Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30880. J A N U A R
Postadresse: Postbox 2249, Oslo Mj. 1 9 3 7
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. 36. ÅRGANG
Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. · N R • 1 I N N H O L D : Den nye lov om arbeidervern.Johs. Johnson 80 år. - Bakermester Nils Johansen død. - • Ingen eggmangel for fremtiden. - Overs ikt over kornmarkedet i desember 1936 - Offisiell pristariff for Oslo. -
Den nye lov om arbeidervern av 19-6 1936, som trer i kraft 1. januar 1937
'Loven avløser som bekjent den tidligere lov om arbeiderbeskyttels e av 18 / 9 1915 med tilleggslove.
Arbeiderv:ernloven har en rekke nye og utvidede regler som også vil gjelde baker- og konditorfagene. Vi har denfor trodd, at det vil vær,e av interesse for våre medlemmer å få til orientel'ing' en uttaldse fra oss om vår opfatning om de vesentligste av de nydannelser, som loven medfører og som har interesse for baikier- og konditorfagene
Lovens § 1.
Før (under nuværende lov om arbeiderbeskyttelse) gikk mindre bedrifter, nemlig de som beskjeftJi~et mindre enn 5 arbeidere, ikke inn under loven i dens helhet.
Nu, efter arbeidervemloven, vil enhver bedrift som ov,er'hodet sysselsetter arb.eider, gå inn under loven. En bakenmester rom f. eks. bane har en læregutt eller bare en butikkdame, må således følge Lov,ens regiLer. Likeså v,iJ bedrift, som ikke har noen
arbeider, men som bruker elektrisk drivkraft på ov,er 1 HK., gå inn under arbeidervernloven ( endel yrker er dog undtatt fra loven, men disse undta,gel. ser er uten interesse for ibaJkerfaget).
Lovens§ 2.
Begrepet arbeider er blitt sterkt utvidet i den nye lov. Med arbeider forståes nemlig fra 1. januar 1937 «enlhver som utenfor sitt hjem utfører arbeide i annen manns tjeneste » Hustru, som arbeider eller hjelper ni,l i mannens bedrdt (eUer mannen som arbeider i hustruens) kan dog ikke sies å være i ektefellens «tj,eneste» og betraktes derfor ikke som a11beiider. Hvorvidt andre mediemmer av eierens familie må ansees som arbeidere, må avgjøres i det konkrete nilfelle.
NB.: alle sla,gs funksjonærer går nu inn under begrt,'.pet arbeider, likeså f. eks. læregutter, visergutter o. 1.
21 B - 0 S L 0
Lovens § 3.
Bedrift, som går inn under den nye lov, må innen 15. januar 1937 sende skriftlig anmeldelse til Tilsynet. AnmeLdelsesblankett vil formodentlig fåes hos vedkommende stedlige a11beidstilsyn. Bedrift, som tidligere er anmeldt til Fabrikktilsynet, behøver ikke å a,nnneldes på nytt.
Lovens§ 5.
Ny bestemmelse. Vil man bygge eller omdanne bedriftsbygning eller begynne bedrift i leiede lokaler, er man berettiget til å få Tilsynets uttalelse om det har noe å innvende mot planene, før bygget eller anle~get påbegynnes.
Lovens § 6: Vern mot ulykker.
Ny bestemmelse: Arbe~dsgiveren skal sørge for at arbe~derne blir gjort opmerksam på de farer, som måtte være foJ1bundet med arbeidet og at de får v,eiledning om, hvordan faren ka,n undgåes. Denne bestemmelse har naturligviis betydning, særlig overfor nyansatte. Har a11beidsgiveren utvist forsømmelse, f. eks. ved å undlate veiledningen, kan han blii erstatningspliktig efter a1mindelige erstatningsregler og lov om ulykkesfors.iktiing.
Lovem § 10: Bedriftsulykker .
Arbeidsgiveren må sende melding både til Arbeidstilsynet og til Rikstrygdeverkets tilsynsmann.
