Utdannelse av yrkeslærere 313
Det svenske brodinstitut 3 14
Styremøte i BLF 317
Brødbaking i gamle dager 321
Hva vi spiser 323
Den danske rugbrødfabrikk 327
Storproduksjon over there 327
Oslo Bakerlaugs 115-års jubileum 328
Halvautomatisk belteovn 329
Kombinert baker- og konditorkurs 332
Firmajubileum på Skarnes 335
Nytt bakeri på Årnes 33b
Bakerikonsulenter 337
Lempninger i det eng. forbud mot nattbaking 338
Utenlandsk konkurranse 339
MED DEIGDELER - RUNDVIRKER - HVILESKAP OG LANGRULLER
Billedet v is er aggregatet i drift i Fredrik s tad Br ø dbakeri
Skj æ r ned arbeidsutgiftene , spar tid og bedre k va liteten med slik ra s jonali s ering !
Maskinene kan O\'.J Så plaseres p å annen m å te s lik at de pa ss er inn etter forholdene i b a keriet.
Avtal tid for demonstrasjon av et a v de man\'.fe anle\'.f\1 som nu er i drift også i Nor\'.fe.
SPESIALFORRETNING I MASKINER
IIK. IIF Ill 11B () IIR IJ IID CHR KROHGSGT 30 - OSLO
TLF. 42 43 91 - 42 11 85
TELEGRAMADR .: FINBOFLEX
DESEMBER 1959
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 b I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 b I I8 - 33 bb 14 - Direktør Dawes priv. 44 bb 45
ormannen i rekrutteringskomiteen, Reidar Christensen, kunne opplyse i forrige nummer, at det er gode utsikter til at vi nu snart får de nødvendige yrkesskoler til opplæring av den kommende arbeidskraft innen baker- og konditorfagene. Men da melder også behovet seg for dyktige yrkeslærere. Vi leser i Svensk Bageritidsskrift at man der nylig har holdt et kursus for instruktører og timelærere i bakeri- og konditoribransjen, og det har interesse å se litt på hvordan man der har grepet oppgaven an.
Tidligere har jo opplæringen vesentlig foregått i verkstedene, og visse sider av den kommer fortsatt til å utføres der, men den må jo i våre dager kompletteres med en teoretisk undervisning ved yrkesskoler. På grunnlag av en analyse av yrket, som er forestått av yrkesrådet, har man i Sverige utarbeidet retningslinjer for opplæringen, fastlagt målet og foreslått alternative veier for å nå dette.
Yrkesnemnden har utarbeidet et teoretisk grunnkurs på 224 timer, som er felles for bakere og konditorer. Hertil kommer to adskilte yrkeskurser for hvert av fagene, med 96 timer hver. Det er også utarbeidet en geografisk og kvantitativ generalplan hvor det forutsettes at denne utdannelse skal skje i form av heltidskurser ved et antall sentrale skoler med tilhørende verkstedsskoler. Også for disse foreligger det undervisningsplaner. Kurser for videreutdannelse har allerede tidligere vært drevet på forskjellige steder, og for at disse skal fortsette i en moderne form som er overensstemmende med nuværende produksjonsforhold er det også for disse fastsatt visse normalplaner.
Man regner med at det ved slike kurser som er omtalt fortrinsvis bør brukes lærerkrefter som av utdannelse er yrkesmenn med god praktisk erfaring, men det er jo sjelden at disse har noen pedagogisk utdannelse
bak seg. Etter henvendelse fra Kung!. Overstyrelsen for yrkesutbildning blev det derfor i samarbeide med Statens Hantverksinstitut anordnet et kursus for instruktører og timelærere innen bakeriog konditoribransjen. Timeplanen omfattet følgende fag:
Pedagogikk og psykologi
12 timer
Ungdomspsykologi 4 »
Instruksjonsmetodik
Treningsleksjoner ............... .
Demonstrasjonsleksjoner
Bransjens undervisningsplaner
»
Almene emner 20 » 5 » 3 » 4 »
De psykologiske og pedagogiske forelesningene tok bare sikte på en grunnleggende orientering i disse emner, da tiden ikke tillot mer. Instruksjonsmetodikken ga praktiske anvisninger på hvordan man skal forberede og gjennomføre undervisningen, og i treningsleksjonene fikk kursdeltakerne selv lov til å forberede og gjennomføre to teoretiske forelesninger, som ble fulgt av diskusjon og kritikk av lærere med pedagogisk erfaring.
Når vi nu snart skal gå i gang med yrkesskoleundervisning i Norge er det grunn til å tenke over hvad vi kan få tak i av lærerkrefter, og hvordan disse skal kvalifisere seg for sin gjerning. Vi tror at det er riktig, som man har gjort i Sverige, å velge lærerne blant erfarne praktikere, men vi er på den annen side enige i at disse trenger å komplettere sine kunnskaper før de kan ta fatt som lærere. Den pedagogiske opplæring som svenskene har skaffet sine folk vil være meget verdifull, for en ting er å kunne selv, noe ganske annet er det å lære det til andre slik at de fatter det og kan anvende det. Undervisningen vil også gå meget lettere når man har i det minste en viss føling med undervisningsteknikk.
Men vi tror at utdannelsen av yrkeslærerne bør omfatte noe mer enn bare pedagogikk Noe av det de skal undervise i vil jo være av teoretisk art, omfatte materiallære og yrkeslære, for å nevne de emner som er mest direkte knyttet til fagene. Efter vårt syn bør det også undervises i bruk av de viktigste maskiner, hvordan de innvirker på det materiale som bearbeides, og hvordan maskinene bør skjøttes og passes. Man må regne med at fagfolk som kommer inn fra praksis for å bli yrkeslærere, ikke alltid vil ha tilstrekkelig teoretisk bakgrunn til å kunne undervise i disse fag. Det ville være det mest rasjonelle om de vordende yrkeslærere samlet kunne gå inn for et utdannelseskursus hvor både de yrkesmessige og de pedago-
giske fag kunne gjennomgås. Et slikt kursus ville lettest kunne gjennomføres i Statens teknologiske institutts regi.
Mandag den 23. november hadde Norsk Mølleforening invitert et stort antall interesserte til å høre et foredrag av direktør Galfve fra Brødinstitutet i Stockholm. Mølleforeningens formann, direktør Eriksen, ønsket velkommen og hilste særskilt de mange innbudne, hvoriblant han nevnte Bakermestrenes Landsforening, De norske gjærog spritfabrikker, Fellesmeieriet, Ideal flatbrødfabrikk, Landbrukets sentralforbunds opplysningsavdeling, Ditlef Martens A/S, Norges kooperative landsforening, Norges Conditormestres landsforening, Statens kornforretning, Margarinsentralen, Vestfold flatbrødfabrik og ennu flere. Det sier seg selv at man så representanter for en god del av landets handelsmøller, og blant bakerne så man hele BLF's styre, representantskapets ordfører og en god del interesserte bakere fra Oslo og de omliggende distrikter. Direktør Eriksen uttrykte sin glede over at så mange var møtt frem, for saken er meget viktig, og Norsk mølleforening fant at gode grunner talte for at man også hos oss kunne komme i gang med et lignende tiltak.
Direktør Galfve fikk så ordet til sitt foredrag. Bakertidende har allerede i forrige nummer hatt en omtale av det svenske brødinstitutt, men det er grunn til å fremheve den klare og fengslende måte direktøren la sakene frem på. Han pekte på hvordan kaloriforbruket gjennom tidene stadig er gått nedover. Man hadde regnet ut at vikingene hadde et så uhyrlig kaloriforbruk som ca. 8600 pr. dag ( eller nær det dobbelte av hvad en tung arbeider setter til livs idag). På 1600-tallet var det 4500, og i 1900 ca. 3600 i Sverige. Siden har maskiner og biler nedsatt den fysiske aktivitet så meget at det daglige gjennomsnittsforbruk for svenskene nu er omkring 3000, og det er godt mulig at det i tiden frem til år 2000 vil synke videre til omkring 2400. I Sverige har melforbruket gått ned temmelig nær parallelt med nedgangen i kaloriforbruk. Riktig nok har samtidig mengden av bakeribakt brød hatt sterk stigning, ja, det er blitt mer enn fordoblet siden før krigen som følge av at hjemmebakingen har tatt slutt. Men snart vil vel det nedgående melforbruk også slå ut i bakeriene, og hva så?
ønsker jeg alle mine kunder , og takker for all hyggelig forretningsfor bindelse i år.
