Utgitt av Bakermestrene s Landsforening - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redak t ør : Over ingeniør, dr. Arne Schulerud
Postadresse : Teknologisk Institutt, Oslo
INNHOLD: FRA LANDSFORENINGENS FORMANN - KORNOG MELSITUASJONEN - STYREM Ø TE - NORSK BAKERTIDENDES
FORRETNINGSFØRSEL - «FUNN ~, I BR Ø D - MER OM PRISSAKEN FRA FINNMARK - DEN OFFENTLIGE KONTROLL MED BRØDVEKTER I BAKERIER - FAGBOK FOR KONDITORER - EN JULEHISTORIE - JUBILEER -
u har tidshjulet snart dreiet en omgang igjen Som tidligere med gleder og sorger i si n bane
For b akerstanden h ar året som nu svi nner brakt den glede a t rasjoneringen av a l1e våre viktigste r åvare r er opphørt. Nu s tår som bekjent bare mandler og nøtter igjen og ut s iktene til snart å få dekket behovet ogs å av di ss e råv arer , s kal - etter de s iste opplysninger vår landsforening har mottatt - være de beste.
Men enhver sak h ar som regel også s in baks id e. Som rett og rimelig er , har også hu sho ldningene få tt frigitt s itt s ukkerforbruk. og re s ultatet av dette har sta nden få tt merke ved nedgangen i sa lget av våre inntektsgivende kompen sas jonsartikler.
Kon se kven se n av denne utvikling har Landsforeningen s styre tatt ved s terkere enn noen s inne tidligere overfor prismyndig hetene å forlange at e nh ve r av våre artikler nu b ø r pri ss ette s etter sin egen kalkyle
De syv fete år for vå rt y rke er nu forlengst pa ss ert og vi er midt inne i de syv magre , med de va nskeligheter og irrita s jonsmomenter s om nedgangstider skaper. Det er ikke fritt for at det kan være noen mørke s kyer i horisonten, men vi er oppmerk so m på dem , og ved lojalt samarbeide såvel i laug og område sa mmenslutninger s om i landsforeninge n , klarer vi oppgave ne.
Jul og nytt å r s t år for døren.
På vegne av land s foreningens tillit s menn vil jeg gjerne få takke for a ll forst å el se og all v elvilje i år et s om s nart er forbi.
Jeg ø n sk er mine kolleger over hele landet , dere s fami lier , landsforeninge ns funksjon ærer og forbindelser en rolig og ve ls ignet julehøytid , og uttaler h åpet om a lt godt for vå rt kj æ re fag i å ret s om kommer.
Sandefjord i de se mber 1952
Victor H. Holte.
Mel- og brødutvalget under Statens ernæringsråd hadde møte 18. november På dette møtet ga direktør Joh annessen , Statens kornforretning , en oversikt over korn- og melsituasjonen , som tør ha interes se også for Bakertidendes lesere . Det fremgikk av oversikten, at situasjonen nu forsyningsmessig sett er lysere enn den har vært på lange tider. Dette skyldes bl. a. at årets kornhøst over i Amerika har vært rekordmessig, og etter hittil innløpne rapporter også har vært av god kvalitet. Dette har her hjemme gitt seg sitt første utslag ved at det har vær t mulig å øke tildelingen av kanadisk h vete til våre møller. hvilket sku ll e gi et kraftigere og sta bilere mel.
Hva det amerikanske importmel angår, så var dette i siste sesong av ujevn og tildels dårlig kvalitet, hvilket sky lde s den unormale h øst forrige år blant annet var meget korn blitt frostskadet. Men med den gode høst i år sk ulle dette være overv unnet , og de partier som hittil er kommet inn av åre ts avling har vist gode resultater Bakerne vil med tilfredshet notere , at man nu h ar gått over til å importere melet i. lerret ssekker. Man kunne vel ønske seg at sekkene hadde vært større, de s tore lerretssekker er jo anvendelig til så mange ting, men man er i utlandet kommet til at I 00 kilos sek ker er for store og tunge enheter, som er ubekvemme i transporten, så man må regne med at disse blir borte for godt.
Her hjemme ruster man seg til å øke lagr ingskapasiteten for korn Det er meningen å øke si lokapasiteten i importhavnene med tilsammen 80.000 tonn, h vi lket gir mulighet for at møllene kan holde jevnere kornblandinger og unngå hurtige vekslinger, hvora v også vil fremgå jevnere melk v aliteter. Og så i innlandet ar beider man med å øke lagringsmulighetene, her i forbindelse med tørkeanlegg , som er så nødvendige for norsk korn, særlig etterat metoden med sk urtre sking er blitt så a lm innelig
Hva melforbruket angår, så er det preget av den ster ke forskyvning fra rug til hvete Men s forholdet for noen år siden var 50-50 , s å er det nu 80 hvete til 20 rug
Hvetemelet er derfor nu den melsort s om s amler den største interesse. Fra tid til annen dukker der opp ønsker om ned satt utmalingsgrad , for å få et lysere mel ( utmalingsgraden er fremdele s 80 '7r . som de har vært de siste år, etterat den ble nedsatt fra 85 % ) . En videre ned se ttel se nu vil imidlertid ikke kunne la seg gjennomføre Det vil le bety en
øket kornimport, og da det alt overveiende av kornet må betales i dollar, er' det ikke nasjonal økonomisk fors":'arlig å gjøre det. Man har vært inne på den tanke ved s iden av det van lige hvetemel å fremstille en ly sere type til en høyere pris, men en slik ordning vil prismyndighetene ikke gå med på. Derimot er der en mulighet for å skaffe seg et litt lysere mel til spesielle formål. som der arbeides med. Denne beror på at svake hvetesorter på grunn av det høyere sti v elsesinnhold gir et h vitere mel ved samme utmalingsgrad , og et s likt mel er det meningen å bringe på markedet til vanl ig pris Da melet er svakt, vil det ikke egne seg til loff og a nnet som krever et kraftigere mel. men det vil kunne brukes til kjeks, kaker og lignende. Denn e typen må da merkes tydelig , så at man ikke skal risikere forvekslinger.
Det er meningen at møllene ska l begynne å levere hvetemel i småpakninger for hu s holdning sbruk. s lik som det lenge har vært praktisert i våre naboland. Dette vil medføre at møllene må skaffe seg særsk ilt e pakkemaskiner til dette formål. og det vi l ennu kreve endel forarbeide før saken kan settes ut i livet. Man har i første omgang festet seg ved en pakning på 2½ kilo, idet man mener at det ikke er behov for noen større. Derimot kunne det være ønske lig med en mindre pakning , 1 eller I¼ kilo , men dette er der ennu ikke truffet noen bestemmelse om på grunn av prisforholdene. Omkostningene ved pakninger på 2 ½ kilo sk ull e kunne mestres uten at melprisen økes, ved at utgiftene fordeles på møllene og detaljhandlerne Ved den lille pakning derimot vil omkostni n ge n e forholdsvis bli så meget større at den må bli noe dyrere , og det er ennu ikke klart hvordan prismyndighetene vil s ti ll e seg overfor dette spørsmå l.
