Forhandling av bakervarer gjennom supermarkeder 366
DESEMBER 1961
produksjon gir bedre økonomi!
Kjære kunde!
På dagens prisbevisste marked betyr større produksjonsserier en vesentliq innsparing i Deres kalkyler Rasjonell maskinpark og nedkjøling av halvfabrikata gir Dem disse fordeler! Vårt utvalg av hjelpemidler tar sikte på å styrke Deres stilling i konkurransen . Ring oss i dag! Be om referanser og se maskiner og anlegg i drift! Våre gode tilbud vil også overbevise Dem!
ARBEIDSBORD
Eberhardt bollemaskin.
Vi fyller i år 60! De vil i dette blad fremover få se et utvalg maskiner og utstyr som vi har årelang erfaring med, - som vi kan garantere og anbefale. Husk på AMUNDSEN når det gjelder maskiner. Slipp aldri en ny maskin inn i Deres virksomhet før De har hørt vårt tilbud! De er alltid velkommen!
ORGAN FOR IAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18- 33 66 14 - Direkt•r Dewe1 priv. 44 66 45
e gamle vikinger vis,ste hva de gjorde da de arrangerte jule!Hlotet midt i årers mørkeste tid. Eiter en lang og trist høst med storm og uvær, oå1." alle onde makter lå på lur, da trengtes en motvekt, noe 'SOm kunne få livsåndene til å stige i forventningen om at nå var det verste gjort, nå bar det mot l)'ISere tider, selv om det ennå var langt frem.
Kristendommen har håret de eldgamle ttadisjo•ner videre og gitt dem et nytt innhold. Renset og lutret skulle menneskene gå i høytiden i møte, rent skulle det vært ute og inne, og lys skulle tennes så ingen krok var mørk. Vi kan tenke os:s for en styrke dette har gitt ,i tidligere ,tider, da mørket va1." mer trykkende enn nå, og vi kan også ,tenke oos hvad julefeiringen thar :betydd rent legem·liig med den ekstraforpleining som ifulgte med, som motstykke mot daglliglivets oftest mer enn magre kosthold.
Julen har i de senere år utviklet seg i en retning som på mange måter avviker fra dens opprinndige forut-setninger. Mørket fordriver v,i med buelamper og neonrør, mat diar vi heller for meget enn for lite av, og den hitre nød er heldigvis bliitt en :sjelden foreteeLse. Men har vi derfor ferre lbe!kymringer?
Det er iI<1ke lang stunden siden vi for fullt alvor diskuterte om kalk i brødet kunne mildne v,irkningen av det giift.ige atomstøv :som daglig blå·stes opp i atmosfæren i stigende mengder. S.tadig leser vi i avisen at freden henger i en tråd, og vi vet alle hvad det vil si hvis den brister. Hadde det ennå vært de onde makter utefra mørket som vi i;kke kunne gjøre noe med, da fikk vi resignere og søke trøsten der den er å fiinne. Men det er menneskene selv som skaper frykten, det er onde makter i deres iind1."e som de ikke har lært å erkjenne, el'ler iktke lært å styre. 'Det er 'Så lett å kritisere de som ,styrer verden ,i dag, beskylde dem for maktbrynde, mistenksomhet og maktmi:sibruk. Men er vår egen 'Stii ,ren? Stikker det
ik1ke en liten diktaror i noen hver av oss, !hender det •ikke at også våre handlinger preges av hat, misunnelse eller sjalus,i?
Julen er til for å bekjempe de mø11ke makter og for å spre håpet om lysere tide,r. La den derfor !ikke bare domineres av neonreklamer og mekanisert og merkantili-sert glitterparade. Av hensyn til vår egen eIDsistens må vi være med på dansen om gullkalven, men når den er slutt og høytiden ringes inn, la da også freden falle over æs. La oss nytte juledagene til å nyte en hårdt tiltrengt hvile, til å ta et 1ite oppgjør med de private små mørkemakter i vårt indre, og la oss så se om troen på de lysere tider 'igjen vil stige i oss tross alle onde varsler. Med disse ord ønsker vi alle våre lesere en
Gledelig Jul I
Neppe merkbar forandring av h vetemelkvali teten
Vi o mtalte i forrige nummer et møte som Staten,., kornforretning hadde hatt med representanter for mølleindustrien, og hvor det ble diskutert ihviike forandriinger som måtte gjøres i kornblandingene .for hvetemel av hensyn til knapphet og pri:s•stigniing på vis•se kornslag på verderusmarkedet. Noe definitivt med hensyn til hvetesammensetningen i tiden fremover fremkom dedkke på dette møtet, hornsett fra at møllene ble tilrådet å vise forsiktighet med forbruket av de k,ralftige hvetesorter.
Senere har Komforretningen ai:ibeidet videre med saken, og den har nå sendt ut et ,sii:'lrulære til møllene angående den nærmere ordning. Så vidt man nå bedømmer situaisjonen skulle de forandringer '.iOm må gjøres 1ikke være så dyptgripende at de setter merkhare spor i melkvaliteten.
Tidligere har møllene kunnet bruke 40 % Manitobahvete til sine blandinger. Etter de direktiver som nå er gitt, bør forbruket av Maniwba og Northem Spring hvete begrenses til 30 % av hvetefotbruket til fremstilling av vanlig 78 % hvetemel og blandet siktemel fremover til 1/ 10 1962. Det forutsettes altså at man ikke bruker dis•se hvetesorter til fremstillling av sammalt hvetemel, og man regner videre med at møllene gjennomfører reduksjonen gradvis, så at det ,ikke blir noen sprang i melets hakeegenskaper. Man JSkal heller ikke se hortfra at en del av de kompartier av annen opprinnelse som kommer til møllene, kan være ganske kraftige, og møllene oppfordres til å være oppmerksomme på slike partier og utnytte deræ styrkeegenskaper.
Komforretrningen foruosetter endelig at møllene sørger for å holde sine kunder underrettet, hvis merkbare forandl'inger i melkvaiiteten skulle forekomme.
Melprisen stiger i England
T •iistramningen på kornmarkedet, som har gjort seg gjeldende hos os'S, er merkbar også andre steder, for eksempel i England Her forteller Bakers Review at en del bakere •sanns ynligvi•s må gå til å legge på prisene på sine varer som folge av at melprisen rhar gått opp to ganger med korte mellomrom på grunn av hveteknapphet i USA og Canada, :store oppkjøp i østli ge land, og strammere fraktmarked, så at !hvetefraktene nå igjen er på vei oppover. Derfor er man ,redd for at melp6sen i England vil komme til å vise stigende tendens ennå en tid fremover .
Noen bakere er karnskje i stand til å <<ahsorlbere >>de pristillegg på mel ,som hittil har vært, men andre viil nok finne at deres prisnivå er kommet i ,fam;onen, og det må a'llJsees som sikkert at hvii:s melet skaI bli ennå dyrere må prisen økes både på brød og en god del andre bakervarer, til o g med kæke r.
Det !har lenge vært en tradis j•on innen britisk hakerlivirksomhet at brød 1skal ,selges :så billig s•om mulig. Ja, tradiisjonen har til tider blitt fulgt så nøye at det har gått ut over kvaliiteten. Lclag er ,det engeliske brød det biUig\Slte i yeroen, heter det, men folk vlil komme til å måtte innse at det billige brøds dager er talte. Levestandarden stiger også i land som tidligere har måttet basere seg på brød fra de <<grovere >> kornsorter, hvad man nå 1kan mene med det, og dette v,iI .føre til en økende ettenspørsel etter hvitt hvetebrød Dette 'betyr igjen ,sterkere pågang på den ikraftige no!'d-amerikanske hvete, og s•bigende priser. ~For USA '"il en slik utvikling være ytterst kjærkommen i b e traktning av de millroner av tonn med hvete som i årevis !har ligget på lager, men det er en annen sak) .
Bakeren bør i kke dadle mølleren for dyrere mel, og rheller ikke bør publikum klage over at bakeren legger på brødprisen. Kan hende bør vi se på di s,se stigende krav til vår pengepung som utslag av den større fremga:ng for de land JSOm hiiotil har vært mindre begun1stiget enn vi, 1,lutter Bakers Review.
Kombinert baker- og konditorkurs ved
Bakerlaboratoriet over nyttår
Det kursus som var tillyst i okt ober måtte måtte dessverre utsettes, da det hadde meldt seg så vidt få deltaikere at det viHe bli for få hv.is det skulle bli noe
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
forfall blant de anmeldte - og dette !har vi i den senere tid hatt mindre gode erfaringer med.
Imidlert>id vil det nå 'blti satt i gang et nytt kunms i tiden fra mandag 22. januar t.o.m. 2. februar. Programmet blir denne gang :noe foriskjellig fra det som har vært brukt ved de nærmest foregående kuriser, idet vi har håp om å få den kj ente svenske småkakeekspert konditormester G. Kehler t'il å demonstrere diverse typer av småkaker på kursets forsite ro-tre dager. Videre vil det 'bli gitt orientering om virk,ntingen av de nye ,kornblandinger på hvetemelkvaliteten, og det vil bli vist bruken av de lysere hvetemel av 70 % utmaling, særlig det som kalles for •svakt mel, <<softmel~ eller ibilligmel. Dette er et mel som bakerne hittil ha•r vist liten interesse for, men som kan være meget godt egnet til enkelte :sorter bakverk og gi varer av utmerket kvaEtet.
Interes serte bes melde -seg til Statens teknologiske institutt, Oslo ~ep. på eget skjema som f.å:s ved henvendelse til institut>tet.
Norsk baker- og konditorforbund inn i NNN
Det avsluttende landsmøte i Nonsk Baker og tkonditorforbund gjenvalgte ,enstemmig og med akklamasjon Bjarne Dahtberg 'Som formann. Det øvrige forbundsstyret og landssty ret ble også gjenvalgt. Disse valgene gjelder ut dette året. tFra 1. januar 1962 blir bakernes og tkonditorenes fagforbund en del av det nye Norsk Nærings- og Nytelse5mididelar1beiderforbund. Landsmøtet har valgt 30 representanter til NINN's samlingskongress. Represenitantene kommer fra alle deler av landet. Forslaget til vedtekter for det nye fellesforbundet tble enstemmig bifalt med et par tilleggsforslag.
Den faglige situasjon ble drøftet etter innledniings-
foredrag av sekretær Einar Strand i Landsorganisa1sjonen og Bjarne D a'hltberg. Sekretær Arne Andresen i NNN ga i denne sammenhengen en del opplysninger om streiken ved gjær - og ,spritfabrikkene. Ellers hie en hel del av de aktuelle fagEge problemer ,diskutert.
Det samme skjedde under en egen sak på dagsordenen om tariÆfkrav.
Enstemmig tariffkrav.
