INNHOLD: Den amerikanske brødpropagandaen. - Oljefyr ing.
Postadresse: Postbox 2249, Osl o Mj -Oversikt over kornmarkedetidesember1935 .-
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening Offis i ell pristariff. - 35.
Den amerikanske brødpropagandaen
Av Tore Hall onqnis t , Gøteborg.
Et int eressant eksp er iment på kollektiv projmganda betyr den a merikansk e br ødpropagandaen som nu er i sitt an net år. I Amerika såve l som i Sverige har det minskede brødkonsum vakt alvorlig engste lse , ikke minst ho s s ta tsmaktene. Den amerikanske brødkampagne s om stormøllime har tatt initiati vet til har mange berøringspunkter med de svenske forhold særlig fordi en lignende progagan d a jo har vært satt igang i vårt land , den så k alte baker ip ropagandaen i 1934 fra Sveriges B ageri idk arefi:irenings side.
Det foreløbige result a t fra den stat is ti ske bearbei dn ing av po stvesene t s såkalte hu shol dnings b øker som i året 1932-33 blev ført av over 2000 fam ili er blandt ar beidere , l avere tjenes t emenn samt middelklassen i b yer og industristeder har vist en betydelig forsky vning i det sve n s k e folk s forbruk si d en 1923. Forbruket av mel og brød er f. ek s. s unk et med 21 % mens sukkerforbrn ket er steget med det samme prosenttall. Forbruket av grønn-
sa ker , frukt og rotfrukter er øket e normt i sæ rdeleshet blandt de mindre b em idlede kla sse r Di sse forandringer i det svenske folk s forbruk har en vi ss likhet med de konsumforandringer so m på sam me tid er foreg å tt i Amerikas Fore nte Stater. I Am er ika er således forbruket av hv etemel s unk et fra 223 pun d pr . hode i 1900 til 163 p und pr. hode i året 1932, men s s ukkerforbruket er øk et fra 72 pund i 1900 til 120 pund i 1929. Produksjonen av appelsiner og grapefrukt har i samme tidsrurn 1900 til 1929 øket fra 8 respektive 2 m illione r kasser til 56 resp ekt ive 9 millioner k ass er , mens produk s jonen av spinat femdobl etles i tid en fra 1921 til 1929
Den store nedgang i brød- og melkeforbruket har naturligvis vakt den største engstelse såve l blandt bøndene som blandt bake rfa gets utøv ere. Det forhold , at en øknin g i brødforbruk til den mengde som var i år 1900 skulde øke de amerikanske b a keres salg med 27 % sa mtidig som faren for en fortsatt nedgan g
BAKEROVNER
Magasinovner for nattstrøm
0 v n er for må I erta r i ff Ovner for sperretariff
1 etg. Kneipbrødfabrikken. 3 dobbeltovner med 2 herder a 20 plater
Strømtariffen bestemmer ovnstypen. Vår specialavdeling kan gi Dem verdifulle råd basert på erfaringer fra mere enn 200 anlegg.
A;s Per Kure, Oslo
i kon s umet Ya r stor, g jord e a t b a keriindustr i en og s tormø ll ene tok et kjemp eløft for å Yinne tilb a ke d e t t apte marked. R es ultatet av dette sa marbeide mell em b a kerier og mø ll er blev den s tore «B ack to Hr ead », kampagnen :-;o m bl e Y påbegynt forrige år.
Konsm nsynkninaens drsaker
Den kollektiY e k ampag n en so m · bleY p la nl ag t og i gangsatt av d et s tore møllekoncern General Mills Inc. begynte med noie u nd ersø kel ser aY grunnene til den k a ta s trofal e nedgang i br ødforbruk et. På gru nnl ag av di sse undersøkelser trodde m a n å kunn e fas t sl å at f ølgende forhold var de som mest bidrog til n edgan gen i br ødforbruket. ·
1. At a ndre fødevarer, på grunn av en overl ege n rek l ame og prop aga nda i s to r utstrekning har greiet å trenge br ød et hort fr a dets tr adisjo n ell e pl ass i di etten.
