God jul 293
Da de københavnske bagere jubilerede 294
Nytt fra vitenskap og teknikk 296
Vestfold Bak er og Conditorm estersa mmenslutning 299
De Nor ske G jær og Spritfabrikker 40 å r 3 0 I
Dag en i dag 303
Bakerutstilling i England 1959 303
H va finn es i dag av film fra N orsk arbeidsliv? 303
Ernæring sfa n atisme 307
DESEMBER 1958
MED DEIGDELER - RUNDVIRKER - HVILESKAP OG LANGRULLER
Billedet viser aggregatet i drift i Fredrikstad Brødbakeri.
Skjær ned arbeidsutgiftene, spar tid og bedre kvaliteten med s lik rasjonalisering!
Maskinene kan også plaseres p å a nnen måte s lik at de passer inn etter forholdene i bakeriet.
Avtal tid for demon s tra s jon av et av de mange anlegg som nu er i drift også i Norge
SPESIALFORRETNING I MASKINER
DESEMBER . 1958
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr techn. Arne Schulerud , Teknologisk Institutt; Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT :
KR AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERtv\ESTRENES LANDSFORENING :
Kr. Augustsgt 23, Os lo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Di re ~t ør Dawes priv 44 66 45
ok et år nærmer seg slutten Hva det har bragt av go dt og ondt finner vi ingen g runn til å gå inn på. Det li gge r så nær ennå, men allikvel er det meget av det som er passert som man ikke lenger tenker på. Og kan hende er det godt så. Det er noe i det ga mle ord, at hver da g har nok med sin egen plage.
Det har vært skrevet en del interessante ting i avisene i det siste om dette, om arbeidet skal være en velsignelse eller en plage . Den e ne medisinske autoritet tar til orde imot den gjengse oppfatning at man skal <<s lapp e av >> ved en hve r anledning. Lediggang er ikke naturlig og fremmer slett ikke sun nh eten, heter det, og det er ikke galt å anstrenge seg, selv om man er kommet litt op p i årene. Det er jo også en kjent sak at folk so m har vært vant til arbeide gjennom et langt liv of t e faller sammen i løpet av forbausende kort tid, når de en dag har nå dd p e nsjonsalderen og bare setter seg til.
En annen medisinsk autoritet svarer og sier at dette med å slap pe av ikke må mi sfors tåes - man skal være avslappet, men ingen slappfi sk. Og dette å være avslappet vi l si at man ikke går og anspenner seg un ødig, bruker sine muskler ga lt, innretter seg ufornuftig og ikke unner seg den h vile man behøver. Det er så sant som det heter i H åva mål: «Uklok mann ligger våken om natten og tenker på man g t. Da er han trett, når mor genen kommer, og alt er lik e gal t som det var. >>
Er ikke dette livsvisdom, så vet vi ikke h va - men hvor man ge er det i vår tid som klarer å leve etter dette ordtaket?
Vi har alle våre bekymringer, m en det tjener til ingenting å dra dem med seg i den tiden man skulle ha til å hvile O g om enn bakernes arbeide de siste dagene før jul fortoner seg so m en sluttspurt , så kommer det rolige dager etterpa. Da gjelder det å nytte diss e deilige juledage ne , og prøve å unn gå å
Det er alt gått lang tid siden de københanske bakere feiret sitt 275-års jubileum. Det fant som vi vet sted siste sommer, og vår egen landsforenings formann, Kaare Nordby, var med og representerte de norske bakere ved en fest, som varte tre hele dager til ende. La det være sagt, at en slik feiring kunne ikke vi få i stand. Kan man tenke seg en prosesjon gjennom Oslos gater av folk i hvitt bakertøy, med tivoli gardens
Forts. fra s. 293. plage seg med de bekymringer som man likevel ikke kan gjøre noe med. Når man har passert målstreken på julaften, så skal man la hvilen falle på seg og hygge seg med alt det som julens tradisjoner nå engang fører med seg. Da kan man med go d samvittighet praktisere litt avslapping, og kan med friske krefter gå det nye år i møte. Med disse ord ønsker vi alle våre lesere en riktig god jul!
musikkorps i spissen, med va iende faner og klingende spill? Kan man tenke seg byens fremste autoriteter, og først og fremst sjefene for prismyndighelene, delta i en storstilet fest sammen med dem de skal kontrollere? Men det kan man altså i Danmark. Og for å
gi et litet inntrykk av hva som foregikk kan vi bare vise til de billeder hvor vi nå har fått utlånt klisjeer, av «innlastingen >> , av prosesjonen på sin ferd gjennom Københavns gater, og av oldermann Georg Jensen idet kjeden hen ges om hans hals.
Vi har tidligere omtalt de arbeider som i Amerika gjøres med undersøkelser av ioniserende, d.e. radioaktive, strålers virkning på korn og melprodukter. Det har vist seg at slik bestråling av hvete er i stand til å drepe skadeinsekter, uten at kornets eller melets baketekniske egenskaper lider ved det - slike skader opptrer først ved vesentlig sterkere bestråling. I den siste tid har man a~beidet videre med slik be-
minutter gjør brødkrummen mere elastisk og også mere fordøyelig, og at smak og aroma bedres ved den sterkere skorpedannelse. Er det ikke dette vi alltid har sagt?
