0 R G A N
INNHOLD:
S:d e
FREM FOR BRØDET ! 293
OM P R -V I RKSOMHET 298
BAKERINÆRI NGENS
STILLING - Grødk valitet og brødfo r b r u~ 300
CELLOFANPAKNI NGER og PAKKEMASKINER 301, STYREMØTE I B L. F. 309
NY MELDING FRA FISKE 311
YRKESSKOLEMØTE 313
volumet
God Jul og Godt Ny ttår
ningene ned
oderne salgso pplegg l ed er idai:, o ft est til pesia/is e ring - produk s j o n suo lumet m å o pp g o mk os tningen e ned D e tte medføre r at maskinpa r ken m å være formålstjenlig samt ytterst vel planlagt Har D e da tenkt på at selv om fler e blandemaskin e r kan gi høyere produksjonsv o lum kan d e tte også medføre fle re satser og tømmin ge r, f o rl e ng e t r e n g j øringstid oy uj e vn e re kv a lit ete r F o rut e n m e r e tid f o r ove rv å king samt kra v på større gulv plass e nn m ed en stor bland emaski11 f.eks. m ed e11 PLANET SV 200 / 260. Denne b å d e pisker bla11de r og elter og sist. men ikk e mi11 s t o gs å sparer penger. . . . . PLANET SV 200 / 260 f ab rikcrcs av BLOMQVIST i S o d e rtalj e og e11efo rhandl e r i NORGE e r F. K. FINBORUD A / S
C hr. Kr og h sgt. 30 - OSLO T lf. 42 43 91 - 42 li 85.
DESEMBER 1963
ORGAN FOR BAKERMESTRENE$ LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR :
Dr. techn Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn 24 c, Oslo - Tlf 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT : K R A U G U S T S G AT E 2 3 - 0 S LO - T E L E F O N 3 3 6 1 1 8
BAKERMESTRENE$ LANDSFORENING :
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 6118 - 33 6614 - Direktør Dawes priv 44 66 45
Frem for brødet!
v de viktigste begivenheter i 1963 er opprettelsen av Brød-Fakta. Alt for lenge har bakerne tidd stille overfor den overveldende flom av reklame for andre slags næringsmidler. Det nytter ikke lenger å slå seg til tåls med legenden om det daglige brød, som alle må ha. Det er skjedd store forandringer med vår matvareforsyning, først og fremst ved at hele velstandsnivået er hevet til en grad som var utenkelig til og med kort før krigen. For store, barnerike familier med små inntekter var brødet maten, det billigste man kunne ta til for å mette de mange sultne munner. Nu er prisen blitt en faktor av underordnet betydning uansett hva prismyndighetene sier. Folk ser ikke lengr på noen ører eller kroner, og unner seg gjerne det de har lyst på selv om det er noe dyrere. Dette momentet utnyttes naturligvis, og velkjente varer dukker opp i raffinerte pakninger, supplert av nyskapninger på nærings- og nytelsesmiddelområdene, alt sammen støttet opp av en intens og vlberegnet reklame. Dette må naturligvis gå ut over dem som ikke deltar i propagandaen, for folk kan ikke spise seg mer enn mette, og mer av en vare må bety mindre av en annen. . Derfor er det på høy tid at brødet tar kampen opp og prøver å gjenvinne sin rettmessige del av kostholdet. Heldigvis har vi gode utgangsstillinger. Vi har for det første de ernæringssakkyndiges anbefaling av en omlegning av kostholdet, hvor det direkte pekes på at et større brødforbruk er ønskelig fordi mange mennesker med sitt nåværende levesett risikerer å få for lite B-vitaminer og jern, mens brød er en sikker og regelmessig kilde for tilførsel
Apropos plakatopphenging. Dette bilde fra Halden viser at det kan gjøres meget effektivt. Man kan ikke unngd d se plakatene her, og resultatet er ogsd at det snakkes pd by'n om vår kampanje. ( Brød-Fakta).
av disse stoffer. Det annet viktige moment er den latente interesse som de fleste mennesker legger for dagen, når talen først kommer inn på dette emne. Mange har sine bestemte meninger om hva de liker og ikke liker i brødveien, men det er forbausende hvor lite de vet, hva som skjuler seg blant navnene på de forskjellige melsorter, hva de enkelte brødsorter inneholder, og hvordan de blir til. Dette vil de gjerne vite.
En viktig oppgave for Brød-Fakta er å skaffe folk disse saklige opplysninger om brødet, hva det er, hva det inneholder, og hvilke fordeler det har. Brødforbruket skal stimuleres også ved at det brød som bys frem skal være godt, og at det kan lages brød som passer for alle anledninger. Man kan for eksempel prøve på å få gjeninnført den gamle skikk, som fremdeles er levende i de fleste andre land, at brød serveres til supper og varm mat - men det er ingenlunde gitt at tykke brødblingser egner seg 294
til slike formål, heller ikke de store rundstykkene som er et lite måltid i seg selv.
Det kan være tale om å finne frem til smått, lekkert bakverk som er fristende å ta til den varme maten, eller lage brødsorter som er lette å skjære (ikke minst de sammalte), og med god holdbarhet. Det er nedsatt en produktutviklingskomite som skal arbeide med slike spørsmål, av erfarne bakere sammen med Brødfakta og Bake- og mellaboratoriet ved Statens teknologiske institutt.
Men uansett hva det gjøres fra Brød-Faktas side, så nytter det lite hvis ikke bakerne selv er med. Den presseaksjon som Brød-Fakta satte igang i november har fått en gledelig oppslutning mange steder, den fikk en god presse, så å si, og vi gjengir annetsteds i bladet en klippside med noen utvalgte overskrifter. Best lykkedes det der hvor de stedlige bakerorganisasjoner selv var aktive og laget arrangementer med demonstrasjoner av bakervarer - vi viser
KLIPPES UT!
Til W P. Norsk As
SENATOR
en ny halvautomatisk ovntype, termostatstyrt med det patenterte syklontermsystem og innebygget kaldtvannsteam, uten rør og murstein.
/Gjennomprøvd.
I Tidligere levert: ca. 90 i Skandinavia, ca. 200 i Tyskland og ellers over hele verden.
Levere s i tre forskjellige størrelser : t. ~,e 13,2 - 16 og 20 m 2 samlet hertefla~ e ·1svaJi~ .. 50 - 65 og 80 platers kapasitet). 0 e ~tv eres med olje-, gass- elle~ ektriå.tri
Rasjonell i drift. Ovn me c li platers kapasitet, med~ ! ·efyrin~ br ~ ffo r. k: ( For 8 timers drift a 30 a ei age ~-/i{I. kr. 3-4.500 pr. dr, inkl. oppitz rmin eam.
0,0,, etjening av ovnen med automatisk planke ( se bil':::} det) direkte på nettbåndet som stikker utenforovnen. Tømming hurtig og effektivt ved utkjøring av nettbånd.
WERNER & PFLEIDERER
Storgt. 14/16 - Oslo - Tel. 41 20 70 • 41 2111, Telegramadresse Wepeno
Jeg/vi er interessert i nærmere opplysninger om Senator, ovennevnte størrelse. Navn ,
8 11. 1%3
Hqugesund Baker og Kond,to;Jaug slutter opp om ,brødets dag
Vi bør .spise mer brød for å unnga arefo,kalkning og hjerteinfa,kt
Kos1holdet i · dag er for fettrikt, hevder landets fremste ernærings-eksperter
ltbristianss
53
Også Sørlanrlet med i Haldenserne spiser
den store Brød-fakta mindre brød enn før
Vi har sviktet brødet Men nå er parolen: Spis mere brød . og helsen svik ter . oss ~gberpo~ttn
8 N0~1963
Nordmennene skal spise sju stykker brød mer om dagen!
