Kontroll med sammensetningen a v brød i England 340
Angående papirsekkene 344
Den hollandske margarinen 34b
H arskningssta b i liser+ pappemballasje 348
Bakeridrift i SovjetSamveldet 349
Vanskelig med fornuftig kosthold? 355
Bakerinytt 35b
Tromsøbaker mistet det ene øyet 357
25 år som lefsebakere 357
Kloke ord fra en 75å ring 358
Nok en yrkesskole for bakere og konditorer 359
Avgiftsfri vin og brennevin 3b I
Unngå sløsing med dampen 3b2
Om renslighet 3b5
Kort sagt 3b7
Franskbrød 3 b 7
Håndverket forsvinner 3b9
100 års jubileum 3b9
God jul og godt nyttår!
~tepljan UNIVERSALMASKINER
i alle størrelser og for ethvert behov
• E ire r deiger ,
• Pi sker alle m asse r og kr e m e r ,
• Fr em srill e r r åm asse o g m a rnp a n ,
• Fr e m still e r sjo ko!Jd e o ve rtr ekk , n ø rt e - o g m a nd e lm :isse r ,
• Emul ge r e r og h o m oge ni se r e r ,
• M aler tørk e b rø d etc ,
• Fr e m still e r sy lr e ro y og m :i rm e1:id e r m m
I det hele tatt : En 1-11ask in som virke!i.g rasjon aliserer D eres drift
So m e n e fo r h a ndler fo r b a k e ri e r og konditori e r i Norge av di sse m as kin e r , ror v i b e D em se nd e D e re s foresp o r sle r om pri se r e t c. ril vå rt firma
v,· anbefaler ellers vå re 111 aski11er so m EBERHA RDT bolle111 as kineJ ; BJØRN pfrke111askin et; J U WEL kjevlemaskin er, TRIPLO deigdelen:, ru11dvirk ere, langerullere etc. etc. Videre før er vi alt i rdva re,~ bakerklær og verktøy.
HJALMAR A. AMUNDSEN Afs
Sp cs ia lforr e rnin g fo r b a k e ri e r o g k o nditorie r Aker sg r. 1, Osl o
DESEMBER 1960
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENE$ LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 • 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
å står da julen for døren :igjen. Den tiden som går forut er ,lei på mange måter med ruskvær, minkende dager og økende mørke. Men når en 'Ser seg tilbake er det likevel forunderlig hvior fort vi kommer igjennom den. Før en vet ordet av det er det desember, og alle de ting ,som en har ,skjøvet til side ry,kker pluvselig faretruende nær med krav om at nå må de gjøres.
Ikke minst har bakeren meget å stå i de siiS're, hekbi,ske ukene. Den foregående, nokså døde perioden aviløses av en plutselig topprestasjon, da det kjøres alt hva remmer og tøy kan holde. Og 'Så dumper det ned på nesten ingent,ing etter 'helligdagene, da det nærmest blir et spørsmål om nipping hvor lite man ,skal bake. Lykkelig er da den som har evnen til å planlegge i god tid, og som kan organisere sin produksjonsgang ,så den kan avvikles med minst mul,ig knirk Aller helrdig:st er kan hende de som har rummelige fryserum, hvor de ,i ro og mak kan bygge opp et lager av ferdige varer ti,1 å møte den versre pågang med.
Men så, når det siste brød er kastet av, og nøkkelen vridd om i butikkdøren, faller stillheten over bakernes verkisteder. Det er ,ikke ofre det !inntrer en -slik stillhet, og det er neppe heller :noen som fortjener den bedre enn bakeren og hans familie. Uansett hva det ellers er opnådd med hensyn til tre ukers fet:1ie, så er nok det et temmelig ukjent begrep for mange bakere.
La os,s ,i denne forbindelse også nevne bakerfruen oi alt det hun står for. Når man tenker på alle de bakerhustruer ,som ved ,siden av hus og barnesteH tar sin tørn i butikken, med regnskaper, eller i oppslaget med, om det skul'le knipe, kan man ikke annet enn fylles av Tespekt og ,beundring for de trofaste kamerater isom står last og brast ved ektefellenes s-ide. Ved •siden av alt annet er det også hun som har ansvaret for at julehyggen kan innfinne ,seg når endelig strevet er over.
TOSCETT TOSCETT TOSCETT
TOSCETT
TOSCETT grunnmasse bygger på fin konditortradisjon, men er et mer moderne produkt, riktig sammensatt for å rilfredsstille de høyeste kvalitetskrav. Ved tilvirkningen anvendes også bl.a. kremfløte.
TOSCETT grunnmasse trenger ingen koking - kun smelting.
TOSCETT grunnmasse gir muligheter til å lage flere og eksklusive bakverk.
TOSCETT grunnmasse gir bakverket en jevnere kvalitet og en bedre smak. TOSCETT grunnmasse sparer også råvarer, trenger mindre med mandler og gjør alt svinn unødig.
Med TOSCETT grunnmasse har man ingen vanskdige bakverk lenger.
TOSCETT grunnmasse kan anvendes til over 30 forskjellige bakvel'k, såvel enklere som mer eksklusive - resultatet blir alltid like bra.
Be om resepthefte.
TOSCETT grunnmasse produseres av:
FLORIDARULLER
FLORENTINER
TOSCASNITTER
SPAR DYREBAR TID
Få mennesker fortjener denne hygge og hvile bedre enn bakeren og hans husstand. V,i ønsker at de kommende fridager må gi den rette høyvid, og at den må gi ro og hvile som ,igjen gir friske krefter til fornyet innsats. Med dette ta kker v~ for året som gikk, og ønsker alile våre lesere
GOD JUL!
Godt nyttår med utenlandske kavringer
Enhver haker har erfaring for at import av utenlandske kavringer reduserer hans omsetning av en vikoig utfyllingsvare. Derved reduseres lønnsomheten i bakeryrket.
Såvidt jeg forstår har B. L. allerede i januar i 1960 gjort henvendelser til Statens Kornforretning i den anledning. Og husker jeg ,ikke feil så har vår formann Kaare Nordby purret ganske kraftig ovetifor Statens Kornforretruing.
Så langt står vi idag. Jeg har forgjeves forsøkt å få mel med lavere utmalingsgrad hos herværende mølle sQlll sv arer at man ikke har fått noen pris på dette mel og heUer ingen instruks om å gå igang. Det er forøvrig ikke så enkelt fra møllen fremholdes det å male opp ,småpartier som muligens kan bli liggende - for så •senere å måtte blandes med annet mel osv.
Spørsmålet løses ganske enkelt mener jeg ved å importere passe nde parti fra USA. til landets gross,ister til ganske alm. markedspri,s iså b1ir det opp til enhver om han vil kjøpe og hva han vil kjøpe. Straks over nyttår har vi ny strøm av utenlandske kavringer nå også fra Holland som oilbys gros,sistene til 47.5 øre for 120 gr. Det er lav pris so m gir os,s litt å tenke på. Under disse omstendigheter hadde det vært ønskelig at Statens Kornforretrning hadde hjulpet oss i å møte konkurransen med en melkvaEtet som til,svarer det rå,stoff som hollenderne bruker.
Jeg vi,1 gjerne avslutte ovenstående med å bla opp i referater fra ·stortingsdebatten omkring Kornmonopolet. La oss se hva stortingsmann Alvestad sier 16. juni 1928 side 604 - jeg plukker ut av hans innlegg for at mitt ikke skal bli for langt:
<<Men er det slik, vil enhver skjønne, at agitasjonen om, at monopolet ikke kan skaffe forbrukerne, bakerne de og de bestemte merker, vil falk helt bort, monopolet kan skaffe alle merker like så fott som de priivate importører. >>
Det ser m.a.o. ut som om det var en av herr Alvestads forutsetrninger for å stemme for monopol at bakerne ,skulle få <<alle merker (amrk.) å velge meHom>>. Jeg skal vi har fått merker å velge mellom. Der kan
•svares at vi av ernæringsmesisige grunner ikke skal ha mel av lavere utmalingsgrad i Norge - men hva skal vi med ferdigvarer bakt av sl[kt mel?
Kaare Albert.
Kunden har ikke alltid rett
Vi finner i et engelsk blad en historie - ikke akkurat en julehlstorie - som gir et grelt eksempel på hva forretningsfolk kan være utsatt for av folk som vil være vrange. Vii. vet ikke om det er like ille hos oss, eller om våre lesere vil nikke gjenkjennende, men nå får vi se:
Scenen er en engelsk bakerbutiikk som er full av kunder, og bakerens nette lille f.rue står bak disken i full sving med ekspederingen, da en svær og bistert utseende dame trenger seg frem i første rekke.
- Vær så god? -
Kunder legger et stykke av en sjokoladedekket swissroll på disken: Ba•re se på dette, sier hun. Se på de røde p11vkkene som sitter fast i kremen. Jeg aner ikke hva det er for noe, men jeg er sikker på at vi vme blitt forgiftet alle ,sammen hvi,s vi hadde spist av det. Det er stor skam, fortsatte hun høyrøstet. Jeg hadde noen venninner til te, og da de fikk se dette svineriet ble de red5dss'1agne. Selvsagt har jeg meldt •saken til helserådet og de kommer nok til å vaske opp, vær sikker på det.
- Men er De sikker på at De kjøpte kaken her?
- Visst er jeg ,sikker på det, men det skal være siste gang, det ,kan De ,stole på. Og jeg vil råde alle og enhver til å gå andre steder. Selge sfilkt skittent svinel'il
Damen seilte ut, og ek-speditri-sen tok med blus1sende skamrødme kaken med seg ut til bakeren, mens en pinlig taushet ,senket seg over butikken.
Da de begge kom inn var den tom, bortsett fra en mann med en mappe som stod og kikket på de utstilte varer.
- Jeg kommer fra helserådet, sier han med et smil. Vi har hatt en klage. En kunde hos Dem har vært innom med et kakestykke med noen røde parcilcler på.
Vær •sikker på at jeg vet det, sa bakeren. Hun har nettopp vært her og holdt et fryktelig leven og skremt butikken tom for kunder, og nå er vel De kommet for å gjøre det ennå værre?
Nei, på •ingen måte, sier inspektøren med et smil. V,i har nemlig undersøltt ,saken og funnet ut at partiklene er rust, rett og slett.
- Rust?
- Ja, rust fra klagerens egen rulle, som hun hadde stående på kjøkkenet. Det viste seg at den kvelden hun 1hadde vennindene på besøk var kjøkkenbordet
hennes så rotet at den eneste plass hun fant til å skjære opp kaken var på rullebordet, •so m nok ikke var ordentlig renholdt
Bakeren drar et 1letelsens ,sukk : - Vet hun om dette?
- Ja visst gjør hun det. Hun protesterer, men det er bare for å redde skinnet.
- Hva kan så De gjøre for å hjelpe meg? Hun har ,skremt kundene vekk og ødelagt mitt gode ·navn og rykte, og noe må en da kunne gjøre overfor s1ike mennesker?
- Det er dessverre ingen ting helserådet kan gjøre Vår oppgave er å på•se at de varer som frembys i buaikkene er i god helsemes sig stand. Utenom det har vi ingen myndighet til å foreta oss noe annet enn å forklare Dem om sakens rette sammenheng. Men jeg kan si Dem at dette ,slett ikke er noe enestående tilfelle. En dag kom en dame og klaget over mugglukt i et brød ,som hun påstod hun hadde fått dagen i forveien. Der vi·ste det seg at hun hadde gitt beskjed am at alle tilbrakte vare-r s kulle settes .inn ,i et utend 1Jrs vaskerum, og der hadde det stått i flere dager. Andre prøver å åpne hermetikkbokser med kniv, og så klager de over en avbrukket knivspiss i boksen. Andre igjen klager over undervektige varer, o g så viser det seg at det er deres egen kjøkkenvekt som er gal. Denne s1iste damen nå fikk v,i gitt en leksjon o m renslighet på kjøkkenet, men ut over det er det ingenting v i kan gjøre.
Vi formoder at helseinspektøren hadde rett. Hvor utbredt denslags o pptreden er kan vi ikke ha noen mening om, men det later oil at man står nokså hjelpeløs. Det er et mege t menn eskelig trekk at folk som tar feil på denne måten sist av alt vil innrømme det. Vi erindrer et tilfdle fra vår egen praksi,s, da en legdrue sendte inn et ytterst •indignert brev med en sk,ive helkornbrød med noe sort, som i størrelse og utseende uhyggelig Lignet en liten ro ttelort. Etter mikroskopisk undensøkelse kunne v i skrive tilbake til fruen og med-
dele at det ikke var det hun tt'odde, men et ugre ssfrø av en slik størrelse at det pa•sserte møllens renseri uten å bli skilt fra . Vi hørte aldri noe mere. Tror leserne at denne damen underrettet de venninner hun s•ikkert hadde fortalt det til, om foiltakdsen?