Også i utlandet er man sterkt interessert i å holde brødvarer ferske gjennom lengre tidsrom. Når brød blir gammelt, skyldes det i mindre grad uttørring enn at den forklistrede stivelse undergår en fysikalskstråling på flere steder i Europa, og fra Jugoslavia be- kjemisk forandring. Denne omdannelsen er temperarettes at man der har oppnådd en :vesentlig forbed- turavhengig og kan hindres, enten ved å lagre brødet ring av bakevnen hos hveteqiel av forskjellig type og utmalingsgrad ved passende stråledoser, uten at det kunne merkes på smaken , eller uti;~endet. Det bestrålte mel er ikke radioaktivt og frembrakte ingen sunnhetsskadelig virkning (herom er det også innløpt rapporter fra andre land, bl: a. USA). Ikke desto mindre er det i Tyskland innført forbud _ mot bruk av ioniserende stråling overfor næringsmidler. For å gå over til en annen art stråling kan berettes at høyfrekvensstråling, som altså · ikke ),ar noe med radioaktivitet å gjøre, men som har vært prøvet til rask gjennomvarming av brød i b~kerovner, nå later til å få et visst innpass i forbindelse med kontinuerlige kjeksovner. Slike høyfrekvensovner skal nå være tatt i bruk i den løpende produksjon i flere vesttyske bedrifter. Ovnene sies å ha et lavt strømforbruk hvilket kan trenges i land hvor strømmen er meget dyrere enn hos oss. Forøvrig skal disse ovner ha en gunstig innflytelse på utviklingen av bakverket Men høyfrekvensovner til vanlig brødbaking befinner seg ennå på forsøksstadiet. Vi leser forøvrig at forbruket av kjeks og andre holdbare brødsorter er stigende i mange vesteuropeiske land, i motsetning til forbruket av vanlig brød, som er nedadgående. Særlig høyt er forbruket i Holland, England og USA. En av grunnene til dette forbruk sies å være at kjeks o.l. er hendig, konsentrert proviant for turister, campingfolk og reisende forøvrig.
Når det gjelder vanlig brød, så har et østtysk forskningsinstitutt i Pottsdam tatt til orde for at brødet bør stekes bedre. Ved hjelp av nye prøvemetoder har man kunnet vise at en steketid som er forlenget med 5 a 10
i sterk varme, eller ved dypfrysing. Vi har selv gjort forsøk med å oppbevare husholdningsbrød i tett boks ved femti-seksti grader, og det holdt seg ferskt hvor lenge det skulle være. Når vi allikevel ikke gikk inn for metoden var det fordi skorpen ne~ten med en gang ble myk og uappetittlig. I Tyskland later det til å være en viss interesse for denne me~ode, men den støter på visse praktiske vanskefigheter i form av egnete varmekamre til å oppbevare brødet i.
Da tror vi mere på frysingen. Tyskerne spiser en stor del av sitt brød i form av rundstykker, men de har ikke vært ubetinget begeistret for å fryse dem, blant annet fordi de har lett for å slippe skorpen, eller det ytterste skorpelaget vil flasse av. Dette med å slippe skorpen kan overvinnes, hvis man ikke baker brødene for hardt. De krymper nemlig sammen under frysingen, og hvis skorpen er for stiv kan den ikke følge med. Meget lave temperaturer i fryserommet vil også gjøre at bakverket lettere slipper skorpen. Flassingen er en annen sak. Også her har tyskerne gjort sine studier, For det første har tilbøyeligheten til flassing sammenheng med brødfasongen. Typer med sammenhengende, glatt skorpe flasser lettere enn snittede eller revne. Fett i deigen hjelper ikke, mens derimot sukker, et par prosent av melvekten, er ganske effektivt. Det samme gjelder hvis der brukes fett og sukker sammen. Dette stemmer også med erfaringene fra Bakerlaboratoriet. Varer bakt av kuvertbrøddeig flasser således aldri.
En ny bakemetode har vakt oppsikt i Tyskland. Pri:ihl's metode heter den. Den går i korthet ut på at hvert oppslått deigstykke pakkes i et stykke plastfilm
leveres i 5 forskjellige farver og i sjokolade.
• Type 100 a Hurtigblandemaskin
Pedigree deigdeler
Det er interssant å kunne vise noen av de maskiner som vi har levert, og som våre kunder er fornøyd med. Vi har også levert automatisk anlegg med tunnelovner og kjølebane for det ferdige brødet, samt en rekke forskjellige interessante arrangements for hvilebaneanlegg montert ute av veien for arbeidet i bakeriet.
I det nye året går vi inn for større rasjonalisering og automasjon. Vi vil også konsentrere oss om distribusjonen, ettersom ferdigpakkete brød vel tvinger seg innpass her også.
VI TAKKER ALLE VARE KUNDER FOR ET GODT SAMARBEID OG VIL ØNSKE ET LYKKEBRINGENDE AR.
P[l.1H -H f 1,n1Mf:
KEMPER langruller Type VI
KEMPER langruller med rundvirker Type V
Auto mat isk ovn med automatisk tømmeanordnin
Flere og flere bake r ier og konditorier velger Folkevogner for en økonomisk og effek tiv varedistribusjon .
Nette og delikate ser de ut og hurt ige og hendige er de i utbringertjenesten. D et geniale ved Folkevognen er imidlertid dette: Vognen er i selve dimensjoneringen en liten vogn og har derfor tross motorens imponerende yteev n e e t meget b eskjedent bensinforb ru k.
Men på grunn av den vel gjen n omtenk t e konstruksjon me d førerh u set plasert helt foran bl ir lasterommet overraskende stort. Vogne n gir derfor med sin overlegne økonomi virkel ig va lu ta for pengene - den gir mer po pul ær t uttrykt, fo r ret ni ngs man ne n god samvi t tig h et overfo r sin tra n sp ort av d eling.
Her er det ikke vanskelig å kamme til , De stare dørene vender ut mot fortauet og gir um iddelbar adgang t il prakjisk tal t hele det rommelige indre.
Dette foto viser hvor godt vognens grunnflate er utnyttet Med førerhuset helt foran blir laste• rommet impon e rende stort. Man får også inntrykk av varens p lase • ring i det be st avf jcerende rom , mellom akslene
Den brede bakdøren aver motoren g ir fri og bekvem adgang til bake rst e del av ' lasterommet. Fotoet gir også et godt inntrykk a v vognen s tiltalende form Fol kevogn e n er effekti v, det vil både sjåføren og forretn ingsmannen erfare i den dagl ige drift,
VI demonstrerer gjerne vognen for Dem
Forhandlere og service over hele landet.
e t kva l i t e t sp rod u kt til gla s ering a v ka ker og is .
TELF : SENTR.B 33 38 74 l'Orsa & Clausen
og raskes og stekes i dette . Bakverket blir absolutt sterilt, og det har også andre fordeler: Ovnen kan utnyttes bedre ved at stykkene kan skyves tettere, smak og aroma bevares, og vekttapet under stekingen blir mindre Men det fremheves også visse mangler: Det er brysomt å få deigemnene inn i plasten, særlig hvis denne leveres som slange . Filmen brunfarves under stekningen og hefter fast ti l det ferdige brød. Vo lu met blir også mindre. Men det firma som fremstiller folien (Wolff & Co., Walsrode) hevder at de vil kunne levere en bedre film, og at de også arbeider med en maskin ti l innpakking av deigstykkene.
