Postadresse: Postbox !.2614, Oslo St.H. Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utgitt av Bakermestrene• Landsforening.
N R. 1
INNHOLD: Prisliste - Godt nyttårl -Av giftsfritt kontantsalg - Anbudsleveranser av bakervarer - Julegratialer -t Bakermester Leonh. Sivertsen - Svenneprøvene innstilles midlertidig i bakerfaget - Oplæringen i bakerfaget - Bakerkursene
Prislister. Viktig meddelelse til bakermestrene
Prisdirektoratet har 12. januar 1942 til• skrevet Bakermestrenes Landsforening så• ledes:
«Et bakeri som sysselsetter mindre enn 5 arbeidere, herunder funksjonærer og betjening, har ikke plikt til å abonnere på og legge ut Pristidende, selv om det samtidig driver handel fra fast forret• ningssted, når handel drives bare med varer av samme eller liknende slag som bedriften selv fremstiller eller med varer som i almindelighet selges i forbindelse med slike varer.
For en bedrift som har flere utsalg, er det tilstrekkelig at Pristidende legges ut ved hovedutsalget.
En viser forøvrig til telefonsamtale i dag med den ærede forenings sekretær, høiesterettsadvokat Erling Malm, om henstilling til de bakeridrivende å legge ut prislister i samtlige utsalg. Direk• toratet er enig i at det vil være hensikts• messig å legge ut slike lister og en skal
derfor henstille til foreningens medlem• mer at prislister, så vidt mulig, utlegges på alle utsalgssteder. Som nevnt i tele• fonkonferansen har Direktoratet intet å innvende mot at den ærede forening videresender denne henstilling også til andre bakere som ikke står tilsluttet for• eningen.»
De prislister som der siktes til i ovenstå• ende skrivelse, er de prislister som har vært trykt eller mangfoldiggjort i flere av de byer og distrikter, som står tilsluttet Bakermestre• nes Landsforening. Disse prislister skal altså nu stadig være utlagt i alle utsalg. De lokal• foreninger, som har utferdiget og utferdiger disse prislister, må altså nu sørge for, at op• laget hver gang blir så stort, at alle utsalg, bakeres og andre, som forhandler brød• og bakervarer, til stadighet kan ha minst et eksemplar av listen liggende fremme også til eventuelt eftersyn for forbrukere som måtte be derom. Vi har derfor inntatt nærværende meddelelse i Bakertidende, som nu sendes til
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
(TI D L. F. C. BA L L I N G & C 0.)
TOMTEGATEN 21 B - OSLO - TELEFONER 16356 · 27420
alle landets bakeridrivende, forat alle bakere, også de som ikke står tilsluttet B. L. S., kan bli bekjent med ovenstående og sørge for at Pris• direktoratets henstilling nu og fremtidig efter• kommes.
På steder, hvor man har nugjeldende pris• liste, må ytterligere oplag av denne trykkes eller mangfoldiggjøres således at også de ut• salg, som hittil ikke har hatt listen, nu kan få den. Samtidig bør det på hvert sted på mest praktisk måte meddeles de bedrifter, som ikke står tilsluttet lokalforening av baker• mestre, hvor de nu og fremtidig kan få kjøpt listene.
Sluttelig minner vi om bestemmelsen i Pris• direktoratets almindelige prisforskrifter av 14. desember 1940 § 10, 2. avsnitt:
De priser som lovlig er fastsatt av konkur• ranseregulerende sammenslutninger gjelder som maksimalpriser såvel for medlemmene som for utenforstående erhvervsdrivende i det distrikt, som sammenslutningen omfatter.
I Oslo kan man få kjøpt siste prislister hos S. Hammerstads Boktrykkeri, Bernh. Getzgt. 3, til pris 5 øre pr. stk.
Godt nytt år!
Når jeg ønsker Norges bakerhåndverkere godt år, er det i bevisstheten om at faget vårt har noe virkelig godt å vente av det kom• mende år.
La mig først få nevne Oslo Ordførers For•
ordning om at alle anbud til Oslo Kommune av bakervarer skal ophøre fra 1. januar 1942. Dette anbudssystem har nu ridd vårt fag som en mare i mange år, der har vært en kamp om de kommunale leveranser som har tryk• ket prisene ·ned på et nivå som ligger langt under anstendigheten, ja jeg har nærmest lyst til å bruke adskillig sterkere uttrykk, men nu, da benene er slått undav det forkastelige sy• stem og vi kommer over i rensligere forhold, kan det være nok med det.
Det blir nu overlatt Oslo Bakerlaug å fast• sette de kommende priser på bakervarer fot året 1942 til Oslo kommunale institusjoner og å fordele de forskjellige leveranser innen Oslo Bakerlaugs medlemmer på den best mu• lig rettferdige måte. Ordførerens vedtak er inntatt på et annet sted i dette nummer av Bakertidende.
Denne Forordning av Oslos ordfører må ikke begrenses til 1942, men bli varig, og ikke bare det, men forordningen må også ha til følge at alt anbud av bakervarer til stats• og private institusjoner ophører og kommer inn under sunde ansvarlige forhold, ikke bare i Oslo men over det hele land. For å få gjen• nemført dette og andre for vårt fag viktige opgaver, må der nu dannes bakerlaug på de steder, hvor der ikke er noe, så alle landets bakere kan stå samlet og vareta sine inter• esser.
