Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. - Mea lem av Den Norske Fagpresses Forening Redaktør: sivilingeniør Leif Larsen - Teknologisk I nstitutt, Oslo
INNHOL O : «NORSK BAKERTJDENDE» JUBILERER - LØNNSSITUASJONEN - BEDRIFTENE BEHØVER MER SAMARBEIDHJALMAR A. AMUNDSEN A/S JUBILERER - VICTOR HOLTE SO AR - THORLEIF JENSEN t - EGILL REINSKOU t - OSLO BAKERLAUG - REDAKTØREN PA REISE - DYRTIDSTILLEGGET - M. m
« NORSK BAl(ERTIDENDE» JUBILERER
Fra Land foreningens formann.
januar 1902 utkom første nummer av «Norsk Bakertidende», I januar 1952 er derfor Bakertidende 50 års jubilant. Bakertidende er en av vår Landsforenings viktigste institusjoner, og vi bakermestre er glad i «Norsk Bakertidende»
Det er kanskje de færreste som vet at Bakertidende har hatt sin forløper i et annet fagblad som hadde navnet « orsk Bager- og KonditorTidende» og som kom ut med sitt første nummer i desember 1897. Det var Kristianiaforeningens medlem Haakon Hansen som var initiativtaker til dette, som til så mange andre merkesaker for faget.
I første nummer av «Norsk Bager- og Konditor-Tidende» angis målet å være : «at samle alle Bageridrivende og Konditorer i det hele land til en Fællesforening».
Dessverre led dette fagblad den skjebne å måtte gå inn over nyttår 1900 - hva der skyldtes sviktende medarbeiderskap fra faHfellene.
Når jeg omtaler dette første forsøk på å utgi et fagblad, er det både fordi det var forløperen til «Norsk Bakertidende» og fordi stifterne satte seg som mål å samle fagfeller over det hele land i en landsforening
Etter at «Norsk Bakertidende» så tok til i 1902 har nettopp det å arbeide for samling vært en av de bærende tanker for de forskjellige redaktører av Bakertidende, og bladet har gjennom sin opplysningsvirksomhet utvilsomt sin andel av æren for at Bakermestrenes Landsforening har utviklet seg til hva den er i dag
Det som allikevel dets mange lesere sikkert setter størst pris på, er det vektige, allsidig e faglige stoff som bladet inneholder. Det har i årenes løp
cinaA, 1lJ4.&.
Tidligere F. C. Balling & Co.
Tomtegaten 21 B, Oslo -Telefoner416356 427420 41 4706
Kolonialvarer
• Mel, Bakeriartikler en gros
hatt en fylde av saklige artikler med opplysninger om tekniske nyheter og forbedringer og har gitt bakerne uvurderlige råd bl. a. om hvordan man skulle mestre de forskjellige meltyper for å komme til det beste resultat, og bladet har fortalt oss om nye råstoffer og deres verdi og anvendelighet. De mange som ikke selv har hatt anledning til å reise utenlands har også gjennom interessante reisebrev fått innblikk i forholdene slik de arter seg i faget i andre land.
Vi bakermestre har meget å takke Bakertidende for - og takken må rettes til de menn der har redigert bladet gjennom årene. Det er deres arbeide og deres kjærlighet til faget og den norske bakerstand som har gitt seg utslag i «Norsk Bakertidende».
I festskriftet som utkom til Landsforeningens 50 års jubileum i 1948, og som var skrevet av Bakertidendes redaktør overingeniør Leif Larsen, er kort omtalt Bakertidendes historie, og det er derfra jeg har hentet nedenstående opplysninger om hvem der gjennom årene har redigert «Norsk Bakertidende»:
Den første redaktør var o.r.sakfører Jens Pay, Landsforeningens daværende sekretær. Deretter overtok bakermester W. B Samson, som ble avløst av bakermester Haakon Hansen. Di!ose to var så vekselvis redaktører inntil advokat Erling Malm
i 1917 ble landsforeningens sekretær og samtidig overtok bladets redaksjon. Malm redigerte så bladet til 1928, da ingeniør Leif Larsen overtok. Etter denne tid har ingeniør Larsen vært redaktørdet vil altså si at herr Larsen har redigert bladet i nesten halvdelen av dets levetid.
Når Bakertidende nå jubilerer og vår bakerstand vil takke vårt fagblad for hva det har gitt oss, vil takken i dag helt naturlig gå til ingeniør Larsen. Det er ham som i de siste 23 år har gitt bladet liv og innhold. Det er hans kunnskaper og personlighet som har preget bladet, og det er ham som på så mange områder både i bladets spalter og ellers har kjempet vår sak
Det skulle undre meg om ikke ingeniør Larsen, hvis han skulle komme med en ønskeliste for jubilanten, kanskje ville sette øverst på listen : «Flere medarbeidere blant bakerstanden»
Det er nemlig tungt for en redaktør selv å måtte skrive så å si alt stoff.
Jeg vil derfor slutte med å be leserne vise sin takknemlighet mot bladet og dets redaktør ved å hjelpe ham med stoff til bladet. Det vil lette han,; arbeide - men jeg tar neppe feil når Jeg sier at det kanskje vil bety enda mer for ham å kunne se at interessen for bladet gir seg utslag i frivillig medarbeiderskap.
P.t. Oslo 6/ 12 1951. F. Martens.
Stortingsgaten 28
Begynn den nye dag med Dag--Ny
D.N. Wienervare og E hakervare-margarin - og De vil avslutte den •, med tilfredse kunder
Med dette nummer avslutter Norsk Bakertidende sin 50. årgang og begynner til nyttår sitt annet halvsekel. Norsk Bakertidende hadde en trang fødsel. Et privat initiativ fra bakermester Håkon Hansen i 1898 førte til utgivelsen av Norsk Bagerog Konditortidende, men dette bladet måtte innstille etter 2 års forløp av mangel på interesse Norsk Bagertidende, som kom ut med sitt første nummer januar 1902, betød den gang et ikke lite økonomisk løft fra de bakerne som virkelig var interesserte i foretagendet. Haakon Hansen, ildsjelen, som kanskje mere enn noen gikk i spissen for det nye fortagendet tross sitt nederlag 2 år før, hadde personlige utgifter på 3000 kroner - et etter deres tids forhold meget stort beløp - i ;rnledning det nye bladets start. Men også andre ga villig sitt bidrag for at bladet skulle bli en realitet, og bladet kom i gang, og bladet ble levedyktig. I anledning jubileet gjengir vi lederartikkelen i bladets første nummer Den er preget av det som den gangen var det store problemet blant bakerstanden : Bakerloven av 1895.
«VORT PROGRAM .
Vi behøver ikke mange ord for at klargjøre hvad bladet vil. Det fremgaar av forrige landsmødes forhandlinger.som vi i dette nummer begynder at referere, at «Bagertidende» skal samle bagernes spredte kræfter til fælles arbeide for standens interesser.
Om nødvendigheden eller ønskeligheden af en saadan samvirken mellem standens repræsentanter
landet rundt bør der ikke herske tvivl. Vor tid stiller større og større krav til individet og gjør det nødvendigt for dem, der har interesser tilfælles, at arbeide sammen. De maa væ rne om sit ligeoverfor de andre, hvis interesser helt eller delvis er i strid med ens egne.
Dette gjælder enhver stand Men bagerhaandverket indtar i vort land nu for tiden en særstillin g, som gjør samarbeidet enn mere paakrævet. Vor tid bøder for tidligere tiders misbrug Disse har skapt en lov, der har ført til yderligheder paa den anden kant, hvorved vi hemmes følelig i vor daglige gjerning paa en maade, som er uden sidestykke i andre haandverk.