Som man vil erindre, har man i Tyskland for ett år siden i n nført forbud mot kjemika liebe handling av matvarer, derunder også bromattilsetning til mel. Etter ett års erfaring heter det at dette forbud ikke har medfør t n oen kvalitetsforringe lse av hvetebrø d et. Nå har man a d gang ti l istede n å b ruk e askorbinsyre (Cvitamin), som har samme virkning, men faller en god del dyrere. Det er ikke opplyst i hvor stor utstrekning denne brukes. Men, heter det, med henblikk på det europeiske fellesmarked må man nok i Tyskland bestrebe seg på å frembringe bedre bakedyktige hvetetyper enn de man har i dag.
Man har i Tyskland også beskjeftiget seg med smaken av stort hvetebrød. Foruten steketi d e n, som vi nylig nevn t e, spi ll er også deigføringe n en ro ll e. Ved direkte d e igføri ng var den beste deigtemperatur omkring 25 ° C når man brukte en gjærme ngde på 1,75 % av me lvekten og lot d eigen ligge 2-2 1/t, t im e. Ved lav tempera tu r (22 ° C) var det vanske li g å få fu ll aroma selv me d mere gjær og lang liggetid, og ved høyere temperatur ble smaken lett noe uren.
I Amerika arbeides det for en øket bruk av soya i bakervarer. Man har laget veleg n ede soyatyper og anbefa ler de m brukt i brød ford i de er rike på verdifu ll eggehvite og forhøyer brødets næri ngsverdi. Det er nå også vist at soya kan virke gunstig i formkaker, fordi den trekker meget veske og hjelper til at kakene holder seg lengre myke. Den gir også en jevnere struktur på kakene og bevirker en rik gyldenbrun skorpe.
STØTT VARE ANNONSØRER !
DARRES GATE 3
Onsdag den 5 no v ember hadde Vestfold sammenslutningen møte i Tønsberg Møtet var godt besøkt og hadde også innb udte fra de omkringliggende distrikter so m B uskerud, Telemark og Østfold, samt landsfore n ingens formann
Før m øtet var deltagerne invitert til å bese iskremfabrikken Slottsis. Bedriften er et andelslag av bønder i d e omk r i ngliggende distrikter. Den nybygde fab rikk er meget pen og rasjonell og produserer forøv r ig i sa lgsavtale med meierienes iskremfabrikker.
U nd e r b esøket, som var meget vellykket, ble gjestene servert e n a p eritiff samt konditoris som var laget i an led n ing besøket.
Mø t et so m bl e holdt i Tønsberg Håndverkerforenings lokaler ble åpnet av formannen, baker- og konditor m ester Leif Nielsen med velkommen til deltagerne. Han gikk straks løs på programmet.
<<R eferat fra landsmøtet samt orientering om det økono m iske oppgjør. »
D et vakte ve ldig begeistring da han opplyste at regnskapet viste flere tusen kroner i overskudd.
Men det var utført et meget godt arbeide av den st e dl ige k om ite med herr Nielsen i spissen, så det flo t te øko no m is ke res ul tat var dem vel undt.
D erpå fulgte en kort orientering av landsforeningens for m ann o m styrets arbeide og oppgaver i det sis t e ha lve år.
P ost 3 på p rogra m met var: << Orientering om fellesrek lame ved R olf Nordby, Skien. >>
Te le mark B aker og Konditormesterlaug, som ska l gå i ga ng m ed reklamekampanje i sitt distrikt anmodet Ves tfo ldsa mmens l utningen om å delta i en fellespropaga nd a for større forbruk av bakervarer. Rek lamekampa n jen ville få større bredde, bli bedre og billigere hvis b egge distrikter deltok. Forslaget ble hørt på med mege t stor interesse og ble godt mottatt. Det fulgte en bred debatt om tiltaket og de økonomiske konsekvenser. Det var et meget positivt innslag og for t je ner all mu lig støtte.
Som p ost 4 kom konsulent Bertil Lunds foredrag. <<R asjo n a lise r ing i konditorfaget. »
Pals ' produkter er baker e ns gode
venner , som han alltid kan stole på. De skuffer ikke , men hjelper ham
året igjennom til vellykte r esultater
~.es.~~~-<s-4-~~~~<4-4.e;.~4:'.~~.<i(.-<~~~1
% ,T \ V i takker for elet ga,nle året og ønsker Dem en glecle- \ i lig iul. V el møtt til forts<1tt hyggelig s<lm<1rbeicl i I 959 ! \ 1\-;,;,--»§~~~;ø"o/~~'-%>~~>>~;,l>)l,>->>'>'">)'!>;..,-~-»,l;>J,
OSLO
Det er 1ntet stort jubileum vi fd.rer, hete r det i en følgeseddel til den vakre publikasjon <<Hva er gjær?» som nylig er sendt ut i stort antall til landets bakere og en rekke kjøpmenn . Men for -den som kjenner litt til hvordan gjæren lages og den utvikling som ligger bak det nåværende kvalitetsprodukt, må det være tillatt å si at det kan være god grunn til å lage litt blest om jubileet .
Det er ganske eiendommelig at skjønt mikroskopet hadde vært kjent i 300 år, og mange hadde sett små organismer i gjærende væsker ved sterk forstørrelse, så var det ingen som hadde funnet på å sette dem i forbindelse med selve gjæringsmekanismen før menn som Pasteur i annen halvdel av forrige århundrede tok problemet opp til undersøkelse fra grunnen av.
Til slutt var det film fra sommerens landsmøte, og tiden gikk fort i hyggelig samvær med kolleger.
Det var fellesbespisning med muntre innslag av historier og andre bakerløyer til langt på natt.
