Redaktør og forretningsfører: Ing Lei f La rse n. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880.
Postadr esse: Postbox 2614, Oslo St.H Med lem av Den Norske Fagpresses Forening
N R. 1
JANUAR
1 9 39
• Utgi tt av Bakermestrenes Landsforening. 38 . ÅRGANG
I N N H O L D : Godt nytt år. - Grensen.B ake r mester Ro ifsen 60 år. - Spis brød - bli sla n k. - Haldens Bakermesterforenings årsmøte - K urs us i Kjøbenhavn. - Beg r ensning av import av ku n stsmult. - Notiser - Oversikt over kcrnmarkedet i desember 1938.
Godt nytt år!
Nå~ Stortinget å pner gis det alltid i for• b indels e med trontalen en beretning om rikets tilstand. Og n å r vi nu går inn i et nytt år for b akerfoge t er det ikike mere enn rimelig at m an også, , i likhet med denne beretn ing , og ut en sammenligning forøvrig, kaster både et tilb akeblikk p å fage t og legg -er p l aner for det n ye å r.
La o.ss da først nevne at forhol.det til våre nærbeslektede fag og organ1s as joner frem• deles er venskapelig. De svevende grenser mellem kondit orfag og bakerfag er fremdeles like svevende og v il vel også vedbli å være det hvis man da ikke 1 i det nye år vil gå alvorlig inn for d en plan som Landsforening• ens formann, bakermester Wilhelm Hoff, foemla i vårt blad for desember ifjor om hel 5arnmenslutning mellem fagene. Forholdet til arheiderorgani,s.asjonene har også i ,det for• løpne år gått knirkefritt. Indeksregulering av
løn n ingene fant sted ifjor vår overensstem• mend e med overenskoms t en og det e nes•te nye av å ret er de nye funksjonærtariffer som man også opnådde enighet om. Vi står i år foran revis jon av bakertariff.ene . Det vilde ' væTe å ø n ske at vi i den anlednin g slipper yde r ligheter og ,d e t synes som det hele også løp er av uten så danne, idet man forhåpentlig bes lu tter prolongasjon av de gjeldende tarif • fer. I året s om g ikk har bakerne på Vest< ian d e,t utienfor byene sluttet sig sammen i en Vestlandsk bake r mesterorganisas jon. Det er all g ru nn til å hilse ,denne nye sammenslutn ing me d glede, og en også for bybakerne ikke ufølhar priskrig er derved forhåpentlig bragt til ophør. Samarbeidet mellem Bakermestre• n es Landssammenslutning og den nye orga, nisasjon har da også vært det heste, og vi håper at det ogiså fremtidig m å foregå på samme måte. Og.så bakermestr,ene i Østfold
I I
I Colonialvarer - Mel
Bakeriartikler
I I en gros
(TIDL. F. C. BALLING & CO .)
TOMTRGATEN 21 B - 0 S L 0
har sl uttet sig sammen i forening som såvidt vi har forstått ø nsker samarbeide med Lands< sammen,s1utningen. Alt dette er tegn som må hilses med glede. Det styrker bakerfaget ,inn• ad og utad at man står samlet om opgavene. For opgaver ,er det nok .av. For å nevne en - arbe1dstiden, eller rettere arbeidets begyn< nelse i bakeriene på de •travleste ukedager. I så henseende er vi i vårt land ,sterkere handi• capped enn i mang•e andre I-and. Vi er fullt klar over den sociale forbedring ,som forbudet mot nattarbeidet har medført. Og det er ikke hensikten å berøve arbeiderne det gode de erhvervet ve d -den reform. Spørsmålet om å begynne tidli ge re i bakeri-ene har andre hen• .s ikter, nemlig å tilfredsstille publikums ønske om ferskt brød om morgenen og forøvrig sl ippe jaget i 'bakeriene som til ,syvende og sist går ut over hakverkets kvalitet La oss håpe på en gunstig løsning av dette spørsmål i året som kommer.