Et Stavanger-forslag om 40 timers uke - fem dagers arbeid - med foll kompensasjon ble enstemmig 'bifalt. Det ble også et iforslag fra !Haugesund om at ikonditorene må ,få spisetiden inkludert 'i den ukentli·ge arbeidstid. Et annet Stavanger-forslag gjaldt sammenhengende tre ukers ferie, •s!,ik at oppdelingen av ferien lbortfaller. Også dette forislag,et tilrådte landsmøtet enstemmig. Bergeru;-avdelingen foreslo at man må fortsette arbeidet med høyere feriegodtgjøring . Det ble 'tiltrådt en•stemmig med en tilføye!"Se om ait det gjennom de rette organer må gjøres en henvenddse til Regjeringen om at 1det må tbli gjort fortgang med denne saken.
Stavanger-avdelingen hadde også et fornlag om at avtalen om ,dagpenger under sykdom og hedrift:sulykker må revideres. D ette framlegget fikk også landsmøtets enstemmige tiislutning, og det går nå videre tiil Landl'>organi:sa,sjonen. Et ,forslag fm Bergen om skjerpet :!mn<troH med overh9ldelsen av arbeids-tiden i !bakeriene hie sendt over ti'l for:bund:s-styret. Det samme 'ble også en del andre forslag, bl.a. om pri'Sstigningen og om samarbeidet med kooperasjonen.
Tilbake til livet
De yrkesvalghemmedes plass i samfunnet
Fra Sentralrådet for Yrkesvalghemmede !har vi mottatt folgende:
Hva er en y,rkævalghemmet? Svaret ,ligger i ordet.
CREAM-MASTER kremblåser
UNIMIX eltemaskin KU 1
UNIMIX eltemaskin KU 4
Smultkoker Berlin Export
ERIKA-RECORD bollemaskin
Rollfix kjevlemaskin
Det er en person som er hemmet i valg av yrke. AmtIren er som oftest medfødt eller ervervet: .fysisk eller psykisk handicap.
Egentlig er vi alle ,til en viss grad hemmet i vårt valg av yrke Våre evner - og vår utdannelse bestemmer hva vi velger .innenfor et forholdsvis begrenset yrkesområde. Men !hvor fritt 'Står vi alilkevel ,ikike, hvor uhindret kan v,i i'kke velge og vra:ke vår arbeidsplass, søke oos ti'l en annen hvis vi er misfornøyd, i !håp om å få noe bedre.
Annerledes med den 'Som er virkelig yrkesvalghemmet på grunn av et handicap De 'ha r tross dette de samme evner ~om oss, den samme arbeidslyst og det samme behov forårklare seg selv, og rkke falle andre til byrde enten det er familien eller samfunnet. Deres høyeste ønske er at de tros ,s sitt handicap kan finne en sysselsetting hvor de kan gjøre foll nytte for seg i det ordinære arbeidsliv.
De yrkesvalghemmede trenger fmidlertid en systematisk hjelp for å finne frem til det arbeide de tkan påta seg trass sitt handicap. De må, ,som det heter, attføres.
I få ord kan vi si at attfør.ingen er en kjede av tiltak som strekker seg fra sykesengen til arbeidsplassen. I hvert ledd av kjeden yter de fremste skolerte hjelpere ·sin innsats. Kjeden går .fra medi,sinsk behandling gjennom yrkesvei'ledning, arbeidstrening, omskolering og tilslutt til arbeidskonsulentens assistanse ved arbeidsplasering.
Mens omsorgen for ,de uføre før - enten uførheten var med.født eller ervervet for det meste g,iktk ut på å gi dem en minimal understøttdse eller lære dem opp i ett eller annet håndverk man mente passet for dem som hjemmearbeide, går attføringen tidag ut på å finne frem tH den enkeltes evner og muligheter for et ordinært arbeide og omskolere ham til dette.
Nye lover som bygget ut atoføringen og omskoleringen for de yrkesvalghemmede så dø:gens lys . Ar,beidskonsulenter og attførings-sekretærer er iidag ansatt i alle fylker for spesielt å ta seg av de ytikesvalgihemmedes prdblemer, prøve deres muligheter og hjdpe dem med arbeidsplasering. Staten har opprettet Attføringsinstitutt i ,Oslo, Bergen og Trondheim. En rektke hUilllanitære organhsasjoner har tatt de yrkesvalghemmedes problemer opp på sfrt arbeidsprogram og går inn for deres omskolering og sysselsetoing. De representerer idag en rek1ke yrker ,innen 1industri, 1håndverk og 'kontor. Tusenvis av yrkesvalghemmede er idag takket være disse tiltak, plaser,t i det ordinære arbeidsliv, hver på sin plass hvor de gjør foll nytte for seg tross sitt handicap.
Hvilke erfaringer er det så høstet av disse tiltak?
De aller lbeste. Det 1har nemlig viist seg at foruten at
de handicaippede ri1kcig plasert yter samme follverdige innsats som andre, :blir det mindre ,s,kdft fordi de ønsker å beholde jobben de har .fått. De er kloke av skade og viser større aktpågivelllhet og er derfor ,sjeldnere utsatt for ulykker 1enn andre. De ,skifter ikke gjerne jobbglade ,som de er over å ha fått et aribeide søker de sjelden over til noe nytt. Denne innstilling hos de yrkesvalgihemmede er med på å skape stabilitet på aribeidsplassen. Den ha,r også i stor utstrekning sikapt en ny mental,itet hos arbeids givere og arbeidsledere når det gjelder å ansette folk. Det ,lønner seg helt enkelt å ansette yrkesvalghemmede og dis,se f år på den måten større sjanser til arbeidsplasering.
Men tross denne gledelige fremgang s,t:åir ennå mange yr!kesvalgihemmede og venter på å finne sin plasis i a,ribeidslivet.
«Sentralrådet for Yrkesvalghemmede >> - oppnevnt av Regjeringen i 1955 - går i 1begynndsen av november i år inn ror en landsomfattende opp'1ysningskampanje «Tilbake til !,ivet> >, for å vekike forståelse for de yrkesvalghemmedes rett til en plass i arbeidslivet etter den enkeltes evner og opplæring.
Kampanjen vender seg særlig til dem som ansetter folk - 61 arbeidsgivere, personalsjefer og arbeidsledere. Man regner med at det er 30.000 yirkesva:lghemmede i landet. Det betyr at de fleste bedrifter for eller i;enere vil stilles like over.for spørsmålet om å velge en ufør blant søkerne tiil en Iedig stilling.
A gi plass til di-sse er føIISt og fremst en mennes1kevennlig gjerning. Men 1ikke hare det. For ved siden av den fullverdige og sikre arbeidskraft ,som de yrkesvalghemmede tHbyr, representerer de aller fleste av dem positive egeruskaper av stor betydning for enhver arbeidsplaiss.
Kampanjen vender seg også ti'l de yrkesvalghemmedes arbeidskamerater. Ikke for noen :betyr vennliigrhet og forståelse mere enn for den ,som med et handiicap kommer til en ny arbeids,plas·s. Tenk hare på alt som de yrkesvalghemmede har gjennomgått for de er kommet så langt!
Hjelp dem derfor ved å v iise en pos1itiv holdning!
Salg av matvarer fra automat Nye norske forskrifter.
Sjokoladeautomater er noe vi har vært !fortrolige med i fange tider, men de iferres,te er oppmerksom på at automaten, eller salgsmaskinen som den ofte kalles i engelsktalende land, er av meget eldre dato. Det heter for eksempel i en brosjyre vii nylig fikk at den ,første automat ble oppsitilt i London i 1883, men den solgte så vidt stahile vairer som brevikort og skrivepapir.
God Jul og Godt Nyttår
BENIER kombinasjon
MED DEIGDELER - RUNDVIRKER - HVILESKAP OG LANGRULLER
Billedet viser aggregatet i drift i Fredrikstad Brødbakeri.
Skjær ned arbeidsutgiftene, spar tid og bedre kvaliteten med slik rasjonalisering!
Maskinene kan også plaseres på annen måte slik at de passer inn etter for~ holdene i bakeriet.
Avtal tid for demonstrasjon av et av de mange anlegg som nu er i drift også i Norge.
SPESIALFORRETNING I MASKINER
IF. IIK. F li 11B () 12 U ID Al~
TLF 42 43 91' 42 11 85
CHR KROHGSGT 30 - OSLO
TELEGRAMADR. : FINBOFLEX
For matvarer, eller i aHe fall visse typer av dem, er automatsalget betydelig vanskeligere. Det kan ennå gå an med holdhare varer som sjdkolade, !hvor det eneste man behøver å passe på er at automaten 1ikke står midt i :solsteiken iså varene kan smelte - men det er klart at jo ømifontligere og mindre 1holdba,re de varer er ,som ska'! selges, desto vanskeligere blir det å selge dem pr. automat på en hygienisk forsvarlig måte. H(!ke desto mindre viinner matvareautomatene 'innpass på .fler og fler områder.
Her må V'i innskyte at forut for dette har det gått en ,sterk utvikling :både av automatmaskinene selv og 'bruken av dern, og her kan man si at det er andre og mindre øm'fintlige varer som har gått foran og beredt veien for den store interesse isom ,salg pr. automat i det hele har !fått i de senere år. Hos oss er v i ennå på sett og vis ti1lba1keliiggende, i England !f.eks. har vi fått opplyst at det ·,i begynnelsen av inneværende år var in~taHert 200 000 automater spredt over hele landet. Av disse er det hele 4000 som selger en såvidt lite holdibar vare ,som melk • i 'kartonger.
IDet er da 1heller ikke å undres på at det !blir lagt stor vekt på matvareautomater på den hotell- og re,staurantutstiUing som skal holdes i London fra 23. januar til 1. februar neste år, og isom vi kort omtalte i Bakertidende nr. 10. Her får man blant annet se mru.kiner for salg av varm kaiffe, te, varme retter, melk, alkoiholfri drikkeva,rer, søtJsaker og kondirorv,arer.
Men vi kommer da etter her !hjemme også. Våre helsemyndigheter var lenge noe tilbakeiholdne, fordi man var redd for at matvarer som solgtes fra automat •ikke skulle fylle de hygieniS'ke krav m.h.t. renslighet og holdbarhet, men <lene ,frykt er nå overvunnet, fordi man rår over automater med ,innebygget kjøling :som sørger for at varene ikke blir ,skjemt. Men heLsemyndigihetene vil forbeholde seg å holde kontroll med den måten 1hvorpå salget foregår
Derfor er det nyl,ig fra Helsedirektoratet sendt ut et runds'i~l'iv til rikets fylkesmenn, hvor det er gitt bestemmelser for sailg av nærings- og ny,telsesrnidler fra uten-
dørs automat. Den :som er interessert i å •skaffe seg den folLstendige ordlyd av disse fomkr.i.fter, kan få rede på den gjennom det stedlige helseråd, men da det ogiså forekommer •smørbrød blant de varer som ,tiiUates solgt, gir vi gjerne en omtale av de viktigste punkter.