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
- TELEFONER 16356 - 27 420
Lovens kap. 3 om arbeidstid.
Særskilt for bakerfaget er å merke, at lovene av 24 / 4 1906 og 4 / 6 1918 om arbeidstiden i bakerier gjelder uforandret foran arbeidervernlovens bestemmelser. Det vil altså si: Forhold, som bakerlovene har uttrykikelige bestemmelser om, går ikke inn under arbeidervernlovene. Dette er ikke uttrykkelig uttalt i a11beiderv,ernlovens tekst, men fremgår av lovens forarbeider.
Som bekjent angår bakerilovene kun arbeidet i bakeriet, altså fremstillingen av brødvarer og de dermed beskjeftig.eide folk. De andre folk, kvinner som menn, som baikermestrene beskjeftiger, inngår derimot under arbeidervernlovens bestemmelser om ar.beidst-id i dens kap. 3. Arbeide i konditoriet går således inn under a11beidervernlovens arbeidstidsregler.
En del grupper av «at1beidex,e» er imidlertid undtatt fr.a reglene om arbeidstJid. Til disse undtagelser hører således «arbeide av ledende eller kontrollerende art, eller .j annen særlig betrodd stilling.»
Hermed er tatt sikte på høi•ere funksjonærer som forretningsførere og bedriftsledere, samt funksjonærer som innehar tillitspost i umiddelbar tilknytning til overordnet person. Disponenter, kontorohefer o. l. og en mester som i virkeligheten styrer hele bedriften eliler en større del av den, er således u~dtatt fra arbeidstidsbestemmelsene. ALmindelige «ko ntrolldamer » eller lign. funksjonærer omfattes derjmot som regel ikke av undt agelsen.
Videre er «ar.heide av representanter, agenter og
(TI D L. F C. B ALL I N G & C 0 )
TOMTEGATEN
Vi har et stort salg av følgende bakervarer:
Konditor margarin
Mes t er
,
Bo rgars kun stsmult
og hvorfor?
Fordi: Kvalitete n e r god
BORGAR MARGARINFABRIKK A { FREDRIKSTAD
handelsreisende » undtatt fra reglene om arbeid~tid, fordi deres arbeide blir utført utenfor bedriftens faste arbeidssted. De såkalte rene prosentikjørere må formentlig i aLmindelighet betraktes som agenter (andre brødkjørere, både de helt fastlønnede og de som er lønnet delvis med prosenter og delvis med fast lønn, går derimot inn under lovens kap. 3 om arbeidstid).
§ 13, nattarbeide.
Arbeide mellem kl. 21 og kl. 6 er nattarbeide. Bla,ndt de tilfeller, hvor nattarbeide er tillatt, og som særlig interesserer bakerfaget - for så vidt andre enn bakeriarbe.idere angår - kan nevnes: opfyring ved særskilte folk sorri ikke uillike arbeider i bakeriet. Arbeide med opvarmning, rengjøring, vedlikehold, repanasjon av arhe.idsrum, maskiner o. J., oprydning, vareoptelling, regnskapsopgjør, arbeide for å hindre at anlegg, maskiner og råstoffe eller produkter tar skade, vakthold, portnerarbeide og pass av dyr. Brødkjørere kan altså utføre hestepass også i tiden mellem kl. 21 og kl. 6.
Videre kan som nattarbeide foregå: arbeide ved
J·C·PIENEtS
· utsalgssteder, naturligvis begrens,et til de tider, som måtte være 51Resielt fastsatt ved Jukningsvedtekt.
Ved de Iei1igheter, hvor bakeriet har særskilt dispensasjon til nattarbeide for bakeriarbeiderne, må merkes§ 14, punkt 2, siste linje: hjelpearbeidere kan i fornøden utstrekning beskjeftiges om natten uten Tilsynets tillatelse, i de 4 førs t e døgn.
Det samme er tiMelle efter § 14 punkt 2 a. og b. ved arbeidspress som er vanlig ved de forskjellige årstider eller når det er uventet eller «særlig».