Brø~ e: sunt hevder bakerne og møllerne
- v,l g, brød en bredere p(ass i kostholdet
baker baker
NYTTog NYTT IG
fra BRØD-FAKTA
nr. 8
gar sammen om a arrangere
Husmorforbundet s Kostholdskomite og Brød-Fakta har lagt opp et program for et brødmøte som er tenkt holdt i alle landets husmorlag. Vi har allerede gjennomført pro gra mmet i en rekke hu s morla g i O s lo, og etter endel justeringer , er nå programmet klart til å sendes ut.
Programmet er lag t opp som en replikk ve kslin g mellom fru Møller, fru Baker og to husm ød re . R ep likkene er ledsaget av mege t instruktive lysbilder, og man gjen nomgår melets og brødets betydning i vårt kosthold p å en enkel lettfattelig m åte. Dette er meget god propaganda for brød.
Meningen er at de lokale husmorlag skal stå for arrangementet, og BrødFakta s tøtter disse aftner økonomisk. Det har imidlertid vist seg å væ re av stor betydning at bakermestrene er tilstede på disse m øte r. Det er alltid noe husm ød rene vil spørre om, og dette er en god a nledning til å komme i kontakt med husmødrene. I Oslo vil det alltid møte opp en eller flere bakermestre.
Da det er et begrenset antall pro grammer som kan være i bruk på samme tid, gjelder det for de lokale husmorlag å sette seg på ventelisten så snart som mulig. Det vil derfor være klokt om formannen i det lokale bakerlaug kontaktet formannen i husmorlaget og anmodet henne om å sette seg i forbindelse med Norges Husmorforbund i sakens anledning.
Dette brød-program gir Dem mulighet for å lage god reklame for brød og bakervarer på det lokale plan. Benytt anledningen og følg opp saken. Arranger gjerne en utstilling av brød og bakervarer og innby for all del pressen. Og hvis stedets elektrohandlere blir spurt kan det tenkes at disse kan arrangere en demonstrasjon av ristet brød samtidig. Vi ønsker lykke til.
Om å stille ut varer
Brødet hører med til det daglige kosthold og kjøpes derfor ofte rutinemessig. Ofte kjøper man det brødet som man kjøpte sist og som man alltid har kjøpt.
Brød og bakervarer burde imidlertid ha betingelser for å komme inn under begrepet «Impulsvarer», d.v.s. varer som kjøpes på øyeblikkets impuls - «fordi man får lyst på det når man ser det». Dette gjelder under alle omstendigheter brødvarer som foreløpig ikke hører hverdagen til, som småbrød av ulike slag, rundstykker, horn, gifler, frøbrød etc. etc. Men også et lekkert ferskt brød, enten det nå gjelder grovbrød eller annet, kan godt friste til øyeblikkelig anskaffelse hvis det stilles riktig ut.
Oppgaven er jo å stille ut varene slik at de selger seg selv. Og vi må dessverre si at vinduene i norske bakerbutikker ikke frister særlig til impulskjøp. Selv den beste plakat fra Brød-Fakta kan ikke selge så godt som
RIKTIG
varene i seg selv. En plakat er bare et blikkfang. Varene skal selge.
Nå er selve vinduskassen ikke alltid så godt egnet. I f.eks. England, har vi kunnet iaktta hvorledes hele vinduets høyde blir utnyttet til vareutstillinger. De mest impulspregede varer var utstillet i øyehøyde og nær inngangen. Nedenfor ser De to skisser. Det er vel ikke tvil om hvilket vindu som er best? Brød-Fakta vil forsøke å undersøke om det på markedet finnes butikkutstyr som passer til utstilling av bakervarer.
Men meget kan gjøres uten å anskaffe nytt hyllearrangement i vinduet. Gå en tur på utsiden av forretningen. Se kritisk på vinduet. Er det fristende? I mange byer finnes dekoratører. Disse vil sikkert kunne bistå med råd og dåd.
Vinduet er Deres beste selger. Er det godt utnyttet?
Vårt kall er kun at spørge, ej at svare.
De første PLAKATER
Når dette leses har vel de fleste fått våre første plakater og forhåpentlig funnet gode plasser til dem.
Vi har fått en del rapporter om hvorledes plakatene er mottatt. Det synes som om alle liker vår blide baker med brødkurven. Denne plakaten er «pen» blir det sagt. Og pen er den vel og den gjengir jo brødet fristende.
Vi vil imidlertid allerede nå slå fast at en plakat ikke bare skal være pen. Vi må ikke lage kunst for kunstens skyld, og en god plakat skal være noe mer enn et dekorativt innslag i butikken. En riktig plakat skal selge varer. Og det er derfor vi lager disse plakater. De skal hjelpe til med å selge mer brød. Vi har hørt at våre streamers ikke blir så godt mottatt. Disse «utsalgspregede» plakater er laget slik for å vekke oppsikt på den andre siden av gaten. De er laget for å fortelle at det også skjer noe i bakerbutikken. Vi viser igjen til kolonialen over gaten. Plakatene som henger her er ikke først og fremst «pene». Men mange av dem selger varer.
Så vi slår et slag for våre streamers og viser til Bakernytt nr. 6. Legg [litt arbeide i utnyttelsen av det materiale vi lager til Dem. Overlater De det til butikkpersonalet med replikken «finn en plass til denne», er hensikten ikke oppnådd. For De er da vel interessert i å forsøke å øke omsetningen? Som et eksempel på riktig fremgangsmåte, nevner vi at et bakeri
Resultatet av vår lille markedsundersøkelse i Bakernytt nr. 5 er nedslående. Vi har fått 52 svar men hadde ventet 300. Det er derfor ikke mulig å trekke noen slutninger av materialet. Dertil er det for lite representativt. I
lot sine brødkjørere få 1 kr. for hver plakat som ble pent og riktig oppsatt.
håp om at vi i ethvertfall skal kunne få tilsammen 150 svar forlenger vi fristen ut året.
Men vi undrer: Hvilken grunn kan bakerne ha til ikke å sva re ? _I
En bakermester fra Oslo driver et allsidig og godt publicity-arbeide for bakerfaget som sådan og for sin egen forretning. Det er så mange muligheter som kan utnyttes for den som har fantasi og interesse for denne viktige side av vårt arbeide.
OBS. Ny adresse til
Forleden inviterte bakermesteren en hel barnehave til å komme å bake boller. Dette er selvfølgelig godt pressestoff. Resulcatet: en stor og god artikkel med bilder i Aftenposten, og hyggelige brev fra småtassenes mødre. God propaganda for bakerfaget, brød og - selvfølgelig for bakermesterens forretning. Gode bilder, ikke sant?
Drammensveien 43, Oslo.Tlf. 44 3 7 82 eller 44 9310.
