Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør: Overingeniør , dr. Arne Schulerud
INNHOLD: FRA LANDSFORENL GENS FORMANN - SLU'.\f -
PING - ELLER MÅL OG VEKT ? - H ÅN DVERK SMES TRE NE OG
LÆRLINGELOVEN - BRØDETS FARGE OG UTSEENDE - BRØDPROPAGANDA I FRA NKRIKE - .J UBILEER - FORENINGS NY TT -
år vi nå er gått inn i årets s iste måned, er igjen et rikt arbeid så r for vår landsforening snart til ende.
Foruten de mange rent interne organisasjonssaker er i året løp, etter forhandlinger med Prisdirektoratet, De norske Gjær- og Spritfabrikkers tilskudd til vår und e r s tØttelse ska sse ytterligere blitt forlen ge t i inntil 5 år. Med tanke på en landsomfatt e nde propaganda l!::::::::::::::::::::::::::::::=:::::::::::::::::::::::::::=J for Lrødvarer etter landsmøt e vedtak e t i 1952 er en markedsanalyse satt igan g. For å sikre tilgan ge n og opplæringen i yrket er komiteer i arbeide for å bringe opplæringen og d e faglige prøver i pakt med tidens krav.
Men i år som så mange ganger tidligere er det prisene på våre produkter som har samlet den største interes se Den pri sø king som Pri sdirektoratet kunngjorde med virkning fra 23. november d. å. var resultatet av et langt og intenst arbeide fra tillitsmennene og kontorets side. Allerede den 3. september 1952 skrev landsforeningen den første henvendelse til Prisdirektoratet med krav om kompensasjon i anledning forhøyelsen av sukkerprisen. Dette krav ble imidlertid ikke imøtekommet, og Prisdirektoratet meddelte at de ville se regnskapsresultatene for 1952 før de tok standpunkt til en prisbedring for faget. Etter de analyser som ble foretatt, både av Prisdirektoratet og av direktør Dawes var det på det rene at bransjen hadde behov for en prisbedring, men Direktoratet fant allikevel å måtte foreta bokettersyn hos en del av de bedrifter som hadde sendt inn regnskapsoppgaver for året. Vi på vår side innhentet også ytterligere dokumentasjon for berettigelsen av vårt krav, idet vi anmodet en del bedrifter inngi oppgave over produksjons- og salgs-
verdien for 1. og 2. kvartal i 1952 og 1953. Disse oppgaver viste en meget sterk tilbakegang for wienervarer og konditorvarer, mot en tilsvarende pengemessig stigning for bakervarene. Volummessig betyr det en nedgang under hen sy n til prisforhøyelsene i juli 1952. - Etter at direktoratet hadde avsluttet sitt bokettersyn , først i begynnelsen av sep tember i år, hadde ?risdirektoratet meddelt at bedriftenes regnskap s tort sett var riktig og bra ført, og direktoratet forsto at det var behov for en bedring. Man anmodet derfor land sfore ningen om å komme med forslag til prisløsning, og dette ble oversendt til Direktoratet med brev av 14. september, hvor man gikk inn for en bedring av pri sene i den maksimalprisbelagte sektor på gjennomsnittlig 7 1/r Etter at Direktoratet hadde innhentet uttalelse fra Pri su tvalget for bakervarer, ble saken oversendt til Finan sdepart e mentet til e ndelig avgjørelse. Senere purret vi på sake n et utall av ganger, både skriftlig og muntlig. Som bekjent har vår land sfo r e ning i en rekke år gått inn for at e nhver av våre artikler bør prissettes etter sin ege n kalkyle, s lik at alle våre fagfeller s kal være s ikret mest mulig den samme godtgjørelse for sitt s trev, uan se tt hvilke av våre artikler han produ serer. Den sis te prisbedring har brakt oss et skritt nærmere denne løsnin g, men ennå er det et stykke igjen. Noen tall vil i den anledning være ganske illustrerende.
Fra 1940 til idag er utsalgspri se n på de maksimalprisbelagte hovedbr ødtyper : Husholdning sbrød, Grovbrød, Kn e ipbrød og Hveteloff s teget noe ujevnt, varierende fra 30 til 100 1/c , og man skal h e r også ta i betraktning at der i denn e stigning er medtatt omsetningsavgiften på 10 %
I samme tidsrum e r hvetemelsprisen steget med ca. 74 ';~ , rugmel spr ise n med ca 90 % og sukkerprisen med ca. 105 ;~ . Men den største forhøyel se ligger i driftsutgiftene. Brenselsutgiftene er f.eks. steget med ca. 100 ¼ , og den elektriske kraft i en rekke distrikter med nesten samme prosent sa ts. Lønnin ge ne er, med minstelønn ssa tse n som grunn-
lag, steget med ca. 155 % , og hvis en tar lønnsglidningen i de senere år i betraktning, sikkert betydelig mere. Emballasjekontoen og utgiftene til innkjøp og drift av bilene samt fornyelse og vedlikehold av maskinparken er også steget med fra 100 - 200 1/c
Det kan med god grunn spØrges og hvorledes bran s jen allikevel har klart å eksistere. Svaret er enkelt. Først hadde vi endel år med et relativt stort sa lg av konditorvarer der ga bedre fortjeneste. Senere en utstrakt mekanisering og rasjonali se rin g i fremstillingen av brødvarene samt et stadig intensere slit fra bakerm es trene og som oftest også en større eller mindre del av han s hu sstand.
Nesten alle bransjer har etter krigen forbedret sin leve s tandard. Her ligger vårt fag des sve rre langt tilbake, men det er vår tro at ved samarbeid med alle gode krefter skal vi klare å rette på dette. De kollegiale forhold innen yrket må sies å ha vært bra, men dessverre har enkelte kolleger i den senere tid latt seg friste av de vanskelige forhold i yrket til å forsøke «å mele s in egen kake» på bekostning av sine kolleger. Vi h å per etterhvert å få brakt også disse til forståelse av at sama rbeide er løsningen også på deres vanskeligheter.
J eg vil gjerne få benytte denne anledning til å få takke hver enkelt tillitsmann i lokallaug og områdesammenslutninger for interessert arbeide til standens gavn, og jeg takker likeledes styreog representantskapsmedlemmer samt landsforeningens funksjonærer og forbindel ser for utmerket samarbeide i det år som snart er forbi.