Et annet spørsmål som har vært diskutert i årevis frem og tilbake, er skillet mellem baker• og konditorfaget eller sammenslutning av de to håndverksfag. Jeg har lest igjennem
EMULSJON til bakebruk
Statens Teknologiske Institutt uttaler om MARKOL emul• sjonsolje:
«Markol emulsjonsolje har en særdeles god emulsjonsevne Sammenrørin, gen med vann i alminnelig piskemaskin gikk meget lett, ·og emulsjonene som ble framstillet med 30 pct. fett til fetning og 50 pct. til bakning viste meget god stabilitet også likeoverfor varme.
Emulsjonen med 50 pct. fett ble anvendt til oppskrifter istedetfor rent fett til kakebunner, formkaker, tebrødstenger og wienerbrød. Da emulsjo, nen ikke egner seg for rulling, ble wienerbrødene framstillet av vanlig bolle, deig. Alle bakninger ble meget vellykket. Markol emulsjonsolje er et utmerket produkt som i denne tid er særlig verdifull på grunn av dens fettsparende egenskaper.»
Vi har agenter med lager over hele landet. Henvend Dem til oss for opplysninger.
Salgskontor Oslo og omegn: Borgar Margarinfabrikk A)L , Oslo. Telf. 20028 -,-- 11828.
'i
:de forskjellige innlegg om saken og har fått 'forståelsen av at man i dag står like langt fra ;hinannen som da diskusjonen begynte. Men skulde det nu være så forferdelig vanskelig 1å komme til en ordning når man tar hensyn .til det felles beste? Våre to fag går da helt :naturlig i hverandre handelsmessig sett, man ;selger da de fineste konditorvarer side om side med de simpleste bakervarer uten at :noen tar anstøt av det, og i verkstedet arbei• 'der da konditor og baker side om side på den beste kameratslige måte. Skulde det da være så utenkelig å få en felles o~ganisasjon under felles sekretariat og landsledelse med felles fagorgan.
i Det som det skulde stå på er vel læretiden ,og prøvene Disse foreslår jeg ordnet på føl• :gende måte:
: En konditor går sin vanlige læretid med av;sluttende svenneprøve. Vedkommende skal forplikte sig til å gå i bakerlære et år i til• legg for å sette sig inn i bakerfagets finesser ;teoretisk og praktisk; og likedan med en som :går i bakerlære skal forplikte sig til å gå i !konditorlære et år o.s.v .
: Dette kan forsvares på den måte at vi her•
1efter skal ha mesterprøver for dem som vil :gå til selvstendig virke. Den som da skal ned• ,sette sig som konditor eller bakermester, vil kunne drive begge fag fullt ut ved å avlegge en av mesterprøvene. (Ved utarbeidelsen av mesterprøvene må der tas hensyn til dette.)
På denne måte skulde alle stridigheter om skillet mellem våre beslektede fag være bragt ut av verden. Den som allikevel vilde drive
spesialkonditori eller bakeri, står selvfølgelig helt fritt til det. Enhver mester vil da kunne produsere de forskjellige varer alt efter om• stendighetene og behovet uten å risikere å komme i konflikt med en eller annen bestem• meise i det beryktede «skille», som i alle tit. feller er en umulighet å få helt rettferdig. Der er utsendt meddelelse til laugene i Oslo, Bergen og Trondheim om å fremkomme med forslag til:
1) Læreguttplan, som skal inneholde hvad en læregutt skal utføre helst i Iste, 2net, 3dje og 4de læreår, og om der bør avholdes mel• lem prøve f. eks. efter 2 års læretid . Til utarbeidelse av denne læreguttplan skal nedsettes et utvalg bestående av 2 • mestre og 2 svenner plus for Oslos ved• kommende en av lærerne ved Bakerlabo• ratoriet.
2) Svenneprøve, som skal inneholde hvad en svenneprøve skal bestå av. Utvalget skal bestå av 2 mestre og 2 svenner plus for Oslos vedkommende en av lærerne ved Bakerlaboratoriet, som skal komme med forslag.
3) Mesterprøve. Utvalget skal bestå av 3 mestre, som skal komme med forslag til hvad en mesterprøve skal bestå av. Dette er litt av de nærmeste opgavene i det nye året. Bare klem i vei og gjør ba• kernes organisasjoner store og sterke, jo ster• kere dine organisasjoner er, jo lettere er det å få gjennemført våre saker.
Ludv. A. Grøntoft.
