Betraktninger omkring Prisdirektoratets nye prisbestemmelser. -Trondhjems Bakerlaugs 50-års jubileum. - Klare linjer. - Regnskapsoppgave til Prisdirektoratet. - Den søte kunst. - Bjølsen Valsemølles
45. A RG. ju,bileumsskdft. - Melet i dag. ·
Betraktninger omkring Prisdirektoratets nye prisbestemmelser
for bakerier og konditorier.
(KUNDGJ. AV 6/ u 1946.) Av kontorsjef A. de C. Dawes.
Prisdirektoratet har i kunngjøring av 6. november 1946 gitt nye prisbestemmelser for vårt fag. Kunngjøringen omfatter 10 paragrafer og faller i to deler.
Først fastsetter den nye maksimalpriser på loff hvor det ikke tillates å ta høyere pris enn 50 øre for 520 gr loff og 28 øre for 260 gr loff til forbrukete inklusive omsetningsavgift Om denne del ~rirnterer Direktoratet at den og de maksimalpriser som visse bakervarer er belagt med er ment å skulle være av midlertidig art, og at prisene påny skal tas opp til behandling såsnart omsetnings- og fortjenestesforholdene er blitt mere avklaret.
For det annet gir kunngjøringen nye påbud om regnskaps og oppgaveplikt for baker- og konditorfaget som ikke er av midlertidig, men tvertimot av varig karakter, og det er denne del av kunngjø-
ringen jeg i denne artikkel efter evne vil søke at orientere og gi veiledning om. Skulle leserne opp:. dage at det ikke har lykkes meg å gi uttømmende eller klare nok linjer, vil jeg allerede på forhånd si fra at jeg er takknemlig for sp"l,rsmål som .jeg skal prøve 1 besvare enten direkte eller gjennom dette blads spalter.
De her nevnte plikter omfattes særlig i følgende tre paragrafer, som jeg tillater meg å gjengi ordrett: § 5.
For baker og konditorvarer som det ikke er fastsatt maksimalpriser for jfr. ' §§ 1 og " 4, skal bakerne og konditorene selv fastsette prisene. Pri..: sene skal fastsettes på grunnlag av: de faktiske utgifter ved forsvarlig drift, ,· Tillegget til nettofortjeneste må ikke være større for de enkelte ' vare-
I Einar Staff
(TIDL. F. C. BALLING & CO.)
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler
en gros
TOMTEGATEN 11 B OSLO - TELEFONER 16H6 - 17410
sorter enn nødvendig for at den enkelte baker eller konditor skal få en rimelig fortjeneste på sin saml~de produksjon av baker- og konditorvarer. Under ingen omstendigheter må det uten samtykke av Prisdirektoratet regnes høyere priser enn de som er lovlige ved denne kunngjørings ikrafttreden.
§ 7.
Alle bakere og konditorer skal føre følgende bøker:
t. Prisbok.
2. Statistikkbok.
I prisboken skal det for hver av de sorter bakerog konditorvarer som ·vedkommende fremstiller, føres inn opp.gaver over hvor meget det går med av de forskjellige råvarer, hva råvarene koster, varens vekt i ferdig stand og varens pris ved salg til forbruker. D e,.t er dog ikke nødvendig å føre inn slike oppgaver for · husholdningsbrød , grovbrød, kneipbrød og loff.
· I &tatistikkboken skal det for hver dag føres inn antall produserte husholdningsbrød, grovbrød, kneippbrød og loff spesifisert i samsvar med oppstillin~en i § 1.
§ 8.
Bakere og konditorer som i regnskapsåret 194 5 hadde ert omsetning på minst kr. 75 .000.- eller som i senere regnskapsår 'Får en slik omsetning, skal sende. regnskapsopp.gaver til Prisdirektoratets distriktskontor. Regnskapsopp.gavene skal gis på særskilt skjema som fastsettes av Prisdirektoratet. Oppgavene må være innsendt innen 3 måneder etter regnskap sårets slutt. Regn skapsopp.gaven for 1945 må være innsendt innen r. januar 1947.
Bakere og konditorer med mindre omsetning kan gis særskilt pålegg om å innsende regnskaper til Prisdirektoratets distriktskontor.
Videre er det av betydning at hjemmebakere skal ~å inn under begrepet bakere og kondiw~er i denne forstand.
For de hundreder av bakermestre som har sett sitt håndverk som et arbeid der selve bakningen har krevet all deres tid, og som derfor - lite eller intet har vært opp.tatt av kontorarbeidene ved sin forretning, må alle disse p likter til oppgaver i enhver form, virke som en stor byrde. Men med straffebestemmelser hengende som et sverd over sitt hode, er det vel tilrådeligst at alle tar denne byrde i tillegg til alle andre offentlige pålegg som noe vi er nødt til. Og skal det først gjøres så la oss være enige om at det bør gjøres slik at det ikke bare kan tjene Prisdirektoratet i den fremtidige kamp om prisene, men også kan tjene oss selv. For i de fremtidige forhandlinger med denne instans vil vi nok få bruk for alle de tall som på noen· måte kan skaffes. Men la oss forsøke å se litt på §§ enkeltvis, og da først § 5.
De t ville være et langt lerret "å bleke å gjennomgå den historie som danner grunnlaget for prisfastsettelsen på baker- og konditorvarer i Norge. La oss nøye oss med å slå fa~t, at en innviklet og· delvis meget uheldig kompensasjonslinje har skapt store vansker for reelle priser og like vilkår for de e·nkelte bakere. Andre baker- og konditorvarer har måttet holde for, for å dekke en for lav brødpris. Følgen har vært at man, hvor det har vært mulig, har måttet søke å skaffe seg størst mulig produksjon av pri~begunstigede varesorter for å hindre den enkelte · b~ker i å få mer enn det Prisdirektoratet regner ·for «en rimelig fortjeneste». Hva der menes med «r imelig » er ikke klart fastlagt, og deri ligger forsåvidt en uhyrlighet som vi pålegges å holde en fortjeneste som Prisdirektoratet senere skal bestemme om er «rimelig» eller ikke. Men der bor en enda større fare i denne § fordi der finnes konditorier og hjemmebakere som ikke baker brød, men som kun har prisbegunstigede varesorter i sin forretning. Disse bør altså lett kunne komme opp i en fortjeneste som ligger over rimelighetsnivået, mens en _ i samme distrikt som
JOHAN C. MARTENS & CO. BERGEN
Afs
også baker det nødvendige brødet ved siden av disse sorter kanskje har vanskeligheter med å eksistere. Skal så konditoren slå ned sine priser, ødelegger han ytterligere for bakeren, og skal han lage kvaliteten enda bedre, har det samme virkning. Vår metode med tariffestede p riser står med denne § i en meget stor fare, o g kan lett føre fagene ut i helt kaotiske forhold. Jeg vil derfor tilråde at denne § ikke forleder noen til å slå ned noen av de priser som er tariffestet eller de priser som er lovlige i dag. At de ikke må forhøyes bestemmer paragrafen. Så får det bli vår lodd å avvente Prisdiretoratets linje i tolkningen av ordet «rimelig», og hvorledes vi som bransje skal måtte stille oss.
§ 7. bestemmer Prisb ok og Stastis t ikkb ok. Her har direktør Thaga a r d selv erklært at uttrykket bok ikke er ment b okstavelig. Vi h ar full frihet til å bruke et sys-tem av løsblader eller kartotek som vi ønsker, bare det omfatter de oppgaver som er nevnt. Med prisb ok menes oppskriftsbok med utregning av hva råvarene i det ferdige produkt koster. H er sp ørres ikke om tidsanvendelse eller hvilke omkostninger de r binder seg til varefremstillingen. Vide re fritar den for pli k t til å føre råvareforbruk i husholdningsbrød, kneippbrød, grovbrød og loff. D et må forståes slik at enhver forandring i oppskriften eller prisforandri n g på råvarene betinger endring i P risboken, selv om man daglig må forandre oppskriften som for eks. ved friske frukter o. I. Likeså hver enkelt kakesort må føres
D et spørsmål melder seg straks. Er det hensiktsmessig for oss, når vi allikevel skal ha dette arbeid, å nøye oss med det kunngjøringen forlan ger? Er det videre hensiktsmessig for oss ikke å føre prisbok også for de sorter som kunngjøringen unntar?
Det kan ikke reises tvil om at vi · bør føre våre kalkulasjoner helt fram til den pris vi bør ha for varen i salg, uansett om der finn e r tariff- eller maksimalpriser for varesorten. Fordi det som regel ikke er råvarens kostpris, men råvarens behandlin g som bestemmer varens verdi. Bruker vi _lang tid på fremstillingen må ikke råvarene få anledning til alene å bestemme prisen i salg, og Prisdirektoratet vil meget lett la seg forlede til å overse dette hvi s vi ikke er et skritt foran Direktoratets krav her.