Kontroll med sammensetningen av brød i England
Bakers Review kan fortelle at det i England eksi,sterer en <<Food Standard Committee>> , som nyLig har avgitt en innstiUing om kontroll med sammensetning, beskrivelse , merking og avertering av brød. Kort fortalt går innstillingen ut på at det bør være en fast li-ste over tiHatte ingredienser til brød, at det bør være kontroll med ,såkalt proteinrikt brød, og likeså for brød som angis å være slankende, og at all o verdrivelse • i reklamen for beriket brød eHer energigivende brød bør forbys.
Innstillingen som s ådan er ikke bindende, og det skal innhentes uttalelser fra alile interessene parter før den behandles i Parlamentet. Det heter også at s elv om en slik «brøds1tandard >> er ønskelig, så ansees det ikke som praktis k politikk å gjenonmføre den for øyeblikket, siden ,det behøves meget analysearbeide og forsøksviirksomhet før det kan sies at man har tilstrekkelig sikkert grunnlag for innføring av en slik standard.
Forøvrig inneholder innstiHingen omtrent de samme linjer som vi er fortrolig med hos o ss, nemJ.ig at det bør være en <<posioiv >> liste over de tilseoninger s om det er lovltig å bruke, mens det ,som ikke står på ,di,s,se li•stene skal v ære forbudt. Foruten mel , gjær, salt og vann, kan brødet inneholde fett og oljer, melk og melkeprodukter samt sukkerarter, og dessuten e nzymholdige preparater som maitmel og ekstrakt, diastase •og proteina:ser. Dessuten kan brukes ,soyamel, hvor dog tilseoningen ikke s kal overstige to prosent av melvek-
Setter De pris på en rask og sikker ekspedisjon?
Da er standens egen bank stedet. Alle banktjenester utføres.
liÅUDV€RK€Rn€S SPAR€BAnK
Bankens gård Øvre Slottsgt. 11 - nær Egertorvet.
BE NIER kombinasjon
MED DEIGDELER - RUNDVIRKER - HVILESKAP OG LANGRULLER
Billedet viser aggregatet i drift i Fredrikstad Brødbakeri.
Skjær ned arbeidsutgiftene. spar tid og bedre kvaliteten med slik rasjonalisering!
Maskinene kan oi:-rså plaseres på annen måte slik at de passer inn etter forholdene i bakeriet.
Avtal tid for demonstrasjon av et av de mani:-re anlemJ som nu er i drift også i Norge.
SPESIALFORRETNING I MASKINER
TLF 42 43 91 - 42 11 85
ten. Hvetegluten og hvetekim kan brukes, knuste hvete- eller havrekorn i eller på brødet, hvor også forskjellige slags frø er tillatt.
Blant de egentlige tilsetningsstoffer, d.e. stoffer som ,ikke har nevneverdig næringsverdi, men som brukes til bestemte formål, kan nevnes forskjellige gjærnæringssalter, emulgerende stoffer som mono- og d,iglyserider, stearyltartrat og lecitin.
Videre de mugghindrende sooffer som propionsyre eller dennes kah,,iumsalt eller natriumsalt, hver for seg eller i blanding, men tilsammen ikke over 0,3 % av melvekten (her har vi 0,5 %, og vii kan dessuten bruke isorbinsyre opp til 0,12 %). T ,il å hindre trådtrekk kan brukes eddiksyre eller eddik samt sure fosfater. Hos oss står vi en smule friere på dette felt. Eddik regnes ikke som tilsetnings,sooff, og vi kan også bruke melkesyre eller brødsyre foruten enkelte ferdige handdspreparater.
Enkelte definisjoner av brødsortene er også ganske interes,sante Det skjelnes mellom «brunt brød>> og <<helkorn» eller sammalt brød, for å prøve en omtrentlig oversettelse av de engelske betegnehser. Denne ,differen&ieringen er gjort for å hindre enhver navneforveksl,ing <<Brunt brød>> betegner ingen full sammaiing, men det foreslåes at det skal inneholde minst 0,6 % plantetrevler eller råcellulose, d.e. skallbestanddeler. Disse finnes det ca. 2 prosent av i hele kornet. Men det er første gang vi har sett denne bestanddelen foreslått brukt •som målestokk for sammensetningen av et brød Den er også vrien å bestemme ved kjemisk analyse, i alle fall ,slik at man får godt overensstemmende reultater, og bakeren har ingen mulighet for selv å kontrollere om han holder seg innenfor den foreslåtte grense. Sannsynl,igvis viil man måtte bygge på oppskrifter med en viss minstemengde sammalt mel, med en god sikkerhetsmargin.
Det er eiendommelig å merke seg at <<sammalt brød>> etter den foreslåtte engelske definisjon ,skal bakes ute-
lukkende av sammalt mel uten noen som helst tilsetning av fint mel. Hos os,s er vi jo for lengst kommet dit hen at brød av bare sammalt mel er for tungt til overhodet å være \!.algbart Men så har også de mørke brødsorter et meget lite marked • i England, det har kan hende sin vesent1igste avsetning oil <<dissentere» på ernæringsområdet .
Det nevnes også en type <<sodabrød>> som heves med natron plus en passende syre istedenfor gjær, og så finnes ,det brød med malt, frukter, nøtter og egg, <<i tilstrekkelig mengde til å karakterisere det brød som ,selges>>.
Man finner det iikike hensiktsmessig å beskytte publikum ved å sette noen fast øvre grense for brødets vanninnhold. Dette gjøres enkelte steder, blant annet i Belgia, hvor brødet selges ikke etter vekt, men med garanti for at det inneholder en viss mengde tørvstoff. Det blir her bakerens sak å passe på at det til hvert brød brukes mel nok til å oppfylle denne fordringen. Systemet har tooreti\!.k sett sine fordeler, for det er jo meltørrstoffet i brødet som gir næringen, ikke den større dler mindre mengde vann som brødet måtte iinneholde. Man ville da også unngå det problem som har forekommet her i landet, når pr>ispolitiet har kontmllert dobbeltstekt brød og konstater>t <<undervekt» . På den annen side krever tørrstoffprinsippet et stort offentlig kontrollapparat, og det finnes i Belgia store laboratorier som har som hovedoppgave å bestemme tørrstoffinnholdet i bakernes brød.
Det kan jo også sies at det aldeles ikke er liikegyldig om brødet inneholder mer eller mindre fuktighet. Innholdet oppad begrenser gjerne seg selv av tekniske grunner, og brød med lavt vanninnhold blir hurtig tørt og gammelt. Kvalitetsmessig er det en fordel at vanninnholdet er så stort som deigen kan bære. Brødet slår seg bedre ut, blir større, saftigere og mere holdbart, og det er formodentlig dette syn også den engelske komite er kommet til. For melkebrødets ved -
DAHLEN
presenterer en NY svenskbygd
Oljefyrt cyklotermovn
bygd for norske og svenske forhold
UNIVERSAL
• Individuell temperatur i hvert ovnsrom .
• Regulerbar over- og undervarme
• Lite plassbehov.
• Passer for norske normalplater.
• Kan bygges helt inn.
• Front i rustfritt stål.
• Om ønskes med automatiske avsetningsbrett
Dahlen kvalitet og Dahlen service er den beste garanti for driftssikkerhet.
Eneforhandler for Norge :
Teleton, Al 6123 - .C2 3650
kommende foreslår komiteen at brødet ikke må inneholde mindre enn 3,6 % melketørrstoff. Da skummet melk inneholder omtrent 9 % tørrstoff viil dette svare til et brød ,som er bakt med melk uten vanntilblanding. Bruk es tørrmelk må mengden reguleres tilisvarende. «Gluten bread>> later til å ha voldt noe hodepine. D ette er brød bakt med tilsetning av ekstra hvetekleber, altså ett som inneholder mere eggehvitestoffer enn det vanJiige . Alle var enige om at navnet ,ikke var godt, og man viUe ikke påby at dette navn skufle brukes, men ingen var heller i stand til å finne på noe bedre! EIIers mente man at brødet ikke kunne få noen særskilt betegndse med mindre det ,inneholdt minst 16 % protein. Mellom 16 og 22 % kunne det kalles glutenbrød, og hvis det var over 22 % ,skuHe det hete «høyproteinbrød>> . Som kjent har amerikanerne gått inn for slike proteinriike brødtyper - neppe fordi det ,i de godt ernærte vestlige stater, Norge medregnet, er noen fare for at folk skulle få for lite ,eggehvitestoffer, men vel for å lansere noe nytt som det kunne gjøres reklame på.
Det er ganske interessant å se at komiteen finner at ,strengt tatt ,skulle ingen matvare ,få lov til å kalles <oslankende > >, og ingen etiketter eller annonser bør følgelig fremholde noen brødsort som skiikket til å redusere folks vekt Dette burde utstrekkes tiI også å gjelde kjeks, kavringer og vi sse frokostcereaEer.
For hvetekimbrød settes kravet så høyt som til 10 % hvitekim i forhold til melets vekt Da bJ,ir det ikke stort som kan lages av en slik vare, når man tenker på at hele kornet i kke inneholder mer enn to-tre proisent kim, hvorav endog bare en liten del kan utvmnes.
Berikningen av fint hvetemel med B-vitaminer, kalk og jern anbefales fortsatt som hittil.
Når det gjelder de såkalte melforbedrere er engelskmennene mere liberale enn vi. De t>illater nemlig bleking av hvetemel, nemlig med benzoylperoksydhos oss er blekingen nå forlatt, fordi den er overflødig
og i noen grad skader melets E-vitamininnhold. Av melforbedringsmidler foreJ.såes tillatt a 'scorbinsyre (Cvitamin), kaliumbromat, ammoniium- og kaliumpersulfat og klordtioksyd, 'Samt klor til ,kakemel og ,svoveldioksyd til kjek1smel. Hos OS'S er det bare kaLiumbromat som er tiHatt.
Angående papirsekkene
Vi har mottatt følgende:
Jeg ser i siiste nummer av Bakertidende at det ,igjen har vært en liviJiig ordveksling om 'limte papirsekker. Myndigheter og store møller skylder på at veteninærer og heJ.seråd ikke er interessert i at sekkene blir brukt om ,igjen t,iI andre varer.
Vel, det kan muligens være den halve ,sannhet, men skal vi ikke be våre leverandører å være helt ærlig og •legge kortene på bordet. Kan D e ikke si at det er det billigste og beste for oss, så da får vi heHer blåse i ,service overfor våre kunder, iallefall hvi:s kundene er bakere. Jeg fikk forleden dag inn to sekker poteter levert ,j kraftfor,sekker fra en ,stor mølle her i byen, og de ,sekkene var sydd. Jeg ringte da til •et annet firma som vesentlig driver med kraftfor og spurte om kraftfor ble levert i syidde :sekker og det fikk jeg bekreftet. Når det ligger s'1ik an at det er konkurranse om markedet er det jo innlyisende at hvis den Os 1lomølle jeg tenker på begynte å levere kraftfor i limte sekker, ville de høyst sannsynlig ikke få levert en sekk, ,det er vel egentlig her hunden ligger begravet. Det er jo pus•isg at veterinærer og helseråd her er glemt, eller er kanskje kraftfor så meget finere enn vanlig matmel at det 1ikke er noen ri-silm å benytte disse •sekkene om igjen?
Jeg vet ikke, jeg bare spør. Det har jo ved mangen en tidligere dyst som bøndene har kjempet med myndighetene vist seg at de har ben i nesen og ikke lar seg by hva ·som helst.
G. anbefaler sin prima G JÆ R og ekstra kvalitet krempulver
G.
WURLITZER
Jukeboxen med verdensry bringer de mest kjente orkestre inn i Deres lokale.
Først
Vi representerte WURLITZER i Norge for første gang i 1937. Dette gir oss mer enn 20 års erfaring på området
Størst
Vi har satt ut og solgt mer enn
600 maskiner bare på de siste 2 år.
Dette utgjør mer enn det 5-clobbelte av alle andre merker tilsammen. De fleste deler er derfor naturligvis på lager.
Alle våre maskiner er dessuten med elektrisk velgermekanisme.
I Norge
samarbeider vi uten mellomledd direkte med Dem.
Benytt Dem av våre spesielle innspillingsbetingelser overlater Dem maskinen uten at noe innbetales kontant.
Maskiner med 200 eller 104 melodivalg
BOX 35 DRAMMEN
TELF. 83 60 90
La maskinen stå å betale seg selv. Vi
Ønsker De ikke kapitalutlegg, setter vi inn en juke-box hos Dem med musikk etter ønske og alle utgifter dekkes av oss, dernest har De en fast fortjeneste hver måned på maskinen.