I. C. Piene & Søra A.s' anlegg' Bu\'iken.
Avgiftsfritt kontantsalg
Med avgiftsfritt kontantsalg menes det salg som foregår fra bakerier til melkebutikker eller andre forretninger som omsetter brød, og som på sin side innkrever og er ansvarlig for omsetningsskatten. På den annen side skal skattemyndighetene kunne øve kontroll av dette avgiftsfrie kontantsalg fra bakeriene og disse må da på en fyllestgjørende måte kunne legitimere dette salg efter de retningslinjer som er trukket op av direktøren for skatte• vesenet. Imidlertid har det hersket en del uklarhet angående disse legitimasjoner, og Oslo Bakerlaug har derfor i denne anledning vært i kontakt med skatteinspektøren i Oslo for å finne en grei ordning for legitimasjon av det avgiftsfrie kontantsalg som er overens• stemmende med skattedirektørens forskrif• ter. Den ordning som fra nyttår gjøres gjel• <lende for det avgiftsfrie kontantsalg i Oslo går ut på følgende:
Hver kjører utstyres med en kjørebok som inneholder nummererte notaer in duplo med karbonpapir imellem. Ved kontantsalg til av• giftsfrie kunder blir notaene utfylt med kj~ perens navn og adresse samt salgsbeløp og kjørerne mottar kundens kvittering på nota• gjenparten. Notagjenpartene vil da danne et brukbart kontrollgrunnlag. ·
-Skattedirektøren finner for øvrig på grunn av konsekvensene ikke å kunne dispensere fra sine forskrifter for legitimasjon av av• giftsfritt kontantsalg, men har intet å inn• vende mot den ordningen som ovenfor er anført.
Anbudsleveranser av bakervarer
Ordføreren i Oslo har den 16. desember 1941 sendt følgende skrivelse til Oslo Baker• laug:
«Ad brødleveranser til kommunen.
Jeg har bragt i erfaring, at det nugjeldende anbudssystem fører til dumpingpriser på brødvarene med det resultat, at den mest kapitalsterke holder sine konkurrenter uten• for. Dette usunde forhold vil jeg som ord• fører sette en stopper for, og jeg har med det for øie besluttet, at det for kommende år overlates til Oslo Bakermesterlaug mellem
sine medlemmer å foreta fordelingen av brød• leveransene til samtlige kommunale institu• sjoner, likesom det også fastsetter faste pri• ser, som forutsettes godkjent av kontroll• nemnda.
Jeg regner med, at Deres laug på denne basis straks går i gang med å skape en til• fredsstillende ordning, som kan tre i kraft fra 1. januar 1942.»
I henhold hertil vil styret i Oslo Bakerlaug for fremtiden fastsette priser for leveranser til Oslo kommunale institusjoner, og efterat prisene er endelig fastsatt av Prisdirektora• tet, vil leveransene bli fordelt mellem de med• lemmer som ønsker å overta dem.
Inntil endelig avgjørelse i saken foreligger, og eventuell ny fordeling er foretatt, skal de bedrifter som for tiden har leveransene fort• sette disse som tidligere.
-Julegratialer _
I vårt forrige nummer hadde vi en henven• deise i denne anledning fra den konstituerte leder for Bakermestrenes Landsforening og
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros Jor bokerier & konditorier
Alle slags bakeri og kondltorlmaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor OllefyrlDgsan-
RAD HU SGT. 4. OSLO - TELEFON 20128 .• 14282 legg. Baker og Konditorovner.
formannen i Norsk Baker og Konditorfor• hund. Det var sikkert mange bakere som gjerne vilde påskjønne sine arbeidere til jul, men mange var sikkert også i tvil om lovlig:: heten av å utbetale gratialer. Fra Landsfor• eningens side blev det derfor sendt ut et eir• kulære den 15. desember hvor det blev gjen• gitt en skrivelse fra Sosialdepartementet til Riksmeglingsmannen i denne anledning. Skri• velsen lyder:
«Idet en viser til hr. Riksmeglingsmannens brev av 17. og 19. f. m. skal departementet efter samråd med Reichskommissariatet med• dele følgende:
Ved bedrifter hvor det tidligere har vært praksis å utbetale julegratiale vil dette også i år kunne skje, men gratiale må ikke utbe• tales i videre utstrekning enn tidligere.
Ved bedrifter hvor julegratiale tidligere ikke har vært praksis kan det i år utbetales arbeiden;ie (ikke funksjonærene) et julegra• tiale som svarer til 1 ukelønn. Adgangen til å utbetale slikt gratiale er frivillig. Departe• mentet vil peke på at særlig godt lønnede ar• beidergrupper bør undtas fra gratiale. Det er forutsetningen at utbetaling av gratiale ikke skal innvirke på bedriftenes varepriser.»
Vi har også mottatt en skrivelse fra Norsk Baker og Konditorforbund som lar oss for• mode at mange har fulgt henstillingen om å gi julegratiale, og vi vil også uttrykke vår glede over at dette har kunnet stige til ytter• ligere befestelse av det gode forhold mellem bakermestre og bakersvenner.
Norsk Baker• og Konditorforbunds skri• velse lyder:
Norsk Baker• og Konditorforbund vil på denne·in åte' få fov å takke alle de firmaer som efterkom henstillingen om ikke å gå til inn•
skrenkning eller opsigelse a:v noen av sine folk.
Vi takker videre alle de firmaer som efter~ kom henstillingen om å gi et gratiale julen 1941.
Det har vært en glede å se den forståelse alle arbeidsgivere viser, og at de påskjønner sine arbeidere som de har gjort.
At våre medlemmer er glad for dette og setter pris på det, er noe arbeidsgiverne skal være forvisset om. Det lover samarbeide til felles beste for fremtiden.
