Tyskland innbyr til internasjonal Brødkongress i Hamburg 277
Jubileum 277
Negrene lærte å spise brød 279
Dødsfall 281
Verden rundt med FAO. 282
Dommen i avgiftsaken 287
Brødforgiftningene i Frankrike er oppklart 288
Dypfrosset brød i full teknisk målestokk i U.S.A. 288
OMSLAGSBILDE:
Julemann i honningkake og sukker.
Selvfølgelig
,,DET SIKRE MEL"
VAKSDAL
MØLLE
BERGEN
r].unior
KAVRIHGSKJÆREMASKIN
D riftssikker og bi ll ig.
Vi ønsker al l e
med takk for det gam:e!
ORGAN FOR BAKERMESTRENE$ LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENI NG
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERM ESTRE N E S LANDSFORENING:
Ved _ utgangen av 1954.
tter Jakker et år mot slutten, et år som har vært rikt på begivenheter for bakerstanden. Store høydepunkter og dype daler , vel. s orrig og glede de va ndre til hope Og stadig er der nye ting i emning. blant de viktigste er nok dette . at den nye lærlingeloven er på trappene for bakerfaget. Hovedpunktene i den nye lov har vi tidligere gjort rede for , men for at den skal kunne gjøres gjeldende for et fag, må der først foreligge en godkjent opplæringsplan Denne er nu klar , og ved elskverdig imøtekommenhet fra Landsforeningens , og riksyrkesutvalgets formann, hr . Holte, og med bistand fra kontoret kan vi i dette nummer gi en redegjørelse for hvordan denne plan er lagt opp Forholdet til fremmede makter er godt , s om det heter i tront a len , men dette med fremmede makter passer ikke lenger for vå rt vedkommende Vi tør regne såvel landsforeningens styre som kontorets personale som våre gode venner, so m vi vil takke for mange impulser og god hjelp. En uforglemmelig opplevelse var det for før s te gang å få delta i et landsmøte og treffe sa mmen med bakere fra alle kanter av landet . Man støter jo på så mange navn , men det blir noe helt annet når man få r anledn in g til å treffe personen bak navnet
Noe av det som har gledet oss mest er de tegn p å interesse fra lesekrets ens side s om vi har mottatt - og særiig takk tii de som har bidradd med s toff til bladet , både de som har gitt opplysninger om saker på vår henv endelse, og de som uoppfordret har s endt inn ting av almen intere ss e.
Så takker vi for godt samarbeide i året som gikk, og ønsker alle våre le s ere
LiERLINGELOVEN OG BAKERFAGET
Som nevnt i «Norsk Bakertidende»s oktober' nummer i år, har Lærlingrådet foreslått for Kirkeog I Undervisningsdepartementet at Lærlingloven blir gjort gjeldende for bakerfaget og konditorfaget fra 1. januar 1955, med en læretid på 3½ år i hvert av fagene og med en samlet opplæringstid på 6 år ved opplæring i begge fag.
Lærlingloven forutsetter bl. a at der - før et fag underlegges lovens bestemmelser - skal foreligge en opplæringsplan, og Riksyrkesutvalget for bakere , h v or vi er representert v ed bakermeste r
Victor H. Holte , Sandefjord ( formann) og bakermester Hans Andersen, Oslo, har foreslått følgende opplæringsplan for bakerfaget :
I år : a) Rengjøringsarbeide, også a v ovner.
b) Orden og renslighet.
c) Platepuss og fetting av former .
d) Stryking av brødemner.
e) Tilberedelse av sukkerglasur .
f) Glasering av ferdigvarer.
2. å r : a) Oppveining av råvarer
b) Deiglagning (hjelpearbeide).
c) Oppslag og avsetning av småbrød på plater og brett.
d) Oppslag av stort br ø d
3 år : a) Sur-og hevlegning (syring)
b) Selvstendig deiglagningsarbeide for hånd og maskin
c) Fyring av ovner og dampkjele
d) Påsetning og sky v ning av ovner .
e) Opplæring i bruk av de maskiner som anvendes i bakeriet.
f) Baking og tørking av kavring og skonrokker.
g) Skjæring av kavring og skonrokker. med kniv og med maskin
Siste halvår :
a) Vekklegg ing. rulling og oppslag a v wienerbrød
b) Bedømmelse av rask
c) Steking av all slags bakverk.
Lærlingloven bestemmer at « bedriften skal sørge for at lærlingen får en allsidig og grundig opplæring i faget i overensstemmelse med den for faget fastsatte opplæringsplan.»
Forøvrig har lærlingen, som tidligere plikt til å tilegne seg de nødvendige teoretiske kunnskaper ved å søke lærlingeskole på de steder hvor slike skoler finnes.
200
Som det vil erindres , ble der på vårt landsmøte Molde i 1952 vedtatt en ny svenneprøveplaka t for balerf aget , og denne ble av landsforeningen foreslått gjort gjeldende snarest mulig, i henhold til Håndverkslovens bestemmelser.
Imidlertid fant Departementet ikke å kunne etterkomme denne anmodning, idet man inntok det standpunkt at endringen i svenneprøven ( fagprøven-) ikke burde gjennomføres før faget var blitt underlagt Lærlinglo v en
N å r nå faget etter a ll s annsynlighet vil bli underlagt Lærlingloven s bestemmel s er fra 1. janua r neste år, vil den prf' ve a vleggende måtte utføre følgende f'agprøve , s ~ forø v rig i henhold til den nye lov ens be s temmel s er v il bli obligatorisk for lærlingene :
1. Bakning av det p å ethvei:t sted brukte hu sholdningsbrød; full herd, men minimum 50 stk
2. Etter prøvenemnd as valg å bake, enten a den på ethvert sted brukte hveteloff. bakt med melk eller vann - minimum 5 liter , eller
b. vørterkake (v ø rterbrød) - minimum 5 liter
3 Etter prøvenemnda s v alg å bake en av de på ethvert sted brukte tørkebrødsorter ; for skonrokks vedkommende minimum 5 liter. og for sukkerka v ring minimum 3 liter
MARSIPANKURS I JANUAR 1955.
Carel van Laere kommer til Oslo.
Norges Conditormestres Landsforening arrangerer med støtte fra A / S Pals i januar to to-dagers kurs i modellering av marsipanfigurer - til salg og dekorasjon Kursene holdes i Oslo , henholdsvis 18- 19. og 2021 januar
Lærer blir den internasjonalt anerkjente hollandske ekspert Carel van Laere, som tidligere har holdt slike kurs i en rekke europeiske land
Kursavgiften er kr 50.- pr deltager. Nærmere opplysninger , eventuelt anmeldelse, til Norges Conditormestres Landsforening. Rosenkrantzgt . 7, Oslo.
OSLO BAKERLAUGS 110 ÅRS JUBILEUMSFEST
Ett hundre og ti år ? Det er det sannelig grunn til å s ette spørsmålstegn ved . Det er nemlig et faktum at bakerlauget feiret
Det første notat i den e ldste laugsprotokoll er datert og den gamle lade skriver seg fra 1690 - årene. Men det nåv æ rende Oslo Ba kerlaug ble i alle fall stiftet i 1844 . Ved å benytte den ene eller den annen tidsregning har man således en særdeles bekvem adgang til 3 feire hyppige jubileer, og hvis alle kan bli like v ellykket som ren fest som ble holdt i hotell Bristols selskapslokaler onsdag den I s te desember, er det grunn til å gjøre det riktig ofte . Straks de festkledde deltakere kom inn, motte s de av den vidt åpnede gamle lade og foran den den forste laugsprotokoll med snirklede gotiske bokstaver, flankert av store, 1 levende lys og et vakkert blomsterarrangement. Mengder av praktfulle blomster, hilsener fra gratulanter , fylte salene, og andre hilsener kom til da
aftenens to a stmaster , Kare Helgesen, senere ·på kvelden le s te opp de mange lykkønskningstelegrammer.