For Statistikkbokens vedkommende kreves ikke produksjonsstatistikk for andre varer enn husholdningsbrød, grovbrød og kneippbrød og loff. Det er meg ganske uklart hva en slik bestemmelse skal tjene til. Det som må være det Prisdirektøren skal ha fatt i er hvorledes den totale omsetning fordeler seg, for derved å få vite om det er mulig å kompensere den for lave brødpris og eventuelle andre for lave priser med produksjonsmengden av de prisbegunstigede varer. Og her har vi samme interesse som Direktoratet burde hatt. Merarbeide kan vi trygt regne for intet; når en statistikk skal føres spiller det underordnet rolle arbeidsmessig sett om den har noen tall mer.
Spørsmålet blir da hvorledes kravene skal imøtekommes, og hvordan vi skal legge an føringen av disse bøker. For dem som fører det bokholderisystem som Landssammenslutningen har lansert, (system utarbeidet av A. de C Dawes og bakermester M. Smith-Sivertsen) er spørsmålet på forhånd løst, disse har alle de oppgaver som Prisdirektoratet her ber om. En liten ting må de foreta, det er å sette vekt i ferdigstekt stand ved siden av utbyttetallet på kalkyleskjemaene. De som ikke har systemet må altså opprette pris og produksjonsbok. Bakermestrenes Landsforening har bedt meg utarbeide slik produksjonsbok som nå er under tryk-
Etablert 1906
Spesialforretning en gro s for BAKERIER OG KONDITORIER
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner.
DET ØKER MED ENDELØSE REKKER
AV PRIMA VELFYLTE RUGMELSEKKER
MELET SOM GÅR INN OVERALT.
ning og kan bestilles hos Alf Boman AjlS , Dronningens gate 16, Oslo. Prisbok har jeg ikke funnet det nødvendig å utarbeide da de kalkulasjonsblanketter som tilhører bokholderisystemet er fullt tjenlig og kan bestilles på samme sted. Man bør også bestille en brevordnermappe til å sette kalkula. . . sJonene mn 1.
Føringen av prisboken skulle i og for seg være enkel nok, men her melder seg et litet spørsmål ved halvfabrikater, hvor man jo ikke kan gi de små mengder av råstoff som anvendes i halv fabrikatet til f.eks. en kakeoppskrift. Her må man på eget skjema beregne halvfabrikatet til den mengde man vanlig lager, og den på dette skjema utregnede kilopris eller stykkpris må man benytte i den endelige kalkyle. Man bør videre alltid påføre timeanvendelsen ved fremstillingen på kalkylen, og helst legge til den omkostningsprosent man mener man må ha til dekning av produksjonsog salgsomkostninger, slik at man kan dokumentere selvkostendeprisen for en eventuell kontrollør. De so~ ikke fører Landssammenslutningens bokholderisy,stem kan vel neppe på reelle oppgaver dokumentere den berettigede utsalgspris, og må vel dessverre slumpe noe, derfor kan jeg ikke la være å benytte anledningen til sterkt å anbefale like godt med en gang å gå over til å føre nevnte system.
Produksjonsstatistikken stiller jo krav til en noe annen oppdeling av produksjonen enn vi er vant til, idet det her må føres vektangivdse på de enkelte varesorter. Den produksjonsbok jeg har utarbeidet omfatter et kalenderår, med en side for produksjonen i hver måned, og til slutt en samlestatistikk for hele året, hvor man får såvel antallet av de viktigste produserte varer som det beløp den på basis av utscalgsprisene skal utbringe. Videre e rdet gruppevis oppdelt i summering av Bakervarer, Wienervarer og Kaker, slik at man kan se produksjonsmengden innen de enkelte grupper. Man behøver her bare fra verkstedets produksjonstall på den enkelte månedsdato å føre tallene i rubrikkene. Ved månedens slutt får man det arbeid å summere ned tallene og omregne produksjonsverdien etter utsalgsprisene inkludert omsetningsavgiften. Vil man ikke benytte denne statistikkform må man ta en bok hvor man oppretter konto for hver varesort og fører denne med produksjonstallene hver dag til de enkelte konti, men dette tar mer tid, og gir mindre oversikt. § 8. pålegger oss regnskapsplikt til Prisdirektoratet på spesielle skjemaer som Direktoratet selv utarbeider. Det er lykkes å utvirke at Prisdirektoratet første gang sender disse skjemaer til alle som har tildeling fra Forsyningsdepartementet som baker eller konditor, senere må man selv sørge for å
VI FØRER
det 6~UeJ; AROS 550X
Etablert 188 3
Skippergaten 7 Oslo
Telefoner 23204 - 23061
få -slikt skjema i Prisdirektoratet'S distriktskontor.
Også de som har omsetning under kr. 75.000.- får skjema, men har ikke svarplikt uten på spesiell anmodning (denne grense gjelder kun regnskapsoppgaveplikten, alle er, forpliktet til å føre prisog : statistikkbok). Regnskapet for 1945 skal være innsendt innen utgangen av dette år. Senere gjelder den regel at den skal være innsendt innen 3 mån~der etter regnskapsårets slutt.
Et spørsmål er det om ikke Landssammenslutningen bør overveie å henstille til medlemmene, at en kopi av disse regnskapsoppgavene kunne sendes inn til Landssammenslutningens arkiv, slik at man fikk adgang til å føre kontroll med Prisdirektoratets behandling av disse tall. Det viser seg nemlig som of test vanskelig å få Direktoratet til å framlegge tallene for våre forhandlere, og dette gjør oss ofte våpenløse i kampen. Vi kunne da selv beregne våre oversiktstabeller, og stå med talloppgaver som dokumenterer stillingen.
Jeg har hatt anledning til å se de skjemaer som vil bli benyttet og disse angir tydelig hvorledes bewarelsen ønskes, så det skulle ikke være nødvendig
i størrelsene 20-40-60-1 20 ltr.
H. BJØRNSTAD & CO . A/2
Tomtegt. 15 - Oslo - Tlf. 26298
for meg å komme inn på dem her, men jeg vil gjerne si at de er så omfattende, at et grundig bokhoideri må baket ne komme fram til å føre, skal besvarelsene tjene til noe sannferdig bilde av vår bransjes stilling. Det kan kanskje bli særlig nødvendig at Prisdirektoratet i de årene som nå kommer får et slikt bilde, hvis det skal bli mulig for våre forhandlere å bremse på den utglidning i vårt fortjenestegrunnlag som nå synes å ta ·overhånd ved Prisdirektoratets gjentatte angrep på vårt fag.
A. de C. Dawes.
I anledning ovenstående artikkel har vi henvendt • oss til firma Alf Bom an A /S, angående tidspunktet, når produksjonsbøkene og de andre skjemaer kan foreligge ferdig. Det blir meddelt oss at de vil foreligge omkring nyttår. Da det imidlertid er av betydning for firmaet å få en oversikt over behovet, vil det gjerne få bestillinger sendt så snart som mulig. Papirene vil da bli ekspedert i tur og orden når de er ferdige.
Produksjonsboken vil koste kr. 4.50.
blir alt bakverk med
N RE-X
På grunn av den langsomme fordrift kan deigen stå flere timer før sfekningen. Den kraftige etterdrift gjør at bakverket alltid blir vellykket med Norex bakepulver.
Trondhjems Bakerlaugs 50-års jubileum.
Som nevnt i vårt forrige nummer feiret Trondhjems Bakerlaug sitt 50 årsjubileum den 19. november, med en stilfull fest på Britannia Hotel. Foruten laugets medlemmer med damer, deltok fl e re gjester i festen bl. a. ingeniør Brænne som re presentant for Trondhjems Håndverks og Indu striforening og bakermester Victor Holte som r eprese ntant fo r BakermesterorganisasjoneneLandsforeningen og Landssammenslutningen
Ved 7- tiden gikk man til det festlig smykkede
K a lkulasjonsblokkene , som det behøves to av ko ster kr. 3.- pr blokk.
Prise ne fo r mapper er ennå ikke fastsatt.
Vi hen leder også ·opmerksomheten på at Alf Boman A}S også selger protokollene for Dawes og Smith-Sivertsens bokholderi og kalkulasjonssystem. Fi r maets adre sse e r Dronningensgt. 16, Oslo.
bord - med vakre blomsterarrangements, gave r fra A }S Margarincentralen. Det servertes en herlig meny, med tilhørende gode viner, og stemningen kom fort på et høydepunkt hvor den holdt seg uforandret til festen var slutt, langt ut på morgensiden den 20. november. Aftenens toastmaster var Ørnulf Helgesen, som ellers også som festkomiteen s formann har den største æren for det ytterst vellykkede ar~angement. Med sin runde form og sitt tilsvarende joviale vesen sørget han for at det ikke ble noen dødpunkter, og det lykkedes ham på en utmerket måte.
