ORGAN FOR BAKER- OG KONDITORMESTRENES LANDSFORENING
INNHOLD:
Jubileumsfest i Oslo Bake~aug 286
Møter i Oslo Bakerlaug 288
Yrkesskole-reportasje 288
Arendalsbakere vil lage brødfabrikk 291
Ekspansiv bakerbed rift på Gjøvik 291
NKL vil ha farver på plastposene 293
Sigdalsbrød 293
Firkantet 298
Regulerte priser dreper kvaliteten 298
Levering av brød i hjemmene 299
Kongens fortjenstmedalje i gull 302
NKL-bakerier 303
De,t kan gå den andre veien også 305
Varefakta for posepakket mel 307
Nyhet på innpakkningens område 307
volumet
God Jul og Godt Nyttår
ningene ned
oderne salgsopplegg leder idag oftest til pesialisering - produksjonsvolumet må opp og omkostningene ned. D ette medfører at maskinparken må være formålstjenlig samt ytterst vel planlagt. Har De da tenkt på at selv o m flere blandemaskiner kan gi høyere produksjonsvolum , kan dette også medføre flere satser og tømminger, f o rleng et rengj ørin gstid og ujevnere kvaliteter F o rut en mere tid for overvåking samt krav på større gulvplass enn med en stor blandemaskin f .e ks. med en PLANET SV 200 / 260. Denne både pisker , blander og elter og sist, men ikke minst også sparer penger.
PLANET SV 200 / 260 fabrik e res au BLOMQVIST i Sodertålje og eneforhandler i NORGE e r F K FINBORUD A / S, Chr. Kr og hsgt 30 - OSLO Tlf 42 43 91 - 4 2 11 85.
DESEMBER 1964
ORGAN FOR BAKER- OG KONDITORMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR :
Dr. techn Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24c, Oslo - Tlf 33 08 80
Efter nyttår er det meningen at bladet skal gå opp i en større enhet, et fellesorgan for bakere og konditorer, som skal dekke begge fags interesseområder . Sammenslutningen er en direkte følge av at de to landsforeninger er gått sammen, det er jo da lite rimelig å fortsette med to tidsskrifter.
Det er mange spørsmål som må overveies når man skal gå til et slikt skritt som å slå to fagblader sammen til ett: Økonomi , påregnelig annonsemengde , stoffvalg og disponering av stoff og annonser, redaksjon og ekspedisjon m .v. Alle disse saker er blitt behandlet av et utvalg som ble utpekt av BKLF' s styre, nemlig bakermester Kaare Nordby og overrettsakfører Beverfeldt, med assistanse av direktør Dawes og Bakertidendes redaktør. Resultatet av disse overlegninger ble behandlet på styremøte i BKLF den 9. desember , og selv om ennu ikke alle problemer er helt avklaret, var man enige om å prøve å få ferdig det første nummer av det nye tidsskrift i januar 1965
Bladets navn var blant de ting man diskuterte på styremøte , og det man samlet seg om var:
BAKER- OG KONDITORTIDENDE
Organ for Baker- og konditormestrenes landsforening
Overgangen til nytt tidsskrift vil bli markert med en «ansiktsløftning » utstyrsmessig, med nytt omslag, bedre papir og trykk , mere moderne disponering av stoffet med videre , og man vil søke faglig assistanse til gjennemføring av dette opplegget.
En direkte følge av sammenslutningen er at bladet for fremtiden vil bringe konditorstoff i tillegg til det stoff man tidligere har hatt. Fra Con-
ditortid en d e o vertar man d e illustr e rt e reseptsider som man har abonnem e nt p å , det kan bli aktuelt å omtale nyinnredede konditorier , butikker os v med illu s trasjoner , foruten forskjellig faglig stoff Man har også overveiet å engagere anerkjente norske konditorer til å skrive om forskjellige emner . Bakertidendes redaktør vil fortsette som hovedredaktør for bladet, mens ekspedisjonen fremdeles blir BKLF' s kontor
Det vil ta noen tid før det nye fagtidsskrift har funnet sin egentlige form , skulle den ikke bli fullkommen med en gang, m å v i be om forst åe lse og o ve rb æ renhet . Og vi vi l gjenta noe v i har sagt før , men dessverre s om oftest med magert resultat : Skriv i bladet , hold oss underrettet om det som skjer organisasjonsmessig og faglig , så det kan bli et aktuelt organ som gir et fyldig billede av fagenes stilling
Selv om « Norsk Bakertidende » nu strykes av navnelisten , så betyr det ikke noe farvel , men på gjensyn Vi nytter imidlertid anledningen til å takke alle våre forbindelser , annonsører som medarbeidere og lesere , for alle gode kontakter og godt samarbeide , og vi håper at de , og flere til. vil finne seg vel til rette innen en ny og større ramme.
Og så lakker det mot jul med alt hva den bringer av travle forberedelser , fest og høytid Ikke minst for dem som finner sitt levebrød ved å arbeide med mel og sukker er det travle dager , men vi ønsker at de må få be lønning for sitt strev , og derefter en velfortjent pust i bakken Med dette ønsker vi alle
~Irl:lrltg ]ul!
Strålende jubileumsfest i Oslo Bakerlaug
Ett hundrede og tyve år er ingen dårlig alder for et laug, og når man er så sprek og livskraftig som Oslo Bakerlaug , er det rett og rimelig at man markerer det runde tall på en v erdig måte. Tirsdag den 1 desember møttes de festkledde bakere med sine damer , sirka sytti i tallet , i Villa Granberg for å feire begivenheten , og ble mottatt av oldermann Røed i fulle pontifikalier med den vakre oldermannskjede om halsen. Man fant straks hverandre , alle er jo gode venner og vel forlikte, som det heter i eventyret , og så gikk man inn til det vakkert dekkede bord som bugnet av blom-
286
ster og le ven de l ys - og ikke å forgl e mm e den store Velkomst som har skuet så mange begivenheter i lauget s histori e
Og histori e n , d e n ble belyst av oldermannen , da toastma ste ren Halvor Brun hadde gitt ham ordet Det var trange og va nskelig e tider i 1844 , da bakerne ble enige om å d a nne sitt laug for å hevde de faglærte bakeres interes s er og s t å sammen overfor de fusk e re som benyttet seg av den frihet de fikk efter at ordningen med de lukkede laug var opphevet Også idag har v i vanskelige tider. Den omveltning som h ar skjedd i de siste å r er ut en sidestykke i histori en, og overgangen til industri må medføre en smertefull omstillingsprosess. Det er ikke nok lenger å være en flink fagmann , bedriftslederen av idag m å beherske alle områder , også det merkantile . Det er ikke til å unngå at konkurransen blir hard og at noen må gi tapt i kampen , men utviklingen er ubønnhørlig , og man kan ikke la være å konkurrere . Bare må det skje i verdige former , og virkningen avbøtes gjennom samarbeide. Dette skjer best gjennem lauget , som også i fremtiden v il ha store oppgaver
Kan man si at Oslo Bakerlaug , dette største av alle laug i landet, er en gjøkunge i redet?
Dette spørsmålet ble spøkefullt fremkastet av toastmasteren, da han ga ordet til BKLF' s formann Bjarne Landvik, som var blant de innbudte til festen. Men formannen trodde ikke det Oslo Bakerlaug har betydd så meget for landsforeningen gjennem alle år , i kraft av sin tyngde, som forbillede for andre lokale laug, og ikke minst gjennem alle de formenn det i tidens løp har gitt til hovedorganisasjonen Landvik avsluttet sin tale med å overrekke en vakker blomsterkurv
En som kjenner Oslo Bakerlaug til bunns er Hans Andersen , som har vært medlem i firti år. Han lot oldermennene passere revy og skildret på en fornøyelig måte Røeds løpebane fra han satt på en beskjeden plass nederst ved døren til han nu var rykket frem helt til oldermannens stol. Hans ærlige og rettlinjede måte å lede lauget på fortjente stor takk - en uttalelse som ble understreket ved stormende applaus.