Navnene på alle dem som ydet julegratiale er innkommet til forbundet, og vi vil få lov til å takke hver især. Skulde det være noen som ikke har efterkommet henstillingen oni julegratiale og firmaet har lyst til å gi gratiale, er det full anledning til å gjøre det enda. Norsk Baker:: og Konditorforbund Leiv Bjerke, formann.
Odd Løvang, kasserer.
tBakermester Leonh. Sivertsen
Bakermester Leonh. Sivertsen, Kristian• sund døde plutselig 3. januar. Dødsfallet kom• mer helt uventet, for bakermester Sivertsen var en mann i sine beste år som like til det siste arbeidet i sin bedrift. Derfor blir baker~ mester Leonh. Sivertsens død særlig følelig først og fremst for hans familie, men også for hans mange venner og kolleger landet rundt. Leonh. Sivertsen var født 4. mars 1891 i Kristiansund. Han gjennemgikk handelsskole
P.al& Merk!
ikke lik, egyldig
hvordan en emulsjon blir laget. Stabilitet, bakeevne og konsistens avhenger av emulgeringsgraden. Gode emulsjoner kan bare fremstilles i spesialmaskiner.
emulsjoner
fremstilles i spesialmaskiner og er uovertrufne n,ed hensyn til konsistens, stabilitet, bakeevne og jevnhet i pro9uktet.
emulsjoner erstatter alt fett.
Ved ~Jøp av PALS EMULSJONER fir De nu 100 0/o mere enn
• rent fett pl fettanvisningene, og 60 0/o mere •1'11'! ,nargarln. Fetf-tllde!ll'l$11•n er satt !'led, Pals-tlldellngen er satt 9p.
Pals Bak11ftttbl,ndlng. Erstatter fett j ba~yerk, Pris kr, 1,45 pr. kg. netto.
Kommisjonslagre:
Oslo og omegn:
A/S PALS, Oslo, tlf. 93067
Tønsberg og Horten med dlstrl!der: Jacob Rabe, Tønsberg, tlf, 2355
Larvik og Sa-,delJord med distrikter: H, P. Hagtvedt A/S, Larvik, tlf. 2050
Fredrl~tad og omegn:
Ths. Gundersen A/S, Fredrikstad, tlf. 1125
Sarpsborg og omegn:
0. K, Laengen, Sarpsborg, tlf. 23
Halden og omegn:
Eiv. Ørum Karlsen, Halden, tlf. 1988
Pals bakeei,,ulsJon. Smøre og s~illemiddel for ba~verk. Pri$ kr. 1.25 pr. kg. netto ,
oversiden og undersiden, ratler platene og fetler dem. Kap111itet 900 plater pr. time.
Dampkjele. Raskerum. 3 X 24 plater.
Murede elektrlslce owner. Med store magasiner og snertevarme. 1, 2 eller 3 herler. Alle størrelser inntil 3 X 30 plater.
Del•• og opslagsmaslclner for rug og hvete.
Deler fra 300-1650 gr. og fra 600-1700 stk. pr. lime.
Heltransportable og magasinerende haMransportable elektriske ovner med 1, 2 eller 3 herter. Leveres i alle størrelser inntil 3X16 plater.
og arbeidet noen år på kontor før han gikk inn i bakerfaget. Svenneprøven tok han i 1924 og 7 år efter overtok han sin fars, bakerme• ster Th. G . Sivertsens bakeri i Kristiansund 1som han drev 'til sin død. I 1925 var han elev :ved det første bakerkurset ved Teknologisk Institutt.
Leonh . Sivertsen har alltid vært en aktiv foregangsmann, og det blev lagt stort beslag på hans arbeidskraft. Ved sin død var han formann i Kristiansunds Bakermesterforening :og medlem av hovedstyret i Bakermestrenes Landssammenslutning. I den lokale håndver• kerforening hadde han flere tillitshverv, og han var medlem av bystyret og ligningsrådet i sin fødeby. Hans sterke religiøse interesser førte ham også inn i arbeide som han viet meget av sin arbeidskraft. Han var formann i Finnemisjonens Landsstyre og Nordmøre krets.
Kristiansunds brand i 1940 rammet også Leonh. Sivertsens bakeri. Han drev ved sin død i en barakke, bygget over ovnene i hans brente bakeri, og var ellers meget optatt med planene om nytt bakeri.
Personlig var Leonh. Sivertsen et elskver r dig og vennesælt menneske. Alltid var han i godt humør, og alltid stod han til tjeneste når man trengte hans arbeidskraft - ikke minst når det gjaldt hans kjære fag. Minnet om bakermester Leonhard Sivertsen vil leng~ leve hos han s kolle ger og venner landet rundt.
Svenneprøvene innstilles ! midlertidig i bakerfaget
Ved forordning av 11. desember i år har Handelsdepartementet bestemt:
«Fra 1. januar 1942 skal det inntil viderti ikke være adgang til å avlegge den i svenne ~ prøveplakat av 25. oktober 1918 med senertj endringer fastsatte svenneprøve for baker~ og for pølsemakere. 1
Handelsdepartementet vil i særlige tilfeller tillate svenneprøve avlagt uten hinder av denne bestemmelse.»
Forordningen er tatt iµn i Norsk , Lov J tidende nr. 62 for 1941. · !
