47. ÅRGANG
Utgitt av Bakermesfr enes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
REDAKTØR: INGENIØR LEIF LARSEN - Teknologisk lnstitult, Oslo
Postadresse: Postboks 2614 - Oslo - Telefon 33 08 80
INNHOLD: FRA BAKERMESTRENES LANDSFOREN.S FORMANN
BAKERMESTR E NES LANDSFOREN. - VESTLANDSK BAKERFORBUND
VICTOR H. HOL TE - RÅSTOFFENE - NY DISTRIKTSORGANISASJON
TRONDHJEMS BAKERLAUG - TØNSBERG OG OMEGNS BAKER- OG
KONDITORMESTERFORENING - BAKERKURSENE - FOLKEHØGSKOLE
ret 1948 er snart til ende. Det har på mange måter væ rt et skuffelsens år. N år det gjelder råstoffen e for vårt fag betød året ingen fremgang, tvert imo r. Både med hensyn til melkvaliteten og tilgangen på spesielle råvarer, har året vært dårligere enn året før. Det har også fortsatt vært rettet alvorlige angrep fra myndighetenes side på lønnsomheten i vårt fag. Det grunnlag kalkylen gir ved fastsettelse av prisene på vårt bakverk gj elder ikke lenger, og dette forhold har alle rede i flere år gjort lønnsomheten usikker. Iår har man tatt fra oss subsidiene på våre viktigste råvarer - uten, iallfall ennå , å gi kompensasjon for det Dette er et alvorlig grunnskudd mot vårt yrkes fundament som vi innser kan få de alvorligste følger. He rtil kommer de usikre forhold når det gjelde r verdenssituas janen som helhet som i og for seg er en medvirkende årsak til den truende eksistens for vårt fag.
NUMMER 12
DESEMBER 1948
Og allikevel har året for vårt fags vedkommende brakt lyspunkter som gir oss håp om at vansk e lighetene kan bli mestret. Jeg tenker først og fremst på den samlingstrang som nå er herskende blant utøverne av våre fag Det er naturlig at man samler seg til felles kamp når faren truer. Det er også naturlig at fylkingene samordnes , slik at de på felles platform kan gå til strid for sine rettigheter. Aret 1948 brakte den endelige samling om Bakermestrenes Lan dsforening. Landsforeningen feiret i år 50 å r. Det var femti år i strid, men en del av denne seiden bunn et i uenighet angående organis asj onens struktur og samarbeide med Norsk 1Gbeidsgiverforening. Denne uenighet er nå borte Bakermestrenes Landsforening er nå den centrale forening for landets bakermestre.
I vår artikkel i forrige nummer står det bl.a. «For bakerier med inntil 7 arbeidere, og det utgjør hovedmengden av landets bakerier, kan man for en økning av 7 % av den kontingent betales til Landssammenslutningen idag bli delaktig i de fordeler som medlemskap i Arbeidsgiverforeningen betinger.»
Dette kan misforståes, og et eksempel vil klarlegge forholdet. Hvis man tidligere som medlem av Land,sammenslutningen har betalt kr. 100.00 i kontingent vil man ved å gå over i Landsforeningen og Arbeidsgiverforeningen få en kontingent p å kr. 107 .00, altså 7 % mere. Det forutsetter da at man ikke ønsker ;'\ betale kontingenten til streikeforsikringsfondet.
Innmeldelsene til Landsforeningen , og overføringen av medlemskap fra Landssammenslutningen 61 Landsforeningen foregår nå for full kraft. Innmeldelse til Landsforeningen skal skje gjennom lokalforeningen. Der hvor det ikke er lokalforening kan
Jeg har i de siste år, og kanskje særlig i året som nå snart er slutt, fått anledning til å reise rundt for å besøke bakermesterforeninger og tale Landsforeningens sak. Den måte jeg er blitt mottatt på, og den tils l utning Landsforeningen har fått har varmet mitt hjerte. Den har også gitt meg troen på at vi nå skal kunne løse problemene ved at vi står sammen i kampen. Sneballen er nå begynt å rulle. Ennå er ikke alle med, men jeg har det håp at de vil komme også de som fremdeles står utenfor. Det er imidlertid viktig at de kommer snart.
Som Landsforeningens formann sender jeg alle landets bakere min hjerteligste hilsen. Mine medarbeidere, og de gamle og nye medlemmer vår forening har takker jeg for godt samarbeide i året som gikk. Vi står foran store oppgaver i det nye år og vi har nå troen på at de skal kunne løses. Jeg slutter denne hilsen med ønsket om et godt nytt år for alle no rske bakere.
Arnt Hansen.
bakerne henvende seg direkte til Bakermestrenes Landsforenings Sekretariat , Hieronymus Heyersdahl sgate 1, Oslo, hvor en vil få innmeldelsesskjemaer og ellers alle opplysninger.
I Arbeidsutvalgets møte den 8. desember behandlet man igjen spørsm ålet om prisutjevninbsavgiftene for bakere, og den kompensasjon man ville gå inn for i forhandlingene med Prisdirektoratet Sekretariatet har ekspedert en skrivelse om dette til Prisdirektoratet Skrivelsen var på forhånd forelagt Hovedstyrets medlemmer til godkjennelse.
Det vil ikke være riktig her å gå nærmere inn p å det forslag som Landsforeningen nå går inn for. Det skal bare nevnes at hvis forslaget går igjennom regner en med å få tilbake iallfall ca ¾ av det beløp bakerne nå må betale for sine sukker- og fettanvis n inger i høyere priser på bakverk eller lavere priser på mel.