Ett av de største tiltak som lauget har vært med på i den senere tid var deltakelsen i kostholdsmessen på Sjølyst siste høst Direktør Dawes talte om dette , om det enorme arbeide som lå bak og de som gjorde sin innsats på selve messen med en rekke arbeidsdager som kunne strekke seg over både elleve og tolv timer. De dyktige og ertarne folk som var « utlånt » fra A/S Margarincentralen
F ATTIGMANN I
Kr emfløte 11.
Fa rin
E g geplommer 30 stk.
E g gehviter 2 stk.
E m ce Romessens
Emce Karde momm e pasta
Kane l Sitron 1 stk. (rasp og saft)
Hve temel
1000 g
500 » 600 » 60 » 50 » 7 » 5 » 50 » 1600 »
HJORTETAKK I
FATTIGMANN II
Kr emfløte ½ 1.
Farin
Egg e plommer 20 stk.
Egg e hviter 4 stk.
Emce Kardemommepasta
Emc e Rom esse ns
Hv ete mel
Melang e / Trio margarin
Farin
Egg 8 stk
Hjort e takksalt
250 g
400 »
400 »
10 »
Emc e Kardemomm e pasta 10 »
Emc e Sitronaroma 10 »
Hv e t em e l 1000 »
Margarin og farin røres godt. Deretter tilsett es d e øvri g e b es tanddeler. D eig en arbeides ikk e for m ege t Den b ør ligg e minst 4 tim er før oppslag. Kan sprøytes m ed kransekak esp røyt e Kok es i Flott matf e tt ca. 200 ° C
500 g 180 » 400 » 120 » 7 » 20 » 1300 »
HJORTETAKK II
Egg e plomm er og eg g e hviter pisk es hver for seg m e d hv er sin d e l av sukkeret Blandes sammen og bland es med den oppiskede kre mfløte. De øvrige ingr edi e ns e r tils e ttes. D ei gen arbeides forsiktig og ligg e r til n es te dag før utkjevling. Kok es i Flott matfett ved 180-200 ° C
Melange / Trio margarin
Egg 8 stk.
200 g
400 » Farin
500 g
Kremfløt e 2 dl. 200 »
Hjort e takksalt 10 »
Emc e Sitronaroma 15 » Hve tem e l 1000 »
Egg m e d farin og kr e mfl ø t e n pisk es hv e r for seg. Resten tils e tt es. D en s m elt e d e margarin til slutt. De ig e n ligg er kaldt noen tim e r .
,,AUTOMATIC"
bakerovner med rullende herter fra
Elektro-Dahlin A/B
Direktevirkende, termostatregulert ELEKTRISK oppvarmning eller cyklothermsystem med OLJEFYRING og KALDTVANNSDAMP
2 ELLER 3 HERTER FLERE STØRRELSER I Norge levert "Automatic" fra 7,7 til 16,5 m 2 pr hert, tilsvarer 24 til 55 bakeplater i norsk format pr . heri. Meget gunstige herthøyder .
Inn- og utgående eller gjennomgående herter.
Meget hurtig skyving med avdragsbrett. Plater og former settes direkte på nettbåndene Staken bortfaller Automatisk tømming For alle sorter brød, også sammenskjøvet, småvarer, tørkebrød , og konditorvarer
Hurtig oppvarmning og temperaturvariasjon Hertene er uavhengig av hverandre , også med hensyn til temperatur og damp, derfor utmerket egnet til blandet bakst
Økonomisk, tar liten plass
"AUTOMATIC", den moderne halvautomatiske bakerovn er ovnen for norske forhold Hittil levert til 15 norske bakerier, flere i ordre De bør se " Automatic " i drift og bli overbevist
Dahlen leverer også tunnelovner , raskebaner, etasjeovner og konditorovner i stort utvalg
Dahlen kvalitet og service er den beste garanti for driftssikkerhet.
og A / S Pals de vennlige d a m er so m med sine sm il satte en ekstra spiss p å de 75 000 smakspr øve r som ble utlevert , og sist men ikke minst konditormester Arne Myhre som med sikkert blikk overvåket det hele - alle fikk de sin fortjente takk og hyllest.
En av « heltene » fra messen , konditormester Scharff, tolket bakernes følelser overfor kvinnene i en velturnert versifisert tale Men kvinnene , bakernes kvinner , er ikke innrettet til bare å stå på en pidestall , de er aktive medinteressenter på så mange felter. Oslo Bakerlaug har som mange vil vite en dameforening som i årenes løp har manifestert seg på mange vis , blant annet som givere av det prektige kjede som pryder oldermannens hals. Denne gang ble dameforeningen materialisert i fru Eva Brun , som med en vakker tale overrakte lykkønskninger og blomster til lauget.
Så var man da kommet til måltidets slutt. Advokata Børresen følte seg noe redusert ( om han da noen gang kan det?) ved ikke lenger å skulle tale om kvinnen , men takke for maten , noe som imidlertid ved dette tilfelle falt ham særdeles lett.
Efterpå hygget man seg med kaffe , inntil musikken spilte opp til polonese , og fengende rytmer lokket ung og gammel ut på dansegulvet. Stemningen var på topp , og det var bare motstrebende at landsforeningens formann med frue brøt opp så tidlig som klokken ett , men de hadde nu litt lang vei hjem - til Notodden!
Møter i Oslo Bakerlaug
Grunnet sykdom har redaktøren ikke kunnet gi så utførlige referater fra laugets møtevirksomhet som ønskelig kunne være, men han vil i alle fall kort nevne litt om det som har foregått Den 14 oktober holdtes et medlemsmøte hvor det ble gitt en utførlig orientering om Oslo Bakerlaugs og Oslo Conditorlaugs deltakelse i utstillingen « Dagens husholdning », som kan betegnes som en stor suksess Selve forløpet er tidligere omtalt i Bakertidende , det kan være nok å slå fast at publikums interesse for bakernes og konditorenes stand hadde overtruffet alle forvent-
ning er. noe som fullt ut forsvarte d e store økonomiske forplikt e lser som deltak e lsen førte med seg. Et vesentlig l e dd i suksessen var og så de y del ser som leverand ø rfirmaer og enkeltpersoner hadde gitt i forbindelse med utstillingen
På møtet ble videre redgjort for de forhandlinger laugets representanter hadde hatt med A/S Pågen om produksjons- og salgsforhold i Norge
Til møtet den 10 . november sto på programmet et kåseri av disponent Svein Jacobsen om plassutnyttelse og arbeidsbesparelse i moderne serveringsbedrifter, og derefter hadde man en diskusjon om prissituasjonen . Møtet ble avsluttet med fellesspisning.
Yrkesskole-reportasje
Christiansands Tidende har vært på besøk på yrkesskolens baker- og konditorlinje og laget en stort oppslått reportasje med mange billeder Artikkelen gir publikum en god orientering om yrkene , og det som fremkommer i intervjuene med lærer og elever har så stor interesse at vi har tillatt oss å klippe en del av det:
- Jo, her går arbeidet med liv og lyst , sier faglærer Leif Christiansen til Tidende. Vi har i alt 11 elever på dette kurset, og ingen skal klage på interessen fra deres side. -Det er morsomt å arbeide med et slikt tema. - Jeg forsto allerede fra begynnelsen av at det var gutter som ville noe Alle som en har etter moden overveielse satset på baker- og konditoryrket .
- Og rekrutteringen?
- Den er ikke så dårlig. Det er tydelig at interessen blant ungdom for baker- og konditoryrket er stigende , hvilket vi selvsagt er glad for
Disiplin
Guttene er veldig interesserte, og da går selvsagt arbeidet også mye lettere - De er veldisiplinerte og vi holder da også strengt på disiplinen.
De som er på dette kurset kommer fra Kr.sand , Oddernes , Vennesla , Tveit og Mandal. Men vi håper nå også at Aust-Agder skal få øynene opp for baker- og konditorlinjen ved yrkesskolen
SYLTETØY
VI ØNSKER ·ALLE VÅRE FORBINDELSER EN RIKTIG
ALLTID FRISK GJ~R
DE NORSKE GJÆR&SPRITFABRIKKER
Kristiansand . De skal være hjertlig velkommen .
