Redakt ør og forretn i ngsfø r er : Ing Leif Larsen. Te k nolog i s k Inst i tutt , Oslo - T e lefo n 30 880
Pos t ad re sse : Pos t bo x 261 4, Os l o S t.H M edl e m av Den No r ske F agp r esse s F o reni ng
Utg i tt av B a kermes tr e n es La nd s fo r eni ng.
N ,R. 1
Haakon Hansen 75 0 ar
' Bakermes t er Haakon Hansen er 75 år 20. j an u ar . D e t skul de ikke være nødvendig å dvele ved bakermester Haakon Hansens store fortjeneste av sin stand og av baker: mestrenes organisasjon. Han har her nedlagt et stort arbeide og også bragt større person• lige ofre enn de fleste. Og fremdeles følger han med, og benytter sig av sin rett som Landsforeningens æresmedlem til å delta i organisasjonens arbeide. I siste hovedstyre: møte i høst hadde han mange gode innlegg, og det var vel ikke en i Hovedstyret som ikke gledet sig over at vi ennu har en Haakon Hansen iblandt oss, og kan benytte oss av den store er faring og viten som han frem• deles øser ut med villig hånd . I disse tider har det særlig stor betydning. Og han be: høvde ikke undskylde sig da møtet var slutt, fordi ha n ikk e orket å l a være å blande sig op i sake n e. Men denne u ndskyldning er i gru nnen karak t eris t isk for ham. Med sin
store vitali t e t og vir k elyst kan han ikke slippe take t i det som har vært hans livs store opgave. På den annen side regner vi med at dette taket heller ikke må slippe for fort - Landsforeningen og Haakon Hansen er for fast knyttet til hverandre.
Derfor skal ikke denne lille hyldesten til Haakon Hansen, munde ut i de vanlige fraser om et lykkelig otium for den gamle herre. Ikke så å forstå at vi ikke ønsker ham alt godt i årene som kommer - det er nettop alt godt vi ønsker ham. Men det beste vi kan ønske er at han, selv om benene en gang imellem preget av hans høie alder skulde slå klikk, må få kraft til i mange år fremover å stå til tjenes t e så vi kan nyttiggjøre oss den åndelige vitalitet han er i besiddelse av; den er heldigvis ikke preget av de 75 år.
Bakermester Haakon Hansen er født i Oslo 20. januar 1865. Hans foreldre va r baker: mester Arnt Hansen og h u s tru Tora Hansen.
Odd Fello w Gård en.
NORSK BAKERTIDENDE
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
(TI DL. F C. BALLING & C 0 )
TOMTEGATEN 21 B - 0 SLO - TELEFONER 16356 · 27420
Haakon Hansen fikk en god og allsidig ut• dannelse både merkantilt og faglig. Efter å være ferdig med læren dro han utenlands, og arbeidet i Hamburg, Dresden, og Wien. I 1889 døde hans far og han drev da sin fars bakeri sammen med moren. Allerede i lære• tiden representerte han sin far i Oslo Baker • mestres Forening, hvor han siden nedla et stort arbeide, bl. a. var han i flere perioder formann. Han var en av de drivende krefter ved oprettelsen av Bakermestrenes Landsfar, ening og satt i styret - den lengste tid som formann - praktisk talt uavbrutt til han i 1925 trakk sig ut av styret for å gi plass for yngre krefter. Han er æresmedlem av Baker• mestrenes Landsforening og av Oslo Baker• mestres Forening, og er stormester i Oslo Bakermestres Forenings husorden, Den Gyldne Kringle. Av andre utmerkelser som er blitt ham tildel kan nevnes at han er ridder av Danebrogsordenen, og innehar Kongens fortjenstmedalje i gull.
Haakon Hansen forteller
Det er alltid morsomt å få en prat med gamle bakere om gamle tider og gamle for, hold innen bakerfaget. I de siste 50 år har det også vært en rivende utvikling innen faget, og det er i grunnen sørgelig at kjenn• skapet til det gamle ofte forsvinner med de gamle fagutøvere.