Det var laugets oldermann og høyt fortjent e medlem - bakermester Wilhelm Hoff, som åpnet talenes rekke. Han ga et oversyn over bakerlaugene i Trondhjem - de første daterer seg alt fra 1630-årene - og gikk deretter over til å redegjøre for det laug, hvis 50-årsjubileum var festens årsak. Særlig mintes han de menn, som hadde stif -
E~ DEN l<OMMET -
i'pesiafD1arearinen for 11iiener6rød.
Bakemargarinen V I E N N A tilfredsstiller alle Deres krav til en spesialvare. Den har den rette seighet og smidighet, usedvanlig god bakeevne og en konsistens som gjør innrullingen lett.
En ypperlig spesialmargarin for Wienerbrødbaking.
A/S MARG AR INCENTRA LEN
tet lauget, i første rekke Otto Andersen, Wilh. Hoff, senior, (talerens far), Edw. Wold m. fl., og de som utrettelig hadde arbeidet lauget framoverforuten de nevnte: Magnus Helgesen, Haakon Lein og Thorvald og Ingvald Wiig, som alle hadde nedlagt et strålende arbeide for lauget. Av de nålevende nevnte han den eneste gjenlevende av laugets stiftere, Jacob Halseth, som nå er nærmere r oo år gammel, og H. Sand som også har vært laugets oldermann i flere år. Wilh. Hoff konkluderte med en skål for Trondhjems Bakerlaug. Senere overrakte Wilh. Hoff lauget en vakker klubbe, med laugets gamle segl og insignier i drevet sølvmed en vakker versifisert tale, fra sin hustru og seg selv. Klubben ble mottatt av viseoldermannen Reidar Helgesen, som hyldet Wilhelm Hoff for hans strålende innsats som laugets oldermann i en rekke år. Bakermester Victor Holte brakte en hilsen fra Bakermestrenes Landssammenslutning og Bakermestrenes Landsforening. Han omtalte bl. a. at Trondhjems Bakermesterforening ved sin henvendelse til landets bakerstand i r 89 5, hadde lagt grunnlaget for opprettelsen av Bakermestrenes Landsforening, og hyldet de av laugets menn som i årenes løp har sittet i Landsforeningens hovedstyre. Den lengste tid i hovedstyret har imidlertid laugets nåværende oldermann Wilh. Hoff, som også stod som Landsforeningens formann i de vanskelige årene før krigen inntil han ble avsatt av de nazistiske myndighetene. Victor Holte overrakte
til slutt lauget et vakkert album fra Landsforeningen.
Av talerne ellers kan nevnes ingeniør Brænnes med hilsen fra Trondhjems Håndverks og Industriforening og Willy Hoffs inspirerte tale for damene. Og han hadde grunn til å være inspirert - ikke bare på grunn av den vakre lille damen som var hans bordfelle, men fordi det var første gang bakerne i Trondhjem holdt fest med sine damer. (Hadde de visst hvor søte og hyggelige bakerfruene er i Trondheim, og hvor godt de trives sammen hadde de nok gjort det før. Nok om det). Willy Hoff tok utgangspunkt for sin tale i brødet, med sine vakre former, gode odør, og deilige krumme. Den muntre sammenligningen haltet ikke på noe punkt, og talen er en av de beste vi har hørt for damene.
Etter bordet var det kaffe og forfriskninger, og dansen gikk lystig hele natten. Herlige smørbrød til nattmat bidro til at stemningen stadig holdt seg oppe og klokken ble nesten halv fem før arrangørene avbrøt, av hensyn til arrangementet den neste dag.
Det ble ikke meget tid til søvn - for allerede ved r2-tiden neste dag samledes man ved Gråkallbanens avgangsplattform for å ta trikken til Lian, hvor det ble servert lunsj i herlige omgivelser. Og så fortsatte man fra aftenen før. Klokken 5 brøt man opp i samlet følge for å fortsette videre i høy stemning i Aslaug og Wilh. Hoffs vakre hjem, hvor
_/Uodernisering? -
Planlegg en flytende arbeids~ang . "I• .QAl-<.-t:-RIMAS-1,(JN-t:-R OS L O
Vi har erfaring, og vår arkitekt er spesialist 3 tusen kroner spart i driftsomkostninger er renter av 100 tusen
HaLeriarfiLler
S P E S I A L I TET : ~SS~Nsin
OSLO
Etablert 1897
Telefoner: 83044 - 80588
Telegr.adr. : «Stormlabor•
bl. a. h usets un derjordiske bunkeranlegg ble studert. Wilh. H offs h us var nemlig under krigen rekvirert av gest a po sjefen Fles ch, og det var nok ikke bare den ødel a gte h agen med bunkersen som bar preg av de t. O g så avsluttedes festen i Britannia H otels p almehage, hv or man igjen fikk svinge _seg. Og da kl okken var blitt over ett, var det sl u tt - uigjenkallelig sl u tt .
Festen ble Tron dhjems Bakerlaug verdig Det er en jubile umsfest som vil bli husket med glede av alle deltagerne, ikke minst av gjestene. Festkomiteens formann, Ø rnulf Helgesen er forresten ikke bare de t festlige menneske og gode arrangør. Han er også dikter, og særlig hans bakersang vakte stor og bere tt iget jubel. D et berettiger også oss til å ta den inn nedenfor:
BAKERNE
(Sang ved Trondhjem Bakerlaugs 50-årsjubileu.m .)
Mel.: Kanner ni Amanqa Rin gblom . . Bakerfaget er nok herlig, bom faderi -faderullanlei, of test er det dog besværlig, bom faderi-fa derull a nlei.
For omgående levering tilbys følgende brukte maskiner:
SIKTEANLEGG for mel, mindre type for montering på bakeriets gulv. Sikter 50 kg mel pr. min1Jtt. Leveres med motor 1,4 HK. Fabrikat: Kaiser & Rei melt. Lite brukt Pris: Kr. 2000. -
SEKK'EBANKEMASKIN. Nesten ny. Fabrikat: Kaiser & Reimelt. Nyeste modell med ventilator. Leveres med motor og igangsetter Pris: Kr. 1700.-
V AiRMTV ANNSBEREDER, av kobber, innvendig fortinnet, med fødekasse Romin nhold 1000 liter. Liggende, isolert. IO KW med 6 nedreguleringer. Pris: Kr. 1800 .-
Henv. under bill. mrk. «Leilighetskjøp » til Norsk Bakertidende, Akersveien 24 c, Oslo.
Hør nu, yrkets brave menn, bom faderi-faderullanlei, om dere kjenner det igjen? bom faderi-faderullanlei.
Førenn krigen kamp om kunder, ned med prisen, ned og under. Undersalg av brød fra land og bruk av nysilt melk for vann
Res ultatet: nattarbeide! hver hang i så langt'n greidde. Så litt overtid på si' derpå visi tt av politi.
Ofte tokes stikkontroller på hva N. N tok for boller. Bordkaker, så vidt jeg vet til slutt gikk ned i kroner 3.
Mester'n og hans husstand måtte helst hengt i fra 10 til 8, dem som hadde færrest barn var derfor også illest far'n.
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & E CKLUND A/ S)
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
No r m a n n s g at e 5 - 0 s I o
Telefon
8 1 6 7 5
Så kom krig og rasjonering, pengene fikk stor formering, varer ble det mindre av, men stadig stiltes større krav.
Vi drev på for fulle mugger, mindre mel og fett og sukker, men det krevdes mere brød, hva sku' vi gjøre i vår nød !
Nøden lærer naken kvinne, som de saktens vet, å spinne. Husker dere hvor vi spann', med fuktig med og Thesen-vann? ,;)
Heldigvis, så ga det penger, som kommunen, staten trenger. Og hvis vi har brukt dem opp, så pr-0duksjonen sett på topp.
Engang varer, - ingen penger, så penger, - varer ikke lenger. Det kan spøke for oss, gutt, at intet vi skal ha til slutt.
La oss stå og falle sammen og la det bli innen rammen av vårt kjære bakerlaug, det ene, sikre redningstaug.
'-·) Thesen - Trondheims stadsinge niør og vannverlksjef. -
Føres av handleæ, handlere. farve~ og kortevare~ isenkram~ og land ~ Leveres i ¼ og 1 kg. bokser.
Klare linjer.