- J eg nevnte at guttene har vist at de har vi ljen til å lære , og det skulle gå tydelig frem av det faktum at det praktisk ta l t ikke er fravær.
Leif Christiansen begynte på Yrkesskolen i Kristiansand i 1956, og var der i tre år , og derefter 3 år som faglærer i Fredrikstad. Nå er h an ti lb ake i Kristiansand og er begynt på det andre året og underviser både i teori og praksis .
- Helst burde vi ikke være mer enn 10 elever på et kurs som dette, sier han. - 11 søkte sist og alle kom inn
- Og lokalitetene?
- Fra departementalt hold er det gitt uttrykk for at Kristiansands Yrkesskole har landets flotteste bakerilokale , og det er sikkert nok. Vi er meget godt fornøyd
- Nå er det meningen at guttene skal l ære å bake for hånd , så vi har ikke så mange maskiner som tilfelle er på de store bakeriene. Men de maskiner vi har, er de mest moderne som er å oppdrive på markedet .
Mod e ll e rin g
Guttene må lære å lage bløtkaker og kransekaker , -ulike brødsorter, marsipan og marsipanfigurer og se l vsagt fors k jellige andre slags kaker.
De blir un d ervist i sprøyteteknikk og de lvis også i modellering.
Ser man på timefordelingen så h ar de 25 timers praksis i uken. Videre 2 timers sprøyteteknikk og modellering . 4 timers yrkeslære og tegning, 2 timers yrkesnaturfag, som faktisk er organisk kjemi, 3 timer norsk, 3 timer regning, 2 timer fysi k k og 1 times gymnastikk.
- D ette kurset varer 10 måne d er og guttene får go d skrevet 14 måneder av læreti d en.
K on d itorer h ar 3 ½ års læretid, og det samme har bakere , men tar man begge fag sl ipper man med 6 år.
- D et er ikke dårlig , sier Christiansen , at man etter et kurs på yrkesskolen bare har 28 måneder igjen av læreti d en.
Mu l igheter for å perfeksjonere seg i faget, e ll er gå videre på an d re måter har man også. Noen går inn i hotellbransjen , noen reiser til sjøs som
GLAS
2 kokk, mens andre vil se litt av verden og drar ut med store passasjerb å ter på cruise - Disse trenger nemlig bakere og konditorer.
T il ga n gen
- Tilgangen på lærlinger til yrket er ganske bra i dag , sier Christiansen , - og blir søkningen til sko len like god i tiden fremover , så er det i ngen fare for rekrutteringen
- Det ble nevnt at bakere og konditorer bør ha god helse og sans for rene linjer - Andre ting vi legger stor vekt på er en utpreget renslighet, og elevene må selvsagt ikke lide av noen form for smittsom sykdom , ha ømfintlig hud eller anlegg for astma.
- D et er som sagt morsomt å arbeide med disse guttene , og holder interessen seg , skulle det ikke være noen fare for at de skal dumpe hverken julekake eller peppernøtter.
Og hva sier guttene selv?
Per Schmidt er 19 år og fra Mandal. Faren eier bakeri og det var naturlig at også han gikk samme veien.
- D et er vel meningen at jeg før eller senere skal overta forretningen , sier han , - men det er også et interessant yrke.
Meningen er at jeg skal ta b egge fag, og det vil igjen si at jeg h ar en læretid på seks år. Når jeg er ferdig med yrkesskolen , har jeg a l tså 52 måneder igjen av læretiden.
- Det er mange som spør om jeg har angret på at jeg valgte nettopp dette h åndverket, men det må jeg svare u b etinget nei på.
D et er praktisk ta l t blitt enda morsommere etter at jeg b egynt på yrkesskolen. H er kommer vi opp i så meget nytt, og personlig h ar jeg inntrykk av at v i lærer mye
- B l ir det mye kakespising?
- Nei forvinnende lite kan man si. Man blir lei det etter hvert.
Det b lir hardt på mer enn en måte for unge Schmidt. - Han kjører nemlig frem og tilbake fra Man d al til Kristiansand hver eneste dag, men som han selv sier:
- Nå er jeg så vant til det, at jeg nesten ikke merker turen.
URMASS E
(SJOK OLADEOVERTREKK) et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is
.: SENTR B 33 38 74 L'Orsa & Clausen Nær ingsm iddelfabrik
Leste avis
Per Stokka er 17 år og fra Kristiansand Og så h an vil ta b egge fagene med en gang.
Stokka b estem te seg sist jul for å satse på et h ån dverk og at h an va lgt e nettopp bak er- og konditoryrke , skyldtes ganske enkelt at han l es te en avis reportasje. D erme d var d et gjort. Og foreløbig har han ikke h att noen grunn til å angre .
- Det går fint , sier han selv - og jeg har h alveis løfte fra en bak ermeste r om å få l ærlingekontrakt når jeg er ferdig p å yrkessko len .
- Blir d et mye kakespising ?
- Ja , i b egynnelsen, men ikke nå. J eg har forresten gått mest over til hveteboller
Nå har den gode Stokka et lite problem , nemlig dette med militærtjenest en. Helst ville han bli ferdig med utdannelsen , det vil si være ferdig sve nn i båd e baker - og konditorfaget, før han trekker i Kongens klær. Men om ikke det går , ja så tar han bakerfaget først , og så får konditorfaget utst å til etter milit ært jenesten .
- Og det blir vel egen forretning med tid og st under?
- Det er vanskelig å si nå , men det er v el det de allier fleste her tenker på. Vi får se.
Og Stokka er godt fornøyd - Jeg liker meg godt her. - Vi har en moderne skole med fine lokaler og en flink lærer, og fremfor alt, - vi lærer mye
Og det siste skulle tyde p å at man har foran seg en ungdom med en sunn livsinnstilling , en som satser p å et s olid hånd ve rk og en som gjerne vil tenke fremover
- Når du taler om din n es te, forteller du hvem du selv er. ( Afrikansk ordsprog)
ESSENSER
Arendalsdistriktets bakere vil lage brødbakeri i møbelfabrikken
Ettter hva Vestlandske Tidende erfarer har bakerne i Arendal s distriktet , dvs. i Arendal , Eydehavn , Tromøy , Hisø y og Øyestad , gått sammen om å få kjøpt Arendal Møbelfabrikks platefabrikk på Skytebanen med tanke på innstallering av et moderne brødbakeri.
De tomme fabrikklokalene skulle egne seg ypp e rlig til formålet , idet der i 3. etasje er ca 730 kvm gulvareal og i de to nederste ca 540 kvm i h ver.
Dette andelslaget av bakere v il , dersom forh an dlingene går i orden med M ø belfabrikkens bostyre , satse temmelig mange penger p å foretagendet
De har tenkt å anskaffe bl.a. en brødo v n med en kapasitet på mellom 6 000 og 12 000 brød daglig , og selv om en del av det nåværende utstyr bl.a . blandem as kinene vil kunne nyttiggj øres i de nye lokalen e må man regne med en in ves tering på nærmere 1 ,2 mill. kroner , kjøpet av selve lokalene da inkludert .
Når bakerne i Arendalsdistriktet går til dette store fellesløftet skyldes det først og fremst at ingen av bakerne selv har utvidelsesmuligheter , og at man ved å samle all brødbaking på et og sa mme sted og ved å gjøre bruk av hypermoderne utstyr vil kunne rasjonalisere og dermed gjøre hakingen adskillig mere regningssvarende enn før Vestland ske Ti d en de , Ar e n da l.
Ekspansiv bakerbedrift i Gjøviks nordre "bydel"
Rund omkring i storkommunen Gjøvik finnes en rekke foretagender hvis eiere viser pågangsmot
KEMPER BRØDAGGREGAT
KEMPER ELTEMASKIN
KEMPER SIKTEMASKIN
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene
og dristighet. En av disse er bakermester Kristian Tø m te på Biri. Fra å være et forholdsvis beskjedent bakeri er bedriften i etterkrigsårene for å imøtekomme utviklingen og mulighetene blitt betydeling utvidet og modernisert. Den siste nyanskaffelsen er en moderne bakerovn som med sine to «etasjer » kan steke opptil 500 brød på en gang. Det er en elektrisk termostatfyrt bakerovn med en kapasitet på 4 000 enheter pr. dag. Den er av svensk fabrikat og koster fullt ferdig montert den nette sum av 135 000 norske kroner .