Laugets olde r mann, Hans Andersen, onsket velkommen til bords, og Arnt Hansen holdt talen for de innbudne gjester , s om hver især ble nevnt ved navn , først og fremst formennene i Bakermestrenes og Conditormestrenes landsforeninger herrene Holte og Mollhausen. videre formannen i Oslo Conditorlaug, hr. Myhre , og de øvrige innbudte s or.1 har tilknytning til lauget og dets arbeide Talen for lauget ble holdt av viseoldermanntn . Kaare N ordby. og den ble efterfulgt av en s~ng til bakerens og bakverkets pris. Den neste som fikk ordet var Victor Holte, som overbrakte hilsenen fra Bakermestrenes landsforening. Han oppholdt seg særlig ved den innsats som Oslolauget hadde gjort for hele standens beste, og fremhevet hvor mange ganger medlemmer av dette laug har besatt formannsplassen i landsforeningen.
Oslo Bakcrlaugs styre i jubileumsåre t.
WIHKLER AUTOMATISKE BAKEROVNER
leveres i mange forskjellige typer og alle størrelser. Elektrisk-, gasseller oljefyring.
Vi gir gjerne alle ønskelige opplysninger, og det gleder oss å kunne meddele at vi i nær fremtid også kan stå til tjeneste med demonstrasjon av disse ovner i Norge.
WINKLER BAKERIMASKINER - OVNER OG UTSTYR
er det rette for rasjonell og lønnsom produksjon.
Vi ønsker våre kunder
Kvel dens høydepunkt var det nok da dameklubbens formann, fru Nordby, fikk ordet, og med en anslående tale overrakte lauget en oldermannskjede som gave. Under kraftig applaus hengte hun den om halsen på Hans Andersen, som takket på laugets vegne mens filmapparatene snurret. Hr. Svendsen, som er like habil fotograf som baker, sørget nemlig for å feste alle kveldens begivenheter til cellouidstrimlen, med god hjelp av sin øvrige familie.
Den nye aldermannskjede.
Kjeden, som ble sendt rundt til beskuelse, er meget vakker med gylne motiver på blå emaljert bunn.
Etter overrekkelsen av kjeden fulgte igjen en sang: en hyldest til bakerne fra deres damer , forfattet etter systemet «tre i ett» av tre av dameklubbens medlemmer. Den neste som fikk ordet var John Møllhausen, som overbrakte en hilsen fra Norges Conditormestrenes landsforening.
Så fulgte et annet innslag. en hedersbevisning til Kaare Nordby, idet Hans Andersen overrakte ham et vakkert maleri som takk for hans store innsats for lauget.
Talen for damene ble holdt av Eugen Gundersen, som berøvet de mannlige deltakere i festen enhver illusjon med hensyn til sitt kjønns overlegen-
het ved en rekke utvalgte sitater fra «Alle Kvinner»! Og så fulgte sangen for kvinnen, kjent fra landsmøtet i sommer (burde den ikke alltid synges på trøndersk?).
Advokat Børresen takket på vegne av de innbudte gjester, og takk for maten sa formannen i Oslo Conditorlaug, hr. Myhre .
Men det var ikke slutt med det. Etter kaffen, da man hadde begynt å svinge seg htt var det tydelig at noe nytt var i gjære. Foran et bord med to høye lysestaker stod der en gammel, utskåret lade, og foran den en liten skammel til å knele på. Men la også merke til at en rekke fremtredende herrer var forsvunnet i all stillhet. Men der kom de, ordenscapitlet av Den Gyldne Kringle, i høytidelig opptog, og under utfoldelse av et middelalderlig ceremoniell ble lysene tent, laden åpnet, og Kaare Nordby ble slått til ridder for sitt fortjenstfulle virke.
Og så ble der danset , ja, ikke til den lyse morgen, det ville være litt for meget på denne årstid, men et godt stykke inn i de små timer.
På hakerkursus
ved Richemontskolen i Sveits
Av Wilh. Clausen.
(Forts. fra forr nr.)
Som mesteren er så blir hans svenner heter det, alt på skolen bar preg av gjennomført orden og nøyaktighet. Bakeriet og mellaboratoriet foreståes av bakermesteren, herr Flyckiger. Det blir kontrollert mel fra 300 møller, og skolen har derfor et godt utbygget laboratorium. Man har to kvinnelige laboranter og dessuten en assistent i bakeriet , herr Restory. Ved laboratoriet her kontrolleres brødet i Sveits. De enkelte kantoner bestemmer selv hvor meget vann brødet kan holde, i Luzern er det 40 % stekt. Skolen her prøver derfor ut og angir bakemetoder som er riktige med henblikk på vanninnholdet. Det er et stort arbeid, og bakemetoden er avhengig av kornblandmgen m.v.
Man baker vanligvis bare hvetebrød i Sveits. Kornet blir iblandet 5 % rug. Ca 50 % av kornet er av egen avl og resten er importert fra Canada, Frankrike og Ungarn. Det er ikke lovlig å bruke kaliumbromat som melforbedringsmiddel. bare askorbinsyre blir benyttet Meltypene er : '
for ethvert behov.
Egner seg utmerket også til lettere varer.
Forelegg Deres ovnsproblemer for oss. Vi står gjerne til tjeneste med opplysning e r og tilbud.
Murte ovner i alle størrelser, magasinerende og direktevirkende. Faste herter, uttrekksherter, tørkeherter.
dUaU 9-fta1u1,1ruial9le cJ-IJ-fl(Jj(_
Alle størrelser opp til 3 x 16 plater.
Leveres i flere utførelser, avpasset etter bakeriets behov og strømtariff.
En ypperlig ovn for allslags bakst. Spør e n som har ovnen.
3 herter. Bre d e 2-delte dør er.
l. fullkomme! (sammalt) 100 % utmaling.
2. Volksmehl ( 15- 88 % )
pris pr kg 0 ,45 frc. = ca. 0.77 kr
3. Halbweissmehl ( 15-78 % )
pris pr . kg 0.58 frc . = ca. 1.00 kr .
4. Weissmehl (0-15 % )
pris pr . kg 1.15 frc. = ca. 1.95 kr.
Bakeren kjøper det mel han vil og benytter det etter eget skjønn. Spesielt har man lagt brett på kontroll av deigenes liggetider. Denne er vesentlig mindre enn i norske bakerier , bare ca. ½ time.
Konditoravdelingen
er ledet av herr Schopf og assistent herr Flaction. Konditoridemonstrasjonene var av 1. klasse Herr Schopfs behandling av lette og tunge masser etter sitt eget prinsipp bygger på mange forsøk og store erfaringer. Dette prinsipp gir klarere begreper innenfor disse mangfoldige oppskrifter. Prinsippet går ut på at man ut fra en normaloppveiing f. eks. en biscuitmasse med basis 25 ( dvs. 1 egg + 25 g mel + 25 g. sukker) kan variere til lettere og tyngre masser, hver med sin egenskap. Ovnens temperatur må variere med typen av masse. Poring og volum er også en klar følge av det hele . Man kan ( når alt ·gjøres riktig) på forhånd si hvordan resultatet vil bli. Systemet brukes også når man bruker andre tilsetningsstoffer, og man ser en forandring av resepten ved tilsetning av disse stoffer ( f. eks malte mandler) som helt naturlig i samsvar med systemets oppbygging .
Skolens verksted var delt i tre avdelinger. En for bakeri , en for konditori og en for kjøleteknikk . Utstyret var i tipp-topp orden, med Artofex ovner, maskiner og bord. Spesielt merket jeg meg Artofex piskemaskinkombinasjonen, 2 piskemaskiner var sammen og pisket masser opptil 40 liter. Foruten vanlige kjeler og piskeris kunne man bruke hvilkensomhelst kjele og røreredskap i maskinen. Man kan således variere massens bearbeiding etter ønske. Se fig
Disse piskemaskiner kan likevel ikke brukes til tyngre deiger , bare til masser. Men man kan med fordel piske hviter og guler hver for seg og avpasse pisketiden slik at det passer best. Disse to maskiner sammen koster 3060 Sv.fr. = ca 5100.- n.kr. Man har også flere maskiner sammen i en sammenkobling og på samme motor , f. eks mandelkvern , piskemaskiner og valsemaskin Artofex leverte også border med skuffer og skap under, av aluminium. Alt er lett å holde rent og utmerkede ting for bakerier og konditorier Man eksperimenterte også for tiden med høyfrekvente bakerovner Kjøleskap og kjøleanordninger var skolen godt forsynt med. En isfryser på 5 liter som sto i forbindelse med kjølerommets kjøleaggregat og kunne tilkobles dette , ble demonstrert. Man laget is i løpet av 8-10 minutter. Kjøleren som var av rust_ fritt materiale var lett å holde ren , og ville med letthet tilfredsstille våre hygieniske krav. Spesielt å merke seg var at kjølerommene var innredet slik at en plate kunne settes inn uten for stort tap av kulde Når man åpnet dørene var hele åpningen dekket med små klaffer. Man kunne åpne en av disse og sette platen på plass uten at hele skapet ble oppvarmet.
