Org a n For " B a k e rm est r enes a n s orening J ?(~~ lj \ og " a e rm es tr e n es an ssa mm e ns utnm~
Nr. 1 JANU AR ' i~ , 1 9 3 3 32. ARGAHG ,,, ,,
Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Lars en Tek nol ogiske Institutt, Oslo - Telefon 63 658. Postadresse: Postbox 2249, Oslo Mj. Utgitt av Bakermestrenes Landsforening.
Inn ho Id: Bakerfaget 1932. - Nye former for brødpropaga nd a. - Bakermester Bernt Iversen 80 år. - Bakermester O. E. Leinæss. - På studiereise til den evige stad. - Oslo Bakermestres forenings damek l ubb. - Oslo Bakermestres forening. - Norsk Bakerbok. - Propaganda for øket brødforbruk. - Oversikt ove r kornmarkedet.
Bakerfaget i 1932.
Som i tidligere å r har også i år d e forskj elli ge byers håndv erkerfor ening er ved årsskiftet innhentet uttalels e fra d e forskj ellige fag om fagets stilling i det forløpn e å r. Vi hitsetter d e uttal elser som er avgitt av Bergens Bakermesterfor e ning , Oslo Bakermestres forening og Trondhjems Bakerlaug.
I uttalelsen fra Bergen heter det: Inneværende år har for bakerinæringen, sikkert været det dårligste år i lØpet av d e siste 20 å r.
Det er en kjennsgjerning at brødforbru-ket i de senere år er gått betyd e lig n e d over hele verden. Forbruket her i land e t er dertil i stor utstr e kning omlagt fra de bedre varer som skaffer mest arbeid e og best fortjeneste, til varer som skalffe:r mindre arbeide og mindre fortjenest e Dette har Øket arbeidsledigheten innen faget. De hØie skatter t y nger voldsomt p å bedriften e Konkurransen fra koop erasjonens side reduserer de frie n æ ringers oms e tning. Denne konkurrans e f Øles som en urettferdigh e t, særlig fordi kooperasjonen d e1vis er fritatt for å erlegge skatt.
Utsiktene for d e t komm en de år e r ik ke l yse. Man vil tro at myndighetene gjør hvad de formår for å støtte det fri e næringsliv, m en land et var sikkert b edre s till e t, hvis man i større utstr e knin g enn skjedd i d e senere, tok større hensyn til næringslivets tarv.
Oslo Bakermestres For e ning skriver: Oms e tning e n i bak er butikk e ne av alle slags varer har i de sen er e å r været kjennelig mindre enn før, et forhold som fremdeles vedvarer og iallfall ikke er bedre i 1932. Me lpris e ne har stort sett holdt sig uforandret hele året, regul e rt av Monopolet (Statens Kornforretning). Utsalgsprisene på brød- og bakervarer er derfor også stort sett de samme ved utgangen av 1932 som ved årets begynnelse. Imidlertid er flere av bakerienes utgiftsposter steget: Dett e gjelder både andre råstoffer og hjelpeartikler enn mel og almindelige driftsutgifter. Arbeidslønningene har derimot været uforandret det hele år, idet tariffen med sven- nene, vedtatt høsten 1931 efter den store arbeidskonflikt, da blev gjort gjeldende for hele året 1932.
Bakerfaget har derfor heller ikke i å r arbeidet und e r lettere vilk å r enn de siste d å rlige år.
Trondhj ems Bakerlau g har avgitt sådan uttalels e om fag e t:
«I besvarelse av d e n æ r e d e Forenin gs forespørsel, till a ter man sig å meddele at stillingen inn e n vårt fag er m eget trykk e t, vesentlig som følge av hØist urimelige konkurranseforhold. Våre vederheftige bedrifter søker å hold e rimelige priser i forhold til en forsv~rlig kalkulasjon, med d et for Øie å svare sine for-
Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den beste (Garanteres å inneholde 2/s mandler og 1/a sukker.)
I I I
Einar Staff
(tidl. F. C. Balling & Co.)
TOMTEGATEN 21B , OSLO
11
pliktelser. Andre bedrifter utenfor vårt Laug konkurrerer med priser som ikke kan dekke produksjons- og · driftsomkostninger. Vi ser betalings in nstillinger fra slike bedrifter på kreditorenes bekostning, som vi på grunn av deres uholdbare kalkulasjoner på forlu1nd har kunnet forutse. Fra utenbys bedrifter oversvømmes vår by av bakervarer, fremstillet uten hensyntagen til lov om arbeidstiden i bakerier, og uten de Øk onomiske byrder som påhviler byens or-
TELEFONER 16 336 , 27 420 11
dinære håndverksbedri ft er. Diss e utenbys produkter har også sitt kvalit e tspreg derav, men den bill igere salgspris oprettholder salget for disse. Disse forhold bevirker selvfølgelig at arbeidsledigheten Øker blandt byens bakersvenner.
Da nærværende er forut sett å innpasses_ i en mere offisiell ramme for oversikter, finner vi det overflødig å komme med særlige spesifikasjoner utover vå r almindelige uttalelse ovenfor.»
Nye former for brødpropaganda.
Av dir ektør Oskar !fraus, Wien.
Foredrag holdt på den internasjonale kongress av brødfabrikker i Bad Harzburg 1932.
Under den internasjonale Forbunds kongress i 1929 holdt herr Blankert, representant for den hollandske avdeling, et instruktivt og utmerk et foredrag om brødforbrukets tilbakegang og den propaganda som derved er blitt nødvendig for å hjelpe på dette beklagelige faktum. Dette spørsmå l synes å være av så vesentlig in t eresse for brødin d ustrien og så betydni n gsfullt at det er b l i tt anmeldt til fornyet behandling,
slik at vi nu tre år efter pånytt skal b efa tte oss med det. Dette så meget mer som der ikke har vist sig noen bedring i situasjonen, tvertimot tar brødforbruket stadig mer av. Når vi spør oss selv om grunnen til dette for folkeernæringen så viktige faktum vil vi finne at mange omstendigheter bidrar til det nuværende resultat. Fremforalt er d e t den verdensk~ise vi nu gjennemgår og befolkningens nød som bidrar til det minskede brØdforbruk. Når det er så vanskelig å finne avsetning for jern og bomu ll
bl. siktemel fremstillet spesielt for bakere.
