NORSK BAKERTIDENDE
Utgilt av " Bakerm e slr e ncs Landsforening " .
-Re d a k t i o n : Bakerm es trenes Landsforening s JJo, edstyre Nr 1 1931 Redaktør Ing. Leir Larsen , Teknologisk Insti tutt , Oslo, T elf. 64 676 Abonnement kr. 2,40 p r. år tegnes ved postan staltene eller i eksp. Ekspedition A/ S J. l<ose Deist, Munk eda msv n. 3 b, Oslo. Tlf. 24 po.
J anuar 3 0 . årgang
I nn hold! Godt nytt år! - Franskbr Ød et av d e v ik t i gs t e og b illi gste n ær ingsmidl er - D en svenske brødproduksjons egena rt e r. - Bestrålin gs f orsø k med ul traviolette s tr å l e r. - Norske møll er. IV. Bakke mølle. - L æsøbageren. - Jul etrefest - Hvorfor spisfs der mindre brød? - Markedsover· sikt. - R ås t offspalte. - Handelskalend e r , 1931.
Godf nyff 0 a r .
Norsk Bakertidende går nu inn i sitt 3 0. å r. D et er ikk e noget hngt ,spann a v å r, me n årene har væ rt av grunnleggende b etydni ng for organi s asjonen ,av bak er-e og organisasjonens kamp i dis se år, ikke min st k a mpen om ,bakerloven for 190•6 og krig•s" , arenes vanskeligheter, har pr eget bladet De t V'a r Håkon Han se n so m før s t inn så betydningen av et fagblad for bak ere, og allerede i 1898 s tart et han p å eget initi-ativ og 1bekostning Norsk Bager - og Kondiitorti dende, et b'lad som dessv e rre gikk inn all e-· rede året efter - ·sørge l ig nok. Med dannelsen av den nye landsf:or e ning fikk km vet om et nytt medl e msblad for organisasj -onen fornyet V1ind i se ilene . Der b l ev for e tatt inn s amling til Madet -og i 1901 så det nuværende Norsk Hakertidende dagens lys, denne gang med Vv . B. Samson som redaktør. I årene ti l 1918 var Håkon Hansen og W. B. Samson a vvek s lende redaktører og det arbe ide de nedla i bladet vidner om b å d e vilj ,e og evne til å hold e bladet gående. N•orsk Bakertidende har s ikkert allt:id kunnet påregne int eresse hos bakern e, men bak e rne har hverke n fØr eller senere inn sett at et fagblad kan ikke i l e ngden nidigeres av en mann alen e Det er •sørgelig å måtte fasts l å at med'ar.b ei,der,skap fra den samlede ba kerstand ha-r Bakertidende aldri kunn et gjø re regning m ed.
Burde vi ikke i dette jub il eum sår forsøke å s lå e t s lag for Bakertidende Alle kan vrær •e med p å det og det koster enhver så u endeli g lite . Før s t og fr.em st skaf oss stoff.
Int et er for ubetydelig når det ang å r faget og d-et s ve l, og der -er ing e n tvil om at m eddelelser fra alle kante r av landet om fore ning-e r, fortj-ente bakere, kornmonopo'l -og faglige spørs mål i det h ele vil inter ess er e alle. Og ikk e minst vil d1et for rndaktøren være -en spore ti l å yde sitt beste. Vi innser nemlig at d et går ikk e i lengden u ten s amarbe ide.
Og så - ,husk v å r ,e aver.terende. Sørg for at D er es leverand ør averte rer i Bakertidende Gjør det til en b eti ng else for k.iØP · ay varer. Husk også at d1e s•om 1.3,ve rt erer i Norsk Bakerti-d,mde støtter bladet og gjerne v il .se resultatetr· av si n e a ve rt iss•ementer. I I det stykke kan all e være medarbeid-ere, til opmuntring for redaksjonen og til gavn for organi s1as jonen. Og i forvissningen om a t ' vårt håp i denne henseend e ikke b l ir gjort ti'Iskamme ønsker vi våre leser e :
Godt nytt år!
franskbrød ef av de vikfigsfe
og billigsfe næringsmidler!
At fran s kb rød er e t s undt nærting smiddel , h evdes av ,s.pe s ialist er innenfo r De forened e State r s landbruksmini ste rium og av fem land s kjente a utoriteter i ernærings .problem e r. Denn e gruppe av vide nskaplsni,enn, m e d dr. A.F. Woocl s, l ederen av mini steriets vide n s kap,eli ge a rbeide i spisse n, utvikler si n e .anskuelser :i en be tenkning so m er basert på videns,kapelig e kjen sgj e rning e r med hen s yn til brØd, fremstillet av hv:itt mel og gra1ha1msm el. Betenkning en lyder •som følger: «Både franskbrød og grahamsbrØd er
s unde næring smid ler. D e hører ti l de v iktigste og billigste gilder til kraf.t og egge'h vite i e rnærin gen .Sammens,etningen og næringsverdien av grahamsrbrØd og franskbrød varierer !ikke bare efter forskj eUen .i d e anvendte me1sø rter, me n og.så eft er mengde og art av brødets andre bestanddeler . , Grahamsmel , s,o,m inneholder kornet s klid og kimdeler, har dårlig,ere bakedyktighet og er mer utsatt for bederv,else. Derfor er det ikke så gunstig s,om hand elsvare. I alminidel:ighet inn eholder d et flere rene mineraler o,g vitaminer og flere grove bes tanddeler enn hvi.tt m el.
Intet menne ske leve r av ett og s amme ruæringsaniddiel alene. Eth vert f øde middel bør velgres under hensyntagen til :de andre bestanddeler av ernæringen. Br ø,d, enten franskbrød eller grahamsbrØd er alltid og i enhver ernær ing en Økonomi s k kildie. til kraf.t og eggehvite . Form en kan overlates til diet individueHe valg, n å r d en øvrige ernæring er så•ledes sammensatt, at den innehol!der de nø,divendige m;ineraler, vitaminer og grovere stoffer. »
Ved utarbeidelsen av bet•enkningen blev fØlg,ende vi<lensk!apsmenn konsulert: Dr. R. Adams Dut s ch er, leder av ,avdeling•en for landbruksbiokjemi ved s taten Pensylvani:as unive~sitet, dr. B. V Mc. Collum, professor i kjemi,s:k hygJ,eni ved John Hopkiins univers itet, dr. Lafay ette B M ende l, profess,or ;i fysiologisk kj emi v,ed Yale uni versitet, dr. H. C Sh ermann, professor i kjemi ved Co]umbJa uni vers jtet og H arry Steenbock, professor i landbrukskjemi ved universitetet i Wisconsin, og fra Landbruk s ministeriet: Dr. A. F. Woo ds, leder av det videnskapeljge arbeide, dr. H enry G. Knight, ,I.eder av avdelingen for kj ,emi og jorbundsforskruing, N. A. Olsen, leder av avde lin gen for landbruksøkonomi, dr. Lou ise Stanley, leder av avdelingen for huslig Økonomi, dr W. W. Skinner, lst e as,s istent for kjemiske og teknol,ogi silre f Olrs kninge r, avdleling for kjemi og jorbundsfor.skning og dr. F. C Blanck,
so m står for n æringsmiddelforskning i avdelingen for kj emi og jordbundsforskning.