Styret hadde møte 2. og 3. desember med en rekke s aker til behandling.
Der forelå innmeldelser fra fø l gende bedrifter s om alle ble godkjent.
Moens Bakeri, Ro v erud st. Hedalen Bakeri & Konditori , Hedalen i Valdres. Stangeland s Bakeri. Gravdal i Lofoten.
Louis Ni Issen , Valle i Setesdal.
Sæter Bakeri & Konditori , O s lo.
Georg Solli, Sokna st. Arne Østhagen , Glopheim Bakeri, Atna
TUV 30 W bakteriedrepende lampe montert i armatur RUT 130 egner seg spesielt til overflate ster ilisering og benyttes derfor over transportbånd i næringsmiddelindustrien, til fylle- og tappemaskiner (f. eks. i bryggerier), og ellers i ost-, egg-, kjøtt- og kjølelagere, i meierier , ba kui er, samt overalt hvor det gjelder å holde et stoff fritt for og beskyttet mot bakterier.
TUV 30W, lampe kr. 68 ,RUT 130, armatur « 121 ,50
TUV 30 W lampen montert i armatur RUV 130 benyttes hvor indirekte bestr åli ng er nødvendig av hensyn til beskyttelsen av mennesker og dyr. Strålene blir i denne armatur kastet i en retning og vil således innen denne strålesektor drepe de bakteri er som sirkulerer i lu ften uten å virke skadelig på hud og øye .
TUV 30W lampe, kr. 68,RUV 130, armatur « 130,60
TUV 30 W lampen montert i montasjelist MRU 130 benyttes på scedu hvor full utstråling er tilrådelig. De bakteriedrepende str å ler kas tes i alle retninger og reflekteres. ·
TUV 30W, lampe kr. 68,MRU 130, montasjelist « 98,-
Philips TUV ba k teriedreper.de lamp er har dokumentert sin store effektivitet ved forskjellige form ål f. eks. i t:akteriologiske labor atorier, biokjemisk og farmasøytisk industri, sykehus, forsamlingslokaler, venterom, skoler, kino o . s.v.
Bakteriedrepende lamper representerer et helt nytt arbeidsfelt for den elektrotekniske bransje, og vår konsultasjonsavdeling vii der ior på dette, som på andre omr åder , bist å med råd og veiledning uten omkostninger.
Be om brosjyr er og nærmere dat a
Tidligere F. C. Ball ing & Co.
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner416356
42 74 20
41 4706
Mel, Bakeriartikler en gros
Der forlå utmeldelser fra L. H. Fiskvik , Tyldalen , som hadde s lu ttet s in bakerivirksomhet og fra W. Prestrud , Stange, som hadde so lgt bedriften.
Prissaken i forbindel se med den nye s ukkerpri s va r oppe til behandling , idet der fra Finansdepartementet ennå intet svar forelå på vår henvendel se av 3. se ptemb er d. å. - Man e n edes om å purre opp sake n
Man diskuterte og så s pør små le t om variert e ll er redusert omsetningsavgift som i den se nere tid h ar vær t oppe ti l behandling i Stortinget , og hvor finansminister Bratteli fikk i oppdrag å nedsette en komite til å utred e spør s målet . - Styret har overfor Finansdepartementet gitt uttrykk for villighet t il å bi s t å departement et med belysning av dett e s pørsmål n år det gjelder vår bransje
M an hadd e også oppe til behandling den nye melkepris. h vor nedslaget iflg . Stortings ve dtake t k un er kommet konsumentene til gode, mens b akeriene fortsatt må betale den tid li gere gje ldende pris . L a nd sforeningen er i forbindelse med Nor ske Melkeprodu senters Land s forbund om dette spørsmål.
Elektrisitet s tariffene Fra e nkelt e hold er der kommet meddelelse om at e lektrisitetsverkene har
s tillet krav om endrede tariffer for bakeriene Dett e s pør små l har vært behandlet i en rekke lokal e sa ker , idet det h ar vært noen uenighet om hva som er å betrakte so m sæ rkontrakter. Særkontrakten e er nemli-g ikke underlagt spesie ll prisgodkjennels e fra Prisdirektoratet. Det er imid lertid på det ren e at sæ rtariffer for bakeriene må godkjenne s av Prisdirektoratet , slik at bedriftene ikke godtar elektris itet sver kenes forslag uten at disse h ar vært forelagt for Prisdirektoratet og godkjent av dette.Man enedes om å hen st ille til laugene n å r der reises kra v om nye tariffer at de hen vender seg til vårt kontor.
Vide re beh a ndlet man instruk s [ or prouen<>rnndene og o ppl ær in gspla n i forbindel s e med den a v land s møtet vedtatte nye svenneprøveplakat.
Oslo Bakerl a ug har utarbeidet en propag a nd abro s jyre for økt tilgang av lær linger , og der forel å tilbud til landsforeningen om å delt a i distribusjonen av en s lik bro s jyr e Styret vedtok å distr ibuere et a nt a ll eksemplarer gjennom laugene. og l auge ne v il få underretning så s nart brosj y ren fore ligger.
Forretningsførse len for « Norsk Bakertidende » ble be s lu ttet o ve rført t il kontoret fra og med l januar 1953 ( Se forøvrig egen art ikkel herom i dette nummer av bladet ).
Spesialforretning en gros for bakerier og condilorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
ABLER T 1 906
TELEFON 420128 -4 14282
RADHUSGATEN 4 - OSLO
Verktøy etc.
Alle s lag s Bakeri- og Konditorimaskiner fra de le den de fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyring sa nlegg Dampkjeler, elektriske og underfyrte , Baker- og Konditorovner.
Halvbland blokksjokolade og Kokol it matfett . Da få r
De et kakeovertrekk så blankt og fint - så del ikat både i smak og utseende - at selv den mest kresne må gi seg over på nåde og unåde.
Kokosfett Kokol it matfett egner seg ypperl ig ogs å til r smørkrem , /_/-r_
Meget stor kvalitetsforbedring
Pris kr. 3. 70 i 5 kilos kartonger kr. 3.45 i 25 og 50 kilos sekker
OSLO
Der forelå en rekke søknader til Understøttelseskassen om bidrag , og i alt ble der bevilget kroner 14.100.- fordelt på 38 søkere.
Videre behandlet man instruks for yrkesopplæringskomiteen , og denne ble vedtatt slik :
1. Søke å kartlegge behovet for yrkesskoler for bakere.
2. Tre i kontakt med Statens Yrkesopplæringsnemnd, for derigjennom å søke opprettet det nødvendige antall bakerlinjer ved nye yrkesskoler.
3 . Søke å få oppnevnt komiteer av bakere på de steder det blir aktuelt å opprette slike skoler
Disse komiteer får i oppdrag å påse at lokaler og utstyr blir slik som det best tjener faget.