Samtidig benytter jeg anledningen til å presentere
3 av mine anerkjente maskiner
REGO PISKEMASKINER ORIGINAL
FORTUNA BOLLEMASKIN
Hvetemel
Moss
Telefon 2535
LAR V IK
SENTRALBORD : 4400
TELEGRAMADR.: cMØLLEN,E»
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
anbefaler sin prima G JÆ R og ekstra kvalitet krempulver
Spesialforretning en gro. for bakerier og conditorier. Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Balca-- og Konditorovner.
Det gjelder at den mat man spiser må være sunn og fysiologisk riktig sammensatt - først og fremst må den gi tilstrekkelig av de livsviktige næringsstoffer eggehvite, mineraler og vitaminer. Når nu kaloriforbruket går videre ned bør det ramme de matvarer som inneholder minst av disse stoffene, det vil i første rekke si fett og kullhydrater Noe fett må man i alle fall beholde , fordi kroppen ikke kan være helt uten fettilførsel. og dessuten trenger man de såkalte essensielle fettsyrer. Blant de kullhydratholdige matvarer er sukker, poteter og melvarer de viktigste. Her er det sukkeret som gir de « tomme » kalorier og lettest kan skjæres ned , dernest poteter (forutsatt at man får nok C-vitamin på annen måte, noe som vel er mulig siden forbruket av sydfrukter er tiltatt så sterkt i alle lag av befolkningen). Det vil være å håpe at reduksjonen ikke vil ramme brødet , fordi brødet i seg selv inneholder en god del av de livsviktige næringsstoffer i tillegg til kullhydratene.
Dette gir brødet en sterk posisjon , og det var gledelig å merke seg at i den moderne ernæringspedagogikk , som går inn for å lære folk i sin alminnelighet et riktig kosthold, der går brød, mel og grynvarer inn som en av «kostens fire hovedhjørnestener » ved siden av melkegruppen , kjøtt og fisk , samt frukt og grønnsaker.
Så fulgte en omtale av skolebrødet og noen av de andre tiltak som Brødinstituttet har attt opp , og som vi tidligere har omtalt, og derpå nevnte direktøren de argumenter som taler til brødets fordel : at det er den billigste ferdiglagede mat man har , at det er holdbart, lett å ta med seg , at det er et glimrende grunnlag for en lunsj eller et campingmåltid, og meget annet . I virkeligheten har brødet store sjanser i den oml e gning av kostholdet som nu er igang i retning av mere lettvint matstell , siden hushjelpene forsvinner og husmødrene får mindre tid til overs
Meget interessant var fremstillingen av hvordan brødet lå an som salgsvare, siden det var så billig. I Sverige var fordelingen mellom de forskjellige kategorier innen sektoren 623 mill. pr. år for stort brød, 116 for hårdt brød, og 273 mill. for finvarer. Av omsetningen tar snarkjøpsforretningene 10 prosent, og detaljisten 5 prosent, men her var man kommet under vær med at brød var en impulsvare, for ikke å si en magnetvare, som trakk andre varer med seg. Smør, ost, pålegg, diverse drikker og meget annet er det naturlig å forsyne seg med samtidig som man kjøper brød. Ja til og med dyrere varer som hermetiske supper og krepsdyr trenger tilskudd av brød, fordi de i seg selv gir
så lite kalorier for pengene at det ikke blir noe måltid ut av det uten tilskudd av en billig vare. Og brødet har i handelen også fordelen av å ha en større omsetningshastighet enn alle andre varer , foruten at det ikke er kapitalkrevende.
Til slutt fikk man en beskrivelse av Brødinstituttets organisasjon, oppbygning og arbeidsmåte, som vi også tildels har vært inne på i et tidligere nummer av Bakertidende og derfor ikke behøver å gå nærmere inn på.
Etter møtet var det anledning til å uttale seg, og Holte fremholdt som representant for Bakermestrenes landsforening at bakerne lenge hadde interessert seg for tiltak som kunne stimulere omsetningen av deres produkter. Han nevnte den markedsundersøkelse som « Fakta» for noen år siden hadde foretatt for å bringe på det rene hvordan forholdene lå an, men at man dengang ikke fant at det ville være grunnlag for å sette i gang en kostbar reklamekampanje. Et tiltak som det svenske, som tok sikte på å forsyne det brede publikum med en jevn strøm av saklig kunnskap om de fordeler som brødet gir, mente han hadde mere for seg, og de norske bakere ville være meget interessert i å få istand en lignende institusjon her i landet. Han håpet Den norske mølleforening ville sammenkalle til et møte av interesserte fra de forskjellige grupper til videre diskusjon om saken.
Etter forskjellige spørsmål og innlegg fra flere hold, som ble besvart av Galfve, uttrykte direktør Eriksen sin glede over at bakerne hadde vist en så positiv holdning. Han anmodet de øvrige innbudte representanter om å ta saken opp i sine organisasjoner, og melde fra til Mølleforeningen hvis de var positivt innstilt til tiltaket.
blev holdt den 23. november. Det ble referert en del utmeldelser fra bedrifter som var opphørt, men til gjengjeld var det også innkommet mange nye medlemmer, som var inngått fra Vestlandsk Bakerforbund.
Formannen og direktør Dawes ga et referat fra en konferanse man hadde hatt med andre interesserte i forbindelse med prissituasjonen, og styret diskuterte de retningslinjer man burde legge opp i spørsmålet om prisbedringer ved forhandlinger med Prisdirektoratet.
En annen post gjaldt den nye situasjon som er oppstått ved at Helsedirektoratet har utgitt nye forskrifter om tilsetning av vitaminer og mineraler
DEIG DELER
RUNDVIRKER
HVILESKAP med klebefri skåler, og
LANGRULLER
anbrakt på et minimum av plass. Vi utarbeider gjerne forslag til den gunstigste løsning for Deres bakeri. Maskinene og hvileskapet ( eller hvilebånd) kan anbringes på mange måter, avpasset etter Deres behov og plassforholdene.
Komplette anlegg for rasjonell fremstilling av alleslags brødvarer, kaker, kjeks og knekkebrød .
Teleton: 416123 - 42 36 50
Riktig temperatur på fettet er 180-200°C
Gode deiger er i høy grad bestemmende for fremstilling av kvalitetsvarer
Werner & Pfleiderers knam a sk i ner arbeider hurtig og gir de riktige deiger.
For sto r bedrifter med de hø ye ste krav til ytelse egner våre « Viennara » knamaskiner seg al le r b est. Knaarmens store løfteevne i forb i ndelse med d e n r o te re nde sk å l gir effektiv knadning.
l:n maskin med st o r ytelse e r lik e le de s d e n ny e hurtigknader « Rotonda ».
Denne maskin s fremragende arbe idsm å te gir hurtigere deigmodning og kortere gjæring stider.
Leveres i størrelser fra 85 ltr til 270 ltr rominnhold
VKS 15 1/2. Tar deiger fra 30 til 300 kg mel. ( 600 ltr.)
Rotonda 75 S og I 00 S, rominnhold henholdsvis 180 ltr. og 270 ltr. Skålene er utkjørbare. For stør. I 00 S kan skålene leveres tippbare.
Rotonda 35 S og 50 S, rominnhold henholdsvis 85 ltr. og 120 ltr. Hele maskinen er lett kjørbar. Understellet er helt innebygget
til næringsmidler , noe som er aktuelt for vitabrødets vedkommende. Forskriftene fastsetter nemlig at næringsmidler som har slik tilsetning skal kontrolleres, og utgiftene ved denne kontroll skal bæres av produsenten. Da en vitaminanalyse av brød koster flere hundre kroner ville det være ensbetydende med å drepe en populær og vel innarbeidet brødtype, hvis den enkelte baker skulle måtte bære en slik utgift. Dette ble også fremholdt under en konferanse som ble holdt i Helsedirektoratet, hvor foruten representanter fra BLF. også folk fra de fabrikker som lager det vitaminiserte fett var tilstede . Mens en kontroll er uomgjengelig nødvendig , så kan den tenkes gjennomført på flere måter eller legges på forskjellige ledd, og det ble til at de fremmøtte seg imellom skulle prøve å finne frem til et forslag basert på fabrikantenes økonomiske mulighet for å bære en slik kontroll, og deretter igjen forelegge dette for Helsedirektoratet. Muligens lar det seg ordne ved at de som lager vitaminisert brød pålegges å føre produksjonslister som så sammenholdes med de mengder vitaminisert fett som er brukt. Man vil da for det laboratoriemessige kunne nøye seg med en stikkprovekontroll. som bakerne gjerne ser at fettprodusentene påtar seg å bekoste.