Er De i tvil når det gjelder kapitalutlegget, gir vi Dem maskinen noen måneder på prøve Ønsker De å kjøpe, så selger vi Dem gjerne en maskin. Hva De enn bestemmer Dem for så nyder De godt av vår erfaring
Fyll ut kupongen og send den inn til
Vi" ønsker nærmere opplysninger om kjøp eller leie av Wurlitzer juke-boxer med elektrisk velgermekanisme.
Navn
Adresse
BOX 35 DRAMMEN
· I novembernummeret av Bakertidende neVlflte vi i o~talen av Bakerlaboratoriets kuæus i høst at det så vidt vti vi-~ste var første gang der var en deltaker fra verdens nordligste by. Dette viiste seg åkke å væ.re tilfelle.
Baker- og konditormester Wilhelm Hansen, som nå har ,sitt virke i Bodø, skriver til os,s og gjør oppmerksom på at han deltok i et kursl.l!S ved Bakerlaboratoriet i •september 1948, og han bodde dengang ,j Hammerfest.
Dette var i ingeniør Larsens tid, og vti rhadde sant å si ~kke oversikt så langt bakover. Men det var morisomt å høre at avstandene heller ikke den gang virket awkrekkende på fo~k som gjerne viUe søke til Bakerlaboratoriets kurser.
Den hollandske margarinen
Den storstilte forgiftningsaffære i Holland siste høst, da hundrede tusen mennesker ble sy,ke og fem døde, har ·som rimdig er vakt oppsikt verden over. Det spøI"Smål man uviilkårlig må stille seg selv, er: Hvor,dan kunne dette hende, og hva var det i grunnen som hendte? Hos en dansk kollega har vi funnet en del opplyminger som til en viss gmd gi-r svaret på disse spørsmålene, som har interesse for alle som befatter seg med næringsmidler. Det er iverk•satt en stor offisiell undersøkelse, som det imidlertid ennå kan 61,i lenge å vente på, men det som sies er altså det man hittil vet.
:Det som foreg,ikk var kort og godt at man i Holland i slutten av august ble oppmerksom på en hudsykdom som plutselig ble meget utbredt, og som man ,ikke straks kunne finne noen forklaring på. Men man kom etterhvert frem til at det var en sammenheng mellom sykdommens utbredelse og bruken av en 'bestemt sort margarin som het Planta. ,Da dette var på -det ·rene, ,stanset man øyeblikkelig salget av denne margarinen, ja, man gik så viidt at man en lørdag ettermiddag avbrøt de alminnelige radio- og fjemsynprogmmmer og underrettet folk om at marga rin med de og de kjenning,snummer ikke måtte spises. Den påfølgende mandag ble marga11insalget helt stoppet, og man brukte dagen til å gjennomgå aHe butikikenes ,lager, så man fikk fjernet all den margariin som virket skadeliig. Nå var det ikke margarinen i seg selv, det vil si dens -innhold av fett og egentlige næringsstoffer, som det var noe galt med. Men margarin lages som kjerit ved at man får istand en emulsjon, det -v:il si en gjensidig :6inforoeling ,av fett og melk. I ·seg selv er disse ikke blandbare, de vi'l straks ski'lle seg hvis de piskes sammen, men for å få en stabil blanding må man bruke
visse ti>lsetninger som letter emuls jonsdannelsen. Av ,slike emulgatorer finnes en hel del, både naturprodukt ~r og ,syntetiske , som man vet er uskadelige, og som daglig brukes verden over Men når det gjaldt Plantamargarinen hadde man gjort en liten forandring med den emulgator som skuHe brukes, viisstnok for å unngå at margarinen spruteti pannen under ste~ing. Forandringen var ,så liten, og den nye emulgator var så Lik den man tidligere hadde brukt , at man ikke trodde det skuHe være nødvendig med noen særskilt prøvning. Nye tilsetningsstoffer skal jo ellers underkastes en omhyggelig prøvning for å få bragt på det rene at de er ugiftige og uskadeli ge, for de tiiHates brukt i maltvarer , men 1 i dette t•iHeHe ser det ut til at de ansvarLige offentlige myndigheter har vært enige i at en særskilt ny prøvning ikke var påkrevet, og gitt grønt lys for bruken.
Her har vi altså s varet på hvordan en ,sl,jk maisseforgiftning kunne skje, noe som synes noks å u'beg11ipelig når man kjenner til hvor ,strengt helsemyndighetene i de fleste -land ~dag er på vakt mot alle tilrsetninger ,som kan tenkes å vtirke skadelige i næringsmidler. Vi har for eksempel hos oss den regel, at før et foreslått tilsetni-ngsstoff blir uillatt, s å skal det være bevist at stoffet er u:skaddig, og det blir også undersøkt hvilke erfaringer som er gjort :i andre land. At man ved ,siden av også sørger for å holde <antallet av tiUatre tilsetrung,sstoffer nede ved å forlange bevis for at stoffet virkelig gjør nytte, og man dessuten hd.s t ser at det finnes analy,semetoder som tillater å påvise stoffet og helst også ang,i hvor meget av det som er tillatt, så skuHe vii hos oss ha en god garanti for at forgiftninger på grunn av ti!,setnin ~sstoffer ~kke skulle forekomme. Men tilfellet i Holland vi,ser også at man kan ikke være for fo11sik~g med bedømmelsen av sEke stoffer. Sykdommen var tydeligvis et allerg isk fenomen (en overømfintlig'heoss yikdom), og s1ike sykdommer er meget lunefulle. Ikke alle mennesker er allergiske overfor et stoff, men er man f ørs t sensibel, skal det utrolig 1'ite tiiI for å fremkail'le et allergisk anfall, som gjerne ytrer seg ved snue og øyenirritasjon, as tma (ved innånding), eller eksem. Hvor lite s om skal til kan nok de bakere tale med om som er plaget av en melsnue eller -ditto astma
Den hollandske margarinemulgator har øyensy,nlig vært usedvanlig sterkt aUergifremkallende, mens dens forgjenger, som hadde en nesten !rik sammensetning, ikke var det.
For ,det hollandske Unileverkonsern, som stod bak den fatale margarin, er affæren et meget alvorliig slag, men ·firmaet har follt ut vedkjent seg sitt ansvar og vil gjøre rett og skjel for seg så 'langt det lar seg gjøre.
Bare den margarin ,som ble trukket tilbake og til-
intetgjort representerte et direkte tap svarende til ca. 4,5 millioner kroner foruten den ikke målbare skade som ble tilføyet kornsemeos gode -renomme. Men dertil kommer alle erstatningskravene. Firmaet ha•r gjennom ,dagspres·sen måttet annonsere at alle som har lidt tap eller overlast som følge av sykdommen kan reise er,statningskrav, og det er trykt ,sædige skjemaer til dette øyemed, foruten at det selVl'>agt forlanges at kravet :Skal være underbygget med legeerklæring. Men når man tenker på at det har vært 100 000 syke og fem ,dødsfall, er det ikke godt å gjette på hvor høye de endelige beløp vil bli.
Harskningsstabilisert pappemballasje
Harskning av fettholdige matvarer er en prosess som kan ødelegge store verdier . Den kan under egnede forhold gå uhyggelig fort, v,j kan bare minne om en sEk ting som <<sotsmak >> i melk og smør som har stått en kort stund i solen.
Sterkt lys, og særlig lysets ultrafiolette stråler, er en faktor som kan fremme harskningen. Andre årsaker er oksydasjon av fettet via luftens suristoff, som særl1ig fremmes der hvor fettet er så finfordelt at det frembyr stor overflate, og naturlig nok går det raskest hvis varene ligger på et varmt lager. En ttedje form for harskning er den s,om skjer når fettet surner. Kjemisk sett er fett en forbindelse av gl yserin og fettsyrer. Så •lenge disse kjemiske bindinger holder sammen er fettet nøytralt, men når de begynner å svi kte opptrer en eiendommelig, harsk sur lukt og smak som er særdeles merkbar i gammel, sur tran. Den harskt bitre lukt og smak ,i gammelt sammalt mel, og særlig havre• mel, skyldes også til dds en avspaltning av foie fett-
•syrer:
Harskningen kan afoså skyldes foriskjelilige kjemiske prosesser av til dels ganske innviklet natur. Det gjør ikke saken bedre at en del av dem katalyseres, påskyndes, av små ,spor av kobber, mangan, kobolt og
enkelte andre tunge metaller. Slike metallspor har ofte vært årsaken, når fetthold ii ge matvarer har vist seg å harskne meget fortere enn man normalt skulile regne med.
Evnen tii'l å motstå hariskning avhenger meget av fettsorten . Det er for eksempel en gammel praktisk erfaring at kokosfett harskner meget lett, mens herdet hvalfett er meget mer stabilt.
Harskningen er ikke noe problem for baker- og konditorvarer s.om er beregnet oil å ·spises furt, mens deri derimot lett kan gjøre •seg gjeldende i lagervarer. Fra gammelt av kan vi regne med s like varer som kav,ringer og skonrokker, tørre småkaker og kjeks, men i den ,senere tid er mange nye vareslag kommet ril. Det er blitt mer og mer alminnelig å pakke formkaker og smørkremkaker i esker av f.orskjelLig •sk1gs til salg gjennom snal"kjøps- og andre forretninger, og di sse kan hli Liggende ganske lenge før de selges, en a to uker eller mer. Det er da meget om å gj ø re at slike varer bevarer sin fniskhet lengst mulig, dvs. det som amerikanerne kaller shelf life, og som danskene har forsøkt å oversette med << hylleholdbarhet > >.
Men her har det ,lett kunne svikte, iisær i den varme årstid. Det ,skal ikke mere til enn at varene får et Iitt «gammelt >> preg før folk ,ikke vil ha dem, og det har lett for å skje i løpet av ,en uke eller to. Foriskjellige undersøkelser på emballaisjefronten har vist at det be'høver ikke å være noe i veien med , varen som sådan. Men ved forskjell,ige emballa sjetyper, sædig slike som •er laget av porøst materiale som· kartong eller papir, •er det ikke til å unngå at noe fett fra varen suges opp og s prer seg l'iOm fettflekker ,i emballasjen. I dette porøse materialet får fettet en meget større overflate enn det hadde i varen selv, og det er o~så mere direkte utsatt for luftens påvirkning Så harskner altså fettflekkene ,i pappen, og den fly,ktige, harske <<aromal> fra denne prosessen trekker seg inn i varen og ,slår folk i nesen når pakken åpnes.
1Det har derfor vært nedlagt et stort arbeide med å •skape emballasjetyper som sikrer mot slike kalamiteter.
Y4dwe,
En måte er å 1impregnere em'baHasjemateciltlet på en slik måte at det ikke suger opp fett, eller i alle fall slik at det •ikke oppstår noen synliige fettflekker, som ved sitt blotte utseende viirker s-kjemmende. Men man kan gå et skritt videre, og impregnere emballasjen med stx>ffer som bes,kytter mot, eller rettere sagt v:irker hemmende, på harskningsprosessen.
Det finnes flere slike stoffer som er :tillatt brukt i forbindelse med næringsmidler. De viser seg å ha en litt forskjellig virkning , så at ett stoff er bedre i tran, et annet i margarin for e ks empel, eller en kombinasjon av oo stoffer kan være mere virks o m enn hvert stoff for seg.
O gså i N o rge er en del slike s toffer tiillatt, og det er også fastsatt hvor meget av dem det er lov til å bruke. De virbomme mengder er uhyre små og dreier seg ofte om noe slikt som en til to hundredels prosent av fottet. Det blir altså ikke bakerens sak å anvende dem, det må overlates de produsenter som lager de fetostofifer som inngår i bakervarene. I hv:ilken utstrekning disse antihars kningsstoHer brukes kjenner vi ikke til.
Men det er, som nevnt, ikke nødvendig å innskrenke bruken av slike antiharsknings•s:to ffer til selve næringsmidlene. Det har vært arbeidet meget med å ,innføre
dem i forskjellige is-lags em:ballaisje nettopp for å hemme den begyndende harskning som er en følge av at fett fra varen trenger inn i kartongen. Som eksempel kan nevnes et Shell-produkt,Ionol CP, som under navnet <<Keep-it >> nå også er innført i Danmark. Om lignende harskningsbeskyttet emballasje også er innført ii Norge vet vi ikke. Men ,skuHe dette ikke være skjedd, kan det være godt å være oppmerksom på at silik emballasje eksisterer, og at det også skulle være mulig å få tak i den hos oss, hVli,s behovet melder seg.
Bakeridrift i Sovjet-Samveldet
Det er ikke mange som har hatt anledning til ved 1selvsyn å få greie på hvordan folk i Sovjetsamveldet forsynes med brød og bakervarer, men fra tid til annen kan man finne opplysninger i forskjellige tidsskrifter Nå sist har vii sett en større oversikt i et fransk fagblad, som bringer meget av iinteresse.