4 . Bestemme normer for typene av ovner, maskiner, håndverktøy og annet utstyr. Utarbeide endelig undervisningsplan i samarbeide med Statens Yrkesopplæringsnemnd for bakere.
5. Ordne lærerspørsmål i samarbeide med samme nemnd
Fra en rekke laug var der innkommet uttalelse om fellespropagandaspørsmålet for bakervarer, men det var ikke kommet tilstrekkelig antall besvarelser til at styret nå kunne ta noe endelig sta ndpunkt i saken.
Fra Trondhjems Bakerlaug forelå der meddelelse om at de allerede har nedsatt en arrangementskomite for landsmøtet i 1954.
A. de C. Dawes.
Norsk Bakertidendes forretningsførsel.
Norsk Bakertidende har hittil hatt sin forretningsførsel under bakermester Clau sens ledelse, og forretningsførselen har her vært beskyttet på deri best mulige måte .
Imidlertid har bakermester Clausen fått så mange gjøremål i sitt arbeide ved Statens Teknologiske Institutt at styret har funnet det riktig å overføre forretningsførselen til Bakerme strenes Lands..: forenings kontor. Dette vil skje fra 1. januar 1953, og fra denne dato vil all korrespondanse til Norsk Bakertidende som ikke er av redaksjonell art skje til den nye adresse :
Norsk Bakertidendes ekspedisjon , Kr. Augustsgt. 23 , O slo. Kontoret kommer ved siden av administrasjonen av Bakertidende også til å ta hån~ om annonsevirksomheten, og vi ber derfor om · at interesserte annonsører også henvender seg til denne adresse.
Selve redaksjonen av bladet vil fortsette som nå med dr. techn. Arne Schulerud som redaktør og adressen er fortsatt Teknologisk Institutt, Oslo.
Når styret har gått til denne endring i ekspedisjo nsordningen , så er det med full honnør til bakermester Clausen for hans utmerkede arbeide som leder av den administrative del av B akertidende , og styret ønsker å uttrykke sin takk for det utmerkede arbeide han har utført i denne tid.
Kontoret har gått gjennom bladets ekspedisjonsliste og har korrigert de feil som i tidens løp kan ha oppstått, og vi ber derfor om at så fremt det oppstår noen vanskeligheter med ekspedisjonen eller bladet ikke kommer frem etter de oppgitte
Etter at d e lte ypperlige produkt e t kom i hand elen, er det blitt en enkel og rask sak å lage førsteklasses kransekakemasse. Pulver e t , som vesentlig inneholder mand ler og sukker, blandes m e d eggehvite til en passende s ti v mass e. I mot se tning til vanlig kransekakemasse beh øve r denne masse ikk e å rystes. Med Emco kransekak epulver er man alltid sikker på e t godt resultat.
800 gr EMCE kransekakepulver
150 » malte mandler
150 » eggehvite
Arbeides sammen. Sprøytes i fettede og melede kransekakeringer. Steker ved 200 ° C.
Intet er ubehageligere enn n år en kunde innfinner seg i forretningen med ett eller a nnet fremmedlegeme som er funnet i br ø dvarene . Slike ting vekker alltid oppmerksomhet, noen g å r til avisene med dem, og det skal lite til for å bringe bedriften i miskreditt , selvom b a keren er uten s kyld i det inntrufne. Det er derfor all gr~nn til å ta s like hendel ser alvorlig. Det s ier seg da , selv at man først og fremst må legge an på et renslig og omhyggelig ste ll i verks ted og utsalg, så 'man med god samvittighet kan si at man se lv har gjort h va gjøres kan for å unng å at uvedkommende ting kan komme i bakverket Gammelt skrot må ikke bli liggende og s lenge Tom se kker , ga'mle" k'asser, papir,
adresser, at vi da får beskjed så skal ~ontoret gjøre alt for at ekspedisjonen heretter ska] , gå så godt som mulig
Oslo , den 5. desember 1952.
A. de C. Dawes.
bok ser og s pann hindrer rengjøringen og sa mler s tøv og s kitt, hvor alskens utøy har lett for å sl å seg ned og finne yngleplasser, og derfra er veien opp i melet og deigene ikke lang Alle råvarer må behandle s omhygg elig , og man må s tadig være på vak t , for der er mange muligheter for at uøns,kede ting kan komme i bakverket.
Stort sett kan vi si at der er to hovedveier hvor slike uhumskheter kan komme inn, den ene er gjennom r åv arene , og den andre er under arbeidet i baker iet . Blant råvarene tenker vi da først på melet Alt mel skal være siktet når det kommer fra møllen , men man kan aldri være hundre prose nt sikker, noe kan klikke der likesåvel som andre steder. Derfor er det en ufravikelig regel at alt mel bør siktes før bruken , og den som samvittigh~tsfullt har praktisert dette , vil nok medgi at der i årenes løp •kan være funnet enkelte ting på sikten som han vil være sje leglad for å ha fått stanset der For noen år siden ble der således i noe importmel funnet en amerikansk sigaretteske , og ved en
nye dag tned Dag-Ny
1nargar1n - og De vil avslutte den med tilfredse kunder .
annen leilighet lå der midt i sekken en melskuffe av blikk . Slike store ting kan ennu gå an, for dem er ma n n es ten nødt til å finne, men de små gjens t a ndene k a n man bare få sjaltet ut ved sikting. D et k a n væ re sm å blikk- eller metallstykker, trefli s er , hy ss ingstumper og papirlapper, som ikke n ø dvendigvis behøver å ha vært inne i sekken, m en kan ha v æ rt heftet fast utenpå og falt ned i me le t v ed uforsiktig tømming. Med den utstrakte bruken av papirsekker med helt glatt overflate er fo rre s ten dette faremomentet blitt adskillig mindre . Ikke d es to mindre , sikting av melet er et krav å re g ne for , og h v is man gjennomfører dette konsekv ent , så h?r man i alle fall god samvittighet på dett e punkt , om tross alt uhellet skulle være ute. Verre er det med de grove sammalte mel. grøp o g fremfor alt heikorn hvete. Her kan man ikke fjerne annet enn de groveste forurensninger , så s iktingen har liten verdi. Alt avhenger av hvor omhyggelig· møllen har renset sitt korn, og selv om alt til s ynelatende er i orden , så kan uhellet være
u t e Det har forekomi;_net, at der i helkorn er funnet d eler av s kruer og spiker, som har vært flatklemte og med parallelle striper som skriver seg fr a riflene p å valsestolene , så det var helt utvilsomt a t delene hadde passert møllen. Slike ting er nokså ufor s t å elig , når man vet at der i møllenes renseri er ikke en , men mange magneter som skulle fjerne a lt den s lag s Men, når saken er så klar, må i alle fall bakeren frikjennes.