Å være enig med Bakermester Møinichen i dette blads novembernummer faller meg ikke særlig vanskelig, men som medredaktør av nevnte kalkulasjonshefte utgitt av Norges Håndverkerforbund , skyldte jeg å ta hensyn til Håndverkslovens bestemmelse om at det er tilstrekkelig å få underskrift av 2 praktiserende mestre som attestasjon for at kondidaten til håndverksbrev kan bokholderi og kalkulasjon. Med et kalkulasjonssystem som bare i noen få år har vært anerkjent av Landsforeningen kan man ikke kreve at slike attesterende mestre skal ha hatt anledning til å lære dette system slik at de kan forvisse seg om at mesteraspiranten behersker det.
Nå har imidlertid sys temet fått slik utbredelse at tidspunktet må være inne til at nye mestre må kunne beherske dette for å få håndverksbrev Det må vel også være Landsforeningens rett å gå videre enn håndverksloven s krav, og derved finne fram til en ordning som den redaktøren skisserer, men dette krever igjen at adgangen til å lære systemet må utvides slik at man ikke alene blir avhengig av Korrespondanseskolen og det ene Mesterkursus som holdes i Oslo hvert år. Her måtte Landsforeningen kunne ta initiativet. Denne tanke vil jeg formulere slik:
Landsforeningen innbyr fra hver by en som vil forestå undervisningen i kalkulasjonssystemet til et kursus for lærere. Kurset må kunne holdes enten i Oslo eller i en annen centralt beliggende by. Den
KJELL BUGG E AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 26582 - 16229
Spesialforretning for
lærer som de enkelte byer lar seg representere med bør være:
helst en bakermester som er villig til å gi undervisning ved Teknisk fagskole eller ved spesial~ kursus.
eller Handelsskolelærer hvor handelsskolen kan un. dervise i spesiell kalkulasjon for baker og konditorfagene, elle r Privatlærer som kan ta privattimer i denne kalk ul as jon.
Disse lærere får Landsforeningens sertifikat til å drive undervisningen på sitt hjemsted og lar sine kåndidater avlegge nød~endig eksamen, som sendes med bedømmelse av besvarelsen til den lokale kalkulasjonsnemnd, hvis man ikke foretrekker å bruke en fast kalkulasjonsnemnda for hele landet, h~ilket jo vil gi en helt jevn bedømmelse av alle ·ansøkninger. Man trenger til dette en obligatorisk bestemmelse i Landsforeningens lover at kun slik påtegning er gyldig for oppnåelse av håndverksbrev.
For landdistriktene og de distrikter i Nordland hvor skoler ville være vanskelig må man som nå henvise til Norsk Korrespondanseskole, som følger samme framgangsmåte som foran skissert. Det må selvfølgelig også være adgang til å benytte denne skole for alle byibakere som ønsker det.
Til slutt skylder jeg å opplyse at den av Norge s Håndverkerforbund utgitte bok om kalkulasjon er kalt «Kortfattet veiledning i Kalkulasjon for baker og konditorfaget» og i bokens forord henvises til fullstendige kurser da boken ikke er uttømmende om emnet Den er kun ment som en orientering ikke som et fullgodt kursus. Dermed er sagt at
Ba
Le r - og HonJiforol'ner fra
lager
BARNER MICHAELSEN &, IMERSLUND
Karl 1 2. gt. 1 6, Oslo Tlf. 13050
man ikke kan regne med å få håndverksbrev bare på å lese boken.
A. de C. Dct1Wes.
Regnska psoppgave til Prisdirektoratet
Det regnskapsskjema som Prisdirektoratet i disse dager har sendt bakerne har jeg ·netto p p fått Jeg tror denne på et punkt trenger .en liten tilleggsforklaring nemlig under spørsmål nr. 26, siste avsn i tt, hvor det under NB står at de som benytter Dawes-Smith- Sivertsens system må sette opp varekonto på samme må t e som der er brukt.
Dette er ikke helt uttømmende, idet varebeholdning føres i avslutningen under ett for råvarer og forhandlingsvarer, mens Direktoratet skal ha beholdningene adskilt . · Varekonto bør derfor settes opp etter følgende skjema: · Råvarer Forh. varer
Varebeholdning
ved årets begynnelse Kr. Kr. Varer innkjøpt i året » •····-···········»
SumKr Kr.
+ Varebeholdning
ved årets slutt . . . . . . . » »
Varer anvendt ......... Kr ...... ............. Kr.
Varekontos kredit. Avgiftsfritt Kr
Avgiftspliktig
Sum Kr
Oslo, den 9. desember 1946 A. de C. Dawes.
FOR STRAKS LEVERING
Sllt:t:llRIII SSO I
Kr. 48,15 pr. kg.
llROS SSO I
Kr. 61,19 pr. kg.
Fra følgende kommisjonslagre:
Nils Hetland, Hofseterhjørnet, Bergen. Brødr. Eilertsen Ltd., Trondheim. Johs. P. Kjøll, Molde. Sverre Engerud, Skien. og fra hovedlageret
K08f\O & CO ~
KIRKEGT. 15 - OSLO
DEii SØTE "UIIST.
Oslo Conditor Laug kunne den 15. november 1944 feire sitt 50-årsjubileum. Jubileet ble den ga n g minnet ved en enkel tilstelning, som bl. a. vakte «R ikshåndverksmestrenes» mishag og til og med ble angitt å være en uvennlig handling mot det nazifiserte håndverkerforbund. Nok om det-. I forbindelse med jubileet skulle det være utgitt et festskrift, men da festskriftets forfatter Kai Nyquist, på den tid hadde henlagt sitt virke til vestligere krigssoner, var det umulig å få skriftet ut på dagen . Nå foreligger det imidlertid, og i forbindelse med en stilig fest den 28 november ble festskriftet overlevert laugets medlemmer. Skriftet har fått navnet «Den søte kunst».
D et første som slår en når en får skriftet ihende er det lekre utstyr, det nydelige papir, og den vakre oppsetning, - en ære forfatterne deler med Marius Stamnes boktrykkeri, som har gjort alt for at skriftet virkelig skal bli et festskrift. Og leser man deretter boken finner man til sin glede at utstyret står i forhold til innholdet. En tørr historikk er sjelden særlig morsom. Den kan ha interesse for en snever krets, og er ofte også beregnet på en snever krets. Det sier seg selv at et festskrift til et 5o års jubileum i høy grad må beskjeftige seg med historien om de· 50 år, og den vesentligste del av boken er da også opptatt av Oslo Conditor Laugs historie i årene 1894-1944. Det er imidlertid ingen tørr historikk - denne anstøtssten har forfatteren lykkelig unngått. Beretningen om laugets virksomhet er både inngående, nøktern men fremfor alt interessant. De mange ut-
Merket garanterer kvaliteten
A AKO 0 A AKO 0
7/JuLk AKO EGGEHVIT.E
(erstatning for ekte egg) nu når eggemangelen pånytt tiltar.
.Aktieselskapet
AnJer§ Rjer§em & Co .
.BAKERI
OG KONDITORARTIKLER- EN GROS
Bakkegaten 21, Oslo Tlf. 14316
merkede billeder som følger fremstillingen bidrar også i høy grad til å fremheve stoffet.
Boken inneholder imidlertid andre verdifulle ting, bl. a. en 22 siders oversikt over alle som har tatt borgerskap i konditorfaget fra 1763 og til 1944. Her ligger et veldig arbeid fra forfatterens side, og denne oversikten gjør boken særlig verdifull. Som et kuriosum kan nevnes at Oslo Bakermestres forenings senere sekretær, Julius Foseid, også finnes i denne fortegnelse. Han tok borgerskap som handelsborger i 1873, som tømrer, murer, snekker, maler, blikkenslager, salmaker og glassmester i 1890 og den 22. september 1899 tok han også borgerskap som - conditor. Nå, dette være nevnt uten forkleinelse hverken for conditorene eller Julius Foseid, men noen konditor i egentlig forstand var vel Foseid ikke.
For ikke konditorer vil vel bokens første del fortone seg som den mest interessante. Det er avsnittene om «Fagets opprinnelse», om «Conditoriet i Norden» og «Conditoriet i Oslo» før laugets opprettelse. Conditoryrkets opprinnelse er for en stor del innhyllet i mørke. Det gis imidlertid beretninger og overleveringer om spesialiteter som nå tilhører yrket, og en del av disse er samlet i før ste avsnitt av boken og gir oss glimt av yrkets historie fra kong Davids tid og langt opp i middelalderen. Når det gjelder Conditoriet i Norden finnes der, i ethvertfall fra 16. århundre en rekke kilder som forfatteren har benyttet seg av. Man vet f.eks. at posteiene hadde sin debut i Norden ved den svenske konge Erik XIV.s kroning i 1561, og at den første mannlige utøver av yrket i Norge var
J ohan Kuckenbager som fikk borgerskap i Bergen i 1594. Apotekerne arbeidet også på enemerker som nå tilhører konditoriene i det 15. og 16 århundre, og dette medførte bl. a . store stridigheter. Først i 1693 ga Kristian den V. konditorene laugsrettigheter og i laugsartiklene fra samme år ble det gitt utførlige bestemmelser om de varer som tilhørte sukkerbakerne. Mange har de neppe vært i Norden - enn si i Oslo - men sine rettigheter var de alltid villige til å forsvare.
