Utgitt under medvirkning av Norges Håndverkerforbunds presse- og opplysningsavd.
Redaktør Le'f Larsen, Postbox ' 2614, Os'.o St. H. Tlf. 30 880
Norske Bakermestres Rikslaug.
H. Heyerdahlsgt, 1, Oslo.Tlf. 10 523
DESEMBER
1943
Læreguttene
Pd grunn av rdstoffsituasjonen er svenneprøvene for tiden opphørt. De læregutter som er ferdig med sin læretid gdr inn som svenner, og (dr anledning til d avlegge den lovbestemte prøve ndr tidene atter tillater det. Det er imidlertid full anledning til å ta inn læregutter, og de fleste , bakerier har også en eller flere læregutter i denne tiden. Det vil da i høy grad komme an på mesteren hva lærlingen kan få ut av denne tiden, hvor han ikke har anledning til å lære alt det som faget om(atter. Lær.., Ungen kan nemlig hos en mester som forstdr situasjonen, og som ogs,å innser' betydningen av at fagets nivå ogsd i denne tid må søkes lagt så høyt som omstendighetene tillater det, få et grunnlag som gjør det lett d tilegne seg det som ikke blir direkte lært når tiden er inne, og bukningen atter blir normal. La der( or læregutten i denne tid få så allsidig arbeid som mulig - det er en plikt mot læregutten og det er til gavn for faget.
La oss i denne forbindelse også minne om aftenskolen. Det er kanskje mestere som ikke er klar over hvilken betydning aftenskolen har nettopp i denne tiden. Aftenskolens oppgave er å gi supplerende undervisning og dette er av særlig viktighe.t i dag. Gjennom yrkeslæren på aftenskolen (dr lærlingen nettopp det overblikk over faget som helhet som verkstedsopplæringen ikke kan gi ham. Aftenskolen legger derfor også på sin side et grunnlag som (dr betydning for l~rlingen ndr han skal supplere sin praktiske utdannelse og ta svenneprøven. Mesteren md der( or i denne tiden være seg sin plikt bevisst som handverksloven også direkte pdlegger ham å sørge for at lærlingen gdr på aftenskolen og ikke s{culker unna undervisningen. Lærling og mester må dessuten være klar over at hvis lærlingen ikke har gjennomgått aftenskolen er han heller ikke etter loven ferdig med sin utdannelse og får ikke avlegge svenneprøven, selv om han har den fastsatte læretid i verJcstedet. Dette gjelder på •alle de steder hvor det er anledning til å søke aftenskolen .., -
42. ÅRG.
Einar Staff
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler
(flDL. F. C. BA_LLIN6 & CO.) en groe
TOMTEGATEN 21B 0 SLO - TELEFONER 16 356 - 27 420
Vi ønsker a '. le våre lesere og annonsører en
GOD JUL
og takker for forståelse og overbærenhet året som gikk.
«Bakermesteren»s redaksjon.
Prismyndighetene
I Fritt Folk nr. 281 er det inntatt en artikkel fra (fBakermesterem. I denne artikkel er det opplyst at Norske Bakermesteres Rikslaug bl. a. har oppnådd «at Oslo kontrollnemnd inntil videre ikke vil ta s-pØrsmålet om bakernes kalkyler opp, til kontroll. Man avventer de kalkyler som vil foreligge på grunnlag av bakernes nye regnskaps- og kalkuleringssystem i begynnelsen av neste år.>
Oslo kontrollnemnd vil opplyu at den refererte uttalelse ikke medfører riktighet. Oslo kontrollnemnd har ikke gitt Rikslauget eller Oslo bakermesterlaug noen slik erklæring og har i den senere tid overhode ikke {Ørt for handlinger med bakermesternes organisasjoner om deres regnskaps{ orhold. Det eneste som foreligger er at en enkelt næringsdrivende som for tiden har sine priser til behandling i en prissak har fått lov til å vente ined å sende sitt eget _regnskap og sine kalkyler inn til årsregnskapet for 1943 er avsluttet.
I anledning ovenstående ønsker Norske Bak~estres Rikslaug å uttale:
Prisene på bakervarer ·er fastsatt av offentlig oppnevnte prisutvalg i samråd med Laug og Rikslaug og godkjent av Prisdirektoratet. Det er derfor beklagelig om Oslo Kontrollnemnd ta.r priser på enkelte bakervarer opp til behandling u •ten at saken forelegges Rikslauget eller Oslo Bakermes ,terla.ug. Når
Oslo Kontrollnemnd i ovenstående dementi fremholder at den i den senere tid overhodet ikke har ført ført forhandlln ger med bakermestrenes organisasjoner om regnska~orhold, synes den å være ubekjent med bl. e.. Håndverkerforbundets resp. Rikslaugenes oppgaver, som godkje~te næringsgrupper for håndverket I Rikslaugenes vedtekter heter det bl. ·a. at de har som oppgave «å ordne næringens egne anliggender i sama.rbeid med Norges H~ndverkerforbund og de offentlige myndigheter•. Prisene på bakervarer er i høy grad et anliggende som an. går Rikslauget, hvilket vi tillater å gjøre Oslo Kontrollnemnd oppmerksom på.
