Bak e rmesterne s Land ss ammenslum ing s hovedstyremøte - Melsituasjon e n - Oslo Bak erlaug Trondhjem s Bakerlaug - Varelager og varekontroll.Sven ske Bakeri.forhold. - Gjærfremstillingens historie. - Iskrem som smi ttekilde . - Kontingent r948
Det var mange ting på programmet ved Landsforeningens hovedstyremøte i dagene 24. til 2 5. november. Hovedposten var en drøftel se av lønnsomheten i bakeryrket for tiden og kontorsjef Dawes hadde i den anledning utarbeidet en statistikk på grunnlag av en rekke regnskapsoversikter for r. halvår 1947. Oversiktene ga et forstemmende inntrykk av lønnsomheten, særlig for bedrifter med stor brødproduksjon. Be drifter som hadde en større produksjon av kaker var derimot gjennomgående bra stillet. Nedsettelsen av omsetningsavgiften og den store prisforhøyelse på hvetemel pr. r. juli i år ble en ytterligere belastning for de brødproduserende bedrifter men en ytterligere fordel for de andre bedrifter. r. juli-ordningen utdypet derfor skjevheten ytterligere. Arbeidsutvalget har, i samarbeide med kontorsjef Dawes arbeidet med disse saker i lengere tid, og også hatt konferanser med Prisdirektoratet, men da dette - av hensyn til in-
<leksen - ikke er tilbøyelig til å gå med på noen forhøyelse av brødprisene, og henviste bakerne til å finne andre utveier for å jevne ut skjevheten i lønnsomhet, fremla Arbeidsutvalget på hovedstyremøtet et forslag til en intern ordning bygget på en avgift som skulle legges på sukker og fett til et reguleringsfond som skulle fordeles som tilskudd pr. sekk anvendt mel. En slik ordning ,"som faktisk ville bety at de som hadde overveiende konditorproduksjon fikk betale av sitt overskudd til de som hadde overveiende brødproduksjon, ville bringe noen utje vning av skjevhetene. På den annen side ville ordningen i enkelte tilfeller også kunne virke uretferdig. Dette, i forbindelse med det store apparat som ordningen ville kreve, gjorde at Hovedstyrets medlemmer hadde store betenkeligheter når det gjaldt å sette den ut i livet. Da ogsi hovedstyret i Conditormestrenes Landsforening, som var samlet samtidig, også hadde sine betenkeStortingsgaten 28
Einar Staff
(TIDL. F. C BALLING & CO )
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN 21 B - OSLO - TELEFONER 416356 - 427420
ligheter ved ordningen, fandt man å måtte stille saken i bero. Istedetfor ble det holdt et møte med Prisdirektoratet om andre ordninger og Prisdirektoratet erklærte seg villig til nye forhandlinger for å finne en utvei til å bedre lønnsomheten for de dårligst stillede bedrifter. Slike forhandlinger vil bli opptatt i den nærmeste framtid.
Til sommeren er det landsmøte, og det er Østfoldforeningene som denne gang står som arrangør. Programmet for møtet ble i store trekk gjennomgått. Møtet blir holdt i dagene 15.-17. juli på Hankø 'bad. Den 17. juni arrangeres en båtutflukt gjennom Svinesund til Halden hvor bl. a. Fredriksten skal besees under kyndig ledelse. Det ble også besluttet at det skulle holdes et par foredrag under landsmøtet, bl. a. av bakermester Paul Martens, som vil fortelle fra sitt studieopphold i Amerika i år. Landsmøtet vil ellers behandle prisspørsmålet, yrkessykdommer, fordelingsspørsmål m. m. Da det i år er femti år siden Landsforeningens stiftelse vil landsmøtet få et særlig festlig preg.
Hovedstyret behandlet ellers tildelingen av råvarer til bakerier og konditorier. Da det i den senere tid har gått rykte om at tildelingen av sukker og fett til bakerier og konditorier skulle overlates forsyningsnemndene ble det fra flere hold uttalt at man burde protestere mot en slik ordning idet forsyningsnemndene ikke sitter inne med de forutsetninger som må kreves når det gjelder denne tildelingen.
Også læreguttenes skolegang ble diskutert. Ingeniør Larsen ga en orientering i dette spørsmål, og refererte de forslag som forelå. Det kunne bli tale om aftenundervisning som nå, en hel skoledag i uken i 10 måneder, eller skole 3 måneder i året i 3 år, således at undervisningen i de 3 klasser ble lagt til forskjellige årstider, f. eks. r. klasse september-november, 2. klasse desember-februar, 3. klasse mars-mai. Å ta hele skolen før læretiden fant man ikke praktisk. Bakermester Martens var
av den oppfatning, at såvel hensynet til læreguttens interesser som til bedriftens interesse best var tjent med, at den teoretiske utdannelse ble gitt i form av skolegang etter læretiden, eller oppdelt således, at han fikk opplæring i almendannende fag før læretiden og i yrkesbetonte fag etter læretiden. Med hensyn til spørsmålet om endagsundervisningen eller to timers daglig skoletid var m ningene ellers delte.