Dette fremgår kanskje særlig godt i avsnittet om Conditoriet i Oslo. Den første som har borgerskap som konditor her er en mann ved navn Saint Louis, og borgerskapet ble utstedt den 2. september 1763. Fra den tid av kjenner man en rekke konditorfamilier, og særlig familien Caspary, som bl. a. eide Klingenberg (de senere Tivoli) er gjenstand for inngående omtale. Det er et avsnitt av det gamle Kristianias kulturhistorie som forfatteren her legger fram, et kildeskrift som man ikke kan komme forbi når man skal beskjeftige seg med tidligere tiders liv og levned i det gamle Kristiania. Og så kommer vi etterhånden til vår egen tid, hvor navn som G iinther, Fritzner; Baumann og Møllhausen danner overgangen til et konditoryrke med et mere og mere skarpt presisert yrkesområde som til sy-
vende og sist førte til en organisert konditorstand, først ved dannelsen av Oslo Conditor Laug, senere også ved dannelsen av Conditormestrenes Landsforening.
Nå har konditorene også fått sin skrevne historie som viser at yrket har tradisjoner som det med stolthet kan se tilbake til. D en vil i høy grad bidra til at konditorene også i framtiden vil stå sammen til vern om sine rettigheter. Det er re- ' daktør Kai Nyquists store fortjeneste at denne historie er tilrettelagt i en så utmerket f ;rm som skjedd er i «Den søte kunst». Han bør derved ha innlagt seg både takk og ære fra den stand som han nu i flere år har vært knyttet til, som redaktør av Norsk Conditortidende. Hans virksomhet her gjorde ham i første rekke selvskreven som konditorfagets historieskriver. Han har sikkert ikke skuffet de forventninger man satte til ham da han ble pålagt dette ærefulle verv.
Bj øl sen Valsemølles j u bil eu mss k r i ft.
Bjølsen Valsemølle var 60 år den r. mars 1884. I den anledning er det i disse dager utkommet et jubileumsskrift med undertiden «Fra vannhjuls-
BAKEFETTBLANDI NGER
eli iJdæ ~.
De var kjent og anvendt lenge før krigen.
Bakefettblandingenes oppgave er ikke i første r-ekke å spare fett. Deres betydning ligger i deres baketekniske egenskaper.
Bakefettblandingenes fettsparende egenskaper ~r allikevel en kjensgjerning. De ble i høy grad nyttiggjort under krigen.
PALS BAKEFETTBLANDINGER STÅR I EN SÆRKLASSE
De viktigste er : PALS BAKEFETTBLANDING
Pris kr. r.14 pr. kg.
Til loff, rundstykker, boller, hvetekaker, wienerbrød (grunndeig) og alt gjærba kverk hvor f-ett inngår bmkes Pals Bakefettblanding alene.
Til småkaker og konditorbakverk brukes Pals Bakefettblanding vanligvis sammen med fett eUer margarin.
Til smørkrem forbindelse med , vaniljekrem o. 1. anvendes Pals bakefettblanding best alene.
Bruk Pals Bakef.ettblanding under den forutsetning at bakverket skal bli bedre.
PALS . KAVRINGEKSTRAKT
Pris kr. 1.40 pr. kg.
Ved å erstatte aJt fett i kavringer med Pals Kavringekstrakt oppnår man ekstra sprø kavringer.
På fett- eller oljeanvisninger får De det dobbelte k, an.tum Pals Bakefettblanding og Pals Kavringekstrakt og på margarin- og smøranvisninger 60 0/o tillegg til anvisningens pålydende.
Pilestredet 75 c, Oslo - Tlf. 93067
KOMMISJONÆRER LANDET OVER
Moss
mølle til storindustri», skrevet av redaktør Egil Werner E6chsen. Dette skrift, som presenterer seg i et lekkert utstyr med mange illustrasjoner og fargetrykk, gir en interessant skildring av det velkjente fifmas tilblivelse og utvikling, dets kamper mot konjunkturer og tysk dumpingtrafikk, fra det leiemalte sitt mel på Bjølsen Mølle og til det i dag står som en av Norges største og mest moderne møller.
Så langt tilbake som man har opplysninger har det eksistert mølledrift ved fossene ved Treschows bro i Akerselva. I 1885 overtok Bjølsen Valsemølle, som da var ~t personlig firma under brukseier G. Martinsens ledelse, to av møllene på elvas vestside. Produksjonen på disse møller var ca. 300 tønner pr. døgn som etpar år etter, ved omfattende forbedringer var bragt opp i en kapasitet av 500 tønner pr. døgn. I 1889 kjøptes også Sandaker Mølle som lå på den annen side av elven med tilhørende -byggmølle, og Bjølsen Valsemølle bestod nå av 4 møller med en samlet produksjon av 950 tønner pr. dag. På grunn av den stigende etterspørsel ble _ en konsentrasjon av møllene nødvendig og de gamle anlegg ble revet og i 1896 stod den nye møllebygning ferdig. Med årene meldte også kravet til hvetemølle seg og i 1919 stod den ferdig. Så vel før som etter denne tid har møllene stadig vært modernisert, for alltid å kunne levne det best mulige mel. I forbindelse med møllen reistes etterhvert også store siloanlegg - således ble det i 1925-26 bygget silobygg med en kapasitet av vel 5000 tonn, og i 1939-40 hle det bygget nye siloanlegg for ytterligere 12000 tonn korn. Alle de forskjellige anlegg som er bygget ved Sandaker i tiden fra 1893 til 1939 dekker idag et areal på nesten 6000 m 2 • Nevnes bør også Bjølsen Valsemølles andel i Havnesiloen, og dens utbygning.
anbefaler sin pri;ma GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
Det som ellers har preget Bjølsen Valsemølles senere utvikling er samlingen av alle møllene ved Akerselven under en ledelse. Foruten Bjølsen Valsemølles anlegg på Sandaker var det ved århundreskiftet bare to møller til ved Akerselven. Det var Nedre Foss Mølle, som er en av de eldste i landet, og som man har beretninger om fra over 700 år siden, og Bakke Mølle, som ble anlagt i 18u av Hans Nilsen Hauge og ble overtatt• av firmaet Peter Larsen & Co. i 1890, og senere utbygget og modernisert av de nye eiere. Nedre Foss Mølle ble i 1927 solgt til Bjølsen Valsemølle som her i 1940-41 bygget en ny rugmølle, vesentlig som erstatning for Bakke Mølle, som Bjølsen Valsemølle hadde overtatt i 1932 i og med overtagelsen av samtlige aktiva og passiva i firmaet Peter Larsen & Co. Bakke mølle ble deretter nedlagt. Firmaet Peter Larsen & Co. har dog fortsatt sin tilværelse som Bjølsen Valsemølles datterselskap, og dette firma driver nå den nye Nedre Foss Mølle sammen med Bjølsen Valsemølle A/S.
Det er en lang utviklingsperiode som ligger til grunn for den nåværende A/S Bjølsen Valsemølle, rik på' begivenheter som både skyldes skiftende konjunkturer - ikke minst i forbindelse med de to verdenskriger man har hatt i løpet av de 60 år firmaet har bestått - og konkurranse fra Tyskland, en konkurranse som særlig i årene før den første verdenskrig gjorde seg sterkt gjeldende. I det foreliggende jubileumsskrift gis det en interessant redegjørelse for korn- og melhandelen i de siste 60 år, og dette gir skriftet en særlig verdi, idet det, såvidt vi vet, er første gang man har fått en , samlet inngående beretning om disse forhold. Men boken blir først og fremst et monument over de menn som skapte denne store solide bedrift, i første rekke over Bjølsen Val~mølles stifter, bruks-
eier G. Martinsen, som i 34 år var den drivende kraft i møllens utvikling, og den nåværende leder, Dr. Haavard Martinsen, som i de neste 26 år, førte bedriften videre i samme spor som sin far, til den i dag står som en av de beste og mest moderne vi har.
Festskriftet er . trykket i 4200 eksemplarer. Vi går ut fra at firmaets mange kunder vil få anled- ' ning til å skaffe seg et eks~mplar. Vi vil i den anledning tilrå ·alle baker~ · ikke å legge skriftet bort som en .alminnelig reklamesak. At det blir en reklame for Bjølsen Valsemølle og dets ledelse skyldes ikke skriftet i seg selv, men den utvikling det skildrer. Men skriftet bør leses. Det gir bl.a. verdifulle opplysninger om hvordan melet blir til; og hva det fra enkelte hold gjøres, og er gjort, for å skaffe bakerne det 1best mulig råstoff for det daglige brød.
