Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 BO
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
ET BLIKK FREMOVER
et er vanlig når et år går mot sin utgang at man stanser opp og ser seg tilbake, tar et over~ blikk over det året som er gått. For en gangs skyld vil vi gjøre brudd på denne regelen, og i stedet vende blikket fremover. Saken er at året som kommer er landsmøteår, og at man i for~ bindelse med dette landsmøtet skal prøve noe nytt, nemlig en faglig kongress. Når vi tar denne saken opp, er det på grunn av en hen~ vendelse som ble fremlagt på representantskaps~ møtet i november fra en av våre sammenslutninger, og som ga uttrykk for visse betenkeligheter overfor det nye. Man var redd for at det faglige inn~ slag skulle innskrenke den tiden som står til rådighet for selve landsmøtet og ville ha tatt spørsmålet om landsmøtenes struktur opp til fornyet overveielse. Nu ble det på representantskapsmøtet klarlagt at den nevnte frykt var ugrunnet, forsåvidt som de to arrangementer var uavhengige av hinannen. Hvem som helst kan ta del i den faglige kongress, og alle, også representantene til landsmøtet, gjør dette på egen bekostning. Omvendt behøver disse representanter ikke å være med på det faglige, hvis det ikke pas~ ser dem. Slik som det hele er lagt opp, skulle det bli tid nok til begge arrangementer.
I den nevnte henvendelse var det imidlertid et punkt som vi gjerne vil sete fingeren på. Det heter her nemlig : «En faglig kongress kan selvsagt i og for seg ha sin berettigelse, men den kan bare gi de representanter som er tilstede, det fulle utbytte. Et faglig ·problem kan dessuten på en fullgyldig måte utredes for eksempel i tids~ skriftet eller ved spesielle publikasjoner, således at det kan komme samtlige interesserte til gode.»
WINKLER DEIGDELEMASKIN og kombinert RUND - og LANGVIRKEMASKIN
Med ovenstående maskinkombinasjon oppnår De en virkelig rasjonalisering av Deres brødproduksjon . De får ikke bare et halvferdig produkt som skal etterbehandles for hånd, men fullt ferdig utlangede brød av førsteklasses kvalitet og utseende.
Be om å få se disse maskiner i bruk, eller spør en som har dem om han er fornøyd. Forøvrig alt i maskiner og ovner for bakerier og konditorier .
WILLIAM LYSEBRAATE
THERESEGT. 41, OSLO - TELEFON 468210
Komplett utstyr i et automatisk storbakeri. Delemaskin for stort brød, rundvirker, gjærskap, langvirkmaskin og automatisk nettbåndovn
WERNER & PFLEIDERER leverer utstyr for bakerier i hvilkensomhelst størrelse
For Norge:
WERNER & PFLEIDERER A/S - OSLO
PILESTREDET 75c- TLF. 46 3840
Møte i Landsforeningens representantskap.
Landsforeningens representantskap var samlet til møte i dagene 22. og 23. november, og vi nevner nedenfor de viktigste av de saker som var oppe til behandling : Møtet ble ledet av representantskapets ordfører, bakermester F . Martens .
Regnskap
Der forelå regnskap for 1954 for landsforeningen og dens fonds samt beretning fra revisor og kontrollkomite , hvorav fremgikk at der ikke hadde vært noe å bemerke . Der fremkom heller ingen bemerkninger til de fremlagte regnskap fra representantskapet.
Prissaken
Representantskapet ble orientert om styrets arbeide med å søke å få priskompensasjon på de maksimalprisbelagte brødvarer til dekning av de økte funksjonærlønninger som ble gjort gjeldende fra 1. mai d. å. Styret hadde vært i en konferanse med Prisdirektoratet senest 17 . november, hvor man spesielt hadde pekt på at representantskapet ville være samlet til møte 22 . og 23 . november, og at man regnet med å få Direktoratets svar mens re...,...o-...,.~..o-.ø ~.,...0- ~..0-
Selv om vi innkasserer all honnør til tidsskriftet med takknemlighet , så blir det ikke ganske det samme om et emne behandles her eller i en forsamling Til en faglig kongress kan man in v itere spesiaiister fra andre fagområder, for eksempel på området fryseteknikk , lettere enn man kan få dem til å skrive tidsskriftartikler. En slik artikkel behøver heller ikke aHtid å inneholde alt det leseren gjerne vil vite. På en kongress derimot kan man stille spørsmål til foredrag s holderen, forskjellige tilhørere kan legge frem sine erfaringer , og summen av alt dette er mere verd enn en blott og bar skreven artikkel. At hele materialet, foredrag og diskusjonsinnlegg , eetterpå kan legges frem for hele hakerstanden i tidsskriftet i bearbeidet form, kommer da til som et ekstra gode. I det hele tror vi at den sum av erfaringer som kan komme frem hvor så mange fagfolk er samlet er så meget verd at bare det er nok til å rettferdiggjøre et såvidt stort apparat som en slik kongress er. Stoff er det mer enn nok av , og vi håper at det kommende års erfaringer blir av den art at nyordningen vil friste til gjentagelser.
Dermed sier vi takk for året som gikk, og ønsker alle våre lesere en gledelig jul og et godt nyttår !
presentantskapet var samlet Der innløp imidlertid intet svar under møtet. Det er dog håp om at man i aller nærmeste fremtid vil få svar på landsforeningens henvendelse
Landsmøtearrangementet.
På landsmøtet i Trondheim i 1954 ble der foreslått at landsmøtet i større grad enn hittil burde vies faglige spørsmål. og der var derfor oppført til behandling på representantskapsmøtet spørsmålet om en lovendring, med sikte på å overføre til representantskapet en del av de funksjoner som hittil har vært tillagt landsmøtet. - Representantskapet ga sin tilslutning til at man overfor landsmøtet i 1956 foreslår at valg av våre representanter i andre organisasjoner og komiteer , samt valg av revisor overføres til det konstituerende representantskapsmøte som avholdes umiddelbart etter landsmøtets avslutning. Styret ble dessuten anmodet om til kommende landsmøte å fremme forslag til lovendring, hvoretter en slik praksis vil kunne gjennomføres som en permanent ordning.