<~ D et burde være innlysende, » uttale r dr. Woods i s in r.e d egjØre l s,e til den offi:sielie betenkning, «at fordi et be ste mt fØdiemidd e1 mangler et visst v i tamin ell er en annen viktig ern æringsfakto r, b lir det s v,e•rdi derforikke nødlvendigvis a l vorlig nedsatt i en blandet ernæring, i h vilken andr,e næ ring smidler inneholder .de nødvendige stofferPraktisk talt alle dieteti kere anbefaler nu ti ld ags en blandet ernæring. Det amerikans ke folk har gj ,enn em sitt a kerbruk, s in kvegavl og s itt fisk e ri adgang til alt, s om er n ødvend:ig til opbyggelsen av et s undt legeme. De so m gir op ly s nin g om næringsvæ rdi er sk ulde være meg et omhygge lige for ikke å dra feilaktige s.Jut ninge r, fordi en ell er a nn en faktor er eller ikke er til stede i et bestemt nær ignsmiddel. »
Under overskriften En s to r seir for brip d s kriver b ladet videre : «De videnskapelige ledere av De For,enede S,taters l:andbr uk s mini s1Jer ium har fo rl,ede n avgitt og gjennem pr,ess en offent1iggjort en offis•iell betenkning om den die tetiske verdi både av fran s:kbrØd og grahamsbrØd'. Den betydning og ver;di, srom de nne betenkning har for mølle- og bakeindustrien kan vanskelig ov,e rvurder1es. For før s te gang har r eg j ering-en s, hØieste næringsmiddelautoriteter for,efatt en offisiell aksjon ikke bare for å fjerne al t vil om det h vite mels nær ingsv:ærdli, m en også for å gjØre det av m ed ,de o.ffisieHe og halvoffi s ieUe kr efte r, som .har hjulp et o g støttet de diilettanter og særlinger på ernæringslær,ens område, som anså det so m deres hovedopgave å bring,e mel og brød i miskreditt. »
Når men n i s like stiH inger og med e,t sådant ry avgir de nne erklæring, må det stå fast, at brød, h va-d enten det er franskbrød ell er grah:amsbrØd, fra nu av overfo r alle
an dr e nær i ngsm i d l er v il k u nne h e v de sin fr:e m tredende plass i den menneske lige ernæ rin g .
Fl ere av de medisinske autoritet e r anbefalt e å t ilf Øie en advarsel i bete nk ningen mot de eventuelle skadelige virkninger, SO'/n alt f or gro1,·t brød , altså som fØ lge a v en u fo r s t and i g anvende lse av h e ihvete p rodukter, kunde h a på 1:isse ,mennesker, m en da de tt e førte i nn på det medisinske om r åde, b l e v t i lfØie lsen opgitt . Da dette pu nkt imidle rt id n u a ll erede er bragt på ba n e, v il det k a nskj e på et senere tidsp u nkt b l i muli g å få d en offisie ll e godkjenne lse av en s l i k advars,e ] til besk yt t e lse for barn, gam l e me nnesker og sli k e , som l ett får tarmbesvær li gh eter som f øl ge av for grov e rn ær ing.
H j a 1m ar A. A m u n ds en , OSLO
A nbefal e r s in ,Spectalforretnlng for Ba ker ier & Conditorie r
/Egle Rad eburg er H er d(lis er f øre s på l ag e r
THORVALD GRAN A/s
Etableret 1892 TØNSBERG Te legr adr. GRAN
KOLONIAL ~ , ME L= & BAK E R.V AR. E R ENGROS
Telefoner: Nr. 80 - 3 18
Den svenske brødproduk~ sjons egenarfer.
A v di rek t ør W Bj ør kman n, (F ortsatt.)
D e f ylt e b r ,ett e n e ble v sa tt over h viera nd r e på r i bbe r inn t i J h elle di e i,ge n v ar opsl å tt
E n d e ig u tg jo r d e fra 90 til mo ~r eUer, 540
a 6 0 0 k a k er og a v baknin ge n tok m e d d e n
nevnte ar:be id sst.yr k e omk r ing 5 k v art e r , imell e m n oget m e r elLer mindre, a lt eft.erwm arbe id erne v,:1r v ante o.g .dykti g,e.
U m i ddelb a rt efte r foregikk st1ek ni nge n i
o v n e n og h el e s tekning:en tok 1- 1 ½ t im e.
Me n s ov n s arbe idd p å gikk laget «trågare n >>
e n n y d e ig so m s kuld e v;æ,r e ferd i g og opgj ær et n å r de n først e bakni ngen var i ov n en.
M. Chr. Lund A/ s
Sp e cialforr etning i Col o ni alvare r for Bake ri e r og Conditorier
T ele fo n 11 595 - 0-
Os lo Ha v n elag er
MASKINER for B a k e r i er, K onditorier o g Næringsmidd e lbra n ch en o. l.
Jacob Schjølbergs Maskinagentur.
Ki rk egt 14-1 6-1 8 - Os l o. T e lefo n : 2 2 915.
Brukte maskiner billig
91-fel og S'Hel er to ting.
MIN ERFARING ER
BJØLSENS MEL ER BEDST OG BØR BRUKES ALENE :: ::
EHveteblandet fR ug m el
9lvetemel "fK oh in o or"
Me ns den annen bakning s loges op fyrte- s ovnen på ny for den næs.te deig. Tre slike bakninger kund e foretas om dagen med et ar,beidsfa.g på 3 a 4 mann. De ferd ige kaker treddes på kjepper som hengtes op til tørk i en dertil innredet ovn hvor brødet blev tørret ved en jevn og passende temperatur.
Det på ovenstående måt e fremstillede brød var naturligvis både med hensyn til smak og sprøhet av betydelig b e dre kvalitet enn det hj.emmebakte, men selv denne håndv sr~smessige fremstilling av brødet i gamle bak,erier og med ovner av e ldgammel konstruksjon som fyrtes med ved i selve ovn e n lot meget tilbake å ønsk e efter nutidens fordr:inger. D et H først eft.erat mere fullkomne og sin nrik e ma skiner kons.truertes for denne bakemetode og efter at bakningen begynte å for 1ezå i særskilt byggede og innredede fabrikker at d e tte tørre svenske r ugbrød er kommet «i skuddet» og nyter en s tadig stigende internasjonal efterspørsel.
Det tørre rug,brØd selges. nu i en mengde forskjellige kvaliteter so m tross anvendelsen av nogenlunde sa mme råstoffer dog adskiller sig i u,tseende og smak. Denne forskjell betinges dels av forskjellig forma lin g av melet dels a v fremstiilingsmåten i tynnere eHer tykkere ka ,ker og d els naturligvis ved tilsetning av krydderier, salt og gjær.
De vanlige standardkva litetf.{r kaUes spiSlbrØd, knekkebrød og delikatesseknekkehrØd, av hvilke sistnevnte bakes i meget tynne kaker. Med spisbrød mener man en tykke,re og m ed knekk ebrød en tynnere kva: litet, men dessuten finnes en U:iel del mellemsorter som vafi.eær fra 5 til 9 kaker pr. kilo. D e taUr,ike brødfabrikker har også oft e forskjellige benevnelser på s,ine spesielle brødsorter, og s åvel kakene s form som størrelse er ganske varierende.
Et bakeris viktigste inventar <:!r utvilsomt ovnen, og den sve n s ke tørkebrødfremstillings omlegning til moderne fabrikkdrift skyldes i første rekke epokegjØrend1e opfinnelser på ovnkonstruksjornms område. At
dis se ovner 12r kon sk u ert av sve nske opfinnere er helt naturlig all den stund den brødtype hvis fremstilling de tar sikte på siden gamle dage r har hatt hj.emsted i Sverige.