S:er man på håndverket som helhet så har de ,siste år vært gode år. Men for bakerfaget har det ikke væ rt slik, og den oversikt som Oslo Bakerlau g har sendt Oslo Håndverks og Industriforening er ikke opmuntrende. Hvor• for står bakerfaget i en særstilling blandt håndverkerne? En av grunnene er s·ikkert mangel på det nødvendige samarbeide, og del• vis usunde konkurranseforhold. Det er dette vi h åper må rettes på i året s om kommer. Og det kan bare s kje vie d at bakerne står s,ammen le n kraftig m å lbevLsst organisasjon som teller alle bakere. Enhver som ikke vil stå sammen med sine kolleger i arbekfot for fagets ve og
TELEFONER 16 356 - 27 420
vel •er medvirkende til at de d årlige tider for bakerfiag,et holder sig. Måtte de selv innse dette i året som kommer. Og i dette håp ønsker vi alt godt for vårt kjære fa g i året s om kommer.
Grensen
Norsk Conditorti-dende har i sitt siste num • mer fatt inn Landssammenslutning,en,s for • manns innlegg i denne sak. Bladet kommen • ter er .artikkelen på følgende måte:
«Ja, den foreslåtte ordning - å slå d e to fa g sammen - kan synes besnærende , men i praksis er den vel neppe gjennemførlig. Hvad vil.de bakerne si, hvLs condi-torene sa: «Mange takk for tilbude t, vi .slår til men så kaller vi heref.ter det felles håndverk for «Conditor< faget»?» Vilde ikke bakerne da straks reise sig og holde på ,at - nei, .det måtte hete baker . fag for det er eldst. A bruke begge betegnel • ser vil,de være for tungvint, og å finne en neu • tral betegnelse er neppe så lett.
Men vi .stiller gj,erne våre ,spalter til diskw sjon om saken. V ær så god, ordet er fritt -.»
J.a, ja, kjære kollega Conditortidende Er saken så ,enkel så kan vi nok betegne den som halvt løst. For vi tl'1or nok ,at bakerne svelger selv den pille å måtte bli kalt «C onditor» hvi s det kan føre til løsningen. Imidlertid tror vi det er på ,sin pl.ass å se litt mer alvorlig p å denne •saken - den berører jo interes-ser av vital betydning for både konditorfaget og bakerfaget.
Lysaker
D'herrer konditorer og bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen KOLO for honningicaker.
BAKO og KOLO forhandles av firmaene: Søren Isvald. Oslo
B. A. Minde AIS, Bergen. Chr. Christiansen AIS, Trondheim. Nordnorsk Importkompani A IS, Tromsø.
Opskriftsbok med veiledning etc. tilstilles på forlangende.
Næringsmiddelfabrikken
AGAS, ~edriksstad
Ths. Gundersen
De fleste bakerne i vårt land ,driver ogs å konditori. Antallet av rene bakerier er for, s vinnende og antallet av rene ' kondinorier er også meget lite i forhold til de bedrifter som både har bakeri o g konditori. I de aller flest e av disse bedrifter kan arbeiderne være be , skjdUge t med begge fag. Det er intet som forhindrer det, likesålidt 1so m det er noen som · med lovs haft kan forby å opta arbeidere i et bakeri og konditori som ikke har noen fag, prøve overhodet. Der hvor håndv,erksloven praktis eres forla n ges det hare at man skal drive fagene på håndverksbrev, men det vol• der heller ingen praktiske v.an skeligheter . En hvilkensomhelst ulært person kan drive bakeri og konditori hviJS han sikrer sig en konditor og en baker med h å ndverk•sbrev. Og en hvilikensomhelst mann eller kvinne kan med tiden bli utlært i begge fag, få håndverks , brev i beg•ge fag, og ,alene drive en forretning som omfatter både bakeri og konditori. I disse bedrifter er fagene slått sammen, og de teller også det stor.e flertall av bakerier og konditorier. Her e,r ikke andre vanskeligheter enn tilveiebringel,sen av håndverksbrevene, og
J·C·PIENEtS
de •er ikke 1s>tørre enn de vil de være om fagene var slått sammen.
Der er imidlertid andr•e forhold som vi også må se litt nærmere på Først og fremst lær, lingeutdannelsen. For ikke så lenge siden kunde en baker med treårig læretid ta ,sven ne • prøven i kondito.rfaget på 1 år. Og det er slett ikke de dårligste konditorer som h ører til denne kategori. Konditorene ha,r 1si den fattet bestemmelse om en fireårig læretid også for lærlinger som foa for har svenneprøv,e som bakere. Det er en bestemmelse som konditor • ene har fått inn, ikke fordi den var en nødven, dighet men fordi ,den «hev.der standsinteres, sene». For det vesentlige i en lærlingeoplæring må være den aviSluttende praktiske prøve, og den læregutt som dter 4 års virkelig læretid ikk,e kan .avlegge en or,dentlig sven neprøve i både baker og konditorfaget er neppe egnet for fagene. Og stryker han så blir j-o lære• +i,den automatisk forlenget. Her er ikke .andre vanskeligheter enn man selv lager La oss også peke på .at forslaget til den nye hånd , verkslov inneholder best emmelise r om lemp• ninger i lærekontraktene hvor det gjelder be,
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bakerier & konditorier
Alle slags bakeri og konditori• maskiner fra de ledende fabrikker. - Kaler OljefyringsanSKIPPERGT. 3 , OSLO , TELEFON 20128. 14282 legg. Baker og Konditorovner.