Det er lettere å tenke seg at der i helkorn og li g nende iblant kan finnes fremmedlegemer av sam me s t ø rrelse som kornene, disse kan det være t e mmelig vanskelig å fjerne fullstendig. Det var så l e de s et tilfelle , hvor en kunde kom til bakeren med en større tannlægeregning, fordi han hadde f å tt tennene ødelagt på etpar små stener , som h a dde v ært i helkornbrødet. De var nøiaktig like s tore som heikornpartiklene. Bakeren betalte regn in g en , men møllen godtgjorde senere hans utlegg, d a s ten e ne ble fremlagt, og det måtte ansees på det rene at de hadde fulgt med heikornet. En annen ga ng ble der fra en indignert kunde det var enda en læ gefrue sendt inn noe som umiskjennelig lignet på en rottelort, som var funnet i helkornbr ø d En mikroskopisk undersøkelse viste at det va r det heldigvis ikke , men et noe langstrakt , m ø rkt ugre s sfrø av akkurat sainme størrelse og fa s ong som et hvetekorn, hvilket nok også beroliget kunden
Blant andre råvarer som kan bringe inn foru r ensninger , kan nevnes rosiner og især korinter, her er s tilker, stener og spiker de vanligste. Hvis
man ikke er helt s ikker p å kv a liteten , b ø r ro s inene alltid renplukke s p å bordet , og kor inter s k a l uten unntakel s e va s ke s. De høstes og tørkes under så primitive forhold, spredt utover på bakken, at de som oftest er fulle av sand og s t ø v , og har man engang sett, hvor mye skitt som kan skylles av korintene, er man ikke lenger i tvil om at her må det vask til.
Ellers kan man si, at ingen råvare kan g a rantere s 100 prosent, der vil bestandig være en liten sjanse for at der kan være fremmedlegemer i den. La os s i farten nevne importert honning , s om er sukret og igjennomsiktig, og som kanskje kan være nokså uvørent behandlet på produksjonsstedet. Det lønner seg derfor, når man skal lage honningdeigen, å smelte honningen med svak varme og la den renne gjennom en sikt.
Så har vi de forurensninger som kan komme inn under arbeidet i bakeriet. Her får vi begynne med kassene Spiker fra margarin- og rosinkasselokk for eksempel har lett for å komme på avveier , hvis man ikke er omhyggelig Et annet farlig punkt er brystlommen på bakerdrakten. Blyanter , sigarettstumper, barberblad , ja hele fyrstikkesker kan smette ut, når bakeren står bøyet over trauget, og forsvinne i deigen. Av denne grunn har flere bedrifter nu sløyfet brystlommen på draktene. Og så har vi insektene. Melmøll og mark er det alminneligste , og mark som er funnet i brød er formodentlig blant de vanskeligste klager. Mot dette har man en garanti, hvis man regelmessig sikter sitt mel like før bruken, men man må være oppmerksom på at slike insekter også kan yngle i selve bakeriet, og derfor gjøre omhyggelig rent med passe mellomrom. Sprekker og åpninger bør lukkes og veggene kalkes, og gammelt skrot og skrammel må ikke få lov til å samle seg Verre er det å gardere seg mot flyvende insekter, de kan jo komme inn og ubemerket slå seg ned, og bli begravet av deigen uten at noen er oppmerksom på det. Dette bør man fremholde overfor kunden, hvis noe slikt s kulle forekomme. Mens talen er om flyvende vesener, er det best med det samme å nevne spurvene , som mer enn gjerne tar en visitt inn i bakeriet, lokket av den gode lukten, og som ikke tar i betenkning å kvittere med et passende antall visittkort hvor det nu kan falle seg. Man må jo iblant ha vinduene åpne, men sørg da alltid for tettsluttende nettingrammer, og la i alle fall ikke dørene stå på vid vegg. Rotter og mus kan også være en stor plage. Her må adkomsten gjøres så vanskelig som mulig , og et stadig vakthold er nødvendig, for er de først kommet inn, er det meget vanskelig å få dem ut
Magasinerende og direktefyrte i mur- og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landet s eldste og største spesialfabrikk.
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex .
1g1en. Feller og gift byr de seg lite om , når der er så meget godt å velge mellom som i et bakeri.
Kavringer og andre lagervarer bør man ikke ha liggende for lenge . Særlig i den varme årstid kan der fort utvikle seg insekter i dem, en slags bitte små brune biller er for eksempel nokså alminnelig , og de sprer seg utrolig fort. Man b ør derfor ikke ha større lager i den varme årstid enn hva der svarer til en å to ukers forbruk.
Blant de a lvorligste forurensninger i bakverket er glass b rot i enh ver fasong De kan komme med råvarene og er her omtrent umulig å oppdage , men de kan under forskjellige omstendigheter også skrive seg fra diverse uhell i bakeriet Biter av vindusg lass er noks å lett kjennelige , og man må da undersøke om noen ruter er blitt knust. T ynne, buede glassbiter peker hen på knuste lyspærer
Settes en flaske hårdt ned på et stenbord, kan det lett slås av små skall, som kan sprette langt bortover Slik e skall er gjerne buet på den ene siden, svarende til flaskens krumning , med et skje llaktig brudd på den a nd re.
Så har vi smugrøkingen og hva der av kan følge. De t er ikke for ingenting, at de offentlige forskrifter forbyr røking i bakeriet og tilliggende rom. Det er jo helst i disse «tilliggende rom» at denslags foregår , og her står iblant traller med former , bretter eller brødkasser, hvor sigaret tstumper og fyrstikker som s lenges bortover , har lett for å h av ne Hvis man har reparasjons - eller ombyggingsarbeider gående , er det sæ rlig grunn til å vise aktsomhet. Slike fremmede h åndverkere har ofte ikke den rette forståelse av h v or omh ygge lig man må være under arbeidet. N år der for eksempel hugges hull på en vegg, kan stenspruten n å mange meter bortover , en mekaniker som skal tilse en maskin, kan grise til med gammel smurning osv
21:8
Skulle ul ykke n være ute , og en kunde kommer med en klage, bør det være en a lminneli g regel at man ikke bare ser gjenstanden som er funnet, men også ber om å få overlatt resten av det bakverk den har vært i. Det er ikke så få opplys ninger man d a er istand til å skaffe seg. Hvor flere bakere leverer i samme butikk , er for eksempel den mulighet tilstede at klagen er kommet til feil adresse Eller det kan være åpen b art at bakeren er uten skyl d. Således kom det engang et rasende menneske til en baker : Der var funnet en kakerlakk inni et br ø d. Brødet ble skaffet tilveie , og kakerlakken var der riktig nok , men den var levende ! Og da kunden så ble sp urt om hun trodde at en kakerlakk kunne bl'i bakt inn i deigen, bli stekt og etterpå sprelle med benene , måtte hun innrømme at det kunne den nok ikke. Hun hadde hatt brødet liggende overskåret en stund , og så hadde dyret funnet veien inn gjennom en pore.
