5 . P Fl · R BAKE EM ULSJ DN
kan skje, da hovedmengden. a~ kornet neppe_ ka1; foreligge før i slutten av J~h. Det overvei~s a bringe et sammalt hvetemel i handelen ved siden av brødmelet. Det er ellers ikke tatt noen ·bestemmelse om forandring av utmalningsgraden eller forhøyelse av ,rasjonene for brød, men såvidt vi har brakt i erfaring er disse spørsmål under drøftelse. Vi kan neppe regne med begge deler til å begynne med.
Et spørsmål som interesserer bakere og konditorer mest er tildelingen av sukker og fett i tiden som kommer. Vi har forsøkt å ventilere spørsmalet j d~partementet, men foreløbig kan intet sies. Av sukker har man nok t!il dekning av de nåværende rasjoMr, men foreløbig ikke mere. Noe gunstigere ser det ut med fetttilførslene, men spørsmålet om økning av bakernes "fettkvoter er ennu helt åpeot. Man skal forresten heller ikke vente så stor bedring straks. Bedringen vil nok komme - la oss foreløbig glede oss over det.
Statens Kornforretning.
Etter befrielsen har direktør Oscar Jahnsen atter overtatt sin stilling som leder av Statens Kornforretning. Meddelelsen vil sikkert bli hilset med glede også av bakerne. Direktør Johnsen har også alltid vært den beste garanti for et godt samarbeide · mellom den forretning han l~der og den norske bakerstand. Han har bakernes tillit i aller høyeste grad. ·
\ Den 25. mai innkalte direktør Jahnsen represen1 tanter for bakerne for å rådføre seg med dem og gi en oversikt over korn og melsituasjonen i de nærmeste .måneder. Statens Kornforretning vil etterhvert gjennom Norsk Bakertidende gi de orien. . teringer som vil ha betydning for bakerne.
M. Samuelsen 7 5 år.
En av den norske bakerstands mest fortjente medlemmer, bakermester Mons Samuelsen, fylte 75 år den 24. april. Vår hils n · og hyldest til jubilanten kommer dessverre post festum, men forhoklene medførte at vi ikke fikk ut noe aprilnummer, og vi benytter derfor anledningen i første nummer av det nu frie blad Norsk Bakertidende.
Bakermester M. Samuelsen er født i Eid i Nordfjord og utlært ho~ bakermester D. Ant. Brynildsen, en av Landsforeningens stiftere. I 1902 begynte han sin forretning i Lyder Sagensgate i :aergen, hvor den nu har vært drevet i over 40 år, hele tiden under hr. Samuelsens dyktige ledelse. Forretningen er en av de større og mest ansette i Bergen.
Siden 1915 har Samuelsen vært medlem av Bakermes~re~e~ Landsforenin~. Her s~tt han i ho".ed 0styret i 12 ar hvorav 10 ar som viseformann. Pa grunn av sine fortjenester er han også Lands.foreningens æresmedlem. I Bergens Bakermesterforening har han også nedlagt et stort arbeide bl. a. som foreningens formann i 1 o år. I flere år har han også vært medlem av direksjonen i Bergens Håndverks og Indqstriforening. Han sitter dessuten i styret i endel industrielle bedrifter i Bergen.
Bakermester M. Samuelsen: er en baker av den gamle skole - interessert i sitt fag og med en arbeidsglede som kanskje ikke er så alminnelig i Yåre dager. Ha11 ·har også sine meningers mot eig stiller seg gjerne til tjeneste når det gjelder s~ker som skal drives fram. Han -har også pa derine måte fått gjøre sitt fag og sine kolleger store tjenester. Der- · for omfattes han også med kjærlighet og respekt av sine kolleger landet rundt.
Bakermester Samuelsen leder fremdeles sin forretning med qaft og myndighet, tross de 75 år. Vi ønsker at han må få beholde sin arbeidskraft også i årene som kommer til gavn og glede ' både for ham selv og for den stand han i årenes løp har representert på en så ypperlig og uselvisk måte
Lønnsforhøyels~r.
