann i deigen, og dessuten vil den lettere angripes av diastatiske entzymer slik at gjæringen kan gå hurtigere for seg.
Når skålningens temperatur er sunket til ca. 60 ° C irøres ofte maltpreparater som vil forsukre endel av stivelsen og gi deigen en behagelig søtsmak.
«Anrøring » er forsåvidt det samme som «skå lning» men her brukes mindre mel i forhold til vannet. En kan varme opp vann til ca. 60-6 5 ° C, tilsette enzympreparater og røre i mel t il en passe grøt. Det sørges for at «anrøringen » holder ca. 60 ° en tid til stivelsen er forsukret, da kan den oppvarmes til ca. 90 ° C og entzymene dør. En vil da kunne bruke den som søtningsmiddel i deigen og brødet vil bli svampaktig og velsmakende.
Det vil ganske sikkert være fordelaktig å bruke disse bakemetoder også her i landet til forskjellige brødsorter og særlig nu i sukkermangelens tid. Det er sikkert fordelaktig til våre vørterkaker og snittebrød, en kan ganske sikkert spare endel på sukkeret ved bruk av anrøring.
Bakerne klager stundom over at brødet blir for tørt, ,da vil en alminnelig skålning kunne brukes og avhjelpe dette.
En ~an forsøke seg fram selv å se om en ikke kan komme fram til et resultat som kan være fordelaktig å bruke til sine brødtyper eller om en selv vil komponere seg en spesialartikkel.
Jeg vil gjengi nedenfor en oppskrift på en limpe som var demonstrert på mesterkurset for bakere i Stockholm oktober I 94 5.
Brukt kavring-skjæremaskin kjøpes.
A. ENGDAHL, FEIRING
Tlf. 77
Hurtighakkere , Eltemaskiner , Dampkjeler
A.s NÆRINGSMASKINER
Øvre Slottsgate 17 Ill, Oslo
Telefon 15036 Telegr.adr. «Næringsmaskin»
SMÅLANDSLIMPA:
r) Sk&.lnin g:
3200 gr samsikt + 4 liter kokende vann
80 » koksalt
40 » karve
Arbeides vel og ligger til følgende dag.
IL Bortgjøring:
4 liter vann, rooo gr god surdeig eller 50 gr melkesyre.
3 50 gr gJær
7000 » rugmel
3 ooo » hvetemel
300 » farisin (risbakemel)
1200 » sirup
40 » involin (maltekstrakt)
Deigtemp. 24 ° C
Liggetid på deigen ca. 2 timer.
Limpen kan slåes opp som våre snittebrød og var helt delikate i smak og utseende.
Farisin og Involin er for tiden ikke å få i Norge, men man kan bake uten også Wilhelm Clausen.
P ALS BAKEFETTBLANDING
Forbruket av Pals Bakefettblanding er steget betyddig siden bak•eriene og konditor,i~ ene har fiåt-t ø kede fottrasjon.er. Enkelte ville kanskje trodd at de større fett-ildelinger skulle bev-ir.ke at mange bakere og konditor-er gikk over til å bruke mere margarin og smult, men det ser ikke ut ,til å bli tilfolle. Pals Bakefettblanding er nemlig et ypper~ J.ig og mege,t anvendelig fettprodukt som bakerne og konditorene har lært å sette stor pris på , og som derfor aldri bør unn rv æres i noen bakers eller kondi,tors ver,k~ sted Den inneholder mindre fett enn f. eks. margarin, men f.ettet foreligger i en sJ.ik form at det v irker særlig guns,tig på bakee v nen . Derfor v irker Pals Bakefettblanding bedre ,på bakverkets kvalitet enn samme mengde fett
Pals Bakefettblanding ser ut som fett og anvendes som fett i samme mengde.
Den kan med fordel ·erstatte alt fett i kaker og rørte masser.
Den kan fullt ut erstatte vanlig fett i mørdeiger.
Den erstatter på en ypperlig måte såvel kavringekstrakt som fett i kavringer.
