MED DEIGDELER - RUNDVIRKER - HVILESKAP OG LANGRULLER
Billedet v is er aggregatet i drift i Fredrikstad Brødbakeri.
Skjær ned arbeidsutgiftene, spar tid og bedre kvaliteten med slik ra s jon a lisering !
Maskinene kan også plaseres på annen m å te slik at de passer inn etter forholdene i bakeriet
Avtal tid for demonstrasjon av et av de mange anlegg som nu er i drift også i Norge.
SPESIALFORRETNING I MASKINER
TLF 42 43 91 - 42 11 85 TELEGRAMADR : FINBOFI.EX
DESEMBER 1962
ORGAN FOR IAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk lnditutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direkt•r Dawes priv. 44 66 46
Det daglige brød
edenstående vakre hyllest til det daglige brød ble fremført som prolog ved Christianssands Dampbageris hundeårsjubileum, og vi vil gjerne bringe den videre til alle norske bakere, nettopp til julen, da alle travle mennesker har tid til å ta en pust i bakken og får anledning til å tenke seg om.
Prologen minner oss om de vide perspektiver i tid og rum, om tradisjonene som knytter seg til brødkornet bakover til historiens første morgengry, og utover i verden til alle dem som ikke har det så godt som vi.
La oss være oppmerksomme på at gode kår forplikter, la oss tenke på at det over alt, også i vårt velferdssamfunn, finnes mennesker som har bruk for en hjelpende hånd. Det er kanskje ikke alltid materiell hjelp det er tale om. Et vennlig smil, et oppmuntrende ord, kan være nok til å spre et lysstreif i et nedtrykt sinn. La oss se begrepet DAGLIG
BRØD i den videste betydning, som en sammenfatning av alt det som skal til for å skape trivsel blant menneskene. Med dette i tankene vil vi gjerne ønske alle våre lesere
Snehvit Hvetemel
For bed re brød og godt
humør
IUOIN
Det daglige brød
En hellig handling - fra den første fore blir vendt, til såmannen sin sæd skal strø, fra vekst og skurd, til brødet står på bordet. Ja, det er blitt det aller største ordet, for tider og for slekter: DAGLIG BRØD.
Det har vært ættens tarv i millioner av år som grydde, og som gikk i frø. Det styrtet både herskere og troner, og kostet gull og blod og kongekroner , det enkle lille ordet: DAGLIG BRØD.
Ja, det som slekten kjempet for og led for, som var dens brystvern mellom liv og død, som hundre glemte legioner stred for, som det er ofret tårer, blod og sved for, e r nettopp dette ene: DAGLIG BRØD.
Du sitter trygt blant dine i din stue, forankret i din krets og ditt miljø, med kisten full, med gård og grunn og grue. Og dagens krav er kravet ifra nuet, Og aldri engstes du for daglig brød ...
Men la oss huske: Under samme himmel som oss; må ennå nye hundrer dø av sult! I Østens store, vide vrimmel,i andre, fjerne slekters folkestimmel, der mangler millioner: daglig brød.
Og likevel - fra alle verdens ender, fra solhet ørkensand til ishavssnø, der foldes daglig hundre tusen hender, og hundre tusen glade hjerter sender en takk for livets grunnvoll: DAGLIG BRØD.
Hvor er de norske bakerne henne?
Nedenståend e notis fant vi i Arbeiderbladet forleden:
Danske wienerbrød fra Sverige selges dypfryste i Norge
Blant de mange dypfryste delikat esser i kjøpmannens frysedisk, ser vi et glimt av fristende bakverk. Dansk e wienerbrød, står det på pakker ferdig til å settes i ovnen for å bli servert som fersk vare til ettermiddagskaffen Fire wienerbrød i en pakke, og prisen ligger litt over det man må betale hos bakeren.
- Hvordan går sa lget? spør vi i firmaet som forsyner kjøpmennene med det d ypfrys te bakverk, og får vite at det er for tidlig å si noe om dette ennå. Varen har bare vært på markedet i Norge noen få uk er, og foreløpig bare i Oslo. Mest i de store forretningene. I Sverige derimot, har de hatt dem et års tid nå, og det er blitt stor salgssuksess.
Så man har det beste håp også for salget i Norge. Blir det stort nok , kan det bli snakk om å produsere dem h er. Foreløpig henter man dem fra Bjuv i Sverige.
- Vi synes de sa danske wienerbrød.
- Danske wienerbrød er et begrep Det er de såkalte kamwienerbrødene, og det er den typen som selges dypfryst. Altså danske wienerbrød. Foreløpig er det bare Oslo som har denne dypfryste delikatess e, men i januar-februar regner man med å selge dem over hele landet.
Danske wienerbrød fra Sverige , ja. Hvorfor ikke fra Norge? Hvis det er tale om « dansk wienerbrød » som type, må v i vel kunne lage den hos oss også. Og hvis det er behov for en dypfrosset vare, hvorfor så ikke lage den? Vi har ikke sett det importerte produkt og vet ikke om det foreligger i deig eller ferdigstekt, men begge deler kan dypfryses Skal det selges oppslått som deig, bør det antagelig være noe opprasket før det fryses, men det er ingen ting i veien for å slå opp wienerbrødet som vanlig av normalt utviklet deig, sette noen stykker på
I løpet av kort tid er
ELEKTRO-DAHLENS OVNER
blitt et begrep på det norske marked. Det skyldes bl.a. saklig r å dgivning , t y per som egner seg for det norske marked, riktige konstruksjoner , gjennomført kvalitet og pålitelig service Av Dahlens program nevner vi :
Tunnelovner og raskebaner i alle v anlige størrelser . «Automatic» med nettbånd som ruller varene inn og ut, eller gjennomg å ende. Flere størrelser , 2 eller 3 herter. Etasjeovner, baker- og konditorovner , med faste herter eller uttrekksherter . For automatiske skyvebrett eller stake. Direktevirkende eller magasinerende For elektrisitet eller oljefyring.
I Norge har vi hittil levert 7 tunnelovner og 7 « Automatic » , den moderne halvautomatiske bakerovn , foruten en rekke mindre ovner. For levering i 1963 har vi i bestilling 6 «Automatie>> og tunnelovner , samt flere direktevirkende ovner av mindre typer.
et brett og putte i plastpose, og så inn i fryseren med det. Tørt strø vil kunne brukes både på deigprodukter og ferdigstekt, men glasering må man nok helst overlate til kunden, hvis man vil føre slike typer.
Dampbageriets skipsbrød til Sydpolsferden
Da Christianssands Dampbageri markerte firmaets 100-års jubileum med fester i Klubben, var den fornemste dekorasjonen på festbordet e t hermetikkglass med skipsbrød. Skipsbrødet på dette glasset har nemlig sin ganske spesielle h i storie.
Da Roald Amundsen i 1910 dro til Sydpolen, gikk han som kjent ut fra Kristiansand og fikk en del av sine siste forsyninger der fra byen.Blant disse var skipsbrød fra Christianssands Dampbakeri. - Restene av dette ble overført til «Maud» og tjente som forsyning for ekspedisjonen gjennom Nordøstpassasjen. Ved hjemkomsten hadde Roald Amundsen fremdeles noe av skipsbrødet tilbake. Dette sendte han sammen med følgende brev til leverandøren :
Brøde kom ombar Fram i 1910 føre Sydpolturen - Senere overført til Maud d jore turen 1918-21 me.
Bedre prøve har et brø neppe stdt. Roald Amundsen
Forvart på et hermetisk lukket glass gjemmes forståelig nok disse restene av Roald Amundsens skipsbrød som jubilantens aller største klenodium.
Bakeriforhold i Nederland
Nederland har en befolkning på cirka 11.5 millioner. I 1959 spiste disse menneskene brød svarende til ca. 700 000 tonn mel, og dette gir et melforbruk på 61 kilo pr. hode i året. Hos oss ligger forbruket på omkring 78 kilo, så vi er ennå litt foran.