Tømte har spesialisert seg på brød , men har forøvrig en ikke liten produksjon av forskjellige andre bakervarer, og da i første rekke kaker . Dagen starter han v ed 5 - tiden om morgenen. Brøddeigen er da selvsagt satt kvelden før , og så går det hele automatisk fra deigdeleren , videre på transportbånd til rundvirkeren og utlangeren Og så kan de ferdig formede brødemnene kjøres inn i den elektriske ovnen Også her føres emnene innover pr bånd I dag behøver ikke bakerne pådra seg yrkesnevrose på grunn av knaing og løfting, men til gjengjeld er det kanskje blitt enda mer hektisk enn tidligere Tømte har fire medhjelpere fast , og flere kan tre inn når trafikken er på det travleste .
- Hva kan det komme av at produksjonen av brød i bakeriene til stadighet øker?
- Det har sin naturlige forklaring Utover bygdene tar husmødrene ofte arbeid utenfor hjemmet, og det blir mer og mer slutt med hjemmebakingen . De nye generasjoner viser heller ingen større interesse for hjemmebakst , og så er det naturlig at man søker til bakeriene Når det gjelder min bedrift er også salgskretsen betydelig utvidet med årene. Vi leverer nå bakervarer helt opp til Saksumdalen , hele Biri, deler av Vardal og helt opp til Midtbygden Samvirkelag i Snertingdal. Som jeg nevnte er vi oppe i en produksjoin på over 2 000 brød pr. dag , men kapasiteten er altså det dobbelte , så vi har reserver til nye fremstøt på salgsfronten , sier Tømte
Velgeren, Gjøvik.
NKL vil ha farger på plastposene for brødvarer
Pakking av brødvarer har lenge vært litt av et problem både for kjøpmenn og forbrukere , det ser ut til å være vanskelig å tilfredsstille samtliges krav samtidig . Kjøpmenne på sin side vil ha fer -
digpakkede brød i si n forretning , ikke minst gjelder dette selvbetjeningsforretningene. Men pakking av brød i plastposer kan ikke skje før brødet er avkjølt , og dette medfører at forbrukeren i dag ikke få r brødet sprøtt og varmt. - Pakkes imidlertid brødet i vanlig papir, kan ikke kunden se hva pakkene inneholder Og papir er heller ingen ideel løsning hva holdbarheten av brødet angår. S å ser det altså ut til at plasten vil ta overh å nd , noe den for den saks skyld allerede har gjort. Sprøtt vil vi altså ikke få brødet , det ser ut til at vi skal komme dithen at vi tar brødet ut av hylla , på samme m å te som v i ville gj ø re med en boks fiskeboller
I NKL holder man på med å undersøke mulighetene for å selge brødet i fargete plastposer Hvert brødslag vil få sin farge . Bakermester F r i s e 11 i HAHs bakeri opplyser at man ennå ikke vet når disse posene kommer ut på markedet , men det er grunn til å tro at utsendelsen er nær lorestående
Ovenstående notis fant vi i Halden Arbeiderblad Den later til å ta plastemballasjen som en fullbyrdet kjennsgjerning , men vi vil håpe at den ikke blir enerådende Kvalitetsmessig ville det være trist om ferskt , duftende brød med sprø skorpe skulle forsvinne fra hyllene , og vi tror ikke det ville virke heldig på brødforbruket i sin helhet. Loff og rundsty;kker i plast vil vi i alle fall ta avstand fra. For slike varer er papir å foretrekke, selv om man ikke kan se varen. Om man så vil gi omslagene for de enkelte brødsorter hver sin farve , så kan det være noe som taler for det . Om man skal farve hele omslaget, eller nøye seg med å påtrykke teksten på ufarvet bunn , kan diskuteres.
Sigdalsbrød
•
Som svar på et innlegg i Farmand har BrødFaktas direktør innsendt følgende , som vi tillater oss å gjengi:
Herr redaktør
Om å rette baker for smed
Herr Johs . Havnevik antyder at det kan være
Forbrukerr å d et som står b ak markedsføringen av de t n ye br ø d S å er ikke tilf e lle
V åre ko st holdsekspert er er av den oppfatning at vi i Norge for tiden spiser for lite br ø d og annen melmat. V årt kosthold er kommet noe ut av likevekt, idet vi i for stor utsrekning får vårt kaloribe h ov dekket fra fett og sukker. D e samme kostho ldseksperter hev d er også at vi spiser for l ite brød av sammalt mel. idet et brød b akt a v sammalt me l gir større tilskudd av en del for organismen viktige stoffer som d et ellers er for liten tilførsel av i det daglige kosthold (jern - B 1vitaminumettede fettsyrer) D et er derfor ønskelig at det drives et utstrakt opp l ysningsarbei d overfor forbrukerne på dette område
L an d ets h an d elsmø ll er og lan d ets b akere h ar bl.a sett d et s o m sin oppgave å h je lp e våre ernæringseksperter i d ette ar b ei d e , og h ar av d enne grunn eta b lert en egen institusjon , et opp l ysningsk ontor for bakervarer, som skal ivareta d ette arb eidet.
B lant annet h ar B r ø d - F a k ta , som er k o ntorets o ffisielle navn , sett det som sin o pp gave
å utvikle nye produkter i samar b e id e me d våre kostholds -sa kkyndige Sigd a ls br ø d e t er et resultat av d ette samar b ei de D et som sær pr eger Sigd a lsbr ø det er nettopp dets h øye innhold av sammalt mel ( 55 % ) , men brød et e r tillike, h v is det er riktig bakt , meget v elsmakend e. Det er da og så blitt meget ve l mottatt i de aller fleste distrikter landet.
D et kan allikevel ikke unngås at b rødet varierer noe fra landsdel til landsdel. fra baker til baker Smak og b ehag er ganske forskjellig i de forskjellige distrikter , og bakerne p å hvert sted må tilpasse brødet til det stedlige publikums smak innenfor rammen av den oppskrift som vår produktutviklingskomite har fastlagt. Men det må innrømmes at i kk e a ll e b a k ere b aker li ke go d t b rød , - h eller ikke S i g d a ls b rød.
S åve l b akingen som k onsumet av S ig d a lsbrø d er h elt frivillig. Noe forsøk på tvangsdirigering av b rø d for b ruket er det selvfø l gelig ikke snakk om
0 s l o. B r ø d - F a k t a , P er A gnalt.
S
ERF
pat. anm. elektriske høytrykks dampkjeler
Den eneste dampkjel på markedet med utskiftbar t rørsatssystem (Rese r vedel -prinsippet ).
De kan utføre rørsatsskifte selv p å ca 2 timerog SERF g ir derfor min i mum driftsstans , og rimelige r eparasjonsomkostninger
Standard effekt 18 t i l 96 kW
Leveres også automat iske
Har De ikke mottatt , så be om brosjyre
NB Me r k Dem rørsatsene - h jertet i SERF
Kort lever i ngsti d
Det ligger mer enn 40 års erfaring i SERF
SVEISEVERKSTEDET
K . G. KARLSSON
MOLOVEI EN 15 TLF 1628 AALESUND
Eksempler fra vårt leveringsprogram : 3 typer eltemaskiner i tilsammen 8 forskjellige størrelser
er verdenskjente
Liten eltemaskin
ROTEX RK 10 S, kjørbar , med avtagbar eltekar for 13 kg melinnhold
2 Hurtigeiter
ROTONDA 35 S og 50 S med 4 eltemetoder, 2 hastigheter , kjørbar , 2 størrelser for 35 og 50 kg melinnhold
3 Hurtigeiter ROT0g 7,'i_ ~}100 S ,om omlo,, mea med kjørbart eltekar , sl M er for 75 kg og 100 kg melinnhold
4 VI ENNARA, 7i,ust emaskin for tunge deiger og store krav
3 størrelsect,~ 50 kg, 250 kg og 300 kg melinnhold i ~ rer fullstendig bakeriinnredninger!