Prisdirektoratet vil som nevnt ikke oppta forhandlinger om de tte før de innsendte regnskaper fra bakerier for 1947 er behandlet. Det har også gjort gjeldende at bakerne i tiden fra 1. juni til 1. november har nydt godt av de økede subsidier, uten å få nedslag i sine priser på bakverk. Dette er utvilsomt riktig, men de fordeler bakerne har hatt ved det vil være kompensert ved inndragningen av subsidiene i 8 uker. Det er derfor på høye tid at forhandlingen e nå kan begynne og det gjøres fra Sekretariatets og Hovedstyrets side alt som gjøres kan for at dette kan skje, og bakerne kan få den kompensasjon de har krav på.
Som nevnt i referatet fra Hovedstyret er det besluttet å ansette sekretær (direktør) i heldagsstilling for Bakermestrenes Landsforening, eventuelt i samarbeide med Conditormestrenes Landsforening og bakernes og konditorenes lokallaug i Oslo. Vi hit-
Stortingsgaten 28
\l
setter første del av den komiteinnstilling som Hovedstyret ens temm ig godkjente Komiteens formann v Hr som bekjent bakermester Marti n Smith-Sivertsen:
«Den komite som ble valgt av landsmøtet 1948 med oppdrag å fremkomme med forslag om nyordnin g av Bakermestrenes Landsforenings Sekretariat, slutter seg i alt vesentlig til den kritikk som ble reist p å møtet mot den nåværende sekretariatordning, og pr es ise rer at de innvendinger som reistes her ikke er en personlig kritikk mot Landsforeningens n åvæ rende sekretær, men i første rekke tar sikte p å en vurdering av spørsmålet om den nåværende arbeidsordnings effektivitet svarer til Landsforeningens økonomiske byrde ved ordningen
Komiteen finner at en oversikt over den mulighet som ligger i eget kontor med en a nsatt leder vil være det beste argument til stØtte for den reiste kritik k , og till ater seg derfor å skissere behovet for en slik ordning for Hovedstyret.
D e krav og det arbeidspress som i vå r tid stilles til en bransjeforening som B.L.F. er så stort at en enkelt manns arbeidskraft og initiativ vil være fullt belagt om alle oppgaver skal kunne l øses tilfredsstillende. Vi oppsummerer i korthet de forhold som foreningen plikter å stå vakt om på vegne av de n samlede nærings.
T ariffer og personalavtaler
R asjo neringsordningen og fordelingsspørsmål
Prisspørsmål og regnskapsanal yser
Forsyningssituasjonen og bransjekrav, osv.
Til disse krav kommer medlemmenes behov for muntlig og skriftlig opplysningstjeneste , innførsel i administrative og faglige spørsmål, samt behov for faglige nyheter og forbedringer .
Til slutt kommer et alment utbredt ønske om e t fast sted hvor man kan søk e kontakt med andre bransjeutØvere.
Rent foreningsmessig er vi for tiden i den lite tilfredsstillende stilling at vi som bransjeorganisasjon kun representerer ¼ av landets bakeribedrifte r , mens hele bransjens problemer skal løses av v å r forening.
Et eget kontor som k an ta seg av alle disse oppgaver og løse dem tilfredsstillende må derfor, etter vår mening , være av u vurderlig nytte for Landsfo reningen, og komiteen tillater seg derfor å fremsette følgende forsl ag :
Der oppr e t te s eget kontor for B L.F. i Oslo. Kontoret opprettes i samarbeide med O.B.L. og eventuelt også med C.L.F og O C.L. som beslektet fag. Kontoret ledes av en fast ans att sjef som helt ofrer seg for de nevnte foreningsoppgaver og interesser.
Der trekkes opp følgende arbeidsordning:
Kontoret opprettes med faste kontorlokaler i Oslo , helst så sentralt at alle besøkende bakermestre lett kan finne fram til kontoret. Der vil være behov for følgende kontorrom :
ster aåre f'<1111der 0111
PILESTREDET. OSLO - TELEF. 46 19 87
Et sjefskontor, et ytre kontor, et konferanserom stort nok til at hovedstyret kan holde sine møter der. Et arkivrom. Tillater ikke plassen dette, vil det være praktisk at sjefskontoret gir plass for hovedstyret og eventuelle andre konferansemøter.
Der ansettes en sjef for kontoret som helt skal ofre seg for de nevnte foreningsoppgaver, med fast kontortid , og med plikt til å arbeide den n ødvendige overtid uten særlig godtgjørelse. - Han skal være kontorets administrative leder, stå til tjeneste for samtlige landsforeningens medlemmer med opplysning og -hjelp i såvel administrative som faglige spørsmål, være landsforeningens og hovedstyrets sekretær Han skal være kontaktmann og forhandler med de offentlige institusjoner og and re institusjoner som Arbeidsgiverforeningen og Håndverkerforbundet, Statens Kornforretning o. l. Videre må han virke med propaganda for oppslutning om foreningen med reiser og foredrag, og på andre måter som landsforeningen til enhver tid bestemmer.
Det vil etter komiteens mening være ønskelig at der til denne stilling velges en mann med inngående kjennskap til bransjen, såvel de administrative som faglige behov, og han må f å a nledning til å knytte fagkonsulenter til kontoret den utstrekning dette
208
er nødvendig. lederen bør også ha fremherskende ege nsk aper som forhandler og være kjent med de offentlige instimsjoner som bransjen er avhengig av. Han bør også være lett omgjengelig og initiativrik. Der kan ikke være særlig behov for en jurist, da en mann med kjennskap til de særlige krav og forordninger som vedkommer bransjen og praktisk erfaring i bransjen, vi l være til større nytte for standens utøve re. D en juridiske bistand han trenger, m å han kunn e søke ved inntredende behov.