V,i har tidligere hørt at bakingen i alle fall i de større byer er sterkt industrialisert og samlet i svære anlegg, som har hver sine produksjonsområder. Hva deri enkelte bedrift skal bake, og hvor meget den skal
NYHET I
Nu er apparatet kommet som erstatter de vanlige, plasskrevende og kompliserte, måle- og blandebeholdere.
Dette apparat leverer automatisk og med stor nøyaktighet tilslags• vann efter innstillt temperatur og mengde.
Vi står gjerne til tjeneste med alle ytterligere opplysninger.
FUllS"tENDIG RESEP1 I \/ÅR BROSJ'<RE FOR P/\lSA.NKREM
'E. 'Bakevare ffiARGARlTI
DET LEDENDE
- for sikker automatikk når det gjelder oppslagning
- først med polyethylen til maskinell brødpakking
lage, bestemmes av en sentraJiiflJStans. Vi vet ikke hvor efektivt dette systemet er, om sentraldicigeringen Vlirker stivbent og hyråkrati,sk, eller om den er smidig og effektiv nok til å føye seg etter de s k!iftende krav, men det må bety en høy grad av rasjonali,sering at hver bedrift har et produksjonsprogram som innskrenker seg ti'! et ,relativt begrenset antall sorter, men til gjengjeld desto mere av hver so rt.
Mulighetene for et samlet Tikt vareutvalg er ii alle fall til stede, for det er ,i alt 13 melsorter å velge mel-lom. Det hviteste hveteme'l er utmalt til 72 %, så finnese det en hovedtype på 85 % og en tredje, sammalt, på 96 %, foruten utmalinger på 75 og 78 0/o . Tilsvarende finnes også flere utrna!,inger for rug. Og det sies i den nevnte artikkel at russerne forf øye,r over et stort utvalg av bakervarer, fremfor alt i småbrød1sektoren Alt i alt skal det være 350 sorter brød, men vi kan altså gå ut fra at den enkelte bedrift i kke lager •dem alle sammen.
Til gjengjeld må transportsystemet være godt utbygget, for det snes at hele Moskva med s,ine (er det •seks?) mi!Lioner innbyggere forsynes fra bare 18 fabrikker, mens utsalgene skal finnes så å s i i hvert kvartal over hele byen.
Forbruket av hvetebrød oppgis å utgjøre 60 % av den hele produksjon, men hveteforbruket øker på rugens bekostning, der som andre steder!
Det er karakteris tisk for disse ,store brødfabrikke,r at de lede,; av en stab ingeniører og teknikere, som setter produ'ksjonsprogrammene i verk og sørger for at de enkelte produksjonskjeder går uavbrutt. Hver fabrikk har også et laboratorium under ledelse av en ingerniør.
Melet leveres i tankvogner som tar 3 ½ tonn, og brødfabrikkene har melsiiloer store nok ti'i å sikre en driftsreserve. Bilene tørnes pneumatiisk, slik som vi også kjenner bulksystemet for meltransport Mekanisering av bakeridriften har lenge vært et studieobjekt for russiske teknikere, og flere systemer har vært i bruk helt siden ca. 1930. En produksjon på 250 000 kli-lo ,i ,løpet av 24 timer er nevnt som resultat av et slikt mekanisert anlegg. Et av diisse systemene er i hovedtrekkene hygget opp på følgende måte: Deiglagingen foregår 1i tre trinn på et felles gu'iv i en av bygningens øvre etasjer, hvor det nødvendige antall eltekar er fastgjort til en sirkelformet ruHebane. Fremrykkingen ,skjer trinvis. Den før:ste operasjon består i at det kar :som befinner seg foran mdsiloen påfyJ,Jes avveiet mel plus en oppslemrning av gjær og vann. Kjeden går et tr.inn, så karet kommer i kontakt med den første eltemaskin •som elter blandingen til hev. Samtidig er neste kar kommet i stilling foran si loen og påfyl-
les mel og gjær-vann. Ved neste fremrykking går det første karet inn i et kammer, og antall fremrykkinger er s.Jik avpa•sset at heven her får den nødvendige liggetid. V ed utløpet av hvilekammeret møter karet den , neste silo for påfyl1ing av re,;ternde mel, vann, sa'lt og eventuelt andre ingredienser, hvorpå det rykker videre til en ny eltemaskin hvor den endelige deig vekkgjøres. Også denne får en viss liggetid under et passende antiall fremrykkinger, inntil den kommer til en tredje eltema·sk.in som ·støter deigen. Derpå løftes karet av kjeden med en tiippemas.J~in, som tømmer deigen p.ed i en trakt som fører til oppslagsmaskineriet i etasjen under, mens ·skå'len bringes tilbake på plass i kjeden og rengjøres innen kreosløpet er sluttet, og karet igjen befinner seg foran siloen hvor ingrediensene til hevleggingen veies ciL
Under deigtrakten befinner seg deigdeler og rundvirker, og emnene går gjennom et hvileskap i 4-5 minutter Så følger utlangeren, og brødemnene går gjennom et vandrende raskeskap til gjennomløpsovnen. De ferdige brød avkjøles på vandrende bånd før de går til ekspedisjonen.
Hele dette s ystemet forutsetter en minutiøs tidsplan og den strengeste overvåking av deigsammen:setning og temperaturer.
For rugbrød brukes et annet system. Heven gjøres vekk ii en gryte, som via en tippemaskin tømmes ned i ett av kamrene ii en svær, vertika'lt stående trakt som er delt i fem. Til fastsatt tid er en ny hev ferdig eltet, og trakten dreier seg 1/ 5 omdreining, 'Så at et nytt kammer kommer under tippeanoroningen . Når trakten har dreiet helt rundt, er den første porsjon hev ferdig, og denne faller ned i en mottaker i etasjen under, hvor resten av melet, vann m.v. tilmåles, og deigen eltes i en ny maskin. (Dette system med en trakt oppdelt ,i flere rum er også kjent andre ,steder, blant annet ·brukes det i Svet'lige i forbindelse med kontinuerlig deiglag,ing for knekkebrødfremst-iHing). Hvis de ferdige deiger skal ha en liggetid av betydning, kan de her også anbringes i en rl ignende trakt med kammer,inndeling, før de med regulert hastighet tappes ut av kamrets bunn til dele- og oppslagsmaskineri.
Disse produksjonskjedene er full s tendig automacisert, så de folk som finnes ikke har annet å gjøre enn å passe på at alt går som det skal.
Det finnes også systemer for kontinuerlig deig'iaging, som i prins,ippet ikke skiller seg særLlg fra dem vi kjenner foa før. Men ,det bør nevnes at et russisk ·system er utbygget slik at det også kan brukes i forbindelse med kontinuerlig hevlegging. Eltemaskinene til disse apparatene får i jevn ·strøm tiilførsler av mel, veske, saltoppløsning og opps.Jemmet gjær, og herfra
Riktig temperatur på fettet er 180-200°C
faller heven tilsvarende jevnt ned ,i en skruetransportør som ligger med en svak helling nedover. Skruen driver hevma:ssen 'Sakte videre, så den er moden når den når transportørens nederste ende. På dett<': s tadium må den være temmdig bløt, da den herfr~ med pumpe føres opp til en ny kontinuerlig eltemas,kin hvor den blandes med mel, deigveske og evntuelle andre t ,ilsetninger.
Den ferdige deig faller jevnt ned i en ny , kortere skruetransportør for at også denne ,skal få den ønskede liggetid før den gjennom en trakt føres ned i delemaskinen.
Den artikkel vi har sitert forteller <ingent ing om hvordan de forskjellige småbrødtyper m.v. fages, men det er aH grunn til å tro at det finnes nok av oppslagsmaskineri •også for disse. Og når det gjelder -særlige finvarer og konditorvarer, har vi fra tidbgere fremstillinger set t at det også her finnes en gjennomført systemat>isering og produksjon sfo rdeling mellom bedriftene.
Vanskelig med fornuftig kosthold?
For en tid siden ble det i bystyresalen i Kris tiansand holdt et s tort møte, hvor den alvorlige tannhelsesituasjon ble drøftet av ordføreren, stadsfysikulS, skoletannlegesjefen, ,skolelegesjefen, s•koleinspektøren, skolestyrets formann og andre skolefolk sammen med en rekke andre interesserte
Det er jo vel kjent at krigstidens dårlige (?) kosthold førte til sterk nedgang i hjertesykdommer og en påfallende stor reduksjon i tannråtehyppigheten, men med det bedre kosthold etter higen øket d isse sykdommene igjen, og for tennenes vedkommende er til,standen blant skolebarna i dag så ille som den kan bli. Det er sørgelig når skole tannlegens første oppgave blir å trekke ødelagte melketenner på de smårollingene soi;n møter frem, og når røkt og vedlikehold av de blivende tenner er b'litt så krevende at man knapt klarer å få arbeidet unna - for ikke å snakke om hva det koster.
Dobbelt trist er det fordi slike tilstander slett ikke behøver å innf,inne seg, h\nis man tar hensyn ti>! ,det vi vet idag. Det er ingen sak blant den overflod av matvarer som finnes å lSette ,sammen et knsthold som fyller alle rimelige hav, uten at det går ut over barna s
Eventyrlig godt
En
VAKSDAL MØLLE BERGEN -.
tenner. Man kan bruke aUe ·slags vanlige matvarer, til og med sukker i form av supper og desserter i forbindelse med måltidene , uten at større skader behøver å skje. Det er også en gammel erfaring at barn på barnehjem, hvor man lever under et fast regime med reglmessige måltider, har meget bedre tenner enn de barn som lever i full <<fr ihet >>, dvs. adgang til å kjøre i seg all verdens søtsaker mellem måltidene.
Skolefrokosten er i en viss utstrekning forsvunnet fra skolene i de fleste av lanqets byer, ventelig fordi den er et sto•rt og kostbart apparat som også medfører ekstra besvær for skolens personale. Det har vært hevdet at skolefrokosten har utspilt sin pedagogiske rolle, fordi folk nå er blitt så ernæringsopplyste at denne form for propaganda ikke lenger skulle være nødvendig.
På helse- og tannverninteressert hold er man imidlertid slett ikke enig i dette, og den folm som v,i omtalte i Bakertidende nr. 10, vi-ser tvert imot at man vil se tt e alt ,inn p å å få gjeninnført et skolemåltid efter stort sett de samme retningslinjer ,som tidligere, men i en form ,som er mere lettvint å gjennomføre ved at elevene selv trekkes inn som ansvadige medarbeidere . Uttalelser som falt på det nevnte møte i Kristiansand viste også at det var smått ,stell med op plysningen. At ungene omsetter sine rikelige lommepenger i ,slikkerier ved enhver anledning er ikke å undres på, så lenge foreldrene er slappe og likegyldige. Det å ha gode tenner var ikke noe å bry seg -om, når tannpleien på skolen var gratis likevel. Det var også de talere som mente at foreldrene selv burde være med på å betale en del av tannlegeregningen, for at de kunne
Har De forsøkt vårt OMP pulver til kake-overtrekk? Hvis ikke, s.i prøv det, vi er overbevist om at De 11il finn e dt'f fordelaktig og rimelig i bruk.
bli ,seg sitt medansvar bevisst. Og statsfysikus gikk så vidt ·som til å si at den elendige tannhels esituasjon først og fremst skyldtes <<idioti fra forddrenes side > >. Drøyt sagt, men 'Skoleoannlegesjefen kunne bekrefte at mange foreldre viste en uhyggelig slapp holdning, og enkelte mødre var simpelthen uvtiHige vil å samarbeide med skoletannlegen.
En lærerinne pekte på de prakti"Ske sider ved spisingen på skolen. Det kunne ikke friste barna når de måtte spise sin matpakke ute i all sk1gs vær, distmhert av andre som fløy omk11ing og holdt leven. Lærerne trengte ,selv s ine frikvarter til å spise og hvi:le ut, men barna måtte få ro på seg oil å kunne spise uforstyrret ,innendørs. En dier annen form for skolemåltid måtte være løsningen.
Hensikten med den form for skolemåltid •som nå søkes innført (eller gjeninnført) er ikke bare å påvirke barna ,selv, men også deres foreldre, til et fornuftigere kosthold og bedre spisevaner. Men det er ikke d greit bestandig. En lærerinne fortalte nylig fra Biri, hvor man før hadde hatt skolefrokost etter Sigdalsystemet, hvor barna tar med seg matpakker hjemm e fra med ,innhold som angitt fra ,skolen. Man hadde prøvd et par ganger, men det giikk i stå igjen på grunn av foreldrenes slapphet. Og det hendte, når lærerinnen eterlyste grovbrødet i matpakken, at barna svarte: Han far vil ,itte ha grovbrød!