LANG BROSJYRE
NR. F 1954
GODT NYTT ÅB
3 MØLLER ETT MARKED EN SALGSORGANISASJON
Selskapet heter STORMØLL E!' som et salgsaksjeselskap for tre av møller i landet: A/S Hæggern æs I. C. Piene & Søn A/S , Tron dh Mølle , Bergen.
De vil høre meget om STOR år - og De vil høre fra ST 1 nemlig SERVICE det n ye vil konsentrere seg om - Si hele salgsdistriktet.
Og det blir en personlig service - en levende ko ntakt med effektiv, fagl ig bistand og førstekla sses daglig betjening .
Velkommen til godt selskap: HOVEDKONTOR: BERGEN - 01s ;
i godt nytt selskap
og er opprettet de største handelsV alsemølle, Bergen, in1 og A/S V aksdal
\1 ØLLEN i det nye
)RMØLLEN. Det er ;el skap først og fremst RVICE til bakere over
Firkantet?
Sigdalsbrødet er kommet for å bli , og efter hva vi hører har det nu stabilisert seg pent hos de fleste bakere. Publikum er stort sett også fornøyd , bortsett fra at det har begynt å heve seg røster for at man skulle få det i mindre format Som for eksempel dette lille hjertesukk i Tønsbergs Blad:
Kjære bakermestere! Kan dere ikke bake Sigdalsbrødet også i mindre utgaver? Brødet er godt og er blitt meget populært, men det er håpløst for oss enslige å hanskes med et digert brød Det mugner fordi det blir alt for gammelt. Og man kan ikke fore fuglene med s å dyrebare saker heller. Det er mange som ønsker seg små Sigdalsbrød så ta nu endelig tanken opp til alvorlig overveielse . Også Agderposten i Arendal har berørt dette spørsmålet , og man er fortørnet da det viser seg at slike forandringer ikke er så lette å gjennomføre i vår tids gjennemdirigerte samfunn Er man litt rund skulle det være en meget enkel sak, men eftersom de regulerende bestemmelser ofte er temmelig kantet blir det besværlig Denne oppdagelse har fått avisen til å fremkomme med følgende hjertesukk :
Sentr a l~ d irigert brø d baking
Bakerne i Arendal har i den senere tid , helt siden det nye såkalte Sigdalsbrødet kom på markedet, fått henvendelser fra publikum om å få kjøpe små brød av denne typen . Det er jo ofte slik at enslige eller gamle mennesker ikke spiser så meget brød , og at et brød av vanlig størrelse blir noe bortimot en evighetsaffære som blir gammelt og steinhardt før det er spist opp For disse mennesker er det naturlig å kjøpe små brød , og ettersom Sigdalsbrødet jo har ord på seg for å være både ekstra sundt og ekstra godt , ber de så om å få et lite Sigdalsbrød
Men de kan ikke få det. Hvorfor? Fordi Prisdirektoratet har bestemt at det bare skal bakes store Sigdalsbrød Av alle instanser i dette merkverdige land! Vi skal gjerne innrømme direktoratet en viss kapasitet når det gjelder priser, men det må være oss tillatt å betvile dets særlige kompetanse når det gjelder brød.
Men så langt er det altså kommet at vi har en hel etat som skal bestemme hvorvidt en brødsort kan tillates bakt i stor eller liten størrelse. Her trodde vi at det var publikum og bakerne som i fellesskap avgjorde brødenes størrelse 0 , hellige enfold . Vi burde naturligvis ha visst at det i et velregulert samfunn som det norske ikke overlates noe til tilfeldighetene . Sp ø rsmålet om store
298
og små brød er av så stor betydning for det norske folk at man har funnet det nødvendig å la s entralmyndighetene avgjøre hva som gagner det norske folk best. Og når det gjelder Sigdalsbrødet er det altså utilrådeling å omsette små brød Det er riktignok ikke oppgitt noen grunn, men årsaken kan jo bare være at enten mener Prisdirektoratet at enslige og gamle har best av å spise steinhardt Sigdalsbrød , eller ogs å må jo meningen være at de helst ikke bør spise slikt brød i det hele tatt . Hva iallverden skulle vi ha gjort her i landet uten Prisdirektoratet?
Regulerte priser dreper kvaliteten
Det er ikke bare v i som sliter med rigorøse prisreguleringer Danskene har sitt Monopoltilsyn, som vel så noenlunde svarer til vårt Prisdirektorat , og der som her har nevnte institusjon et særlig godt øye til brødet. Et tilfelle som danske fagblader forteller om , kan gi grunnlag for den overskrift vi har valgt på dette referatet.
En baker i København , som driver en vel ansett forretning og dessuten er høyt fortjent innen bakernes organisasjon , har i en rekke år laget et spesialbrød på rugbrødbasis Det foreligger ikke noe om råvaresammensetningen , men det synes å fremgå at det brukes en spesiell fremstilling som er adskillig mer arbeidskrevende enn for v anlig brød , blant annet skulle deigen eltes for hånden . Resultatet var imidlertid et produkt som mange mennesker syntes smakte bedre en det innpakkede rugbrød av standardkvalitet som leveres fra fabrikkene , og de betalte gjerne den høyere pris som merarbeidet krevet , nemlig 23 øre mer enn vanlig rugbrødpris Faktisk var dette brødet blitt en så stor artikkel at ander bakere også begynte å ta den opp
Dette kunne Monopoltilsynet ikke finne seg i. Det eksisterer noen regler, som kom istand under krigen , og som sier at brød som minner om rugbrød skal selges efter maksimalprisordningen , det vil i dette tilfelle si 83 øre pr. stykk Men angjeldende spesialbrød kan ikke selges for denne pris uten tap, og følgen er at bakeren har innstilt sin produksjon av denne brødtypen - det ville koste ham 1000 kroner om uken å fortsette
Helt uten knirk har forresten ikke denne episoden forløpet Kundene har reagert sterkt , og saken er også tatt opp i en rekke innlegg i dagspressen. De vanlige, billige brødsorter finnes jo også i butikken , heter det , og det er en fullstendig frivillig sak om publikum vil kjøpe det dyrere
brø d N å r det settes maksimalpris p å en matvare fø rer det til at det le ve res det minimum av kvalitet som kan fremstilles til denne prisen . Vedkommende baker kunne omg å tt maksimalpriskravet ved å blande opp sitt brød med andre meltyper og tilsetninger så det i utseende s kulle skille seg mere fra rugbrødet, men da var det ikke lenger den kvalitet som hans kunder venter å få , derfor foretrakk han å slutte.
Hvem i all verden har nytte av dette påbudet . spør en annen innsender . Monopoltilsynet begrunner sin holdning med hensynet til familier med mange barn og så videre , men disse er på ingen måte tvunget til å kj ø pe det dyrere brød , de har nok av vanlige prisregulerte sorter Dessuten er det ingen maksimalpris på kjøtt , frukt og grønnsaker som er meget dyrere enn brødet. Skal staten virkelig bestemme hva slags brød vi skal spise og til hvilken pris, spørres det videre. Det kan være berettiget i en krisesituasjon , men ikke idag .
En direkte henvendelse til Monopoltilsynet førte ikke til noe resultat Man ønsket ikke å kommentere avgjørelsen - hvis bakermesteren ikke er fornøyd kan han anke , hvilket han også kommer til å gjøre Man begrunner ellers myndighetenes standpunkt med at en dispensasjon fra reglene ville være risikabelt , fordi bakerne ellers kunne tilsette det ene eller annet i sitt brød for å skape v arianter som vanskelig kunne kontrolleres , og bruke dette som påskudd til å sette prisen opp. Det ser ut til at det bare er råvaresammensetningen som har betydning for prisfastsettelsen av brødvarer. Den arbeidsmengde som kreves tas ikke hensyn til, selv om den har betydning for kvaliteten De danske bakere mener at denne holdningen dreper alt nytt initiativ Konkurransen i seg sel v vil nok sørge for at prisene ikke komm er for høyt.
NOTIS: Vi kan meddele at sammenslutningen av BLF og NCLF er omtalt i det franske fagblad Le Boulanger - Patissier ( « Baker- og Konditormesteren » ) Notisen nevner formann og styremedlemmer ved navn , og fremholder også at man kan vente sammenslutning av de to fagblad.