Ved modernisering eller nybygning av Deres bedrift, forespørg venligst hos oss
•;s Bakerim as ki n er
Disponen t Ant. B Endrerud
Y oungsgt. 9, Oslo Telefon 27 035
T elegramadr.: «Baker imaskiner»
Generalrepresentanter for Norge og Sverig e • for :
Haagen & Rinau . Bremen
Ofen u. Maschinenbau
A l fred Lut:z:e Halle. ( Saale)
Erste SpeciaJ"fabrik Au tomati scher
B;ickerei"Maschinen
C G.Kaiser & Reimelt. Leip:z:ig
M iihlenbauanstalt u Maschinenfabrik
H. Donger. H a mburg Kjeksmaskiner.
Våre firmaer er overdratt hele leveransen av maskiner og ovner til Oslo Samvirke , lag nye automatiske brød, fabrikk.
og denslags varer og så mang e bedrifter må innstille eller innskrenk e, e r det ikke å forundre sig over at brødsalget og så går ne d Riktignok kan man ennu høre folk si: «Men brød må man da alltid ha ». Det er allikevel e n feiltagelse. I nødstid e r forsøker folk å innskrenke brødforbruk e t, gjøre hvert stykk e mindre og erstatte brødet med billiger e n æ ringsmidler. Man ska l ikke overs e at d e r er en viss r e lasjon rnellern næringsmidlene, et visst forhold, i verdiansettelsen av dem. Dett e forhold er ofte bestemm e nd e for valget, og husmoren re~ gulerer ub ev isst og uten kjennskap til næringsliv ets lover sitt innkj øp ef ter dette forhold Når f. eks. i Østerrike e t brød koster 78 groschen og e t kg. poteter 10 groschen, synes brødet for d yrt n år man måler med førkrigstidens mål, da forholdet var 46 til 10 groschen, og potetene blir brødet en slem konkurr en t. Det samme er tilfell e med frukt og man ge andre næringsmidler. D e t er altså muli g delvis å e r s tatte brødet med andre fødevarer, et faktum som iallfall v il være e nhv er b ekjent ve d svingningene i sesongen i det forløpne å r.
Parelius Maltekstrakt
LOFFMALTEKSTRAKT
Dia statisk kraft 125 Lintnergrader, garanter t konstant. 15 - 25 gr. pr. liter deig. Gir loff og rundstykker større volum, gylle nbru n sprød skorpe og fin p aring
••AROMATISK MALTEKSTRAKT
iys og mørk -
For maltkaker og vørterkaker. Cirlrn 100 gr. pr. I deig.
Kontrolleres av B akerl abora tori et Bruk norsk maltekstrakt fra
A. PARELIUS A/s
Hepresentanlcr
Anth. Johansen & Co.
Rådhusgt. 1 :l - Os lo Telefoner : 23 061 - J3 20~
Men ved siden av diss e almindelige grunner for nedgangen i brødforbruket gis d er også ganske spesielle årsaker, fremforalt forbud et mot nattarbeeid e. J eg tror at man s elv i våre kretser ikke er h elt klar over d e store følger av forbud e t mot nattarbeid e i bakerier. Virkningene er så mangesidig e og av så stor betydnin g at d e t kun er mulig å nevne og omtale nogen enke lt e:
Fr e mforalt ford y r es brød e t fordi fabrikkanleggene var tilpass e t b e hovet før forbud e t kom. Forbudet b e virket nedsettels e av kapasiteten, forskjellig efter stedets b eli gge nhet, men gj ennemsnittlig fra 1 /3 2/ 3. D en nødvendige følge var at all e bedrifter m å tte utvid es , der m å tte bygges n ye ovner og opstilles n ye maskiner for å · tilfredsstille behovet i d en forminskede a.1;·beidstid. Disse nyanska{f els e r skal forrentes og amortiseres. D er til kommer at d en nedgang i brødforbruk et vi nu har ikke var ventet for så sent som 10 år siden, slik at nyanlegg ikke kan bli utnyttet, og at der d erfo r e r tomme lokal er, uben yttede bakerovner og maskin er som skal forrentes og a mortisere,s
BAKERMESTRE
BRU K KUN NORSK GJÆR SA
STØTT E R DE NORSK INDUSTR I OG NORSKE ARBEIDERE
A.S DE FORENEDE BAKERES GJÆRFABRIK
MOSS
Videre kan man anføre lransporlomkostningenes fordyrelse. Før kunde man sende sine varer til de forskjellige utsalg alt cfler avstanden og med hele dagens behov av brødvarer p å e n gang. Ku , efter forbudet, gjør den sene begynne l sestid av arbeidet og den skarp e konkurrans e at n~an må begynne å kjøre ut mens man ennu bare har litt brød ferdig til uts e ndelse. For å få alt avgårde m å man ofte kjør e 3 til 4. turer. Dette moment bevirker at man ofte også må anskaffe mer transportmateriell.
Også lønnsomkostning ene e r større, p å den ene side på grunn av det såkalte «nattlillegg » ; på d e n annen si<lc er d e hØiere fordi man ikke får utnyttet. arbeidskraften fullt ut, en utgift som går på arbeidsgiverens konto. Videre blir brenselsutgiftene hØ i ere på grunn av at bedriften ikke er regelmessig igang; l i ke l edes b l ir råstoffforbruket større da det blir vanskelig å føre surdeigen, og det forserte hektiske arbeidstempo b ev irker en større prosent avfallsbrød. - Alle disse anførte omstendigheter bidrar til at brødet blir relativt dyrt, idet jeg slett ikke vil gå inn på hvorledes efterkrigstidens sosialpolitiske byrder bevirker en videre ford)Telse. l\"år man vil sammenligne forholdet mellem arbeidsomkostninger og vareomkostn i nger før krigen og idag finner man at 2 / 3 av omkost-
REGAL
ning e n e falt p f1 varenes k on to og 1 / 3 p:°1 arbeidskontoen før krigen. Nu er forholdet gunstig regn e t 50:50. Men man må sondre mellem brød og andr e næringsmidler. Mens prisen på andre levnedsmidler er gått mege t tilbake i de siste år er dette ikke tilfelle med brødet - En annen fø l ge av forbudet mot nattarbeide er brødkvalitetens forsimp l ing Surdeigsf Øring er b l itt en inmst hvis problemer stadig gir hodebry. De første timer om morgenen jager maJ1 på, ovnen er for va rm , brøde t bl ir ofte tatt ut for t i d l ig, kjø l es i k ke skikkelig av fordi man må sende det ut. Hvis man vilde sammenligne brød k va l i te t en ffjr k rigen og nu vil<le det sikkert være med et uh e l dig res u ltat for brødet idag.
Ennvidere er det helt u mul i g å levere ti l den t i d og i de mengder som kreves. I Øs t errike og fremfo r a lt i "\V i e n , var det spesielt fø r k rigen a l minde l ig i a r be i der- · hu sholdni n gen å spise b r ø d ti l fø r ste frokost. Arbeiderne som skal til sitt arbeide k l. 7 kan ikke nu vente på brødet. Brød fra dagen før ønskes ikke o g så spiser man a n net der hvor man før sp i ste brød . «Ferskt brød» er i det hele tatt et av de vanskeligste kapitler Forho l dene er ikke l ike over-. alt og jeg tr ~r at det ligger be dr e an i Tyskland. I et hvert fall forlanger Østerrikerne abso l utt ferskt b rød, ja sogar varmt brød. Dette kan også fork l ares ve d er fløtestivelsesmidlet er uten smak og uten farve Østenstads Kjem.