NYHET
for norske bakerier og konditorier
V; har overtatt enesalget ; Norge for
TIPE tralleovner
De mest effektive ovner for alt brød som bakes på plater
TIPE'S TRALLEOVN
REVE NT
skjærer radikalt bort t idskrevende ar- omplassering Det er lett å tenke seg beide og betjenes med to enkle hånd- hva dette sparer på en arbeidsdag. grep På ca 6 m2 kan De plassere en Tipe Hvordan? Jo , De kjører i nn HELE trallen tralleovn som rommer 40 - 60 plater, i ovnen og stiller inn t idskontrolluret på eller mer ønsket steketid Når t iden er ute , r i nger Et pålitelig termostatsystem sørger for en klokke og De ruller hurtig og lettvint nøyaktig varmeregulering trallen ut av ovnen Brødet går fra opp- Innebygde dampapparater. Spesial-tralslag til ekspedisjon i samme tralle, uten ler bl.a . for sammenskjøvet brød.
TI P E REVE NT
TI P E RE VE NT
sparer: Tid, arbeide, brensel, plass. Leveres for olje, gass eller elektrisitet. Har kort oppvarmingstid og kan hurtig reguleres til høyere eller lavere temperatur.
krever liten plass. Kan plasseres direkte på plant gulv. Er allerede levert til over 80 svenske bakerier. Den første ovn er også levert til Norge.
til artikkelen om P. R.-virksomhet, og til billedet fra en butikk i Halden hvor propagandaplakatene hadde fått en fremtredende plass.
En annen ting vi minner om, er de P. R.-møter som bakerne kan være med på å arrangere i samarbeid med de stedlige husmorlag. Interessen for dette er meget stor, og efter hva vi hører har slike s ammenkomster vært særlig verdifulle der hvor bakerne selv har vært tilstede og kunnet gi opplysninger. Januar er en stille tid, bruk den til å være med på å få istand slike arrangementer ! Vi minner også om betydningen av informasjon til butikkp ersonalet. Ekspeditrisene bør være så pass kjent med varene at de kan svare på spørsmål fra interesserte kunders side, og en direkte og korrekt informasjonsvirksomhet over disken er meget verdifull service.
Så står julen for døren, med alt det slit og mas den fører med seg for alle næringsdrivende. Den hvile man kan få når striden er over er alle vel undt. Men det forhindrer ikke at når man sitter makelig i sin stol kan man la tankene gå fremover. Årsskiftet pleier å være de gode forsetters tid, men vi vil anbefale som det viktigste forsett at det ikke må bli bare med forsettene !
Dermed takker vi alle våre lesere og alle som har støttet opp under Bakertidendes virksomhet i året som gikk, og ønsker dem alle
GLEDELIG
Om P R.-virksomhet
P. R. står for public relation. På godt norsk ville vi vel si forholdet til offentligheten,forholdet til publikum.
Det kan sies meget og skrives store verker om P. R. Det skal vi ikke gjøre her og nå. Alle lesere av Norsk Bakertidende er klar over hvilken stor betydning det engelske begrep «Good-will» har. P. R.-virksomheten går ut på å skape bedre good-will, i vårt tilfelle for den enkelte bakermester, for faget som sådant og for de varer vi selger.
En av bakerfagets drivende krefter uttalte for kort tid siden at en av grunnene til at brødet ikke lenger inntok den plass i forbrukernes bevissthet som det tidligere gjorde, kunne være at fagets utøvere ikke i tilstrekkelig grad hadde ivaretatt P. R.- virksomheten. Hvem kan si imot dette?
Brød-Fakta skal blant mange andre oppgaver også ivareta fagets P. R.-virksomhet. Vi vil forsøke å gjenskape bakerfagets og brødets tradisjonelle posisjon i samfunnet. Men dette kan Brød-Fakta ikke klare å gjennemføre uten hjelp fra hvert enkelt bakerlaug i landet. Arbeidet må drives på det lokale plan I forbindelse med pressekonferansen den 8. november ba Brød-Fakta om at de lokale laug måtte benytte anledningen til å kontakte pressen på sitt sted for å informere om det arbeide som nå skal påbegynnes. Man hadde jo i og med dannelsen av Brød-Fakta virkelig noe å fortelle pressen. Alt stoff som vedrører vårt kosthold er «godt» sett fra pressens synspunkt. Dette forsto mange laug og det var virkelig morsomt og inspirerende for oss i Brød-Fakta
SPAR ARBEIDSKRAFT!
MODERNE MASKINER LØSER DERES PROBLEMER
Automatisk brødoppslag
Universalmixeren, en maskin hvis kvalitet og konstruksjon alle vil bli begeistret for.
Leveres i størrelsene 15, 27, 40, 60, 100 og 150 liter
En demonstrasjon vil overbevise Dem.
KEMPER transportable anlegg med 3 hastigheter
KEMPE R brødoppslag arbeider selvstendig og
sikker på alle deiger - maskinene er kjørbaresparer plass - og rimelig i anskaffelse.
De får den mest positive uttalelse fra Deres kollega, som har dette anlegget.
å se hvor riktig det ble gjort - på enkelte steder. Og det var virkelig arbeidet med saken, det var tydelig å merke. Det var f.eks. arrangert store utstillinger av brødvarer, husstell-lærerinner var innbudt, mateksperter var innbudt o.s.v. Resultatet ble store flotte førstesideoppslag i flere lokalaviser.
Gratulerer Haugesund, Halden, Kristiansand, Sarpsborg og andre som oppnådde gode resultater. Slik skal det gjøres. Takk for hjelpen. Men hvorfor var det så mange laug som lot sjangsen gå fra seg ?
Med hilsen Brød-Fakta.
Bakerinæringens stilling
brødkvalitet og brødforbruk
(Forts. fra nr. 9)
Man har nu et virksomt middel til å utligne den altfor konsentrerte arbeidsgang, nemlig dypfrysingen. Teknisk er denne oppgaven løst: Nesten alle varer kan fryses med godt resultat, når man bare følger enkelte grunnregler : Bare helt ferske varer må fryses, innfrysingen må skje raskt, frysetemperaturen må være lav nok, dvs. + 18-20 grader, og temperaturen i fryserommet må være så jevn som mulig. Dessuten må opptiningen skje raskt, og fremgangsmåten må tilpasses varenes art. Brødene må ikke stekes for sterkt, for en stiv skorpe kan ikke følge med i volumforadringene ved frysing og tining, så brødet blir frafalt.
Det kan anbefales en tynn skorpe ved frysing. for denne svake skorpen kan forsterkes ved opptiningen i ovnen. Tilbøyeligheten til flassing av skorpen hos hvetebrød kan motvirkes med en liten mengde sukker i deigen. Den tørre luften i fryserommet, som på kort tid kan medføre en uttørking av bakverket, kan motvirkes ved en hyppig avriming av elementene, og luftstrømmen i rommet bør helst bare være i gang under frysingen. Under lagringen bør det være «stille kjøling». Naturligvis kan man også beskytte varene mot den tørre luft ved å dekke dem til eller pakke dem i plastfolie.
Dypfrysingen har for første gang gjort det mu-
LA RV IK
SENTRALBORD: 4400
BESTILLINGSTELEFON: 4419
lig for bakerne å produsere for lager, han er ikke lenger avhengig av å produsere for dagen. Det går an å planlegge på lengre sikt, han kan utligne arbeidspresset mot slutten av uken, og han kan opparbeide et lager i god tid foran høytidene.