Videre ble diskutert forholdet til Kornforretningen med hensyn til kontaktorgan og forhandlingskomite, disses sammensetning og arbeidsområder I denne sammenheng referertes brev fra Østfoldsammenslutningen av 21. november til Statens kornforretning om limte papirsekker, og et brev fra Kornforretningen om en eventuell ny type svakt hvetemel til lavere pris . Man vedtok å anbefale at Kornforretningen sender ut en melding om dette og at melet bør prøves slik at man får erfaring om hva det kan brukes til.
Saken om « Erfa »- grupper er nu kommet så langt at det ble nedsatt et utvalg til å forestå sammensetningen av slike grupper , nemlig Bjarne Landvik, Kaare Nordby og direktør Dawes.
Produktivitetssaken vil nu bli ført frem til avslutning. Som kjent hadde den engagerte konsulent sluttet sitt arbeide da de bevilgede midler var oppbrukt, men da det er ønskelig å få de utarbei-
dede delrapporter ført frem til en felles konklusjon i en hovedrapport , er det satt opp en oppgave over de påregnelige omkostninger med å få arbeidet avsluttet. Man søker å få disse fordelt mellom BLF. og Norsk Produktivitetsinstitutt.
Reidar Christensen nevnte sin artikkel i Norsk Bakertidende nr. 11 om yrkesskoler , og fremsatte ønsket om at den også måtte bli sendt til laug og områdesammenslutninger med en appell fra formannen i BLF. Styret var villig til å imøtekomme dette.
Av og til kommer det noe materiale frem som kan belyse hvordan man ordnet seg med brød før i tiden. Nå er noe lagt frem i en bygdebok for Furnes, som er omtalt i Hamar Stiftstidende
For det første blir man slått av hvor primitivt jordbruket holdt seg langt opp gjennom tidene Vi tenker jo på plogen som en selvfølgelig ting , men det er slett ikke noe gammelt redskap. Det var arden man brukte, og slitsomt var det , når akrene måtte ardes på kryss og tvers flere ganger. Såkornet ble også ardet ned
En annen ting er arten av det br ø det som ble laget, og her er de lærde visst ennu ikke helt enige. Det heter for eksempel i flere nyere oppslagsbøker at «norsk soge forte! om brød av rug og kveite alt i vikingtida », og det heter om det hevede brødet at «opprinneleg ble det nok steikt i varm aske». Men dette vil ikke alle være med på. Hilmar Stigum mener for eksempel at både askebrødet og det brødet som ble stekt på små panner i vikingtiden sikkert har vært ugjæret. Vel er det så at gjæret brød og surdeigsbrød var gammelt og velkjent ute i verden, men slike bakemetoder har ingen ide der hvor man som i våre bygder bare avlet bygg og havre. Slike deiger henger jo ikke såpass sa mmen at de kan heve seg nevneverdig
Vi kan regne det for temmelig sikkert at det var flatbrød som spilte den største rolle. En ting til taler for det samme : Det var vel før som nu , at kornet ofte var temmelig rått når det ble berget ,
i 5 forskjellige farver og sjokolade
Nå skal julefreden smakC; alt er vel tilrettelagt
Snart er årets siste kake
lykkelig ttlendebakt
Takk for året som forsvin ne~ lykke til i det som n'nner / 0 vare forhindelser for hyggelig og ønsker vel møtt i det nye året.
og slikt korn var ikke lagringsdyktig. Det ville gå varmt , mugne og bli ødelagt på kort tid , og den eneste måten å hindre dette på var å få det malt og bakt opp til tørt brød , det vil si flatbrød, så fort som mulig. Vi vet jo at høsten var den tid da flatbrød ble bakt og brakt på stabburet i store stabler på hver eneste gård, og var det først kommet så langt, s å kunne det holde seg i årevis.
Dermed er ikke sagt at ikke rug- og hvetebrød også var kjent. Det ble funnet hvetekorn i Osebergskipet, og sagaen forteller at da Håkon Håkonsson var fire år gammel. matet birkebeinerne ham med h v etebrød. Stigum finner det ikke urimelig at ovnsbrødet kan ha vært i bruk fra 1200tallet, men det må ha vært i bymiljøer. I Bergen finner vi således omtalt en baker fra denne tid.
Men på landsbygden gikk nok utviklingen adskillig senere. I Furnes er den første kjente bakerovn sporet tilbake til året 1706, mens man med sikkerhet kan si at rug og hvete ble avlet fra 1660årene. Og først i 1800- å rene ble det alminnelig å bruke ovnsbrød til hverdags.
Visste De at Norge er det mest cstespisende land i verden ? Men det er vi faktisk blitt i de å r som er gått siden krigen med et årlig forbruk p å 8. 9 kilo pr. innbygger. Frankrike kommer på annen plass med 8, 0, mens USA ikke greier mere enn 3,5. Grunnen til vår fine plasering må sannsynligvis søkes i at vi bruker så meget smørbrød. Det gjør jo danske og svensker også, men det er ett forhold der som teller i vår favør : De andre spiser ofte varm mat til lunsj, mens det vanlige hos oss er at man tar sin matpakke med og spiser den ved kontorpulten , hvis ikke den bedriften man SENTRALBORD
arbeider i er utstyrt med egen kantine eller spisesal. Brødskiver med ost er noe av det bekvemmeste man kan ta med seg til formiddags Og så må vi ikke glemme vår kjære geitost, som vi er så glade i. Den har de andre ikke. Egentlig er jo ikke geitosten noen ost i egentlig forstand, fordi den lages av innkokt myse, men den teller nu med i ostestatistikken og legger et ganske tungt lodd i vektskålen.
Når det gjelder sukker står vi derimot tilbake for våre naboland. Høyest i verden rangerer Island med 61 kilo pr. innbygger, så følger Danmark med 59, Storbritannia med 56, mens USA ligger noe lavere med 46 kilo. Norge importerte i 1958 vel 123 000 tonn, svarende til noe slikt som 37 kilo pr. innbygger. Regnes forbruket av sirup og andre sukkerholdige varer med kommer vi ennu litt høyere.
Skulle det så ikke være mindre tannråte hos oss enn hos dem som spiser mer sukker enn vi? Nei, dessverre. For det første kommer det an på i hvilken form man fortærer sukkeret. Man har ganske sikre holdepunkter for at sukker i form av søtet mat og drikke i forbindelse med måltidene ikke har nevneverdige skadevirkninger. Etter moderne anskuelser er det slikkeriene scm er mest skadelige, og særlig all utidig snoping og spising mellom måltidene
All erfaring viser også at det er meget vanskelig å finne noen parallellitet mellom et lands totale sukkerforbruk og tannråtehyppigheten. Det er først når vi kommer ned i de virkelige lave sukkerforbruk , la oss si ti-tolv kilo i året pr. innbygger, at vi får klare utslag. Slike land har vi noen av omkring Middelhavet og en del østlige land med lav levestandard, og her er også tannråten stort sett meget mindre utbredt. Hos oss andre er det nok dessverre så at enten man bruker firti eller femti
GRUNNL. 1924
Gamle kjøle- og fryseelementer tar uforholdsmessig stor plass. Dette skyldes elementenes urasjonelle konstruksjon, sett i forhold til moderne s tandard. Fryseelementene er dessuten med vilje sterkt overdimensjonert, idet konstruktørene måtte ta hensyn til det isbelegget disse elementene vil ha i en vesentlig del av brukstiden. Verdifull plass i kjøle- og fryserommene blir tatt opp av slike gammeldagse elementer.
Et gammelt fryseelement har ikke automatisk avtining. Hvis man skal ha fullt utbytte av fryserommet må elementet tines av minst en gang daglig. Det går dyrebar tid med til dette arbeidet.
Et gammelt element medfører lav fuktighetsgrad i fryse- og kjølerom, og det er bare i spesielle tilfelle dette er ønskelig. For lav fuktighetsgrad betyr at varene taper i vekt og kvalitet, og følgen av det er nødvendigvis mindre inntekter.
Et fryseelement som står nediset flere dager kan medføre for høy temperatur i rommet. For høy temperatur betyr dårlige varer.
Et nediset fryseelement medfører stort strømforbruk. Kompressoren må arbeide uforholdsmessig meget som følge av elementets lave effekt.
Et gammelt element er uøkonomisk. Hvis De har et kjøle- eller fryserom, bør De ta Dem tid til å tenke etter om elementet, driftsøkonomisk vurdert, er modent for utskiftning.
I EJ/ERA:ETS REGNING
Lehmkuhl nye elementer er de eneste med sik-sak-rør. Som De ser av tegningen, betyr det at intet rør blir liggende i slagskyggen av det som ligger foran. Luften blir kastet rundt i elementet (turbulens) og får på denne måten maksimum kontakt med roroverflaten.