Melet i dag.
Praktisk talt alt det hvetemel som er i handelen representerer nå en 80 0/o utmaling av kornet. Den forskjell dette gjør i forhold til det mel vi hadde før, er at det i melet er tatt med mere av de ytre b~standdele av · kornet. Dette bevirker først og fremst at melet blir mørkere, men hertil kommer at melet også blir rikere på de oppløsende substanser i kornet, de såkalte enzymer. Av den grunn vil deigene ha lett for å bløtne, og man har vanskelig for å få det rette utslag i bakverket. For å hindre oppløsningen bør deigene holdes relativt kolde - særlig gjelder dette hever 'og deiger som -skal ligge en stund. Ellers bør liggetiden for deigene imiskrenkes, selv om deigene virker forholdsvis strev. Derine strevheten kan nemlig raskt ødelegges hvis deigene holdes for varme eller ligger for lenge. V ær også oppmerksom på at om deigene er kolde så skal
ikke derfor rasken foregå i for varmt raskerom. Dette medfører lett ujevn poredannelse og blærer i skorpen. Krummen i hvetebakverk med den nåværende utmalingsgrad hlir noe saftigere enn ved det normale hvetemel med ca. 70 0/o utmaling. Kalde deiger vil som kjent være en medvirkende årsak til dette, men deigene bør ikke av den grunn holdes varmere. Det vil i de fleste tilfelle gi dårlig utslag i bakverket. Rugmelets utmalingsgrad er også hevet. Rugbrø-
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØL LE R
K RI ST I ANSANDS
det blir derfor litt mørkere enn vanlig, men forskjellen fra før er ikke særlig utpreget. Når en tar i betraktning krigsbrødet for 15-16 måneder siden, få r en jo si at forandringen til det bedre er mere enn påtagelig. Verre er det at det nå er vanskelig å få tak i rug - situasjonen har forsåvidt forandret seg fra i fjor ved disse tider, da det faktisk var så stor tilgang på rug i vårt land at det ble et problem å få den omsatt. Nå er altså stillingen en annen, og skal man ha utsikt til å dekke den framtidige etterspørsel etter husholdningsbrød, - hvor rugen er det vesentlige innslag - må det spares på de beholdninger man har. Statens Kornforretning øker derfor i disse dagene hvete t ilsetningen i det blandede siktemel til 50 0/o. Noen vanskelig heter med hensyn til bakningen vil ikke dette avstedk omme. Man kan risikere at brødet blir tørrere på grunn av den store hvetemelstilsetningen, i eth'\tertfall på de steder hv or man ikke pleier å b lande ekstra hvetemel i det blandede siktemel. D ette motvirkes best ved å holde kolde deige r . $ure n e bør også holdes i koldeste laget. Stillsur bør ikke anvendes, uten i tilfeller hvir meiet kan være svært ferskt.
Kakerlakker
utryddes med vår spesielt aner~ kj en te pulve r metode
De mest anerkjente uttal e lser fra bakerhold foreligger.
ARSKONTRAKTER TEGNES
ønsker vi alle v&re lesere idet vi takker for all interesse i &ret som n/1, snart er ute.
NOR SK BA KE R TIDEN D E
OSLO
Bladkontingenten for 194 7 .
Bladkontingenten for vårt blad er fra I. januar 1947 kr. 10.- pr. år. Vi vedlegger med dette nummer et innbetalingskort, som de som ønsker å a!bonnere på vårt blad i 1947 må sende inn så snart som mulig. Av hensyn til postverkets bestemmelser blir dette innbetalingskort vedlagt alle eksemplarer av dette nummer, også de som går til medlemmene av Bakermestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landssammenslutning Medlemmene av disse organisasjoner f/1,r bladet gratis, og de skal derfor ikke betale inn noen kontingent for Norsk Bakertidende. Det samme gjelder våre faste annonsører.
Bladkontingenten må være innbetalt innen 15. jan uar 19 47, hvis sto p p i forsendelsen av bladet vil unngås . Beløpet - kr. 10.- - betales lettest til postgirokonto 12529'.
EN BR UKT ELTEMASKIN 200 l.
EN 40 i god stand eller LITE RS PISKEMASKIN, ønskes kjøpt.
JOHN JOHNSEN, Sakshaug, Inderøy.
BA KERMESTRENES LANDSFORENING . BAKERMESTRENES LAN D SSAMMEN SLUTNING. OSLO BAKERLAUG.
Sekretær : O.r.sakfører H. Børresen, Hieronymus Heyerdahlsgt. 1, IV, O slo. Telefon 10523.
f2e i/ f2arseu
10. oktober 1946
Denne og de påfølgende sider som omhandler ingeniør Leif Larsen: bedyrer og forsikrer vi er inntatt i bladet ved list og lempe samt knep og hemmelige avtaler uten hans vitende og vilje og står fullt og helt for regning av: Bakermester Martin Smith-Sivertsen og Kontorsjef A. de C. Dawes.
c}ubilaulen.
Leif Larsen er født i Manger i Nordhordland 10. oktober 1896 som eldste sønn av sogneprest - senere skoledirektør Lars,en og frue, født Mehlstrøm. Han tok artium i Stavanger i 1916. Etter et års studium ved høyskolen i Zi.iric'h kom han til den teniske høyskole i Trondhjem hvor han tok eksamen som kjemiingeniør i 1923.
I 1924 ble 1han ansatt som kjemiker ved Kristiania Brødfabrikk. I Trondheim hadde han da en tid arbeidet som professor Smidt-Nielsens privatassistent. Han ble ved Kristiania Brødfabrikk til 1928, da han ble ansatt som leder a v Bakerlalboratoriet ved Statens Teknologiske Institutt, hvor han senere har vært ansatt.
Å gå i detaljer med hensyn til Leif Larsens virke ved Bakerlaboratoriet ville være det samme som å skrive moderne norsk bakerhiS'torie, i den grad er hans navn knyttet til bakerfaget og bakermestrenes institusjoner Hans arbeide ved Instituttet har kort fortalt vært uvurderlig for bakerstand e n . Allerede i 1926 deltok han som lærer ved det første •kursus for bakere i Oslo og siden 1928 har han væ rt kursenes leder og drivende kraft. På samme tid ble han redaktør av Norsk Bakertidende. Hva han ha r nedlagt av arbeide som redaktør, skribent og referent er helt utrolig. Bladet 'har så å si den 'hele tid vært skrevet av ham og hans opplysningsvirksom'het gjennom den lange rekke fagartikler han har skrevet, har vært en uvurderlig hjelp for bakerne landet over - især i de siste 6-7 år med alle de faglige vanskeliglheter som forholdene har brakt med seg.
Da Oslo Tekniske Aftenskole i 1935 opprettet si n 2-årige lærlingeskole for bakere var dette også et re sultat av Leif Larsens forarbeide og den har sene re i, ham hatt en uvurderlig leder og en strålende pedagog, slik at den står som mønster for andre lærlingeskoler. Hans pedagogiske evner vil også alle hans elever fra tallrike bakerkurser landet over være vidner om, han har her drevet et opplysningsarbeid som er enestående innen bakerfaget i Skandinavien. At våre naboland er klar over dette bevi se r det forhol d at 'han hvert år er tilkalt som lære r ved me ste rkursene ved Ha ntverk sinstiut tet i Stockholm. Utadtil har Leif Larsen som /bakernes talsmann hatt stor innflytelse. Først og fremst har han i forholdet til Statens Kornforretning like si den 1928 hatt en l yikkelig evne til å få et fruktbrin ge nde sam arbeid istand med denne in-
stitusjon, og under krigen var dette også tilfelle med Forsyningsdepartementet, hvis avdeling for rasjonering og proviantering var en ren «Jøssingavdeling» hvor man i alle spørsmål vedrørende bakerfaget mer enn gjerne søkte skikkelig sakkyndig bistand, et forhold som ennå består.
Da melkjemikerne i Skandinavien for mange år siden sluttet seg sammen i en forening var også Leif Larsen her blant initiativtagerne og han har også vært formann i foreningen.