Ordene «eller særlig» er nye i arbeidervernloven.
Lovens § 13 punkt 5 undtar «transportvirksomhet» fra forfudet mot nattarbeide.
Vi har fatt flere forespørsler om brødkjørerne omfatt-es av betegnelsen «transportvirksomhet». Efter lovens forarbeider kan dette ikke antas. Skal brødkjørerne aribeide i tiden mellem kl. 21 og kl. 6 kan det derfor kun skje uten dispensasjon i de 4 første dager efter reglene i § 14, 2 a. b. eller c., eller i cilf.elle efter dispensasjon, § 14 punikt 1., siste ledd.
Lovens § 15, søn- og helligdagsarbeide.
Arbeidstiden skal slutte senest kl. 18 dagen før en søn- eller helligdag og senest kl. 15 på jule-, påskeog pinseaften. (Disse bestemmelser gjelder dog
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 20243 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG
KONDITORIER
Kolonial En gros Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk Krydderimølle
Bakeriinventar og verkføi Alle slags bakerimaskiner
ikke arbeiderne i bakeriet. Efter loven av 24 / 4 1906 regnes 17. mai som helligda,g og søn- eller helligdagsdøgn varer efter bakerloven kun fra den foregående dag kl. 18 til vedkommende søn- eller helligdag kil. 24).
For annet arb.eide enn bakeriarbeidet henviser vi til arbeidervernlovens § 15, - 1, a . - g., som opregner de tilfoller, da søn- eller helligdags.arbeide er tillatt. Arbeide i konditoriet går i sin almindelighet ikke inn under noen av de tilfeller som her er opregnet og hvor søn- og helLi,gda,gsarbeide er tillatt.
Vi vil derfor i samarbeide med Konditormestrenes Landsforening søke dispensasjon for konditorarbeidet på søn- og helligdager efter lovens § 16.
For arbeide utenfor bakeriet og konditoriet merk.es: «utsailgssteder» kan arbeide på ~øn- og helligdager, naturligvis begrenset av lukningsvedtektene Likeså kan kjører passe hestene. Til annet kjørerarbeide utkreves dispensasjon for søn- eller helligda,ger. Her må imidlertid merkes lovens § 59, punkt 3: «bestemmelse i tariff avtaler som er ,inngått før denne lovs ikrafttreden blir gjeldende ti,l avtalens gyldighet er utløpet.»
Hvis sådan tariffavtale hjemler søn- eller helligdagsarbeide fortsetter den altså å gjelde også efter 1-. januar 1937 til avtailen løper ut.
§ 15 punkt 2:
Har en arbeider utført søn- eller helligdagsarbeide, skal han iha det følgende søn- eller helligdagsdøgn fri. Butikkdamer, som f. eks. har arbeidet efter kl. 18 en lørdag, &kal altså kun arbede til kl. 18 førstkommende lør dag eller første aften før helligdaig (eller til ikJ. 15, hvis det gjeller jule-, påskeeller pinseaften).
Påbudet i arbeidervernlovens § 15, punkt 2 (om fritagelse for arbeide hver annen søndag) gjeller ikke bakersvenner, som i henhold til den alm. dispensasjon av 11/10 1918 legger sur eller hev eller fyrer i tiden kl. 18-20 på søn- og helligdager. Bakerloven går nemlig som nevnt foran arbeidervernlovens arbeidstidsbestemmelser.
Lovens § 17, den almindelige arbeidstid.