I tiltro til at en fredelig utviklin g i verden skal gjøre det mulig stadig å hedre levevilkårene for alle som arbeider i vårt kjære bakeryrke, ønsker jeg hver enkelt kollega
En riktig god jul og et velsignet nyttår.
Sandefjord i desember 1953.
Victor H. Holte
Hvis man kunne ta opp en statistikk over hvor mange av våre bakeribedrifter som arbeider systematisk og overholder bestemte oppveiinger til sine varer, og hvor mange som lar det gå mer eller mindre på slump, er det fare for at den
254
siste kategori ville nå opp i et nokså høyt prosenttall. Og hvis man taler med en slik slumpemann, ville han kanskje vri litt på seg og si at jovisst , det er nok vel og bra det der, men vi har ikke tid til å klusse med denne oppveiingen. Tid
Leveres i
1 /1 oc 1 /, kc's stykker. Vi ønsker landets bakere en vellykket julebakst, og kan love at «julenissen» over disse linjer vil gjøre sitt til at vårt ønske går i oppfyllelse Med topp· luen på pakningen vil vi markere at FLOTT matfett er et virkelig topp-produkt når det gjelder smultkoking. FLOTT matfett er nøytralt i smak og drøyt i bruk. Det ryker minimalt under stekingen, og det gir bakverket en sprø skorpe med en fin, gyllenbrun farge. Lykke til med smultkokingen.
L'ORSA 8: CLAUSEN
NÆRINGSMIDDELFABRIKK
WIENERMASSE , KARDEMOMME - AROMA , KRYMMEL , GLASURMASSE , ESSENSER OG AROMAER , PULVERE , CHELLIES PYNTEFRUKTER
TELF.: SENTR.B. 33 38 74
DARRES GATE 3
Stavanger
Grunnlagt 1855
SPISEFETT - TEKNISK FETT
It»: tnarqa,in tJ.{J ulpeindu Jlrien
SANDEFJO RD TLF 3232
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier .
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktø y etc.
Alle s lags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker
Kalor og Vulkan oljef y ringsanlegg.
Dampkjeler , elektriske og underf y rte , Baker- og Konditorovner .
er penger heter det, men tiden kan brukes på mange måter, og det fornuftigste er selvsagt å bruke den slik at den kaster mest mulig av seg Tenker man nærmere over dette kommer man snart til det resultat at den tid som brukes til en nøyaktig råvareoppveiing er meget vel anvendt og betaler seg godt. Så knapp som fortjenestemarginen for tiden er; har man dobbelt grunn til å passe på at alle råvarer blir riktig tilmålt. Prisene er godkjent i henhold til bestemte kalkyler, og man får ingenting igjen for det som man tilsetter unødig.
La oss se på bruken av fett til loff for eksempel. Det brukes jo for å brdre kvaliteten, idet fett innen visse grenser gir større volum, jevnere poring og større holdbarhet. Sammenlikner man en vannloff uten fett med en hvor det er tilsatt så mye fett som svarer til 1 prosent av melvekten, vil man se et stort utslag. Øker man fettmengden til 2 prosent, får man kanskje også et utslag, men ikke på langt nær så stort som fra null til 1 prosent, og hvis man igjen øker til 3 prosent får man ikke noe utslag lenger i forhold til brødet med 2 prosent fett. Går man enda videre begynner brødkvaliteten å gå nedover, volumet avtar, og poringen blir grovere. Den første prosent fett gjør altså meget av seg, den andre atskillig mindre, og hva man bruker utover det har man ingenting igjen for. Det er bortkastede penger rett og slett.
Eller man kan ta for seg bruken av kavringekstrakt til sukkerkavringer. Den brukes jo for å gjøre kavringene lette og sprøde, og det hender at ekstraktprodusentene har egne resepter som de anbefaler. Den mengde kavringekstrakt som her går inn, er utprøvet til å gi det beste resultat. La oss si at oppskriften er beregnet med ett hekto kavringekstrakt, men hvem kan stå frem og si at han kan ta en klatt på nøyaktig ett hekto med fingrene. Man er redd for å ta for lite, og hvis man så kontrollveier, kan det vise seg å være nærmere to enn ett hekto man har tatt. Her er overskuddet ikke bare bortkastede penger, men det kan gjøre direkte skade, for det er slett ikke gitt at kavringen blir like god om man bruker to hekto som når man bruker ett. Og så får ekstraktprodusenten høre at hans vare ikke kan brukes !
Prisen på alminnelig wienerbrød er etter Prisdirektoratets bestemmelse beregnet etter en vekt av 32.5 gram ferdig stekt, en vekt som henger igjen fra rasjoneringsticlen, cla clet skn lle gå to
wienerbrød på et hrødmerke a 65 gram Mange steder innretter man seg s lik at man skal få et bestemt antall stykker av literen. Men hvis man slumper med smør og sukker, hvem kan da garantere at man får like meget ut av literen fra dag til dag ? Man har en fornemmelse av at wienerbrødene må ikke være for lette, og så tar man i så man er på den sikre siden. En dag er de litt s tørre, en annen litt mindre, men gjennomsnittligligger de kanskje atskillige gram over den lovlige vekt. Og har man ærlig talt råd til dette ? I de gode gamle dager var det ofte så at ma1i fikk litt attpå i butikker hvor man var kjent og pleide å handle. En koselig skikk fra de rommeligere forhold, som nå er bannlyst i og med de offentlige prisreguleringer og bestemmelser om illojal konkurranse. Men om en baker holder sine wienerbrød på gjennomsnittlig 40 gram istedenfor de lovlige 32.5, så gir han hele 23 prosent attpå - en litt drøy rabatt, eller hva ? Det nytter lite å klage over dårlig foi:tjeneste på wienerbrød så lenge man er så slepphendt.