Dypfrysing
Herr Vogt redegjorde for grunnen til at bakverket ble gammelt og forklarte at vannavdampningen hadde lite å gjøre med dette, da bare 5 % vann tørker bort Stivelsens forandring var det avgjørende og derfor var det best å dypfryse bakverket så snart som mulig etter stekningen. Tilsetning av fett virket gunstig i samme retning. Man fryser derfor i Sveits bare småbrød og wienerbrød ,
Tilbakeblikk er julens skikk, og hvordan var det år som gikk ?
Ved starten står det nye år, og hvordan mon det går ?
Vi håper Pals' produkter bidro sitt til de gode resultater i året som gikk, og at De i det kommende år må ha fortsatt glede og nytte av våre varer.
Gjennom kvalitetsvarer til rimelige priser går veien til suksess, både for Dem og oss!
Vi hilser alle våre venner med de beste ønsker for julen og det nye året!
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
pyntefrukter i alle farver for dekorasjon av kaker og 1s
OKI CHELLIES !.ft
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
ikke stort brød. Jo lavere temperatur dess bedre, - 20 ° C er vanlig, men - 30° C er bedre. Når brødet først er dypfrosset kan det gjerne oppbevares ved noe høyere temperatur ca. --;- I 5° C. Ved kjøleanordninger der kald luft på ca. --;- 40° kommer inn i kjølerommet (som holder ca. --;- 20° C) kan man plasere bakverket først ved inntaket for den kalde luft og så senere flytte det et annet sted. Det samme gjelder også kjøtt og flesk og frukt. Man kan godt anvende kjølebokser for oppbevaring av brødet senere, bare temperaturen er riktig ( ca. --;- I 5° C). Luftfuktigheten spiller også en viss rolle, men man behøver ikke klimaanlegg for bare en ukes oppbevaring.
Oppvarmingen
av det dypfrosne bakverk spiller en stor rolle. Man har tre muligheter. Bakverket går fra kjølerom a) til ovnen, b) til vanlig rom-temperatur i bakeriet c) til ovnen og blir tilført damp. Ved måling av kompresjon og ferskhet smaksmessig har man fått følgende poengtall :
Oppvarming Oppvarming
Oppvarming ved 3min ved 3min. i ved stuetemp i ovn ovn -j- damp
P ariserg iffel 3 5 9
Semmel uten fett 2 3 4
Varm ovn + damp ser således ut til å være beste måte.
Vekttap av bakverk etter 30 dagers dypfrysing.
Vekt ved dypfrysing etter 30 dager
Tap
Biscuitmasse
DARRES GATE 3
Konditorprodukter med glasur
egner seg ikke. Glasuren blir helt fuktig og senere matt.
Wienerbrød går bra, man har funnet en glasur som går godt :
100 gr melis
100 gr glykose
50 gr vann kokes opp og er ferdig.
Butterdeig egner seg godt til dypfrysing i stekt tilstand, men man kan også rulle butterdeig ut og legge lag av papir imellom de forskjellige leiver. Etter dypfrysing kan man ta den ut, la den stå i 20 minutter i bakeriet og så bake den av.
meget fett
500 gr
492 » 8 » tap etter 30 dager --;- 20° C.
Lite fett
470 gr
456 » 14 » med smør 33 gr, uten smør 39 gr.
Den behøver man ikke varme opp i ovnen før bruk.
Utfluktene i forbindelse med kurset var meget lærerike og av stor betydning. Vi beså små og store bakerier og lærte å forstå sveitsiske forhold. Arbeidsdagen i bakeriene begynner kl. 5.00 om morgenen Begynner man før denne tid, må man betale 1 sv.fr. mere pr. time i svennelønn. Arbeidsuken er 54 timer på 6 dager. Søndager arbeides ikke. Kjølelagere for serveringsbedrifter er derfor nødvendig. Svennelønnen er 350-400 sv.fr. for unge svenner og 600 sv.fr. for eldre svenner pr. måned. Man legger stor vekt på utførelsen av arbeidet. Et pent utseende og god kvalitet regner man som meget viktig for de små bedrifter i konkurranse med de store. De har mange flere råvarer
KRISTIANSAND S
CENTRALBORD TELEFON 4010
ETABLERT 1 906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO HUSK
når De skal sylte jordbær og bringebær
Skriv til SIGURD
ECKLUND
CHR. KROHGSGT. 30 - OSLO - TLF. 41 62 30
Spesialforretning en gros for bakerier 09 conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyri%sanlegg. Dampkjeler. elektriske og underfyrte. Baker- og Konditorovner
enn vi, og deres kakeproduksjon kan derfor variere med tilsetning av disse (ananas, bananer osv.}.
Vi merket oss at margarin og smør var dyrt i Sveits. Margarinen var av vegetabilsk opprinnelse og hadde noe høyt smeltepunkt, den kostet ca. kr . 6.80 pr. kg. Meierismøret kom på 17 - pr. kg.
Overalt i Sveits hersket orden og nøyaktighet. Det er s ikkert en medfødt egenskap dette hos sveitserne at overalt skal det være rent og pent. Man så aldri et uryddig sted. På bondegårdene enda til var vedstabler og gjødselhauger overalt pent opplagt
Når man tenker tilbake på besøkene ved sjokoladeindustrien i Suchard i Neuchatel, urindustrien i Grenchen , margarinindustrien A. G . Gottiker & Cie., i Papperswil så har man fått innblikk i råstoffenes foredling på en instruktiv måte som en vil minnes. Sammenkomsten med bakermestrene i Grenchen og jodlerkoret, bakermesterne i Luzern og i Ziirich med Richemontklubben i Ziinft zur W aag er minner for livet.
Bussturene til Neuchatel over Bern, ,langs Vierwalderstattersee over Siistenpass , gjennom Areslucht m v viste oss på en behagelig måte en storslått natur som man neppe ser maken til andre steder i verden. Vi ble samtidig kjent med Sveits' urgamle historie og nasjonalhelten, Wilhelm Tell. Vi så gamle borger, bymurer, kirker og broer fra år 12-1300 , alt viser tilbake på en gammel kultu r og et frihetselskende folk En nasjon som ved flid nøyaktighet og dyktighet har sveiset sammen folk av forskjellig avstamning til sveitsere , et eksempel for den øvrige verden .
En gjenganger'?
Vi har fått tilsendt et utklipp fra Christianssands Tidende sålydende :
«Som et apropo s til var artikkel lørdag om all tannråten blant skolebarna, og det hvite brødet , kan vi fortelle at elevene ved Husmorskolen , som jo en dag skal overta stellet for hjem og barn, i dag får undervisning ikke bare i kakebaking , men kanskje først og fremst i all slags gjærbaking De baker brød og står i hver dag, og lærdommen de får er både allsidig og god. Og det gledelige er at samtlige elever går inn for baking av brød med grovt mel. Alle sammen foretrekker dette fremfor finere brødsorter. Skonrokker og flatbrød er også ettertraktet, og alle vil gjerne ha kyndig veiledning i baking a v disse s ortene.
Vi synes dette er et gledelig forhold sum 1 ctet er all grunn til å hefte seg ved. Det er nemlig i hjemmet man må begynne om det skal lykkes å komme tannråten til livs. Det er dem som står for det daglige stell som først må undervise og få den rette opplysning, før man kan gå videre til barna og innprente dem betydningen av å holde seg borte fra søte saker og hvitt brød .»