Fabrik A / s
AAS telefon 13 - OSLO telefon 16383
FRITHJOF RASMUSSEN
ETABLERET
1869
KOLONIALø &. MELFORRETNING EN GROS
STENERSGT. 24, OSLO
TELE FO N ER:
at man spiser så litet brød at man bare kj Øper en gang for dagen.
Som et videre moment, for nedgangen i brødforbruket kan nevnes 8 timersdagen og fortrengselen av alt tyngre arbeid ved maskinrasjonalis eringen. Videre forklaringer for at kortere arbeidstid, rasjonalisering og maskinarbeide har innflydelse på l;>rØdforbruket behøves ikke. En tungtar$beidende trenger ganske annen mat enn den arbeider som ikk e behøver yde så store fysiske anstrengelser. Man kan også peke på den forandring i smak som ofte gjØr sig gje ld ende. Under innflydelse av forskjellige teorier foret r ekker vi me~ hvetebrød og nØier oss helst med råkost. Også den falske anskuelse at brødet bevirker fedme gjør meget til at man helst und går brødet.
Også innstillingen hos mang e medisinere som regn er brødforbud som første middel til helbredelse for mave- og tarmsykdommer s k ader omsetningen og det sknlde være nødvendig målb ev isst å arbeide mot det mål at denne feilaktig e anskuelse, som er motbevist av bekjente ernæringshygienikere, ved grunnleggende forsøk, hlir bekjempet. - Vi har anført en del av de årsaker - sikkerlig ikke alle - som bevirker nedgangen i brødomsetningen. Størrelsen av denne nedgang er forskjellig efter stedet. For så vidt som man har fortegnelser over den blir nedgangen angitt til 2540 % sammenlignet med førkrigstiden. Det er derfor av tvingende nødvendighet for oss å gjøre alt for å stanse denne tilb akegang, fremforalt ikke stanse i vår kamp mot nattarbeidsforbudet, ikke gi sig og lempe sig nogenlunde efterhvert efter forholdene. Det er tvertimot vår plikt å på-
vise at forbudet mot nattarheide i sa rnfundets interesse er av det onde og at alle lider under det. Ikk e no e må lates uforsøkt for å få utvirket ophevelsen av dette forbud.
Vi må videre sørge for oplysning for befolkningen slik at de feilaktige anskuelser som hindrer brt1ken av brød, kan bortelimineres.
Til dette formål har vi i Østerrike for etatt e t forsøk som vi tror også vil ha interesse for andre land og som vi <lerfor vil nevne her. Det var klart for oss at et enkelt foretagende, eller en sammenslutning av bakere alene, ikke kunde driY e denne propaganda som da bare vilde bli tatt som almindelig reklame. Det var nødvendig å samle alle interesserte kretser lil dette fremstøt.
Vi har efter månedsvis forarbeide funnet en hjelper hertil i «Se lsk apet for ophjelp av forbruket av innenlandsk korm.
I dette se l skap representeres bØndernes, møllenes, brødfabrikkenes, bakernes og konsumentenes organisasjoner. Likeledes er der representanter for de myndigheter som hllr med disse saker å gjøre og dessuten interessentrepresentasjon av arbeidere og arbeidsgivere, landbruks-, handels- og arbeidsdepartementene. Efter at dette selskap var dannet var vår første opgave å finne ut på hvilken måte vi best skulde nå vårt mål. Vi var klar over at enhver propaganda var vanskel ig i denne tid hvor god enn saken var. Der drives nu for tid en propaganda for alt og alle så det er vanskelig å arbeide i en rent saklig anledning. Overfor de mange slagord som kort og pregnant dekker mangelen ved ideen, er det vansk~lig å arbeide for en tanke som
Mel, kolonialvarer og kunstsmult
for bakere
krever en viss tid til forklaring. Det er så lll('get vanskeligere som vi må ven.de oss til de voksne vanernennesk<'r som C'r fc•slnC'l i livsvaner og livsanskuelse. Disse hlir nemlig tidlig stive og uforanderlige. Disse mennesker er det vanskelig ,"t virke på. Forsøksvis kunde det være av stor interesse å undersøke hvor meget en krise, som den vi nu gjennemgår, skjerpes ved livsvanenes uelastisitet. Da det derfor er vanskelig å påvirke de · voksne var det klart at vi begynte å tenke på ungdommen. Ungdommen lar sig lettere påvirke, og er ogs;'.\ lettere å vinne for en ide som bærer i sig den tvingende logikks lov, når den blir ordent l ig forklart. }frn ungdommen er også skikket til å sprede videre den tanke som den er vunnet for, til hus og familie, venner og slekt, som ellers ikke nåes om propagandaen er aldri så godt lagt an. For å b r inge ungdommen nærmere våre tanker fikk vi skolemyndighetenes tillatelse ti l å fo r ans t alte en elev-premiekonkurranse. D enne gjaldt kun for elever over 10 år. E l evene sku l de efter sine læreres undervisn i ng skrive sti l er over ffillgende temaer: 1) Hvorfor skal vi spise mer brød? (Dette var for de lavere klasser). 2) Hvorledes hjelper jeg bonden og staten,
• når jeg spiser mer brød? (Dette mr for de hyliere klasser). LæreqH•rsonalet fikk utførlige instruksjoner til forføining. ·
I avisnotiser hlev der stadig henvist til konkurransen for å skape interesse for den. Det var selvfølgelig umulig å få alle med, men bare i \Vien (hvor aksjonen begynte) blev der skrevet 25 000 besvarelser. Av disse blev av skolen og en jury valgt ut 167 stykker som fikk premie. Prenu<>ring blev gitt i naturalier. Hvert barn fikk en liste- over de ting det kunne ønske sig og hvad det Ønsket, fikk det,. Til avslutning blev der holdt en fest i "'iens Industrilms' festsal hvor alle vinnerne deltok med sine foreldre, dessuten lærerne, delegerte fra myndighetene, avisene og selvfø l gelig også selskapets medlemmer. Man har rett til å tro at festen og hele aksjonen vil bli husket av alle som tok del i den og at alle som deltok med sine stiler fikk et ster k t inntry k k av våre ideer.
I nærmeste tid vil der tre sammen efl komite innen «Selskapet til fremme av bruk av innenlandsk korn», for å rådslå om nytt aksjonsprogram. Vi tror at en skoleaksjon også denne gang vil komme i forgrunnen. Men en utnyttelse av nye muligheter for propaganda skal heller ikke
Dt NORSK[ 6JlR SPlllTFABRI KK[R 1
forsømme s, og vi t e nk es p å å arbeide vi d ere med popul æ r e foredrag og ved hjelp av radio.