En mann som sitter inne med et veid av viden om gamle dager er Haakon Hansen. Det er litt av en oplevelse å sitte å høre på
ham - og om han fikk tid til å skrive sine memoarer engang, vilde det bli en bok som kunde påregne adskillig interesse i fagkretser. I anledning hans jubileum har vi hatt en liten prat med ham, og fått ham til å løfte litt på sløret, og vi skal i det følgende gi et lite referat av samtalen:
Jeg begynte i bakerlære i 1884 hos min far, so m drev bakeri i Universitetsgaten 8, hvor jeg fremdeles har et av mine utsalg. Det var ikke så store bakerier dengang. De mest kjente var H. A. Bruns bakeri i Karl Johans gate (siden overtatt av L. Rolfsen), I. B. Bruns bakeri i Tollbodgaten, I. B. Bordos bakeri i Arbeidergaten og Møllhausens bakeri. De fleste bakerier drev med en eller to ovner - det var da bare tale om vedovner dengang. Den første underfyrin gsovn i Oslo blev bygget hos mig i 1890 og den første rør• ovn likeledes i mitt bakeri i 1894. Arbeids, forholdene i bakeriene i min tid må nærme st betegnes som umenneskelige. N aen fast arbeidstid eksisterte ikke . Man arbeidet så å si «36 timer » i døgnet. Arbeiderne hadde kost og losji hos mesteren - de var hen v i st til bakværelser og delte i almindelighet seng med hverandre 2 og 2. Men på vanlige ukeda ger va r det ofte ikke tale om å ligge i sengen. Man tok sig en blund på grisler eller grytelokk i bakeriet når noen ventet på deigene. Arbei , det var tungt - knamaskinen eksisterte ikke. I 1860 årene var det forresten et maskinbakeri i Oslo. Det lå der hvor Akers mekaniske Verksted nu ligger og drivkraften var damp. Derav kom oprinnelig betegnelsen «damp• bakeri ». Men maskinbakeriet i Oslo hadde
en kort levetid. ordet «dampbakeri» blev siden betegnelsen for bakerier som hadde dampkjel og sk j øv visse sorter av bakverket i damp. Før dampkjelenes tid brukte man bryggepanner med lokk og et blikkrør som ledet dampen til raskeovner og en sjelden gang inn i ovnen. De første dampkjeler for bakerier ble v bygget på Thunes verksted i 1880 årene - de hadde et innebygget rum for opvarmning av melk og andre ting.
Læretiden i de dage var 3 år. Noen svenne, prøve blev ikke avlagt; svennebrevet blev ut• stedt av ma gis traten uten formaliteter. Og da kunde man også, om man ønsket det, straks løse borgerskap og begynne egen for• retning. Først i 1895 blev det anordnet svenne• prøve, og da jeg, på grunn av sykdom kom til å oversitte en frist for fornyelse av svenne, brevet, måtte jeg avlegge svenneprøve i 1896. Jeg var forresten da, pussig nok, formann i Oslo Bakermestres Forening. Efter læretiden dro jeg på vandring, først til Hamburg, hvor jeg hadde fått plass gjennem forbindelser i Oslo. Derefter dro jeg til Berlin og Dresden. Det var ikke vanskelig å få arbeide for vandrende svenner. I hver by var det en så• kalt Sprechmeister som var autorisert av Germania verband i Tyskland (Austria i Østerrik) og som da gav anvisning på arbeids, plasser. De vandrende svennene fikk samme betingelser og lønn som de faste - lønnen dreiet sig om 15-20 mark om uken pluss kost og losji. Forholdene i bakeriene i Tyskland var like ille som i Oslo. Man delte senger, og slet natt og dag. Når man hadde hatt en stab ket hvile i sengen sammen med en kamerat, og skulde arbeide igjen, stod gjerne gårds• karle og konditorer ferdige til å ta samme seng i bruk. Jeg overvar forøvrig et protest • møte i Berlin i den anledning i 1888. Møtet talte 4000 deltagere og holdtes i Victoria Briiuereikeller. Kravet var ganske enkelt egen seng og adgang for gifte til å ha egen hus• holdning. Hvordan det gikk med kravet da vet jeg ikke - jeg dro videre til Dresden og derfra til Wien, hvor jeg kom 12. april 1888. For mig fikk Wien den største betydning. Forholdene her var langt bedre enn i Tysk• land, bakeriene var hygienisk sett tilfreds• stillende efter den tids forhold, og det faglige nivå var meget høit. I Wien kom jeg til å delta i stiftelsen av Wiener Biickertneister sohnevere in hvor jeg siden blev æresmedlem.
D'herrer
konditorer og bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen KOLO for honningkaker.
BAKO og KOLO forhandles av firmaene : Søre n lsvald. Oslo.
B. A. Minde AIS, Bergen.
Chr. Christiansen Al S, Trondheim.
Nordno rsk Importkompani A/S, Tl'omsø Opskriftsbok med veiledning etc . tilstilles på forlangende.
