Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. Teknolog isk Institutt, Oslo - - Telefon 63658. Postadresse: Postbox 2249, Oslo Mj Utgitt av Bakermestrenes Landsforbund. - - -
og «Bakermestrenes Landssammenslutning» 1 9 3 5 34 . ÅRGANG
INNHOLD: Haakon Hansen. - Fra formannen i Bakermestrenes Landssammenslutning. - Hilsener fra medlemmer i hovedstyret i H . Hansens formanns, tid bosatt utenfor Oslo . - Bakerfagsko len . - Vårt brød Ill. - Økonomisk bilhold. - Oversikt over kornmarkedet i desember 1934.
Haakon Hansen
Haakon Hansen, det norske bakerhåndverks grand old man, fyller 70 år den 20. januar. Det skulde synes unødvendig å dvele ved Haakon H ansens store betydning for bakerhåndverket i vår t l and, - vi kan i det hele tatt ikke tenke oss eller det ham foruten. Ved sitt · eksempel og ve d s in uegennyttige arbeide for sin stand h ar •han hevet dens ansee lse, og med sund optimi s m e og godt hum ør har han som formann i land sforen in gen i 14 g runnl eggende år loset den kl ar av alle s kj ær.
Det er denne sunde optimisme som vi savner ho s de fl este av fagets utøvere idag. Pessimismen har fått overtaket, og når vi nu er gå tt inn i et nytt år så skjer det for mange bakeres vedkommende uten noen større forhåpninger. Det er vansk elige tider for bakerhåndverket idag. Avsetningen - brødkonsumet - går tilb a k e, og bakerne står maktes l øse . Men grunnen til denne maktesløshet hen ger først og fremst sammen med at bakerne ennu ikke har opdaget at skal de utrette noe i den ene og den annen retning, må de først og fremst s t å sam let om opgavene i en sterk fast organisas jon , og dernæst må de være besjelet av den tro på sin sak som var drivkraften i Bakermestrenes L andsforenings første grunnleggende år.
Bakerhåndverkets stilling i s lutten av det
forig e århun dr e var nem lig lik e vanskelig som den er nu. D engang hadde sta t smynd igh etene vedtatt lo ver, som under d e forhåndenværende forhold truet hele fagets eksi ste n s. Situasjonen så t emme li g h å pl øs ut, og bakerne var ikke organisert i en egen land sfo r ening Men vanskelighetene dr ev bak erne samm en, og seiren fikk de i bakerloven av 1906 - efte r8 års virksomhet i tillit til sine rettferdige kra v og båret frem av lederne s sunde optimisme. Haakon H anse n var L andsfore ningens formann det år saken bragtes i havn. Id ag er det ikke statsmakt ene som legger de største vanskeligheter i veien. Det er publikum. Publikum må vises veien tilbake til br ødet. Det er ikke den enkelte ba kers sak å vinne publikum tilbake, og det nytter under ingen omstendigheter å legg e hendene i skjødet og opgi det hele. Sveriges Bageriidkarefor en ing - so m teller 1200 medlemmer - har nylig le vert b evi se t for at man k an vinne publikum, når man l øfter i flokk . R esu ltatene av dere s strålende anlagte br ødpropaganda har allerede nu vist sig å være gode, og propagandaen har sikkert også styr k et sam holdet mellem bakerne. De t er d ette sam hold bygget på tilliten til organisasjonen og den s menn vi også må f å ista ndbragt herhjemme.
Det er l ykkes før - og vi har , og håper i
mange år fremover å ha mannen mellem oss som mere enn noen annen har vist hvad bakerne kan utrette i samlingens tegn. Tar vi ~ksempel av Haakon Hansens uegennyttige
arbeide for, og tro og tillit til sitt fags fremgang og fremtid så kan vi med sikkerhet regne med gode tider for bakerhåndverket i vårt land.
(TI D L. F. C BALL I N G & C 0 )
TOMTE GATE N 21 B - 0 S LO - TELEFONER 16356 · 27 420
Fra formannen i Bakermestrenes Landssammenslutning:
Vår kjære kollega og gode venn, runder de 70 den 20. januar.
Jeg vet jeg har den hele bakerstand med 1nig, når jeg som den der for tiden står i spissen for Landssammenslutningen bringer ham vår hilsen og hyldest.
Ingen har mere enn Haakon Hansen gjort sig fortjent av sin stand. Fra første ferd var han med i arbeidet for å samle fagfeller rundt det hele land til arbeide for å styrke og høine standen - og i en lang årrekke - lenger enn noen annen stod han i spissen for Bakermestrenes Landsforening.
Alltid våken og på vakt ivaretok han bakernes i nteresser, og utrolig meget av sin tid har han ofret på arbeide for standen.
Men så vet vi og, at det arbeide han har nedlagt er gjort - ikke av plikt - men av kjærlighet til faget.
Håkon Hansen har alle dager vært baker med liv og sjel og en fagmann i sjelden grad. Vi vet a ll e at fagskolen er hans barn og hans hjertebarn . Det ta ler tydelig nok om hans glødende kjærlighet til faget og hans vilje og evne til å bringe det frem og op.
Kjære Haakon Hansen! Vi dine kolleger hylder dig ved denne an l edning som vi har
gjort det før, og som vi alltid vil komme ti l å gjøre det n år anledningen byr sig, for vi ser i dig symb olet på den gode baker og ko ll ega - og alle vi som kjenner dig nærmere, ser i dig den trofaste, hjertevarme venn som vi alltid gleder oss ti l å t r effe i våre sammenkomster - det være til arbeide eller fest.