I vanlige elementer har luften anledning til å passerer gjennom uten å komme i kontakt med kjølerørene.
Lehmkuhl nye elementer har bølgefinner (korrugerte finner). Tegningen viser hva dette betyr: Bølgefinnene tar ikke større plass enn den rette finnen, men har likevel en vesentlig større overflate.
Da Lehmkuhl nye fryseelementer avtines automatisk 2 ganger daglig, har mellomrommet mellom finnene kunnet reduseres til 8 mm (Dette har ytterligere bidratt til å redusere dimensjonene.) Avtiningen skjer elektrisk med innlagte varmerør og blir avpasset etter rimlagets tykkelse.
Lehmkuhl n ye elementer har flere rør. Dette gir større røroverflate. Sik-sak-rørene, bølgefinnene og den forøkede røroverflate gir et mer effektivt element p å mindre plass.
Kontrolltavlen stanser maskineriet og vi::ten, kobler inn varmeelementene, kobler dem nut når avtiningen er ferdig, setter i gang viften når elementet har kommet ned i den riktige temperatur. Dett e foregår 2 ganger daglig uten at De rører en finger!
Lehmkuhl nye elementer arbeider med liten differanse mell o m romtemperatu, og elementtemperatur. Derved blir uttørringen av varene og rimdannel s en på elementet minimal.
Har De et gammelt anlegg, og har det vi har fortalt her gitt Dem noe å tenke på ......... . ?
Da skulle De ta Dem tid til å fylle ut kupongen og sende den til oss. Først når De vet hva den nye installasjonen vil koste, kan De vurdere en eventuell utskiftning på reelt grunnlag.
Har De ikke kjøle- eller fryserom, og arbeider De i en bransje, hvor det er alminnelig å anvende slike ?
Send inn kupongen for nærmere opplysninger om de fordeler De kan ha av et slikt anlegg.
ønker tilbud på nytt LEHMKUHL-element til mitt kjøle / fryserom som har følgende spesifikasjo ner:
Størrelse m3.
Vanlig innføring pr. døgn kg.
D Send m eg nærmere opplysninger om D LEHMKUHL fryseanlegg. D LEHMKUHL kjøleanlegg.
Navn:
Adresse:
Temperatur C0
Oppført i år
Produsent
JENS EDV . GJERSØE
Telegramadresse : "Kometri"
Dronningensgt 23, Oslo Tlf. 41 25 06
Forhandles av:
A. HJALMAR AMUNDSEN A/S,
Akersgt. 1, O slo
SØREN ISVALD, Rådhusgt. 4 , Oslo
JUNO A/S
Lilletorget 1, Oslo
LEIF FALCK
Vingolfv. 13, Oslo
KJELL BUGGE & CO A/S
Karl 12'sgt. 7, O slo
eller sekst i kilo årlig, så spiller det svært liten rolle. Vi kan bare konstatere at i de land som har større sukkerforbruk er tanntil s tanden omtrent like elendig som hos oss.
Som vi tidligere har omtalt har den rugbrødfabrikk som de københavnske bakermestre bygget for et par år siden hatt store vanskeligheter å kjempe med, b åde av teknisk og økonomisk art. Det var uheldig at man i det første driftsår hadde en usedvanlig slett rugkvalitet, så det ikke lot seg gjøre å bake brødet så godt som det burde være. Store mengder brød måtte kasseres, og kundene falt fra, så inntektene sviktet. Selv om man senere fikk det tekniske i orden , så maktet man ikke i tide å bringe omsetningen opp igjen, og det var til s lutt ingen annen utvei enn å gi opp. Så ble da fabrikken utbudt til salgs.
Det viste seg da, if ø lge Københavns Bager - og
Konditorblad, at det var mange som var interessert i kjøp, blant annet forskjellige mølleinteresser Da likvidasjonsutvalget i et møte den 18 november
besluttet seg til å få forhandlingene om salget brakt til en avgjørelse ble det et rent kappløp, og fabrikken er nu solgt til fabrikant Otto Bruun for vel 2,4 millioner.
Fabrikkens nåværende bestyrer, Vagn Knudsen. som også vil fortsette i denne stilling en tid fremover, uttaler et håp om at selv om forholdet til bakerm estrene nu er kommet inn i en ny fase , så h åper man på et fortsatt nært tilknytningsforhold, og han fremholder at den løsning man nu er kommet til måtte sies å være den beste man kunne oppnå når bakerne selv ikke kunne overta fabrikken igjen, og det var også den sunneste løsning av hensyn til det frie ervervs interesser og bakernes innflytelse på fabrikken i fremtiden. Bakerne vil få adgang til å kjøpe aksjer i bedriften, og de kan sikre seg en bonus ved å forhandle dens produkter.
Det fremheves også at fabrikken tross alt har vært et bolverk mot et truende brødmonopol.
Hans Sørum hjem fra be sø k i amerikanske kjempebakerier.
Vi sakser fra « Dramm ens Tidende » : Bakermester Hans Sørum i Ler er nylig ven d t h jem fra en stud ietur til noen a v USA's mest kjente bakerier og kjeksfabrikker. Turen var arrangert av det amerikanske rei s ebyr å «T c-:.ir America» og var et spesialarrangement for bakerin æ ringens utøvere. Sørum var eneste norske deltager ellers deltok det bl. a. en danske. 3 østerrikere , 8 franske 4 hollendere, 4 syd-afrik a nere ( 2 sorte og 2 hvite) og Sørum sier at det var et interessant reiseselskap å være med i , ikke minst v ar de farvede ualminnelig kjekke og s ymp a tiske folk . Ialt hadde turen 24 deltagere , og den var vellykket fra først til sist , også når det gjaldt det rent faglige utb ytte For se lvom det i grunnen ikke var noe otppsikt svekken de nytt å notere seg når det gjaldt maskiner og moderne innretninger, så var det jo overmåte interessant å få innblikk i de veldige dimensjonene, av selve omfanget en bakeribedrift kunne ha. Det er mål og tall som virker nokså overveldende på en europeer, sier Sørum.
Som eksempel nevner han en bakeribedrift som laget 48 kilometer stekt rulade til switzerro ll på et skift , og man arbeidet tre skift i døgnet. Switzerrollen kom som et eneste kjempemessig sammenhe ngende « løpende bånd » ut av maskinen , før den ble rullet sammen og delt opp i den ferdige «ro ll ».
På turen over h adde Sørum et opphold i London
hvor han besøkte det kjente « Lyons » bakeri, der ble det bakt I 0.000 paier i timen, kan han fortelle. Bedriften har 8000 ansatte og har avdelinger over hele London. Så Europa har altså også noen gans ke store bedrifter i bakeribransjen !
I USA ble bakerier og kjeksfabrikker i New York, Philadelphia, Chicago besøkt, det var tipp topp moderne bedrifter vi fikk se , s ier Sørum. For det meste gikk alt etter prinsippet «Trykk på knappen». det var maskiner som mikset, bakte og stekte, delte opp i former , brød som så gikk til oppskjæring i skiver og til innpakking før det endelig kunne leveres til utsalgene. Et slikt formstekt og ferdigskåret brød av lofftypen er det alminneligst brukte, det er det som ristes og serveres som « toast».
- Men amerikanerne er ingen brødspisere , slik s om vi nordmenn er, sier Sørum. Forbruket er bare halvparten av vårt pr. individ Brødet koster 29 cent og veier ½ kilo det vil altså si at amerikanernes «daglige brød » må betales med vel 2 kroner.
- Hvorfor kan ikke vi få innpakket brød her hjemmet , innskyter vi
- Det strander på prismyndighetenes omsorg for indeksen ! Det vil naturligvis bli dyrere med innpakket brød. Men teknisk sett er det ingen ting i veien for at brødet kan leveres innpakket, sier Sørum.
Den fineste maskinen Sørum så på sin studietur var den helautomatiske brødfremstilleren som både mikset, utporsjonerte og stekte brødene. Da blir det egentlig ikke s å mye igjen av selve håndverket i bakerfaget , bekrefter Sørum
Maskinen kostet en bagatell av 140.000 dollars , eller ca. 1 million norske kroner , så Sørum kommer kanskje ikke akkurat med det første til å reflektere på et eventuelt tilbud om kjøp av en slik maskin! Selv har han jo et av de mest moderne maskinbakerier på Østlandet. Hans bakerovn steker 1000 kg brød i timen. Kristiania Brødfabrikk har en maskin med litt større kapasitet.