slek tede fog. Man vil sikkert slippe med mindre enn 7 års læ:rietid i begge fag tils.am• men når den trer i kraft, ,s.elv om man ikke slår fagene sammen
Så har vi vanskeligheten med bakerloven. Her er virkelig en vanskelighet, og det er ikke rimelig at hver1ken bakere med konditori eller lmnditorer vil gi fra sig den undtag,elsesstilling de her har. At ,den saken skulde være ul øse li g kan vi ikke tenke oss. Den bør kunne løse.s på den basi,s at gjærbakverk kommer inn under bakerloven. Det behøver ikke å kobles sammen med noen grensebes temmelser for, øvrig.
Wilhelm Hoffs forislag er tidligere flere gange berørt, men det har aldri vært tatt op til virkelig behandling. Vi har hatt inntrykk av at det er hev,delsen av konditorene eller bak1erne som stand betmktet som har be • virket ,at man ikke direkte har villet gi sig iv,ei med det spør,små let. Men denne tmng til selvhev,delse fremmer neppe stancLsinteres• .sene, eller videre sett håndverksinteress ,ene. Vi lever i en tid hvor håndverkets interesser i mangt og meget står på spill. Vi behøver bare å neivne de nyJi,g falte høiesterettsdom• mer mellem konfeksjonsfabrikker og skred, dere, og mellem boktrykkere og bokbindere , eller Industriforbundets opposi,sjon mot for• slage t til den nye håndverkslov. Jo mere ,sam• let de enkelte håndv.erk kan ,stå desto større kraft har de til å møte f. ekis. industrialiser• ingsterrdensene. En spli,ttelse av <mærbeslekt, ede fag» vil alltid måtte s,vekke fagene utad , en sammenslu tnin g vil på samme måte være en styrke for beg,ge fag.
Bakermester M. L. Rolfsen 60 år
Det på1ståes med ,absolutt k:riav på pålitelig• het at bakermes ter «Lasse» Rolfsen er 60 år den 16. februar ,iår. Hvis ikke kirkebøkene (og det nye biografiske verk Norges Håndverk: e re) hadde sagt det vi'lde noen hv,er av våre lesere også ha forsverget at bæreren av de trekk som pry,der denne artikkel allerede har nådd -en så moden alder. For i virkeligheten befinner bakermest,er Rolfisen sig •ennu i sin ungdom, 'både i sinn og skinn. I ,sin grønneste ungdom - da han såvidt hadde passert de 50 - begynte han å ta aktiv del i Baker• mestrenes Landsforenings og sin lokalforen• ings virkisomhet. Og han forstod snart å gjøre s ig gjeldende som en fremragende org,anisa• s jonsmann. I Bake,rmestrenes Landsforening har han allerede sittet i hov,e,dstyret ,i flere år og er ,samtidig foreningens viceformann. I 6 år var han viceformann i Oslo Bakermestres
me d " Alfa" og "Omeg a"
torening og aYlø.ste for 2 år siden Josef A. Johannessen som formann i samme forening, en stilling som han fremdeles innehar. For• eningen har forøvrig ,skiftet navn i hans for• mannstid og heter nu Oslo Bakerl,aug. Han har således i fullt mon tatt op arven efter ,sin far, bakermester Lars Rolfsen som også har s ittet som formann i Oslo Bakermest r eis For• ening og som er en av stifterne av Baker• mestrenes Landsfor,ening ,i 1898.
Som sagt - hakermeste,r M. L. Rolfsen he• finner sig fremdeles i ,sin ungdom, og årene teller ikke for ham. Vi ønsker ham samme ungdomskraft i årene som kommer og håper at den fortsatt må komme også organisa• s jonen tilgode i mange år fremover Ikke minst bakerorganisasjonene trenger arbeids, knaft parret med den ro og balanse som bakermester M L. Rolfsen allt<id har vist.