Du er vår Landsforenings æresmedlem, men det velsignede med dig er at du ikke har betraktet det å bli æresmedlem som at du nu skal ha fred for oss, og vi for dig Like ivrig og interessert som allti d fi n ner vi dig i våre møter - og slik ønsker vi, og slik håper vi at finne dig ennu i mange år som den våkne samvittighet for vårt fag.
Hell og lykke ønsker vi dig da på din 70årsdag, og at de t enn u må t te bli forundt dig mange gode og glade arbeidsår. F. Martens.
Hilsener fra medlemmer i hovedstyret i Haakon Hansens formannstid bosatt utenfor Oslo
Fra bakermes t er Bernh. J orfald, K r sund N.:
Det var i kke uten en viss spent forventning jeg møtte som representant for mine ko ll eger i Krist iansund N., efter innbydel se fra Ber-
b l s i k te m e l fr e m s t i lle t s p e s i e l t f o r b a k e re
Colo n ia l v arer - Mel Bakeriarti k l er en gr os
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 ;; 20243 ;; 25604
Bakeriinventar og verktøi ;; Alle slags bakerimaskiner
gens Bakermesterforening, til det første landsmøte i den gamle hansestad ,sommeren 189~. Allerede ombord i «Haakon Jarl » på reisen sydover møtte jeg trønderbakerne, den danskfødte men sterkt akklimatiserte Otto Andersen og den utpregede trøndertype Edv. Wold.
På oss provinsbybakere, særlig på mig personlig, som dengang var forholdsvis ung mester, virket representantene fra Bergen og Oslo, med god grunn imponerende. Jeg nevner møtets dirigent Henr. Th. Nilsen, en høvdingskikkelse, den kloke, sympatiske D. Ant. Brynildsen, den charmerende icolai Martens og den praktfulle David Frick Oslobakerne var representert ved kong Oscar II's daværende hoffbaker i Christinia Lars Rolfsen, S. J. Erdahl, Aug. Olsen og - Haakon Hansen.
På dette berømmelige bakermøte traff jeg da for første gang H. H . Jeg kjente nok hans navn, idet han i noen tid hadde redigert og utgitt det første norske bakerfagskrift «Norsk Baker- og Conditortidende » - Enskjønt der var mange fremragende representanter i denne samling av bakermestre, falt det ganske naturlig at H. H. henledet opmerksomheten på.
sig, ved sine innlegg i debattene og ellers, som en vordende fører for bakermestrenes organisasjonsarbeide i Norge. - Det viste sig også at H. H. hadde sjeldne egenskaper, som en av de fremste ledere for den nystartede landsforening, og som den der senere innehadde den lengste formannstid: Anseelse både i og utenfor vårt land, både innen og utenfor vårt fag, vinnende og vennesæl, en grundig utdannelse som fagmann og lett for samarbeide med kolleger.
Som eksempel på den anseelse han i sti·gende grad n ød innen bakerkretser, s om «mester i faget», kan i denne forbindelse nevnes, at bakermestre fra forskjellige kanter av landet sendte sine sønner til Haakon Hansens bakeri for der under hans ledelse å få den siste finpuss i sin faglige utdannelse for de « overtok forretningen »
Hvordan Haakon Hansen tilfulle har opfylt disse forventninger og forhåpninger, som sattes til ham i denne tid i årene fremover, ved sitt utholdende, ikke alltid takknemlige arbeide i styret for Bakermestrenes Landsforening, i arbeidet for et teknologisk institutt, for bakerfagskole, for våre veldedighetsfonds og meget annet til gavn for bakerstanden, er der sikkert andre, som med større kompetense vil kunne berette noe om, ved en anledning som denne.
Der vil ganske sikkert på bakermester Haakon Hansens 70-års-fødselsdag bli meget av velfortjente blomster og megen velfortjent hyldest. Men utenom hans hjem og forretning, vil der ikke være noen, som med større rett, mere inderlig og mere hjertelig hylder ham, enn vi hans medarbeidere i det virke, hvorpå han ofret så meget av sin kjærlighet, arbeidskraft og interesse: Arbeidet i Bakermestrenes Landsforening.
Bernh. J orf ald.
Kun det beste er godt nok
Fra bakermester Samuelsen, Bergen.
Når herr Haakon Hansen den 20. ds fyller 70 år, kommer jeg å minnes at · han for ca. 10 år siden ikke var til å formå å motta gjenvalg som vår landsforenings formann. Han
Dette, kjære Haakon Hansen , skal du ha takk for. For disse dine gode egenskapers skyld er det jeg setter pris på dig, og alle dine kolleger som har hatt den glede å kjenne dig personlig vil sikkert være enige i dette.
Ditt store verk , som du efter et langt og utrettelig arbeide fikk gjennemført, oprettelsen og åpningen av bakerfagskolen ved Teknologisk Institutt den 7. juli 1925, var likesom en milepel for din trang til å meddele av dine faglige kunnskaper til flest mulige kolleger , der nu rolig kan bygge videre på dine praktiske og teoretiske erfaringer, det verk som du her har lagt grunnvollen til er et minnes, merke som er dig verdig.
Du, Haakon Hansen, er høvdingen og tilhører gjennem din innsats og ditt virkningsfulle arbeide hele den norske bakerstand
Som styremedlem i hele din formannstid har jeg hatt anledning til å følge og vurdere ditt arbeide i alle år. Det som særl i g vakte min beundring var den saklige, reelle og upartiske måte du ledet forhandlingene på, og at egeninteressen og ærgjerrigheten aldri kom frem hos dig.