Onsdag den 2. desember møttes en utsøkt samling gallakledte damer og herrer i K.N.A.s lokaler ( det lar seg ikke nekte at de fleste var temmelig tungnemme , da det utpå kvelden i forbindelse med en sang måtte forklares dem at K.N.A. for anled328
ningen skulle uttales kna) - for å feire det ærverdige laugs etthundredeog femtenårige beståen. Direktør Dawes, som var kveldens toastmaster, ga straks tonen i en anslående prolog :
Vår oppgave i kveld er enkel. liketil og lett såvel for tykke, trinne, slanke. smale. Vi skal fortære en og annen mystisk rett synge litt, og høre en og annen munter tale
Vi har hatt en sommer som et eventyr fulgt av en høst med tåke, regn og yr, slik at den onde drøm at vi sku' miste lys og strøm, forsvant som dugg i morgensolen. Og dermed trakk vi da i selskapskjolen , tok bakerkona med og dro herned, for sammen å feire Laugets mange år og dertil drømme lyst om lyse kår.
Men husk at om vi samles i en aftenstund så er det morgenstunden som har gull i munn og derfor er festens oppgave ikke fylt før tilværelsen er blitt forgylt.
Nettopp derfor, fagets trogna venner , vi et fortidslys for all vår fremtid tenner. Tidens slagord er å rasjonalisere og nettopp nu skal vi det praktisere .
Det er vitenskapelig konstatert og av ekspertkommisjoner kontrollert at den sure mine koster 36 muskelspenn mens smilet bare 16, kjære venn, La humør og smilebåndet få sin sjans i kveldens ordlek, sang og dans, så skal du se : Vi skal få tell en alle tiders lystig kveld.
Det første man fikk øye på da man kom inn i spisesalen var laugets fane, som dannet en flatterende bakgrunn for det vakkert dekkede bord. Dernest den store velkomst, og sist men ikke minst laugets gamle lade , et vakkert stykke solid håndverk fra 1700-årene. Laden var åpen , som den jo skulle være for at lauget skulle være beslutningsdyktig, og hvis man kikket ned i den, fant man en laugsprotokoll i hvitt kalveskinn, hvor det på første side med sirlige bokstaver var inntegnet årstallet 1749.
Som oldermannen , Halvor Brun, gjorde oppmerksom på i sin tale, er man igrunnen meget beskjeden når man ikke strekker laugets alder lenger enn til 115 år, men det man minnes, er de menn som tok laugstanken opp igjen i 1844 og fikk spunnet en ny tråd istedenfor den som brast noen årtier tidligere. Oldermannen pekte på den betydning
som tradisjonen har, den arv man har overtatt fra de tidligere tiders solide håndverk, og hvordan det gjelder å berge det beste fra dette, sansen for kvalitet, over i den nye tid med dens mange og store omveltninger
Og middagen gikk sin gang med stigende stemning, krydret med stadige små pussige innslag fra toastmasterens side og bruk av det sangsjekkhefte som var satt sammen for anledningen. At kvinnen fikk sin hyllest er selvsagt, og at advokat Børresen i sin tale særlig fremhevet bakerkvinnens mange fortrin, er også rett og rimelig. Fru Helgesen talte fra dameforeningen, og fru Lilly Onsrud svarte på talen for damene med en versifisert tale for mannen , fint oppbygget og nydelig fremført. Til sist takket landsforeningens formann, Kaare Nordby, som jo også er laugsbror så god som noen, for maten. Og da det var gjort, fikk man siste «sjekk» i sangheftet :
Der bor en baker i Hage-gaten, han har nu takket så pent for maten, og er han formann , så får han stå, mens vi nu ø nsker fra bordet gå.
Og det gjorde man altså, inn til kaffe og fortsatt hygge, inntil liflige toner, som forøvrig c gså hadde kvikket opp selskapet under hele middagen , forkynte at nu hadde Njål & Co. spilt opp til dans.
Det viste seg bare så altfor snart at klokken gikk mot to, men det var jo hverdag etterpå. Og skulle det tross alt vise seg at Oslos befolkning skulle fått sitt brød litt senere den dagen, så ville man sikkert være forståelsesfull. Det var i alle fall redaktøren.
Vi har fått lov til å gjengi nedenstående brev fra en kjent mann innen faget, og det er med glede vi presenterer den klare og interessante fremstilling :
Kjære Dawes !
Lurte på om du og kanskje også leserne av «Bakertidende», hadde interesse av å vite at na
Henvend Dem til :
En maskin man kan stole på, fordi -
* Den gir nøyaktig avveiing
* Passer for alle deigtyper
* Er skånsom mot deigen
* Stabil, slitesterk og kan isettes deler uten møysommelig til~ passingsarbeide.
Spør dem som arbeider med maskinen De er tilfredse.
De vil os:iså bli tilfreds med Pedigree enten De har behov for 2000 eller 7 / 800 emner pr. time.
er den første norskbygde halvautomatiske belteovn et faktum. Vi har hatt den i bruk i noen tid i vårt bakeri nå , og den smule erfaring vi foreløpig har kunnet høste , gjør at vi ser meget lyst på fremtidsutsiktene. Vi lever jo i en rasjonaliseringens tidsalder , og ikke minst har denne satt sitt preg på driften av landets bakerier de senere år. Det var nettopp et slikt rasjonaliseringsarbeide innen vår bedrift som var den direkte årsak til at denne ovn ble bygget. Vi var kommet frem til at en av våre eldre ovner måtte skiftes ut med en ny og større type. og det ble derfor til at vi henvendte oss til et herværende ovnsbyggerfirma for å diskutere problemet med dem. Etter mange overlegninger og dikusjoner kom vi frem til at en såkalt halvautomatisk belteovn måtte være løsenet. Som du vet, består en sådan ovn grovt sagt av et endeløst bånd av ståltråd lagt om to ruller eller valser. Dette belte erstatter herdene i en vanlig ovn av konvensjonell type. Brødemnene blir satt av direkte på beltet som stikker ca. 40-50 cm ut fra ovnsfronten. Beltet blir drevet av en elektrisk motor, og ved å trykke på en startknapp begynner beltet å rulle, og brødemnene vandrer innover i ovnen. Når beltet er fylt med brød og de først avsatte brødemner har nådd inn til bunnen av ovnen , stopper beltet automatisk og forblir stående i ro under stekningen. Når denne er ferdig, startes beltet igjen og
begynner å rulle i motsatt retning. og de ferdigstekte brød kommer ut av ovnen igjen.
Den ovn vi har anskaffet er et typisk resultat av et samarbeide mellom ovnsbygger og baker, kan man si, og det er vel ingen grunn til å legge skjul på at mange og ofte uforutsette vanskeligheter dukket opp under bygge - og utprøvingstiden , som nesten har pågått et år , men jeg tror å kunne si at vi omsider er kommet frem til et resultat som gir grunn til å stille forventninger.
Av rent interne og lokale årsaker, valgte vi å kombinere denne halvautomatiske belteovn med to vanlige konvensjonelle uttrekksherder Ovnen har således tre etasjer om man vil si det slik. hvor de to uttrekksherdene utgjør de to nederste etasjer mens den halvautomatiske belteovn ligger på toppen.
Det er derfor selvsagt intet til hinder for at man kan lage en ovn hvor man benytter seg av beltesystemet i alle høydene eller om man vil kombinere på annen måte enn vi har gjort. Det er selvsagt den enkelte bakers behov som avgjør det.
Av rent tekniske saker kan jeg nevne at vår ovn er elektrisk fyrt og er halvmagasinerende. Det vil si at ovnen er meget lett å justere med hensyn til temperatur. Jeg har alltid ment at det er bakerens personlige behov i sin forretning som skal avgjøre hvilke brødtyper som skal stekes først om morgenen, og ikke som så ofte er tilfelle. at ovnen og dens temperatur skal bestemme hvilke brødtyper som må tas først. Man kan vel være enig i at en magasinovn med nærmest glohet temperatur tidlig om morgenen, neppe er særlig velegnet til å steke loff eller franskbrød på.
Videre er den forsynt med en steamanordning for vanlig steam fra kjel. samt en meget enkel kald tvannsteamanordning.
Med hensyn til anskaffelsesomkostninger som vel ikke er det minst vesentlige. så er jeg dessverre avskåret fra å gi eksakte tall av så mange årsaker. men jeg skulle vel ikke ta i for meget når jeg antyder at en to etasjes ovn av denne type f. eks. ikke skulle bli så forferdelig meget dyrere enn en vanlig uttrekksovn av samme størrelse. Håper du finner disse ting av såpass· interesse at du kan bruke det i «bla'et».
Med vennlis:i hilsen ! Alfr. D. Fredriksen.