K. N.
Grunnlagt 185 5
Vi kan si at Pasteurs oppdagelser la grunnen til den moderne gjæringsindustri. Først var det bryggeriene som fikk godt av de nye erkjennelser, men det varte ikke lenge før man også trakk paralleller til den gjæring som · foregår i brøddeiger. Da man hadde lært å rendyrke b estemte gjærsorter begynte man å se seg om: etter typer som egnet seg til brødbaking, og man fant også sli~e. Man kan si at visse typer av ølgjær er stamfedre 'til den m~perne bakerigjær, selv om av' k~mmet på mange måter er modifisert og tilpasset det :!1-Ye formål.
I Norge ble den første gjærfabrikk bygget i Porsgrunn i 1882, og det var denne som sammen med åtte andre ble slått sammen til ett selskap under navn av De Norske Gjær- og Spritfabrikker A / S. Denne sammenslutning fant sted i juli for 40 år siden, men av praktiske grunner ble jubileet først feiret med en tilstelning for firmaets arbeidere og funksjonærer den 1. november.
Det var ikke så lett å drive gjærfabrikasjon i tidligere tider. Blant annet voldte en slik ting som å skille gjæren fra den ledsagende veske store vanskeligheter, og for å få den i en slik form at den kunne filtreres måtte man sette til 20 prosent potetmel. Da så senere den forbedrede teknikk gjorde det mulig å sløyfe potetmelet, ble den rene gjær lansert under betegnelsen <<pure gjær > >. Denne gjærtypen, som ikke inneholdt noen dødvekt, drev naturligvis kraftigere enn den oppblandede, og dette var det enkelte gamle bakere som ikke kunne døye - de kunne rett og slett ikke innse at alt de behøvde å gjøre var å ta tilsva~ ; rende mindre av den nye gjærtypen.
En annen vanskelighet var å lage gjæren av jevn kvali'tet, og det skal innrømmes, tidligere kunne gjærens drivkraft variere mere enn godt var . Men dette har man for lengst overvunnet, og hvis en baker i dag klager på gjæren, er det etter all sannsynlighet alle andre s~eder enn hos gjæren feilen ligger. Når man har sett den gjennomførte kontroll som føres under gjærfabrikasjonen ·forstår rrian også lett at produksjonen er sikret på alle tenkelige måter
Endelig, hvis man sammenligner gjærens pris i dag med tidligere, blir en slått av at det godt skal gjøres · å finne en annen vare som i mindre grad har fulgt med i den alminnelige prisstigning. Dette er et resultat av omhyggelig planlegging og aldri hvilende rasjonaliserin"gsbbtrebelser.
Når man tar et tilbakeblikk på denne måten ser man best hvilken utvikling som har funnet sted, og at det i jubileumsåret er all grunn til å lykkønske med de resultater som er nådd,
A. s.
30 1
Halvautomatisk nettbåndovn << SENATOR». 2 bakeherter med i a lt 13.2 m 2 bakeflate. Til høyre etasjebakerovn <<MATA D O R >> M 72 / 3 med 3 herter med i alt 7 2 m 2 bakeflate. Begge ovner har zyklotherm sirkulasjonsfyring Egner seg for ethvert brennstoff. Ble vist på utstillingen i Munchen sommeren 1958.
Vårt sto re program for ovnsbygging gir oss mulighet til alltid å kunne tilby den riktige ovnstype for den til enhver tid forønskede ytelse. Etasjeovnene <<M ATADOR >> har på grunn av sine store fordeler fremfor de tidligere ovnstyper vunnet innpass overalt. En moderne bakeautomat har vi i nettbåndovnen << SENATOR >> Denne nye ovnen forener fordelen e ved de pålitelige inskudds- og uttrekksovnene. Plassbehovet er litet, da man ikke behø ver plass for uttrekkshert eller for skyvning. For spesie lt sto re behov står våre << Universal>> nettbåndovner til dispo sisjon. D isse ovner le veres i forskjellige len g der fra 10 til 40 meter. Som energikilde kan man ha olje, gass, kull, elektrisk strø m eller trevirke. Ener gifo rbruket er for alle disse ovner me get litet i forhold til ovnenes kapasitet .
Du v å kne r, og dagen er din
Skal du handle e tt er din egen s mak , eller vakle ru n dt so m en bli n d ?
Skal du 9å i ring, 09 vet ikke hvor , s kal du tvile på a l t du ser, s kal du være, s om en som ikke tror , og aldri til for s ynet b er?
Da f ø ler du se l v at du farer med sv ik , og da gen for de g er tapt. O g lik e fattig, se l v om du er rik, du se lv har dagen ø delagt n. n
Bakeriutst i ll i ng i England høsten 1959
N ors ke bak ere som planlegger å reise t il England neste høst vil ha interesse av å vite at der skal arrangeres en stor bakeriutstillin g, International Bakers- & C o nfecit oners' Exhibition , National and Empire Hall s of Ol ympia , London. Utstillingen, som vil være åpen fra 3. til 8 okto ber, o mfatt er hittil over 200 utstillere av bakerima skin er, ut styr og rå va rer, herunder også en rekke ny heter, o m ma n skal tro forhåndsnotisene.
Det forbered es en fi l mm ø nstring hvor også all h å ndv e rksfilm må bli med.
I samarbeide med Landsorganisas jonen i Norge, Norges Handels s tands For b und , Norge s Hånd~ ·1erkerforbund , Norge s Industriforbund , Norsk \r beidsg iver forening og Yrkesopplæringsrådet for h .!in dverk og indu s tri , vi l Norsk Produktivitetsin~
: .titutt (NPI) i slutten av februar neste år arran ~ iicre en mønstring av film fra og for arbeids livet . Hensikten med mønstringen er:
å st imu lere interessen for b ruk av filmer i nærings livets opp læringsvirksomhet,
å skape større forst åe lse for hvorledes man oppnår den beste kvalitet i sine filmer ( dette mål vii man søke å nå ved å vise frem og kommentere noen av de utvalgte filmer) ,
å skjerpe blikket for de emner og problemer som med forde l kan behandles ved film.
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier.
Trio margarin har en frisk, god smak, førsteklasses forkortnings, effekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser. Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De m å tte ønske.