Det heter for det første at slike varer må være ,innpakiket dler fylt i lukket beholder fra produsent. Så ska'! automatens piasering på .fo11hånd være godkjent av iheliserådet 1på sitedet, den må cil enhver tid være i god stand og holdes ren både inn- og utvendig, og automat for salg av spi sei•s, ost, egg eHer kjøttipålegg eller smørbrød o.L må ha syn'11ig termometer som vi ser temperaturen i automaten.
:Smørbrød o.l. må vrere levert av en av helserådet godikj •ent produsent og være ,innpakket 'i godkjent emhaHasje :som er datostemplet og påført ,produsentens navn. Varene må holdes avkjølt til under 5° C. Usolgte varer må fjernes senest 24 timer etter inn~eggelsen.
Alle automater må være påført et ski'lt, ,stempel e.l. som tydelig angir hvem som har ansva,ret for automaten
Søknad om å sette opp slike automater må innleveres til det stedlige hehseråd, som videresiender den til Hdsedire~toratet med uttalleh;e om søknaden anbefales innviiget, og eventuelt om 1hv,iJ!ke vilkår som må stiHes.
Hdserådet må, når automaten er tillatt oppsatt, sørge for å 'bli underrettet om ,hva slags pålegg som blir •lagt på smørbrødene, og foreta jevnlig kontroH med at usolgte varer bhl,r !fjernet i rett tid, særlig hvis det omsettes smørbrød med hummer, ,reker eller annet lett ·bedervelig pålegg.
Danskene og søndagsarbeidet
Det er forbausende for oss at et sJi,b tema som ovenstående ove,I1hodet ikan di:skuteres, men ikke desto mindre har det blant våre dan:ske kolleger, innen svenneorganisasjonene og i dags.pres,sen vært en livl'ig
LA RV IK
SENTRALIORD : 4400
TELE<AMADR.: cMØLLEN&
Nå skal julefreden smake, alt er \Jel tilrettelagt.
Snart er årets siste kake lykkelig tilendebakt.
Takk for året som fors\Jinner, lykke til i det som rinner!
Vi takker alle våre forbindelser i hy og hygd for hyggelig samarbeid og ønsker vel møtt i det nye året.
Volkswagen er bilen for moderne bedrifter, ff-o
sier bakermester Willy 8. Samson.
«Mulighetene for lønnsom rasjonalisering er gjerne størst innenfor transportsektoren. Hos oss hor vi rasjonalisert den eksterne transport på Volkswagen, Den er enkel og rimelig å innrede med de nødvendige hyller, og den er sikker og rimelig i drift. Hertil kommer at den er hendig i storbytrafikk. og lett c5 parkere. Erfaring hor gitt oss bore overbevisende grunner til å fortsette å kjøre og kjøpe Volkswagen.»
Volkswagen kommer til sin fulle rett på alle veier og på ethvert budsjett. Volkswagen varevogn har stor kapasitet: 4,8 ms og vel 700 kg nyttelast. Karosseri helt av stål - lastedør på en eller begge sider. Spesialinnredninger enkle å montere - sideflatene gir god gratis reklameplass.
Pris med lastedør på en side •...•. kr. 16 190,> > _ > på begge sider • • » 16 815,> for spesialbygget bakerbil • » 17240,-
Disse prisene er veiledende og gjelder fritt levert Oslo. fraktomkostninger kommer i tillegg utover landet.
VOLKSWAGEN
Importør: Harald A. Møller A/S, Stortingsgt. 30, Oslo.
VW Småbuss. Småbussen hor god plass for 8 voksne - og rikelig av bagasje. Kr. 22 130,-.
VW Pick-Up. Åpent lasteplan 4,2 m2, låsbart varerom under I, 9 m2. Kr. 15 790,-.
VW Kombi. Varevogn eller småbuss. Seter hurtige å montere og demontere. Kr. 20 430,-.
VW 5-seter Pick-Up. Alt i ett-vognen, lastebil og personbil med plass til 5. Kr. 18 090,-.
diskusjon om dette i løpet av høsten. Saken er at de dan,lke bakere i en ganske annen grrad enn vi :har vært -serviceminded overfor siitt publikum, ja folk får \li'ine ønsker oppfylt i en grad som ville få en alminnelig nordmann til å sperre øynene opp. Varmt morgenbrød, bmgt like til døren, og så til og med om søndagen?
Ja, dette er man altså vant til ,i vårt naboland, det er ti'1 de grader en vanesak at :spørsmålet om forandringer i dette :har -fått den tidliger,e handelsminister, fru Lis Groeis, til å skrive: Synes bakerne også at togene skal holde opp med å kjøre om -søndagen? Jeg har ikke spor imot frihet, heller ikike søndagsfri,het. Men jeg kan ikke forntå at de ikke kan finne frem ti'l en ordning, så man kan ·skiftes til å iholde c5øndags-åpent. Det er en behagelighet med friskt brnd, det smaker godt, og om søndagen har man tid til å nyde det. Og så er jeg meget imot den innstiHing med fag ·som synes at de er til for sin egen skyld og ikke ifor forbrukernes. ( Fru Groes er, som man vil forntå, :sterkt ,interessert i den danske forbrukerorganisasjon). Hva v.il man gjøre 1i familier med småbarn hvis det går på :samme måte me,d melken? (Også mdk .får dansJke ne bragt til døren om søndagen.)
Frihet skal folk ha, det er klart. Men man må kunne finne en annen og mer lempelig or dning.
Foranledningen til denne uttalelsen er et vedtak på ba:kersvennenes kongress om at man skal fortsette anstrengdsen,e :for å få avskaf.fot søndagsairbeidet for såvel arbeidsgivere som arbeidstakere, og å få forbud mot salg av brø:l ,i bakerier og konditorier om søndagen. Forslaget 'har vært fremme tidligere også, men er bEtt møtt med en :storm av protester. Mestrene var blant dem •s•o m uttalte seg kraftig. Nå uttrykker de seg litt mere forc'liktig:
Vi er glade for å høre om denne saken, blant annet fordi man hefter seg v,ed en mesters rett til å arbeide når ihan •selv vil. På den annen •side må det innrømmes at tanken om søndagsfri brer :seg i ta!.."<:t med mangelen på svenner og me:l den høye eks-trabetaiing for søndagsarbeide. Det er idag vanskelig å si o m det er flertall for eller imot søndag1Slukking, selv om jeg personlig tm·r det er flertall imot, sier formannen i Københavns ba kerlaug. På ett hold er ,j aHe faH sti-ilingen klar: Det eksi ,sterer en kristelig baker- og konditororganisa:sjon, og den har gjennom siitt blad i mange år naturligviis tatt til orde for å heHighoide 'h'V'iledagen. Formannen for Københavns baker- og konditorforening sier at det ta'les så meget om fagforeningsdiktatur. Og hvis svennene vil forby mestrene å arbeide om søndagen, så er man på vei mot et slikt diktatur. Hvis •svennene vedtar ik<ke å arbeide, så er det deres egen sak, men de må ikke ha mul•ig,het for å forby en mester å gjøre det 1han kan for å betjene sine kunder. Det f.innes mange yrker hvor søndag,sarbe.idet er en
selvifølge, og svennene visste hva de gikk cil da de valgte :sitt fag.
Handelsmini·s:teren har sagt at man ikke kan vente at ministeriet •skal gripe inn og stille forS"lag •om en ny lukkelov som forbyr søndagsarbeide. 'Det er ingen :som s•ier at 'bakerne skal holde åpent om søndagen, men det er på den annen side heller ikke noe forbud mot søndagsarbeide, og det er ingen planer om å forandre den nåværende lov i denne retning.
Svennene:s representant fremhdlder at når det for andre fag forhandles om en femdagers uke, er det vel ikke for meget om ba:kerne 1ber ofn en seksdageris. De :fles,te bakerforretninger i Danmark har en åpningstid på 90 timer i uken, og svennene vil gjerne se den begren:set til 7 2 timer. Butikkenes åpningstid og !bakernes arbeidst,i.d henger jo nøye sammen. Det er ,ikke bare et spørsmål om ekspedisjon, men det ska'l også stadig produseres friskt brød. Med hensyn tiI søndagslukking går svennene inn for å finne en •skiftordning, så de enkelte iba1kere holder stengit på forskjellige ulkedageren prakt'i-sk løsning må det gå an å finne. Og morgenbrødet ·skal ,det ik<ke skje noen forandring med, tyve prosent av omsetn~ngen ligger på morgenbrødet.
Vi begynner å iforstå grunnen til at så mange ,daniske bakersvenner har dradd til Norge.
Formannskjede
Gjennom en di,rekte henvendelse ti'l Landsforeningens !bakermestre og fruer, satte Oslo Bakerlaugs Dameklubb igang en innsamling til et formannskjede til Bakermestrenes -Landsforening.
Dette skuJile være et symbol på tak!lrneml,ighet fra landets bakerfrue,r for det store og uegennyttige arbeide som utføres av Landsforeningens lede'lse ti,l gavn f or hele den nors1ke hakers,tand.
Det tiltak vi satte igang har møtt :stor foriståelse, og innsamlingen har hittil nådd det pene resultat av ca. 3.200,- ,kroner, så vi kunne :sette igang arbeidet med tegning og forslag til kjedet. Det er 2 av Oslos ledende gullsmedfirmaer som nå uta,rbeider forslag. Vi vil derfor allerede nå ifå rokke alle de som hittil har støttet opp om innsamJ,ingen.
Som man ,imidlertid forntår er vi ennå ikke kommet opp i det beløp isom må til for å ifå et representativt kjede verdig vår Landsforening.
V.i tror imidlertid at mange av •landets hakedruer eller f.irmaer ønsker å yde sitt bidrag, stort eller litet, og vi minner _derfor om at 1beløpet kan ,sendes til bankgiro nr. 4248 - Ohri-stiani,a Banlk og Kreditkasse, eHer direkte til Oslo Bakerlaugs Dameklubb, Kr. Augustgt. 23, Oslo.
-godt utvalg til alle formål !
Kjedet vil være en fortjent hyldest ril Landsforeningens ledelse, og som med verdighet og -stolthet v,il b,J,i båret av formannen, og dertil håper vi at overleveringen 1kan Mi et morsomt og populært inn·slag under banket : en vd det kommende landsmøtet i i 962.
Vær venbg i kke fa inn:sendingen uts,tå lenger, men send et beløp snarest, slik at v i kan ,få det beløp vi trenger.
O slo , 7 ,desember 1961.
F or OSLO BAKERLAUGS DAMEKLUBB
Eva Brun.
Ellen Hernes Else Samson.