Dette melet bearbeides av 11 000 bakerier med 29 000 mann. Gjennomsnittsbemanningen pr. bakeri blir da 2,6, eller temmelig nær det tallet vi regner med hos oss. Skal vi regne videre, så skulle dette svare til at hvert bakeri forarbeider vel 200 kilo mel om dagen, og med en oppgitt produksjonsverdi for hele landet på ca. 1000 millioner kroner i året skulle hver mann årlig produsere varer for 34-35 000 kroner. Disse tallene, som vi finner i et tysk tidsskrift, ser svært lave ut, men de får stå for det de er verd.
Det er i hvert fall klart at bakeristrukturen i Nederland fremdeles stort sett ligger på det håndverksmessige nivå med mange og små bedrifter. Det skal tross den raske industrielle utvikling ennå være ca. 10 000 av dem, som forarbeider ned til 500 kilo mel i uken. Av industrielt betonte bedrifter, som forarbeider over mer enn 25 000 kilo mel i uken, finnes det ikke mer enn ca. 50. Det er verd å merke seg at småbakeriene, som tallmessig utgjør 90 prosent av hele antallet, tilsammen ikke dekker mer enn 50 prosent av produksjonen.
Allikevel var forholdene ennå mer utpreget tidligere : Siden før krigen har nesten 5000 småbakerier innstilt driften. Dette har for så vidt virket gunstig på kundetallet pr. bedrift, som har steget tilsvarende fra 562 før krigen til
Herr Bakermester!
1 sa m arb e ide m ed St at e n s T eknologi ske In stitutt, Oslo , av holder vi b ake rikur s i janu ar m ån ed 1963 De v il her få a nledning ril å se vå r et as jeo v n MA T ADOR, samt en d el av vå r e m as kiner. Vid er e komm er d et en tysk bak e rme st er som vil demonstrere for skj ellig e bakverk p å m as kin en e Til slutt vil det h e le avrund es m ed vår nye farg efilm " Mod erne Bakerit eknikk" m ed nor sk tekst.
1 il di sse gr ati skur se r , som v il bli h o ldt so m k ve ld skur s p å State n s Te kn o log isk e In stitutt i d ag e n e 14 -1 7 ja nu ar , till ate r v i o ss å innb y Dem og D e r es p e r son a le.
Vi ber D em ve nnlig st m edd e le o ss ant all d e lt akere, og på h v ilk e n d ag d et p asse r be st for D em å komm e. Klokk es lett v il se n e r e bl i oppgitt
M and ag 14 særlig for b edr ift er i O slo
Tir sd ag 15
On sd ag 16
T or sd ag 17.
i O slo og Akershu s Østfold og Akershu s
Bu sk e rud og V es tfold
Bedrift er fr a andr e di strikt er er hj e rt el ig ve lkomm en p å den d ag d et b es t m ått e p asse.
ca. 1050 idag. Også melforbruket pr. bedrift har øket, men dette betyr ikke at brødkonsumet er steget. I virkeligheten er dette gått ned fra 275 til 225 gram om dagen pr. innbygger.
En konsentrasjon av bakeridriften er tydelig merkbar, og industribakeriene gjør store fremstøt, særlig i enkelte større sentrer hvor ett enkelt bakeri kan dekke 60-80 prosent av omsetningen.
Det finnes i Nederland diverse reguleringsbestemmelser som sikter på å holde brødprisene lave. I bakeriene er søndagsarbeide ikke tillatt, heller ikke nattarbeide mellom kl. 20 og kl. 5 om morgenen. Utkjøring får ikke begynne før kl. 9, og butikkene åpner ikke før 10.
For melkvaliteten finnes en rekke bestemmelser. På en måte er de mere liberale enn hos oss, for så vidt som både kjemisk melforbedring og blekning er tillatt ( hos oss er det bare lovlig å bruke kaliumbromat som melforbedrer), men enkelte hevder riktignok at den kjemiske melbehandlingen skader brødets aroma (gjelder ikke kaliumbromat, red.). Det finnes flere typer av hvetemel, både patentmel, ca. 60 % utmaling, et hvetemel med 70 % utmaling, og et «regjeringsi:nel» med 80 % utmaling, foruten sammalt hvete og rugmel. Dette siste spiller forøvrig mengdemessig svært liten rolle. Møllene selger sitt mel direkte til bakerne, melgrossister finnes altså ikke.
Utvalget av brødsorter er stort. I alt kjenner man ca. 300, men det er riktignok ikke mer enn ca. 50 som regelmessig produseres. Av egen erfaring husker vi at brødutvalget på frokostbordet var rikelig, med både brødskiver og rundstykker, julekakelignende bakverk ognaturligvis - hollandske kavringer. Hele 80 prosent av brødet leveres som formbrød med
ESSENSER DRESSING
vanlig vekt omkring 800 gram, men det finnes også vekter på 400 og 1200. Det er ikke påbudt bestemte vekter slik som hos oss. Derimot har man et annet kontrollsystem, som er ganske interessant, for så vidt som det fra et kundesynspunkt må sies å være rettferdig : Man betaler ikke etter vekten av brødet som sådant, men etter den mengde næringsstoff som brødet inneholder, det vil si tørrstoffinnholdet. Derfor har man også bygget ut et nett av kontrolllaboratorier som holder øye med tørrstoffmengden i brød ved å bestemme vanninnholdet. Tilsvarende er det fastsatt at et brød med vekt omkring 800 gram skal inneholde fra 480 til 530 gram tørrstoff, og så får det bli bakerens sak å passe på at han holder seg innenfor disse grensene: Bruker han stiv deig med liten vesketilsetning, så kan han altså brekke av brødemnene noe mindre, mens løs deig tilsier større deigvekter.
Brødsortene faller i fire hovedgrupper. Den første, som kalles luksusbrød, bakes i spesialbedrifter og omfatter såvel stort som smått brød. I deigene brukes tørrmelk, fett, egg, lecitin, malt, sukker eller bakekremer, tildels også tørkede frukter som sukat og rosiner.
Vanlig hvetebrød er den neste gruppen, og her brukes det alminnelige, 70 prosents hvetemel. Det finnes runde brødfasonger, men det aller meste bakes i vanlige former. En del frittskjøvede, langstrakte sorter forekommer også. En pussig type er «tigerbrød», som før skyvingen strykes med en grøt av rismel, salt, gjær, fett og vann. Under oppgangen -i ovnen sprekker belegget, og bruningen av de enkelte partier blir forskjellig, så det oppstår et «tigret» utseende.
Den tredje gruppen er lysere eller mørkere
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
brød av sammalt hvete og 80 prosent hvetemel, og den fjerde er rugbrød av fin eller grov sammalt rug.
Gruppen vanlig hvetebrød er den største og omfatter vel 50 prosent av brødproduksjonen.
Luksusgruppen dekker 10 prosent, mørkere hvetebrød ca. 28 prosent, sammalt hvetebrød 5-10 prosent, mens bare 2-3 prosent er grovt rugbrød.
Som nevnt går konsentreringen av bakerivirksomheten i Nederland raskt fremover. Storbedriftene er alle sammen meget moderne og oppviser høy effektivitet med en produksjon på omkring 400 brødenheter pr. mann og time.
En vurdering av brødkvalitetene går ut på at de for det meste ser meget pene ut med gyldenbrun, blank skorpe og jevn, finporet krumme. Derimot klages det over at skorpen ofte er seig og aromaen lite fremtredende. Det hevdes ogs at restriksjonene med hensyn til arbeidstid og åpningstider for butikkene medfører at tilgangen og forbruket av ferskt brød er dårlig, og man har villet se dette som en av årsakene til at brødforbruket har gått så sterkt tilbake.
Blir
brød surere under lagring ?
Det er ikke så ualminnelig blant eldre bakere å høre den påstand at brød blir surere jo lengre det Egger. Når vi sier eldre bakere, er det med den baktanke at de yngre knapt har kjennskap til hva surt brød er for noe, for det er i våre dager blitt en sjelden artikkel. Det er neppe annet enn noen spesialtyper av grovt rugbrød som fremdeles kan oppvise en merkbar syregrad. Men i Danmark, Tyskland og de østeuropeiske land er fremdeles det syrede rugbrød det vanlige, blant annet av den rent praktiske grunn
at den ofte sterkt grodde rugen ikke kan bakes til skikkelig brød uten bruk av surdeig.