Den erstatter likeledes fullt ut fett i kjeks.
Den kan erstatte fettet i deigen i rullet bakverk. men til selve rullin, ,gen bør anvendes en halvpart rullemarg,arin.
Den egner seg ikke til butterdeig med de nåværende meltyper.
'Den er varmestabil og lar seg - ikke smelte som vanlig fett.
Den kan med fordel ersta~te alt fett i loff og finvarer .
Som t,idligere framholdt lages også d,en fineste og beste smørkrem med Pals Balke~ fettblanding . Oppskriften er -enkel og den er fett å lage.
1 kilo Pals Bakefettblanding varmes til den er smeltet og røres i piske, maskin. Herunder tilsettes ½ liter lunkent vann. og når dette er irørt. tilsettes ½ til 1 kilo varm vaniljekrem ( 1 liter melk. sukker. 150 gr hvetemel). sukker og aroma. Massen tilsettes 100 gr smeltet margarin. piskes til den er kold, og den er ferdig til bruk. Benyttes som fyll i bløtkaker og sprøytes som pynt på kaker. Kakene bør fylles og pyntes straks etter at kremen er ferdiglaget.
På fett~ eller oljeanvisninger får De det dobbelte kvantum Pals Bakdettblanding og på' margarin~ og smøranvisninger 60 °/ o tillegg til anvisningens pålydende.
Pals Ba.kefettblanding v,il med fordel bli brukt i stor utstrekning også i normale tider.
Pilestredet 75 c, Oslo - Tlf. 93067
KOMMISJONÆRER LANDET OVER
Moss
NORSK BAKERTIDENDE .
Med dette nummer stopper forsendelsen av bla~ .det til alle som ikke har -betalt kontingent for 11-946 eller er medlemmer av Bakermestrenes Landsforening, Bakermestrenes Landssammenslut~ ning eller V estlandsk Bake rforbund. Kontingen~ ten for alle som ikke er medlemmer av oven~ nevnte foreninger er kr. 5.- pr. år. Ben ytt den postanvisningsblankett som var vedlagt forrige nummer.
NORSKE NÆRINGSMIDLER.
Et nytt oppslagsverk.
Sammensetningen av den maten vi lever av, og matens næringsverdi har i de senere årtier vært omfattet med særlig interesse . Dette har også medført at næringsmidlene og kostens sammensetning har vært ste rkt fremme i den offentlige diskusjon, og oppfatningene har vært meget motstridende og gitt årsak til adskillig polemikk. Det skal ikke nektes at bedømmelsen av de forskjellige næringsmidler og deres verdi ofte har hvilt på subjektivt skjønn uten vitenskapelig basis, og selv fremstående
OKI
anbefaler sin prima GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
læger - som i pUiblikums øyne naturlig nok stå r som de best informerte når det gjelder disse spørsmål - har ofte forfektet synsmåter angående næringsmidler som har vist seg å være helt feilaktige. Di sse synspunkter er deretter akseptert av lærere og husholdningseksperter, og dette ihar i høy grad bidratt til å gi det store publikum meget forvirrede begreper om mat og kostihold. At de n moderne reklame har benyttet seg av denne forvirring til å fremheve visse produkter på bekostning av andre har også :bidradd til å forverre forlholdet. For bakerne skulde det i denne henseende være nærliggende å henvise t il striden mellom grovt og fint brød, og de mange oppfatninger som på dette spesiell område 'har gjort seg gjeldende.