Men se lvom man ikke s lik som her kan utelukk e sin egen sky ld er det all grunn til å studere den funne gjenstand og br ødet omhyggelig. Er det et jern- eller metallstykke s om er flatklemt med parallelle s triper , peker det hen på møllens va lse stoler. Er det en spiker, må man se etter om det er en sort som brukes i rosin- eller margarinkasser. Hvis det er en type som ikke forekommer i bakeriet, må det ansees som sannsynlig at den har vært i råvarene. Det samme er tilfellet, h vis det dreier seg om et stykke vi ndu sg la ss , vel å merke når man har forvisset seg om at der ikke har vært knust noen ruter i bedriften .
Men det kan nok desseverre forekomme at der dukker opp ting som man ikke kan fra legge seg ansvaret for. Her gjelder det fremfor a lt å ta saken alvorlig og ikke gi seg, før man såvidt mulig har funnet frem til årsaken, så man kan hindre
Ved fremstillingen av Mester Bakemargarin og Driv Bakemargarin tas der særlig hensyn til smaksvirkningen - disse merker står i særklasse .
Og når det gjelder baketekniske egenskaper finner De ingen bedre . De er smidige og lette å rulle ut, har riktig smeltepunkt for stekningen, så bakverket får riktig forhold mellom sprøhet og saftighet og de har god hevevne .
for wie ne rvar e for butterd ei g
Tilfellet med bakeren i Havøy s und , som ble dømt for å ha bakt loff utenom de vanlige vekter , har ,vakt oppmerksomhet over hele landet og foranlediget en hel del innlegg i avisene , både redaksjonelt og i form av petitnotiser og inserater fra det lesende publikum. Saken er et funn for alle dem som bekjemper den nye prisloven, og der spares såvisst ikke på konfekten. Det går igjennom det hele en blanding av forbauselse og irritasjon over alt det småpirk prismyndighetene kan befatte seg med, eller som en avis uttrykker det: «Jaja , ,det later til at prismyndighetene har sin detaljkontroll og gryntelling å pusle med Men noen hver vil spørre om slikt noe virkelig er strengt nødvendig. » En annen, som skriver under overskriften «Vett og loff » prøver å gjøre rett til begge sider : « Pri_smyndighetene har til en viss grad også fulgt med i de endrede forhold og villet over til en smidigere ordning ved å oppheve maksimalprisene og i stedet tillate fri kalkulering på en rekke felter. Bakom speilet har de så hatt riset i beredskap idet de alminnelige prisforskrifter som forbyr utilbørlig fortjeneste stadig gjelder. Et genere l t forbud mot utilbørlig fortjeneste er det for såvidt neppe mange som har noe særlig i mot, særlig ikke blant forbrukerne og det er vi alle for de fleste varers vedkommende.
Men det later til at de lokale prismyndigheter her og der er gått surr i alle bestemmelsene og så i stor tjenesteiver hiver seg over tilfeller der de mener lovens bokstav i alle fall er overtrådt . At lovens ånd ikke er det, synes ikke å være noen særlig formildende omstendighet i deres øyne. Når reglene gjøres så innviklet som de er - bare se på de bunker av Pristidende som det er påbudt skal ligge fremme hos enhver handlende - da kan en umulig forlange at en håndverker alltid ska l klare å være ajour.
J uristene har ofte mer enn sin fulle hyre med å kunne tolke dem, og en ser dessverre også altfor gjentagelser om ikke annet. Også her kan synet av selve det brød klagen gjelder gi nyttige vink Ligger gjenstanden i skorpen av brødet , så må det være noe som er slengt vekk i uaktsomhet, og er den i det indre , ja, så får man etterforske saken så godt man kan. Hovedsaken er at kunden får inntrykk av at man virkelig anstrenger seg for å gjøre sitt beste, at man beklager det som er hendt og er vakt for at det ikke må gjenta seg.
ofte at pri s myndighetenes utøvende organer kommer på avveier .»
Et tredje sted finner vi følgende :
« Bakeren i Havøysund viser seg å være en atskillig større forbryter enn vi tenkte. H an var ikke bare tiltalt for å ha solgt ekstra stor loff, men også for å ha solgt ek s tra gode wienerbrød, for ikke å ha oppsl å tt de gjeldende priser i sin forretning, for ikke å ha ført pris- og statistikkbok og for å ha solgt ekstra dyre husholdningsbrød.
Politiet hadde gitt bakeren et forelegg på 900 kroner i inndragning og 200 kr. i bot for de spesielle wienerbrødene. Han hadde lagt på prisen med 3 øre på grunn av wienerbrø d enes kvalitet.
I retten ble mannen frifunnet for dette, idet retten fant det godtgjort at wienerbrødene virke li g smakte bedre og var av bedre kvalitet enn de vanlige wienerbrød. »
Imidlertid har det også interesse å se h va my ndighetene har lagt til grunn for sin anklage. Vi tar derfor med prisstatsadvokatens redegjøre l se ti l bladet «Tromsø » :
« I «Tromsø » var for noen dager si d e n in n tatt en nyhet om en baker i Havøysund som er blitt dømt for å ha so l gt loff som veide 750 gram. I Deres blad for 31. oktober er gjengitt en telefonsamtale som en av Deres medarbeidere h ad d e med meg om saka. Det jeg uttalte er så vid t jeg forstår til dels blitt misforstått av Deres me d arbeider. Jeg tør derfor be om plass for fø lgende :
Av sakas dokumenter fremgår at S tate n s prisinspeksjon ho ldt kontro ll hos vedk. bake r de n 21 /4. 1951. Herunder ble det foretatt oppveii n g av b akervarene. Det ble veiet 4 samme n skjøve d e hu sholdningsbrød 4 rundstekte hus h o ldni n gs b rød og 4 loff. De sammenskjøvede h usho ldnings b rød veide gjennomsnitt lig 10 I O gram, de rundstekte hu s h o ldningsbrød 940 gram og loffen 750 gram. Maksimalprisen for husholdningsbrød gje lder for b rød som veier I 040 gram Brødene var så ledes undervektige , men jeg gjør oppmerksom på at de ru n dstekte brød var over I døgn gam le De andre brødene og loffen var ferske .
Maksimalprisen for loff på 520 gram var da 57 øre pr stk. og for loff på 260 gram 3 I øre. Hvis en legger gjennomsnittsvekten for loff ved kontrollen til grunn og regner ut prisen i for h o ld til pri s en på 520 grams loff , idet en bare tar h en25 1
ycde mi<lløt. til ~S ,6ed!te MlweM.- A.8'•
et god t o g meget anvendelig produkt.
Det er den utsøkte fyllmasse t il wienerbrød o g t e rter.
Rørt ut med eggehvite gir den safti ge og delikate marvposteier og fyrstekaker
Riktige og gode råstoffer gir wienerm a ssen de fordeler den har :
God konsistens.
Vanskelig for å su kre seg
Avstemt smak
Wienermasse leveres i spann på I O og 15 kg .