Arbeidernes faglige Landsorg anisasjon og Norsk Arbeidsgiverforening sendte den 8. mai ut følgende meddelelse:
«I henhold til provisorisk anordning om midlertidig ordning av lønns- o~ arbeidsvilkår i befridde distrikter, vedtatt i statsrad 15. september 1944, er det truffet avtale mellom Norsk Atfueidsgiverforening og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon om dyrtidsrillegg. De nye tillegg kommer i tillegg til de no gjeldende, $åledes at de tillegg som skal betales blir: ·
a) ' Voksne menn 8 + 30 øre = 38 øre pr. time.
b) Voksne kvinner 5 + 20 øre = 25 øre pr. time.
<.:) Prosenttilleggene 4½ + 17½ + 22 pst.
d) Funksjonærtariiffene: de månedslønnede funksjonærer som lønnes etter overenskomstens 6årige satser eller derover:
Menn kr. ' 17.J8 + 63.28 = kr. 80.66 pr. mnd. Kvipner kr. 13.75 + 49.84 = kr. 63.59 pr. mnd. For losse- og lastearbeid og landtransporter blir tillegget 6.29 pst. + 17.5 pst. = 23.79 pst. For sjøfolkene: 4.5 pst. + 17.5 pst. = 22 pst :
Ordningen omfatter alle bedrifter og arbeidere som har lovl-ig tariffavtale enten de står tilsluttet /noen av de to hovedorganisasjoner ellei: ikke. Tilleggenes ikrafttreden blir å regne fra 8. mai 194 5.
For d ~ grafiske fags vedkommende er det truffet en særordning som vedkommende bedrifter og arbeidere vil få særskilt underretning om gjennom organisasjonene. Hovedorganisasjonene vil for øv~ · rig snarest gi medlemmene mer detaljert forklaring om hvorledes dyrtidstilleggene i de spesielle tilfelle skal gjennomf~r~s.»
Forhøyelsen nu ·utgjør altså 11½ - av tariffnormen i tiJlegg til de 4 ½ 0/o som tidligere er fastsatt. - For brødkjørernes vedkommende er denne saken ikke helt klar; men deri er for ti'den til behandling / i Arbeidsgiverforeningen. ·
Lønnsforhøyelsep. vil selvfølgelig influere på brødprisene men foreløbig er den saken stillet i bero, for det førsfe fordi det er en provisorisk an-1Yrdning det her gjelder, som vil kunne forandres, og dessuten fordi melprisene antagelig også vil forandre s~g i Iøpet av den nærmeste framtid. Når det hele har fått stabilisert seg vil spørsmålet om brødprisene bli tat! opp .· til behandting.
50 års - forretningsjubileum.
I
Den 23. april i åi: kunde firmaet Th. G. Sivertsen, K ~istiansund feire 50-års jubelium. Th. G. Sivertsen begynte sin forretning på sin 25-~rsdag, og vilde således ha feiret dobbeltjubileum om han hadde levet. Han bi:gynte i bakerlær :r4 år gammel,' og etter arbeide i Oslo, Tronl heim og Købe:nhavn kqm han tillbake til Kristiansund som , førstemap~ hos bakermester Harholdt,
· bare 2 3 år gamJllel Der var han til han startet sin egen forretning, som han raskt opparbeidet til •en av de ledende bakeribedrifter i Kristiansund. Bakermester Sivertsen· var en for sitt fag meget .inter- · essert mann og han reiste meget for sin utdannelses skyld. Han var også en dyktig og innsiktsfull for~ retningsmann, og godt likt av alle, både kolleger, forretningsfotfuindelser og betjening. H~n- tok også · iv'rig del i 1;,akermesterforeningen i Kristiansund · hvor han i flere år var styremedlem og formann.' , · Etter hans død i 193 1 fortsatte s~nnen, Leonhard · Sivertsen ·som forretningens leder. Han var også en interessert fagmann og organisasjonsinann. Han ble også formann i Kristiansunds Bakermesterforening, og satt som medlem av hovedstyret i Bakermestrenes Landsforening. Ved bybrannen i I 940, brente også Th. ·c. Sivertsens bakeri, men det kom fort i virksomhet igjen i en barakke på ' tomten. · Før brannen· hadde bedriften 3 f~lialer og beskjeftiget 17 personer.