Det gis en hel del tabeller over matens sammensetning og dens næringsverdi. En rekke av disse tabellene bygger på eksakte analyser, men har ofte den feil at de er ufullstendige. En fullstendig analyse skal ikke bare angi mengden av selve grunnemnene i kosten - fett, eggehvite og kulhydrater - men det er av like stor betydning at innholdet av de så kalte tilleggsstoffene, vitaminer og salter,
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
L'
Telefoner: 21602 - 26282 - 14073
også er bestemt. Aanaly se ne av disse stoffene, særl ig av vitaminene, krever annet utstyr enn det de kjemiske la1boratorier vanligvis rår over, og vitaminlæren er dessuten ennu såvidt ny at kjennskapet til og bedømmelsen av vitamininnholdet i næringsmidler frister til sUJbjektive vurderinger. Allikevel har vi nu, takket være dyktige forskere, et stort materiale til å bedømme næringsmidlenes innhold av de vitaminer vi kjenner, men materialet foreligger ofte spredt og lite · tilgjengelig for de deler av pulblikum som interesserer seg for disse spørsmålene. En annen vanskelighet er at de arbeider som foreligger refererer seg til kosthold som kan være høyst forskjellig fra vårt eget, og derfor ikke helt ut kan tilpasses kostholdet her hjemme. Det er disse forhold som har vært medvirkende til at tre norske forskere dr. tekn. Arne Schulerud , læge Arne Kanter og kjemiker Harald Waage Rasmussen foresatte seg å utarbeide en pålitelig tabell over sammensetningen av norske næringsmidler. Arbeidet !har pågått på Kristiania Brødfabriks laboratorium i etpar · år med økonomisk støtte ~v Brødfabrikken, hvis direktør major Rich. Osmundsen har vært en av forkjemperne for et centralinstitutt for næringsmiddelforskning i vårt land, et arbeide som vi håper nu blir tatt opp igjen og ført frem til et resultat.
De tre forskere har hatt et kjempearbeide i disse årene. Et stort utvalg av literatur er gjennemgått, tabeller er kontrollert, og hvor nøyaktige data har vært savnet e.r' analyser foretatt .I disse dager foreligger resultatet av deres arlbeide i en p~blikasjon: Norske Næringsmidler som er utgitt på Asch~hougs forlag Bokeri er ikke stor - bare på 84 sidermen den rommer opplysninger om våre næringsmidler i tekst og tabeller som forhåpentlig vil bidra til å gi pUiblikum en sund, og fremfor alt solid basis for vurderingen av næringsmidlene våre. Etter en innledning om innsamlingen og vurderingen av materialet, gir !boken en oversikt over hva vi trenger av de enkelte næring-sstoffer, salter og vitaminer. Denne fremstillingen er meget klar og vil leses med utbytte og interesse av en!hver som interesserer seg for kostholdsspørsmål. Næringsmiddelslovens bestemmelser om næringsmidler i sin alminnelighet, og de forskrifter som i henhold til loven er utarbeidet om spesielle næringsmidler er også tatt med, likesom de forskjellige grupper av næringsmidler og forbruket ~v dem i vårt land er viet særlig omtale. Mindre enn 'halvparten av boken inneh~lder tabellene i ~n oversiktlig form og med nøyaktig angivelse av de faktorer som har betydning for næringsmidlets bedømmelse.
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 - 20243 - 25604
•Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER O G KO NDITORIER
Kolonial En g1l'os T •ekn. kem. Fabrik Sy1tetøyfabrikk Krydderdrmølle Bakeriinventar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner ·
Forlaget har gitt boken et nydelig utstyr, hva den også helt ut fortjener.
Et av våre mest kjente ukeblader inneholdt nylig en artikkel om brød skrevet av en husholdningslærerinne. Hun kommer her med den ikke ualminnelige påstand at det hvite rbrød er praktisk talt fritt for vitaminer. Denne artikkelen ga oss anledning til å slå etter i det nye verk for å undersøke husholdningslærerinnens påstand. Det viser seg at vårt alminnelige hvite husUioldningslbrød inneholder fra 40 til 60 internasjonale enheter av vitamin B 1 • Loff, runnstykker og witte111berger (vannloff) inneholder fra 25-35 internasjonale enhter av vitamin B 1 • Sammenligner vi nu dette vitamininnhold med innholdet av de samme vitaminer i grønnsaker som jo ansees som særlig gode vitaminkilder så finner vi at det bare er enkelte ertegrupper som inneholder mere vitamin B1 enn husholdningsbrødet, og de aller fleste grønnsaker inneholder mindre vitamin B 1 enn det hvite hvetebrødet. Vi er fullt oppmerksom på at det grove rug og hvetebrød inneholder noe mere vitamin B 1 enn det hvite, henholdsvis 70 og 80 internasjonale enlheter, og at !behovet for vitamin B 1 kan være så sterkt ved enkelte kosthold at man av den grunn bør foretrekke grovere !brødtyper; men påstanden om at det hvite brød og «praktisk talt fritt for
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSANDS.