Pris kr. 4.50 pr. kg cif. , inklusiv emballasje
Etter installasjon av moderne spesialmaskiner har vi opptatt fabrikasjon av KR Y MMEtL s om anbefale s d'herrer konditorer og bakere for dekorasjon av alle s orter kaker og dessert is , leveres i 5 forskjellige farger og s jokolade
L
'O R SA & CLAU S EN NÆ RINGSMI DDELFABRI
K K
N YTT SENTRALBORD 33 3 8 74
syn til vekten, vil en komme til en pris på 82 øre
Da bakeren tok en pris av 83 øre, forelå det etter denne utregning en overpris på 1 øre pr. stk. Som de~ imidlertid fremgår av ovenstående bli r loffen forholdsv!s billigere ved større vekter, n oe som forøvrig selvsagt også gjelder for annet b rød. Merprisen blir derfor i virkelighete n noe h øyere
Bakeren ble ikke satt under tiltale for å ha tatt overpris på loff , av den gru nn at det ikk e fore lå noen maksima lpris for loff på 750 gra m . D erim o t fant politiet slik som saka lå an at det k un ne væ r e grunn til å bruke bestemmelse n om at d et ikke ute n samtykke måtte selges loff til anne n ve k t enn 520 og 260 gram, en avgjøre lse jeg er enig i
Under kontrollen b le videre funnet at bakeren tok 2 øres overpris på samme n s k jøvet h ushold ~ ningsbrød, selv om en så bort fra undervekten , og at han ikke hadde prisoppslag og førte slik prisbok som er påbudt. ,...... E n delig fa n t kontro ll en at han solgte wienerbrød til en overpris av 3 øre pr . stk.
Herredsretten dømte bakeren for å ha tatt overpris på de nevnte hus h oldnings b rød, fo r ikke å ha hatt prisoppslag og for ikke å h a ført prisb o k. Han ble videre dømt for å ha solgt loff p å 750 gr uten samtykke av prismyndighetene . I fore legget var også tatt med at han hadde sol gt hu s h o ldningsbrød på 1010 gram. ,...... D ette ble han frifunnet for, idet retten fant at den ikke ku n ne se b ort fra at det kunne være tilfeldigheter som var å r sak ti l at vekten av de 4 brød som ble veiet opp, viste en så
Darresgat e 3
lav gjennomsnitt som 1010 gram. Retten var i tvil for dette punkts vedkommende , og tvilen kom altså ti lta l te til gode. Bakeren ble også frifunnet for sa lg av wienerbrød til for h ø y pris , idet retten fant at hensett til wienerbrødenes kvalitet og størrelse var prisen ikke urimelig - I denne forbindelse kan jeg nevne at bakeren nektet å avgi forklaring til poliet. D et har han full adgang til. men det vanskeliggjør etterforskingen. Hadde såiedes b akeren fremkommet med nøyaktige opplys ninger til politiet om wienerbrødenes kvalitet, ville e n vel u n n gått at dette forhold var blitt tatt med i forelegget.
S tatsadvokaten for prissaker i Nordland Troms og Finnmark
Tromsø, den 3. november 1952.
Kri s ten Syvertsen
Men la oss så til slutt høre hva bakeren s elv har å si om saken :
«- To mann kom inn i butikken og begynte å gruse i hyllene , forteller Sønvinsen De legit imerte seg ikke engang, og tok seg tilrette omtrent som de skulle eie alt sammen Uten videre begynte de å klusse med det brødet kundene skulle kjøpe . Jeg kan ikke tro at de har lov til det.
O g så ville de ha meg til bedrager. Jeg er snart 65 år, men dette skulle jeg oppleve Det er aldri noen som har klaget over prisene eller over at b rødene har vært for små.
D et eneste gale jeg har gjort er at jeg ikke har
b l . s i k t e m e l f r e m s tille t s '/J es i elt f o r b a k e re
I år er kvaliteten i Deres julekaker og juleboller viktigere enn noen sinne. Med Sweetex bakefettblanding er De sikret førsteklasses produkter som Deres kunder vil vite å sette pris pl
Merk Dem prisen: Kr. 1.90 pr. kg i kasser a 12, 36 og 48 kg
SWEETEX bakefettblanding hjelper Dem å bake lettere, bedre og billigere.
OSLO
fø rt prisbok . I den ska l det stå nøyaktige oppgaver over alt mulig, h vor mye som går med i deigen, hvert eneste brød skal telles , alle kaker ska l prises.
Jeg måtte h a stå tt med en hånd i deigen og en i prisboken hvi s jeg skulle ha greid alt dette.
Ingen arbeidshjelp hadde jeg og fiskerne stod i kø De kom like til inn i bakeriet og tok brødet ut av ovnen straks det var ferdig. Jeg må spørre hvorledes jeg skulle rukket å føre prisbok. Vi har ikke så god tid i et bakeri uten ar beid s hjelp som i Pri s direktoratet hvor det er nok av folk.
Jeg kunne naturligvis ha ste ngt hele bakeriet og latt disse kontrollantene overta det hele Men s kulle jeg l a fiskerne reise på sjøen uten brød ?
Og fiskerne ba om at jeg måtte bake større loff
Det var ikke noe å dra ut på feltet med, de små loffene Jeg gjorde som de ba om, og det ble bevist i retten at de fikk mer for pengene
De opplysninger, som prisstatsadvokaten gir i ovenstående artikkel om fremgangsmåten ved kontrollveiningen av brød , gir grunn til endel refleksjo ner Der ble veiet et antall av fire brød av hver sort, hvilket utvilsomt må sies å være i minste laget. De rundstekte brød , som opplyses å være over ett døgn gamle, kunne man like godt latt være å veie, det ble da heller ikke foretatt noe i forbindelse med disse Hva de sammenskjøvne husholdningsbr ø d angår, så veiet disse 10 I O gram i gjennomsnitt, altså i underkant, men retten tok her det fornuftige s tandpunkt å la tvilen komme den anklagede tilgode. Det man skal avgjøre med kontrollen , må jo være å fastslå om der gjennomsnittlig foreligger undervekt , og spørsmå let er nu h vor dan man skal gå frem for å avgjøre om brød virkelig er undervektig. Enhver baker vet at det er ugjørlig å f å alle br ød like tunge I mindre bedrifter , hvor man brekker av for h å nden , har man ikke tid til å veie hvert enke lt brød, og selv om bakerne er flinke kan man se lvsagt ikke ta noen garanti for at ikke noen brød kan ligge litt under, andre litt over normalvekte n. Og så har man ovnens tilstand Er ovnen kald eller utpint , kan man være n ø dt til å forlenge s teketiden ganske vesentlig, med tilsvarende vekttap Brødet blir her altså for lett , men det som er forsvunnet , er bare vann. Brødets næringsverdi , mengden av kalorier i det hele brød er ikke blitt mindre , og det foreligger så ledes ikke noe bedrag . Og hva med dobbeltstekt brød ? Man kan ikke gå
til en større deigvekt for slikt br ø d , man får det jo ikke igjen i pri se n D e t korrekte i s like tilfelle v ille være ikke å be s temme vekten, men å m å le d en mengde meltørrstoff , so m er brukt i brødet, for det er denne so m gir n ær ingen og dermed valuta for pengene I Holland har ma n tatt kon sekvensen av dette , og istede nfor å veie br ø dene kontrollerer de offentlige myndigheter tørr s t off innholdet Det kan man gjøre derned e, h v or avstandene er små, men det vi lle ikke gå her i vårt land med de store avstander og de få la bor ator ier som kunne p å ta seg en s lik oppgave. Her må vi nok holde oss til vekten. Men å ve ie et enkelt brød, eller noen få br ø d , er ikke betryggende , av hensy n til de variasjoner i brødvekten som er nevnt ovenfor. De fire br ød, som figurerer i pris sd ken , t ør være et lovlig l avt antall.