2. At fa brik anter aY de andre fødernrer efter n øie stud ium av kon s u mentenes s mak har kunnet fremstille og presentere sine Yarer p elt i oYeren ss temmel se med almenhetens øns ker ell er med andr e ord tilpa sset produksjonen efter m a rke9- ets, og d e rved h ar det l ykke s d em å gjøre s ine varer mer appetith ' ekk end e enn b aker iindu striens
3. At aY ma gr in gs propag a nd aen på et uvid ens k apelig og urettferdig gr unnlag har ankl aget br ødet for å Yære d en vik tigste grunn til fedm e. Også andre feile oplysninger og p ås tand er yedr ør end e hYetebrødet h a r kommet fr em uten at b a k erne har g jort noe for å motvirke denne propagan d a
4 At d et feil a kti ge ry kt et om at f ilm stjernene i Holl y wood ikke sp i ser br ød har funn e t tiltro og a lmindeli g utbr ed else. Dette an såes for å Yær e de n fornemste g runn ti l at d e ame rik ans k e b inn er Yar sluttet med å sp ise brød.
Man kunde vider e konstatere at eler ikke har vært noen kraftiger e nedg a n g i totalforbruket av fødevarer og at fordringene til behagelige sma k sse nsa s jon er ikk e h ar h a tt noen avgjø rend e inn virknin g. I el et minste tyd er ikk e den svæ re st ignin g i forbruket av sp in at
J·C·PIENEtS
på d ette . Alt viste hen mot a t en k ra ftig rek la me skulde være midlet.
Den negative konkurrnnsereklcime
En meget omfattend e rekl ame Yar imidlertid gjort for h vetebrødet. D e ame rikan s k e b ak er ier h adde ikke bar e forb e dr e t s in e metoder og h øin et kvaliteten av b rødet fr a å r til å r, de hadd e også i de siste 20 år annonsert for fl ere millioner doll a r s år lig , men nten resultat lw a d d e t total e br ødk ons um angåT. Det var t yde li g at den k ollekfa e reklame måtte gå frem ef ter a ndr e retning s linjer.
Den enk elte reklames fia sko for kl aretles ved at bak e ri ene ikke hadd e a n stre ngt sig for å unders øk e hrnd a lm enh eten i gru nn en ønske t med h en syn til br ødet. De hadde helt nbesværet fort sa tt m ed å b y p ubliku m s like brødtyper som Yar l ette og beb·emme å l age og som de h å pet publikum sku ld e synes om.
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 · - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeriinventar og verktøi :: Alle slags bakerimaskiner
Noen und ersøkelse av fa kt a h a dde ikke foreko mm e t i det hele tatt .
Den ensidige reklame hadde i stor utstrekni ng rettet sig mot konkurr ente ne og h adde frem holdt det ene merke s overlege nh et overfor det an dr e merket. Det hadde vært så h elt innrettet på å ska de konkurrentene at d et sna r ere bidro g til å minske brodforbruket enn til å oke det. Nødvendigheten av å fremholde brødets plass i den daglige ernæring var helt og holdent oversett
Imidlertid hadde det f. ek s lykk es appelsin dyrkerne å øke appelsinforbruket ved før s t og fremst å fremholde helse- og næringsverdien av appelsinene og kun annonsere det ene eller det andre merkes utmerk ede egenskaper i andre l and. Man kunde som et illustreren de ek sempe l også nevne ci garettin dustrien, som øket med ikke mindre enn 80 % på 20 år, da ciga r ettr eklam en nøiet sig med å påpeke det behagelige og gode ved å røke en ci garett. Da d e fo rs kj elli ge merk er imidlertid begynte å motarbeide hverandre i reklamen gikk forbruket s tr aks noe tilbake. Karame ll- og cho kol a defabrikant ene hadd e øk et sin omsetning kraftig ved å fremholde at alle søte sa ker var gode og velsmak en d e, i særd el es h et deres eget merke.
En original markedsundersøkelse.
For å undg å all spekul asjon ved utarbeidelsen av den kollektive kampagne l ot General Mills utføre en meget grundig markedsundersøke lse, som vesentlig kom til å omfatte eksperimenter med de for skjellig e meto d er til å øke
hrødforbruket. Samtidig fikk man et meget verdifullt innblikk i publikums vaner med hensyn til kon sum av brød.