Når du nu runder de 70 år, så vil jeg takke dig for hvad du har lært mig i disse , for mig så verdifulle år jeg har hatt den glede å samarbeide med dig. Kjære Haakon! De beste ønsker for dig og dine på din jubileumsdag. sa han var for gammel, men vi som har hatt M. Sainuelsen. den glede å omgåes ham i disse årene , synes ikke han er for gammel den dag idag. Han er Fra Joh. Kullerud, Hønefoss: den samme som i sin formannstid, da jeg hadde den ære å samarbeide med ham under tarifforhandlingene fra 1918 og i hovedstyret fra 1923 Haakon Hansens alltid charmerende elskverdighet parret med innsikt og faglig dyktighet, har gjort en uforglemmelig inntrykk på mig. Han har alltid vært rede til å meddele sine kolleger sine rike erfaringer, fra hvad han har sett og lært på sine mange reiser , ja jeg har forstått det som om han gledet sig over alt han kunde meddele til beste for den hele bakerstand.
Herfor min hjertelige takk og hi lsen , med alle gode ønsker for fremtiden fra din gamle venn Joh. K ullerud.
Fra Magnus Helgesen, Trondheim:
Når jeg skal sende en hilsen til H) takon Hansens fødselsdag, faller det mig naturlig å nevne mitt første møte med ham. Det var da jeg som ganske ung svenn den 27. april 1897 henvendte mig til ham i Universitetsgaten , hvor forretningen var, med en anb.efaling sskrivelse fra min læremester her, om han kunde hjelpe mig til en plass i faget. Han bad mig komine igjen næste dag, og hadde da sørget for en plass. N æste gang jeg ' traff ham var da jeg som mester møtte ham på l a ndsmøtet.i Bergen 1904. ,_ Siden har vi ofte m øttes
Våren er en vanskelig tid
JASON
overvinner alle vanskeligheter med variabelt mel og ujevne temperaturer.
på landsmøter og under tarifforhandlinger. Jeg har alltid synes det var en oplevelse å snakke med ham og dr øfte faglige spørsmå l , da han vel må regnes som første autor itet på · fagets område. Jeg tror ikke noen vil føle sig støtt ved denne uttalelse at Hansen er den mann som ubestritt har satt de dypeste spor innen faget. Jeg vil håpe at han fortsatt må få være frisk og kjekk. Til lykk e med dagen Haakon. Magnus Helgesen.
Fra Wilh. Hoff :
Haakon Hansen og Bak ermestrenes Landsforen ing står så nær knyttet til hinannen g j ennem hele H. Hansens arbeide og livssyn , at mannen og institusjonen ikke kan rives fra hinannen. Den som kjenner foreningens historie kjenner mannen, og ser han s tilknytning til foreningen.
Når jeg og mange , mange andre koll eger nu vet at han fyller 70 å r den 20. januar er
vi selvfølgelig fylt av gode, rike øns ker for Haakon Hansen, og disse våre gode og rike ønsker for ham og parret med respekt for og anerkjennelse av hans personlighet og hans fagdyktighet som han har gitt hver enkelt av oss, som han er kommet i berøring med så rikelig. Og vi er fylt av beundring for hvad han har ofret av arbeids kraft til fordel for Bakermestrenes Landsforening.
Vi har i ham sett personifikasjonen av den kollegiale, solidaris ke interesse innen vårt håndverk. Med kjærlighet til vårt fag i særdeleshet og til håndverksfagene i sin almindelighet har han stillet strenge krav til sig selv og arbeidet for å heve · vårt fags og håndverkets nivå i kvalitet og dermed i anseelse for standen og utøverne.
Jeg hilser ham i anledning dagen som en av våre høvdinger og som en land ets gode sønn. Wilh. Hoff.
Bakerfagskolen
Det er 25 år siden at Haakon Hansen på et land smøte i Bergen reiste spørsmå l et om oprettelse av en bakerfagskole Tanken vant ge-
hor og det første grunnlag for Fagskolefondet blev lagt. Allerede året efter - i 1911hadde Haakon Hansen planene ferdige. Maskiner og ovner var stillet til disposisjon, og Oslo kommune viste saken interesse ved å overlate s kol en lok a ler. Men lokalene fant ikke nåde for statsfysikus's øine, og så kom krig og husleieregulering og stillet saken i bero. Men arbeidet blev ikke opgitt for det. Haakon Hansen holdt saken varm, men det varte allikevel 15 år efterat tanken kom op, før den lot sig rea li sere Og nu har den virket i 10 år og i dette tidsrum vært besøkt av ca. 300 bakere. I de første kurser hadde Haakon Hansen
LANDSKJENTE MERKER gir de beste resultater
FRITHJOF RASMUSSEN
ETABLERT 1869
KOLONIAL :: & MELFORRETNING EN GROS
STENERSGT . 2 4, OSLO
T E LEFON E R : 1 0 764, 2 7457, 2376 5
selv den viktigste del av undervisningen, baketeknikken, og de elever som da hadde den lykke å sitte under hans kateter har siden prist sig ly k ke l ig. Det var et savn for sko l en da Haakon Hansen av helbredshensyn fant å måtte trekke sig tilbake fra undervisningen.