S pis brød - bli slank
Som en av grunnene til den sterke nedgang i brødforbruiket i de senere år - en nedgang som o~så hos oss har vært sterkt følbarhar man ,i ,særlig g rad festet sig ved brødets fetende egenskaper. Noe positivt bevis for at brødet er fotende har man imidlertid ikke. Faktum er at man dagli g kan treffe kvinnerdet er jo særlig kvinnene som i våre dager dyrker slankheten - som har en beun d rings, ver,dig slank figur, tHtro s,s for et brødforbruk
som ikke er i overensstemmeL5e med skjønn• hetsekspertenes teorier. Det kan selvfølgelig ligge forskjellige ting til grunn for denne s1lankhet, men stort ,sett er ,sikkert påstanden om brødets spesielle fetende eg•6nskaper meget sterkt overdrev,et. En nydelig kvinnelig journalist, Elisaheth Ann Gording i den kjente ,engelske avis Sun• day Dispatch begynte for etpar år siden å reflektere over dette med brødet og brødets fotende egenskaper. Hun hadde ikke funnet at brød på noen må te hadde uheldig innfly• telse på hen n es egen slanke figur, og mente derfor at frykten for brødets fetende egen• ,sk·aper var i høi grad overdrevet. Den eneste må t e å overbevise sig selv og andre om dette ,,ilde være å godtgjøre at brød - til o•g med i ganske drøie porsjoner - utmerket godt kunde inngå i en s1lankekost, og hun tok op denne ,i,deen og ,skapte derved en ,slankediett som v,ant stor popularitet blandt Sunday Dis, patoh lesere. P å grunnlag ,av alle de uttalelser E l isabeth Ann Go r ding mottok fra kvinnelige l esere ,i tusenvis utgav hun ,en liten brosjyre «Sl im» (det engelske ord for slankhet) hvor hun nærmere redegjorde for sin diett. Bro• ,sjyren blev so l gt i veldige oplag, og neppe noen slankediett har vunnet ,den popularitet i England i de senere år som smørbrøddietten. Miss Gordings utgangspunkt hvilte på føl , gen de resonnement: En kvinne trenger i f•lmindelighet fra to tus en fem hundrede til
«Viennar a » kna d e- og b la nd em a skin a Denne maskin gir stort deigutbytte, bruker lite kraft og er på grunn av sin. robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres 1 8 størrelser for deige fra 12 til 520 kg. Forlang vår bakerikatalog
WERNER & P FLEIDER E R A - S
Telefon 638 40 - Oslo - Pilestr 75 c
to tusen ni hundrede kalorier pr. dag. Disse vil hun få i almindelig godt variert ko ist. Hvis hun imidlertid minsker kosten med la oss si 200 kalorier pr. dag vil hun litt eHer litt gå ned i vekt.
I sin dieitt går miiss Gording ut fra brød, almindehg engelsk sandvichlof, som gir noe større skiver ,enn vår almindelige loff. Grislet brød eller langebrød vil 1siikkert også utmerket godt kunne brukes, og ,i England har flere av de tusener som har brukt dietten anvendt grovt brød. P.r. dag spiser man 10 stykker brød, fordelt på fem måltider. Brødet skal være påsmurt smør, fortrinsvis natur1smør, som almindelig, men annet pålegg ii tillegg hertil skal ahsolutt undgås.
Til frokost spises 2 stykker brød og 2 del. melk. Merken skal tas enten umiddelbart før eller umiddelbart ,efter at brødet er spist. Det er ,e,t prinsipp ved denne diett at man ikke 1skal spise brødet sammen med flytende ,s toffer.
Om formiddagen spiser man •igjen to styb ker brød med s mør og kan drikke te til hvis det ønskes. Teen skal være usukrset
De bakere som bruker
Kornmo hvetemel
alene vet at det lønner sig. Hvis De ikke gjør det, forsøk det i Deres og vår interesse. Ko rnmo er bakernes hvetemel.
Moss AKTIEMØLLER
Kl. 4 tas igjen to stykker brød og ,smør og •en kopp te. 1 bit sukker i teen er tillatt.
Kl. 7. Atter to stykker brød, og et vinglass tomatsaft hvis man ønsker det.
Ved sengetid tas igjen to stykker smør , brød og varm melk.