Den kjente innvending, at man ikke har tid til å veie, behøver man ikke ta så tungt hvis man forstår å innrette seg. Har man drevet forretning en tid, vet man som regel så noenlunde hvor meget man vil produsere av de forskjellige varer fra dag til dag. Man bør planlegge produksjonen dagen i forveien, og nytte de siste par aroeidstimer, da man som regel ikke har det fullt så travelt lenger, til å veie opp alle råvarer til hovedproduktene neste dag. Man bør skaffe seg et antall bretter med opphøyet kant, og bruke ett brett til hver varesort, så at man har samlet a~t som skal til, smør på brettet, sukker, rosiner, krydderier etc i poser ved siden av, og med en lapp hva det er til, f. eks «5 liter julekake» osv. Det letter også arbeidet me d oppveiingen, hvis man regner ut og skriver opp i tabeller oppveiin- 1 gen til de viktigste varesorter, hvor · meget som skal til av smør, sukker, gjær, krydderier etc. for l liter, 2, 3, 4, 5, 10 liter osv. Har man alt ordnet på den måten, vil man snart oppdage at man tvert imot sparer tid om morgenen. Alt står klart, man har bare å gripe tingene etterhvert som de skal tilsette s , og har enda til sikkerheten for at man ikke har glemt noe. Kommer det så tilleggsbestillinger, ja, så finner man snart en ut. vei til å veie opp til dem også, når man bare er blitt fortrolig med systemet.
Så noen ord om vektene De gammeldagse skålvektene gjør mange stecler god tjeneste, selv-
- EN NY EPOKE PÅ DET BAKETEKNISKE OMRÅDE
NÅ I 5 KILOS STYKKER
EN NY EPOKE PÅ PAKNINGENS OMRÅDE
MED INNDELINGSSTREKER FOR HVER 1/2 KILO
om man naturl i g nok Lruker små former eller Llikkplater isted~nfor små lodd ene, som all tid har en uhyggelig tendens til å forsvinne i deigen. Men slike «hje lp e lodder » må man alltid sørge for å ha riktig justert mot orden tli ge lodder, så man vet a t de veier f. eks. 10 gram og ikke 12 eller 8. Vektene selv er forresten ofte uheldig bygget. De er opphengt i et altfor høyt stativ, så skålen deiser en halv meter ned med bråk og spetakkel når det kommer overvekt, og hele stasen dingler hit og dit. Skålene behøver ikke være mer enn etpar sen tim eter over underlaget når de er i ro. Dette er fullstendig nok til at man tydelig ser utslaget, vekten blir raskere å arbeide med, og den slites ikk e så meget. Til avveiing av råvarer er man bedre tjent m ed en skalavekt av den typen som brukes i butikkene, helst slike med flere ska laer så man kan sl å over fra den ene til den andre ettersom det er tyngre eller lettere saker som ska l veies. De er dyre i anskaff,else, men hetaler seg nok, når man blir fortrolig med å Lruke dem. Til avveiing av krydderier og andre småkvanta bør man ha en gramvekt. Ett gram kardemomme f. eks. koster atskillige Øre, og det skal ikke mye slumping til før det blir penger av det. Flytende saker som essenser og farver bør absolutt måles, fordi for meget av dem kan gi for sterk v irknin g. Målesylindre av glass er jo bra, men lette å knuse. Et desilitermål , e maljert eller ennå bedre av rustfritt stål, gjør go d nytte her. Og til slutt må man erindre at vekter, lodder og målekarr må holdes rene og i god stand . De må ikke få lov til å gro ned med fett og gamle deigrester. D et er uhygienisk og nedsett er den nøyaktighet som er grunnlaget for rasjonell bakerivirksomhe t idag.
Håndverksmestrene og lærlingeloven.
Under den offentlige debatt om den nye lærlingeloven i den senere tid er det blant annet blitt sagt at håndverksmestrenes holdning artet seg som sabotas je av loven. Således sees at forretningsfører Emil Torkildsen i Norsk Centralforening for Boktrykkere i en artikkel i Arbeiderbladet for lørdag den 7. nov. har brukt dette uttrykk:
Når det i dag nesten ikke inntas lærlinger i de håndverksfag som er lagt inn under l ærlingeloven, er årsaken hertil først og fremst at håndverksbedriftene ikke har ø konomi sk evne til å påta seg byrdene med opp lærin gen. Hånd verksbedriftene er stort sett små, de beskjeftiger gjen-
fører i dag s itt bokholderi etter Dawe s Smith-Sivertsens system.
Fra 800 bakerier kan man i dag få ree ll e sammenlignbare kalkyler og regnskaper som overfor myndighetene gir beskjed om yrkets l ønnsomhet.
bør a Ile bakere ha gått over til dette system.
Det er lettvint, praktisk og oversiktlig .
Systemet komplett omfatter :
Hovedbok , kassadagbok, dagssalgslister, kalkula sjo nsblanketter og produk, jonsbok. Produksjonsbok - so m man i henhold til Prisdirektoratet s bestemmelse er forpliktet til å føre - kan fåes særskilt.
Bestillinger av produksjonsbøker bør for etas samlet innen de enkelte laug. Derved spares forsendelsesutgifter . Send inn ordre i god tid før årsskiftet.
DRONNINGENSGATE 16
TELEFON 42 71 51 - OSLO
ei,na)l, :IJ,a,11,
Tidligere F. C. Balling & Co.
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner416356 42 74 20 414706
Mel, Bakeriartikler en gros
Magasinerende og direktefyrte
i mur ~ og jernkonstruksjon, alle st ø rrelser le vere s fra landets eldste og største s pe sialfabrikk
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S , Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr : Finboflex.
Stortingsgaten 28 Sentralbord: 42 06 50
nomsnittlig bare 2-3 per so ner utenom mesteren. I den overveiende del av håndverksfagene vil det alltid bety et økonomisk offer for bedriftene å utdanne l ærlinger , et offer so m naturlig nok vil være mer følbart jo mindre bedriftene er. Allerede det ansvar og den økonomiske forpliktelse so m hånd ve rkslo ve ns lærlingekapitel har påla g t håndverk sbe driftene i forbindelse med lærlingen s utdannelse, har vært så betydelig at man ge bedrifter kviet seg for eller direkte avsto fra å innta l æ rlin ge r. Den nye lærlinglovs bestemmelser, som har skjerpet an sva ret og øket pliktene og byrdene for bedriftene har fått «begeret til å flyte over», slik at de i enda mindre utstreknin g enn tidligere ser seg utvei til å innta lærlinger. Det går i all anstendighets navn ikke an å beskylde de me stere for sabota sje som ved en enkel bedriftsøkonomisk vurdering har funnet at de ikke har anledni.ng til å påta seg det tap som er forbundet med å anta lærlinger. Innen håndverk s me s trenes organisasjoner finner man d e t meget beklagelig at utviklingen har tatt denn e r e tnin g ikke min s t fordi jo nettopp de s må Ledrif te r , hvor mester e n se lv gå r med i det daglige arbeid, ofte byr d e beste opplæringsbetingelser. Alle er på det rene med at det er like frem en liv s betin ge lse for håndverksnæringen å få den nødvendig e rekruttering. Situasjonen i dag er meg e t bekymringsfull, og alle ansvarsbevi ss te kref ler Lør derfor ta sa ken opp til alvorli g og gr undig overveielse istedenfor å nytte ukvemsord. Grunnløse og urettferdige beskyldninger om motarb e idel se og sa bota sje vil bare forverre e n i forvegen mer e nn vanskelig si tuas jon , og hindre en sa klig og tillit sfu ll drøftelse mellom d e parter so m en praktisk og rasjonell }f,sning virkelig b e tyr noe for.