Oslo Bakerlaug
Oslo Bakerlaug holdt et godt besøkt møte 4. desember i år under ledelse .av oldermannen, bakermester Arnt Hansen. Det ble referert en del saker, og oldermannen meddelte bl. e.. at avdøde bakermester Reinholdt Nielsen, som i en årrekke va.r et .interessert medlem av lauget, hadde testamentert 2000 kroner til Understøttelseskassen. Oslo Bakerlaug går nå inn i sitt 100. år idet lauget er stiftet 4. desember 1844 under navn av Bagerforeningen i Christiania. I anledning jubileet er det foretatt en innsamling til et jubileumsfond som nå er kommet opp i qa. 9000 kroner På møtet ble ·tegnet 900 kroner. I anledning det forestående jubileum kåserte ingeniør Larsen om bakerforholdene i Kristiania fØ,r foreningens opprettelse og redegjorde for de forhold som førte til at foreningen · ble dannet.
Etter møtet samledes man til et enkelt selskapelig samvær hvor oldermannen holdt talen for lauget, og bakermester H. A. Brun - laugets populære æresmedlem, som etter sin sykdom for første gang deltok i laugets møter - takket for maten
Det nye regnskapssystemet
Et nytt år er på trappene, og det ga.mle års regnskaper avsluttes. Hvor mange bakere er det nå som på grunnlag av sine avsluttede regnskape_r i en fart kan trekke ut de poster som har betydning for eksempel for kalkyler som
til -slutt vi -rette vil til våre kunder vår beste takk for året som vi runde1 . Måtte samarbeidet gå like glatt i det nye år som snart tar fatt. La julen bringe fred og glede for hver og en som er tilstede. 1
Ajs Jbhan C. _!Uarlens & co., /3ergen
SALGSKONTORER:
Oslo og ome~•: T Werring, Borgar Margarinfabrikk A/L. Telefon 2Q028 - 11828. Øs t_fo ' d, Vestfold og Buskerud: Borgar - Margarinfabrikk A/L, Fredrikstad Telefon 1033.
Kristiansand S.: K. N. Syvertsens Agenturforretning. Telefon 2448.
Arendal: Arnold Eriksen. Telefon 1952.
Gjøvik: I' P. J. Johannessen Telefoner 361, 94.
Hamar : , Finsu.d & Berg Telefon 1385
myndighetene vil ha rede pl. Hvor mange er det som pl grunnlag av sine regnskaper ikke bare kan konstatere et st,Ørre eller mindre overskudd eller underskudd i forhold til tidligere år, men ogsl med et eneste blikk på regnskapene kan konstatere årsaken til overskuddet eller underskuddet. Et regnskap er ikke bare en oppgave over fortjeneste og tap til bruk for myndighetene . Et regnskap er i første rekke en indikator som har betydning for bakeren selv. Først med et riktig gjennomført regnskapssystem kan bakeren avgjøre om hans forretning <kives etter riktige retningslinjer, og regnskapet viser samtidig hvad som er galt og hvor bakeren i første rekke må leggeom for l oppnl det best mulige resultat. Derfor er et gjennomført regnskapssystem ikke et nØdvendig onde som -dessverre mange mener, men det er en forholdsregel av direkte betydning for bakerens økonomi.
Et regnskap kan føres pl mange mlter. Det kan gjøres vidl_øftig med et stort antall bøker, med kartotek og statistikk. Et slikt stort anlagt regnskapssystem gir selvfølgelig ogsl data for bedømmelse av bedriftens gang i alle detaljer, men det krever samtidig en betjening s<im ikke blir sl ga.nske billig . Enhver ml derfor anlegge sitt regnskap etter sin bedrift, og det gis regnskapssystemer som gir alle nødvendige data med et minimum av betjening og som ofte ogsl kan utbygges etter forretningens st,Ørrelse og behov.
Et slikt regnskapssystem er det nye regnskapssystemet for bakere som er utarbeidet av bakermester Martin SmithSivertsen og kontorsjef A. de C. Dawes. Systemet er utarbeidet av fagfolk ,i bakeribransjen Bakermester Smith-
Sivertsen er som bakermester ved Statens , Teknologiske Institut t i stadig kontakt med landets bakermestre. Han har vært Landssammenslutningens konsulent i regskapsog kalkulasjonsspørsmål i flere lr , og vet hvor .skoen trykker. Kontorsjef Dawes har som kontorsjef i et av Oslos st,Ørre bakerier i særlig grad kastet seg over regnskapsvesen for bakerier og i den bedrift han arbeider laget et mønsterbokholderi scm med inter&se har vært studert av fagfolk fra hele landet. Han er også til stadighet benyttet som baker standens konsulent i regnskaps- og prissaker. Disse herrer - sDm sitter inne med den st,Ørste viten og erfaring når det gjelder regnskapsførsel for bakere - er fedre til det nye regnskapssystem som i år har vært benyttet av 250 bakere landet over og som med hensyn til enkelthet og oversiktlighet står i en klasse for seg blant nåværende regnskapssystemer
Det vil føre for langt å gå i detaljer angående dette system og dets særlige fordeler for bakere Det er tidligere behandlet i vårt blad og interesserte vil ved hendelse til Norsk Bakertidende kunne ·få særtrykk av de artikler hvor vi ror ett års tid siden behandlet systemet. Når vi nå tar saken opp igjen er det for å henstille til flest mulig bakere å begynne med systemet fra året som kommer Regnskapssystemet er jo også groonlaget for det nye kalku1asjonssystem, men det tar ett år før man gjennom regnskapet få.r kalkulasjo~grunnlaget i orden. Dert.or er det om å gjøre å få lagt an det nye regnskapssystem sl snart som mulig.