Mark e d s und er sø kel se n omfattet ikke b are intervjuer. Man utarbeidet en helt n y og o;riginal metode, som nærmest hadde karakteren av en serie l aborat ori ee k spe rimenter, utført i de ameri k ans k e hj em. På samme tid som det var nødvendig å få greie på det typiske amer ik anske hjems kon sumva ner, måtte man passe p å at dis se vaner ikke forandredes ved en ohservatørs tilfeldige nærvær i hjemm et når fami lien inntok si n e m å ltider. Undersø kelsen blev da foretatt p å følgen de måte: Tre helt forskjellige byer i landet blev utva l gt , b ye r som i alle henseender var h elt typiske for vedkommend e l andsdel. I hver av disse byer bl ev utvalgt et like stort antall familier, fordelt på tre ulike inntektsgrupper. Den første gruppen omfattet familier som hadd e en årlig inntekt av 3000 dollers ell er mer , familiene i den a nn en gruppe h adde en innt ekt av 1500 til 3000 doll ars og familiene i den tredje gruppe en inntekt under 1500 dollars. Ingen fami li e hadd e offentlig understø tt else Det gjennemsn ittl ige anta ll personer i hver familie var fem. Som observatører ansattes en rekke husholdningslærerinner, som a ll e hadde erfaring på dette område. Disse observatører hadd e ti l opgave hver dag mell em frokost og lun sj å overl evere til fam il iene en viss mengde bakeriprodukter og kontroll ere hvorledes varene anve ndt es og gjøre optegne lser om bruken. Ikke i noe tilfelle blev det brukt merkede varer, brødet bl ev over l evert i
Lysaker Mølles
Kun det beste er godt nok
enkle um er ked e papirer, for å eliminere den event uell e en k elt e re kl ames innvirkning. Brødet blev omhyggelig veiet før ove rl everingen. Elev noe igjen fra dagen før blev det veiet av observa t øren, se l v smu l er, og der blev ført nøie regnskap over hvor mange personer som deltok i hvert måltid, anta ll et av matpakk er so m ble v gjort istand fo r fami li emed l emmene, som inntok sine måltider på arbeidsplassen, og d en mengde bakeriprodukter som bl ev fortært mellem måltidene. Det blev gjort antegnelser om d e bakerivarer som blev kj øpt av fami lien under observasjonsperioden, og matse ddelen for hvert måltid blev opnotert.
Un dersøkel sene gav som helhet følgende interessante resultat, s om blev gitt i en redegjøre lse, utarbeidet av General Mills:
1. Forholdet me llem konsumet og brødskivenes s t ørre ls e.
Når der ble v serv ert l ange og smal e brød med små s ki ver san k forb ruket i a ll e tre byer.
Når der bleY gitt korte og tykke brød med store ski ver øket derimot forbrt1ket. ( Kort e og
lan ge brød blev utlever t avveks lend e hv er annen dag i løpet av to uker.) Når brødskinnes s tørrelse blev øket med 20 % i vekt ov er den mindste størrelsen øket forbruket med et middelta ll av 13 %. Bakeriene bør derfor anvende korte men brede br ødformer i s tedet for lange og sma l e.
2. Smørgås rned påle gg øker produksjonen.
Når man anvendte pålegg av sy ltetøi, marm el a de, honning sirup o. 1. øket forbruket av br ød med 1 7 % i forhold til når d er b are bl ev an vendt smør. Det samme var tilfelle når fløteost, skin k e o. 1. blev serve rt som smørgåsmat til måltidene.
3. Ristet brøcl fre11uner konsumet.
Når der blev servert ristet br ød til frokost ble v der konsumert 39 % mer br ød til det te måltid enn n år brødet blev serve rt uristet.
4. Forbruket 1;ed to forskjellige sor t er br ød
Når der blev servert båd e graham b rø d og h vitt brød , øket brødforbruket med 5 %, b eregn et på den mengde so m g ikk med når der bare bl ev servert hvitt brød. Når der var
F O R L }l T S T R }l K S en uøkonomisk ovn - gå over til en S T R Ø M M E
«Strømmen»-Randers er Skandinaviens største og mest konkurransedyktige ovnfabrikk. Har gjennem 38 år kun bygget vannrørsovne. Undersøk priser og betingelser og se våre helt igjennem solide ovne før De bestemmer Dem.
Eneforhandler for Norge:
SØREJII IS"JlLD • OSLO
både lwjtt brød og rugbrød p å bordet, oket konsumet med 3 %
5. Betydningen nv «A ppetite Apveal »
Når der blev servert et stort utralg av fantasifu ll e og appetitiYe kkend e bakeriprodukter sammen med hvitt og morkt brød , øket d et totale brodforbruk med ikke mindre en n 57 % beregnet på, konsumet a ,· bare lwitt brød alene. T konsumet var ikke bare medregnet det brød som blev bragt av observatørene , men også det br ød so m familiene tross alt fortsatte med å kjøpe eller hakte se lr.