Også fagfolk ska l gi nødvendig oplysning ved foredrag på videnskapelig basis
Jeg har prøv et på å fremstille i kort e trekk grunn e n til tilbakegangen i brødfo rbruket, og skildr e t d e ny e former, som d e n nye brØdpropagan<l a j Østerrike antar: Det
e r min mening at d e t samme gjelder for br ø dpr opagan da som for all annen propaganda: Det komm e r ikke så meget an på hvordan)nan sier noe, men det komm er an på stadjg å gjenta det man vil gi aln1.e11h e t e 11 b e skj e d om . D e rfor må man ikke gå trett i propagandaen, ikke bar e for egen vinnings skyld, men for hele folkeøkonomi ens skyld.
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros :: Tekn. kem. Fabrik
Syltetøifabrikk :: :: :: :: Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøi = Bakerimaskiner alle slags
Bakermester
Bernt Iversen 80 år.
Vi vet ik k e om bakermest e r Bern t Iv e rsen er Bakermestrenes Landsforenin gs e ldst e med l em, men vi t r or det. Vi tror imidlertid neppe våre l eser e vil tro at det kontrafei som er p l ase r t over disse linj er forestiller en 80-åri n g. Og dog feiret bakermester Bernt Iversen 80 år den 27. desemb e r ifjor. H an er født i Kopervik og Bernt måtte tid l ig ut og tjene sitt brød. Han gikk i bakerlære i H augesund og tjente i flere å r som mestersvenn i et av de største bak er ier i sil d ebyen. Så kom han til Stavange r og star t et for 50 å r sid e n sin forretning i Bredal menningen hvor han fr e mdel es driver forretning sammen med sin sønn. Herr I ve r sen er frisk som en ungdom, et friluftsmenn eske i sind og skimt Han er fr e md el es hver da g å treffe i bak erie t og er åndsfrisk som en 20-åring. Han blev p å sin fødselsdag g j e nst a nd for slor opmerksomhet fra fjern og nær.
ScHEE~!!!Mow1NcKEL A-s
OSLO
TELEFON 21983 CENTH.-\ L l30llD
MEL & .KOLONIAL
TIL BAKERBUTIK 1-
Bak ermester 0. E.
Leinæss
Larvik, avgikk ved døden 7. d ese mb e r , 55 år gammel. Han var f ø dt i Steigen i Nordland, men hans virke falt i Larvik og han var e n av Vestfoldbyenes m est kj e nt e bakere og hadde op a rb eide t sin forretning til en av distriktet s største. Han var et utmerk et m ed lem av Larvik Håndverkerforening fra hv e m der und e r b eg rav e ls e n blev nedlagt krans ved formannen, murmester H ,vinge r. Konditor E. Christiansen, Tønsb e rg n e dla samtidig e n kra~s fra Vestfold bakerm est res Forening.
På studierei se til den evig e stad.
( Forts. fra nr. 12).
Videre fulgt e foredrag om almindelige tekniske spørsmål. In g. Attal, It a lia , talte om bakeri ene s maskint e knisk e innredning særlig m ed sikte p å d e italienske bakerier. Han hadd e betenkeligh e ter med å innf Øre maskiner til alt arbeide i J:>ak e ri ene vesentlig fordi d e t itali e nsk e mel er svakt og tåler lit e bearbeidning. Fagskolelærer Quinn, England, berette t om maskinarbeid e i engelske bakerier, og kom til det resulta t at bakerne bl ev mer efte rlatende m. h. t. kvalitet en når maskiner blev brukt. Han mente at istedetfor å være bakernes tj e n er var maskin e n e blitt d eres h er r er. Bak er m es t er Steiner, Budapest, gav nattarb e idet og den sterke fors e ring i ba k erie ne skylden for dette.
Albert Mohn & Sønners
De trojansk e torvhal/ er hv o r brødutstillingen holdl es.
Ing. Dozzo, Italia, behandlet varmeprobl e met i bakeriene. Spørsmålet om den h,ensiktsmessigste fyringsmetod e avhang av Ue lokale forhold For Italia trodde han at gassfyring og elektrisk fyring vilde bli det almindeligste.
Vider e referertes arbeider om spesialbrød og spesialmetoder. Professor Machebouf ved Pasteurinstituttet i Paris frem- , viste brød, hermetisk nedlagt i bokser. Han talte likeså om en dir e kte fremstillin g av korn til brød, og pekte p å at det vesentligste
Yar å få kornet best mulig avskall e l så br ødet blev så lyst som mulig. Professor Monti, Rom, b e rettet om en metod e hvorefter kliden skuld e bli l e tt fordøielig. Metoden gikk ut p å å b e nytt e m elkesyr e og utpressed e dru er som professoren hadde funnet i besid<lelse av sterkt forsukrende ( <li as tatisk e) ege nskap er Likel e d es bl ev der r e degjort for forskjellig slags dabetikerbrØd og der blev fremsatt forslag om at alt slikt br Ød skulde være vedlagt uttømmend e analyser om brød ets sammensetning. Dessuten bl ev
Gammel mølle og bakeri i Pomp ei.
Kun det beste er godt nok.
det tyske SteinmetzbrØd og dets egenskaper behandlet - likeså det svenske knekkebrød, og dets betydning i ernærirngsmessig henseende blev nærmere presisert av· den svenske ernærjngsfysiolog dr. Ragnar Berg. Siste dag holdt syndikus i Germaniaverhand Dr. Springfield et særdeles interessant foredrag om brødets Økonomiske og sociale betydning. Dr. Springfield hadde samlet et omfattende materiale fra praktisk talt alle kulturstaler over prispolitikk, kornmonopoler, tall og innmalingstvang. Betydningen av ensartede analyser for korn og mel blev fremholdt bl. a. av dr. Pisani fra den franske mølleskole og ingeniør Luraschi. Dessverre blev tiden for knapp til å få dette viktige spørsmål helt belyst, og kongressens avslutning artet sig nærmest som en polsk riksdag. Imidlertid blev der vedtatt å uedsettc en komite som skulde samarbeide med den internasjonale Analysekornite i Paris om analyscme.todene. Og det blev uttalt at man gjerne så at der blev oprettet et internasjonalt institutt for bakeri i Rom. Kongressen blev avsluttet med en bankett hvor representanter for den italienske regjering var tilstede. Banketten forløp uten en eneste tale et forhold som virket meget eiendomme l ig på de tilstedeværende. Men man hygget sig sammen. Kongressens største betydning lå sikkert i den anledning man hadde til ti slutte forbindelser med fagfolk fra hele verden. Dette forhold vil kanskje bidra til
at kongressen neste år, som antagelig blir holdt i Breslau kan gi mer faglige i rnpulser enn kongressen i Rom gav.
For kongressdeltagerne blev der også arrangt:rt festligheter og utflukter. SMcdes gav Horns guvernør en havefest i d e n praktfulle villa Celimonte hvor også de mange utenlandske bakere som var samlet i Rom var tilstede. Likeså var der utflukt til del gamle Ostia, Horns gamle havneby. Byen er i de siste år utgravet av Mussolini og gir et ypperlig billede av gammelromerske byer. Det er en art Pompei , men mens denne by blev begravet plutselig av vulkanske utbrudd, er Ostia en forlatt by som efterhånden er begravet av kampanjens sand.