Til hans assistanse må der til å begynne med ansettes en kontorist med kassereroppgaver som tillegg til sitt Øv rige arbeide, som vanlig vil bestå i arkivar beide og stenografi, samt sirkulærutsendelse.
Kontorets oppgaver er ialt vesentlig spesifisert i det foregående. Der skal legges an p å servicetjeneste i så stor utstrekning at medlemmen e får følelsen av a t de har noe igjen for å være medlemmer. Kontoret må få karakteren av et hjem for bakerne hvor de kan søke hen for nær sagt alle slags opplysninger og veiledninger de har behov for
Også standens høyning og krav på respekt som fag bør ligge kontoret sterkt p å hjertet , og enhver opplysningstjeneste som kan ytes om sanitære og maskinelle forbedringer, bør kontoret ta seg av og spre. >> .J_
V Å R T RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
F,em,ti/le; ave A S JOHAN C MARTE NS & CO ., Bugen •
Tidligere F. C. Balling & Co
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner 416356 42 74 20
Mel , Baker i artik l e r en gros
Komiteen gir også et overslag over økonomien, og de økonomiske konsekvenser det vil få å opprette eget sekretariat.
Som nevnt er man stillet i utsikt lokaler til d et nye sekretariat om et års tid, men Hovedstyret b esluttet å forelegge lokalforeningene forslag om å ansette den nye leder av sekretariatet straks og la ham fungere som reisesekretær inntil videre, mens det nåværende sekretariat fortsetter sin virksomhet til de nye lokaler er disponible Dette har lokallaugene gått med på - det foreligger enstemmige beslutninger fra de fleste laug og Arbeidsutvalget beslutter i møte 8. desember å avertere stillingen som leder av Landsforeningens sekretariat ledig. Søknadsfristen er satt til 15. januar 1949 , og det er forutsetningen at Hovedstyret skal behandle de innkomne søknader i løpet av februar måned.
Da vi nå står ved terskel en til der nye å r , vil jeg hermed sende alle medlemmer i Vestlandske Bakerforbund en hjertelig takk for godt samarbeide i det året som er gått.
Det er gledelig å se a t det er så mange som slutter · opp om Vestlandsk Bakerforbund , og som er med :1 høyne v årt fag og v å r stand. Skal vi høyne vårt fag må vi stå samlet og enig. Da har vi større mulighete r for ar våre krav blir hØrt, og det trenges i dag mer enn noen sinne . Jeg sikter da til de siste bestemmelser som Prisdirekroratet har tatt. Nemlig at vi skal betale prisutjevningsavgift på sukke r og fett . Med de små tildel i nger av sukker og fett som vi har blir det uholdbart for oss hvis vi ikke samtidig får anledning til å
forhøye prisene p å tebrød og kaker. Der er jo diss -= bakverk som gir oss fortjenesten.
Vi får håpe ar myndighetene vil forstå oss. O g imøtekomme våre krav som ikke er urimelig, h vis bakerinæringen skal være lønnsom for oss som driver den. Så vil jeg til slutt Ønske alle medlemmer i Vestlandsk Bakerfor bund et godt og h ellbri nge n de nyttår. Med Ønske om at det nye år vi l b rin ge oss lykke og fremgang.
Med Baker-Hilsen I. S umstad, form.
VICTOR H. HOLTE , Sandefjord.
I disse for bakerfager så vanske lige tider er der en lykke a t bakerne har ti ll it sme n n som de selv har tiltro til og som utad kan bidra til å vekke respekt for faget i sin alminnelighet. En ti ll i t sma n n skal først og fremst kjenne faget ti l bun ns Da fø rst kan han vite hvor skoen trykker og gjøre det beste for å løsne trykket. H an skal væ re smid ig som fo rha n d -
ler, trenet som organisasjonsmann, og vinnende som menneske. Bakermestrenes Landsforening går inn i det nye avsnitt av sin historie med dyktige folk ved roret. Og som viseformann i det nye styret sitter Victor H. Holte. Sammen med bakermestrene F. Martens og A Hansen utgjør han Arbeidsutvalget for Landsforeningen.
Bakermester Victor H. Holte er født 1. januar 1902. Han er utlært både i baker- og konditorfaget og ble allerede i 19 31 medeier i sin fars forretning. I 1937 tok han borgerskap i begge fag. I mellomtiden søkte han all den utdannelse han kunne få for å bli en førsteklasses fagmann. Han deltok i kurser innen- og utenlands, studerte bakerier både i Danmark, Sverige og Tyskland. I denne sin læretid fikk han også Øynene opp for betydningen av en effektiv yrkesopplæring, og gikk inn for denne med liv og sjel. I dag sitter han som styremedlem i Yrkesskolenemnda i Vestfold, i Det Psykotekniske Institutt, i Vestfold og i Yrkesskolen i Sandefjord. Det gir et lite begrep om hans interesser her. At han, med sine personlige egenskaper heller ikke kunne unngå å bli utnyttet av sine kolleger innen håndverk og handel sstand gir seg selv. Han er mangeårig styremedlem i Sandefjord Bakermesterforening, Sandefjord Han-
delstands forening og Sandefjord H åndverksforening , hvor han også i tre år har vært formann. I 1937 ble han medlem av Hovedstyret i Bakermestrenes Landssammenslutning, og er Landssamme nslutningens formann til oppløsningen 1. januar da han g:ir over som Landsforeningens viseformann. Som Landssammenslutningens formann har han vært meget lojal, men han innså også at Landssammenslutningens berettigelse etterhånden ble mindre og forstod sty rken ved en samling om Bakermestrenes Landsforening. H an bærer derfor en stor del av ære n for ar overgangen til en forening fikk et så greit forløp som det gjorde
Men Victor H. Holte er ikke bare fagmann og organisator Han er også en strålende personlighet, som får venner hvor han kommer. H an har derfor vært en glimrende ambassadør for bakermesterorganisasjonene i den senere tid og har også av den grunn en stor del av æren for den tilslutning Bakermestrenes Landsforening har fått i de siste måneder.