6. Forholdet mellem konsum ou inntekt.
Familier med s tore inntekt er brukte i gjennemsnitt 20 % mindre brød enn fam ili er av l arnre inntektsklasser Når der blev senert rarer i s tort utvalg og sær li g appetittvek k ende, blev konsumet uten vanskelighet like s tort ho s de bedre s tillede s om ho s de mindre bemidlede.
7. Spiseseddelens innvirkuinu pd brødfo rbruket
Jo flere andre retter som sen-er te s, jo min-
dre gikk det av brødrnrer. Når der blev serYert en kl e m åltider, fordobledes brødforbruket. 8. Forbruket når bakverk blev servert som desert.
Kaker, terter o. 1. senert som dessert hadde ingen in n virknin g på det tot ale forbruk av enke l t matbrød og utgjorde d erfor en direkte økning av br ødforbruket. Når derimot brød gik k inn i h ovedretten minskedes brødforbruket. Når man serverte f. ek s. wienerbrød og wienerkranser til frokost øket det totale brødforbru k i d ette måltid med g jenn emsnittl ig 5-'t: % av kon s um mengden, nå r der bare servertes h vitt brød.
Med utgang i markeds u ndersøke l sens resultat kund e man beregne at bakeriindu s trien .-ed å innrette sin produksjon p å pa sse nde brødtyper s kuld e kunne øke s itt sa l g med ikke mindre enn 97 500 000 br ø d pr. m å ned eller 1 170 000 000 brød om å ret. D ette sk ulde innebære en øknin g av hv e t ek on sumet på ikke mindre enn 1 7!55 000 bushels i måneden, noe
:-;o m Yilde yære meget Yelkomment for det amerikanske landbruk
En økning i forbruket med 19 % bl ev opsatt som det umiddelbare mål. Dette siffer fremkom efter følgende beregning. Markedsundersøkelsene foregikk i løpet av 6 uk er, i l øpet av hvilke der blev serve rt hwr uke forskje lli ge brødtyper og forskjellige kombinasjoner ay b a keriprodukt er. Første uk en hadde man holdt s ig til lwitt brød og gjengse former og kvalitet, andre uken var det hvitt brød i form av korte, tykke skiver, tredje uken hvitt brød og gra ham s brød , fjerde uken forskjellige sorter hvitt og mørkt br ød og femte uken en fullstendig so rt er ing a v såve l hYitt som mørkt brød og kaker, t er ter o. s. v. Det hadd e dened vist s i g at kon sumet den femte uken hadde Yært 57 % s tørr e enn kon s um et den første uken. Eftersom familiene fikk brød e t gratis, var utgiftsfaktoren helt elimin ert, noe som sik kert påvirket resultatet meget. Den s i ste og sje tt e uke blev der d erfor ikke utlm·ert noe brød grat is tiltro s for at forb ruk et fremdeles bley nøie kontroll ert. Det vi ste sig da a t for, bruket i denne uke l å 19 % høi ere enn for første ukes vedkommend e, hvilket a ntyd et at fam ilien e i de forløpne fem uker h adde vennet sig til en riktigere sorter in g av b aker iproduktene og derfor fortsatte å konsum ere brod i større krnntitete r enn før tiltross for a t de ,nn måtte kjøpe det se h Konsumøkningen måtte i realiteten ha vært ennu s tørre eftersom r ester og avfa ll som i norm a l e ti l fell e sp ill er en stor rolle innen brødforbruket, ikke ib eregnedes i det total e forbruk under und er søke l8estiden.
Kampaunens retningslin;ier.
På gr unnlag a v markedsundersøkelsen kund e man relativt lett utstikke de retningslinjer som burd e følges for at man s kuld e få
Kjøp Norsk
TOU MØLLE
S TAVANGE R
Kapital og fonds kr. 4 800 00 0
An b efa l er s in e a nerkje n te MEL - og A VFALDSVARER
et go dt resultat aY d en koll ektiY e brødpropagandaen. Markedsundersøkelsen Yiste tydelig at bakeriindu str i e n så vel som andre industr i er må tilpasse s ig efter d e forandrede fo rbruks- og liv sYa ne r. 8ftersom br øds kirnn es s t ørre l se vi ste sig å være e n Yikti g psykologisk faktor kunde forbruket efterhvert økes bare Yecl å forandre br ødet s form. Ennn mer kund e d et okes hYi s bakeri en e ikke hare vild e inn skrenk e ·ig til b are å h a k e og l evere brød , men også lær te husmødrene nye og a ppetitlig e
D'Herrer bakere anbefales
Er ikke efterligninger, men helt uteksperimenterte produkter . Norsk fabrikat , fullt på høide med dyrere utenlandske merker.
