Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Redaktør: overingeniør L eif Larsen• Teknologisk Institutt, Oslo Postadr esse: Postboks 2 614 Oslo • Telefo n 33 08 80
INN HO LO : PRISLØSNINGEN. - BRØD OG BAKVERK I DET GAMLE EGYPTEN. - ET BESØK PA LANDSFORENINGENS NYE KONTOR. - EN HILS EN T IL «ALLE NORSKE BAGERE » - ORIGINAL BAKEOVN. - JULETILD ELINGENE. - TAKK! - HALDEN BAKEROG KONDITORLAUG - OSLO BAKERLAUG - KURSET FOR BAKERE. - PIENES MØLLE - SEKRETÆRER GJENNOM 25 AR. -
PRISLØSNINGEN
en 5. desember fikk B ake rm estre ne s Landsfor e nin gs sekretariat overlevert den med stor spenning imøtesette prisløsning for baker- og konditorfaget. De ny e lønningene begynte :'i l øpe første uke et(er d e n 14 ok tober , med første utbetalingsdag 27. oktober for de bedrifter som lønn e r om fr e dagene Først den 22 november kunne arbede t med prisløsningen tas opp. D en 24. november ha::lde Hov edstyret formulert sitt minimumskrav til Prisdirektoratet , og man h åpet at a vgjørelsen skulle foreligge et par dager etter. Hver dag som g ikk betød en ytterligere forverring av de økonomiske forhold i fagene. De nye prisene for de maksima l prisbelagte varer trådt e i kr a ft den· 6. des e mber, men Priskunngjøringen foreligger ennu ikke når dette skrives. Pri sd irektoratets medde lelse ved annonse i dagspressen den 6. desember har følgende ord l yd : N ye prisb estem111else r for bak er- og kondi!orvarer.
I m e dhold av mellombels lov av 30. juni 1947 om prisr egulering og ann.1 reguleri ng av næringsverksemd har Prisdirektoratet i samsvar med Fimnsdepartementets vedtak fastsatt nye prisbestemmelser for baker- og konditon a r er : I. Nye maksimalpriser. i li.1sholdningsbrød, runds te kt
Tomtegaten 21 8, O slo - Telefoner41.6356 42 74 20
47 06
Kolonialvarer
Mel , Bakeriartikler en gros
Sukkerkavringer kan også selges etter stykkpris på de steder der det har vært sedvanemessig. Stykkprisen må ikke settes høyere enn svaren-:le til den fastsatte maksima lpri s for salg pr. kg.
D e nye maksimalpriser trer i kraft straks.
II. Priser f or andre baken 1m· gr og for k o11di1 orvarer. For andre bakervarer enn nevnt under I og for konditor ' arer må de priser som lo vli g g jelder i dag ikke forhøyes uten samtykke av Prisdirektoratets distriktskon:or eller av vedkommende kontrollnemnd, jfr. forskriftene om lokal prisregulering av 5. november 1950 §§ 2-4 og § 14. Pristidende nr. 24. for 1950 side 756 flg.
III. Opphei •i11g av prisreg11leri11gsa vgif1e11 for s11kker.
D en plikt som er fastsatt for erve rvsdrivende som fremstiller baker- eller konditorvarer eller kjeks til å svare prisutjevningsavgift for sukker oppheves fra og med 1. desember 1950. For sukker som er blitt anvist for november 1950, ska l avgift betales etter de hittil gjeldende r eg l er, jfr. Prisdirektoratets kunngjøring av 31. mars 1950, Pristidende nr. 7 for 1950 side 127 flg.
O vertredelse av de fastsatte bestemmelser kan medføre straff og inndragning etter prislovens §§ 12 og 14.
D e nye prisbestemmelser blir tatt inn i Pristidende. Prisdirekto ralu/ 1 den 5. desember 1950.
D et er a lt så fastsatt nye maksimalpriser på hov edbrødtypene, og i tillegg hertil på sukker,kavring. For hovedbrødtypenes vedkommende u tgjør forhøyelsene: 5 0re for husholdningsbrød 1040 gr og 3 øre 520 gr. 8 øre på grovbrød 1040 gr og 4 øre 520 gr. 8 øre på kneippbrød gr. 2 øre på hveteloff 520 gr og 1 øre 260 gr. D en nye pris på sukkerkavringer betyr for noen distrikter prisnedsettelse, for de fleste ingen forandring. For andre baker- og konditorvarers vedkommende !11å de nuværende priser ikke for.rndr,es uten med Prisdirektoratets distriktskontorers samtykke, eller av kontrollnemnder som er tillagt distriktskontorers myndighet. Vanlige kontrollnemnder kan altså heretter ikke gjøre forandring i prisene. D ette er nytt, og overensstemmende
med ønske fra bakermestrene. Nye priser på ikkemaksimalprisbelagte varer må det altså forhand] es videre om. Det ligger et kjempearbeide bak denne prisløsningen, og bare de som har hatt anledning til å følge dette arbeide bak kulissene kan g jør e seg opp noen mening om det. Fra begge sider, både fra Prisdirektorat et og Bakermestrenes Landsforening, er det fremlagt oppgaver, foretatt beregninger, og fremsatt forslag, for å komme frem ti l en lø sni ng, som uten å ha altfor store følger for prisindeksen, også kunne opprette lønnsomheten i baker- og konditorfaget. Både Prisdir ektoratet og RegjeringenSJm i siste instans angjorde saken - var klar over fagenes stilling, og at en bedring av lønnsomheten i fagene måtte komme i betra k tning ved fasts etbelsen av de prisene som også skulle være kompen sasjon for lønnsstigningen. Det solide ta llmat eriale som fra Bakermestren es Landsforenings side er fremlagt, ikke bare nu, men i ]apet av et lengere tidsrom taler sitt tydelige sprog Bak e rmestrene har også fra Prisdir ektoratet fått anerkjen_nelse for ele oppgavene som er innlevert, et bevis på at Land sforeningens arbeide i ele senere år for ensartede regnskape r og kalkyler har båret sin hittil største fru1kt. D et var disse som gjoLde utslag et og fremtvang prisløsningen . Når elet nu foreligger ,et resultat skal vi også forsøke å se saken fra elet som vi kan kalle motpartens side . Vi tror at Prisdirektoratet h ar gjor: hv a det kunne, og a t det fortsatt vil hjelpe fagene til å nå et rimelig lønnsomhe tsnivå, men elet har i denne tiden et voldsomt press for å holde en linj e i vårt økonomiske liv , som vi mener har spillet fallitt - noe de nåYærende økonomiske forhold i vå rt land bærer preg av. D erfor har vi" tross alt grunn til å være takknemmcligc for at det er blitt en løsning.
Derm ed v il vi ikke ha sagt at den prisløsningen man nu er kommet til, er tilfredsstillende for alle bedrifter. Den begunstiger i noen grad en stor brødproduksjonrene konditorier h ar således foreløpig bare fått den fordel som ligger i opphevelsen av subsidieavgiften, og dette dekker ikke mere enn halvparten av lønnsstignin-
gen for disse bedriftene. Det minimumsforslag som Bakermestrenes landsforening leverte Prisdirektoratet, forutsatte en ø'.rning av maksimalprisene på brød, og med endel unntagelser en prosentvis forhøyelse av alle andre priser. Det ville både dekke lønnsstigningen, og gi en rimelig mindre fortjeneste. Vi mener at dette forslagsom ellers forutsatte et 3 øres større tillegg på loff , og et en-øres mindre tillegg for grov- og kneippbrød enn prisløsningen går ut på - virket mere utjevnende enn den prisløsningen vi har fått. Nu må det igjen forhandles om prisene på ikkemaksimalprisbelagte varer , og slike forhandlinger er alltid egnet til å skape bitterhet , både mere eller mindre berettiget. Den ro omkring prisene pa baker- og konditorvarer som man håpet skulle bli e n følge av prisløsningen får man ikke.
Det forslaget til prisløsning som Bakermestrenes landsforening utarbeidet, forutsatte også en til prisforhøyelsen øket ørerabatt til forhandlerne. Prisdirektoratet har ikke tatt hensyn til dette. Dermed stilles de bedrifter som arbeider med egne utsalg, og som rammes av lønnsforhøyelsene også for sitt butikkspersonale, relativt ugunstigere enn de bedriftene som har engros-salg. Prisforordningen tar bort den upopulære subsidieavgift som bakerne og konditor, n e har måttet svare av sitt sukker. Subsidieavgiften faller bort fra I. desember. Da dette er en del av lønnskompensasjonen betyr det ingen reel bedring av fagenes lønnsomhet. Vi er imidlertid glad for å være kvitt den. Dpphevelsen av subsidieavgiften vil imidlertid ikke ha noen innf,lytelse på den beslutningen som Hovedstyret har tatt, om rettslig prøvelse av subsidieavgiftens lovlighet.
Vi kan ikke avslutte denne artikkel uten å nevne de menn som i første rekke har æren for at det ble en pris-
ordning for baker og konditorfagene. I første rekke må vi da nevne Landsforening ens formann, bakermester Fridtjof Martens. Han har søkt å følge en mere moderat linje i forhandlingene med prismyndighetene enn de t har pa : set en større del av Landsforeningens medlemmer, som nok hadde ønsket en m e re pågående linj e.
Landsforeningens formann mener imidlertid, at hvis grunnlaget er tilstrekkelig solid kommer man leng er uten å gå til agressi\ ·e midler som bidrar til å ødelegge et samtidig best mulig forhold til de myndighet e ne man skal forhandle med. For ham har et grunnlag i form av et solid tallmateriale vært hoYedsaken , og det har han med alle midler søkt å få frem fra bakerne selv. Arbeidet med ,prisene har vært et kj e mpearbeide, med opp slitende ustanselige reiser mellom Bergen og Oslo. De mange skuffelser , som kanskje har brakt ham til å tvile på riktigheten av sin linje , og den lange ventetiden i bevisstheten om at hver dag betød en forverrelse av bakernes økonomiske stilling, har vært en psykisk påkjenning som bare de kan forstå fullt ut som har fulgt sakene på nær hold. Nu er det ingen ,;om kan tvi,le på at bak e rmester Martens linje var d e n riktige. Selv om det ikke er stor grunn til å rope Hurra for det som er oppnådd , så er det dog slått en bresje i muren som lover godt for de videre forhandlinger.
Men formannen har hatt gode hj elpere i kontorsjef Dawes og o.r.sakfører Børresen. Uten Dawes' tallkolonner , som har skaffet ham arbeide både dag og natt, og uten begge herrers egenskaper som forhandlere, hadde ikke saken kunnet løses så tilfredsstillende for fagene som den ble. Den norske bakerstand har grunn til å være fornøyd med sine tillitsmenns arbeide med denne sak.
ETABLERT 190 6
TELEFON 420128 - 414282
RÅDHUSGA T EN 4 - OSL O
Spesia l forretning e n gros for bakerier og conditorier
Kolonial en gros
Krydderimø ll e Kjemisk laboratorium Verktøy etc
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan o l jefyringsanlegg Dampkjeler, elektriske og underfyrte , Baker- og Konditorovner
Brød og bakverk i det gamle Egypten
Etter en artikkel au Max W dhren fra <<Richmond Fa chblatt>>.
Kultur en står i stor takkn e mlighetsgjeld til Egypten, det eldgamle vidunderlandet med pyramider og hemme1igh etsfulle sfinkser , ørkenlandet og land et som Nilen har skjenket overflødig fruktbarhet. Likesom på kulturens område har •Egypten h att stor betydning også nir det gjelder menneskenes mulighe te r for å livb erg,e seg , i vårt spesielle tilfelle hva angår brødets og bakverk ets historie.
Vi vet ikke riktig når brødets hi storie tar sin begynnelse i Egypten. Antakelig hadd e urinnvånerne bakv e rk av en eller annen sort for 6500 år siden D et eldste egyptiske brød som er bevart til våre dager er over 5000 år gammelt. Det fremstiltes ;lv surdeig og atskilte seg ikke særlig fra vårt nåvær ende brød En del andre egyptiske brødfunn oppviser den ikke mindre ærverdige alder av 4-5000 år.
I tillegg til disse gamle brødfonn kan vi sl utte oss til arten og formen av bakverk og bakerier av utaJ.lige innsk rift er og billedfremstillinger på gravstener. Vi behøver ikke en gang selv dra til Egypten for å se på slik e brødkuriositeter, for mange av disse skattene befinner seg i europeiske museer. I det etnologiske museet i Bas e l f. eks. finnes noen av de eldste minnesmerkene av dett e sla g. Der kan vi se en gravsten som tilhører IV dynasti (2930-2750 f Kr.) med følgende in skripsjon: «rooo okser, rooo gjess om dagen. En kongelig gave i Anubis navn. Et gravøl for ham bestående av 4 fat ris , fiken og kaker fra Nebe , 4 fat vin og 4 fat Joh annesbrød til den kongelige slektningen RuJj og hans gemal Messet .» I samme museum finnes en offersten med fremstilling av brød , Lotusblomster og figurer fra tiden fra 2 160-1780 f. Kr. Gravstenen er lik e gammel og på den kan en blant annet les e: « at en til ham ska l ti lb erede kon-
gelige offergaver på rooo brod for Osiri s som bor i Ament , Anybis herren t il Abydos » Vi kommer sene r e til hvilk en be tydning disse innskrifter har.
I det gamle Egypten var nok brødet ikke mindre viktig enn det er i dag. I daglig tale gjaldt brød - p1 samme måte som i dag - som sinnbilde for næringsmidler i alminnelighet. For 4000 år siden kjente egypterne til minst 30 forskjellige brødsorter. Ved fremstillin gen av disse anvendte ,en ho vedsa kelig hv ete, og for å sette spiss på brødet også sesam og lotu s
Mens gudene i henhold t il de gamle hellige bøkene fikk det fineste brødet som kalles «quamh» og fyrstene nød det fine «T'met» brød, så måtte soldatene nør e se g med det billige brødet «kele,chet» som innførtes fra Syrien. Armeene fikk også til 'Jg med nøy e seg med det mindreverdige askebrød.
Vi kan nevne et godt eksempel på hvilk en verdi brødet hadd e. Arslønnen til en embedsmann utgjorde 360 kanner øl, 900 h v ite brød og 36000 askebrød for hvilke man kunne kjøpe seg 360 lampeveker. En måtte dog være oppmerksom på at en verdivariasjon fant sted fra tid til anne n.
D et hører til naturens orden at med a lminn eli g stigende kultur så ble bakverket finere og kaker og alle slags konditorartikler ble også etter hv ert fremstilt. For 3000 år siden hadde egypterne allerede dusinvis av fors kjelli ge kaker og finere bakverk. Antall et av ka1scsorter var ikke mindre da enn det er nå. Det over 5000 år gamle brødet er ga nske lan gt og et n esten lik e gammelt er ykantet, på samme måte som det for flere århundrer siden a lminn elig forekommende 3-kantede brød som vi finner på mange bakervåpen, ( og som i Norg e kalt es «vegger»).
VI PRESENTERER
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVO R MARKOL OLJENE BLIR TIL
F,em,ti/le; a,,, A.S JOHAN C MARTE NS & CO. , B"&"'
Si fantes det flate kaker som liknet flatbrød, runde , 4 -kantede, spoleformede, kjegleformede og halvkjegleformede kaketyper. De flate brødene var i alminnelighet ikke større enn en tallerken og omkring 2 cm tykke. En var også innstilt på å gjøre .brødets ytre så tiltalende som mulig og pyntet det f. eks. med opphøyed e kanter eller satte på forskjellige tykke strimler og større eller mindre kladder. En forsøkte også å skape omveksling i utseende ved å tegne streker buer , sirkler eller punkter på brødet.
Viser ikke dette tydelig hvor høyt en verdsatte brødet? Skulle en ellers ha gjort seg så stort besvær med å pynte det?
Ikke bare i den jordiske tilværelsen spilte bakverket en særlig stor rolle, men også ~om mat for de hensoved c og for gudene. Allerede megypterne trodde på et liv etter dette. D e trodde at menneskene i den annen verden behøvde alle de ting som omga dem i den jordiske tilværelse, og naturligvis da ogs:1 mat og drikke. Derfor sendte en brød og kaker m ed den døde i graven. De bortskjemte rike ønsket for sitt -liv etter døden brød og kaker av 16 forskjellige sorter. En sendte bakverket med de døde in natura, dvs. en viklet det inn i mumien eller la det løst i gravkamret.
Ved trylleformler kunn e imidlertid bilder e ll er inn!>krifter om bakverk forvandles til virkelig bakverk som siden tjente den døde til føde. Det er derfor at vi p å så mange gravsteder finner brød fremstilt i skrift og bild er som ovenfor nevnt. En gikk til og med enda lenger og lot f. eks. den døde få med seg hele bakerier. Det var da tale om små figurer som er i ferd med å kna deig eller bake brød.
Etter menneskenes oppfatning levet gudene en gang på jorden på samme m:1te som mennesket selv, sålecies skal guden O siris som en gang skjenket menneskene surdeigen , først ha vært konge av Egypten , og lik esom menneskene behøvde også gudene på den andre side n a\' grave n brød og kaker for å livnære seg. Til dett e formål
brakte en dem takke- og bønnoffer, særlig på alle de mange til deres ære feirete høytidsdager, og særlig da på ,gudinnen I sis fester, hun som legemliggjorde Nillandets fruktbarhet og lærte menneskene bruken av hvete og bygg. Hun hedredes med offergaver i form av kaker som ved sin form symbolsk minnet om anledningen til feiringen. En fremstilte f. eks. ved festlighetene til minne om hjemkomsten fra Fønikien offergaver i form av en bunden flodhest. Flodhesten · var sinnbi ld et på den onde, men den kunne nå siden den var bundet ikke lenger gjøre seg til herre over menneskene. Andre offerkaker hadde f. eks. form av får, kjør, blomster, triangler, cymbaler osv.
På religiøse festdager mottok templene store mengder bakverk. Om gudene selv hadde måttet spise opp alt dette ville de sikkert ha ødelagt sin mage Offerbrøden e spistes derfor opp av de troende som var tilstede , for en håpet på den måte :1 bli delaktig i den guddommelige kra'ft. Det gikk ikke akkurat demokratisk til , for «bedre folk» fikk kakene og «alminnelig folk» fikk glede seg ved brødet, og et tempel skjenket på denne måte bort en dag 3694 brød og 6000 kaker.
Mens en på landet på primitiv måte fremstilte fl ate kaker over åpen ild, så h a dde en i byene forholdsvis godt utrustede bakerier.
Når en baker i våre dager ergrer seg over skatten på sin bedrift kan han trøste seg med at bakerne i Egypten for et par tusen år siden neppe hadde det bedre, for de måtte daglig til staten innbetale 1-2 oboler som var en forholdsvis stor sw11. Det private bakeri hadde imidlertid enda ikke så stor betydning som n å, da mesteparten baktes hjemme og husmødrene bare tok konditorene i bruk som tydelig skilte seg fra brødbakerne «eraeiks». Et hvert fornemt hjem hadde for øvrige eget bakeri. Ogs å staten drev brødfremstilling, men bare for forpleining av soldatene. Kongen selv hadde formodentlig det største og best byggede bakeri og konditori i hele landet.
Telefoner :
Central bord 421602 42 6282 414073
(
Her går det unna•·
Kvikt og greit, den ene platen etter den andre med det lekreste bakverk av deiger og masser hevet lett og delikat med
Et
. be søk 0 pa ] and sf or e nin ge n s nye kontor
Det arbei d es ennu hektisk i Arbeidsgiverforeningens nye bygning, og tredje etasje ser fra vestibylen temme• lig ubeboelig ut. M en etter å ha snublet over etpar kalkstamper, og subbet i papir og trebiter i korridoren står :vi endelig foran en dør med et skilt - det eneste i etasjen - og det er primitivt nok. Men papp-platen sier at her holder Bakermestrenes Landsforening til huse. V 1 trer inn i et præktisk talt umøblert lokale, hvor det eneste liv e r en vinduspusser som strever med å fjerne kalkpus s og støv fra vinduet. Men gjennom døren tilvenstre spiller en skrivemaskin sin enstonige melodi og gjennom dobbeltdøren tilhøyre høres en stemme som tydelig forsøker å gjøre seg begripelig i telefonen overfor en person langt, langt borte Apropos telefonen. Det tok oss nøyaktig 3 timer og ett kvarter å oppnå den forbindelsen som satte oss i kontakt med Landsforeningen da vi på forhånd anmodet om audiens hos Landsforeningens mektige kontorsjef. Mens vi venter tar vi et overblikk over det tomme rommet vi er kommet inn i. Et deilig lyst
rom, med enkle l yse tapeter - det venter bare på møblene og kontordamen som her skal ta imot landets bakere som vil oppsøke sitt center i Tigerstaden. Til venst r e en dør til et lyst ar,kivrom, og dør en inn til sekretæren, hvor skrivebordet og arkivskapet er på plass. Og der er Per Nordberg også i full aktivitet. Det er jo meget som skal ordnes før kontoret kommer igang, og det gjelder å nytte de siste ukene før det nuværende sekretariat hos o .r.sa kfører Børresen med arkivet flyttes over.
Til høyre fører døren inn til det aller helligste - og i e n pause mellom telefonsamtalene smetter jeg inn til sjefe n, kontorsjef D awes, som troner ved et mektig rna • hogny skrivebord. Sjefskontoret med styrebordet er også holdt i lyse farger med mahogny møbler. Gardinene er i~ke kommet opp, og vinduspusseren har ikke kommet til dette rommet ennu. Men rommet er lyst nok l ikevel , og gjennom vinduet ser en til og med langs Fredriksgate over til trafikkfyrene på Karl Johan. Over styrebordet henger det ma l eri av Haakon Hansen som hittil har
gj e ld e r d e t å hruk e e n mar g arin
s om e r m yk o g s midi g o g l e tt lar
se g rull e inn i d e i ge n.
J <l e n kold e å r s tid o g i kj ø li ge
k,k e ri e r komm e r d e rfor VIE NNA
m a r ga rin e n s ov e rl ege nh e t h v a s m i -
di gh e t o g stor innrullin gse vn e a n-
g1°ir, til sin full e r e tt .
Bruk VIE NNA mar g arin til t e rt e -
d e i g, s å vil De se for skjellen.
A/S MARGARINCENTRALEN
hengt på Bakerlaboratoriet - det hører imidlertid hj emme her , og er forløpig den e neste veggpryd på kontor et. «Det er herlig å ha f!ltt sitt eget kontor ,» sier kontorsj ef Daw es, avbrutt av 3 telefonsamtaler. (Da vår videre samtale ble avbrutt av et forholdsvis like stort a ntall tel efon samta ler, og derfor kom til å ta adskillig tid, skal v1 av hensyn til bladets spalteplass ikke nevne mer om telefonen.) «Vi var jo s!l heldig e da jeg ble ansatt for sn.H t to 1lr siden 1l f1l et hjørne i Florelius og Ulsteens kontor e r i Karl Joh a nsgate, og v i er s.l takknemlige mot dette firmas s j efe r for den velv ilj e og forståelse de har vist ; men etterhvert som arbeidet vokste ble plas sen naturlig nok trang, men nu skal det bli bra Mange bakere har nok m!lttet vente p å svar n!lr d e har skrevet til oss om dette eller hint. Det har igrunn e n plaget meg mest, men n!lr vi nu Hr alt på plass sk:tl det bli bedre også i d e n henseende .»
- «Vi går ut fra at kontoret skal ta seg av alle de sakene som det hittilværende sekretariat har arbeidet med Men har De ellers noen andre planer for Deres fremtidige arbeide p!l dette kontoret , herr Dawes ?» -
- «Det er riktig at vi overtar alt det arbeidet som det nuværende sekretariat arbeider med Vi vil imidlertid gjerne skape et sentrum for bakerne her, et sted de kommer innom når de er i O s lo. Jeg mener nemlig at den personlige kontakten har s!l meget 1l si, og jo m e re hjemmevant bakerne blir i disse kontorene, desto bedr e vil det kunn e fylle sin oppgave. Vi skal selvfølgelig ta o ss av alle organisasjonsspør s m!ll, og være bakernes konsulenter i alle spø rsm!ll som b e rører dem selv og de.-es yrk e Men vi vil også gjerne yte teknisk service i samarbeide med Bakerlaboratoriet. Det er dessverre en kjensgjerning at bakerne svært ofte blir ti l budt varer - og også maskiner og ovner - som ikke holder m å l. Vi vil gjerne få en avtale med bakernes leverandører slik at de sender prøver av de ting de vil selge til bakerne til Landsforeningens kontor. Diss e prøvene vil da bli u·ndersøkt og holder de mål vil resultatet av våre undersøkelser b l i sendt våre medlemmer i regelmessige sir!rnlærer At bakerne vil ha fordel av en slik ordning skulle være innlysende, og like sikkert vil det være til gavn for bakern es leverandører. Selvfølgelig må vi først f å kontoret i orden før vi tar opp både denne o g andr e opp gaver, men vi skal gå igang så snart vi kan.»
I. C. Piene &Sen A/ s
Trondheim
- «Hvilke oppgaver har De fremfor alt arbeidet me d de to årene De nu har virket blant bakermestrene '» - «Først å samle bakerne om Landsforeningen. Det gikk e ndog bedre enn jeg hadd e ventet , og aldri skal jeg glemme den velvilje jeg er møtt med av yrkets menn. Jeg har fått mange personlige venner blant de norske bakere, jeg har lært mere om Deres problemer e nn jeg før hadde anelse om. Den måte de har møtt meg på lover godt for det fremtidige samarbeide. Men så har også pris- og forsyningsprobl c:11ene tatt adskillig av min tid, og jeg har hatt den glede å få etablert god kontakt med myndighetene. I de siste uker har jo prisløsning e n tatt all min tid - det har vært et hardt slit for alle os s som har arbeid et med denne saken , og selv om resultatet ikk e er helt so m vi ønsket oss , er jeg glad for at vi er kommet så langt .»
- «De er altså ik k e helt fornøyd med løsning e n ?» -
Stortingsgaten 28
Se ntralbord: 42 06 50
- «Nei, det er jeg ikke , m e n jeg tror det kan bli bra hvis vi får igang et godt samarbeide med de lok ale priskontorer , så vi f å r ordnet prisene på d e ikke m ak sima lprisbelagte va r e n e også. D et blir vå r n ærmeste oppgave nu ?»
Vi lovet ikk e å sk rive m ere om t e lefo n e r, bare d ette at da vi forlot k ontorsjef D awes satt h a n på samme måte som da vi kom - i te l e fon en. Vi tok m å l av d et ennu tomme ekspedisjonskontoret på vår vei ut. Ett er telefonen es antaH å dømm e, ska l dette lok a le bli temmelig sprengt når bak e rn e finner veie n hit . For det kommer de til å gjøre - og d et er n ettopp det kontorsjef D awes ø nsk er. H an kj e nn er ordsproget om hu srom og hj e rterom.
En hilsen til «all e n orske hagere »
Undertegned e som i å r ble tildelt A /S M argari11c,111traien ' s stipendium for bakere, ben yttet dette til å d e l ta i et 3 ukers kur s us fo r Bag ere og Konditor er ved K øbe nhavns Teknologiske Institut.
I kurset som bl e av holdt i t id en 6.-25. november d eltok ogs å herr Willi a m Sk a lsta d , Fj ekkef jord , samt 16 danske kolleger.
Jeg m å med en ga ng s i at mine største forventninger til kurset ble innfridd til ov e rmål. All e red e ve d ve lkomsttalen som herr overingeniør H H. P a ulli holdt o m morgenen de·n 6. november, bl e d en sympatiske og s jarmerende tone ansl åt t som e r så typi k for våre d anske venner, og som d et sener e skull e vise seg at alle de øv rige kurslærere og så va r i besittelse av.
Kurs et va r glimrende pl a nl agt og organisert , og hele det vidtr ekkend e program bl e avviklet på en framifrå måte Dette skyldes sikkert de faste bakerm estre ved instituett e t, herr A . Pedersen s og h e rr P. Sve ndsen s st o re erfaring på omr ådet. I d et h el e tatt stod diss e 2 nevnte herrer, sammen med de øvrige kurs-lærere, alltid til del_tagernes disposisjon med r et tledninger, rå d og vink. D e ble a ldri trett e av å oppfordr e oss til å komm e med spørsmål, og passet a lltid .på at alle var i s ta nd til å utføre de praktiske øvelser på den rette måte.
Hr overing e niør H. H P a ulli uttalte i en ta l e den beg eistring som alle ved T ek nologis k In stit u t i Køb enh av n følte ved å h a nor ske deltakere i sin midt e. Han håpet vi nor ske re iste hjem m e d nye impuls er, og ville ønske alle nor ske bakere hj e r te lig velkommen til se n e r e kurser. Til slutt ba han m eg overbringe de hj e rteli gste hilsener til «alle norske bag ere». Han utbrakt e et « leve» for de samme, som ble spo n tant utf ørt av vå re da n sk e venner p å en t emm e lig overb ev ise nd e m åte.
København den 3 0-1 1-1950.
L ei11 To f /ernag.
Ori gin al bak eovn
I Sydvest- afrika finnes de såkalte hvite maur, eller termitter som ofte kan være plagsomme nok når de a ngriper menneskets boliger og hus. De kan imidlertid også på en eller annen måte brukes til mere nyttige formål , som ne denstående beretning viser.
P å lange reiser hvor man ha r behov for brød, kan man selvfølgelig ikke føre med seg bakeovner. Men overalt finner m an termittuer, som kan bli 3-4 meter høye. Disse tuers yttersider har en forsvarlig tykkelse og d annes av maurene av sand og leire som de elter sammen med spytt, og som ved solens hjelp blir meget faste og hårde.
Vil man nå bake brød, lager man et stort hull i den nedre enden av tuen, sl år et mindre hull p å toppen, putter litt tØrt strå eller tre , eller i nødsfall litt tØrret kumøkk inn i det nederste hu ll et, og tenner på. I det indre av tuen finnes allrid atskillige grener og lettere transportable plantedeler , og disse i forbindelse med de temmelig fete maurene gir god næring for ilden ; Trekk f år en gjennom hullet i topp en av tuen. Når varmen er brent ut er denne naturovnen ferdig ti l bruk. Deigen blir skjøvet, hullet klint igjen med leire , og i løpet av etpar timer er brødet stekt. En slik ovn kan selvfølgelig bare brukes e n ga ng , men i de strøk er d e t termitter nok.
JuLetiLdeLim;ene
D et va r opprinn eli g H a n de lsde p a rt eme n tets forutsetning at bakerne og konditorene s kulle få e n tildeling på 40 % r o si n er og korinter i forhold til s ukkertildelin ge n for desember, og 10 % mandler som kan bytt es m e d ytterligere 2 0 1/c rosiner og korinter. Imidlertid e r de ! utbrudtt st r e ik i G rekenland og e nd el av p a rti e n e av rosi n e r og korint er er derfo r blitt forsinket. H a ndelsd epartementet h ar derfor m å tt et treffe bestemm else om at tildelingen av ro siner og korint er til bake ri ene og konditoriene før jul b eg re ns es til 25 ~0 av s ukkertitdelin gen. R este n av rosinene og korint e n e vi l bli tildelt i løp et av ja nu a r 1951.
Mandlene v il kunne u tl everes i desember for alle som ikke ønsker rosiner i stedet.
Takk!
Ba k e rm ester Ca rl Giir ge n s, Oslo, ber o ss å takke for a ll d en oppmerksomhet som ble hans firma H Giirgen s tildel fra kolleger og ven ner i a nledning firm aets 6 0 -års d ag den I 2. oktober.
• A/L ØS TL AN DE TS G J Æ R FA BRIKK
er et andelslag av bakere og kjøpmenn. Alle bakere kan bli andelshavere , og derved få hånd om fremstillingen av et av sine viktigste råvarer
• A/L ØSTLAN D E T S G J Æ R FA BRIKK
har nytt moderne anlegg, med utmerket teknisk utstyr, se ntralt beliggende i Larvik
Bruk GJÆR e A/ L ØST L AN D E T S G J Æ R FA BRIKK
fra bakernes
egen fabrikk
leverer førsteklasse s bakerigjær, med meget god drift , og utmerket holdbarhet hvis gjæren lagres forsvarlig, det vil si ved temperaturer ikke over 10 °
A/L ØSTL AN DETS GJ ÆRFABRll(K
LARVIK - TELEFON 2 610
Halden baker- og konditorlaug
Halden Baker- og Konditormesterlaug avholdt sin å rlige generalforsamling lørdag den 2 5. november i Halden Håndverkerforening under ledelse av formannen, Einar Pedersen
Innbudt var sekretær Dawes og samtlige formenn for laugene i Østfold.
Valgene fikk følgende utfall : Formann, Einar Pedersen, viseformann Alf Hanssen jr ., sekretær O dmar Wiik , kasserer Karl Aug. Karlsen , styremedlem Alf Aulie; revisorer P er Johnsen og Per Henning Pedersen.
Til behandling forelå forslag fra Joh . Berg om at det var anledning for mestersønner å bli likeverdige medlemmer av lauget; forslaget forårsaket endel diskusjon; sekretær Dawes uttalte at det ikke var noe i veien fra Landsforeningens side at mestersønnene blir tilsluttet lauget ; ved votering ble Bergs forslag enstemmig vedtatt.
Etter at endel saker var beh andlet , bl. a. kontingentspørsmålet fikk så sekretær D awes ordet, og la
frem situasjonen, som den er i dag; ved hjelp av utarbeidet diagram malte Dawes et trist bilde av situasionen, som den har vært i lengere tid , som ga et ~ammenligningsgrunnlag for prisene i dag og i 1939; men håpet jo at det snart måtte bli en nødvendig hedring.
Etter generalforsamlingen samledes man til et festlig dekket bord, og lot maten smake; ved bordet gratulerte Dawes lauget med de unge som gikk inn i lauget (ialt 11 stk.), og uttalte sitt ønske om at det måtte bli gjensidig gavnlig; Dawes pointerte at dette var noe nytt , som burde tas opp rundt omkring i landet. Ved bordet overrakte Berg til Nils R. Høgberg «Den gyldne Kringle» for godt utført arbeide som styremedlem i 14 år, likesom Johs. Børke fikk «Grislekroken», som det eldste medlem av lauget, og for alltid å møte og for interesse for faget. Etter at Dawes hadde takket for utmerket mat, ble taffelet hevet, og man hygget seg til langt ur i de små timer. E. P.
E BAKERVARE-MARGARIN
Marga rinens hevevne und er , kastes en omhy gg elig jus ter ing
Vår E Bakervare~Margarin er resultatet av utrettelige forsøk og erfaringer gjen~ nom en lang årrekke og inntar nå som før en ubestridt lederstilling.
Fra kompetent hold opplyses at 8 av 10 som fremstiller seg til svenneprøve i O slo bruker E Bakervare~Margarin til sin butterdeig.
Den ledende baken1argarin for butterdeig
Interiører fra vårt laboratorium h vo r a ll vår margarin underk astes en nøyaktig vitenskapelig kontroll.
Leder av vårt laboratorium er magister Bjarne W. Offer gaard
D.N. WIENERVARE BAKEMARGARIN
Etter ett års forskningsarbeid presenter r v1 nå vår D. N. Wienervare Bake ~ margarin. Alle erfaringer som er nedlagt i vår E Bakervare~Margarin er nyttig ~ gjort ved fremstillingen av vår n y e wienervare. Wienervaren er prøvet ved en rekke bedrifter i Oslo og funnet like god p å sitt område som E Baker v are ~Margarin er det på sitt.
LEFON 461987 OSLO
Lik e god til wi en e rd ei g s 0111 E Baker var e-Margarin til butter dei g
Oslo Bakerlaug
Oslo Bakerlaug holdt et meget godt besøkt møre den 22. november. Det var prissaken som var oppe ril behandling og kontorsjef Dawes og Landsforeningens formann, herr bakermester Martens, ga en orienteri ng såvidt den kunne gis på det tidspunkt. Man sto nem l ig akkurat foran forhandlingene med Prisdirektoratet. D et var imidlertid tydelig å merke at medlemmene nå reagerte meget sterkt likeoverfor den sene behandling av denne sak i Prisdirektoratet, og stemningen var temmelig amper. I 5 uker hadde bakerne hatt den ytterligere belastning, på sine allerede før overbelastede regnskaper som lønnsforliket betød, og dette ble meget sterkt fremhevet på møtet.
Den 5. desember ble det holdt et nytt møre i anledning foreningens 106 års stiftelsesdag. Umiddelbart før var de nye priser på brød som Prisdirektoratet hadde fastsatt publisert, og selv om man ikke var helt ut tilfreds, var det dog alminnelig glede over at det nå var «gått hull på byllen». Man håpet ogs å at Prisdirektoratets henvisning til Kontrollnemnda og Priskontorene skulle innebære iallfall en mulighet for en oppretting av prisene også på andre varer så driften av forretningene kunne bli mere lønnsom Foruten prisene sto også endel andre saker på programmet, bl. a råvaretildelingen
Etterpå samledes man til en enkel aftens på «Georges» for å feire dagen . Oslo Bakerlaugs formann , bakermester Kåre Nordby talte for foreningen , ellers var det taler av bakermestrene Arnt Hansen og Ottar Haug , o.r.sakfø rer Børresen og ingeniør Larsen. Det ble sendt hilsningstelegrammer til Landsforeningens formann , med takk for hans energiske arbeide for p rissaken, og til Oslo Bakerla ugs æresmedlem, bakermester W. B. Samson.
Vi ønsker våre lesere og våre averterende en god jul, med takk for velvilje i året som snart er ute.
Kurse t fo r bak ere
Vi minner om bakerkurset ved Statens Teknologiske Institutt i tiden 22. janu ar til 3. februar. Søknadsfristen utløper den 2. januar.
I foredrag og demon st ras jon er gjennomgåes :
D e brøddmmende stoffer. Eggehvitestoffer og kullhydrater og deres forhold likeoverfor vann og varme
Komet og komets formaling. Kornets bygning De alminneligste kornarter og korntyper.
2 timer
Formaling av rug og hvetemel 3 »
Melet s sam111emetning. Formalingsgradens innflytelse på melets sammensetning 2 »
Melets bakeevne Faktorer som betinger en god bakeevne. Lagring og behandling av mel 3 »
Kontingent for 195 I bes innbetalt s nar est, så stans i forsendelsen unng ås.
Dette gjelder ikke medlemmer av Bak ermestrenes L a ndsforening og Vestlands Bakerforbund.
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for (]JalaJ(uF- MJ :J(,o.1ul1UJ.P.leJ(
Gjær og bakterier Livsvilk å r og virkning 3 »
Våre al11till1teligste 111eity17er. Meltypenes brnkbarhet for forskjellig s lag s bakverk 2 »
Bak etek11ikk. Deiglaging , deigheving , steking, Brødets oppbe va ring og inf e k s jon 5 »
R å rweiære. De alminn eligst e råva r e r , deres fremstilling og virkning under bakingen 3 »
Bak erimaskiner og bake rovner. De alminneligste bakerimaskintyper. Varmeteknisk grunnlag. D e alminneligste bakerovner, deres økonomi o g tekniske verdi 4 »
Emæringslære. Brød ets betydning i vårt ko sthold 1 »
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSANDS
. .
CENTRALBORD TELEFON 4010
K alk1t!asjon. Gjennomg åe lse av Daw es-SmithSivertsens kalkulasjonssyst e m Øvelser ro »
Praktisk Bak1ti11g Baking av ku vert brød , gri s l ebrød, maltede brødtyp er, wienerbrød og s m åkaker
2 4 »
Dr iftsko11troll i bakerier 2 »
· Besøk i mølle , gjærfabrikk, bakerier, margarinfabrikk etc. 7 »
Som lær ere fungerer bakermestrene Han s Anders en og Wilhelm Clausen, kontorsjef Daw es og overingeni ør
Larse n.
Kur s usavgin en er kr. 15.00.
curc
kommiojonærer og oi ønoker
':Dem e11 '1yggelig jul og et lrem-
ga11gcirikt nytt år.
Kr.sund N
Ale sund
Dramme
Fredriks ild hs Gundersen A/ S , tlf. 1125 - 1126
Gjøvik : J- ~ eiring, tlf. 420
Halden K t Lundquist tlf. 1726
Hamar: ic r Christiansen, tlf. 2250
Horten: O dd\ Grøndabl, tlf.1142
Hønefoss: E.' ~~ A i S, - -c
Kongsberg : Haakon~
Kongsvinger : Kokkin & Rarnbøl, tlf. 4426
Kragerø: E Andersen A , S tlf. 327
Kr sand S. : Knut Christensen, tlf. 2563
Kr.sund N. : Endre Witzøe , tlf. 1213
Moss : M O 225
San · ne f. 4242
arpsb ans R. Prø ib: 35
,en: John E. Gundersen, tlf. 3077 - 3945
Stavanger : P P Næsheim. tlf. 25 304 - 21952
Trondheim : L. Spørck A s. tlf. 23 484 - 27 876
Tønsberg : Sverre Henriksen , tlf. 1404 - 2203
Alesund: Skarodd Agentur , tlf.1218
ccBorgars
bakekvaliteter er førsteklasses -
Denne uttale l sen får vi stadig høre . Men så l egger v i også meget arbeid på vår bakemargarin.
wienerva
Pienes Mølle utvider
Norges - og også verdens - nordligste handelsmølle er J. C. Piene & Søns mølleanlegg i Buvik i Trøndelag. Det forsyner store deler av vårt land nord for Dovre med mel. Som alle de norske handelsmøJlene er Pienes Mølle en meget moderne mølle. - Det er i det hele interessant å konstatere at man, etter å ha seer norske møller, sjelden blir imponert over møllene i utlandet. På det område står vi langt fremme.
Pienes MøJle har igjen gått til utvidelser og moderniseringer, og etter fullførelsen av de nye planene fikk Trondheimsavisene gå gjennom anlegget. Dagsavisa skriver i den anledning:
Ved Piene Mølle i Buvika er det i sommer foretatt en del utbedringer, idet anlegget har fått ikke lite nytt maskinelt utstyr. Dette har ført til at malingskapasiteten har øke betydelig. Når det gjelder kveitemøllen er kapasiteten Økt med 60 % Fra 50 ril 80 conn pr. døgn. Rugmøllen er uforandret. Men i årene etter krigen er formøllen heh ombygd og har fått nye maskiner. Denne har nå en døgnkapasitet på 200 conn. Av for og mel dreier malingskapasiteten seg nå om 3 70 tonn i døgnet. Piene Mølle har 39 valsescoler. 9 av disse er nye og montert i sommer. Vi har sikret oss tomt ved Ilapiren i Trondheim, opplyser direktør J. C. Piene. Der vil det bli en videre utbygging av bedriften. Det er kjøpe et areal på 10 mål i Ila, men direktøren kan ikke på det nåværende tidspunkt uttale seg om hvilke anlegg som blir plasert der. Men anlegget i Buvika vil komme til å fortsette driften også etter at det er utbygget i Ila. Vi har koster på mye her i Buvika - den siste utvidelsene av kapasiteten ble heller ikke billig - og detre gjØr vi ikke for å legge ned eller innstille driften, sier direktøren.
Ved Piene Mølle har de nå et kornlager på 25 000 conn. Møllemester Nilsen som sammen med direktØren og mølleassistent Røhmer viste oss rundt i anlegget i går, fortalte at det var bra med kveite i år. Vi har begynt å få av en ny hØst og kvaliteten er god. Arbeydsstyrken ved anlegget ~r nå på 95-100 mann og den kapasiteten som vi har omtalt ovenfor har ikke ført til Økt arbeidsstyrke. Den økte kapasitet har vi fått på grunn av de nye maskiner.
Det har vært vanskelig å skaffe materialene til rett tid. Maskinene er levert fra England og en del reservedeler fra Tyskland og Sverige. Det imponerer å ta en rundtur i Pienes Mølle-anlegg Her er nedlagt store summer, men så er også monteringen av anleg-
ftAnDV€RK€Rnes
SPAR€BAnK
Øvre Slottsgate 11, Oslo
Telefon sentralb. 415682
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
get og arbeidet som er utføre, fagmessig. Den første bygning vi besøkte var verkstedet.
I Verkstedet var det et moderne mekanisk verksted, snekkerverksted , malerverksted, smie og sentralanlegg. Det var særlig interessant å se slipingen va valsene. Etter 3-6 måneders møllearbeid på valsen i valsestolen slipes øe og nye riflinger skjæres inn. Vi gikk videre til et materiallager som liknet en allsidig butikk hvor det var ut- levering av reservedeler og bruksgjenstander for anlegget. Alle maskinene er forsynt med S. K. F.s kulelager som smøres bare en gang for året.
U oder befaringen hadde vi anledning til å se hvordan kornet gjennom et sugingsanlegg ble ført opp fra lasterommet i båten og gjennom rørledninger ført til møllens silo.
Anlegget var bereknet på 50-60 tonn i timen Kornet får en midlertidig rensing idet det går gjennom dette anlegg. O g det var mye rart som ble renset ut . Bl. a. ble det funnet daddelpalmer der. Den kunne være opptil 6 tommer lang Ikke minst var transportanlegget imponerende. Det går en bane med transportbånd gjennom hele møllen i de forskjellige etasjer og sekkene med det ferdigpakkede
Etablert 1897
Telefon: 68 34 71
Telegr.adr.: «Storm.Jabor•
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:·
melet gikk i vinkelformede sjakter fra den ene etasje til den annen. Etter hva vi fikk opplyse rok det en time fra kornet ble suget opp fra lasterommet i båten ril melet som ferdig produkt var lastet omborcl igjen.
Vi får videre anledning til å se de forskjellige prosesser kornet m å igjennom etter å være kommet på renseriet. Bl. a. var det her montert en elektromagnet fpr å ta ut jernholdige stoffer av kornet. Kornet går videre gjennom vaskeriet for så igjen å tørkes e rter en bestemt temperatur til formaling. Her hadde vi anledning til å se en ny maskin som på automatisk måte i løpet av en time kunne fylle 150 halvsekker med formel og gjøre sekkene i stand slik at de kontinuerlig gikk på transportbåndene til lageret. Ovenfor kverna var montert en vektinnredning.
Firmaet I C. Piene & Søn i Buvika har også et lignende anlegg for fylling av hvetemel i 50 kg. sekker. Denne maskinen kunne fylle intil 220 50 kg.s sekker i timen, og maskinen betjenes av en mann.
Ved gjennomgåelsen av transportanlegget og møllens anlegg forøvrig ble det opplyst at et mølleanJegg i Holland hadde hatt et par mann i Buvika og rare en tro kopi av de patenter de hadde der
Alle avdelinger og anlegg ved Pienes Mølle er i sjelden god stand. I den avdeling hvor valsestolene var plasert var det parkettgulv og det .store rommet var kvitmalt. I en av de øverste etasjer i møllen var det en innretning som suget alt støv fra maskinene og samlet det i beholdere der oppe. En slipper mølle-støvet i dette flotte anlegg.
Anlegget har et moderne kontrollsystem. Det gjelder å skille mellom skall og kjerne i kornet og å sikre seg en god kvalitet på melet. Møllen har eget
laboratorium hvor undersøkelser stadig blir gjort. Melets gjæringsevne blir undersøkt og mineralprosenten bestemt. De hadde også et bakeri i anlegget så en fikk se brødet av melproduktet fra møllen.
Pienes Mølle har eget kraftanlegg. Vannet føres i en 2 km. lang rørledning fra elva til anlegget hvor maskinene er montert. I eget anlegg har en 1300 hk. og dessuten leier anlegget 400 kW fra Trondheim Elektrisitetsverk. Møllen har direkte koplete turbiner.
Landsforen i ngens sekretærer i 25 år
Bakermestrenes Landsforening har fått egne kontorer , med personale som utelukkende skal arbeide med Landsforeningens saker. Dermed innledes en ny æra i Bakermestrenes Landsforenings 52-årige historie, og fra nyttår løses den siste sekretær etter den gamle ordningen fra sitt verv. Det er den store utviklingen av Landsforeningen i de siste år som har nødvendiggjort dette skritt Et medlemstall i Landsforeningen på over 1000 krever funksjonærer som fullt ut bare arbeider for foreningen, men dermed er ikke sagt at de sekretærer som hittil har hatt den daglige ledelse av Landsforeningen sk a l bli glemt. Det er ikke mange sekretærer Landsforeningen har hatt - bare tre- i løpet av en periode på 45 år. Det viser at denne institusjonen har arbeidet godt, og fremfor alt at sekretærene har hatt bakermestrenes tillit.
Det var den 14. februar 1905 at Landsforeningen fikk sin første fastlønnede sekretær i arkitekt Julius Fos eid. Arkitekt og murmester Foseids forbindelse med bakerne
skyldtes både hans virksomhet som entreprenør, luns dyktighet i å sette opp bakerovner, og hans agenturer for bakerovner og bakeriutstyr. Han var i det hele ratt en driftig herre, og Kai Nyquist nevner ham i «Den søte kunst» som den mann som ved århundredets begynnelse
f 11/im Foseid.
Sl<IEN
GOD JULEBAKST
FLOTT MATFETT
Bakerovner og Konditorovner
Vi anbefaler våre bakerovner som og så 4k an fy re ~ elektrisk og / eller med o lje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnsty pe so m vi har lang erfaring i å b yg ge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/ S, Chr. Kro ghsg t. 30, O slo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Pinboflex.
satt inne med borg e rskap i flere fag enn noen ann e n. Nu skal d et innrømmes at fo r dringene for opp n åelse av borgerskap i 80-90-årene ikke va r store - borgerskap kunne løses uten egent li ge forutsetninger - uten at vi derved skal uttale os s om Juli us Foseids forutsetninger for si ne borgerskap som mur e r , tømrer, snekker, blikkenslager, sa lm aker, ma ler og gla ssmester. - Dett e ,ar jo fag som i h øy grad h adde betyd nin g for h ans virke so m entreprenør og byggmester. Men i slutten av å rhundret slo han ogs å inn p å andre baner idet han tok borgerskap som konditor. H 1n h ar neppe g jort seg særlig sterkt gjeldende i denne bransje, se lv om han nevn es i « D en søte kunst». Han tok imidle r tid ikke borg e rskap i b1kerfaget skjønt han vel fikk bedre kjennskap ti l dett e en n til konditoryrket, i de årene han funger te som Landsfore n ingens og O slo Bakermestres For enings sek retær.
D e mange borgerskap k unn e ' yde på at Juliu s Fo seid var e n nokså overfladisk person , men h ans virksomhet i L a nd sfo r e nin gen tydet ikke på det. N øyakt ig het , orden og gru ndi g h et preget hans arbeide her , samtid ig som h ans beskjedenhet hold t hans ege n person i bakgrunn e n
D et er bare h ans h åndskrift i protoko ll ene som vitner om h ans virksomhet H a n nevner a ldri seg selv som deltaker i de styre- og medlemsmøt er h vor h a n fungert e som sekretær.
D e mange problem e n e i forbinde ls e med første verdenskrig, som i sto r utstrekning krevet juridisk inn sikt , bevirket at arkitekt Foseid i 1917 trådte ti lba ke som Landsforeningens sekretær, og advokat Erl i n g M aim ove rtok samtidig h ans verv. Men Juliu s Foseid fortsatt e
Erling M a/111.
sin vir ksomhet i O s lo Bak er m estres For e nin g innti l h an i 1928, 78 år gammel, ogs å OY e rlot sin sekretærstilling der i advokat Malms hender. Bare gjennom O s loforeningens Understøttelseskasse, som han forvaltet, holdt h an kontakten med bakeryrket vedlike og han var l ike ti l s in død e n æret gjest ved O slofor eni ng e ns jubileer og ti lstelninger.
Advokat Erling M a lni ov e rtok sin stilling som sekretær i Ba kermest r enes Land sforeni ng den 5. mars 1917. H an var 35 år den gangen, a lt så en ungdom, som båd e som menneske og juri st h adde de beste forutsetnint~er for den ansvarsft'.ille sti llin g h a n overtok som bakernes
Lysaker Mølles
bl. sikte m e l f remsti ll et spesielt for bakere
første rådgiver. Da Landsforeningen s 30 års jubileumsskrift utkom i 1930 presenterte han seg selv så!edes : «Født 12. august 1882 i Øici i Gudbrandsda len, hvor min far, senere veterinærdirek t or dr. med. 0. Malm, var privat praktiserende kommunelægc.
Utlært hos bakermestrene Haakon 'T-Iansen og W. B. Samson , forsåvidt min kyndighet i bakerfagets anligg e nder angår. 5. mars 1917 , da jeg tiltrådte som sekre tær for B.L.F. , var nemlig Haakon Hansen formann' og W. B. Samson viseformann i vår utmerkede landsforening og det var d e rfor særlig disse herrer, som ga meg all fornøden r e ttl e dning for utførel se ,iV mine mang e ver v i bakermestr e nes organisasjons tjeneste. Det kan d e rfor med føie sies , at jeg h a r «gått i lær e » hos d ' h e rrer H. Hansen og W. B. Samson, inntil deres uttredelse av hovedstyret i 1925. Ell e rs er jeg latinstudent fra 1900 , offiser 1901 , eksamen philos 1902 , juridisk embedseksamen 1906 , edsvoren fullmektig i Skien 1907-1909 , Studerte tysk prosessrett og domstolpraksis i Berlin og Dresden 1909 , advokatfullmektig i Kristiania 1909- 12. 24. mai 1912 etablerte jeg meg som sakfører i Kris ~iania , i februar 1916 bl e jeg høyesterettsadvokat. Jeg e r også sekretær og forr e tningsfører for Oslo Bakermestres forening, som jo stadig har til behandling en r ekk e saker av lokal natur eller andre spørsmål , som Landsforeningen ikke har no e n sidestykker til, f. eks prisspørsmål.
Fra 1910-1927 var jeg sekretær og konsulent for Oslo St e dlige Fabriktilsyn, et verv som tidlig brakte meg i berøring med mange av de spørsmål, som jeg sen e re fikk befatning med for ba1kerne » l\. dvok a t Malm fikk en meget stor betydning i år e n e som kom Han hadde en egen evn e til å sette seg inn i sakene, han var en smidig forhandler, og hans utr e dninger likeoverfor myndighetene var, skjønt ofte ordrike og billedrike, klare og preget av en logisk tankeg a ng som gjorde dem til verdifulle aktstykker. Advokat Malm elsket ordet, både det talte og det skrevne. Han kunne være sarkastisk, men aldri spydig. Alt var preget av den kjærlighet l1a1i. omfattet bakerfaget og dets problemer .med Steil kunne han være , men han sto alltid på fast grunn. De som kom ham inn på livet fikk også oppleve at bak hans ofte noe tilknappede ytre banket et varmt hjerte. Det var kanskje det som til slutt også ble hans død. Da krigen kom, og Landsforeningen fikk sin nasistiske kommissar , forstod advokat Malm å manøvrere slik at foreningen kom til å arbeide som før - noe systemskifte fant ikke sted i hans levetid Men en mann som advokat Malm kunne ikke være passiv i en tid da tusener av mennesker stod i fare for å miste livet på grunn av myndighetenes overgrep. Og til slutt kom turen også til ham. Han ble arrestert den 5. november 1942, og døde i fengslet på Bredtvedt to dager senere.
Advokat Malm h a r for alltid sa t t m e r ke i Bak e rm estrenes Land s forenings histori e H a n k o n s ol id e r te for e n :ngen og la p1l mange m he r g runn e n til de n utv iklin g foreningen tok i åren e ett e r d e n ann e n ve rd e n skri g
Det var advokat Malm s s vig e rsø n n, o .r. sa kfør e r H arald Børresen , som ov e rtok se kr e tæ rs tilling e n e tt e r a dvokat Malms død. Som s in svig e rfar s fullm e kti g va r h a n ikke ukjent med b a k e rn es probl eme r, o g han h a dd e a ll erede etpar å r fungert som s ek ret ær i O s lo B:i ke rl a ug. Han fort satte den linje han s for g jrn ge r h a dd e st:i ket ut , og forstod også å manøvrer e slik a t Land s for e nin ge n pr ,1ktisk talt kunn e driv es av d e n g aml e s ta b uav h e n g ig :iv d e n n a s is tiske kommis sa r. Rikti g n ok b l e han a vs:i t t s:immen m e d s tyret n yt tå r 19 4 5, men d et fik k in ge n b ety dning - ved frigjøring e n i !11ai 1945 kunn e o.r. sa k fø rer Børresen fort sett e som Ba k e rmestr e n es L a nd s for e n in gs sekretær.
Arene umiddel bar t ette r kri ge n bl e travle å r for l a ndets jurister. Men s amtidi g hadd e ba k e rn e o gså si n e problem e r, og sekr et æren hadd e va nske ! ig for å ta ~g så alvorlig av disse s om situasj o n e n kr e vd e, fordi h a n h a dde sin sakførerforr et ning å s kjø tt e. V e d La nd s m ø te t i 194 8 bl e ordnin ge n d e rfor kriti se r t, o g det b le nedsatt en komite for å utrede og g je nn omføre a t Bake rmestrenes Landsforening fikk se kr etæ r s om u te lukk e n de kunne ofre seg for Landsforen ing e n sake r m e d eget kontor. Den misnø ye som f ikk uttr ykk p 1 La nd m øtet kom kanskje i skad e for å for ve k s le sa k med p e rs:) n , og kritikken ov e r s ekr e '. æ re n va r ikk e bar e rettferd ig . D et viste tiden etter land s møtet. Tiltro ss fo r a t d et v a r tatt bestemmelse om e n ny ordnin g som i h ø y g r a d vill e ramme o.r.sakfører Børresen ø konomi s k , vi st e h a n e n lojalitet og en iver i arbeidet for å f å g j e nnomfør t d e h nye ordningen , som i høy grad k a rakteris e re r h a n s p e r-
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & ECKLUND A/ S)
Sp esialartik l er for Bakerier og Konditorier
C h r . Kr o g hs g t . 3 0 - 0 s I o
Telefon ..... . . . 4 1 62 30
HJALMAR Å.ÅMUNDSEN A/s
OSLO
Etablert 1901 - Tel e f.: 42 12 49 - 42 02 43 - 42 56 04
mNBEFA L ER SIN
SPESIAL-
FO R RE T NI N G for BAKERIER
OG KONDITORIER
Kolonial en gro s
Teknis k kjemi s k fabrikk
Syltetøyfabrikk
Krydderimølle
B a k e r i i n ve n ta r og v e r k to y
Alle slags bakerima s kiner
J skre mir yse re
Kj ø leanl egg
so nligh et Samtidig viste h an, i d e vanskelige forhandling e n e m ed myndighetene angående priser og a ndr e saker man nu sto d overfor , en innsikt i bakernes problemer som ble til s tor nytte for L a nd sfo reningen. H a n er e n gl imr e n de forhandler - og h a n s utredning e r e r kl are og konsise. O.r. sa k fø rcr Bø rr esen er i dag m eget populær blant l andets bakerstand. N år h a n nu fratrær som sekretær vil hans innsats bli minn et med ta kknemmelighet.
TOU MØLLE
Stavanger
Grunnlagt 1855
del bes le mel I
D et g led er oss også at han ikke dermed mister kontakten med L a ndsforeningen id et han blir tilknyttet fore ningen som d e ns juridisk e kon s ul ent.
N år La ndsforeningen s sekretariat nu flytter, betyr det at man ogs å m å ta avskjed med e n person som i å r e n e er blitt stadig ste rk ere kn yttet til land ets bakerstand. Vi tenker på fru Margit H eggen på o .r. sakfører Børres e ns kontor. Det ligger nær å brnk e uttrykket faktotum, og fru H eggen eier et faktotums ev n e til å ha r ede på a l t inn e n de t kontor hvor hun a rb ei d e r , og den som komm er til h enne blir hjulpe t. M en fr u Hegge n e ier ogs å en sjarm som m a n va nligvis ikke forbinder m ed begrepet faktotum - det e r sti l ov er f ru H egge n , ikk e støv. Hun hør er til dem som u t rette r meget, umerkeli g, u te n bråk, og hun e r til d et u t rolige b es kjeden Vi forsø kte forgjeves å f å tatt et bi ll e d e av fru H egge n und e r Landsmøtet på Geilo , me n henne s protester var så b estemte at vi måtte resignere. Stor var derfor v år forba us e lse da vi fant et hel sides billede av h e nn e i ho vedverket om krigen i Norg e: Norg es Kri g. D a fant vi det allikevel så selvfølge li g at hun var der , at hun d eltok i Norges krig i de vanskelige å r, og a t hun med s itt rolige ves e n hadd e de bes te betinge lser for å føre n azistene bak lyset. Tusen er av eks e mplar er av illegale skr ift e r ble skrevet og stensil ert av fru Heggen un der krigen O g i samme rom satt d e n n a zistisk e leder av
H arald B ørresen.
Ba,kermestrenes Landsforening i Norge. Det fortelles at han - uvitende om hva som ble mangfoldiggjorttilbød seg å sveive for fru Heggen. Vi forstår at han ikke fikk lov. Det var nemlig et for ærefullt hverv.Det er med sorg at vi nå tar avskjed med fru Heggen etter ca 30 års samarbeide. Hun har en st or plass alle baker es hjerte.
~ee.sc;,,iaLi a
KAPTEN ALFRED HE NING - 60 ÅR
Den 9. januar er kapten Alfr ed Henning, den svenske broderorganisasjons formann i 20 år, 60 år gammel. Mange varme tanker vil den dagen vandre over Kjølen til alles gode venn Affe. Det var i 1932, under det sagnomsuste landsmøt e i Alesund at Alfred Henning for første gang traff sine norske kolleger. Han bokstavelig kom , så og vant. Siden har han vært med på mange l andsmøter, og han som eier en svenskes beste egenskaper, stilig , spirituell og charmerende som han er, har fått en stor plass også i norske hjert er. I 20 år har han ledet Sveriges
Bageriidkareforening og har en s tor del av æren for at foreningen er blitt en maktfaktor i svensk bedriftsliv. Men Alfred Henning favner mere enn de svenske bakerne. Han har med iver tatt del i den intermsjonal e
bakermesterorganisasjon, og var i en årrekke presid e nt i denne organisasjonen.
For ro år siden skrev hans mangeårige medarbeider, viseformannen i Sveriges Bageriidkareforening, David Asklund :
«Jag vet inte bur många av mina kolleger , som ha for vana att be sin aftonbi:in varje kvalL Sakert ar det en hel del, ty det ar en god gammal sed. Jag skul le tro, at de sluta med ett ur hjartat gående: «Och låt os , lange få behålla Alfred Henning».»
Vi vil også gjerne ta ham med i vår aftenbøn. Mått e vi i fremtiden ofte få gleden av å se Alfred Henning hos oss , fryde oss over hans charmerende personlighet, og nyte hans spir itu e ll e vesen. Vi gratulerer med 60 år, dagen , og ønsker ham alt godt i fremtiden.
BAKERMESTER CHR. LINDAHL - 80 ÅH
Bakermes t er Chr Lind ahl, Oslo, var 80 år den 12. desember.
Bakermester Lindahl er født i Borre og utlært i Oslo hos bake rm ester Sanner i 1888. I 1894 løst e h an borgerskap og overtok sin lær emesters bakeri, som h an fremdeles driver. Bakermester Lind ah l er medlem av Bakermestrenes Landsforening siden 1917. I 1927 g ikk h an over i Landssammenslutningen, h vor han i en årrekke var medlem av hoveds ty ret.
Ved siden av sine faglige in teresser har herr Lindahl sterke sosial- kirk elige interesser og har nedlagt et stort arbeide i Gamlebyens menighet.
Vi h am post festum våre beste ønsker i anledning dagen.