Den oppfatning som her kommer til syne er en følge av den intense, men saklig lite begrunnede propaganda mot hvitt brød som ble drevet i årene før krigen. Den har ført til en slags vanetenkning, som uten videre kombinerer de tre begrepene tannråte , sukker , hvitt mel. Mens det er meget som taler for at sukkeret ikke er uten ansvar i denne sammenheng, har det tross energisk forskningsarbeide i årene etter 1940 ikke lykkes å finne noe som tyder på at brødets finhetsgrad skulle være utslaggivende overfor tannråten. Stort sett har våre ansvarlige helsemyndigheter oppgitt den ensidige stillingtagen mot det hvite brød. Eksempelvis inntar Statens ernæringsråd en ganske liberal holdning i sine direktiver om valg av brødsorter tii skolefrokosten ( omtalt i Bakertidende nr. 2, 1953). Men gammel ( u) vane er vond å vende, og den er særlig seiglivet der hvor den ikke burde være det, i hus s tellundervisningen og for en del blant praktiserende tannleger. Men vi får trøste oss til at med tiden vil vel den riktige vu~dering trenge igjennom og så her. La oss til slutt sitere hva en amerikansk autoritet dr. James R. Wilson , skriver i et populæ rt tid ss krift, Today ' s Health , som utgis av the American Medical A s sociation :
« Endel mennesker syne s a tro at kalorier er alt s om brødet kan gi oss. Men dette er langt fra sa nnheten H v is man sløyfer brødet når man er p a en s lankediett . nekter man seg selv en billig kilde til mange stoffer som kroppen trenger Det er s ant at et hal v t pund brød ( ca. 225 gr} gir ca. 600 kalorier men det er sannelig ikke alt man får for pengene . Der er bonusser. Sammen med kaloriene er der protein , en betydelig og viktig mengde protein. Det er feil å tro at protein bare er et annet navn for kjøtt. Alle de livsviktige aminosyrer (som er byggestener for proteinstoffene) finnes både i hvete og i hvetebrød. Men selv om alle disse aminosyrer er representert, så er mengdeforholdet slik at hveteproteinet krever supplering med dyrisk protein slik som det forekommer i melk, egg , kjøtt , fisk og fjærkre. Når man bruker slike næringsmidler i kosten, så er det både trygt og økonomisk å skaffe en halvpart til to tredjedeler
Kvalitet betaler seg alltid!
FORSØK DISSE
og De har beviset
I dag er prisen på all margarm den samme. Den eneste forskjel• len er kvaliteten!
Leveres nå i smarte pappkasser som er ypperlig egnet til tran• sportemballasje for bakverk.
av proteinbehovet fra planteføde. Med dagens priser er hveteprotein betydelig billigere enn protein i form av kjøtt. Hveteprotein er virkelig en god handel.»
Og dr. Wilson sier videre : «Endel mennesker synes å tro at fordi naturen har anbrakt et skall rundt hvetekjernen bør alle spise det. Men dette er ikke sunn logikk. Hvis den var det, skulle man også spise nøtteskallet og ikke bare innmaten.
Det har vært meget løs snakk om hvetekim. Den er blitt kalt vidunderføde eller magisk føde. Slik tale er helt latterlig.
Brød gir ikke alle livsnødvendige næringsstoffer. Intet næringsmiddel gjør det. Hveten spiller en viktig rolle som grunnpillar i vår ernærings økonomi. Prisen er ikke noe mål for den betydning den har som bestanddel av et godt kosthold.»
TYSKLAND INNBYR
TIL INTERNASJONAL BRØDKONGRESS I HAMBURG.
I forbindelse med bakeriutstillingen i Hamburg i 1955 og under beskyttelse av Ministeriet for ernæring og landbruk i Bonn, vil en internasjonal brødkongress finne sted. Profesjonelle problemer angående brød, mel og korn vil her bli diskutert av spesialister fra hele verden. De to foregående brødkongresser ble med hell gjennomført i Praha og Roma, og ble besøkt av et stort antall spesialister.
Denne kongress vil bli organisert av Arbeitsgemeinschaft Getreideforschung ( Association of Cereal Research , ACR). Denne institusjons mølleri- og bakerimøte vil finne sted samtidig som den internasjonale brødkongress 22 -26 mai i Hamburg. Mange eksperter fra Europa og oversjøiske land har allerede tatt imot innbydelsen.
(Innsendt av Association of Cereal Resarch. 9 Am Schiitzenberg, Detmold/Lippe, Vesttyskland .)
NY ADMINISTRERENDE DIREKTØR I SVERIGES BAGERIIDKAREFoRENING.
For ca. ett år siden ble det svenske Arbetsgivareforbundet for bagare och konditorer dannet, men først i november fant den definitive adskillelse sted mellom det nye arbeidsgiverforbund og bransjeorganisasjonene. Denne nyordning, som betegner en epoke i yrkenes historie, er en følge av tidens krav om at alt må gjøres for å beskytte sine inter.esser i alle retninger. Omorganisasjonen, og det nye forbund, er et skritt for å skaffe større sikkerhet i så måte.
Styret i arbeidsgiverforbundet er sammensatt av medlemmer fra Sveriges Bageriidkareforening og Sveriges Konditor-forening under ledelse av en upartisk ordforande, som sådan er valgt direktør Fritz Jarre i Svenska Arbetsgivareforeningen. Til administrerende direktør i det nye forbund er utpekt tidligere direktør i Sveriges Bageriidkareforening, Gasta Ejermark.
Hr. Ejermark, som vi hadde den glede å se som gjest ved BLF's landsmøte i Trondheim, begynte som foreningens sekretær i 1939, og har i de siste ti år været dens direktør. Som hans efterfølger er ansatt Svante Lindskog, som har været foreningens sekretær siden 1945 og således er vel inne i alle de gjøremål som arbeidet innen organisasjoneP fører med seg.
JUBILEUM
Den 13. november ble personal- og funksjonærfesten i anledning firmaet Ivar Halvorsens 75 års jubileum arrangert på Hote! Atlantic, Sandefjord. Det ble en strålende fest der de 50-60 innbudte hygget seg til overmål.
Fru kontorsjef Hedvig Hauge ønsket velkommen og toastmaster Josef Lang inviterte til bords.
Konditor Johan Buer og baker Kristen Halvorsen som henholdsvis har vært i firmaet 41 og 39 år , ble tildelt Det Kongelige Selskab for Norges Veis sølvmedalje for lang og tro tjeneste.
Kontorsjef Johan Hauge mintes firmaets stifter W. H. Halvorsen og hans sønn Ivar Halvorsen. Taleren tegnet et karakterbilde av dem begge, og forsamlingen reiste seg og hedret de to med et minutts stillhet.
Johan Buer takket på vegne av sin kollega og seg selv for den påskjønnelsen som var dem tildelt og fremholdt de gode arbeidsforhold der har vært og er innen bedriften.
Det ble også utdelt et festskrift til samtlige av de tilstedeværende samtidig som de fikk et gratiale i form av en sjekk.
Festskriftet som er utstyrt med over 50 illustrasjoner, fotografier og tegninger, er skrevet av den kjente lokalhistoriker Laurits L. Bryn. Det inneholder en mengde opplysninger, karakteristikker og mere, av personlig og stedlig karakter, alt skrevet ut fra inngående kjennskap og formet på den meget underholdende måte forfatteren er kjent for å kunne mestre.
liÅDDV€RK€Rnes
SPAR€BAnK
Øvre S/ottsgt 11 - Oslo
Telef on sentralbord 415682
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD 414706 - 416356- 42 7420
ALT I PAPPEMBALLASJE
som : Conditoresker - firk. kartonger for is - Iskrembegre - Sylinderesker av papp og av papp-blikk.
Nyhet : PLIOFILM , i poser og ark for pakking av kjeks , småkaker etc
SARPSBORG PAP- & PAPIRINDUSTRI A-S
Sarpsborg N . Vollgt. 9, Osfo, Tlf . 42 12 22
Telegr. adr .: «STAFETT »
COLONIALVARER
en gros.
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte
i mur- og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F . K . FINBORUD A/S , Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telcgramadr.: Finboflcx.
Moss Telefon 2535 anbefaler sin prima GJÆR
FORRETNINGSJUBILEUM i GRIM ST AD.