I disse landene finner man også den oppfatningen blant praktikere at brødet blir surere når det ligger, og dette skal være tydelig merkbart allerede i løpet av de første halvannet døgn etter bakingen. For en kjemiker er det vanskelig å tenke seg at dette kan være riktig. Den syre som finnes i brødet er jo fremkommet som følge av bakterievirksomheten i surdeigen, og siden disse bakteriene drepes under stekingen er det utenkelig at det skulle kunne produseres noe mere syre når brødet først er bakt. Vi har også en meget dårlig «hukommelse» overfor smaksinntrykk. Hvem kan påta seg å huske helt nøyaktig hvor surt det brødet var som vi smakte på iforgårs?
Forklaringen må ligge i det subjektive inntrykk. Vi må tenke på at brødet, når det ligger, blir «gammelt», det vil si hårdere og fastere. Av denne grunn krever det mere tygging, det blir lenger i munnen, og den syre som finnes, får bedre tid til å blande seg med spyttet og virke på smaksnervene så inntrykket av surhet blir mer påtrengende. Men for å skaffe klarhet i saken har et tysk forskningsinstitutt tatt saken opp til undersøkelse med all den grundighet vi er vant til å vente av den tyske nasjon. Det ble bakt brød av forskjellig slags, lyst blandingsbrød, grovt brød og pumpernickel, og disse ble pakket i plastfolie eller bokser og sterilisert, så de holdt seg friske uten å mugne eller tørke inn. Med bestemte mellomrum ble så ett og ett brød tatt ut til analyse.
Det opptrådte små svingninger i syregraden, med en liten tendens til stigning i den første tiden etter bakingen, derpå et fall, og så en liten stigning igjen. Dette kunne merkes både for brød som var bakt med naturlig surdeig, og for
GOD JUL!
Vi takker for et hyggelig samarbeide året som er gått, og ønsker alle et Godt Nyttår.
Hos oss vil De alltid finne de mest moderne kvalitetsmaskiner og det beste utstyr i bransjen.
Vi planlegger i produksjon og distribusjon, og ønsker vel møtt det nye år.
80 RGA2 J11U,RC.A.l!INfAØRIU :.. l H! {DR 10.~ I AO o~ o
MESTER margarin fra Borgar er drivende god til butterdeig fordi den hever bakverket og gjør det så lett og delikat. Og så er MESTER en smidig og fin rullemargarin.
brød som isteden var tilsatt syre. Men samtidig med disse svingningene opptrådte også små svingninger i vanninnholdet i brødene, noe som tyder på vandringer av fuktighet inni brødene. I det store og hele var imidlertid svingningene små, og det fremkom intet som kunne tyde på at det ble dannet ny syre i brødene under lagring.
Tsjekkiske erfaringer med dypfrysing
I et østtysk tidsskrift har vi funnet en artikkel om dette emne, som kaster et interessant lys over hvordan man ser på saken på den annen side av jernteppet.
Det opplyses for det første, at man i Øst-Tyskland stort sett har hatt liten interesse for frysing, mens man i Tsjekkoslovakia har arbeidet mer med saken. Dernest er den politiske pekefinger fremme: I de kapitalistiske land brukes dypfrysing for å holde bakervarer friske til å øke konkurranseevnen overfor andre bedrifter, siden man kan produsere for lager og kan levere straks ved inntredende behov. Videre kan man utvide sitt salgsområde, og frysingen brukes til å omgå forbudet mot nattarbeide ( ! )
I de sosialistiske land derimot har frysingen følgende formål: Man oppnår høyeste utnyttelsesgrad av bygninger og maskiner, man kan nedlegge produksjonen i små, utilfredsstillende bedrifter og konsentrere produksjonen i moderne, mekaniserte og automatiserte bedrifter med fullkomne sosiale anlegg for personalet. Forbrukeren har også den fordel at han alltid kan få ferske varer. Videre kan man innskrenke eller begrense nattarbeidet i bakeriene ( ! )
En følge av dette siste vil være at folkene ikke lenger behøver å arbeide bare på nattskiftet, slik som det hittil er vanlig, men man kan få veksle mellom natt-, formiddags- eller kveldsskift.
Det tsjekoslovakiske forskningsinstitutt for bakerier og konditorer begynte å beskjeftige seg med dypfrysing i 1955, og i 1957 ble frysing tatt i bruk i et bakeri hvor man høstet de første praktiske erfaringer. Senere kom flere større bakerier til, og i 1961 fikk man også ett hvor transporten inn i fryserummene er mekanisert. Til dette brukte man vogner, men ut fra de erfaringer som er gjort vil man ved nyanlegg gå over til transportbånd eller heng. Man vil unngå
at mennesker skal risikere sin helse ved å vandre inne i de kalde rum. Det skal altså lages automatiske linjer hvor personalets oppgaver innskrenker seg til kontroll og vedlikehold.
Ett av de anlegg som er i drift idag brukes til småbrød, hvorav det kan innføres 3000 stykker i et kammer på 3 kubikkmeter. Brødene legges i kurver. Kjølemiddel er methylklorid, som fordamper ved ---;- 30 grader. Opptiningen foregår enten på 3 minutter på plater i ovn ved 200 grader, eller på bretter ved vanlig temperatur, 20-25 grader.
Et annet bakeri produserer med to dampbakerovner 6000 stykker småbrød i timen, og fryseanlegget er dimensjonert for denne kapasitet. Kjølingen besørges her av et totrinns ammoniakkaggregat. I alt kan fryselagres 25-40 000 stykker bakverk. Opptiningen foregår her i en gassfyrt infrarødtovn, som har vist seg meget velegnet. Den er en liten båndovn på 5 kvadratmeter herdflate
Det er interessant at man ved denne bedriften benytter seg av forkjøling: Platene settes på traller, som kjøres inn i et rum til avkjøling, som regel ca. 15 minutter etter at de er kommet ut av ovnen. I dette rummet finnes en vifte som suger den varme luften ut, mens frisk luft utefra trekkes inn. Etter ca en halv time, når varene er avkjølt til 30-40 grader, går de videre til frysing.
Trallene kjøres rett inn i fryserummet, som holder omkring minus 18-22 grader. Varene lagres i kulden en til tre dager, avhengig av avgangen. De varer som produseres på nattskiftet går til direkte salg uten frysing, mens resten fryses. Frosne varer blir opptint mellom kl. 3 og 5 om morgenen. I dette fryseanlegget har man ingen termostat, og man går derfor frem slik at rummet kjøles ned til ca. minus 18-22 grader. Mens varene settes inn holdes frysemaskinen igang, og man kjører den etterpå så lenge til rummet er kommet ned i den riktige temperatur. Så slås kjølemaskinen av til varene tas ut, og det gjøres klart til ny innfylling Temperaturen stiger noe, men ikke høyere enn minus 10 grader, og dette innvirker angivelig ikke på kvaliteten ved en så vidt kort lagringstid.
Opptiningen foregikk tidligere ved at frosset småbrød ble blandlet med varm, fersk vare i forholdet 1 pluss 3 Denne « blanding», måtte stå to timer før alt var tint. Kvaliteten ble på
denne måten dårligere enn ved opptining i ovn, og kapasiteten ble for liten. Derfor skaffet man seg en infrarødt-ovn, en gassfyrt gjennomløpsovn som har gjort god tjeneste
Innfrysingen av bakverk på plater medførte ulemper, blant annet ville platene ruste som følge av den vanndamp som kondensertes på dem. Platene ble selv lite holdbare, og rust smittet over på bakverket. Derfor gik man over til å tømme varene ( det er bare småbrød det gjelder) over i kurver med platens tverrmål og 15 cm høye. Trallene ble ombygget så de kunne ta disse kurvene, og kapasiteten steg derved med 50 prosent.