Man har også prøvet andre måter til å forlenge bakervarenes levetid. Med plastfolier kan det lages pakninger som ikke tørker ut, og det er egentlig bare fare for muggdannelse som kan true en holdbarhet på 1- 2 uker eller mer. Dette kan man motvirke med en egnet varmebehandling av de ferdige pakninger, eventuelt kombinert med en tilsetning av mugghemmende midler. Men iallfall er hygienisk arbeidsmåte en forutsetning, og det kan vel være at bakerne i sin alminnelighet kan trenge et kursus i bakerihygiene.
Kvalitetsmessig er langtidspakningene ikke helt uten betenkeligheter. Varer som skal pakkes på denne måten, og innpakningsmaterialet, må overveies omhyggelig. En vanndamptett folie egner seg for eksempel ikke til brød som skal ha sprød skorpe. Man må også regne med at slike varer kan bli liggende så lenge usolgt at de mister en del av sin friskhet, og salgspersonalet må derfor læres opp til å passe på dette.
Man kan imidlertid slå fast at disse to nyheter, dypfrysingen og langtidspakningene, har gitt både industrien og håndverksbedriftene et middel til å få en jevnere arbeidsgang. Særlig frysingen byr d en mindre baker fordeler, og i Norge er det f.eks. alminnelig å finne fryseanlegg selv i ganske små bakerier.
Konkurransen er imidlertid følbar og med rette
VI ØNSKER ALLE VÅRE FORBINDELSER EN RIKTIG
ALLTID FRISK GJA!R
DE NORSKE GJÆR & SPRITFABRIKKER~
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
For bed re brød og godt
humør
fryktet. Den billige masseproduksjon og den service som ligger i ferdig skåret og pent innpakket brød , og salgssystemene som byr frem bakervarer i supermarkeder og kolonialforretninger, bevirker helt naturlig at håndverksbakeren ser sin stilling truet. Derfor finner man også interessante forsøk på å sikre eksistensen for de individuelle bakeribedrifter. En løsning som finnes i flere varianter , er kompaniskapet. I Mellomeuropa finner man eksempler hvor et antall bakere , la oss si omkring 20, har dannet et fellesskap. Når de ikke ligger langt fra hverandre er det ikke nødvendig at hver for seg lager et lite antall av en bestemt sort. De deler etter overenskomst produksjonen mellom seg , og arbeidet lettes ved at hver enkelt lager færre sorter, men i større serier.
Kompaniskapet kan være mer eller mindre omfattende. Det kan gå så langt at deltakerne oppretter en felles brødfabrikk og gir avkall på egen produksjon, så de bare beholder utsalgsstedene Utbyttet fordeles så svarende til det som hver især har solgt. I andre tilfelle skjer bare en del av produksjonen sentralt, mens deltakerne har rett til å lage andre varer etter eget ønske
I København - området i Danmark finner man at produksjonen av stort brød ligger i hendene på et lite antall brødfabrikker , mens de mindre bakere, som det finnes en mengde av, lager finvarer som krever relativt meget håndarbeide. I Norge ser man nu eksempler på at de betydeligste bakere i en mindre by slår seg sammen og bygger et nytt bakeri med en maskinell utrustning som de hver for seg ikke hadde maktet, som for eksempel siloanlegg for tanklevering av mel.
I det hele tatt finner man holdepunkter nok for at den mindre håndverksbedrift kan holde stand mot konkurransen fra storindustrien De fordeler som man bygger på er for det første originalitet og individualitet , for bakeren kan lettere enn fabrikken prøve seg med nyheter uten at det koster ham for meget. Han har også lettere for å tilpasse seg til nye smaksretninger. Videre har bakeren fordelen ved å kunne by sine kunder ovnsferske varer. Det er klart at storindustrien også kan lage finvarer med fordel, men det blir iallfall standardvarer som har preg av masseproduksjon . Det forlanges mer av den lille mann enn før , men hvis han er flink har han alle sjanser til å klare seg. I det lange løp blir vel løsningen at industrien overtar det store brød og masseartiklene , mens finvarene fremstilles individuelt.
Dermed får industrien ansvaret for brødkvaliteten, og dette er et stort ansvar i betraktning av det fallende brødkonsum Det er symptomatisk at man i flere land har tatt opp utforskingen av brødaromaen med store midler. Man har allerede identifisert mange komponenter, men syntesen av den naturlige brødaroma er ennu ikke helt klar. Hvis dette engang lykkes, er det ikke lett å si om dette vil stimulere brødforbruket.
Det avtakende brødkonsum merkes i alle land med stigende levestandard Det er en kjensgjer-
Fornøyde kunder øker Deres salg.
EMCE-produktene gir Deres kaker ry for å være ekstra gode!
11,å Jkal Julefreden Jmake, alt er vel tilrettelagt.
cSnart er åretJ JiJfe kake lykkelig tiLendebakt.
Lakk for året Jom forJvinner, Lykke til i det Jom rinner !
Bakernes og konditorenes spesialleverandør.
OSLO
ning at når folk får mer penger , kjøper de mindre brød og mer av andre og dyrere matvarer. Ved siden av merkes at smaken blir finere, den går fra rugbrød til hvetebrød, og fra grovt til hvitt. Retningen er den samme over alt, det er bare farten som varierer fra land til land. Denne utviklingen er beklagelig, ikke bare fra bakernes synspunkt. Brødet er nu engang modernæringen som ikke må forsømmes - som viktig leverandør av B-vitaminer og jern må det innta sin berettigede plass i kostholdet.
Nu har fettforbruket tiltatt i en grad som kan kalles betenkelig. Sammenhengen mellom utbredelsen av hjertesykdommene og konsum av fett med overveiende mettede fettsyrer synes å bli stadig tydeligere. Også sukkerforbruket ligger for det meste høyt, og med den store mengde «tomme kalorier» fra fett og sukker blir det for liten plass for de næringsmidler som skal gi de livsviktige næringsstoffer. I denne sammenheng er det karakteristisk at i Norge har nu de medisinske autoriteter erklært seg åpent for et større forbruk av brød. De taler også for det sammalte brød, for med det lavere antall kalorier pr. dag som følger med vår mekaniserte tid må brødet være så rikt som mulig på vitaminer og mineralstoffer.
Men her støter man på en vanskelighet som sikkert er felles for alle land hvor sammalt brød spiller en rolle ! Folk vender seg mer og mer fra grovbrødet. Hos oss er det i hvert fall slik at hvis man overhodet vil selge et «sammalt» brød , så må det inneholde minst 50 % fint hvetemel. For å rette opp dette forsøkte ifjor Norges Husmorforbund å bringe et «ordentlig» sammalt brød i handelen, og så å si alle landets bakere hadde erklært seg beredt til å levere dette nye brød. Det inneholdt 76 % sammalt hvete og kim , mens resten var hvetemel. for at ikke brødet skulle bli alt for tungt. Det ble bakt med skummet melk og inneholdt dessuten noe soyaolje for å øke innholdet av umettede fettsyrer. Dette brødet, som skulle fylle alle helsemessige krav, ble brakt i handelen med støtte av den samlede presse, og i den første tiden ble det solgt i uventet store mengder Men i lengden var folk ikke innstilt på å spise et riktig grovbrød, og idag spiller husmorbrødet tross alle helsemessige
fordeler og anbefalinger en beskjeden rolle. Og likevel inneholder det ikke mere sammalt enn det som var alminnelig i kneippbrød før krigen.