Det vil kreve for stor spa lteplass å gå nærmere inn på den kamp som har stått om tilblivelsen av den lærlingelov som nå etter hvert settes ut i livet. Norge s Håndverkerforbund har for sin del aldri gått imot at det ble vedtatt en egen l ærlinglov, men vi advarte s terkt imot den form som lovforslaget fikk i lærlinglovkomiteens innstilling, og som dessverre i alt vesentlig ble vedtatt av Stortinget. Forbundet har heller aldri drevet propaganda mot loven, men når vi er blitt spurt har vi i dagspresse, fagblad og foreninger nøkternt og saklig gjort rede for lovens bestemmelser og forsøkt å klarlegge årsakene til at det ikke tas inn lærlinger.
Lovens virkninger er blitt værre enn vi fryktet. Det er nø<lvendig at noe blir gjort - o~ det
snart. Drøftelsen på bred basis av denne viktige samfunnsak er allerede tidlig i høst ført opp på dagsordenen for det styremøte som Norges Håndverkerforbund skal holde i slutten av november måned.
Oslo, den 11. november 1953. NORGES HÅNDVERKERFORBUND
Einar Høstmark.
Brødets farge og utseende.
En vesentlig betingelse for å få solgt et brød er at det ser pent ut og virker tiltrekkende på den som skal kjøpe det. Det forutsettes at brødet er teknisk sett vellykket, at det er helt , jevnt og med pen fasong, lett og velhevet. Når disse krav er oppfylt, vil det i første rekke være skorpens farge man legger merke til. Den skal ikke være altfor mørk (bortsett fra dobbeltstekte sorter), men heller ikke for lys. Er brødet blasst og gulblekt, virker det gjerne kjedelig, og man tror uvilkårlig at det ikke er så godt som det skal være.
Erfaring s messig vet man en god del om de ting som skal til for å få skorpe med pen kolør. Første betingelse er at ovnen har den rette temperatur, og at steketiden er tilpasset etter den. Dernest er det sikkert at brødets innhold av sukkerarter spiller en stor rolle. Vi vet at jo mer sukker det er tilstede, desto lettere vil brødet ta kulør. Melkesukker er ingen unntakelse, hvet eloff som er bakt med melk blir jo mørkere i skorpen enn vannloff, selvom de står akkurat like lenge i sa mme ovn. Mangel på sukkerarter viser seg ved at brødet har vanskelig for å ta kulør. Selvom brødene står lenge i en ganske varm ovn kan skorpen bli bare lys gulaktig, og bakverket blir ofte også smått og knipete, hva der henger sammen med at gjæren mangler næring til å gi tilstrekkelig gassproduksjon under rasken. Det hender omtrent ikke at noe slikt viser seg med norskmalt hvetemel, men det har forekommet i enkelte prøver av importmel som har vært undersøkt ved Bakerlaboratoriet. Forholdet er såvidt karakteristisk at man behøver ikke være kjemiker for å skjønne hva som er i veien med melet, og botemidlet er også ganske enkelt : Ved å tilsette 1 a 2 prosent sukker eller sirup vil man ved neste baking oppnå påtakelig bedre resultater.
Utenom disse erfaringsmessige kjennsgjerninger vet man dog temmelig lite om hva som egentlig skjer i skorpen under stekingen, og hva som
kan De bake med KONDITORI margarin. En velsmakende vare med stor drivevne - smidig og glatt - lett å rulle inn i deigen. Ypperlig til terter - utmerket også til wienerbrød og mange andre kakesorter. Ideell selv i meget varme bakerier, fordi den har så høyt smeltepunkt.
gjør at de Lrnne fargestoffer dannes. Når brødet er kommet i ovnen, vil vannet temmelig raskt fordampe fra overflaten, og takket være denne uttørring vil temperaturen i skorpen stige langt over de 100 grader som er det meste brødets indre kan komme opp i. Man mener da at når det ytre lag er blitt så varmt som ca. 120°, vil endel av stivelsen bli omdannet til dekstriner, som fra først av er ganske lyse av farge, men som mørkner ettersom temperaturen stiger.
Dette kan nå ikke være den hele sannhet, for stivelse har man i massevis også i de sukkerfattige brødemner som ikke vil ta kulør. For å for. klare sukkerets rolle har man så igjen gjettet på at der vil dannes karamell av sukkeret ved høyere temperatur. Karamelldannelsen tar til omkring 150 ° , litt mer eller mindre alt etter hvilken sukkerart man har å gjøre med. Melkesukkeret for eksempel er blant de sukkerarter som lettest karamelliseres. Denne karamelldannelsen har ganske sikkert sin betydning. Dette ser man blant annet hos de bakere som stryker sitt brød med sirupsvann umiddelbart før skyvingen. Der kan man likefram følge kostestrøkene på skorpen, som er tydelig lysere der hvor sirupsvannet ikke har dekket.
Det er sannsynlig at også melets innhold av eggehvitestoffer kan ha en viss betydning for kuløren av skorpen. Ved det nederlandske cerealkjemiske forskningsinstitutt i Wageningen har man hatt noen unormale mel til undersøkelse, som ga en gråaktig blek skorpe tiltross for at deres sukkerinnhold ikke var påfallende lavt. Ett slikt mel hadde et temmelig lavt innhold av egge· hvitestoffer, og det ble derfor gjort noen forsøk med å sette til gluten, dels utvasket av melet selv, dels fra normalt mel. Begge deler ga en viss forbedring, men slett ikke fullkommen. Tilsattes ekstra stivelse, ble resultatene bare verre og verre. Med en tilsetning av tørret hønsP-eggehvite fikk man en forbedring som var særlig merkbar hvis man samtidig satte til visse sukkerarter, men bare såkalte reduserende sukker, såsom druesukker, maltose og melkesukker. Det lot til at sukkeret hadde større betydning enn eggehviten.