Næringsmiddelfabrikken AGAS, Fredriksstad
Ths Gundersen
Denne forening hadde som formål å heve bakernes nivå. Jeg kan nevne at det var her jeg første gang fikk interesse for fagkurser for utlærte bakere, en ide som Biickermeister sohneverei n tok op. De ssverre fikk jeg ikke være mere enn 5 m åneder i Wien første gang. Min far var blitt syk, og jeg måtte hjem og passe bakeriet. Da min far døde i 1889 over• tok jeg bakeriet sammen med min mor. Og samtidig kom jeg inn i organisasjonsarbeidet , først i Oslo Bakermestres Forening hvor jeg snart kom med i styret. I 90 årene forberedte vi da også dannelsen av Bakermestrenes Landsforening, som blev stiftet i Bergen i 1898 Igrunnen var det ingen tilfeldighet at det blev Bergen som blev sete for det første norske landsmøte for bakere. Bakerhånd• verket har alltid stått høit i Bergen Bakeri • ene var priviligerte langt inn i det 19 år • hundre, og bakerfagets utøvere stod me get høit i anseelse, faglig og kulturelt. La mi g bare nevne menn som Henrik Nielsen, Erpe • com, Nicolay Martens og Brynildsen - menn med høi social posisjon, og det har ikke så lite å si når det gjelder å drive en sak frem. Det kom kanskje best frem ved Handels•
SØREN ISVALD
Etablert 1906
S p es i al f or r etnin g en g ro s f o r
bokerier & konditorier
D i re kt e i mport av all e over~ sjø iske varer.
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-
RAD HU SGT. 4. OSLO • TEL EFO N 20 128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.
standens generalmøte i Sta vange r i 1902. Landsforen in gen ha dd e sa mtid ig s in gene r al• forsamling i Stava n ger, og b esl utt e t å se n de en dep ut asjon til Handelsfo l kene for å få deres hjelp i kampen for leve li ge fo rh o l d for de som fremstilte vårt vik t igs t e næ r i n gsmid• del. D eputasjonens forma nn var de n st il ige bergensbaker - og dyktige t aler - Henrik Nielsen. Og han tok forsamli n gen med s t orm, og det har kanskje også vært medvirkende til at vi i 1906 virkelig fikk drevet igjennem bakerloven.
Forøvrig utgav jeg i 1898 Norges første fag , blad for bakere og konditorer. Det het Norsk Baker og Konditortidende og var et helt pri • vat foretagende. Dessverre gikk bladet inn efter to års forl øp; jeg kunde ikke overkomme det alene, og jeg hadde mange jern i ilden. I 1901 fikk vi da Norsk Bakertidende som jeg redigerte i adskillige år.
Og så var det yrkesutdannelsen da, som hele tiden har vært et av mine hjertebarn. Impulsene fikk jeg fra Wien, siden fra Kjøbenhavn hvor direktør Gregersen og bakermester Pitzner allerede i 1906 hadde fått istand kurser for bakere. Gj ennem dem kom jeg i forbindelse med professor Neumann som blev min gode venn, og som i 1925 var mig behjelpelig med fagskolens oprettelse. Jeg hadde jo også den glede å finne gehør for mine ideer i Landsforeningen. Da Teknolog, isk Institutt blev planlagt i 1917 fikk det sitt første bidrag fra Bakermestrenes Landsfor , ening. Min plan var å få kurser for utlærte svenner. Dette har for mig alltid vært hoved , saken. Siden skulde vi ta oss av lærlingene. Mine ideer er nu realisert og jeg har med glede sett utviklingen i yrkesutdannelsen for bakere.
Et anne t hj e rt ebarn må jeg også få nev n e: U nd ers t ø tt e l ses k asse n e , b åde i O s l o og i L an d s for e n in gen. D et e r mig en gl ede å se a t de t a r bei d e som bakermester Samson og jeg i fø r s t e r ekke h ar d re vet i denne sak, har gi tt så gode resu lt ater. H u ndreder av nø d • s ti lte k o ll eger er i t idens løp blitt hj u lpe t , og det er en ti lfredsstillelse å vite at kassens midler , - som ved de foranstaltninger vi traff fremdeles øker -, vil være til disposi • sjon for de av våre kolleger som i fremtiden trenger understøttelse.