En ekstra oplevelse var audiensen hos paven. 250 bakere og videnskapsmenn hadde foretrede samtidig. Efterat paven hadde gått rundt til hver enkelt og latt sin ring kysse samlet han alle i en av Vatikanets herlige tronsaler og holdt en tale pfi italiensk til brødets pris. Tale11 hlev mottatt med stormende bifall av de entusiastiske italienere de eneste som vel forstod noe av den. Forøvrig var paven en meget sympatisk herre.
Samtidig med kongressen avJwldtes i Rom en internasjonal utstilling aY brød. Utstillingen hadde fått en enestående tilslutning fra hele verden.
Den var gitt en ramme hvis pompøse-verdige form ikke kunne være bedre. Som he-
KRYDD ERMØLLEN
kjent har Mussolini fortsatt utgravning e n e i det gam l e Rom. Det fyker av murstøv og allevegne og overalt er der arbeide og liv. Ved å rive n ed nogen store dus nær <let Trojanske torv avdekkedes en hel del praktfulle ruiner av d e gamle trojanske torvhall er D et har være t store bygninger m e d hall e n e i rekker og o ver hverandre i flere etasjer. Disse haller er tild els meget godt bevart e og så mange var <ler av d em at hvert land m e d e n noe større utstilling blev tild elt e n hv er Utstillingen var sikkert d en s t ørs t e m Øn 7 . string av br Ød som nog ens ind e er avholdt. Der var n e dla g t e t stort arbeid e for å g j ø r e d e n så fullst en dig som mulig, og de en k elte lands bak er organisasjon er som h a dd e skafvarene tilv eie hadde gjennemgå e nde v ist megen inter e ss e for saken. I e n særstilling stod Tysklands utstilling, oversiktlig systematisk ordnet, og brødene var pr e par ert allerede ved avsendelsen, et forhold som gjorde at de tok sig bedre ut enn mang e av de brød som først var pr e par e rt eft e r fr e mkomst en og som oft e har pr eg av e n lang transport. Forøvrig fant es b r ø d fra praktisk talt alle verdens }_and Den danske utstilling sendt fra Ludvigsen Dg Schulstads brødfabrikker i Københav n gjorde sig ford e laktig bemerket; det gjorde <lerimo 't ikk e d e n svenske og norske. Disse var dessverre ikke særlig fyldige og fikk h egge plass i e n og samme monter. }1cn værre var at var bland e t h e rlig sammen. Et svensk rosinbrød bakt i e n kunstf er di g forrn hadd e således betegnelsen Grislet brød, m e ns etiketten for rosinbrødet var anbragt på et norsk KneipbrØd o. s. v. Over monteren hang sv e nske og norske flagg t eg n e t på skriv e papir m e d farveblyanter. Men
Mowinckels Krydderier
Ekte - Gode - Friske
Førsteklasses formaling
Stort assortert lager av HVETEMEL
Tørrede frukter, sirup, sukker, etc.
A;s J. E. MOWINCKEL, BERGEN
sannsynligvis har de trodd det hvit e i vårt flagg b e rodd e på en feilaktig innstill e t klisje i d e n almanak h vor fra flagg et var tatt, for i d en italienske g j e ngiv e l se var d e t blitt rødt med blått kors. •Nu ja, det er jo ting som man fikk h eye sig over. Meningen va r sikkert den beste.
Utstillingen blev åp n et m e d stort ceremoniel - Mussolini var do g ikke m e d denne gang - og vak t e megen opmerksomh et ikke bar e fra d e tilrefacnde fagfolks side, men også fra Roms befolkning. Og d e n fortjente d e t-. Tross e nk e lte mangler, som det norsk-svenske sammensurimn og e nkelt e, mugn e bq,5d var d e n stoet sett e n flott m ø nstrin g som absolutt tj e n er arrangørene til ære
Som nevnt i innledningen til d e nue artikkelseri e e r d er i Itali e n vedtatt e n bakerlov som går ut p å at alle bakerier skal være maskinbak e ri e r fra 1934 av. For å opnå d e tte l åner d en italienske stat ut store summer tj} bakerne p å rimelige vilkår · og ny e bak e ri e r blir ikke opr e tt e t ut e n d e straks l egge r an på e n viss storindustri.
Det er en industrialisering som herved gjennemføres ved statsmakt e ns hjelp. En sådan omlegning kunde man neppe tenk e sig hos oss. Men d e t e r til en viss grad forståelig at den itali e nsk e r eg jering i kampen for sanitær fremstilling av vårt viktigste n æ ringsmiddel har måttet ta dette skritt for å f å bukt med en hop småbakere hvis lokal e r og metoder ikke egentlig var basert p å nogen absolutt r e nslig fremstilling av bakverk. I grunnen ser man lite til virkning e n av disse bestemmelser - ennu. Der opr e tt es nok storbakerier og vi hadde isommer anledning til å se e t mønsterbakeri som b å de var praktisk og modern e uten at d e t imponerte ved sine dimensjoner. Og småbakerier så vi ikke i Rom, n~en at de e ksist e rte e r sikkert nok. Derimot hadd e vi a nl e dning til å se småbakerier i N e apel. I Neapel flytt e r folket ut på gaten når varmen kommer. Og dørene til bakerverks t edene står p å vidt gap - handelen foregår praktisk talt direkt e fra hakerovnene. D e småbakerier vi på denne måte fikk se, adskilte sig ikk e fra de man ser i andre land Vedovner innrettet for oljefyring var almindelig og maskiner var der ikke m ege t av. På den annen side så man heller intet til den beryktede sydlandsk e skiddenferdighet i diss e bakerier, og har den været like ilde som sitt rykte så har Mussolini æ r e n av å ha avskaffet den, iallfall i bak er i ene.