Selv om der ikke var andre ting , som manede til samarbeide, var dette misforhold nok til at samle kræfterne til fælles handling
Redaktionen vil betragte det som en opgave af særegen betydning at fremdrage materiale, som kan lede til en revision af denne lov ved at ~tille arbeidsforholdene i bageriet i det rette lys
Ligesom vi vil søge at fjerne alt, der virker hemmende paa fagets sunde tidsmæssige udvikling, vil vi arbeide pa gavnlige fremskridt saavel i rent fagmæssig henseende som med hensyn til fremme af standens sociale og økonomiske krav
Det siger sig selv, at redaktionen ikke maa staa alene med opgaverne. Der kræves et energisk og interesseret arbeide fra de lokale foreningers og den enkeltes side for at gjøre «Bagertidende» til det brændpunkt, hvor alle mødes med iver og virkelyst for den fælles sag Forhandlinger og reso-
MED
FETTPRODUKTER
og de riktige temperaturer
oppnås de beste resultater og
den mest fordelaktige kalkyle.
Be om prisliste fra
våre representanter eller direkte fra oss.
OSLO
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RADHUSGATEN 4 - OSLO
lutioner bør tilstilles «Bagertidende». selv om de ikke kan ansees egnede for øieblikkelig offentliggjørelse. Erfaringer om arbeidsforholdene, paatale af misbrug m. v., alt bør samles her for ved tid og leilighed at trækkes frem og benyttes i det beleilige øieblik.
Et mindre periodisk tidsskrift, som kun udkommer en gang maanedlig, vil naturligvis ikke magte at holde sine læsere a jour med korn- og melpriser o. lign. i den udstrækning som ønskelig kunde være. Har vi held med os og bliver læsekredsen stor nok, kan dette rettes på senere «Bagertidende» vil i den udstrækning, som pladsen tillader det, søge at byde belærende og underholdende stof inden fagets ramme som f. eks. skildringer af bageriforholdene i ældre tider, samt beskrivelser og afbildninger af større bagerier i vårt land. Ogsaa i denne henseende gjør redaktionen regning paa medvirkning fra interesserede abonnenter.
Til gjengjeld vil redaktionen efter evne søge at besvare spørgsmaal fra abonnentene, naar de er af rent fagmæssig natur
Vi har sat os i forbindelse med de skandinaviske fagskrifter paa bageriets omraade samt med endel udenlandske fra de store kulturstater. Vi tror herigjennem at kunne bringe os i den forønskede rapport med fagets udvikling paa andet hold.»
Hvordan er så dette programmet gjennomført i de første 50 år. Norsk Bakertidende gjenspeiler de begivenheter og preges av de problemene som bakerne i disse 50 år har stritt med. Særlig i de første årene var Norsk Bakertidende et blad som fulgte med tiden - det virket ansporende på fagutøverne og særlig i årene til bakermestrenes seier ved bakerloven av 1906 virket det sikkert samlende og var medvirkende til å skape den opinion som til slutt resulterte i bedring av forholdene etter den umulige loven av 1895. Bladet innehold~ dessuten
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner
en rekke faglige artikler av stor verdi, og de lesere som virkelig var interesserte ble holdt ajour med alt nytt vedrørende sitt fag, og kunne utnytte meget av det i sitt eget arbeide. Den nåværende redaktør er full av beundring for sine forgjengere. Med sitt kjennskap til vanskelighetene med å skaffe godt aktuelt stoff til bladet forstår han fullt ut å vurdere det arbeide som ble gjort av disse bakere for å holde bladet gående. Uten forkleinelse for noen er det H aakon Hansen og W B. Samson som skal ha den største ære for at bladet ble til en virkelighet, og oppfylte det oppstillede program. Vi vil gjerne ved 50 års jubileet rette en hjertelig takk til våre lesere. Selv om det kanskje har vært smått med direkte medvirkning i form av artikler fra våre lesere har vi fått mange beviser på at man setter pris på sitt fagblad, og slike beviser gleder oss og ansporer oss til å gjøre vårt beste. Vi vil imidlertid gjerne gjøre våre lesere oppmerksom på våre annonsører. Et blad som Norsk Bakertidende kan ikke eksistere uten annonser. De er det økonomiske grunnlaget for bladet. Det er sikkert mange annonsører som averterer for å støtte bladet - for å gjøre bakerne en tjeneste. Bakerne kan gjøre bladet en stor tjeneste ved å merke seg hvem det er som på denne måten støtter deres sak. De vil også kunne medvirke til at de mange av deres leverandører som nu ikke averterer, får interesse for bladet. Jo mere bakerne vil interessere seg for bladets annonser. jo større utbytte får også annonsørene av sine annonser. Det er det vi gjerne vil
Vi vil rette en særlig takk til våre trofaste annonsører De fleste har avertert i en årrekke, og det er ytterst sjelden at noen av vår gode gamle «stab» faller fra 2 av de averterende firmaer har i alle disse 50 årene, fra det første nummer, avertert i vårt blad. Det er Bjølsen Valsemølle og
Ftt R
Etter langvarige eksperimenter og praktiske prøver kan vi nå presentere en kaffeekstrakt som står i en absolutt særklasse hva kvalitet angår. IRIS ekte Kaffearoma brukes fortrinnsvis i smørkrem sammen med Melba matfett, og gir en fortrinlig Mokkakrem. Ypperlig også til glasurer Tilsett den direkte i melisglasuren. ft
Utsøkt smak
Sterkt konsentrert
Økonomisk i bruk
Bakerovner og Konditorovner
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og / eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som vi har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf.- 421185-424391. - Tclegramadr.: Finboflex.
LØNNSSITUASJONEN
Arbeidsutvalget tar fatt.
Som en vil ha se,tt av avisene forelå lønnsnemndas innstilling fredag 7. desember. Nemndas innstilling, går ut på et lønnstillegg på kr. 0.21 pr. time. Flertallet i lønnsnemnda mente at det var realøkonomisk grunnlag for forhøyelsen mens mindretallet bestred dette. Lønnstillegget skal gjøres gjeldende fra 16. oktober. LO 's formann er ellers ikke tilfreds med innstillingen Idet dette skrives foreligger ikke nærmere detaljer, men Landsforeningens medlemmer vil få sirkulærer tilsendt såsnart alt er klart.
Så skal man igjen ha kamp om prisene på bakervarer La oss håpe at den ikke blir så langvarig som siste gang, og gir mere tilfredsstillende resultater Bakermestrenes Landsforenings kontor har på forhånd lagt alt Ul rette for de forhandlingene som nu forestår, og allerede lørdag aften den 8. desember tok Bakermestrenes Landsforeningens Arbeidsutvalg fatt på det forslag som skal sendes til Prisdirektoratet. Møtet fortsatte søndag den 9. desember Hele arbeidsutvalget deltok i møtene - et bevis på at Landsforeningens tillitsmenn tar sine plikter meget alvorlig. Landsforeningens forslag lå således hos Prisdirektoratet den 10 desember. La oss håpe at avgjørelsen fore-
Moss Aktiemøller. Det samme gjelder en rekke margarinfabrikker som senere er gått inn i A/S Margarincentralen. ·
Men bladet går videre Vi arbeider etter samme program som lederen i bladets første nummer ga uttrykk for. Vi håper også at vi i det annet halvsekel kan få vfrke til glede og gagn for den norske bakerstand.
ligger før dette nummer utkommer Brød er døgnvare, og en utsettelse slik som sist må nødvendigvis få alvorlige økonomiske konsekvenser for bakerne hvis det ikke straks skaffes kompensasjon for et såvidt stivt lønnstillegg som 21 øre pr. time.
Arbeidsutvalget hadde også en rekke andre saker på programmet, og møtet kunne således først avsluttes langt ut på dagen søndag den 9. Av saker som var oppe til behandling kan nevnes, lærlingespørsmålet og forslag til ordning med Bakerforbundet i denne saken, forslag om en omordning av omsetningsavgiften på bakervarer, og spørsmål om reklame for bakervarer Dessuten behandles igjen lovene og man ble enig om et forslag til mandatfordeling innen det av de nye lover foreslåtte styre og arbeidsutvalg
BE DRIFTENE BEHØVER ME R S AMAR B EI D
ENN NOENSINNE
Til tross for den splittelse som forekommer i verden, og til tross for truselen om nye, vepnede konflikter, er vår tid i sitt innerste vesen - paradoksalt nok - en samarbeidet tidsalder. Man behøver bare å tenke på den kraftige fremmarsj av organisasjonsvirksomheten på forskjellige hold , såvel på det nasjonale som på det internasjonale område, for å innse dette. All slags menneskelig virksomhet holder på å organiseres i en slik utstrekning og i den grad at menneskene aldri tidligere har opplevet noe tilsvarende. Visselig har organisasjonsvirksomheten og samarbeidet også forekommet tidligere - f eks. i form av laugsvesenetmen vår tid overtreffer dog alle tidligere epoker i spørsmålet om omfanget og betydningen av samarbeidet menneskene imellom.