Papirrasjoneringen har bevirket at man ikke ha..r kunnet trykke opp sl mange regnskapsbøker for det nye sy-
Vi forhandler og monterer maskiner for følgende ·firmaer:
AKERSELVENS MASKINVERKSTED A/S, OSLO:
To-armede eltemaskiner
i størrelsene: 200 kg. (360 liter) og 350 kg. (440 liter) deig. ·
AGDER OVN-INDUSTRI, RISØR:
Elektrlske bakerovner, murede med eller - uten snertevprme, hålvtransportabk!, grisleovner og dampkjeler.
RUDOLF FOLLESTAD, OSLO: Moderne sikte- og blandeanlegg.
JOHN HOLMSTRØMS MASKINAFFAR A/B, STOCKHOLM:
Automatiske delgdelemasklr.er for vekter fra 200-1250 gram, og for 15-150 gram for hvete-, rug- · og blandede deiger. Rundrivemaskiner og langru:lemasklnar. Smikakemaskiner.
Der er solgt for levering fremover i alt 51 maskiner for ovenstående firmaer, og vi kan fremdeles motta bestillinger på et begrenset antall. Tilbud og forslag sendes, eig vi besøker Dem uten noen forpliktelse ·for kjøperen.
Vi anbefaler oss, og ønsker våre venner en god jul og et -godt nytt år.
F. K. FIN~ORUD A/5
C H R K R O H G S G T. 3 0 - 0 S L 0
Telefon 24391 Tlg.adr. Finboflex
stem at det rekker for alle landets bakere. Det er imidlertid enn!!. en del sett til disposjon som man kan fil. hvis man straks sender inn sine bestillinger. Disse skal sendes til A/S Alf Bomann, Dronningensgt. 16, Oslo Settet - som varer for atskillige A.r, hovedboken alene for 30 A.r - koster ca. 70 kroner og sendes pr. postoppkrav. Alle bakere bØr gå inn for det nye regnskaps- og "kalkuleringssystem. Det er godkjent av Norske Bakermestres Rikslaug · og Prisdirektoratet.
Råvareoversikt
~æringsdepartementet har besluttet at bakerne får en tildeling av potetmel som svarer til 2 % av det samlede melforbruk i oktober. Denne tildeling vil vekke en alminnelig glede hos bakerne og konditorerne landet over. Råstoffsituasjonen er jo ikke lystelig - og særlig gjelder dette råstoffer for kaker. Potetmel kan imidlertid anvendes på flere mA,ter ved kakebaking og tildelingen må ansees som et lyspunkt i den nåværende situasjon.
Potetsituasjonen er gunstig i landet ellers, og dette har medført at bakerier på flere steder er tildelt poteter for baking av potetlomper som kan selges uten brødklipp. Til denne baking ~ildeles anvisning på brØdmel i en mengde av 20 % av potetmengden. Ogljå tidligere har det vært bakt potetlomper i de siste år, men bare bedrif,ter so~ tidligere drev med baking av potetlomper før krigen har hittil fått anvist mel til denne baking. De som ønsker å oppta slik baking no kan søke til Fylkingsnemndene om poteter og mel.
Med hensyn til sukkersituasjonen er det for tiden ingen forandring. SØknadene om øket sukkerkvote fortsetter å strømme inn til departementet, men bare rent unntagelsesvis kan slike søknooer innvilges. Den sukkermengde som pr. måned er stillet til disposisjon for bakeriene er bestemt, og~man kan ikke øke sukkerkvoten for enkelte uten at det går ut .over andre. Man er altså i stigende utstrekning henvist til kunstige søtningsstoffer. Man har nå også fått en del sakarin innført slik at anvisningene nå lyder på både sakarin og dulcin. Pisse bør ikke bruker hver for seg men blandes sammen; · derved får m~ den reneste søtsmaken og den typiske metalliske bismak av disse kunstige søtningsmidlene blir delvis eliminert. Ved anvendelsen løser man opp søtstoffet i vann og tilsetter av denne oppløsning etter behov. Oppløsningene bØr ikke gjøres for konsentrert idet både sakarin og dulcin er tungt løselig i vann. Ved anvendelse ~v kunstige .søtstoffer må disse deklareres. Det er ulovlig å anvende kunstige søtningsstoffer uten at kundene f!l.r beskjed om det. Dette kan skje ved plakater 1 alle utsalg hvor ka:ker som inneholder ducin eller sakarin forhal).dles. I Oslo er det ved Oslo Bakerlaugs foranstaltning trykket plakater som kan fåes i Hammerstads Boktrykkeri, Bernh. Geti.gate og koster kr. 0.10 pr stykke. De bedrifter som ikke sørger for behørig deklarasjon risikerer ikke alene å bli anmeldt til politiet, men også at de for framtiden ikke f!l.r anvi:5ning på kunstig søtstoff. Tangpreparatene utvikles stadig. Det siste er et produkt «Algin> som fremstilles av en bedrift 1 Alesund Det er en tykk oppløsning som har vist meget gode resultater 1 forbindelse med forskjellige kremer av kunstig eggehvi~. For å få disse tilstrekkelig holdbare kreves enten meget
sukker eller gelatin, men begge deler er vanskelig å få i så store mengder at -man kan gjøre tilstrekkelig bruk av eggehvitekremen. «Algin» vil imidlertid gel~re med de små mengder alkali som finnes i den kunstige eggehvite og kan således erstatte gelatin Den mengde «Algin» som behøves kan dreie seg om 50-100 gr pr. liter eggehvtteopplØSI}ing, alt etter hva kremen skal brukes til. Flere bakere i Oslo har gode resultater med dette preparat. Det selges 1 Oslo av A/S Norges-maskiner, Hegdehaugsvn. ·22.