Særlig interesse har det at damp under stekningen lot til å ha meget å si forat fargen skulle utvikle seg, og især når sukker var tilsatt. Prøver som ble foretatt med baking av ren stivelse tilsatt sukker ga ingen kulør, og dette må vise at karamelldannelse alene kan det heller ikke være som bestemmer fargen. Den gode virkning
av damp i ovnen under de rette betingelser mener men henger sammen med at fuktigheten holder seg lengre tilstede i skorpen, og at vann er nødvendig for de omdannelser som må skje forat de brune fargestoff er skal kunne dannes.
Så langt er man idag. Brunfarging av nærings. midler under framstillingen er et hyppig opptredende fenomen, f.eks. ved konservering av frukt, eller hvis man bruker for høy temperatur ved hermetisering av fiskeboller. Dette er mange steder generende, og meget arbeid har vært nedlagt for å finne ut hvordan slik farging skal hindres. Men der hvor man nettopp Ønsker en brunfar. ging kan det altså inntreffe at man har vanskeligheter med å få den fram !
Den brunfarging som opptrer i forbindelse med framstilling av andre næringsmidler har man funnet ut kan skrive seg fra at der dannes en egen type av kjemiske forbindelser mellom sukkerarter og eggehvitestoffer, eller avbygningsprodukter av disse. Det er sannsynlig at slike kjemiske reaksjoner spiller inn også ved dannelsen av brune fargestoffer i brødets skorpe.
De franske bakere har, i likhet med sine kolleger i Schweitz og i flere andre land, måttet merke at forbruket av brød er gått sterkt tilbake. Dette er bemerkelsesverdig, fordi franskmennene alltid har vært kjent som store Lrødspisere. Blant annet er de vant til å bruke brød til alle varme måltider, noe som i parentes bemerket i større utstrekning også kunne praktisere hos oss. Ikke desto mindre er tilbakegangen så stor at spørsmålet er blitt drøftet i en stor artikkel i «ParisMatch», som bringer mange ting av interesse. Det heter her blant annet at de gamle slagord i forbindelse med brødet er iferd med å tape sin gyldighet. Man tjener ikke lenger sitt brød, men sin biff, heter det, som eksempel på hvordan brødet er blitt fortrengt av andre varer. I 1870 brukte franskmennene ett kilo brød om dagen, i 1910 var det 625 gram, og i 1950 312 gram daglig. Prismessig utgjør brødet idag bare 2.8 % av matvarebudsjettet. Dette fører til omsetningsvanskeligheter for landbruket. Allerede nå har man et overskudd av hvete svarende til 5 måneders forbruk, og hvis neste høst blir like god, vil man ved utgangen av 1954 ha nesten ett års overskudd lagret i siloene. All den hveten som ikke blir lirukt, blir erstattet med andre matvarer, 263
kjøtt, meieriprodukter og diverse annet. Dette til tross for at brødet fremdeles, i Frankrike som i Norge, er det billigste næringsmiddel. Man har således regnet ut at en fransk arbeider bare behøver å arbeide 12 minutter om dagen for å skaffe seg det brød han bruker.
Tilbakegangen i brødkonsumet henger tydelig sammen med den øking av levestandarden som har funnet sted. Man streber etter et mer variert kosthold, raff inerte retter, tildels etter retningslinjer som er gitt av utenlandske kostholdseksperter. Dett e er til en viss grad blitt en motesak. Og moten, den skapes i høy grad ved reklame. Det er ikke for ingenting at representantene for diverse grupper av næringsmidler har ofret store beløp på propaganda for sine varer. Hertil kom. mer følgene av krigen, hvor det mørke brød, som er uvant for franskmennene, har skapt en viss uvilje mot ))l·ødet. Og brødet er ikke idag ganske det samme som det var før krigen. De franske bakere gjør hva de kan, men ettersom de ikke kan bestemme over utmalingsgraden og fritt velge sine meltyper, kan de ikke få brødet så hvitt s om det var f Ør i tiden.
Man mener imidlertid at brødet nå som alltid står franskmennenes hjerte nær, og at det ikke skulle så meget til for å sn u strømmen og øke brødsalget igjen. Det som behøves, er et bedre brød, og et hvitere brød. Ved siden av har man etterhånden vennet seg til at de fleste matvarer presenteres i en tiltalende innpakning. Dette gjelder bare ikke brødet, i motsetning til USA, hvor så å si alt brød selges i nær sagt hermetisk pakning, beskyttet mot uttørring og bakterieinfeksjon.
For å få en orientering om hvor meget dette har å si for det kjøpende publikum, sluttet den nevnte artikkel med et spørsmål til lesekretsen , som skulle besvares med ja eller nei : Forutsatt at forbrukerne alltid kunne skaffes et virkelig kvalitetsbrød, ville de da være villig til å betale neo mer for å få e t hedre brød, like hvitt som før krigen, og dessuten hygienisk innpakket ?
Spørsmålet er kanskje ikke helt heldig utformet, forsåvidt son1 det ikke bare dreier seg om brødkvaliteten, men også om innpaknin g . Ikke desto mindre viste det seg at spørsmålet vakte levende interesse blant leserne, å dømme etter det store antall svar som kom inn. Og stemningen blant publikum var enestående klar : 96 % svar te ja og !,ar e 41/i • nei. Oppmuntret av dette , planlegger man nå å sette igang en virkelig mar-
råd til at man henv e nd er seg til s pe s iali s t en i bakeriut s tyr og ma s kiner. :
H e l- og halvtransportable ovner og muret e ovner. SJJ es ialverk s t ed.
TELEFON 15090 TELEGRAMADR.: GLAS
kedsundersøkelse i et større distrikt med innpå en million mennesker.