Fredag den 19. november kunne Sam Bergs bakeri og konditori i Grimstad feire 30 års jubileum. Forretningen var de første 9 år på Ruffen, men har fra 1933 vært i eget hus i Nedre Storgaten, hvor Berg foruten moderne bakeri også driver kafe . Sam Berg som er 56 år gammel, lærte sitt håndverk hos bakermester Peter Johannessen i Grimstad og tok svenneprøve som baker og konditor i 1915. Senere arbeidet han s om svenn i Oslo en tid, men startet så egen forretning i fødebyen i 1924. Men i en stille periode like før krigen fant Sam Berg ut at det kunne være bra med en sjøtur, og så reiste han ut 6. april 1940 med Kristiansandsbåten « Hill». Så kom krigen, Berg havnet i England og der hyrte han seg med «Bergensf jord» som baker , og var ombord i fem år. En annen Grimstad-mann, Ragnar Madsen, var med samme båt.
« Bergensfjord » gikk for det meste med negersoldater fra Gullkysten til Egypt, og for å komme dit måtte de rundt Kap det gode Håp. Men to ganger krysset de Atlanteren, og alt i alt bød krigsårene på en masse opplevelser , til dels av farefull art. Han var således med under landgangen på Sicilia i 1943
Under oppholdet i det store utland, det være ' England, Amerika eller Middelhavslandene, benyttet Sam Berg enhver gi v en anledning til å se seg om, og av hans spesielle opplevelser var da han så operaen « Faust » i Odessa. Det var bare offiserene fra « Bergensfjord » som var innbudt , men Sam Berg klarte nå tross alt å f å se forestillingen. Riktignok kostet det ham en del sigaretter , men han mente det var et fornuftig anbrakt byttemiddel. Dette russiske teatret i Odessa imponerte i aller høyeste grad, og kanskje me s t med dimensjonene, da bare scenen var så stor som Grimstad torv. En så levende hester på scenen , og kulisser så høye som Møllerheia
Om Sam Berg personlig er det a si at han er en hedersmann helt igjennom , og dertil 100 prosent Grimstad-patriot. For tiden er han formann i Grimstad Avholdslag og i Broderkretsen på Havet, det vil si Grimstadavdelingen. bm
Negrene lærte å spise brød.
I det schweiziske ukeblad « Sie und Er » finnes en artikkel som illustrerer hva der kan gjøres, når en initiativrik mann har øynene åpne i det rette ø yeblikk Den handl er o m e n fransk familie pa
Elfenbenskysten i Afrika, som i løpet av noen få år har bygget opp en bakeribedrift av største format. Faren var koloni-embedsmann i hovedstaden Abidjan, som virker som en magnet på de innfødte i det indre av landet. For ti år siden levet der 10 negre pr. hektar i distriktene inntil byen, nå er det øket til 5-600, så at det idag er ca 75000 som sogner til hovedstaden. Det er ikke bare her i landet man merker flukten fra landsbygden ! Arbeide er der nok av på kaffe-, kakao- og ananasplantasjene i omegnen , samt i havnen, hvor eksporten fra dette distrikt , som er i ferd med å bli ett av de rikeste i Afrika , er i stadig vekst
Faren, Roger Champroux , sa til sin sønn Christian, da han fylte 16 år, at han fikk dra til Frankrike og lære et ordentlig håndverk, for det er det eneste han kunne være sikker på å slå seg igjennom med, når han kom tilbake til det svarte Afrika. Gutten dro til Paris og begynte i -lære i et stort bakeri, og etter tre år kom han hjem igjen som utlært. Men han hadde ikke lyst til å begynne hos andre, han ville ha sin egen forretning. Dessverre oppdaget han at de svarte , som utgjorde hovedmengden av befolkningen, brukte ikke brød i det hele tatt. De hadde tatt sitt gamle levesett med seg fra landet og levde av maniok, som kvinnene med meget arbeide laget til en slags deig som de spiste sammen med bananer og ananas Og de 7000 hvite, de ble allerede betjent av fem bakerier - et nytt var det slett ikke behov for
Far og sønn rådslag om hva som burde gjøres Jeg har dessverre ikke kapital til å sette deg igang med noe bakeri i Frankrike , sa faren , du får heller prøve å bli bakermester i et storbakeri. Dette hadde sønnen ingen lyst på, men så fikk han plutselig en ide : Om han skulle forsøke å by negrene godt hvetebrød ?
Dette hadde ingen av de fem andre tenkt på Neste dag kom Christian inn s om kunde i en bakerbutikk, kjøpte to dusin av de sprødeste brødene og s yklet med dem ut i negerkvarteret. Han ba folk om å smake, men både den første, den andre og den tredje sa nei takk. Christian hadde glemt at negrene fremdeles holdt fast ved den gamle skikk, at den som bød noe frem, først måtte spise av det selv, så de andre kunne se at maten ikke var forgiftet. Han kom omsider på dette, og skyndte seg å ta en bit av brødet, da han møtte den fjerde Her ble det mottatt, «kunden » likte det, og ville gjerne ha ett til dagen efter. I i fjorten dager gikk nu Christian som kunde i de andre bakeriene og brakte brød til negerkvarterene , og solgte det videre til s elvkostende . Så ba han sin far om et lån pa I 0000
Myk og smidig må margarinen være, skal den kunne rulles inn i deigen på riktig måte. På denne tid av året
bør De derfor velge, VJENNA margarin til wienerdeig.
VIENN A margarin egner seg for øvrig ikke bare til rullete deiger, men til allslags bakverk - spesielt til 11rnrdeig.
2 gode oppskrifter
MØRDEIG
Vienna margarin :\[clis
Hclnwlk
Hornsa Il
Egg (li l•gg)
HYl' lellll' I EMCE kakepulver
Fremgangsm å te:
1 :wu g
500 g
300 g
10 g :!50 g
1500 g
GOO g
En meget bra mØnleig som gir ven kulør, men den må arbeides så forsiktig som mulig etter at mel og kakepulver er tilsatt, da den lett kan bli strev.
Brukes til foring av former o.a.
FRANSK TERTEDEIG
(til bunner - utforinger o.l.)
4 dl vann
1 000 g VIENNA margarin
1 000 g mel
Legges sammen og rulles ut 1 X 4
franc, dvs. ca 200 kroner, og bygget seg en liten ovn. Han begynte med å lage hundre brød om dagen, som han selv brakte ut.
Dette var i 1946 Negrene likte brødet, og etterspørselen steg. Snart måtte han bygge en ovn til. den tredje og fjerde fulgte etter, og i 1949 hadde Christian 10 ovner i drift. Da skjønte han at der var behov for en virkelig utvidelse. Han drog til Schweiz og studerte tunnelovner, så fikk han lånt et beløp og anskaffet en slik ovn. Alt i 1952 måtte han utvide igjen. Han kjøpte en stor tomt og bygget et bakeri beregnet på en dagsproduksjon på 30 000 brød, hvor alt var mekanisert fra deiglagingen til innlastingen i bilene, som tilsammenlagt har en daglig kjørerut~ på 3000 kilometer og betjener 25 egne utsalg.
Papa Champroux har forlengst frasagt seg alle rettigheter som koloniembedsmann og er gått inn i bedriften, som er blitt et familiefortagendeonkler, tanter, nevøer og nieser er blitt hentet fra Frankrike og engasjert i «Panification Industrielle Christian», som firmaet heter. Christian er også sosialt interessert. Han har bygget hus til alle de 250 svarte arbeiderne og sørget for deres sunnhet gjennom et eget legekontor. Fritidsbeskjeftigelsen har han også et våkent øye for. Papa Champroux, som var profesjonell bokser i sin ungdom, var den rette til å ta seg av dette. Han fikk bygget et stadion på taket av fabrikken og gir daglig idrettsinstruksjon, han har organisert fotball- og håndballag og overvåker selv treningen. Han er også interessert i sykkelsport, og er blant organisatorene av sykkelløpet «Elfenbenkysten rundt».
Nå forlyder det at Christian har i ordre ennu en teunnelovn , for å øke dagsproduksjonen til 100 000 brød.
DØDSFALL
Bakermeistar Wilmann Alsaker, Nordfjordeid. vart brått og uventa teken bort 23. november.