Melsituasjonen må :nå sies å være meget tilfredsstillende. Ruginnblandingen er 75-80 % og rugens kvalitet gjennom- · gående bra.. · Det kan ikke unngås at enkelte partier rug hrur vært av mindre god kvalitet bakemessig sett og dette har på enkelte steder ført til forbigående vanskeligheter.
Melet er imidlertid nå slik at man burde kunne få et tilfredsstillende og godt brød av det. Imidlertid må man være ltlar over at brødet må syres. Det er en annen rugtype vi har nå enn den vi hadde før krigen og den trenger · s1ti spesielle bakemetode. Det er dessverre en hel · del bakere som ennå ikke er kl-ar over dette, og særlig synes dette, etter klagene å dømme, å være tilfelle i Nord-Norge. , I Av de melprøver Bakerlaboratoriet har hatt til undersøkelse f anledning disse klager, viser det seg at melet er det .samme som man i Norge ellers får _godt brød av. Norsk Bakertidende har gjentagne ganger gitt anvisninger ·pa. hvordan man skal gå fram for å få godt brød av det nåværende mel - ved .syring eller surdeigsføring. Av en rekke bi:ever fra bakere har vi konstatert at brødet blir tilfredsstillende når våre anvisninger følger. Vi må derfor henstille til de bakere som i dag ikke kan få brØdet til( å lese anvisningene i Norsk Ba,Certidende Vi gjør også oppm~rksom på den anledning alle bakere har til å få rettledning hver for seg v~ å henvende seg til Statens Teknologiske Institutt, Akersvegen 24 c, Oslo. Denne rettledning ·gis gratis. For imidlertid å kunne gi så fyldestgjørende opplysninger som mulig, må man fåt vite hvordan man baker nå, hvordan forholdene er i bakeriet, hva slags ovner man har, og helst også få sendt en prøve av brødet Jo mer nøyaktige opplysninger man får om bakingen d~to lettere vil man ha for å kunne yde virkelig god hjelp.
Elektriske bak~rovner ·i Norge
Av Ingeniør Karl Stenstadvold ' (Etter Elektro-Teknisk-'l'.idsskrift.>
1. Energiforbruk og brukstid.
Energiforbruket til stekingen av brØd går ve.rentllg til oppvarming av deigmassen (vann og tørrstoff> og til for.,, damping av vann De varm~ninger soni framkommer som resultat av bio-kjemislte prosesser særlig i begynnelsen av stekingen, har sannsynligvis liten betydning. Det lar seg vanskelig gjøre å måle netto-energiforbruket direkte. Derimot har det vært gjort mange forsøk på beregning, til dels med innbyrdes temmelig avvikende resultater stort sett synes det virkelige forbruk å ligge lavere enn gjennom" snittet av de beregnede verdier Det viser seg nemlli. at gode elektriske bakerovner kan gl et t o t a 1 t energiforbruk ved brødsteking som ligger otnkring eller endc;,g u n d e r · det teoreti,ske netto - forbruk. Det energiforbruk en må • I regne med i praksis, må naturligvis ligge atskillig høyere enn nettoforbruket, fordi prosessen er beheftet med tap. Disse består først og fremst av transmisjonstap gjennom ovnens begrensningsflater, dernest tap under skyvingen (særlig døråpningstap og energiforbruk til oppvarming av den påsatte damp), og avtrekkstap (luftfornyelse i ovnen under dampavtrekkingen og senere).
Mens skyvingstapene og av-trekutapene i og for seg
· De vet at SPAR bakNmulsfon ff utmerket til oppfettlng -· av plater, former o, sidetrer o, at den er et utmerket sklllemlddel for sammenskjøvet bakverk, men De vet kan,kJe Ikke at SPAR bakeemulsjon opl med fordel kali brukes I mang• slags bakverk, særlig formkaker, 111:ecfetfor fettstoff.
SPAR bakeemulsjon leveres 112 kp. falsede blikkbokser og koster kr. 1.20 pr. kg + 2 % batt pr. 30 dage Inklusive emballuJ-.