Nå tror ,ikke vi (dvs. Bakertidendes redaktør) at brødets art •spiller noen avgjørende rolle for tannhelsen. .All erfa11ing taler for at grovt eller f,int brød spiller en helt underordnet, ja neppe påviselig rolle, •som angripende substans overfor tennene. Men det er alltid en fordel å spise • i det minste en del grovt brød hver dag. Og et ordnet skolemåltid med godt brød og •sunt pålegg, kombinert med fornuftige spisevaner ellers, vil uten tviil være et effektivt middel til å bevare barnas tenner.
Bakerinytt
Ett av Hamars eldste bakerier, Hoels bakeri, er av innehaveren blitt bortleiet på en fem års kontrakt til bakermester Jon Brunn-Pedersen, og Soiftstidende forteller:
Det er av helbred smessige hensyn bakermester Reidar Hoel har bestemt seg for å drive i noe m~ndre målestokk de kommende årene Han har etablert seg med et lite bakerii i Produksjonsbygget i tilknytning til hovedbakeriet og vil fortsatt drive konditoriet på Stiortorvet mens Brunn-Pedersen overtar hovedbakerie t og utsalgene.
- De •er ikike Hamarmann, Bruun-Pedersen?
- Nei, jeg er fra Tromsø hvor jeg etablerte meg 1'.0m baker i 1940. De ,siste seks årene har jeg drevet bakeri på Dokka.
- Det er svære saker De har overtiatt, tror De at De kan få det oil å svinge?
- Det er Utt tidlig å uttale seg om, men her som el!e11S vil jo det viktigste være å føre gode varer og så får vi da se.
Etter hva vi hører er kringler fra Haugesund blitt en delikatesse i Philadelphia. En norsk-amerikaner besøkte en av byens bakermestre, og viUe undersøke nærmere hvordan det stiller seg med kringleksp o rt i større målestokk Bakermesteren var ,selvsagt interessert ,i dette, men det er nok enkelte formalia som forst må bringes på det rene før en kan sette igang med sendinger i •større ,stil.
Bakermesteren forklarer at det er haugesundere som har sendt kringler tH slekt og venner li Philadelphia. Disse har i gjen spandert på venner derborte , og med dette begynte ,snøballen, eHer rettere ,sagt: kringlene å ruHe!
Bakermesteren kan videre opplyse at det her dreier seg om den kringlesorten s om en får i pølsebodene, og
1,spe.9ielle pakninger kan de holde seg sprø ,i månedsvtis. Bakermester Vidar Hanstad, Elverum har av Elverum kommune fått garanti for et lån av Håndverksfondet på 15 000 kroner som han skal bruke til innkjøp av nye maskiner til bakeriet.
T romsøbaker mistet det ene øyet
En bakermester ,i Tromsø mi,stet ,synet på det ene øyet da en bit av jernbandet på et sirupsfat for inn i øyet på ham Han var i ferd med å siå jernbandet opp da uheHet skjedde. Han ble straks sendt til sy,kehus der legen kons taterte at det ikke var mulig å 1'edde synet tii'l mannen.
I en artikkel i Liv og Helse forteller rektor W Larsen ved den interkommunale ytkes·skole • i Fredrikistad om hvordan man der i undervisningen legger vekt på å lære opp guttene i alt som kan bidra nil å hindre arbeidsulykker. Det omfatter slike ting som hensikt-smessige arbeidsklær, som ikke må være for viide eHer med flagrende bånd som kan fanges inn av ma•skinene. I slike tilfelle kan man være glad om man sloipper med at klærne flåes av kroppen. Langt hår er •ennå farligere, hvis det kommer næt" mterende maskindeler. Rot og uorden på arbeidsplassen gjør sitt til at ulykker -lettere inntreffer, likeså dårlig belysning eller 'lyskilder som er galt plasert. Og siist, med ikke minist, innprenter rektoren bruk av beskyttelsesbriller over alt hvor det er fare for at løsrevne gjenl'itander kan sprette mot øynen,e
Man tenker 1ikke på at det •skulle være noen risiko ved en så enkel ting l'iom å l'>lå båndet av en tønne . Men den ulykken vii omtalte ovenfor viser at forsiktighet alloid er på ,sin plass.
25 år som lefsebakere
Lefsebaking ligger kan hende litt på kanten av det egentlige bakeryrket, selv om det nok er noen bakere som har slått inn på baking av lomper, lefser og Lignende saker. Og Idse er et bakverk med dype røtter i norsk bondetradisjon, så vi tar gjeme med en jubileumsartikkel vii nylig font 1 i Østlendingen, Elverum, om Hans og Thora Svarstads bed11ift 1 i Romedal:
- Penger ti'1 å betaile den første mjøls~kken med, hadde vi ikke, men vi hadde satt oss et må<!, og det skulle vi nå!
Det er 25 år siden de første lefsene ble levert ut fra bakeriet, og begynnelsen var meget spe, forteller Thora, men jeg hadde bakt mye før, og hadde bestandig båret på en drøm om å få eget bakeni. Omkring r
.S VAKSDAL MØLLE BERGEN
1935 ble det vondt om arbeid, så da var det naturlig å forsøke den utveien å 'begynne med et Iite bakeri. All begynnelse er svær, især når man er blakk, men vi drev lenge i det ismå, og greide oss med det. For 12 -15 år ,siden ødela imidlertid Hans ryggen sin og ble invalid Da ble det aktuelt å utvide bedriften, og li dag har vi tre bakstekoner, to til å steke, en til å pakke og en til å kdke og male poteter, ja, og så en ti'l å hogge ved.
De første årene var svæ•re, det ble mest å dnive på døgnet rundt. Når bakinga var ferdig om kvelden skuHe det pa•kkes, ryddes og vaskes poteter. Om morgene •skulle potetene kokes, skrelles og males før bakstekona kom, så av og til ble det nesten å drive på døgnet rundt. Når det var for travelt, var det van\Ske1,ig å få sove når en endelig kunne strekke bena, men r i grunnen er ikke dette noe å snakke om i dag. Vii er kommet dit vi vil og målet vi satte oss er nådd, så vi dveler ikke ved de vianskelige dagene, forsikrer Thora og Hans.
I dag er bedriften i så god gje nge at det ikke er nødvendig å s:tå ved bakstefjøla for Thora :lenger. De damene hun har i sin tjeneste, gjør arbeidet godt som noen, og hun har nok med å administrere det hele.
Hans og Thora Svarsta,d forteller gjerne hvor dyktiig hjelp de har. Det er unge jenter ·som baker, og de som har vært der noen år, presterer å bake 725 ilefser om dagen. En av jentene begynte 1 .september i høst, og til og med hun presterer allerede 620 1ldser om dagen. Begge døtrene tiil Svarstads •er med i bakeriet, og de steker etter de tre bakstekonene.
2100 lefser forlater bakeriet hver dag, og alt sammen blir levert til Elverum .S'lakteri, som fryser det ned dler leverer det videre ut til sine kunder over hele Østerdalen og Solør.
Det er før jul det er Vlirkelig run på 'lefsebakerne, og alt .første september tar bakinga til med henblikk på julesjauen.
Stavanger Elektroindustri
og lover å g jøre vårt ytterste for å y t e våre kunder den beste serv ice.
Vi står med glede t i l tje neste nå r det gje lder :
bakeriovner
konditorovner
industriovner
V i kommer g jerne med uforbindtlig tilbud
Tel efon 28 743 N yman sv e ien 159 - Stavanger
Bakiinga varer ti-I påske, og er vært kjølig, hender det nok at vi holder på til pinse, 'Sier Thora.
- D et må gå en del poteter til alle disse lefsene?
- A, ja, en 400 kg om dagen bruker vi nok med poteter. He!'St bruker i Saga, de er best å bake av. Potetene koker vi · i panne, med damp. Fyringa foregår med ved - vi forsøkte en tid med propan, men gikk tJi!bake til vedfyring. Gamle Olav Bakkerud hogger veden, det har han gjort i mange år.
I kjelleren har Hans fått laget oil et realt potetlager og der Egger da de store Saga-potetene og venter på s,in ,skjebne. Om noen uker eller måneder er de forvandlet til lefse, og blitt nytt <<et sted i Øst-Norge>>
Lefsene gjennomgår en nøye kontroll før de forlater bakeriet, og både ekteparet Svarstad og deres hjelpere setter alt inn på at varene som leveres er absolutt førsteklasses.
- D ette hadde vi ikke greid hivs det ikke hadde vært slikt mot i kjerringa, sier Hans, for det er hun som er drivfjøra. Jeg er ikke noe tess mer, og det kunne vært full grunn nil å m iste motet. Men setter hun seg et mål, så greier hun å nå det.
Klo ke or d fra en 75 åring
En kjent bakermester i Arendal, Sigurd Petersen, fylte 75 år den 4. november, og i den anledning har Agderposten hatt et intervju med ham. Etter læretiden og 1 7 år som ansatt hos en annen baker begynte han for seg selv, og selv om han nå har overla tt ledelsen til sine sønner, så betyr ikke det at han har lagt opp Avisen forteller:
D en dag i dag jobber han for fullt - for han liker å arbeide. Hver eneste natt til lørdag er han oppe klokken 3 og i full sving hos en av ·sønnene i Nygaten, og klokken 6 om morgenen flytter han over oil lokalet 1 Vestregate og fortsetter der.
- Om jeg kommer til å holde på? Ja, til jeg stuper, sier han Folk har ikke vondt av å arbeide.
Sigurd Pedersen har hatt mange hobbies, og han har gått inn for sine interesser med Ev og sjel. For over 50 år siden kom han med i Frelsesarmeens mus •ikkorps, og som årene gikk spilte han på alle 1instru menter, ble korpsets instruktør og lærte opp en lang rekke nye musikanter. Nå har han tatt en pause. - Man må ha såpas·s selvknioikk at en trekker seg i tide, sier han •selv P olitisk interessert har han også vært, og var medle m av formannskapet i 3 år og by,s t yret i 9. Nå er han gått trett, og han er skuffet. For Arbeiderpartiets utenrikspol-itikk og syn på de militære 'Spørsmål kan ha n ikke følge lenger.
K. B
- Jeg kan ikke gt opp min overbevisning, og vi ble de opplæft til å hylde og trodde på det brukne gevær, -s ier han.
Også sport har vært en av Pedersens hobbies, men han syne, ikke sporten i dag er som den burde være, og slett ikke fotballen.
- Jeg tror ikke fotballen er noe som edler mennesket men det gjør mange andre idrettsgrener. De,suten tror jeg ikke det er riktig at ungdommen får alt i hendene. Det var dårl ,ige tider dengang jeg kom til verden, men vi unger streifet da ikke omkring i byen og var i tv,il om hva v i skuUe ta oss til. Vi laget våre egne skibakker, v• i skøytet og hadde morro alle sammen. Nå er det bare et par som renner - og mange hundre som står og fryser og ser på. Og så turnte vi. Hele sommeren holdt vi til på Håvet, og vi laget oss mye utstyr , Om hø,ten flyttet vi så i hus. Alt var lek og moro. De t er blitt borte nå.
- Men arbeidsforholdene har vel bedret seg ikke så ganske lite.
- Bevares, de har bedret seg kolos•salt. Da jeg begynte i lære fikk jeg 50 kroner året pluss kost og losji. Og så måtte v,i 'læregutter være inne til klokken halv elleve om kvelden, ellers kunne vi risikere å få økt læretid. Jeg husker forresten Anders Bjørnsen og jeg hadde en nøkkel som vi gjemte når vi •skulle ut til småpikene og ·ikke kunne være tilbake til rett tid. Og dette g ikk bra, helt til det var noen som stjal nøkkelen vår og vi plutselig sto der og måtte ringe på hos Jørgensen.
- Jo, det har gått opp og ned ,i livet, men jeg er godt fornøyd, sier Pedersen. Ikke har jeg noen f.iender, jeg har kjekke gutter og et godt hjem -, hva mere kan man ønske seg?
Nok en yrkesskole for bakere og konditorer
Opplæringen i yrkes- eller verkstedsskoler er kommet et hakk vide-æ i og med at undervisningen for bakere og konditorer nå er satt i gang ved den interkommunale yrkesskole i Fredrikstad. Skolen, som med s•ine 900 elever er den største i landet utenom Oslo, kom i gang alt i 1920, med et stort antall forskje!Lige fag som er kommet til etter hvert som behovet og byggemu!,ighetene var der. Til å begynne med arbeidet skolen bare for Fredrikstad, men etter krigen ble saken tatt opp på bredt grunnlag ved at i alt 9 kommuner gikk sammen om å få bygget en feUes skole. Arbeidet med byggingen tok til i 1952 med verkstedfløyen, og undervisningen •kunne begynne 1i 1955-56. Fra da
Telefoner:
42 64 88
42 48 30
CARDAMIN
JUNO a/s
Lilletorget. - 0 SLO
BAKERIARTIKLER EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
av har omfanget av undervisningen øket raskt, så at den fuUt utbygde institusjon som nylig ble innviet allerede har s,ine plassproblemer å kjempe med. Men baker- og konditoravdding er det altså heldigvi s funnet plass til.