Merk her bestemmelsen om bevegelig arbeidstid: «Er den almindelige arbeidstid på bestemte dager regelmessig kortere enn 8 timer, kan den de øvrige dager i samme uke forlenges tilsvarende, men høist med 1 time.» - Her er der gjort en forandring i den eldre lovs bestemmelser, som fastsatte at en arbeiders almindelige arbeidstid ikke må overstige 8½ time daglig. Nu - efter den nye lov - kan arbeidstiden på 5 av ukens dager settes inntil 9
BRØD
gir styrke ti l dagens yrke
Godt
timer, hvis den på den 6te dag bare er 3 timer. skilt ansatt mann som ellers ikke arbeider i bakeriet)
Eller: 9 timer 3 dager og 7 timer 3 dager, eller · hører da hit . hvilke som helst andre variasjoner innenfor lov- Videre må merkes følgende: bestemmelsens nettop citerte ramme «Uttrykketarbeidsberetthet må ikke få en for utvidende Dette kan også bli praktisk for kjørere. fortolkning. Det tar sikte på portnere, vaktmenn, brandSærlig for kjørere må også merkes § 18 om folk og andre arbeidere hvis arbeid ikke direkte tjener 1 produksjonen i streng forstand, og hvis beskjeftigelse «ar beidsberetthet » som er ny. Bestemme sens an- efter sin art innbefatter lange tidsrum, hvorunder det vendelse forutsetter , at forretningens «jevne drift hverken forlanges av arbeiderne en virkelig arbeidsikke kan gå sin gang » uten at en kjører eller annen ydelse eller anstrengt opmerksomhet, men hvorunder arbeider må begynne før eller slutte efter de andre de må forbli på sin arbeidsplass for i påkommende tilarbeidere. I så fall kan arbeidstiden forlenges til felle å kunne gripe inn.» høist 10 timer daglig for vedkommende arbeider. Arbeider f. eks. kjøreren jevnt hele dagen, kan Bestemmelsen tar sikte på arbeide som regelmessig man altså ikke anvende denne bestemmelse. må gå forut for eller slutte efter den vanlige ar- Noen særlig grense for den ukentlige arbeidstid beidstid forat den normale drift kan holdes i gang. er "der ikke fastsatt for forberedelses- og avslutRengjøring, opfyring og opvarmning av arbeids- ningsarbeider. rummene, opfyring av ovnene (i bakeriet ved sær- Videre ligger det i sakens natur at forholdene her
NORSK BAKERTIDENDE
stiller sig noe forskjellig i de forskjellige bedrifter og må bedømmes efter det konkrete tilfelle. I tvilstilfelle bør man derfor konferere med det Stedlige Arbeidstilsyn.
Den nye lovs overtidsbestemmelser (§§ 19 og 20) svarer stort sett til den nugjeldende lov. Der er i den nye lov gjort den forandring at overtidsarbeide er tillatt når det er opstått uventet eller særlig arbeidspress, mens nugjeldende lov kun nevner uventet arbeidspress.
Mens nugjeldende lov bare fastslår at der for overtidsarbeide skal betales et omforenet tillegg til den ordinære lønn, bestemmer den nye lov at tillegget skal være minst 25 pct.
Med hensyn til lengden av overtidsarbeide svarer de nye bestemmelser nøiaktig til de nugjeldende.
Mens der i nugjeldende lov er bestemt at hvis et arbeide varer over 8 timer, skal arbeideren ha minst 1 time fri til middagshvil, bestemmer den nye lovs § 22 at hvis arbeidet varer over 8 timer skal arbeidstiden deles med 2 hvilepauser på tilsammen minst 3/4, time eller en pause på samme lengde. Denne hvilepause kan med tilsynets samtykke forkortes til ½ time når partene er enige herom. Altså mer elastiske bestemmelser.
Arbeidstiden regnes «netto».
Hviletidene regnes altså ikke med i arbeidstiden (forsåvidt angår andre folk enn bakeriarbeiderne, efter bakerlovene er nemlig arbeidstiden som bekjent «brutto»).
For dager, hvor der arbeides mindre enn 8 timer, har loven ingen regel om hvilepause, men en mindre pause praktiseres vel også da som regel, (ikke medregnet i arbeidstiden).
§ 21, lønningslister.
Disse lister skal vise arbeidet tid (derunder i tilfelle overtiden særskilt spesifisert) og utbetalte lønninger. Trykte skjemaer kan om ønskes fåes hos bokhandlerne (Fabritius & Sønner A/S, forlag, Oslo).