I slutten av forrige århundr e konstru -• erte byggmester K. K. Karlsten den efte r opfinneren såkalte roterende netfovn. - I denne ovn plaseres brødet på et m 2tallnett, som m 2d håndkraft trekkes frem over den opfyrte herd. En av de første som innførte maskindr,even nettovn for brødfremstilling i stor st L l var fabrikanten Arvict P8Uerson i Eskiltuna, grunnleggerP n av dell store velkjent e brødfabrikk, som ennu idag bær e r hans navn. Denne konstruksjon har siden vært norm for ovnen e i tynnbrødsbakerie r, selv om den naturligvi s i årenes lØp har 1.1ndergått forbedringer med h ensyn til murkonstruksj on, rØkganger m. m:
Allerede tidlig begynte store utenlandsk 8 fabrikker for tilvirkning av bakeriartikler å interessere s ig for den sv:eooke nettovn og søke å gjØrie. den teknisk fullkommen. Særlig har de av Werner & Pfleiderer A / G, Cannsta.dt, Stutt gart, konstruerte såkalte sja lu s io v ner funnet godt marked i Sverige. I Kronobakeri et i Stockholm opstilledes den fØrste 15 m. lange ovn av denne konstruk.sjon og en men;gde brødfabrikker har si den fulgt eks,emplet.
Også med hensyn til ovnenes opvarmning har der i den senere tid funnet store reformer s<ted. ,Således forekommer nu ved ~iden av det gamle brensel, såvel kull- som oljeopvarmning, og i forskjellig,e mere mod<erne ovner brukes elektrisitet som varmekilde. De før ste elektri1ske ovne,r for ,tørkebrødfremstilling innmontertes i det Øhmanske bakeri i ,Stockholm, og den store brØdfrubrikk «Nord'stjernan » i Ta,nnefors er av Elektriska A / B Volta utelukkende innredet for elekitrisk drift.
Ve d siid'en av de forbedrede ovner må op finnel sen av de s åkalte -opslagsmaskiner sies å ha vær t av revolusjonernn,de betydning for knetkkebrØdfabrika,sjonen Denne si nn rike og arbeid sbes p,arende masikine som Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedste . (Gara nteres at indeholde 2/a mandler og 1/ 3 sukker )
blander, vals,er og nagger, børster og former kak ene, opfantes, og 'opsattes i Sa.ter 1902 av Dala Mekani s,ka ,SpisbrØdbageri. Nevnte fabrikk uttok p,.:ttent både på · mask in en og en ny ovnskonsitruksjon samt søkte å stenge ute fagfolk og uved'kommende fra fabrikk :en for å gardere siig imot efterligni,nger. Dette forhindret dog ikke at en annen opslagsrmaskine kort efter blev opfunnet og patentert av herr S. A. ,Svensson i Stockihoim. Fler.e hundr,e av den s lags m1~ s.kiner har til dato utgått fra Svenss ons maskinfabrikk i Stockholm, nwturligvi,s især til svenske, men også til finsike, norske og amerikanske, efter sv,ensk mønster oprettede fabrikker. S,vens•sons maskinfabrikk har i de siste årtier hatt en farlig konkurr1ent i Østlunds Maskinfabriks A-B, Kungisor, som i s ine produkter har vist ,s,ig å ,ha et åpent blikk for tidens krav ved å innfØr•e praktis ke anordninger for komplebtering av ma,skinene. De nu omtalte opslagsmaskiner har en tilvirkn~n gskapacitet av 18 til 26 kaker i minuttet.
Blandt de moderne brødfabrikkers mask inelle utstyr må i denne forbindels ,e nevnes de mekaniske tørke,ovnsanlegg, børstemaskiner montert ved ovnene, mas:kiner for sag nin g av restaurantbrØ-d, pakkemaskin , melbl-ander,e og eltema skiner Videre nye spes ialinnr-eininger for fabrikkbyg nin gene, vifte - og luftveks.ling,sanlegg.
M e, d hvilken rekordartet raskihet den maskinmessige fremstilling av tØrikebrØdet for egår fremgår med all Ørnskelig tydelighet av at den første fabrikk med moderne maskiner star<tedes .i 1902, og at det for nærværende i Sv-erige finn es omkring 60 slike fabrikker av forskjeUig s,tØrr-el se og betydning. Den største - ikke bare i Sverige, men i hele verden og de ss uten en av de eldste er «Kommanditbolaget Spis- og Knackebrodsfabriiken Kronan » i ,Sundby be rg, so-rn med de mest moderne tekniske hj elpemidier og i overenss,temmel~se med tidens hygieni-
Velsmakende fe{ Kremfløte anbefales fra C. TUFTS MEIERIER
T e I e f o n : 1 6 15 4.
Refcrance: Hr. con dit or Si m. S o I berg.
ske kra v produser.er 20 000 kg. tørket brød om dagen, eller ca. 6 millioner kg. pr. år
I samme grad som ,den, fabrikkmessige tilvirkning har steget er husholdningsbakningen for det tørkede brøds vedkommende -avtatt Den Slkarpe konkurrans,e fabrikkene imellem har i vesentI,ig grad redusert brødprisene, og samferdselsmidlenes forbedring i de seneste decennier - særlig den enorme utvikling av lastebiltrafikken - har lettet brødets omsetning til l,andisbygdens konsume p,ter. Den ,sv-enske bonde finner derfor, tross sin ve lkj ente konservatisme, at det er mere formåls ,tj ,enlig å kjØ,pe s i tt daglige ibrØd fra fabrikken ell:er å bytte det til sig for mel. På den måte slipper ih.an den _tilsølende og besværlige hjemmebakning og får -et betydelig mørere, mere velsma,kende og helsebringende produkt -enn det hjemme.lagede. ( Fort s•ettes .)
Besfrålingsforsøk med utfra ... violeff e stråler.
I «Norsk Bakertidende» for desember f. å. er under o,venstående titel inntatt en oversettelse av en artikkel a v dr. A1,bert Miihlhaus, In sti,tut fur Backerei, Berlin. Artiklen , er tydelig fremkommet som e n fØlge av at flere bakerier, s,ær li g engelske, i større utstrekning anvender ult:r1aviolette strål er til belysning av de1igene (Vioroidprocessen).
Da jeg har hatt anledning til å s,e en slik bestråil'ingsmetode i praksiis, fØler jeg mig fristet til å fremsette nogen små bem e rkning,er til artiklen.
Når dr. Miihl1haus på grunn av sine forsøk konkluderer med' a.t -de mang,e fordeler ved metoden ikke er bekreftet, sy ne s mig en sådan slutning t emm elig forhas,tet. Jeg bygger min opfotning først og fiemst på at d1er ,har vært -anvendt for sterk bestråling. I fØriste forsøks.rekke, omfattende bes tråling av gjær (1fkke medtatt i «Bakerti-
Mangeaarig leverandør til de Heste stø rrc bakeri er i Oslo, Freia Chocoladefabrik Hjemmenes Vel m. fl. og
over 100 utsalg.
d 1en d e»s oversettelse,) er der anvendt 15 minutter belysningstid, og i de efterfølgende forsøk med s urdeig 10 min. og 3 X 10 min. Dette er i alle tilfelle mere ly s enn der .i praks,is falil er på hver enkelt deigp ,a.rbikel under eltningen, 1særlig da ar tikl e n gir grunn til å tro at l,a.mpen har vært anbragt i meg et kmt avstand fra pr,øvene, og d:et kan n eppe være tvil om at gjærcellene, som 1a.ndr,e l eve nd,e organismer, skades ved1 for sto re doser av ultra·vio,lett-e stråler.