Bruk Norsk
Demonstratører: Bakerm. V. Magnussen og Bakerm. Ivar Buxrud
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Te l egr.adr. : MØLLEN - Telefon 5010
«Viennara» knade- og blandemaskine Denne maski n gir stort deigutbytte , bruker lite kraft og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig hol dbar. Leveres i 8 størrelser for deige fra 12 til 5 20 k g. For l ang vår bakerikatalog
WERNER & PFLEIDERER A-S
Telefon 63840 OSLO Piles t redet 76c Alt importert mel er analysert og prøvebakt. Deres grosserer har r esultatet. Forlang analysebevis ved kjøp a v mel. S ta t ens K or nfo rre tnin g.
og interessante måter å servere br ødretter på. Bakeriene måtte , ,ise a t de mr villige til å imøtekomme publikums kra,· om større Yariasjon i dietten. R ekl a m en burd e populariseres mot en instilling for smør gås med p å l egg, ristet br ød , terter og annet finere bakwrk Samtidig burde den feilaktige inn s tilling at brødet var fetende bekj emp es på det krafti gs te. Kamp ag nen s retningslinjer kunde h ensiktsmessig sammenfattes i følgende fen1 punkter.
1. Innhentning av y derli gere oplysninger om kon sumentenes ønsker vedrørende br ødtyper, form og smak.
2. Høining av brødets «appetite appeal ,, ved annonsering av nye og a pp etittYe kk ende måter å servere samme p å .
3. Bekjempelse av all propag a nd a mot br ød og andre bakeriprodukter ved stadig å fremholde den videnskapelige sannhet for autoriteter og publikum.
4. Bekjempelse av Hollywooddietten ved å bevise at filmsjernen e sp iser br ød med den s,amme r egelme ss igh et so m an dr e mennesker.
5. Ved å fremhold e de forskjellige br ødtypers forskjellige fordeler nten ang rep på konkurrer en de merker.
Kampagnen.
Kampa g n en i sin endelige form rettet sig del s til Amerikas 250 000 læ ger, t a nnlægei·, sykesøstre, husholdningslærerinner og funksjonærer i forskjellig e kvinneklubber, del s til Amerika s husm ødre. Annonser i billeder var kampagnens fornemste hjelpemiddel. Som en rød tråd gikk gjennem hele 'kampagnen den s slogan «Bread Energy For Vita lity ». Vitalitet kunde med. rette ansees for å være en «appeal » s om pas se t for alle samfundsklasser og a ll e aldre. Den amerikanske lægeforening og ernæringsspesi a listene bev idnet med glede brødet s energidannende egenskaper. Filmstjernene i Hollywood opfordredes og bevidn et at brødet gikk inn i deres daglige føde uten at de derved mistet sin vakre figur Den kjente matekspert Bett y Cracker utarb eidet et antall opskriftsb øker og talte til de amerikanske hu sm ødre i en se rie radioforedrag. Der blev laget utstillinger til lægekongressene, hvor der blev holdt for edrag av ledende bakere og l a nd,bruksfolk . En særskilt avis «Vita li ty N ews » blev utgitt og sendtes · regelmessig til Amerika s bakere.
K ampagnens finansiering
Den n as jonale kamp ag ne finan sier te s av møllekoncernet General Mills, men s de enkelt e
Stabil t 11ze l og kraftig mel
det er tide ns lø se n
- det er vårt løsen .