§ 23, ferie.
Nu har man altså fått lovbestemt ferie, hvilket er nytt. For våre fag har dette vel mindre interesse; der praktiseres jo to ukers ferie, oftest med hjemmel i tariffavtaler.
§§ 26 og 27, barnearbeide.
Ingen arbeider «innendørs» må være under 15 år eller folkeskolepliktig (§ 26, 1) heller ikke læregutter! Barn (mellem 12 og 15 år eller folkeskole-
pliktig) må kun brukes som bud eller ombringe varer (§ 27, 2).
Reglen i bakerloven 24 / 4 1906 § 4 om, at barn over 14 år kan sysselsettes i bakeri, er nu ophevet (skjønt bakenloven som rfør nevnt ellers går foran arbeidervernloven).
§ 28.
Personer mellem 15 og 18 år må ikke passe dampkjeler eller maskiner, som må betjenes med særlig forsiktighet.
§ 29: nattarbeide av unge mennesker.
I industrielle bedrifter må folk under 18 år i almindelighet ikke arbeide mellem kl. 21 og kl. 6, se om visse undtagelser § 29, punkt 1.
Som industriell bedrift regnes her også håndverksbedrift, altså også bakeri og konditori. Konditorlærling under 18 år må ikke arbeide mellem kl. 20 og kl. 6, se lov om håndverksnæring § 18 d. Bakerlærling under 18 år må ikke arbeide mellem kl. 18 og kl. 6 efter bakerloven av 24 /4 1906 § 4, altså heller ikke med dispensasjonsarbeide.
Arbeider mellem 15 og 18 år må heller ikke arbeide i tiden fra kl. 18 lørdag eller dagen før en helligdag til påfølgende søn- og helligdag eller siste helligdag i rekken kl. 22, med mindre det gjelder arbeide for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter skal ta skade eller redningsarbeide.
§ 30.
Reglene i arbeidervernlovens § 17, punkt 2-4 om forskjøvet arbeidstid og i§ 18 om forlenget almindelig arbeidstid, kan ikke anvendes for personer under 18 år. Disse kan heller ikke settes til overtidsarbeide.
§ 32. Arbeidslønn og utbetalingstider.
Ny bestemmelse: for måneds- eller årslønnede arbeidere skal utbetaling skje minst 2 ganger i måneden, hvis intet annet avtales.
§ 33. Meget viktige nye bestemmelser:
§ 33, 1. b. bestemmer: såfremt ikke noe annet er avtalt skriftlig eller fastsatt ved reglement, må · opsigelse for arbeidere (funksjonærer) med månedseller årslønn gjøres til slutten av en kalendermåned med minst 1 måneds varsel.
Videre bestemmes i § 33, punkt 2, at arbeidere, som efter å rha fylt 25 år i minst 5 år (det vil altså si: som er over 30 år gamle) har vært ansatt i samme bedrift, ikke må opsies med kortere varsel enn 1 måned ved slutten av en kalendermåned.
§ 33, 3. a. inneholder en sterk innskrenkning i adgangen til opsigelse fra bedriftens side, idet be-
TOU MØLLE
S TAVA N GE R
Kapital og fonds kr. 4 800 0 0 0
Anbefaler sine anerkjente
MEL - og AVFALDSVARER
stemmelsen hjemler en arbeider, som efter sitt fylte 21. år har minst 3 års sammenhengende ansettelse ved samme bedrift, krav på erstatning av arbeidsgiveren hvis han blir opsagt fra sin stilling uten at opsigelsen har saklig grunn i bedriftsinnehaverens, arbeiderens eller bedriftens forhold, men skyldes helt utenforliggende grunner. Ved kra:vets fremsettelse må arbeideren altså være .minst 24 år gammel. Erstatni11g,en må ikke overstige ½ av arbeiderens sist oppebårne årsfortjeneste
Hvis læregutt ikke fullfører læren før han er fylt 24 år, er det et spørsmål, som loven ikke uttrykkelig omhandler, nemlig om han efter § 33, 3. a. kan kreve å få fortsette som svenn. Dette må naturligvis bl. a. bero på om bedriften har plass for ham som svenn. Hvert tilfelle må formentlig bedømmes konkret efter forholdene i den enkelte bedrift. Almindelige direktiver kan ikke gis herom.