Foruten å virke som redaktør i Norsk Bakertidende har Leif Larsen også vært en produktiv forfatter av fagskrifter og bøker. I 1933 skrev han sin store lærebok: «Korn, Mel og Brød» og han har senere utgitt «Yrkeslære for bakere» og «Yrkeslære for Konditorer», 2 glimrende håndbøker for alle fagfolk, det er således ikke bare bakerne, som står i takknemlighetsgjeld til Leif Larsen, også konditorerne har nydt godt av hans evne til å se problemene praktisk og gi retningslinjer for anvendelse og utnyttelse av alt nytt i fagene. Han har mer enn de fleste bevist at «praksis er anvendt teori», og han er selv såvel praktiker som teoretiker. - Leif Larsen har også vært en flittig brukt foredragsholder i lokalforeninger og har skrevet brosjyrer til bruk i bakerfaget og til propagandaøyemed for faget. Som konsulent for Landsforeningen har han også gjort et glimrende arbeide og har vært en usedvanlig effektiv hjelp for sekretariatet i vanskelige tider, - et arbeid som går i stillhet, men som ikke er mindre verdifullt for det.
Hans blad Norsk Bakertidende vil gjerne være med blant gratulantene til 50 års dagen og bringer ham sin lykkønskning, med ønsket om alt godt for de neste ro år - både for ham og derigjennom for bladet.
Her følger en bukett hilsener til jubilanten.
FRA NORGES BAKERST AND:
Denne gang er det ingeniør Leif Larsens tur til å runde år og Jeg vet at jeg har hele Norges Bakerstand med meg når jeg i anledning din 50-års dag over1bringer dig en 'hilsen og en hyldest sammen med våre hjerteligste lykkønskninger.
Det grunnleggende og banebrytende arbeid du nå i en lang rekke år har utført for bakerstanden i vårt land har gjort at du har fått et kjent og aktet navn iblant oss. Det var ingen lett oppgave du ble satt til da du for ca. 20 år siden overtok ledelsen av vårt bakerlaboratorium og skulle overbevise bakerne om at tiden nå var inne også i vårt fag til å ta vitenskapen til hjelp for ytterligere å utvikle og fremme vårt håndverk. Det var adskillig gammel og inngrodd praksis du måtte ta kampen opp imot, og det skulle ikke lite dyktiglhet til å få ovenbevist bakerne om, at skulle man få et jevnt godt produkt, måtte man ikke slumpe seg til et bra resultat, men bygge de t opp på et inngående og grundig kjennskap til de råvarer man benyttet seg av og den måte ihvorpå disse råvarer reagerer under forskjellige forhold og temperaturer. Idag kan jeg trygt si at din dyktighet, din utholdenhet og din
store interesse for din oppgave har kronet ditt arbeide med hell til gav n og glede for hele Norges bakerstand.
Din inn sa ts for faget i krigens år har så grundig bevist at teorien har den allerstørste bet y dning i det praktiske liv også for oss, slik at vi nå ikke lenger tviler på betydningen av det pionerarlbeid som tr oss skepsis og tvil ble p å:begy nt dengang vårt bakerlaboratorium b le opprettet.
Vi vil i anledning din hedersdag ikke bare takke de g for d et grunnleggende arbeide du i årenes løp har utført, men vi vil også takk e d eg fordi vi gje nnom ditt arbeid har lært deg å kjenne på en slik m åte at vi allt id har følelsen av at vi i deg har en god venn, en som vi t rygt kan t y til såvel i medgang som i mot ga ng. Du har i årenes løp sk apt d eg en stor po sisjon, ikke bare blant bakerne men også i bakernes hjerter, og derfor vil vi så gjerne ved denne anledning enstemmig hilse og hylde deg kjære venn.
Arnt Hansen
Formann i Bakermesuenes La nd5!forening.
FRA DANMARKS BAKERSTAND:
Een af de Glæder, der er forbundet med at være med i Arbejdet for sin Organisation, er denne at træffe Mennesker i vore nordiske Lande, som ogsaa har helliget sig dette, og eftersom Aarene gaar, at blive Venner med disse og udveksle Tanker og Meninger indenfor Faget, ogsaa jeg vil derfor gerne være med til at binde en lille Buket af Erindringer i Anlednin g af Leif Larsens femti Aars Dag.
Leif Larsens Gerning har jo i Særdeleshed været vi et at sprede Kendskab til Bagerfagets kemiske og tekniske Videnskab og gøre den anve ndelig for den praktiske Bager, og det er mit Indtryk, at dette er lykkedes for ham paa bedste Maade.
Jeg ved af Erfaring, at den af Leif Larsen udgi v ne Bog om Bagerfaget, er den bedste og lettest anskuelige, der findes i Norden.
Naar hertil kommer !hans Gerning i Undervisning paa Oslos Teknologiske Institut for saavel Mestre som Lærlinge og Ar bej det for Fremme af Kendsikabet til Bagerfaget, ja da kan Fødselaren se tilbage paa nogle lykkelige Aar og glæde sig over den Autoritet, han er blevet for de n orske Bagere.
Hertil kommer ogsaa Ar'bejdet som Chefredaktør for Norsk Bager-Tidende, et Arlbejde der har skaffet ham baade Glæder og s ikkert ogsaa Bekymringer, men jeg tror Glæderne har været flest, idet Leif Larsen igennem dette A.rlbejde er kommet i en særdeles intim Kontakt med den norske Bagerstand, · ja jeg tør sige med Kolleger i hele Norden.
Kære Leif Larsen, maa jeg da, i Anledning af at De runder de femti Aar, ønske Dem hjertelig til Lykke med Ønsket om Sundlhed og Arbejdsglæde fremover, saaledes at de Baand, der er knyttet den norske og danske Organisation imellem stadig kan bestaa til Gavn og Glæde for vore Orgamsat10ner.
Med venlig Hilsen
Georg Jens en Formand for Den danske Bager stands. FæJle5organisa,tion.
FRA SVERIGES BAKERST
AND:
Broder Leif,
Nar en svensk tanker på Norge, tanker han alltid på hoga f jall och djupa fjordar, men ar han eller hon svensk bagare tanka de alltid forst på Leif Larsen. Så djupt har namnet Leif Larsen trangt in i våra bagares medvetande att det helt enkelt står som broderlandets bagarsymihol.
Hundratals bagare hava under årens lopp varit Dina elever på Statens Hantverks Institut i Stockholm och dar lart kanna Dig personligen, men an fler aro de, som genom alla intresanta odh larorika artiklar i Svensk Bageritidskrift fått taga del av allt bagerivetande som Du besitter. Det ar inte att undra på att vi i Sverige också forsokt att draga nytta av denna eminenta lararkraft, nar vi veta att Leif Larsens namn inom cereala kretsar har en sardeles god klang långt uranfor Skandinaviska landernas granser.
Jag, som har den stora gladjen att sedan många år vara en av Dina många personliga vanner, kan saga att den uppskattning och taicksamhet vi har hysa for Din kunskap ar stor. Vi veta namligen att kombinerat med det vetenskapliga ligger aven ett p raktiskt kunnande harstammande från många års erfarenhet från Din tid som labratorieohef vid O~los storsta bageri. Du har som få formågan att gora den vetenskap, som står vårt yrke så nara och som så mycket gagnar detsamma, lattfattlig for oss, som endast aro det praktiska livets man.
Det ar ej endast genom Din lararformåga, som Du vunnit allas sympatier, det ar kanske an mer genom Din personlighet, som Du vinner Dina många vanner. Din vanskap ar guld vard. Den gastfrihet Du visat många av oss aro vi mycket tacksamma for. Personligen <kommer jag aldrig att glomma all den omvårdnad och omtanke, Du visade min fru och mig sistforflutna sommar då Du var vår reseledare på en strålande biltur genom stora delar av det naturskona Norge till Landsmotet i Bergen. Den gladje som strålade ur Dina ogon, nar Du visade något sarskilt vackert eller berattade något ur Norges historia, visade Din karlek till fosterlandet och allt Du håller kart. De avspegla också den godlhet odh humor Du besitter.
Lange skall det droja innan jag glammer de hjartliga skratt Du presterade åt glada skamt på Hantverksforeningen i Bergen eller på verandan till Breifonns Hotell i Roldal midsommaraf tonen i år. Ja min kare van måne Dina krafter lange racka till att dela med Dig av kunsikap och vanskap aven till oss Dina många vanner i Sverige. På Din 50 åriga fodelsedag onska vi Dig allt gott, Du sjalv onskar for Dig och Din kara familj, oclh over Kolen onska vi stracka våra hander till ett hjartevarmt handslag med en innerlig onskan om lycka och valgång.
Vannen
Olle Erikson
Medlem av Sveriges Bageriidkareforenings styre.
FRA NORSKE CONDITORSTAND :
På ing Lei.f Larsens 50 års dag er det naturlig også for oss konditorer å bringe vår høyt skattede hjelper vår hjertlige hilsen og hyldest.
I særdeleshet under krigens hårde år !har ing Larsen vært oss en uvurderlig støtte. I denne tid som alle naturlige råstoffer forsvant, det ene etter det annet, slik at vi til slutt sto igjen med bare erstatninger og ellers tomme hender, fikk vi konditorer for alvor øynene opp for at ing. Larsen er, om mulig, ennå mer uunværlig for oss enn for bakerne H a ns foredrag og opplysningsarbeide i de faglige problemer som etterhvert oppst::i, kan ikke vurderes høyt nok.