Selv om nu ikke deigene ved de refererte bakeforsøk har fått for ster k bestråling , er resultate ne ikke entydige. Tross dr. Mtihlhaus' for søk på ,bortforkl!aring kan man ikke se bort fra at i to av d e tre forsØksr ,ekker hadd e de belyste deiger faktisk en litt kortere gjært,id, og dtoktoren si,er s-elv .i s lutten ,a,v sin artikkel, at d et fremstilte bakverk i ailJe tilf.ellle var av up åklageHg beskaffenhet. Ennvi,der e medgir han at han
undertiden har konstatert en blekende virkning av belysninge n, hvilket også stemmer med mine iakttagel se r. Den -eneste s lutning m.:tn med trygghet kan trekk•e av hans opsett er at bestråling innen rimelige grenser ikke s-kad er gjæren, og man må holde s ig for Øie at strålevirkningen ikke innskrenke-r .sig til gjæren aJl,ene. Faktorer som bakverkets uts,eende, poring, smak og aroma er gjenstand for per,so nli g opfatning og derfor vanskelig å bedømme ; men det lar sig ofte fastslå at dis s,e faktorer påvirkes i gunstig retning ved bestrålingen. I deiger hvor der til setts,s feitt, komm er dessuten vitaminspørsmålet inn, idet D-vitamin kan dannes i fett v,ed ultraviolette stråler; men da der, mig bekjent, ikke foreiligger noge n under sø kelser over vitaminer i besfralte brød, vil jeg avholde mig fra å omtale d'ette.
Arne Schulerud.
Norske M ø 11 er IV.
Peter Larsen & Co. Bakke Mølle, Oslo.
Bakke Mplle jøi· 1900.
Firmaet blev etablert i 186 3 so m en assorte rt Kolonial og Bondehandel, og gikk i 1875 over til engros.s virksomhet i melbran-
Møre Kjøpmænds
chen i nybygget gård i Stenersgaten 10. I 1868 b l-ev kvernmøllen Ullern Mølle forpaktet, og i 1880 innkjøpt og omby,gget til valse-
Engrosforretning
Aalesund: Tlf. 1037 k - 1047 k - 1237 k -1092. Tlgr .adr.: KJ0PMÆND. Molde: Tlf. 382. Aalesund.
Hoetemel, sirup, sukher, rosiner, smult, kokosmasse, mandler1 sukat, essenser, kr11dderier, salt.
mø ll e de n første va l s,emølle i det østenfj ell ske Norge D e nn e er nu ne,d l ag,t.
I 187 2 innkj Øp t es e n halvdel i k v,ernmøllen Bakke Mølle v,ed A~er se lven i Nydalen, og no gen år senere innkjØptes den anne n halvdel av denne møUe, so m i s in tid - for over 100 år side n - var anlagt av Hans Nielsen Ha:uge.
FRITZØE MØLLER
Tele g ramadr .: «MØLLE RNE».
Telefon 34 - 334.
Hvetemel. Bl. Sigtemel.
LARVIK
JUL. 8. THOMASSEN
OSLO
KOLONIAL EN GROS
22824 TEL EFONER 20450
SØRENISVALD
Skippergt. 3, Oslo.
Anbefaler sin Specialforretning engros for Bakerier og Konditori e r.
Kolonialvarer engros
Bakerimaskiner
Verktøi og inventar
Krydderimølle
Kemisk laboratorium
Tlf. 20128-14282 Syltetøikokeri
Møllen, som hadde ,en formJa]i ng s kapacitet av ca. 200 hl. korn i døgnet, brente ned ' 3. januar 190 0, og blev str a k s efter branden opfØrt fra grunnen av so m en moderne va l semø lle me,d ,e n forma:lingskapac: it et av 500 se kker rug i dØgnet og 350 sekker bygg og m ais I åren e 1919-1920 b le v møllen modernise rt og ominnrediet m ed nytt maski-
STORMS
CHEM. LABORATORIUM
Telefon 11 057 . OSLO Telegr.adr. Stormlabor. Alle sorter essenser.
D es1 1len : Agar-Agar, Bakepulver, Chokoladelakk, Citronolje, Farver, Glykose, Hornsalt, Kardemomme, Kremortartari, Krempnlver, Mandel o lje, Marsipanlakk, Rosenolje, Sukkerkulør, Tørret eggehvitte, Vaniljestenger, Vaniljesukker etc. e t c
Konserveringsmiddel S. C. L. for konserve ring av: Saft, Syltetøi og Marmela de.
Alle sorter essenfser
Wienerbrødfyll
Bringebærblanding
Jordbærblanding Aprikossyltetøi
Annanasblanding Æb lemos fra
ØR_NULF HELLUM
er bedst, bjJ Jjg s t og drøjest.
Bak ke Mølle idag.
n er i for å opfylle efterspørse len a v firmaets melkvaliteter.
I mar s 1924 brente møllen, og man gikk stra k s igang med å opfØre den på ny. Somm ere n 1925 var møllen ferdig som dengang l a nd ets nyes te og m est moderne valsemølle for formalin ,g av rug , bygg og m ::ds, og m ed en k apacitet a v 550 sekke r rug og hv ete , og 40 0 s.ek ker bygg og mais i dØgn et.
Firmaet er spesie lt kj e nt for s in e gode kvaliteter i rug- og hvetegrØpsorter, og m øll e n s kvalitet er av si kt et r ugmel og byggm elsorter har alltid stått på hØide me d de beste. Mø ll en formaler ikke siktet hvetemel, men firma, et driver en omf att ende importhandel av alle kvaHteter utenliandsk hvetemel.
Læsøbageren.
I «Dansk H age r- og Konditortidend e» læse r vi fØlgende:
Innlagte utklipp av «Vestlandske Tid .» for 10. desember f. å. viser, at den «berø mte Læsøbaker» er på s p:ill igjen:
l{littengs nye b erønite wienerbrød er nu introdus-ert ho s und e rtegned e og f åes friskbakt i morge n middag o,g derefter h ver dag. - Bestillinger m o ttas pr. telf. 345.
Srtø ne kringler og kran s,er av s amm e kvalite t fr a 2 og 3 kr.
H. Waldm Hal vorsen
Og videre les,es i en anme ldel se:
De nye, populære wienerbrød til julehøitiden.
Disse små lekkerbiskener t il eftermiddagskaff en er ve l d,e almindeligste kaker vi har. Og vi er glade for wi-enerbrØdet, og vi har v-e nn et oss til de små spesia liteter som våre ba,kere har
Nu kommer den meget omtalte danske konditor Klitteng og forteller, at vi altfor lenge har spis t av våre gamle s orter wienerbrød, og at vi ikke vet , hvilken virkelig delikatesse d-en lHle kak e kan bli til, hvis den bakes på rette måte, s om det gjøres i Danmark.
Bakere!
Hr. Klit.teng har nu bere i st ove r 50 byer helt op til Kirkenes - og overalt h ar hans l ekre spesialit eter hatt en r ive nd e avset nin g. - H v ilk en forre tnin g de nye wienerbrød vi l bli introdu sert i er ennu ikke bestemt, men det blir kun ho s ett firma.
Fo r ca. 23 år sid.en foranled ig,et jeg so m for mann for mesterforeningen i Arendal, Norge, han s for sv inn en Der er altså en av mine samtidige deropp e, der e r gått på den og vel nok kaster bort 100 kroner til ham. Men han er også Arendaliter. De to andre han hj e m søkte, var danske, - d er kommer han ikk e mer,e. - J eg mener, at nordmennene har lært å bake det wienerbrød de ska l bruke.