I alle fall måtte undervisningen ikke strekke seg ut over 7-8 måneder om året således at den kom i veien for feriene.
Formannen refer erte at det fra Halden var rapportert at fellesferie hadde vært gjennomført der på en sådan måte at det var oppstått vansker for brødforsyningen. Man ble enig om å sende ut sirkulærer til lokalforeningene og henstille, at hvis fellesferie benyttes måtte den ordnes slik bedriftene imellom, at det ikke går over brødforsyningen.
Videre diskuterte man rasjoncringsordningen, og særlig det forhold at brød i stor utstrekning ble solgt uten merker. Dette har etter hvert ført rasjoneringen ut i et uføre. Man ble enig om å henstille til Forsyningsdepartementet å trykke plakater til opphengning i bakerforretningene med pålegg til publikum om å levere rasjoneringsmerker.
Deretter behandlet man innkomne søknader om bidrag fra understøttelseskassen.
Under hovedstyremøtet ga overrettssakfører Paulsen, Norges Håndverkerforbund, en orientering om prinsipielle forhold i forbindelse med prisreguleringen, og hovedstyret var også innbudt til et møte i Oslo Bakerlaug, hvor disponent Olle Erikson, fra Stockholm, ga en interessant oversikt over svenske bakeriforhold under og etter krigen.
Møtet avsluttede's med en meget hyggelig follesmiddag i restaurant Telle sammen med hovedstyret i Conditormestrenes Landsforening og en rekke inrrbudne.
FRA VÅRT LABORATORIUM HVOR
MARKOL-OLJENE
ER UTEKSPERIMENTERT
FREMSTILLES AV: AS JOHAN C. MARTE NS & CO. - BERGEN
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-
legg. Baker og Konditorovner.
MELSITUASJONEN
Som nevnt i vårt oktobernummer ble utmalingsgraden på mel hevet til 8 5 0/o fra I. november, samtidig som det ble lagt an på å anvende mer rug enn tidligere både i det blandede siktemel og som tilsetning til hvetemel. Disse forandringene av melkvaliteten har medført en del vanskeligheter, men de største vanskeligheter har en nok hatt fordi melforsyningen i den senere tid har vært meget uregelmessig, og på enkelte steder har det vært vanskelig å få tak i alle de melsorter som man trenger i den daglige bakning. Dette skyldes en del forhold som man alltid må vente seg i slike tider som de vi nå gjennomlever, hvor tilførslene av korn er avhengig av internasjonale forhandlinger og gjensidige handelsoverenskomster. En medvirkende årsak til disse uregelmessigheter er også strømrasjoneringen, som tvinger en del av landets møller til innskrenket drift. En tredj e årsak er hamstringen, som skyldes at publikum ligger inne med ganske store mengder rasjoneringsmerker for brød. Alt bakverk utenom kaker er rasjonert. Brødrasjoneringen er altså ikke opphevet, og det er faktisk straffbart å selge brød uten merker. Når man har kunnet gjøre dette, skyldes det at bakernes tildeling av mel til urasjonert bakverk har vært meget stor. Den gang denne tildeling ble fastlagt var man klar over at den var stor, men forutsetningen var at man under ingen omstendighet skulle få for lite mel til urasjonert bakverk, og man regnet med at bakerne bare ville ta ut så meget mel som de trengte for
dette behov. Dette har altså ikke holdt stikk, og Forsyningsdepartementet har derfor nå nedsatt kvoten av mel til urasjonert bakverk til 50 0/o, samtidig det er utgått en henstilling til alle myndigheter om å sørge for at brød og andre rasjonerte bakervarer ikke blir solgt uten merker.
Med hensyn til kvaliteten og bakningen av de meltyper som vi nå har, skal vi ganske kort nevne: For rugmelets vedkommende må en ta hensyn til at det blandede siktemel nå bare inneholder 10 0/o hvete. Dette i forbindelse med den økte utmalingsgrad gjør det vanskelig å bake dette brød uten en god natthev. Det kan også tilrådes å sette litt stillsur til heven ved leggingen eller å anvende litt mer enn r / 3 av den samlede deig som hev. Også brødsyre kan anvendes hvis man har det, men mengden bør ikke overstige ro g brødsyre pr. liter ferdig deig.