I tilslutning til forordningen bemerker Han J delsdepartementet: , i
Lærlinger som, efter å ha utstått sin lære 1 tid, ikke får adgang til å avlegge svenneprøv~ som følge av det som er bestemt i forordnin ~ gen, er efter håndverkslovens § 27 berettiget til av sin mester å få skriftlig bevidnelse om at læretiden er utstått.
Forordningen medfører ikke at lærlingen~ rettigheter og mesterens og kommunens plik; ter efter håndverkslovens§ 29 faller bort. Nål,' det igjen blir åpnet adgang til å avlegg~ svenneprøve i de fag som er nevnt i forord ~ ningen, vil altså lærlinger som i mellemtidetj har utstått sin læretid kunne avlegge svenne1 prøve efter bestemmelsene i denne paragraf :
Imidlertid vil det under de forhold som nu råder i regelen ikke kunne fåes tilfredsstil ~ lende oplæring i de nevnte fag. Når det igjen blir åpnet adgang til å avlegge svenneprøve i disse fag, vil en derfor måtte ta op spørsmåle~ om som betingelse for avleggelse av svenne ; prøve å kreve forlengelse av læretiden (ar ~ beidstiden i faget) for de prøveavleggende hvis læretid (arbeidstid i faget efter hånd~ verkslovens§ 31.1) helt eller delvis faller eftet 1. januar 1942.
RISTENE er 5 ÅRS BRUK
LIKE GODE I etter
portrett,
Øverst: Støpejernsrlster etter 6 måneders bruk. Utbrent!
Nederst: Rister av TIRMACID etter 5 års bruk.
EN ØNSKEDRØM som blir til VIRKELIGHET
TERMACID er MYRENS spesielle jernlegering, varmefast opptil 1100°, derfor særlig egnet som materiale for rister. Les hva Kr.a Brødfabrik ''/s uttaler:
12. april 1939: Pil Deres anmodning kan vi meddele Dem at vi fremdeles er meget godt fornøyd med de le'Uerte rister av TERMACID for vlire bakerovner. De i desbr. 1936 først innlagte rister viste seg idag ved undersøkelser etter stadig bruk ikke li være angrepet, mens de rister av vanlig støpejern som vi tidligere har benyttet delvis var utbrent etter ca. 1/, lirs bruk ..;.0g
4. oktober 1941: Pli foranledning kan vi meddele at vi er meget godt fornøyd med de leverte TERMÆCIDrister. De i desbr. 1936 først innlagte rister er fremdeles like gode. Helt undtagelsesvis forbrenner en og annen rist og mli skiftes, men grunnen til dette er at risten ved slagging er kommet ut av stilling. Vi har nli TERMACID rister pli alle vlire uttrekksovner.
Råvareoversikt
Siden vår forrige oversikt er det ingen for• andringer i melkvaliteten eller med meltih delingen. Stort sett har kvaliteten nu stabili• sert sig ~ Da de partier av norsk korn som efterhånden kommer til møllene kan være noe ujevne vil det fremdeles være av betyd• ning at man viser forsiktighet hver gang man får nytt mel. Særlig bør man være forsiktig med syringen - i almindelighet er det bedre å syre for meget enn for lite . I vår oversikt i forrige nummer angav vi hvordan kontrollen med syringen skulde foregå og hvilke meng; der brødsyre man måtte regne med ved be• stemte syrevirkninger. En syrevirkning på 4,8 i den ferdige deig er i regelen tilstrekkelig med det nuværende mel, men når man første gang baker av nytt parti mel bør syrevirk• ningen i deigen være 4,5. Det fremgår av tabellen i forrige nummer hvor stor brødsyre ; tilsetningen da blir i tilslaget. Er brødet helt tilfredsstillende med denne syrevirkningen kan brødsyretilsetningen minkes til syrevirk• ningen i deigen blir 4,8. (V ær opmerksom på at jo mindre tallet som uttrykker syrevirk• ningen er desto surere er deigen).
Som nevnt i vårt forrige nummer vil det ikke på langt nær bli fremstillet så meget potetvalsemel ved de 14 nye potettørkeriene som forutsatt. Det vil derfor ikke bli tale om noen tvangsinnblanding eller tvangstildeling av potetvalsemel, men bakerne vil stå helt fritt. Endel av det potetvalsemelet som nu er i handelen, og som kan fåes fra de fleste møllene, er fremstillet av frosne poteter. Dette mel har en litt syrlig lukt som imidler• tid forsvinner fullstendig i bakverket når melet anvendes i brød.
anbefaler alle sorter
Telefoner: 26282
Potetvalsemelet kan anvendes i brød. I mengder på ca. 5 % av melet i tilslaget vil det ha en gunstig virkning på melkvaliteten, i særdeleshet hvis byggtilsetningen i melet blir stor. Men selv med 'den vanlige byggtilset• ningen i melet - ca. 30 % - vil potetvalse" melet virke gunstig. Noen få prosent potet• valsemel i melet i heven øker hevens gjærings• evne. Det syrlige potetvalsemelet bør dog fortrinsvis anvendes ved tilslaget. Potetvalse • melet kan enten blandes med brødmelet eller røres ut i vann og tilsettes deigen direkte ved vekkgj øringen. Potetvalsemel er også godt egnet som skillemiddel for brød, og vi hen• viser i den anledning til siste november• og desembernummer av vårt blad.