I de ti år sko l en har arbeidet er planene efterhånden blitt omlagt - fra hovedsakelig teori til mere og mere praksis. 1935 vil i så henseende bety et merkeår i skolens historie. Teknologisk Institutt får iår sin egen bygning
og her innredes hensiktsmessige lokaler for bakerlaboratoriet. Vi får nu et forsøksbakeri med fullt utstyr, og den praktiske undervisning får langt bredere plass enn den tidligere har hatt.
·Det grunnlag som for 25 år siden blev lagt for fagskolens virke var et godt grunn l ag å bygge videre på. Vi har også vært i den lykkelige situasjon å ha initiativtageren med oss i alle disse år. Hans interesse for skolens ve og vel er like glødende nu som da han fremsatte planen og for 10 år siden satte den ut i livet. Hender det engang imellem at vi går trette vi som arbeider med skolen nu - og det hender dessverre - så vet vi så inderlig vel hvor vi skal gå for -· å få opmuntring og styrke til å drive videre. Vi sender derfor også Haakon Hansen vår hilsen og takk til jubileumsdagen , med alle gode ønsker for fremtiden. Så lenge vi kan gjøre regning med hans aldri sviktende interesse for skolen vil arbeidet falle lett ham til ære, bakerstanden til gavn. Leif Larsen.
Vårt brød Ill.
Tabel I V. (Efter Dempwolf.)
III.
Brødtyper, og brødets uttnyttelse.
Brødtypene i et land retter sig efter det tilgjengelige mel. For melets kvalitet spiller kornkvaliteten en meget stor rolle, og korn-
kvaliteten avhenger igjen av dyrkningsforhold, jordbunn og klima. De brødtyper som i århundrenes løp har utviklet sig på landsbygden som spesielt norske , for eksempel flatbrød, lefse, krotakake o. s. v. er brødsorter som utnytter landets hjemmeavlede korn, hvis kvalitet egner sig best for disse brødtyper. Vi kan imidlertid ikke brødfø oss selv. For tiden innforer vi ca. 92 pct. av det brødkorn som konsumeres. Kvaliteten av dette korn velger vi under hensyntagen til de brødtyper som efterhånden har utviklet sig, og som er bestemt av skikk og bruk. Mens sydlendingen anvender en vesentlig del av sitt brødkonsum for å drøie måltider med varm mat, anvender vi brødet som smørbrød, med smør og pålegg, og dette
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
br ød blir hovedrett ve d flere av våre må ltider. Et br ød som skal smøres må ha en viss størrelse, - det m å også ha en jevn temmelig fin paring så det ikke suger til sig for meget av det temmelig dyre smør. Disse hensyn har betinget de norske br ødtyper som fremstilles av vårt importerte korn og mel. Våre brødtyper er derfor store, gjennemgående større enn brødtypene i de fleste andre land i Europa. Det mel vi anvender er for opimot 90 pct. vedkommende finsiktet mel. Spørsmålet om berettigelsen av å adskille kornet s skall og kjerne er meget omtvistet. Forkjemperne for at br ødet skal fremstilles av mel som inneholder alle kornets bestanddeler er m ange, og antall et synes stadig å stige . I den agitasjon som er en følge av denne propaganda for be s temte br ødtyp er fremkommer ofte p ås tander som tildels røper meget mangelfullt kjenn skap til brødet og dets sammensetning. Uten å ta standpunkt for den ene eller annen br ødtype, skal vi derfor nærmere a nalysere dette forhold, og betrakte den egentli ge forskjell p å br ødtyper fremstillet av mel med forskjellig utmalingsgrad . ' Vi skal først se på den teknisk e si de av
TOU MØLLE
STA V ANG E R
Kapital og fo n d s k r. 4 800 000
A nbefal e r s in e an erki en te MEL- og AVFALDSVARER
spørs målet. Baketeknisk sett er mel fremstillet av kornets kjerne betydelig bedre enn mel fremstillet av hele kornet. Det henger sammen med at kulhydratene og eggehvitestoffene, hvis forandringer betinger melets respektive deigens omdannelse til brød , er av en annen kvalitet i kornets kjerne enn i kornets ytre deler og skallet. Nu utgjør riktignok kjernen den største del av kornet, og det er da rimelig at man tillegger de forholdsvis mindre mengder skalldeler liten betydning n å r de kommer sammen med kjernen. Hvis skallet bestod av helt indifferente stoffer, vilde det utvilsomt la sig gjøre å fremstille et teknisk sett like fullkomrnent brød av sammalt mel som av finsiktet. Når d et ikke lar sig gjøre, henger det sammen med at skallet inneholder stoffer som i høi gra d påvirker den omdannelse som foregår med kulhydrater og eggehvite sto ffer under b a kningen. Forskjellen på bakverk av fint og sammalt mel er særlig iøinefallende for rugens vedkommende. Et riktig fint rugmel, utmalt til for eksempel 50 pct, vil gi et meget elastisk, delikat bakverkmuligens litt tørt hvis kornets s tivelsesinnhold er stort, mens samma lt mel gir bakverk med
PISKE- OG RØREMASKIN
MAREN
Størrelse fra 10 til 90 liter. 2 kjelestørre lser til hver maskin.
MAREN
10 liter og 16 liter kan kobles direkte på lysnettet. m i n i m a 1 t s t r ø m f o r b r u k.
DEMONSTRERES
på forlangende uten kjøpetvang.
SMØRESYSTEMET
Patentbeskyttet.