Vi har spurt Victor H. Holte - litt malplasert kanskje - om han har noe av interesse å meddele om sin person Han svarer : «Sætter overordentlig stor p ris på familielivet og privatlivets fred . Unngår 21L
Øvre Slottsgate I I, Oslo
Telefon sentralb. 41 56 82
BENYTT ST ANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
mes t mu lig pågående journalister og offentlig omt a l e.»
D er fikk vi den. Tragedien er bare at slik'e menn h a r va n skelig for å unngå både journalister og omtale Vi tre n ger dem nemlig som eksempler for andre og utnytter dem hjerteløst - både på den ene og den annen måte.
Det klages for tiden over melet. Folk later til å være lei av det mørke brødet, og den høye utmalingsgraden melet har gjør det også vanskelig å få et teknisk sett :helt tilfredsstillende bakverk ut av det. D et etterspurte importerte hvetemelet er heller i kke førsteklas ses . Utmalingsgraden er 80 °/ o, og det er for tiden bare det relativt svake ame r ikanske mel som sendes ut. Med kvaliteten av det norske formalte mel for øye er det et spørsmål om de t ikke ville være mere hensiktsmessig å bruke kraftige importerte meltyper i handelen og heller holde ti 1hake det amerikanske mel til utmalingsgradene for det norskformalte mel settes ned In -
Etabl e rt 1897
Te lefon: 683471
Telegr.adr. : «Stormlabor »
Spesia /ile l :
gen vet i m idlertid når dette kommer til å skje, og den høye utmalingsgraden på det importerte amerikanske mel gjør en lengre lagring av dette melet vanskelig. De lave brødprisene, og de høye hvetemel-pri sene har gitt seg utslag i et stadig mindre salg av rugibrød. Det er ikke bakerne som sa/borerer rugibrødslbakingen, vi har ennu ikke ihørt om tilfeller hvor publikum ikke har kunnet få denne brødtype. Med det mørke rugmel vi har med tilsvarende mindre god bakeevne vil det være vanskelig å få tilfredss t illende brød u ten å blanne en betraktelig del hvetemel i brødmelet, men det vil bety en ytterligere nedsettelse av lønnsomheten av dette br ø d .
I begynnelsen av november gikk det rykter om at brødrasjoneringen skulle opphøre, og vi har i nntrykk av at myndighetene selv forlb.eredte dette ved å la av isene tilflyte hentydninger om rasjoneringen a v mel. Det ble imidlertid ingenting av det. Dette har virket forstemmende, ikke minst i betraktning av at de fleste land i E u ropa er gått til en hel eller delvis opphevelse av brødrasjoneringen, og det 'har vist seg meget uheldig at p ressen har gitt forhå n dsmeddelelser om opphevelsen, idet publikum på mange steder har tatt o p phevelsen
"Røntgenbilde"
En norsk eksportartikkel.
Alle vet al rugdeiger og hvetedeiger skal elles forskjellig. Men det er bare «Reinskou»-maskinen som gjør del :
Rugdeigene blandes, luftes og behandles skånsomt.
Hvetedeigene presses, strekkes og bearbeides kraftig.
Patentert i en rekke land.
Låsmekanismen for gryten er også patentert. Den holder gryten urokkelig fast og hindrer slark og slitasje, vedlikehold og driftsforstyrrelser -
Bedre konstruksjon og kvalitet enn før krigen.
Rustfri eltearm og kar - lett renhold - ingen fortinning.
Motoren er kraftigere enn nødvendig - og tilsvarende holdbar.
Armen har en usedvanlig lang eltebane som gir kortere eltetid og større deig-utbytte.
Maskinen arbeider neslen lydløst.
200 kilos maskiner, levering februar
350 » 600 » )) )) )) )) mai fra lager
PiJkemaJkiner.
En norsk eksportartikkel.
Patentert.
Piskehodet har planet-bevegelse: Verktøyet roterer om sin egen akse samtidig som det går rundt i kjelen. Innholdet blir godt gjennomarbeidet og gir stort volum Verktøyet har 60 forskjellige innslag i kjelen. Intet av innholdet blir sittende igjen .-
Drevkassen er synkronisert.
Spiralskårne drev og tannh j ul gir stille gang.
Oljebad,
Motoren er meget kraftig. Maskinen tåler hårdt arbeid.
Kjelene er av rustfritt st å l og fremstilles ved hydraulisk press i ng. Del gir størst nøyaktighet. Selv i de største kjeler kan ganske små kvanta bearbeides hell tilfredsstillende
Eltearmen er spiralformel. Den knar deigen ned Rustfri.
Røregrinden er mønsterbeskyttet. Den løfter massen opp og svinger den inn fra siden Rustfri.
Rhet er av seigherdet rustfritt stål.
Verktøyholderen har en lettvint og sikker låsmekanisme.
Akseltapp for bimaskiner.
Prisene er gunstige.
20 liters maskiner, levering fra lager 40 » » » januar
80 » » » februar
VeigdelemaJkin for rug og hvete.
Patentert.
Arbeider med sugende stempel som behandler deigen skånsomt.
Lett å betjene.
Rengjøringen tar bare noen minulfcr.
f2angrulle111aJkin for rug og blandingsdeiger.
3 hastigheter.
Innstilling eller deigens beskaffenhet.
Kjørbar.
Bollemat:Jkin.
Deler og slår opp alle slags hvetedeiger, også grøp.
Deler nøyaktig og gir bedre oppslag en n håndarbeid.