Dette eksemplet viser at det er meget vanskelig å snu folks smaksvaner. I det hele tatt har man i Norge i firti år vært drevet en intens propaganda for sammalt brød, men helt uten resultat, ser det ut til. Det skal bli interessant å se om den medisinsk begrunnede propaganda for mindre fett og mere brød vil føre til en stigning i brødforbruket. Hvis brødkonsumet faller ytterligere kan det bli nødvendig å overveie alvorlig hva som skal gjøres for å skaffe det store publikum nok B-vitaminer og jern, og det ligger da nær å gå til berikning av hvetemelet. Dette er gjennomført i mange land, dels tvungent, dels frivillig, og berikningen kan tvinge seg frem også der hvor man tidligere har klart seg uten dette på grunn av stort brødforbruk eller høy utmalingsgrad.
Ett er sikkert : Alt taler for å bevare brødets grunnleggende rolle i folkeernæringen, men dithen kommer man ikke uten anstrengelse. Det drives en intens propaganda for nesten alle andre matvarer, bare brødet har holdt seg beskjedent i bakgrunnen, og er tilsvarende blitt trengt tilbake. Men nu ser man tegn til at dette begynner å forandre seg. Således har man i Sverige i flere år hatt et brødinstitutt som har til oppgave å propagandere for brødet, og også i Norge har man nu begynt å skape noe lignende. Det er verd å nevne at man vil legge saken informativt an. Det er en kjensgjerning at folk flest vet svært lite om det daglige brød, men på den annen side har de en latent interesse for brød, som kan utnyttes til å lede oppmerksomheten mot brødet. Saklige opplysninger om brød, hva det er, hva det inneholder, og hvordan det lages, blir alltid godt mottatt, og brød som næringsmiddel frembyr mange fordeler som man samtidig kan gjøre oppmerksom på.
Man finner ofte den anskuelsen at brød bare er et nødvendig underlag for andre matvarer - en meget beklagelig oppfatning. Det gjelder å understreke at brødet som næringsmiddel har en verdi i seg selv, og at det kan være hovedbestanddelen av et måltid, slik som det var før i tiden. Men det er langt frem, og man må ikke vente for raske
OKI GLASURMASSE
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is. Oslo
TELF.: SENTR.B. 33 38 7-4
& Clausen Næringsmiddelfabrik
resultater. Ett er nødvendig under alle omstendigheter: Kvalitet. Og kvalitet oppnår man ikke uten medvirkning av alle som deltar i produksjon og omsetning. Man trenger godt skolert arbeidskraft. og man trenger forskning for å finne ut av de ennu uoppklarte hemmeligheter ved en regelmessig, god brødkvalitet.
Cellofanpakninger og pakkemaskiner
Cellofan og polyethylen er blant de plastmaterialer som er mest brukt til innpakking av næringsmidler. En viss forskjell er det mellom dem. Polyethylenet har et lavere smeltepunkt og er derfor noe vanskeligere å varmeforsegle, fordi for høy temperatur på de varmeflater som skal sørge for lukkingen får polyethylenet til å smelte istedenfor å klebe . På den annen side er polyethylenet helt vanndamptett, så varer som er pakket i polyethylen holder seg fuktigere halvbakte rundstykker for eksempel holder vekten i polyethylen, mens de i lengden vH tørke litt ut i cellofan
Dette kan være medbestemmende for valg av pakkemateriale, fordi den fuktige atmosfæren i en polyethylenpakning gjør at varene har lettere for å mugne. Med cellofan og den vanndamp-gjennomgangen som følger med, får varene en litt uttørket overflate som til en viss grad minsker muggveksten. Man kan forøvrig regulere passasjen av vanndamp gjennom cellofan ved å lakkere den på forskjellig vis, eller ved å laminere den med andre plastfilmer.
Iallfall, cellofan er meget brukt både til direkte innpakning av matvarer og til ytre omslag, om esker og kartonger, og også til brødvarer. Det er i bruk pakkemaskiner, noe som var lettere å lage for cell~ fanens vedkommende enn for polyethylen fordi den tåler mer varme på lukkeelementene og ikke så hårfin regulering.
Ikke desto mindre har disse pakkemaskinene sine luner, og vrakprosenten kan iblant være ganske stor. Riktig valg av maskin, og riktig innstilling og pass av maskinen er derfor meget viktig. Av en hensiktsmessig maskin vil man først og fremst forlange at den raskt og lett skal kunne omstilles til forskjellige pakningsstørrelser, og at den har en hastighet som står i et rimelig forhold til produksjonen. Dessuten bør den ha en lett og så vidt mulig lydløs gang, og det bør være lett å komme til de forskjellige deler med hensyn til rengjøring og vedlikehold.
En ting som er viktig under drift er fremføringen
Eventyrlig godt
En fest å bake med
og stramningen av papirbåndet. Er ikke dette riktig innstilt kan det bli vanskeligheter med stopp eller med for løse pakninger, eller med ujevn fremføring. De mest moderne maskiner har mekanismer som sikrer en jevn fremføring av cellofanbåndet.
Det hender at små cellofanbiter setter seg fast i kjeder og andre bevegelige deler, og større mengder av dem kan gi uregelmessigheter. En leilighetsvis inspeksjon og eventuell rengjøring er derfor på sin plass.
Selve lukningen kan også by på uregelmessigheter. Hvis de lukkede flater er svidd eller brettene skjøre, kan det skyldes for høy temperatur eller for langsom passasje mellom varmeelementene, eller det kan være feil ved termostatene. Er det ingen lukning på den ene siden, må det være feil ved varmeelementet eller brudd på en ledning. Er det ikke lukning på noen av sidene kan det skyldes enten for lav temperatur på varmeflatene, for rask passasje, eller varmeflatene kommer ikke i tett nok kontakt med foldene i pakningene.
Får man bare delvis lukning kan det skyldes ujevn temperatur, og varmeelementene bør da skiftes. Men feilen kan også skyldes filmens dimensjon, så man ikke får store nok folder til ordentlig klebing. Varmeflatene må også holdes rene og fri for opphopning av fremmedsubstanser, gjøres ikke dette, kan det føre til rynker i lukningen.
Slakke pakninger kan komme av for liten stramning av cellofanbåndet, som man kan tenke seg, eller holdere og bremser støtter ikke filmen godt nok mens den skjæres av. Det motsatte, for stram lukking, kan rettes ved å justere folde- og strammeanordningene. Er det for stor stramning på cellofanbåndet, så kan man slakke det og stramme igjen litt etter litt til det er passe.
Hvis cellofanrullen er kald når den tas i bruk, kan det slå seg ned dugg på den, og da vil den
MESTER MARGARIN
fra BORGAR
gir den beste butterdeig
J MESTER MARGARIN
MESTER margarin fra Borgar er drivende god til butterdeig fordi den hever bakverket og gjør det så lett og delikat.
Og så er MESTER en smidig og fin rullemargarin.
Det finnes en BORGAR MARGARIN til ethvert behov.
Rikttg temperatur på fettet er 180-200° C.
S111ultbaksten
liker seg best i
ikke klebe ordentlig. Nye cellofanruller bør derfor stå ett døgn i lokalet og få dettes temperatur før de settes i maskinen. På den annen side, hvis båndet og luften i rommet er tørre, kan det hope seg opp statisk elektrisitet i maskinen. Den bør derfor ha jordledning f. eks. til et vannrør. Selvsagt må man passe på at c:ellofanrullen er riktig sentrert i maskinen, så man ikke får skjev fremføring av båndet.