~SLO KJEMISi<E
INDUSTRI L'ORSA & CLAUSEN
NÆRINGSMIDDELFABRIKK
DARR E S GATE 3
Vi anbefaler våre anerkjente b a k er iar ti kler
FRUKTKONSE NTRATER - ESSENSER - AROMAER
Til tross for alle de fremskritt som på forskjellige områder er gjort innen rammen av organisasjonsvirksomhet, gjenstår ennå uendelig meget å gjøre for å få det menneskelige samarbeide til å fungere virkelig effektivt og fruktbringende. De forskjellige organisasjoners program kommer sikkert med tiden til å kompletteres med nye virksomhetsformer, som man har funnet er til gagn for det almene beste. Videre kan man vente at samarbeidet mellom de forskjellige organisasjoner ytterligere vil utvikles, effektiviseres og utdypes Gode og gjennomtenkte initiativ på dette område er velkomne innen alle organisasjonskretser Innen organisasjonsvirksomheten i alminnelighet, ikke minst hva bransjesammenslutninger angår, merker man ikke sjelden en beklagelig foreteelse Organisasjonens medlemmer inntar ofte følgende stilling : Man betaler sine medlemskontingenter og venter siden at organisasjonen skal utrette veldige ting og komme til meget effektive resultater, slik at man får full valuta for sine penger. Uten tvil anstrenger alle samvittighetsfulle organisasjonsledere og funksjonærer seg forat sammenslutningen skal være til nytte for medlemmene og fremme deres interesse, men ofte forholder det seg slik at medlemmene ,..... i særdeleshet de mest passive ,..... er så fordringsfulle at endog de objektivt sett mest beundringsverdige resultat som man kommer til. og som fordrer langt større anstrengelser, dyktighet og forhandlingskraft fra organisasjonsledelsens side enn man skulle tro, av mange medlemmer noteres som fullstendig selvsag te ting , ja, i visse tilfelle kan til og med misnøye fremkomme fra deres side, og organisasjonen kritiseres fordi den ikke har oppnådd enda mer Slikt kan neppe oppmuntre organisasjonens aktive krefter, hvis det skulle være ønskemålet.
Telefoner:
Enhver forutseende og realistisk tenkende bedriftsleder vil innse betydningen av å være tilsluttet sin egen bransjeorganisasjon. Dette burde i seg selv være like innlysende som betydningen av bokførsel for enhver bedrift. Bokføringen gir ham hjelp i den økonomiske ledelsen av bedriften ,..... organisasjonen rekker ham sin hjelpende hånd ved mange vanskeligheter som han selv på ingen måte alene vil kunne mestre. Uendelig megen tid og besvær kan spares takket være bransjeorganisasjonens aktivitet. En fransk sosiolog bemerket for en tid siden under en diskusjon om org anisasjonsvirksomhetens betydning for bedriftene : «Om enhver bedriftsleder i forskjellige, oppståtte situasjoner hvor organisasjonen har gjennomført en aksjon, skulle spørre seg selv hvordan han skulle klart problemet uten organisasjonens medvirkning , ville han klarere innse hva en slik virksomhet betyr.»
Imidlertid er det ikke nok at bedriftslederne i vår tid slutter seg til sine egne bransjeorganisasjoner, og lojalt men passivt deltar i virksomheten Det behøves mer aktivitet fra medlemmenes side. Det må sies å være beklagelig at der finnes bransjeorganisasjoner hvor kostbar tid og arbeidsenergi må anvendes bare for å vekke medlemmenes interesse for den felles sak, i stedet for at tid og krefter skulle brukes for å oppnå positive resultater som gagner medlemmene.
Dette beror på at alle bedrifter ikke i tilstrekkelig grad er gjennomsyret av en virkelig levende samarbeidsånd. Følgelig holder de seg passive når de skulle behøve å være aktive Alle har vi lest om bedriftsledere, som f. eks. på sin 60-årsdag får ros for at han aktivt og med levende interesse hadde deltatt i foreningsvirksomheten. «Vennen Andersson har sjelden vært savnet på forenings-
HJALMAR A. AM UN DSEN A . S
S O års jubileum
35 år. Her innrettet Hjalmar A Amundsen et større prøverom hvor kundene kunne komme og bli orientert angående firmaets produkter. Det er ikke for meget sagt at firmaets lokaler ble besøkt, ikke bare av bakere fra Oslo, men av de fleste bakere utenbys fra når de kom til Oslo. Møtestedet var «Hjalmar» og hos «Hjalmar» fikk de også det de behøvet. Og sjefen selv var populær blant de norske bakere
Firmaets s tifter Hjalmar A Amunds e n Etter maleri av Gudmund Stenersen
Den 16. desember 1951 feirer det landskjente firma Hjalmar A. Amundsen A/S i Oslo sitt 50 års jubileum. Alle landets bakere har i større eller mindre grad vært i kontakt med dette firma, og de fleste vil også sende firmaet sine varme lykkønskninger med jubileet.
Starteren av firmaet, Hjalmar A. Amundsen, begynte sin virksomhet som selger i malerbransjen. Som sådan kom han da også i kontakt med bakere ved salg av hornsalt og andre produkter. Derved vaktes hans interesser for bakerbransjen og 21 år gammel startet han sin forretning i Tollbugt. 30 i Oslo. Hjalmar A. Amundsen var en meget energisk mann med et åpent blikk for mulighetene i den bransje han var slått inn på. Skritt for skritt opparbeidet han, i samarbeide med sin dyktige frue, forre tningen. Allerede etter 10 års drift flyttet firmaet inn i egen gård i Kongens gate 10. Fem år senere ,...... i 1916, kjøpte han Akersgaten I og firmaet flyttet da dit og har holdt til der i de siste
IBøtene hvor han med interesse har fulgt med og ofte gjort bemerkelsesverdige innlegg i diskusjonen. » Ethvert medlem burde være som vennen Andersson.
Firmaets virksomhet omfatter alt hva et bakerieller konditori trenger, unntatt mel og smør, og har sine kunder fordelt over alt i landet. Firmaets 5 reisende er kjente skikkelser over ·alt i landet. Selv de mest avsidesliggende bakerier får jevnlige besøk. Krigen og etterkrigsårene har selvfolgelig væ rt en påkjenning for Hjalmar A. Amundsen som for andre firmaer i denne bransjen Råvaremangelen har gjort seg sterkt gjeldende, men firmaet setter alt inn på å holde kontakten med sine kunder i håp om at bedre tider snart skal opprinne I 1926 kjøpte firmaet Lofotgaten 2 og startet her sitt datterselskap Den norske Sukatfabrikk A/S. Her fremstilles en stor del av firmaets produkter, ved siden av sukat som er dette selskaps hovedprodukt.
Grosserer Hjalmar A. Amundsen døde i 1936, bare 55 år gammel. og hans enke fru Dagny Amundsen , som hadde vært sin mann en god støtte også ved firmaets start, overtok da ledelsen, med sønnen Einar Amundsen som den daglige leder. I 1940 døde imidlertid også han. Det var et hårdt slag for forretningen og for fru Amundsen, men med ukuelig mot tok hun fatt igjen, og har ledet forretningen med stor dyktighet gjennom de vanskelige krigs- og etterkrigsår Hun har imidlertid hatt god hjelp av sin dyktige stab, hvorav de fleste har vært i firmaet i årrekker.
I 1949 gikk firmaet over til familieaktieselskap med fru Dagny Amundsen som styrets formann og herr Paul E. Paulsen som daglig leder og disponent.
Vi bringer firmaet en takk for hva det har betydd for den norske bakerstand og ønsker det lykke og framgang i årene som kommer.
Der finnes mange bedriftsledere som gjerne medvirker til organisasjonens kollektive aksjoner, men som allikevel ikke er i besittelse av perfekt samarbeidsånd. Et slikt medlem aksepterer villig når
Våre takkerrepresent r; • anter og vi b Jo, hy{Ya- t· inclelse · o boe ig for.,, aret som og ønsker D er gått og et riktigem den gocl jul go t nytt o ar.
VICTOR H. HOLTE
Landsforeningens viseformann, bakermester Victor H . Holte, Sandefjord, er 50 år, 1. januar i år. Han er født i Tønsberg men oppvokset i Sandefjord som sønn av bakermester H. M. Hansen. Han er utlært i sin fars bakeri i baker- og konditorfaget og trådte allerede i 1931 inn i sin fars forretning som medeier. Firmaet heter siden da H M Hansen & Søn I 1937 tok han borgerskap i begge fag . I mellomtiden søkte han all den utdannelse han kunne få for å perfeksjonere seg i sitt fag. Han deltok i kurser i inn- og utland , og studerte bakerier i Danmark, Sverige og Tyskland. Han er således særdeles vel rustet som baker, og er også fagmann til fingerspissene
Bakermester Victor Holte har imidlertid også andre interesser Han er således en meget dyktig organisasjonsmann. Allerede i 1937 kom han med i Bakermestrenes Landssammenslutnings hoved-
organisasjonen f eks skal gjøre en henstilling til myndighetene om avvikling av visse kontrollbestemmelser, eller når en alminnelig beslutning skal fattes om organisasjonens holdning, f.eks. i forhold til en ventet streik. Men hvis samarbeidsånd etterlyses i spørsmål som angår f. eks. bedriftsøkonomiske oppgaver til de alminnelige beste, cia kan det blir stopp med den kollegiale lojalitet «Ikke vil jeg gi opplysninger som mine konkurrenter kan ha nytte av på min bekostning,» resonnerer nå det ellers så velvillige medlem. Det mest beklagelige er at slike bedriftsledere ikke formår å skille mellom virkelige forretningshemmeligheter og opplysninger som i virkeligheten bidrar til å gagne
styre og stod som Landssammenslutningens formann etter krigen inntil Landssammenslutningens oppløsning i 1948. Han har senere vært viseformann i Bakermestrenes Landsforening. Som viseformann har han vært meget aktiv og støttet godt opp om formannen i de vanskelige år bakerne har hatt i de senere år. De to utfyller hinannen strålende og det er ingen tvil om at han har en stor del av æren for hva Landsforeningen har kunnet utrette i de senere år. Nevnes skal også at hansom Landssammenslutningens formann - hadde den største del av æren for den samlingen av landets bakerstand som fant sted ved Landssammenslutningens oppløsning
En ganske særlig interesse har bakermester Victor Holte for yrkesopplæring i sin alminnelighet, og yrkesopplæringen for bakere i særdeleshet Han er styremedlem i Yrkesskolenemnda i Vestfold, i Det Psykotekniske Institutt i Vestfold og i Yrkesskolen i Sandefjord. For tiden er han særlig interessert i spesielle yrkesskoler for bakere med sikte på en omordning av bakerutdannelsen
Victor Holte er også mangeårig styremedlem i Sandefjord Bakermesterforening og Sandefjord Handelsstands forening , og i Sandefjord H åndverksforening hvor han i flere år har vært formann.
Ved siden av sine mnage gjøremål ofrer han seg selvfølgelig først og fremst for sin forretning , som han har gjort til litt av et mønsterbakeri. Lydhør som han er likeoverfor nye impulser og ideer har han stadig sørget for å holde sin bedrift på et teknisk sett meget høyt nivå Som den dyktige fagmann han er forstår han imidlertid også å sjeldne mellom det vesentlige og det uvesentlige i de nye ting som stadig dukker opp. Han er for såvidt i besittelse av en sunn kritisk sans, som for-
hans egne interesser. Den slags kortsynthet er dessverre mer alminnelig enn man kanskje tror.
Den åpenbarer seg i mange forskjellige former og utallige nyanser. Der finnes bedriftsledere som vil omgi sin virksomhet med et veritabelt jernteppe, mens andre atter viser en merkelig logikk når det gjelder å utlevere opplysninger om bedriften
Utveksling av erfaringer er et arbeidsfelt som kan gi meget godt utbytte for bedrifter som har den rette innstilling til saken og er gjennomsyret av den virkelige samarbeidsvilje, nemlig forvisningen om at den som vil motta noe av verdi, også må være beredt på å gi noe.
Fra svensk Bageritidsskrift.
f)isk em askin e r me d plan e lverk
Kjeler og verktøy av rustfritt stål Automatisk kjelelås
Kraftuttak for bimaskiner
20, 40 og 80 liters.
På lager
l<.avringskjære111askiner
med knivbånd som har bølgeformet egg
Skjærer fra små kavringer til skonrokker
Kjørbar Kan slåes samm~n.
Stor kapasitet
P å lager.
For øvr ig på la ger:
Deigdelemaskiner
Eltemaskiner
Valsemaskiner
Småkakemaskiner
Oljefyringsanlegg
Elektriske kokere
Rustfri trau
/3ollemaskiner
2 typer: 36 deling og 50 deling
På lager
Delekniver av rustritt stål
Oppslagstallerkner av herdet lettmetall
Gir bedre oppslag enn håndarbeid
Konstruksjon : A/S Bakerimaskiner
Fabrikat :- Kongsberg Våpenfabrikk
F or levering bl. a. : Ovner
Rustfri vaskekummer
Platepussebord
Platepussemaskiner
Sikteanlegg
Rørovner M åle- og blandebeh oldere for vann.
Traller
Send oss Deres forespørsel også på andre ting
,' smørkrem utenom det alminnelige, da kommer De ikke 'forbi Melba matfett. Med sitt lave smelte punkt, sin fine konsistens og sin delikat k. nøytrale smak ~tår den i en a bsolutt særklasse på dette område Og på grunn av sin store oppiskingsevne blir den også drøy og økonomisk i bruk . Varens lave smeltepunkt gjør at den bor oppbev~re's kjølig
SMØRKREM :
500 g MELBA matfett
300 g melis piskes
500 g vaniljekrem tilsettes .
Kr. 2,09 pr. kg. i 1/ 1 kg ' s stk.
t
Bakerm ester
THORLEIF JENSEN
Bakermester Thorleif Westbøe Jenssen, Tromsø, er død 19. november, bare 47½ år gammel. Han ble syk i sommer, og reiste til spesialist i Oslo sist i oktober, bare for der å få vite at han var uhelbredelig syk, kom hjem I0 novbr. og var allerede død før 2 uker var gått. Det er et tungt slag for alle som kjente ham. Ikke minst hans kolleger og yrkesorganisasjonene i Nord-Norge vil oppleve at det blir vanskelig å ·fylle plassen etter h3m.
Jenssen gikk i lære hos bakermester N østmyr, Tromsø, og fikk sitt svenpebrev i 1925 . Han arbeidet i mange år som førstemann ho5 Charles Christiansen samme sted, inntil han i meget beskjedne former begynte sitt eget bakeri på Stortorvet i Tromsø i 1935 Denne forretningen arbeidet han ved sin 1egen dyktighet og arbeidsomhet frem til han for to år siden kunne flytte inn i nye tidsmessige lokaler i et større bygg han førte opp etter krigen
Thorleif Jenssen var en dyktig baker, en håndverker av første klasse, med dyp respekt for og
øvrig er karakteristisk for ham i alt han foretar seg.
Personlig er Victor Holte et overskuddsmenneske, og i Odd Fellowordenen har han også anledning til å dyrke sine filantropiske og humanitære interesser. Victor Holte har sikkert bare venner som på sin side setetr den sørste pris på hans vennskap. Dette gjelder ikke minst hans venner blant bakerne. På alle disses vegne sender vi ham våre beste lykkønskninger i anledning 50 års dagen
kj æ rlighet til sitt fag. Han stilte strenge krav til sine arbeidere, men mest til seg selv. Det var en selvfølge at han var førstemann i bakeriet hver morgen , helt til sykdommen stoppet ham i sommer. I 194 7 og 194 8 sto han som oldermann for Tromsølauget, og var i mange år inntil sin død formann for priskomiteen i Troms fylke , et verv han tok meget alvorlig og skjøttet på en ypperlig måte Alle Nord- Norges bakermestre har grunn til å være takknemlig for hans innsats på dette feltet , for hans arbeide i fylkeskomiteen hadde heldig innflytelse på prisutviklingen over hele landsdelen
Thorleif Jenssen var et overskuddsmenneske i beste forstand og grunnlaget for hele hans liv var hans kristne tro. H an tilhørte den katolske kirke " og var meget aktiv i menighetslivet Han var også en dyktig amatørmusiker, og spilte i senere år waldhorn i Tromsø Orkesterforenings symfoniorkester.
Avholdt og respektert over hele byen, ble han fulgt t-il graven av en stor skare etter requiemsmessen i V år Frue Kirke, hvor der ble lagt ned en rekke kranser, bl. a. fra Nord-Norges-sammenslutningen ved formannen konditormester Kåre J Holm.
Vi lyser fred over hans minne K.K.
Di spon en t
EGILL REINSKOU
Disponent Egill Reinskou, i A /S Bakerimaskiner, er avgått ved døden 22 november, vel 52 år gammel. Etter en grundig handelsutdannelse ble han i ung alder ansatt i Kreditbanken i Oslo hvor han arbeidet et par år Deretter ble han ansatt i General Motors Kjøbenhavnkontor og kom derfra som General Motors representant i Randstatene I 1932
Telefon 2535
anbefal er sin prima G J Æ
kom han tilbake til Norge og kjøpte seg inn i A/S Bakerimaskiner som da var en ganske liten forretning i bransjen. Etter å være blitt eneinnehaver av forretningen etter etpar års forløp , begynte han et intenst arbeide for å opparbeide forretningen . Han var ukjent med bransjen da han trådte inn i firmaet, men han satte sin ære i å sette seg godt inn i de produkter - maskiner og ovner - forretningen hadde agenturer for. På den måten opparbeidet han seg tillit blant bakerne og forretningen vokste stadig. Ved hans død stod den som den ledende i bransjen i Norge I 1938 begynte disponent Reinskou produksjon ;:iv bakerimaskiner. Den første maskin var Teichmann delemaskin og det er ingen tvil om at disse første maskinene i utførelse endog kom til å stå over modellmaskinen i kvalitet Under krigen opptok han også produksjon av eltemaskiner, piskemaskiner, sikteanlegg, halvautomatiske deigdelemaskiner, og diverse bakeriutstyr av forskjellig sort. Selvfølgelig var det barnesykdommer å over, ·inne, men de ble også etterhvert overYunnet, og det ble bevist at norske verksteder kan frem stille bakerimaskiner fullt på høyde med utenland ske På den annen side må en norsk produks jon innskrenke seg til forholdsvis få ty per av mas kiner idet markedet ikke er særlig stort. Maskinene var imidlertid en triumf for disponent Reinskous store energi og innsikt, og han har på denne måten satt seg et monument.
Personlig var disponent Reinskou en meget elskverdig og velvillig mann , som hadde mange venner Også blant bakerne hadde han en stor bekjentskapskrets og han var en søkt konsulent når det gjaldt innredning av bakerier. Dette er et meget sterkt forsømt felt i vårt land , og her hadde også disponent Reinskou sin store misjon.
Han ble kremert den 28. november under stor deltakelse også fra Oslobakernes side. Hans venner og forbindelser vil beklage disponent Egil] Reinskous tidligere bortgang og lyser fred over hans minne.
OSLO BAKERLAUG
Det er liv og interesse innen Oslo Bakerlaug. Lauget har 117 medlemmer, og laugsmøtene er meget godt besøkt. Det var da også tilfelle ved møtet 22 november. Her ble en rekke aktuelle saker behandlet, først og fremst pris og forsyningsspørsmål ved siden av en rekke spørsmål av lokal interesse Ingeniør Leif Larsen fortalte om en tur i Holland og England
En ny mann i bakeriet
kan nok bl i imponert over de gode resultater av NORE X bakepulver. De mer erfarne, som kjenner sitt fag og sitt bakepulver, tar det som en selvfølgelig ting. Leveres bl ikkbokser a 3 kg.
DET MODERNE FOSFATBAKEPULVER
Den 5. desember feiret lauget sin 107 års dag med en meget stilig fest i Hotell Bristol. Festen tellet ca. 100 deltakere. Landsforeningens formann, bakermester F. Martens hedret også festen ved sitt nærvær. Talen for dagen ble holdt av laugets formann , bakermester Kaare Nordby som ga et oversyn over laugets historie og talte om laugets betydning Bakermester Eugen Gundersen talte for gjestene, og talen ble besvart av ingeniør Leif Larsen. Bakermester Johan Johansen talte for formannen , direktør Dawes for damene, og bakermester Martens hilste fra Landsforeningen og takket for maten. Talene ble med stor dyktighet bundet sammen av toastmasteren, advokat Børresen. Under middagen ble det referert telegrammer bl. a. fra laugets æresmedlem, bakermester W B Samson , som av helbredshensyn ikke kunne delta i festen.
Aftenens clou var ordensutdelingen i laugets orden - Den Gyldne Kringle. I stormesteren, bakermester W D. Samsons fravær , ledet kommandør av Den Gyldne Kringle, Arnt Hansen, den høytidelige begivenhet. Det gamle ritualet, bygget på laugstidens lover og bestemmelser, fikk en meget god utførelse. Det var stil og stemning over
handlingen fra den fungerende stormester tendte kjertene og lot laden åpne, og til lagen igjen ble lukket med slaget fra skafferstokken
Nye riddere av ordenen ble følgende høyt fortjente medlemmer av Oslo-lauget :
Bakermester Hans Andersen , Bakermester Helge Gimle, Bakermester Eugen Gundersen, og Bakermester Ottar Haug.
Etter at de nye riddere var hyldet fortsatte festen i den aller beste stemning Festkomiteens formann, som hadde stor ære av tilstellingen var bakermester Sten Svendsen
M ed reda kt øren ti l
Holland og England (Forts.)
Statiorf voor Maalderej en Bakkerij i Wageningen er et sentralinstitutt for de hollandske bakere, som tar seg av undersøkelser av råstoffer, driver forsøk og underviser bakere Først noen ord om opplæringen av bakere i Holland i sin alminnelighet.
Det er i Holland ikke noen lovfestet opplæring av bakere i samme grad som i vårt land. Den Nederlandse Bakkerij Stichting, som jeg skal omtale senere, har imidlertid etablert en undervisning for bakere som på mange måter må sies å stå over den opplæringen som vi har i vårt land Opplæringen begynner allerede når elevene er gått ut av folkeskolen, ved en alder av omkring 13-14 år
De kan da om De ønsker det, få en to-årig opplæring i skoler inn til 16-årsalderen. Oa blir de egentlig lærlinger, og kan gå som lærlinger inntil 18 år. Fra det 18. til det 24. år er de såkalte halfwassen og går deretter over til volslagen arbeiders - altså vanlige arbeidere i bakeriet. V ed siden av disse utlærte arbeidere, finnes det også såkalte bezorgers som nærmest er hjelpearbeidere i bakeriet, og som kan ansettes i bakeriene ved 20-årsalderen
De har ingen spesiell opplæring. I det hele er det alderen som bestemmer både om man kan være lærlinger, halfwassen, bezorgers eller volslagen ar-
Mønsterbeskyttet
NYHET!
Norsk tertespole for Svenske eplestenger, sjalusier, kryss over kaker etc. Alle slags former på brett. Gummikjevler. Kamwienerspoler. -»- Fyrstekakeformer - sukkerbrødforKoniske Utstikkersett (patent) mer - lofformer. runde - riflete. Kransekakeformer - (patent) Ovalformer - linseformer - fire• Deigdelere (Patent) regulerbare. kantformer - sandkakeformer på Kakepynt - essenser _ aromaer. rammer (mønster} og løse former.
Vi ønsker våre kunde r en god jul og godt nyttår
BENYTT FAGMANNEN
NORSKE BAKERIARTIKLER
(Tidl. K. B. Magnussen} Dronningensgate 21, Oslo. Tlf. 42 00 28 - 38 07 13 - 56 32 69 .
beiders. Forskoler for elever mellom 13 og inntil 16 år finnes overalt i Holland Det er i regelen dagundervisning, og undervisningen varer altså i 2 år. Deretter blir en egentlige lærlinger i 2 år. Læretiden kan foregå i bakeri i disse 2 årene kombinert med en aftenskoleundervisning - omtrent på samme måte som hos oss. Man kan også gå 1 år av læretiden på skole og deretter være 1 år i bakeri. Når læretiden er utstått, går man opp til en eksamen som er arrangert av Nederlandse Bakkerij Stichting, og blir da halfwassen. Halfwassen kan betegnes som unge svenner, og når de er blitt 24 år, kan de avlegge en svenneeksamen for svennediplomet. Denne eksamen er også arrangert av den før nevnte Stichting.
Ved instituttet i Wageningen har man både forskole og I-årige kurser for halfwassen Dess-
til småkaker o l. er Arne margarin Denne margarinen gir kakene en særl ig god smak Også til wienervarer passe, Arne margarin utmerket og gir fremfor noen god smak og saft ig bakverk
VITAMINISERT
ARNE MARGARIN
BORGAR MARGARINFABRIKK A - L
uten har man spesielle 1årige kurser i tilknytning til de før nevnte for bakeriledere, og de kan da også ta en spesiell eksamen som vil svare til mesterprøve hos oss. I forskolene og under læretiden undervises det vanligvis både i bakeri og konditori. Ved eksamen til halfwassen spesialiserer man seg og tar eksamen enten sum baker eller konditor. En baker kan etterpå ta tilleggseksamen som konditor og omvendt Denne utstrakte opplæring i skoler krever selvfølgelig også mange lærere, og ved instituttet i Wageningen har de også et I-årig lærerkurs med undervisning 3 hele dager i ul:en. Som regel foregår undervisningen i lærerklassene de 3 første dagene i uken, og de har deltakere fra hele Holland av bakere som reiser til og fra sitt hjemsted. Det er også et bevis på at avstandene i Holland ikke er særlig store. I alle disse klassene eller skolene er det både teoretisk og praktisk opplæring. Instituttet i Wageningen har meget gode undervisningslokaler og undervisningsbakerier, og et meget komplett utstyr for denne undervisningen.
Det var særlig interessant å se undervisningen av de unge guttene som nettopp var kommet ut fra folkeskolen , og som gikk inn for arbeidet med liv og sjel. Allerede etter 1 års opplæring hadde de ganske godt tak på arbeidet både når det gjaldt brød og konditorvarer.
Som nevnt, driver også instituttet i Wageningen i stor utstrekning kontroll av bakervarer og bakernes råvarer For brødets vedkommende er det av meget stor betydning at det drives en kontroll, fordi brød i Holland ikke selges etter vekt men etter tørrstoffinnhold. Den alminneligste brødtypen i Holland er loff, som bakes i form. Vekten er i alminnelighet 800 gr. D ette brødet skal inneholde 480 gr tørrstoff. Fra tid til annen blir brø,det kontrollert av myndighetene, og ve den baker som da har en lavere tørrstoffvekt enn det som er
fastsatt. For å sikre seg har bakerne derfor kontrakt med instituttet i Wageningen, slik at instituttets inspektører overalt i Holland til ubestemte tider tar prøver av vedkommende bakers brød og sender dette inn til instituttet i Wageningen. På denne måten kommer det inn omkring 250-300 prøver av brød pr. dag. Ialt hadde insti tuttet kontrakt med omtrent 6.000 bakerier. Hvis instituttet finner at tørrstoffinnholder ligger svært lavt i brødet fra bakeri, blir det øyeblikkelig sendt varsel til vedkommende baker, og angitt hvordan han skal gå frem for å holde den foreskrevne tørrstoffvekten. Instituttet i Wageningen driver ikke kontroll for statens regning - utelukkende for bakernes. Denne kontrollen omfattet også brødet ellers - brødet ble gitt en bestemt karakter, og krumme, paring og skorpe og volum ble kontrollert, og bakerne fikk resultatet av den bedømmelse som ble foretatt.
Instituttet i Wageningen kontrollerte også bakernes råvarer. Bakernes leverandører har kontrakt med instituttet, og instituttet prøver råmaterialene og gir uttalelser om deres kvalitet. De passer også på at kvaliteten ikke varierer i særlig stor grad, slik at bakerne av den grunn vil få vanskeligheter. Alle de firmaene som på denne måten har kontrakt med instituttet i W ageningen, kan på sin emballasje klebe et spesielt merke som angir at deres råvarer er under kontroll. Instituttet godkjenner selvfølgelig ikke andre råvarer enn de som det selv omhyggelig har prøvet og visste svarte til hva forutsetningen var. Ved instituttets kjemiske laboratorium foregikk forøvrig en hel del vitenskapelige undersøkelser vedrørende mel og brød Instituttet hadde også en møllerskole med en noenlunde tilsvarende undervisning som den bakerne hadde.
Wageningen ligger ikke langt fra den fra krigen kjente by, Arnheim, og en ettermiddag kjørte jeg med instituttets bestyrer for å se både på byen Arnheim, besøke de historiske steder fra krigen, og se på forskolen for bakere der. Arnheim ligger meget vakkert til ved Rhinen med store løvskoger og gressletter imellom . Her foregikk det nu så berømte raid av flybårne engelske og kanadiske soldater som ved krigens slutt dessverre forgjeves forsøkte å forsvare den viktige Rhin-broen som lå her. Broen ble ødelagt, men en ny bro er nå reist. Et stort krigsmonument reist av byen Arnheim markerer skueplassen for de heftige kamper som her foregikk. Monumentet er flankert av engelske kanoner som ble sluppet ned i fallskjermer ved denne begivenhet Monumentet besøkes årlig av store mengder engelskmenn, for det meste etterlatte etter de som falt her. Arnheim bar ellers mange merker etter krigen, men i det vesentlige var byen gjenoppbygget. Det er en meget vakker by på omkring 125.000 mennesker I denne byen hadde de en såkalt Ambachtschool, en håndverkerskole, nærmest svarende til våre forskoler, og her ble det drevet både ettermiddags- og dagundervisning. Skolen hadde ialt 800 elever. I bakerklassen var der omkring 40 elever, som gikk opp i undervisningen med liv og sjel. Det var heldigvis praktisk undervisning jeg fikk anledning til å overvære i praktfulle lokaler, som også med hensyn til utstyr og innredning lå på et meget høyt nivå. Dette var en protestantisk skole, som jeg siden skal komme tilbake til, er bakerorganisasjanene i Holland konfesjonspreget. Det gjelder også håndverket i sin alminnelighet.
Fra Arnheim kjørte vi til Nijmegen, som ligger ca. 20 km syd for Arnheim Her besøkte vi en katolsk forskole for bakere. Dette var en skole som utelukkende underviste bakere, i en nyoppført bygning med stort, nydelig utstyrt baken og foredragssal. Det var en dagskole med teoretisk og praktisk undervisning. Den var 2-årig, og det var ordnet slik at når 1. klassen hadde praktisk undervisning, hadde 2. klassen teori og omvendt. På hjemturen til Wageningen hadde jeg også anledning til å se en gammel, hollandsk vindmølle, som bar årstallet 1754. Den var fremdeles i full stand, men malte vesentlig formel. Mesteparten av de hollandske vindmøllene er ikke kornmøller, men de er anbrakt for å pumpe vann opp i de høyereliggende dikene og derved hindre oversvømmelser. Fra Wageningen gikk turen videre med jernbanen til Rotterdam. Her ble jeg møtt av en av
TOU MØLLE
Stavanger
Grunnlagt 1855
direktørene i den store bakerovn- og bakermaskinfabrikk , Backovenbou, Van der Boer, som straks kjørte meg de 15 km til byen Dortrecht, hvor dette firma har sine fabrikkanlegg. Backenovenbou har spesialisert seg på kjedeovner og nettovner av forskjellige typer. Deres ovner er svært utbredt i Holland, og konstruksjonen er meget god. Ovner fra Backovenbou er ellers spredt over hele Europa således finnes det i Sverige flere av dette firmas ovner Ved siden av ovner produserer firmaet som nevnt, bakerimaskiner, og jeg hadde anledning til å se et par nyheter på rundvirkemaskinene og utlangningsmaskinenes område, som vakte min store interesse.
Fra Dortrecht gikk turen tilbake til Rotterdam , hvor jeg igjen beså et par bakerier og en stor kjeksfabrikk, som foruten kjeks også hadde kjempeproduksjon av hollandske kavringer Fremstillingen var her i aller høyeste grad mekanisert, og produksjonen lå på omkring 40.000 hollandske kavringer i timen Denne produksjonen foregikk med 2 skift i døgnet Både stekeovnene og tørkeovnene var moderne nettovner Hel automatiske maskiner for oppslag av boller ble ikke anvendt overalt, fordi de helautomatiske maskinene ikke ga pent nok oppslag De eneste maskiner som ble
ansett brukbare av de helautomatiske var maskiner av Derby og lntegratypen.
Så gikk turen til Haag, hvor jeg ble tatt hånd om av representanter for Nederlandse Bakkerij Stichting. Nederlandse Bakkerij Stichting, som jeg har nevnt et par ganger ovenfor, er en organisasjon som ivaretar bakernes tekniske og økonomiske interesser, og dessuten tar hånd om bakerutdannelsen. I Holland finnes der hele 7 landsforeninger for bakere, som før nevnt mer eller mindre konfesjonsbestemt. Myndighetene hadde imidlertid store vanskeligheter når de skulle konferere med alle disse forskjellige organisasjonene, og dette fremtvang til slutt dannelsen av Nederlandse Bakkerij >Stichting i 1935, som altså kan betraktes som et kontor som sammenarbeider interessene for alle disse 7 bakermesterorganisasjonene D en tekniske avdelingen, som jt::g hadde spesiell interesse av, ble ledet av ingeniør Schuilenburg, som hadde et meget ~dt tak på sakene. Han var en ypperlig
rådgiver for de hollandske bakerne, og tok seg også av gjenoppbyggingen av de bakeriene som ble ødelagt under krigen. For sistnevnte formål hadde han utarbeidet en rekke forskjellige standardtegninger for nye bakerier, og bakeriene ble ikke finansiert av myndighetene uten at deres planer var godkjent av Stichtingens tekniske konsulent. Også ved kjøp av f. eks. ovner sammenarbeidet bakerne med Stichtingen, og kontakten med leverandøren ble på bakernes vegne opprettet med Stichtingen, som kontrollerte oppsettingen av ovnen og varetok bakerens interesse ved det økonomiske oppgjør. Med ingeniør Schuilenburg som siserone beså jeg også i Haag :·et par bakerier, hvis anlegg i høy grad bar preg q~ herr Schuilenburgs store innsikt og gode råd. Jeg fikk også anledning til å konferere en del med en av lederne for den katolske bakermest.e'r~rganisasjonen som ga meg en del opplysninger om bakerforholdene i Holland. Jeg skal her bare nevne at det i Holland er ca.
Man 0 ma prøve
den nye S M Ø R V I S P for å tro hvor god den er. Tenk nu fyller jeg dobbelt så mange kremkaker med halvpa ~teh så meget smørvisp. ·
Kre me n e r st i v so m f je ll fr a mor gen till kvell.
17.000 bakerier. Da Holland har 10.000.000 innbyggere, vil det si at hvert bakeri i Holland gjennomsnittlig leverer brød til ca. 600 mennesker, mens det tilsvarende tall for bakerier i Norge er omkring 1.600. Det finnes således svært mange småbakerier i Holland , men det foregår for tiden en rasjonalisering av bedriftene, og antallet går derfor stadig ned. I de siste 3.....-4 årene er således antallet av bakerier gått ned med ca. 2000
Fra Haag gikk så turen til.Delft, hvor jeg fikk anledning til å se verdens største gjærfabrikk Det var et imponerende anlegg. I mesken brukte man både melasse og malt, og gjæren ble ·levert ikke bare til Holland, men også til Englanc;I, Belgien og Frankrike D essuten har dette konsernet store gjærfabrikker andre steder i Europa og også utenfor det europeiske kontinent. Fabrikken har også en stor avdeling· for penisillinfremstilling. Den rådet over praktfulle lab~ratorier og nydelig utstyrte forsøksbakerier Her ble det også gitt instruksjonskurser {or bakere. Jeg fikk også anledning til å hilse på fabrikkens generaldirektør, Jonktier van den L~uwen. Han var en stor Norgesvenn, tilbrakte fortrinsvis sine ferier i Norge og .....- talte et ypperlig norsk.
Men reisen gikk videre. I bil dro jeg deretter sydover til Scheldemunningen , til en øy .....- naboøya til W alcheren .....- som heter Duiveland. Mitt ·meget interessante besøk der skal jeg skrive om i neste artikkel.
KALKULASJONSSYSTEMET
Et nytt år er på trappene, og et nytt regnskapsår begynner. En forretning er forpliktet til å føre regnskaper, men han er ikke strengt tatt forpliktet til å kalkulere H an kan gå etter de priser kollegene operer med. Men kalkylene er av den aller største betydning for bakerne, ikke minst i en tid da prisene på en rekke varer er satt slik at fortjenesten er null eller endog på minus. Produksjonen må derfor legges slik an at forholdet mellom de varene som er plussvarer og minusvarer blir slik at det ka nregnes med fortjeneste eller iallfall balanse. En annen sak er også at varene -kalkuleres forskjellig i forskjellige bedrifter. Kollegenes priser er derfor intet grunnlag for ens egen bedrift. A stole på fastsiitte priser og la humlen suse kan således være døden for mangs bedrifter. Det eneste en kan stole på er ens egne kalkyler, bygget på ens egen bokføring og ens egen statistikk. Bokføringen er det egentlige grunnlaget for kalkylene, og bokføringen skal en ha .....- den kommer
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRlSTIANSAND S .
CE.NTRALBORD TELEFON
-4010
en ikke utenom Men bokføringen må anlegges slik at kalkylene så å si av seg selv fremgår av regnskapene. Det kan være komplisert nok med mange av de regnskapene som føres i dag i mange bakerier, men det er lekende lett med det regnskaps- og konsultasjonssystemet som er utarbeidet av Smith-Sivertsen.....- Dawes, og s om idag brukes av over 800 av landets bakerier. Det vil imidlertid si at det fremdeles er ca 1000 bakerier som fører sitt regnskap etter andre metoder Vi tar neppe feil når vi -antar at den overveiende del av disse har regnskapsførsel som er både tungvintere enn Smith-Sivertsen-Dawes', og ikke gir tilfredsstillende grunnlag for kalkylene.
Bakerne er stort sett konservative .....- det har de felles med de fleste håndverkere .....- og sunn konservatisme er slett ikke av det onde. Men når det gjelder kalkylene er konservatismen et absolutt onde
Smith-Sivertsen--Dawes' bokholderisystem er enklere enn de gamle systemene og er nøye tilpasset bakerfagets behov. Det er en fornøyelse å føre det og det gir fra dag til dag oversikt over bedriftens gang. Det gir også den heste anledning til sammenlikning _, fra år til år, fra måned til måned, fra uke til uke. De som ennå ikke har systemet vet ikke hva de har gått glipp av i retning av tidsbesparelse, og når det gjelder oversikten over forretningen Systemet tillater også rask oppsetting av kalkulasjonsskjemaer med alle aktuelle omkostningstall for kalkylene. Hva det betyr vet også bare de som bruker systemet, og er blitt glad i systemet, og det er alle. Det høres rart ut å «bli
NÅLØYE
Det er en rekke krav som må tas hensyn til ved fremstilling av margarin for rullete deiger
KONDITORI margarin og VIENNA margarin må derfor gjennomgå den aller strengeste kontroll under alle stadier av fremstillingen Resultatet av denne årvåkne kontroll kjenner alle bakere som har prøvd disse ypperlige merker.
KONDITORI margarin er spesialvaren for tertedeig, VIENNA margarin er spesialvaren for wienerbrød. Begge merker er for øvrig all round bakemargariner av første klasse.
glad» i et regnskapssystem, men den som har plundret med eldre systemer vil få den følelsen når han begynner med Smith-Sivertsen-Dawes' system.
Denne saken har også en annen side. Prismyndighetene forlanger oppgaver fra bakerne, også i form av kalkyler og regnskaper. Det er av overordentlig stor betydning for både myndighetene og bakernes forhandlere at disse regnskapsoppgaver og kalkyler er mest mulig ensartede Den baker som derfor fører sine bøker etter Smith-Sivertsen-Dawes' system kan derfor bli et verdifullt ledd i den kjede som slutter opp om bakernes forhandlere med myndighetene, og danner det sterkest mulige grunnlag for lønnsomheten i fagetden som selvfølgelig også er fagets livsnerve.
Dette er en alyorlig henstilling til de bdkere som ennå ikke bruker det av 13.iikermestrenes Landsforening autoriserte regnskaps og konsultasjonssystem, utarbeidet for Landsforeningen av bakermester Martin Smith-Sivertsen og direktør Dawes. Begyn mecl systemet fra nyttår. Det er ikke vanskelig å sette seg inn i og det koster en bagatell i forhold til hva man har igjen for å føre sine regnskaper på denne må te. Alle systemets bøker kan fåes hos A/S Alf Bomann, Dronningensgate 15, Oslo. Vi viser ellers til annonsen i vårt forrige nummer.
Julen står for døren - fredens høytid er inpe Ett år er snart til ende. Usikkerheten har preget året som snart er gått. Den har skapt uro i sinnene. Tidens mange begivenheter har bidratt til at vi beherskes av en kateastrofementalitet som preger vårt liv, og skaper tvil med hensyn til fremtiden. Det gjelder ikke minst vårt fag ,...- usikkerheten med hensyn til fagets fremtid hviler på oss som en.mare. Skal det da aldri bli en ly3ning etter lange krigs og etterkrigsår?
Vi er tilbøyelige til å se svart på tingene i vår tid; kanskje endel av usikkerheten og tvilen i virkeligaheten skyldes oss selv Måtte julens fred senke seg over våre sinn når juleklokkene igjen kaller oss med fredens glade budskap. M utte denne freden også bre seg til alle folk , slik at det nye året kan bli innledningen til en ny tid uten tvil og uro I dette håp bringer vi våre lesere og annonsører våre beste ønsker for julen. Vi takker også for året som gikk, for all vennlighet og for all overbærenhet
Norsk Bakertidende
ASPA VÆRET I DEIG
En baker i U.S.A. har siden 1935 studert værets virkning på deigen og er kommet til meget kuriøse resultater. Han påstår å ha funnet at forandringer i været kan forutsies flere dager i forveien ved forskjellige fenomener som viser seg i deigen.
Oppdager man at det oppslåtte bakverk har en blank overflate kan man vente seg regn, og ved å merke seg blærer på deigens overflate kan man forutsi storm ,_ ja til og med om det blir østlig , vestlig, sydlig eller nordlig.
Det er ikke hans mening at bakerne skal overta værvarslingen Men været virker på omsetningen folk kjøper forskjellige sorter brød i forskjellig sort vær og det påståes at store bedrifter i U.S.A. har ansatt meteorologer som ved å forutsi været og dermed omsetningen har kunnet spare :;tore summer for sine oppdragsgivere. Vedkommende baker mener imidlertid at dette er helt unødvendig , ettersom bakerne selv kan spå været på grunnlag av sine deiger.
Nå håper vi at deigene Deres innen De reiser på ferie gjærer betraktelig langsommere enn vanlig og at oppslaget viser en matt overflate, for det betyr at et høytrykk uten regn er på vei for å forgylle Deres ferie.
Skulle dette vise seg å slå feil så har «deigværspåmannen» Mr. F L. Wells Maquoketa Iowa, U.S.A. , til adresse
Ellers kjenner jo de fleste til at det er vanskelig å få til et godt brød i tordenvær. Deigen gjærer for fort, river seg, og får gjerne en sur smak. Brødet blir også tørt og har vanskelig for å ta farge.
Følgende råd kan være bra mot torden.
I. Anvend så kaldt tilslag som mulig
Deigtemperaturen må ikke være mer enn 20 grader C.
2 Gjærmengden minkes med 25---30 <ic
3. Øk saltmengden med 5 gr pr. liter.
4 La deigen ligge halyparten så lang tid som vanlig
5. Tilsett mer damp i gjærrommet.
(Fra Bok om Bak)
DYRTIDSTILLEGGET
if ø lge l ø nn s n e mnda s kj e nn el se av 17 - 12. - 51
Til forståelse av utbetalingen av dyrtidstillegget i henhold til ovennevnte kjennelse gjør vi oppmerksom på at der skal betales 21 øres tillegg pr time til alle voksne arbeidere, dvs. kr 10 0 8 p r. u ke (D yrtidstilleg get utgjør da samlet kr. 66.72) .
For læ rlinger og unge arbeidere skal der gis et tillegg på 11 øre pr. time, dvs kr 5.28 pr uk e.Læ rlingelønningene blir deretter som følger, inkl. alle tillegg :
For fastlønnende kjører og prosentkjører gis samme tillegg - kr 10.08 pr. uke; derved utgjør grunnlønnen + alle dyrtidstillegg for pro s entkj ørere nå kr. 63.38
For funksjonæ rer på tariffavtalens 6-årssatser skal tillegget væ re kr . 44 47 pr . m å ned og for funksjonærer på lavere satser 12 9 % av g runnl ø nnen.
Etterb e taling.
Etterbetaling skal skje fra og med begynnelsen av første lønningsuke som begynner etter 13. oktober. Utlønnes der således fredag 12/ 10. vil etterbetalingstillegget tre i kraft fra og med l ø rda g den 20 / 10 , altså første gang utbetaling fredag 26/ 10. (8 ukers etterbetaling pr. 14. desember 1951).
For funksjonæ rene utbetales etterbetalingen fra og med 16. oktober, altså 2 måneders etterbetaling pr. 15. desember 1951.
Etterbetalingen skal gjøres gjeldende for de arbeidere som pr. 7. desember 1951 fremdeles er ansatt i bedriften, slik at hvis en funksjonæ r er sluttet i tiden mellom 13 oktober og 7. desember, har vedkommende ikke krav på etterbetalingstillegget
For b e hold om etterbetalin g ens lovlig het Norsk Arbeidsgiverforening har tatt forbehold om rettslig prøvelse av Lønnsnemndas kjennelse om etterbetalingen, idet foreningen muligens vil prøve lovligheten av å gå lenger tilbake enn til tariffoppsigelsens utløpstid.
Eltemaskin
s g s. ny 300 kg enarmet med 3 Hk motor selges rimelig
Bakerovn
Agder Ovnindustri , 2 X 16 pl. muret med alt tilbehør selges rimelig
JØ RGENSE N _ & CO.. Arendal, tlf. 2036.
En mindre homogenisator
• for iskremproduksjon kjøpes.
Konditormester G AARDE
Kristiansund N .
V <1nnrørsovn
Fabrikat Hermann Bertram, 2 X 20 plater faste berter, bakfyrt, tilsalgs Med kjøpet kan også medfølge nye hertplater og ca. 30 nye rør, samt 2 Ray oljebrennere
Norsk Bakertidende anviser.
Ved utbetalingen kan man ta slikt forbehold muntlig eller skriftlig. Det er imidlertid ikke nødvendig å få godkjennelse på forbeholdet fra lønnsmottagerne.
Det vil være tilstrekkelig at man i lønningsposen vedlegger en slipp av omtrentlig følgende innhold : «Der tas forbehold om lovlighetene av etterbetalingen ut fra den forutsetning at Norsk Arbeidsgiver forening benytter seg av sitt forbehold om dette spørsmål i Lønnsnemnda. »