Leonhard Sivertsen døde 3. januar 1942. Hån ble sku.t ned av en tysker på vei til ~t religiøst møte. Forretningen fortsetter imidlertid uforandret med bakermester Tofte som bestyrer, og han leder fo'rretningen sammen med stifterens datter frk. Do- · ris Sivertsen. Forretningen driver fremdeles i b~rakke men har nu sikre.t seg en tomt for .å oppføre en moderne b'akeribygning. ·
I Sveits ser man ofte, både i dagblad og tids- ' skrifter og i bakerbutikkene et skilt med følgende innskrift: ·
Gammelt brød er ikke hårdt, , men slett ikke noe brød, det er hårdt. •
Norges eldste baker død.
Norges eldste baker, fhv. bakermester G. Arntsen, Drammen, er nylig død, 102½ år gammel.
Med ham er et sjeldent menneske gått bort. Man måtte beundre den tankens klarhet og åndens spenstighet som preget ham like til det siste.
Han var født 18. oktober 1842 på Aasen under Leangen i Trøndelag, vokste opp hos morfaren, O§ begynte som gjetergutt 7 år gammel. Han var ogsa med og rodde fiske på Møre, men kom seinere til Trondheim som læregutt i bakerfaget.
Etter å ha arbeidet noen år som bakersvenn, drog han sørover i 1866. tJan og en kamerat gikk til fots fra Trondheim til Os-lo. De ;brukte en uke på turen, etter å h.a tatt båt fra Lillehammer til Eidsvoll. Han stanset ikke, lenge i Oslo, men drog videre til Drammen hvor han siden har bodd. I 1873 startet han egen forretnfog som i 1891 flyttet inni hans egen nylbygde gård i Tordenskjolds gate 5 5} hvor hans sønn nu i mange år har fortsatt forretningen. Arntsen var medlem av Drammens Håndverks- og Industriforening, og eneste gjenlevende av stifterne av Drammens Bakermesteriforening. Han var også den siste av Danmarks Borgerkorps.
· Han var sterkt religiøst interessert, og var i mere
• enn 20 vår forstander for den katolsk-apostoliske menighet i Drammen.
Familien er meget tallrik. Med sin hustru som døde for 22 år siden,1 hadde han 11 barn, hvorav 5 lever (hans eldste sønn døde som bakermester i Chicago for noen år siden). Han hadde 22 barnebarn, 42 barnelbarn sba rn og 6 barnebarnsbarnebarn.
Det nordiske samarbeidet.
Det nordiske samarlbeidet har selvfølgelig ligget nede under krigen. Nu kan det bli større behov for det enn noensinne, også når det gjelder bakerne : Alle nordiske land har i løpet av 5 år gjort nye erfaringen og utveksling av tanker og t11eninger kan bli av stor betydning. Det er Sveriges Bageridkareforening som nu tar initiativet i det den har innbudt to representanter fo r Bakermestrenes Lands ~a mmenslutning til sitt landsmøte i Stockholm 4. og 5. juni i år. Som Landssammenslutningens representanter reiser bakermester Arnt Hansen og sekretæ:en, o.r.sak'fører Harald Børresen.
Alt i ovn••• mukinø, v"ktoi "og \ utstyr 4or bakerier og konditorier. Forlang 4orslag og tilbud I
Det heste brødet - - Det heste melet.
Av doktor C. B. Laurell.
Vi gjengir nedenfor en ·artikkel som har stått i det svenske tidsskrift «Friskt Folk». Artikkelen som behandler et meget omdebatteri emne inneholder erter vår mening så mange verdi(ulle og klarleggende synspunkter at vi har funnet det på sin plass å gjengi artikkelen ogs~ ,for dem som leser vårt tidsskrift.
Siktet eller sammalt mel?