Riktig renhold av pakkemaskiner er av stor betydning for pålitelig gang. Etter at strømmen er slått av, skal foldemekanismene skrapes eller pusses rene for alt som måtte ha festet seg på dem og deretter gnis helt blanke for å få vekk alt som kan gi uheldig friksjon. Avsetninger på transportøren fuktes med vann til de er bløtnet og lett kan fjernes med treskrape eller svamp. Hver dag bør varmeflatene på lukkeanordningene pusses rene med stålull. En lett avtørking med en egnet silikonolje hindrer avleiring av kull på disse flatene Her , som på andre deler, må rengjøringen skje forsiktig for at det ikke skal dannes riper i de glatte flater. Til rengjøring av valser og andre deler for fremføring av båndet bør brukes slike væsker som er anbefalt for maskinen , men ikke alkoholer med stor oppløsende evne.
Termostatene er en viktig del av enhver pakkemaskin og må behandles omhyggelig. Skader på disse eller på ledningene, dårlige kontakter fører til driftsforstyrrelser og slette pakninger. De fleste feil ved termostater skyldes skjødesløs behandling og den beste måten å holde dem i orden er regelmessig ettersyn. Termostatene er i seg selv enkle konstruksjoner og lette å regulere.
Til slutt fremholdes betydningen av alminnelig pass og vedlikehold, utskiftning av slitte deler i tide, før de kan betinge uregelmessigheter under gangen og så videre .
Skal man selge innpakkede varer , bidrar en vakker pakning meget til salgssuksessen Cellofan har vist seg utmerket egnet, og det er også utviklet modifikasjoner av den opprinnelige cellofan som utvider anvendelsesområdet. Men uansett hvilket innpakningsmateriale man velger, så spiller den riktige måte å pakke på en stor rolle. Er produksjonen så stor at den betinger maskinell innpakning, så oppnår man det beste resultat ved til enhver tid å holde maskinen i god stand
- Et friskt ungt menneske kan unnvære mat i to døgn. Det kan aldri unnvære poesi. (Baudelaire).
Representantskapsmøte i BLF
Bakermestrenes representantskap var innkalt til møte den 27. november. Dagen før hadde styret hatt møte for å tilrettelegge forskjellige saker, blant annet forholdsregler i forbindelse med den nye prismessige situasjon som er oppstått i og med at subsidiene på margarin er falt bort. Det ble opplyst at BLF's formann og direktør har hatt en konferanse med Prisdirektoratet, og i senere brev til direktoratet har fremsatt forslag om nødvendige endringer. Styret hadde også møte med valgkomiteens medlemmer for å drøfte med dem spørsmålet om håndteringen av utsendelse av forslag til valg på landsmøtet.
På representantskapsmøtet , som ble ledet av ordføreren, bakermester Arnt Hansen, ble fremlagt en beretning om styrets arbeide siden landsmøtet i Oslo ved formannen, Kaare Nordby, og regnskapene for 1962 for BLF og tilknyttede institusjoner ble fremlagt og godkjent
Videre ble referert Norges Conditormestre s Landsforenings henvendelse til BLF om e n
Ca. 900 norske bakerier
fører i dag sitt bokholderi etter Dawes -Smith-Sivertsens system.
Fra 900 bakerier kan man i dag få reelle sammenlignbare kalkyler og regnskaper som overfor myndighetene gir beskjed om yrkets lønnsomhet
Fra nyttår
bør alle bakere ha gått over til dette system
Det er lettvint, praktisk og oversiktlig
Systemet komplett omfatter:
Hovedbok, kassadagbok, dagssalgslister, kalkulasjonsblanketter og produksjonsbok. ProduksjoMbok - som man i henhold til Prisdirektoratets bestemmelse er forpliktet til å føre - kan fåes sa:rskilt.
Produksjonsboken
ER UUNNVÆRLIG FOR ALLE BEDRIFTER SOM VIL HA KONTROLL OVER VIRKSOMHETEN.
Bestillinger av produksjonsbøker bør foretas samlet innen de enkelte laug. Derved spares forsendelsesutgifter. Send inn ordre i god tid før årsskiftet.
ALF BOMAN & SØNN
Dronningensgt. 16, tlf. 42 71 51
sammenslutning av de to landsforeninger sammen med en orientering om forhandlingsutvalgets arbeide med gjennemføring av overgangen til en forening. En del punkter er ennu ikke ferdigbehandlet. Direktør Agnalt i Brød-Fakta var tilstede og redegjorde for denne institusjon og dens oppgaver og arbeidsplaner.
I anledning av forslaget om fire ukers ferie hadde Håndverkernes Arbeidsgiverforening bedt om en oversikt over hvordan feriene avvikles for bakerfaget, og spørreskjema var utsendt til representantskapets medlemmer. Det foreløbige svar går ut på at bransjen er sterkt avhengig av tilstrekkelig mannskap, særlig om sommeren, og det er tvilsomt om noen baker kan avvikle fire ukers ferie sammenhengende. Adgang til bruk av ufaglært arbeidskraft ville lette løsningen av denne sak.
I forbindelse med den påtenkte revisjon av bakerloven ble opplyst at proposisjonen skulle være ferdig i januar, så den kunne komme opp til behandling i Stortinget tidlig på våren.
Bakermester Brun redegjorde for det yrkesskolemøte som ble holdt for en tid siden. Om denne sak henvises til referat fra konditormester Krane annetsteds i bladet.
BLF's styre forela for representantskapet spørsmålet om valgkomiteens behandling av forslag til valg av styre. Et slikt forslag var efter ønske fremlagt av F. Martens og Smith Sivertsen. Møtet vedtok at beslutningen av 1955 oppheves, og det ble videre vedtatt at valgkomiteens forslag til valg av medlemmer og varamenn til styret skal utsendes til de stemmeberettigede på landsmøtet en uke før møtet holdes. Innstillingen om de valg som skal foregå på det representantskapsmøtet som følger efter landsmøtet, skal ikke utsendes på forhånd. De valg som skal foregå på landsmøtet, oppføres så vidt mulig på programmet efter postene årsberetning og regnskap.
Tid og sted for neste landsmøte blir 25., 26. og 27. mai 1964 i Trondheim.
Representanter fra Vestfold omtalte de store anstrengelser som kapitalsterk svensk brødindustri gjør for å komme inn på det norske marked. Også fra Danmark og England skjer en viss import i kraft av EFTA-avtalen, og det gjelder for norske bakere å stå rustet til å møte denne konkurransen. Dette var en sak som BLF's styre burde ta opp. Kaare Nordby fortalte at styret for et år siden hadde arrangert et skandinavisk møte av bakermesterorganisa-
sjonene for å diskutere industrikonkurransen . Råvareprisene er det ikke så stor forskjell på, konkurransemomentet ligger i muligheten for billigere produksjon i storbedriftene og de ekstra tjenester som kunne ydes. Bakermester Holte tolket formannens uttalelser slik at styret var villig til å hjelpe i denne sak, og håpet at det kunne fremskaffe materiale til vurdering av denne konkurranse og dens omfang. Man skulle forøvrig ikke bare vise svartsyn. Konkurranse er også stimulerende, og den avisreklame som er satt i gang i Vestfold av de svenske interesser, kommer også norske bakere til gode. De som hadde laget noe ekstra av interesse for kundene, hadde til og med kunnet merke fremgang.