Denne • avdelingen skal ifølge tilsendte avisreferater ha en fremrakende bakerovn og utstyr forøvrig, noe man vel kan tenke seg når man vet at •ildsjelen Reidar Christensen har hatt en finger med i spillet ved planleggingen. Underv,isningen er altså lagt opp som et felleskurs for baker- og konditorlærl-inger, og dette vil i mange tilfelle være den rimeligste løsning, da det ikke ofte vil være mulig å samle folle klas·ser innen hvert fag. På den annen side st,iller denne ordning store krav til •læreren - som sådan ·er ansatt bakermester Leiv Christiansen fra KI"istiansand. Opplærinsplanen følger den vedtatte l,inje med 10 måneders skolegang, som godskrives med 14 måneder av den ordinære læret-id. To ting er avgjørende for at dette skolesystemet skal bli effektivt: At de guttene som søker kan være sikre på å få Iærekontmkter, og at d<: får nok materiale å arbeide med ,i ,skoletiden. Det første er det mestrene som må sørge for, men med den mangel på arbeidskraft og den dårlige tilgang t,il faget •som vi for tiden har, burde ikke dette bety noe problem.
Det annet spørsmål, som al ti.id vil dukke opp, er hva man •skal gjøre med de varer som produseres. Av økonomiske grunner må man jo se til å få dem avsatt , •om ikke for annet så til slike priser at man får dekket de direkte utlegg av hensyn til skolens økonomi - men de har vel ,ikke alltid den kvalitet at de kan bringes ut i det åpne marked, og de bør heller ikke konkurrere med de næringsdrivende her. I Fredrikstad har man funnet en <<ventil» ved at denne store skole har sin egen kafetenia som overtar bakverket, og kakene overlates et sykehus til selvkostende.
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
Avgiftsfri vin og brennevin til smak
i kaker m.v.
Ja, slik lyder det glade budskap vå rt sydlige naboland. Etter Dansk Bager- og Konditortidende er det nå blitt mulig for baker- og konditormestre å få s1ike varer avgiftsfritt ril bruk som smaksstoff ved kake- og des:sertfremstilling, og dette er en fordel som fagfolkene må ta med i en tid hvor kravene først og fremst er rnttet mot kvaEtet, heter det. Det opply,ses også at de som har prøvet å bruke vin og spinituosa til smørkrem, fromasjer og i forskjellige mas•ser er meget begeistret over den virkning som disse tilsetninger har. De øker holdbarheten og stimulerer omsetningen ikke minst av de dyrere varer, og bruken viser hen på muLigheten av en vesentlig kvalitetisforbedring som kan bety plussalg.
Hos oss arbeider som 1kjen:t nemnda for teknisk 1sprit energisk på å stenge ,det minste lille hull for '1ekasje av alkoholholdige varer, uansett om det er til ulempe eller fører til Pingere aromanyanser. Vi har hatt trøbbel med salget av ekte rum, bakere og konditorer er avskåret fra enhver mulighet til selv å lage sine essenser, og til og med essensfabrikkene må tilkalle syv kontrollører og vente rj det vide og brede før de får lov til
å tappe opp en desi1iter av den sprit de ætilig og redelig har betalt for.Og andre institusjoner følger opp. Nyl,ig leste vi at herredsstyret 1i Ørsta fra 1. januar har besluttet å forby alt salg av bakees,senser ,i kommunen.
Hva er grunnen til de miserable uilstander her ii landet? Det har vært lagt et stort arbeide på å utvikle forskjellige typer av alkoholfrie essenser - hvorvidt 1de også rammes av et forbud som det ovennevnte vet vi ikke. Men vi vet at for en del essenser er alkoholen en ,integrerende del av sdve smaks- og aromainntrykket. Kan f.eks. en rumessens, navnlig en alkoholfri mm (for et begrep!) gi samme aroma ,som en ekte vare? Kan noe erstatte en sherry som •smaksfrlsetning til viisse desserter?
Selvfølgelig har det forekommet misbruk, og det vil • aliltid forekomme, i sterkere grad jo vanskeligere det er å få tak i drikkevarer på lovlig måte. Men er det noen som tror at folk ville helle i •seg denaturert sprit, hår vann og metanol hvi,s de •ikke var utestengt fra alt annet?
Vi tror at det er vår sneversynte alkoholpolitikk som har en stor del av skylden for de bedrøvdige tilstander. På steder hvor alt som •inneholder alkohol er bannlyst som selve djevelen, kommer naturligvis alkoholen i et mysti,sk og pirrende skjær, og så går det løs
Fine beifer gir godt lor -
Laboratorieprøver viser at FELLESMEIERIETS
TØRRMELK
ligger gunstig an, både når det gjelder oppløselighet, vanninnhold og renhet.
Fellesmeieriet leverer både helmelk med forskjellig fettinnhold og skummetmelk-pulver i 40 og 25 kgs sekker, med plastsekk innerst foret pulveret skal holde seg tørt og rent.
Beom
nærmere opplysninger med analyse! OSLO
Tlf. 6819 60 Schweigaardsgf. 34,
GOD JUL
KEMPER
Supermodellen T-20 - deigdelemaskin med transportbelte. Den nye Kemper Supermodell T-20 med et plassbehov bare på 0,9 m2 to hastigheter - nytt sentral-trykksmøresystem - som reduserer oljeforbruket
Maskinen med vibrasjonsfri gang, montert på hjul og med regulerbart transportbelte. Innhent nærmere opplysninger og referanse!
KEMPER for deigdeler, rundvirker, kombinert rundvirke- og langrollemaskin og den kjente langroller BW VI.
Komplett brød-aggregat.
PRESSING
DELING
·Deling
En av ROTA maskinenes man• ge fordeler er enkel rengjøring av kniven som lett kan tas ut av maskinen.
VIRKING
Det kan nu regnes med tollfrihet for disse maskiner
og virking gJøres lettvint
med Werner & Pfleiderers halv- og helautomatiske ROTA maskiner i solid konstruksjon og vakker utførelse, og med enklest mulig betjening:
3 helt uteksperimenterte typer står til rådighet:
I. ROTA - M
Standardmaskin, hvor pressing, deling og virking utføres med motorkraft ved betjening av to små håndtak. Ytelse opptil 8000 stk /time.
2. ROTAMAT.
Ytelse opptil I0000 stk./time.
Pressing, deling og virking foregår automatisk ved motorkraft ved betjening av en enkel trykknapp.
3. ROTA - H.
Pressing foregår med håndkraft. Deling og virking foregår med motorkra~ ved enkel betjening av et håndtak.
WERNER & PFLEIDERER
Mas1cinfabri-kk og ovnsbyggere Stuttgart.
I Norge: WERNER & PFLEIDERER A/S
PILESTR. 75 C - Tlf. 46 38 -40
TELEGRAMADR.: OSMUND
med gauking, hjemmebrenning og ,surrogater. For ikke å snakke om hvordan folk fra de tørrlagte 'Steder kan bli hje'lpeløst og sanseløst druknne, når de totalt uerfarne kommer til ,steder hvor alkohol blir budt frem. Alkoholens farlige sider er vel kjent, og det er ,ingen grunn til å gå lett hen over dem. Men man mestrer dem lettere når man har litt kjenrnskap til stoffet, og det ikke står i det forlokkende farlige skjær, som velmenende politikere har bragt det i. I Danmark, hvor man kan kjøpe alt man vil av vin og brenneviin i nærmeste kolonialbutikk, er det ikke annet enn en pri,sfo11skjell som kunne fri'Ste folk til å forgripe seg på de drikkevarer som skulle brukes til smaksetting i kaker og konditorvarer. At man hos os,s må gå fo11siktigere frem, er naturlig, men at det skulle være nødvendig med så rigorøse bestemmelser som vi nå ha1" har vi vondt for å tro. Det måtte gå an å basere 1seg på et visst tillitsforhold, så det ble mulig å få et friere spiUerum med hensyn til bruk av alkoholhokLige essenser, ja helst og.så viner og ,spirituosa. Det lot seg nok gjøre å etablere en kontrollo11dning som var tilstrekkelig efektiiv uten å være altfor 1innpås.Jiten, hvi s man først v,iUe. Ingen kan komme og si at de par dråper som brukes i varene kunne virke berusende.
Det begynner å komme diverse ,danske varer hit til landet, og vi kan vente flere, sannsynligvii.s også smørkremholdige artikler som kan •smakssettes med avgiftsfritt brennevin. At kvaliteten av dis se vil være god, kan vi regne med, ellers y,iJie man ti kke kunne bygge noe eksportfremstøt på dem. Og hvis våre hjemJ.ige bedrifter skal kunne møte denne konkurransen, ha,r det bare ett våpen å gripe til: Kvalitet. Restriksjoner som direkte motvirker bruk av kvalitetsforbedrende ,smaks stoffer bør det kunne lempes på.
Unngå SLØSING med dampen
I to tidligere artikler har vi behandlet bakerovnenes varmeøkonomi, og vi streifer herunder også inn på dampforbruket. Dette s,iste er en stor og J.ite oversikt1,ig post, men det er ingen tvil om at det er en post som det ofte sløses med, og hvor det er muligheter for :store besparelser.
Dampkjelen i et bakeri brukes i det vesentlige til to oing, til å ,skaffe fuktighet i raskerummet og til å skape den rette atmosfære i ovnen under bakingen. I noen tilfelle er det mest rasken dampen går til, nemlig der hvor ovnene er utstyrt med egne dampeapparater. Vanl,igst har man i slike ui'lfelle i ovnens bunn oppvarmede jernplater som oversprøytes med koldt vann •som så umiddelban fo!'damper og fyller herdrummet. Slike anlegg har •en begrenset dampytelse, nemJ.ig til jernplatene blir av,kjølt, og det forutseutes naturligvis
at man er påpasselig og ·skrur av vannet i uide. Heromm og ,spjel'l må også være tette, hvis man skal kunne holde dampen inne så lenge man har bruk for den, men riktig drevet gir ·slike anlegg en effekuiv og billig dampforsyning til ovnene Det er også en fuktig (,ikke overhetet) damp, som gir god baketeknisk virkning.
Man har nå også fått et nytt sy,stem for damp til ovnene, nemlig ved å legge inn i selve herden et vannrør med dyser. Gjennom dis se forstøves vannet så snart man åpner kranen, og det fo!'damper momen•tant.
Men la æs nå holde oss til den store dampforbruker, nemlig raskerummet. Det er her det slø,ses, og ,det er her man kan spare penger. Man ser stadig vekk raskerum som ligner en badstu, med temperaturer oppi femti grader, og hvor skodden driver så tett at man ser ikke veggen. Bakerne er nervøse -i morgentrave'lheten og tror at det gjelder å pres •se brødet frem, og •så skrur de på kranene al:t de kan orke. Denne innstillingen er ikke bare feilaktig, den er di1"ekte skadelig f01." bmdkvaliteten. Dette s'kal vi se litt nærmere på:
Forutsetningen for at en deig skal raske godt er at deigføringen har vært riktig. Deigen ·skal ikke være for kald, og den ,skal ha fåtit ti,lstrekkdig liggetid til at gjæren ha,r fått utV'ikle sin ful'le livskraft, men den ·skal heller ,ikke ha ligget for lenge, så 1at all næ11ing for gjæren er oppbrukt. Er deigen riktig fort, så •skal den ha slike gjæringsegeruskaper i seg selv at rasken kommer lett og naturlig uten bruk av press - og er den ,feilaktig ført, hjelper det likevel Ete å kjøre på med stel'k varme og damp 1i raskerummet.