Jeg har hatt glede av arbeidet i or ga nisa • sjonen, og jeg har fått erfaring for at baker • mesterorganisasjonen fremmer vennskap og kollegialitet . Jeg m å få lov å nevne noen av de vennene som har stått sammen med mig i den kampen vi har ført med så gode resul• tater for bakerfagets anseelse og fremgang. La mig da først få nevne bakermester Sams on Vi har stått rygg i rygg sammen i alle disse år og vi har begge bare hatt en tankebaketfagets vel uten hensyn til personlige interesser. I Oslo må jeg også nevne N. M. Nielsen, Lars Rolfsen, H. A. Brun, Peter Myhre og August Olsen, alle greie kolleger og gode venner. Bergenserne har jeg allerede nevnt; Nicolay Martens, Erpecom og Bryn • i l dsen b l ev mine beste venner. La mig også nevne Wilhelm Hoff, og Widerøe, Trondheim og Elli n gsen i Kristiansand. Alle tok villig del i å høine bakerfaget. Det har forøvrig vært mig en særlig glede det vennskap som opstod i felles arbeide for standens interesser, efter mine venners d ø d føres videre gj ennem neste generasjon. Det viser kanskje også styrken av det vennskap som vinnes ved kol • legialt samarbeide om standens interesser.>>
Godt nytt år
Vi øns ker medlemmene av Bakermestrenes Landssammenslutning, våre andre lesere, og annonsørene et godt nytt år, idet vi takker for alt i året som gikk.
Det er urolige tider vi gjennemlever , med krig og ufred. Ennu har vårt land kunnet holde sig utenfor krigens redsler, men vi vet ikke hvor lenge vi ennu kan få leve i et lykke, lig land. I disse tider gjelder det at vi står samlet om landets interesser, som i dette til• felle også er fagets interesser . La oss derfor være takknemmelig for det vi har, og for alles skyld finne oss i de ulemper krisen medfører også for vårt fag. Vi vil gjerne la vårt nytt, årsønske munne ut i håpet om at lykkeligere tider sna rt må oprinde for verden.
Riksmeglingsmannens forslag til lønnsregulering
Som man vil være bekjent med fra avisenes meddelelser eller ved cirkulærer fra Norsk Arbeidsgiverforening, har der siden før jul pågått forhandlinger mellem hovedorganisa• sjonene om reguleringsordning efter prisin, deksen i forbindelse med ytterligere forleng, else av samtlige tariffavtaler i alle fag.
Disse forhandlinger er nu avsluttet ved
Riksmeglingsmannens forslag av 4 ds. For• slaget gjelder formelt bare Norsk Arbeids: giver forenings medlemmer. - O ve rensstem • mende med hittil befulgt praksis er det imid• lertid også meningen å gjøre forslagets regler (hvis det blir vedtatt av alle parter) gjeldende for de medlemmer av Bakermestrenes Lands , sammenslutning som ikke er medlemmer av N. A. f., men for hvem vi som ovenfor nevnt efter særskilt opdrag har sluttet tariff.
De bestemmelser i Riksmeglingsmannens forslag som særlig har betydning for våre ·ovennevnte tariffer, er følgende:
Tariffen fornyes i 1. år fral/5. 1940, altså til og med 30. april 1941, på disse betingelser:
Alle arbeidere får folgende dyrtidstillegg, gje ldende fra 1. 1. 1940:
Voksne mannlige arbeidere: (svenner, hjelpearbeidere, kjørere, chauffører, - deri • mot ikke funksjonærer, hvorom nedenfor - ) gis tillegg pr. arbeidet time: 1 - en - øre for hvert points, indekstallet pr. 15/12. 1939 har steget i forhold til indekstallet 171. In, <lekstallet 15 / 12. 1939 forel å 8. januar og er 183, altså en stigning av 12 points fra 171 pr. 15 / 12. 1937 .
Altså: Hver arbeider skal ha et tillegg til nuværende personlige lønn av 12 øre pr. time, = kr. 5 76 pr. 48 timers uke fra og med ] / 1. 1940.
For voksne kvinner blir det tilsvarende til• legg 8 øre pr. time, eller kr. 3.84 pr. uke.
Bjørn Piske- og Røremaskin
er moderne, kraftig og solid konstruert. Det er i Deres e g e n interesse å prøve en Bjørn Maskin før De tar bestemmelse om kjøp av Røre, og Piskemaskin. Leveres i følgende størrelser: 16-20-25-40-60 og 90 liter.
Bjørn er best!
Innfient oplysninger og betingelser fios enefodiand/eme:
Oslo kjem. Industri 111,. :i::~
Lær li nge r får et tillegg av 7 % av n u værende uke l ønn.