For hvetemelets vedkommende vil den høye utmalingsgrad medføre at man bør la deigen ligge i kortere tid enn før med færre omstøtinger. Den høye utmalingsgrad har nemlig medført at mengden av de stoffene som løser opp deigen er økt i melet. Det kan også tilrådes å prøve å legge en natthev også for hvetebakverk f. eks. halve deigen som natthev med oppslag r/2 time etter tilslaget om morgenen.
Vi henviser ellers til at det er anledning til å få alle opplysninger om baking av det nye mel ved henvendelse til Bake- og Mella:boratoriet ved Statens Teknologiske Institutt.
OSLO BAKERLAUG
Den 5. desember var Oslo Bakerlaug 103 år. I den anledning holdtes den tradisjonelle årsfest den 4. desember i Frimurerlosjens lokaler. Tilslutningen til festen var kanskje noe mindre enn vanlig, men det ble en stilfull fest, som tjener arrangørene til megen ære. Som særlig innbudne deltok bakermester Martin Smith-Sivertsen, kontorsjef Dawes og ingeniør Leif Larsen i festen.
Ved middagen talte foreningens formann, bakermester Eugen Gundersen. Han meddelte at foreningens styre, etter enstemmig beslutning, med generalforsamlingens tilslutning, hadde besluttet å utnevne ingeniør Leif Larsen til æresmedlem av Oslo Bakerlaug for hans fortjeneste av foreningen og bakeryrket. Han overrakte deretter æresmedlemsdiplomet til det nye æresmedlem. Ingeniør Larsen takket for den store ære som var blitt ham til del, og ut'bra~te foreningens skål. Av taler ellers kan nevnes Martin Smith-Sivertsens humørfylte tale for damene Bakermester Kåre Nordby takket for maten.
Deretter var det ordenspromosjon i ordenen Den gyldne Kringle. I høytidelig opptog skred ordenskapitlet, med den fungerende ordensmester, Eugen Gundersen, i spissen inn i salen mot den vakre lade, som i sin tid ble skjenket ordenen av bakermester Haakon Hansen og bakermester W. B. Samson. Etter eldgammelt seremoniell ble laden åpnet og promosjonen tok sin begynnelse. Ordensmesteren meddelte først at nåværende kommandør av Den gyldne Kringle, bakermester W. B. Samson var tildelt ordenens høyeste grad storkorset. Av helbredshensyn var dessverre herr Samson ikke tilstede og kunne motta sin høye utmerkelse.
Ridder Ludvik R. Solberg ble forfremmet til kommandør av ordenen.
·Som nye ordensbrødre ble Arnt Hansen utnevnt til kommandør, og E. M. Jacobsen, Einar Nordby og I var Scherven fikk motta ridderkorset av den høylovlige orden, alle for fortjenstfullt virke som formann og styremedlem av foreningen. Alle mottok knelende ridderslaget med ordensmesterens skafferstokk, og ble deretter tildelt det synlige bevis på sin nye verdighet.
Så ble laden lukket og kjertene slukket. Og langsomt skred prosesjonen atter ut av salen.
Det var en stilig seremoni, og det vanskelig ntualet •ble fremført på en utmerket måte.
Senere takket den nye kommandør, Ludv. R. Solberg, på de dekorertes vegne og bakermester Sverre Berg hyldet de dekorerte på de yngre bakermestres vegne.
Og så var det dansen da, som gikk lystig over tilje til yset gikk, og fortsatte i skjæret av $tearinlys og parafinlykter til langt over midnatt inn 5. desember 1947, Oslo Bakerlaugs 103 års dag.
TRONDHJEMS BAKERLAUG
Trondhjems Bakerlaug holdt hovedlaugsmøte den 18 /r 1 sl. Samtlige tillitsmenn ble enstemmig gienvalgt for det kommende år.
Styret består etter dette av følgende: Wilh. Hoff sen., oldermann, Reidar Helgesen, nestoldermann, Bjarne Lein og Erling Mønness.
Varamenn: Leiv Hammer og Roar Helgesen. Revisorer: Ørnulf Helgesen og Wilh. Hoff jr. Laugskriver: Thorvald Wiig.
Etter møtet ble arrangert en supe for medlemmene med damer, som fant stor tilslutning og ble meget vellykket.
VARELAGER OG VAREKONTROLL
Av kontorsjef A. de C. Dawes.
4. artikkel.
Nå har man nødvendig tallmateriale til å kontrollere utsalgets regnskap til de terminer man selv ønsker. Man kan velge å holde denne kontroll, f. eks. ukentlig eller månedlig. Det arbeide man må gjøre er å ta en oppgave over de i utsalgsstedet værende varebeholdninger og andre verdier, som kontantbeholdning og tilgodehavender.