Ledelse av personalet
De_te v:k :ige spørsmål fant vi omtalt i et utenlandsk fa gib'.ad f.ol'leden. Førs t og fremst gje!,der det å .få rette mann på d en re '.: te plas.s, for en an satt som står under en dyktig ledeLse og har et aribeide som pas-ser ham vil også være den som best kan u :fore sine oppdrag. Det er også i aribeidsgiverens interesse å Æå ,s,ine fol'k til aktive me :laJ:\beidere sc m setter pr,is på sitt arbeide og e r ·seg si tt ansvars område ·bevisst. Det er utsl-agsg ivende for c: men1ne,i kes t6vsel at ha:n kan føl e a:
han mestrer sin oppgave og føler seg tiilt,ru'klket av den, og han gjør lettere sin innsats hVlis han forstår at ar•beidsgiveren ogiså er oppmerks o m på den og -foristår den. Noen ahninnelige forholdsregler for hvoridan arbeidsgiveren bør opp t re bLi r så nevnt:
1. Forklare de ansatte hens1i:k ten med deres arbeide, altså førs t forklare, så dirigere.
2. Vise respekt for personligheten hos hver ansatt og unngå unødig inntrengen på hans arbeid,s felt.
3. Innskrenke alt ekstra arbeide til det minst mulige, og fremfor alt unngå unødvendig arbeide som bare skaper ergrelse.
4. Aldri komme med klander eller innvendinger i på•hør av andre anisatt•e dier tredjemann.
5. Gjerne noen o ppmuntrende ord n.år påkjenningen er størst.
6. Ved hjelp av vennskapdige samtaler med personalet skal han vise •interess e for deres mening og s ympunkter, og være våken overfor fars.Jag til å gjøre arbeidet be:lre og lettere.
7 I den u strekning det far seg gjennomføre bør den enkelte vurderes etter sin :faglige dyktighet med 1heasyn til pås•kjønneLser.
8. Pers onalet bør få adgang til å se e g trekke sammenlign inger med andre foretagender. Besøk av
Gode deiger er i høy grad bestemmende for fremstilling av kvalitetsvarer.
Werner & Pfleiderers knamaskiner arbeider hurtig og gir de riktige deiger.
For storbedrifter med de høyeste krav til ytelse egner våre « Viennara » knamaskiner seg aller best. Knaarmens store løfteevne i forbindelse med den roterende skål gir effektiv knadning.
En maskin med stor ytelse er likeledes den nye hurtigknader «Rotonda».
Denne maskins fremragende arbeidsmåte gir hurtigere deigmodning og kortere gjæringstider.
Leveres i størrelser fra 85 ltr til 270 ltr. rominnhold.
VKS 15 1/2. Tar deiger fra 30 til 300 kg mel. ( 600 ltr.}
Rotonda 75 S og I00 S, rominnhold henholdsvis 180 ltr. og 270 ltr Skålene er utkjørbare. For stør. I00 S kan skålene leveres tippbare.
Rotonda 35 S og 50 S, rominnhold henholdsvis 85 ltr og 120 ltr. Hele maskinen er lett kjørbar Unde rstellet er helt innebygget
Telefon 69 52 95 - Telegramadresse "WEPENO" - Pilestredet 75 c, Oslo
«VIENNARA»
persona<let på utstiHinger og markeder kan også gi 1nye impuJser til ,for,dd fur firmaet.
9. Man bør 1legge vekt på å oppretitlholde en god ånd Mant persona-let, så de føler ,seg som ,k,amerater. Arsiæker til miiss'temning og 'krangel må søkes • 1fjemet.
10 Man sika-! i'kike blande sammen 1hjer,telighet og famil,iaritet. Det første er alltid på sin pil:aiss, det s'i sre bli,r oftest misthrukt.
11. Man skal aldri kreve av en medarbeider et arbeide som man ikke kan utføre selv.
12. Man ska'1 a 1.1beide ,i en atmosfære av tiHit. Med•arbeideme fortjener det.
Liisten kl!Jnne godt vært ennå lenger, men man få1: nøye seg med å huske på at et godt saimaribeide bare er muliig hvis sjefen selv går furan med ,sin personI~g!liet. Det er ,det gode eksempel ·som skal danne for:biilledet Og så kan vi nevine noe annet som vi fant i samme blad, som gjelder enlhver ,som kommer 'i konroikt med kunder: Det er ~i•s·se former for op!)førsel \'iom mao ikke selv er oppmerksom på. Kort og godt uvaner, som andre legger merke til. Svært meget er i virkeligheten ucsfag av forskjelbige former for nervøsitet, som ustanselig å fare med hånden ,gjennom håret, knappe jakken opp og igjen, legge bena overkom og ta dem tilbake igjen, vippe frem og tilbake på sitoilen, rote i
lommene, <<damsei> fra ett hen til det and.re, leke med urkjedet, nesen dier fingrene. . De er også noen stiHinger l'>0m er ' u•heldli,ge, for eksempel stå med hodet på ska'kke, s-tå - med unartu,,..lige rotstiHinger, trekke slkuJ,drene opp. · Ansiktet skal også passes på, sæ~lig blikket. Man skal tikke stå med nesen i &ky eller med neds'1agne øyne, og i'1~ke unnvike kunderus bLi'kk, i1dke · rynke brynene J. eller stå med et stivnet smil som )ignh en grimaise.
Alt dette kan man jo ,instruere si~ ··personaJe om der 1hvor det trenges, baire det sikjer på en 1:1akclu,lil måte. Og de feil som nevnes er så ailminnelige, og man vet gjerne så 1'ite om dem selv, at man slett ikke bør bli fornærmet om den tiLsnaikkede \'ivarer noe soni diirekte kan oversettes med Pas s deg sjæl!
Mislykket markedsføring
Mange produsenter av næring,smidler er på ut1kiMc e~ter inye •produ1kter som 'kan siå godt an og øke salget og fortjenesten. Det finnes •en del av dem her hjemme, men det er helst i det store utland vi finner de utpregede el~sempler på -c!u::~rende sukse:sis - eiller ennå mer dundrende fiasko. I USA er torholdene kan hende mest tydelige.
En god honningkake
er en god salgsvare
Det er ikke all honning som passer til honningkake. Den lyse, milde honning som er importert, er lite brukelig som bakervare. Det samme gjelder også norsk sommerhonning.
Vår bakerhonning, som er en utvalgt kraftig lynghonning, har derimot de egenskaper som bakerne krever. Den gir bakerverket en god honningaroma og en pen farge.
Produksjonsleder ved Ritz Conditorier, herr RoH Bjerke, har foretatt prøver med vår bakerhonning og kan bekrefte at den er en førsteklasses råvare.
Honningen leveres på 20 kg.s spann, og prisen er kr. 7.65 pr. kg. ekskl. emballasje.
KJØP V AR BAKERHONNING OG LAG EN GOD HONNINGKAKE. HONNINGCENTRALEN A/L
De kommer med årets gode nyhet: En moderne og fullt utbygget salgs- og service-organisasjon med all den effektivitet, kapasitet og fagkunnskap som bare Berkels Kundeservice kan by.
Mennene fra Berkels Kundeservice kjenner sine oppgaver De er eksperter, hver på sitt felt. De planlegger, gir råd og reparerer med største faglige dyktighet, og de står klare til utrykning overalt i landet og til alle døgnets tider.
I over 60 år har Berkels og Hobarts produkter vært på markedet - en tid med stadig stigende krav til øket kvalitet og bedre service. Berkel og Hobart har fulgt med i denne utviklingen~ I dag er produktutvalget så stort at det ikke lønner seg for noen
Vær trygg med BERKELs kundeservice
å planlegge kjøp av maskiner og vekter uten først å ha undersøkt hva Berkel og Hobart kan by på.
Mennene fra Berkels Kundeservice vet hva en produksjonsstans betyr i ekstra omkostninger og tapt fortjeneste. og de vil også gjerne hjelpe DEM i en vanskelig situasjon. Kjøp et produkt fra Berkels eller Hobarts verdenskjente fabrikker - og De kjøper samtidig en omfattende garanti og service!
BERKEL A s
Hva er så. Berkels Kundeservice?
• Konsulentvirksomhet
• Planlegning
• Stort utvalg av vekter og maskiner
• Montering
• Garanti - stort delelager
• Hurtig service
• Service overalt i landet
• Service til alle døgnets tider
Her er jo en hel del store konserner som kappes om det kjøpende publ,ikum. Matvarer av alle slags pakkes i strålende embaHa•sje og legges frem i selvbetjeningsforretninger og supermarkeder. De ska'! være så ferdiglaget at de betyr et minimum av :u:lbe!ide for husmoren, men a 1lE1kevel være slik at de g1fr henne ,selv og familien en forestiUing om at detite er det mamma selv •som har laget. Det er selvfølgelig at dis'-ie varene også må se ,pene ut og være vdsmakende, ha god holdbarhet for de når frem oil 'kunden, og være 1foi for alt som kan tenkes å vlirke irriterende og vekke motviiJje. Det skal ,s å uhyre lite t'il for det faHer et litet nedsettende ord, og .får dette lov til å spre seg, er en varesnart ute av dansen, uansett hvor meget man !har of.ret på å -få den frem.
Det er akså hvet:1ken 1lett eller hi,l1ig å fore en ny vare frem tiil su'kses·s, og det berettes om mislykkede tiltak som kan iha føtt til mi'liliontap for vedkommende fr11ma. Undertiden ligger å11s~ken i at finmaet !har grepet saken .feih1lktlig an, ofte s:kyJ.des den at man ikke har foretatt tfrl:strekkelige undel'.søkelser av mulighetene for et nytt pmdukt; og 1iblant spiHer omstendigheter inn .som det i!kke var godt å forutlse.
Det kan være toppledd-sen som svikter. Det forteHes for eksempel om et stort amerikansk næringsmiddel-
konsern hvor det for ,styret 'ble fremlagt et 1pl."osjekt som så ti1'11alende ut. Saiken hie dis'kutel."lt på ett dier to møter, og ordren :ble gitt: Sett i gang.
Forsknings.Jaibora:tonier •og prøvekjøkken satte i gang, og med 7 50 000 dollar i omkostninger bile det om,slider skapt et meget brukbart produkt. Da først gikk det opp for Jedelisen at man i1kkeihaddeensa'lg.sorganisa•sjon som var innrettet på å behandle et slikt produkt, og man Iot saken falle, med i!k'ke ba•re et di1:ekte tap på tre kvart million, men og.så !bortkastet arbeidstid for en hel del eihperter.
W aH Stre,et Journail ga 5. april 1 961 en iberetning om noen store fiaiskoer: Det 1støre møllekornsern General MiHIS !hadde laitt utføre markedsstudier som viiste at det ·skuHe være et stort ønske blant husmøcke om et marengpulver s•om skulile være ,lett å piske opp, samtidig som de LS'kuHe bli spa11t foc 'bryderiet med de eggeplommer som !ble ti'l overs. Forsøk:sav;ddingen uteksperimenterte en ferdig1blainding av tørket eggehvite og l'>u'kker som representerte det 1best mulige med hensyn til pi1Skeevne, og det lble ,bru:k,r :flere hundrede tusen doUa·r på ,reiM~e i magæ~iner og fjerlllSyn. Men snart måtte firmaet konstatere en ,g,rov feilvu11dering ved mairked,,.,analyisen: 1Det vis•te seg at husmødrene hadde meget god bruk for eggeplommene, og de hadde intet
Melkens tørrstoff øker næringsverdien -
Laboratorieprøver viser at FELLESMEIERI ETS
TØRRMELK
--..::~,,J ligger gunstig an, både når det gjelder oppløselighet, vanninnhold og renhet.