Wilmann Alsaker var fødd i Bergen den 24. aug 1887. Han tok først fatt som løpergut hjå firmaet Gundersen og seinare gjekk han så over i bakaryrket og etter å ha teke svennebrev slo Alsaker seg ned på Nordfjordeid for godt i 1909. Hans gode humør og ofte v ittige replikk, synte at det bergenske lynne følgde han livet igjennom. I alle å r var han ein ihu\Fl tilbedar av san\l OH mu-
Ca. 900 norske
bakerier
f ører i dag sitt bokholderi etter Dawe ~ - Smith-Sivertsens system.
Fra 900 bakerier kan man i dag få reelle sammenlignbare kalkyler og regnskaper ~om overfor myndighetene gir be skjed om yrkets lønnsomhet
Fra nyttår
bør alle bakere ha gått over til dette system.
Def er leHvint, prakfisk og oversiktlig
Systemet komplett omfatter :
Hovedbok, kassadagbok, dagssalgslister , kalkulasjonsblanketter og produks jonsbok. Produksjonsbok - som man i henhold til Prisdirektoratets bestemmelse er forpliktet til å føre - kan fåes særskilt.
Bestillinger av produksjonsbøker bør for etas samlet innen de enkelte laug. Derved spares forsendelsesutgifter.
Send inn ordre i god tid før årsskiftet.
ALF ROMAN & SØNN
PAPIRHANDEL
Dronningensgt. 16. tlf. 42 71 51 Oslo
TLF.: SENTR.B 33 38 74
OKI KRYMMEL
le v ere s i 5 forskjellige far 11e r og i sjokolad e
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
sikk. Alsaker var såleis ein av stiftarane av mannskoret og i fleire bolkar dirigent. Han var likeins mykje med i blandakoret og ein ofte nytta solosangar .- tenor. Han var ein skatta fiolinist og stod i ei årrekkje som formann i Eids orkester.
En . kjent Skiensmann, bakermester Andreas Gundersen, er død 72 år gammel. Han ble født i Sauherad, men kom i ung alder til Skien hvor han begynte sin egen bakerforretning i 1908. Forretningen drev han med stor dyktighet inntil han i 1951 måtte slutte på grunn av sykdom.
Tidl. bakermester Bernt Grøndahl, Krapfoss , er død. Han ble 88 år gammel.
Grøndahl kom tidlig i bakerlære og gjennomgikk gradene til han fikk mesterbrev I mange år var han bakermester i Håndverkernes Bakeri. Grøndahl var en meget dyktig og samvittighetsfull fagmann . Ved siden av sitt daglige arbeid hadde Grøndahl også tid til å sysle med sine forskjellige interesser. I mange år var han således et aktivt medlem av Jeløy Arbeiderparti. Han representerte partiet i herredstyret i flere perioder og var medlem av forskjellige kommunale utvalg.
Verden rundt med FAO.
Under FN's auspisier arbeider en masse organisasjoner som i dagspressen opptrer under diverse forkortelser, disse bokstavkombinasjoner som man snart må ha et eget leksikon for å ha oversikt over . En av disse skjuler seg under dekknavnet FAO ,
DARRES GATE 3
hvilket er utlagt Food and Agriculture Organization , eller organisasjonen for mat og jordbruk Den er relativt beskjeden , med et årsbudsjett mellom 50 og 70 millioner dollar , som dekkes ved bidrag fra hovedorganisasjonen og de land s om er medlemmer. Norge er også medlem , med Statens ernæringsråd som kontaktorgan.
Arbeidet med verdens matvareforsyning støter på mange problemer Vi har en rekke land hvor hvete , mais og smør hoper seg opp og samles i store overskuddslagre, som i USA, hvor produksjonen langt overskrider forbruket Regjeringen har garantert farmerne visse priser for deres produkter , og dette er medvirkende til at det har vist seg meget vanskelig å få produksjonen ned De økonomiske eksperter som arbeider med disse sakene er i et stadig dilemma. Hvis man kaster de store lagre ut på markedet uten forholdsregler , vil prisene kunne trykkes slik at det blir kaos og sammenbrudd på verdensmarkedet, og de land som virkelig kunne trenge det mangedobbelte av det de bruker av disse varer har ikke råd til å betale vanlig markedspris. Det er lite tilfredsstillende å ta imot varene til en redusert pris eller som direkte gaver under ett eller annet hjelpeprogram , enten fordi disse land har sin nasjonale stolthet å ta vare på, eller de er engstelige for at slike gaver skal føre til politiske konsekvenser
Denne utvei, å overføre overskuddslagrene til de underutviklede land, s om ville være så enkel hvi s man ikke hadde hatt en økonomi å ta hensyn til. er altså lite farbar. Da er det adskillig mer tiltalende å slå inn på den linje som heter hjelp til selvhjelp , og her er det FAO har ytet, og y ter , s in største innsats. Man kan kanskje synes at organisasjonens årsbudsjett er en svær sum, men i forhold til de
oppgaver s om venter, er det som en dråpe i ha v e t. og den tendens til nedskjæring av bevilgningene til FN ' s underorganisasjoner som man har merket i de siste år, hemmer arbeidet i meget følelig grad . Den politiske uro som hersker , ultranasjonalistiske anskuelser og mistro til alle fremmede gjør ikke saken lettere Det man kan gjøre er å vise hvordan tingene kan gjøres , gi det puffet s om s kal til for å sette det he le igang , og så overlate til vedkommende lands egen befolkning å føre det videre P å denne måten kommer man leng s t med de pengemidler man har til r å dighet, og h j elperens innsa ts blir ikke så stor, med økonomiske må l. at det få r noen bismak av veldedighet. Det nor s ke India-programmet er et slikt tiltak , men det er så vel kjent gjennom avisene at det ikke er noen grunn til å g å inn på det
Det hjelpearbeid som drives innen rammen a v FAO , får en beskjeden omtale i verdenspressen i forhold til de store politiske overskrifter , enda det i det lange løp sikkert har en gun s tigere virknin g på de politiske spenninger enn mange verdenskonferanser Men FAO utgir et eget lite blad, en b eskjeden liten 4-siders publikasjon som kommer en gang om måneden « Memo » heter det, og herfra har v i hentet noen notiser s om gir et godt inntrykk av både hvilke vanskeligheter ekspertene har å kjempe med , og hvordan man prøver å overvinne dem. Vi begynner da med vår modernæring , h v eten , og daler ned i Karadj i nærheten av Teheran , kjent fra Mossadeqs kamp om oljen Her har en tysk ekspert virket i nesten 3 år s om rådgiver fo :: Irans korndyrkingsprogram. Han begynte med å reise rundt i landet , tu s envis av kilometer gjennom strøk s om ikke var botanisk utforsket , og hvor veie :og stier knapt fantes , og samlet inn ca 500 fors kjellige lokale arter a v h v ete, bygg og andre kornslag, for å prøve ut hvilke av dem s om best egnet seg for dyrking under forskjellige klimatiske forhold . Samtidig samlet han inn h v eteslag fra diverse andre land , og fant blant annet en s pansk sort , som ga usedvanlig store avlinger under de t iranske klima. Mange av prøvene var så små at d e måtte formeres gjennom flere års dyrking for å få store nok kvanta til det videre arbeide . Ett år ble hele ho v edfeltet angrepet av rust s opp , men unde r denne katastrofen vi s te det seg at ni s orter a v de fem hundre var totalt motstandsdyktige mot angre -• pet. Denne egenskapen er av uhyre s tor verdi for planteforedlerne som gjennom sine kr y s s ning s for " s øk nettopp arbeider med å frembringe nye s orte r s om er motstandsdyktige mot s like angrep, og d e
En ny mann i bakeriet
kan nok bl i imponert over de gode resultater av NORE X bakepulver De mer erfarne, som kjenl'er sitt fag og sitt bakepulver, tar det som en selvfølgelig ting leveres blikkbokser a 3 kg .
DET MODERNE FOSFATBAKEPULVER
'Tdrrmelk
av helmelk og a v skumm e t melk f or bakeri e n e er e t g limrend e b indem iddel og e r l e tt v int å bruk e. Gir h øyere n æri n gsverdi , b edre s ma k og ø ket holdb a rhet Den g ir stø rre d eigutbytte og bedr e hold i d eig ene
ALDRI SUR MELK
LE V ER E S I PAPIRSEKKER å 25 o g 50 kg
Pri ser : Tørret helmelk h. 5.40 pr. kg (28 % fett}. Tørret skummet melk h. 3.30 pr. kg.