Også hos oss arbeides det jo med planer for en brødpropaganda, og her er også en markedsanalyse det første man må ta fatt på. Et spørsmål som det omtalte , om man var villig til ~L Letale noe mer for å få et l yse re Lrød , eventuelt innpakking av de so rter hvor forholdene kunne ligge til rette for det, kunne ha s in interes se . Våre Lrødpriser ligger jevnt over på at relativt lavt nivå, og det var vel verd å finne ut av hva folk virkelig mener å kunne betale for brødet.
70 år.
Søndag 8 / 11 fylte baker Johannes Nilssen, Glesvær, 70 år. Han er født i Finnås i 1883 og reiste i ung alder til Bergen i bakerlære, og tok svennebrev hos bakermester Reimers i 1902, vel 18 år gammel.
I 1904 kom han til Gl es vær som baker , og bosatte seg og bygde sitt hjem der. Siden har han gjennom alle år drevet bakeryrket. Han arbeidet bl. a . 21 år på Gle ~væ r , og siden 1933
Vi.I ønsker våre kunder og forbindelser
Velkommen til vårt utstillingslokale
- - og som sine kolleger over hele landet er han særdeles godt fornøyd med Pals' produkter. Med dem får han førsteklasses bak ~ verk.
Våre representanter og vi sender ham og hver enkelt av våre venner og forbin ~ deiser de beste ønsker for julen og det nye året.
Garantert fremstilt av ekte kardemomme olje
Oslo Kjemiske Industri
TELF. : SENTR.B. 33 38 74 L'Orsa & Clausen
drev han egen bakeriforretning i Håkonsund og på Steinsland.
Johannes Nilssen har alltid vært ansett som en meget dyktig fagmann, og da han har hatt en uvanlig sterk helse, har han vært i arbeid, praktisk talt, hver arbeidsdag.
I Sund kommune har han hatt ymse tillitsverv, således skolestyremedlem i flere perioder, medlem av likningsstyret og trygdekassestyret.
Konditormester Olav Skarrud, Lillestrøm, fylte 50 år 6 / 11 1953. Han er født i Fiskum, Øvre Eiker, og begynte i lære i Kongsberg i 1919. Etter avlagt svenneprøve arbeidet han i 6 år i Drammen. Derfra reiste han til Horten, hvor han i 5 år var bakermester i Samvirkelagets bakeri.
Til Lillestrøm kom Skarrud i 1938, da han overtok Lillestrøm Conditori. Her har han foretatt en omfattende ombygging og modernisering etter planer utarbeidet av arkitektene Dagfinn
SØRLANDSRINGENS GENERALFORSAMLING
I år var Sørlandsringens generalforsamling henlagt til Strand Hotell, Fevik og den ble avholdt lørdag aften den 24. oktober. Det var et ualminnelig godt frammøte, idet hele 63 medlemmer var tilstede, deriblant 2 representanter fra Rogaland-sammenslutningen, Lakermestrene Alf
GATE 3
Morseth og Wiel Gedde. Han har drevet forretningen sterkt frem i disse snart 15 årene.
Olav Skarrud har deltatt atskillig i Lillestrøm Håndverkerforening, hvor han i 6 år har stått som formann. Han har også vært en meget ivrig forkjemper for reisingen av et Håndverkernes hus her på stedet, og det er hans håp at huset skal stå ferdig til foreningens 25 års jubileum om to år.
Skarrud er også meget et virksomt medlem av Bakermestrenes landsforening, og han har i flere år vært valgt som medlem av forskjellige komiteer innen foreningen. Han satte seg også i spissen for dannelsen av Romerike Baker- og Conditorlaug, hvis formann han er. Innen lauget har han utført et meget godt arbeid, og han har alltid en levende interesse for løsningen av tidens problemer.
Olav Skarrud er en meget hyggelig og omgjengelig mann og han har en masse venner. Hans store hobby er jakt og fiske. En ekstra spiss på jubileet er det at hans sønn fyller 25 år på farens 50 års dag.
Fredriksen og Trygve Omland, Stavanger. For Norges Conditormestres Landsforening møtte konditormester John Møllhausen og for Norges Håndverkerforbund kontorsjef Helge Riis og for Bakermestrenes Landsforening, bakermester Victor H. Holte og direktør Dawes.
Formannen åpnet møtet med å ønske samtlige frammøtte velkommen og takket spesielt gjestene som hadde reist den lange veien for å være tilstede.
La det være sagt med en gang : det ble et meget interessant møte med mange meninger som
wMASKINER, OVNER og VERK-
TØY samt INVENTAR for D e res
bakeri le vere s a v oss
-~ Kvalit et - Rim e li ge pris e r
DIDR. ANDERSEN & SØN A-S BERGEN
T e le gr adr. GLAS - T e l efon 15090
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300
Øv re S lot t sgt. 11 - O slo
T elefon sen tra lbor d 415 68 2
var ve rd e tter tank e og som k a n g i stø te t til videre Iiearbeid e l se
Etter at dag sordenen o g innkallel sen var godkjent overrakte sammen slutnin ge ns sekretær , revis or Martin Han sse n p å veg ne av Sørlandets Margarin A/ L e n vakker formann sklubb e som gave. Formann e n takk e t for gav e n og ba s ekret æren overbring e Sørl a ndets Margarin A/ L områdes amm enslutningen s hj e rt e lig ste takk.
Så vel b e r e tnin ge n som re g nskapet ble en stemmi g g odkj e nt. Av ber etnin ge n fram g ikk det at man hadd e hatt e t godt a rb e id så r , o g at d er var en vi ss økin g i medlem st a ll e t. - Av beretningen hit se tt er vi f ø l gend e :
«D e t har siden juli 19 5 2 ikk e væ rt noen forandrin g i pri sen e på br ød o g bak e r va rer. Det syn es imidl e rtid som om d e gj e ldend e priser fremdel es g ir l ø nnsom drift selv om enk elte utgifter ( f . eks. emballa s je ) h a r vi s t stigende tendens. Råvarepri sene har i d e t s tor e og hel e holdt seg uforandr e t, men d en ø ke nd e til gang p å dyrer e råvarer som rosiner , mandler, frukter e tc. gj ø r at kra ve n e fra publikum s s id e til e n b e dre kvalitet s tadi g er s ti gend e . D e tt e i forbind e lse m e d en gan s ke lit en svikt i om se tnin ge n kan snart snu bill e d e t h e lt om. D e t e r d e rfo r a bsolutt nø d vendig a t vi se lv o g vå re or ga ni sas joner utvi ser den s tø r ste for s ikti ghe t o g a ktp åg i ve nh e t. Fri konkurran se e r e t god e som vi all e må kj e mpe for å b eholde - m e n illo ya l konkurran se må væ r e bannl ys t inn en vå r e r e kk e r. »
St y ret s for s la g til bud s j e tt for 1953 / 54 o g uforandr e t kontin ge ntordnin g hl e godkjent.