Etter disse erfaringer ble det bygget et storanlegg for frysing av 100 000 stykker småbrød, bergnet til å oppta hele dagsproduksjonen. Derved kunne man spare inn nattskiftet. Opptining skjer tidlig om morgenen. Kulden skaffes av et ammoniakkanlegg som må betjenes for hånd, og dertil et automatisk virkende freonanlegg som holder temperaturen konstant under lagringstiden. Brødene tømmes fra ovnen i kurver av aluminium, som settes i egne traller og går til forkjølerum før frysingen. Trallene spennes fast til transportkjeder som trekker dem gjennom anlegget. Etter frysingen trekkes de av kjeden ut i en sluse, men herfra dras de for hånd inn i bakeriet, hvor aluminiumkurvene med innhold går rett på ovnen for opptining. Transportanordningen bød på et hittil uløst problem, nemlig tilstrekkelig tetning av de enkelte rum i forhold til hverandre.
Man planlegger derfor et nytt system for helautomatisk frysing : Fra ovnen faller brødene på et transportbånd og herfra over på en annen transportør, som er innebygget og har sterk ventilering med uteluft, så den tjener som forkjøler. Fra dette bånd går brødene så over på et beskikningsapparat som fyller dem over på det egentlige frysebånd, som skal være 2 meter bredt og vandre gjennom fryserommet . Her skal det være flere bånd over hverandre, så at det øverste tjener til innfrysing og de nedenforliggende til lagring av frossen vare. Fra det nederste faller brødene så ned på en tverrtransportør som fører dem ut av fryseren og over på en infrarådt-opptiningsovn. Herfra går endelig bakverket til ekspedisjonsbåndet hvor det fylles over i kasser eller kurver.
Prosjektet støter å en del åpenbare problemer som man ennå arbeider med: Det gjentatte fall fra bånd til bånd vil føre til avskalling og
Telefoner:
4264 88
42 48 30
CARDAMIN
JUNO a/s
Lilletorget. - 0 SLO
BAKERIARTIKLER EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
skjemme bakverket. Hvis flere varesorter fryses, må de tas ut i samme orden som de kommer inn, med mindre man kan få til innretninger så hvert bånd kan tømmes for seg.
Med hensyn til frysingens virkning på kvaliteten hevdes det at farve, lukt og smak blir uforandret. Skorpen blir bedre ved frysingen. Brødvolumet avtar som følge av frysingen mindre enn den naturlige skrumping når brødet blir gammelt. Vekten forandrer seg ikke ved frysing. Flassing av skorpen forekommer bare ved vannbakverk, men slikt forekommer ikke i Tsjekoslovakia. Man bruker alltid tilsetning av fett og sukker, som motvirker flassingstendensen. Bare ved feilaktig teknikk ( for høye temperaturer ved frysing og lagring) har man merket kvalitetsforringelse.
Stavanger Bakerog Konditormesterlaug
har hatt generalforsamling Valget fikk følgende utfall:
Styret: Bakermester Knut Skjeldal, formann, konditormester Marcus Olsen, konditormester Harald Romsøe, bakermester Trygve Olsen, bakermester Inge Lund, bakermester Trygve Sæbø.
Varamenn: Disponent Tor Roth, bakermester Sigurd Børve.
Revisorer: Bakermester Otto Sædberg, konditormester Lars Fjetland.
Arrangementskomite: Konditormester Lars Fjetland, konditormester Harald Romsøe, konditormester Tore Warland.
Riktig temperatur på fettet er 180-200° C.
S111ullbakslen
liker seg best i
HOBART miksere
Mellom den største og den minste modellen finner
De et gedigent utvalgmange størrelser - en kvalitet!
Hobart mikseren er en universalmaskin, og De kan få nettopp de hjelpeapparater som dekker Deres spesielle behov!
Se en Hobart mikser i arbeid - da forstår De hvorfor den er så foretrukket!
Og med en Hobart mikser er De garantert
K-service!
Vekter- for industri og handelskjæremaskiner for kjøtt, brød og pålegg - miksere med hjelpeapparater - potetskrellemaskiner - oppvaskmaskiner - hurtighakkerekjøttsager - biffmaskiner - kjøttkverner - fløteblåsere - kaffemøller.
ER DERES
Han står til Deres tjeneste hvor i landet De enn bor - døgnet rundt. Han gjør Berkels kundeservice til en livsforsikring for det Berkel / Hobart produkt De kjøper! Før De kjøper bistår han med konsulentvirksomhet - planlegging og utvalg. Han sørger for fagmessig montering, og for at et komplett delelager alltid står til Deres disposisjon. Siden besøker han Dem - om og om igjen - uoppfordret - for å se til at Deres Berkel/Hobart produkt er i toppform - alltid! Dette er Berkels K-service ! Han er mannen, Deres levende garanti!
BERKEL A/S, SANDAKERVN. 20, OSLO TLF. 38 18 85
Hvis strømmen blir borte -
Alle vet hvilke ulemper som oppstår når strømmen uten varsel blir borte for en time eller to. Men ikke alle tenker over hva som vil skje hvis strømmen for alvor forsvinner , ja, når alle vante hjelpemidler faller bort for mange dager , slik som det kan inntreffe under katastrofetilstander Hvis man tenker over det, blir en sl å tt av i hvilken grad vi er blitt avhengig av den elektriske energi først og fremst , og hva så ?
En gruoppvekkende innføring i slike tilstander fikk man i Hamburgområdet under flomkatastrofen siste vinter. Denne kom så plutselig på og hadde et slikt omfang at ingen hadde kunnet forutse den. Med ett slag ble store lavtliggende distrikter satt under vann, og hele bydeler måtte rømmes. I mesteparten av byområdet forøvrig ble tilførslene av vann , gass og elektrisitet brutt for flere dager
Til en viss grad bruker de tyske bakere ennu kullfyrte ovner, og de fikk sannelig bake det de kunne For alle de som hadde gått o v er til oljefyring stod jo maktesløse uten elektrisk strøm. Og brød ble mere nød v endig enn noensinne, da de tusener av hjem stod uten koke- og stekemuligheter
sine egne kjøkkener. Hos oss, hvor storparten av ovnene er elektriske ville vi være like ille stedt Tyskerne har på grunnlag av de erfaringer som ble gjort i Hamburg tatt til orde for at det nødvendige antall bakerier utstyres med nødstrømaggregater, for eksempel et dieselaggregat med dynamo. For større bedrifter med nettbåndovner regnes et behov på 25 kilowatt, og for middelsstore bakerier 15- 20 kilowatt , og slike anlegg v ille efter tyske priser koste 15-17 000 kroner Her hjemme måtte man vel regne noe anderledes, regnet etter ovnstype , påregnelig produksjon pr time, og ikke å forglemme dampkjelens beho v , om skikkelig brød skulle lages Man må også ta hensyn til drift av eltemaskin og oppslagsaggregat, samt nødvendig belysning, som dog ikke ville telle noe vesentlig. Da det er ytterst få norske ovner som kan omstilles ti annet brensel , ville man være helt avhengig av et slikt reserveaggregat. Men aggregater større enn 25 KW vil tyskerne ikke anbefale , da de ville ble uforholdsmessig kostbare.
Skulle også vanntilførslene svikte , da måtte man prøve å skaffe seg det nødvendige vann til deiglaging ( og dampkjel} på annen måte. Det ville i de fleste tilfelle være lite lønt å ta opp en brønn
DEN BESTE OG ENESTE MÅTEN
Den beste og eneste måten å bake hele
Deres brodproduksjon med et minimum av arbeide, tid og brensel, endog med maksimum av produksjon, kvalitet og ensartethet, er "transportbånd-måten". Dette krever imidlertid en ovn av meget
hoy standard, tegnet av erfarne og spesialiserte ingeniorer, bygget av utdannete og dyktige fagfolk AMFDen Boer har allerede bygget disse ovner i mere enn 40 år, og har således opparbeidet en enestående erfaring og den hoyeste spesialiserte dyktighet, som De kan nyte den ubegrensede fordel av Vår NETTBÅNDOVN - som er avbildet ovenfor er langt den mest moderne og allsidigste. I lepet av de siste 15 år er hundrevis av disse installert av oss over hele i Europa. For tiden kan de leveres i 48 storreiser enten for gas - olje - eller elektrisk fyring Vennligst henvend Dem til oss. Vi vil gjerne gi Dem nærmere opplysninger om denne enestående ovn.
på eiendommen slik som tyskerne foreslår Det er jo heller ikke større vanmengder som skulle til enn at man måtte kunne få dem tilkj ø rt på en eller annen måte Det måtte jo iallfall sørges for vann til folk.