2 typer:
B36 ca. 25-80 gram, 7,000 stk. i timen
B50 » 18-50 » 10,000 » » »
Knivsystemet er av rustfritt stål.
Motor og kileremmer er innebygd.
Rengjøring på et par minutter.
~Lafepuøøemaøkin.
En norsk eksportartikkel.
Renser platene på begge sider og holder dem rette.
Fetter oversiden hvis dette ønskes.
Tar plater med og uten kanter.
Kapasitet: 900 plater i timen.
1<.avringøkjæremaøkin.
Modell 1948.
Vår nye konstruksjon skjærer feilfritt fra små kavringer til store skonrokker.
Sorterer over- og understykker.
Kapasitet: Over 15,000 boller i timen
Når maskinen er slått sammen tar den bare 0,6 m 2 plass og kan kjøres til side.
«Calef a:x » oljefyringdanlegg.
Kjørbar.
Leveres fullt ferdig fra fabrikken
Ingen montasje, bare en stikkontakt Anlegget beholder sin verdi.
Sparer arbeid og renhold. Skåner hertflisene.
Hert-temperaturen friskes opp på noen minutter - det gir bedre varer.
Flere hundre i bruk.
Meget driftsikre.
Stasjonære anlegg leveres hvor plassforholdene ikke tillater annet.
<Sikteanlegg.
Alle størrelser for alle formål.
Sikteanlegg lønner seg fordi sterkt luftet mel gir bedre varer og større deigutbytte. Man tjener inn 3 kg brød pr. 100 kg mel. De hygieniske fordeler og reklamen får man gratis i tillegg
Sparer arbeid. Melet ligger siktet, luftet og blandet, ferdig til å lappes reit i ellegryten.
Ofte spares også plass, idet man vanskelig kan lagre mer mel i sekker på samme gulvareal.
Fremragende konstruksjon og utførelse. Førsteklasses materialer.
Kort leveringstid
-/.Jalvtran d po1•iable for bakerier og konditorier.
Alle størrelser.
Hele ovnen er murt.
Høyporøse he r tfliser
Kraftig isolasjon
Isolerte balansedører.
Automatisk lys.
Skr iv etter nærmere opply sninger. ovne1•.
Uttre kksherter og faste heder
Direkte-virkende eller magasinerende med snertevarme.
2 eller 3 herter, alle størrelser.
Kraftig isolasjon.
Isolerte balansedører
Automatisk lys.
Glasert front.
Skriv etter nærmere opplysninger
Bildet viser en 3 X 24 platers ovn med raskerom og dampkjel. På samme plass sto tidligere en 2 X 20 platers rørovn Søylen sto i hjørnet av ovnen.
Vi leverer også hurtigvirkende elektriske grisleovn:er som gir en tynn og smidig grislehud.
Raskerom med spesialdører.
Liggende og stående.
Lavtrykk og høytrykk.
Elektriske og kull- eller oljefyrte.
Alle størrelser.
2 eller 3 valser av finkornet granitt.
Parallell-innstilling av valsene.
Komplett med motor, kileremdrift og trykknappbryter.
Fat av rustfrit stål.
'RuJtfri trau.
Mønsterbeskyttet.
Sanitær utførelse med avrundede hjørner (hulkil) og stiv kant.
Stasjonært eller kjørbart i alle retninger på svingbare hjul i kulelagre.
'RuJtf,i vaJkekommer.
Mønsterbeskyttet.
Spesialutførelse for bakerier og konditorier.
Brekker ikke løs fra veggen.
Riktig størrelse. Romslig uten for stort forbruk av varmt vann.
Dessuten leverer vi: Rørovner, elektriske hurtigkokere av rustfritt stål (50 I), sekkebankemaskiner, måle- og blandebeholdere for vann, bakeplater, brødtraller, platetraller og transporttraller.
var bake-kake-pike
Palsine - piken med «it » Nettopp dette «it » som enhver kresen fagmann søker i råvarene vil h u n stå som garanti for .
Pals pro du kter gir bakverket new look , med full utn y ttelse av d en mo d erne forsknings resultater. Husk at Palsine står for kvali t et.
VÅ RE KO MM I S JO NÆ RE R S T Å R
TI L TJE N EST E M ED OPPLY SN I N GE R OG OPP S K RIFT ER
. BAKERMESTRENES LANDSFORENING søker i forbindelse med opprettelse av eget kontor og sekret a riat kvalifis e rt mann som leder av sekretariatet. Juridisk utdannelse ønskeli g, men ikke nødvendig betingelse - Landsforeningens økede virkeområde nødvendiggjør at den ansatte ikke samtidig kan ha andre gjøremål.
Ansøkning med ref tilstilles Bakermestrenes Landsforening, Hieron. Heyerdahlsgc. l , Osl o, innen 15. januar 1949.
p3. forskudd og nektet å levere brødmerker ved kjøp av brød. D ette 'har stillet bakerne i vanskeligheter. Vi får håpe at myndigihetene i denne tid foreløbig vil behandle med konduite spørsmål 0:11 mang lende melmer,ker fra baker ier lan det rund r,; det skyldes først og fremst de mere eller mindre m is visende rykter.
Av andre råvarer er det gitt en siruptildeling motsvarende 1 måneds sukkertildeling. Det er dessuten gitt en tildeling av rosiner eller mandler. Dessverre er det ikke meget mandler og Departementet har derfor foretatt en tildeling av rosiner motsvarende l måneds sukkertildeling eller en tildeling av mandler motsvarende ½ måneds sukkertildeling.