M . M. J. Larsson, f hv. bakermester, «Citybakeriet», Chr. IX. s gate, Kbhvn. *
«Dan s k Bag,er- og Kond ito rtidende»s redaksjon fØier hertil:
N e t top i -di ss-e dager g l e d er vi os s over en meddelelse om, at en ung, duelig bak ersvan d her fra Kj Øbe nhavn (viceoldermann Winding s sø nn) er eng,agert til Oslo, særlig til fr e m st illing av dansk wienerbrød; selvfølgelig kun mot at en nordma nn samtidig få r leilighet til å vis,e oss norske spesialiteter. - Mon ikke en såd1an naturlig og fruktbr inge nd'e utveksling kund€ sette e n stopper for Klitteng m ed s ine vid underresepter.Kong Chr. X. s kake og mi sb ruket av vår konges na.v n lar dog til å være opgitt foreløb ig.
Julefrefesf.
Oslo Ba k ermestres Forening avholdt de n 6. j anua r juletrefest for s tore og små i ·Os lo Håndverkerforenings lokal er. D et er en gammel tradisjon som h er gjenoptas efter 21 års h v ile. Ste mninge n på festen var
Den beste Maltkake fåes v e d bruk av MOSS
Forhandler i Oslo : BILLE GODELL, ~kippergaten 27.
meget hØii og ,tj e ner styret i Oslo Bake rmestre s Foren ing med dens ini tiati vrike for mann ti l m egen ære. Foruten dansen om juletre,et som gikk med liv o,g lys t til orkesterakkompagnement, optråt,t e først er italiensk lir,ek ass emann so m å mangelen av po s itiv avl okket et piano den li v ligste lir ekassemusikk. Ikke mindre lykke gjord,; en fullblods n eger m ed s ine neg ersa nge og s itt usynlige jazzorkester. Og så julemannen til slu tt, så naturli g so m bar-e bama opfatter ham, m ed ma,sise av fabler, eve ntyr og moro.
Oslo Balærmestres For,ening har b e dt oss fremfør e foreningen s takk til d'e firm aer som ved s in bistand og s ine gaver gjorde s itt til at feste n kunde bli så vellykket. Vi nevner firmaene Fritjof Rasmussen, F. K. Finborud, Fr. Meyer, M-oltzau & Co. og Søren Isvald. Og sist men ikke min st s kal nevn es grosserer Hjalmar A. Amundse n s om med vianlig generøsitet skjenket festen ein rekke gaver og faktisk stillet s itt lag er til ' f es tkomitee n s disposisjon.
Hvorfor spises der mindre
brød?
Et italien sk bidrag til belysning av spørsm ålet.
I det italienske bakerblad «La Panificaz ione» (Brødbakningen), som hver uk e utgår fra Mila no , finn es i et av de siste num re en inter essa nt artikkel u.v redaktøren, ingeniør .4. rnalclo Luraschi, om det over hele
verden meg et diskuterte spø rsmål om, hvorfor brød-spisningen m ellem folk tar av år for år. - R ed 'a ktØr Luraschi er den italienske bak ersta nd s fornemste r eipres e,n:tant og m edlem a v det fasci st iske råd for Økonomi. Han s, ord høres: derfor med interesse, ikke ibare i han s hj e mland, men og så i andre civ ili serte land, h vor til « La Panfficazione» send1es ,og l1eses . • Luras chi s innI,eg,g l yder. så l edes,: «Den frykteil..ige mangel på le vnetsmidUer under Verdenskrigen og i de før s t e år efter bragte alt frem på markedet som hare var spiselig og fordøielig for menn eskene. Ved den gradvise tilbakevenden til normale ti'lstand1e s ynes det, som om det t idli gere grunnlag for en e rnæring e r blitt forrykket, hvilket av de f1leste er blitt utlagt som en r ,eaksjon mot «Krigskosten». Menneskene s,økte e fter de dårli g,e retter å ta revanche ved å nyte en bedre kost, men i denne jagen efter noget nytt og nærende tok man ikke tilstrekkelig notis av brødets næring sver d.i. Å -spise brØd b le v betraktet .som et ring e menneskelig forlangende, ·hv1ad føde angikk.
Da de normale t il stande fra fØr krigen va r inntrått m e lle m land e n e med ,hensyn til vareutveksling, kunde kj Øbmennen e igj en fy He deres vinduer med en mengde spiselige ting, -so m det under den store verden s katastrofe hadde væ rt umulig å s kaffe kj øpe rne - · se l v mo t rikelig betall'ing. ,Således kunde nu igjen den enkelte kjØpe levnetsmid ler, som han ønsket det, han satte m es t pris på e Her fant for go dt.
På denne måte skjedde der en forandring valget av nælringsmidler rundt omkring hos de ,europ,eiske foITk. Man 1hadd e fått avs ky for det dårlige brød i krigstiden Nu så man medl forakt ned på det gode ibrØd, so m blev fallbudt, og man vraket det som hovednæringsmiddel og ov,erså ganske, 13.t brødet som menne skelig f.Ødemiddel er av stor verdi ved d:ets rike vitamininnho1d. Man s,kulde ha trodd, at dette publikumssyn kun var forbigå 'e nde, og at brødet igjen - som før krigen - vilde Mi et skattet hovednæringsmici!diel. Men dette s.kj edde ikke. F :olk spiste nok brød, men de krevet ved siden herav ,en mengde andre ·spiser. Man har diskutert ihvorfor dette fonomen .inntraff. Jeg tror å hia gitt forklaringen i det for ,egående. Nu diskuterer man ivrig ov,eralt hvorfor fenomenet vedvarer, og i denne diskusjon hører man mange forskjellige meninger fremsatt. Men en ting står fast, at nytelsen av brØd og bakverk av hvete, både ifØ1ge statistikken og personlige erfaringer fr i.a !bakerne, er gått merkbart tilbake og det over hele verden.
Dette fenomen må stå i forbindelse med de forandrede sociale fol'lhold rundt omkring i landene efter Verdenskrigen. Efter denne er 8-timersdagen blitt innført mange s teder ,
Kun Maltextraktfabriken
·
ÆgteMaltkage
og fØlg ,en herav er at arbeideren noget tid]jge re ,enn fØr kan nå sitt hjrem efter dagens s lit. Dette forho ,1d har e ndret arbeiderens s pisetid/er og dermed h13.ns valg av mat. Da han hadde den leng,ere arbei,dsdag, måtte han nødvendigvis avstå fra å få varme retter innen han nådde hjem om aftenen.På arbeid1 s plas s en e spiste han derfor mest brød, so m var den lett,este kost for ham å ha med 1hjemmefra. Med 8-timersdagen kan han under arbeidet nØies med et mindre kvantum brØdl, men han vil ha varm mat i den tid', han tilbringer i familiens skjØd . De s.s uten kommer ennvidere den kjensgj ,ern ing, at det legemil.ig1e arbeide i mange fabrikker og på mange arbe,i,d,spla sse r Err bl itt lettere for d:e arbeid,ende, t1.1k.k1a-t være nutidens maskiner. Slom fø ,lge herav har arbeider,en heller ikke den samme appetit som før og - der spises mindr•e, navlig av brød. Hertil kommer så •endeU,g m oten, som ubetinget forlanger den silanke figur, <<den rette linje ». Og d'et ikke alene hos damene, hvorav mange nærer likefrem redsel for hvetebrød av h ensyn til bevarelsen eller opnåelsien av «li:Fi.jen», men også mennene er godt med. Det er ikke 1:enger «fint>> å være svær. Så skal man heller la være å spise så meget! Vår tids s·p1ortsidea l er den slanke mann, og
«VA C U U M » 's
avetafrenMallextra ktfra rene Malfexfrakf fabriken.:VACUUM" e gne r sig til bukning av c k te i\I a 1 t kake . Statskontrollert.