Det er påbudt ved lov at det skal være et yrkesutvalg for hvert av de fag som det undervises i ved Stat e ns t e kno logiske in stitutt I hvert utva,lg skal det være min s t tre medlemmer, hvorav det ene oppnevnes a v me s trenes organisasjon , det annet av svennenes, m c m det tredje velges av instituttet. I henhold til dette har også baker- og kon:litorfagene fått sine utval g, nemlig:
For bakerne bakermester Halvor Brun Arnt Hansen baker svenn Knut Han:;en
og for konditorene kondit ::i rmester Rolf Bjerke Helge Gimle konditorsvenn Denny Paulsen
På de møter sc-m disse utval gene har holdt, og hvor selvsagt også det interesserte pers o nale fra instituttet deltar, har man behan:llet retningslinjene for kursvirksomheten.
Erfaringen har vist at d e t i de fleste tilfelle er vans kelig å holde noen skarp skillelinj e mellom fagene . Storparten av det klientell s om sø k e r til kursene k o mmer fra blandede bedriifter, og br disse folk er det na-
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD
41 78 66
:r:12
BAKERIARTIKLER en gros.
Tclegr. adr.: <: STAFETT »
turlig nok om å gjøre å få med seg mest mulig når de for en gangs skyld river seg løs og reiser inn til et kurs. For det annet er det meget ved undervisningen som er felles for begge fag, f.eks kjøling og frysing, for bare å nevne det viktigste, og for det tredje vises det nå stadig ved kursene nye maskintyper som kan bruke:; både til baker- og konditorvarer. Alt dette t i l sammen har gjort at d et i alminnelighet vil være hensiktsmessig med kom b inerte kurser. Bakerlaboratoriet har i de senere år mer og mer nærmet seg denne linje, som nå også er tiltrådt av de to yrkesutvalg i et fellesmøte i høst.
D et kombinerte kursus som ble holdt i tiden 5. til 16. oktober viste at det var riktig å slå inn på denne linjen, hvilket forøvrig stemmer med tidligere erfaringer. Kurset var folltegnet og ve l så det, og inan fa nt representanter for Os lo, Hedmark, B u skerud, Akershus, A u stagder, Rogaland, Sogn og Fjordane og Nordtrøndelag. Til og med en representant for vårt broderland i sør, scm for tiden arbeider i Os lo, hadde innfu n net seg, og det var en fornøyelse å arbeide med en så interessert og samarbeidsvillig forsamling. Som van lig var undervi s ningen lagt opp som en
passe blanding av teori og praksis Foredrag kan vær e langtekkelige hvis det blir for meget a,· dem p å en gang, og derfor fortsetter man heller i verkstedet for å gi den nødvendige avveksling. Det ble forelest om me l og a n dre råvarer, gjær, bakterier og mugg, litt om baket eknikk og deigføring, hovedtrekk ved k jøle - og frysemaskineri, og anlegg og drift av kjøle- og fryserum. Hva det siste angikk, så ble det daglig vist forskjellig e måter ti l å fryse og tine opp en og samm e vare, i det hele belyse tingene så allsidig som mulig , for at deltakerne kunne se og sammenligne og selv vel ge d e fremgangsmåter som passet for dem.
Takket være forhandlerne s interesse for å låne ut nye maskiner til demonstrasjon og prøving hadde man et s t ort utvalg å by på. Ikke mindre enn tre hypermoderne eltemask i ner stod side om side så man k u nne sa m menligne deres arbeidsmåte , og det tør sies at ku rsdeltakerne var imponert over hva disse maskiner kan gi av gode og velutviklede deiger. En lit e n s u permikser var utrolig anvendelig, og når dertil kommer at man forføyet ov e r en rundvirker , en kombinert rund- og langvirke halvautomat for rundst ykker og to mot o rdrevne kjevlemaskiner, så inn ser man at dette
for pakking av BRØD I PLAST
Billig i anskaffelse.
Kapasitet 800 - 1000 i ti-
men. Plastforbruk pr. brød fra 2.6 øre.
Maskinen demonstreres hos:
Sagvn. 23 F - Tlf. 37 62 60 - 37 66 14 OSLO
Be også om tilbud på poser, ark og ruller i plast og cellofan.
Distriktsrepresen t an te r : Trønde lag : Arnold H aa be t h , Trondheim - Møre og Roms dal : Aa s m un d M ykle b u s t, Aale su n d Ho r da la nd : R a gna r Sundsbak, Be r gen - Agd er: D a n ie l Eid e, Kristians a nd S.
Pakk i plast
Pakk i plast
Pakk i plast
Pakk i plast
Pakk i plast
Pakk i plast
1Jå ~r 5~f ju( igj~n .
med masser av julekaker og annen god bakst!
Det har De sikkert merket for lenge siden! Vi har også gjort det. Etterspørselen etter våre produkter, som gir god bakst hele året rundt, har vært i stadig stigning.
Midt i alt strevet sender vi vår hilsen, og våre beste ønsker, til alle gode venner og forbindelser landet over, som sliter med innspurten.
Takk for godt samarbeide, og vel møtt igjen i det nye årl
var en sjelden anledning til å studere maskiner. Dette ble videre underbygget ved at man samlet seg til gjennomgåelese av det kartotek over maskinprospekter som er oppbygget ved bakerlaboratoriet, foruten at det var avsatt tid til besøk eller demonstrasjoner hos enkelte forhandlere.
Også ellers ble det lagt vekt på besøk ved forskjellige bedrifter. En omtale av råvarer blir ganske annerledes levende når man selv ser hvordan de blir laget, og besøk i et par av Oslos større bakerier og konditorier har også mange impulser å gi. Vi retter gjerne en takk til dem som er villige til å åpne sine dører og tilføyer gjerne at flere av dem hadde sørget for en ekstra hyggestund ved å by på forfriskninger.
Blant de praktiske ting som ble gjennomgått under kurset var forskjellige brød- og finvarer, wienerbrød og butterdeigvarer. Videre bunnmasser og formkaker, og forskjellige masser av mandler som kransekaker, makroner og marsipan, samt kremer og fylling av kaker. Konditormester Kragstad var engasjert som hjelpelærer for den konditorbetonte del, og når det gjaldt dekorering og garnering av kaker hadde man fått en erfaren demonstratør i konditormester Knut Johansen.
Forøvrig gir billedet over disse linjer et visst inntrykk av hva man har arbeidet med, og det er vårt
håp at deltakerne hadde utbytte av kurset da de reiste hjem etter å være sveiset sammen til en flokk gode 'kamerater i den tiden de var sammen.
Nytt kombinert baker- og konditorkurs over nyttår
Det neste kursus vil bli holdt i tiden 1. til 12. februar, og interesserte bes melde seg innen 16. januar til Statens teknologiske institutt, Oslo St H., på eget skjema som fåes ved henvendelse til instituttet . Det planlegges også et spesialkurs for konditorer. Et forslag til program er oppsti-lt av yrkesutvalget, og dette skal vi senere komme tilbake til.
J. Engebretsens Etterfølger, Skarnes, er det eldste bakeriet i Odalen, og en av de eldste forretninger også. Den 18. desember fylte bedriften 90 år. Samtidig kan Torstein Thonander, den nåværende innehaver, feire 20 år som eier av bakeriet og utsalgene. Videre var det i fjor 70 år siden Johannes Engebretsen overtok.
Torstein Thonander er den av innehaverne som har
Eneste halvautomat som både deler rundvirker og langvirker W I LLIA M LYS EBRAA TE A/s
41 0 SL 0 TELEEON 46 82 10
drevet bakeriet og de to utsalgene lengst fram. Siden han overtok i 1939 har han bygd to nye og store forretningsgårder, nytt hypermoderne elektrisk drevet bakeri i 1948 og innredet en smakfull kafeteria i forbindelse med filialen.
Thonander har omkring 10 personer <<1 sitt brød», og ved siden av bakeriet og de to utsalgene , driver han fryseboksanlegg på Skarnes.
Det var den 18. desember i 1859 at Gulbrand Jensen av sin eiendom bortfestet på uoppsigelig kontrakt 4 dekar a v sin eiendo m på Skarnes til baker Anders Amundsen Amundsen startet bygdas første bakeriforretning .
I den kontrakten partene inngikk står mange pussige ting å lese. Bl.a. skulle Jensen ha rett til en ovnsbakst ukentlig når han selv skaffet det som trengtes av materialer til bakingen og ved til fyringen.
Videre heter det på et punkt i kontrakten at <<offentlig dans, kortspill og all annen usømmelig støy der volder forargelse for lyden, skal være forbudt, - der skal heri ikke være innbefattet såsom gjestbud eller hvilke som helst fornøyelser der kan forekomme ved slektningers og anstendige venners sammenkomst.»