Viser indekstallene for 15 / 3. og 15/6. 1940 stigning eller fall på 5 points eller mere fra siste regulering, skal lønningene for oven • nevnte arbeidere f,c).randres op eller ned så• ledes :
For hvert points indeksforandring skal løn • ningene forhøies eller senkes:
For mannlige arbeidere med 0.75 øre pr. points, og for kvinnelige arbeidere med 0.47
øre pr. points pr. arbeidet time
For lærlinger blir en tils varen de forskyv • ning å utregne prosentvis, nemlig med et pr-o.senttall som svarer til 3 f ierdedeler av den prosentvise forandring i indekstallet reg, net fra siste re gu lering . *
Funksjonærer (gjelder kun enkelte bedrifter i Oslo) med 6 års øvelse, får fra 1/ 1. 1940 et månedlig tillegg, som for menn utgjør kr. 25.32, og for kvinner kr. 19.92 .
Pr . 1/4. 1940 skjer i tilfelle regulering opp eller ned for funksjonærer med 6 års øvelse, for menn med kr . 1.58 og for kvinner kr. 1-25 pr. måned for hvert point s indekstallet har forandret s ig siden siste regulering. Eventuell regulering 1/4. 1940 vil altså skje i forhold til indekstallet pr. 15 / 12. 1939: 183
Pr. 1/7. 1940 får disse grupper funksjonærer regulering efter samme pdn sip p og tall.
Funksjonærer med lavere lønn enn 6,års• klassen får fra 1/ 1. 1940 lønnstillegg, 7 %
Prosentkjørere får fra 1/ 1. 1940 7 - syv -
prose n t tillegg t il sine nuværende lønnssatser elle r personlige l øn n . D e t samme gjelder den ekstragodtgjø r else som overenskomstene for Drammen o g Fredrikstad gir prosentkjørere som har egen vogn og som selv holder bensin.
Hvis indekstallet pr. 15/ 10. 1940 viser stig• ning eller fall på 5 points eller mere i forhold til indekstallet pr. 15/6. 1940, kan Norsk Ar• beidsgiverforening i tilfelle av fall, og Arbei• dernes Faglige Landsorganisasjon i tilfelle av stigning, kreve optatt forhandlinger om en re • g ulering av lønningene innenfor den ramme som endringen i indekstallet betinger.
Fremsettes sådant krav, og partene ved for, handlin g ikke blir enige om reguleringens størrelse, kan hver av partene opsi de enkelte tariffavtaler med 1 måneds varsel.
Hvis resultatet av forhandlingene derimot blir regulering, skal der også optas forhand• ling om fremtidig indeksregulering.
Fører disse forhandlinger ikke til enighet, kan hver av partene si opp overenskomsten til utløp 1 april 1941, eller for overnevnte tarif• f ers vedkom mende: til 1 mai 1941 for alle andre bestemmelsers vedkommende enn lønnsbestemmelser.
Fm ukel ø nnede voksne arbeidere beregnes tillegget også for ekstra helli gdage r som faller i uken, efter det timeantall som vilde v.æ rt arbeidet, hvis dagen ikke var helligdag .
Alle tillegg som måtte bevirkes efter for, . slaget, skal ansees som dyrtidstillegg og med, tas i lønnsopgjøret som særskilt samlet post.
Ethvert beløp avrundes til nærmeste hele øre, opp eller ned og således at halv øre av• rundes opp.
N Vaskegang 2
Bakermes trene s Landsforening og Lands , sammens lutnin g ska l innen 20. ds. gi Norsk Arbeidsgiverforening svar om forslaget er ved t att av sine medlemmer, og anbefaler inn, trengende at forslaget vedtas uforandret.
Til Riksmeglingsmannen gis svar først tors : dag 25. januar 1940. Først da vil det altså bli avgjort om for s la get ved ta s og ska l gje nnem : føres.
Blir forslaget vedtatt, skal der altså skje en efterbetaling for lønnstilleg fra 1/ 1. 1940 å regne.
Samtidig må naturligvi s baker: og konditor• mestrene gjennem økede varepriser få kom • pensasjon for lønnstille gg ene
De byer og distrikter, hvis priser hittilså led es ved prisforandringene i november 1939 · - har vært regulert av Bakerutval get (Landspris nevnden for bakervarer) må be: timelig før 25 / 11940 utregne de pristillegg som man trenger for å kompensere de med oven • nevnte lønnsregulering forbundne utgifter, og Synde inn til Bakerut va l get (Adr.: Bakerme st: renes Landsforening) sine forslag til nye priser med begrunnel se
Vitaminer i norske mel- og brødtyper
Herr redaktør! ·
De forskjellige mel : og brødtypers ernærings , messige betydning er fremdeles omstridd, o g begrepene hos oss bakere er ennå ikke klar • lagt til tross for Deres mange og fordomsfrie redegjørelser i dette blads spalter.