Vil De sikre Dem God Eplemarmelade og godt Syltetøi
Tlf. 16 329 / A/s NORSK kF 0 RUGT~COMPAGNIE ; AV 1898
BAKERMESTRE
Bruk kun norsk g3ær saa støtter De norsk in<lustri og norske arbeidere.
Te l egr.adr.: Yalsemø ll en. T e l e f one r 435 ,1, 0794.
.Anbefaler • sine prima melvarer.
videnskapen støtter for så vi,dt dette idealmen n eske, som <lien stadig gjØr propag1.rnda 'for, hvorled'.es og av 1hvor lite et nutidsmenneske kan,_ l,eve i motsetning til «fy'lleri1et» i tid l igere tider.
F ør ver denskrigen regnet man gjerne med at et menneS'k e for å leve skulde ha et visst antall kalorier pr. dag i form av n ær in g, og så sa man 'at vedkommende fikk tilstrekk>elig føde D ,mne bestod da overveiende av brø,d, men efter krigen preket videnskapen om, at det er meget sundere å e1:s tatte dette med frukt og grønnsaker. -
Derved fåJes også de nØdvendig-e kalorier!
Så snart viden ska pen sier god for denne nye sammensetning av d en menneskel!ige ernæring, utnyttes det straks ·av smarte forretningsfolk. Ov er hele den civiliserte veden går et skrik : Spis frukt, spis gTØnnsaker ! Importen tiltar, ban anvog ner på næsten hvert et gatehjørne, mens brØdforbruket gradvis, næsten sikkert synker år for år Og andre næringspreparate r til erstatning for brødet dukk er op fra driftig,e fabrik1anter, og .der gjØres stor reklame for di sse, alt på b-ekostning av de n s und este og mest vitaminrike føde: brødet.
.Selv om bak er ne fra hegynd,else n 1hadd e tatt kampen op med de nye næringsmidier, vilde det neppe ha nyttet i skrift. Folk vil nu engang prøve å spise noget nytt, og først når d-et nye er funnet for «lett », går mian tilbake til det ga mle og kjente. Derfor skal
man dog ingen falske for,estillingier gjøre s ig med hensyn til forøkelse av brødforbruket i den nærmeste fr emtid Den eneste virkningsfulle reklame som hrØd'fabrikanter og bakere kan gjØre, ,er å fremstilile det heste brød av det beste mel. E n sådan viare vil alltid finn e et publikum b l andt de arbe idende deler av befolkningen, som merker, at lot,e r er et produkt der gir krefter t il dagens ·slit
Kanskje når vi bakere ikke å erobre alt «det tapte land » tii1b1a ke, men så visst som det er, at de arbeidend,e medlemmer av en stat er de fleste, så visst er det også, at dis~e i all fremtid vil spise brød og vite å skatte det so m det billigste og mest nærende av alle de næringsmidl,er, der fr emstilles.
Derfor m å ingen ita1Fen sk ba k er tape motet, fordi han i de siste år har se tt brødforbruket falle. Gjør ditt beste ved fremst illing en, så vil brødet alltid hev.de sin stilling! »
(«Dansk Bager- og Konditortidende».)
Markedsover sik t
Ved Statens Kornforretning .
Prisbevelgelsene har i desember måned vært hØi~t ureg1elme ssige på de forskjellige kornbørs,er. Winnipeghvete steg i · månedens før ste dage, men der,efter fulgte en jevn nedgang. Plattalhveten falt i månedens
lØp sterkere enn Winn,i,peghveten. I Chicago d erimot var hveteprisene gj.ennem hele måneden meget stabile med nog,en stigning for de niæ,rmeste terminer. Nedenfor gjengi s end el n0,ter:inger som illustr erer pri sbev,egelsen på de forskjellige bØrner i m åniedens lØp :
Hv ete.
Winnipeg pr. desember
Chicago pr. desember
Buenos Aires pr. februar
Berlin pr. desember
Rug.
Chicago pr. mars
Berlin pr. desember
I De Forened e Stater blev der pr. 19. desember offentliggjort en rapport, hvøri vin1terhv,etearea,liet blev anslått til ca. 42 millioner acres, hvilket tilsvar•er en nedg,a;ng på ca. 4 pct. fra foregående år. Siamtidig blev kondisjonstallet 1satt W 86,3 pct. mot ifjor ca. 86 pct. Rugarealet blev anslått til ca. 4,2 miUioner acres sammenlignet med ca. 3,5 millioner acres, mens kondj,sj ,on,stallet på rug utgjorde ca. 82,6 mot ca. 87,2 ifjor. Det var ventet at arealene skulde ha vi,st større tilbakegang dter den propaganda .som i den sen ere tid er drevet for innskrenkning av kornproduksjonen.De off.entliggj orte finalberegnlnger over 1930 års avlinger i U. S. A. (med tallene for fjorårets tilfØiet i pare;ntes) går ut på:
Vinterhvete . . . ca 604 mill.
Vår:hvete » 247 »
Mais ........... . .... » 2 082 »
Rug ...... . ........ . . » 50 »
Den stabilisering a ,v hvetepris,ene i Chicago s om vi i all korthet nevnte i vår forrige markedsberetni1ng, har fortsatt i hele desember, idet det er lykkes Federal Farm Board, som for øvrig i månedens lØp har fått ytterligere 150 millioner dollars til dis-
pos,isj on for s.in stabilis eringsvirksomhet, å forhindre faU i hveteprisene. pette er ,s å meget mer e bemerkelsesverdig som den kanadiske hvete S'Om allerede ved månedens begynn else lå meget lavt sammenlignet med' Chicagoh veten, falt ytiter li gere i desember. Ved
1 / 1 2 4 / 1 2 22 / 1 2 31 / 12
57 3/s c. 60 ½ C. 50¾ C. 51¼ C. 75 C. 76 '1/s C. 76 '1/s C 76 % C. P.P. 6,59 P.P. 6,61 P.P. 5,62 P.P. 5,69 M. 264½ M. 261½ M. 263½ M. 270½
45~i C. 49¼ c. 43½ C. 40¾, C. M. 174,- M. 175½ M. 167 ½ M. 170,-
årets utg,ang lå Ghicagohveten så l edes ikke mirrdre enn ca. 26 c. pr. bus1h el hØi,ere enn Winnipeghvete, d. v . s. ca,. 50 pct. over. De siaibiliseringspr iser som Federal Farm Board na r etable:rit, ligger ,som det vil forståes langt. over den nuværende ek s portparitet, hvilket naturlig nok har medført praktisk talt hel .innstilling a 1v såvel korn- som meleksporten. Federal Farm Board har kun beskjeftiget sig med sta.hilisering a:v desember / mars / mai-terminen, mens derimot juliterminen, som representerer ny hØ,st, ikke er støttet. Denne er da i måned'ens lØp falt med ca. 10 c. pr. buslhel. - F ,ederal F 'arm Board's virks,omhet, og ikke minst dens leder, Mr. Alexander Legge, har i Lengere tid vært gjenstand for en meget ,sterk kritikk i den
bu s hel,s (ca. 578 mill. bu s hels.)