Etter Amundsen overtok bakermester Johannes Engebretsen fra Kristiania eiendommen og bakeriet.
Engebretsen drev bakeriet til sin død i 1896, og sønnen Johan overtok og drev det til 1939 da han overtok bedriften til s,in svigersønn Torstein Thonander.
I 19 26 var nytt bakeri blitt bygd inne i bakgården, og bakeriet ble ved flyttingen betydelig utvidet. Men det viste seg snart at også nybygget ble for lite, hvorfor Torstein Thonander i 1948 bygde sin forretningsgård på motsatt sine av veien mot jernbanelinjen. Bakeriet der er et av de mest moderne i distriktet.
Bakeribedriften har i de si ste 71 år vært i den samme families eie, og er i dag mer livskraftig og solid fundert enn noensinne.
Nicolaisens Bakeri på Arnes holder på å fullføre et større nybygg og en venter å ha bygget ferdig i løpet av desember måned Det blir neppe noen innflytting før utpå nyåret, forteller Erling Nicolaisen. Det nye bakeriet vil få en betydelig større kapasitet enn det Nicolaisen nå driver Det blir 2 ovner, en større ovn og en konditorovn. Alt blir elektrisk, både ovner og oppvarming. Bygget, som er på 115 kvadratmeter
Spar arbeid
Skån platene
Oppnå bedre
kvalitet
e ta i bruk silikonbehandlet platepapir Dette er en artikkel i stor fremgang og fornøyde kunder konstaterer bedring i kvaliteten på bakervarene og innsparing i arbeid. Papiret leveres i planoark i 41 grs. tykkelse og i formatet 45 X 5 7 Ctn.
• platesmaken på f eks. kjølet wienerbrød blir borte Bunnene på brød blir jevnt stekt, rene og pene
• skraping og rengjøring av platene blir unødvendig , og dette gjør at også selve platene skånes
• papiret kan brukes flere ganger. Ta det først til tørre bakervarer og deretter til sukrede og fylte saker.
• spesielt godt egner papiret seg til kjølede brød og bakverk
• har en egne folk til skraping og rengjøring av platene er det å anta at pris pr. plate for dette arbeide langt overstiger de ørene papiret koster.
• Prisen er 93.25 pr. 1000 ark fob Oslo. Omgående levering fra lager. Be om prøver eller send Deres be stilling til:
STORGT. 22 - OSLO
golvflate, skal foruten bakeri, gi plass for de nødvendige rom, såsom spiserom, vaskerom, lagerrom o.a. Disse rommene blir i 2. etasje. Lokaler for utsalg er det ikke i dette bygget, men dette vil komme i forbindelse med gjennomføringen av reguleringen av Arnes' sentrum. Det nye bakeriet bygges inntil de forretningslokaler en nytter i dag, og det er her neste byggetrinn skal foretas når den tid kommer.
Skulle det ikke være behov for konsulenter som bakerne kan henvende seg til om hjelp når de er i villrede, få svar på spørsmål og rettledninger når de er i vanskeligheter? I våre naboland mener man jo, og der har man også i noen tid hatt slike . Vi vet at de svenske konsulenter har vært meget brukt, og også i Danmark har man i et par år hatt en konsulent for bakerne.
Tanken ble først tatt opp i 1948 i samarbeide mellom Den danske Bagerstands Fællesorganisation og Teknologisk institut, og «Den danske Bagerstands Bagerkonsultation» ble opprettet med det formål å være rådgivende i baketekniske, maskinelle, varmetekniske og regnskapsmessige spørsmål. Dengang ble det ikke noen suksess, og det skyldes angivelig at man ikke hadde penger nok til å holde ordningen gående til den var tilstrekkelig kjent og innarbeidet.
I de følgende år ble det imidlertid etablert konsulentordninger innen en rekke andre bransjer, og til disse fikk man støtte bl. a. fra Handelsministeriets produktivitetsutvalg til utdannelse av konsulenter og til å sette tjenesten igang. Det er for så vidt betegnende, at først da konsulentene gjennom gode resultater hadde bevist at de gjorde nytte, fikk fagenes utøvere øynene opp for hvad denne konsulenttjenesten var verd ...- og ordningen ble en stor suksess.
De ledende innen bakerbransjen hadde ikke glemt ideen, og oppmuntret av resultatene fra andre fag tok man den opp igjen. En rekke av bransjens leverandører ga tilsagn om økonomisk støtte, og konsulenttjenesten ble gjenopptatt i nært sam-
TLF . : SENTR.B. 33 38 7 4
Som forbruker av tørrmelk vil De sikkert ha interesse av å vite at
• Fellesmeieriet fremstiller både helmelkpulver med forskjellig fettinnhold og skummetmelkpulver.
• Laboratorieprøver viser at Fellesmeieriets produkter ligger gunstig an når det gjelder oppløselighet, vanninnhold og renhet.
• Pulveret leveres i 40 og 25 kg.s sekker, med plastsekk innerst forat pulveret skal holde seg tørt og rent.
På anmodning sender vi Dem gjerne nærmere opplysninger med analyse av produktet.
OSLO
SCHWEIGAARDSGT. 34. TELEFON 6819 60
arbeide med Teknologisk Institutt fra I. juli 1957. Den mann som ble ansatt var bakermester Thv. Petersen, som også er redaktør av Dansk Bagerog Konditortidende, og vi finner i et av de siste nummere av bladet en oppfordring til bakerne om å søke konsulenten gjennom en spørrespalte, hvor det kan spørres om alt mulig vedrørende både faglige og tekniske spørsmål. lånemuligheter ved moderniseringer, og bedømmelse av tegninger og forslag til nybygg eller ominnredning.
Vi har ofte vært inne på tanken om å få istand en konsulentordning hos oss. Bakerlaboratoriet ved Teknologisk institutt i Oslo har i alle år drevet en slik konsulentvirksomhet og gitt råd til bakere om alle spørsmål innen faget, men det kunne være ønskelig å bygge ut denne tjenesten videre. Mange
pyntefrukter i alle farver for dekorasjon av kaker og is.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
GA TE 3
tmg Jar seg best bedømme hvis man ser dem på stedet og kan diskutere dem direkte med personalet, men noe slikt har det hittil knapt vært mulig å gjøre. Staben på instituttet er så liten og er så opptatt med løpende arbeider at det ville være meget vanskelig å avse tid til nevneverdige fravær. Skulle man ha en reisende konsulent måtte det ansettes en mann til. og ettersom det tar ti år minst å få opprettet en ny stilling i Staten, måtte pengene til en konsulentordning skaffes annetstedsfra , i alle fall til ordningen var innarbeidet og hadde bevist sin nytte.
Det er all grunn til å tro at en slik konsulent ville få nok å gjøre , når bare bakerne ble fortrolige med at han fantes og vennet seg til å benytte ham. Det kan for eksempel være vanskelig å få varene ordentlig til. og hvis en baker spør om hva han skal gjøre, må svaret uvegerlig bli et motspørsmål : Hvordan gjøres det nu? I denne regi går den veiledningstjenesten som Bakerlaboratoriet allerede besørger, og som ekspederes pr. korrespondanse eller telefonisk. Men det kan være vanskeligere tilfelle , hvor det vil være en stor hjelp for rådgiveren å se forholdene på stedet. Det kan være små , men viktige omstendigheter som ikke kommer frem i et brev, eller det kan bli nødvendig å overvåke deigene med systematiske temperaturmålinger for eksempel. En konsulent vil da temmelig raskt kunne si hvor feilen ligger.
Det kan være tale om en ovn eller en maskin som ikke arbeider tilfredsstillende, og som nødvendigvis må inspiseres på stedet. Det samme gjelder problemer ved driften av kjøle- og fryserom.
Et felt, hvor en konsulent bør kunne få meget å gjøre, omfatter rasjonaliseringsarbeider i mindre bedrifter. Ved de større foretagender er rasjonaliseringen en komplisert sak som krever lang tid og store utgifter , når spesialister på rasjonaliseringsområdet skal medvirke. Slikt kommer naturligvis ikke på tale i småbedriftene. Men også disse kan rasjonaliseres, det er bare det at den som til daglig arbeider der ikke har så lett for å se det som kan eller bør gjøres, fordi han er bundet av vaner og innarbeidet rytme. En konsulent derimot, som er vant til å besøke bakerier og kjenner arbeidsgangen der , kan lett se at et arbeidsbord eller en eltemaskin er uhensiktsmessig plasert, at råvarer eller ferdigprodukter må bæres lengre enn nødvendig, at man kan få en bedre utnyttelse av ovnen ved å legge om produksjonen og så videre. Hvis dette rettes på kan man oppnå å produsere mer i løpet av samme tid, eller om man ikke vinner noe direkte i form av øket omsetning, så kan man få
338
laqet sine varer med mindre slit, få tid til å ofre mer på kvaliteten og dermed bli mere konkurransedyktig, eller kort sagt å gjøre livet mere levelig. Det burde være arbeidsoppgaver nok.