Når deigemnene settes til rask er de gjennomarbeidet, og aH gas s er knadd ut av dem. Under rasken s kal gjæren produse!'e nye gassblærer, og hV1is dette går ,som det skal, blir det dannet en masse små blærer av jevn ,størrelse som gir stort brødvolum og pen poring. Er deigen riktig ført, går dette uten bruk av ,større V1arme i raskerummet, for det er deigens egen temperatur •som i første r-ekke bestemmer farten i rasken. Jo varmere deig, dess lettere rask, men desto lettere blir også deigen bløt og utflytende. Derfor må deigtemperaturen 1oilpa:s ses det melet kan tåle. Svake mel krever kaJrclere deig, og da må man kanskje også øke gjærmengden noe, mens ,sterke mel kan klare varmere deiger
I alle faH skal man ved riktig deigføring ikke behøve varmere raskerum enn 35-40 grader, og ,det skal ikke være noen ,synlig skoddedanndse inni rummet. Luften ska'l være ,så fuktig at deigemnene ikke skorper seg, og til det klarer det seg med ca. 80 p110sent 1."dativ fuktighet. Dette ligger langt under det punkt hvor dampen kondernseres så det blir •synLig skodde. V1 i hørte
om et bakeri hvor de hadde bygget et nytt raskernm basert på at dampen skulle gi hele oppvarmingen. Resul,tatet var at om vii nteren kondensertes så meget damp at vanet rant nedad tak og vegger, og ennå var det vanskelig å få det varmt nok.
Hovedvarmekilden i et raskerum skal være tørr varme fra varmerør nede ved gulvet. Ligger rnmmet inntil ovnen er det ofre nok med ett rør, som da legges inntil den vegg som er 'lengst fra ovnen. Nødvendig damp kan skaffes ved ·et innblå:singsrør, men vi har sett et moderne større bakeri, hvor man helt har s løyfet damprøret -og bare pla:sert avlange, vannfylte kasser av kobberplater oppå varmerøret. Det skal faktisk ,ikke mer ·oil enn det vann som fordamper herfra for å holde luften fuktig nok.
Hva oppnår man så ved å gå ut over disse fornuftige retn,ingsEnjer og gi dampen fritt løp? Det er l'iktig at en deig rasker fortere når den er varm, men er den ikke varm nok på forhånd, er det liten hjelp i å drive varmen opp i raskerummet. Vi skal huske at deig er en dårl:ig varmeleder, og man får ikke deigemnene sto rt varmere i løpet av en vanlig rasketid. Vi har ,selv gjort foDSøk med å putte et termometer inn i et 1 kg brød
som stod på rask ,i et sl,ikt rum. Det holdt 30 grader da det kom inn, men midt inne i brødet var det ikke steget mer enn en halv grad, enda temperaturen i rummet var 50 grader.
Det som varmes opp er bare de ytterste la g av deigemnet. Har man attpå tiI skrudd på for meget damp, så kondenseres denne på deigstykkene, som blir bløte og kli sne og kleber t•il brettene, De henger seg fost ci fingrene når de skal skyves, og man får stygge fasonger og fingermerker på under siden. Og paringen? Slike «damppres sede •> brød har fått overrask i det ytterste lag, men de er umodne i det indre. Resultaet bl,ir ujevn poDing, vannringer og vederstyggelighet.
Bakerlaboratoriet ble en gang rådspurt av en stor bakeribedrift, som ikke fikk tilfredssoillende kva1'itet på brødet, det var rundstekt rugbrød det gjaldt. Det var nesten mulig å ·snille diagnosen bare ved å se brødet, og et besøk på :stedet bekreftet formodningen fullt ut. Dampen ble skrudd av, og raskerummet bragt ned på en rimelig temperatur. Brødet ble med ett .s lag bra. Men et par dager etter kom mesteren ,igjen: Svennene ville ikke! De var så inngrodd i sine forestillinger at
de fortsatte med å skru damp og va11II1e på topp. Mesteren var klar over s1ituasjonen, men så snart han hadde •skrudd av , ble kranene åpnet ,igjen når han snudde ryggen t-i,L Vli vet ikke hvor lenge denne stille krigen varte, men vi får gå ut fra at den endte med forlik, for vi har ikke hørt mere siden.
Men la det i alle tilfelle være slåt fast, at en riktig deigføring tilfater moderate raskerumsforhold, og at man da kan spare betydelig på dampkontoen vlil enhver lett kunne overbevise ,seg om.
Om RENSLIGHET
Det finnes folk som sier at det kan være overdrevet med all den renslighet og hygiene som blir påbudt på alle hold. Er det ikke bedre, sier de, at ungene får i seg J.itt sunt skitt og kommer -i kontakt med baktecier nok til å opparbeide litt natudig motstandsevne mot infeksjoner. Nå blir de så ,s terilt oppdradd at de iikke har noe å stå -imot med, og så må de fores opp på antibioti!ka ved enhver liten -fillesy;kdom.
Visst kan slike argumenter høres besnærende, og lettvint også, for dem som helst og ikke vil ha det Iille e~tra bry med renslig srell. Men det holder jo ikke ved nærmere ettertanke. Vi minnes fra vår egen barndom, da melken stort sett ble levert fra gå-rder og hie kjørt ut med •S'lede eller vogn alt ettersom. Vi•sst var det kooe'J.ig når hesten stanset nede ,i gaten, og hlJJShjelpene, som det fantes en eller to av i hver familie dengang, kom løpende ned med mugger og spann og fikk fy;lt i, mens støvet føk med vinden. Men vi husker også hvordan det rett som det var ble meldt om tyfus her eller der, og far erklærte at nå måtte vi koke all melk for lengre tid fremover. Vi kan være enige om at den nåværende ordning er langt mer betryggende.
Men Vii må ikke tro at alt er i orden med at vi har • a:lle de bestemmelser som skulle trygge oss overfor infeksjonssykdommer i vårt moderne samfunn. De må
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD 417866
.S VAKSDAL MØLLE IEIGEN
,ikke bare være der, de må også følges . Vet heter for eksempel at fo1k som 1ider av ,smittsomme sykdommer, åpne, veskende sår og lignende ikke må -få lov tiI å ,stel-le med næringsmidler. Hvorfor ikke, når mannen elleI'S er fullt arbeidsdyktig? Svaret kan gis ved et tilfel'le v-i hørte om fra et annet land, hvor en større matforgifrning kunne føres tilbake til en verkefinger hos en mann 50m hadde arbeidet med fremstiiHingen av matvarene.
Svært meget avhenger av 1innstiHing og forståelse hos dem som skal arbeide med næringsmidlene, og at disse har ogde, hygieniske arbeidsvaner. Det finnes folk ,som ikke kan arbeide rensLig på ,en klinikk, og det finnes andre som ville evne å holde maten ,ren på en do, om så skulle være. Og mens vli er inne på dette, kune Vii slutte av med en lite historie fra en engelsk brødfabrikk: He1seinspektøren var på hes øk akkurat da nattskiftet var avløst og skulle gå. Han '1a merke til en mann ,som kom ut fra toilettet, gikk rett forbi uten å ense håndvasken, og ble stående og prate med en kollega. Inspektøren spurte hvorfor han ikke vasket hendene etter at han hadde vært på toilettet. A, det er all cight, 1Sa mannen. Jeg skal rett hjem og ,spise frokoot !
Telegr adr.: «STAFETT»
MEL
COLONIALVARER
Kort sagt
Jeg vil henstille til de medlemmer som ikke har annet å Sti enn •det som er sagt før, at de lar være å si noe, og jeg Vlil be om at de medlemmer som hare vil meddele hvordan de vil stemme, lar dette være, fordi det likevel vil fremgå av avstemningen. Enn videre var det heldig om vi kunne unngå for lange innledninger av hist011i\'ik art, eller tilkjennegiveJ.ser som bare består i at taleren angir hva han ikke Vlil ta:le om, og hvorfor han ikke vil tale om det Endelig vil det kanskje også være ,riktig om talere ,som vi,! si noe, fordi de nå allikevel har reist seg, vil unnlate dette, for når de ikke finner det så wktig at de VliI!e reise seg bare av den grunn, 'Så kan vel vi og,så unnvære det.
Kunne ikke disse manende ord være en rettesnor den ,dag idag for meget av det sprøyt som ofte serveres i forsamhnger av ymse s,lag - men taletrengtheten er ikke noen ny foreteelse. Sitatet ovenfor stammer fra formannen i en dansk riksforsamling for hundrede år siden og er hentet fra en dansk kollega Vi kan tenke oss at den ærede formann har ergret seg grønn før det brast for ham.
Mens vi er inne på slike ting, kan vi ikke unnlate å
gi en ,liten prøve på typisk trønderhumor: Ved en kommunal festlighet var det en taler som holdt det gående i femti minutter. Da en av tilhørerne til slutt oppg,itt så på klokken, hvisket sidemannen: Du må itj sjå på klokka no, •sjå på kalenderen!
Franskbrød
- navnet er kjent og naturlig i store deler av Norge, og svenskene har også sine «franska». Det er i den grad glidd inn i dagligtalen at ingen finner noe rart ved det eller tenker på hvorfo.r hvetebrødet har fått dette navnet.
I virkeligheten kan vi takke Napoleons soldater for dette navnet. Under krigene i Mellemeuropa skulle de overalt ha det brød de var vant til, nemlig hvitt hvetebrød, som var det vanlige i Frankrike. Men i store deler av Tyskland var rugbrødet dominerende, særlig grovt surdeigsbrød, og i landdistriktene var hvitt hvetebrød temmelig ukjent. Det «franske brød » vakte derfor stor oppmerksomhet, og det ble også benevnt etter sitt opphav. Derfra har så navnet vandret videre mot nord.
En god jul og et godt nytt 0 ar
ønsker jeg alle mme kunder, og takker for behagelig forretningsforbindelse i det forløpne år.
Jeg benytter anledningen til å anbefale rrune anerkjente maskiner som: ,,UNIKUM" langrullemaskin, ,, MAREN" piskemaskiner, ,,ARTOFEX" eltemaskiner, ,,REKORD" bollemaskin, ,,HOKUMA"og "FANAL" universalmaskiner, AVVEIE- og RUND VIRKEmaskiner, ,,ERKA" hornrullemaskin, videre alt 1 råvarer, verktøy, fabrikasjonsvarer, m. m.
SØREN IS VALD Rådhusgt. 4 - Oslo - Tlf. 42 0128 - 4142 82
MODELL UM 4
HELAUTOMATISK FOR INNBYGGING I KJØKKENBENK
* er særlig egnet for konditorier med servering. mindre kafeer, kafeteriaer , kantiner, barer , grillbarer osv.
* er glimrende til glassvask, med kapasitet på ca. 500 glass pr time
* er utstyrt med det enestående effektive HOBART POWER WASH system. med roterende vaskearm, som gir blinkende blank oppvask
* fremstille s av verdens ledende fabrikant av moderne storkjøkkenmaskiner
* Dette er bare en av Hobarts over 50 forskjellige oppvaskmaskiner med kapasiteter for ethvert behov i et veldrevet kjøkken.
Benytt et spesialfirma - da er De sikker! Vi har mange års erfaring.
Håndverket forsvinner i Tsjekoslovakia
Under det kommunistiske regime i Tsjekoslovakia har det skjedd en meget sterk konsentrasjon av bakerivirksomheten , som etterhånden konsentreres i færre og større bedrifter.
I 1930 var det i landet 13.000 bakerier, og i 1945 ennu 10.000. Men av disse var det ikke flere enn 3.500 igjen i 1957.
Av disse gjenværende er ca. 1500 statsbedrifter, som dekker 60 prosent av produksjonen. De øvrige 2000 er kooperative og svarer for de gjenværende 40 prosent.
Men i forbindelse med et pågående «rekonstruksjonsprogram » ventes i de nærmeste år en videre reduksjon til omkring 2000.
De 13.000 bedrifter man hadde i 1930 var alt overveiende håndverksbedrifter. Ikk e en eneste av disse har overlevet under det nye regime.
Det fremholdes av partifunksjonærene at det kommunistiske system er «fordelaktig for håndverket». De tallene som er sitert , og som stammer fra en oversikt som er utgitt i Øst-Berlin, tyder på det motsatte, bemerker «Le Boulanger-Patissier ».
100-års jubileum for næringsmiddellovgivningen
Lovbestemmelser om bysamfunnenes forsyning med næringsmidler har man hatt meget langt tilbake i tiden. Særlig brødet har bestandig hatt myndighetenes og publikums bevåkenhet, for brødet var i tidligere tider ennå mer enn nå en nødvendighet, ja selve grunnlaget for hele kostholdet. Vi finner derfor også hos oss helt fra middelalderen bestemmelser om brødet, og vi kjenner ti'l at den baker som solgte undervektig brød fikk svi hardt for det. Leilighetsvis finner vi også klager over slett brødkvalitet, som kunne føre til straff for bakeren.
Allikevel var det mest mengdeforholdene man tenkte på, og det var et rikt spillerum for fusk og forfalskninger. Grunnen til dette var blant annet at man hadde så må muligheter for å påvise slike forfalskninger. Kjemien hadde gjennom mange århundreder vært alkymi, det vil si bestrebelser på å lage gull av uedelt materiale. Noe senere fikk den farmasøytiske kjemi innpass, idet man gikk inn for å prøve likt og ulikt som legemidler, men alt dette arbeidet var preget av megen overtro og mange vrangforest illinger. Det var ikke før i slutten av 1700-årene at man
Produksjonssjef
BAKERI - KONDITORI - KJEt..T<S - MAKARONI
Vi planlegger omlegninger og moderni·seringstiltak i forbindelse med utv ,idels e av kapasiteten for vesentlige deler av virksomheten.