Selve kontrollen settes da enklest opp etter følgende diagram:
Varebeholdning pr. 1 ste ...... .
Andre verdier pr. 1 ste
Mottatte varer i terminen
Varebeholdning pr. siste
Andre verdier pr. siste
Innbetalt i kontanter i terminen
Returnert som usolgt ........ .
Evt!. rabatter
Differanse
Debet Kredit Kr.
Summene på debet og kredit skal gjøres like store ved å føre differansen inn under den minste sum. Viser dette regnskap differanse til debet, er det overskudd ved salget, og viser det differansen til kredit, er det svinn ved salget. At det her vanlig vil oppstå små avvikelser er naturlig, man kan menneskelig sett ikke unngå å gi fei! igjen en eller annen gang, eller en post kan være glemt anført til en kunde, e. lign. men de store differanser skal man straks ta fatt på, for enten er personalet da slappe og nøyaktige, eller hva verre er der finnes en uærlig blant dem, som hurtigst mulig bør advares mot å fortsette sin virksomhet på dette område.
Tilbake står nå å kontrollere at vareforbruket holder skritt med produksjonen, når man forutsetter at der arbeides med uttagning av varer fra hovedlager, og her benytter man sammendraget av vareforbruket i bedriftens avdelinger som gitt på skjema i min 2nen artikkel , det beløp som tabellen viser som månedsforbruk føres over til hosstående tabell avdelingsvis mens fra produksjonslisten tas verdien av månedens produksjon i samme avdeling. Nå kan man regne ut vareforbruket i prosent av produksjonen og fra måned til måned kontrollere at der anvendes de samme prosentvise mengder råstoff til produksjonen. På tabellen har jeg ført forholdet for årets 3 første måneder og regnet ut
råvareprosenten, som f. eks samlet for januar viser slik brøk:
16.000 X roa = 41 0/o
39.000
Regelen skal være at der ikke oppst å r store differanser i prosent tallet, idet vesentlig små prisvarianter på våvaren e eller en forskyvning av omsetningen av prisbegunstigede varer spiller inn, og slike forhold vil man naturligvis ha full oversikt over. Store varianter derimot har alltid årsaker av mer vidtgående virkning og må gran skes. Enten er da oppskriftene blitt rikere enn forutsatt eller der oppstår annet svinn i råvarelagerne.
Jeg har i denne artikkelserie sammentrengt, søkt å belyse hvorledes kontrollen kan legges an, men dermed vil jeg ikke ha sagt at der ikke finnes ennå mange måter dette kan gjøres på, har det dermed vært meg mulig å vekke interessen for denne etter min mening viktige del av bedriften, håper jeg at den spalteplass redaktøren velvillig har stillet til min disposisjon ikke har vært bortkastet.
Det materiale som jeg har fremlagt her kan ogs å komme til nytte til det formål å holde seg stadig ajour med forretningens økonomi et spørsmål som jeg gjerne vil be om spalteplass for i et senere nummer. Det kan derfor være ønskelig at de som intere sserer seg for dette spørsmål tar vare på disse artikler noen tid for å kunne ha støtte i skjemaene.
Skjema A.
SVENSKE BAKERIFORHOLD
Disponent Olle Eriksson fra Stockholm holdt den 24/r r. et foredrag i Oslo Bakerlaug om forholdene i Sverige før og etter krigen, som vi mener har interesse for en langt større krets enn de som hørte foredraget. Vi hitsetter derfor et referat av dette foredrag.
Foredrags'holderen uttalte at svenskene gjennomgående har hatt det godt under krigen. De har imidlertid ikke vært forutseende nok, kanskje til dels båret seg dumt ad, og forholdene er derfor blitt betydelig dårligere etter krigens slutt.
Før krigen var Sverige selvforsørgende både hva korn, sukker og fett angår. Siden krigens begynnelse er befolkningstallet steget med 1 o 0/o, men produksjonen av næringsmidler har ikke kunnet følge denne stigning. Hertil kommer at kornhøsten i en rekke år har vært dårlig. Det har også vært vanskelig å få import, og dette har medvirket til at situasjonen ikke er særlig lys for tiden. I 1941 ble en rekke varer rasjonert, og brødrasjonen f.eks. var forholdsvis rikelig motsvarende 200 gr md pr. dag. Idag er rasjonen 147 g mel pr. dag, og dette er den minste rasjon Sverige noen gang har hatt. Vanskelighetene med å få korn fra andre land er økt, og det ser ikke særlig bra ut for de kommende måneder. Foruten på mel er det også
rasjonering på en rekke andre varer, således fett, kaffe, te, kakao, kjøtt og flesk, vaskemidler osv. Det er for tiden ikke rasjonering på egg, men bakerne har vanskelig for å få tak i denne vare, og må holde seg til frossen eggemasse og tørret egg, som man får fra Amerika. Krydderier er ikke rasjonert, men vanskelig å få tak i. Salt var rasjonert like til september 1946, men denne rasjonering har ikke voldt særlige vansker. Brødrasjoneringen omfatter også alle slags bakverk, unntagen bløtkaker, men råstoffene til disse urasjonerte varer utgjør bare 1/;-; av hva man brukte i 1939. Da folk nå nødig vil ha varer med erstamingsstoffer, er også dette medvirkende til økete vanskeligheter.