Siden man i England fikk forbud mot nattbaking , har det fra forskjellige hold vært klaget over den nye ordning. Man skulle tro at i alle fall svennene måtte være glad for å få slutt på nattarbeidet, men som vi tidligere har omtalt var det også blant dem mange som fant seg bedre til rette med den arbeidstid de var vant til og gjerne ville ha den tilbake.
Blant bakermestrene var det ikke spørsmål bare om smak og behag , for mange mestre som driver mindre, håndverksmessige bedrifter, hadde store vanskeligheter med å komme ut av det når de ikke kunne bake om natten. De var innstilt på en viss produksjon , men kapasiteten i verkstedet var for liten til å avvikle denne i løpet av dagen alene. Så alvorlig var det at bakermestrenes National Association måtte ta saken opp for å få en ordning. Forhandlingene var på en måte tosidige, med myndighetene på den ene side, og mestre og fagorganisasjonen på den annen , og etter Bakers' Review å dømme er de nu brakt til et heldig resultat. Man hadde den glede å oppleve at svennenes forhandlere stilte seg meget velvillig , og det lykkedes å komme til enighet om en avtale som går ut på at bedrifter som beskjeftiger ikke mer enn fire arbeidere i brødbaking på ett enkelt skift, skal ha adgang til å la dem arbeide fortløpende fem netter i uken. Skulle det være noen som er nødt til å arbeide seks netter i uken, så har de adgang til å legge sin sak frem for en permanent komite med like mange representanter for bakerne og fagforeningen. I avtalen inngår også bestemmelser om lønnstillegg for nattarbeidet.
Denne avtalen var oppe til behandling på et stort møte av bakermestre , hvor den ble vedtatt med overveldende majoritet. Like etter kom det melding om at fagorganisasjonen også hadde vedtatt den.
Da den var undertegnet av begge parter gikk den til arbeidsministeren med anmodning om at partene må bli fritatt for bestemmelsene i loven om forbud mot nattbaking, og dette ble innvilget. Tiltaket hilses med glede som eksempel på en ny ånd, at det går an gjennom vennskapelige forhandlinger
å ordne felles anliggender på en måte som også myndighetene må respektere og anerkjenne. Dette illustreres også ved et telegram til bakernes kongress fra et parlamentsmedlem som hadde vært med på å fremme forslag om forbedring av the Night Baking Act i parlamentet: «Det gleder meg å høre at dere har besluttet å treffe avtale med fagorganisasjonen. Jeg er overbevist om at dette tegn på godvilje fra begge sider til å løse nattarbeidsproblemet v ed forhandlinger vil bli hilst med glede av parlamentsmedlemmer på begge s ider i House of Commons. »
Vi har tidligere nevnt i forbindelse med frihandelsområdet at man slett ikke skal ta det for gitt at vi her hjemme forblir uberørt av konkurranse utenfra Det er også flere tegn til at man i andre land er inne på tanken om å forsøke seg med eksport av bakervarer Det har for eksempel vært skrevet om et «Europabrød » som skulle være en fellesnevner for smaken i de fleste europeiske land og masseproduseres i store br ø dfabrikker. Produktet vil så bli søkt spredt overalt , sannsynligvis un-
derbygget med en effektiv reklame Hvorvidt også vi vil få føling med det , vet vi ikke ennu.
Men vi må regne med at det også arbeides med eksporttanker nærmere våre grenser. Vi finner for eksempel på lederplass i Dansk Bager- og Konditortidende en overskrift « Eksport » --wienerbrød Her pekes det på at det etter erfarne og bereiste folks mening skulle være glimrende muligheter for eksport av dansk wienerbrød «og andre av våre gode brød og kagesorter ». Saken har v ært omtalt i dagspressen , hvilket omtales som et gledelig tegn , da slik omtale bare kan gagne faget , som bygger på en god faglig utdannelse , og hvor det for de interesserte er anledning til ytterligere å dyktiggjøre seg som håndverker.
Det pekes videre på at man i Danmark rår over gode landbruksprodukter til konkurransedyktige pr iser , og dette sammen med fryseteknikken gjør det også mulig å selge bakverk på eksportmarkedene med hell. Her kommer selvsagt også de hurtige transportmidler inn det tar for eksempel bare en time med jettfly fra København til Hamburg.
Oppgaven bør løses i samarbeide mellom alle interesserte parter, evenutelt med tilknytning til et
dypfrysingsfirma som har reklame - og salgsorganisasjonen i orden
Først og fremst må man ha sikkerhet for kvaliteten av de varer som lev eres , og dernest ha rede på leveringsmulighetene Dette vil de danske bakeres organisasjoner kunne ta seg av . Videre må man ha markedsunders ø kelser i de land man tenker å eksportere til. Det forberedes også en lov om eksportfremmende tiltak
Dette er hva det danske fagblad kan meddele Vi vet ingen ting om h v ilke land man har i kikkerten, men Norge ligger ikke langt borte - og kan hende er det også andre som har et godt øye t il vårt lille marked Og skulle utenlandske bakervarer dukke opp i større utstrekning, hva så?
Først og fremst er det naturligvis et spørsmål om hvordan den prismessige konkurranse vil arte seg. Om man enn kan produsere billigere andre steder , så kommer jo fraktutgifter til , men man vet jo ikke. Og kvalitetsmessig k a n konkurransen bli merkbar Man går sikkert ikke inn for større eksporttiltak med alle de omkostninger det fører med seg , uten å v ære sikker på at varene kvalitetsmessig er på h ø yden
Dette bør norske bakere være forberedt på . Det selges bakervarer idag , som kunne vært meget bedre. Det er som om man mange steder er kommet inn i dette , at det gjelder å få v arene unna og ut i butikkene så fort som mulig. Det kappes inn p å deigføring og steketid , og resultatet blir brød uten skorpe og uten aroma. Slikt brød kjøper man b a re fordi det ikke finnes noe bedre. Men hvis dette kommer , hva da? Vi skal merke oss den sterke understrekning av kravene til kvalitet og faglig dyktighet i den danske artikkel.
Tunnelovner kan brukes til så mangt , men det skal noe til å slå den rekorden som ble satt av en fransk bakerme s ter og hans svenner i anledning av kommunens trehundreårsjubileum. De hadde roresatt seg å lage verdens lengste brød , og det må de vel også ha fått til, for det brødet som etterhvert kom vandrende ut av gjennoml ø psovnen målte sine femten meter. Vi gjetter at brødet dannet et viktig innslag ved den del av feiringen av jubileet som foregikk under å pen himmel, da det av byens skolebarn i lang rekke ble båret frem til festplas s en.
I papirforretningen : Jeg skulle gjerne ha en konvolutt.
- Skal den være foret ?
- Det er visst best. Brevet skal til Svalbard
Den vesttyske minister Erhard, som har gjort seg så bemerket på den storpolitiske arena, er en mester til å fremsette treffende bemerkninger . Her er en av de siste :
- Et kompromis, det er kunsten å dele en kake s lik at alle tror de har fått det største stykket !
Norsk Bakerrid end e ø nsk e r alle sine lese r e, annons ø rer og andr e forb i nd elser en riktig god jul
Fra konkursbo kan vi tilby 2 X 16 platers muret ovn oppmontert og 200 liters - 20 KW's høytrykkskjel med varmtvannsbatteri.
Særdeles gunstig tilbud.
Utstyret kan besiktiges ved henvendelse til o.r.sakfører Lund , Tromsø , eller til
BERGEN - Tlf 15 0 90
kNmges egen ,avl av brødkOT[l strekk.eir ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passeT til mel for norske forhoM.
Kornet kommer veserntlig fra : U.S.A.
Canada
Sovjetsamveldet
Argentina
Handelsmøllene finner -fram til ko,rnblan dinge-r som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre meltyper e:r bl. a. siktet hviertemel, s -ammalt hviet,eme'l i forskjeillige granule•ringer, blandet sik,t,emel og samma1,t rugmel.
Det i mporte-res ogs,å noe hvet,emel av en ty,pe som så vidt mulig svarer ,til norskmaH, s'ilk.t•ert hvetemel.
Bakernes eget laboratoTium ved Sitaitens T,eknoiogiske Institutt undJeirsøke-r kvallit,etem. av det melet som omsertites .
& det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefa~er vi
S O F T Hvetemel svak type. - Funn for fagfolk