SMØRESYSTEMET
bestemmer en maskins levetid. Når De har sett MAREN, forstår De hvorfor den ikke slites.
Eneforhandler for Norge:
HJALMAR A. AM UNOS EN
AKERSGATEN 1 - OSLO
TELEFONER: 21249 - 25604-20243
Fullkommen i alle deler
Anskaffelsen lett overkommelig
mindre utpreget struktur, lite elastisk og temmelig fuktig. Forskjellen i bakee vne eksisterer også for hvetebrødets vedkommende, men ikke i så iøinefallende grad. På grunn av denne forskjell i bakeevne er det l angt lettere å fremstille varierte brødtyper av fint mel enn av sammalt . Publikum vil også i almindelighet foretrekke bakverk av fint mel fordi det virker mere delikat. Denne egenskap ved et næringsmiddel er også av meget stor betydning, fordi utskillelsen av fordøielsesvæsker i vår organisme i høi grad stimuleres ved delikat tillaget føde med godt utseende, god aroma og god smak.
I det foregående kapitel redegjorde vi for sammensetningen av melet så ledes som den kjemiske analyse viser den. Efter analysen å dømme skulde det sammalte mel være å foretrekke fremfor det finsiktede. Selv om kulhydratmengden i det finsiktede mel er større, inneholder det sammalte mel mere eggehvite og mere mineralsalter, to faktorer som i almindelighet veier meget når næringsmidler skal bedømmes. Det er imidlertid ikke riktig her utelukkende å dømme efter den kjemiske analyse. Vi har nemlig, som før nevnt, både
kulhydrater og eggehvitestoffer som ikke optas av organismen og som derfor ikke har noen betydning ernæringsmessig sett Den kjemiske analyse, som ikke tar hensyn til dette forhold er derfor ikke fyldestgjørende.
Å foreta en undersøkelse av et næringsmiddels virkelig fordøielige næringsemner er imidlertid meget vanskeli g. Slike undersøkelser må nemlig foretas med mennesker som forsøksobjekter, og disse må da praktisk talt utelukkende, i kortere eller lengere tid, leve p å. føde som skal undersøkes. Den føde som tilføres er omhyggelig veid og analysert, og ved å analysere alle utskillelser - ekskrementer og urin - kan vi få et begrep om hvor meget av de tilførte næringsemner som virkelig er optatt og fordøiet. Desverre er fordøielsesmekanismen hos forskjellige mennesker noe forskjellig. Noen tåler bedre enn andre den ensidige kost som forsøkene betinger og hos andre går fordøielsesarbeidet meget raskt og mindre fullstendig enn hvad der kan regnes for normalt, eller omvendt. Å få helt nøiaktig sammenfallende resultater av disse forsøk lar sig derfor ikke gjøre. Men forsøkene vi l, når de foretas med forskjellige personer og i et
MAREN NR. 3. 90 /42 LITER
tilstrekkelig antall, gi fornøden orientering. Derfor foretar man også stadig slike forsøk. Også for br ød foreligger der en rekke resultater fra forsøk foretatt av forskjellige forskere. På grunnlag av en hel del forsøk har professor R. 0. Neumann i Bonn satt sammen en tabe ll som gir ...et gjennemsnitt av resultatene av forsøkene. I tabellen som gjengis nedenfor (tabell V) regnes der med tørrstofftap og eggehvitetap. Tørrstofftapet gir uJtrykk for hvor meget av samlet tilført fode beregnet i pct. av tørrstoffinnholdet, som ikke er optatt av organismen men utskilt i ekskrementer og urin. Eggehvitetapet betyr på samme måte pct. ufordøielig eggehvite av tilført eggehvite, hvis mengde altså på forhånd er bestemt ved analyse og veining.
Tabell V.
Hvetebred Rugbrød Blandingsbrød Utm. grad I Tørrstoff ! Eggehv. Tørrstoff
60
Av tabellen fr emgår følgende: Hvetebrød utnyttes gjennemgående bedre enn rugbrød, og brød av finsiktet mel bedte enn grovt mel. Jo mere skalldeler melet inn eholder desto større blir både tørrstoff og eggehvitetap - fordøieligheten avtar. Det er uten videre forklar l ig at tørrstofftapet tiltar jo mere ska ll de l er me l et inneholder. Skalldelene inneholder jo ganske store mengder cellulos e, som den menneskelige organisme bare i meget liten grad formår å ford øie. Mindre forklarlig turde det være at eggehvitetapet er så stort. Av tabell III fremgår at de mørke mel nettop er meget rike på eggehvitestoffer, og dette faktum er ofte fremholdt som en spesiell fordel ved bakverk av sammalt mel. Som før nevnt skyldes denne eggehvite et spesie ll cellelag i kornets ytre deler , de såkalte aleuronce ller (se figur 1). Av tabellen vil det imidlertid fremgå at den eggehvite som finne s i dette skikt må være ufordøielig. Den er nemlig innkapslet så godt i et cellulosehylster at den vel kan utl øses av de sterke kjemikalier som anvendes i den kjemiske analyse, men ikke av våre fordøielsesvæsker. Forsøk har vist at denne eggehvite heller ikke utnyttes av de fleste pattedyr med undtage lse av drøvtyggerne, som direkte nyttiggjør sig denne
eggehvite til opbygging blandt annet av melkens ostestoffer. Gir vi derfor kjørne de for mennesket uutnyttbare eggehvitestoffer i kornets s kall, får vi dem igjen i form av den lettest fordøielige eggehvite i melken. (Forts i næste nr.)