Br u k derfor mel fra
SKIENS AKTIEMØLLE
bakerier beko s tet de lokale kampagner. H el e kampagnen utarbeidedes i detalj av General Mills hvis r eprese nta nter det s iden p å lå å se lge materiellet for de lokale k a mpagner til de for skjellige bakere, og det så mange som mulig. For å få delta i kampagnen måtte bakerne underskrive en kontrakt, efter hvilken de bandt sig til å ·følge ledelsens anordninger og å utnytte fullt ut det tilsendte reklamemateriell som kunde bestilles efter en spesiell prisliste. Til alle d eltagende bakerier blev der utsendt kopi av annonseplanen med angivelse av innf ør ing s dagene, slik at de lokale annonsører hadde anledning til å knytte sin kampagne til annonseringen i rikspressen . Kampagnen i sin helhet turde tjene som mønster for en kollektiv kampagne av denne karakter. Den var usedvanlig godt utarbeidet i minste detalj og opnådde fra begynnelsen av å vekke d en n ødvendige begeistring fra de privat e bakeriforetagenders side, og disses medvirkning var jo den første forutsetning for pro gr ammets heldige gjennemførelse.
Med hensyn til kampagnens resultat foreligger der ennu ingen opgave. En kollektiv kampagn e som har til hensikt å forandre
PETER LARSEN &CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
fra BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
almenhetens konsumvarer rna JO arbeide på langt sikt og gir ikk e alltid øieblikkelige resultater. Det forhold at kampagnen fortsettes også iår og efter i hoY edsaken samme retningslinjer tyder imidlertid på at den ikk e har vært uten resultat.
Oljefyring
I artikkelen om oljefyring i vårt forrige nummer forekommer dessverre en meningsforvirrende ombrekningsfeil. De 15 øverste linjer på l ste spalte side 181 ska l stå øverst på annen spalte side 180.
Oversikt over kornmarkedet i desember 1935
Kornnoteringene lå gjennemgående rolig inntil 13 desember da samtlige markeder steg meget sterkt som følge av ufriklingen i Argentina, som vi nedenfor skal omtale nærmere. Efter et par dagers forløp fikk man igjen en noe svakere markedsstemning. I den resterende del av måneden tok imidlertid prisene sig igjen godt op, og noteringene på samtlige børser lå ved månedens slutt noe høiere enn
BAKERMESTRE
Yed dens begynnelse, med undtagelse av hvetenoteringen i Winnipeg som fra midten aY måneden ikk e fulgte opgangen på de øvrige børser. Vi gjeng ir nedenfor en del noteringer fra de viktigste m arkeder:
Hvete 2/i 2 13/t2 32/ 12
Winnipeg pr. des. 84¾ c. 86 1/s c. 84 5/s c. Chicago " mai 96½ c. 1001/2 C. 10!5/s c. Buenos Aires " jan. P.P. 7.95 P.P. 10.38 P.P. 10.38
Rug
Winnipeg pr. des. 39¾ c. 43 3/s c. 44 5/s c. Chicago " mai 50¼ c. 54 c. 55 c. Fra Kanadct innløp der i begynnelsen aY måneden melding om at der var inn satt ny ledelse i det offentlige hvetemonopol. Samtidig blev det fra myndighetenes side gitt klart uttrykk for at deres fremtidige salgspo litikk Yi ld e ta sikte på i løpet av sommeren å bringe landets hvetebeholdninger ned på et mer normalt nivå, i samarbeide såvel med den innenlandske som utenlandske mølleindustri. Myndighetene har Yidere meddelt at de for å få realisert denne plan vil selge sin hvete til priser som til enhver tid fullt konkurrerer med de øvrige eksportmarkeder. - Der har på enkelte dager i desember vært foretatt ganske betydelige salg for eksport, en enkelt
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt kj ø p da fra:
A/s Norsk Frugt~Compagnie av 1898
<Jl;.Æf,te Maltkage A/SMaltextraktfabrikken "V ÅCUUM" S rene maltextrakt
Lavtl al rrn Halttxtrakl rra Fabriken .YACUUM" ... lnd reg l ~treret
dag således ca. 10 m i ll bush ., hvilket er den s tørste dagsomsetning gjennem en lengere arrekke. Skibsfarten på Montreal blev i år inn s till et d en 9. de se mber.
I desember p ubl i sertes fø lgende finalovers lag i ]) e Forente Stater for siste års avlin g er ( ut t rykt i m i ll. bush.): Finaloverslag Finalover s lag Finaloverslag 193 5 193 4 1933
Vinter lne t e: 433 -W5 351
Vårhvete: 170 91 176 --- -
603 4HG 5 27
Hug: 58 16 21
Bygg: 29 2 119 156
Havre :
Det nye v interhmeteareal i De Forente Stater er offisielt a n slått til 47 ,5 mill. acres samme nl igne t med 44,3 mil l. acres ifø lge tilsvarende beregning if j or. Kondisjon s tallet for avlingen er samtidig opgitt ti l 78 %, hYilket tilsvarer stillingen på sa mme tid i.fjorDer klages over torke i en del av de vikt i gste vinterhYe t edi s tri kter og av lingen har øi ensynlig ikke fått noen god start. - Der har fortsa tt Yært kj øp t kanadi s k hvet e, sær lig a Y de lavere kvaliteter.