Selve bakingen måtte forenkles mest mulig, og helst bare ta sikte på en enkelt sort.
Det er neppe trolig at v åre større bysamfunn skulle kunne rammes av en slik altomfattende katastrofe som den som traff Hamburgområdet Men i tilfelle krig må vi erkjenne at så avhengige som vi er blitt av elektrisk energi, og s å sårbare våre kraftverker og overføringsledninger er, ville vår brødforsyning bli stilt overfor alvorlige problemer Vi får håpe at denne side ved vår beredskapspolitikk blir tatt nødvendig hensyn til.
Lagring av honningog sirupsdeiger
Det er en gammel faglig erfaring, at honning- og sirupsdeiger bør lagres i lange tider , om resultatet skal bli godt. Hvor lenge , derom er meningene delte. Det er de som har hevdet at førsteklasses honningkake får man først hvis deigene lagres i to år!
Så lang lagring er det neppe noen som befatter seg med i praksis , men en viss lagring er iallfall nødvendig. Hvor lenge, det er spørsmålet . Her mener tyske fagtidsskrifter at så lenge det dreier seg om ekte honningkakedeiger , bør lagringen ikke være for kortvarig, gjerne noen måneder eller et halvt år. Det som skjer under denne lagringen er blant annet at innholdet av visse syrer tiltar noe, og det er disse syrene som gir grunnlaget for driften
Vi kjenner til at i gamle resepter var det pottaske som var hevemidlet, ja , den brukes fremdeles, men ofte i kombinasjon med hornsalt Nu er det det med pottasken , at den har ikke noen hevevirkning i seg selv - den avgir overhodet ingen kullsyregass hvis den oppvarmes Det er først når det kommer syre til, at hevende gass kan frigjøres. Et lignende system har man i bakepulver, bare med den forskjell at her er det ikke pottaske, men natron som er kjemisk bærer av kullsyregassen , og så er de nødvendige syrer i pulverform blandet sammen med natron i bakepulveret.
Man kan ikke lage bakepulver av pottaske , for den er som vi vet voldsomt vannsugende. og flyter hen i luften så man ikke ville få noe holdbart produkt. Men når pottaske kommer sammen med
syrene som finnes i en honningdeig , så får man en effekt som svarer til bakepulverets. Men det •må være den rette balanse tilstede - er det for meget pottaske vil kakene bli mørke og falle sammen. På den annen side er det innlysende at hvis det er rikelig med syre i honningdeigen, så tåler den tilsvarende mere pottaske , og man får sterkere drift og lettere kake. Nå var det ingen baker gitt å kunne tippe hvor meget syre som fantes i en honningdeig , og derfor var det også skikk når man gjorde v ekk en honningkakedeig å bake av en liten kake for å prøve driften , før man satte igang med s elve utbakingen På denne kaken kunne man så se om driften var passe. Vi kan altså si at lang lagring av ekte honningdeig befordret driften ved den tiltagende syredannelse
Anderledes stiller det seg med råstoffer som kunsthonning og sirup Det er ingen ting iveien for å tilsette en passende mengde syre til kunsthonningen når denne lages, så man i seg selv sikrer tilstrekkelig drift, og sirup inneholder også syrer nok. Her kan altså lagringstiden kuttes ned , men man bør vistnok ikke sløyfe den helt. Ifølge de tyske tidsskrifter vil helt fersk deig ikke gi de beste resultater , fordi den vil krympe under oppslag og steking. Derfor anbefales en fjorten dagers lagringstid for slike deiger , og dette sies å være fullt tilstrekkelig.
Omkring fellesmarkedet
Avisene er stadig vekk fulle av artikler om fellesmarkedet , med innlegg for og imot. Skal vi slutte oss til, eller skal vi ikke ? Dette er spørsmålet som om ikke så lang tid skal legges frem til folkeavstemning Hånden på hjertet : Hvem føler seg kompetent til å ha en personlig mening om denne saken , som er så innviklet at det knapt er noen gitt å ha det fulle overblikk? Er Ola Nordmann så vel informert at han kan ha en noenlunde korrekt oppfatning i en sak hvor våre fremste økonomiske eksperter knapt er enige ? Men folkeavstemning skal vi altså ha.
En hver vil naturligvis først og fremst tenke : Hvordan vil dette berøre meg og mine personlige interesser. Bakerne vil tenke det samme . Vi føler oss ikke kompetent til å gi våre lesere en personlig vurdering av for og imot, men vi fant forleden en oversiktsartikkel i det engelske « Baker's Review» . som også inneholder momenter av interesse for norske bakere, så vi har tillatt oss å gjøre en liten ekstrakt av innholdet.
Fellesmarkedet bygger som vi vet på Romatrak-
taten, et omfangsrikt verk som neppe mange har lest i sin helhet utenom en snever krets av eksperter Denne overenskomsten mellom Frankrike , Tyskland, de tre Be-Ne-Lux-land og Italia , ble undertegnet i mars 1957, og forspillet var et ønske om å få opprettet en stadig mere intim forening mellom de europeiske folk med eliminering av de urgamle motsetninger som i tidenes løp hadde ført til så mange kriger . Selv om det endelige mål således er av politisk art, angår Romatraktaten bare økonomiske sp ø rsmål. Det f ø rste mål er en tollunion , men man regner med stadig mere vidtgående forholdsregler som kan føre frem til en fullstendig økonomisk union. Med sine 1 73 millioner mennesker og en samlet nasjonalinntekt på vel 1000 milliarder kroner er dette en blokk som vil gjøre seg tungt gjeldende i verdensøkonomien, og tyngre blir den særlig hvis England kommer med.
Det tør være kjent at Romatraktaten til en begynnelse tar sikte på å eliminere alle interne tollgrenser og alle mengdemessige restriksjoner på handelen mellom medlemslandene. Utad skal man holde felles tolltariffer og felles økonomisk politikk. Innad skal det være fri bevegelsesmuligheter for personer , tjenester og kapital. felles jordbrukspolitikk, felles trasportpolitikk. fellesregler for konkurranse og kartelldannelse, og samordning av den økonomiske politikk. Nasjonale lover skal revideres i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til fellesskapet Det skal være muligheter for assosiering, særlig for de tidligere franske og belgiske koloniland ( som vi vet er det forholdet til Commonwealth-landene som er en av de største vanskeligheter med hensyn til Englands stilling).
Ordningen vil føre til at de enkelte medlemsland ikke har noen beskyttelse overfor andre medlemsland , men dette gjelder ikke de enkelte sektorer av fellesskapets økonomi overfor den del av verden som står utenfor. Dette angår særlig jordbruket, som fremdeles forutsettes bygget på familiegårdsbrukene , og gårdbrukerne skal beskyttes vis a vis verdensmarkedet. Denne beskyttelse vil gi seg utslag i relativt høye forbrukerpriser, som trer istedenfor de subsidieordninger som praktiseres bl. a. i England og hos oss. Denne felles landbrukspolitikk er en videreføring av det system som allerede
Eventyrlig godt
En fest å bake med .S VAKSDAL MØLLE BERGEN
brukes i flere land på kontinentet. Dessuten må det være en overordnet administrasjon av importen fra utenforliggende land , især i pris, men også i mengde. Det er også tale om andre inngrep for å sikre at landbrukerne innen fellesmarkedet får så noenlunde forutbestemte priser
Man regner i England med at en inntreden i fellesmarkedet vil medføre høyere konsumentpriser for en rekke matvarer, deriblant brød. På den annen side må man vente at en del andre forbruksvarer vil bli billigere , så at det totale utslag i leveomkostningene ikke vil forandre seg vesentlig, alt i alt kan hende ca. fem prosents økning. Men dette vil bli fordelt over en årrekke frem til 1970 og dermed neppe mer merkbart enn den stigning som man har hatt gjennom alle år uten fellesmarked. Med den høye levestandard man har idag regnes det ikke som sannsynlig at høyere brødpris vil føre til m indre konsum.