Av SPAR bakeemulsjon fir De 700 " mw pl Deres fett-tilv)llng OI 500 % mer pl rnarprln-tllvlslng.
lite avhenger av ovnens konstruksjon og type, vil transmisjonstapene for det første være forskjellige for magasinovner og direkte virkende ovner av samme herdstønelse, og dessuten avhenge sterkt av ovnens varmeisolering, samt
Energl.!orbruket - ved grisling består nesten utelukkende av tap, idet det egentlige nytteforbruk blir uhyre lite ved den korte varighet det her dreier seg om. Energl.!orbruket vil derfor helt og holdent avhenge av utnyttelsen av ovnen i ikke uten grad a v driftsmåten. Magasinovner får et Bakerier med mange bakerovner og produksjon overveiende varmegjennomgangstap som er omtrent konstant over dØg,- av grislebrød vil detfor få langt gunstigere tall enn små net, mens tapene i direkte · virkende ovner alt etter drifts_. bakerier, hvor grisleovnen bare blir benyttet få ganger pr. må.ten varierer at§killig. Of-test blir disse ovner slått helt dag. Med dette forbehold må da oppgaver over energiforav en del av døgnet, og kjølner da ganske sterkt. Dette bruk ved grisling betraktes. Så vidt vites, finnes de eneste 11epresenterer naturligvis like fullt et tap, som igjen må offentliggj,orte oppgaver av denne art i ETT 1926 H 1, s. 7, dekkes når ovnen skal varmes opp igjen. Istedenfor det hvor det for en 29 kW grisleovn a,ngis ca. 7,5 kWh/kg. j~vne -transmisjonstap i magasinovnene får en her et tap Av stor .interesse for elektrisitetsverkene er den påregnepå grunn av stadig oppvarming og avkjøling av ovnens lige brukstid (forholdet mellom års-energiforbruket og masser. Paradoksalt nok får en · altså ved magasinovnene maksimaibelastningen) for elektriske bakerovner. Følgende et jevnt varmegjennomgangstap, mens de direkte virkende -~ data som forfatteren har fått fra forskjellige elektrisitetsovner får magasineringstap. No er det så at diskontinu- ' {. verk, gir gode holdepunkter for bedømmelsen: erlig varmhold av en ovn alltid vil måtte gi m.indre energi- · , 9 mag,asinovner på 10 til 18 kW i 9 forskjellige bakerier tap enn kontinuerlig (det betyr likevel ikke at det alltid : ga i årene 1940-42 fra 2800 til 5500 timers brukstid, regnet lønne~ seg), og dessuten har en det forhold at en direkte" etter tilknytningsverdien : I middel 3 7 5 O h. virkende ovn kan bygges med atskillig mindre ytre c11men- · 2 bakerier som hver hadde flere magasinovner ga begge sjoner, og dermed mindre avkjølende flater, enn magasin- ca. ca. 4 2 o O h brukstid. ovner. Alt i alt kan en således regne med en god del 15 større Oslo-bakerier med tilknytning av magasinovner mindre ,tap i direkte virkende ovner enn i magasinovner (alle hadde flere enn 1) samt en del elektriske dampkjeler, Resultatet blir at dire~e virkende ovner får en del la- hadde i middel 5 0 OO h brukstid med et samlet energivere energiforbruk pr. kg. bakverk enn magasinovner. For- forbruk av ca. 6,38 mill. kWh i 1940/41. , sterkende virke;r den omstendighet at det på en direkte 2 store Stavanger-bakerier, hver med en betydelig invirkende ovn kan gjøres flere skjøv i løpet av formi-ddagen stallasj,on av for det meste direkte virkende ovner, hadde enn på en magasinovn, idet d en trenger betydelig kortere i 1941-42 henholdsvis 5 6 0 0 og 7 0 0 0 timers brukstid mellom hvert skjøv for å «t~ seg oil})» igjen. Tapene tid. Det dreide seg i begge høve om sterkt utnyttede anlegg. blir da mindre pr. kg. brød. Imidlertid må en merke seg Brukstiden synes altså for bakerier med magasinovner at de fleste direkte virkende ovner hos oss er uttrekk.sovner, å ligge mellom 3500 og 5000 brukstimer, med tyngdepunktet hvor det mest stekes sammenskjØvne brØd . Dette gir meget omkring 4 5 0 O timer. Tilknytning av kjeler bidrar norbedre herdutnyttelse enn rundste~e brØd, som jo er mest malt til Øking av brukstiden, likeså en tilknytning av flere brukt ved magasinerende innskuddsovner. Tallene er derfor ikke alltid direkte sammenlignbare
Det foreligger atskillige offentliggjørelser - både utenlandske og norske - over energiforbruk ved steking av brØd i elektriske ovner. For gode magasinovner med skikkelig utnyttelse dreier det seg gjerne om ca. 0,4 til 0,45 kWh pr. kg. ferdig rugbrød . Målinger utført på fora.nledning av forfatteren gav for en sterkt utnyttet, direkte virkende uttrekksovn med en dagsproduksj ,on av ca 1500 kg. sammenskjøvne brød, i ukemiddel 0,31 kWh/kg Stort lengere ned enn dette kan en sannsynligvis ikke komme, idet en jo da begynner å n~rme seg_clen--gr.ense-som-det--teG:retiske nettoforbruk setter.