Aftenkursus på Teknologisk Institut
København
Dekoration og garnering. 15. februar-7.april 1965 .
Omfatter : Nye dekorationsmetoder egnede til
forskjellige form å l inden for bageri - og konditorifaget . End v idere v il rørekager blive grundigt behandlet
Varighed 60 timer fordelt på 8 mandage og 8 onsdage kl. 15-20. Pris 370 kr
Tilmeldelse sker ved henvendelse til Teknologisk Instituts skoleafdeling , Hagemanngade 2 , København V ., telf. Ce 8760 (efter 15/12 - 64 : 158760) , lokal 200 .
Noe å tenke på
Presidenten i Norges Industriforbund , direktør S . Walter Rostoft , ga ved å pningen av forbundets generalforsamling nylig , følgende opplysninger angående de offentlige takstførhøyelsers bidrag til prisstigningen . Som utgangspunkt minnet presidenten om at engrosprisindeksen er økt med 73 prosent og leveomkostningsindeksen med 83 prosent fra 1948 /49 til I. hal vå r 1963. I det samme tidsrom steg portonivået med 125 prosent, prisen på elektrisitet fra statskraftverkene med 101 prosent , fraktsatsene på jernbanene med 149 prosent , samtaleavgiften med 300 prosent , månedsavgift pluss samtaleavgift på tre forskjellige anleggsstørrelser med henholdsvis 193 , 343 og 547 prosent Bildet skulle etter presidentens utsagn bli det samme om man tar utgangspunkt i 1952/53 eller 1957 /58 . Hva trygdeutgiftene for arbeidsgiverne angår , var han kommet fram til at disse , inklusive pensjonsbidrag til FTP, var steget med 550 prosent fra 1952 til 1963
Er det noen som har hørt sagt at det er næringslivet som har ansvaret for prisstigningen og derfor bør kontrolleres og reguleres?
Kjøttbransjen nr. 8-1964
Levering av brød i hjemmene
Salg av bakervarer til huskunder ville man vel hos oss anse som et tilbakelagt stadium . Ikke desto mindre er det et faktum at denne form for salg ser ut til å ta seg opp flere steder i utlandet , til og med i land hvor lønningene ligger på et så høyt nivå at man skulle tro det ville forby seg selv Forklaringen tør være at kundene setter så stor pris på denne form for service at de er villige til å betale de ekstra omkostninger denne lorm for salg må føre med seg.
Det første eksempel finner vi i USA , hvor husmødrene i stigende grad benytter seg av adgangen til å få sine bakervarer brakt til døren , til tross
for at supermarkedene holder åpent om lørdagene og til dels også søndag formiddag. Fordelene angis å være: Ferskere varer , bedre kvalitet, større utvalg og muligheten for hyppigere innkjøp. Desverre er det ikke opplyst noen detaljer om hvordan dette salget foregår , og heller ikke hvor meget man må betale ekstra for denne form for tjenester, men vi forstår at kundene villig betaler tillegget.
I England kjemper bakerne en hard kamp mot brødindustriens store anlegg , som selger sine varer til så lave priser at ethvert forsøk på direkte konkurranse er umulig. Men bakerne selger ikke så lite til huskunder , som foretrekker de håndverksmessig fremstilte produkter. Nå er bakerne for så vidt i en vanskelig situasjon, som fortjenestemarginen er blitt innsnevret på grunn av stigende lønninger og transportomkostninger. Man overveier derfor å la kundene betale for ombringelsen.
I Belgia og Nederland har salg til huskunder hatt en bred plass, fordi det er stor folketett h et, små avstander og mange små bakere som har hatt sin omsetning lokalt. Ordningen har stått seg godt i Belgia til tross for at konkurransen fra brødindustrien er sterk i og med at den selger til lavere priser. Bakerne prøver nå å bringe transportomkostningene ned ved å legge opp mere rasjonelle leveringsruter .
I Nederland er man også opptatt av de stigende ombringelsesomkostninger I 1914 utgjorde de 8 prosent, i 1939 var de 12 prosent og i dag ca. 20 eller enda høyere. Hvor utbredt hussalget er, fremgår av at bare 20-25 prosent selges gjennom butikkene mot 75-80 prosent i husene I byen D elft regner man at en baker må ha minst 150 kunder om dagen for ikke å arbeide med tap. Dette gir en meget knapp rute, bakeren kan
LARVIK
SENTRALBORD : 4400
BESTILLINGSTELEFON : 4419
i gjennomsnitt ikke ofre mer enn halvannet minutt på hver kunde hvis han skal klare dagsprogrammet.
I den nevnte by var det i 1932 64 bakerier pr. 55 000 innbyggere, mens det nå er bare halvparten så mange på en befolkning på 75 000 . Tross nedgangen i antall bedrifter er rentabiliteten nedsatt, fordi forbruket av bakervarer er avtatt ennå sterkere. Brødprisen er omtrent fordoblet, men prisene på mel og lønningene er øket adskillig mer.
Bakerne har nå forklart sine problemer i husmorforeninger og direkte i pressen , og søker å løse dem blant annet ved å få istand en ordning så huskunden forplikter seg til å kjøpe for et visst minstebeløp pr. uke. Gjør de ikke det må de betale en ekstraavgift.
Man regner tross alt med at hussalget kommer til å ta seg ennå mer opp i fremtiden , for kundene har en kjøpekraft som aldri før, og de foretrekker å betale litt ekstra for å få levering ved døren. Det får så bli bakerens sak å organisere sine leveringer slik at de blir regningssvarende.
MESTER MARGARIN
fra BORGAR gir den beste butterdeig
MESTER MARGAR I N
MESTER margarin fra Borgar er drivende god til butterdeig fordi den hever bakverket og gjør det så lett og delikat. Og så er MESTER en smidig og fin rullemargarin
Kongens fortjenestemedalje i gu ll ti l konditor Rolf Bj erke
Det å skaffe seg internasjonalt ry på et fagområde , og spesielt på et håndverksmessig fagområde, hører til sje ldenh etene, og konditormester Rolf Bjerke er i så måte en unntakelse fra en a l minnelig regel.
Men han er også en unntakelse som menneske betrakt et , fordi hele hans innstilling til sitt arbeide er en h å ndverksme ssig toppkvalitet, forenet med en høyt utviklet artistisk sans som sam l et gir et mesterskap. Jeg har tillatt meg å karakterisere ham som et menneske med to tenningsm uligheter: En lunte som går direkt e til en eksplosjon av prote ste r , når han har sin egen mening, den annen til en 24 sylinders motor h vor han tenner på samtlige 24 plugger n år en ting begeistr er og interesserer h am, og står man foran hans tenning på 24 begeistringsplugger , da står man stum av beundring for de resultater han kan oppnå , Rolf Bjerke har vært en ildsjel i alt han har deltatt i. I sin l ærergjerning h vor et utall av konditor er har fått nyte godt av han s sikre, rene
Medaljen overrekkes av konditormester Arne Myhre strek. Som forfatter h vor han har gitt ut en rekke
ideer som lever som grunnideer for all dekorasjon innenfor konditorfaget , og så som det tredje: En deltaker i en lang. la ng rekke internasjonale utstillinger hvor gullm e daljen s å og si selvskrevent er gått til hans arbeider , det være seg sukkerarbeider eller garneringsarbeider . Sist hadde vi jo gleden av å se hans eminente dyktighet på Oslo Bakerlaugs-Oslo Konditorlaugs stand ved utstillingen « Dagens Husholdning » , hvor hans dekorasjonskunst kom fullt ut til sin rett.
Når Rolf Bjerke nu er tildelt kongens fortjeneste medalje i gull for sin innsats, da er det vel fortjent . En verdigere bærer av en slik utmerkelse finnes vel neppe innenfor nordisk konditorkunst , og vi ønsker ham hjertelig til lykke med denne utmerkelse.
I like høy grad som medaljen pryder ham , pryder han også medaljen.
A de C. Dawes
Referat
Telemark Baker- og Konditormestres Sammenslutning har avholdt årsmøte på Morgedal Turisthotell, Telemark, lørdag 14 nov d å.