Vi kjenner til a t det finne s endel film opptatt i nor s ke håndverk s bedrifter. Men hvor mange er det ? Finnes det ikke flere 8 mm-opptak ho s intere ss erte sm a lfilmere? Vi tror det gjør , - og di ss e filmer er det vi nå gjerne vil h a frem i ly s et p å den planlagte mønstring, sammen med film tatt opp av bedrifter, organisa s joner og undervi s ning s in s titusjoner , - enten det er 8, 16 eller 35 mm film
De filmer s om kommer inn til mø n s tringen blir fordelt etter følgende gruppering :
1 Yrke s veiledning s filmer - yrke s oppl æ ring sfilmer.
2 Filmer om mellom-menne s kelige forhold ( human rdations) p å arbeid s pla s sen, og filmer om vernetiltak, f. ek s. brannvern , s amt attføring av yrkesvalghemmede.
3 Filmer om rasjonalisering innen vareomsetningen, tidsmessig innredning av butikker og lagre , selgeropplæring , kundebehandling m.m.
4. Filmer om rasjonelle produksjon s proses s er og -metoder ( arbeidsstudie filmer) .
5. Filmer, som gir saklige opplysninger om hele virksomheten , eHer spesielle asp ekter av denne ( public relations-betonte filmer)
Hver bedrift, eller organisasjon , kan delta med det antall filmer den selv ønsker
Deltakelsen i mønstringen er gratis , og den vil bli holdt i, eller i n æ rheten av Oslo. Forutsetningen for at den vil bli holdt er at minst tyve av de inn s endte filmer blir godtatt til fremvisning. Filmene vil bli vurdert av fagfolk så vel på det filmtekniske som på det område filmen behandler Alle filmer av den fastsatte standard vil så bli vist ved mønstringen. Her vil en jury, sammensatt av fagfolk , velge ut de beste filmer i hver kategori. Alle deltakere i mønstringen vil bli tHdelt et diplom.
Programmet vil for øvrig omfatte foredrag og
innlegg fra repre s entanter for bedrifter , s koler og organi s a s joner , s om regelme ss ig benytter film i s in in s truk s jons - og informasjon sv irks omhet . Filmprodu s enter vil bli innbudt s ammen med representanter for n æ ringslivet .
Gjennom h å ndverkets organi s asjoner , de faglige land s sammen s lutninger og de lokale håndverkerforeninger , vil e v entuelle filmprodusenter blant h å ndverkerne enten det er privatpersoner eller organisa s joner , kunne få et skjema for anmeldelse av film til møn s tringen Dette må s kje s narest
Vi h å per det s kal ly kkes p å denne m å te å få en o v ers ikt o v er hva der finne s her i landet av film før s t og fremst fra a rbeidslivet generelt s ett , men derne s t fra håndverkets mange arbe idspla s ser ,h v ilket jo vil være av særlig interes s e for håndverket selv
Vi har mottatt o v enst å ende fra Norges Håndverkerforbunds pre ss e- og opplysning s kontor , og kan bare gi oppfordringen vår be s te anbefaling. Det finnes så lite av norske filmopptak fra bakerfaget at det vil v ære meget verdifullt om noe kunne komme frem Både i undervisningen og i forbindel s e med foredrag i laug og områdesammenslutn inger har filmer fra faget stor intere ss e
OSLO BAKERLAUG
hadde medlem sm ø te manda g den 24 no vember. Der ble først behandlet en del indre anle gg ender , h v orunde r en orient e ring og god forretning sskikk.
Derpå holdt Gunnar Fadum et k ås eri om Mante Carlo-løpet , led saget av filmfremvisning. Som kjent ble dette Rall y vunnet a v et norsk par, Per Malling og Gunnar Fadum , og det vakte stor interesse å høre den ene av premievinnerne gi en slik førstehånds beskriv else.
Etterp å v ar det fellesbesp isnin g.
1 / i. ønsker våre kunder
Samtidig tillater vi oss å presentere for de av våre kund e r som st å r i ferd med å gå til anskaffelse av nye ovner:
De eneste nors ke tunn e lov ner som er prøvet og godkjente. B yg d for absolutt n ors ke forhold og egner seg for alle brød- og kakesorter. Leveres i størrelser fra 30 til 100 plater.
Ek s. en ov n for 100 plater opptar e n plass i Deres bakeri av en le ng d e p å 9.50 meter og en bredde på 3.20 met er. Effektiv steke/late e r da 36 m 2 Maksimum st rømfo rbruk 80 KW.
Le v eres med den n ye p a tenterte kaldtvannstim som gjør dampkjel e over flødi g.
Rimelig i anskaffel se - rimelig i drift - plassbesparende
ENEFORHANDLER
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
I Amerika har man innført en betegnelse, «food faddists », på folk som på en eller annen måte har fått ernæring på hjernen. Vi kjenner til det her hjemme også at folk kan bli mer eller mindre ensporet i sin instilling overfor maten de spiser. Det de av en eller annen grunn har funnet er godt for dem, er det ene saliggjørende, alt annet forkastes. Dette må de selvfølgelig har lov til, men når de også vil danne skole og f å r andre til å følge seg kan det få konsekvenser som kan virke uheldige.
Imidlertid later det til at slike «faddists » er mere av et problem i USA enn hos oss. Det er gått så langt at en forsker, dr Olson ved University of Pittsburgh, har tatt saken opp til alvorlig drøftelse og st u dert hva det kan være som preger folk med disse avvikende innstillinger.
Dr. Olson peker for det første på at trangen til å ta næring til seg er et av menneskenes mest opprinnelige behov, og at det man sp iser derfor har inntatt en bred p lass i bevissth eten. Fra de tidligste tider har maten, e ller visse matvarer, vært preget av mystiske ell er re ligiøse forestillinger, og megen tro e ll er overtro har knyttet seg til dem. Kannibalismen for eksempel bunner ofte i den tro at når man spiser sine fiender får man godt av deres styrke, klokskap eller andre egenskaper. Den samme forestilling, kan man si , går videre når man mener at enkelte matvarer er s ærlig «kraf t ige » eller helsebringende. De er sant å si temmelig utbredte den dag i dag.