§ 34. Arbeidsreglement.
Bedrift, som har minst 11 arbeidere (alle sysselsatte folk tilsammenlagt) skal utarbeide arbeidsreglement på deq i §§ 34-38 nevnte måte. Det samme gjelder bedrift med mindre arbeiderantall,
D ' herrer konditorer og -bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen KOLO for honningkaker.
BAKO og KOLO forhandles av firmaene : Søren lsvald, Oslo
B. A . Minde AIS, Bergen.
Chr. Christiansen AIS, Trondheim.
Nordnorsk Importkompani AIS, Tromsø.
Opskriftsbok med veiledning etc. tilstilles på forlangende.
Nær i ngsm iddelfabrikken AGAS Fredriksstad
' Ths. Gundersen
når Tilsynet finner grunn til å påby det. Fristen for innsendelse av utkastet til arbeidsreglement til Tilsynet er i § 36 satt til 13. februar 1937.
Våre medlemmer vil snarest fra oss få sig tilstillet et normalskjema for disse arbeidsreglementer, som vedkommende bedrifter kan bruke som mønster, naturligvis med de tillempninger og tilføielser som forholdene i hver enkelt bedrift nødvendiggjør, innenfor lovens ramme. .. Oslo, den 11. desember 1936.
F. Martens, formann.
E. Malm.
Johs.Johnsen 80 år
Kondito r Johs. Johnsen, «Jodo», fylte 17. januar 1937 80 år.
Konditor Johnsen er en av den norske kon, ditorstands fremste menn, og er også en av de mest populære. «Jodo»'s merke var og er et av de populæreste i bladet «Norsk Condi, tortidende», og innen faget står der respekt
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
«Viennara» knade- og blandemaskina
D enne m askin g i r s t ort d eigutb y tt,e , bruker lite krafi og er på g run n av sin r obus te bygning overorde ntli g ho l d b a r . Leveres i 8 stør relse r for deige fra 12 til 520 k g F o rl ang vår bakerikatalog
WERNER & PFLEIDERER A-S Telefon 63840 OS L O Pilestredet 7 5 c
Alt importert mel er analysert og prøvebakt. Deres grosserer har resultatet. Forlang analysebevis ved kjøp av mel.
Statens Kornforretning.
Jtd "-'-'&tel, lide
1-o~
-etL .evtULtuel,l, .6-~ .da,g-
av Johnsens navn. Som innehaver av Atlan• tie og Vinderen konditorier har han erhver• vet sig en utalli g kunde, og venneskare.
Johs Johnsen er æresmedlem av Conditor, mestrenes Landsforening og Oslo Conditor• laug. Han var i 1894 med å stifte Kristiania Conditormestres Forening - nu Oslo Condi, torlaug, var formann der i 17 år og skapte i 1917 Conditormestrenes Landsforening hvis formann han også var noen tid. Dessuten har herr John se n innehatt forskjellige tillitshverv innen Håndverkerforeningen.