BE OM NÆRMERE OPPLYSNINGER MED ANALYSE I
A/L FELLESMEIERIET
Schweigaardsgt. 34, tlf. 6819 60, OSLO
Fellesmeieriet leverer både helmelk med forskjellig fettinnhold og skummetmelk-pulver i 40 og 25 kgs sekker, med plastsekk innerst forat pulveret skal holde seg tørt og rent.
H-0
imot å ikløve eggene og pi-S'ke sine marengsmaisser selv. Salget nådde aldri opp rtil et nivå som ga fortjeneste, og etter et par år lot General MiHs produktet falle.
Bt annet stort næringsmiddelfrrma, General Foods Corporation, la opp en dri sdigere plan, nemlig Gourmet-linjen. Hensiikten va,r å lansere sjeldne, raffinerte matvarer til ti'1svarende høy priis for folk isom var 1inte·resset:1t i slike raffinementer og var villige til å betale for dem. Ved forhåndsundersøkelsene hadde man fonnet hundrevis av småhandlende ·som førte :slike ting, men alle sammen hadde tbegrnnsede markeder, de brukte llirte på reklame, og det var ingen som !hadde en «linje>> av s1'ike tung under feHes firmamerke. Dette med :flere anerkjente kwi1i,tet1svarer ,som aHe går under samme arnsette fil'lffias ·navn, er jo ofte en stor salgsappell. Følgelig skulle det være en gli11mende anledning tiil å innar:beide seg på et marked !hvor konkurransen var liten, og hvor en a'k!tiv salgsorganisasjon kunne gjøre en god jobb.
Afoså hle det innkj øpt usedvanli•ge og dyre matvarer fm mange land - blant annet er -neVlllt svenske tyttebær. Di,sse varene ible !innordnet under konsernets felles merkesy,stem, og de ble fol.'lsøkt lansert i spes,ialitetisforretninger og se1lv1betjeruingisbutikker 1Seneæ forsøkte man seg i ,supe111Ilarkeder til neda:st-t pris, og med postordires•alg, men ingen av fornø'kene forte frem. Omsi,der måtte General Foods oppgi sin Gourmetlinje.
Grunnen? En markedsanalytiker fremsatte den ooori at gourmeter som er på jakt etter usedvanlig eller e!ksotfosk .føde i1k1ke tror på sfrke varer når -de lanseres av et s~orit og velkjent amenikansk firma.
Manglende omtanke for konsekvensene var årnaken til en ifiiasko for Ideal Toy Corporation, et stort leketøysfir,ma. De begynte å selge en dukke med et fast ti ilbehør av 1kosmeti'kk, u,t ifra den tanken ait småpilker ville synes det var veldig moro å smøre 1lebstift og øyenbry111Sverte på dukkene sine.
Det syntes de også. Men mange isy,nes det var like stor moro å male med stiftene på tapeter, gulv og
HIGEN
møbeltrekk, og dette va,r mødrene ikke 1begeist1ret for. Hele prosjektet måtte av denne grunn oppgi'S etter at et 1Iitet antall var solgt, og selskapet tapte 200 000 dollax på a:ffæsren.
Man må alså se seg godt for, før man ofrer tid og penger på et nytt prosjekt. Noen generefle retruings11injer kan ha betydruing. Fø11st må man av,gjøre om et ny,t!t produkt vi.r'kelig lhar interesse for publikum. Så må man få vite om det a<Herede !finnes lignende prndukter på markedet, så man kan vente hård ikonku11ranse og begrenset salr. Hvis varen lett 1kan kopieres 'av andre, er det ogisf en svakhet. Videre må man sikre seg at :fiirmaet kan lage produktet med god og jevn kvalitet, at manihar et •salgsapparat som pas·ser f,or det, og endelig må man ha ~i'1strekkelig kapital 1iil å gjennomfore produlkisjonoo og bære salgs- og re'ldameom,JQstningene til det har ,slått an. Endelig, hvor -lang fovetid 1kan man regne med at produkitet vil ha.
Ali!ikevel er veien fri suksess lang og usikker. Wall Street Journal siterer således en soatistisk undersøkelse som vliser at av 26 ,nye pPodu'kter ·som lanseres, slår de 23 fril. Og en annen ,rapport •angir at av 25 nye produkter som føres ut <<på prøve >> er det bare ett som har hellet med seg.
Kemper hurt ig blandemaskin
med 2 hastigheter
KEMPER
SUVERENE BAKERIMASKI NER!
Au tomat iske brødoppslag i komplett an~egg med 2 mask iner .
Plassbesparende - pr :sb '. llig
Bege :string og pos itive uttalelser fra fagfolk
KEMPER g:r bedre lønnsomhet og stab :lere produksjoner.
Innhent referanser.
Komb . BW VI/R II/T-20
Pengeverdien syn,ker
At pengene blir mindre og mfodre veoo er noe vi alle har en følelise av. Men hvor meget mindre ,får vi for pengene idag enn for f.eks for ti år siiden? 'Dette er ikke hek Iett å rfå rede på, og ennå van:s!kdi,gere er det hvi:s man vil sammenligne utvi'kLingen fra land tål land. Det man forst o,g fremst vi,l tenke på å holde seg til er prisindekser, -leveo mkostningstall og ·så videre, men d us.se er ul1ikt o pfibygg,et, ba se11t på forskjeltlige va.rer og beregningsisystemer, eHer de tilgjengelige taU er mer eller mindre ufullstendige.
Imidlertid har den ameri'kan:ske First National City Bank ,satt seg fore å utarbeide en oversikt over pengeverdiens utvikling i den vesicl1ige verden, og man kan si!kkerit regne med at denne institusjon i'kilce har skydd noen møye for å få oppgavene så korrekte ·som muLig. Den ha•r gått ut fra pengeverdien i 1950, og her regnet ut ihvor mange prosent av denne verdi so.m var i behold i 1960. Københavns Bager- og KondiVOl:lblad gjengir l~sten for Vesteuropa, og vi :tfrllater os s å gjengi den:
Portugal . . . . . . 92% IS torbritannia .. 67%
Schweiz 92 )) Norge 64 >)
Belgia 83 )) Sverige 64 ))
Vest-Tyskland 82 )) Spania 61 )) Italia ........ 75 >) Østerri:ke 60 ))
Nederland 74 )) Finland .. . ... 58 )) Danmar!k 71 )) Fra'll!krike 57 ))
Irland ...... . . 69 )) Hellas ........ 57 ))
Brødets dag i Sverige
Igj ,en et energisk tiltak av det a'ktive isveniske Brødimstitutt. Sammen merd Nordiis!ka Museet rn.lfl. hadde ,man på Skansen i Stookholm 'i høst arrangert en utstilling med rammen <<Brodet i vardag och fost>>, og denne hadde ert s'l'iikt opplegg at den må ha v.ært et glimrende middel til å tiltrekke oppmeJ:lksomlhetern. Uts-rillingen, som ikorn i tilslutnting til de s1tore ammgementer i a:nledning av Brodets dag, ha,r blant annet fått en utførlig omtale i Vevdens Gang, ,som vi tHil:a,ter oos å bringe videre:
Man har fe'iret <<Brød,ets dag>> på Skansen' i Stockholm. Initiiatiivtalkere var bl.1a. Brodins,bitu'tet og Nor-
Telefoner:
4264 88 4248 30
CARDAMIN
JUNO a/s
Lilletorget. - 0 SLO
BAKERIARTIKLER EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
diiska Museet. I ti'lslutning til brødetis dag, åpnet man også en utstiHing 1kaLt <1Brod ,i vardag och fest 1> - et ovevmåte interessant og 1lærerikt expose om vårt viktigiste næringsmliddel. Her fukk pulbiikum v:ite at svenskene spiser noe slikt ,som over 300 mililioner 'ki'lo mykt ibrød i året, - verdien av det 'Spiste går opp i henimot 700 miU1oner sv. kr. Så ,nå forsitår v,i kaniskje hvor vikbig brødspørsmålet er, hvor viktig det er at vi varierer brødet, steHer pent med det, har respekt for det!' Vi nordmenn synes ndk :at svenskene spi,ser 1 for søtt brød, men det <<u,søte>> hrødet 1begyniner å få irnnpa:s·s der borte nå. Det er he1st i Syid-,Sverige at man foretrekker det søte !brødet, men der går det samtidig mest av det grove, mørke mat.brødet, mens man i Stockholm med omegn foretrekker hvitt brød (,som jo er <<usøtet>>). Man ha·r gamle fiine brødtradisjoner å ta vare på i Sverige, noe man ~kke milllst erfarer på Skansen hvor man hvert år !baker og ,sel,ger gamle brødtyper oppunder jul. Her passer man omhyggelig på at de flerhunidreå,rige !brødformene ikke går i g,lemmeiboken, saimtidlig ,som man bruker de gamle redskapene og de •r~ktig gamle oppskriftene. Således kunne publikum være vitne til hvordan samekvinner bakte sine <<kolibu'1lar >>ii vaskekte miljø, se hvordan skånske spettekaker, bakt av s'kån:ske kvinner selV'lsagt, :ble ti'l, H!keså <<tunnbrød>> Ifra Norrland, hultilkaker, HaHandshrød osv., osv. Speidere demonstrerte sine ferdigheter med pinnbrød over å pen ,ild, og smårdHingene :triilet 1b0Her ,i barnehaven på LiH-Skalllsen. Imens svingte Ølandsmøllene sine veldige vinger rundt og rundt for at vi kunne få foll anledntiing til å smake på brødisoriter fra de foI'Skjel-
Har De forsøkt vårt OMP pulver til kake-overtrekk? Hvis ikke, så prøv det, vi er overbevist om at De vil finne det fordelaktig og rimelig i bruk.
hge fylkene, knadd og ,stekt av kvinner i ,bunad som ~ldri kunne finne på å svikte sine arvede brødtradisjoner.
Brødet ible bakt i de forskjeHige lhjemibygdsgårdene på S,kaOJsen, så ah var så elm: som overhodet mulig,levende og :fengslende som arraing,ement, og meget interes sant. I den s1tore utstillingishallen kunne man studere en rekke råvarer, eliler nyte vaikkert dekkete hord m0J Svernska Hemslojden som arrangør.