vitaminer» slår det nye taibellverk engang for alle ben under. Og heri ligger også dets oppgave. Det skaper orden i det kaos som ihittil har hersket når det gjelder oppfatningen av mange av våre næringsmidler, det stiller tingene, d.v.s. maten vår, i den rette belysning, og det gir grunnlaget for en sund kostholdspolitikk i fremtiden.
Bakerne og enlhver som i det hele tatt beskjeftiger seg med mat, bør anskaffe det nye verket. Det gir interessant lesning og er et nyttig oppslagsverk.
BRØDKORT FOR 250 ÅR SIDEN.
De første av 1600-årene utmerket seg over hele Vesteuropa ved særlig lunefulle klimatiske forhold. Midt på vinteren kunde det bli langvarige varmebølger og somrene var av og til like kolde som mars og april vanligvis er det. Fra året 1693 fortelles det for eksempel at jordbærplanten blomstret i februar men ved St. Hanstid var sjøene islagte og markene var dekket av mer enn fordyp sne. Vitenskapsmennene har vært uenige om hva årsaken til disse fenomen har kunnet være, men spørs1pålet er ikke løst, og vi får nøye oss med den forklaringen det høyværdige presteskapet ga at denne omveltningen av årstidene var en straff Herren sendte menneskene for deres store synders skyld.
Følgen av klimaforandringen ble naturligvis en forferdelig misvekst. Mennesker døde i hopetall av hunger, og selv i formuende hus var man tvungen til å gripe til den gamle metoden fra tidligere nødsår, og blande bark i brødet.
I Frankrig ga misveksten og nøden årsaken til de eldste rasjoneringskortene som hittil kjennes. Da
A,k,tieselskapet
AnJers ffjersem & Co.
BAKERI OG KONDITOR VARER - EN GROS
Gardeveien 2, Oslo Tlf. 93119
høsten slo feil i 1693 opprettet Ludvig XIV en bakerstue i Louvres slottsgård i Paris og dit sendtes mel fra Statens magasin på landsbygden. Brødkort ble så utdelt til den sultende :befolkningen, og hver morgen ·kunde man se en lang rad husmødre stå i kø og vente på at hans majestet kongens bakermester skulde åpne sin butikk for almeniheten. Siden oppstod et formelig slagsmål om brødet, for det ble bare bakt en viss begrenset mengde hver dag, og det var delt ut veldige mengder rasjo~eringskort. Det gjaldt altså å ha gode albuer, eller stå på god fot med den slottsknekten som bevoktet bakeriet, om man skul de få noe å mette barna hjemme med. For hvert brød som det lykkedes å få rev slottsknekten av en kupong på kortet, og når alle kuponger var avrevet kunde man søke om nytt kort. Denne første brødrasjonering i historien varte ett år og bidro uten tvil til å holde den verste nøden borte fra Paris fattigste familier. Noen rasjonering i moderne forstand var det dog knapt tale om. De rike fikk, uten noensomhelst innskrenkninger kjøpe det de ville av det knappe brødlageret, og hverken kongen eller den besittende overklassen tok det noe særlig nøye om det som ble til overs ikke strakk til til å mette alle munner de fattige hjemmene.
(Svensk Konditori & Konfektyrtidning).
8AKERMESTRENES LANDSSAMMENSLUTNING.
Hieronimus Heyerdahlsgt. I, IV, Oslo. OSLO BAKERLAUG.
Sekretær : O.r.sakÆører H. Børresen; Telefon 10523.