Økonomisk bilhold
Der er for tiden et ord som synes å ha en sær lig god klang blandt håndverkere og industridrivende, - og det er «rasjonalisering » Den egentlige mening med ordet er vel, at man tar for sig sin forretnings driftsbudgett, og punktvis analyserer det, for å bringe på det rene om no en av postene hensiktsmessig lar sig redusere eller omforme på en sådan måte at driften kan gi et gunstigere resultat.
Det er en post i disse driftsbudgett, som ofte synes helt å bli oversett; - skjønt en reduksjon nettop på dette punkt ville være berettiget, og i mange tilfeller lett lar sig gjennemføre. Jeg tenker på bilholdet, og den ofte unødig store konto som omfatter reparasjon og vedlikehold av bilmateriell et.
La oss se litt nærmere p å denne post.
Nettop for bakerne har tran spo rtforholdene vesentlig forandret sig i de senere år. Kraven e om en hurtigere og mere omfattende transport, har medført at de gamle hestekj øretøier praktisk talt helt er erstattet med biler. Men dermed er der kommet inn i driftsbudgettet en ny post, nemlig den tidligere nevnte, - «reparasjon og vedlikehold av bilmateriellet » Denne post har nok mange, - kanskje også de fleste bakere , - funnet har en forferdende tendens til å svulme op.
Det er min overbevisning at denne post i de fleste tilfeller i vesentlig grad lar sig redusere. Men skal man i hvert enkelt tilfelle nå det beste resultat, må man nøie analysere forholdene, - og uten hen syn til tidligere vaner, konsekvent bruke kniven der hvor operasjon og nedskjæring er nødvendig og berettiget.
En bil representerer en temmelig stor verdi. Men mens man behandler sine øv rige verdier forsiktig, og sørger for det nødvendige vedlikehold, - så får i mange tilfeller bilene gå for lut og koldt vann. I praksis vil det gjerne si, at det overlates til chau fføren å sørge for smøring og ved likehold , og påse reparasjoner utført. Dette er i mange tilfelle det samme som å la bilen gå for lut og koldt vann. Dessuten levner det i d e fieste tilfeller ikke engang mulighet for kontrol l.
Her er vi ved kardinalfei len i bilholdet ho s oss.
Dette tror jeg er noe som henger igjen fra
Stabilt og kraftig mel
det er tiden s løsen -
og det er vårt løsen.
Bruk derfor mel fra
SKIENS AKTIEMØLLE
hestekjørernes tid. Da var det naturlig at mannen som kjørte, også stelte hesten og kjøretøiet . Men som man vil forstå er det en vesentlig forskjell mellem det å kjøre og stelle et hestekjøretøi, og å føre og vedlikeholde en moderne bil.
Nu er det vel enkelte dyktige chauffører som har god teknisk forståelse; men de er langt færre enn de fleste tror. Det ligger i deres utdannelse, eller vel rettere sagt mangel p å utdannelse. Det er nu engang slik at det ikke er stort som s kal til for å få førerkort, - og der kreves ikke mere av den som skal gjøre bilkjøringen til sitt levebrød, enn av den som kjører noen turer for fornøielses skyld nu og da om sommeren. Men som man vil forst å er der et svelg mellem det å kunne bruke ratt og motor på en sådan måte at man kommer noenlunde sikkert og hurtig frem, - og det å bruke den økonomisk riktig, så den gir det største antall kj ørte kilometer med minst mulig utgift til reparasjon og vedlikehold. Det er sørgelig å se hvor mange knekkede bakaksler , ødelagte kronhjul og pinioner , - og på alt for kort tid, utslitte clutcher, clutchaksler, gear og motorer der er å se som direkte f ølge av uvøren
«Viennara » knade- og blandemaskina
Denne maskin gir stort deigutbytte bruker lite kraft og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres i 8 størrelse r for deige fra 12 til 520 kg. Forlang vår bakerikatalog.
WERNER & PFLEIDERER A-S
Telefon 63840 OSLO Pilestredet 76 c
og uforsiktig kj ør ing. Det er noe som heter å kj øre elastisk, og det er det så altfor få som har forståel se av. Dertil kommer at en som virkelig kan kjøre, - en som altså ikke bare har certifikat, - han kan ofte kj øre det samme antall kilometer under samme driftsforhold og med samme vogn, med fra 20 til 30 procent mindre ben s in og oljeforbruk.
Nu er det dessverre ikke alltid så lett å skille de dyktige chauffører fra de mindre dyktige. Det lar sig nemlig ikke opstille noe m å l for en chaufførs dyktighet som kjører og som teknisk kyndig, - f ør efter lengere prøvetid. Stort sett vil imidlertid en almindelig psykologisk bedømmelse gi en ganske god pekepinn. Dyktige chauffører er gjerne rolige av sig, og de spør om dette og hint vedrørende vognen,de vil gjerne lære og forstå. De av den motsa tte kategori synes selv de kj ører «svinaktig godt» og mener sig å være rene motoreksperter, som intet kan og vil lære på dette område. Hvad chauffører kan insistere på å la utføre i retning av reparasjoner, - på grunn av sin mangel på teknisk fo:tståelse er det ofte forferdende å være vidne til.