Vi har brakt på det rene at der ikke finnes noen instruks, s om er gyldig for hele landet , om hvordan man skal gå frem med den offentlige kontroll av brødvektene , men derimot ble der under krigen utarbeidet en instruks av O slo kontrollnemnd, beregnet på denne by , og som kan gi en viss orientering om retningslinjene. Det heter her at kontroll alltid bør skje i vedkommende bakeri s hovedutsalg eller i bakeriet , og at bedrift ens eier eller en annen funksjonær b ør overvære veiingen og medunderskriv e rapporten Der ska l veies et større antall br ød , ca 20 , og det skal angis hvor mange brød s om er veiet, og vekten på de eventuelt undervektige og videre skal det anføre s hva s lags vekt s om er benyttet En variasjon p å 2 % ansees tillatelig , dvs. ca. 20 gram på van lig hu s holdning s br ød a I 040 gram . Til grunn for kontrollen skal legges den ve kt brødet har de før s te 12 timer etterat det e r bakt , og det skai' bringes på det rene og n øya ktig angis i rapporten når brødene er bakt og h v or gamle de er ved veii ngen Er det minste tvil herom, må d et før rapporten inngis foretas ny vektkontroll.
Di sse be stemme lser tar a lt så hen sy n til den påregnelige variasjon i brødvekten og tillater et visst spi llerom , og vi kan føye til, s kjøn det ikke fremgår av veiledningen, at det sa mme sy n legges til grunn ved kontrollveiing av wiener brøq og andre varer i den ut strekni ng be s temte vekter er forlangt for dem. Ellers er å si at det er ugjennomførlig i dag å veie brød som er 12 timer gamle, av lett forst åe lige grunner. Såvidt mulig bør dog br ø dene være avkjølt før de veies. Et brød letner 20-30 gram fra det kommer ut av ovnen og til det er helt avkjølt , siden g å r det langsommere Dette vekt-
En margarin som skal brukes i rullete deiger m å være smidig
og glatt og lett å rulle inn s å den danner en karakteristisk lagdeling i deigen.
Konditori margarin kan De al Itid stole på . Den kan brukes til allslags bakst, - men er sær Iig egnet for tertedeig.
sv inn , som er norm a lt , må altså bakeren ta hen sy n til. Men på den annen side bør også de so m kontrollerer brødvektene være i besittel s e av såpass innsikt at de forst å r å vurdere vekten i forhold til stek ning sgraden av brødet N år en eventuell undervekt tydelig kan sees å s tå i forbinde lse med a t brødet er dobbeltstekt e ll er lang s tekt på en kald ovn. b ør bakeren ikke lid e for det.
Unde r denne tite! har konditormester Odd Brustad utgitt en bok p å ca. 320 s ider , so m nu foreligger i korrektur , og tegningen av forhåndsbestillinger tar til i desember. Forfatteren, hvis navn er ve l kjent i fagkretser, s kulle ha de beste forutsetn in ger for å løse denne kre ve nde oppga ve. idet han har arbeidet 20 å r i faget og st udert det gj ennom si ne opphold i utlandet. Han har så ledes med håndverkerstipendium fr a Tiedemann besøkt Danmark , T yskland og Schweiz og arbeidet praktisk i konditori i Lausanne, så at man trygt k a n karakterisere ham som en kjenner av det europeiske konditori.
- Hvor lenge har De arbeidet med denn e boken . herr Bru sta d 7
Jeg har nok holdt p å med den en ti års tid Je g har alltid vært interessert i å s pre kunnskap om yrket, og man kan ve l s i at jeg har tatt konsekvensen av dette syn, for så v idt som jeg de to siste år helt har gått over i yrkesopplæringen. I forbindelse med O s lo lærli nge sko le har jeg nu pa skolen fått innrettet et konditorilaboratorium, hvor det foruten teoretisk undervisning også kan drive s med demonstrasjoner og praktiske øvelser
En c inn c ha<' c r : K. B Ma11nus sc 11
onsker a lle sine kunder en
GOD JUL
og GODT NYTTÅR
OBS.! Ny adresse: Bjørn Stallares vei 13 , Oslo - Telefon 38 07 13
- Har De noen be s temt oppfatning av hvordan en fagbok for konditorer bør legges an ?
- Jeg bygger p å den klassiske grunn, id el jeg mener at den gamle faglitteratur fra Webers tid fremdeles bør danne grunnlaget for den moderne. Derimot synes jeg ikke så godt om en tendens som va r merkbar i mange bøker fra mellomkrigsårene , og s om gikk ut på å sa mle så mange resepter som mulig. Dette gjør stoffet lite over s iktlig , o g ser man nøyere efter, k a n det nok være at man kan finne sa mme , eller ne s ten samme, resept fler .-: steder i samme bok Jeg mener det må være riktigere å s kaffe oversikten ved å samle stoffet i store kapitler , så at fagmannen s elv p å grunnlag av dette kan v urd ere s ine resepter.
- Er det noe emne s om er gjenstand for Dere s sæ rlige interesse ?
- Jo . jeg t ø r nok s i at jeg betrakter dekorasjon so m mitt spesialfelt. Dette har jeg bygget opp på god gamme l h å ndverksmessig tradisjon , for så v idt grunnlaget er det jeg lærte på kunst- og håndverkssko len, og dette har jeg så supplert med egne erfaringer. En dekora s jon s kal ikke væ re bar e malerstreker, se lve r ås toffene kan i stor utstrekning brukes i dekorative øyemed , og disse m ulighetene gjelder det å utnytte
Forø v rig er det her s om i de øvrige k ap itler , at jeg fø rst og fremst sø ker å legge frem grun ntrekkene og oversikten. For de som ønsker å trenge v idere inn i et spesielt emne , finnes der s pesialv erker som de kan henvises til.
Til enkelte av k a pitlene har forfatteren s ikret seg sakkyndig assistanse. Således har overingeniør Lar sen skrevet avsnittene om materiallære og retningslinjer for anlegg av konditori , herunder mas kiner og ovner . Direktør Dawes har skrevet om
Bildet viser en kjeksovn i drift i Norge, hvor vi har anvendt
Infrarøde I Pl ampeseksjoner. atene med k' k 1e s fø-
res gjennom ovnen på transportbånd. Metoden egner seg for tynt bakverk som kjekssmåkaker - Aatbrød
O. S. V
Vi planlegger gjerne et anlegg for dem.
