Dom i rettssak om konditorsvennenes arbeidstid 289
Brødets fremtid 293
Nye ting i emning på råstoffmarkedet 296
De franske bakeres streikeaksjon 297
Smak og behag 299
Møtereferater 300
Bakerovner på friliste 300
Dette er en ny kvalitetsmaskin, det er
VOLVAT ELTEMASKIN
Den har
1 tvangsdrevne , kjørbare gryter
2. oljebad for alle roterende deler.
3 . fullstendig innebygget motor og mange andre fordeler som vi gjerne gir Dem opplysning om .
Be om tilbud
Levering fra lager .
William Lysebraale A.s
THERESEGT 41 - OSLO - TLF 46 82 10
Vi ønsker alle 0
med takk for det gamle!
F. K. FINBORUD A-S
TELEGRAMADR .: FINBOFLEX
CHR. KROHGS GT. 30, OSLO TLF 42 43 91-42 11 85
Desember 1956
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18- 33 66 14 - Direktør Dowes priv 446645
GLEDEL G JUL?
en blanding av angst og forferdelse har verden levet siden de russiske tanks begynte å rulle inn over Ungarn. Alle - unntatt kanskje de som tror å se egen fordel i å puste til ilden. Med den siste krigs redsler i friskt minne er det ufattelig at det finnes mennesker idag som med kald beregning driver sitt spill til de grader på avgrunnens rand at den minste tilfeldighet kan få det til å bære utfor. Og hva ville det fore til ? Ingen kan si med sikkerhet hvor det ville stanse. Det eneste vi vet er at ødeleggelsene, både av menneskeliv og materielle verdier, ville bli verre enn noe man tidligere har opplevet. Det finnes ansvarlige vitenskapsmenn som for fullt alvor anser det mulig at menneskeheten ville være i stand til å utslette seg selv
Professor Edgar Schieldrop holdt nylig et foredrag i Osloavdelingen av Den norske ingeniørforening, hvor disse forferdende muligheter ble klart belyst. Det ble nevnt at mennesket er drevet av en skapende og søkende ånd, som naturnødvendig må drive den tekniske utvikling fremover. Den kan ikke stanses, enn si skrues tilbake. Når atombombens ide først er brakt inn i verden, så vil den alltid bestå som en potensiell mulighet.
Men det er ikke teknikken som sådan som bestemmer resultatet. Alt avhenger av hvordan den brukes. Og heldigvis, den er ikke innstilt bme på å gjøre ondt. Det er bare det, som professoren sa, at mulig ,hetene for det gode, de blir ikke tilsvarende belyst. Det er neppe noen som fatter hva. den samme teknikk kan utrette til menneskehetens beste, hvis den blir riktig anvendt. Det er en oppgave for teknikk og vitenskap å stille dette opp som et alternativ til krigen og ødeleggelsen. Hvis dette blir gjort klart for et tilstrekkelig stort antall mennesker , så har vi fremdeles det håp at vektskålen vil vippe over til den riktige side.
TRYGGHET
for at Deres verdisaker befinner seg på et sikkert sted kan De ha når De leier en boks i vårt moderne panserhvelv .
HÅTIDV€RK€Rn€S SPAR€BAnK
Øvre Slottsgate 11 - nær Egertorget
TOMTEGATEN 21 B - OSW
TELF.: SENTRALBORD
41 4 7 06 - 41 63 56 - 42 74 20
FRITZØE MØLLER LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 4400
COLONIALVARER
TelegT. adr.: «STAFETT»
MEL
BAKERIARTIKLER en gr os.
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte i mur~ og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
Moss
Telefon 2535 anbefaler sin prima GJÆR
Muggdannelse I kjølerom
Et problem som vakte adskillig diskusjon på den faglige kongress siste sommer var muggdannelsen i kjølerom, noe som det later til er en ganske utbredt plage. Det ble fra forskjellig hold ytret ønske om at emnet måtte bli gjort til gjenstand for en utredning i «Bakertidende» , hvilket herved skjer.
Mugg er en slags lavtstående planter. Det finnes mange forskjellige slags av dem, noe som også en legmann umiddelbart innser når han betrakter alle de farger muggen kan oppvise. Svart, hvit. grå, grønn, gul og rødlig, tyder på at der er et rikt utvalg av v arieteter. For å få nærmere rede på muggens struktur må man ta en sterk lupe eller helst et mikroskop til hjelp, og vi finner også her en mengde forskjellige former. Felles for alle er at de har et slags «rotsystem» av fine, hvite tråder som sprer seg i det medium muggen gror på , og opp av dette vokser tett i tett med «plantestengler» for å holde seg til botanikkens mere kjente betegnelser. Men disse «stenglene» kan ha høyst forskjellig form og utseende , og disse forskjellighetene er det for en stor del som brukes til å karakterisere de enkelte arter. Noen viser seg under mikroskopet som kølleformet, andre har fasong som bitte små busker eller trær, og noen ligner pensler. Denne siste fasongen er det som har gitt navn til gruppen penicillium ( det er ganske riktig blant arter innen denne gruppen vi finner dem som produserer penicillin, men det finnes bare ikke i vår vanlige grønne penselmugg, så selv ikke den trøst skal vi ha når varene mugner for oss.)
Meget av den uro som hersker blant folkene, misunnelse, hat , mistro, har sin rot i nødstilstander som ikke behovet å være der. Dr. Millers artikkel i oktobernummeret av Bakertidende ga oss et begrep om hvilke problemer man her har å tumle med, og hvor stort behovet er for den hjelp so:n den moderne teknikk kan gi. Det er veldige murer av fordommer, uvitenhet og overtro som må brytes ned, det er så. Men arbeidet er begynt, og at det kan føre frem, har man allerede sett eksempler på. Så la oss da ha det håp at den linje man her har slått inn på ikke må bli brutt, at den må vokse seg stadig sterkere og bli til en vei som fører oss trygt fordi de vanskelige punkter som ligger foran oss. Og la oss så med det håp i sinnet gå julen i møte.
Imidlertid, disse «stenglene» er det som produserer sporene, eHer kimen til ny muggvekst. Inne i dem utvikles tett i tett av slike sporer, som altså er mikroskopisk små og uhyre lette. Når de er fullt utviklet sprekker fruktlegemet, og sporene fyker ut i luften. Har vi ikke mangen gang sett det gyve som en grønn røk over riktig muggbefengte saker? Det er nettopp slike sporer, hele skyer av dem, og de kan bæres med lufttrekken langt avsted og holde seg svevende i lange tider.
Når luften faller til ro, synker de omsider ned, og hvis de faller på en egnet grobunn begynner sporene å vokse. Hver enkelt spore gir grunnlag for en ny muggkoloni, og da det dannes tusener og atter tusener av sporer er det lett å forstå hvordan muggen kan spre seg så voldsomt. Egnet grobunn er alt som kan gi næring, det vil si de aller fleste næringsmidler, og dertil kommer et krav om et visst minstemål av fuktighet. Dette siste er helt nødvendig, og vi ser da også at helt tørre varer, som oppbevares på et tørt sted, aldri mugner. Som en tredje betingelse for muggvekst må nevnes luft. Muggen kan ikke vokse uten luft. Dette ser vi bl. a. av hvordan muggen vokser på kompakte saker som syltetøy. Den holder seg på overflaten. Muggsmaken, som skyldes visse stoffer som muggen produserer, trenger litt dypere ned, men det er mere en fysikalsk prosess som ikke har noe med den egentlige vekst å gjøre. Skreller vi av mugglaget så dypt ned at den ekle smaken er vekk, er det syltetøyet som ligger under like godt.
Annerledes stiller det seg med porøse varer slik som brød. Her kan muggen bre seg gjennom det hele, fordi den vokser langs de luftfylte porer. Som et a propos kan nevnes at man iblant med hensikt gjør bruk av dette. Roquefortost får sin karakteristiske aroma av en bestemt sort mugg, og for å få den til å trenge gjennom den kompakte osten stikker man huHer i den. Når man spiser roquefortost kan man lett se de grønne stripene, hvor muggsoppen har vokst langs de hullene som ble stukket.