«Norsk Bakertidende» sender jubilanten pt>st festum sin beste lykkønskning
KJØP OVNER OG MASKINER FRA
AKTIESELSKAPET
,,DE MEST HENSIKTSMESSIGE S O M FINNES"
RADHUSGT. 1-3, OSLO - TLF 24698 - 25238
tOSS AKTIEMØLLER ·
er utstyrt med et helt moderne og velutrustet la, boratorium. Innk«1>mmende råvarer undersøkes med hensyn til deres tilstand , såsom fuktighet og friskhet , egenska per som bakeevne , gjæringsevne, farve m. m. I laboratoriet forfølges også fremstillingen i de forskjel , lige møller , og sluttelig un , derkastes de ferdige produkter fortløpende de kjemiske ana lyser, fysikalske prøver og praktiske bakeforsøk som tilsammen gir kontrollen på produktenes ievnhet og godhet. Bruk derfor KORNMO hvetemel og hveteblandet RUGMEL fra
Nil s J ohansen
Med Nils Johansen er en av Norges baker • stands fremste menn gått bort. I mange år var han en av fagets beste representanter i Oslo.
ils Johansen var født i Eidsberg 17. januar 1857 og var altså ved sin død nesten 80 år gammel. Han var utlært i Fredrikstad og kom til Oslo i 1879 hvor han begynte forretning i Dronningensgt, en forretning som han 4 år senere flyttet til Rådhusgaten 17. I 1902 flyt , tet han så til Valkyriegaten , hvor han senere har drevet og hvor den store velkjente forret,
PETER LARSEN &CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
fra BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
ning fremdeles vidner om et langt og rikt, men strevsomt arbeidsliv.
Nils Johansen nød megen tillit blandt sine kolleger hvilket fikk sitt uttrykk gjennem de mange hedershverv so~ blev pålagt ham av de samme kolleger. Han var således i en år, rekke formann i Oslo Bakermestres Forenings understøttelseskasse. For sine fortjenester av foreningen var han tildelt kommandørkorset av Den Gyldne Kringle. Han hadde sterke kristelige interesser o g deltok meget i menig, hetsarbeidet.
Kolleger og venner vil minnes og savne Nils Johansen og lyser fred over han s minne
Ingen eggmangel . for fremtiden
I utenlandske fagblader går for tiden en meddelelse om en opsiktsvekkende opfinnelse som skal være gjort.
Det fortelles at videnskap s menn p å ernæ , ringens område skal ha fremstillet en ny egge , hvite , - ikke eggehviteerstatning - men en helt genuin eggehvite, som har fått navnet Viking,e g gehvite Hvad den fremstilles av er foreløbig en hemmelighet, men det antydes at det skal være ekstrakt av dyremuskler. Viking,eggehviten kan med stor fordel an, vendes i bakerier, konditorier og industrier h v or der anvendes e gg ehvite. Den er betyde, lig billigere enn høn s eeg gehvite , er saftigere
og inneholder mer fett. P å fagskolen i Berlin blev der nylig holdt en prøvebaknin g med denne eggehvite i nærvær av et stort antall fagfolk. - Fremstillingsfirmaet var represen• tert og gav alle nødvendige oplysninger , og en erfaren bakermester utførte de praktiske for , søk. Resultatene av denne prøvebakning var aldeles overraskende. Sammenligningen med høns:eggehviten resulterte i, at Viking,egge , hviten var betydelig lettere å behandle, gav et vesentlig større utbytte, og bakverket holdt sig lenger friskt. Smaken er utmerket, og det er konstatert at denne naturlige nye eggehvite er lett fordøielig o g i besiddel s e a v en høi næringsverdi
Oversikt over kornmarkedet 1J desember 1936
Kornmarkedet har i den forl ø pne måned vært fast med sterkt stigende priser No , teringene nådde sitt høieste punkt p å årets siste dag og er de høieste vi har hatt s iden januar 1930.
Vi gjengir endel noteringer:
Hvete
Rug
BRILLIANTER, PERLER GULLSMYKKER , SØLVARBEIDER FRA EGET VERKSTED-UNDERSØK V ÅRE MEGET RIMELIGE PRISER - UTVALG SENDES
OSLO
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
kjøp da fra: A/s Nors~ Frugt:::Compagnie av 1898
~[f,leMaltkage
t.avetafrenMaltl'Xtraklfra fabÅken.YACUl/M"
lndregi~treret
A/S Maltextraktfabrikken
"VA CUUM'' S rene maltextrakt
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf .: 16329 · STATSKONTROLLERT Tlf.: 16 329
Årsaken til den sterke opgang må søkes i de omstendigheter som er påpekt i vår for, rige markedsoversikt. De europeiske kjøp har i månedens løp antatt betydelige dimen• sjoner, således antas Italia alene å ha dekket mere enn 1 mill. av et antatt behov på 1,7 mill. tonn hvete. Tyskland har også vært i markedet, og all sannsynlighet taler for økede kjøp.