Etablert 1906
Spesialforretning en gros . for BAKERIER OG KONDITORIER
ovner i samme bakeri.
For direkte virkende ovner kan en ikke trekke noen sikre slutninger ut fra det foreliggende materiale Det er likevel neppe noen grunn .til å tro at brukstiden for enkelttilknytninger av denne art normalt vil gi under 3000 time;r. Det er innlysende at også tarifformen har atskillig innflytelse på brukstiden. Tariffer med sperretid gir således lavere brukstid enn uten, og fast årspris-rtru-iffer gjennomgående høyere enn målertariffer Ingen av de ovenfor nevnte bakerier hadde sperretidstariff
2. Strømtariffer for bakerovner.
De aller fles te av elek r1S1 tsverkene Innrømmer bakeriene billige tariffer til termisk bruk. Da bakerovnene ved
Alle slags bakeri og konditori~ maskiner f a de ledende fa. brikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og KondHorovner
L. Chr. Imerslund
Frydenbergvegen 20 - Oslo
Telefon 77,772
eq rekke verk - særlig i byene - representerer en ganske betydelig tilknytning, har disse tariffer oftest karakteren av ordinære, permanente tariffer, selv om de etter formen gjeme må betraktes som særtariffer. ·
Utviklingen av bakerovnene og bakertariffene hos oss er et typisk ekiSempel pA. den ~jensidige innflytelse konstruksjonen og tariffen har på hverandre. Det var fra første stund pA. det rene at forbrukeren mA.tte ha en la.vest mulig <resulterende) kKh-pris. Ved de dengang overveiende. 'kWh-år-tariffer avhang dette utelukkende av b~tlden. Det falt derfor naturlig for konstruktørene å }Jygge magasinerende ovner, som jo vil fA. en lav tilkny,tningsve~ og tilsvarende høy brukstid. Imidlertid mA. magasineringen vesentlig foregå dm natten, fordi ovnen skal være drifteklar tidlig om morgenen. No kan natt.strøm ved fleste verk - særlig på Østlandet - selges billig. Ved å Hmføre sperring av strømtilførselen i toppbelastningstiden ØDl vinteren - (oftest formiddagen), kunde verkene senke de HJ,riffsatser som ellers var vanlig for annen belastning Ved
fpflfØring av blandede• eller rene målertariffer kunde noe av d(lt samme oppnA.s idet energiprisen sattes høyere i topp9$nlngstiden enn resten av døgnet. Disse sperretids- og <lq~belttariffer komp~rer målerutstyret og avregningen, men kan ellers være økonomisk fordelaktige for begge parter. I alminnelighet er likevel dobbelttariffene for bakerne ~gt å foretre~ framfbr sperretids-tariffene, idet de iallfall muliggjør noe forbruk i toppbelastningstiden, selv det blir dyrt. ~nnførlngen av de moderne uttrekksovner uten særlig
DAMPKJELER
En del 175 liter høytrykks- og 150 liter lavtrykks- dampkjeler er ankommet lager.
Anerkj'ent · fabrikat.
Skriv straks til:
Søren -lsvald
RådhusgL 4 - Oslo Telefoner 20128-14282 .
Kjøp fra TOU ·Mø·LLE
Det heste mel
magasineringsevne vil muligens kunne sies å forrykke grunnlaget for -bakertariffene. Selv hvor en ikke - har spen-etids- eller dobbeltariffer, har det nemlig ofte vært en stilltiende forutsetning for de lave priser a.t det meste av strømmen tas ut om natten og de tidligste morgentimer. Hva. en viderutvikling i retning av ikke-magasinerende ovner vil føre til i tariffmessig henseende, er ·enda usikkert.
Forfa.~ren ha.r innhentet opplysninger om bakertariffer fra ca 40 større e·lektrisitetsverk i landet, vesentlig 'byene.
Enkelte av verkene har 2 eller 3 tariffer etter va.lg, men de aller fleste har bare 1.
Det forekommer 3 hovedformer av tariffer: Toppbelastningstariffer (forkortet Tp), målertariffer (forkortet Ml) og blandede tariffer (forkortet BI) Modifikasjoner fås for hver av hovedformene ved innføring a.v sperretid (for~ortet sp) eller -dobbeltregistrering med forskjeWg energipris (forkortet db)
Som eksempel kan nevnes
Tp , ren: 110 kr /kW-år (etter registrert maks.),
» sp : 90 - »- (sperring i tiden ~- 15-19 om vinteren,
MI, ren: 3 Ø/kWh hele døgnet og året.
» sp. : 2 » ->- sperring 10-13
» db : 4 Ø/kWh kl. 7-19, 2 Ø/kWh kl. 19-7 hele året.
Bl ren: 30 kr./kWh-år + 2 Ø/kWh hele døgn~ og året.
» sp : 40 -»- + 1 » -»-
men med sperring kl. 8.30-10 og 16-21,
» db : 25 kr /k)Vh-år + 5 Ø/kWh om dagen hele vinteren, 0,8 ø/kWh om- natten og hele sommerdøgnet
Av de undersøkte 45 tariffer er det 17 Tp, 16 MI og 12 Bl. Som rimelig kan være, er, Tp- og Bl-tariffene overveiende i Østlap.ds-fylkene, mens Ml-tariffene dominerer vestpå. Nordafjells er ~t omtrent jevnt fordelt på de tre hovedformer.
Den resulterend~ kWh 7pris for forbrukeren er for Tp og Bl. avhengig av brukstiden ; ved alle dobbelttariffer dessuten av forholdet mellom forbrukt energi og topp- og lavtariffperioden. Ved en sammenlikning kan en imidlertid ikke bare se på . den resultere~de kWh-pris. Sperre-: tids- og dobbelttariffer gjør nemlig bakeridriften mindre elastisk, likesom _.en gjerne bØr- regne med° et noe høyere energiforbruk pr. ,kg. brød, idet magasineringen må velges · høyere. Sperretidstariffer forhindrer helt bi-uken av direkt e virkende ovner. I sin alminnelighet må en anse MI-tariffene gunstigere for konsumenten enn Bl- og Tp-tariffer, med de siste nederst i rekken
For å få et sammenlikningsgrunnlag er det imidlertid for samtlige undersøkte bakertariffer ;regnet ut den resulterende kWh-pris -under den forutsetning at en har med en magasinbaker~vn å gjøre. Brukstiden er ved alle tariffer sa.tt til 4000 timer; fordelingen av energiforbruket på høy- og lavtariffperioden som 1 : 3 (Dette gir for ugunstig ;resultat for en del db-tariffer hvor dobbeltregistreringen bare foregår om vinteren, inens hele sommerdøgnet regnes for lavtariffperiode.)
\
l: nedenståerwe tabell vil en finne grensene som prisene varierer mellom ved de forskjellige tariffgruppe;r; det ble ikke funnet hensiktsmessig å fø;re opp hver enkelt av de 45 tariffer. Det gjøres oppmerksom på at tallene for de respektive yttergrenser ikke behøver være sammenben-
gende. Ved Bl-tariffene pleier således en hØY kW-pris A følge av en lav kWh-pris, og omvendt.
Enhetspris Resulterende priser '; ø/kWh Tairiffonn kr/kW Høy- Lav ø.re pr.kWh kr. pr.
Tp Ren Il ;0-120 1,75-3,0 70-120 Spell.db 585-IIO 2,1-2,75 85-1 JO
Ren 7 ' 2-3 3-3 8o-120
Ml Db 8 3-5 I 1-2,5 1,5-3,7 6o-142 Sp 2 I 1,5-2 1,5-2 6o-8o '
· Det ses av tabellen at noen fast sammenheng -mellom : tarifform og resul-ter~de energipris ikke synes A være til stede. I de aller tieste tl.lfelle ·llgger -den result.erende kWhpris mellom 2 og 3 øre; bortsett fra 2· tilfelle ligger ingen høyere enn 3,25 og ingen , lavere enn 1,5 Ø/kWh. Tilsvarende g.renser for den resulterende kWh-Ar-pris <av interesse vesentlig for verkene) er 80-120 klr., med yttergrenser 60 og 130 (170) kr./kW-Ar.
Alle forhold tatt i betraktning forekommer de for konsumenten fordelaktigste- bakertariffer 1 HaugesW1d, med Ml-sp-tariff etter 1,5 Ø/kWh og sperring klokka 11-14; Egersund med Ml-db-tariff etter 3 og 1 Ø/kWh og Odda med ren-Bl-tariff ett.er 30 kr./kW-Ar + 0.75 Ø/kWh. Alle disse gir 1,5 Ø/kWh i resulterende pris, under de forutsetninger som ovenfor er nevnt.
Av de 4 største byer har Oslo og Stavanger hver 2 bakertariffer, Bergen og Tronrheim 1. Hyppigst brukt i Oslo er en Bl-db-tariff med 25 kr./kW-k + 5 Ø/kWh halve døgnet om vinteren og o,a Ø/kWh resten av vinterdøgnet_og hele 1J9mmeren. Etter ovennevnte forut.setninger gir den 2,27 ø/l!iWh 1 resulterende pris. Imidlertid viste det seg at de tidligere nevnte 15 Oslo-bakerier fikk en midlere re$Ulterende pris av bare 2,00 Ø/kWh. Den midlere brukstid var nemlig høyere · (5000 timer) og forholdet mellom høy- og lavtariff-forbruk.lavere <ca. 1: 5) enn ovenfor antaitt. Bergen har en Ml-db-tariff, med 4 Ø/kWh for dagstrøm, 2 ø/kWh f<>r natt.strøm hele Aret. Resulterende
, kWh-pris 2,5 øre. Trondheim har ren Bl-tariff, med 30 'kr./kW-Ar + 2 Ø/kWh. Resulterende pris 2,75 Ø/kWh. I Stavanger er den mest brukte b&kertariff llkeledes en · ren Bl-tariff, med 40 kr./kW-Ar + l Ø/kWh. Resulterende pris 2 Ø/kWh.
(Forts.) ' '
Lover for Norske Bakermestres
(Forts. fra forr. nr.)
Riks,aug ·
I' Il.
Delegasjon -av visse oppgaver.Rllæoildelmannen kan over<ll'a de eo1ælibe ractsmælemmer !vairetqelæn e.v best.emte oppgava- in:n.en!or rtkslaugeti; vilr~. Dime er 6lllfflllrlll,g overfor rikso1derma.naJen for gjelmomf~ a.v sine opJl811.ver og slæll regelmessig reck!gJøre ti d.dsmØte for sitt arbeid, eveatue!lt el ra.ppæ,t ebber å hia utføx,t et beæmt oppdrag.
§ 12
Arnnøte.
Ol'dlnært Ansmøt,e med oldtermemiene ho1des en gang hvert Ar ett.er slm11'tli,g _ lmllæ,JllQg fm med mlæt 14 dagen; va.rse!.
PA ålrsmØb8t gis det meldJø:lig om r'.lksla.ugeæ 'VirklslomMt og om det reV'l.~ ~P for det !Silste· Air, PA årsmøtet Skal oldermennene vied. hmnan.6lig avstem- , n'lllg:
a> velg,e og for æslle pe!l'llbde, b) uttale seg am ha.r oldermenænes lf4ilit.
For ØV'11g klan ' ~ årsmøllet w . utJbaJe1æ die ører han øæker, og A •legge frem Ul . 8.IDklesallær som Håndverlær1bribUIDldet ha.T krevd behiaøld:!et. SIJemmegil,vnin finner dikh sted.
tretter i ailmdiDDell!ghet sutt •vedrt.ak 1 møtiet, !l 8/DlkeseJk:er plilllcbelr mm A gjøre diet. § 9, 2." eMml.tt 3. avsnaltt&. i. pUilllatuin ,gjelder ~e..
Arsmøts ledles 81V ~- Forhandilngepe skal probtlkJo]neres. · ProbokoUen un~ av rtksolderJll8IDD8ll, SBklretæren og 3 av die møtende som velges av · AV'Skrlf't (gjermomsleg) 81V prolnko1Qen sen- . ck!8 eærest til Norges HAnivek.ertorbund.
AKTIESELSKABET / KRISTIANSAND S.
I 13.
,Ekstraorlinært .møte med oldermennene.
Rilæo1dEmroi8D'OOil kan iiD!DkJa)le til ekstrMd1lnært møte med oldermennene :tnf behaodllng e.v bes~te saker. Norgies HA.ndverk.erlarbund kan påby ekstroordinært møte ruid.t mnen en besbemt frdst tlil behelldlling a.v bestemte ælre:r.
•
Rf1glen!l far åmmØbe ejellær tilsvarende.
I 14.
Lokale laug.
•
Sam underavdelinger av rikslauget . oi,gamieres lokale laug for en eller flere kommuner 1 den utstreklndng det er henS!lldsm~.
~teklteæ for de Jolæ:le laug fastsebt.Es av Rdkshå~ette:r iOOs1lllllng fra rtkslla.\lil!let:
0 K I
Oslo kjem. : Industri · NÆRINGSMIDDELFABRIKK
anbefaler alle sorter
Lokallaug,,!; ledæ e,v en oldermann med et " rad på 2elm 3 medlemmer (pluæ vara.menn) Rådet w1ges a.v medlemmeoe på ordJsært Aram.edlernsrnøte vied hemme'llig a.vstemoolg
Okl.ermanDell oppæmes og enit.lJedjgles a.v · mannen etoor fni. llolæCilla\lil!IOl".6 d.d. - PA års· medlemsmøtie e.~jøres ved hiemmelåg avsbemndng om 0~ har medl:Jemmenies tlillli:,t.
I vedbeikltJer for liokaZlla.UgiEt 5bl for ømg prm.sippene i nærværende vedtekibei' - till gl"lWlll. _ Rækoo!dermamiien kan, selv e1Cier ved en represema.nrt;, ~ta i de lokrai1e Ja,ugs medrems- og rM9møter.
I 15.
Kontingent og budsjettet.
Norges HAniWI"lær.forbund fasl:setlber hvor stor medliemskiclllltlir~ten ml være eg hvem som slæll trere dien ilinln, og fastætter bw:llsj.EU for rilæOa,~ ebber aJt rilksddiermamlien h&' g:,tt foreillag.
Riksoh:8:l!IlBIDOOll flllSlsoobeir bixlsjebt fOl' de :lo1æne Jlaug el'Jt..°'l' aJt o:dJeimMmen hu gflbt io:lsCeg.-
De enooel!læ buås,Je:itpæbsr Jæn 1ikllæ u<ten ti'l!eggsbeviCiglll!.nig på forhånd fm den som haa' fast.sa.tit budsjebbet
Buds,letlter (og regmlæper) følg.er mlenderåret.
Etablert 1897
Telefoner: 83044 - 80588
Telegramadr.: Stormlabor
Norsk Bakertidende utgis av Norske Bakermestres Riks~aug og utkommer 1 gang om måneden. Opplag 2350. Redaktør Leif Larsen. Adresse: Postboks 2614. Oslo SIH. Telefon 30880. Trvkt hos P.M. Bve & Co. A.s, Oslo.