Med hensyn til fettsituasjonen er det ingen forandringer og bakerne og konditorene sliter med den overmåte knappe rasjon Men det går det også. Opfinnsomheten er øiensynlig stor, og vi får igjen anledning til å sanne at nød lærer nøken kvinne å spinne.
Melkesituasjonen er heller ikke særlig gunstig for tiden, og selv i de distriktene hvor melkeproduksjonen er særlig stor får kondi, toriene en knapt tilmålt rasjon av skummet melk til erstatning for normale tiders krem • fløte, fløte, nysilt og skummet melk. Men det gjelder å utnytte det man får.
I konditoriene er det nu temmelig vanske • lig med fyll og garneringsstoffer bortsett fra syltetøi som det heldigvis ennu er litt lager av. Eggehviteproduktene av melk forsvinner også efter hvert. De var en god hjelp og kunde man få tørrmelk kan disse produktene lett fremstilles innenlands. Men tørmelk må nu fåes fra utlandet og det kompliserer for• holdet. Tøsse Mølle i Bergen har laget et eggehvitepreparat lchtokoll som nettop har vært prøvet på Bakerlaboratoriet. Det gir et meget holdbart eggehviteskum som ved til : setning av sukker og smaksstoffer nesten illu• derer som pisket krem. Det lar sig også an • vende til fremstilling av marengs, men tør,: ringen må da foregå ved meget lav temperatur .
Vi vil gjeme igjen be om at de bakere som hår gjort erfaringer som de i denne tid vil gjøre sine kolleger delaktige i benytter Norsk Bakertidendes spalter. I denne tid gjelder det mere enn ellers å samarbeide for at faget skal føres igjennem denne alvorlige tid. Vi vil
også gjøre opmerksom på at Bakeriabora• toriet ved Statens Teknologiske Institutt står til tjeneste hvis .noen ønsker oplysninger eller råd med hensyn til bakningen og råstoff ene. Det har vært adskillige henvendelser til Bakerlaboratoriet i den senere tid. Alle kon• sultasjoner, som ikke krever særlig arbeide, besvares gratis. Bakerlaboratoriets adresse er Statens Teknologiske Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo.
Av nye bestemmelser i den forløpne måned kan nevnes bestemmelsen om at peppernøtter og sirupssnipper er satt i klasse med kjeks, således at det er 40 gr. av disse varer på hvert merke mot før 65 gr. For andre tørre kaker gjelder de tidligere bestemmelser, altså 65 gr. pr. merke.
Oplæringen i bakerfaget
I henhold til svenneplakatens ordlyd skal svenneprøven i bakerfaget bestå i:
«Enten å bake det på ethvert sted brukelige husholdningsbrød - eller å bake og tørke 2 sorter tørkebrød.»
Dessuten skal det være «opvisning på verk• stedet i håndferdighet og verktøif øring samt
Stabilt mel
og kraftig mel
det er tidens løsen
- det er vårt løsen.
Bruk derfor mel fra
SKIE.is AKTIEMØLLE
muntlig eksaminasjon angående faglige spørs~ hatt de lovbestemte 3 år i «faget». Hånd• mål.» verkerforbundet har i tidens løp vært opmerk•
Dette fagarbeide som bakerne skal utføre som på forholdet og henstillet til departe• hviler på en bestemmelse som nu er 40 år mentet å innskjerpe bestemmelsene om lære• gammel. Da plakaten ikke sier noe om hvem tiden bl. a. ved skjerpede bestemmelser an• som skal velge mellem brødbaking og tørke• gående lærekontraktene, men like til det siste brød - nevnden eller lærlingen - er det blitt har det vært tilfeller hvor prøvenevndene på kotyme at lærlingen selv avgjør hvad han vil departementets påbud, mot sin vilje har avlegge prøven i. Da bestemmelsene om måttet la en lærling ta svenneprøve, som ikke læretiden, og lærlingens oplæring i verk• hadde den nødvendige oplæring i faget. For stedet også er svevende medfører dette at det sier sig selv - enhver noenlunde neve• lærlingen går som hjelpegutt i bakeriet den nyttig kar som i et par måneder arbeider med vesentligste tid av sin læretid og først i de brødbaking, vil kunne bestå en prøve i å bake siste måneder av læretiden får arbeide med brød. Men kjenskap til baking ellers har han de varer han skal fremstille når han går op ikke. Her er det muligens meningen at den til svenneprøven. Bestemmelsene er så uklare muntlige prøve skal vise kandidatens kjen• at i de tilfelder hvor en prøvenevnd ikke har skap til faget, men så lenge det ikke er noen villet slippe en lærling frem til prøve, fordi regler for hvad denne muntlige prøve skal gå ;den med sikkerhet vet at lærlingens oplæring ut på, og så lenge bakerne er de håndverkere, i verkstedet har vært mangelfull, har lærlingen som i strid med den nuværende håndverks• ved departementets hjelp allikevel kunnet lovs klare bestemmelser, i størst utstrekning true sig til prøve. For departementet har det undlater å sørge for at lærlingene søker tek; i tidens løp tellet mindre om læregutten 1 har nisk aftenskole under oplæringen, så blir den kjørt brødvognen i læretiden, pusset plafor, muntlige prøve illusorisk. Enkelte steder ;~Uer arbeide~ rri:e'd tleigen.e, ·nåt han bare har ··'sløifes den helt. Selvfølgelig er det steder i