Også for de øvrige kornslag har prisop • gangen vært stor, særlig da for rug som på grunn av de små beholdninger sterkt har nærmet sig hvetens nivå.
Fraktmarkedet har likeledes vært fast.
Fra De Forente Stater foreligger det ende, lige overslag over årets hveteavling, der lyder på ialt 626.461 mill. bush. og avviker lite fra de tidligere anslag . Videre foreligger det of• fisielle overslag over de med vinterhvete til< sådde arealer. Disse viser en økning på 20 ,% sammenlignet med ifjor, nemlig 57.187.000 acres mot 49.688.000 acres. Kondisjonen pr. 1. desember var 75,8 % mot 78,2 % ifjor. Utsiktene synes å være gode, særlig i distrik• tene øst for Mississippi, men der klages også qver utilstrekkelig fuktighet i flere distrikter.
Efter et forlydende forestår en nedsettelse av hvetetollen med 50 %.
Fra Kanada forlyder det at Wheat Board siden 1. august skal ha redusert sine engage, ments fra 80 til 50 mill bush.
Det første offisielle overslag for Argen.::tinas nye avling var litt høiere enn ventet og lød på 6,8 mill. tonn hvete med et beregnet eksportoverskudd på 4,3 mill. tonn. De tik svarende tall for et år siden var 3,5 og 1,5
mill. tonn. Rugavlingen blev anslått til 225.000 tonn mot 127.000 i 1935 De siste rap• porter fra Argentina går ut på at stormfullt vær med regn har sinket innhøstningen og nedsatt kvaliteten. Det samme er tilfelle i Australia, hvor de klimatiske forhold under innhøstningen tildels har vært meget uhel • dige.
Vi gjengir efter Det internasjonale Land, bruksinstituts desemberpublikasjon en be, regning over verdensproduksjonen i 1936 av alle 4 kornslag (ekskl. Sovjetrussland, Kina, Manchucuo, Iran, Tyrkia, Irak) angitt i mill. tonn:
Hvete Rug Bygg Havre
I Tyskland er der truffet nye bestemmelser om melfremstillingen, hvorefter endel finere meltyper utgår fra 1. januar 1937. Man vil øiensynlig søke å drøie sine brødkornforråd mest mulig.
Rapporten~ om vinterseden rundt om i Ew ropas land tyder på at der hersker normale forhold . I Russland er snedekket utilstrek, kelig . ,
Fra India meldes om gode utsikter med en arealøkning på 5-10 % Derimot foreligger der fra Nord•Kina meldinger om en a lvorli g situasjon, idet hittil kun en brøkdel av fjor• årets areal er tilsådd som følge av tørke.
Oslo, 7. januar 1937 Statens kornforretning.
Bakerovner og Konditorovner!
VANNRØRsovner - KANALovner. ELEKTRISKE ovner - KOMBINASJONsovner. Transportable og halvtransportable ovner av vårt anerkjente fabrikat leveres fra Agder Ovn •Industri Ø. A. Grimnes & Co , Risør. Oplysninger, overslag og teknisk assistanse tilbys.
Forhandlere: Peder Fjæres Eftf, Dronningensgt. 32, Oslo. Gross . Philip Junker, Kristiansand S.
l1-El-ET
SOM BRUKES
DE T :J EVNE OG LETBAKTE MEL FRA
CHRISTIAMSSAMDS H~LLER
Offisiell pristariff for salg av bakervarer i Oslo .
I. Større brødsorter med lovbestemte vekter. Vekt Til de Varer stekt handlende