Vi søk e r assistanse for vår produksjons sjef med sikte på opprykking i denne stilling senere.
Produksjonssjefen •sorterer direkte under ledelsen, og har ,som selvstendig arbeidsområde:
Produksjon, lager og transport.
Planlegging og kontrol'l, rasjonalisering ,og forsøk.
Bygninger og teknisk uvstyr.
Kvalifikasjoner:
Erfariing fra næringsmiddelbransje, fortri:nsvis bakeri, dier andre aktuelle områder.
Evne til sdvstendig å Iøse oppgaver og lede et •større arbeidsområde.
Best mulig teoretisk utdannelse
Søknad til: Paul Marten:s, DITELF MARTENS A / S, postbok s 569, Bergen, innen 1. februar.
begynte å legge kvantitative mål på de kjemiske ,reaksjoner, og tenke på hvor meget av stoffene som fantes i forskjellige sammensetninger.
Ut fra dette utviklet seg så gradvis den analytiske kjemi Det var en engelsk lege som omkring 1850 begynte å interessere seg for matvarene og hva de kunne inneholde, og det han brakte for dagen, og fra tid t:il annen offent1igjorde ,i det kjente medisinske tidsskrift The Lancet, var i sannhet egnet til både å vekke og forferde Det var nær sagt ikke den matvare i handelen ·som ikke var forfalsket. Kaffen var blandet med verdiløse røtter eller bark, krydderiene med diver.~e uvedkommende ting, melle, øl og vii n var blan•det med vann og så videre. Verre var det at matvarene mangen gang var <<drnyet >> med ting som var direkte helseskadelige.
Brødmelet fikk også sitt. Når det var av dårlig kvalitet hadde bakerne et botemiddel, å tilsette deigen alun I små mengder gjorde dette ikke så farlig, men det var ikke alltid man var forsiktig med bruken. Dels for å få hvitere brød, og dels for å jukse, ble melet blandet med sLike ting som kalk, kritt, benaske eller til og med det giftige blyhvitt. Dette skjedde nå ikke bare i vinnings hensikt, men folks stigende krav på hvitt brød gjorde det vanskelig å skaffe nok hvitt
mel, og så prøvde man å hjelpe på mengden med slike tilsetninger, som i blant var dyrere enn melet selv.
Den modige legen som brakte alle disse avsløringene fikk i sannhet bruk for sitt mot. Han fikk truselsbrever fra fabrikanter og ble utskjelt i tale og skrift, og det ble også anlagt erstatningssaker mot ham. Men han hadde gjort grundig arbeide. Alle prøver av matvarer som han hadde undersøkt ble oppbevart, med opplysninger om når og hvor de var kjøpt, og i retten ble disse prøvene lagt frem sammen med uforfalsket vare, så dommerne selv i mikroskopet og av analysejournalene kunne se hva de hadde for seg.
Til slutt ble også offentligheten så engasjert at Parlamentet ii 1860 vedtok den første næringsmiddellov, som satte straff for å seige matvarer som var forfalsket.
Det tjener de norske myndigheter til ære at man allerede samme år fikk vedtatt en Sundhedslov, som trekker opp linjene for organisasjonen av helsevesenet her i landet. Denne loven var så vidtskuende i sin form at den fremdeles er gyldig og danner grunnlaget for den helsemessige administrasjon. Den bestemmer at det i hver kommune skal være en Sundhedskommision (nå Helseråd), som skal ta seg av alle s pørsmål som angår den offentlige sunnhet, og den hjemler også
adgang til å øve kontroll med fremstilling og omsetning av matvarer.
Siden vi fikk denne loven er det skjedd uhyre store fremskritt på næringsmiddelfremstillingens område. I rettferdighetens navn må det sies at dette ikke bare er lovens skyld Med bedre teknikk, bedre innsikt i kvalitetens betydning og nødvendigheten av en gjennomført hygiene, har næringsmiddelindustrien mer ·og mer utviklet seg til en industri som setter seg som mål å by publikum fullt tilfredsstillende varer. Forfalskninger av det •s.lag som gikk i sving for hundrede år siden er neppe tenkbare i dag. Den spes-ielle næringsmiddellov, som trådte i kraft for 25 år siden, har også gjort helsemyndighetenes arbeide meget sikrere.
Men selv om forfalskningenes tid er forbi, og vi kan merke en stadig bedring på det hygieniske område i ,retning av -renere og mere bakteriefoi næringsmidler, så er nye oppgaver dukket opp. Det hadde i tidens løp utviklet seg en overhåndstakende bruk av tilsetningsstoffer, dvs. ,stoffer som i seg selv ikke har noen næringsverdi, men som brukes i matvarene for å gi dem bedre holdbarhet, penere utseende, bedre konsistens og så videre . De gamle engelske bakeres bruk av alun var et typisk eksempel i denne retning.
Av slike •stoffer var det etterhånden kommet opp et uhyre stort antall, og dette var en utvikling som den tidligere næringsmiddellovgivning ikke hadde kunnet forutse Verre ble det da man ble klar over at en ukontrollert bruk av slike stoffer medførte en betydelig helsemessig risiko. Ikke så å forstå at de var direkte giftige, men det forekom stoffer som ved lengre tids bruk kunne virke skadelig eller bent frem farlig.
Ved systematiske dyreforsøk viste det ,s -eg til og med at flere av de kunstige farvestoffer som ble brukt i matvarer, ,j større mengder og ved stadig bruk kunne fremkalle kreft. Som følge av dette har helsemyndighetene gått til en kraftig opprydding blant farvestoffene. Her blir det drevet et nyttig samarbeide både internasjonalt og på det nordiske plan, og de skandinaviske land er kommet frem til temmelig likeartede bestemmelser på dette felt.
Man har ikke villet utelukke alt som heter kunstig farving, for varenes utseende spiller en stor rolle også for deres appetittlighet. Men alle farvestoffer som er helsemessig tvil,somme er sløyfet, og tilbake er blitt et
VAKSDAL MØLLE BERGEN
fåtall nærmere definerte farvestoffer som ansees som ubetenkelige. Da det bare finnes noen få ,importører av slike farver her i landet, har det vært en enkel sak å sørge for at bare de tillatte farvestoffer bringes i handelen, •så denne side av saken behøver ikke næringsmiddelprodusentene å ha noen bekymringer for.
Det man må passe på er de særbestemmelser som gjelder for bruk av kunstige farver innen hver enkelt næringsmiddelgruppe. I mange tilfelle er det påbudt at det skal være angitt på emballasjen om en vare er kunstig farvet, men av prakbiske grunner har man frafalt dette kravet for ba1ker- og konditorvarenes vedkommende. Meget av disse varene selges jo uinnpakket, så det ville være ugjennomførlig å få i stand en slik merking her. Man står altså fu'llstendig fritt når det gjelder bruk av de tillatte kunstige farver som finnes i handelen.
Når det gjelder andre tilsetningsstoffer er det også blitt luket kraftig ,i bedene. For det første har man sløyfet alt som man tenker at det kan være noe helseskadelig ved. For det annet vil man for å godkjenne et tilsetningsstoff ha det klart at bruken av stoffet også gjør påviselig nytte, og for det tredje arbeides det intenst med å utvikle analysemetoder som muliggjør en pålitelig kontroll med bruken av disse stoffene.
For hver matvaregruppe vil det så bli oppstilt lister over de tilsetningsstoffer som det er lovlig å bruke, eventuelt også hvor meget av dem som kan brukes. Det er da underforstått at det som ikke står på disse listene er forbudt. For baker- og konditorfagene er saken grei for ,så vidt 1som forslaget ikke merkbart vil
Spar lid og penger, bruk OMP pulver til kake-overtrekk Lett og smidig å arbeide med. Et produkt som har vunnet stor popularitet pi grunn av dens fine kvalitet.
TLF.: SENTR .B. 33 38 7 4
Oslo
Kjemiske
Industri
L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik DARRES GA TE 3
På grunn av firmaet H. Gimle A / S opphør, er jeg interessert i fast soilIing som konsulent, demonstratør eller i ,salgsv,irksomhet, i næring som har til,knytning til baker og konditorbrarnsjen.
Helge Gimle
Maridalsvn 39 - Oslo - Tlf. 424908
På grunn av ombygning selges rimelig:
1 elektr. Bakerovn <<Agder » 2 x 12 p'later i førsteklasses stand.
1 Eltemaskin Fleischers m / remdrift og 5 HK motor og 2 rustfoi gryter a 300 I.
1 Piskemaskin 40 I.
Albert Aase
Bryne på Jæren - Tlf. 1204
TUNNELUGNAR,
2 st till salu.
Med ,sektionsvis temperaturregleDing och kontroll, separat for over- och underdelar.
T 1ill maskinerna hor avstcykningsknivar for noggrann tjockleksinstiillning, rostfritt stålband, upprullningsanordningar, ventiilationsanordningar m.m.
For bagge ma:skinerna finns utrustning for steglos hastighetsvariation. 'Dessutom fiinns kulkvarnar, oiika typer av omrorare, laboratorieutrustning etc.
Svar <till:
Advokaten J. P. Moller
Halsing borg
gripe ,inn ,idet daglige arbeid. Det som brukes kjøpes ofte inn som halvfabrikata, f.eks. bakepulver, farveoppløsninger, kavringekstrakter, essenser, syltetøyer og marmelader m.v. Det blir de ,som fremstiller sl,ike varer s om må pas se på at forskriftene følges.
Kaliumbromat som melforbedringsmiddel er tillatt, men det tilsettes jo i møllene.
Det som kan bli aktuelt er syrepreparater til forhindring av trådtrekk, og de mugghemmende midler propionsyre eller propionater som tillates inntil 1/ 2 pmsen av melvekten, og sorbirnsyre med inntil 0,2 prosent. Derimot skal vi merke oss at vanlige konserveringsmidler ikke er tillatt. Hygienen ,skal nemlig være så god at holdbarhet,en i seg selv er tilstekkelig, og en fri bruk av konserveringsmidler kunne virke som en sovepute og friste til å slå av på de hygieniske krav.
Det er betryggende å vite at det finnes en s1ik kontroll med hva vi får i oss, og det gir også en trygghet ·som virker inn på forholdet mellom næringsmiddelprodusentene og det kjøpende publikum. Som det ble sagt av en taler ved det engelske hundreårsjubileum for næringsmiddellovgivningen:
<<Folk får iblant en følelse av at de nå vet så lite om hva som går ·inn i nær:ingsmidlene, at de kan mistenke dem for ikke å være så sunne som de kunne ønske,selv om det i realiteten er lite grunnlag for en slik mistanke > >. Det er også nok av dem som skriker opp om <<giftstoffer i maten>> og forbannelsen ved det moderne ernæringssystem, så det er godt å v,ite at saken er under stadig observasjon fra våre helsemyndigheters side.
,......, Et vårregn har spent sine sølvtråder mellem himmel og jord. ( Bo Bergman} *
Vi kjenner ald11i en tings verdi, før vi har mistet den. Miguel de Cervantes.
HUSMØDRE IMELLOM.
,......, Er det virkelig sant ,......, blir det billigere å bake brød selv?
,......, Jøssda ! Etter at jeg begynte med det spiser mannen min bare halvparten så meget som før !
STØTT VARE ANNONSØRER !
Etablert r 897
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
Vi anbefaler i dag :
Bakepulver SPECIALE
: 68 34 71
NOTges e,gen ,avl av brødkom strekker ikke l•ang,t. Den alt overveiende del av vårt brød!kornbehov må derfor dekkes ved import Statens Kornforretning står for impo•r,t,en og sørger for å kjøpe de kvaliteter og 1yper som passer til mel for norske forhold .
K o me,t k o mmer vesentlig fra : U.S .A.
Canada Sovjetsamveldet
Argentina
Han delsmøll-ene finner fo am titl kornblan dinger som danner grunnlaget for v •årt bT0dmel.
Våre m e ltyper er bl.a. sikrtet hvert,emel, saimmaH hvieteme1l ii 1fonskjeUige gmnuler- ing,er, blandet siktemel og :sammalit rugmel.
Det i mporteres også noe hvetemel av en t ype som så vidt mulig svar,er til nonskmalt, s lik.tet hvetemel.
Bakern e s eget laborabo ,rium ved Srta,tens T,ekno.Jogiske Insititutt undeirsøk,er kvaliit eten av det melet som omsettes.