Va l g av sty re h a dd e f ø l ge nd e utfall :
Formann : Ba k e rm es te r Chr. J ø r ge nsen, Are ndal
o g som repr es ent a nter fo r d e e nkelt e byer :
Ri sø r : A. Stav elin
Tv e d es trand :
. Tr yg ve Arntzen
Grim s tad · l_)J· a B h
c rn e erg s aven
Lill es and : Le if R ønninoD Kri stiansand : Try gve Ak se lsen
Mandal :
Han s J. Schmidt
Far s und : A Johan sen
Fl e kk e fjord : W And e r sen.
D e r fremkom und e r m ø te t s p ø r s må l om fors kj e lli ge tin g s om : dir e kt e sa lg til forbrukere , melleveran se r fr a en møll e, l æ rlinge sp ø rsmål o.l. , sak e r som syne s å væ re av levende interesse hl a nt omr å d es amm e nslutning e n s me dlemm e r.
Ve d hord e t ga kontorsjef Helge Rii s e n orie nt e rin g om Håndverkerforbundet s arbeid sopp· gaver og videre fr e mkaste t bakermest e r Schmidt, Mandal en del interessante problemer, og s åvel konditorm es trene s formann herr. Møllhau sen s om formannen i Bakermestrenes Landsfor e ning, h e rr Holt e ga uttr y kk for sitt sy n på de aktuelle spør smål. Herr Holte redegjorde og så for de pågåend e pri sforhandlinger. - Til slutt takket direkt ør Daw es for maten, og fe s ten fort s att e ut i de meget, meget små timer.
D e t var e n oppl evel s e å høre bakerm es ter Fredriksen fra S tavang e r utfolde s in deklamatori ske virk somhet over Andre Bjerke s o g Bj ø rn son s verker , og revi sor Martin Han ssen var me get ve ll y kket i sin Kra g-gjengivel se. - I det h e le tatt en s temning , e t samvæ r og et venn skap m e llom kolleger som p å all e måter var positivt for deltakern e .
Per sonli g er jeg imponert over fr e mmøtet , og jeg tror nok at d en avtredende formann, h e rr Geh e bs initi a tiv for å få disse møtene så r e presentative som mulig har hatt stor betydnin g for mø te intere sse n. D e t var også derfor fullt fortjent nå r d e n nye formann rett e t en sæ r skilt takk til Geheb for han s virk somhet som S ø rland srin ge n s formann i de s is te to år.
A. d e C. Da we s.
har holdt s itt årlig e hov edlang smøte 17. november 1953.
Be r e tnin g og r eg nskap ble g odkjent, o g ved val ge ne fikk s ty r e t uforandr e t s amm e ns e tning, nemli g :
Old ermann : R e idar Helg ese n
Ne s told e rm a nn : Wilh. Hoff
Bi s itt e re : Bjarne Lein o g Leiv Hammer
Varam e nn til bi s itt e re : Erling Mønn ess o g Roar Helgesen
Revi s or er : Alex P eter sen og Carl Lein Laug ss kriv e r : Thorvald Wiig
Fe s t o g arrangem e nt skomite : Ørnulf Hel ges en , formann, Carl Lein og Alex
Peterse n.
I d e t e tt e rf ø lgende samvær var forb e r e d e l se ne til land s møt e t sterkt i forgrunnen . Land s møtet 1954 skal s om kj e nt hold~~ i Trondheim umiddelbart ett e r pins e, nemlig 8 ., 9. og 10. juni . T. W.
margarin - og De vil avslutte den med tilfredse kunder. 'Da9i Rv ffiargarinfabrikk o/s. Oslo
Oslo Bakerlaug avholdt et godt besøkt medlemsmøte mandag 16. november under ledelse av oldermannen, bakermester Kaare Nordby.
Det viktigste spørsmål som forelå til behandling var prissituasjonen, hvorunder det · ble en lengere debatt om fagets økonomiske stilling og om hvilke linjer som burde følges i det fremtidige prisarbeide.
Etter at man hadde behandlet de aktuelle foreningssaker ble ordet gitt til overlege i Statens Arbeidstilsyn, dr. Arne Bruusgaard som holdt et meget interessant foredrag om «En del helseproblemer i bakeryrket». Etter foredraget besvarte dr. Bruusgaard en del spørsmål fra medlemmene i forbindelse med foredraget.
Etter møtet var medlemmene samlet til en enkel bespisning.
På møtet holdt overlege ved Statens Arbeidstilsyn, dr. med. Arne Bruusgaard, følgende foredrag:
ENDEL HELSEPROBLEMER I BAKERYRKET
I forbindelse med spørsmålet om helseproblemer på arbeidsplassene var før i tiden arbeidsulykkene det mest iøyenfallende. Det er også disse som man har best oversikt over, da en ulykke nødvendigvis krever legetilsyn, så at tilfellet blir registrert. Takket være dette har man for ulykkenes vedkommende pålitelig statistikk for mer enn 50 år, og vi vet idag så meget om ulykker og deres viktigste årsaker at det igrunnen bare er spørsmål om innsats for å få fjernet det meste av dem. Gjennom industriarbeidertrygden, hvortil alle ulykker må meldes, har man fått en god kartlegging, og ulykkene utgjør idag ikke lenger noen alarmerende stor gruppe. Regnes antall tapte arbeidsdager som følge av sykdom og ulykker til 1 million pr. år, heri medregnet døde og invalider, så kan man for industrien i det hele anslå at 5-10 prosent faller på ulykkenes konto. Bakerfaget ligger godt an i så måte, med anslagsvis litt under 5 prosent. Man har etterhånden blitt klar over at visse sykdommer er særlig framtredende innen bestemte yrker, og man har til og med oppdaget errdel nye sådanne yrkessykdommer. Det er ikke så å for.stå at alle yrkessykdommer er av ny dato, hakereksemet f. eks. er beskrevet av den italienske lege Ramazzini allerede for 200 år
siden. Et problem som melder seg i forbindelse med både sykdommer og ulykker er hvordan man skal føre skadede tilbake til yrket, elier selvfØlgelig aller best, hvordan man skal hindre skader i å oppstå. For å greie dette må man kjenne årsakene til at skadene framkommer. Hva ulykkene angår har man god oversikt, idet arbeidsgiveren er pliktig til å avgi melding herom, men yrkessykdommene derimot meldes av legen, og kjennskapet til disse avhenger derfor av i hvilken grad bedriftene har kontakt med leger. Bedriftslegeordningen er den beste hjelp her, men den er såvidt ny at man vet altfor lite om disse sykdommer, deres årsaker og hyppighet.