Produksjonspremieordning i bakerier.
Styret hadde ut fra en henvendelse fra Haandverkernes Arbeidsgi'verforening tatt opp til behandling spørsmålet om å anvende produksjonspremier i bakeribedriftene, og der var blitt nedsatt en komite til å utrede spørsmålet. Komiteens innstilling som ble fremlagt for representantskapsmedlemmene, konkluderte med at man anså det utelukket å kunne finne frem til et brukbart beregningsgrunnlag for en slik ordning, og at man derfor anså det for meget betenkelig å innføre en alminnelig produksjonsprem ieordning for bakeriene i landet. Styret hadde gitt sin enstemmige tilslutning til komiteens syn , hvilket også ble gjort fra representantskapets side.
Kontingentberegning s ordningen i N A F. Landsforeningens viseformann, bakermester Kaare Nordby ga en utførlig redegjørelse for spørsmålet om en eventuell omlegning av kontingentberegningen til Norsk Arbeidsgiverforening , idet han hadde vært medlem av den komite som hadde fått i oppdrag å utrede de forskjellige mulig heter for kontingentberegning. Han opplyste at saken etter de foreliggende opplysninger ville bli forelagt for arbeidsgiverforeningens generalf orsamling i 1956.
Har De tenkt på å anskaffe bollemaskin så gjør det likegodt før FASTELAVN
Vær oppmerksom på fordelene ved vår tyske B E R T RA M bollemaskin med automatisk vektinnstilling !
Meget lett å betjene. Vekter fra 23 - 74 gram.
RIMELIG PRIS
LEVERING FRA LAGER
F. K. FINBORUD A-S
TELEGRAMADR .: FINBOFLEX
CHR. KROGHSGT 30, OSLO - TLF 42 43 91-42 11 85 Al.; ~næ4 ~fe
TELEFON 16 755 TELEGR ADR.: VALSEMØLLEN BERGEN
ltVl'l'E fit\6'/ )},
bl. siktemel fr em stillet spesielt for bakere
Vi henleder oppmerksomheten på det bakerkurs som _ skal holdes ved instituttet i tiden 30/ 1-11 /2 1956. Kurset koster 20 kroner , og s øknader må være innsendt på eget skjema som fås ved henvendelse til instituttets kontor innen 2nen januar.
Denne fristen er muligens noe knapp og såfremt kurset ikke er fulltegnet, kommer man nok med selv om man melder s eg etter denne dato også Søkningen til kursene ved Bakerlaboratoriet har vært liten i de senere år, ja, det kursus som var planlagt ifjor måtte avlyses da det meldte seg for få deltakere. Det er mange grunner til dette . Det er dyrt å leve og dyrt å reise , og det skal ikke lite penger til et 14 dagers opphold i Oslo . Men dette gjør ikke utslaget , for det er nok av deltakere til kursene ved andre avdelinger . Da teller nok mangelen på arbeidskraft innen bakerfaget langt sterkere. Det er ikke greit for en mester å være borte fra sin bedrift i så lang tid, og heller ikke faller det lett for ham å unnvære en av s ine folk når svenner knapt er å oppdrive. Mangel på interesse er det i alle fall ikke , for de kur s er som Bakerlaboratoriet har arrangert utenbys har vært fulltegnet og vel så det , enda man har måttet slite skolebenken om ettermiddagene i to hele uker i tillegg til de anstrengende arbeidsdager.
Nå er det ikke like lett bestandig ved et slikt kursus å gi så meget at alle deltakere kan føle ,: eg
Landsm ø tet 1956.
Man besluttet å benytte en annen praksis vedr. offentliggjørelse av valgkomiteens innstilling. idet man besluttet å sende denne sammen med møteinnkallelsen til samtlige stemmeberettigede deltakere i landsmøtet, i motsetning til tidligere da innstillingen var blitt gjort kjent for møteddtakerne først umiddelbart før valget.
Representantskapet ga sin tilslutning til styrets forslag til tidsfordeling mellom den faglige kongress. landsmøtet samt styre - og representantskapsmøtet i Stavanger 1956, hvoretter både den faglige kongress , som vil bli arrangert før landsmøtet, og selve landsmøtet avvikles på 1½ dag hver
Representantskapet ga også sin enstemmige tilslutning til styrets vedtak om at den faglige kongress i 1956 arrangeres innen rammen :
« Produksjonsordningen i bakeriene og herunder særlig utjevning av arbeidsbelastningen. »
1. Kjøling og frysing som hjelpemidler.
2 Utfyllingsproduksjonen
tilfreds med det de får De som ikke har hatt noen teoretisk undervisning på forhånd . er meget takknemlige og tar gjerne imot all viten de kan få om råstoffene og deres behandling. og det som l'igger bak de forskjellige metoder for deigføring og baking. Andre , især de yngre som har gått lærlingeskolen og der fått de samme ting gjennomg å tt , tenker naturlig v is at dette har vi hørt det meste av før , så det kunne man s part seg Så er det de som viser en høflig oppmerksomhet og sier at dette er interessant , mens de i sitt stille sinn tenker at teori er teori, men det er nå praksis det kommer an på. De freidigste sier rett frem at det kan være det samme med hele teorien , de vil ha nye resepter og se ting de kan produsere
Noe liknende gjelder den regnskapsmessige undervisning med bokføring og kalkulasjon Det er en kjensgjerning at mange har vanskeli g for å stille opp regnskaper som er i den stand at de kan brukes f. eks. som grunnlag for prisforhandlinger med myndighetene noe som Landsforeningen alltid har god bruk for.
Men den tid som står til rådighet under kursene for denne undervisning er altfor knapp til å utdanne regnskapseksperter Også her møter deltakerne med høyst forskjellige forutsetninger. og når man ikke kan rekke over det hele , på hvilket trin skal så undervisningen legges an ? En oversikt
3. Tilsetningsmidler og hjelpemidler for å gjøre varene holdbare.
4. Rasjonelle produksjonsmetoder.
M elforsyningssp ø rsmål
Man drøftet spørsmålet om kjøringsgodtgjørel s e for mel og fordelingen av importert hvetemel , hvorunder bakermester Møinichen i Statens Kornforretning var tilstede og ga orientering om de spørsmål som reiste seg i forbindelse med disse saker.