Det er få spørsmål hvor kvaksalveriet har
sa får De et kraftig , godt hvetemel
florert verre enn i nevnte, og hvor vitenskaps• menn, både virkelige og selvbestaltete, har luftet sine og andres meninger De, herr redaktør, har st~dig ført en energisk kamp mot kvaksalveriet og for sannheten og reelle fakta. Ved foredrag, Brosjyrer og artikler har De stadig orientert publikum og oss bakere og forsøkt å trekke et skille mellem virkelig vitenskapelige undersøkelser og løse påstan •
AKTIESELSK.llPET
BJØRN BERGEJII
Avdelingskontor i Oslo: Brogt. 3 a · Tlf. 13278
Bruk vårt Bjørn em e I daglig
De har både økonomisk og faglig fordel av det. Anbefales spesielt i det nye «krisebrød », da det gjør bakverket lysere, og mere holdbart. Forøvrig anbefales alt i bakeri~artikler.
Kjøp
De bakere som bruker
Kornmo hvetemel
alene vet at det lønner sig.
Hvis De ikke gjør det, forsøk det i Deres og vår interesse. Kornmo er bakernes hvetemel.
Moss AKTIEMØLLER
der. Senest i sommer refererte De bl. a. i Bakertidende prof. Eges utmerkete foredrag fra siste cerealkjemikerkongress.
I sommer blev Hermetiklaboratoriets vita• minundersøkelser i norske mel, og brødtyper offentliggjort. Det er vitenskapelige under• søkelser over forholdene spesielt i vårt land, og det har forundret mig meget at det ennå ikke har vært anledning til å avse plass for et lite referat i dette blad over disse, som sikkert vil interessere enhver norsk baker.
Ærbødigst
Einar Møinichen
Bakermester Einar Møinichen kan være trygg. Hermetikklaboratoriets undersøkelser
vil bli referert i Norsk Bakertidende når tids : punktet er inne. Grunnen til at det ennu ikke er gjort, er at de ikke er helt uttømmende, og derfor ikke bidrar synderlig til å klare begrep, ene. Da det imidlertid er andre, større anlagte forsøk igang, har vi funnet det riktigst å vente til det foreligger resultater også av disse Det er forøvrig ingen uoverensstemmelser mellem Hermetikklaboratoriets resultater, og de på: stande som er fremkommet i våre artikler. Professor Eges foredrag på cerealkjemiker:kongressen gjaldt ikke vitamininnholdet i brødet i og for sig, men forholdet mellem vitamin B, innho l d og ka l oriverdi i forskjel: lige næringsmidler. Professor Ege behandlet ikke alene brød, men også en rekke andre næringsmidler. For brødets vedkommende påvis t e han at i et hvetemel f. eks. utmalt til ca . 70 % er det full balanse mellem vitamin: innhold og kaloriverdi. Professor Ege la danske vitaminundersøkelser til grunn for sin analyse Han resultater vilde ikke blitt ander : ledes om han hadde lagt Hermetikklabora : toriets senere offentliggjorte undersøkelser til grunn.
Hermetikklaboratoriets undersøkelser er offentliggjort i Norsk Medicins augustnum : mer, og vi henviser foreløbig interesserte til det. Red.
Bakeriforhold i våre naboland
Svensk Bakeritidsskrift har foreslått at de ledende bakerfagblad i de nordiske land skal utveksle artikler Gm forholdene for bakeriene i de respektive land, idet man har ment at en slik utveksling vi l ha betydning, ikke minst i disse tider. Vi har med glede gå tt med på dette forslag, og inntar i nærværende nummer en redegjørelse fra redaktøren av Dansk Bager og Kondi t ortidende, herr A. P. Christ: iansen over de forholdsregler som er ta tt i
GASSOPHETET INNSKUDDSOVN I STÅLKONSTRUKSJON
Den nye Zyklotherm ;gass -bakcrovnen i stålkonstruksjon er økonomisk i drift , enkel å betjene , renslig og uendelig holdbar Ovnen kan også leveres i murkonstruksjon eller for oljefyr Vi leverer forøvrigc de mest mod e rne bakerovner fo r kull ;, gass-, o lje - og e!ektr fyring. Lik eså bakeri , og kondit o rmaskiner. Forlang ingeniørbesøk
WERNER & PFLEIDERER A-S
Tel efon 63 84 0 - Oslo - Pile s tr 75 c
Danmark i anledning den nuværende krise, med virkning på bakeriforholdene der:
Noen generell indskrenkning fra Statens side som kan sjenere baker• og konditorfag, ets naturlige leie, finnes ennu ikke her.