Vel, muggen må ha luft, men den vil helst ha stillestående lurft. Trekk og ventilasjon er den ikke så glad i.
Endehg må nevnes at muggsoppene til en viss grad også vil ha varme. Det er en kjent sak at matvarer i alminnelighet har lettest for å mugne om sommeren, men holder seg lengre i kjølige rom. På den annen side må man temmelig langt ned i
RASJONALISER DERES PRODUKSJON!
PEDIGREE
deigdeler med oppvirkebånd
KEMPER
oppvirke- og langrulle-maskiner.
Maskiner for rug- og hvete-deiger. Innhent ref.liste.
Har De sett våre elektriske funne/ovner?
De er bi;/igst i anskaffelse, hurtig å montere, plassbesparende og har størst effekt.
Leveres i alle størrelser fra 8 meters lengde.
DIDR. ANDERSEN & SØN A/s
Forelegg Deres behov for oss
temperatur for helt å hindre muggen i å v okse , men det er klart at jo kaldere det er. desto lang somm•~re vokser den
Så er det de s pesielle forhold som hersker i kjolerom. Som bakermester Clausen nevnt e i sitt foredrag i Stavanger, kan tørr luft oppta en menqde fuktighet i form av vanndamp, som s t år i et lovmessig forhold til temperaturen Jo varmere luf ten er, desto mere fuktighet kan den t a opp. Ved 20 grader f. ek s. kan den ta opp snaut 18 gram v anndamp pr. kubikkmeter , og ved 40 grader vel 50 gram. Kjøles luft av 40 grader ned til 20, og den på forhånd var mettet med vanndamp , så klarer •C, den ~e len~&. å holde på all fuktighet e n Ov erskuddet må skilles ut i form av vann, og dette s lår seg da ned som 'tåke, dugg, eller konden s på kald e flater.
I kjølerommene har vi jo adskillig l ave re temperaturer enn nevnt i dette eksemplet. men forholdet blir akkurat det samme. Varme s luften opp. kan den oppta mer fuktighet, og kjøles den av må den avgi overskuddet.
Vi kommer så over til begrepet relativ fuktigh e t. Hvis kjølerommet holder + 8 grader, så vi l en kubikkmeter luft kunne oppta høy st 5 gram vann. Holder den så meget sier v i at den er mettet med fuktighet , dvs den relati ve fuktighet er I 00 1/c. Varmer vi derimot den samme luft opp til 10 grader uten å tilføre mere fuktighet. så skulle den teoretisk kunne inneholde nærmere 9 gram. men der er altså ikke mere enn 5, og 5/9, det vil si 56 'l, relativ fuktighet. Begrepet relati 'v fuktighet refererer seg altså bestandig til en bestemt temperatur.
Nå er kjøleelementene i et kjølerom alltid kaldere enn temperaturen i selve rommet , og en del av den fuktighet luften inneholder vil da s lå s eg ned på elementene som rim Dette nedsetter for det første elementenes kuldeledeevne , så at de må avrimes med passe mellomrom . Men det rimet s:-im slår seg ned tas fra luften , som derved tørres ut , og i et kjølerom som ikke inneholder noen varer kan luften derfor bli svært tørr. Dette kan iblant gi ulemper - setter man for eksempel en liten mengd~ nattwienerbrød inn i et stort, tomt kjølerom, kan man være utsatt for at det skorper seg. Men dette er ikke så alminnelig. Det omvendte , at man får for meget cfuktighet inn i kjølerommet , er en -langt større plage, for det er dette som gir den primære betingelser for muggdannelse. Hvis man på en gang fyller et kjølerom med oppsWrte varer, og særlig hvis deigene er forholds vis varme , vil man kjøre inn en så stor varmemengde på en
gang at det blir mer enn kjøleelementene klarer å ta unna. Temperaturen kan stige mange grader, og luften blir dermed istand til å oppta større mengder fuktighet Og vare ne som er meget varmere enn omgiv elsene avgir villig denne fuktigheten Særlig h vis kjøleel eme ntene er små kan det gå lang tid før rommet er ordentlig nedkjølt og da kan fordampningen bli stor.
Når så temperaturen igjen synker. klarer luften ikke lenger å holde p å all den fuktighet den har tatt opp. Den s l år seg ned på de kalde s te stedene. vegger, tak og gulv, traller, trebretter osv. Dis5e blir da holdt i e n permanent tilstand av fuktighet og muggen får ve kstbetin ge lser . Spørsmålet har også en v idere ramme, for den fuktighet som s lår seg ned på vegger, tak og gulv, har en tendens til å trenge v idere inn og sp re seg til isolasjonen. Dette er meget uheldig for kjølerommet s drift , for jo ,fuktigere isolasjonen blir , dess d å rligere isolerer den. Driften blir uøkonomisk. og det blir verre og verre å holde den lave temperatur. Det e r faktisk en meget va n ske lig oppgave å byHge kjølerom som s t år seg bra i denne henseende. MPn dette å beskytte isolasjonen mot fuktighet fra kjolerommet eller s kaffe den mulighet for ventilasjon og utluftning av den fuktighet som tross alt trenger inn er en bygningsteknisk oppgave , soin vi får overlate til ekspertene p å dette felt Det er trolig a t det er bygget en del kjolerom som ikke holder mål i så måte.
Vi får holde oss til selve kjølerommet og det som der foregår. Det gjelder altså å drive det slik at vi mest mulig unng år di sse støt av oppvarmning so m medfører at luften tar opp uforholdsm?ss ig meget fuktighet, og dette greier vi best ved å sørge for jevn belastning . Det er altså bedre. under oppslag av nattwienerbrød o. I. å bringe varene inn i porsjoner enn å sette det hele inn på en gang Selvsagt skal man heller ikke åpne dørene mer enn høyst nødvendig , være rask med åpning og lukking, og ikke la døren s t å åpen bak seg om rran s kal være litt der inne
Har man vært så uheldig å få muggvekst i rommet, så m å vi huske det som foran er sagt ,Jm spo redannelsen, og hvordan slike muggsporer alltid finnes i luften. Om man derfor vasker rent , så si tter det fremdeles ri_kelig med kim overalt. og etter kort tid er det like ille igjen. Hvis man for eksempel vasker veggene og lakker utenpå , så .si tter det fremdeles fukttghet i veggen innenfor lakken og muggen v okser snart igjennom. Skal man gjøre noe sånt . vil det derfor anbefale seg å sette
u er er b k Pals' prod kt venner, som h a erens gode an alltid k De skuffer ikk an stole på. e, men h" I året igjenn Je per ham om til v li k e Y te resultat er.
rommet ut av drift og gi det en grundig utluftning så veggene virkelig tørker, før man lakkerer dem. Men hvis man iakttar dette, og likeså sørger for at alt inventar, hyller og så videre, er gjennom tørt etter at det er vasket med desinfiserende middel, og så lakkerer det, så kan man -få varigere resultater, vel å merke hvis man legger an på å drive rommet slik at man unngår sterk oppvarmning og ' fordampning fra varme varer.
I det hele er glatte, hele flater et godt hjelpemiddel i kampen mot mugg. Vanlig murpuss eller grovere sementpuss er ikke så bra, for her har både urenslighet, fuktighet og muggkim Iett for å sette seg fast, og er meget vanskelig å fjerne. Har man sørget for glatte flater, og så lakkerer oppå med en lakk som ikke etterlater noen varig lukt, har m an gardert seg så godt det ,Jar seg gjøre.
Ennå en ting som kan hjelpe er å sørge for luftsirkulasjon i kjølerommet. Det er for det første fastslått at selve nedkjølingen av varene går meget hurtigere hvis luften er i bevegelse, hvilket kvalitetsmessig bare er en fordel. Men for det annet vil
bevegelsen av luften sørge for ,at fuktigheten blir jevnere fordelt, og at den igjen lettere fordamper hvis den først har slått seg ned. Og endeHg, så Nker ikke selve mugg en luft som er i bevegelse. Den trives best i stiHestående luft.