H r advokat Børresen redegjorde for behandlingen av rettssaken om prisutjevningsavgi1ften og meddelte at man ikke kunne regne med at der ville komme til hovedforhandling for Høyesterett før et stykke ut på våren eller tidlig på sommeren neste år.
I forbindelse med møtet ble der om aftenen den 22 november arrangert en selskapelig sammenkomst.
Nå skal julefreden smake, alt er ~el tilrettelagt.
Snart er årets siste kake lykkelig tilendebakt.
Takk for året som fors~inner, lykke til i det som rinner!
Vi takker alle våre forbindelser i by og bygd for hyggelig samarbeid og ønsker vel møtt i det nye året.
OSLO
over hele feltet må nødvendigvis bli overfladisk, og detaljene går tapt for den som ikke på forhånd vet at de er der . Og hvis man tar opp en mere inngående behandling på et senere trin , så må det forutgående forutsettes kjent, hvilket man slett ikke alltid kan gjøre - og viser det seg atpå til, som det iblant har hendt, at enkelte kursdeltakere ikke engang behersker alminnelig regning, da må resultatet bli så som så.
Det er , som man ser, ikke så lett å gjøre alle til lags. For teoriens del må vi dog ta skarp avstand fra den oppfatningen at den skulle være unødvendig eller kunne sløyfes. Mange synes å betrakte ordet « teori » som noe akademisk fjernt uten tilknytning til det daglige arbeide. De glemmer at teorien er den erfaring man har kunnet trekke ut nettopp som følge av at man har hatt øynene med seg under sin praksis . For eksempel, når noe har gått galt , så spør man se g selv : H vor[or gikk dette galt ? Så finner man til slutt grunnen, og når man senere en gang kommer i samme situasjon, kan man gjøre sine mottrekk, så det ikke går galt engang til. Og man skal ikke tro at slike mottrekk er heksekunster som man må ha kjemiske laboratorier til å utføre. Nei, inngrepene er de enkle, prahiske ting som utføres hver eneste dag i alle bakerier, man legger litt kaldere eller varmere. bruker mer eller mindre salt, varierer eltetiden osv. Men , for å bruke dem riktig , så må man vite noe om det som foregår i en deig og under bakingen. Dette h ar kjemikerne .funnet ut , og deres viten kan legges frem i en form som er forståelig også uten kjemiske forkunnskaper. For eksempel, når en deig gjærer dårlig , hva er så grunnen ? Da må vi vite noe om gjæren, hva den er, og hvilke livskrav den har - så er det nokså enkelt å kontrollere om den har de rette livsbetingelser i deigen , og finne ut hva som må gjøres hvis den ikke har det
Det er ingen sak å være baker når allting går etter en snor. Hvis ingenting forandret seg fra dag til dag, da var det ingen problemer i det hele tatt, og bakerens yrke ble ikke forskjellig fra maskinpasserens Men som alle vet er det ikke slik Det er evnen til å kunne mestre de skiftende situasjoner som kjennetegner den dyktige fagmann, og når man har overvunnet en vanskeHghet, da kjenner man også gleden ved å være det .
Med hensyn til den praktiske undervisning, så er den også under revisjon. Det går ikke lenger med å demonstrere brødbaking rett og slett. Man må ta opp andre produkter ved siden av , og kan man få engagert spesialister til å utføre dem , så meget desto bedre. Hva endelig det regnskapsmes-
TOU MØLLE
Stavanger
Grunnlagt 1855
~,roRMS C, CHEM.JABORATORlUM
Etablert 1897
OSLO
Telefon: 68 34 71
BAKERIARTIKLER
Spesiafilel: ESSENSER
Vi anbefaler i dag :
Fruktrasp: CITRON og APPELSIN
BAKERVARENE
Både De og
Deres kunder
er tjent med at De bruker
TØRRMELK
VIKING HELMELK
MOLICO SKUMMET MELK
ETABLERT 190 6
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
BLIR MEGET BEDRE.-
TØRRMELK
inneholder friskmelkens verdifulle bestandeler og er uten tilsetning av noen art.
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolon ial en gros Krydderimølle
Kjem isk laboratorium Verktøy etc
Alle slags Bakeri K d ' f d og on itorimaskiner ra e ledende fabrikker
Kalor og Vulk 1. f · D an ° Je yrmgsanlegg. ampkieler , elektr iske og underfy t
Baker ~ og Kond i toro v ner re ,
Stortingsgaten 28
TLF.: SENTR.B. 33 38 74
leve res i 5 forskjellige farver og i sjokolade
OKI KRYMMEL !:ft.
Oslo Kjemiske Industri
L"Orsa & Clausen
sige angår, så er det, som vi skrev , mange ting å ta i betraktning , og det o v erveies hvordan man skal legge det an for at deltakerne skal få mest mulig utbytte av den tid som står til rådighet .
KOMPLETTERING
AV MELETS NÆRINGSSTOFFER
Fysiologien lærer oss at eggehvitestoffene, som er uunnværlige i ernæringen, må inneholde åtte bestemte aminosyrer for å være fullverdige. Mangler en eller to av dem, er vedkommende eggehvitestoff ikke tjenlig som eneste eggehvitekilde, i hvert fall ikke gjennom lengre tid. Eksempler på fullverdige eggehvitestoffer er dyrisk eggehvite, kjøtt, fisk, egg og melk, mens brødets eggehvitestoffer ikke er fullverdig. Men brødets eggehvite trenger bare små tilsetninger av dyrisk eggehvite for å gjøre fullgod nytte, og slike kombinasjoner har vi heldigvis fullt opp i det daglige liv. Brød og melk, brød og ost, brød med pålegg av kjøtt eller fisk er skapt for hverandre i dobbelt forstand, og det er utrolig hvor lite det skal til av tilsetningene På denne måten kan man lettvint og billig skaffe seg en fullgod daglig eggehviteforsyning med brød som hovedbestanddel av kosten.