» (ca 228 » » )
» (ca. 2 622 » » )
» (ca. 41 » » )
amerikan s k e fagpre s se. Press en har overhodet ikke, såvidt vi har kunnet konstatere, hatt et anerkj ,ennendle ord å si. Hvorvidt denne kritikk kan v1ære beretti.get eller ikke skal vi på det nuværende tid1s,punkt ikke k•omme n1ærmere inn på, men det kan ikke
undgåes at man gjør s ig sine re flek s joner når man på ,den ene s id e kon s;tater er at Farm Bo a rd s stø ttepolitikk har fØ •rt til en faktisk s tabili ser ing av hvetepri sene i Stat en e, således at disse, s om foran nevnt, ligger optil 50 pct over pri se ne i Kanada, og på den annen s id e d aglig Leser i presse n om F eder.a1 Farm Bo ards forfeilede politikk . Dommen over Federal Farm Boards po litikk ka n s ikk ert ikke fe ll es på det nuvær e nde tidspunkt Skulde det lykkes å opretthol,de de nuværende hvetepr.i s er i Statene inntil d en inter na sjo nale omsietn.Lngsver di fØr eller se n e re kommer op i tilsvare nde ni vå, vil mang e s ikkert forsvare de1! politikk Federal F :arm Bo:a.rd har ført Såfremt -en så dan ut.i ev ning s kuld e fi n ne st:e d i nogenlun:d, e nær fremtid, for ikke a taie om den: mulighet at utviklingen på kornmarkedet skulde medføre_ en stigning utover det nuvæ r e nde nivå i Chicago, tør Federal Farm B'oard også rnuligen,s, gjøre regning I p å anerkjennelse for sin politikk. Alt vil i første r ekke bero på utsi kten e for kommende høst Men ,skuldie vi a.itter gå inn i en sesong med gode :a :vlinger i verden, v:i l man utvilsomt få de aller ,s,tørste vanskeligheter
i De For e n ede .Stater Det er ingen t v il om at d er har væ rt ført en dri s ti g politikk, men det er ef t er vår men.in g for tidlig å dømm e den som mislykket.
For K anadas vedkommende har intere sse n fortsatt væ r t knyittet til «Hvete-p oolen », hvor der har vært foretatt den fo~ a ndring i le del sen at dien kj ,ente kanadi ske kornmann Mr. John Mc . Farland har overtatt s tillingen s•om l eder av «H vete-poo len»s sa l gs organi,sasjon. Den nye leder som blev motta,tt med ,s.to r tillit, har styrket sin stilling ved de r efor m er han s trak s efter sin utnevnel s~ s aite ut i livet. Den vikt igste av ,d' i s,se reformer er s ikkert den at «H v•ete-poo l en » fremtidig kommer til å ,sel ge for eksport gjennem de bestående e ksp-or uf irma,er istedenfor s om tidlig-ere å arbeide gjennem sine egnre organis·asj oner r1,Jndt om i verden Der har funnet sted nye underh13.ndl i nger mell e m r ,epr,es,en:tanter fo ,r «H vete-poolen», de kanadi s ke s torbanke r o,g de fors,kj ellige provins1ialregjering,e n, hvorved der er opnådd e nighet om finansiell stø tte for <<,H vete-poolen«s virksomhet En meget stor del av de kanadiske farmere arlbeider nu under ytterst s l e tte Økonomiskie forhold, og der er fra det
- BERGEN
Rjørsvigs Melforretning
Hal f dan Irgen s - Bergen -
anbefalei· prima l\1e l varer fra Bjørsv igs
Mø ll e og lma i mpor tert Hve te m el.
Mathiesen & Gjertsen o/s
Bergen
Pakpapir og alle papii:artikler for bakerier og konditorier. Poser fra egen posefabrik.
Berg e n s
Me i er ibol ag Melk, fløte og kremflø t e. MoUar daglig nymelket vai·m melk
T lf 1161 E ksp , 2537
MOHR & GIERTSEN
BERGEN
Hve t eme l, S i ru p , K ry dder, Rosi n er , Sukat, Es s en se r , Sm 11lt Rikstelefon 0641 k .
H. ter Jung ·& Co.
BER G E N
A ll e sorter krydderier, baker- og konditorarti kl er Tel efo n 38 02 - 1414 Tel eg ramadress e : Jung co K o ntor og l ager : Nordentfjeldskes bygn. ( Slot sg t. ,1)
Forsøk vor bakerimar gari n
Cond ito r va re og Bak er va r e ll!lll !lll llllll llllilll llll ll ll lll ,lllilllllllllll 'llll llllll1lllllll'llll.lll llllllll llllllllll!l llllilllll !fll ll!lllll llll
A/s Sm ø rfabriken VI KING
Berg e n
offentlige s si d e igangs11tt en hjelp,eaksjon og så i d et Øiemed å komm e di sse farm er e til hjelp
F ra Ary entina innløp der i s lutt e n av m å neden meldin ger om at vedva r e nd e reg nvær vanskeliggjorde h øs.tarbeidet, og efter d e siste m e l dinger vil høstutbyttet neppe ove r s tiger 30 mi,lli o n er qrts Noge n n ærmere oversikt over kvaliteten, som også antydes å ha lidt ska d e ,s,om fØlg e av regnvæ r et, foreligger en nu ikke.
D er h1 ,r likel edes i Australien vært mindr e g un stige værforhold, og ovenslagene for årets avling er so m følg e h erav fa lt til litt und er 200 million er bushels.
R uss la nds salgsv ir:k somhet h ar i de n forl øpne mån ed n ærmest inmi!,;r:enket s i g til sa lg av de i d e forskjellige e uropeiske importhavner lagre d•e partier. ImidlerUd rapporteres nu at r uss•erne sk;1l h a foretatt nye befraktninger i Sortehavet for januar / februar s kibning. D et m e,l.des at der til våren p l a n legges en sterk utvidelse av hvetearealene
I Tyskla nd ,har man også i inneværende m åned fått en rekke ny.e l ovhe,s t ,e m mel,ser, som ta ,r .s ikte :,.iå stø tte av d en innenlandske rugprodu1ksjon ,bl. a. t v ung en iblanding av m inst 30 pct rugmel i alt hv et eb rød m ed en vekt av ov er 200 gr , likies·om d e r fr emtidig på hotell er og re s tauranter kun m å s-erveres rugbrød Ennvidere er importtonen p å for-
ALEXANDER ERIKSEN & Co.
Oslo
Hvetemel
Alle sorter
bygg i månedens lØp fo rh Øi et fra M. 120.til M. 180. - pr. 1000 kg., id et dog importtollen ved k.iØP på næ•rmere fa s t sa tte betinge l s•er av e t til sv arende kvantum inne nland sk f6rrug r e du seres til M 60 - pr. 1 000 kg
D e r m eldes fr a Rumenien om o,prettelse av et ek sportsy ndiika t for kornvar er, hvori staten deltar med 95 pct. av lrnpitalen, men s de resterende 5 p ct. fordele s på de fors.kj e liige priva,tirrternsser . Der ska l ifølge lo v opkreves e n så kalt «brødavgift», som s kal anve nd es til eksportprem i er for kornva r er.
D e t synes å være en utbredt opfatning at man m å r egne m e d det nu væ r e nde pri snivå inntil der k omm er nye momenter in n i mark edsbilledet, som kan bevirke nogen forskyvning i forholdene. Et forhold so m i kke b Ør overSlees , og som godt kan tenkes i n ær fremtid å stim uler e mark ede t, er at b e holdningen e av inn e nlands k korn i de e urop e i s k e land nu begynner å ,s krump e sterkt inn. D ette forho l d i forbindels e med det lave p r i s nivå v,i l de rfor hØi st sannsyn li g føre til en li vl ig om setning på verdensmar k ed et i k oru å ret s ,a,nnien hal vdel.
O s lo, den 10 januar 1931.
RåsfoffspaHe.