En smule propaganda ha,r naturligvis ogiså sne'ket seg inn i hildet, det skuHe tbare mangle. Man prøver å slå et slag for det grave og mindre søte matbrødet, prøve,r å tre)Qke oppmerksomheten vekk fra kiliSJSete !kaker til fordel for det som er sunt og riktig i sammenhengen ·
Fargerikt og vakkert var det hele blitt, et eventyr av 'liflige duker og rykende varme 'boHer eller gro,v,meLsikaker. Sli'ke arrangementer som dette, hurde bl!i fast tradi•sjon - ,vti må heLst ikke 1a det gå slendr1ian ,i vår målte å omgåes det dagl'i,ge brødet. Det svenske Brødinstituttet 1har •vi,st vei og ~ruklmt opp sympatiske retningislinjer for ve1.1difolil p1.10paganda og opplysningsvirksomhet, lagt til 1.1ette på en ualminnelig sjarmer-ende måte som falt publikum vel i smaken.
Bakermester Asbjørn Skoglund i Sarpsborg
Asbjørn Skoglund ha,r en egen evne fil å aktivisere og utbedre s·in bedrift, og den 29. navember merket han s•in fremskrittisvennl.ighet ved •samtidig å foi~e sin 30års dag som baker i Sarpsborg. Og det gjorde han på en meget verdig måte, fordi han hadde samlet sine engroskunder sammen med representanter for de fokale myndigheter, representanter for firmaet F. K. Fin'borud, samt Landsforeningens formann og undertegnede til en hygge1'ig ettermiddags tHstelning.
Skoglund har jo bygget tiiI på bakeriet og fått en moderne gjennomløpsovn. Omv,iisningen var lagt morsomt opp med ·servering i bakeriet, mens han kjørte en kneippbrøddeig gjennom: Oppslag - Rundvi~ker og LangruHer og gjennom den nye ovnen mens gjestene fikk fortalt om morsomme trekk i utviklingen av bakeriet. Særlig tror jeg nok at opplysningen om en s,tart for 30 år siden med en kapital på - 120,- kroner (mot de ,inspirerende anilegg Skoglund ,i dag eier) var en morsom opplysning for alle deltagerne.
Jeg ,fikk den glede å gi iham 1Landsforerningens blom1ster, og mintes at jeg for mange år siden ·så en svolt Skoglund da h,an fikk bygget sin nye elektris ke ovn, og :fikk anledning til å ise det nye trinn i utvikl,ingen. Colombine. Det som har preget Asbjørn Skoglund i hans ar-
En god jul og et godt nytt
ønsker jeg alle mme kunder, og takker for behagelig forretningsforbindelse i det forløpne år.
0 ar
Jeg benytter anledningen til å anbefale mine anerkjente maskiner som: ,,UNIKUM" langrullemaskin, ,,MAREN" piskemaskiner, ,,ARTOFEX" eltemaskiner, ,,REKORD" bollemaskin, ,,HOKUMA" og "FANAL" universalmaskiner, AVVEIE- og RUNDVIRKEmaskiner, ,,ERKA" hornrullemaskin, videre alt i råvarer, verktøy, fabrikasjonsvarer, m.m.
Rådhusgt. 4 - Oslo - Tlf. 42 01 28 - 4142 82
beide, er en sund vurdering og et fnitt pågangsmot i utviilktlingen av sin hedri,ft. Det er slike karakteregenskaper man baire i ærbødighet kan ta haoten av for, og være imponert over.
Oslo, 7. desember 1961.
På Generalforsamlingen
A.D.
i Tønsberg & Omegns Baker- og Konditormestres laug ble følgende ,styre valgt: Knut Firing, TønlS'berg, formann (gjv.), Eri1k Spæ,ren, Tøns'berg, viseformann, Per Bjune Frantzen, Asgåirdstrand, sekretær K •ristuan Vigulf, Tønsberg, kasserer og Kåre Halvorsen, Tønsberg, styremedlem. - Varamen oil &tyret: Oddva r Sætiher, Sem, Anton Melbye, Tjøme, Halvor,sen, GravdaL Foreningen har nå 27 betalende med1lemmer.
Årsmøte i Stavanger Bakerlaug
Stavanger Bakerlaug avholdt sitt å,rsmøte i Håndverkeren i Stavanger under ledelse av formannen bakermester Knut Skjelidal.
Møtet ble åpnet med at man mintes avdøde bakermesrre:
S. B. Knutsen og Svendsen, Sandnes.
En meget r,ik1holdig 1beretning om Laugets virk<Somhet ble ,referert og godkjent, Eikeså ble ·regnskapet godkjent.
Ved valgene fikk styret følgende sammensetning:
Formann: Bakermester Knut Skjeldal.
Øvrige styremedlemmer: Konditormestre: Harald Romsøe, Tore Varland, T. Olsen, Lunde jr.,Sandnes, Trygve Sædbø.
Som va-raimenn hie valgt: Thor Rooh og Sigurd B01"Ve.
Som revisor valgtes: Fjetland og Sæd•berg.
Som valgkomite: Marcus Olsen,
MARGARIN
til småkaker og formkaker
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier. Trio margarin har en frisk, god smak, førsteklasses forkortningseffekt og oppiskningsevne . Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser. Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De måtte ønske.
EI'land og T. Omland.
Som arrangementskomite: Harald Romsøe, 1Sigurd Børve og Erland
Av laugets midler ble kr. 1.000,- overført til laugets fond.
Direktør Dawes redegjorde for årens tariffoppgjør og prisfosning, samt andre aktuelle emner ,som Landsforeningen arbeider med.
Etter møtet var det den tmdusjoneHe Laugl'lfest, med mange morsomme og muntre taler. Særlig vakte Haugesunidsgjestens herr Brekke jubel med sin hilsen fra årens fotbaH-finalelag <<Haugar>>, som takket Stavangers kvinnelige representant fru Rebekka Olsen for -bistand med seiersmMet ,i semifinalen, med en 1blomsterlhilsen.
Det var tydelig at vanl,ige BOLLER var sikjøvet i bak~runnen i de dager, til fordel for fotBO[JLEN.
Ellens holdt formannen Skjeldal en inspirerende tale, og undertegnede var også i iQden for det ble ta~ket for maten.
Stemningen var •som aHtid stor ved Stavangers årsfest, og ved den akoivitet Stavangerlauget viser for tiden, er det all grunn til å glede seg over det arbeide som er uttført.
Os<lo, 7. desember 1961. A. D.
Sørlandsringens Generalforsamling
Sørland:sringen:s generaHorsamliing ble, med godt fremmøte, holdt i Kristiansand den 21. oktober d.å.
Møtet 1blle 'ledet av formannen 'bakenmester Ivar Føreland, som hilste Landsforeningens formann og direktør, samt Conditormestrenes Landsforenings representanter Arne Myhre og Willy Bernt iSarnson velkommen t'il møtet.
Etter at ånsberetning og regnskap var unnagjort, diskuterte man et :spørsmål om gjennomføning av et ombringelisesgebyr som man il,,le enige om å .få nærmere undersøkt muligheten for å gjennomføre.
Soon revisor valgte, bakermester Kaare Jørgensen, Arendal, og som varamann hakermester Rønnevig, LiHesand
Dereuter redegjorde di,rektør Dawes for tariffoppgjøret og prisl01Sningen, og der ble .fra formannen rettet en takk til Landsforeningen for arbeidet med di·sse spørsmål.
Konditormester Arne My,hre ga en del orienteringer om konditormestrenes landsmøte og reklamesatken, ,som der var reis:t spørsmål om.
liils-lutt redegjoride BLF.s formann 'bakermester Kaare. Nordby om hakerlovskomiteens arbeide.
Etter møtet var det follesmiddag :med vel-signede få ,men gode taler, men vi fra Oslo måtte forlate festen på et tidlig tidspunkt for å rekke natt-toget tillbake ti<l byen, da vi på det tidspunkt hadde fått nytt å tenke på i forbindelse med melpr'i•sene.
Os-lo, 7. desember 1961. A.D.
Møte i Haugesund
I forbindelse med at undertegnede i en annen anledning var •i Haugesund mandag den 16/ 10, ble der arrangert et laugl'lmøte hvor jeg fikk anledning ti<l å redegjøre for de aktuelle saker som Landsforeningen arbeider med, og om den nye pensjonsavtale.
Det va,r et hyggelig møte med interesserte mestere fra Haugesund, og hvor man fi'k!k diskutere mange interes sante spørsmål.
Oslo, 7. desem1ber 1961. A.D.
Telemarksammenslutningens årsmøte
Telemarksammen:slutrningens årsmøte ble aviholdt i. Skiien den 27. november d.f under ,ledelse av formannen P. A. Hermansen Brevik.
Dessverre viar fremmøtet ikke srerlig godt.
Der hle referert årsiberetning og regnskap, •s-om det ikke var noen !bemerkninger tiL Der 'ble o~å ta~t opp et spørsmål om omlbringel:sesgebyr for •småpakke,r til private, et 'Spørsmål som ble overlatt styret til 1beihandling.
Vider bile der reist spørsmål fra Vesufold om opprettelse av yrkes skole 1i Sandefjord, hvor Telemark1sa:mmenslu~niingen s:tiHer :seg positiv til en s1lik løsning.
Deretter redegjol'.'de direktør :Dawe:s for aiktueHe problemer, is•åvel av reklamesaken ,som av årets pris- og tariffoppgjør, samt om bakerlovskomiteens arbeide.
Eter møtet var der en hyggelig frllesm1iddag.
Vailgene fikk følgende utfaH : Sty,ret ble gjenvalgt og består av:
Formann P. A. Hermansen, Brevik.
Visefonmann:' Bj. Landviik, Notodden, Kais:se,rer: 0hr. 11hronsen, Skien, Sekretær: K. Skau Knutsen, Porsgrunn, Styremedlem: -D . A. Danielsen, Skien.
Som vairamenn:
Sverre Hem, Skotfos,s, Sigurd Olsen, ' Stat'helle. R. Børresen, Kragerø og herr Thingsoad, Skien. Som rev,isorer valgtes : Rolf iNoridby og herr 1Svensen, Skien.
Oslo, 7. desem'ber 1961. A.D.
RØREMASKIN
løser ethvert blandeproblem
Disse tekniske fordeler gjør BJØRN til markedets mest effektive røremaskin:
* Trinnløs hastighetsregulering.
* Automatisk kjelefeste gjør at kjelen sitter fast uten slark.
* Effektive verktøy.
* Effektiv planetbevegelse.
* Enkel og robust konstruksjon.
* Ny formgiving med glatte flater gir lett renhold.
- En bagateH, kanskje, men skriv om den Likevel, sier bekymret mormor.
- Få høre.
- Det gjelder sukkerkavringer, eller rettere sagt posene. Jeg kjøpte en sånn pose i en bakerforretning i går, unger er 1så glade i kavringer, vet De. Da ser jeg til min forskrekkdse at posen er heftet ,sammen med en sånn s,t:iift man finner i hefternasikiner. Sånt er helt forkastelig, synes jeg. Går det iklke ran å brulke liimbånd eller li,knende? Tenk om ungene i uibetenksomhet river posen og får :stifren i seg, eller om :sitiften følger med når mor lager melk-og-kavring -.