Bakermestrenes Landsforening 'har dessuten sendt jnn søknad om e n ekstra tildel ing av suk~er o g Jett til bakeriene til jul. Denne søknad er und er behandling, men etter hva vi erfarer er det meget tvilsomt om den vil kunne innvilges. Det foreligger nemlig krav fra flere korporasjoner om tilleggsibevilgninger til jul, bl. a. fra fiskere som sliter ,med sitt yrke i julelhelgen, men selv disse har vanskelig for å få sine krav innvilget, ikke fordi de ikke 'har sympati, men fordi myndighetene - ikke i første rekke rasjoneringsmyndighetene - har vanskelig for å stille ril disposisjon det sukker og fett det her dreier seg om.
til slutt e t
Bakennes tre n es
Baker- og konditormes t rene i Romerike har for en tid siden sluttet seg sammen i Romerike Bakerog Konditorlaug i et antall av ca. 25, hvorav prakt isk talt ingen tidligere har vært tilknyttet Bakermestrenes Landsforening eller Landssammenslutning . I den senere tid har Lauget drøftet Ønskeligheten av
tilslutning til vår landsforening , og saken ble tatt opp til behandling på samlet medlemsmøte 15. n,)vember i år, hvor landsforeningens formann og sekretær, Bakermester A. Hansen og overrettssakfører H. Børresen , var invitert for å redegjøre for de aktuelle spørsmål for faget.
Bakermester A. Hansen ga en redegjørelse for vårt hovedstyres arbeide med øket tilsl ut ning til Bakermestrenes Landsforening og overføring av Landssammenslutningens medlemmer til Landsforeningen og Håndverkernes Arbeidsgiverforening. - O ver re t tssakfører Børresen redegjorde for tariffsituasjonen og for de aktuelle spørsmål i forbindelse med prisordningen for baker- og konditorvarer.
Det var på møtet og under det etterfølgende selskapelige samvær den alminnelige oppfatning blant medlemmene at tilslutning til B.L.F . og H.A .F ville være Ønskelig, og på et etterfølgende medlemsmøte 29. november vedtok Romerikes Baker- og Konditorlaug enstemmig å gå.inn i B.L.F. og H.A F. Romerikes Baker- og konditorlaug er dannet etter krigen, og har nå bestått i etpar år. De færreste av dens medlemmer har tidligere tilhøre Landsforening eller Landssammenslutning, men Ønsket orn tilslutning har vært tilstede siden lauget ble dannet. Initiativet til dannelsen ble tatt av baker - og konditormester Olav Skarrud, Lille~trØmmen, som også har vært foreningens drivende kraft Det er også hans fortjeneste at Landsforeningen nå har fått et kvart hundre nye medlemmer fra Romerike. Et eksempel til etterfølgelse.
BAKERMESTRENES LANDSSAMMENSLUTNING
BAKERMESTRENES LANDSFORENING
OSLO BAKERLAUG
S ekre tær : O r.sakfører H. Børresen , Hieronymus He y erdahlsgt. I , IV , Oslo Telefon 410523.
gjelder det å bruke en margarin som er myk og smidig og lett lar seg rulle inn i deigen Som kjent har margarin liten varmeledningsevne, og kommer den direkte fra et kaldt lagringssted, må den tempereres før bruken Dette gjelder også den ypperlige spesialmargarinen for wienerbaking og småkaker - V I ENN A margarin Ved vanlig romtemperatur, ca. 20 ° kommer dens smidighet og store innrullingsevne særlig til sin rett, men selv ved lavere temperatur er V I ENN A margarin fordelaktig i btuk, også til butterdeig
MC-PRODUKT
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og / eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som vi har lang erfaring i å bygge.
Salgskontor: F. K. FINBORUD A / S , Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 42 II 85 - 42 43 9r. - Telegramadr.: Fin bo fl ex.
Trondhjems Bakerlaug holdt sin genera lfors amling 10. november. Oldermannen , Wilh. Hoff sen , ble enstemmig gjenvalgt. Det samme gjaldt de uttredende styremedlemmer og tillitsmenn forøvrig. Nestoldermann er etter dette Reid ar Helgesen, og styremedlemmer Bjarne Lein og Erling Mønness. Som varamenn til styret fungerer Leiv Hammer og Roar Helgesen , og som revisorer Ørnulf Helgesen '.)g Wilh. Hoff jun
Av beretningen hitsettes:
Lauget har i beretnings å ret holde 20 laugsmØter , dertil har styret holdt 3 møter til forberedelse av sakene for laugsmøtene og til behandling av spørsmål av interesse for faget .
Det h ar vært mange og tildels betydningsfulle saker under behandling, og faglige spørsmål har vært forebrakt lau get i stor utstrekning. De problemer lauget har hatt å stri med har vært de samm e som i landet forøvrig Forsyningsspørsmålene har opptatt en scor del av laugets arbeide, det samme gjelder prisspørsmål. Problemer med avsetning som en hadde før krigen har trådt i bakgrunnen , og avsetningsforholdene har vært gode. Det er nå for eiden råvaretildelingene som bestemmer og avgrenser produksjonen.
Lauget har i beretningsperioden hatt 1 5 medlemmer - 10 bedriftsmessige og 5 personlige.
I beretningsåret har en gitt innstillinger til Bakermestrenes Landsforenings UnderstØttelseskasse til 5 medlemmer eller disses enker Fra laugets egen understØttelseskasse er utdelt en porsjon kr. 500.00.
Etter at møcecs program var avviklet ble det holde en enkel soupe for medlemmene. Denne fane stur tilslutning og ble meget vellykket.
Tønsberg og Omegns Baker og Kon<licarme s tr~s Forening av/holdt sin 5 r. generalforsamling i Håndverkerforeningen den r6. oktober d. å.
Formannen åpnet generalforsamlingen og ønsket de fremmøtte velkommen, hvoretter medlemmene minnedes avdøde konditormester Hara ld Halvo rsen med r minutts stilllhet.