Utrik l ingen i Argentina har i den forl øp ne m å ned vært fu lgt med d en s tør s te opmerksomh et. Innhø s tningsarbeidet b l ev påbegynt 1mder gunstige værforhold , men blev efterhånden adskillig fo r sinket a v regnvær. l midten av måneden innløp der melding f ~·a Bueno s Air es om at de n offisielle m i n s tepris for hvete som har s tå tt uforandret s iden novemb er m å n ed 1933 rnr forhøiet fra P. P. 5 ,75 til P. P 10,00 so m fø lge av de d å r l ige resultater for den nye hw t eavling. Som en direkte følge herav s teg eksportprisen e for argentinsk hvete med 30 -4 0 %, hvilket førte til d en almindelige str amning p å de ønige markeder som yj ovenfor har nemt. D e r blev i de efterfølgende dager p l asert meget betydelige hvetekjøp i de ovr i ge eksportmarkeder. - Vi g jengir de offi-
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf .: 16329 - STATS K ON T ROLLERT - Tlf .: 163 2 9
s ielle hostovers lag s om i slutt en a,· måneden blev offentliggjort i Bu enos A ir es ( uttrykt i mill. prs.):
Desembt::rove r s lag Fin a l ovcr s lag Finalo, ·er s la g1935 1934 1 933
HYete: 18,0 30,0 36 0
Havre: 3 ,5 6 ,7 5, 7
Bygg: 2,G 4,8 4,3
Hug: 0 ,6 l,8 l,1
S om d et sees ligger høstre:rn lt atene be t ydel i g under de to foregående år; hveteav lingen er d en minste s i den ln lG. Efter d e si ste beregninger vil Argentina i k ommende sesong neppe k u nne ek sport ere mer en n 6-7 mi ll. qrs. hvete. Til sammenligni n g kan ne vnes at ekspor ten i å re t 1914/35 utgjorde ca. 23 mi ll. qrs. - Uts ik te n e for den n y e ma i savling er s ærdeles god, i det de siste overs l ag lyder på omkring 15 mil l. tonn, hvi lket er re k or d a di ng Fjordårets av l ing utgjorde 12 mill. tonn, men s gjennems n ittsresultatet de siste 5 år har vært ca. 8 ,5 mi l l. to n n.
Fra A u stralia me l des at den nye kveteading s kal væ r e av god kval itet og at h øs tutbyttet sa nn s ynligvis vi l utgjøre 140 mill. bush. Axlingen ifjor var 134 mill. b u sh.
Russland har i de senere uk e r p å det nærmeste innstillet sin ek sportvirksomhet. I den hittil forløpne del av sesongen er der eksport e rt ca. 3 mill . qr s. hvete , og d e t er den almindeligc mening at der neppe kan Yen tes nye ·
MATHIESEN & GJERTSEN A.S
Bergen
Pak apir
og alle pap irartikler for b akerier o g kondi to rier.
Po ser fra egen posefabrikk.
• et godt mel • et ievnt mel
et lettbakt mel
melet nettop for Dem
3Jl, ~litt
~ktiesels~bet ,delf;.. Jf ~sfianssant, •lo e11
CHRISTIANSSAND S.
ek sp ortsalg før aY ny hø s t. Dett e faller sammen med de uttalelser s om n yli g er fr emkomm e t fr a offisielt hold , hvor a , bl. a fremgår -a t elet innenlandske behov or så sterkt stigende N.oA,6/t 1-6,~
at der forel øbig ikke blir tale om ytterliger e eksport. Oslo , 8. januar 1936 Statens Kornforretning.
Offisiell pristariff for salg av bakervarer Oslo.
I. Større brødsorter mecl lovbestemte vekter.
1. Grislet rugbrød 2. -»-
3. Grovbrød og landsbrød
4. )) ))
5 Ugrislet rugbrød -6. Kneippbrød
II . Mindre brødsorter rned priser fastsatt av Tariffkomiteen.