- Men dette er da ringen hagatelL
- Nei. Ikke :sant?
Alderen av hvetemelet
Vi hor mottatt to innlegg i denne is~k:
I Baikertidende nr. 11 side 312 gir man redaksjonelt et meget omfattende (men Lite tHfredsstiUende) sva r på mfoe korte spørsmål! vedrørende lagring av ,hvetemel formah på de norske handelsmøller. For meg ser det ut :som denne artikkel like godt kunne vært redigert av MøHeforeningerus :sekretær, som av Bakertidende. De fleste av oss bakermestre med noen års erfaring fra for krigen, vet jo at møHene med den da store konkurranse, aldri sendte ut sitt !hvetemel med mindre lagring enn seks måneder.
Den lagring som nå foretas med tilsetning av !kaliumbromat, ca. 3 gr. pr. 100 !kg mel, må vel bl1i nokså v,iirkårlig, da utsende lse av mel fra mølilene kan variere sterkt.
Av denne artikkel :ser det ut som det er bakeriene som skal overta •lagriing, bundet kapital og -rentetap. Dette burde da ved vanlig handelspraksis være om-
Eventyrlig godt
En fest
å bake med
vendt, og etter min mening en oppgave for vårt eget organ Norsk Bakertidende å ta seg av, så en forsvarlig lagring brlir foretatt på møUene.
Jeg vi1l slutte med å spørre:
Buride ikke Norsk Bakertidende ta !ritt mer hensyn til sine medlemmer i denne ,sak, og i,Jtke som i denne artikkel me,st møllene.
Med hilsen
DAMPBAGERIET A / S
Lars B. Kullerud.
Innsenderen er nok på v,il!,spor når han går ut fra at møllene før !krigen ,lagret sitt mel i seks måneder før det ble sendt ut. Fra sin egen praksis vet redaktøren at fire Uikers ,lagring i alminnelrighet ble regnet som tilfred:s,stiHende, og det er også i løpet av de første ukene at den ,stø rste del av modningen skjer.
Det spøæmål som innsenderen nå direkte fo111Dulerer er derimot ~kke så lett å møte med et like direkte svar. Bakerlalboratoriet har nemlig ingen som helst forutsetninger for å kunne ,følge alderen på det mel som sendes ut ifra møllene, og reda-ktøren har hel1ler rikke noe kjennskap til hvi1lken lagringspolitik!k de enkelte møllene fører med sitt mel.
V,i '1a ,i vår arttifokel ikke skjU!l på at ferskt mel kan
Setter De pris på en rask og sikker ekspedisjon?
Da er standens egen bank stedet. Alle banktjenester utføres.
Bankens gård Øvre Slottsgt. 11 - nær Egertorvet.
Cn ny lan devinnine ...
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elektriske nettbåndovner. Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele al ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske.
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sorl materiell og høyeste faglige standard i utførelsen
Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata.
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering. Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter.
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår service - ; tjenesteLang garanti.
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap, varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr
forekomme, men vi har ingen anelse om hvor alm~nnelig dette er - kilager har vi hittil <ikke mottatt. V,i valgte derfor å om~a,Ie ·saken på generell faglig basis. Skul:le det vise seg at fers 1k mel utsendes i islik utstrekning at det er generende 'bør klagen i fol."ISte omgang rettes ril vedkommende møHe, og er det landsomfattende må saken tas opp på organii-sasjonsmess•ig grunnlag. I så faH v,i! selv,sagt såvel Bake!'!a:boratoriet som Bakertidende støtte opp med a,Jle midler.
Det annet 1innlegg vi mottok er av faglig art: I novembernummeret av Norsk Baketridende behandler De problemet forskt mel i artikkelen <<Ad ~mportme.Jet > >. De skriver bil.a. << I og for ,seg e,r det ikke noe 1i veien for at bakeren kan lage et brukbart brød selv om melet er noe ,I,ite lagret. Tendenser i retning av bløtniing av deigene og dårlig stand under •rasken kan motvirkes med kjøligere deiger og sterkere salting som gir mer spenn i deigene > >, sitat slutt.
Personlig tvi-ler jeg på om denne fremgangsmåte er den heldigste, og jeg lurer på om De ikke denne gang er ,kommet ;i skade for å gi et råd som kanskje kan føre til ubehage!,ige overraskelser rundt om i baike-riiene. Jeg er enig med Dem når det gjelder den økede ,salttilsetning, men lenger går ikke enigheten i første omgang, om det må være meg det tillatt. Jeg har hatt en del å gjøre med ferskt (n ymalt) mel (med mel tenkes her på hvetemel) under baking, og den erfaring jeg har høstet, gjør at jeg vil anbefale å gå den motsatte vei av den De anvi,ser. Det beste resultat opnår man etter min mening når man fører ,deigene med høyere temp. enn vanlig og lenger liggetid, og dessuten er det vikt'ig at man gjennomtempererer melet vel for bruk.
Når jeg velger å gå denne vei, så bygger jeg på følgen::le rernnnement:
Når deiger av ,ferskt mel som forøvrig har en normal, kraftig kleber og en enzymatisk virksomhet som står i rimelig relasjon ti1! denne, viser tendenser t'i! hløtning, dårlig 'sitand osv., med andre ord reaksjoner som også er typiske for svake el. grodde mel, med stor enzymvirksomihet og liten og dårlig klebermengde, så må årsakene ,i .første ·bilfelle være av en annen natur enn i det andre hvor en deigføring •som den De anviser ab.wlutt må være den rikt<ige da det jo her gjelder først og fremst å hemme den rikelige el. unormalt store
Snehvit Hvetemel
enzymvirk:somihet i deigen. Når det gjelder ferskt mel, så sier det seg selv at det ikike kan bero på furis'kjeil1 i kleber og enzymer når det samme mel etter 3-4 ukers lagring gir et meget biHreds,soiUende 'bakeresultat. Arsaken til det hedre resultat må derfor skyldes at <<noeo er skjedd med melet under ilagringen. Dette <<noe>> og dets natur er jo i s,tore trekk forlengst klarlagt av cereal•kjemikerne, og er sikkert velkjent, gammelt stoff for Dem, og det skulle vel heller i~ke tjene tiil isædig hensikt å gå næl'ffiere inn på det her. For vårt praktiske ·behov rekker det når vi kort og godt slår fast at melet inen vi·sse grenser under lagring gjennomgå,r en lagvings- eller modningsprosess som tydelig forhedrer hakeevnen.
Som De nevner i Deres artikkel, tilsetter alle norske 1handelsmøHer en vi s•s liten dose ,kaliumbromat til sitt hvetemel, og V'i kan vel populært si det slik at dette kaliumbromat ikke er annet enn et midtdel tiil å fremskynne og/ eBer forsterke denne !agringsproses,s. Bromatens virkning dier v,i,rkningsgrad er som kjent isterkt avhengig av temperatuvforholdene og ,den tid det får virke, og vi kan vel være enig om å si det slik at dette får man tydelig ·syn for ve.::I den økede r·isiko for overlagret mei! under den varme årstid og faren for deiger når disse føres unovmalt varme og ,I,iggetiden forlenges.
Vel, for å komme til'ba'ke til utgangspunktet igjen, så oppnår man ved å fore deiger av ferskt mel varmere enn vanlig og med lenger 1!iggetid nettopp det «m'iljø>> •som ,gir kaliumbromaten de heste arbeidsbetingehser, og man kan på denne måte til en viss grad la melet <<lagringi,modn-e:s >> når det foreligger som deig. Med
andre ord, ta ,igjen noe av det forsømte som skyldes mangel på lagring.
Faren for <<råtne>> deiger turde i1~ke være særl'ig stor da man jo her arbeider med fersike mel som ikke har noen forutgående lagringsprosess lbak ,geg.
Jeg har :som sagt gode erfaringer med denne form for deigføring av fet'Skt mel, og det skulle vært hyggelig om også Bakeda'boratoriet viUe foreta noen forsøk med ferskt mel, om sHke ii'kike er foretatt tidligere.
Med hensyn t-i1l faren for at bakeren uten var'Sel skulle få et parbi ferskt'mel fra møllen, 'Så lburde dette ,ikke være noe vaifl'S'kel'ig problem å looe. Det er flere av våre møHer 'Som aHerede i lengre tid har praktisert datostempling av alt mel som går ut fra møllen, og derved vil jo bakeren aHtiid være orientert når han mottar melet og kan :såfodes ta 'Sine forholdsregler.
Vi takiker for den interessante utredning fra en erfaren fagmann. Sant å :si har vi vår vesentU,gste erfaring fra blandet siktemel, hvor den sterke hløtning av så vel surer som deiger var et generende trekk, og lave temperaiturer og forniktig føring det vi helst tydde tiL
Men vi skal merke oss at hvetemel kan opptre annerledes, og hører gjerne om andre rhar gjort !lignende erfaringer.
Det er ennå ikke helt klarlagt hva som slkiHer fersk og modnet mel. Det kan tenkes at såvel stivel:seskorn som eggehvitieparoi1k,!er herdner på et vi'S under ,lagringen, så at de bedre monsitår enzymene, men man kan også tolke bløtningen som en forsterket enzymakti\"itet i den første tid etter malingen. Sikkert er det at melets syregrad stiger, og at de fettsyrer som frigjøres har en oppstrammende virkning på ·kleberen, men saken er nok mer innviklet enn som nå.
Bromat kan være en god regulator, og en dyktig møller må avpasse bromatmengden etter enzymaktiviteten ,i det korn som males. Meningen er jo at det mel som 'Sendes ut skal være je\"Ilest mulig, hviiket forutsetter både en for'hånd:s tiilpasning av bromatmengden og en noenlunde ensartet alder på det mel som går ut. Dette er den 'ideale fordtiing, men hvordan praksis følger :idealet, det er en annen historie.