Etterat årsiberetning og regnskap var opplest og go dkj en t gikk man over t il valg . Formannen Arnt 0. Marthinsen som nu hadde vært formann siden frigjøringen frabad seg bestemt gjenvalg og den tidligere viseforma nn Georg Johansen ble foreslått, og valg t til ny formann. Marthinsen lot seg imidlertid overtale til å fortsette som viseformann.
Etter valge fikk styre følgende sammensetning.
Forma nn, Georg Johansen (ny). Viseformann Arnt 0. Marrihinsen ( ny). Kasserer Lars Jørgensen (gjenv.). Sekretær Norman Westgård (gjenv.j. Styremedlem 0 Heiblbe Svendsen (gjenv.). Supplean ter t il styret, Knut Firing (gjenv ) og Per Bjunc Frantzen (ny). Revi sor Gcrhardt Eldre (gjenv .).
Under even tuelt ble man enige om, etter forslag fra et av medlemmene, å gå i gang å samle fotografier av samtlige medlemmer i foreningens flotte aub um. På oppfordring fortalte Marthinsen fra Landsforeningens møte på Larkollen, hvoretter han i en kort tale o nsket den nye formann alt godt i kommende a11be;dsår o g ba medlemmene støtte s terkt opp om ham så at foreningen kunne gå fremover til styrke for vårt fag.
Etter generalforsamlingen ble der arrangert en hyggelig fest hvor også medlemmenes damer var med. Sekretæren.
,..
Bakerkurset i november 1948.
Der har i år vært holdt 2 dagkurser for bakere ved Statens Teknologiske Institutt , ett i september og ett i november. Det er det 73. og 74. kursus for bakere som Instituttet holder og ved det 74. kursus passertes en milepel , idet det samlede antall elever ved kursene passerte 1000.
Det er ikke store kurser man kan ha om gangen, lokalene er altfor små, men til gjengjeld blir kontakten mellom elevene og lærerne langt bed::e ved kurser med lite elever. Det er bare det at kursene som regel er overtegnet og det er jo synd at ikke a lle som Ønsker å bli med på disse kursene blir opptatt. Vi har i år fått bedre plass i b ake riet . Ved F. K. Finboruds og Agder Ovnsindustris store velvilje er plassen blitt bedre ved den praktfulle bakerovnen disse firmaer har skjenket Bake- og Mellaboratoriet. Vi har fått plass til gode raskerom, og F. K. Finborud har også skjenket oss brød- og platetraller. Ved de siste kursene har det bare vært dampkjelen som har manglet , og også den skal være på plass om
kort tid - atter takket være F. K. Finborud. Bakeog Mellaboratoriet har ikke store midler til moderniseringer. Desto takknemligere er vi disse firmaer som av interesse for bakerstanden og dens utdannelse skjenker oss slikt verdifullt utstyr. Men ennå er pla ssen for liten. Imidlertid har Instituttet store byggeplaner som man har det beste håp om skal bli fremmet i den nærmeste framtid. I forbindelse med disse planlegges også en stor utvidelse av undervisningsbakeriet som vi håper er virkelighet i 1950 når Bilkerkursene har pågått i 25 år.
Bakerkursene er beregnet på utlærte bakere. Det er ingen lærlingeskole, og lærlinger kan i regelen heller ikke tas opp. Alle mestre som ikke er for gamle for å lære burde ha gjennomgått et slike kursus. I Sverige for eksempel, hvor en har liknende kurser er disse utelukkende tilgjengelig for mestre eller mestersvenner, men hos oss finner en ikke å ville utelukke interesserte svenner som ønsker å utvide sin horisont.
Bakerkursene varer i 2 uker. Den første uken drives vesentlig teoretisk undervisning i form av foredrag og demonstrasjoner - den annen uken er V•c.sentlig viet praktisk arbeide i forsøksbakeriet. 2 uker er kort tid, men en må ta hensyn til at det er vanskelig for mange - særlig mestre - å være bor te fr a sin bedrift i lengre tid
Foredragene omfatter baketeori og r åvare l ære Dessuten baketeknikk , bakerimaskiner og b akerovner og planlegging av bakerier. Det er ingeniør Leif La rsen som har denn e del av undervisningen. Bakermester Clausen går igjennom D awes-Sm ith-Si vercsens k a lkulasjonssystem og har Øvelse r i kalk ul asjon.
Kontorsjef D awes foreleser endelig om Bedriftsteknikk i bakeryrket De praktiske øvel sen e i bak eriet drives av b akermester Cl ausen med ve rdifull bistand av bakermestrene H ans Andersen og Vidar Kragstad. Endel av bakningene utd ype r foredragene, og en settes inn i nyere metoder for deigføring og bakning, og lærer nye brødt ype r å kjenne. Dessuten er det alltid under kurset bedriftsbesøk i bakerier, gjærfabrikk, m øller og m argarinfabrikk. Det hele er slik
Etablert 1906
anbefaler · sin prima GJÆR
lagt an at de som kommer til Oslo til kurset sbl få det best mulige utbytte av det. En har også inntrykk av at elevene er fornøyet med kursene.
Aftenkurser for bakere drives også - i Oslo har disse en lengde av 5-6 uker , og d agku rsenes plan er stort sett lagt til grunn for disse kurser. Utenbys har en hatt ettermiddagskurser i løpet av 14 dager. Disse er vesentlig foredragskurser. Slik kurser holdes hvis det bare kan skaffes 10 elever og lokaler i en skol e, eller ann e t egnet lok ale hvor det er tavle og adgan g til lysbilledmateriell. Statens Teknolo gis ke Institutt vi l på forespørsel gi nærmere beskjed om betingelsene.