For bakerfagets vedkommende har man ennå ingen inngående undersøkelser i Norge. For noen år tilbake ble det gjort en begynnelse ved en enquete med et spørreskjema som ble sendt rundt til bedriftene. Tilslutningen var meget god, og selvom en slik enquete bare kan gi hovedlinjene, så ga den et meget godt utgangsmateriale som man kan bygge videre på. Det er ofte vanskelig å stille diagnosen, og det kan selvsagt ikke gjøres med spørreskjemaer. For bakerne f. eks. ble det spurt om hvor mange som hadde astma, men svarene gir i de forreste tilfeller beskjed om det virkelig er en melastma man har for seg - astma kan og så ha andre årsaker. Det man i første omgang kan gjøre, er å undersøke om visse sykdommer innen bestemte grupper har en statistisk sikker overvekt i forhold til hele befolkningen, og dette har gitt positive utslag i mange tilfeller. Det er for eksempel fastslått at mavesår har en slik statistisk overvekt hos skiftarbeidere. Det neste blir å finne ut hvorfor de har det, og dette er straks vanskeligere, da en rekke momenter kan trekkes inn. En kan peke på den uregelmessige søvn som følger med skiftarbeidet, og det er meget som taler for at dette er en årsak, da mavesår erfaringsmessig er meget påvirkelig av ytre inntrykk og sinnsstemninger, det er hva man kaller en psykosomatisk sykdom.
Ved statistiske studier har man funnet at nær sagt en hvilken som helst sykdom kan ha øket utbredelse innen visse yrker, når forholdene disponerer for det. En undersøkelse ved Gøteborgs sporveier bekrefter hva man i og for seg kunne vente, at alminnelig forkjølelse var mest utbredt blant folk som hadde utearbeide, likeså gikt.
Belastningssykdommer er mest utbredt blant dem som tar tunge løft, for eksempel dårlig rygg ho s koksbærere som skal frakte kokssekker lange veier inn i husene. Vis se kreftformer kan også ha øket hyppighet innen enkelte yrker, det kan være hud-, luftveis-, sp is erø rs- eller urinveiskreft. For å legge opp forebyggende forholdsregler må man studere sy kdommenene på arbeidsplassen, og her gir bedriftsl egeo rdningen de beste muligheter for å planlegge h e lse arbeidet innen et yrke eller grupper av yrker. Det er ikke slik som mange synes å tro, at bedriftslegeordningen bare er for de store bedrifter. Det er ingenting iveien for at et '1ntall småLedrif ter, for eksempel bakeriene i en mindre by, går sammen om en felles bedriftslege. Til utstyr på legekontoret kan man regne med en engangsutgift på ca. 3000 kroner, og for en avgift av 25-30 kroner pr. mann pr. år får man full legeundersøkelse av alle nyansatte, og helsekontroll av samtlige en gang om året.
De erfaringer som ble innvunnet gjennom enqueteundersøkelsen blant norske bakere stemte god~ med resultatene fra Danmark og Finnland. Det var således en klar statistisk overvekt av allergiske sykdommer, astma og snue, samt hudsykdommer. SvakL :ten ved en slik undersøkelse pr. korrespondanse er, som nevnt, at man ikke får tak i de sværeste tilfeller, dvs. de som har sluttet i yrket på grunn av sykdom, og at man ikke kan stille sikre diagnoser om sykdommenes årsak. Hyppigheten av bakerastma f. eks. er dog sikkert ikke mindre hos oss enn i de øvrige nordiske land. 7,4 % av de spurte hadde astma, mens 2,2 % var blitt bra av en tidligere astma. Da normaltallet for hele befolkningen er 0,3 0,9 % , foreligger det en tydelig overvekt innen bakeryrket. Prosentallet stiger med alderen, som ventet. Bare få kunne oppgi andre årsaker enn melet som grunn for sin astma. Dette med årsaken kan iblant være et kinkig spørsmål. En undersøkelse av astmahyppigheten hos kaffebrennere bragte således for dagen at det var ikke kaffen selv, men støvet, som var hovedårsak. Dette støvet kom fra sekkene, og når det var så aggressivt, kom det av at sekkene ofte tidligere hadde vært brukt til oppbevaring av castorbønner, slike som man utvinner amerikansk olje av, og støvet fra disse bønnene er kjent for å virke sterkt disponerende for astma. Noe slikt er dog neppe tilfelle med bakerastmaen.
(Farts. neste nummer.)
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
Armatur til en brukt 9 plater s «Elektra» bakerom, rimelig til s alg s ]an Blakstad , Batnfjord,9Jra.
1 14 I. «Gram» frysedi,k med ispinnetank og 3 herderum, lite brukt.
1 12 I. «Ski» fry sed is k med herderum , lite brukt.
1 Rein s kou deigdelema s kin , ikke brukt.
1 Reinskou 80 I. Piskemaskin, ikke brukt.
Alt selges meget rimelig grunnet annen bestemmelse.
Leif R. Johans e n Har,tad
En deigdelemaskin for rug- og hvetedeiger , fabr.
A / S Bakerimaskiner , til salgs eller byttes i halvautomatisk bollemaskin for 50 deler.
Henv. i tlf. Drammen 4258
Gustav Bøhm & Søn A/S.
BAKERMESTRENES LANDSFORENING
Kr. Augustsgt. 23 , III, Oslo - Tlf. 33 6118-33 66 14
Direktør Dawe s privat - 44 66 45
NORSK BAKERTIDENDE
Redaktør, dr. techn. Arne Schulerud.
Postadresse : Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c. Oslo
Telefon 33 08 80
Abonnement, annonser: Kr. Augustsgt. 23 - Tlf. 33 61 18