Fob Oslo/Hamar
A/S DE NORSKE MELKEFABRIKER, POSTBOKS
RULLE r1AKO
BAKf f[TTBlAN OIN 6
ØKER VOLUMET
RULLE-BAKO bakefettblanding gir bakverket stort volum, og da også prisen er meget fordelaktig. blir den ualminnelig økonomisk i bruk. RULLE-BAKO bakefettblanding er lett å arbeide inn i deigen , og denne trenger bare en ganske kort hviletid før stekingen. Ypperlig til innrulling i wienerdeig, hvor den brukes alene eller blandet med bordmargarin. I butterdeig kan den rulles inn alene eller blandet med KONDITORImargarin, VIENNAmargarin eller FAVORIT margarin.
ni sortene som på denne måten er oppdaget vil få verdi ikke bare for Iran, men for hele verden. Og de s ortene som blir funnet be s t egnet i Iran, vil også med fordel kunne dyrkes i andre land hvor vekstforholdene er noenlunde de samme , altså over store dele: av Orienten.
Mange s teder er mangelen på vann en alvorlig bremse for dyrkingsmulighetene , det vil si, at kunne man skaffe vann nok , så kunne avlingene flerdobles For å se litt på hvordan dette kan gjøres , tar vi spranget over til Jugoslavia , til en liten landsby som heter Smyrnovo i Makedonia Her lever 120 mennesker i en liten dal og strever hardt med å skaffe seg utkommet på ca. 50 hektar tørrlendt land. Men i grunnen finnes det vann. hvis man bare kan komme dypt nok ned, hvilke~ ble konstatert av en overrislingsingeniør i FAO's tjeneste. Penger var det lite av , og man kunne _ ikke sette igang noen kostbare anlegg for et så lite samfunn. Men ingeniøren fant en befolkning som var villig til å yte det arbeidet som skulle til. Boringen etter vann ble lagt an på samme måte som når man borer etter olje. og der ble da reist et boretårn av jernrør og vinkeljern Fra en gammel gruve i nærheten fikk man billig kjøp på en hånddrevet vinsj og ståltau til å løfte og senke borerøret - det fante s heldigvis nok av 8 tommers jernror. Til å kle borehwlet fikk man laget rør av blikk i et ver ksted som laget ovner, og land s bysmeden laget de deler som trengtes til selve boret. Et sengeverksted laget også endel av utstyret . og så var det bare å gå igang og bore, med land sbyens mannlige befolkning som drivkraft istedenfor en ko s tbar motor. 16 timer om dagen slet de en uke i trekk. til de var nådd ned på 70 fots dyp , hvor vannet var. Fire dager ble brukt til å prøve brønnen og finne ut hvor meget vann den kunne gi , og pumpe ble anskaffet i henhold til dette. Merutbyttet er så stort at første års avling skulle være tilstrekkelig til å betale alle utlegg til brønnen inklusive pumpen. Nu er det vist hvordan det kan gjøres , og arbeidet kan s t å som forbillede for hele distriktet.
Ofte er det mennesket selv og hans husdyr som har gjort landskapet til en ørken På kysten av Nordafrika var det skoger i sin tid , og skogen bes kyttet grunnen mot å tørke ut. Men araberne rykket inn , hugget trærne , og geitene levde av de unge skuddene som kom opp Så kom det ingen unge skudd mer, og jorden lå åpen for den brennende sol. Nå er der store ørkenaktige strøk med en sparsom vekst av tørre piggete buskvekster
hvor araberne og deres geiteflokker finner et karrig levebrød. Dette ville forandre seg hvis det var mulig å reise skogen igjen , men det finnes ingen husdyr så ødeleggende som geitene , de gnager alt ned for fote P å den annen side er det heller ingen andre dyr så nøysomme som geitene , de kan leve der ingen andre klarer seg, og de er eneleverandører av kjøtt, melk og ragg til å lage klær av For fattige folk er de ku og sau i ett, og i de ørkenaktige strøk er det millioner av mennesker som er helt avhengig av geitene
Dessverre er det slik at de regner en manns rikdom etter hvor mange dyr han har , ikke etter kvaliteten av disse dyrene. Hvis man kunne komme dette synet til livs og legge an på gode dyr, kunne man få samme avkastning med et mindre antall dyr, og dermed fjerne den første hindring for et skogreisingsprogram. Ekspertene tror nemlig at dette kan gjøres, når geiteholdet holdes innen visse grense r. Når trærne først har nådd en viss størrelse kan dyrene ikke skade dem , og gresset gror meget bedre under trærne s skygge.
I Egypt er der strøk hvor biavl har vært drevet i stor målestokk. I Menouf-distriktet er der 85 465 kuber , men bare 465 av dem er av moderne type. De øvrige er bygget som sylindriske rør av leire etter urgammel modell, og disse gir 2-3 kilo honning om året hver , mens de moderne kan gi 20-25 kilo minst i dette distriktet, foruten at de er meget lettere å ha med å gjøre , teknisk sett. Dette vet de innfødte bønder meget godt , og hvorfor i all verden går de ; kke da alle som en over til de nye ? Forklaringen ligger i befolkningens uhyre fattigdom. En fellah har en gjennomsnittlig årsinntekt på ca . 30-40 egypiske f: i Menoufdistriktet, og en moderne kube bygget av tre koster fem E. En slik mann kan ikke ofre halve årsinntekten for å skaffe se'.J tre-fire moderne kuber, når han kan få 40-50 av de gamle for samme pris som en eneste av de Sålenge det ikke finnes kredittmuligheter , eller forskuddsbetaling for honningen, kan fellahen ikke gå inn for en omlegging.
En jordbruksekspert, en transjordanier -;om arbeidet for FAO, sa til sine elever, som han underviste på fors ø ksgården i Menoufdistriktet : Fellahen er fattig, han har ikke råd til å betale 5 f: for en bikube av tre . Men tenk på at hvis vi kunne. øke gjennomsnittsutbyttet fra 3 til 15 kilo , betyr det en økning på 30 000 f: om året. Hvorfor ikke prøve å utvikle en kube som kan lages av materialer som finnes her på stedet ? Daddelpalmegrener finnes i overflod , og fellahen er flink til å flette
Moderne kna-anlegg med 2 «Viennara » knamaskiner, melvekt, vannblande- og målefat
WERNER & PFLEIDERER-ANLEGG FOR BAKERIER
Melsikt- og blandemaskiner, knamaskiner, deigdele- og virkemaskiner, bakerovner i moderne utførelse såvel innskudds-, uttrekks- som automatiske bakerovner samt alt tilbehør.
Henvend Dem til WERNER & PFLEIDERER A/S - OSLO PILESTREDET 75c- TLF. 463840
BL. SIKTEMEL
kurver og lignende av dem. Hvis han får de rette mål. kan han flette en kuberamme av grener og kle den med samme sort leire som han bruker til rørkubene sine , og den kan lages for nesten -ingen ting.
Elevene gikk igang og laget forskjellige modeller. De første var for tunge og klumpet, andre slog sprekker eller tålte ikke transport uten å knuses .• og noen ble for kostbare. Men til slutt fant de frem til en leire, blandet med høy og hampefiber som kunne legges på flettverket i tynne lag uten at den ville briste, og så ble den nye modellen prøvet på forsøksgården, med meget godt resultat. D c1 var veien klar. Siste skritt var å få fellahene til å lage dem. Disse folkene kan ikke lese , men med filmstrips , plakater . og tegninger blir fremgangsmåten forklart, og de nye bikubene sprer seg nu i stadig videre sirkler i landsbyene rundt forsøkssentret.