Ernæringsvitenskapen støter iblant på den vanskelighet at selv om man har p å pekt manglene ved et næringsmiddel, vil folk ha det allikevel. Det er velkjent at de store beri-beriepedemier i Østen oppsto som følge av at man begynte å bruke polert ris - men ikke desto mindre vil mange folk i Orienten fremdeles ikke bruke annet enn den polerte, hvite vare de er blitt vant til. Det har meget lange utsikter med å oppdra disse folkeslag til bedre ernæringsvaner, men næringsmiddelindustrien har gitt et øyeblikkelig og fyldestgjørende svar. På Filippinene og i andre strøk behandles nå den hvite ris med vitaminblanding som tåler koking og som ikke påvirker risens farve og smak . Antall tilfelle av mangelsykdommer er alt gått betraktelig ned.
A•& · varemerke
DARRES GATE 3
Som et a propos til ovenstående kan nevnes, at selv om kornets eggehvitestoffer ikke er fullverdige, så står ikke alle likt med hensyn til verdi. Forsøk med rotter, som er utført ved University of Arkansas, viste at dyrene trivdes bedre på en kost med sammalt rug enn med sammalt hvete, nettopp fordi rugen har mer av de livsviktige aminosyrer enn hveten. Hvis disse ble tilsatt hvetekosten ekstra, fikk man like godt resultat også med denne.
Disse forsøk skal ha reist spørsmålet om man i Amerika burde legge an på å utvide dyrkingen og forbruket av rug, så man kunne få bedre ernæringsmessig utbytte av landbruket. Men om det går, dvs. om det vil være mulig å få amerikanerne til å spise rugbrød, som nå er helt fremmed for dem, er en annen ·sak.
ET AV ENGLANDS STORE PROBLEMER :
De stigende antall gamle.
I år e n e som kommer, vil h e lsevesenet i England få et nytt stort problem å arbeide med, idet forsorgen av de gamle i samfunnet vil kreve en innsats av et hittil ukjent omfang De t er d e n konklusj o n Verdens h e lseorganisas j on komm e r til på grunnlag av en ut g reiing av lord Beveridg e , hvis b e rømt e rapport i etterkrigsårene fikk stor betydning for d e t nå v ær e nde trygdesyst e m i Storbritannia
Lord Beve ridg e henviser til d e n forandring som har funn e t st e d i famili e struktur e n i løpet av d e siste f e mti år. I 1901 var det i Storbritannia for hver pers o n i pensjonsalderen (dvs 65 år for m e nn og 60 år for kvinner) 5 barn under 15 år og 10 personer i arbeidsdyktig alder.
I 1951 er bildet fullst e ndig endret Statistisk sett er d e t nå for hver p e nsjonist bare halvannet barn under 15 år og bare 5 person e r i arb e idsdyktig alder I 1977 vil d e t i Storbritannia v æ r e flere m e nnesker i pensjonsalderen enn barn under 15 år - og det vil for hver pensjonist bar e være 3 arb e idsdyktige personer
Lord Beveridge understreker at ikke bar e penger, m e n mange tilfelle også p e rsonlig pleie er nødvendig når det gjelder omsorgen for de gamle. De enkelte familier vil komme til å yte mer for sine gamle, men det kan allerede nå fastslås at familiene selv ikke vil være i stand til å gjøre alt. Det vil bli nødvendig med hjelp fra personer utenfor familiekretsen - særlig når det gjelder gamle mennesker med skrøp e lig helse.
Til fattigmann, smultringer og hjortetakk bruker jeg
med hilsen fra
derfor selger vi godt!
Gjør det, De også, og ha en riktig God Jul og et FLOTT Nyttår!
Vi velger FLOTT ( MATFETT )
Planlegging * Tidsstudier
Odd 'Brustad
DEKOR AV KAKER
Konditormester Brustad som for et par år siden utga den nå så kjente «Fagbok for konditor e r», har i år sendt ut en ny fagbok. Ut fra det store behov for rasjonalisering, planlegging og tidsstudier innen konditorfaget, har konditormester Brustad skrevet sin nye bok «Dekor av kaker». Den inneholder et vell av nye ideer og har ikke mindre enn 5 0 helsider med en mengde strekillustrasjoner, eksempler laget i hel størrelse så en kan kopiere direkte fra bo -
ken, 16 helsider med fotografier av de ferdige produkter og 4 delikate fargeplansjer. Dessuten har boken en celluloidplate - som en kan klippe opp i et komplett sett sjabloner i hel størrelse. Som alle vet arbeider konditormester Brustad ut fra visse grunnflater når han bygger opp sin dekor. Over disse grunnflater kan det varieres i det uendelige - som også de tallrike eksempler i boken viser. Foruten de utallige illustrasjoner omhandler teksten i boken: Kakeformer - oppbygging av mønster og motiv - dobbeltmotiv - ornamenter - komposisjongarnering med liten og stor posebakt dekor - sjabloner og utstukne
flater - reseptoversikt over garneringsmaterialet.
Boken er i stort format, trykt på ekstra godt papir og innbundet i det samme røde skinn som «Fagbok for konditorer».
Boken koster kr. 4 5.-.
Har De ikke «Fagbok for konditorer» så anskaff Dem begge to - det lønner seg! «Fagbok for konditorer» koster kr. 115.-.
Send Deres bestilling inn i dag!
Vennlig hilsen
Johan Grundt Tanum Forlag.
P:S. Benytt Dem av bestillingsseddelen på siste side.
Eksempler fra illustrasjonsmaterialet i forminsket størrelse.
«Møte » Skilpadden er en isbombe med overtrekk av/lammet marsipan; sommerfuglen har vinger av bakt vannbakkels
BESTILLINGSSEDDEL
Til: Johan Grunde Tanum Forlag, Kr. Augu st sg t. 7 A, O slo
Herved bestilles: ekspl. av «Dekor av kaker »
» » » » «Fagbok for konditorer»
Na v n:
Ad resse:
Bokhandler:
pri s ib. kr. 45.pris ib. kr. 115 -
Sammenslutningen av baker- og konditorbedrifter i Møre og Romsdal fylke.
Den 13. november 1955 holdtes ordinæ/generalforsamling i sammenslutningen på Alexandra Hotell, Molde Generalforsamlingen ble _ledet av s tyrets formann, bakermester Olav Thingnæs. Årsberetningen ble opple s t og regnskapet godkjent.
Etter endel debatt ble kontingenten fastsatt til kr. 10 ,- pr. år.
Det ble fremholdt at samenslutningen har hatt meget stor betydning for medlemmene og flere uttalte sin tiJ.freds,het over foreningen.
Valget hadde dette resultat :
Bernh. Schistad, Molde , formann.
Klara Outzen , Molde , sekretær.
Erling Flem, Ålesund, viseformann.
A Molnes , Ålesund, varamann.
Johan Mjelle , Kristiansund, styremdl.
W. Lossius , Kristiansund , va ramann.
Jan Blakstad , Batnfj. , styremed!.
Pedersen, Torvikbukt , varamann.
R. Hermansen, Bratvåg, styremedl. Karl Walderhaug, Sykkylven, varamann.
Andr Holm, Kleive, styremed!.
J. Nedregård, Åndalsnes , varamann.
Under posten eventuelt ønsket flere medlemmer å få vite hvordan det forholdt seg med saken om suksidiene for sukker og margarin Kjersem kunne opplyse at saken gikk sin gang for høyesterett, da et flertall av medlemmene ville ha saken ført videre.
Til slutt kom man inn på spørsmålet om fraktgodtgjørelse til de kunder som henter sine varer selv, med egen bil elle·r båt. Fraktene stiger stadig og det viser seg at leveranse av bare brød ( uten småbrød) er lite lønnsom , da frakten utgjør ca. 8 % av verdien av brødene. Fraktene varierer forøvrig med «s onene ». Det ble også opplyst at enkelte medlemmer ikke godtgjorde noe for henting. Det får da stå til den enkelte å avgjøre hva han vil gjøre .
Molde, den 18. nov. 1955 : Bernh. Schistad. styrets formann
T rondhjems Bakerlaug
Ordinært hovedlaugsmøte holdtes iår på Oppdal Turisthotell lørdag 5 . november . Det var usedvanlig god oppslutning, idet· nesten alle laugsmeldemmer møtte . Damene var også med . Etterat hovedlaugsmøtets forhandlinger var til-
Ca. 900 norske
bakerier
fører i dag sitt bokholderi etter Daw es - Smith-Sivertsens system.
Fra 900 bakerier kan man i dag få reelle sammenlignbar e kalkyler og regnskaper som overfor myndighetene· gir beskjed om yrkets lønnsomhet.
Fra nyttår
bør alle bakere ha gått over til dette system
Def er lettvint, praktisk og oversiktlig
Systemet komplett omfatter :
Hovedbok, kassadagbok, dagssalgslister, kalkulasjonsblanketter og produksjonsbok. Produksjonsbok - som man i henhold til Prisdirektoratets bestemmelse er forpliktet til å føre - kan fåes særskilt.
Bestillinger av produksjonsbøker bør foretas samlet innen de enkelte lag. Derved spa.res for, sendelsesutgifter. /
Send inn ordre i god tid før årsskiftet.
ALF BOMAN & SØNN
Dronningensgt. 16. tlf ~ 42 71 51 P A P I R H A ,U N D E L
Oslo
Sprenges den internasjonale hveteavtalen?
Da England trådte ut av den internasjonale hveteavtalen, fordi eksportlandene fremtvang for høye priser, synes det som om man i prinsippet torpederte den. For å søke å lime den sammen igjen innkalte F.N. til møte i Geneve der 44 land var representert, Norge ved sjefdirektøren for Statens Kornforretning, direktør Olav Hogna.
Hveteavtalen utløper til høsten, og det vil på vårparten bli holdt møte i Hvetepoolen for å drøfte en forlengelse fra september 1956 Møtet i Geneve tyder imidlertid ikke på at det vil gå så glatt , idet de engelske observatører fikk med seg på veien en resolusjon, vedtatt av de britiske mølle-eieres organisasjon, der det ble fremholdt at det ikke lønner seg for England å være bundet til noen organisasjon hvor eksportørene dominerer, men å følge de gamle økonomiske lover om å kjøpe hvor det er gunstigst.
Norges målsmann på møtet i Geneve var direktør Hogna, som i et innlegg fremholdt at det i de senere år har vært uttalt tvil om den måten hvorpå hveteorganisasjonen drives er den rette. Norge har dog helt fra starten understøttet den internasjonale Hveteavtalen, og er fremdeles interessert i å støtte samarbeidet i form av en internasjonal hvetepool da vi nordmenn tror på betydningen av internasjonalt samarbeid. Dette gjelder ikke minst når det gjelder å etablere mest mulig stabile vare.,..,0-.,..~~,0-.,..~,0-.,..~,0-
endebrakt, deltok alle i en særdeles vellykket sammenkomst, arrangert av festkomiteen.
Etter valgene er følgende laugets tillitsmenn : Reidar Helgesen, oldermann, Wilh. Hoff, Bjarne Lein og John Hanger , med varamenn Thor vald Wiig og Roar Helge sen. Revi s orer : Alex Petersen og Carl Lein . Festkomit e: Ørnulf Helgesen, Carl Lein og Alex Petersen.
Laug sskriver og skattmester: Thorvald Wiig.
Tønsberg og omegn Baker- og
Conditormeslerlaug
holdt årsmøte under ledelse av formannen Erik Spæren. Følgende styre ble valgt : Formann Erik Spæren, gj.v., viseformann Knut Firing, gj.v., kasserer Normann Vestgård, ny, styremedlemmer Leif Holter, ny og Per Bjune Frantzen, gj.v. Varamenn Leif Nielsen, Anton Melbye og Knut Flakstad
Re visor Chr. Rabe , gj.v., Faneb ærer Karsten Lund
Larsen
priser, hvilket i lengden vil være til fordel for såvel produsenter som konsumenter.
Imidlertid må vi beklage at England ikke lenger er med i Hveteavtalen , da det er det største importland. Hvis verdens største importør av korn ikke er med, da vil mange undres på om en hveteavtale overhodet har noen betydning.
I en rekke land skal en lignende oppfatning gjøre seg gjeldende. Det ble sagt at å forlenge avtalen uten at England går med det er ikke å se realistisk på saken. Intet kornimporterende land kan tale med slik autoritet som England da inge~ har så stor oversikt og erfaring.
Den norske delegasjon på møtet i Geneve ga derfor uttrykk for at man ikke kan anbefale forlengelse av Hveteavtalen, hvis England ikke blir med.
Men skulle det allikevel bli flertall på konfe ransen for at man skal prøve å lage en ny avtale kan det dog være mulighet for at Norge går med , hvis vilkårene ellers er akseptable.
Norge vi l i tilfelle gå med, ikke fordi vi tror at avtalen vil være av stor praktisk betydning, men nærmest for å vise at Norge i prinsippet er enig i internasjonalt samarbeid på linje med hva som var hensikten med den internasjonale hveteavtalen.
Smil og trivel i Haldens bakeriforretninger.
I den senere tid har det på forskjellig hold vært lagt ned ganske mye arbeid for å trene ekspeditriser og ekspeditører i omsetningslivet i det viktige faget som heter kundeservice. Onsdag 30. november var tiden kommet for betjeningen i bakerutsalgene i Halden. Kurset ble arrangert av bakerog konditorlauget i byen i samarbeid med A /S Margarinsentralen.
Etter hva formannen i lauget, baker Johan Berg , kan fortelle på spørsmål fra Halden Arbeide rblad er det konditor Brustad i Margarinsentralen som skal virke som lærer. Han har nå arrangert ~like kurser i en rekke byer bl. a. i de andre Østfoldbyene Kurset er lagt opp med praktiske demonstrasjoner av hvordan man best skal betjene en kunde og av hvordan man ikke må behandle et menneske som kommer inn i en forretning for å kjøpe noe. Salg skurset er blitt meget godt mottatt der det har vært avviklet.
Det ser også ut til at interessen i Halden er på topp. Man venter at all betjening vil delta For å gjøre det riktig hyggelig vil kurset bli avsluttet med et festlig samvær.
P 80 - 80 liter.
80/ 40 liter.
Piskemaskiner ·
P 20 - 20 liter.
I hundreder av bakerier over hele landet vil De finne fornøyde eiere av «ReinskoU>> piskemaskiner.
Også mange storkjøkkener og industrielle bedrifter har funnet ut at det lønner seg å kjøpe norsk, fordi «ReinskoU>> ;piskemaskiner betyr
Gjennomført kvalitet - Rimelig pris.
P 40 - 40 lite r.
Så
~, '(I q
• _ 1,_ ,,,s
Her kao V,eoa, ma,gano g; Dem ,jaoseo tH et ypper• lig resultat, som ytterligere vil befeste Deres gode renome hos kundene Vienna margarin er meget godt egnet for wienerbakst, og er utmerket også til tertedeiger . Med sin velkjente smidighet og innrullingsevne er Vienna margarin særlig god å ha nå i den kalde årstid
VIENN4 MARGARIN
AS MARGARINCENTRALEN
Bakermester blir 0/avsridder.
Høydepunktet under håndverket og industriens menns feiring av sin nasjonaldag, Bergens Haandværks- og Industriforenings 110 års stiftelsesdag den 17. november var overrekkelsen av St. Olavs orden til to av foreningens mest veltjente medlemmer, fabrikkeier Hans B. Fasmer og bakermester Herman Smith-Sivertsen. Det var fylkesmann Ole Rieck som overrakte de to ordenene som fortalte at de var blitt riddere av 1. klasse for samfunnsgagnlig innsats
Denne dag, Bergens Haandværks- og Industriforeningens stiftelsesdag , var utvilsomt den riktige å velge til en slik høytidelighet. Rammen om den ble dermed den aller vakreste, en blomstersmykket og vakkert dekorert festsal fullsatt av de fremste representanter for byens myndigheter og for dens handel og industri, ga den rette festivitas til handlingen. Fylkesmann Rieck understreket da også i sin tal-e for de to velfortjente riddere, at det bare var rett og riktig at overrekelsen skjedde under disse auspicier, så sterkt knyttet som de begge var til denne forening Begge var eksponenter for det aller beste innenfor håndverk og 'industri, men samtidig hadde de også gjort en stor og fortjenstfull innsats på andre felter av samfunnslivet.
Den store forsamling reiste seg og hyllet de to St. Olavs-riddere da fylkesmannen festet ordenen til deres bryst, og da foreningens formann, disponent , ingeniør Haakon Søyland , overrakte dem blomster fra foreningen som - sa han - følte seg som klokkeren det var dryppet på.
Nå er den oppbyggende næring i søkelyset.
Vi har sett inntil kjedsommelighet hvordan så det ene, så det annet næringsmiddel er blitt angrepet for sine mindre gode sider - men når det gjelder den såkalte oppbyggende næring har man hittil vært temmelig forsiktig . Det er de slags næringsmidler som gir oss det kroppen skal bygges opp av, dyrisk eggehvite, salter og vitaminer. Nå har president Eisenhowers sykdom gjort amerikanerne meget interessert i alt som heter 'hjerte- og karsykdommer, og avisene har vært fulle av populærvitenskapelig stoff om disse ting. Man har en tid hatt en formodning om at åreforkalkning på en eller annen måte har noe med stoffet kolesterol å gjøre, et stoff som alltid ledsager dyrisk fett - og når man gjennom lang tid får for meget av dette, skulle det altså føre til årsforkalkning. Inntil videre
er dette en medisinsk teori, og den er til dato hverken bevist eller motbevist, men det er en del leger som tror på den og uttaler seg deretter - med stor pubHsitet i USA.
En av disse, dr. William Dock, gikk så langt som til å si at næringsmidler som var rike på dyrisk fett, såsom egg, helmelk og natursmør samt fett kjøtt, er de syndebukker i amerikansk levemåte som innleder ødeleggelsen av ·blodårene ved å belaste
VANILJE
KARDEMOMME INGEFÆR HVITLØK
Vi produserer vaniljeessenser for forskjellige formål.
For bakverk anbefales : Nr. 5124 VANILJEAROMA FOR STEKING
Den gir en utsøkt fin aroma i det ferdige bakverk og er meget økonomisk i bruk.
Magasinerende og direktefyrte i mur~ og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk .
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD NS , Chr. Kroghsgt. 30 , Oslo Tlf. 42118~-424391. - Telegramadr . : Pinboflex .
Moss
Telefon 2535 anbefaler sin prima GJÆR
dem med mere kolesterol enn de kan tåle. Han venter ikke at det amerikanske folk vil gå til en brå omlegning av sitt kosthold som følge av dette , men i det lange løp kan det kanskje påvirke leveviset med små skritt ad gangen. Som alle vet, er det det økede forbruk av disse « rike » næringsmidler som følger med den stigende velstand, som har skylden for at forbruket av mel- og brødvarer er gått nedover helt siden århundreskiftet. Hvis nu den «oppbyggende » næring begynner å miste litt av sin glans, hvem vet så om ikke pendelen kan svinge tilbake mot et enklere levevis, så at brødet igjen kan innta en større plass i ernæringen, undrer «The American Baker ».
For egen del kan vi bare peke på at under kri' gen, da tilgangen på fet mat var mindre enn liten, da avtok hjertesykdommene i betydelig grad På den annen side ble hele vårt levevis så totalt forandret på denne tiden, at det er helt ugjørlig å finne noen enkel forbindelse mellom årsak og virkning, eller tilbakeføre hyppigheten av visse sykdommer til forbruket av det ene eller annet næringsmiddel. Men det er interessant at det nu hever seg alvorlige røster mot overdrivelser i bruken også av den oppbyggende næring
Æresmerke i gull til Ire bakermestre.
Ved en enkel, men stilig høytidelighet på Kranes konditori, den 15 . november, ble bakermester Ole Nygaard, Petter Krane og Olaf Holm tildelt bakerlaugets æresmedlemsmerke i gull. Utmerkelsen ble gitt i erkjentlighet av det gode og banebrytende arbeid de tre har gjort hver på sitt felt. Æresmedlemsmerket ble innstiftet for 5 år siden, men det er første gang merket bliir delt ut.
BAKERI NYTT
Brehmers velkjente bedrift på Moss har for ca. et halvt år siden avsluttet en gjennomgripende oppussing og modernisering, som bl. a omfatter anskaffelse av en stor ny uttrekksovn i tillegg til de to innskuddsovner man hadde fra før. Forøvrig har man hele utstyret for mekanisert brødproduksjon, eltemaskin med nattautomat, deigdeler, rundvirker, og til slutt en langvirker som er konstruert av bakermester Ahlsen ved bedriften. Bollemaskin finnes også.
Wiener- og konditoriavdelingen holder til adskilt fra bakeriet, med eget raskerom for wienerbrød, og konditorovn . Til konditorivirksomheten
hører smultringmaskin og iskremfryser. Der er også innrettet kjølerom med fryserom på + 25 °. Av brødsortene er kneippbrødet mest populært, men det ser ut til at det vanlige husholdningsbrød nu begynner å ta seg opp igjen etter en tammere periode. Alt i alt har man ca 20 forskjellige slags brødvarer, deriblant et kimbrød etter egen oppskrift, diabeNkerbrød og slankekavring.
I Dyrnesvågen på Smøla har det tidligere vært drevet bakeri med vekslende hell . Etter en lengre stilstandsperiode er dette nu kommet igang igjen, idet Arvid Dyrnes, som tidligere har drevet sammen med sin bror på Kyrkseterøra , har tatt opp driften, forhåpentlig med hell, siden han allerede har måttet ansette en mann til hjelp. Det er en stor letelse at den tidligere vedfyrte ovn er bygget om til oljefyring.
Foruten det som nu er tatt opp, er det to andre bakerier på Smøla. Tildels har det også vært levert varer fra Kristiansund, men det k•an ha vært transportvanskeligheter iblant. som gjør sitt til at det nye bakeri har sin plass å fylle.
En annen bygd som nu blir hjulpet , er Namsskogan, hvor brødrene Andsnes fra Namsos setter igang. Tidligere har bygden tatt alle sine varer utefra, og det kan ha hatt sine vanskeligheter, særlig for kafeer og gjestgiverier.
Lånke Samvirkelag bygger nytt bakeri på ca 150 kvm. i forbindelse med et nytt forretningsbygg som bl. a skal romme postkontor og forøvrig leiligheter, hybler og lagerrom.
Mandals Aktiebakeri har vært herjet av brann
Det er tett bebyggelse av gamle , knastørre trehus omkring, og det hele kunne lett utviklet seg til en katastrofe, om ikke brannvesenet hadde vært så hurtig på pletten. Dermed ble selve brannskaden ikke så stor , men vannskaden var ganske betydelig Blant annet så det ut til at det var trengt vann inn i den ene bakerovnen, men da man hadde en til i reserve, håpet man å komme igang igjen etter ganske kort stans Det var bakbygningen det gikk mest ut over Som et kuriosum kan nevnes at i butikken foregikk ekspedisjonen uforstyrret, mens brannfolkene strevde som verst inne i bakeriet.
Hortens bakermestre gikk til sak mot kommunen i forbindelse med at man hadde gått over til en annen strømtariff. Tidligere hadde bakerne en meget gunstig tariff som går tilbake til begynne!-
Fire merker som en baker alltid kjenner som pålitelige venner. Fire superfine saker til å trygge julebakst og julehygge.
OKI CHELLIES
pyntefrukter i alle farver for dekorasjon av kaker og is Oslo Kjemiske Industri
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
L'Orsa & Clausen
sen av 1930-årene , basert på en bestemmelse om sperretid, som til å begynne med ble håndhevet særdeles lempelig Med den økede pågang etter strøm ble imidlertid behovet for sperretid mer og mer utpreget, og utkoblingen ville bli så langvarig at den var uforenlig med regelmessig ddft av bakeriene Disse fikk så adgang til å gå over til en tariff, hvor man kunne abonnere på primakraft til en høyere pris, uten utkobling Bakerne fant at dette var en prisforhøyelse som kommunen ikke hadde adgang til å gå til uten å ha søkt myndighetene, og gikk til prosess .