Det verdiensk jente firma Royal Baki ngpowder Go , :so m nu arbeider sam m e n med dtm amerikanske gjærsammens l utni n g, h ar for en tid s i den lansert et nytt bakepu l ve r som man uten over,driv,errs1e ka n ,si innebærer ik k e så l ite av en sensasjon. D e n største ulemp e ved bakepulver ,er so m bekjent at pu l v,er et v i rker i deigen utenfor bakerov n en og deige n m å av den grunn tillag,es
med en v is s forsiktighet, og h ;1 kningen for egå så raskt som mulig, hvis man ikke skal ris iker e s tørr e kultyretap og derved n e d s att hevnings ev ne. For spes ielt lØs,e d eig er var man henvist til bruk av hornsalt, hvis virkningsmåte arter sJg anderledes enn vanlig bakepulver, idet det er ovnsvarmen som først driver ut dien hevende gassart. Hornsalt har imidl ert id den ulempe at det også avspa lter ammoniakk som gir bakverket en ubehagelig lukt og smak, spesie lt i f e rsk tilstand. Det nye bakepulver som kaltles .S:peciial Royal har den fordel at d•et bare Yirker i mindre grad i deigen, bare såpass at det metter deigen med kuls,yregass. Hovedmengden av gas,s,en utvikles først n år bakverket er skjøvet inn i ovnen, under innflydel.se av va rmen. Deig en e kan holdes så løse man vil, og kan opbevares fra dag til dag uten at heveevnen n edsettes . Da bakepulveret ikke efterlater sig lukt eller smak, kan det med fordel anvendes hvor man fØr , måtte anvende hornsalt.
I bakepulverbakv,erk anvender man i reg ,elen temmelig meget egg Eggene gjør deige n mere elastisk og holder bedre tilbake den kulsyre som _ ut viik ler sig fØr bakverket skyves. Da kuLsyren i Royal S,p,ecial først utvikles i ovnen kan man spare en større ;del av d:enne eggtilsetning. 1Forsøk med Royal rSpecial blandt a nn et fra Bakerla,boratoriet har da ogs1å vist at man i de vanlige opSikrif-
t e r kan SP'a re ikke så lite egg ved anv e ndelsen a v dette bakepulver.
B3:kepulveret har gått sin seiersgang over verden Det be s krives overalt i fagpressen, og der drives et inte nst arbeide for å fremstme et li gnend,e produkt. Vi får av nasjonale grurnne håpe at en eller fler e av våre kjemiske fabrikker klar,er å frem s tille et . l ike godt produkt. Foreløbig kan man uten å overdrive bet eg ne Royal Special som verd ::ns b es t ,e bakepulver. Fabrikantene har dessuten belagt produktet med iden klausul at det kun · skal se lg es til bakere, en efter vår mening m eget sympatisk klausul. ·
Firmaet Hjalmar A Amundsen & Co. har bragt i handel-en et nytt baketilsetningsmiddel som kalles «J•ason». Dette middel, wm for -eligger i form av m e l, har efter de forsøk som er for-etatt bl. a. på . Baikerl a·boratoriet vist siig å ha bemerkelsesverdige virkninger på bakverk såv€1 av hvete som av rug Melet er sterkt vannsugende men synes også å ha vannbindende egenskap,er slik at man ikke alene - på grunn - av de vannsug.ende eg,enskaper får ,ert større deigutbytte men man får et tilsvarende stort brødutbytte. Den ti1v,ekst i vannmengde so m ;deigen optar bindes altså i brødet og man risikerer i!kk,e at dette vann ,dampes bort i ovn en hv,:1 d der igjen selvfØ1gelig be-
Deres bakverk blir bedst naar melet er fra :
JB JEJ JR{ <G JEJ N
KORN, MEL OG FORSTOFFER
TELEGRAMADR. : RAGNAR - RIKSTELEFON 0720
STOREMØLLEN
tinger varmetap . Ved .siden herav befordrer «J ason » rasken, idet det •inneholder stoffer som ved gjæringskr-eftenes inn:flyde ls•e lett omdannes ti l forgjærbare •sukkerarter.
Ved de forsøk som er foretatt ved Bakerlaborator i et ,syntes en tilsetning av 3 pct. «Jas-on» (av me l v,ekten) å være den gunstigste for rug og 2 pct. for hvete Her spiller imidlertid forho ldene i bakeriene og meltypene en ganske stor rolle.
Håndverkskalender 1931
heter e n liten bok som nettop er utg itt av Norges Håndverkerforbund. Der er ingen tvil om at man her i landet har s avnet en
Høiesferefsadvokaf E. Malm
Karl Johansgt. 27, Oslo
Procedure for alle retter . Økonomiske ord n inger. - Formues. bestyrel se. Eiendomsomsætning .
h å ndve rkerkalender o,g at bo~en således komme r til å t il fredsstille d e tte behov Foruten op1y sninger om Norges Hå.ndverk e rfonbunds love, styremed l-emmer •og tils lu ttede foreninger i nnho l der boken et kapitel om stipendi,er og legater som kt.rn søkes av h å ndverkere og som sikkert for mang•e er no gie ,t nytt . Håndverkerloven ,og håndiverksplakatene for de forskj -ellig,e fag er det a1lltid inter ess ant å ha for Øie ,og de videre kapitler om fagutd'anne ls,e, håndverkerfondet, faglitteratur etc. er utJtømmende og greie.
Vi vi l på det varmeste :anbefale boken. Den kan fåes ved henvendel se til Norges Hånd V'e rkerforbund og ko st er 1 krone
Einar Staff
(T i dl. F . C. B alling & Co . )
Tomlega/e n 21 'B, 0.,-Jo.
Colonial - Mel I Bakeriartikler
Teletonec 16 356 - 27 420
En gr os
Bilag
Norsk-Varm
Største og eldste spesialfabrikk i Skandinavien for
Vannrørbakerovner" u.nderfyrings-., ku.Il & vedovner" bakerimaskiner og bakeriinventar av enhver art.
Hovedrepresentant for Norge /fø.rlf~Ullf/f
Telefon 60161
58 0 S L 0 Post- & Telegr.adr.
som besvarer enhver forespørsel.
PATENTERTE BAKEROVN
er den eneste i sitt slags for elektrisk-, gass-, & oljefyring
Frittstående mindre baker- & konditorovner. Grisleovner1 muret og frittstående. Raskeskap. Varmtvannbeholdere (egn e typer). Dampkjeler for ,elektrisk- og vedfyring.
Alle sorter bakerimaskiner og apparater fra »STRØMMEN", Randers, Danmark føres som regel all tid · på lager her.
liØlJ!f WJ/1/j ELEKTRISK VARMEAPPARATFABRIKK
Telefon 60161
58 0 S L 0 Post- & Telegr.adr. NORSKVARM
MOSS
AITIEMØLLER
Mange faste kunder er alles mål. Godt bred gir faste kunder
Med
HYETEBLABDEDE RUGMEL
fra MOSS AKTIEMØLLER
f å r D e a I I t i d g o d t b r e- d .
En flinl, baker brukergode saker:
IOBDITORY IRE
EITRA BAKERVARER
Fra
Skiens Margarinfabrik 1/S
ijOLM & CO. A/s - TRONDHJEM -
Colonial og Hvetemel en gros Telefoner 137 k - 2245. Telegramadr : t Hansholm,
Bakerovner-Dampkjeler
Varmtvannsbeholdere
Søker De forbindelse
med bakerne?
Alle bakermestre i Norge av nogen betydning leser
Norsk Bakertiden -de.
Ann on ser mottas av ekspedisjonen
A/S J. Roae Deist. Munkedamsvei en 3 b, Oslo Telefon 24320.
'Is Per Kure
- TRONDH~EM " HAMAR SKIEN, VAKSDAL
veJemefeJ som anbefaler s19 .selv.