Disse følelsesmessige i nnst illinger overfor ern æ ringsspørsmå lene h ar et så langt forsprang fremfor den nøyaktige vi t en man på basi s av den medisinske og kjemiske forskning efterh å nden begynder å få, at det kan være vanskelig mangen gang å vinne gehør for de riktige oppfatninger. Man har uvilkårlig tillit til nedarvede spisevaner og er mistroiske når noe nytt ska l innføres. Den var ikke bestandig bare spøkefull, bemerkningen om at «Æ et it gras »
overfor grønsakene Der er dem som regner med visse matvarer som «mat for mannfolk », som f. eks. kjøtt, mens frukt og grønnsaker er noe som kan overlates kvinnfolkene
Dr . Olson sier at det er to hovedtyper av avvikende innstilling overfor ernæringsspørsmålene, den individuelle og den kollektive. Som eksempel på den første nevner han de besynderlige forstyrrelser av matlysten som kan inntre under svangerskap, hvor der kan oppstå en ubendig trang til kritt, potetmel, grønne blader eller annet rart.
Men den kollektive er verre. Den defineres ved slike ytringer som at en gruppe mennesker , større eller mindre, går inn for en stereotyp diet som antas å skulle gi bedre he lse eller kurere sykdommer. Ofte bygger de på en fullstendig feilvurdering, som for eksempel at man tilskriver et b estemt næringsmiddel en spesiell egenskap eller kraft som det i virkeligheten ikke har, e ll er ik k e s t år i noe rime lig forhold ti l vedkommende vares kjente næringsverdi. Varer av denne art kan være f.eks. yoghurt, melassesirup, hvetekimolje, brunt sukker, sj øtang og tare, eller honning . Igjennom alt dette går en fast tro på de rene naturprodukters fortreffelighet og en inngrodd mistro ti l alle matvarer som er industrielt bearbeidet.
En annen trosretning , som ofte er knyttet sammen med den første, går ut på at bare de frukter, gr ønsaker og kornvarer som er dyrket p å basis av ren naturgj ødsel er er n ærings messig fullverdige ( denne finner vi også repreEentert hos oss). Der er gjort de mest utt ømmende b iologiske analyser, men det har a ldri lykkes å finne tegn på at det skulle v ære noen ernæ ringsmessig forskjell mellom vegetabilske produkter dyrket med naturgjødsel eller kunstgj ødsel, eller at mineralstoffene i kunstgj ødselen ikke i enhver henseende skulle v ære identiske med de som sirkulerer mellom jorden og dyrekroppen .
Så har man troen på de mystiske evner som
pyntefrukter i alle farver for dekorasjon av kaker og is
BORGARS MERKER FOR MESTER VERKER
BORGAR MARGARINFABRIKK A/L
FREDRIKSTAD OG OSLO
BORGAR FOR BEDRE BA ~~
angivelig skulle bo i enkelte næringsmidler, og som skulle gi dem en særlig helbredende kraft overfor visse sykdommer. Man støter ofte på den tro at honning f. eks. er så rik på vitaminer ·og annet at «den må da vel nesten gi alt det et menneske treng er? » Eller natursmør kontra margarin. Intet ondt sagt om smøret, naturligvis, men etter at margarinen tilsettes
A- og D-vitaminer er det ernæringsmess ig sett liten forskjell å spore. Men så melder tvilerne seg: Sett at det allikevel finnes næringsstoffer i smøret som vitenskapsmennene ikke kjenner?
Når folk med en overdimensjonert tro på en eller noen få matvarers fortreffelighet gir seg til å komponere kosthold for f. eks. å kurere sykdommer kan det være fare på ferde. Det kan da inntre at maten ikke blir riktig avbalansert, så det kan bli mangel på livsviktige næringsstoffer.
Slik overtro kan også utnyttes kommersielt av folk som i god tro eller med tilsidesettelse av alle hensyn selger «helseprogrammer », dietlister, kostholdsbøker og lignende. I Amerika er mulighetene for den slags mer eller mindre vel fundert virksomhet øyensy nlig større enn
hos oss, og det er da ikke så rart at den amerikanske lege vi nevnte har funnet å måtte ta saken alvorlig opp Han mener at disse «food faddists » grunner sin suksess på den almindelige manns følelsesmessige innstilling overfor maten og hans uvitenhet om den rette sammenheng. Som den beste motvekt anbefaler han opplysningskampanjer, lagt an på en slik måte at også disse følelser tas med i beregningen. Man kan ikke regne med å vinne alle på den måten. Det er bestandig en del menn esker som av psykologiske årsaker må stikke seg ut, som må hevde en annen mening enn den gjengse. Noen går inn for avvikende politiske oppfatninger, andre slår seg på religiøs sekterisme, og noen bygger opp sine egne ernæringsteorier. Slike folk kan man selvsagt ikke regne med å vinne. Men et omhyggelig og riktig anlagt opplysningsarbeide kan kanskje gjøre det vanskeligere for dem å vinne proselytter.
I Romsdalsposten finner vi en omtale av en gammel kriminalsak som sikkert vil ha interesse i bakerkretser Den dreier seg nemlig om
Med ovenstående maskinkombinasjon oppnår De en virkelig rasjonalisering av Deres brødproduksjon. De får ikke bare et halvferdig produkt som skal etterbehandles forhånd, men fullt ferdig utlangede brød av førsteklasses kvalitet og utseende.
Be om å få se disse maskiner i bruk, eller spør en som har dem om han er fornøyd. Forøvrig alt i maskiner og ovner for bakerier og konditorier.
THERESEGT. 41 0 SL 0 TELEEON 46 82 10
HAAGEN & RINAU har med UNIMIX gått nye veier. Resultatet er eltemaskine n med de avgjørende fordeler:
* Ikke bare hurtig-elter,
* men også intensiv-elte r,
* fordi UNIMIX har flere eltearmer
* som hele tiden arbeider nede i deigen ,
* 2 hastigheter,
* avskraper som hold er grytesidene rene,
* gryter av rustfritt mater iale,
* kort eltetid,
* bl ander, knar, lufter k raftig,
* større deigutbytte, finere paring. Hele maskinen kjørbar
* E ltearmene vippes opp ved et håndgrep, derfor lett å få deigen ut av gryten.
* Lydløs ga ng. Oljebad.
* Kjørbar på g ummihjul.
* Tar lite n plass.
* For hvete, rug og bl andingsdeiger.
* Størrelser fra 40 kg deig.
* Knar de minste deiger.