Disponent Smith Sivertsen reiste spørsmålet om allergiske sykdommer, og var interessert i å vite om man på andre hold hadde merket en tendens til økning i allergifrekvensene. Han henstilte at det ble skaffet opplysninger om dette til landsmøtet fra Yrkeshygienisk institutt.
Innhent tilbud:
Rådhusgt. 4 - Oslo
Tlf. 42 01 28 - 41 42 82
HATON
Ny melding fra fiske
Det var kun tre tapre Oslobakere med familie som møtte opp på Havna Hotells gamle gårdstun lørdag den 14. september for å forsvare sine gamle fisketradisjoner i den årlige tevling mot Vestfoldbakerne.
En frisk sydøstlig bris rusket i tretoppene Utsiktene til neste dag å kunne stevne ut mellom holmer og skjær på speilblankt vann var denne gang ikke de beste , men - ingen sure miner av den grunn. I hotellets lune salonger hygget vi oss iallfall utmerket og Vestfoldbakerne hadde, med god assistanse av sine respektive, lagt alt vel til rette for en ualminnelig hyggelig lørdagskveld. Her var god gammeldags trekkspillmusikk, litt bakerprat, smil og sang og enstemmig vedtak om å starte noe senere enn vanlig på morgendagens fisketokt.
Så satte vi da neste morgen kursen ut mot de store banker. I fantasien tenkte kanskje flere enn undertegnede at nå skulle iallfall Vestfoldbakerne få bank om de aldri hadde fått det før. Det ble med fantasien denne gangen. Våre farlige motstandere , med Alfheim og Johansen i spissen, hadde
"UNIKUM" Gjærskap og langrullemaskin
HATON Rundvirker
ln ny tan devinning ...
Elektriske nettbåndovner
, Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elek'triske nettbåndovner Med dette produkt har norsk industri gjort 'en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske.
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen
All ikevel ligger våre priser rimel ig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata.
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering Vi står t il tjeneste med utarbeidelse av prosjekter
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjenesteLang garant i.
I tillegg til d isse ovner leveres også automat iske raskeskap, varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr.
En god Jul ønskes våre kunder
før slaget vitenskapelig studert fiskens vandring og spisevaner, og resultatet uteble da heller ikke. Oslobakerne ble ikke plaget av fiskelukt i bilen på hjemveien. - Kjøttkakene mandag smakte utmerket.
Edgar Johansen, Vestfold, ble dagens store navn. Han fikk såvel konditormester Thormodsens modellerte torsk for dagens største fisk, som Borgar Margarinfabrikks 1. premie for tilsammen 2300 gram fisk.
Resultatene ble :
1. Edgar Johansen, Vestfold 2300 gram
2. Oddvar Warsla, Vestfold 1000 »
3. Harald Petterson, Oslo .
840 »
4. Hans Nalum, Stavern, Vestfold 820 » Disp. Pettersons ekstrapremie til yngste deltaker, en stor konfekteske, ble vunnet av Jan Grønnerud, Vestfold, 10 år, med 650 gram fisk.
Vestfoldbakerne vant også Borgar Margarinfabrikks store vandrepokal med hele 5190 gr fisk. og Oslobakerne greide 2. plassen med 1210 gr.
Vestfoldbakerne hadde denne gang også tenkt på de som ikke dro ut på fiske, og særlig var pilkastkonkurransen populær. Det ble en rekke grasiøse kast. Prestasjonene ble også her til overmål premiert etter innsatsen. Førstepremien gikk til Vestfold ved fru W ar sla med 480 poeng, tett fulgt av fru Brun, Oslo, og fru Grønnerud , Vestfold. I yngste klasse gikk Jan Grønnerud av med seieren, i hans fotspor fulgte Axel Brun, Oslo, videre Hakon Hernæs , Oslo, og Rune Walderhaug, Vestfold.
Og så var det dans etterpå.
Vestfoldbakerne fortjener full honnør for det gode arrangement. Det ble prøvet nye veier i opplegget og disse fallt meget heldig ut. Neste år er det så igjen Oslos tur - På gjensyn.
Med hilsen En au de tre.
Yrkesskolemøte
Kirke- og Undervisningsdepartementet innkalte for en tid siden samtlige faglærere ved yrkesskolenes linjer for bakere og kondito_rer samt representanter for de berørte organisasjoner til en konferanse. Hensikten var å få satt opp undervisningsplaner for B & K-linjenes undervisning.
Konferansen ble avviklet 18. og 19. november på Oslo Yrkesskole på Sogn. Denne skolen har enda ikke slik linje, det kommer efter hva rektor selv opplyste ikke før omkring 1967.
Følgende personer deltok i konferansen Faglærer Mikkelsen, Stavanger, faglærer Kristiansen, Kristiansand S., faglærer Teien, San def jord, faglærer Olsen, Fredrikstad, faglærer Jacobsen, Gjøvik, faglærer Krane, Tromsø, bakermester Clausen, STI, Oslo, konditorm. Brustad, Oslo Lærlingeskole, bakermester Brun, BLF, konditormester Samson, NCL, forretningsfører Magnussen, NNN, rektor Larsen, Fredrikstad, deltok også i det meste av forhandlingene.
Ved møtets åpning var dessuten tilstede Oslo Yrkesskoles rektor Thorgaard og Oslo Lærlingeskoles rektor Bjønness. Som departementets mann møtte konsulent Bjertnes Tangen, som ledet forhandlingene.
Efter en liten velkomsthilsen av rektor Thorgaard tok konsulent Bjertnes Tangen ledelsen i sin faste hånd. Det skyldes ikke minst hans klare og dyktige ledelse at det hele ble så pass vellykket.
Møtelederen trakk straks opp møtets mål, og man kom fort frem til en arbeidsplan for de to dagene man hadde til rådighet.
Skolene hadde tidligere sendt dept. en orientering om hvordan undervisningen ble praktisert på det enkelte sted, og dette materialet var omsendt tii deltakerne.
Hver enkelt lærer fikk så ordet, og redegjorde for arbeidet ved de resp. skoler, og på grunnlag av det materialet en da hadde, tok en så fatt på selve det omstendelige arbeidet å sette opp en detaljert plan for grunnopplæringen, felles for begge fag, bygget på A-planen, samt plan
©EtlE Et ikkE Elt lalElitl1ttEtt t?.t Uke ,~oolu1,jon~Ende
nemlig en rørsats for SERF elektriske, vertikale, høytrykksdampkjeler. Den eneste dampkjele på markedet med utskiftbart rørsats-system (Reservedel-prinsippet). De kan utføre rørsatsskifte selv på ca. 2 timer - og SERF gir derfor minimum driftsstans, og rimelige reparasjonsomkostninger.