I tid en fra nytt år 1949 til sommeren vil det bli holdt 2 kurser - et a ftenkursus for bakere i Oslo og omegn i tiden 24. januar til 25. februar med søkn adsfrist 3. januar, og 1 vanlig dagkursus i tiden 28. februar til 12. mars med søknadsfrist 31. januar. For dagkursenes vedkommende er det anledning til å søke stipendium gjennom Norges H åndve rkerforbund
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial en gros - Kjemisk laboratorium Krydderimølle
Alle slags bakeri~ og Konditorimakiner fra de · ledende fabrikker
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
RÅDHUSGATEN 4 OSLO
TELEFON 42 01 28 - 4142 82
Dampkjeler, elektriske og unnerf yrte. Baker ~ og Konditorovner Verktøy etc
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORiD TELEFON 4010
Som bekjent vedtok Norges Håndverkerforbunds generalmØte i Sandefjord i sommer å reise en håndverkets folkehøgskole. Tanken var omfattet med den varmeste sympa ti og beslutningen hilstes med begeistring.
En folkehøgskole er ikke teknisk betonet Dens oppgave er ikke som de vanlige yrkesskoler å ta seg av de faglige spesialiteter som gjør elevene til me re eller mindre robotter i teknikkens tjeneste. Det e r de menneskelige egenskapene folkehøgskolen skal ta seg av, de som nå i h øy grad blir forsømt i vårt av teknikken beherskede århund r e
Sverige har a llerede sin Hantverkarnas FolkhØg· skola i Østre Grevie i Sk åne.
Danske h å ndverkere , som for tiden søker å realisere en lignende høyskole i Danmark, har «meget
KARL 12tes GT. 7 , OSLO
Telefoner : 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
sterkt fremhevet at landets håndverkere mangler innflytelse på det ledende a rbeid innenfor samfunmstyrelsen. Det erkjennes at det er h å ndverkernes egne forsømmelser gjennom hundre å r som er skyld i d en manglende respekt for standen. Det er mangel på menneskelig og kulturell utvikling som er å rs ak til a t det vises så ringe hensyn til håndverkets interesser. Som forholdene har utviklet seg, er det ikke fortsa tt nok å etterleve det gamle ordspråk: «Skomaker bli ved din lest», nei , håndverket m å lære å kjenne sitt ansvar og ta sin plass blant tidens barn «og ikke blant dens trelle», som det står i sangen. »
Den komite som Norges H å ndverkerforbunds styre har nedsatt for å fremme høyskolesaken , har i sin innstilling pekt på at fagkretsen vil omfatte undervisning i morsmålet, historie, herunder håndverket5 historie , kunsthistorie, kulturhistorie, litteraturhistorie , samfunnslære , geografi, arbeidslede lse , regning 0g m a tematikk , engelsk m. v.
De ordinære kursene skal vare i 6 måneder. Ved siden av den undervisningen som drives vil skolens betydning også ligge i at håndverkere kan drive sine humanistiske studier i samvær med kolleger. Det blir derfor lagt stor vekt på at dette samvær skal foregå i omgivelser som gir den best mulige naturlige ramme om det store dannelsesarbeide som her skal foregå. Planen er derfor å legge skolen i et av vårt lands skjønneste distrikter - på Lillehammer, som bl. a. i Maihaugen rommer minner om håndverkskulturen i Norge for generasjoner tilbake.
Det er bare et aber ved planen . Den krev e r penger. Det er imidlertid ikke stort offer som kreves :i v · hver for å sette planen ut i livet i forhold til de gode r man vil ha igjen når skolen kommer igang Norges H åndverkerforbund har derfor satt igang en innsamlingskampanje blant Landsforenin.;~ -•-= og enkeltmedlemmene for å få brakt tilveie de midler som er n ødvendi ge for at Håndverkernes Folkehøgskole skal bli en realitet.
Bidragene til dette formål er skattefrie.
I tillegg til landsskattelovens § 44 og i byskattelovens § 38 d;1tert 12/12---47, heter det : «Det kan kreves fradrag ved inntektsansettelsen for tilskott til institutt som under medvirkning av staten driver vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring som kan
ha betydning for de n sk a ttepliktige i hans er verv svirksomhet. Fradrag etter reglene i dette ledd kann å r tilskottet utgjør mer enn kr. 10 000,00 - ikke overstige 10 % av den skattepliktiges inntekt i d e t år da tilskottet er ytet».
Norges Håndverkerforbund håper allerede i innev ærende år å få samlet inn 100.000 kr. Hjelp Hånd -verkerforbundet til å nå dette mål.
Bidragene sendes Norges Håndverkerforbund, konto Håndverkernes Folkehøgskole.
Med dette nummer sender vi innbetalingskort for kontingenten for det nye år. Kontingent til Norsk Bakertidende skal ikke betales av medlemmer av Bakermestr enes Landsforening og heller ikke a,v medlemmer av Vestlandsk Bakerforbund. Disse kan derfor makulere anvisningen. De som ikke er medlemmer bes betale kontingenten på nærmeste postkontor innen utgangen av januar 1949. Ved å benytte innbetalingskortet spares porto . Vi benytter anledningen til å takke for interesse og velvilje i året som gikk, og Ønsker våre lesere og annonsører et godt nytt år. Norsk Bakertidende.
Et enkelt elek lrisk
11 kw. tilsalgs grunnet modernisering. God som ny. 6 brøds lengde.
Billett mrk. «STRAKS» til Norsk Bakertidende, postboks 2614, Oslo.
kjøpes, gjerne en som er defekt eller istykker . Vennligst legg ned tilbud i
Eksped. under billett mrk. : «DEFEKT ELTEMASKIN'>. 1