Siden hvete er ett av de viktigste jordbruksprodukter har man innen fellesmarkedet satt som mål en viss hvetepris som skal bli den samme for alle medlemsland i 1970. Denne prisen vil svare til den som den overordnede kommisjon finner det rimelig at jordbrukerne bør ha for sin hvete i det sentrum hvor hveteunderskuddet er størst. Fortiden er dette Vesttyskland, men om England går med regner man med at det må bli London. Kommisjonen skal også sørge for at prisen til gårdbrukerne ikke går for langt under denne målprisen , men for ikke å gjøre større inngrep i jordbruksproduksjonen enn nødvendig skal importen utefra
Pals ' produkter er bakerens gode
venner, som han alltid kan stole på.
De skuffer ikke, men hjelper ham året igjennom til vellykte resultater
Våre representanter og vi takker for hyggelig Jorbindelse i året som er gått og ønsker Dem en god jul og et riktig godt nytt år.
OSLO
KAKE MARGARIN
Borgar KAKE margarin gir lett bakverk med stort volum - og en herlig aroma. Derfor er kundene så begeistret for mine formkaker og småkaker.
ET GODT TIPS
Til småkaker kan det være en fordel å blande KAKE margarin med Basen som har høyere herdningsgrad og smeltepunkt.
BORGAR's KAKE MARGARIN
med
reguleres både ved lisensiering og ved fastsettelse av såkalte terskelpriser for import. Med dette vil man hindre at markedsprisen for landenes egen hvete skal trykkes som følge av prispress utefra. Man anslår i England at melprisene som følge av de nye tiltak kunne stige så meget som 80 prosent, og den eneste måten til å komme ut med en mindre prisstigning vil være å øke mengden av svak hvete til formaling. Forutsetningen er da at man med et slikt mel kan bake brød som fremdeles aksepteres av husmødrene Andre bakeristoffer som ventes å stige er fett og meieriprodukter. For en vare som natursmør , som for tiden kjøpes etter verdensmarkedets priser, kan stigningen bli så stor som 80 prosent, og den kan til og med komme ganske fort. fordi målprisene her søkes gjennomført så snart som i april 1966. For margarin og vegetabilske oljer kunne det bli en reduksjon eller høyst en ganske ubetydeig stigning.
For eggenes vedkommende er forslagene allerede godtatt og de nye regler i bruk i det nåværende fellesmarked Her forutsettes et fritt indre marked uten gjensidige importlisenser, og det fremholdes som en mulighet at eggene kan bli billigere i Eng -
land hvis dette går med. Hvis også Danmark kommer med, vil det utvidede fellesmarked bli så omtrent selvforsynt med egg. mens det nåværende har omkring 90 prosent dekning. Sannsynligheten for lavere eggpris ligger også deri at hvis prisene skulle stige, ville det antakelig føre til overproduksjon, som igjen måtte slå tilbake i form av prisfall.
Det nåværende fellesmarked dekker omtrent 90 prosent av sitt sukkerforbruk med egen produksjon , men om England går inn, vil tallet falle til ca. 67 prosent. Da den mellomeuropeiske produksjon skal beskyttes, venter England høyere sukkerpriser. På kontinentet var således prisen på farin i høst 41 prosent over den engelske konsumentpris.
Tilsammen regner altså de engelske bakere med at alle deres råvarer vil komme til å stige, når unntas eggene . Når den prismessige justering er gjennomført, vil prisene på lengre sikt komme til å følge de som blir felles for det utvidede fellesmarked, og her regner man med fall i det lange løp.
Tilførselskildene for råvarer vil forandre seg dit hen at en større del av disse varer enn nå må tas fra de europeiske land. Særlig gjelder dette for
hveten, og dette vil også være markant hos oss. Det er jo Frankrike som har tatt mål av seg til kornkammer for fellesmarkedet. For råvareimportørene vil dette bety at de må tilpasse seg til andre markeder enn de er vant til.
Et poeng av interesse er bestrebelsene i retning av felles lovgivning på næringsmiddelområdet, og dette vil blant annet ramme den engelske mølleindustri, som idag bruker et større utvalg av kjemiske melforbedringsmidler og blekemidler enn de mellomeuropeiske medlemsland vil godta. Hos oss har dette mindre betydning, da det eneste middel vi bruker er kaliumbromat. Men skal englenderne også måtte gå inn for det metriske system når det gjelder vekten av bakervarer, da må det bli litt av en revolusjon i verkstedene.
Endelig reises spørsmålet om hvorvidt bakeriindustrien vil vinne eller tape når grensene mellom feiesmarkedslandene faller bort. En god del bakeriprodukter egner seg så dårlig for transport, eller fraktomkostningene blir relativt sett så høye, at konkurranse utefra neppe blir effektiv. Men dette gjelder slett ikke alle grupper, og her kan virkningen slå begge veier. Her blir det fremhevet at disse varer i England stort sett fremstilles industrielt til tH)
lave produksjonspriscer og distribueres gjennom et vel organisert og prøvet transportapparat , mens meget av bakeridriften på fastlandet foregår gjennom relativt små enheter, mest beregnet på det lokale marked. På den annen side vil England ha små eksportmuligheter, da mange råstoffer relativt sett vil falle dyrere enn på fastlandet. Alt i alt regner man derfor med et mindre hjemmemarked som følge av en viss import utefra , mens eksportsjansene ikke synes særlig store.
Styremøte BLF
Møte ble holdt den 5/12. Av styremedlemmene hadde Bækkevold og Landvik forfall. Representantskapets ordfører, Arnt Hansen, og 1. varamann, Halvor Brun, deltok i møtet. Saken om anvendelse av reklamemidler er nå så langt kommet at direktør Dawes kunne gi et referat fra den avsluttende konferanse med representantene for Norsk Mølleforening. Avtalen, statutter og protokoll er tidligere sendt styrets medlemmer, og det viktigste som nå forelå gjaldt avtalens varighet. Man var kommet frem til at avtalen skulle være uoppsigelig i tre år, og
Melkens -tørrstoff øker næringsverdienr
Laboratorieprøver viser at FELLESMEIERIETS
-~~a,, ligger gunstig an, både når det gjelder oppløselighet, vanninnhold og renhet.
Fellesmeieriet leverer både helmelk med forskjellig fettinnhold og skummetmelk-pulver
i 40 og 25 kgs sekker, med plastsekk innerst forat pulveret skal holde seg tørt og rent.
at den derpå skulle kunne sies opp med to års varsel. Dette betyr at avtalen vil stå ved makt i minst fem år. Den eneste reservasjon ligger i at den kunne tas opp til revisjon hvis det skulle inntreffe inngripende endringer i vår kom- og melforsyningssi tuas j on.
Formannen og direktøren hadde hatt en konferanse med en representant for Norske Eggcentraler med henblikk på bruk av frossen eggmasse i bakeriene. Det fremgikk imidlertid av konferansen at produksjonen av frossen eggmasse nå er meget liten, overskuddsperiodene var små, og det var lite av klinkegg og B-egg. Bakernes representanter fremholdt dog sterkt at bakeriene bør få adgang til de billige eggkvaliteter til produksjonsegg, og man håper på en imøtekommende holdning.
Formannen og direktøren hadde også hatt en konferanse med Kornforretningens ledelse om melkvalitetene fremover. Som nevnt i referatet av laboratoriesjef Møinichens foredrag i forrige nummer, vil det bli en overgang til andre hvetesorter enn de vi tidligere har vært vant til å bruke. Grunnen til dette er at den kanadiske hvete er steget så sterkt i pris at det ville være umulig å hindre en prisstigning på hvetemel
hvis man skulle bygge på de vante kornblandinger. Imidlertid kan Australia nå levere en vesentlig billigere hvete med kvalitetsegenskaper som ligger på høyde med den kanadiske hvete, og ved dertil å blande inn en del fransk hvete regner man med å kunne holde de nåværende priser en god tid fremover. Dette skal kunne gjøres uten merkbar forandring av melkvaliteten, bortsett kan hende fra at deigutbyttet kan bli noe mindre.