Itali en er et land som v e kker tillive minner om fortiden. Og Italienerne setter pris
Kjøp frisk
Al'Bln.lCiATE 'I• orLO TLF• Lllfb00•
på disse minn er fra sin storhets tid. P å en utlending virker det i l e ngden trett e nde, og da vi reist e fra Rom til Neapel var vi virkelig noks å blasert e og betraktet de praktfulle gamle akvadukter vi passert e m ed en næsten likegyldig forakt. Men s å fikk vi se Pomp ei, en lev ende ruin som fortalte mere om livet for 1850 år siden enn mange tykke folianter histori es krivning. For · oss var det selvfølgelig av spesiell int eresse å se de gaml e møller og bakerovn er - det var ett fag dengang e n å være møll e r og baker og bakeren malte selv sitt mel. Ikk e 200 år f Ør Pompei's Ød el egge lse hadde Romerne l æ rt å bak e av gr e kerne og utviklingen hadd e kanskj e i den tid ikke gjort nogen kjempeskritt. Men d e t har d e n heller ikk e - hvad teknisk ut s tyr ang å r gjort i de 1800 å r som fulgte. D e r er ingen vesensforskjell p å de gamle møller i Pompei og våre møllestener idag. Vel e r stenene nu flate mens de før var konveks e og konkave og driftsmåten fra æ selvandrin g til vannkraft kan kanskj e fr e mholdes som et argument for at vår tid st å r hØier e t e knisk sett. Men ikke dest o mindre har disse møllestener gjort lik ego dt arb e id e som mange av dem som fr em deles bruk e s på mange gårdsmø ller. Og hvad bak erov ner angår e r der ingen eg e ntlig konstruktiv forskjell p å d e gaml e Pompeianske og våre vedovn e r. B e tagend e var det ogs å i det museum som e r tilslutt e t ruinbyen å s e bakverk som hadde st å tt i ovnen ved Vesuvs utbrudd d e n skjebnesvangre dag i å r 79.
u m m e t
VAKSDAL MØI"'LE BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN Telf. 5010
Vel var det svart og morkent, m e n det 'ga ikke desto mindre beviset for et høiststående håndverk, et interessant ledd i den utvik l ing brødet har gjennemgått fra urtidens flatbrød og til våre dages bakverk.
Leif Larsen.
Oslo Bakermester forenings dameklubb
avholdt 3 nyttårsdag sin t radisjonelle juletrefest med efterpå fø l gende julebord og dans. Jeg bruker uttrykket tradisjonelle fordi disse festligheter har fått en fast 1~lass i julegledene hos Oslo hakerfamilier. De små og de minste oplever en glede om det strålende juletre som lenge huskes og de unge får sig en svingom og lærer hinannen å kjenne, og de eldre og gamle gleder sig ved de andres glede og ved den hygge som står av et -festlig bord og hyggelig samvær. At disse festligheter har festet rot innen standen gav tilstelningen tydelig ta l ende bevis for, ti ved damenes fest var hele 160
tilstede, omkring julebordet 80 smilende kolleger med deres hyggelige damer.
Festen om juletreet og de lykkelige barneansikter som strålte omkapp med treets lys og glitter, var en oplevelse for oss gamle, bare dette syn måtte bringe tanken om nødvendigheten av å «stå i foreningen» til å lyse og feste sig i den stedigste motstrebers sind. Denne glede må man ikke unddra sine barn og gleden av å være medlem og støtte en sådan forening må man ikke formene sig selv.
De voksnes tilstelning åpnedes ved al den ærverdige lade åpnedes og kjertene tendtes på det at festen kunde foregå som det sømmer sig «ærlige» bakere med deres festlige madamer.
Formannen Ønsket alle sammen · godt nyttår og rettet en takk til Dameforeningen for d~n strålende festdag og for dens utrettelige arbeide til «faderforeningens» ve og vel og overrakte foreningens for-
HVET~E L
EG EN FOR MA LIN G BE STE KVA LIT ET TILALSLAG S BAKNING
EN Et SØN AKTI E SEL SKA6
«kvinne » (fru Mally Johannessen) en praktfull klubbe som takk fra mennene for anerkjennelsesfullt arbeide til det felles mål. Nifoldig hurra.
Formannen talt e sene re for Oslo Bakermeslerfor e ning og p ftp e kte dens ()'amle tra- ::, disjoncr som var synli!2' i den oamle Lanos- " t:, t, lade og ditto protokoll. 'Han fremhevet likeledes de fordeler en samlet og enig forenin g alltid vilde bv lJ å i det daaliøe • t:, t:, utadtil samt hvilk e gode r innadtil der bvs medl e mmen e om tunge tider eller ulykke~s snikende hånd skulde ramme. :\fan hadde en velstående understøttelseskasse samt et
stort legat til å hjelpe medlemmer med om sådanne forhold skulde inntr e ff e, all e har sett v u ggen, men ingen graven Den assuranse som medlcmsskapet bØd p å , skyl d te man sin familie og sin stand. Foreningens gamle ska l d \ Vi h e holdt to versifiserte taler hvorav <len ene til Ridderne av den gyldne kri ngles pris siteres her.
Da <letle festlige mållid var over lukkedes laden og kjertene slukkedes på d e t at festen kunde fortsette i høviske , men frie .former.
Når jeg har forsøkt i korte ord å referere denne hyggelige innvielse av det Herrens ih 1933 vil jeg ti l slutt p1t gjestenes vegne rette en varmtfølt takk til Damcforenii1gen og B. F.s styre fo r det vellykkede tiltak til vår kjære foreninas frem,,.ang· Oo' t1·1·vsel :::, t, :\ f åtte s t revet bære frukter. Lykke til.
H.H.
Fra en rekke firmaer var der til jul e tr efesten innsendt gaver som blev utdelt til barna av den festlige j u lenisse som oplrådte. At det ikke var småting barna på denne måte fikk fremgår av at julenissen istedetfor den tradisjonelle sekk iår m å tt e b~ruke håndkjerre Foreningen vil ogs å he r igjennem rette en takk til d i sse firmaer, nem l ig Freia Ch oko l ad e fabrik, Hja l mar A. Amu n dsen, F. I{_ Finborud, Einar Staff, Schee Aas & Mou in cke l samt Fr. Meyer for deres bidrag t i l a t festen blev s,\ ekstra hyggel ig.
Ti l den gy l d n e k r ing l e.
Motto: Når man fra festen får skue S in egen kon t rafei, Blir både herremann og frue Så h ygge li g og grei.
M. CHR. LUND A.s
Spesialforretning i kolonialvarer for bakerier og konditorier
V,frt Superior-Flor er best. Havn e lageret - Te l efon .Il fi95
Vi !'ører lager av: S KIENS MARGARINF ABRIK
Skiens Ko n ditorvare, Skiens Ekstra Bakervare er best.
rou·MØLLf~
STA\'ANGEH
Kapit:il og fonds kr. 4 800 000.00
Anbefaler sine anerkjendle
MEL- OG AVFALDSVARER
~år man med gunst ska l beile til en kvin1;1e
Og spille om det store lodd
Om hvorvidt man hennes kjærlighet kan vinne
Før man op i graderne er nådd.
Da bbr det herlig når hver ærlig baker kan :VIed ordenstegn sig gunstig dekorere
For alle de hrØd og kaker som da han Med flid og kunst har kunnet prestere.
Det må bli e n attraksjon av særlig hØi effekt
Når han sin gunst hos damene vil søke, Det vil da bringe ham i stor respekt, Og hans innflydelse hos dem vil stadig øke.
For hvilket gunstig og herlig syn
Når de hØie herrer kunstig stiller til parade, Når bomben gunstig spreder sine lyn, Mens den hØimektige å pner for den gamle lade.