Formannen ønsket vel møtt , og refererte dagsordenen ifølge lovene:
Av årsberetningen fremgikk det at Sammenslutningen har hatt et godt arbeidsår. På 8 styremøter er det behandlet 34 protokollførte saker, formann og sekretær har avlagt tre besøk hos Statens Pristilsyn i anledning prisjusteringer, det er avholdt et årsmøte, et medlemsmøte og en tur til Jomfruland for medlemmer med familie. Denne turen foregikk med en havgående reketråler og var i alle deler en meget vellykket tur Regnskapet ga et solid inntrykk.
Valgene sto atter i gjenvalgets tegn. Styret består nu av følgende:
Formann: Bakerm. P. A. Hermansen , Brevik , varaformann: Bakerm Bjarne Landvik , Notodden, sekretær: Kåre Skau Knutsen , Porsgrunn , kasserer: Chr. Throndsen, Skien, og styremedlem : D. A. Danielsen , Skien.
Varamenn er Sverre Hem, Skotfoss , Sigurd Olsen , Stathelle og Bjarne Tingstad ,Telnes.
Revisorer : Erling Svendsen og Rolf Nordby , Skien
Valgkomite : Roar Thormodsen , Langesund, Olav Rossing , Porsgrunn og Dagfinn Dahl, Skien.
Da valgene var overstått refererte formannen
et P .M. med tittelen « Tanker omkring dagens produksjonsproblemer »
Så overtok vår Landsforenings formann Bakerm . Bjarne Landvik ordet , og ga en grei oversikt om hva Landsforeningens styre sysler med.
Videre kom han inn på rasjonaliseringen, og de tilspissede konkurranseforhold som gjør seg gjeldende etter hvert også for vår bransje
Eter årsmøte var man samlet med damer til en festlig middag , ypperlig Toastmaster var Bakermester Kåre Skau Knutsen , Porsgrunn.
Ved bordet kom Landvik inn på enkelte presserende problemer angående vårt yrke , han glemte heller ikke å rose damene for deres innsats i vår felles sak. Likeså pressiserte han betydningen av å ha en god og aktiv Sammenslutning, og var glad for at vi var en sådan.
Bakerm Roy Tellefsen takket formannen, og formann rundet det hele av med en takk for gode ord , og benyttet anledningen til å takke styret for helhjertet innsats i året som gikk.
Nu gikk man over til en kopp kaffe , bl. annet , og senere gikk dansen over tilje.
Et meget hyggelig og givende årsmøte var over Hjemturen ble lagt over fjellet til Notodden og Bjarnes by, hvor vi fikk fornøyelsen av å se Isaksen & Landviks nye og moderne bedrift
Og med en stor kringle som mascot foran på bussen stevnet deltagere helt ut til havet, i vårt herlige Telemark.
NKL-bakerier
Det planlagte kooperative bakeriet på Lade vil bli etablert i sokkelen til det svære NKL-lageret, som er klart for reising. Hvorfor bygges dette bakeriet?
- Det har i senere tid skjedd store endringer i bakerisektoren, sier NKL's organisasjonssekretær i Trøndelag, Reidar Kringtrø , til « Arbeider-Avisa ». - Mindre og manuelt betjent bakerier står svakt i konkurransen med de større og moderne. Skal en følge med i utviklingen må noe gjøres.
Det bakeriet som vil bli reist på Lade tar sikte på å dekke et område med en radius av om lag 5 mil fra Trondheim. Bakeriet får så stor kapasitet at et vesentlig større område kan forsynes, men det er et distribusjonsspørsmål.
Når det gjelder dekning av samvirkelagenes behov for brød , er hele sakskomplekset i støpeskjeen.
I Nord-Trøndelag vil det nye sentralbakeriet ved Verdal Samvirkelag bli tatt i bruk i høst , og vil kunne forsyne området Stjørdal-Steinkjer Dess -
Nå skal fulejreden smak~ alt er vel tilrettelagt
Snart er årets siste kake lykkelig ttlendebakt
Takk for året som forsvinn e0 lykke ttl i det som rinner I
everandør.
OSLO
Bakernes og konditorenes spesia ll
uten arbeides det med løsningen av et sentralbakeri for Steinkjer- distriktet , og i Orkdal er det alt kommet sentralbakeri.
- Hvor mye brød trenger samvirkelagene i Trøndelag?
- De omsetter brødvarer for ca 15 millioner kroner hvert år, det vesentligste er egen produksjon, men de kjøper også en del fra private leverandører .
Det kan gå den andre veien også!
Vi er så vant til å se med mistankens skjerpede blikk på den utenlandske konkurransen som dukker opp, at vi ser på en nyopprettet varehuskjede utelukkende som en trussel mot de hjemlige markeder, hvor det kan være trangt nok fra før Men w det som mange ikke er oppmerksomme på er at disse varehuskjedene ikke bare selger her i landet. De driver en langt mer omfattende virksomhet i sine hjemland , og kunne man bare komme inn der, så var det åpnet store muligheter for salg av norske varer også i nabolandene.
En gren av norsk næringsmiddelindustri som har vært oppmerksom på dette er hermetikkindustrien. I novembernummeret av Tidsskrift for hermetikkindustri leser vi at EPA og Grand varehus i høst arrangerte en norsk uke i sine mange butikker rundt om i Sverige, og med stor suksess. Firmaets norske leverandør er « Trans-Scandia », som forøvrig kom med ideen til uken, og tiltaket ble også støttet av Norsk Eksportråd og Norges Varemesse som har bidradd med utstillingsmateriell med mere
Ved åpningen uttalte Turitz-konsernets direktør Rydman at man ønsket å øke salget av norske varer nu da EPA går inn i Norge. Forøvrig fremhevet han varehuskjedenes betydning for industrien, fordi de store, samlede innkjøp muliggjør et rasjonelt produksjonsopplegg som også gjør det lettere for produsentene å konkurrere på eksportmarkedene. Direktør Malterud , som er styreformann i Norsk EPA. mente at man burde gå inn for å øke Norges andel i EPA's omsetning , og det skulle være mulig å oppnå mer enn de fem millioner konsernet idag kjøper for.
Denne gang var det den norske fiskehermetikk som førte an i « uken», og salget hadde overtruffet alle forventninger. Men også norsk flatbrød, margarin, gjeitost med mere var kommet med og når utvalget ikke var ennu bredere, skyldes det at « uken » kom temmelig raskt på, og det tar lang tid å planlegge et slikt arrangement ordentlig.
HOGANÅS BYGGEKERAMIKK
skaper trivs e l og arbeidsg lede fordi den er :
• dekorat iv og slitesterk
• hygienisk
• økon om isk og ve dl ike ho ldsfri.
UTE - til fasader, inngangspartier, vindusbrystninger, balkongfronter, spesielle utsmykninger m m.
INNE - til industrigulv og allslags veggbekledning, hvor utseende, styrke og sanitære hensyn er avgjørende Glisikre fliser reduserer også risikoen for arbeidsulykker
De fleste Hoganas-fliser er klima- og frostsikre
- samtlige har stor holdfasthet mot mekaniske påkjenninger . Hoganas-kvaliteter i forskjellig format, struktur og farge gir Dem og Deres arkitekt alle valgmuligheter!
Be om utførlige opplysninger og brosjyrer idag.
H~GANXSKONSERNET
uA/S ILDFAST
Fr Nansens pl 2, Oslo 1. Tlf 42 07 54
Repr. for Trøndelag og Nord-Norge: NICOLAY BUCH
Fjordgt. l9, Trondheim. Tlf 21045
Cn ny landevinning., 1
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elek • tr iske nettbåndovner Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele a h ovnene driftsmessig og bakertekn isk står fullt på høyde med debeste utenlandske
Under konstruks jon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har v i valgt utelukkende å gå inn for beste sort mater iell og høyeste fagl ige standard i utførelsen
All ikeve l ligger våre p r iser r imel ig an i forho ld t il utenlandske, ovnsfabr ikata
Vi tilbyr gunst ige betalings vi lkår og hurtig lever ing Vi stå r· t il t jeneste med utarbeidelse a v pros jekte r
Ved kjøp av en norsk ovn v il De ku nne dra nytte av vår serv ice -t jenesteLang garant i.