Videre forelå bl.a. en henvendelse fra Norges Håndverks- og Industribedrifters Forbund i forbindelse med en komite som skulle innhente opplysninger m.h.t. feriemulighetene for arbeidsgivere. Styret besluttet å svare at det innen bakerfaget er visse kategorier av bedriftsinnehavere hvor muligheten for organisert ferie, eller ferie i det hele tatt, er meget små.
Den siste sak var en bred diskusjon om en vurdering av bakerfagets stilling og retningslinjene for BLF's fremtidige arbeide, på grunnlag av et brev som Paul Martens hadde sendt styret. Martens minnet om den sterke utvikling som er i gang innen bakerfaget med fremkomst av nye varetyper, større produksjonsenheter, spesialbedrifter og nye omsetningsformer. Den målset-
En god jul og et godt nytt år
ønsker jeg alle mine kunder, og takker for behagelig forretningsforbindelse i det forløpne år.
Jeg benytter anledningen til å anbefale mine anerkjente maskiner som : ,,UNIKUM" langrullemaskin, ,,MAREN" piske1naskiner, ,,AR TOFEX" eltemaskiner, ,,REKORD" bollemaskin, ,,HOKUMA"og "FANAL" universalmaskiner, AVVEIE- og RUND VIRKEmaskiner, ,,ERKA" hornrullemaskin, videre alt i råvarer, verktøy, fabrikasjonsvarer, m.m.
Rådhusgt 4 - Oslo - Tlf, 4201 28 - 41 42 82
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede å presentere våre moderne ELVA elektriske nettbåndovner. Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning , og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen
Allikevel ligger våre priser r imelig an i forhold t il utenlandske ovnsfabrikata
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter.
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjeneste.-
Lang garanti
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap, varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr.
ning man tidligere har hatt, er på mange måter foreldet idag, og den bør i tide tas opp til revisjon. BLF's styre bør ta initiativet her, og ta opp de saker som den enkelte bedrift ikke kan løse på egen hånd. Hr. Martens hadde i sitt brev satt opp en rekke punkter, men man fant at det oppstilte program var så omfattende at det ikke var mulig å diskutere det i sin helhet på ett møte.
Man konsentrerte seg isteden om enkelte emner, som en vurdering av bakeristrukturen hos oss i forhold til våre naboland, nye lønningssystemer, godtgjørelsen til de handlende, og fast kontra fri prisdannelse. Nye lønnssystemer har vært prøvet i Sverige, og der er for tiden også i gang en større undersøkelse av godtgjørelsen til de handlende. Det er altså meget materiale som kan skaffes, og man var inne på tanken om på neste styremøte å få nedsatt særlige utvalg som kan få i oppdrag å bearbeide disse emner. En side som må vises oppmerksomhet er distribusjonen og salget, da her sikkert er meget å gjøre. Man kan si at mens produksjonen i norske bakerier stort sett er rasjonell, så er salget det ikke. Salget er dyrt idag, og kan man vinne inn litt her kan det bety meget.
Det er også på tide å se fremover til hvilke forandringer vi må regne med hvis vi går inn i fellesmarkedet. Her er ennå mange usikre momenter, til og med hva angår Kornforretningens stilling. Det er meget vel tenkelig at maksimalpriser på brødvarer ikke vil kunne opprettholdes, og det ville være livsfarlig for bransjen ikke å venne seg til tanken på fri konkurranse. Man må innstille seg på å kalkulere selv og selv avgjøre hvilke priser som skal tas. Skal vi dekke det vesentligste av vår kornforsyning fra fellesmarkedets land, må vi også regne med svakere melkvaliteter. Det er ingen grunn til å tro at ikke norske bakere skulle kunne bake slike mel like godt som sine kolleger i andre land, men det vil bli stilt adskillig større krav til den faglige innsikt enn den som har vært nødvendig overfor de usedvanlig jevne og gode meltyper vi er vant til her i landet.
Oslo Bakerlaugs 118- årsfest
Oslo Bakerlaug feiret sitt 118-års jubileum onsdag den 5. desember med en hyggelig fest i Håndverkerforeningens festsal. Til festen var innbudt BLF's styremedlemmer, representanter for Statens kornforretning med direktør Hogna
For bed re brød og godt humør IIIGEN
i spissen, leverandører og andre, samtlige med damer. Arrangementet var lagt uformelt an med oppdekking ved småborder, hvor man slo seg ned med venner og gode kjente. Man så også representanter for den unge generasjon, de som er så unge at de ennå ikke er gått inn i faget, men som forhåpentlig når deres tid kommer vil bidra til å føre det ærverdige laugs ærerike tradisjoner videre.
Disponent Røed ønsket velkommen, og snart grep så oldermannen, Halvor Brun, ordet og kåserte underfundig over et lite dikt om den gamle baker på den bitte lille øy ( vi håper ved en senere anledning a kunne bringe dette diktet videre til Bakertidendes lesere).
Talen for lauget ble holdt av Paul Martens, som ga uttrykk for sin beundring for den aktivitet som Oslo-lauget viste både med møtevirksomhet og selskapelige arrangementer, fisketurer og mere. Laugets aktive dameklubb fikk også sin fortjente hyllest for alle sine tiltak, med ordførerkjedet i friskt minne. Han sluttet med å overrekke en pakke med Bergensbrød, som imidlertid viste seg å være av marsipan, til oldermannens frue.
Senere grep Reidar F. Christensen ordet og overbragte en hilsen fra Fredrikstad. Hans eget laug på femti år var bare smågutten i forhold til jubilanten, og han kunne forsikre at Oslo-lauget på mange måter hadde vært forbillede for de laug som er blitt etablert utover landet. Han medbragte blomster til oldermann Brun ogfrue. Til slutt takket direktør Klingenberg humørfylt for maten, med en betraktning om at hva ville vel leverandørene være uten bakerne!
Kaffen ble servert ved bordene, og imens ble filmfremviseren rigget opp. Kvelden bød nemlig på en særdeles interessant post, fremvisning av en del eldre filmopptak fra før og like etter krigen fra landsmøter og utflukter, og
som rosinen i pølsen de flotte farvefilmopptak som bakermester Steen Svendsen og frue hadde tatt fra landsmøtet siste vår. Det er mange b .egivenheter disse to har fanget inn gjennom linsen i årenes løp, og, som Kaare Nordby sa i sin takketale etter fremvisningen, de ansikter og begivenheter som er aktuelle idag, vil i fremtiden bli uerstattelige blader i bakernes historie. De to fotokunstnerne høstet også fortjent bifall, da Nordby til slutt overrakte dem blomster i glass hvor Oslo Bakerlaugs initialer var inngravert som takk for deres innsats.
Og så var det dans etterpå !
Trondheims Bakerlaug
Ordinært hovedlaugsmøte avholdtes i Trondheim den 15.11.1962. Årsberetning og regnskap for laug og understøttelseskasse ble referert og godkjent. Av beretningen fremgikk at lauget hadde hatt en rolig periode, men møtevirksomheten hadde likevel vært god og samarbeidet i bransjen tilfredsstillende.
Valgene fikk følgende utfall:
Oldermann: Wilh. Hoff, gjenvalg
Nestoldermann: Reidar Helgesen, gjenvalg.
Skattmester: Haakon Lein, gjenvalg.
Laugskriver Ørvar Helgesen, ny.
Bisittere: Roar Hoff og Roar Helgesen, gj.v.
Etter møtet var medlemmene med fruer laugets gjester til en middag i Britannia Hotel.
Laugsskriveren.
Rettelse
Vi er blitt bedt om årette en beklagelig trykkfeil som hadde innsneket seg under omtalen av «Konditor 62» i Stockholm. Det står i referatet at gullmedalje ble vunnet av sjefskonditor Leif Bjerke. Det skulle vel ikke være stort spillerum for misforståelse, men vi vil ikke unnlate å gjøre oppmerksom på at vinnerens navn er Rolf Bjerke.