TOU MØLLE
STAVANGER
DET BESTE MEL
vårt land hvor man for fagets skyld og for fagets anseelse, innenfor de bestemmelser som foreligger, søker å gjøre noe ut av både op• læring og svenneprøve, Bergen bør kanskje først og fremst nevnes med honnør i denne henseende, men stort sett er både oplæringen av bakerne i vårt land og den prøve de av• legger for . å legimitere sin dyktighet en karl• katur. For fagets anseelse er det nødvendig at det blir en forandring i dette, og det er gledelig at en slik forandring nu forestår. Imidlertid skal man ikke tro at det bare er den nye tid og nyordningen i håndverket som nu fremtvinger forandringen. Denne sak har stått på bakerorganisasjonenes program, og blev senest for et par års tid siden tatt op
igjen, med utarbeidede forslag for ny svenne• prøve. Bakerne, og ikke minst bakersvennene har med stor interesse arbeidet for saken, og vært fullt klar over denne saks betydning for bakerfaget. Når det allikevel har drøiet så lenge før saken kunne tas op til behandling, så skyldes det at håndverksloven har vært i støpeskjeen og ny fagskolelov, som også om• fattet håndverksoplæringen, var på trappene. Før disse lover var trådt i kraft var det van• skelig å legge om svenneprøvene - man var nødt til å se tiden an, ikke minst fordi for• slaget til ny håndverkslov vakte en slik oppo• sisjon fra industri og bondelag.
De nye ledere av Norges Håndverkerfor• hund har satt sig som opgave å få ny hånd• verkslov vedtatt så fort som mulig. Hånd i hånd med denne forestår revisjon av op• læringen, og efter henstilling fra Baker• mestrenes Landsforening er det nu i de større byer nedsatt komiteer opnevnt av de lokale bakermesterforeninger for å fremkomme med forslag til ny svenneprøve for bakerfaget . Komiteene skal ha levert sine innstillinger innen 15. februar. Det er en kort frist, men saken har vært aktuell så lenge, og retnings, linjene har vært diskutert, så det vil neppe være vanskelig innen den fastsatte frist å opnå enighet.
Med hensyn til oplæringen så bør forment• lig 4 års læ1etid bli obligatorisk. Det er også nu stort sett almindelig, men loven tillater 3 års læretid. Det bør dessuten virkelig øves kontroll med at læregutten får den oplæring han har krav på og det er et stort spørsmål om man ikke også bør sikte de mestre som får lov å ha læregutter. Et spesialbakeri som ikke lager alle almindelige brødvarer bør ikke ha anledning til å ha læregutter. Oplæringen i verkstedet bør gå etter en opstilt plan - ellers blir kontrollen illusorisk. En av de komiteer som lokalforeningene skal opnevne skal spesi • elt beskjeftige sig med dette spørsmål.
· Skoleundervisningen vil sansynligvis stort sett komme til å bygge på de nuværende tek• niske aftenskolers plan. Fagskoleloven forut• satte at undervisningstiden på skolen blir fra• trukket arbeidstiden, og dette må ansees som et rimelig krav. 8 timers arbeide + 2 timers skoleundervisning er for meget selv for unge mennesker. Det har også vært planer om dag• skole for lærlinger, således at disse enkelte dager i uken er på skolen istedetfor i verk• stedet. Hvorvidt dette passer for bakerfaget er det vanskelig å uttale sig om, men komite• ene bør uten tvil ta standpunkt til dette. Svenneprøven må skjerpes. Det er et krav som alle fagbevisste bakere bør være enige om. Det må ikke som nu overlates lærlingen å velge mellem et par prøver. Svenneprøven bør bestå i obligatoriske prøver og valgfrie prøver, men valget overlates ikke til lærlingen men til prøvenevnden.
Med hensyn til den muntlige prøve er det et spørsmål om ikke denne bør henlegges til skolene. Undervisningen på skolen som nu i ethvert tilfelle for bakerfagets vedkommende, er i for liten kontakt med den praktiske undervisningen i verkstedet, blir derved et viktig ledd i oplæringen, og tilknytningen mel• lem den praktiske og teoretiske oplæringen vil lettere kunne etableres. Aftenskolen, eller eventuelt dagskolene, skal undervise i yrkes• lære efter en bestemt plan. Det avlegges eksamen i dette fag, og i ethvert tilfelle i Oslo er .det bakermestre som opnevnes som sen• sorer i faget. Den karakter eleven får i yrkes• lære på skolen, eller kanskje enda bedre: den karakter lærlingen opnår i hovedkarakter på skolen, bør påføres svennebrevet som karak• ter for muntlig prøve.
I det forslag til ny håndverkslov som Hånd• verkerforbundet utarbeidet for et par år siden forutsattes mesterprøve, og det ble i den an• ledning foreslått å lempe på svenneprøven. · Selv om dette ikke kan gjelde bakerfaget, : hvor svenneprøven i alle tilfeller må skjerpes, er det et spørsmål om dette prinsipp allikevel er riktig. Svenneprøven er for de fleste en avsluttende prøve som viser svennens kvali• fikasjon. Svenneprøvene bør ligge på et høit nivå og man bør være meget forsiktig med å holde en for lav standard for svenneprøvene. Den håndverkslov som for tiden er i arbeide forutsetter - så vidt oss bekjent - også mesterprøve, men det er ikke vanskelig å gi særopgaver for mesterprøve som fremhever mestrenes kvalifikasjoner fremfor andres, selv om svenneprøvene ellers ligger på et sær• lig høit nivå.
Et spørsmål som kanskje også reiser sig er forholdet mellem nærbeslektede fag, f. eks. bakerfaget og konditorfaget, med hensyn til oplæringen. De fleste bakermestre har også konditori og det ligger nær å finne en form for oplæringen slik at en som vil bli mester har anledning til innen en rimelig tid å dyktig• gjøre sig i begge fag. Den konstituerte leder for Bakermestrenes Landsforening, baker• mester Grøntoft, foreslår på et annet sted i dette blad, at alle som tar svenneprøven i bakerfaget skal ha arbeidet ett år i konditori. Herr Grøntoft bygger da på en 5 årig læretid i faget. Det vil da bli de nedsatte komiteers sak å ta standpunkt til dette forslag, eller fremsette nye.
I alle fall må man hilse med glede at op• læringsspørsmålet i bakerfaget nu forhåpent• lig står foran sin løsning. Måtte alle gode
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 ::: 20243 ::: 25604
Moss
Aktiemøller
Moss
krefter samarbeide om denne sak, så den kan bli til evig gavn for det gamle bakerfag og dets anseelse.
"Lat" - runen
Fra gammel tid av har bakerne ført en kringle og to løver i deres insignier og på skilter, men man har aldri vært riktig klar over hvor denne skikk stammer fra, og man fant det underlig at løven skulde ha noe med bakeriet å gjøre, da den ikke spiste brød, og at kringlen dominerte som bakeriets symbol, skjønt den bare inntok en ubetydelig plass blant bakerens produkter. Videnskapsmenn, særlig på Heraldikens område, har i de senere år beskjeftiget sig inngående med dette spørs• mål. Mange gamle laugskister og skrin, med gåtefulle graveringer og inskripsjoner, er blitt :undersøkt av disse videnskapsmenn,og de me• her nu å ha løst noen av disse vanskelige gåter. i Skikken er eldgammel ,i Europa; den har sitt ~tspring i den hedenske tid, da man som · ~krifttegn hadde runer. På eldgaqile l~ugs, kister finnes undertiden utskårne eller malte runer i stedet for løver .' Således eier baker• lauget i Chemnitz en eldgammel og inter•
essant laugskiste, som skal stamme fra det 16. århundre, og som er blitt beundret på mange utstillinger. Det er jo sikkert en gjengivelse av en ennu eldre kiste, men den har for noen år siden gitt anledning til en vitenskapelig undersøkelse, for å komme : til klarhet over hvad de underlige tegn betød På forsiden av denne kiste er der ved hver ende anbragt en kronet rune, som vokser op av en kringle. Denne rune er tegnet på den høie rett, «Blodretten». Runen kaltes i det gammelgermanske sprog «Laf»•runen, men da runer, på grunn av deres hedenske avstam• ning i kristendommens første århundrer, sannsynligvis ikke mer ble tillatt brukt, blev de erstattet med tilsvarende dyr, og det er videnskapelig fastslått, at «Laf»•runen blev erstattet med løven. «Laf»•runen kalles også rettsrunen, og man finner den ofte sammen med løverne på gamle herbergsskilter på bakerherbergene. Den ligner et høire•venstre• vendt ett,tall.
(Fra Dansk Bager" og Konditortidende)
Bakerkursene
Interessen for bakerkursene synes frem• deles å være meget stor. I år får man også i gang det 6 ukers aftenkurs for bakere i Oslo som i fjor måtte avlyses av mangel på søk• ning. Kurset er utsatt en uke og begynner 26. januar.
Også for de utenbys kurser synes def å være stor interesse. Bakerkurs på Hamar blev holdt i tiden 12-24 januar og efter kurset i Oslo skal det holdes et kursus i Sarpsborg i mars.
Da det til det ordinære dagkursus i Oslo i høst var anmeldt dobbelt så mange som det kunde optas, vil det forsøkes arrangert et nytt dagkursus i Oslo utpå våren. Tiden for dette kursu's er ennu ikke bestemt.
Vi gjør alle opmerksom på at utenbys kurser vil bli arrangert hvis det kan skaffes minst 10 elever, og den lokale bakermester• forening eller håndverkerforening sørger for at ·det blir stillet urider~isningslokale til disposisjon uten utgifter -.for Teknologisk Institutt. Disse kurser er eftermiddagskurser. Hvis det ønskes slike kurser før sommeren må an~økning herom fra en av de ovennevnte 'foreniriger sende's Telciioiogi~k Institutt sna :=: rest mulig.