Hovedmelsortene i Sveirge er: Hvetemel som er utmalt til 78 0/o og inneholder 5-10 0/o rug, 7 0/o bygg og 5 0/o malt havremarv. Rugmelet er utmalt til 80 0/o og inneholder ca. 5 0/o hveteettermel, 8 0/o bygg (65 0/o' utmaling) og 6 0/o mais. Dessuten har man samsikt, som består av ca. halvparten 83 0/o rugmel og halvparten hvete-ettermel blandet med 8 0/o bygg og 6 0/o havre. Prisen på hvetemel er kr. 4 7. 5o, på rugmel kr. 3 5. 5o og på samsikt kr. 40.00, alt pr. 100 kg. De svenske bakerne får idag omlag 5 5 0/o fett av hva de brukte i 1939. Det er forbudt å fremstille rullede varer,
DESEMBER 194 7
Elektriske murte bakerovner
Elektriske halvtransportable bakerovner
Elektriske grislerom
Raskerom
Oljefyring for vedovner
Elektriske dampkjeler
Kull-, ved- eller oljefyrte dampkjeler
Sikte- og blandeanlegg for mel
- Sekkebankemaskiner
Deigdelemaskiner for rug og hvete
Langrullemaskiner for brød
Bollemaskiner
Eltemaskiner
Kavringskjæremaskiner
Platepussemaskiner
Piskemaskiner
Valsemaskiner
Traller
Trau
Oppvaskkommer
risker for Julen!
I - OSLO
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
L' 0 R SA & CL A U SEN
NÆR IN GSM I DDE LFABRI KK
Vi anbefaler alle sorter
Fruktkoncentrater - Essenser-Aromaer
Te I e foner: 4216 02 - 42 62 82 - 41 40 73
wienerbrød og butterdeig. Av sukker får de 80 °/ o av forbruket i 1939.
Arbeidsforholdene har også vært me ge t ustabile under og etter krigen, og forhandlingene i vår førte til lønnsforhøyelser på 10-20 0/o. Lønningene ligger ellers noe for skjellig an i forskjellige dele r av landet. Skåne har således de høy es t e lønningene, deretter kommer Stockholm , mens lønningene ellers ligger på et noe lavere niv å. I Stockholm betale s for tiden kr. 120.00 for ovns ve nner , kr. 127.50 for trausvenner som arbeid er før kl. 5 om morgen e n og 11 5 kr. for svenner som arbeider med oppslag. Det er mangel på faglært arbeidskraft , og det er derfor kappløp etter sve nner og lønningene overholdes derfor i kke over alt. Klæ sgod t gjø rel sen utgjør kr. 2.50 pr. mann, og det gis to ukers ferie. Ved sykdom får svenner halv lønn i 60 dager, men hvis sykdommen skyldes uhell under arbeidet øk es sykepengene til 90 0/o av lønnen. H vis man pådrar seg skader utenfor arbeidet, f . eks . ved idrettsø velser e. 1. får man ingen sy kepenger.
Svenske bakere kan ikke bake hva de vil. I 1940 ble der truffet en avtale mellom Standard iseringskommisjonen, Livsmedelskommisjonen og prismyndighetene om standard rese pter og standardpriser på alle brødvar e r og disse oppr e ttholdes den dag i dag.
Prisen på bak ve rk i Sverige er også forskjellig. Man har i alt 6 prisområder, hvorav Skåne har laveste pris, Stockholm den høyeste og Gøtebor g den nest høyeste. Brødprisen har ikke fulgt råvareprisene. Mens rå vareprisene siden 1942 har steget mellom 20-70 0/o, ligger brødpri se n •bare 10-15 0/o over prisen i 1942. Som et eiendommelig eksempel på forholdene kan nevnes pri se n på «småfranska» (våre rundstykker). Prisen på dette bak-
verk var i 19 3 8 6 øre, i Stockholm 7 øre Alle forsø k på å få forhøyet disse priser er avslått, idet man ved hver prisforhøyelse på råvarene regnet med at den hadde så liten virk ning på prisen på «småfranska» at det ikke ville spille noen særlig rolle. Etter hvert ble det imidlertid så mange prisforhøyelser at begeret fløt over og noe måtte gjøres for å få prisen opp. Man begynte så å forhandle med myndighetene om disse priser. I Sverige avg jøres brødprisene ikke bare av Prisdirektoratet, men også Livsmedelskommisjonen har et ord med i la get, og denne har den endelige avgjørelse. Prisdirektoratet gikk i vår med på å forhøye prisen på «småfranska», men Livsmedelskommisjonen nektet i et møte, som ikke var fulltallig, å stadfeste den nye prisen. Forholdet var så eiendommelig at prise n på «longfranska» (Loff) faktisk var høyere enn sa mme vekt rundstykker. Bakerne sluttet derfor å bake «s måfranska», og selv mange av de koperati ve bedrifter fulgte de private bakeres eksempel. Så nå står kampen mellom bakerne og priskontrollen på den ene side og Livsmedelskommisjonen på den annen side. I to måneder har samholdet mellom bakerne nå holdt og det ser ut til at det sk al holde videre. Rund stykker blir altså ikke bakt i Sverige sålenge Livsmedelskommisjonen opprettholder sitt eiendommelige standpunkt.
Et svakt kapitel er lærlingeutdannelsen i Sverige. Det fins ingen håndverkslov og ingen lærlingeskole, og enhver kan begynne et hvilket som helst håndverk, med unntakelse av apoteker, elektrisk installatør og skorstensfeier Lærlingene lærer lite hvis de ikke selv har interesse av det. Dette går og så ut over kvaliteten av bakerstanden. Håndverksorganisasjonene har utarbeidet et forslag til lær1ingelov, men loven ligger i Ministeriet og blir ikke
MC-KVALITETSPRODUKTER
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner : 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
fremmet. Den vanlige frase er ellers at man ikke ønsker mer inngrep av Staten enn nøden tilsier. Imidlertid har man forsøkt å få i stand en avtale om lærlingeutdannelse gjennom kollektivavtalen med arbeiderne, og det er nå nedsatt et lærlingeråd på 3 arbeidere og 3 arbeidsgivere, som skal utarbeide rasjonelle ordninger for lærlingeutdannelsen. Arbeiderne i lærlingerådet har vist meget stor interesse og for bakeryrkets vedkommende er det utarbeidet en plan som man håper kan bli satt i gang fra r. januar 1948. Det er truffet avtale om tre års læretid og 6 måneders prøvetid og ellers som hos oss. Når det gjelder forholdet mellom lærlingene og deres læremest-er skal lærlingerådet være appellrett. Det er utarbeidet en plan for opplæringen som forutsetter opprettelse av lærlingeskoler, men hittil har det vært vanskelig å skaffe lærere. Man har tenkt seg lærlingeskolene som internatskoler, hvor lærlingene skulle gå i 5 måneder for å lære seg teori. Det er også planer om korrespondansekurser for lærlingene, ordnet således at man får forskjellige brever for første, annet og tredje læreår til besvarelse. Foruten i almendannende fag med hovedvekt på svensk og matematikk, skal der undervises i materiallære, bakeriteknikk, kjemi, driftskontroll, kalkulasjon, bakerimaskiner- og verktøy og deres behandling, og bakerovner. Særlig denne teoretiske undervisning har møtt en del motstand hos yrkesutøverne, idet man finner den overflødig, men den samme erfaring har man jo hatt i andre land før slike skoler er kommet i gang. Man håper i Sverige ved denne ordning å bringe opplæringen inn i faste former, for
BaLer-
og HonJiforcn-ner fra lager
BARNER MICHAELSEN & IMERSLUND
Karl 1 2. gt. 1 6, Oslo Tlf. 413050
på den måten å skaffe det svenske bakerhåndverk dyktige svenner og mestre, som kan føre håndverket videre.
Etter foredraget som ble mottatt med meget bifall ble det stilt endel spørsmål til foredragsholderen angående detaljer, som han besvarte. Det alminnelige inntrykk var at vi har meget å lære av hverandre, og vi håper at dette kan bli innledningen til et enda bedre samarbeid med våre fagfeller ikke bare i øst, men også i andre land.
Gjærfremstillingens historie.
De norske Gjær- & Spritfabrikker A/S har nylig utgitt et flott verk om gjær- og spritfabrikasjonen i Norge, forfattet av magister August Schou. Det er sikkert opprinnelig bakermester Haakon Hansens ide dette å · utgi gjærfabrikasjonens historie i Norge. Han var jo selv midt oppi det i mange år, og en må bare beklage at han ikke fikk oppleve å se det verk ferdig, som han i grunnen har hatt stor andel i. Dette skal imidlertid ikke være sagt for på noen måte å redusere forfatterens innsats Verket er glimrende anlagt og gir et utmerket inntrykk av de nåværende gjærfabrikkers historie, fra den første lille gjærfabrikk ble anlagt i Porsgrunn og til De norske Gjær- & Spritfabrikker A / S var et faktum i 1918.
Boken begynner med et meget interessant kapitd om gjærfremstillingens tidligste historie, og skildringen er ført så langt tilbake som år 2000 før Kristus. Vi får her følge brødgjæringen som har fulgt hånd i hånd med øl- og vingjæringen inntil
AKTIESELSKABET
C ·HRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSANDS.
en hollender i midten ·av det 18. århundre begynte å lage gjær som spesielt egnet seg for brødfremstilling. Fra denne tid begynner brødgjærfremstillingen langsomt å skille lag med øl- og vingjæringen. Noen egentlig fart i utviklingen fikk man først fra 1840-årene da man i Wien fant en meget hensiktsmessig måte for fremstilling av brødgjær, og side n har utviklingen stadig gått videre, ikke minst på grunn av den moderne gjæringsvitenskap, som blant andre teller det danske Carlsbergbryggeris menn som pionerer.
Den første gjærfabrikk i Norge ble anlagt i Porsgrunn i 1882 av Alfred Pedersen Wrigth, som i en menn eskealder fremover ble ansett som den ledende mann blant de norske gjærfabrikanter. Gjærfabrikken i Porsgrunn fikk snart etterfølgere, først A / S Kristiania Pressgjær- og Spritfaibrikke~ og siden ble der opprettet gjær- og spritfabrikker i en stor del av landets byer. Gjærfabrikkene i Moss
kommer etterhånden til å spille en ganske stor rolle, først med Moss Aktiegjærfabrikk som siden gikk over i A / S Bagernes Gjær og Spritfabrikk med bakermester Haakon Hansen som leder. og Gerners Gjærfabrikk, opprettet av den kjente forretningsmann Henrik Gerner i Moss. Av hensyn til konkurransen mellom alle disse norske fabrikkene ble det allerede i 1899 dannet en landsforening av de norske gjærfabrikker, hvis første oppgave var å sørge for hederlig konkurranse fabrikkene i mellom, og ens.artede priser. De mange gjærfabrikker voldte imidlertid endel vanskeligheter under forrige verdenskrig, særlig med henblikk på den råstoffmangel som da hersket, og i 1918 forlangte rasjoneringsmyndighetene at gjærfabrikasjonen i landet måtte bli konsentrert for å oppnå en besparelse og bedre utnyttelse av råstoffene. Dette førte da til dannelsen av De norske Gjær- & Spritfabrikker A / S, som etterhånden konsentrerte gjærfabrikasjonen ved fabrikker i Oslo, Bergen, Trondheim og Drammen, mens de andre fabrikker ble nedlagt. Fabrikken i Drammen gikk senere over til annen virksomhet i forbindelse med gjærfabrikken. Ved dannelsen av det nye selskap ble en større aksjepost på i alt ½ million kroner forbeholdt bakerne, og i henhold til det nye selskaps lover skal bakerne ha et visst antall representanter både i styret og i representantskapet.
De norske Gjær- & Spritfabrikker A / S har siden stadig søkt å følge med i utviklingen. Nye metoder er etterhånden opptatt og ført videre, og den gjær som fremstilles ligger på et kvalitetsmessig meget høyt nivå. Med De Forenede Bakeres Gjær- og Spritfabrikk, som ble startet som en konkurrerende bedrift i 1923, består det siden 1934 et intimt samarbeid. Det er også opptatt fabrikasjon av buljongterninge r, buljongekstrakt og eddik med gjær og sprit som råmaterialer. anbefaler
Nu er den kommet!
Nu har vi fått den som man vil ha den!
PAL SIN
til garnering, kakefyll og is.
Lett å piske opp. Stiger 4-5 ganger.
F ren1stillet under pinlig sanitær kontroll. Samme holdbarhet som pasteurisert melk.
Pris kr. 1.55 pr. liter fra fabrikk Oslo
6 liter Palsin motsvarer I kg. fett pa anv1snmgene.
Pilestredet 7 5 c, Oslo - Tlf. 69 30 76
Bakerovner og konditorovner
Magasinerende og direktefyrte i alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk:
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/ S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 42 1185-424391. - Telegramadr.: 2inboflex.
Alt dette forteller boken om på en lett og underholdende måte. Den omfatter også som rimelig kan være atskillig historikk av direkte interesse for bakeryrket, og det er å håpe at boken også blir tilgjengelig for hele landets bakerstand. L.
Iskretn son1 s1ni ttekilde.
Iskremen er et av våre farligste næringsmidler, sa helserådsinspektør dr. med. Haakon Natvig i et foredrag den 27. november i Oslo Conditor Laug om de nye helseforskrifter for iskrem, som er under utarbeidelse. Iskremen er of te sterkt bakterielt forurenset og farligere enn mange andre næringsmidler fordi den nytes uten forutgående koking eller steking. Den nytes i stor utstrekning av barn, hvis fordøyelseskanaler er mer ømfintlige enn voksnes. Den gir en ypperlig grobunn for bakterier, fordi bakteriene liker bedre kulde enn værelsetemperatur. Den blir lett infisert under framstillingen og omsetningen, og det ferdige salgsprodukt kan innneholde kolossale mengder bakterier.
Det er ikke nå fullt så galt som for noen år siden, men mange iskremprodusenter har fremdeles dårlige sanitære forhold, og omsetningen foregår på en alt annet enn tilfredsstillende hygienisk måte. Doktoren nevnte bl. a. de skitne buer, vogner og skumle kafeer, hvor iskremen utmåles med ikke alltid renvaskede hender, som samtidig behandler penger.
Alle sykdomsframbringende bakterier kan finnes i iskrem, og erfaringen viser også, at iskrem har forårsaket en mengde epidemiske sykdommer.
Doktoren tok for seg en undersøkelse av 187 prøver fra 6 forskjellige iskremfabrikker (ikke konditorier), som viste at bare 1/s inneholdt under 50 ooo bakterier, 113 over 100 ooo, 32 over 5 mil-
!ioner og 3 over 3 1 millioner pr. gram. I 5 3 prøver fant man de farlige kolibakterier (ekskrementbakterier), som er et absolutt bevis på uhygienisk framstilling. Disse prøver var fra 1941. Av 47 prøver tatt i 1946 inneholdt 5 over 21 millioner bakterier og også ganske store mengder kolibakterier, og der har forekommet prøver med opp til 720 millioner bakterier og 10 ooo kolibakterier pr. gram, mens der ikke må være over 3o ooo bakte-
~T02M.S ·
C) CHEM.JABORATORIUM
OSLO
Etablert 1897
Telefoner: 68 34 71
Telcgramadr: «Stormlabor>
liAnDV€RK€Rnes SPAR€BAnK
Øvre Slottsgate 11, Oslo
Telefon sentralb. 41 56 82
BaLeriarfiLler
S P E S I A L I TET : ( ( N ( D
rier og ingen kolibakterier. Det er også konstatert at mange av de ingredienser som iskremprodusentene bruker, er sterkt bakterieholdige. Således inneholdt en fettemulsjon 300 millioner bakterier og ro ooo kolibakterier, og en krokanmasse ro millioner bakterier.
Doktoren uttalte at det hadde vært en fornøyelse for helserådet å ha å gjøre med flere konditorier her i Oslo. De har satt meget inn på å få de hygieniske forhold best mulig og er blitt framholdt av helserådet som eksempler for enkelte fabrikker. Doktoren understreket derfor at de nye helseforskrifter ikke er å oppfatte som noe anslag mot konditorienes iskremframstilling. Det er en misforståelse at myndighetene har tenkt å legge hindringer i veien for konditorene eller frata dem retten til iskremframstaling.
Det er håp om at de nye forskrifter kan tre i kraft like over nyttår. Forslaget ligger nå i Sosialdepartementet og er sendt bl. a. Oslo Conditor Laug til uttalelse.
Møtet som ble ledet av oldermannen, John Møllhausen, var meget godt besøkt. Der var kommet konditorer fra byene i alle de tilstøtende fylker og også en del av Oslo Bakerlaugs medlemmer for å høre på foredraget. - qui -
BENYTT ST ANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
Kontingenten 194,8.
Aret er nu slutt, og vi står foran et nytt. Vi takker våre lesere for interessen i året som gikk.
Med dette nummer sender vi ut innbetalingskort for kontingent for bladet for 1948. Det er ikke alle som skal betale. Medlemmene av Bakermestrenes Landsforening, Bakermestrenes Landssammenslutning og Vestlandsk Bakerforbund får bladet gratis. Våre annonsører skal heller ikke betale kontingent. Når innbetalingskortet sendes med bladet også til disse, skyldes det Postverkets bestemmelser om at bilag må utgå til alle abonnenter.
REINSKOU
350 kg (440 liter). 6 HK motor , ubetydelig brukt tilsalgs.
Skriftlig henvendelse.
FIRMA DEK-PLASTIC A / S
Holmensgt. r - Oslo eller telefon 41 41 p, kl. 11-17.