Likeledes er vi ham stor takk skyldig for hans interesserte og verdifulle assistanse ved planleggelsen av vår fremtidige fagskole.
Alt i alt har vi konditorer nå fullt u t fått øynene opp for at in 6 Larsen er blitt like meget vår mann som ibakernes, og hva 'han betyr for vårt yrke og dets videre utvikling vet vi som kjenner 'hans enestående kvalifikasjoner og rike erfaring såvel fra baker- som fra konditoryrket.
Vi konditorer vi l d erfor idag på ing. Lars e n s 50 års dag, få bringe ham vår hjercligste hyldest og dypfølte takk og håper at den interesse ing. Larsen alltid har vist vårt fag må være lik e glødende i de år som kommer
] ohn Møllhausen
Oldermann i Oslo Conditorlaug.
FRA DAGKURSENES ELEVER:
Vi som hadde den glede å få være med på aften kurset som Leif Larsen holdt her i Gjøvik i januar 1945, glemmer det aldri. En av kursets eldste deltakere uttalte til meg: «Dette va r veldig interessant, for jeg visste at slik skulle det være, men nå vet jeg 'hvorfor det skal være slik.»
Ingen av oss glemmer hans sjarmerende måte å undervise på. Vi bakere var nok ikke like oppmerksomme hele tiden, det skal være sant, for øynene ville helst falle igjen når vi måtte tenke for mye på entsymer osv.
D et var festlig å høre hvor optimistisk Larsen var de dagene han var her på Gjøvik. Han kortet av krigen en uke hver kveld til alles tilfredshet.
På Leif Larsens 50-årsdag vil også vi på Gjøvik være med å hylde ham og takke ham for hva han har vært for faget . Og er det noe om å gjøre, så vet vi hvor vi skal gå for å få 'hjelp, og det er vi ham takkn emlig for.
Hilsen
Wilhelm Andresen, tidligere elev ved Dagkursene.
FRA AFTENSKOLENS ELEVER.
Når nå ingeniør Le if Larsen fyller 50 år, kan han se tilbake på en livsgjerning som er blitt svært få menne sker til del, nemlig den å lære håndverkere opp til å bli dyktige fagmenn, uten selv å være utdannet i vedkommend e fag, og sikkert er det at alle de som i årenes løp er gått ut av Teknologisk Institutts avgang sklasse r har følt seg beriket i faget, takk et være ingeniør Larsen s aldri sviktende interesse for de unge og for bakerfaget i sin helhet. Personlig har jeg nytt godt av ingeniø r Larsens kunnskaper og forstått ved mange leiligheter å utnytte hans teorier i praksi s.
Spesielt under krigen kunne vi bakere dra nytte av hans kjemiske vitenskap og det var ikke få ganger vi tok en tur opp til ham og rådspurte om dette og hint. Hans måte å undervise på gjorde at det stoffet vi behandlet ble mere levende, slik at en undervisningstime med ham aldri ble kje d elig
Jeg vil derfor på denne dagen takke ingeniør Larsen for hva han har vært for meg som lærer og rådgiver til enhver tid, og jeg kan på denne måte bringe ham en takk fra samtlige hans tidligere elever, idet vi ø:isker tillykke med dagen og alle gode ønsker for framtiden.
Birger Breen, tidligere elev ved Aftenskolen.
FRA SKANDINA VIENS CEREALKJEMISTER.
Då vannen Leif Larsen den 10 Oktober fyller 50 år komm er han med all ratt få mottaga hyllningar från skilda håll, forst och framst från sina egna landsman, vil1ka mer an andra haft formånen att draga nytta av hans kunskaper odh energi. Men aven de ovriga skandinaviska landerna , Danmark, Finland och Sverige vilja vid detta tillfalle bringa honom sin hyllning och tacksamhet .
For många år sedan arbetade nedskrivaren av dessa rader på att få till stånd ett intimt samar:bete hantverksinstituten i de nordiska landerna, och nar for 1 5 år sen ett forslag framlades att samla alla cerealkem ister i en nordisk forening, var Leif Larsen en av dem som med livlige intresse anslot sig till forslaget och med kraft arbetade for des s forverkligande. Och vid den forsta kongressen i Oslo blev Nordisk Cerealkemistforening en verklighet. Sja lv har han und er en p eriod varit foreningens ordforande och under hela de ss tillvaro och utveckling nedlagt ett fruktbringande arbete.
Som initiativtagare har jag fått i uppdrag att å Nordisk Cerealkemistforenings vagnar till vannen Leif framfora foreningens hyllning och tac k då han nu fyller 50 år. Hartill fogas en 'hjartevarm onskan om att vi få be'hålla honom annu många år och att han med oibruten halsa och oforminskade kraf ter får fortsatta sin var derade insats till foreningens fremma. Personligen vill jag sjålv begagna tillfallet framfora mitt eget tack for de många gå ngna åren, fyllda av vanskap och gott sam arbete.
Stockholm 1946.
Hilmar Hy/ander. Ær.!smcdlem i Nordisk Cerealkjemistforening.
FRA NORSKE CEREALKJEMIKERE.
Helt siden 1923 har Leif Larsen arbeidet med cerealkjemiske oppgaver . Til å begynne med var han sågodtsom alene om dette, og vi som senere kom til, kunne g lede o ss over å 'ha hans erfaring og gode råd å støtte oss til, da vi stod som n ybegy nnere i faget. Ette rhvert er det blitt en anselig flokk av cerealkjemikere her i landet, og når det er så skyldes det ikke minst ingeni ø r Lar~ens pionerarbeide og hans evne til å gjøre resultatene forståelige for dem som skal dra nytte av dem. Derfor vil også de norske cerealkjemik ere bringe Leif Larsen sin hylde st på hans hedersdag.
Aage Kristofersen. Arne Schulerud. Gunnar Øverby.
FRA VENNENE :
Hvis det går an å skille mellom venner og fagfolk når det gjelder tilknytning til Leif Larsen, hvilket vi tror blir vanskelig fordi det å være fagmann er å være venn, og det å være venn hadde vi nær sagt er å være fagmann, - eller kanskje rettere - man må bli det i hans selskap, - så må det være oss tillatt på vegne av hans venner å slutte oss til rekken av disse faglige hilsener med vennens varme beundring for mennesket Leif Larsen.
Han er et av disse overskuddsmennesker som har alt å gi og selv aldri krever noe, hele hans varme hjertelag får fritt løp overfor alle dem som han føler seg i kontakt eller p å «i nteressebølgelengde» med, derfor er det like umulig å la være å beundre alle !hans menneskelige egenskaper like høyt, som alle hans· faglige sådanne. Like meget beundrer vi det vinnende og sjarmerende vese n han alltid har møtt oss venner med, hjelpsomhet og o ffervilje er det store bokstaver som preger hans livsmedalje.
For alle de lyse minner som slutter seg til samværet med ham i fest og arbeide, slutter vi venner oss til alle de vakre hilsener som her har fått plass, og gjør den beundring som alle her har gitt uttrykk for, til vår beundring for din åpne hånd og ditt varme hjertelag.
Vårt ønske er fullt og helt dette: Må ditt livs beger fylles med bare lykkens - sunnhetens og hellets solmettede dråper.
A de C. Da wes. M. Smith Sivertsen.
Og så tar vi til slutt med en hilsen litt utenfor fagets ramme men derfor kanskje like kjærkommen og velment nemlig
FRA KVINNENE:
Må det på denne din store dag, Leif, når du mottar så megen maskulin hyldest, også være tillatt en fra spinnesiden å komme med et litet bidrag.
Så mange av dine mannlige venner har gitt uttrykk for sin store beundring for deg som fagmann og som venn, men også hos oss av det svake kjønn har din bo l de skikkelse gjort et dypt og varig inntrykk.
Vel vet vi at du er godt forankret hos din kjære, søte Gudrun, men som den sikre og forståelsesfull e kvinne hun er, er hun dog villig til å la oss andre føle din store sjarm.
Kjære Leif, i spøk og i alvor bedyrer vi deg vår store beundring. Din alltid ridderlige opptreden, ditt strålende smil, dine skøyeraktige øyne, ditt faste håndtrykk, ditt alltid gode humør, ditt vennskap i sorg og glede, i fest og i livets alvor. Alle disse dine gode egenskaper gjør deg til den store sjarmør, den ideelle :kamerat , og sikkert ville jeg få Gudruns samtykke til å si den ideelle livsledsager. Må framtiden stråle deg lys i møte!
Må du ennu i 50 år la dine strålende smil lyse på vår horisont! La femme.