* Rim elig pris.
* HAAGEN & RINAUS kjente so lide ut føre l se
et bakeri, og vi tillater oss der:f or å gjengi hovedpunktene:
I 1925 ble bakermester Jentoft Heggelund Pedersen, Sortland i Vesterålen, kj e nt skyldig i å ha fors økt å sette fyr på sitt bakeri ved å lage et b å l på toppen av bakerovnen i kjelleren. Ildsp å settelsen skulle ha funnet s ted om e ft ermiddagen den 22. desember 1924, m ens det var fullt av folk i butikken over bakeriet. Ilden ble i en fart slukket med et par bøtter vann, som en resolutt mann s lengte inn i rummet over ovnen hvor det brente. Efterpå ble gulvet i butikken over ovnen hugget opp, og der fant man restene av det angivelige b å l, som kom til å spille en stor rolle under rettssaken . Det bestod av noen bordstumper og annet rask. Disse bord stumpene var malt , og flere b ordbiter med samme slags maling ble funnet i Pettersens vedskjul. Dette virket mistenkelig, og da man visste at hans økonomiske stilling var sletthans bo var allerede under konkursbehandling - ble han satt under tiltale for fors øk på mordbrann og assuransesvik.
Pettersen nektet seg skyldig, men ble ikke desto mindre dømt til 2 års fengsel. Siden har han hele resten av sitt liv kjempet for å få sin sak gjenopptatt, men forgjeves. Flere ganger har Hålogaland lagmannsrett gitt avslag, og om kort tid, tre år efter Pettersens d ød, skal samme rett igjen f å en begj æring til avgjørelse. Da han lå på d ødsleiet, 87 år gammel, tok han det l øfte av sine to sønner at de ikke måtte gi
NYE SYREFASTE
opp kampen for å få renvasket farens minne , og dette løfte har de trofast holdt.
Det er på det rene at etterforskningen i den formodede mordbranns a k har vært meget m angelfull. De n ble ledet av lensmannen på stedet uten at spesielle brannefterforskere fra andre politikammer ble tilkalt , som vanlig er i brannsaker. Det ble ikke tatt noen fotografier eller riss fra brannstedet. Det ble ikke unders økt om det var blitt brukt bensin eller parafin til «b ålet » Det ble heller ikke tatt vare på restene av dette, og da saken var ferdigbehandlet bl e ovnen revet. Lensmannen innskrenket seg til å avh øre noen vitner, m e n disses pålitelighet bl e snart trukket i tvil. Det var for eksempel en mann som påstod at han hadde stått p å en utvendig trapp i huset og sett det br ennende b å let oppe på ovnen. Denne trappen eksisterer ennu , og det er påvist at det var helt umulig for en mann som stod på denne trappen å se inn på toppen av bakerovnen. De eneste sakkyndige som ble avhørt var en murmester og en feiermester fra stedet, og selv om de kunne sine fag, så er det ikke dermed gitt at de forstod seg på noe så spesielt som bakerovner. Motivet for brannstiftelsen var det sm å tt b evendt med . Huset var ikke for h øyt forsikret , mens derimot Pettersens innbo skulle v æ re det - men hva ville det hjelpe ham ? Som nevnt var hans bo alt under konkursb e handling, og de som i tilfelle ville nytt godt av assurans esummen var hans kredito rer
Eget verksted for spesialoppdrag e tter D e res tegning e ll e r forslag
PYNTEAR Tl KLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER - FORMER
ARBEIDSTØY - VERKTØY m.m .
ALUMINIUMFOLIE - FORMER ALLTID PÅ LAGER l{:i1r•§lk1t rv-YYYYY", 11101•.m 1r ii .mit·It ii lk it· SCHWEIGAARDSGT 51 - OSLO - TLF 676013
Når De lar disse fire merkene spille opp i Deres verksted, kan De være sikker på suksess.
På hvert sitt felt gir disse merker maksimum av ytelse for minimum av anstrengelse.
Det var en ung jurist fra Sortland som et par måneder efter brannen opptrå dte som påtalemyndi ghet, da saken kom opp til behandling i forhørsretten. Han erklærte med stor sikkerhet at her forelå brannstiftelse, at ingen annen enn Pettersen kunde være brannstifteren, og forlangte ham arrestert, hvilket retten altså tok til fø lge. Han satt i varetekt i 165 dager, og da lagmannsrettens dom var falt ble han umiddelbart satt inn til soning. Hans forretning gikk overstyr, og familien, som var ribbet for alt, måtte flytte fra stedet. Men alle forsøk på å f å saken gjenopptatt støtte altså på en mur.
For ett å rs tid siden gikk en av sønnene til Aftenposten for å søke råd, og der ble han henvist til tidligere kriminalsjef Reidar Sveen.
Sveen ble interessert, gjennomgikk sakens dokumenter , og ga en skarp kritikk av efterforskningen . Han pekte på at branneft erforskningen alltid er en vanskelig sak, og hvis man ikke har den best e erfaring å bygge på vil resultatet alltid bli tvilsomt. I dette tilfelle hadde man fors ømt de mest elementære forholdsregler. En veiledning i brannefterforskning, som var utarbeidet av en komite nedsatt av forsikringsselskapene og Norges Brannkasse var sendt til samtlige landets politikammer , men denne var ikke blitt fulgt på noe punkt
Gjennom Norges Brannkasse var Sveen blitt gjort kjent med den mann her i landet som skal være den mest sakkyndige med hensyn til murte bakerovener , nemlig murmester Lian i Kristiansund, som selv har murt hundrevis av bakerovner rundt om i landet. På grunnlag av sakens dokumenter kunne Lian med en gang erklære at ovnen i Sortland hadde vært meget brannfarlig og oppsatt stikk i strid med de sikringsbestemmelser som er gitt i Bygningsloven. Det var ikke brukt annet isolasjonsmateriale enn et forholdsvis tynt lag med sand mellem
kanalene, og avstanden mellem toppen av ovnen og det knastørre gulvet i butikk en over var alt for liten, lan gt under de foreskrevne 65 sentimeter. Ja, så trangt var det at det overhodet ikke hadde v ær t plass til noe « b å l » der oppe. Når de bordstumpene som lå der var forkullet var det en fø lge av heten fra kanalene, og det var nærmest et under at det ikke var oppstått brann tidligere. Ilden var heller ikke oppstått i bordbitene, men i gulvet rett over dem. (For egen regning føyer vi til at ovnen på grunn av julesjauen kunne være fyrt sterkere enn vanlig)
Men selv dette var ikke nok til å f å saken gjenopptatt. Det skal nemlig svært meget til å få gjenopptatt en lagmannsrettssak hvor skyldspørsmålet er endelig avgjort, for det kreves nye, positive beviser. Slike beviser i lovens forstand var ikke fremskaffet, het det, det som forelå var bare en ny vurdering av det som alt var kjent.