Ved installasjon av SERF dampkjele oppnår De
investering
utnyttelse
dampproduksjon
driftsikkerhet
SERF-eiernes tilfredshet er Deres garanti Et lite utdrag av SERF-eiere i bakeribransjen :
FA MARTIN WALDERHAUG, AALESUND
FA. SAUDA FORBRUKSFORENING, SAUDA
FA. ØIERNES HANDELSFORENING , LEPSØY
FA. B MERKEL A/S , OSLO
FA. THOR LARSEN, SJØHOLT
FA HARALD MYHRE A/S , LILLEHAMMER
FA. SUMSTAD & CO., MÅLØY
FA. GUNNAR LUND, TOMREFJORD
FA. HVALSTAD BAKERI & KONDITORI, ASKER
FA. J. ROSTAD, ORKANGER
FA. ODDA SAMVIRKELAG, ODDA
FA. E. OUTZEN, MOLDE
FA HJ. SIGVARTSEN, GRORUD
FA I. IVERSEN, BODØ
SERF dampkjele leveres i standard effekter fra 18-96 kW Også automatiserte
Be 0111 pristilbud - Levering fra lager
Det ligger mer enn 40 års erfaring i SERF
SVEISEVERKSTEDET
K. G. KARLSSON
MO LOVE I EN 15 - TLF. 1628 - AALESUND
for tredje lærlingeskole-års teoriundervisning. Det man i løpet av de to dagene kom frem til, er å oppfatte som et minimumskrav for undervisningen i den ettårige grunnopplæringen, og for særlig avanserte elever er det selvsagt anledning å plusse på mere krevende lærestoff, i alle fall når det gjelder pr.:tktisk arbeid. Yrkeslæren blir det nok noe vanskeligere å drive lengere for noen enn for andre. Det kom tydelig frem at bedriftene helst ser undervisningen lagt opp efter B-planen, altså med hele lærlingeskolens pensum i løpet av ett år. Lærlingene behøver da ikke mere å søke lærlingeskolens 3. års undervisning, det vil selvsagt være en lettelse både for bedrift og for lærling. Dette gjøres også ved enkelte skoler, skjønt normalen skal være A-planen. Når den ni-årige skole er en realitet, vil ventelig nivået hos elevene være så meget høyere, at en kommer over denne vanskeligheten. Det er nok et faktum at mange av y-skolens elever kommer med små forutsetninger for å kunne tilegne seg pensum i teorifagene på en skikkelig måte, selv med A-planen . Våren 1963 ble det fra N-Troms Yrkesskole innsendt til dept. et forslag til videregående
opplæring, et tredje år, bygget på grunnopplæring + ett års arbeide i bedrift, og med svenneprøve som avslutning. Desverre forelå dette forslag ikke som sak for konferansen, men da departementet har opplyst at det vil drøfte forslaget med fagets organisasjoner, går en ut fra at det blir tatt opp senere, når spørsmålet er nærmere utredet.
Kjemi- og fysikk-undervisningen ble også drøftet. Det er nokså klart at det trenges en tilpassing på faglig plan for disse disiplinene, og helst at det blir lagt under faglærerens kompetanseområde. Den organiske kjemi, som er grunlaget for bakerfaget, har en mere enn beskjeden plass i y-skolens pensum idag. En oppmykning på linje med det som er gjennemført på tegneområdet må kunne gjennemføres også her. Man fikk opplyst at det arbeides med saken, og får bare håpe at resultatene vil melde seg snart. En anmodning til STI om å arrangere spesialkurs for faglærere, helst det første allerede til sommeren, ble utformet.
Det ble også sterkt fremholdt nødvendigheten av å få ansatt en høyt kvalifisert konditor ved Instituttets bakeri- og konditoriavdeling.
Man ble enige om å samarbe id e med fagenes organisasjoner for å søke denne saken bragt i havn .
Det er grensen for h va en kan nå på to dager. Selv om dette var en liten forsamling og det gikk gre it unna, var det nok flere ting man ikke kom inn på. Des to mere er det da nødvendig at vi kan komme sammen igjen om ikke alt for lenge. Dette ga da også formannen i Norges Conditormestres Landsforening uttrykk for, da han om aftenen da møtedeltakerne var landsforeningens gjester ved en hyggelig lit en middag på Continental, - sa at h an håpet s like konferanser kunne holdes en gang om året. Det var sikkert noe optimistisk å tro, - men at b ehovet er der for å snakke sammen om probl em ene akkurat nu når skoleverket er i s lik utvikling, - d et er i a ll e fall sikkert.
Vi som deltok i møtet, vil takke departementet for at det så kvikt fikk arrangert d et, og NNN, BLF og NCL for den store interesse de viste for problemene. Det er e n av svakhetene ved vårt yrkessko leste ll, synes i a ll e fall referenten, at bedriftene og skolene arbeider litt for meget ved siden av hverandre og litt for lit e sammen
K. K.
STASJONA:R STEFAN
UNIVERSAL: U. M. B. 40 - E.
Nesten ikke brukt , meget rimel;g tilsalgs
TLF. 60 62 90
BENIER
deigdelemaskin
4-5 år gammel.
Rimel ig tilsalgs .
GRANSEN DAMPBAKERI Stavanger
Flere baker husmorbrød
Vi skrev forleden dag at en baker i Stavanger var gått i gang med å bak e husmorbrød igj en. De t va r forsåvidt riktig . Men han e r ikke den eneste. Det er nemlig 2 bakere so m har bakt Husmorbrød fra starten av og har fortsatt med det. De distribuerer brødene til mange bakeri er og kolonialforretninger rundt om i byen, slik at de som har lyst på Husmorbrød, kan få det. Riktignok kom baking av brødet for hastig på slik at pågangen var altfor stor i begynnels en. Men nå går det bra.
- Og omsetningen?
- Det er ikke noe storsalg akkurat - det er jo forsåvidt et vitenskapelig fremstillet brød som husmødre som forstår seg på riktig ernæring gjerne vil ha. Nå leveres Husmorbrødet som d et skal være - legges i pose etter at det er blitt avkjølet. (Stavangeren).
DENOFA-LILEBORG skal selge knekkebrød
Skal std for salget av Norsk Knækkebrødfabrikks produksjon.
Mellom Norsk Knækkebrødfabrikk A/S , Moe lv , og De NoFa-Lilleborg Fabrikker A/S er det inngått en avtale som i korthet går ut på at DeNo Fa-Lilleborg skal stå for salget av Norsk Knækkebrødfabrikks produksjon. Avtalen som ska l tre ikraft fra 1. januar 1964 , medfører ellers ingen forandringer for Norsk Knækkebrødfabrikk A/ S, som fortsetter som før.
( Fredrikstad Blad ).
Så godt som ny bakerovn , 2 x 12 plater halvtransportabel, tilsalgs, samt en ny grisleovn . Mindre ovn kan eventuelt tas som mellomlegg Selges med full garanti
LEIE BAKERI OG KONDITORI
JOHAN JOHANSEN TLF FREDRIKSTAD 6737
PETER LARSEN & CO A/S
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt Den alt overv eiende del av vårt brødkornbehov m å derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de k v aliteter og typer s om pa s ser til mel for nor s ke forhold.
Kornet kommer v e s entlig fr a:
U S A
Canada
So v jet sa m veldet
Australia
Argentin a Frankrike .
Handelsm ø llene finner fram til kornbl a ndinger s om d a nner grunnlaget for vå rt brødmel.
V å re melt y per er bl. a :
H v etemel
Sammalt hvetemel
Rugmel , 8 5 % rug og 15 Jc h vete
Sammalt rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens
Teknologi s ke In s titutt under sø ker k v aliteten av det melet s om omsette s.
La oss få gi Dem et uforb i ndtl i g tilbud - Vi leverer alle typer - fra de største moderne nettbåndovner - til de m ins te konditorovner. På forlangende oppgis nærmeste referanse
Kvalitet - L avt strømforbruk