Jo større antall biler, og dess flere chau f-
OVNER
Generalageatur .: t er overdratt til
HJALMAR A. AMUNDSEN
OSLO
Rør- og Kanalovne
J. H . WEIDEMANN & SØNNER
fører en bedrift har, desto mindre ensartet blir som oftest vedlikehold og pass av materiellet. Jeg kjenner til at det ved mange bedrifter overlates helt og holdent til chaufførene å bestemme hvilke reparasjoner der skal utføres, hvilke verksteder de vil benytte, og når og hvor ofte smøring og justering skal foretas .
Det er helt innlysende at rasjonelt og økonomisk fornuftig kan ikke et bilhold på dette grunnlag bli.
Hvor et firma disponerer en bilpark på fire vogner eller flere, er det absolutt nødvendig, - og også det eneste økonomisk forsvarlige, - å overlate pass og vedlikehold av alle vogner til en mann, og helst en overordnet. Det skal slett ikke meget arbeide til for en noenlunde fornuftig mann å sette sig inn i de tekniske forhold hvorunder en bil arbeider, og få klart for sig hvilke faktorer som er av avgjørende betydning for økonomisk bildrift. Dette punkt er just det som der efter min erfaring og opfatning syndes mest på, - og jeg er overbevist om at det første og fornuftigste skritt i retning av å «rasjonalisere » bilholdet, - så den kjedelige konto for reparasjoner og driftsutgifter kan reduseres,'er å legge ansvaret for det hele i en manns
hånd - helst en som er noenlunde sakkyndig.
Det næste og muligens like viktige skritt er som det fremgår av det ovenstående å kontrollere sine chauffører og deres kyndighet nærmere. Dette siste kan ofte være nokså vanskelig, - og efter min opfatning er det bare en måte å sikre sig dyktige og omsorgsfulle chauffører på, - og det er ved å gjøre dem direkte økonomisk interessert i bilholdet.
Det er mulig at de fleste ennu reagerer mot en sådan tanke, og at tiden ennu ikke er inne til å gjennemføre en forandring på dette område; - men med tiden vil det tvinge sig frem.
Jeg er overbevisst om, at for mange firmaer vil det allerede nu være lønnsomt å gjøre et forsøk med en sådan ordning, - og jeg vil eksempelvis foreslå:
Gjør op Deres konto for bilholdet gjennem de siste tre år, og bring på det rene de gjennemsnittlige driftsomkostninger pr. bil pr. år, eller ennu hedre pr. kjørt kilometer. Fremlegg dette resultat for Deres chauffører og gi dem så i opdrag personlig å se efter og føre kontroll med sin vogn. Hvis de så kan opnå besparelser i forhold til de tidligere drifts-
med redusert strømforbruk
Høit strømforbruk i gamle grisleovner kan øde~ legge økonomien for bakeriet.
Vår patentanmeldte nye konstruksjon utnytter bakerens og våre erfaringer .
De vil ha interesse av konferanse med vår spesiab avdeling om strømtariffer og driftsforhold ved elektriske bakerier.
Vi har levert ovner for alle slags tariffer og kan gi Dem våre erfaringsdata.
A/s PER KURE
OSLO
utgifter så la dem få som godtgjørelse, 1/3 part av de opnådde bespare lser.
Jeg tror der p å dette grunn lag vil kun n e opnåes større redu k sjoner en n de fl e te på fo rh å nd vill e ha te nkt mu li g.
J eg k j enner til et firma som har gjort forsøket, - og i k ke bare sank bensin - og oljeforbru k et vesentlig, - men r eparasjonsutgiftene falt også til et utro lig minimum. J eg vill e person l ig sette stor pr is på om en del bed r ifter vilde gå inn for dette system i d et nye år, - og så efter årets for løp la mig få resu lt atene. Det vill e være en opmuntring for mig person l ig, - men d en store forde l er jeg s ik ker på firmaene sel v vill e f å.
R. Gulbrandsen
Bilin ge niør ved Statens Tekno logiske Insti.tutt.
Oversikt over kornmarkedet i desember 1934
Pr i sbevege lsene på kor nmar ked et i d ese mber var i likh et med den foregåen d e måne d u betydeli ge, sæ rl ig for W i nn i peg h ve ten s ve dkommen d e Vi gjengir en del noter i nger som i store t r ekk viser mark ed et s for l øp :
H ve t e: Winnipeg pr desember Chicago > Bueno-11 Aires pr. febr .
78 1/4 c. 78½ c. 100 c. 100¼ c. P P. 6,25 P.P. 6,30
57¾ c. 59 c. 57% c. 80¾ c.