Bjarne Dahlberg ny sjef i Arbeidstilsynet
Nestformannen i Norsk nærings- og nytelses middelarbeiderforbund - Bjarne Dahlbergble i statsråd 30/11 utnevnt til ny direktør i Arbeidstilsynet. Han etterfølger direktør Olav Hindahl som trer tilbake fra årsskiftet etter nådd aldersgrense. 338
Bjarne Dahlberg er født i Bergen i 1909 og er utdannet som konditor. Han kom tidlig med i AUF i 1927 og senere i Bakersvennenes forening i Bergen, der han fikk sitt første tillitsverv i 1933. Fra 1938 til 1944 var han formann i foreningen. I 1944 måtte han flykte til Sverige på grunn av illegalt arbeid.
På kongressen i Norsk Baker- og Konditorforbund høsten 1945 ble han valgt til formann i dette forbundet, og ble gjenvalgt på hver kongress inntil sammenslutningen med NNN fra 1. januar 1962. I det nye NNN ble Dahlberg valgt til nestformann, og har i dette året vært med på å gjennomføre i praksis sammenslutningene av de tre NNN-forbundene.
Bjarne Dahlberg har i en årrekke vært medlem av LO-sekretariatet, i den internasjonale unionen av næringsmiddelarbeiderforbund og andre faglige sammenslutninger. Han har vært medlem av styret i Arbeidsdirektoratet og i en rekke offentlige komiteer, blant dem Håndverkslovkomiteen og Bakerlovkomiteen.
Den 46. internasjonale bakeri- og konditoriutstilling i England
vil finne sted i London, Olympia Halls, fra 28 september til 3. oktober 1963. Det blir så vidt vi kan se av forhåndsmeldingene, en stor utstilling med mønstring av moderne maskineri og anlegg, råstoffer og spesialartikler. Dessuten vil bli utstilt produkter utført av bakere og konditorer fra hele verden, og det vil bli arrangert konkurranser for brød- og konditorvarer. Man vil også finne et arbeidende bakeri med tilhørende butikk i full målestokk, hvor hovedvekten vil bli lagt på rasjonelle opplegg og flytende arbeidsgang.
Blant det som skal utstilles nevnes den tyske «Aquator» bakerovn fra Backofenfabrik Qu. Wenz K.G. i Niirnberg. Dette er en ovn i flere etasjer med helautomatisk oljefyring.
Et stort engelsk firma W. J. Bush & Co. Ltd. vil vise et stort antall aromastoffer og kunstige farver til bakeri- og konditorbruk, både vanlige og mindre vanlige typer og blandinger.
Et eget informasjonsbyrå som behersker flere sprog vil stå til tjeneste for de besøkende. Hvis noen allerede nå har lyst til å skaffe seg videre opplysninger, kan disse fåes ved henvendelse til Tom Phillips Publicity Service, Sunligt House, Manchester 3.
Iskremkur~ ve_d Teknologisk 1nst1tutt
I dagene 4. til 7. februar planlegges et kursus i iskremfremstilling ved Statens teknologiske institutt, i likhet med det kursus som ble holdt for to år siden Det er hensikten under kurset å gjennomgå de eksisterende lover og forskrifter for iskremfremstilling, regler for sammensetning m.v. og forklaring på hvordan de enkelte satser bygges opp, likeså hvordan behandlingen av råvarer og maskiner m.v. bør være for at de bakteriologiske krav skal tilfredsstilles.
Videre er det hensikten å få demonstrert noen av de vanligste typer av maskiner til softisfremstilling, og det blir adgang til å gjennomgå maskinene og deres bruk, renholdet osv. Endelig vil man prøve å få vist en del trekk ved dekorering av selskapsiser.
Kursavgiften er satt til kr. 75,-.
Av hensyn til arrangementet, utlån av maskiner og avtale med utefra engasjerte lærerkrefter, bes interesserte om å henvende seg til Statens teknologiske institutt, Oslo Dep. så snart som mulig Søknadsskjema vil da bli tilsendt
godt
50 år
Firmaet L'Orsa & Clausen, med Reidar L'Orsa og Georg Clausen sen. som personlig ansvarlige innehavere , var den 12. desember 1962 femti år. Ved etableringen i 1962 var forretningen basert på generalrepresentasjon for kjente utenlandske firmaer vesentlig i næringsmiddelbransjen, bl.a. for Mazawattee te, samt engros salg. Dette drives fortsatt og L'Orsa & Clausen er vedvarende de daglige ledere av firmaet.
I 1934 startet firmaet et datterselskap Oslo
Kjemiske Industri OKI som er en Kjemisk Teknisk Fabrikk i næringsmiddelbransjen for tilvirkning av en rekke produkter til bruk for Iskr emfabrikker, Konditorer og Bakere, og bestreber seg for stadig å bringe på markedet nyheter for disse bransjer.
Firmaet eier Darresgate 3, hvor der til fabrikk, kontorer og lager disponeres i 5 etasjer samlet ca. 2.500 m 2 gulvflate.
Tapre bakerpiker
Et fransk fagblad forteller om to unge piker på 19 og 17 år som tappert har tatt opp kampen for tilværelsen , da de så seg alene i verden. De heter Georgette og Lisbel Arbogast og bor i en landsby i Saverne. Deres far var baker og forsynte landsbyen og distriktet omkring med brød, men han døde for noen tid siden, og kort etter døde også deres mor. Skulle de så gi opp og stenge familiebakeriet ? Mange ville gjort det , men ikke disse to. Fra de var ganske små hadde de sett faren arbeide , og nå gjorde de slik som de hadde sett ham gjøre , veide opp og knadde deiger , fyrte opp ovnen , slo opp og stekte brødet og passet butikken som om intet var hendt.
Så unge som de er, har de allerede passet bakeriet i fire år, og de er fremdeles de yngste bakere i Frankrike. De sparer seg ikke for noe av det tunge arbeide den franske småbaker pleier å måtte ha : Står opp klokken fire om morgenen , og får ikke ro før ved ottetiden om kvelden, da de lukker butikken Neste morgen begynner de på en ny frisk, uten muligheter til å slippe vekk eller få noen adspredelser som ikke finnes i deres bortgjemte lille by. For den store byen er så langt borte, og kan hende er de ikke så tiltrukket av den heller. Og den yngste av søstrene traff nok sannheten da hun ble spurt hvorfor de hadde tatt på seg dette arbeidet : Man kan hva man vil. -
- H v is man tenker på at menneskehetens ulykke begynte med et eple , er det v anskelig å oppmuntre til fruktspisning . (Noel Coward).
- Det er få ting så irriterende som et menneske med mindre intelligens og mer sunt vett enn en selv.
- Noen mennesker er som trekkpapir , de suger til seg en masse , men får alt inn bakvendt .
- Det er bedre å være taus - og bli ansett som en dumrian - enn å snakk e - og bevise at man er det.
( A. Lincoln)
- Vi lever i den jaktad e fritidens århundrade. Många maniskor har ingenting att gora, men gar det i andlos hast.
( Salon Gahlin)
- Jeg har ofte tenkt på at kvinner er modigere enn menn.
- Det vet jeg, svarte han , hvor finnes vel den mann som ville ha mot til å ta frem et speil og pudre seg i en restaurant.
Tilsalgs I
Unimix 220 1,2 speed eltemaskin med tre gryter selges, da vi må konsentrere oss om en annen type eltekar Maskinen er i utmerket stand En nyoverhalt 60 kw høytrykkjele med reduksjonsventil, Per Kure, er også tilsalgs
A. Hansen
BAKERI
Bogstadveien 54, - Oslo
V.å'it
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den all overveiende del av vårt brødkombehov må derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter 0g typer som passer til mel for norske forho-ld.
Kornet kommer vesentlig fra : U S A. Canada Sov jetsamveldel Argentina
Handelsmøllene finner fram til kornblan dinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre meltyper er bl.a siktet hvetemel, sammalt hvetemel i forskjellige granulering·er, blandet siktemel og sammalit rugmel.
13akernes eget laboratoTium ved Sita1tens Teknologiske Institutt underrsøker kvaliteten av det melet som omsettes.