I tillegg til d isse ovner leveres også automatiske raskeskap , varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr
Til trøst for dem som ikke kom med i denne omgang kan meddeles at man h ar besluttet å h olde en ny «norsk vec k a » i februar 196 6.
Skulle ikk e også nor ske b a k e r e kunne være med på dette ? Det finnes sikkert artikler som kunne egne seg , k avri nger , k ans kje , tørre småkaker og andre holdbare ting , formkaker i pen pakning ? Det s om kre ves er god kvalitet, je v n kvalitet og god emballasje, samt en rasjonell produksjon som muliggj ø r den billigst mulige frem.stilling. D et nyter ikke bare å sitte og se på at utenlandske vare r kommer inn på våre enemerker, man må ha øy nene åpne for at det også er mulig å få en strøm til å gå den andre ve ien .
Sagt
Som så mange andre blir jeg forferdet over håndverkerregningene , men når jeg drøfter disse med håndverkerne blir jeg hver gang overveldet over hvor lite det blir igjen til mesteren som står for arbeidet, - sa stortingsmann Cappelen i et foredrag på et møte i Porsgrunn nylig , da han kom inn på de store sosiale utgifter som pålegges håndverkerne som arbeidsgivere Han var helt overveldet over hvilke kjempemessige beløp håndverkerne krevet inn som skatteoppkrevere for Staten Han uttalte også sin beklagelse over hvor lett det er for skikkelige folk å komme i vanskeligheter på grunn av det kompliserte arbeide som <lenne oppkrevning for Staten er.
Varefakta for posepakket mel
Hovedkomiteen for varedeklarasjoner og kvalitetsmer king , Norsk Mølleforening og Statens kornforretning har i en tid arbeidet med spørsmål om kontrollerbare varedeklarasjoner eller varefakta for posepakket mel. Som et av våre viktigste næringsmidler vil det være av stor betydning at forbrukerne får best mulig orientering om melets næringsmessige sammensetning.
På denne bakgrunn vil varefakta bli gjennomført for posepakket mel. Deklara sjonen vil gi opplysninger om utmalingsgrad , innhold av eggehvite, kullhydrater, fett , jern og vitaminer , samt vekt, -oppbevaringsmåte og kaloriinnhold.
Nyhet på innpakkingens område
D en store matmessen Dagens husholdning er omfattende fortalt i forrige nummer av Bakerti<lende , så vi behøver ikke å komme nærmere inn
Ca. 900 norske bakerier
fører i dag sitt bokholderi etter Dawe s -Smith-Sivertsens sys tem
Fra 900 bakerier kan man i dag få reelle sammenlignbare kalkyler og regnskaper som overfor myndighetene gir beskjed om yrkets lønnsomhet
Fra nyttår
bør alle bakere ha gått over til dette system
Det er lettvint, praktisk og oversiktlig
Systemet komplett omfatter:
Hovedbok, kassadagbok, dag&Salgslister , kalkulasjonsblanketter og produksjonsbok Produksjonsbok - som man ,j hen,hold til Prisdirektoratets bestemmelse e r .forpliktet til å føre - kan fåes suslcilt. y
Produksjonsboken
ER UUNNVÆRLIG FOR ALLE BEDRIFTER SOM VIL HA KONTROLL OVER VIRKSOMHETEN .
Bestillinger av pl'oduksjonsbøker bør foretas samlet innen de enkelte laug. Derved spares f orsendelsesutgifter. Send inn ordre i god tid før årsskiftet.
ALF BOMAN & SØNN
Dronn ingensgt. 16, tlf. 42 71 51 PAPIRHANDEL
Oslo
på den n å , eller dvele mere v ed den gode og omfattende representasjon som Oslo Bakerlaug og Konditorlaug samt Br ø d - Fakta hadde funnet. Likevel v il vi håpe at de fagfolk som besøkte utstillingen ikke utelukkende holdt seg til sitt interesseområde, for det var en annen ting å snappe opp , noe som vil kunne ha betydning for våre bakere og konditorer :
Helt i det motsatte hjørnet av den store hallen fant v i en nyhet som vil være av stor interesse for bakere og konditorer Vi v et a t krympefolie er utmerket egnet til p a kking a v mange slag s matvarer. For dem som ikke måtte væ re informert kan vi opplyse at krympefolie er en plastfilm som pakkes løst om varen , og pakken sendes så gjennom en varmetunnel hvor varmen får filmen til å krympe så den slutter stramt om den innpakkede vare.
Hittil har man vært henvist til temmelig kostbare plastsorter for å lage slik krympefolie , og prisen har derfor vært en begrensende faktor for anvendelsen Men nu har Norsk Sprængstofindustri NS brakt på markedet en krympefilm « Dynoten » av det billige og velkjente materiale polyethylen , som kan leveres til omtrent halvparten av den pris
s om man tidligere må tte betale for krympefolier , og som derfor burde kunne finne tils v arende anv endelse
I Norsk Spr æ ngstofindustri s stand vistes også en norskbygget pakkemaskin med tilknyttet krympetunnel for pakking av brød i den nye folie Maskineriet angis å kunne pakke ca. 1000 stk pr. time , og de prøver vi så falt meget heldig ut. Filmen og anlegget burde passe bra for bakere med større produksjon av varer som egner seg for denne slags innpakking
Fordelaktig automatisk oppslagsmaskin, gjæringskanal, Ova ( elektrisk) tørkeanlegg (kjedetransport) egnet for fremstilling av knekkebrød. Bredde 1,5 m.
Fabrikat WERNER & P FL EIDER ER .
Henvendelse :
Hellsingin Mylly Oy
EKOGATAN 5, HELSINGFORS, FINLAND TLF 70 364 (KL. 7,30-11 OG 12-15)
En god jul
og et godt nytt år
ønsker jeg alle mine kunder , og takker for behagelig forretningsforbindelse i det forløpne år. SØREN
Rådhusgt 4 - Oslo 1 - Tlf 42 01 28 - 41 42 82
1863 - 1963
PETER LARSEN & CO A/S
Norges egen av l av brødkorn strekker ikke langt D en alt overveiende del av vårt brød~ kornbehov må derfor dekkes ved import.
Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forho ld
Kornet kommer vesentlig fra:
U S.A.
C anada
Sovjetsamveldet
A u stralia
Argentina
F rankrike .
Handelsmøllene finner fram til kornblandin~ ger som danner grunn laget for vårt b rød ~ mel.
V åre meltyper er bl.a .:
Hvetemel
Samma l t hvetemel
R ugmel, 85 % rug og 15 % hvete
Sammalt rugmel.
B a k ernes eget laboratori u m ved Statens
Teknologiske Institutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes
Hvilken service byr De egentlig Deres kunder?
Kan man i dag bygge opp en god forretning - uten å bringe sine varer ut til kundene? Det er vel klart nok at den som gir god service , lettest holder på sine kunder , også når konkurransen blir skarpere .
Altså: På den ene side går det ikke uten kundeservice. Kundene forlanger det. I alle bransjer Man v i l merke at man er kunde. På den annen side koster kundeservice penger.
Så den må ikke bare besluttes , den må også innkalkuleres
Heldigvis kan man regne med VW-Transporteren.
De bringer lett dens fordeler på det rene Spør de mange , mange (det er over 1 million!) som daglig bruker den Har
De ikke tid til det , så kjøp en VW Transporter og ta den i bruk i Deres kundeservice
De vil fort merke hva det bor i den - og hva De kan legge
i den! Og hva De slipper å legge i den!
Fordi den nemlig er uhyre fordringsløs Fordi den yter meget og krever lite Ford i den er modnet frem . Fordi den er teknisk riktig. Fordi den er en Volkswagen _
En Volkswagen • - ideell til kunde- , :•• ., \'li ' service. Deres kunder vil sette pris på den.
VOLKSWAGEN TRANSPORTERE
Volkswagenimportøren i Norge : HARALD A. MØLLER A/S · Oslo 1