Vi har sukkerkort og kaffekort men i sånt mål så det sterk t nærmer sig tidligere daglig forbruk. Likeledes er bensin rasjonert ved kort, men det er pålegg om at bakerne skal ha kvantum sånn at brødtransport kan finne sted i rimelig omfang. Men rammene er altså fastlagt så vi kan vente gra dvi s innskrenkning når periodene utløper
Her er maksimalpriser på mel og fastsatte utsalgspriser på ferdige daglige brndsorter: Rugbrød, siktebrød og franskbrød, - men ikke på hvad der betegnes som luksusbrød og kaker hvor handelen er fri. Prisforhøielse skjer dog bare efter godkjennelse av autori• teter.
Maksimalprisene på mel, regnet pr. 100 kg levert franko på kjøperens nærmeste jern • banestasjon, eller fritt utbra gt er:
Ved salg av halve og kvarte brød er maksimalprisen hen• holdsvis 47 øre •og 24 øre.
Det øvrige land 00 » 92 »
Siktebrød og franskbrød, gjeldende for hele landet:
PETER LARSEN & CO. A/s
STE N ER S G T. 1 0 - 0 S L 0
misjon har nesten diktatorisk makt under de ekstraordinære forhold, men skylder sin til • blivelse enighet fra alle sider, åpenbart bygget på erfaringer fra krigstiden 1914-18 og føl, gende krisetid.
Muligens står vi overfor en rasjonering(Brødkort?) - af mel som følge av de vok, sende vanskeligheter ved tilførsler av korn og mel fra utlandet og for derved å kunne klare landets nødvendige brødforsyning ved egne beholdninger inntil kommende høst. I for, bindelse hermed spiller en forstandig anven• delse av landets disponible pengemidler, sik• kert også en betydelig rolle. De mangeartede forholdsregler og den almindelige stigning på alle råstoffer og fornødenheter til produk• sjonen, såvelsom lønninger, voksende skatter og avgifter på gass og lys, - alt i alt har nød• vendiggjort en forhøielse av prisene på de frie brød, og kakesorter med fra 10-20 % i forhold til før september 1939 - som dog ikke dekker stigningen.
De varer Staten rasjonerer , settes det sam, tidig maksimalpr:is for, såvel en gros, hvor det dreier sig om fabrikasjon, so m i detailhan, delen.
Disse forhold varetas a:v «Det erhvervsøko~ nomiske Raad » som er utnevnt av Riksdagen og Statens styrelse i fellesskap og som består av en rett stor krets av sakkyndige fra erhvervslivet , og embedsmenn. Denne kom•
Virkelig mangel finnes ennu ikke her, bare innskrenkninger og fordyrelser i levemåte og først og sist engstelse for fremtiden, som en naturlig følge av de redsler vi daglig leser om eller hører referert i radio, det kaster skygge over alle disposisjoner - men samtidig åpner pung og hjerte til hjelp og medfølelse for de som har det verre.
Ved felles bestrebelser skulde vi derfor ennu en rum tid kunne fylle fagets første sam• fundsplikt overfor befolkningen, å skaffe det daglige brød! - Sånn er bakerfagets forhold her i Danmark i store trekk ved inngangen til 1940. Årsskiftet da mørke skygger truer fra alle sider, men hvor vi, symbolsk, sammen med våre nordiske folkefeller stemmer skul• dre, sinn og tanker imot mørket og fester blikket mot den lyse tid som vi aldeles be, stemt vet skal komme, håpende på at året også vil bringe lysti-d og fred til den lidende menneskehet.
Ernæringskampanjen i Lettland
I en av Folkeforbundets publikasjoner fin • nes en rapport om næringsmiddelpropagan , da i Lettland, som er ganske bemerkelsesver, dig, fordi den går delvis andre veier enn i andre land. I ethvert fall tror vi at mange av våre egne «ernæringseksperter» vil reagere. Staten har igangsatt propaganda for øket melkeforbruk. Det er i sin orden. Melkens
O BA R T - M A S K I N E R for Conditorier og Bakerier
VAN BER K EL S PAT ENT
OSLO
betydning for fellesernæringen kan ikke di< skute res
Men staten har også laget en omfattende pr~paganda for øket bruk av sukker. I et op< lag av 40.000 er det utgitt en 16 siders bro; sjyre som belyser sukkerets betydning for den offentlige sundhet, og gir råd for dets an::: vendelse i husholdningene. Likeså er det ut< gitt en folder i et oplag av 300.000, som er sendt til farmerne for å stimulere en øket dyrkning av sukke rroe . Likeså er det gjort stor propaganda gjennem presse og kringkast< ning.
Den lettiske regjering har også grepet inn for å forbedre kvaliteten av brødet. Den 25. august 1934 utstedtes et dekret til alle landets møllere. Her forbys det å tilblande melet, kli, eller andre lavere grader av mel som kan bidra til å nedsette brødets kvalitet. Regjer,
ingen passer nøie på at dens bestemmelser om dette overholdes.
Tørre tall -
eller mange bekker små gjør en stor å Hvem tenker vel på om det spiller noen rolle for norsk industri at man kjøper et uten, landsk barberblad eller en utenland sk bul< jongteming. Det samme gjelder skolisser, tannbørster og hundre andre av dagliglivets småting. Var det bare et enkelt menneske som handlet slik uten å tenke over det, spilte det ingen som helst rolle, men når en nasjon på nær 3 millioner mennesker slippes løs på alle disse små og tilsynelatende betydnin gs, løse ting, dreier det sig plutselig om store beløp som virkelig betyr noe i nasjonens hus, holdning.
W-El-ET
SOM
DET ~EVNE OG LETIAICTE
CHRISTIANSSANDS HdLLER
La oss for sikkerhets skyld se på noen tall. Lavt regnet trenges det til Norges ca. 860 000 skjeggete ansikter omtrent 10 millioner bar• berblad. Et enkelt blad koster jo som bekjent ikke stort, men når man skal ha 10 millioner, blir det penger av det allikevel. Om vi sier at bladene koster 20 øre pr. stk., så blir det i alle fall 2 mill. kroner. Ikke e ngan g halv, parten av landets behov dekkes ved den hjemlige produksjon i øieblikke t. Det er ennu for mange som glemmer det lille ord «norsk» når De ber om et barberblad.
Vi har en norsk hattefabrikk som såvidt vi vet fremstiller utmerkede hatter og det skulde vel være behov for ca. ½ million herrehatter om året. Ikke desto mindre forteller toll • vesenets opgaver at vi innfører for 4--5 mil• lioner kroner hatter om året.
Av strømper i ull og silke innfører vi for omtrent 5 millioner kroner årlig. Fordelt på
en fo l kemengde p å nesten 3 millioner blir det jo ikke så meget på hver. Men beløpet er der ikke desto mindre og det ruver jo ganske godt i statistikken, særlig når man tar i be • traktning at de norske fabrikkene kunde laget en vesentlig del av disse strømpene.
Vi kunde holde på i det uendelige med å fortelle om hvor meget vi innfører av varer som vi kan la ge og som vi virkelig også alle , rede lager endel av her hjemme. Men dette er sikkert tilstrekkelig til å påvise at folk ikke skjønner sitt eget beste. Her går vi og kjøper varene utenfra mens våre egne folk må gå ledige og se på at arbeidet blir se ndt ut av landet.
Lot vi våre egne landsmenn foredle rå • va rene, vilde det være til gagn for hele nasjonen. Arbeidsledighet og skatter kunde gå ned hånd i hånd og nye næringer vilde komme igang. Land,forening,n NORSK ARBEIDE
Jul. B. Thomo~~en
Etablert 1899
3nbefaler
Konditorikrem, fløte og nysilt melk
Rådhusgt. 12, Oslo Tlf. 20450 - 22824
BAKEROVNER
Magasinovner for nattstrøm
Ovner for målertariff
Ovner for sperretariff
Strømtariffen bestemmer ovnstypen
Vår spesialavdeling kan gi Dem verdifulle råd basert på erfaringer fra mere enn 200 anlegg
1 elg. Kneippb rødfab ri kken, 3 dobbeltovner med 2 herder 6 20 plater
Den nye meltype «Almindelig Brødmel», bestående av 50 °lo rug og 50 ° / o hvete utmalt til 85 °lo, tilfredsstiller alle rimelige krav til bakeegenskaper og brødkvalitet.