Og de hØivelbårne riddersmenn
Blir gunstig foreviget med sin regalie,
Og et bill e d e blir kunstig tryllet frem
Med en krans av gyldne kringler som medalje.
A. ha en 1nann med mange dekorasjonrr
Som han stilig kan holde frem.
D et smigrer selv de allerbeste koner
Og virker herlig på hans lille venn.
Derfor hør alle kjekk e amazoner
Inspirere sine kjære menn
Å streve mot de hØie soner
Og bringe den gyldne kringle hjem.
(Ta l e ved Oslo bakeres Julebord) av W.
FAITZØE MØLLER
T elegr.adr.: «Møllerne»
HVETEMEL{.!~ SIKTEMEL I
Telefon: 34 - 314
K E
MARGARIN
,,EKKO " OG "ORO " (Kr. 1.10) (Kr. 1.05)
HELFET OG PASSE
HÅRD , DERFOR DRØ IE ST
« Viennera» knade og blandemaskine. Denne maskin gir stort deigutbytte, bruker ~ite kr:-ift og er på grunn av sin ~obuste bygmng overordentlig holdbar. Leveres ,1 8 størr~ l ser for deige fra 2 til 520 kg .Forlang var bakerikatalog
Oslo Bakermestres Forening
avholdt medlemsmøte 11. januar. Ca. 30 med l emmer var tilstede. Fabrikkeier Fr. :\'!artens, Bergen og konditor Chris tiansen, Tø n sberg samt herr reklamechef Haldor d eltok i møtet. Efterat advokat Holm hadde redegjort for tariffsituasjonen, redegjorde herr Mårtens for den fores l åtte hrØclpropaganda, som han anbefalt e på det varmeste som det heste middel til å stanse den stadige synken av brødforbruket i de senere år. Deltagelsen vil bli individuell og forutsetningen er at de enkelte medlemmers bidrag ikke skal overstige et års gjærrabatt. Efter en langvarig tildels sterkt tilspisset diskusjon vedtok foreningen med 17 mot 7 stemmer å anbefale sine medlemmer å gå med på denne propaganda.
Norsk Bake rbo k.
Der har i vårt land, som i de skandinaviske l and overhodet, været mangel på egnede h åndbøker for bakere. Bakerne, og forsåvidt også konditorene, står ofte
WERNER & PFLEIDERER A / S _ Telefon 63 840. OSLO l'il eslredct 75 c. overfor prob l emer som de ikke selv er klar over årsaken ti l , men som i rege l en vilde være le t t fork l arlige om man ha d de et nØiere kjenns k ap ti l de forandr i nger som foregår i mel og de ig u nd er bakni n gen. Som tid li gere n evnt h ar der været p l a nlagt et skandinavisk samarbeide om en håndbok for ba k ere, redigert av en komite med en rep r ese nt a n t for h vert av d e skandinaviske land. På det nordiske bakermøte i S tockho l m i Hl31 tilsa de norske og svenske deltagere komiteen sin stø tt e ved uto-ivclsen av bo k en. Danskene var b dengang mere forbeho l dne, vesen tli g fordi saken var kommet noe overraskende på dem. Imid l ertid har konsu l e n ten for de kooperative bakerier i Danmark utarbeidet en håndbok for bakere Denne bok bar da ført til en .sprengning av det skandinaviske samarbeide, idet forstander Loft, det danske medlem av redaksjonskomiteen, under disse omstendigheter se l v er blitt tvunget til å u t gi en egen dansk håndbok i konkurranse med den tidligere u tgivne. De t te er sk j edd ikke minst av h en;yn til bakerkursene på Tekno l ogisk I nsti-
D E N HELT NORS
Kommandører og Storm es ter av ordenen «D e11 gyld11e kringle•·.
Fra ve11slre Samson, kommandør : H. Hansen, stormester; Brun og N. Johanse11, kommandør er
tutt i Kjøbenhavn, hvor herr Loft som bekjent i en årrekke har ledet undervisningen.
Da de danske håndbøker vesentlig behandler danske forhold, vil der nn også bli utgitt en norsk håndbok for bakere. Boken skal utgis på Hanehes forlag av ingeniør Leif Larsen, og vil utkomme i slutten av
april. Boken vil behandle formalingsprosessen og bakeprosessen på et helt populært grunnlag Der vil tas hensyn til at boken skal leses og benyttes av bakere og stoffet vil derfor bli lagt tilrette på en sådan måte _ at man undgår å komme inn på fortolkninger som bakerne i almindelighet
Fra Osloforeningens å rsfest 7. desember 1933
Bakke Mølles Rugmel og Grøpsorter
som i kvalitet er de beste den moderne mølle, industri kan frembringe,,bør brukes av alle.
God bakeevne, stort utbytte!
BEMERK!
Vi sender kun ut mel ·som er analysert og prøvebakt ved Bakerlabatoriet - Statens Teknologiske Institutt.
Peter Larsen & Co. Oslo
Stenersgt. 10.
Telefoner: 16293 15281 , 14474
ikke har forutsetninger for å forstå. Og <log skal boken bygge pfi helt videnskapelig grunnlag. · Boken som blir rikt illustrert, blir på ca. 300 sider -og vil koste kr. 12. - Tegningslister for subskripsjon vil bli . utsendt i den nærmeste fremtid.
Propaganda for øket brødforbruk.
Som bekjent vedtok · Bakermestrenes Landssammenslutning på sitt møte isomm er å gå til aksjon for et Øket brødforbruk. Aksjonen er planlagt sammen med Norsk Mølle-forening som ,stiller et beløp på 25 000 til disposisjon n10t at bakerne stil-
ler op et lignende beløp. Andr e interes. serte har også tilsagt sin støtte, men det hele står og faller med bakernes egen interesse. Forbruk e t av brød er gått ned over he1e ve rden - d e t er et tidsfenomen som i mange henseender bygger på en feilaktig opfatning av brødet som næringsmiddel. For brødet er -den dag idag ikke alene et av våre mest fullkomne næringsmidle'r. men også det absolutt billigste. I vårt land konkurr e rer det i prisbillighet også med poteter når man tar hensyn til kalorieinnhold og sammensetning.
For å sikre sin eksistens har hakerne i de fleste land optatt kampen mot den stadige nedgang i brødforbruk e t. Således har man allerede i England hatt gunstig e er-
anbefaler som specialitet sin udmerkede
Agent for Bakere og Konditorer i Oslo :
BA KKE MØLLE V AKER
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og go d t sylt e tøi , kjøp da f"ra: Norsk. Fruk.t-Compagni av 1898
faringer m . h. t. nytten av propaganda, og som man vil se av dire kt ør Krauss' arti kkel i vårt blad idag har propaganda vært drevet i Øst err ike p å en båd e 1110rsom og virkningsfull rnåte . Vi har i vårt land nu anledning til å ta lærdom av andre land, og vår propaganda kan straks le gges slik an at utbyttet blir best mulig. Vi kan sjalte ut r ek lam emid l er som annetsteds har vist sig virkningsløse og bygge videre på d e erfaringer andre har gjort. De pe nger som b evilges ska l derfor ikke brukes til eksperimenter, men til virkelig virkningsfull propaganda.