Nå ble imidlertid murmester Lian så forarget at han reiste opp til Sortland, fant frem til murmesteren som i sin tid hadde bygget ovnen og en baker som hadde brukt den. Med deres hjelp, og med støtte i merker i muren som ennå fantes, kunne Lian rekonstruere ovnen. Så fikk han politiet i Svo lvær til å sette igang ny etterforskning, og den foreliggende rapport fra overbetjent Arne Moen bekrefter i alt vesentlig det resultat som Lian kom frem til.
På dette grunnlag er det fremsatt nytt krav om gjenopptakelse av saken, og i første omgang er det statsadvokaten i Nordland som skal avgjøre om det skal opptas ny rettslig etterforskning til bruk for lagmannsrettens avgjørelse. Så får man da håpe at saken kan bli gjenopptatt, og all tvil fjernes i denne triste sak, som gjennom et langt livsløp har kastet skygge over en mann og hans familie.
( Forts. neste nr .)
Telegr. adr. : «STAFETT>
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF .: SENTRALBORD 41 4 7 06 ....- 41 63 56 ....- 42 74 20
Sterk
og holdbar
Transportkassen er heipresset i en meget sterk , sjøvannsbestandig aluminium-legering.
Lett vekt
Lett
å vaske
Stor styrke er her kombinert med lav vekt
Den spesielle konstruksjon med avrundede hjørner letter renholdet og bidrar til renslig transport
Kassen har ingen sveiseskjøter eller naglefester
Legering: M 5 7 S
Finish: Vanlig blank eller eloksert.
Tykkelse: 1 2 mm
Vekt: Nr. 1 : 1, 2 kg
• 2 : 1,4 •
• 3: 1,9 •
Størrelse (utv mål) :
Nr. 1 : 594 x 394 mm ca. 70 mm høy
• 2 : 594 X 394 • • 11 Q •
• 3: 594 X 394 • • 1 60 • Kassene kan leve res med åpen eller lukket fals - med eller uten lokk
er nummerert eller datostempletsluttsummen automatisk registrert i telleverket.
Eldre, umodern e ka ss aopparot er registrere r s a lge t for Dere s egen kontroll, men i dog er ikke dette nok. Og så kundene vil n å ko ntroll ere sine innkj ø p M ed a ndre ord, de forla nger spesifise rt , kassaste mpl et kvittering.
REGNA -kvi tte ringen v iser kunden d e enkelte vareposter spesifisert og sa mm e ntalt - og firmanavnet øve rst vil allt id minne o m at det er i Deres forretning man f å r den beste se rvice.
REGNA-kvitteringen er dessuten Deres daglig e visittkort - den beste og mest effektive reklame De kan få!
Vi tar i bytte D eres ga mle kassa-apparat uten kundekvittering, og l everer D em et nytt
REGNA på betalingsb e tin ge ls e r som passer D em.
KONSERNET JØRGEN S. LIEN INDUSTRIER har dattersel sk aper i : O slo - Tr ond h ei mStavanger - Stockholm - London - Frankfurt a M Sydney - Sao Paul o - M o ntreal - New York. Send sna res t mulig og ut en forbindt ligh et Dere s luksusbrosjyre ove r REGNA Cash Ma ster.
Navn:
Adre sse: ;,
t9 m
LAR V IK
SENTRALBORD : 4400
TELEGRAMADR .: « MØLLENE »
Moss
Telefon 2535 anbefaler sin prima GJÆR
ET ABL ERT 190 6
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Baker 29 år søker arbeid
HUS MÅ SKAFFES
Jon Skogstad OS E, SETESDAL
Spesialforretn ing en gros f Or bakerier og conditorier. Kolonial en gros Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc .
Alle slags Baker i~ og Konditorimaskiner fra de ledende fab ri kker . Kalor og Vulkan ol jef yri ng sa nlegg . Dampkjeler , elektriske og underfyrte , Baker~ og Konditorovner .
En God Jul og Godt Nyttår
ønskes alle bladets lesere fra REDAKSJONEN og EKSPEDISJONEN
Nor g elS egen avl av hrødko·m s<treklkiecr- ikke lan1grt. Den alt overveiende del iav vårt brødkombehov må derfor de!kkelS v.ed .irrnpoPt. Sta't1eru; Komfo,11retniirng 1srtår for impoPten og sørgie:r for å kjøpe de lkvali:teter o g typer som pa1ss,er til mel lfor n'D'rnke foriho[d.
K orr-net kommer ve1 s ,en,t.J1iig ifra :
U .S. A.
Canada Sovj1etsamvieldet
A •rgentina
Hiandels m øUene rfinner lf:riam •tiil ko,rnb lan dång ,er s •o m d a nne,r gnmnl,age,t !for vå,rt brndmel.
Våir e melltyper eir bl.a. siktet rh vie t,eme,1, s •aimmaiU h viet,e m e 1l 1 rf1011.51k j e rll:iige ,gra n u lerrin g,e r , b landieit sik1teme l o g 1samma11 t rugmel.
Det i mp m ,bere,s o g1S•å noe h v,e•treme l av en type som så viidt m u l'ig svia 'l1er ,ti l IIlO.ll.5ikma.l't, s!ilk.t1et hv,etemel.
Bakernes eget ,Labo,raboTirum ve•d Sit a!ten s T~knrQ'l o g is:k e Insitiitutt 'lilldieins ø ik.1er ik.va lå.t,e it,en rav -det ,rneile.t som omseitit,es.
& det ledende merke i handelen
Med sin jevne , pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
S O F T Hvetemel svak type .