Bedre kvalitet, enke l, renslig og hurtig produksjon.
Seksjonene leveres i 2, 4 og 6 lompe rs utførelse.
d s
MØLLER
KRISTIANSAND S
CENTRALBORD TELEFON ':1010
forretningsdrift , hvoriblant også en oversikt over lover, forordninger m. v., og reklamekonsulent
Roar Bryhn har behandlet reklamen , di sker, uts tillingsvinduer o. s v. Det viktige avsnitt av moderne iskrem er blitt til ved et sa marbeide mellom forfatteren og inspektør Spongsveen
Efter de prøvesider vi har hatt anledning til å s e , gjør verket et meget tiltalende inntrykk. Hertil bidrar ikke minst de mange vakre og instruktive illustra sj oner , som boken er full av Det er første gang det legge s frem en full ste ndig fagbok på norsk som er bygget opp under hen sy ntaken til norske forhold , og vi lykkøn ske r gjerne forfatteren med fullførelsen av han s store og fortjenstfulle ar beide .
Konditorm es ter Odd Brustad
(SNEKKENES & ECKLUND A/S)
Spesialarlikler for Bakerier og Konditorier
C h r K ro g h s g t. 3 0 - 0 s I o Te I e fon
D e fle s te julefortellinger er oppdiktet , muntre eller sø rgmodige , men som regel med en « happy end ». Hvorvidt den efterfølgende hi storie er til å le eller gråte over, får le se rne se lv avgjøre. Den har imidlertid en lykkelig utgang , og så er den sa nn fra begynnel se n til slutt. Her kommer historie n :
Det hendte ve d en større bakeribedrift med konditoravdeling i Oslo for noen f å år si den Bedriften hadde gjennom alle å r laget essenser til eget bruk. og fått tildeling av sp rit til dette S å vis te det seg i begynnelsen av november at der v ille bli for lit e sprit til å lage opp essenser til juletrafikken , og man se ndt e derfor en søknad til Forsyningsdepartementet om å få en ekstrakvote En ukes tid efter ringte en sekre t æ r fra Sosialdepartementet og opplyste at sø kn a den var oversendt dit, idet det nu var dette dep ar tement s om hadde overtatt behandlingen av slike sa ker Bedriften s funksjonær tillot seg å antyde a t man kanskje måtte være forberedt p å at det n å ville ta litt lengr e tid å få søk naden behandlet , men nei , d et va r selvsag t ikke tale om at ordn ingen på noen må te s kulle legge hindring er i veie n for industrien
Så gikk der e n lang tid og ingenting hendte Julen kom nærmere og næ rmere, og så ringte bedriften til politiets spritkontor ( i Oslo har politiet et eget kontor for tildeling av sprit til teknisk bruk , hvor alle avtakere kartotekføres) , for å høre om sø knaden var kommet dit. « Det var da noe til løype det », sa politimannen , da han h a dde hør t
TELEFON SENTRALBORD 2300
om sakens gang. Noen søknad hadde han ikke sett, «men skriv en ny søknad og send den ned med bud , så ska l dere få den på dagen. Vi har dere jo i kartoteket her , så den saken er i orden » . Spriten kom i rette tid , og ære være politiet for det Men nu kommer rosinen i pølsen : I s lutt en av februar året efter kom den første søknad i retur fra Sosialdepartementet med påtegning : Efter de gjeldende regler hadde man ikke adgang til å gi ekstratildeling av sprit. Søknaden var derfor avs lått.
Bakermester Edu. Trygstad, R øros fylte søndag 23. november 75 år. Han er født i Tromsø, hvor han ble utlært i bakerf aget 18. september 1894. J 1896-97 i Lyng seidet , i 1898-99 i Trondheim , og var bestyrer av Engzelius bakeri på Røros fr a 1899 til 1906 , da han startet egen bakerforretning og dre v denne t il for 2 å r siden Han var en dyktig fagmann og ofret seg for forretninge n Han ble i 1911 medlem av Røros h åndverkerforening, h vor h an var formann i sykekassen og i fanekomiteen. Ble i 1930 utnevnt til foreningen s æresme dlem og senere æresmed lem av Bak erne s fe lle sforen. for N. Østerdal, R øro s og Gauldalen. Trygstad har vært en ivrig friluftsmann, og jakt og fiske h ar s kaffet ham mange hyggelige og silade minner. Han ønskes til lykke med dagen og alt godt for årene som kommer.
Bakerme ster Johan Berg, H alden, fylte 60 år den 19 . november. B erg er opprinnelig Oslo-gutt og kom i 15 års a lde ren til Halden. Han var et par turer til sjøs , men så kom han i bakerlære ho s bakerme ster Andersen hvor han ble utlært I sine unge år ble han tidlig interessert i foreningslivet ,
Fortinning av eltegryter , eltearmer , tr a ug og pi s k e kjeler utføre s p å stedet Rei s er over he le landet.
Hurtig og førsteklasse s utførelse garanteres
Henv . : (F . K. Finborud A / S. Chr. Kroghsgt 30 , Tlf. 42 43 91, Oslo)
og innehadde flere t illit sverv i Svenneforeningen i H alde n som formann, kasserer m. m. Han var så et par turer på hvalfangst, og har side n vært i H a lden . I 1934 overtok han forretningen efter Andersen. Berg har vært meget benyttet i organisasjonsarbeidet i såvel Hald e nl auge t som i Østfoldsammenslutningen, og likel edes som representant i Bakerne s og konditorenes Landsforening. Han har vært formann i 15 år i bakernes og konditorenes Østfoldsammenslutning.
Berg h ar vært e n kraft der han har st ille t seg ti l disposisjon. Kollegaer i Halden og la ndet for øvrig kan takke ham for han s innsats for fagets ve og ve l. Han er for tiden med i styret for Mos s Gjærfabrikk.
er 25 år den 17 desember i å r.
Firmaet er startet av nåværende eier. direktør Johan Johannesen
Rit z beg y nte med et utsalg og serveringsko nditori i Karl Joh ansgt. 45 Oslo , og er i disse 25 årene vokset opp til en bedrift på 10 filialer med baker- og konditorutsalg og serveringsforretninger Produk s jonen omfatter ved si den av bak er- og konditorvarer også konfekt , sjoko lade og is og h ar smørbrød , koldkjøkken og middagsretter. Persona le t utgjør nå ca . 140 personer i a lt .
Bedriften har blitt en land skjen t bedrift og som a lltid har satt store kvalitetskrav i s in produksjon
Norsk Bakertidende benytter anledningen til å bringe firmaet sin lykkønskning med de 25 å r s virksomhet.
Oslo, 10. desember 1952. A. de C. Dawes
Bakermestrenes Landsforening
Chr . Augustsgt . 23 . Ill , Oslo