Fra bibelhistorien kjenner vi beretningene om gresshoppesvermene, som dekket Egypts himmel og la alt landet øde. Disse svermene er like aktuelle den da~g i dag , og en av FAO' s store oppgaver er å ta kampen opp mot dem Det er et område, som strekker seg over ca. 8000 kilometer fra fransk Ekvatorialafrika til India , hvor gresshoppene er en konstant fare, og p å et møte i Roma nylig ble der planlagt en ' intens utryddelseskampanje mot dem. Representanter for 15 regjeringer deltok og der ble etablert en arbeidskomite som skal sette igang i løpet av vinteren og våren på den arabiske halvø. Lederne av kampen hverves nu av FAO , og til arbeidet i marken trenges 1700 mann og ca 220 kjøretøyer, samt tusenvis av tonn med giftstoffer og insektsdrepende midler FAO gir selv forsyninger for 100 000 dollars , og de truede land skal bidra tilsvarende. Det er slik å forstå at Arabia er selve gresshoppesentret, ynglestedet, og når svermene drar ut derfra vet ingen på forhånd hvilken retning de vil ta. Det de enkelte land yter, blir å anse som en slags assuransepremie, som i alle fall blir billig i forhold til skaden som kan anrettes. Når man hører at en enkelt sverm kan være 40 engelske mil lang og 5 tversover, forstår man lettere hva ulykker den kan anrette. Forøvrig er kampen mot gresshoppene ikke av ny dato, den har i flere år vært drevet under FAO's ledelse . Mens man tidligere ikke hadde noen effektive midler, er man idag meget bedre stillet. Flammekastere har vært brukt, man kan spre inse ktsdrepende midler fra fly og dermed dekke store arealer på kort tid. Mange ulykker er blitt avverget i de siste år under FAO's organiserte kampanje.
Dom1nen i avgiftsaken.
Det vil som De skriver bli glede blant bakerne over at saken nu går til Høyesterett.
Som vi alle vet var der etter krigen en merfortjeneste på kaker for å oppveie en mindre fortjeneste på brød, men hva da med alle dem rundt omkring i landet som ikke driver konditori og ikke baker kaker på grunn av det der ikke er behov for dette. Utover landsbygden går der ikke meget kaker og vi hadde ingen ting som kunne oppveie den mindre fortjeneste på brød.
Herr Ryssdal nevnte at der ikke var bakerier som hadde tapt på avgiftsordningen. Jeg kan selv fortelle ham at jeg i 1949 arbeidet 8 og 9 timer daglig og tjente kr. 10 000.-. Men dette beløp betalte jeg i avgift på fett og sukker , og resultatet av et helt års arbeide uten ferie var at jeg ble kr 8 000. - fattigere da året sluttet.
Herr Gerhardsen sa i radioen, hvis ikke jeg husker feil var det i 1950, at brødprisene nu må opp på grunn av bakerienes dårlige økonomiske stilling Dette var etter pågang ifra de kooperative I den tiden var jeg selv oppsagt i mitt leide lokale og måtte bygge nytt bakeri. Jeg undersøkte da mulighetene for lån og fikk det sva r at det var van-
~,roR.MS C, CHEM.JABORATORIUM OSLO
Etablert 1197
Telefon: 61 34 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
ESSENSER
V i anbefaler i dag : Krempulver ekstra kvalitet.
skelig for bakerne å få lån på grunn av fagets vanskelige økonomiske stilling.
Jeg for min del hadde spart penger til dette :
Dypfrosset brød i full teknisk målestokk I U.S. A. flere år. men dette reiste staten med i avgift. så det Arnold Bakers Inc .. Port Chester. N .Y .. var blant blir ikke noen dans på roser de første årene frem- de første som tok opp omsetning av dypfrosset over og det blir heller ikke 3 ukers ferie eller 8 brød i stor målestokk. og har drevet virksomheten timers dag. unntatt de roligste vintermåneder. i vel ett år. Til å begynne med leiet man et fryseri
Ja. dette var noen ord ifra de minste i samfunnet . • men nu har man bygget ferdig sitt eget fryseri i Kanskje det er noen som synes at det er bittert. tilknytning til selve brødfabrikken. Brødene bakes og det er det En mindre bakeridriuende på vanlig måte. avkjøles og pakkes. Innen 4 til 6
Brødforgiftningene i Frankrike er oppklart.
Fra tid til annen har vi brakt notiser om de alvorlige forgiftninger i den lille franske by Pant St. Esprit, hvor mange mennesker ble alvorlig syke under de redsomste hallusinasjoner. Fem persene~· døde og mange lider ennu under følgene av sin sykdom.
Nylig er ekspertenes iaboratorieun<lersøkelser avsluttet. og de har gitt som resultat at forgiftningene skyldtes et umåtelig giftig kvikksølvpreparat som brukes ved beising av ;åkorn. Endel av dette var sølt ut på gulvet i en jernbanevogn. som ikke ble ordentlig rengjort før den ble brukt til transport av mel. Endel av det giftige støv hadde trengt gjennom fibrene i sekkene og inn i melet hvor ikke noe menneske kunne ane dets nærvær.
Denne oppklaring har foranlediget et voldsomt angrep på fransk rettsvesen i en artikkel av en kjent advokat. M. Gasten . i Paris-avisen «Le Monde». Han påpeker hvordan myndighetene fullstendig tapte hodet under presset av den voldsomme opinion som ulykken førte med seg, og lot seg forlede til å arrestere en stakkars møller på blotte mistanker foranlediget av folkesnakk, og holdt ham fengslet i lange tider tiltross for at han ikke var noen forbryter farlig for samfunnet og heller ikke kunne tenkes å påvirke vitner som ikke fantes eller forspille bevis som heller ikke fantes, idet alt ma. teriale forlengst var overlatt ekspertene til undersøkelse. Omsider ble han igjen satt på frifot. men advokaten reiser nu spørsmålet om hvordan man skal gjøre godt igjen den store urett som er overgått en helt uskyldig person.
For salg
1. st. brødtralle h. 183 L 1,05 i utm. stand. For høy for mitt dampeskap. Rimelig tilsalgs.
Vikørs Bakeri. Norheimsund.
timer etter stekingen anbringes de på bretter som settes på traller og kjøres inn i fryserommet som har en temperatur på + 30 °, så at brødene hurtigst mulig skal bli gjennomfrosset . dette har nemlig stor betydning for å bevare ·ferskheten. Trallene kommer så til et pakkerom, hvor de enkelte brød settes sammen i kartonger, og disse går så inn på fryselageret, hvor temperaturen er ca. + 18 °.
Fra dette lager sendes brødene i lukkede lastebiler med fryserom til utsalgssteder som ligger mer enn 600 kilometer borte fra bakeriet ( innenfor denne avstand anser man det ikke nødvendig å selge dypfrosset brød).
Den nye frysefabrikk har kostet 110 000 dollar og dekker et areal på ca. 9000 kvadratfot , og den omfatter et fryselager på ca. 12 000 kubikkfot pluss hurtigfryserommet. pakkerom. maskinrom og plass for bilene. Dessverre foreligger der ingen oppgave over hva selve frysingen koster pr. brød.
Eltemaskin
ny , med en gryte, 350 liter , og med 6 HK motor til s algs
A / S Kamp e ns Mek. Verksted Osl o
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300
HJALMAR Å.ÅMUNDSENA/s
OSLO
Etablert 1901 - Te1d : -t2 12 -t9 - -t2 02 H - -t2 56 0-t
NBEFALER SIN
F O R R ET N I N G for BAKERIER
SPESIALOG KONDITORIER
Kolonial en gros
Teknisk kjemisk fabrikk
Syltetøyfabrikk
Krydderimolle
B a k e r i i n ve n tar og v er k t 0 y
Alle slags bakerimaskiner
Iskrem frysere
Kjøleanlegg
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt Den alt overveiende del av vårt brocl kornbehov må importeres St a ten s Korn f o, retning står for importen o g sm n er for kjøpe de kvaliteter og t yp er som p -1sser t mel for norske forhold .
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter . De viktigste eksportlandene er :
U.S.A .. Canada , Sovjetsamveldet.
Argentina
Australia ,
handelsmøllene blandes kj ø pekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlage t for vårt brødmel.
Foruten sammalt mel er våre meltyper bland e t siktemel (rugmel) og siktet h v etemel
I tillegg til det norskmalte siktede hve temel. kommer det også en del importert a m erikansk siktet h vetemel. Det blir ved anko r:1sten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av det te importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske
