Utgitt av Bakermesirenes Landsforening. • Medlem av Den Norske Fagpresses Forening REDA K T 0 R: INGEN I 0 R LE I F LARS E!N - Tekn o'.I og is k Institutt, 0 s I o P
INNHOLD: ÅRET SOM SVANT- OSLO BAKERLAUGS !OS-ÅRSFEST - ROMERIKE BAKER- OG KONDITORLAUG - TROMSØ BAKER - OG KONDITORLAUG 50 ÅR - REISEBREV FRA AMERIKA - SARPSBORG OG OMEGNS BAKER- OG KONDITORLAUG - SÅ PRATER VI LITT - LØNNSTARIFFENE - YRKESSYKDOMMER -
ARET SOM SV ANT
en viseren som peker mot den runde urskivens 12 tall, arbeider seg jevnt fremover gjennom gode og dårlige tider og markerer at tiden aldri står stille. Den fører oss med ubønnhørlig sikkerhet igjen mot slutten av et tidsavsnitt - et arbeidsår, - og for bakerstanden må vi vel ha lov å si et rikt arbeidsår Så mangt er det som ser annerledes ut i vårt fag nå enn ved årets begynnelse, takket være den seige arbeidsinnsats vårt fags tillitsmenn har utført for standen, er vi nå på god vei til å vise en styrke og en vilje til å møte og beherske de vanskeligheter vi må regne med vil komme i fremtiden.
Den vekst Landsforeningen har skutt hittil må ha gledet enhver yrkesutøver som er ærlig glad i sitt fag og må gi løfter om at våre fellesinteresser skal bli beskyttet slik at også særinteressene skal få levevilkår
Priser og råstofforsyninger er vår tids vanskeligste problem og vil sikkert ble det i ennå en rekke år. Disse har det vært arbeidet sterkt med og arbeidet vil bli ennå kraftigere om visse ting i 1950. Det som da teller er samarbeide og konkurranse under ansvar Ingen tjener seg selv og standen dårligere enn å slappe av på loyalitetskravet.
Når landets bakermestere går over i 1950 med den forståelse, kan vi trygt takke alle yrkesutøvere for godt samarbeide i dette året og Ønske alle bladets lesere en god jul.
TIL WIENERBAKING
OG SMAKAKER
gjelder det å bruke en margarin som er myk og smidig og lett lar seg rulle inn i deigen. Som kjent har margarin liten varmeledningsevne , og kommer den direkte fra et kaldt lagringssted, må den tempereres før bruken Dette gjelder også den ypperlige spesialmargarinen for wienerbaking og småkaker - V I ENN A margarin Ved vanlig romtemperatur, ca. 20 ° kommer dens smidighet og store innrullingsevne særlig til sin rett, men selv ved lavere temperatur er V I ENN A margarin fordelaktig i bruk, også til butterdeig . ET MC-PRODUKT
OSLO BAKERLAUGS
105-drsfest
Oslo Bakerl aug feiret sin høye alder av 105 år ved en stilfull og hyggelig festaften i Ciro den 7. desember. Der deltok ca. 70 gjester som på alle måter hedret den ærverdig gamle «Laugsherre».
Ved bordet talte formannen Eugen Gundersen for l a uget , og minnet om hvorledes dyktige og helhjertede ombudsmenn hadde holdt laugets og medlemmenes interesser intakt gjennom gode og dårlige tider. Han var også overbevist om at de vansker som n å må komme skal løses i den samme ånd som tradisjonen hadde skapt.
De Øvrige talere var også prisverdig gode og korte, inntil o.r.sakfører Børresen bredte sin ordfloms vinger utover det uuttømmelige emne «Engangsskatten» kvinner . Og så sluttet bordet med at Landsforeningens formann Arnt Hansen hilste fra alle landets baker e og takket for maten.
- Og så var det dans. - til de som bodde langt borte overnattet i lenestolene , - takket være føret som var slik at drosjeeierne satte bilene inn og ikke ville risikere redskapen før bakningen begynte kl. 6 om morgenen .
Romerike Baker- og Konditorlaug
Avholdt møte mandag den 28. november på Sisseners Hote! , Dal st. Til møtet var innbudt en del kolleger som står utenfor vårt laug og landsforeningene. Møtet som var meget g odt besøkt ble åpnet av old e rmannen, konditor Olav Sk a rrud , som ønsket velkommen, spesielt ønsket han de innbudte og kontorsjef Dawes velkom-
men Oldermannen redegjorde for laugets virke fra stiftelsen og håpet at flest mulig av de baker og konditordrivende i Romerike sluttet seg til lauget. Kontorsjef D awes holdt et meget utførlig og greit foredrag om dagens aktuelle spørsmål for vårt yrke. Etter foredraget ble det stillet en del spørsmål. Lauget h adde trykket en prisliste for Romerike som ble delt ut til de fremmøtte. Det t eg n et seg 7 nye medlemmer til l a uget og land sfo reningene Oldermannen takket for det gode fremmøte og ønsket vel møtt igjen. Etter møtet hadde vi en hyggelig fellesbespisning og det rådet en udmerket stemning. Alt i alt var dette møte et godt tiltak av lauget som det har a ll ære av.
R eferent.
Tromsø Baker- og Konditorlaug
50 år
2. januar år 1900 kom byens baker- og konditormestre sammen for å stifte forening
De som kom sammen var : T. J. Haugen , S. Wold, E. Erlandsen, 0 . Fastborg, I. Neergaard , A Moe , Matsens Efterfl. og P Bjørlo.
På første møte ble brødvektene, pris p å brød og kaker, og rabatter , behandlet. Videre ble det n e dsatt en komite for å kontrollere brødvektene hos me<llemmene. Likeledes ble det nedsatt en komite som skulle komme fr em med forslag til foreningens lover.
I de første år var sammenkomstene noe tilfeldige og med lange mellomrom. D et var heller ikke valgt noe styre, men det ser ut som at T. J. Haugen var drivkraften. Først i år 1903 den 18. november ble det første styre valgt og da med følgende : formann T. J. Haugen, viseformann 0 Fastborg, sekretær P. M. Kran e.
KJEL L BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
Olj :Kø-n,dito-ri,e,.
Tromsø hadde tidligere bakere og konditorer, men noen selvstendig forening av disse håndverkere hadde det ikke væ rt før år 1900. I denne forbindelse er det verdt å nevne at den første som fikk borgerskap som baker var Peder Thomassen. H an fikk borgerskap i år 1821. Den første konditor kom først i året 1832 og det var konditor og destillatør Lucis Emil Jahn.
Fra foreningens første tid merker vi oss følgende navn :
T J Haugen , S. Wold, 0. Fastborg, E Erlandsen, A Moe, P Bjørlo , P. M. Krane -Monhas , P. N Johannessen , I. Neergaard, Bj. Halvorsen, R. Holmboe , L. Pedersen, Ingv. Edelsteen , M. Woldstad, P. Mohn, A Erlandsen , H. Ulich , M. Rotvold , A. Paulsen , 0. Nygård, 0. Holm, H. Nøstmyr , Chr. Christiansen og P. Monsen
Problemene som foreningen har arbeide t med i disse 50 år ser etter gamle protokoller ut til å være de samme som fagets utøvere også har i dag.
I tillegg til vanlige vansker har lauget idag, snart 5 år efter krigens slutt - også tidligere ukjente vansker som påføres fagenes utøvere ved usannsynlige inngrep og reguleringer.
Lauget vil arbeide for fagenes utvikling og trivsel i byen vår. Det er også vårt mål å skape frie naturlige betingelser for enhver som har satt sin lit til fagene og som har sørget for en grundig fagutdannelse .
Lauget har i dag 14 medlemmer og styret har følgende sammensetning : oldermann konditormester Kår e J Holm, visealdermann Harald Nøstmyr , kasserer Ol av Nygård.
Kåre Holm.
AKTIESELSKABET
REISEBREV
FRA AMERIKA
3. rei seb re v fra redaktøren.
Forts.
Atlantic City er en liten Atlant er h avby, som ligger litt øst for Philadelphia . Atlanterhav et står her på i all sin ve lde, og har i tidens løp dannet en sandbanke, ca IO km lang og knapt 1 km bred på det smaleste. Golfstrømmen går like utenfor , og klimaet på dette sted, med de herlige sandstrender, er derfor b eh age lige året rundt. En klarsynt lege fra Philadelphi a så i dette sted den beste beliggenhet for et kursted og hvilested for bybefolkningen i Philadelphia , og han bygget det første hot e ll her. Stedet fikk derved sin sta rt, dets ry steg, bebyggelsen øket, og idag er Atl ant ic City en by på ca 6 0.000 innbyggere. Det er skyskrapere også i denn e byen. Det er hoteller. Det er i alt 1500 hoteller i Atlantic City. Det er ca. 30.000 hotellværelser og bye n kan ved disse, og på annen måte huse 300.000 mennesker. Selvfølgelig er sommeren høysesongen. Særlig fra New York kommer de for å søke hvile og adspredelse på de tte herlige sted. Billig er det ikke, men det er bare knappe 3 timers bussreise fra New York, og 1 time fra Philadelphia , og i dette landet h vo r avstandene er så e norme ellers, regnes ikke 3 timers reise for å være noe. Atlantic City kan derfor betraktes som New Yorks nabob y, og en av byens «lunger» i den varme årstid. Men hva med de mange kostbare hoteller om vinteren De smarte borgere av Atlantic City har bygget verdens
største ko n gress h all på dette stedet Den rommer gladelig 45 000 mennesker, og over hovedinngangen er det også lagt en «mindre» sal for kongresser og middager med en kapasitet av 5.000 personer. I denne veldige bygningen holdes utstillinger og kongresser året rundt. I a l t regnes det med 50 0 i året. Noen av disse stevnene er alvorlige lægekongresser, andre er av et noe lettere tilsnitt. I Atlantic City foregår bl. a. kåringen av Miss America , og ved den anledning samles skjønnhetene fra hsele U.S.A. med sine utallige beundrere. Ja. Ho tellene i Atlantic City er alltid fulle , og byen tjener gode penger. Men byen er seg jo også p å a ndre måter sitt ansvar bevisst Den måtte ha en promenade, og intet var rimeligere enn å ha den ut mot det veldige, men tross alt milde Atlanterhavet, så bygget de trepromenadenalminnelig vei var umulig å ho l de fri for sand, og denne trepromenaden - i virkeligheten en trebro på ca 20 meters bredde - er også verdens l engste; den er ca. 15 km lang En arbeidsstokk på 50 mann arbeider dag og natt på å holde trepromenaden i stand. Langs den ligger da byens butikker. Her kan kjøpes alt - fra brevkort til 3 cent til diamantbrosjer ril 20.000 $. Her finnes også herlige butikker med tepper og skinntøy , og innimellom restauranter, skytebaner , kinoer, teatrei det hele alt en kan ønske seg av adsprede lser. En tur på trepromenaden er en liten opplevelse i seg selv, og vil man ikke spasere de 15 kilometrene lar man seg p lasere i makelige rullestoler for 2 eller 4 som trilles avgårde av mer eller mindre fargete menneskekrefter. En og annen elektrisk rullestol finnes også. Ja, her kan livet nytes for den som har penger ·nok.
I 1936 holdt American Bakers Assiciation sin siste utstilling før krigen. Det var 3 år imellom dem, og disse utstillingene ble jevnlig meget søkt. Nu var det 13 år siden sist og A.B.A. fant tiden inne til å vise verden hva deres leverandører av maskiner og råvarer nu kunne prestere De tok nok hardt i mente de selv, når de planla utstillingen i kongresshallen i Atlantic City. Med hallens 120.000 kvadratfot - mere enn 90 % mere enn den plass som disponertes ved utstillingen i 1936mente de at ethvert behov for utstillingsplass var dekket. De tok allikevel feil. De hadde regnet med 150 utst~llere Det meldte seg 272. Hele kongressalens un-
deretasje måtte derfor også tas med og det utstilte materiale hadde en verdi av 4 millioner do ll ars. Men h va med besøkene til utstillingen og det årsmøte som A B. A skulle holde samtidig. Man kalkulerte med 5.000. D et ble i løpet av den tid utstillingen holdtes - fra r 5. til 20. oktober - registrert I 5 .ooo besøkende. Her skal man vel å merke også ta i betraktning at registreringen gjaldt for alle besøksdager. Ikke en av de 15.000 ble registrert dobbelt.
Var utstillingen fra arrangørenes side en suksess så ble den det ikke mindre for de besøkende. Det var en imponerende utstilling, som i mange henseende også beviste at bakerfaget står foran en ny tidsperiode. D et går mere og mere over til å bli industri, særlig hva angår fremstillingen av brød og brødvarer. Utstillere fortalte at ved utstillingen i 1936 var det stor interesse for små maskiner. Nu var det praktisk talt utelukkende spørsmål etter store maskiner. Selv piskemaskiner var blitt giganter med kar på opptil 360 l iter. Påfa ll e n de
Hobarth-fabrikkene Troy , Ohio
Begynn den nye dag med Dag-Ny
E bakervare-margarinog De vil avslutte den med tilfredse kunder.
VI PRESENTERER
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
F,em,ti/le, "" A.S JOHAN C. MARTE NS & C 0., Bugen •
Bakeriutstillingen i Atlantic City.
var det også at det praktisk talt ikke fantes en bakerovn lenger med faste herder. Selv uttrekksovnene er et tilbakelagt stadium for amerikanerne. Nu er det ovner med roterende herder og vandreherder som har avløst de gammeldags innskudds- og uttrek'ksovner.
Ennu mere påfallende va r det at ovnene praktisk tait ikke ble oppvarmet elektrisk. Det var olje eller gass som var hovedfyringsmidlet, svært ofte i forbindelse med et cyklotermsystem, med sirkulerende luftmasse som atter og atter passerte gass eller oljeflammer.
Det vil ikke nytte å gå i detalj når denne utstillingen skal beskrives for skandinaviske lesere. Mange av tingene her, ikke minst eltemaskiner og oppslagsmaskiner, vil være ukjente for skandinaverne. Det kan derfor være av større interesse , på grunnlag av utstillingen og de utstilte maskiner og råmaterialer , å gi et lite billede av hvordan et moderne bakeri idag ser ut , og bygges opp.
Transporten av mel til bakeriene foregår stort sett som før. Melet pakkes i sekker og papirsekker h ar erobret hegemoniet også her. Fabrikantene av bomullssekkene gjør store anstrengelser for å vinne tilbake sin posisjon. Sekkene farges i lekre farger og mønstre for å gjøre dem brukbare til gardiner og kjoletøy, og på utstill ingen vistes også filmer som viste hva slike sekker kunne brukes til, og hvilke fordeler bakeren ville ha når han også kunne levere smakfulle bomullstøyer til sine kunder blant husmødr ene. Det er imidlertid tegn som tyder på at sekkenes saga er ute , særlig når det gje ld er
melet til de større bakerier. På utstillingen i Atlantic City demonstrertes en ny melbeholder i aluminium for ca 1500 kg mel. Beholderen hadde et topplokk hvor melet ble styrtet inn i møllen, og en åpni ng i hele den ene sidens l engde nederst hvor mel et ble tappet ut. Beholderne ble la stet på store varebiler, og ved hjelp av moderne løftetraller - som forresten også har stor anvendelse for stapling og løfting av sekker - ble beholderen løftet over i et stativ som inneholdt en snekke~ skrue. Sideåpningen ble åpnet og melet ble støvfritt overført til bakeriets sikte- og siloanlegg. En rekke store bakerier i Amerika er allerede gått over til det nye system for meltransport, og så vidt man kan dømme er det alminnelig tilfredshet over hvor enkelt og effektivt, og fremfor alt sanitært dette systemet er.
Amerikanerne legger meget vekt p å en hygienisk brødfremstilling. Til hygienen hører også å holde insektskader borte, og kakerlakker, og melmark er nu sjeldne i de fleste amerikanske bakerier. Dette skyldes at mellagre og baker-lokaler desinfiseres med korte mellomrom med særlige sprøytemidler, flytende eller pulverformige, som holder lokalene fri for disse uhygieniske insekter.
Sprøytemidlene må selvfø lgelig være ufarlige for mennesker, og de må ikke etterlate smak eller lukt i bakverket. En rekke slike midler finnes nu. Også bakteriedrepende lamper inngår i mange bakerier som et viktig utstyr for en mest mulig hygienisk brødfrtmstilling.
Bakerilokalene er et kapitel for seg. Av særlig interesse er det at amerikanerne mere og mere er gått bort fra betong til flisegulv, og over til tregulv av hård løn Denne blir lagt som parkettstav, har stor slitestyrke, selv hvor traller og gryter trilles over, og den er lett å holde ren. En kombinasjon av en stålullsliper og støvsuger sørger for det siste. Denne sort gulver har vært brukt i ro-år , og virker fremdeles som nye Det ser nesten u t som disse tregulv vil bli løsningen på golvproblemet i bakeriene.
Sikter og automatisk melavveining bød ikke på sæ rlig nye ting . Den automatiske melavveining er gjennomført overalt Som nytt kan nevnes at transporten av melet til melvektene og siloene nu ogs å foregår ved at melet suges, eller blåses opp fra kjelleren. Denne metoden er langt mere enkel og elastisk enn den hvor transporten skjer ved de ortodokse begerverk og snekkeskruer. Tempereringen av vannet til deigene kan gjøres automatisk men skjer i regelen for hånd, men avmålingen av vannet foregår ved «vann-ur», som er lette å lese av, og som helt synes å ha avløst de gamle måletanker i bakeriene.
En finner ikke mange av de europeiske typer av eltemaskiner i Amerika. På utstillingen i Atlantic City ble det bare demonstrert en type av disse eltemaski!1er, og
Etablert 1897
Telefon: 68 34 71
Telegr adr.: «Stormlabor»
BAKERIARTIKLER
Spesialitet:
Atlantic City.
Kongresshallen med bakcriutstilling,m midt på billedet det var Artofex. Amerikanerne bruker nu til alle sine deiger av bakervarer de såkalte «high-speed-mixers». En high -speed -mixer er en eltemaskin med horisontale eltevinger lagre t i to av eltekarrets sider. Karret kan veltes om elteaksen. I arbeidende stilling er det helt innelukket. Eltevingene arbeider deigen med en hastighet av ca. 80 omdreininger pr. minutt. Eeltetiden for vanlige hvetedeiger er fra 12-20 minutter. Deh kraftige eltevirkningen bevirker at deigen går seg varm, og vannet til deigene tilsettes derfor så kaldt som mulig . Under eltingen kan deigen avkjøles ved at iskaldt vann fra et spesielt kjøleanlegg pumpes i mellomrom i eltekarets sider. Mangler dette kjøleanlegget brukes ofte is inne i deigen sammen med melet. En deig som er behandlet på denne måte har en fantastisk elastisitet. Den gir en særlig fin poring på brødet og stort volum. Frittstående brød får ved denne form for bearbeiding dårligere «stand» enn av de deiger skandinaverne lager for sitt hvetebakverk , men praktisk talt roo % av all loff i Amerika er bakt i form På utstillingen vistes en rekke typer av slike high-speed maskiner. De har hastighetskontroll og temperaturkontroll , og de fleste er bygget sammen i aggregater med automatiske melvekter og løfteanordninger for hever og deiger som skal inn i maskinen Det er meget effektive maskiner disse elte-
Bakerovner og Konditorovner
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og/ eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som v1 har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
maskinen e, og sammenbygningen av agregatene kan fryde en teknisk interessert. De er utstyrt med flere kontrolledd nu enn tidligere, men representerer ellers intet særlig nytt for amer ikanske bakere.
Et spørsmål er om denne type maskiner lar seg an -vende i skandinaviske bakerier. Det er først og fremst et spørsmål om melkvalitet. Enkelte h evde r at mel av skandinavisk hvete burde kunne anvendes i disse maskiner, som amerikanerne anvender for sine rugbrødsdeiger. Det ville være hasard å gå til anskaffelse av slike maskiner uten å ha prøvet dem for de skandinaviske meltypene, men det bør være i alles interesse å se om de amerikanske resultater kan overføres på de europeiske brødtyper. Det amerikanske rugbrød inneholder ca. 20 -2 5 % rugmel, resten er hvete
D et fantes på utstillingen også endel mindre apparater til hjelp ved deiglagingen . Et av dem var et lite kar for oppløsning av gjæren Det er ofte en ting bakerne neglisjere r dette, å ha en jevn fordelen av gjæren i deigen, og også å løse gjæren opp med en noenlund e pas~ sende temperatur. De gjæroppløserne som anvendes i de amerikanske bakerier kan være fra etpar og til 10- 15 !. rominnhold Gjæren røres ut ved et enkelt rør everk, ofte en liten propell drevet av en motor , og ved de større beholdere tappes en bestemt mengde oppløsning til hv er deig. Også sa ltet løses opp på samme måte.
Når deigene så skal ha sin hviletid kjøres de inn i gjærrommene, og her treffer man på en annen anordning som nu er alminnelig i de fleste amerikanske bakerier. Det er luftkondisjoneringen . Deigene krever en bestemt temperatur og en bestemt lufttemperatur for å kunne utvikle seg tilfredsstillende. Særlig i et automatisert bakeri er det av betydning at temperatur og luftfuktighet er konstante. I en luftkondisjonør er det innebygget både varmea nle gg og kjøleanlegg, og en spesiell anordning i forbindelse med en damptilførsel som setter til luften akkurat så meget damp at fuktighetsgraden blir
hva den ska l være. Her i g jærrommet er en temperatur på ca. 88 ° F ( ca. 30 ° C) og en fuktighetsgrad på ca. 70 5f det vanlige. Luftkondisjonerin g a nvendes også i raskerommet og i bakerilokalene, og i de siste mnstille s lufttemperatur og fuktigh etsg rad etter arten av arbeidet som utføres i lokalet. I lokalet for wienerbrød (Danish Pastr y) er luften således mere avkjølet enn i loffbakeri et. N å r deigen er ferdig til oppslag går den til oppslagsmaskinene. Her synes det å være skjedd en stabilisering For stort bakverk, og for det meste av det mindre bakverk var delemaskinene av samme type. Det var · den typen som også delvis er i bruk i skandinaviske bakeri_er , med sugekolben , og avstengningen av den ferdige deig ved det frem og tilbakegående spjeld. Avleveringen av den avdelte deig skjedde i 1-6 stykker i maskiner med like mange «lommer». Bare hvor det gjaldt riktig smått bakverk på ca . 100 gr og mindre kan en finne andre former for oppdeling av deigen , for eksempel bollemaskinen hvor deigen fylles i en beholder som lukk es og settes under trykk av inn pumpet luft Avdelingen av den utpressede deig er da meget lett. Ved e n av disse maskiner merket en seg en annen detalj. Istedenfor som va nlig å avlevere de avdelte deigstykkene på et transportbånd anvendtes her et roterende bord, som de ig stykkene kom ut på. Fordelen ved dette er at deigstykkene ikke triller ut over bordets kant, som ofte k a n være tilf e ll e ved anvendelse av transportbånd
Virkemaskinene er også stort sett gamle typer. D e gam l e paraplyformete rundvirkere som er alminnelige i Europa finnes her også , men i en noe bredere utførels e som gir lengere virkebaner. De mest a lminnelige amerikanske rundv ;r':e maskinen e er dog den roter ende «bøtten» hvor deigs ykkene arbeider seg langt virkebanen nedenfra og oppover. D et er ikke mulig å få rede på hvilke av disse systemer arbeider best. Den første gir st or hastighet på virkningen til å begynne med og lan gsommere på slutten , mens «bøtten» gir deigstykkene en
®e besle ønsker /ør åre/ 1950 I
Særtrykk for «Norsk Bakertidende»
200 kilos, f. t. på lager.
«Røntgenbilde» 3 50 kg.
..(;_ flemaskiner
En norsk eksportartikkel.
Bedre konstruksjon og kvalitet enn før krigen. Patenter/ 1 e ll rekke lalld.
Alle vet at rugdeiger og hvetedeiger skal eltes forskjellig. Men det er bare «Reinskou>> maskinen som gjør det.
En og samme maskin arbeider på 2 ulike måt e r : Rugdeigene blandes, luftes og behandles skånsomt.
Hvetedeig e 11e presses, strekkes og bearbeides kraftig.
Eltearm av rustfritt stål, eltegryte av eloksert rustfritt metall.
Lett renhold ingen fortinning
Armen har en usedvanlig lang eltebane, det gir kortere eltetid og større deigutbytte.
Gryten roterer alltid i motsatt retning av armens bevegelse. Det forlenger eltebanen.
Man kan helt unngå at mel eller deig blir trykket ut av gryten.
Låsmekanismen holder gryten urokkelig fast og hindrer slark og slitasje, vedlikehold og driftsforstyrrelser. Også denne er patentert.
Motoren er meget kraftigere enn vanlig - og tilsvarende holdbar.
MaJk111m arbeider neslen lydl ø st.
200 - 350-600 kg deig.
En god maskin må ha «drev på gryten» ellers kan eltearmen komme til å arbeide i løse luften. Men man får her en dobbelt fordel når armen og gryten alltid går motsatt vei
ET REGNESTYKKE
Hvis eirearmen flytter seg m. og gryten går samme vei :__ ~ blir eirebanen 0. 5 m.
Hvis cltearmen flytter seg m. og gryten g å r motsatt vei 0. 5 » blir el cebanen I. 5 m. eller 3 ganger så lang.
600 kg med automatisk startapparat, f. t. på lager.
På andre maskiner må man bruke håndkraft for å tvinge gryten den motsatte veien.
Diagrammet viser 8 omdreining er av e lt ear men. Den tykke linjen viser h vor m ege t arme n elter ved hv er omdreining.
Kn ekk fyrstikken, drei den lt111gso111t og bemerk d en lange elteban e n Gryten går alltid motsatt vei.
Trykket på deigen er delt på 2 vinger. Tegnin ge n viser bare den ene v ing en Patente rt arbeid småte.
Fra malerverks:edet.
Fra maskinverkstedet. Søyler.
Fra maskinverksted et. Traller
Monterin g av eltegry~e r.
P 20 (2 0 liters )
En fin ko n s truk s jon.
F. t på lage r.
P 80 ( 80 liters ) m e d kjeletrall e
En usedvanlig k ra ftig maskin fo r s to re bedrift er og industri e n.
P 40 ( 40 lit e rs )
En a ll round m as kin
{;./le-, røre- og piskemaskiner
med plane/verk
En nor sk eksport a rtikk el.
Patent e rt
Piskehodet har pla11etbel'egelse: Sam tidi g so m ve rkt øye t roterer i k j ele n , roterer d et også om sin eg e n a k se. Derv e d blir innhold e t g odt g jennoma rb ei d e t
V e rk tøyet slå r i n n i kj ele n p å 60 fors kj elli ge st e d er.
Int et a v innhold e t blir s ittend e ig je n
Dre1 •kruse11 er sy nkroni sert
Sp i ralskå m e d 1e1 · og ta11nhj11I g ir st ill e gan g
O ljebad.
Ve rktøyholde ren h a r e n le t t\ in t og s ikker l åsmek a nism e.
Kraf /11 1/ ak for bim as kin e r.
A111 0 111atisk kjele/ ås M a n k a n ove rhodet ikk e sett e kj e le n på pl ass ute n at den blir lås t urokk e -
lig. P a te ntert.
Spiralskårne tannhjul gir stille gang.
2 kjeler av rustfritt stål. Fremstillet ved hydraulisk pressing som gir absolutt nøyaktighet. Store og små masser bearbeides like tilfredsstillende. Lokket er mønsterbeskyttet
Eltearmen rører ikke men kn ar Intet bunnfall. Rustfritt stål. Mønsterbeskyttet.
20 literen.
40 literen.
Vanlig ris og mønsterbeskyttet tvillingris. Seig-herdet rustfritt stål.
Røregrinden løfter massen opp og svinger den inn fra siden - Ru stfri. Mønsterbeskytt et.
Sj a ber av rustfritt st å l med egen bajonettlås som monteres vis a vis verktøyholderen Holder kjelen ren ( m e n brukes sjelden).
80 literen
Riset har 2 4 strenger , men diagrammene viser bare det arbeid som 2 - to - strenger utfører på ro sekunder ved største hastighet
®eigde/enrnski n for rng og hrele.
Patentert.
A rbe ider med sugende stempe l som behan d ler d e igen skånsomt.
Le tt å betjene .
Rengjøringen tar bare noen minutter.
Jorskjel/ige arra 11ge 111 e 11ler:
f2a119rulle111aski11 f or rug o g blandingsde iger.
3 h as tigheter.
Innstilling etter deigens beskaff en het.
Kjørbar.
Ar rangement nr. I, 2 , 3 e ll er 4 er bedre en n nr. 5 og 6.
Andre arra n geme nter og andre båndlengder utføres etter ønske idet plassforholdene oft e er avgjø r ende.
/3o lle111aski11
Deler og slår opp alle slags hvet edei ger , også grø p. Deler nøyaktig.
Gir bedre oppslag enn h ån darb e id.
Knivsy ste met er av rustfritt stål.
Motor og kil eremm er er inneb ygg et.
Rengjøringen tar 1 a 2 minutter.
2 typer:
B 36: Deler og slår opp 36 stykker av gangen i vekter fra ca. 2 5-80 gram. 7000 stykk i timen .
B 50: Deler og slår opp 50 stykker av gangen i vekter fra ca. 18-50 gram. 10.000 stykk i timen.
Jz avri119skjære111as ki 11
Jo smalere knivbånd et er , desto mindre blir friksionen og desto lettere skjærer maskinen .
Denne maskin har et meget smalt knivbånd med bølgeformet egg.
Den skjærer flott og feilfritt både små kavringer og store skonrokker.
Bred åpning gir lettvint matning
Sorterer over- og understykker.
Kapasitet over 15.000 boller i timen .
Når maskinen er sl å tt sammen tar den bare o,6 111 2 plass og kan kjøres til side.
B 36.
F t. på l ager.
F. t. på lager.
Tar o,6 111 2 plass.
Type 3 med 2 siloer, montert over bakeriet.
Plalepusse111askin
En norsk eksportartikkel.
Renser platene på begge sider.
Holder platene rette.
Fetter oversiden hvis det ønskes.
Tar plater med og uten kanter.
Kapslet kileremdrift
Kapasitet 900 plater i timen.
/!1i]andefvafse111askin
2 eller 3 valser av finkornet granitt.
Parallell-innstilling av valsene.
Kileremdrift.
Fat av rustfritt stål.
Sikle- og blandeanlegg
Alle størrelser for a ll e formål.
Siktea,nlegg .lønner seg fordi sterkt luftet mel gir bedre varer og større deigutbytte. Man I jener im, 3 kg brød pr. 1 oo kg 111el.
De hygieniske fordeler og reklamen får man grati s i tillegg
Sparer arbeid. Melet ligger siktet, luftet og blandet, ferdig til å tappes rett i eltegryten.
Ofte spares også plass idet man vanskelig kan l agre mer mel i sekker på samme gu lvareal.
Anlegget arbeider støvfritt; melstøv er skadelig for helsen.
Fremragende konstruksjon og utførelse.
Førsteklasses materialer.
Lereri ng uid: F. I. 4 m åneder.
"Ca / e /ax" o/je/yringsan/egg
Sparer arbeid og renhold.
Skåner hertflisene.
M ed oljefyringsanlegg er det lett å fyre opp ovnen og enda letter e å friske p å h e rten mellom hvert skjøv. Det gir bedre varer.
Fler e hundre i bruk.
Meget driftssikre.
Kj ørb are anlegg leveres fullt ferdig for drift. Ingen montasje, bare en stikkontakt. Et kjørbart an legg blir billigst i anskaffe lse og beho ld er bes t sin verdi
St aJjo11æ re an legg leve res hvor pbssforholdene ikke tillater annet.
.f; lek Irisk koker
for mat, melk, krem , sy lt etøy , ster ili sering etc. Patentert.
Indir e kte oppvarmning med olje s tedet for damp.
Høy temperatur uten overtrykk.
Ingen dampkjel.
In ge n rørledninger (b a re en elektrisk le dning).
Intet kondensvann.
Ingen kjelkontroll.
Utvendig og innvendig av rustfritt stål.
God isolasjon Forsøk har vist at temperaturen p å vann som h ar stått i kokeren natt en over ( r G timer) bare har sunket fra roo til 80 grader.
Meget økonomis k. Høy virkningsgrad
Termostat for regulering av temperaturen.
Trykknappbryter og signallampe.
Innhold : 50 liter.
t. på l ager.
F. t. p å l age r.
F.
3 X 24 platers ovn med raskerom og dampkjel. P å samme plass stod tidligere e n 2 X 20 platers rørovn. Søylen stod i hjørnet av ovnen.
V:mn:orson1 ccd '.! u'.trc'.,ksher:er.
r/-alvlransporlab/e e/eklriske
f or bakerier og k ondit ori er.
2 eller 3 berter , alle størrelser.
Hele inner-ovnen er murt av ildfast sten
Meget kraftig isola s jon
Høyporøse hertfliser.
Nedsvingbare dører, isolert mot varmetap.
ovner
Elektrisk lys som tennes automatisk når døren åpnes.
Skriv etter nærmere opplysninger.
I/J1urle eleklriske ovner
Uttrekksherter og faste herter.
Direkte-virkende eller magasinerende med snertevarme.
2 e ller 3 berter, alle størrelser.
Meget kraftig isolasjon.
I so lerte balansedører.
Automatisk l ys.
Glassert front.
Skriv etter nærmere opplysninger.
V i let'erer også hurtigvirkende elektriske grisleoz •ner som gir tynn smidig grislehud.
Ra Jker om med spesialdører.
Oannrørsovner
Uttrekks- eller innskudd sherter.
Kull eller olje.
Fremragende konstruksjon.
Største kapasitet, beste bakeevne, laveste brenselsforbruk.
Koldt-vanns dampapparater.
Alle størrelser.
3 X 9 plater.
<Dampkjeler
Liggende og stående.
Lavtrykk og høytrykk.
Elektriske og kull- eller oljefyrte.
Alle størrelser.
Liggende elektrisk dampkjel. Kan mures inn og isoleres på stedet. Renseluken og armaturen er tilgjengelig forfra.
Mønsterbeskyttet.
J/J1åfe- og blandebe'1o/der for vann.
Monteres over eltemaskinen.
Helt av kobber.
Innvendig fortinnet.
Med komplett armatur.
150 lit er. F. t. på lager.
Oaskekum av rusl/rill slå/ Spesialutførelse.
Mønsterbeskyttet.
D en riktige kummen for bakerier og konditorier.
Brekker ikke løs fra veggen.
Rom slig uten for stort forbruk av varmt vann.
Innhold 70 liter.
B rød/ ralle.
Fo r 28 e nkl e e ll er 14 d ob b e l te b rett.
M ø11sle rb esky11e 1 plaiel ralle
For 30 pl a ter. N ed sv ingb a r t brett for g lasurkopp o g uttr e kkbar ra mm e for g las e ring.
Erau av rusl/ril/ slå/ Mønsterbeskyttet.
Sanitær utførelse m ed runde hjørner ( h ulk il ) og st iv kant.
Forsterket der hv o r benene er festet.
2 u t forelser :
K j orbar/ i alle retn i ng e r p å -1- svingb:ire hjul i kul e lagre.
S lasj onærl på 4 so li de ben uten h ju l ; kan d e kke s med en p late og tj ene som a r be idsbord. 1, 5 meter inm e nd ig leng d e, f. t på bg e r.
Pla1e1ralle «C».
K jø rba r plalei obb.
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
økende hastighet ved virkningen. Et enkelt firma har en liten miniatyrkegle som roterer for seg i bunnen av «bøtten» og gir deigstykkene en liten ekstra virk før d e går over i den egentlige virkebane. Heller ikke fordelene ved dette lå helt klart i dagen , og det er mulig at hele anordningen ikke er annet enn et salgstrick. For slikt er amerikanerne flinke til.
Før utlangingen får de rundvirkede deigstykken e hvile. Det er en kjent sak at slik hvile gir best oppslag Mest alminnelig er hvilebaner, og av disse finnes der mange forskjellige. De fleste er innci)ygget, og deigstykkene plaseres ved sindrige anordninger i rekker på 3 , 5 eller 7. Hvilebanene er oftest anbrakt under taket, men på utstillingen i Atlantic City vistes også smarte innretninger av hvilebånd som hadde en hvilebane på opptil 5 minutter , og som kunne trilles på gulvet og plaseres mellom romvirkemaskinen og utlangningsmaskinen når oppslaget foregikk, og settes til side når det ikke var bruk for det. Men det vistes også hvileskap uten baner , bare i form av en stor kommode, med skuffer hvor deigstykkene ble anbrakt før utlangingen Ved å la dem hvile i skuffer istedenfor som vanlig å legge dem ut over bordet før utlangingen , spartes det plass , og deigstykkene hadde liten tendens til å skorpe seg. Denne metode har vært praktisert i Amerika , i mange år, og den er så enkel at den burde kunne adopteres i Skandinavia også - enten man nå slår opp for hånd eller med maskin.
Uttagningsmaskinen er også stort sett kjente typer. Deigen blir valset ut og rullet sammen. Før foregikk sammenrullingen i de amerikanske maskinene ved en korugert valse som rullet den utvalsete deigen sammen. Nu synes amerikanerne å ha gått over til den type som har vært mest alminnelig i europeiske utlangningsmaskiner i de siste 20 år - med en nettingsleper som ruller deigen sammen , når den på transportbåndet tvinges under sleperen. Dette ble av flere firmaer lansert som en stor nyhet, hva det ikke var for europeiske fagfolk.
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
Raskerommene har også undergått forandringer. De smurte raskerommene som helt eller delvis ble oppvarmet med damp forsvinner nu fra de amerikanske bakeriene Lekre raskeskap i rustfritt stål eller emalje har tatt deres plass. Oppvarmningen og damptilsetningen foregår automatisk til en bestemt temperatur og bestemt luftfuktighet. Ved siden av at en herved får langt mere konstante forhold for rasken, er besparelsen av damp meget stor. Automatiske raskeskap synes ikke å ha slått igjennom. Traller som beveger seg på gulvet eller henger i skinner i taket er fremdeles det alminneligste. Etpar av de utstillede raskerom hadde også automatiske døråpnere regulert ved fotoelektriske celler. Det virket ganske frapperende å se døren til raskerommet åpne seg selv når trallen var en halv meter fra, uten at mannskehåsnd hadde rørt ved den.
Praktisk talt alt brød i U.S.A. bakes i form. Formene er ofte bygget sammen i sett på 2 til 6 former. Det kan også nevnes at de fleste bakerier lakkerer sine former med den såkalte «Pan-Glaze» som gjør smøring av formene overflødig. «Pan-Glaze» er imidlertid ikke anvendbar ved bakverk som inneholder større mengder sukker.
Bakerovnene er nevnt før. Ovner med bevegelige herter finnes nu praktisk talt i alle amerikanske bakerier , store og små. Ovner med faste herter eller uttrekksherder tilhører her historien. En stor del av ovnstypene var såkalte balancelovner, eller «karusellovner» hvor herdene vandrer da rundt i ovnsrommet med en hastighet som er opphengt på et roterende hjul inne i ovnen Dett e han varieres men ligger på omkring en omdreining pr. 2 minutter ved de almindeligste typene. Ovnene gir stabile temperaturforhold i ovnen, og temperaturen kan også lett reguleres ved å regulere varmekilden i ovnens bunn. For særlig tungt bakverk, for eksempel for rugbrød, vil disse ovnene ikke være hensiktsmessige. Men det ,finnes , og ble demonstrert på utstillingen en rekke større typer av bakerovner, også med vandreherder, hvor
dampregulering og temperaturforløp kunne reguleres innen vide grenser. Dette er imidlertid meget store ovner som forutsetter stor produksjon , ofte opptil 2000 kg bakverk pr. time. De ny e typer a v bakerovner i U S. A. som trygt kan betegnes som innledningen til en ny tidsperiode i bakeriteknikken kan vanskelig behandles ingående i en oversikt som denne. De vil siden bli gjenstand for en mere inngående omtale i vårt blad.
Bakningen av brødet i former skaper et annet problem. Tømningen av formene Det er ikke lett å lage maskiner for dette, og i de fleste amerikanske bakerier må formene fjernes for hånd før brødet går til avkjøling. På utstillingen i Atlantic City vistes i allfall en anordning for en automatisk fjerning av formene fra brødet. Det var et stort og komplisert maskineri , og det tør være et spørsmål om det vil virke hensiktsmessig.
Brødet blir altså avkjølet, for alt brød i Amerika pakkes. Og ikke bare det - det skjæres opp også før innpakkingen. For at brødet ikke skal bli altfor tørt pakkes det ofte i to halvparter hver for seg. Innpakningsmaskiner var det mange av på utstillingen, og alle mulige sorter papir for innpakning demonstrertes Man søkte på alle mulige måter å utnytte brødpakkingen således at pakken både virket inntagende og hygienisk. Brødet holder seg også godt i pakningen, og de fleste amerikanske husmødre idag vi l neppe ta imot uinnpakket brød. P å den annen side er brødprisene i dette landet slik at bakerne kan kreve brødet innpakket. Innpakningsmaskinene er meget kostbare , men de er også nu utviklet til et beundringsverdig teknisk vidunder som arbeider sikkert og jevnt uten å forsinke bakverket. (Forts.)
SARPSBORG OG OMEGNS
Baker og Konditorlaug
Den 3. desember 1949 feiret Sarpsborg og omegns Baker og Konditormesterlaug sitt 50 års jubileum under stor tilslutning fra laugets medlemmer. Blant de mange innbudte gjester fant man representanter fra alle Østfolds byer. Selve Østfoldssammenslutningen og Bakermestrenes Landsforening var likeledes representert ved sine formenn
Foreningens to æresmedlemmer Bakermestrene Nils J. Nilsen og Otto Trapners bidrog også ved sitt nærvær til å gjøre festen interessant og vellykket. Det var jo ikke så lite av en opplevels e å høre bakermester Nilsen , som jo var med da foreningen ble stiftet for 50 år siden, fortelle om utviklingen av faget og langt opp gjennom årene.
En m engde blomst e rd e korasjon e r ble overrakt jubi-
lanten. Fra Bakermestrenes Landsforening fikk laug et overrakt en formannsklubbe som gave.
Det ble en minnerik begivenhet for alle oss som fikk være tilstede. Takket være den innsats Trapnes jr. og festkomiteen forøvrig gjorde i form av visesang og deklamasjon , fløy tiden så fort at vi ikke visste ordet a v det før vi var langt inne i de små timer.
Vi gjengir nedenfor en kort historikk, utarbeidet av bakermester Nils J Nilsen.
Sarpsborg og omegns konditor- og bakermesterlaug er vel den eldste mesterforening i Sarpsborg, unntatt Sarpsborg Håndverkerforening. Byens bakersvenner hadde allerede hatt sin fagforening i full virksomhet og deres gjentatte lønnskrav tvang mestrene til også å organisere seg. Mestrene hadde heller ikke tilhørt lands-
Tomtegaten 21 B , Oslo - Telefoner416356 42 74 20
Tidligere F. C. Balling & Co
SLO KJEMISKE
INDUSTRI L ' ORSA & CLAUSEN
NÆRINGSMIDDELFABRIKK
DARRES GATE 3
Vi anbefaler ,,åre anerkjente bake r iartikler
FRUKTKONSENTRATER - ESSENSER - AROMAER
organisasjonen, så hver forening måtte sørge for seg selv med forhandlinger. Det var bakermester C. E. /\ il sen som ga støtet til å få byens bakermestre til et møte i hans hjem 2. desember 1899, hvor man enedes om å stifte en mesterforening for Sarpsborg og omegn. Den første protokoll er undertegnet av følgende : C. .E. Nilsen , Oscar Heideman11 , C. S. Wa//i11, N. Ste11Jr old , Nils Lindh , C. Gebeche , Johs. Falk, P. A f oha11Je11 , H A11der se11 , Chr. Hal1 •orsen, C. M. Mathi se11 , H. H. Tlm11e.
Som sekretær fungerte Nils J. Nilsen.
Til lovkomite valgtes C. E. Nilsen , Chr. Halvorsen og C. M. Mathisen som hadde lovforslaget ferdig til møte den 12. desember. - I §1 heter det: «Foreningens formål er å virke for bakerprofesjonens fremme og utvikling. Medlem kan enhver bli som har ervervet seg borgerskap som baker i Sarpsborg, samt de som driver bakeri i byens omegn». Det var 8 paragrafer og kontingenten sattes til ¼ av den årlige utbetalte lønning. - Ingen kontingent kan være mindre enn kr. 2.50 pr. år.
Fra et styremøte i februar 1900 heter det at bakermester Falk hadde satt fram muntlig forslag om å forandre brødprisen fra 0.17 øre pr. stk. til 0.20 øre. Til utsalg 6 brød for 1 krone Mathisen foreslo her også muntlig «å stoppe den ved det nye aksjebakeri frem~ komne usunne konkurranse». Enstemmig besluttedes at begge fors lag skulle forelegges generalforsamlingen og her vedtokes å velge en komite for øvre og nedre by som skulle ta seg av «den usunde konkurranse ved Aksjebakeriets uvørne drift». Til landsmøtet i Stavanger valgtes C. E. Nilsen som representant «uten utgift for foreningen».
I 1902 ble den første salgstariff vedtatt for å illustrere datidens priser: På 20 øres brødvarer gis 20 pst. rabatt når det kjøpes for en krone, og det samme for bakervarer til 10 øre stk. 10 pst. for kjøp av 50 øre. For
3 øres kaker gis 30 pst. og for 2 øres 40 p s t. for en krones kjøp.
Som formenn har fungert i årenes løp mange: Nils Lindh , H. H. Th1111e, Nils J. Nilsen , C. M. Mathise11 , Otto Trapnes, 0 . No rde11 g, 0. Mel/11111 , G. W . f ohansen, Emil Halvorsen , Age Dahl og muligens flere I 1902 valgtes den første prøvenemnd til svenneprøven : C. E. Nilsen, Chr. Halvorsen og P. A. Johansen. Den første forhandlingskomite om svennenes lønnstariff var Otto Trapnes , Nils J. Nilsen og Ole C. Martisen. Int e ressen for foreningens møter og arbeid har naturligvis vært vekslende i årenes løp. - Det har stagnert og ligget sørgelig nede. Herav kommer først og fremst de 2 verdenskriger som helt satte vå rt arbeid tilbake i foreningen. Men de har også manet oss til samhold som aldri før. Under første verdenskrig ble vekten på husholdningsbrød fastsatt til 1 kg ved lov. Prisene på bakervarer har også vært underkastet streng justis og ved siste krig streng materialtildeling. Vårt fag har vært stadig under offentlig kontroll og vår forenings formann og tildels styre har hatt store vanskeligheter ved forhandlinger.
Våre foreninger har tatt opp det gamle laugsnavn og vi har i Sarpsborg tatt felles tittel med konditorlauget.
Vår organisasjon er også blitt betydelig styrket ved en fylkessammenslutning og Yed siste års sammenslutning av de 2 landsforbund. Alle går inn for samhørighet til standens og fagets utvikling.
Lauget har 2 æresmedlemmer, Nils J. Nilsen og Otto Trap11e ss
Formann for tiden er Sverre Halvorsen , sekretær Asbj. Sk ogl1111d , kasserer Olaf Mel/11117. styremedlemmer E. f ohanneJJen og Hans Larsen
Lauget har en hjelpekasse for medlemmene og etterlatte. N. f. N.
SÅ p,raleP- VI LITT
Hei på deg. Ja, nå er det jul igjen, fælt så tiden går. - Ja, jul med sin glede, fattigmann, goro, hjortebakkels, peppernØtter og alle de andre 0 herli land som de sier på sørlandet, men det ble da litt rosiner til å ha i julekaka , det synes jeg var bra , for julekake uten rosiner er ikke noe å by folket. - Nei, du har rett , men har vi ikke fått den rette koselige julestemning nå da, synes du? Fin hvit sne, passelig kalt , julegata med stjerner og granbar og kulørte lamper. Julegrana på torget med den blanke stjerne i toppen og alle lysene, og slumsøstrene med julegryten. Og når du i tillegg til dette har angene som maser om nye ski , hockeyskøyter, rattkjelke og mye mye mer, da er mann ikke i tvil lenger. Julen står for døren. - Jo jo, mye mas og strev det er så, men for en fryd når alt er klart til julefesten som er en hjemmenes høytid - Nei stopp nå, la oss ikke bli «sentimentel». Jeg kom til å tenke på det i dag som du pratet om for en tid tilbake, kontakten mellom oss bakere, og anledningen til å utveksle meninger og ymse ting. Du hadde noen ideer her , sa <lu, la meg høre om de er brukbare. - Ja det er riktig, jo, ser du, det er vel med deg som det er med meg, jeg savner et sted eller forum , om du vil, hvor en kan få utveksle tanker og ideer, diskutere saker og ting, få nye impulser, kort sagt , et sted hvor man kan hente seg «den faglige fornyelse». - Si meg en ting du tenker ikke på høgskolen vel? - Nei da, jeg tenker på Statens Teknologiske Institutt, bakerlaboratoriet. Vi må utnytte dette mer. Her har vi jo de ypperligste lærerkrefter, autoriteter på området. L. L. er kommet hjem fra U. S. A. med de siste nyheter på det baketekniske område Vi må be om, vær så snill å sett igang et mesterkurs. - Jo, jo er der ikke avholdt mesterkurs før der da? - Det kan godt være, men
etter hva jeg har brakt i erfaring, så har det ikke vært lagt an etter de linjer som jeg nå skal forsøke å skissere opp. Altså et 14 eller 8 dages mesterkurs, 10 til 15 mann, kombinert baker- og konditorkurs. Betingelse for opptagelse kunne være at hver deltager måtte være villig til å demonstrere en kake eller brødsort, som på vedkommendes hjemsted har vist seg å være en god salgsartikkel. På denne måte ville deltagerne kunne få med seg hjem 10 til 15
Særdeles økonomisk i bruk. Fremstillet av utsøkte dstoffer.
Kr 3.50 pr. kg netto cif. Leveres i 5 kgs kartonger.
Kvaliteten garanteres av:
Marv posteier
2 hg MC-MAKRONPUL VER 4 » sukker ca 2,2 hg eggehvite Røres sammen og settes til svelling ca. ½ time Fylles halvt i form foret med fransk tertedeig. Stekes ved ca 220 ° C. ......___________________,
Nå kan De lage de herligste marvposteier uten å gjøre bruk av Deres snaue tildeling av mandler og kokos - til fremstilling av mikronmasse.MC-MAKRON-pulver kan nemlig brukes alene - men selvsagt også sammen med kokos og mandler.
Drøy de
nye sorter. Hvilken betydning dette har, skulle være unødvendig å komme nærmere inn på. Vi måtte selvsagt ha de fag som der va nligvis undervises i , yrkeslære, kalkulasjon osv. Videre måtte en få befaring av møller, margarinfabrikker og bakerier. Så sist men ikke minst samlet innkvartering, f. eks et pensjonat eller lignende , slik at en her om kveldene kunne ha diskusjon , og drøfte faglige problemer. På denne måte ville en få utnyttet dagene helt ut , knytte deltagerne mer sammen, og gjøre det mer hyggelig . - Jo, det høres ikke så verst ut , jeg tipper fullt hus på første kurs. Så få r du ha en hyggelig jul. - Takk i like måte.
r t.
R. t.s forslag om mesterkurs ved Statens Teknologiske Institutt er sikkert en meget god ide. Fra Instituttets side vil det ikke være noe i veien for at kursdeltakerne selv får demonstrere sine spesialiteter , tvert imot. En vil på denne måte få utvekslet erfaringer som er av den aller største betydning, og en vil kunne få diskutere seg imellom og med fagkyndigheten, både om kvalitet og lønnsomhet.
Instituttet holder kurs for bakere i tiden 9-21. januar 1950. (Se notisen i bladet). Det skulle ikke være noe til hinder for at en kan forsøke å legge kurset an etter r. t.s forslag.
Ingeniør Leif Larsen kommer tilbake fra U. S. A. med nye inntrykk og erfaringer. Han har besett bakerier og læreanstalter, møller, næringsmiddelfabrikker i bakerbransjen og maskinfabrikker , så kursdeltakerne får sikkert utbytte av oppholdet
Samlet innkvartering for deltakerne med diskusjonstimer om kveldene , vil sikkert være en fordel. En kommer herved mere i kontakt med hverandre og vil på denne måte ha større utbytte av oppholdet.
På den annen side kan det fra flere av deltakernes
side, som har venner og bekjente i Oslo, være et Ønske å få bo hos disse, og enhver må selvsagt få enledning til å bo som han vil.
Hvis det er et Ønske fra deltakernes side, vil Instituttet forsøke såvidt mulig å innkvartere dem sammen, selvom en selvsagt ikke kan regne med innkvartering på ett sted ved dette kurs. Boligsituasjonen er på nåværende tidspunkt slik at dette vil være umulig.
En vil dessuten tillate seg å komme med enda et forslag eller Ønske , nemlig at landsforeningen måtte være med på å gi kurset en «ramme» med en hyggelig sammenkomst ved avslutningen.
Wilhelm Clausen
LØNNSTARIFFENE.
landsforeningen har latt utarbeide et lite hefte omfattende de mest almindelige bestemmelser om tariffordningene i faget. Dette hefte blir i disse dager sendt samtlige medlemmer.
I heftet vil man finne et kortfattet svar på de fleste almindelige spørsmål om lønnstariffene for svenner lærlinger, kjørere, sjåfører o. 1. satt opp slik, at dyrtidstilleggene og grunnlønnen kan avleses, samt for de enkelte tariffers ledige rubrikker fra ajourføring ved evtl. lønnsforandringer i tariffordningen.
Ferielovens mest almindelige bestemmelser er også tatt med, og til hjelp ved lønnsordningen en oversikt over skattetrekksordningen samt syke og ledighetstrygd , og tilslutt en model for utfylling av kvartalsoppgaver til Håndverkernes Arbeidsgiverforening hvor man enkelt vil finne de tall man har bruk for til utfyllingen fra 1. til 9 ansatte svenner.
Vi håper heftet vil bli mottatt med glede, og at det vil være til nytte for medlemmene i alle lønnsspørsmål.
ERKLÆRING:
Jeg har gjennem lengere tid hatt anledning til å prøvebake Norenas Bakemargarin.
Jeg kan anbefale den til mine kolleger som en førsteklasses rullevare. Margarinen er smidig, lett å behandle og gir et meget godt resultat.
Oslo 28. nov. 1949.
Baker- og
GODJUL OG GODT 0
NYTT AR
ønsker vi alle våre kunder.
De økonomiske forhold er i øyeblikket særlig vanskelige for bakeriene og konditoriene. Det er vårt håp at dette vil rette pft seg i det nye år, og det er vår oppgave å bidra til dette ved levering av kvalitetsvarer til fordelaktige priser. Denne oppgave vil vi søke å
løse med alle midler som står til rådighet. Våre nye, moderne fabrikklokaler som er ferdige i disse dager, vårt tidsmessige bakerilaboratorium og våre dyktige fagfolk er noen av midlene.
et Pals produkt
Yrkessykdom blant bakerne
Som bekjent har Bakermestrenes Landsforening , sammen med Conditormestrenes Landsforening, og Norsk Baker og Konditorforbund gått inn for å bekjempe yrkessykdommene i bakerfaget. Det er en sosial oppgave , som lenge har vært ne g lisjert , men som det er av den største betydning å få løst Det er overlæge Bruus g ård ved Rikshospitalet som arbeider med saken , med økonomisk stØtte av de ovennevnt e organisasjoner. Overlæge Bruusgå rd har sendt ut spørreskjemaer til alle baker og konditorsvenner. I anledning Norsk Baker- og Konditorforbunds å rsm ø te har han sendt denne forening en foreløpig rapport som vi gjengir nedenfor i litt forkortet stand.
«Av de uts endte skjemaer er kommet inn 2 01 4 besvarelser, hvilket antakelig gir en svarprosent p å 50, som skulle være ganske tilfredsstillende for belysning av en rekke av de spørsm å l som en h a r ønsket å belyse.
De aller fleste har begynt i bakeryrket i ung alder. Gjennomsnittlig begynnelsesalder er ca 20 å r. Dette gjennomsnitt synes ikke å ha endret seg vesentlig de siste 50-60 år.
Gjennomsnittshøyden for hel e materiellet er ca 174 cm. , men den varierer en del med alderen Yngste aldersgruppe er 177 cm i gjennomsnitt. D e eldste ca. 17 0 cm. Dette forhold forklares a ntakelig først og fremst ved den økning i gjennomsnittshøyd e som en har sett i den samlede befolkning i det tidsrom det her dreier seg om. Større interesse er det å studere vekt e n. Gjennomsnittsvekten er ca 7 4 k g. og den varierer i de forskjellige aldersgrupper. Gjennomsnittsvekten øker stort sett med alderen , alts å motsatt tendensen for h øydens vedkommende D e t er alts å påvist en stigning av v ekten med alderen Stigningen synes ikke å være no e særli g større enn hos utø vere av andre yrker. Heller ikke synes gjennomsnittsvekten å være p å fallende høyere enn i en rekke andre yrker
Det er oppgitt at 54 .3 pst av bakerne har protese (innsatte tenner ) Prosenttalett stiger med å rene inntil det blant de eldste er kommet opp i 77 pst. Disse tall er tydelig h øyere enn hva en h a r funnet i en rekke andre yrker.
Tallene (både for bakerne og de yrker en har sammenliknet med) er bare minimumstall og en kan derfor ikke uten videre slutte seg til hvorvidt behovet (altså tannstatus) for proteser virkeljg er større hos bakere enn hos andre
Den store frekvens kan i noen grad være betinger av at folk i næringsmiddelbransjen finner å måtte anskaffe protese hyppigere enn folk flest. Den faktisk påviste meget høyere frekvens er imidlertid et meget viktig hygienisk problem Det forhold at så mange av bakerne f å r sin protese i yngre år, kan muligens være betinget i de yrkeshygieniske forhold de utsettes for med til dels rikelig støv av mel og sukker. Det synes som den hyppige anskaffelse av proteser etter forholdsvis få års arbeid blant bakere er større enn hos en del andre yrker en har kunnet sammenlikne med. Dette spørsmål vil en forsøke å belyse nærmere
Det er funnet at nær innpå 10 pst. av de som har sitt arbeid i baker- og konditoryrket, angir å ha h att eller å ha astma. Denne hyppighet av angitt astma er mange ganger av den gjennomsnittlige beregnede hyppighet i befolkningen i Norge som helhet, idet denne er ca. 4 O/ oo- Hvorvidt det foreligger astma i alle de angitte tilfeller, vil bli undersøkt nærmere etter innkalling av et utvalg av dem som har sendt ion skjemaene.
En må imidlertid gå ut fra at overhyppigheten av astma i bakeryrket er meget betydelig. Frekvensen svarer i størrelsesorden til hva en har funnet i våre naboland. Hvis en går ut fra at de fleste tilfeller av astma er forårsaket av yrket, viser det seg at risikoen for å få astma er noenlunde jevnt fordelt utover med alderen.
Av alle undersøkte angir 5.4 pst å ha kjente tilfeller av astma i familien.
En skal undersøke videre om astma i familien er hyppigere hos de astma-angrepne enn hos de øvrige. Besvarelsene viser at 16.1 pst. har eller har h att eksem. For største delens vedkommende på hender og armer. Om denne hyppighet er større eller mindre enn i befolkningen for Øvrig, har en ennå ikke noen holdepunkter for å vurdere.
2.5 pst. av besvarelsene oppgir kjente tilfeller av eksem i familien.
Belastningssykdommer
Plattfot som i noen grad kunne tenkes å være forårsaket av meget stående og til dels tungt arbeid, synes ikke å vise noen stigende hyppighet med alderen , men er angitt i ca. 7 pst. i alle aldersgrupper. En kan vel neppe trekke for vidtgående slutninger av dette, da en ikke har holdepunkter for om en har f ått med de fleste som har plattfot eller bare dem som har hatt ulemper av sin plattfot.
Brokk viser derimot en tydelig stigning med alderen og ca. 19 pst. i eldste aldersgruppe har eller har hatt brokk. Dette tall synes temmelig høyt.
0gså opptreden av åreknuter og hæmorroider stiger som en kunne vente med alderen, idet nær 10 pst. av eldste aldersklasse har hatt åreknuter og ca. 15 pst hæmorroider
Vurderinger og betydningen av disse forhold vil en komme nærmere inn på senere.
En holder for tiden på med en nærmere analyse av de tilfeller hvor det er angitt allergiske lidelser i sykehistorien, for å se om disse tilfeller atskiller seg vesentlig fra den Øvrige gruppe.
En vil som avslutning av undersøkelsen få undersøkt et større utvalg av dem med allergiske lidelser for en klinisk undersøkelse og sammenlikne resultatene av disse undersøkelsene med en undersøkelse av folk fra samme yrke som ikke har hatt noen allergisk lidelse».
KURSUS FOR BAKERE
ved Statens Teknologiske Institutt
D et er enn u noen få plasser ledige ved dagkurset for bakere som skal holdes i tiden 9.-21. januar 1950
Samme tid blir holdt et bokholderikurs for bakere om kveldene fra kl. 18 til 20. Søkerne til dagkurset må melde fra om de også ønsker å delta i und e rvisning en ved knldskurset
Avgifter for dagkur set er kr. 15.00 og for kveldskurset kr 10 00
Interesse r te til begge kurser må melde seg omgående i det en oppgir alder, praksis og arbeidssted.
DAMPKJELE
r 5 kW (litt defekt) ønskes bytt e t i mindre (gjerne la vtryk k)
BAKER SCHULSTAD , tlf. Botne V us
Bakermestrenes Landsf orening
Sekr etar iat : Hieronymus Heyerdahlsgt. 1. IV, Oslo