Flere bakere ser temmelig pessiniistisk ..,p å d en plan som nu ska l settes ut i livet. Og flere har fått det inntrykk at videnskapen og ernær in gsforskni ng e1i motarbeider e t Øke t brødforbruk. Det er et helt fei l aktig sy n. Vel kan videnskapen diskutere h årdt eller bl ø tt, grovt e ll er fint b rød, men brødets store betydning for vår ·ernæring hv er k en kan e ll er vil de bortdisputere
Tvert imot har ernæringsforskerne i de fl es te land advart mot den nedgang i brødforbruket som har funnet sted. I denne kamp er videnskapen helt o g holdent p å bakern es side.
Mange baker e r eson n e rer som så: Ja ve l. Det g j e lder min eksistens. Men jeg v e t at mange av min e konkurrenter ikke vil være med i propaganda en D enne vi l også komme dem til g ode, til tross for at de int e t har betalt. Derfor Øns ker je g ikke å vær e med. Men, kjære tvil ende baker. Om D e og en konkurrent som skibbrudden rn og kav e t ute på havet og e n b ål kom og lilb ø d D em hjelp vilde De d a virkelig n ek te å l a Dem redde fordl D eres kon-
Vekk med rottene.
Rottehundhvalper 6 uker
gam l e, ek t e schnausere billig t il sa l gs.
Hernæs, Rathkesgt. 9 ø telef. 7 0377
"VACUUM"s rene maltextrakt
egner sig best til bakning av ekte maltkake Telf.: 16 329 STATSKONTROLLERT Telf. 16 329
kurrent også samti dig vi ld e bli r e ddet. Bakerfaget er for tiden skibbruddent. Men r e dningen er forhånden. Det b er or bare p å bakerne om de Ønsker å motta d e n hjelpende hånd. Og det d e t kost er den enkelte er ubetydelig mot d e t som i det l ange l øp opnåes ved en sådan propaganda.
Tegningslisten e er nu i omløp. La d et bli fart i tegningen. Man har nu en chanse so m ikke kommer igjen før det er fors e nt. En enkelt -baker s nektelse av bidrag kan velte det he l e. P å den annen side gjelder d et at jo fl er e kolleger som blir med , og på denne må t e viser sin kollegialitet, d esto mindre blir hv er enke lt s bidrag og de sto større blir v ir kningen av propagandaen. Dens virkning blir se l vfølge li g i hØi grad avhengig av om den har en m es t mulig samlet bakerstand bak sig med tro p å den gode sak.
Oversikt
over kornmarkedet
i desember 193 2.
Kornmarkedet har i d esember været rolig med noen nedgang p å b ørse ne i ,vinnipeg og Buenos Aires. Vi gjengi r e n del noteringe r :
H v e t e : ' /i2 : Winnipeg
pr. des em ber 44 1/s c. Chicago
pr des e mber 44 7/s c.
Bue nos Aires
pr. februar P.P. 5 68 Berlin
pr desember M. 205 ¾ Ru g: Winnipeg pr mai
Chica go
pr. mai Berlin
33¾ c.
16/12 :
39 3/s c. 44 3/s c
P.P. 6.3 0 M 201, -
32¼ c
33 3/s c
30/12: 41' /s C.
P P 510• M. 201. -
325/s c
33 1/s c
pr . desember M. 166, - M 164 ½ M. 166 ½
Man har i månedens lØp fått nogenlunde · oversikt over høstresultatene fra den syd- · lige ha l vku l e. For Argentinas vedkommende er resultatet b l itt adskillig dår li gere
Det er hyggelig med trofaste kunder
Vi har mange takket være den høie og jevne kvalitet som Norsk Hvetemel og Bl. Rugsigt fra vår mølle alltid har kunnet rose sig av.
~ktieseJs~bet
J. ·anssan s o e11
enn ventet, og Regjeringens offisielle rapport, som forelå ca. 10. desember, lØd på 29 mill. qrs. (6.3 mill. tonn), mens man for en tid tilbake regnet med et resultat på omkring 36 mill. qrs; (7,8 mill. tonn). Fjorårets sluttresultat var 28.2 mill. qrs. (6.1 mill. tonn). - I Auslralien ser det ut til at resultatet er blitt bedre enn ventet og kvaliteten god. Det regnes med at man iår vil høste over 200 mill. bush. (5.6 mill. tonn), hvilket Jigger litt over fjorårets resultat, (5,1 mill. tonn).
Den nye vinterhvete i Statene synes å ha fått en dårlig start, idet tørke og til dels frost har anrettet betydelige skader. Man mener at 20 % av det tilsådde areal er Ødelagt, og den offisielle raport over kondisjonen, som forelå den 18. desember viser da også et usedvanlig lavt kondisjonstall, nemlig 68,9 % Til sammenligning kan nevnes at det tilsvarende tall for ifjor var 79.4 % og de 2 foregående år 86 % På grunnlag av det offentliggjorte kondisjonstall er den nye avling anslått til 400 a 450 mil~. bush.
I Europa har der hersket h e lt abnorme værforhold. If Ølge opgave fra Ru ss land er det tilsådd e areal av vinterhvete 3 mill. acres mindre enn ifjor. Kornet er dessuten
FR. EDVARDSEN
· Rosenkran t zgt. 3, Oslo Telefon 26 582.
Bakeriartikler
Bakerimask ine r
Kolonial en grr s.
Isådd under uheldige omstendigheter, og da snedekket også er meget sparsomt, er utsiktene for en god overvintring ikke gode. De samme forhold gjør sig også gjeldende i Balkanlandene.
Bemerkelsesverdig er de store salg som har funnet sted til Østen i den senere tid. Således rapportertes i begynnelsen av måneden fra Washington salg av 175.000 tonn til Kina, og adskillige salg av australsk hvete til Indien og Kina har også funnet sted. Det er ikke usannsynlig at Østens Økede behov vil kunne bli av vesentlig betydning for prisdannelsen på kornmarkedet i den nærmeste tid fremover. De øvrige faktorer av betydning er situasjonen i Russland, som nu på det nærmeste har innstillet sin eksportvirksomhet og videre utviklingen av vinterseden på den nordlige halvkule.
Meget tyder p å at prisene ved årsskiftet e r komm e t ned på et nivå som vanskelig kan trykk es ytterligere, og med e n øket e ksportvirksomhet skulde man kanskje kunne vent e en opgang i prisene.
Oslo, d en 7. januar 1933.
Statens Kornforr etning.
Annonsørliste m å denne gang aY plassmangel utst å til n æs t e nummer
IEn 2 X 20 pl. elektri sk ovn samt en 600 l. varmtvannsbeholder elektrisk tilsalg s.