Rug: Winnipeg pr. desember Chicago • • 1/ 12 15 / 12
31/12
78½c. 97½c. P P. 6, 13
59 c. 75 c OSLO
BRILLIANTER , PERLER GULLSMYKKER , SØLVARBEIDER FRA EGET VERKSTED - UNDERSØK V ARE MEGET RIMELIGE PRIS ER - UTVALG SENDES
Vil De si kre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi k jø p d a fra: A/s Norsk Frugt:::Compagnie av 1898
egner sig best til bakni ng av ekte maltkake Tlf.: 16329 · STATSKONTROLLERT - Tlf.: 16329
lnd r-egi!>trer-el
Fra K cinadci meldes at skibsfarten på Montrea l blev offis ielt lukket den 8. desember. Eksporten i den hittil forløpne del av kornåret li gger noe lavere enn tilsvarende tidsrum if,ior. I samme forbind else kan n evnes at de sa mlede verdensskibninger av hvete i samme · periode lig ger nøiaktig som foregående år; det samme er tilfelle med de samlede verdensskibnin ger av de øvr i ge korn so rter for ne vnte tidsrum. - De tidliger e innførte minstepriser og restriksjoner har vært uforandret . Ved overg a ng en til d et n ye å r blir vanligvis oktoberterminen optatt til notering med henblikk på næ ste års h veteav ling. Efter hen,stilling fra regjeringen h ar imidlertid b ørsmyndighetene den 31. desember besluttet at d er for el øbi g ikke ska l tillat es omsetning på oktoberterminen. Der er nemlig ikke fastsatt noen minst epr i s for h ve te av ny h øs t , og ovenstående b es lutning t ar utvilsomt sikte på å undgå forstyrrende spekulasjonsmanøvrer. '
I De Fo ren te Stater publisertes i de se mber f ølgend e finaloverslag for d e siste av lin ger ( uttrykt i mill. bu.):
Som det vil sees faller s luttber egningene godt sammen med d e foregående overslag. Det er derimot som ventet et betydelig underskudd sammen li gnet med fjorårets resultater , n em lig ve l 1,200 mill. bu. , tilsvar en de ca. 29 mill. tonn. Ved utga ngen a v inneværende korn å r vil landet s hvetereserve r efter all sa nnsynlighet væ re minimale. Med hensyn til fors toffsituasjonen er denn e so m tidligere nevnt yders t kriti sk ; som det vil sees av ovens t åe nde oversikt fa ll er praktisk talt hele underskuddet på forkornavlingene ( d. v. s byg g, h av re og mais). Man skal også være opmerksom p å at å rets h øia vling falt m eget dårli g ut, h vilket gjør situasjonen ennu vanskeligere. - Der har fremdeles vært foretatt kjøp av forkorn fr a forskjellige markeder og efter all sa nnsynlighet vil kj øp av forstoffer fortsette utov er i sesongen.
I vinterhvete.distriktene er der i m å nedens løp falt en del n edbør, hvilket har vært meget ve lkomment efter den langvarige tørk e - I slutten av m å ned en publiseres følgende offisielle areal- og kondisjonsrapporter for hvete og rug:
I Argentina var værforholdene i be gy nnelsen av måneden fortsatt ugunstige med betydeli g nedbør. Fra midten av måneden fikk man imidlertid godvær og høstarbeidet er således i hvert fall delvis foregått under gunstige værforhold. I slutten av m åne den publisertes den
Det er hyggelig med trofaste kunder
Vi har mange takket være den høie og jevne kvalitet som NORSK HVETEMEL og BL. RUGS I GT fra vår mølle alltid har kunnet rose sig av.
første offisielle rapport for den nye hveteavling lydende p å 31,5 mill. qrs. (ca. 6,9 mill. t. ) hvilket lå noe lavere enn de foreliggende privatberegninger. Fjorårets avling utgjorde ifølge revidert overslag ca. 36 mill. qrs. og avlingen i 1932 ca. 29,5 mill. qrs. De siste meldinger bekrefter at kvalitetene iår blir dårligere enn vanlig som følge av det langvarige regnvær. - Opsiktsvekkende er det samtidig publiserte overslag over rugavlingen som beregnes til vel 2 mill. qrs. ( ca . 440,000 tonn) hvilket er rekord. Den største avling Argentina tidligere har hatt var i 1932 da der blev innhøstet 1 ,5 mill. qrs.; fjorårets avling utgjorde 1,2 mill. qrs.
I Australia er innhøstningen som følge av dårlig vær blitt en del forsinket Kvaliteten av den nye avling blir imidlertid øiensynlig meget god. Overslagene ligger i øieblikket på ca. 125 mill. bu. - Fra India meldes om fortsatt tørke.
I Russland og det øvrige Europa har der i de siste uker vært mildvær og snedekket er som følge herav over store strøk blitt meget tynt, delvis helt forsvunnet. Der næres engstelse for at avlingene, som stort sett er mere utviklet enn normalt, skal bli skadet. - I Frankrike er der i månedens løp innført en ny «hveteordning » Denne går i store trekk ut på at den hittil gjeldende minimumspris opheves. Staten forplikter sig samtidig til å understøtte hvetemarkedet ved opkjøp av det til enhver til eksisterende overskudd, likesom der er truffet særlige foranstaltninger med henblikk p å eksport. Ennvidere forplikter Staten sig til pr. 1. juli 1935 å overta de overskuddsbeholdninger som på dette tidspunkt
finnes av årsavlingene 1933 og 1934; disse beholdninger skal overtas til den gjennemsnittspris som er gjeldende på det frie marked i Paris i de første 6 måneder av året 1935. De med den nye ordning forbundne omkostninger vil bli dekket ved optagelse av et offentlig lån på 1,500 millioner frs. Renter og avdrag på dette lån vil bli utredet delvis ved hjelp av en mølleavgift, som skal betales av de forskjellige møller basert på deres årlige formaling, og delvis ved en noe varierende produksjonsavgift, som skal betales av hvetedyrkerne. - Det tidligere omtalte samarbeide i rugeksporten mellem Russland, Tyskland og Polen er satt i kraft fra 1. januar 1935. Avtalen ventes imidlertid ikke å få nevneverdig betydning som eksportforholdene i disse land for tiden ligger an.
Oslo, 9 januar 1935.
Statens Kornforretning.
tn elektrisk bakerog kondiforovn,
litet b r ukt, er bill ig t i b salgs, hvis handel sn ar t. Nærmere opl y sn i n ger ved henvendelse t il 9ledaldør