En vifte vil altså være fordelaktig i kjølerom hvor man er utsatt for overskudd av fuktighet og dermed følgende muggdannelse. Men i tørre kjølerom bør man være forsiktig med den, fordi det da kan føre til en viss uttørring av varene, de vil sikorpe seg.
Det tør være riktig som det ble sagt under den faglige kongress at det finnes spesialmaling s0m beskytter mot mugg. Men, som foran nevnt, for at den skal være virksom må grunnlaget være i orden. Alt som har sin faste plass i kjølerommet må være gjort grundig rent, vasket med et kraftig desinfeksjonsmiddel likesom rommet selv, og så må ~et hele være ordentlig tørt før malingen legges på. Gjøres dette, og man sørger for god luftsirkulasjon, skulle det være grunn til å vente gode resultater.
Styremøte i landsforeningen
Landsforeningens styre avholdt møte 27. november, til behandling av en rekke saker, hvorav vti. vi l l nevne følgende :
Medlemsforhold.
Nri,1s K. Skagen, Dveriberg b1e opptabt som medlem av l1andsforeningen.
Rasjonering av strøm.
Kontoret hadde vært i kontakt med Industridepartementet og Norske Blektnisitetsver'kers
Forening angående spørsmållet om å søke gjennomført en ordning hv10retter der kunne b11 gitt bakeriibedrilft,ene en generell frit ,agelse for rasjonering av elektrisk energi. Det var blitt bragt på det rene at Nornke Bektris1itetisverkers FO'lenring vanskelig kunne gi ,sine medlemmer noe slikt påbud, men at man hadde møtt veilvu.mghet for å rette en hensVLlling fra foreruingen til e'lektr~sitetsverkene om et s,!,ikt unntak fra strømrasjoneringen.
Stvret be~luttet skrimig å ,anmode N011ske Elektrisitet1svenkers Forening om å rette en slik henstiUing ,tii:l siine medlemmer.
Søknad om skattefrihet for klesgodtgjørelsen.
Norsk Baker- og Konditorlforilmnd ha,r rettet en henstil!Jring ,tiJ Riksskattestyret, med anmodning om at klesgodtgjørelsen - ut fra de gjeldende påbud om spesiel,l anbeidsdrakt - må bli fritatt for beskatning. I den anledning foreilå der forespørsel fra forbundet om landsforeningen kunne være villig ti1l å gi en anlbeifal'ing ti,J støtte for s01knaden.
Styret bes,Jutt,et å g,i sin ,antbefa1ling i et brev tii'l Riksskattestyret.
Eventuell rasjonering av olje og bensin.
Styret drøftet også spørsmålet om bakeri:bedrilftenes stiUing ved en eventuell rasjonering av olje og bensin, og man var av den oppfatning at bransjen på grunn av sin J.ivsnødvendiige prodllll{Jsjon avgjort måtte bli p11i,0ritert, i første rekke med hensyn ti,l bildelingen av nødvendig olje ti'l de ovner som ,ik!ke vi'l kunne legges om Ul annet brensel.
Kontoret ble anmodet om å holde seg underrettet om sakens utvikHng.
Militære rekvisisjoner av bakerbiler.
Det er på det rene at også bake:ribedriiftenes bi,J.er er blitt på!lagt rekvti.sisjoner fra de mdlitære myndigheter, og man har derror undersøk.it muliiglhetene for å få bake11bilene fritau for sMk rekvisisjon. - Ved henrvendeis,e bi[ de mHitære myndigheter hadde man fått opplyst at endel av bakerbilene vanUgvi1 s vaT særllig godt egnet for miMtært bruk, og at det derfor vanskelig kunne giis noen dispensasjon for bransjen, men at bakeriene tii1 erstaitning ~or de rekvirerte biiJ1er må forutsettes å få stilt ti,J disposisjon andre biler som egner seg mindre godt for mi1Htært bruk.
Det hie besluttet å søke -innhentet et bindende tilsagn om at brarnsjen vil b1i sikret nødvendig transportmateriell og videre at man må Forts. s. 298.
TELEFON 167 55 - TELE GR. ADR.: VALSEMØLLEN - BERGEN
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg
Dampkjeler, elektriske og underfyrte , Baker- og Konditorovner.
Vi fører lag e r av aluminiumsplater standard 61 x 4 7 cm for kjølewienerbrød, samt alt i aluminiumsfolie-former.
Norske Bakeriartikler
Schweigårdsgate 51, Oslo Tlf. 68 05 72 (5 min. fra Østbanen)
bl. siktemel fremstillet spesielt for bakere
Dom i rettsak om konditorsvenners arbeidstid
Ar 1956 den 26. november ble rett holdt i Oslo byrett, Grubbegit. 1.
Dommer : G. Gulbrandsen.
Sak nr . 779 / 55-XIV.
Saksøkere: 1. Bake11mestrenes Landsforening
2. Norges ConditJormestres Landsforellling.
3. Krishani,a Brød1abr,ik A / S. 4. Karl P. Nordby, alle Oslo.
Prosessfullmektig : H.r.adviokat Harald Børresen, Oslo.
Saksøkt : Norsk Baker- og Konditor.forbund, Oslo.
Prosessfullmektig : O.r.sakfører Arne Kr. Meedby, Oslo . Der ble avsagt
dom:
Ved lov av 4 / 6 1918 er arbeidstiden for de arbeidere hvis arbeidstid er begr,enset v ,ed lov av 24 / 4 1906 om innskrenkning av arbeidstiden i bakerier, fastsatt til 48 tJimer i uken - heri innbefattet sedvanlige hvi1le- og spisepauser. Nær beslektet med bakeryriket er konditoryrket, og langt de fleste bedrifter innen disse fag fremstiller såvel bakervarer som konditorvarer. Dette er således tHfelle med de bedrirfter som drives av Kristiania Brødfabrik A / S og Karl Nordby saksøkerne nr . 3 og 4. De to fag - bakerfaget og konditorfaget - er dog adsk1i1te og hver for seg selvstendige håndverksfag, og for hver av dem gjelder særlige tariMavta,ler. Hva arbeidstiden angår har det således i bakertariffen vært bestemt at den ska ! være som faistsaH i loven av 4/ 6 1918 - det vil som nevnt si 48 timer i uken, hvile- og spisepauser inklusive - mens den i konditortar,iffen har vært fastsatt til 48 Nmer uken, det vil si 48 ef.fektive arbeidstimer ukentlig. Disse ta riffbestemmelser er fremdeles gjeldende. Det.te forhold - forskjellig arbeidstid for de to fag - har gitt anledning t,ill uoverensstemmelser mellom partene med hensyn til forståelsen av de nevnte lovibestemmels,er. Som nevnt omfatter produksjonen ved Krislliani:i Brødfabrik A / S og hos Karl Nordby såvel bakervarer som kondi,torv,arer. Bedriftene beskjeftiger således både bakersvenner og konditors venner. Av de saksøkte hevdøs at shk lokalog arbeidsforholdene ved de bo bedrifter er, må o gså konditorsvennene anses beskjeftiget i ba-
keriet og den lovbestemte arbeidstid gjelde også f·or dem Dette bestrides av saksøkerne.
Hva Kristiania Brødfabrik A / S angår ble det omtvistede forhald nærmere drøftet i et forhandHngsmøte den 21/9 1953 . Til stede i dette møte var representanter for Norsk Baker- og Konditorfovbund, Konditormestrenes Landsforening, Bakermestrenes Lands.forerning, N.A.F. og H.A.F. samt bedr<irft,en. I en protokoll som ble oppsatt, presiserte de møtende sine standpunkter. En utskrift av det forhandlede ble henlagt for retten.
Om forholdet har siden vært fo11handlet uten at enighet er oppnådd.
Saksøkerne mener å ha rettslig interesse av å få fastslått om de to bedrirfter - slilk som deres konditorverksteder er plasert og innredet og slik som arbeidet der er organiisert - er bereHiget til å holde en arbeidstid på 48 effektive arbeidstimer i uken for de i konditorverkstedene beskjeftigede konditorsvenner. I mangel av annen løsning av tvisten har de ved ,stevning til Oslo byrett av 7/ 5 1955 gått t,il •saks anlegg mot Norsk Baker- og Konditor,Jiorbund og under hovedforhandlingen nedlagt sådan påstand :
« 1. Kristiania Brødfabrik A / S kjennes berettiget til for sine, i konditorfaget beskjeftigede konditorsvenner, å anvende ukentlig ordinær arbeidstid av 48 arbeidstimer eksklusive spisepause.
2. Karl P. Nordby kjennes berettiget t,il for sine, i konditoriet beskjefU.gede konditorsvenner, å anvende ukentJl1ig ordinær arbeidstid av 48 arbeidstimer eksklusive spisepause.
J-tah-ile O-fJ kra/Lilje
3. Norisk Baker- og Kondirt:orifo:ribund dømmes til å betale 1. Bakermestrenes Landsforening, 2. Norges Conditormestres Landsforeruing, 3. Kristiania Brødfalbrik A/S og 4. l(:aru P. Nordby, sakens omkostninger . »
Saksøtkte som litkeledes har gHt uttrykk for at saken er av stor prins1i,pi·ell interesse - såvel for saksøkte som for saksøkerne - og at det er av vik1tighet for partene å få rekkevidden av de nevnte lovbestemmelser endelig fastslått ved dom, har nedlagt sådan påstand :
«Saksøkte fnifannes og tilkjennes saksomkostninger.»
Saksøkerne har henvi st til de hensyn som gjorde en regulering ved lov av arbelidet i bakerier ønskeHg og på!krevet - særlig at det var et stort behov for nattaribeide, at en sterk konkurranse gjorde seg gjeldende og at de sanitære forhold i bakeriene ofte var dårilige. Hertil kom at bakeriarbeidet var meget tungt - et hensyn som nu da maskiner i større utistr,ekning er tatt i bruk, ikke lenger melder seg med samme styrke På grunn av de nevnte forhold er arbeidsbiden for arbeidere i bake11ier lovmessig blitt bestemt og er etter den midlertidige lov av 4/ 6 1918 48 timer i uk•en, heri medregnet vanHige hvile- og spisepauser. For konditornrbeide gjør de nevnte hensyn seg ikke gjeldende, og for dette arbeide gjelder loven •ikke. For konditorsvennene er derfor ar:beidsbiden, som i arbeidlslivelt elilers, ta:ri~f1fmessig bestemt, og er etter tariffen 48 timer ukentlig, hvile- og spisepauser eksklusive. På grunn av det nære slektskap meHom de to ~rk,er foregår imidle:ritid (ikke hos sak!søkerne) i konditoriene adskil.lig baking av Hnere bakervarer. Derfor bestemmelsen i § 6 i loven av 24 / 4 1906.
Av saksøkerne hevdes at det i deres konditorverkisteder utelukkende fremstilles rene konditorvarer. Overensstemmende hermed har for konditorta·rurff,ens bestemmelser om arbeidstiden - 48 ukentJlige, hvile- og spisepauser eksklusive, væ11t gjeldende. De begynner arbeidet kl. 6 - som bakersvennene - men slutter en ha'lv time senere enn disse - kl. 14.30.
I en rekke straffesaker har bakerlovens bestemmels er vært gjenstand for fortolknring av
290
domstolene. Som avgjørelser av særlig interesse for den foreliggende sak har saksøkerne henvist til høyesterettsdom, referert i Rt for 1932 s. 58 flgd., samt til de to dommer som saksøkte særUg påberoper seg og som har gitt foranledning til den oppståtte tvist - referert i Rt. for 1952 og 1953, henholdsvis s. 428 og s. 823. De slutninger saJksøkte har trukket av disse avgjørelser mener saksøkerne er feilaktige Det som ved disse avgjørelser er fastslått, er a ,lene at fremst1irllingen av wienerbrød - en virk1somhet som ligger på grensen mellom de to fager baker,ivirksomhet i lovens forstand og derfor rammes av lovens bestemmeLser. A vgjørende er således om det drives bakerivirksomhet, ikke hvor vi:riksomheten foregår. Ren konditorvi-:riksomhet vil således selv om den foregår i bakeri, vær;e uberørt av lovens bestemmelser - under enhver omstendighet hvis den vesent!lige del av vi1rksomheten foregår i konditorverkstedet. Hos sak-søkerne, i deres konditoriverksted, frems iti,lle s uteluk!kende ren kondritorvare (ikke wienerbrød) og foregår utelukkende ren konditorvirk-somhet. At det fra konditorve:rik1stedet er åpe n adgang til bakeriet, hvor ovnene er monrt:ert og hvor avstekn.ingen således må foregå, er etter saksøkernes mening uten betydning Hos Nordby foreg,år avstekningen ved en bake:risvenn som får varene brakt rinn i bak-eriet fra konditorverk,st,edet, - hos Kristiania Brødfabrik ved en konditorsvenn som av hensyn til dette arbeide er beskjeifti-get i bake:riiet. Hans forhold omrfiattes ikke av påstanden. Uten betydnring må det etter saksøkernes mening også være at det ved Kristiania Brødfabrik - i baker;iet - av pla,sshensyn er anbrakt en valsemaskin som benyttes ved fremstillingen av konditorvarer og som etter behov betjenes av en av konditornvennene. Det dreier seg forn-åvidt om •en bagatellmessig del av deres arbeide.
Slik som fo:rlhdldet således er ved de to bediifter, mener saksøkerne ,seg berettriget tlil å holde en arbeidstid på 48 effektive arbeidstimer for siine i konditorverkstedet beskjeftigede konditorsvenner.
Saksøkte har henvist til de forhold som fremtvang en lovregule:riing av arbeidet i bakerier, til utvtiJklti ngen av denne lovgivning til og med loven av 4/ 6 1918 samt - særHg - til den fortolkning av loven domstdlene har gHt i en rekk•e avgjørelser, jfr. særlig Rt. 1952 s 428 og
TOU MØLLE
S tavang e r
Grunnlagt 1855
del bes le mel I
CHEM.JAl;IORATORIUM
Et abl e rt r 1 9 7
OSLO
Telefo n : 683-471
BAKERIART IKLER
Spesia/; le l :
E NS E R
Vi anbe fa ler i dag: Krydderier.
1953 s. 823. Ved disse avgjørelser er etter saksøktes mening .fastslått at selv om den vare som fremstmes er ren kondi,torvare, omfattes arbeidet av bakerlovens bestemmels er hVlis det for en del må foregå i baker,iet Bare hvor konditorbedriHen er innrettet slik at dens a 1rbeidslokal er er he'lt adski,l.t fra bakeriet, med egne ovner, maskiner og andre redsk,aper, viil den ikke omfaHes av loven, idet den da er å anse som en ren konditorbedr•iH. Dette er grensen for loven av 4 / 6 1918 som er en aJ1beide11beskyttelses-lov. Alene forstått på denne måte vil loven virke etter sitt formål. Slik som saksøkernes konditorier er innrettet, tilfredssti'ller de ikke de nevnte krav, og de arbeidere som arbeider der vil nyte godt av lovens bestemmelser.