I
egentlige kjernen som utgjør hoveddelen av kor12ei:. Ved kornets ene ende sitter kjernen med kimeskjoldet. I dette parti soin utgjør mindre enn ½o av hele kornet, finnes % av hvetekornets vitaminer, samt 'høy konsentrasjon av eggehvite, fettsubstanser og mineraler. Deretter , kommer ' aleuronskiktet som det rikeste på disse ting. Kjernen består til slutt nesten bare av stivelse og en spesiell form tor eggehvite (gluten), men er meget fattig på vitaminer:
I de senere år har striden i de fleste tilfelle stått mellom dem som har sagt at brød framstilt av siktet mel er ,det beste og de som har hevdet Bakeevne. der sammalte melets foraeler. Impulsene til disse Ved kornets formaling til hvetemel prøver en oppgjør har de næringsfysiologiske framskritt gitt, å skille skallpartikler og rester av kimen fra kjerne-' og .argumentene har vært til fordel for snart den · · delene da det viser seg i praksis at det reneste ene og snart den andre av de stridende P,arter. Da kjernemelet gir det beste ba keresultat. Konsumendiskusjonene vedrører sentrale punkter i menneske- tene fordrer å få et mel som er så lett å arbeide nes kostvaner, 'liar også mang<;n lekmann følt kal- med som mulig, d. v. s. et mel som gir lekkert relet til å gjøre sitt innlegg, hvilket har gjort at troen sultat selv om baketekni'kken er dårlig. Det er , er blitt det framste kampmiddel jstedenfor en ob- vesentlig dette som har vært årsak til · at møllejektiv bedømmelse av saken. industrien er blitt tvunget til arbeide på å få fram- , · stilt så rent kjernemel som mulig ettersom spørs .'.' Hv~ er det som skiller meitypene fra hverandre? målet til denne tid har vært bare å høyne melets Hvilke fordeler har de ulike meltyper? bakeevne. Det har vist seg '. at ·folk i alminnelighet · · For finsiktet hvetemel taler bl. a.: også har foret i: ukket det ' hvite mele~s farge _. og at ~et pr. vektsenhet gir større energiutbytte smak. · · · kroppen, \ Det finsiktede melet har også den store _ fordel at at det er mere lettfordøyelig, det kan lagres i lenger tid enn sammalt mel, .som . at .det forårsaker mindre gjæring i tarmene og blir ødelagt meget hurtigere. etterlater mindre slaggprqdukter som går ui med Ved kor11.ets formaling blir det oppdelt i såavføringen,- 'hvilket er en fordel ved tarmsykdom~ kalte melfraksjoner gjennom ~t innviklet valse - og mer, siktesystem. Vi kunne for enkelthets skyld re-gne · at saltinnholdet sikkert er lavt, men til gjengjeld med at vi får 100 fraksjoner som ' sluttprodukt, og inngår k alk og fosfor i lempeligere porsjoner , i · at hver av disse utgjør 1 /roo av den _ formalte kornkroppens oppsugning enn hos sammalt mel. mengde. For å få mel til handelsvare velges nu de~ reneste kjernemelet, d. v. s. de lyseste melfraksjo~ For sammalt mel taler bl. a.: , nene blir iblandet sammen. For å få et lyst og lett- '· at det inneholder i noe større mengde biologisk bakt mel kan.en ikke anvende mer enn ca. 6 5· av høyverdig eggehvite, de reneste kjernefraksjonene.- En sier da at en har · at det inneholder omt~ent 3 ganger så meget jern fått et melutbytte på 6 5 0/o ;- De fraksjonene, soi:n · som siktet ' rrtel. · Dessuten er magnesiumg~halten kommer nærmest på farge.skalaen utgjør · så:kalt noe større. eftermel. Det utgjør omtrent _ r 5-20 0/o ; Resteri at •det har høyere vitamininnhold, ibl. a. hele B- d. v. s. de mørkeste fraksjonene r 5....:....20 '0/0' kalles vitaming.ruppen og E-vitaminer, · kli. Det meste · av kliet er rene skallpartikler og · at det motvirker forstoppelse ·gjennc;>m sitt høye 1nnehol<;ler bare små "mengder av kornets øvrige innhold av ,slaggprodukter: · bestanddeler. ·
Kornets bygning.
For å f9rstå hvorfor forskjell 5n mellom de ulike ineltypene er så stor må vi med noen ord beskrive kornets oppbygning og i korthet redegjøre for hvo dan formalingen skjer. -< . · l{.orn~t , er omgitt av et tynt · beskyttel seslag av sellulose umiddeliba'rt innenfor dette lag finnes det såkalte aleuronskik'tet. In:rierst kommer så den ,
Bedre bakeegenskaper, dårlig vitamingehalt. Ettermelet utgjør vesentlig kjernemel men har dårligere bakeegenskaper enn rent sådant, da det er _ oppblandet med finfordelte kime og ·skallrester. Jo større tilblanding av kimerester, dest~ dårli- . gere er. melets bakeevne, men desto høyere er vita-·· · mingehalten. _ Vi husker jo at det var i k imeri a t · kornets vitaminer var mest konsentrert.