Forhandling av bakervarer gjennom supermarkeder
Det er rkke alt utefra ,som passer på våre hjemlige ;forhold. Meget av det er for stort og må dimensjone:res :ned.for å pas1,e inn, men i en dier ~nnen form fin•ner det veien, ofte ,i ,løpet av forbausende kOilt tid. Som nå dette med :supermarkedene. La oss 'Stemme dimen,:366
sjonene litt ned og kalle dem selv'betjeningsforretn:inger, men se ,bare hvordan de ·gjennom noen få korte år er skutt opp 'Som paddehatter over hele vårt lange Iand. Og de strukturforandringer ,som preger de store supermarkeder ute, kan komme til å prege :handelen hos oss også før vi vet ordet av det. Som nå dette med omsetningen av bakervarer. Ting som skal ,legges ut i en :selvlbetjeninsgbuti1kik må være 1nnpakket, men se på den rivende utv,i1lcling av innpakkiingen av bakervarer som vi er !kommet midt opp li tross omkostninger og \"anskeligheter med inndekn'ingen av sådanne. H<'ke så å f01'stå at vi hilser denne utvikling med udelt glede. Det er ik1ke idealet å få enhver vare slått inn i et vanndamptett plastomslagfor dette har også s,ine baksider i form av lettere mugning dier en skorpe som :blir til seig papp og mister all aroma - men en god del ,bakervarer lar ·seg med fordel pakke og lar seg altså omsette \"ia selvbetjening. Derfor har det også sin interesise for oss å se hvordan en utenlandsk fagmann på supermarkeder bedømmer bakervarenes plass i omsetningen, slik som vi finner den omtalt i et engelsk fagblad:
Et supermarked defineres som en selvbetjeningsbutikk fur matvarer, som deikiker aUe de varetyper 'Som trenges fur å forsyne et hjem, plus diverse husholdn'ingsaroikler ,som med rimelighet kan oml'iettes gjennom butikker av denne art. Ideen bak det hele er den urgamle at aHe iliker å se, ta opp og underaøke ti,ng man gjeme vil komme i besittelse av. Det er viktig at folk kan gå som de vil i et supermarked og at de fritt kan komme til og kikke på alle de varer som skal selges, og så avgjøre om de ønsker å kjøpe dem. Fra kunderus synspunkt er det en ,stor ilettelse at alle innkjøp kan gjøres under ett og samme tak.
Lkke mindre 1betyr det at varene frembyr seg på en ti:ltalende måte. Dette må hele opplegget ta hensyn >til: Atmosfæren 'i lokalet s!ka,} være s~ik at folk føler seg oppstemt og tilfreds (for da har de også lettere for å kjøpe)! Det har krevet et langvarig arbeide å få leverandørene ti,l å innse at de måtte ha s.ine varer ferdigpakket på fotihånd og iby dem frem i en tihalende pakning. Heller ikke var det så Iett å finne frem til den riktige pakning, og dette gjelder fremdeles, blant annet ,j forbindelse med visse typer av bakervarer.
Et annet viktig moment er dette at l'iupermarikedene kan, dier i alle fall lbør, selge ijjillig på grunn av fornuftige innkjøp og omsetning i stor ,må,Iestdkik. Men konkurransen er stor, og omsetningen må holdes på et høyt nivå for å klare seg. Derfor har man også trukket inn stadig flere varesorter, iblant dem bakervarer, ,s.om opprinnelig ,ikke hørte med til sortimentet. Alt dette bidrar tiJ å øke omsetningsvolumet, for det er deri fortjenesten ligger .for disse storforetagender.
Hver varegruppe må 1betraktes :som en liten butikk for seg, som orenger individueH oppmerlk:somihet, omtanke og ideer for å selge mer til 1hver enkelt foribruker Men alle gruppene må \Samtidig gå opp i en høyere enhet, et generelt salgsprogram.
Her er det hakervarene er kommet inn, ikke bare fordi de er et salgsobjekt i :seg selv, men fordi de også stimU'lerer omsetningen av de <<tilihørende >>varegrupper . Det har kan ihende tatt en del tid for supermarkedenes ledere ble oppmerks,omme på diS'se muligheter, men alt nå spiHer bakervarene ingen foen rolle - et konsern 'i England oppgir således at de dekker 4,5 prosent av omsetningsvolumet og 3,8 prosent av bruttofortjenesten Her teaker man på at brød er en hjørnesten i matforsyningen, og at en brødkunde gjerne er en fast kunde. Amerikanslke erfaringer hevde r også at de som kjøper brød, •samtidig bruker mer penger på andre matinnkjøp.
\Det gjelder selvsagt å holde 'kundenes interesse fanget ved stadig å kunne by dem et utvalg av nye, varierende produkter, og man må anstrenge seg for å finne de ibeste måter til å by .frem og markedsføre dem. Det er her ikke bare :snakk o m rett og slett <<brød og kaker 1>, nei, man må også være oppmerksom på spesia.Jitetene og de mer raffinerte vares-lag. Dette er for så vidt
Eventyrlig En fest
nye signaler, for vi ihar jo tidligere hørt at supermarkedene passer best for omsetning av standardvarer, men den nye tendens er verd å merke •seg Også :spesialitetene må ~midlertid ti'lpasses til den ,sær.skilte omsetningsform som supermarkedet representerer, og man ,søker derfor i første rekke kontakt med bakerier hvi,s produkter med hensyn til leveringsmuligheter, innpakning og priser, ,pa sser for disse :særkrav. Noe som også er meget viktig, er plaseringen av selve bakeravdelingen i storbuti'kken. Den må ha en fremtredende plaiss ved hovedtrafikkåren, så alle er
nødt tH å bli oppmerksom på den, og dessuten slik at kjøperne tkan følge opp med de impuhkjøp av andre varer som de inspireres til gjennom bakervarene. Så megen oppmerksomhet vier man nå dette felt at man i amerikanske og også europeisike supermarkeder har begynt med et litet arbe:dende 'bakeri inne ,j selve butikken - duften tiltrekker folk, og ordet <<nybakt >> har fremdeles sin magi-ske virkning. Dette butikkbakeriet kan ,Jages på flere måter. Det kan være en fuHstendig pmdulæjonsenhet som foretar hele bakingen, kombinert med tilhørende ,salgsdis1k med personHg tbetjening, det kan være et mindre anlegg hvor særlig de avsluttende prosesser foregår med en passende demonstrasjon av håndarbeide, eller det <kan være et <<simulert» bakeri hvor det nok lages noen varer, mens havedmassen kommer ,fra sels1kapet:s eget ,senoralbakeri el,ler kjøpes fra en eller annen haker. Man gir for eksempel hele iHusjonen, hvis man bak salgsdisken har en vegg med en stor glassrute, og 'bakom den kan kundene se folk i arbeide med noen av produktene. Her utnytter man selvsagt frys~eknikken, og trekker inn dypfrosne hel- eller halvfabrikata som sluttbehandles i ovnen bak glassveggen. Endelig kan man ha et <koldt>> bakeri, hvor varene kommer uinnpakket fra sentralfabrikken og utstilles bak glassiskjevmer som sådanne, mens innpakkingen skjer på salgs,stedet.
I alle faH må det pa:sses på at varene frembyr seg klart og tydelig, og det ofres derfor megen omtanke på diskopplegg og utstyr, belysning, samt form og farve på embaBasjen. Det kreves også veltrenet ekspedisjonspersonale.
Ja, slik så aloså en supermarkeds,spesiaEst på bakervarene. Den som driver et håndverksbakeri viI naturligvis •se med 'bekymring på en videre utvi1kling i denne retning, og den betyr også en trusel i og med den store ~pita,l som de store konserner kan operere med. Hva kan man så gjøre? iV har vært inne på det før: Også den liBe mann har sitt eksistensgrunnlag hvis han klarer å satse på spesialiteter som passer best for håndarbeide eller fremstilling i høye kval,itetskla.sser - dier han får prøve å komme inn som leverandør til stormagasinet hvis dette synes å gi bedre utsikter . I alle fall lhar han fordelen ved raskt å kunne omstiUe eHer tilpasse sin produksjon, eftersom 'kundenes smak måtte skifte.
Barkebrødstider
Som et litet a propos til vår egen overflod gjengir vi et promemoria fra en tid som ligger oss uendeJig fjernt etter maetriell målestokk, men som i tall \ ikke skiller seg mer enn snaue 150 år fra vår hektiske og kravfulle epoke. Det er et dokument
som ble utarbeidet som en rettledning for levemåten etter nødsårene omkring 1810: - «Da man under dette års Kornmangel. har i flere Districter af Norge, fornemmelig ernæret sig med barkebrød: saa maa Sundheds-collegiet, da Kornhøsten nu for første Delen er tilendebragt, gjøre opmerksom paa, ikke pludselig at ophøre med at bruge Barkemeel til Brød. Det kunde lettelig forvolde farlige Sygdomme, efter saa lenge at have benyttet det lidet ernærende Barkemeel , paa en gang at bruge det saa meget kraftigere Kornmeel i ublandet Tilstand, helst naar man siden Tilbageholdenhed modtager saa meget deraf som lysten tilsiger. Man har exempel paa at en pludselig Død har vært følgen deraf. Det er derfor af Vigtighed for ei at skade Helbreden at bruge Barkemeel og først Tid efter anden formindsker Tilsetningen af Barkemeel, da paa denne Maade, Naturen vændes til at modtage og fordøie den kraftige Føde.
Christiania , i det Kongelige Sundheds Collegium for Norge den 3. sept. 1813.»
Bakteriefrie pengesedler
Det snakkes så ofte om det uhygieniske i at folk som selger matvarer også skal ta i skitne pengesedler, som for alt hva man vet kan være infisert med alskens bakterier. Vi vet ikke om det er slike hensyn som har ført til at Frankrikes nasjonalbank nu har satt i sirkulasjon pengesedler hvor det til papirmassen er satt et bakteriedrepende stoff.
Fremgangsmåten er hemmelig, men det hevdes at det tilsatte desinfeksjonsmiddel er i stand til å gjøre alle de bakterier uskadelige som måtte sette seg på sedlene. De franske sedler skal være de første i sitt slags i verden, hevdes det. Så nå kan man vel med enn større grunn si at penger lukter ikke!
Det franske blad som bringer nyheten tilføyer for egen regning at forhåpentlig klarer de nye pengesedler også å motstå inflasjonsbasillen.
H vecebrødec frem i V esc-Tyskland
Overgangen fra mørkt til lyst brød, fra rugbrød til hvetebrød ser ennu ikke ut til å ville · stanse. Noen tall fra Vest- Tyskland, som vi er kommet over, illustrerer dette:
Fra 1952 til 1960 øket forbruket av hvitt brød med 7,4 prosent, og hele 4,3 prosent falt innen den siste tid fra 1959.
Tilsvarende gikk rugbrødforbruket ned med 2,5 prosent i 1960.
V.åld
6Jiø.dmd
Norges egen avl av brødkorn streiter ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brød!k:ornbehov må derfor delkkes ved impcnit. Stat,ens Kornfo11retning står foT impoiiten og sørger for å kjøpe de kvali.teteT og typer som passeT til mel fo[' norske forhoM.
Ko ,me1 kommer veis enitlig fr.a :
U.S.A.
Canada
Sovjetsamve,ldet Argentina
Handelsmøllene finner fram tiil ko,rnblian diinger s-om danner grunnlaget for våa,t bTødme,l.
Våre meiltype-r er bl.a. siktet hV18'1:•emel, saimmaM hviet,emel i f1o11Slk.jeillåge •gramrleringe-r, blandeit isik,temel og samm.a1it rugmel.
Bake-meis eg,et 1,ahoiratJorcium ved Stallens Tekno'1og'iske lru;rti1tutt undemsøker kvaldbeten av det melet som omseitites.