Retten fant det godtgjort at E-verket hadde kontraktsmessig rett til å gjennomføre sperretider etter den gamle ordning, selv om den skulle bli så lang at den var ugjennomførlig for bakeriene. Da man tilbød den nye ordning, hadde man inntrykk av at den ble akseptert, da det ikke innkom noen øyeblikkelig innsigelser. Det måtte ansees å være kommet istand en ny avtale om levering av kraft etter de nye satser uten forbehold om sperretid.
Retten fant videre at pristariffene ikke var til hinder for en slik avtale, da avtalene om «bakeritariff » med adgang til sperretid måtte ansees som særkontrakter ved anvendelse av Prisdirektoratets bestemmelser av 17/6. 1952. De nye priser i E-verkets skriv av 28 / 9. 52 ,......., som ligger betydelig lavere enn den vanlige industritariff ,......., antokes derfor ikke å være i strid med gjeldende prisfor s krifter. Bakerne fikk derfor ikke medhold.
KURS I MODELLERING AV MARSIPAN.
Det overveies for tiden å arrangere en rekke kurs i Norge med den hollandske ekspert Carel van Laere som lærer Van Laere vil være kjent for medlemmene fra tidligere kurs i Oslo og Kristiansand, samt fra omtale i tidsskriftet m. v.
Planen denne gang er å arrangere en « turne» med kurs på forskjellige steder i landet, i tiden januar-februar 1956. Antagelig vil det første kurs bli holdt i Oslo 16. og 17. januar. Videre har vi foreløpig reservert plass for et kurs i Hamar den 19. og 20 , og et i Trondheim 23 og 24.
Bedriftene bes derfor straks undersøke muligheten av å holde et slikt kurs i distriktet, eventuelt
DARRES GATE 3
i samarbeide med den lokale forening. Angående arrangementet kan vi gi følgende opplysninger : Varighet. Hvert kurs arrangeres over to dager med undervisning 6 timer pr. dag , heri ikke medregnet 1. times spise- og hvilepause.
Pris. Under forutsetning av vanlig deltakelse l q_ 20 pr . kurs), vil prisen bli ca . kr. 60,- pr . deltaker. Hvis mulig vil prisen bli redusert, men vi må ta forbehold om en noe høyere pris hvis det for enkelte kurs påløper spesielle utgi'fter. I prisen er inkludert modellermasse.
Lokale. Et hvilket som helst tilstrekkelig s tort lokale kan brukes, men hver deltaker må ha et skikkelig arbeidsbord. Helst bør bordene være lette å holde rene, men hvis <lete ikke lar seg gjøre, vil vi skaffe spesielle plater som kan legges oppe på bordene
Deltakernes utstyr. Hver deltaker må ha med hvit jakke eller frakk, 1 sett modellerpinner og 1 kjøkkenkniv.
Skulle det være interesse for et kurs, ber vi om at underretning må bli gitt snarest til Bakermesternes Landsforenings kontor. Nøyaktig tidspunkt vil ikke kunne fastsettes før vi får kjennskap til reiseruten.
Medlemmer i Oslo som er interessert i å delta på kurset den 16 og 17. januar kan sende anmeldelse til kontoret. Vi tar forbehold om at kurset bare blir arrangert hvis interessen viser seg å være tilstrekkdig til at planene kan gjennomføres, men vi minner om at de tidligere kurs i Oslo var overtegnet, slik at ikke alle fikk plass.
Gode erfaringer
fra Bakerlinjen ved Yrkesskolen på Gjøvik.
Som tidligere nevnt , er den nye bakerlinjen på Gjøvik kommet i sving fra i høst, og etter hva der fremkom da pressen forleden var innbudt til å se på sakene, er det grunn til å se på arbeidet med de største forventninger. Vi gjengir hva Opplands Tidende har å fortelle :
På Bakermestrenes Landsforeningens årsmøte i 1951 la konditor Erik Bekkeuold, Gjøvik, frem forslag om at forbundet skulle medvirke til at det
ved yrkesskolene rundt omkring i landet også ble tatt med en linje for bakerlærlinger Bekkevold ble valgt som formann i en komite s om skulle planlegge arbeidet , sammen med ingeni ø r Leif Lar s en ved Statens Teknologiske Inst itutt og bakermes ter Victor Holthe , Sandefjord. Rektor P. Lillebræ nd ble straks interessert i planen, og Sentralyrkesskolen i Gj ø vik kunne således som landets fø rste åpne en bakerlinje i september i år Skolen har 9 elever, og leder er herr Olav Jacobsen fra Tromc, ø Undervisning s tiden er 9 måneder , og ved bestått eksamen får elevene godskrevet 16 måneder av læretiden . Skolen skal i første rekke dekke behovet for Oppland og Hedmark fylker, men tillater plassen, er det også anledning til å ta opp lærlinger til baker- og konditorfaget er som i a lle andre yrker meget liten, og skolen i Gjøvik er derfor av den største betydning for faget Rektor Lillebrænd innbød forleden bl.a representanter for Gjøvik og Omegn Bakermesterlaug til å se nærmere på skolen. Etter deres utsagn kan vi trygt slå fast at bakerlinjen ved Sentralyrkesskolen i Gj ø vik er førsteklasses Det tekniske utstyr er hypermoderne . Det eneste som nu mangler er et kjøleanlegg - bakeriebedriftene også må nu følge etter på dete område skal de holde tritt med utviklingen , men etter hva vi forsto vil anstrengelser i så måte bli gjort. Det det står på er penger Det er på sin plass å gratulere byen med tiltaket ,
her som på så mange andre områder : raskest starten!
Etter h v a hr. Bekke v old har fortalt oss , gj ø r man s tadig verdifulle erfaringer med hensyn til hvordan underv isningen bør legges an , og dette vil gjøre stor nytte n å r de andre yrkesskoler for bakere etter hvert kommer i gang. Blant annet forlyder det at det er utrolig hvor hurtig elevene lærer tingene når de instrueres på denne m å ten Men forutsetningen må da også være at antallet av elever ikke er s tørre en at lederen kan ta c, eg av hver enkelt og vise ham til rette