Dette er ,i .all enk,elhet dietten. Mange vil sikkert bli rys tet over at dette forholdsvi ,s store brødforbruk kan virke avmagrende, men det er ikke desto mindre tilfelle. Saken er at denne kost bare gir 1760 kalorie,r
Dietten er bestemt å tas i 3 uker . Da skal man atter •gå over Hl normalt kosthold . Den bør ikke utstrekkies over 3 uker ad gangen ,i ethvert t ilfelle, men miss Gording anbefaler å ta en ukes ,smørbrøddiett hver 6 uke for ,de som har tendens til å bli ekstra fyldige.
Hvilke resultater har nu denne diett gitt? Sunday Dispatch 'blev en tid overstrømmet av brever fra trukknemlige patieni!er som hadde prøvet ,dietten. I de aller fleste tilfeller var nemlig resul-tatene særdeles gunstige. Det var ikke ualmindelig at vekten g ikk ned både 7 og 8 kg. på de tre ukene , tildels og,så mere o•g at hoft1emålene redusertes med 4 a 5 tommer. Det heste ved dietten er imidlertid at man
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 "' 20243 "' 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeriinventar og verkføi :: Alle slags bakerimaskiner
jkke føler sig særlig hverken besværet eller trett ve<l å leve på denne ensidige kost. Hertil kommer at flere har merket diettens heldige virkning på huden - fedme er jo ofte led~ saget av tørr ofte nesten ru hud, men denne blir efter dietten glatt og bløt.
I sin før omtalte brosjyre «Slim» gjengir mi,ss Gording en rekke uttalelser fra folk av alle stænder ,som har prøvet ,dietten. De gjør brosjyren så meget mere verdifull så meget mere som miss Gording lar de innsendte rapporter tale for sig selv. Brøddietten er også meget velvillig optatt i lægekretser, og enkelte meget ansette engdske læger, ,som har s tudert den nøiere, går både god for den o•g inn for den.
Et spørsmål som i denne henseende kan dukke op er om nødvendigheten av mo,sjon i forbindelse med denne avmagringsdiett. Også her gir miss Gording svar bygget på inn• •sendte rapporter. Dietten virker •slankende, selv uten noensomhelst mosjon, men det fremheves som en absolutt fordel a t man i forbindelse med ,di,etten sørger for mosjon, og brosjyren «Slim» gir da også anvi,sning på så dan mosjon som kan foretas hvor,somhelst og av hvemsomhelst.
Det vilde være å håpe at den engelske bro• sjyre også kunde foreligge i norsk overset~ telse - så man også her i Norge kunde prakt.i, serie denne diett. Det finnes jo folk også i vårt land hvis korpus med for,del kunde ligge nærmere den slanke linje. Brosjyren og diet• ten rehabiliterer dessuten brødet på et av de områder hvor brødet er s,terkest angrepet. Det kan jo ikke være sant at brød fremfor andre næringsmidler virker fotende når selv et tem• melig kraftig brødforbruk kan anvendes i en ,slankekur som både gir gode resultater og
,~om vel betegner ,den minst anstrengende og lettest gjennemførb.are av alle de slankekure som i vår ti,d ser dagens lys.
Haldens Bakermesterforenings årsmøte
Halden baker• og konditormesterforeining ~vho ldt sin årlige generalfor,samling tirsdag den 29. november i Håndverkerforeningens
Stabilt mel
kraftig mel
det er tidens løsen
det er vårt løsen.
Bruk derfor mel fra
S Pllt L d .
FYRING SO LJ E
.lo~al,e, under ledelse av formann Johan Berg. Formainnen ønsket v-elkommen og minnet om at foreningen idag har bestått i 5 år siden siste rekonstruksjon og ønsket at generalfor• ,samlingen måtte fatte sine beslutninger slik at forening ,en kom et skritt videre, og han manet til samhold. Sekretæren leste op proto, koll og årsberetning som blev mottatt med takk. K1assereren leste op regnskapet som viste en ballanse på kr. 80.18 Regnskapet blev ·enstemmig godkjent med takk. For tur til å tre ut av ,styret var følgende som hadde hatt ,en ·funksjonstid av 5 år: Formannen J. Berg, kas.sereren Leif Klein og sekretæren E. Pedersen. Samtlig,e bad om avløsning.
Valg•et f1ikk følgende utfall: Formann Henry Jdhns·en, sekr,etær Bjarne Denis, kasserer N. R. Høgberg, samtlige enstemmig. Gjen• stående ,i styret: Viiceformann Einar Kristian~ sen, styr,emedlem C. J. Erlandsen, til suple~ anter til styret valgtes L. Klein og David Jakobsen, revisorer (gjenvalg) Frode Olsen og C . Tønnesen.
Valg av festkomite, kontrollkomite og idrettsnevnd utstår til et senere møte.
ÅliSberetning-en v,iste at der har vært avholdt
5 a•v d.,møter og 16 styremøter. Fremmøtet har i det forløpne år vært ca. 70 pct. I inne• værende år har kolleger fra Fr.stad, Sarp<;• borg, Mys-en, Rakk,estad, Askim og Halden gått sammen om dannelse av en Østfolds.am• menslutning, som dens formann blev valgt Johan Berg, Halden.
,Den nyvalgte formann takket for tilliten og takket i anerkjennende ord de avgåtte i styret og manet alle til å slutte interes.sert op om foreningen.
Efter gener·alforsiamlingen var det festlig samvær. Festkommite:ens formann Einar Pedersen ønsket velkommen tilbords og de forskjellige underholdt med sang, musikk, taler og ikke å forglemme bakerhistorier fra Halden til og med Afrika, India og p å kryss og tvers i Norge. Den helt igjennem vellykk~ ede generalforsamling var slutt da det var på tide å 1slå til ·suren.
Referent
Halden baker• og konditodorenång ønsker kolleger i Østfold og Norge forøvrig et godt nytt år.
3 store O K I nyheter
GLASUR MASSE OKIPAN WIENERMASSE
(Chokolade)
b e h ø v e r i k k e t e m p e r e r e s og
derfor enestående som C hokol adeovertrekk for alleslags kaker , er glansfull og b I i r ikke gr å selv i sollys; den er tids- og arb eid sbespa rende , Jetvin t og øk onomi sk i bruk. - Leveres i 5 kilos blokker
en søt masse som med vanlig tils e tn ing av s ukker anve ndes som mar s ipano ve rtrekk på kaker, samt til kransekaker m. m. Okipan h a r 1/s sukkertilsetning, garanteres fri for surrogater, jordnøtter, syntetiske s toffer eller lignende.
en fyllmasse (Remons) for Wienerbrød som g ir et delikat velsmakende kvalitetsbak v erk, f I y t e r i k k e u t un der stekningen. W ie nermassen tilsettes sukker efter ø n ske og så meget vann at massen blir s midig og er derfor drøi og øk onomisk
Pris pr. kg. kr. 2.00 + sukkeravgift. Pris pr. kg. kr. 2.6S + sukkeravgift. Pris pr. kg. kr. 1.9S. - Avgiftsfri.
OSLO
KJEM" INDUSTRI
Kursus i Kjøbenhavn
Da der til det 3 Ugers Kursus ,i Januar Maarred har meldt sig la:ngt flere Delta ge re , end det var muligt at optage, har man beslut• teet sig til at g.ennemfø re et nyt 3 Ugers Kursus ,i Marts Maaned. Som ved de øvrige afholdte Kursus vil Undervisningen omfatte praktisk Bagning af de v igtig,ste Brød : og Kagetyper, Foredrag om Ba gerima ter iialerne og det teoretiske Grundlag for Bagningen samt Bogføring og Kalkulation . Den sids te Uge af Kursus vil væsentlig omfatte det finere Bakværk saasom: Wienerbrød, Kuvert• br ø d, Rørekiager og Lagkager, lig.esom der vil blive Demons trationer af Marcipan•, Kara• mel: og Chokoladearhejder, Kagedekoration samt Krokanopsætning.
Betalingen for et 3 U ge:iis Kursus er 111 Kr., i hvilken Pris er indbefattet de ved Kursuset Hnvendte Lærebøger. Prisen for en enkelt Uges Kursus er 55 Kr . Deltagel se enkelte Dage kan finde Sted, saafremt der er Plads Prisen vil da blive 10 Kr. pr. Dag. Indmeldeise bedes sendt til:
Skoleafde/i. ngens Kontor Teknologisk Institut, Hagemannsgade 2, København V.
Begrensning av import av kunstsmult
Med hjemmel i lov om midlertidig innfør• selsforbud m. v. a v 22. juni 1934 bestemmes som gjeldende inntil videre:
I. 1. Andang til å innføre her til landet kunstsmult hørende under tolltariffens Lnr. 182 «Fett og talgarter, 2 talg, oleo•
Telefoner: 21602 - 26282
margarin og andre ikke annet steds i tariffen nevnte fettarter» - skal være avhengig av at der ved innførselen forelegges tollvesenet skriftlig erklæ: ring fra Landbruksdepartementet om at departementet samtykker i innførselen.
2 Landbruksdepartementet kan fastsette betingelser for utferdigelse av innfør: selstillatelser.
3. Med hensyn til hvad der forståes med kunstsmult o g bestemmelsene forøvrig herom henvises til lov av 24. juni 1931 med forandring i lov av 25. juni 1935 om margarin og margarinost m v. II. Disse bestemmelser trer i kraft straks.
Efter hvad vi erfarer ved henvendelse i de: partementet vil dette forbud neppe få konse• kvenser foreløbig. Importørene vil foreløbig få rett til å importere efter en nærmere be• stemt kvote, og noen direkte innskrenkning finner ikke sted. Men den kan komme senere.
Notiser
GJÆR
Som vi vet består en pakke gjær av et enormt antall levende gjærceller. Et gram g j ær inneholder 10 milliarder gjærceller. Disse celler har selvfølgelig tilsammen en ganske anseelig overflate - 1 gr. gjær har en flate på 1 m 3 • I deigen ligger gjærcellene innbettet i de øvrige deigbestanddeler. Hvert gr. gjær kommer altså i berøring med de øvrige deig: bestanddeler i forholdet 1 m 3 pr. gram gjær, 9g på denne overflate foregår omsetningen av melsukkeret til alkohol og kullsyre. Kullsyre• utviklingen, altså gassu t viklingen, bevirker
PETER LARSEN & CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
hevningen av deigen. Når vi altså tar i be, traktning den store overflate en liten mengde gjær virker på, kan man forstå hvorfor selv små mengder gjær har slik betydning.
HVETE SOM BETALINGSMIDDEL
Bønderne i Ungarn har i lange tider hatt rett til å, betale sine skatter i korn. Men i Ju, goslavien er korn i mange egne virkelige be, talingsmidler som mottas som betaling både av myndighetene og bankene. Med det korn som myndighetene på den måte får, betaler de også delvis sine funksjonærer, og forsorgs, understøttede får også korn istetfor penger.
HVOR GAMMELT ER V ART BRØDKORN
Hvete kan se tilbake på en meget ærverdig alder. I de egyptiske pyramider har man fun, net hvetekorn som stammer fra 3000 år før vår tidsregning - altså anslagsvis er 5000 år gammelt. At dette korn også har kunnet spire, som man av og til kan se i aviser og tidsskrifter er nok en diger skrøne . For om• kring 5000 år siden skal også kineserne ha be,
fattet sig med hvetedyrkning. Og i restene av de gamle sveitsiske pelebygg fra den yngre jernalder har man også funnet hvete.
I eldre tiders literatur beskrives hveten. Kornet, som bibelen nevner i historien om Josef kan neppe være annet enn hvete. I Homers Iliade tales også om hvete. Den eld• ste greske his t orieforfatter Herodot berøm• mer denne kornplante og Berosus, en kaldeisk prest i Bebylon betegner Messopotanien som hvetens stammeland.
I motsetning til hveten nevnes ikke rugen i den gamle historieskrivning . Først senere. da sivilasjonen bredte sig nordvestover og ogs,å nådde koldere egne finner man rugen nevnt blandt kulturvekstene. Videnskapen er ikke enige om den kornsort fra Tracien eller Makedonien som den greske forfatter Clau• dius Galenos omkring 200 år e. kr. kaller «briza» var rug eller enkorn. For den opfat, ning at det kan ha vært rug taler den omsten• d i ghet at rugen den dag idag i Tesalien kaldes «briza)>, «bruza» eller «wriza». Merkverdig nok brukes rug der ikke som brødkorn men som forplante.
Telefoner: 11057 - 21557
Telegramadr: Stormlabor
Spesialitet:
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi kj øp da fra:
Telefoner: 82515 = 82410 Als Norsk Frugt::;Compagnie av 1898
c;l;Ægte Maltkage A/S Malte~traktfabrikken" yACUUMu S rene maltextrakt
Lave1 at ren Mallexirakt fra fabriken.YACUl/M"tnd regl5treret
Oversikt over kornmarkedet i desember 1938
Også desember måned karakteriseres av et rolig marked med .stnå bev•egelser i notering, ene på de fleste kornbørser. Chicago viste på grunn av dårligere rapporter om den nye vinterhvete i Statene endel stigning. Vi gjen• gir endel noteringer:
t{i2 : 12fi2: 20ft 2: 3tft 2:
Hvete:
mai 66½ c. 66¾ e. 66¼ c 69t/s c. Buenos Aires febr. p.p. 7.00 p.p. 7 00 p.p. 7,00 lukket
Rug:
Winnipeg mat 40 ¼ c 42¼ c. 41 C 431/4
De forhandlinger som blev ført mellem repre,sentanter for Federal Surplus Commodi, ties Corpora tion og de britiske møller førte til en avtale om ,salg av 25 mill. bushels (680 000 tonn) amerikansk hvete for skii.bn in g innen utgangen av juni 1939. Det amerikanske landbruksdepartement har i forbindelse med dette salg eftier påit,rykk fra de engelske møl: ler besluttet å opheve eksportsubsidiene for mel til Engl1and, hvilket har frem.kalt sterke prote-ster fra -de amerikanske møller. Det nuværende ekiSportbidrag for mel er $ 1.05 pr. barrel = ca. kr. 5. - pr. 100 kg. Det opgis at de samlede eksportsalg fra Statene ,i tiden 1:7-10:12 38 beløper sig til 71.4 mill. bushels (1.9 mill. tonn) hvorav ca. 47 mill. bu. med eksportbidr,ag. Den ,samlede eksport i samme tidsrum utgjør 42 mill. bushels.
Det offiisiielle overslag over årets hvete• av ling.er antyder ,en nedgang på ca. 10 mill. bushels fra november •overslage t og gjengis samme n med tallene for de 3 siste år (,i mill. bushels).
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf.: 82515 ·STATSKONTROLLERT. Tlf.: 82516
Landbruksdepart·ementets rapport pr. 1. desember angiir en l1av kondisjon for vinter, hveten, nemlig 72 % D-et tilsådde areal alllSlåes til 46.2 mill. acres . Kondisjonen på t.iil,svarende tidspunkt de 3 foregående år samt tilsådde areal var til sammenligning:
1937: 76 % 57.5 mill. acres
1936: 75 .8% 57 .6 » »
1935: 78.2 % 49.8 )) ))
På basis av ovennevnte kondisjonst,aU anslåes den nye vin ter h vete,a vHng til 485 mill.
sa får De et kraftig, godt hvetemel bus,
Kjøp
MØLLE
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
heLs. Siden ovenstående rapport blev sendt ut har forholdene fortsatt utviklet ,sig util• fr.edsstillende ,i en rekke av statene vest for Missisippi.
I India er utsiktene for den nye hveteavling fortsatt ugunstig,e.
Europa og Russland har vært hjemsøkt av en sterk kuldeperiiode som bl. a. har medført store vanskeligheter for skibningen i Donau • landene.
Innhøsmingen ,i Argen tina har pågått under gode forhold. Det første offisielle overslag over årets avlinger foreligger nu og gjengis sammen med taHene for de 2 si,ste år (i mill. tonn):
1938: 1937: 1936:
Overslaget for hveten l1igger noe høiere enn v entet og er det s tørste på en rekke år. Det antas at det ,innenlandske behov vil øke til omkring 3 mill. tonn , som vil gi et eksport• overskudd på 5.6 mill. tonn. Det har fore,
Herfra kommer det kjente hvetemel og rugmel malt under streng sanitær kontroll.
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS MØLLER
løhig ikke vært noe salgspress for n y h0ist, men det har i de siste dager vist sig tegn til en øket viirksomhet. Det ventes at Tysk land og Italia vil bli avbagere av hvete under sine clearing,a vtaler.
I Australi a er innh øs tingen på det nær ~ meste fordig. Rapportene har i den senere tid væ rt noe lyser,e og man antar at avlingene vil utgjøre omkring 140 mill. bu shels. Med hen • ,E; yn til salg har man fremdeles holdt sig av • ventende. I forhold til de lave h vetep riser mener man at minstefraktene ligger for høit. Den internasjonale hvetekommisjon kom• mer sammen til møte i London den 10. j1anuar og samtlige større hveteekisporterende la.nd foruten en rekke importland vil bli represen~ tert her. Man antar at kommisjonen i første rekke kommer til å befatte sig med eksport• landenes problemer og søke å komme til en ordning •so mkan føre til en mindre skarp konkurranse om markederne og hedring av prisene.