Retten som sammen med partene og deres prosessfullmektiger har foretaitt befaring av de tQ bedrHter saken ang•år, skall bemerke :
I faktisk henseende er det på det rene at de to bedrifter Hlvfrker såvel bakervarer som konditorvarer. Hos begge foregår fremstillingen av konditorvarer i egne loka,ler eller verksted som ligger i umiddelbar tilnky,tning til bakeriet og med åpen adgang ,rn og fra dette - - hos Kul Nordby gjennom en liten gang. I konditorverkstedene er imidlertid ikike ovner. Alle ovner er plasert i bakeriene hvorfor stekningen også av konditorvarer så,ledes må foregå der. Ved Kristiania Brødiabri.k forestås stekningen av en konditorsvenn som av hensyn hl dette arbeide holdes beskjeftiget i bakeriet og hv-is forhold derfor er holdt utenfor saken, jfr. påstanden. I bakeniet (det gje'lder fremdeles Kristiania Brødfabrik) er dessuten montert en val,semas'kin som benyttes ved fremstilliingen av kondi,torvarer og etter behov betjenes av en av konditorsvennene. Bortsett herfra er bedr,iiftens konditorsvenner - i alt 9 - opptc1tt i kondi,torverkstedet. Hos Nordby foretas s-tekningen av konditorvarer av en av bakersvennene, som fra konditorverkstedet får varene triUet inn i bakeriet på en Ii,ten tralle.
Ved de rettsavgjørelser som sær.lig påberopes - av b e gge parter - jfr. Rt. 1932 s. 58, 1952 s. 428 og 1953 s. 823, er avgjort at fremstillingen av wienerbrød selv om den ved en streng bedømmelse måtte antas å høre inn under konditoryrket, dog er å anse som baker,ivirksomhet i lovens forstand. Avgjørende for spørsmålet om bakerloven f.inner anvendelse er således om det foreli gg er bakerivirksomhet. Ved de be-
Brødets fremtid?
I det engelske «Bakers· Reviiew » fonner vi noen betraktrninger over dette emne, som i a1He fall kan mane til ettertanke, selv om de i og for seg ikke er nye, og selv om de - forihåpentlig - ikke med det første vil kunne ove~føres til v,åre forhold De engelske småba'kere fører jo, som vi vet, en hård kamp for å k,lare seg i konkurransen med s,torindustrien.
Utgangspunktet for disse betraktninger kommer fra en mann som selv ikke er baker, men som i utpreget grad er pessimist når det gjelder småbedriftenes fremtid. Det er brødet det gjelder, og det engelske fagblad er fort vekk ,,_____________________ _
drifter saken angår foregår t,i,lvirkningen av wienerbrød i bakeriet. I deres konditorverksted fremstilles etter det foreliggende utelukkende ren konditorvare, hvormed retten forstår varer som det er på det rene henhører under konditorfaget. Såviidt forstås må den virksomhet som således dr,ives anses som konditorvirksomhet, ikke som bakerivirksomhet. At s,tekningen slik som redegjort for foran foregår i bakeriet, kan ikke skjønnes å gjøre den hl bakerivirksomhet. Det samme gjelder arbeidet ved den omhandled e valsema s'kin.
Etter det anførte antas den i konditortariffen bestemte aribeidstid - 48 tiimer ukentlig , hvHeog spisepauser eksklusive - å måtte gjelde for de konditorarbeidere s om er beskjeftiget i de to bedrHters konditorverksted Sa1ksøkernes påstand v:il således bli å ta tiiJfølge . Dog vil saksomkostninger grunnet s 3J kens tV1i'lsomme karnkter ikke bli tilkjent - tvml.s. § 172, 2. ledd.
Domsslutning :
1. Kristiania Brødfabrik A / S kjennes beretbiget til for sine, i konditor,iet beskjefhgede konditorsvenner, å anvende ukentlig ordinær arbeids.tid av 48 arbeidstimer eksMus,ive spisepause
2 . Karl P. Nordby kjennes berettiget til for sine , i konditoriet beskjeftigede konditorsvenner, å anvende ukentlig ordinær arbeidstid av 48 arbeids,timer eks,k'lusi ve spisepause
3. Erstatning for saksomkostn'inger idømmes ikke
Retten hevet.
G. Gulbrandsen (,s.)
fyH av veklager, såsom at hvo rifor seiger jeg i det hele tatt brød, osv , så mannen er nok irkke alene om sine tanker.
Men mannen mener ikike selv at han er pessimist. Han anser at utviklingen naturlig vil gå samme vei som den har gJort med så mange andre varer, og regner med a:t brødfremstillingen helt og holdent vi,! blii overta,tt av store industribedrifter, og s alget ikke være forbehdldt bakerne a'lene, men i vel så høy grad hJ.i markedsført av forrntninger som hi1ttil ikke har vært interessert i brød i særhg grad, koionialforretninger, stormag.asinenes ma,tvarea vdelinger m m., og ikke å forglemme sna11kjøpsforretningene, hvor allerede nu innpakket brød er i ferd med å komme inn Skal vii, i parentes bemerket, få innpakket brød her i landet, er det vel å vente at det blir gjennom snarkjøpsforretningen~ det først kommer. Innpakking er jo her nes ten en nødvendighet.
Som en videre følg,e av denne utvikling, mener mannen, kommer også en standardisering av brødtypene Det rike utvailg man hittil har hatt - og hos oss ennå mer utpreget enn i England - - kommer til å forsvinne, og det blir igjen et par s,tandardtyper, en hvit og en grov. Maskiinell innpakk,ing, som må forutsettes i forfondelse med storproduksjonen, lar seg jo ikke praktisere på et fleritall av forimer og stør,relser
Men vil ikke publikum reagere mot en slik uniformering, vil man spørre. Set,ter ikke folk priis på et virkelig godt, håndverk,smessig fremst.ilt brød, og vil ikke deres forkjæI1!,ighet for slike gode varer gjøre sitt til at håndverkeren fi remdeles vil beholde sine brødkunder ? Her•til er for det første å svar,e - og vi tenker da igjen på norske forhold - at meg e t av det brød som fallbys i dag, har l'itet med håndverksmessig lagede varer å gjøre. Det er irkk•e bare dette at de større bedrifter allerede har instal,lert fullt maskinutstyr, hv,ilket i seg selv betinger en viss u niforimer·ing av deigene, men hastverket i morgentimene gjør sitt til a.t brødet ikke blir så godt som det burde kunne være. Deiger som presses frem med kortest mulig gjæriingstid, forsert rask ved høye temperatur,er, og aviknappet steking i for varme ovner bidriar ikke til å fremme brødets aroma, og det selges meget brød i dag som v.irker kjedel,ig og interesseløst, likegyldig.
Til fattigmann, smultringer og hjortetakk bruker jeg
med hilsen fra
derfor selger vi godt!
Gjør det, De også, og ha en riktig God Jul og et FLOTT Nyttår!
Vi velger FLOTT ( MATFETT )
e)
OKI CHELLIES
pyntefrukter i alle farver for dekorasjon av kaker og is
Oslo Kjemiske Industri
TLF.: SENTR.B. 33 38 74 L'Orsa & Clausen
Det finnes mange som savner det gode brød, men brød er nå engang en nødvendighetsartikkel som man sik.al ha dag,Li•g, og det er grenser for hvilke anstr,engelser man vil ta. Man tar det som man får, når det ikke er annet å gjøre. Det bhlr som med potetene, man spiser dem hver dag, men ikke for deres egen skyld. Ett er dog s1iikkert : En slik innst!illing vlil ikk,e stimulere hrød!forbruket, og er man int,eressert i å ho<lde brødproduksjonen oppe, er dette ikke en vei det er rådelliig å slå inn på,
Men Hlbaike tirl den engelske frilosof. Han mener aUså at en standardisering og uniformering av brødet i det lange løp er en uunngåeliig proses1s. Som brødet bakes i dag, sier han, er det i V1i-11keltigheten en fort'idslevning, og han viser bil hvordan det har gått med en r eik ke av de næringsmidler som for en eliler to g•eneras joner sliden ble fremsHlt håndverksmessig. Tenk på meieridr,iften. De eldre av oss husker ennå melkemannen, som kom kjørende med sin hest og kjerre, og husmødrene løp ned med s1ine spann og fikk tappet fra kraner på noen beholdere hvis hygieniiske standa-rd sikkert var mer enn tvt1'som. Nå om dagen er det i aJLle fall i byene omtrent umu'11ig å få tak i mellk som ikke er pasteuris ert. Osteproduksjonen drives •ikke leng er på gå1idene, og det er ikke meget smør som deles opp fra butt. Det er standardpakk e t nær sagt ailt sammen.
Egg er standa,rdpakket, og mestepa-rten av o ms,etningen foregår gjennom store sentraler. Men anikevel : V1 i ser Jkke så sjelden avertert, eller butii kker som mklamerer med «bondeegg » - hva kan debt e be.ty annet enn en viss reaksjon foa plllbLikums sti.de. K an det være så at en høn1sefi1'oikk so:m srparserer fr.itt rundt på en bondeg<ård og plukker i seg rikelig grønt og hva de el1lers kan fiinne, og er i beveg,else i frisk luft hel e dag,en, produserer mere vel,smakende og aromatiske egg enn de stanida1dhøner som hensleper sitt liv i de store hørrseriers gjennomregulerte tiilværelse ? Og har man et inntrykk av at «bondeeggene » kammer på markedet i en fris~ere tilstand enn senlr:aleggene, som har en
DARRES GATE 3
markedsregulerende kjølelagringstid ,av ukjent lengde bak seg ?
Spørsm å,let er interessant , men bare det at silike ting dukker opp, kunne tyde på a,t folk her i landet er mere våkne overfor kvalit e t og friskhet hos næringsmidler enn de er andre steder.
Den eng,elske kron1kør mener at en s,tanddardisering av brødet etter de førnevnte linjer er uunn g,åehg . Vel kan der komme til å bestå en og annen baker i en avkrok som holder seg tii l si,tt bestemte klientell, men han kaller det for «en anakronisme ,i en moderne verden, et levend e fossH(!) og en sagnfigur i den industriene s:ivilisasjons t:idsalder ». Og det enge,lske fagblad føyer spøkefuHt tiil, at kanskje det er på tide å få balsamert en baker , m ens han ennå fonnes, og stille ham ut på museum sammen med sHt bakeri.
Kommende generasjoner, mener kronikøren, vil ikke vite om hva et håndverksmessig brød ville si. Man vil slett ikke være entusiastisk for brødets del, kanskje heller ans•e det en smule løyerlig om man var det. For brødet, det vil bli et alminnelig, ordin ær t till egg til et målt.id, som .ikke spises for sin egen skyl d, men som und eJ1lag for smør, pålegg, syltetøy osv. og til å sti-Ile sulten, og hvis det er l ett å skjære og ikke har noen usmak, vi1 l det hele være nokså likegyldig. Under slike forhold kan storprodusentene spare seg al,l rek}ame om at deres brød er bedre og mere velsmakende enn andres, for med den uniformerte produksjon vil kundene være funt oppmerksom på at det finnes ikke gnist av forskjell mellom d e enkelte produkiter. Heller ikke vil kampanjer for øket brødforbruk ha noen menJng. Brndforbruket vil øke i tak t med befolknJngen, men forøvrig spille en helt underordnet rolle. Og hva man taper med det virkeliig go de brød, heter det, vil bli mer enn kompensert av det rjke utva'1g av ny e næringsmicl,l,er som stå,r til rådighet.
For vår egen del mener vi at et slikt syn er forfeil, e t, enten man nå tar sikt e p å engelske forhold, elJer på våre, som vel e r noe annerledes. Det er riktig, som fremholdt, at brødet
Nye ting i emning på
De fleste varer hos oss er ber,egnet på snarlig forbruk, og man tenkte lenge ikke på at det sku1'1e være påk.revet med særlige forholdsregler for å øke holdbarheten . Det hendte nok at brødet mugnet når det lå for lenge, eller det utviklet trådtrekk i den varme årstid. Dette trådtrekket er meget generende når det enn opptrer, men mari vet nu meget godt hva som fremkaller det, og det kan unngås ved rent bak,etekniske forholdsreg1'er som enhver bør kunne mestre. Ved siden av finnes det også tilsetninger til melet e1'1er deigen som skal være effektive til å hindre t,rådtrekk. Det kan være forskjellige eddiksure saliter, og eddiksur kalk, kalsiumacetat, skal være en del brukt i utlandet. Forde1len med dette saltet er at eddiken foreligger i kjemisk binding, så man ikke får den generende eddiklukt og smak i bakverket. Ren eddik hemmer også gjæringen og gjør deigen råtten, men også dette skal unngås når kalksaltet brukes.
Ettersom vi har fått de nye innpakningsmater,ialer som hindrer bakverk i å tørke ut melder seg også spørsmålet om å pakke inn varer for å gi dem en forlenget holdbarhet. Disse plastfoliene er temmelig kostbare, så inntil videre er det bare spesialiteter som ligger godt an i pris det kan lønne seg å pakke på denne måten. Men neittopp derfor er det ganske store verdier som står på spill, og det er klart a ,t jo lenger varene skal ligge, desto større er faren for at de skal ødelegges f.eks. ved at de mugner. Den tette pakningen som holder fuktigheten ved like rundt va,ren, virker som et lite drivhus
har fått en mengde nye næringsmidler å konkurrere med, men nettopp deI'for er det V'iktig at brødet er så godt som mulig, om eiet skal kunne hevde seg i konkurransen. Hos oss er nå engang brødet ikke noe tiiHegg, men et hovednæringsmiddel. Smø11brødet, som vi bruker det til måltider og ti'l rui1ste, er noe som man ikke finner tMsvarende i de enge~sikta1l,ende land, og der ha,r v ,i vår best,e sjanse. Det bør være alle nornke bakeres mål å l evere brødet sllik at det egner seg til detit,e s,itt fo11mål og gjøre det istand itl å hevde seg i kon:kmransen. Dette gjelder enten man baker håndverk1smessig eliler med mas'k.1iner.
for muggveksten, særlig når det samtidig er varmt
Midler til å bekj,empe mugningen er også først utviklet i utlandet, hvor man ikke s'lik som hos oss har lagt vekt på at alt bakverk helst skal selges straks det er kommet ut av ovnen, og hvor også det varmere klima setter større fart i muggveksten. Også her er det et salter av en syre som først ble trukket frem, nemlig propionsur kalk e1'1er k 1alsiumpropiona,t, samt natriumpropionat. Propionsyæn er nærmeste slektning ti,l eddik1syren kj,emisk sett, og den skal visstnok også være effektiv ,til å motvirke trådtTekk. Så hv,i-s man bruker kalsiumeller natr:iumpropionat i en mengde på en halv prosent a ,v melvekten skulle man være s,ikret mot både mugg og trådtrekk på en gang.
Både eddiksyre og propionsyre, samt deres kalksalter, er fordøyelige og ugiftige, og de er da også tillatt bruM ved den revisjon av næringsmiddelloven som er under forberedelsetidligere har foven ikke ,inneholdt noe om disse stoffer.
Man kunne sikkert også oppnå ,en god hindring av muggvekst v ,ed å bruke de vanlige konserveringsmidler for syltetøy, men det er bare det at slike midler tillates bare til bestemte grupper av nær,ingsmidler som er uttrykkelig nevnt i lov,en, og bakervarer er ikke blant dem. Det er også trolig at de vil,le kunne smakes hvis man satte dem ti'l bakervarer som ikke hadde en kraftig smak fra før.
Under ugunstige forhold kan det være van1skelig å få full muggbeskytte!s,e, og der arbeides stadig med å finne flere efifektive og samtidig U1skadelige midler. Et sMkt stoff er sorbinsyre, som blant annet finnes i umodne rognebær, men som også kan lages syntetisk. Denne syren, som er beslektet med eddik- og propionsyre, og også me'd fettsy1rene, er 1,ikeledes ugiHig og er kjent for å være meget virksom ti'l å hindre vekst av forskjellige mikroorganismer, særlig mugg, og denne bruksmåten er pa1tentert i USA, under U.S. Patent 2 379 294. Det refereres forsøk hvor sorbinsyren var fire ganger så effektiv som et konkur,rerende, ikke nærmere angitt middel. For eksempel ble en formkake, marmorkake, pakket og lagret under forhold som svarer til praksis med hensyn til fremstilling og lagring, og halve mengden av sorbinsyre i forhold ti'l et konkur-
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
OKI KRYMMEL
I e 11eres i 5 forskjellige farver oR i sjokolade
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
rerende middel fordoblet levet.iden, mens konkurrenten bare øket den med 50 0/o.
Et annet amerikansk firma har lansert et mugghindrende middel i fly,tende fopm, som også skal være meget effektivt, men det foreligger intet om hva deHe består av. Fordelen med midler av denne art skal være at ' de er selektive, aHså at de hindrer vekst av skadelige bakt2rier og mugg, men ikke hindrer den vanlige gjæring.
Det forlyder at det skal være utviklet et bakehjelpemiddel for rugdeiger, som skal hjelpe til at deigene lettere lar seg mas~inbehandle og forme. De skal være mykere og mere plastiske, så det er mulig å få fine brød i a1'le typer av rund- og langvirkere. Det nye middel er gjennomprøvet over hele rekken av rugbrød fra de lyse til meget mørke og skal ha gitt utmerkede resultater opp til «meget høye innblandinger av rug », som det heter i den amerikanske notisopp til 35 - 40 prosent ! Som vi vet går amerikanerne sjelden høyere ,i si<tt «rugbrød », resten er hvetemel av kvaliteten « 1st clear », dvs. et litt mørkt mel.
Hvordan det ville arte seg i et virkelig rugbrød vet vi altså fremdeles ingenting om. Det heter ,at det nye middel, som skal brukes i en mengde av 2 0/o av melvekten, ,gir deiger som kommer ut av mikseren elasUske, silkeaMige og livfuHe . Dessuten skal det gi brødet en forlenget friskhet, en mørere krumme og bedre a,roma Det skal være helt igjennom av vegetabilsk opprinnelse, men eLlers foreligger der intet om sammens•etningen Og det kunne tross alt være moro å v.ite.
De franske bakeres streikeaksjon
De norske aviser brakte ei slutten av septembe,r notis er om bakerstreik i Paris, med brødmangel og uroligheter. Bakgrunnen later til å vær•e en strid mellom bakerne og prismyndighet•ene, som hadde sitt utspring i a ,t bakerne ønsket å legge på brødprisen for å kunne betale sine folk høyere lønninger. De får nemlig ikke mer enn ca. 200-250 francs pr. time, dvs.
DARRES GATE 3
en fire-fem kroner, og dette ,er i forhold tH leveomkostningene så litet at tilgangen i faget lenge har vær,t minimal. Det fortel'les at bare i Lyon skal seks bakerier være nedlagt på grunn av manglende arbeidskraft den senere tid
Bakerne fremholdt at deres egen fortjeneste var så lav at de ikke kunne gi noe tiHegg uten å legge på brødprisene, men dette sa altså ægjeringen nei til. For en van'lig «Pariserloff», det lange, gyldne brød på et halvt kilos vekt, betales for tiden 90 francs eller ca. 45 øre. Det er sannelig ingen høy pris, men det var altså forbudt å ta mer.
Så fant bakerne på å sette opp plakater i sine butikker, hvor de appellerte til kundene å betale en «frivillig overpr,is» på en franc for små brød og to francs for store - men finansdepa,rtementet rykket straks ut med en kunngjøring til publikum om at det ikke var noen som helst grunn til å beta1le en slik overpris . Dermed gikk bakerne til streik, lukket sine verksteder og stengte butikkene, og brødmangelen ble akutt over mesteparten av landet. Finansministeren, Paul Ramadier, erklærte straks : «Vi skal vinne brødslaget.»
Franskmennene ·er vant til å spise ferskt brød til al'le måltider, og flere steder kom det til spetakler, særlig i Paris' arbeiderstrøk. Streiken var fra første stund meget upopulær, og det var de steder hvor bakerne fikk sine vinduer knust. I en ,liten by kom det til en tragedie. Borg,ermesteren, Fourtine, så seg nødt til å rasjonere det liHe som var av brød, men dette førte til at en rasende menneskehop stimlet sammen foran rådhuset og strek Død over borg ermest~ren ! Dette var mer enn den stakkars mann kunne tåile. Noen timer etter klatret han opp i en høyspenningsmast, grep om en av 'ledningene, og falt død til bakken. Myndighetene sa<tte straks i ,gang med sine mottrekk. For det første ble alle militære bakerier satt i gang med storproduksjon, og så begynte man ganske enk·elt å rekvirere bakeriene enkeltvis. I Par.is for eksempe1 ble 800
STYREMØTE - forts. fra. s. 287. blti firiitatt for pålegget Olm å besørge bi1lene kjørt hl besitemte avlever,ingssteder.
Den laglige kongress 1958.
Det ble besluttet oppnevnt en kænite bestående av 4 medlemmer, hvorav der ble oppnevnt følgende tre :
Bakermester Paul Mar,tens, Bergen
Direktør A. de C. Dawes, Os'lo
Bakermest-er, Ernis Hediman, Kongsrv:inger
Det fjerde medlem vil bU oppnevnt fra det distr,ikt hvor landsmøtet vi1 l bli aviholdt, så snart dette er fastlagt.
Yrkesopplæringen og tilgangen til Jaget.
I he,nihold ti,l ,hidligern styrebeslutniing hadde kont10ret biLskrevet enkelte distrikter og anmodet om utbaleliser om opplæringen i faget og den arktuelle .tiJgang på faglåg arbeidskraft.
Av de svar som var kommet fremgiikk art det ~or tiden synes å være noenlunde ti-l!fredsistillende ti,lgang på faglig arbeid:sik raft. Fra ett av distmktene viar det dog blitt opplyst å være låten tUgang. - Med hensyn hl yrk esopplælingen g•a svarene stort sett uttrykk fior at der er ltiten tro på at en eventuel1 l utbygging av yDkesslk.01leundervi1sningen i faget vH før,e t~l økt tilgang på læregutter.
Selvfølgelig
Formannen opplyste at spørsmålet om yrkesslmleundervi,sningen i faget nå var blitt tatt opp av Riksyrkesutvalget, og at landsfo:rientingen derfor innbil videre kunne stille saken i bero.
Pensjonsordning for baker- og konditormestre.
Fra Sammenslutningen av Baker- og Konditorbedrif ter i Møre og Romsdal forelå anmodIlling om at land,sforeningen undersøker mulighet,ene for å f,å gjenno mført e n kollektiv p ensjonsordning. - Det var blitt bragt på det r ene at der ikke vil kunne oppn åes moen premi ereduksjon ved en slik koJilektiv avtale.
Det ble besluttet å foreta nærmere undersøkeliser og ta saken opp til fornyet behandling.
Samarbeidskomite med Statens Kornforretning.
Fra Kornforretningens side er det blitt foreslått oppnevnt et samarbeidsorgan som s kal ha till oppg,ave å ta opp tiil drøftelse de problemer som måtte melde seg vedr. melforsyninge n.
Styret ga tanken sin tilslutning og oppnevnte som B.L.F.s representanter i komiteen : Bakermester Kaare Nordby og dir e ktør Dawes . Frilisting av bakerovner.
Fra Handel1sdepartementet forelå der meddelelse om at ovner til industrielt bruk var ført på frHiste, og ved henvendelse tH tollmyndighetene er det bltitt meddelt at vedtaket gj e lder ane de typer haikerovner som vanlig importeres.
Det amerikanske daglige br ø d faller ikke særlig i vår smak. Det er kritthvitt, stort, løst og svampet, og holder seg i sine vanndamptette innpakninger mykt i flere dager. Til tross for at det inneholder store mengder (etter våre forhold) av fett, tørrmelk og sukker, har det ikke større aroma, og var det ikke fordi den alt overveiende del av det spises ristet, som toast, ville det ikke virke særlig stimulerende på appetiHen.
Dette er også ekspertene der over oppmerksomme på , og da brødkonsumet har vist adskillig tilbakegang, har de på alle mulige m å ter forsøkt å finne ut hva forklaringen er, og hva som · kan gjøres for om mulig å snu strømmen. Noe ligger selvsagt i at det er slik en overflod av matvarer i Amerika, så konkurransen med andre næringsmidler må bli sterk. Et annet moment av betydning kan være at bakerne har bestrebt seg på å lage brødet stadig større og lettere.
Følg en er at den enkelte brødskive veier mindre, men smør og pålegg p å de store skiver vil heller øke enn minske, og vekten av det brød som går med, må nødvendigvis avta .
Ekspertene har også gått inn på dette med den manglende aroma, og har satt i gang et storit forskningsarbeide for å finne ut hvilke stoffer det ,er som gir den typiske brødaroma, hvordan de dannes, o g hvordan deigf ø ringen bør legges an for ,at man skal få best mulig aroma i brødet. Men dette er et langsiktig program, og det vil ta år før de endelige r e sultater foreligger.
I mellomtiden har imidlertid noen ,lyse hoder funnet ut at først må man jo vite hva publikum synes om brødet slik som det brukes i dag, og om husmødrene i det hele ønsker noen forandring En undersøkels,e etter disse linjer er blitt
av byens 5000 bakerier rekvirert den ene dag, og tusen til skulle følge den neste. Hvis baker ~ mesteren nekt e t å ette r komme påleg g et om å ta arbeidet opp, ville det bli innsatt en politimann eller •en offentlig funksjonær som «bakermester » Endelig hadde myndighetene også den utvei å innkalle bakerne fil militærtjeneste og sette dem i sving i de store intendanturbakerier.
Overfor slike maktmidler hadde bakerne ikke noe annet å gjøre enn å kapitulere, og etter to dagers streik ble arbeidet gjenopptatt.
satt i gang av en avdeling av det amerikanske landbruksdepartement som har med markedsføring av varene å gjøre, og for å få et pålitelig billede av reaksjonen, har man latt flere hundrede forbrukere sammenligne brød som var bakt etter fem forskjellige oppskrifter, men resultatene var ikke sædig oppmuntrende for dem som håpet på å få i stand en forbedret brødtype og dermed større salg.
For det første viste det seg at man foretrakk det løse, lette og volumiøse brød fremfor ett som var litt mere kompakt. De likte også bedre et brød som inneholdt 7 0/o sukker fremfor ett som bare holdt 20/o . Og de foretrakk ett med 4 0/o tørrmelk for det som ikke inneholdt noe. Men om man gikk den annen vei, og øket melketørrstoffet til 8 0/o fikk man ingen videre reaksjon. Den vanlige fettilsetning var på 3 0/o, men man oppnådde intet videre ved å øke den til 5 0/o
Husmødrene pleiet å veksle mellom forskjellige slags brød, både hvitt, sammalt, og forskjellige spesialtyper. Men det hvite formbrød var det eneste som storparten av dem regelmessig kjøpte flere ganger .i uken. Og det de gikk etter her var mykhet ved kjøpet, evnen til å holde seg mykt, og at det ikke virket deiget eller gummiaktig .
Etter dette ser det altså ut til at flertallet av forbrukerne er vel tilfredse med brødet som det er, og at det slett ikke er gitt at man kan oppnå noe ved å dytte på dem forbedringer.
AKTIESELSKABET
C HRISTIANSSANDS
KRISTIANSANDS.
CENTRALBORD TELEFON 4010
Faglig sammenkomst i Telemark
Baker- og Konditormesterlaug
Telemark Baker- og Konditormesterlaug hadde mandag den 19. november en faglig sammenkomst.
Som eliskv,erdige verter sto Skiens Aktiemølle.
Først ble det gitt en omvisning på Skiens Aktiemølle's anlegg som tydelig ga inntrykk av at firmaet har fulgt med på alle områder, slik at det i dag trer frem som en tidsmessig, moderne produksjonsbedr-ift med renslighet og orden som karakteristiske særpreg.
Etter møtet ble det servert varm aften.
Etter Skiens Ak.tiemølle ' s arnangement ble det av herr G. Valebjørg fra A/S Lehmkuhl gitt et 1interessant foredrag om hvordan moderne kjøleog fryseteknikk med store fordeler kan anvendes i vårt tilvirkningsarbeide. Det var stor interesse for alle de muligheter dette innebar, særlig med de sjanser det ga for å kunne komme over til en produksjon til lager.
Det var 50 av våre medlemmer som møtte, og vi hadde også fornøyelsen av å ha formannen i vårt landsstyre, bakermester Viictor Holte tH stede.
Med hilsen A. Motland.
Ad NO-BA-KO' s årsmøte
Vi har motatt følgende : Herr Redaktør.
I «Norsk Bakertidende» nr. 10, oktober 1956, står det i referatet fra NO-BA-KO's årsmøte fø lgende:
«Etter valget hadde man endel diskusjon o m melforsyningene i Nord-Norge , hvor bakerme s ter Rolf Holm, Tromsø, redegjorde for «sitt sy n» ( fremhevet av meg) på disse spørsmål. Hertil !=la bakermester Møinichen, Statens Kornforretning, endel orienterende opplysninger. »
Referatet gir en fuHstendig gal oppfatning av det virkelige forhold. Undertegnede fremkom ikke med «sitt syn», men ga bare opplysninger om de virkelige forhold om meltransporten på Vestlandet og Sørlandet i forhold til Nord-Norge. Herr Moinichen tilbakeviste ikke noe av det jeg ga opplysninger om Ærbødigst
Rolf H. Holm, bakermester
Møte i Østfoldsammenslutningen
Selv om det aldri har vært ukjent med faglig stoff på våre møter, har dette fått ny aktualitet etter det siste landsmøtet. Etter mønster fra den faglige kongress hadde Østfoldsammenslutnd.ingen den 10. f. m. et medlemsmøteunder ledelse av formannen Aarstein Bøckmann - med foredrag og lysbilder av rei:seinspektør G. Valebjørg fra firma Lehmkuhl om fryse- og kjøleteknikk.
Vi slml ik!ke g,i noe nærmere referat av foredrnget, da problemene på dette område er velkjente fra tidliigere inserat i bladet. Vi vil bare bringe videre våre gode erfaring-er fra møtet og anbefale opplegget. Fremmøtet var særdeles godt og medlemmene var meget tilfreds med det innblikk man fikk i de muligheter kjøleteknikken byr på.
En næringsorganisasjons første oppgave er ,selvsagt å løse de dagsaktuelile problemer, men det kan av flere grunner være nyttig, kanskje i høyere grad enn hiUil, å trekke inn faglig stolff på møter og sammenkomster.
E. Arntsen. sekretær
Bakerovner på friliste
Vi har mottatt den gledelige opplysning at «mekaniske bakerovner» er satt på friliste. Dette må bety ovner med særskilt mekanisk utrustning, såsom gjennomløps- og roterende ovner, syklotermovner osv., idet hele alt hva utlandet har å by på av moderne konstruksjoner. Det gjelder derimot ikke vanlige elektriske ovner, for slike bygges som kjent her i landet.
« Teichman» deigdeler god stand, billig tilsalgs.
HANS ANDERSEN
Grønland 30, Oslo - Tlf. 68 12 84
Baker - Konditor.
Dyktig, erfaren fagmann søker ny stilling i godt bakeri.
Svennebrev, kurs i København og har i 12 år drevet egen forretning.
F O R R ET N I N G for BAKERIER SPESIALOG KONDITORIER
Kolonial en gros
Teknisk kjemisk fabrikk
Syltetøyfabrikk
Kryddermølle
Bak er i i n ve n tar og v er k tø y
Alle slags bakerimaskiner
Essenser, Kakepapir
Alle s lags bakerklær
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter. De viktigste eksportlandene er : U.S.A .. Canada, Sovjetsamveldet. Argentina, Australia.
handelsmøllene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten sammalr mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel.
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske.
~HINOO HVETEMEL
Er det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi .