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 - 20243 - 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolor).i:al En gros Tekn. kem. Fabdk
Sy1tetøyifabrikk Krydder:dmølle Bakeriinventar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner
Lovsangen til kliet er ikke -ber~ttiget.
Vitamingehalten i rent, grovt kli (de store skallpartikler en får ved formalingen) er , omtrent det samme som sammalt hvetemel. Kliet utgjør ikke , noen betydningsfull del av formalingen sett fra «vitaminsynspunkt», Den lovsang som på sitt hold føres for kliet savner pålitelig objektivt grunnlag, den stammer fra den tid da man trodde at vitaminene fantes i skallet, mens man nu kan anslå som fastslått at hovedmengden finnes i kimens skall. Kliets eneste påviselige fordel er at det kan virke løsende på trege mager. På den andre side kan det virke skadelig på en ømtfintlig mage ved å påskynne fødens passasje gjennom tynntarmen ned til tykktarmen, der det lett oppstår gjæring ' hvis de gjærbare substanser ikke på forhånd er oppsuget.
Ettermelet må en ta vare på.
I kjernemelet finnes s! å si ikke partikler for kimen, og følgelig er vitamingehalten lav. I ettermelet finnes kimepartikler og derrried blir vitaminene anriket i dette. I de mest vita,Jllinrike fraksjonene er vitamingehalten 25 ganger høyere enn i sammalt mel. Fra -næringsfysiologisk synspunkt er det derfor et ønske at man i første rekke tar vare på ettermeisfraksjonene og bruker det til menneskef~de. Dette skjer også (or det meste i stor utstrekning.
Ettermelet som fåes ved hveteformalingen har nemlig vist seg anvendbart som lblandingsmel til siktet rugmel da dette derved får bedre bakeevne enn om det ble bakt som ren rugsikt. Dette kommer av at eggehviten som er i r:ugen ikke--har. den samme seige gode konststens som hvetens eggehvite (gluten). Tilsettes hvete-ettermelet til rugsikt 'høynes altså blandingsmelets - det blandede siktemels - bakeevne, til tross for at en del substanser som ikke er heldig for bakeevnen kommer med. Ved å tilsette 2 5 °/o hveteettermel til rugsiktsmelet, høynes
dets lave vitamingehalt til fullt ut å konkurrere med .det sammalte rugmels vitamingehalt.
Fra vitaminforsørgnings-synspunkt har derfor det sammalte rugmelet ingen fordel for blandet siktemel som må sies å ha fullt ut tilfredsstillende vitamingehalt. Skilnaden er den at det sammalte rugmelet har noe større mineralge'halt og slaggproduk ter men vi.ser . dårligere bakeegenskaper . D~tte har gjort at blandet siktemel har fåq stor betydning når det gjelder mel som anvendes til framstilling av mykt bakverk.
Det sammalte rugmel som anvendes ved baking av grovbrød, blir ofte oppblandet med 10-15 °/o såvel siktet hvetemel som hveteettermel for å fremme bakeevnen. Da meltilsetningen dels er av vitaminfattig art og dels av vitaminrik blir melets · vitamingehal~ så å si uforandret.
Det beste av melet til dyrene ,
Det er godt og vel at størstedelen av hveteettermelet på denne måte kommer menneskene tilgode, men det aller verdifulleste av hveteettermel-fraksjønene bllr for det meste brukt til dyrefor, p. gr. a sin meget dårlige bakeevne. · • .
På et tidligere stadium .av krige'n påbød Livsmedelkomisjonen i Sverige at det skulde -tilsettes sammalt rugmel. Herved ble iallfall ikke det hårde brøds kvalitet påvirket da dette krever helt spesielle bakeforhold så hverken smak eller hårdhet bHr ødelagt. Nu reklameres det atter med at det hår:de brød bakes av 100 0/o sammalt rug. Dette må fra næringsfysiologisk synspunkt betraktes som et skritt tilbake da den tidligere tilsetningen av hveteettermel høynet (fet hårde brødets vitamininnhold så en fikk et godt tilskudd ,i vitaminer når en bnikte det ved siden av vitaminfattig mat. Istedenfor å sløyfe hveteettermeltilsetningen ved baking av hårdt brød burde det grove kliet utelates da · dette også virker nedsettende på bakeevnen. Det hårde brøds evne til å motvirke forstopning skulde således ikke bli nevneverdig fotandret ved dette, da det mørkeste hvete-ettermelet inneholder rikelig med klipa~tikler selv om disse er små. Hvis hvete-ettermelstilsetningen skulde bli gjenopptatt i større skala vilde man oppnå en ·vinning sett fra folkehelsesynspunkt, idet man på en tilfredsstillende måte tar vare pf det særlig verdifulle hvete .: ettermelet som utgjør vår størsre og billigste kilde for hele raden av B-gruppens vitaminer (B 1 , B2 , B6 , nikotinsyre og pantothensyre) og E-vitamim!r og som derfor i - første rekke burde være menneske og ,ikke dyremat. Som kraftfor til dyrene derimot er klien godt brukbar da disse har større muligheter enn menneskene for å nedbryt~ og suge opp , kliets verdifulle bestanddder.
Et stort skriit ,framover.
Et stort skritt i retning a; å gi konsumentene en tilfredsstillende B-vitamintilførsel er tatt i disse dager av de svenske stormøller som har begynt å føre et vitaminisert finsiktet 'hvetemel på markedet. En har tilsatt syntetisk Bi-vitaminer og jern til
melet i slik utstrekning at <let skal bli like meget som i sammalt hvete. Dermed anser man det som hvetemelets største ulempe e~ avhjulpet. Tiltaket bør hilses med tilfredshet. . ·
Prisskilnad<;n mellom vitaminisert og vanlig hvetemel er . så ubetydelig at en håper på fullsten. dig fortrengning av det uvitaminiserte hvetemelet fra markedet. ·
Ålesunds Bakermesterlaug.
Åle~unds Bakermesterlaug avholdt generalforsaml-ing den 8/3 fra årsberetningen fremgikk I det hadde vært et godt arbeidsår tross de mange restriks joner. Der har, vært behandlet en rekke skrivelser og henvendelser såvel fra forsyningsnemnda som fra rikslauget og svenneforeningen, lauget har i de siste år praktisert fellesferie for sine medlemme r, og det har vist seg og gå til alles tilfredshet. Med hensyn til . råva'rene så har· det skrumpet betraktelig inn siden siste generalforsamling, og da særlige for krempulveret og syltetøyets vedkommende, sukkeret hadde Ålesundsbakerne ikke fått tildelt på nesten ½ år, på grunn av transportvanskeligheter, og det merkes da også på småkakebakingen, som i denne tid var lik o. Meltransporten 1 har også vært hemmet adskillig men da bakerne har hatt nogså-ibra !agere så har det rukket i sammen. Siste halv<lel av året · kom også innskrenkning av den elektriske kraft og det har medført ' tildels prekære va;iskeligheter.
Ved valgene uttalte oldermannen, hr. Anton Molnes ønske om å slippe gjenvalg, i hans sted ble hr. Karl Blindheim valt som ny oldermann med Johan Sjaastad som nytt ~tyremedlem. Styret består nu av: Karl Blindheim, oldermann, Johan Sjaastad, sekretær, Johs. Hagen, kasserer.
Bakerm. Reidar Kjersem takket den avgåtte oldermann for hans interesserte arbeide i de 3 år h'.an har vært laugets ·oldermann og ønsket den nye otdermann med styre fortsatt hell i sitt arbeid for lauget.
Til slutt hygget man seg ved en enkel festlig tilstelnling.
Sekretæren.
straks identifisere kassen, idet -det var en av de spes1alp;\lminger for knekke~rød, som nordpolsfa -: reren Andree engang .bestilte til sin. ekspedisjon, en ka se av kraftige blikkplater, inneholdende 24 herlige knekkebrødpakker. ·
Naturligvis ble der høytidelig smakt på det gamle knekkebrød, og alle var av samme mening ; at det var ubegripelig, at brød av så gammel dato kunde smake så godt. Det var jo bortimot 50 år gammelt. Det måtte jo være en forunderlig, ja man kan godt si en høytidelig følelse å stå sommeren 1944 og spise av det samme b-rød som Andree bestilte i sommeren 1897 til sin verdenskjente nord -: · polsferd, hvorfra han dessverre aldri skulde .vende tillbake. Man ble da minne tom et 'blad i Andrees ' dagbok, som man fant oppe i isen og hvorpå derstod: «Och så «kalasade» vi på Schumacl-\ers brød.» . .
Den gamle møller som no er nesten 80 år, for- ' talte hvordan det var gått til at det var satt til-, side en kasse av samme brød: Det var ikke små-· ting ~om fordredes til en slik ekspedisjon, og 'jeg husker at der ble en kasse tilovers. Den satte vi så til side for å se hvor lenge brødet kunde 0 holde seg. Imi~lerti1 ble den glemt o~ årene gikk - og ved en t1lfeld1g'het ble den altsa funnet no ·- 47 0 ar etter.
. Hvor l~nge kan knekkebrød holde seg.
Da man for noen tid siden foretok en oppryd- _ ning på loftene i det store Sc:humachers Bageri i Stockholm, fant man en større blikk-kasse, som tydeligvis var av gammel dato. Man tilkalte gubben Johan Jansson, som har vært i firmaet Schumachers tjeneste som møller siden 1886. Han kunde
Lønn til personale som for tiden deltar i milorg.
Norsk Arbeidsgiverforening meddeler i sitt B) cirkulære nr. , 3 5/x 94 5 til sine medlemmer:
«Vi kan oplyse at alle som tjenestegjør innen' Milorg. vil få en godtgjørelse av Staten regnet fra _ 7. mai 1945 ettet et bestemt regulativ. Det blir tatt hensyn til fors';'rgelsesbyrde, og det blir ytet · sirskilt godtgjørelse for egne klær, kost og losji. Selve regulativet er vi ikke istand til å gjengi i øyel>likket, men det vil etter hva det er meddelt oss, bli offentliggjort. Ordningen blir satt iverk i disse dager, og de første utbetalinger vil finne sted stråks.
Da det jo er gått noen tid siden styrkene trådt i aksjon, har mange bedrifter. i mellomtiden betalt sine folk som tjenestegjør i Milorg. lønn helt eller de1vis. Bedriftene har nå , anlepning til å få refundert et beløp svarende til det som folkene får utbetalt av det offentlig for den tid som er gått
Omkostningene ved den fremtidige tjenestegjøring i Milorg. blir, på samme m!te som en ordinær mobilisering av torsvaret, å anse som en samfunns- ,. sak, som det påhviler staten å utrede. Det er imidlertid fremkommet en henstilling fra Milorg.s sentralledelse om, at bedriftene skulle dekke differansen mello'rri den offentlige godtgjørelse og den ordinære lønn.>>
(jeg arbeider for snarlig å kunne bli leveringsdyktig i alle råvarer, maskiner, samt verktøi og utstyr, og anbefaler min forret~ing ved Deres fremtidige behov.
-
-SØREN I S ,V AL D - OSLO
Oslo Bakerlaug. ,-
Osto Bakerlaug opphørte i realiteten å eksistere den 25. novernber 1944. • Da ble styret og formannen avsatt og et rent nasistyre oppnevnt. Dette nye styret hadde ikke på noen måte med1emmenes tillit, og noe arbeide kan ikke det nye styre sies å , ha utført i sin funksjonstid. Dette hadde ellers den heldige konsekvens at da frihetens time slo, og de.t nye styre atter k~mde overta, fikk forening en sine eiendele ubeskåret tilbake. Tiden 28. november til 8. mai er et tomrom i foreningens historie, og intet forsøk skal gjøres for å fylle det ut. Vi skal dog i neste nummer av vårt blad gi våre lesere en oriente ring om de 'begivenheter som førte til dette tomrommet i såvel Oslo Bakerlaug som i Landsforeningens historie.
Imidlertid holdt Oslo Bakerlaug sin generalforsamling den 30. mai under meget stor tilslutning. Det ·var fremmøtt over 50 bak e re. Formannen, bakermester Arnt Hansen åpnet møtet med en minnetale over bakermester Gunnar Samson og bakermester Paul Bauer; Paul Bauer døde i tysk fan-genskap. Man hedret de dødes minne ved å reis(, seg.
Foreningens årsberetning ble deretter opplest av sekretæren, o.r.sakfører Børresen, og i tilknytn i ng til denne ga bakermester Arnt Hansen en redegjørelse for de begiven'heter som førte til at styret ble avsatt i november 1944.
Regnskapene for foreningen, foreningens fonds . og understøttelseskasse ble godkjent. For første gang siden 1940 bl e det avholdt valg av styret og tillitsmenn.
Etter valgene har styret følgende sammensetning: \
Bakermester Arnt Hansen, formann.
» Eugen Gundersen, viseformann.
» E. M. Jacobsen, kasserer.
» Ludv. R. Solberg,
» I var Sch jerven,
» Hans Andersen med bakermestrene Henrik Hernæs, H. Gi,nle og Rolf Onsrud som suppleanter.
Det :ble fattet beslutning oqi at bakere som hadde vært medlem av NS. etter 8. apr.il 194? skulde ekskluderes av foreningen.
· Av årsberetningen hitsettes.
«Det er i årets løp avholdt 4 styremøter, menint e t medlemsmøte. Generalforsamling avholdtcs 8/ 3. 1944·
Blant de saker som f9reningen og styret har arbeidet med i årets løp kan nevnes:
Pris ene ,pa brød har i året r 944 som i de foregående krigsår vært holdt stabile. Det arbeide som Prisdirektoratet tok opp mot slutten av 1943 for å få nye prisbestemmelser, har i årets løp vær.t som følger:
fra 3/ 10. 1940, vekt stekt 1040 gram kr. 0.53 inkl. omsetningsavgift.
Det ble utsendt cirkulærer til samtlige medlemmer om dispensasjoner før påske og pinse, mens det derimot ikke ble utsendt noe cirkulære for \ juleuken, idet _ styret på den tid var ute av funksjon, og det nye, av de nazistiske myndigheter inn~ satte styre overho_det ikke kan sees å ha varetatt ' på noensomhelst måi:e Laugets ,eller medlemmenes tarv.
Svenneprøvene har i året 1944 fortsatt vært innstille~.
Styret har i året r 944 som tidligere i o~kupasjonstiden hatt til behandlin~ en rekke krisesaker,
Snekkenes & Ecklund Afs
Sigurd Ecklund.
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
[N o ! m a n n s g a t e 5 - 0 s I o
Telefon
8 1 6 7 5
som etterhvert er blitt løst på en for bakerstanden best ·oppnåelige måte.
Blant de saker som har vært behandlet i samarbeide med myndighetene, kan nevnes spørsmålet om innskrenkning i utkjøring av bakervarer, hvor styret, tross stadig påtrykk, har unngått radikale innskrenkninger som vilde ha virket skadelig fqr bakerinæringen.
Styret har i samme foribindelse tatt seg av spørsmålet om tildeling av drivsto'ff til bakerienes automobiler og oppnådd at bakerinæringen innenfor mulighetens grenser er blitt stillet i en særstilling med hensyn til drivstofftildelingen. ·
Styret har ennvidfre ar!beidet med å få elektrisitetsrasjoneringen .lempeligst mulig for bakeribedriftene, og oppnådd lempninger når dette har vært nødvendig.
Man har ennvidere fortsatt å behandlet spørsmålet om frihandlernes andel i svinngodtgjørelsen og oppnådd departementets billigelse åv vårt prinsipielle standpunkt til dette spørsmål. De videre ·forhandlinger herom strandet imidlertid da varetagelsen av Laugets interesser mot årets slui:t blev fratatt det lovlige styre.
1 oo-Jrs jubileet.
Laugets 100-årsj ubileum 5/ 12. 1944 ble forbigått i stillhet, idet dog det nasistiske styre i Håndverkerforbundet lot avholde et jubileumsmøte med etterfølgende bespisning, som imidlertid ikke hadde noen tilslutning fra bakerhold.
