NORSK BAKERTIDENDE
Organ for "Bakermestrenes Landsforening" og "Bakermestrenes Landssammenslutning"
NR. 12
DESEMBER 1942
Bakerne og myndighetene
I nærværende nummer av vårt blad har vi en artikkel om forhoL'dene :i danske bakeder idag med et utklipp av en artikkel i en kjøbenhavneravis hvor en innsender gir de danske bakere sin uforbeholdne ros fordi de har klart å løse vanskelighetene i denne tid, på en for publikum og faget s e lv utmerket måte. De vanskeligheter de danske bakere har hatt er store - ingen vet å bedømme det bedre enn norske bakere idag - men aUikevel er de ubetydelige mot ,de vanskeligheter deres norske kolleger har hatt å kjempe mot i denne tiden Det norske publikum idag som får sitt etter forholdene utmerkede brød, ref,lekterer i alminnelighet ikke over de vanskelighetene bakerne har hatt å overvinne for å skaHe det en slik .brødkvalitet av en etter normal målestokk meget ubekvem materie. Bakerne har da heHer ikke skydd noen anstrengelser for å oppnå det hest mulige resultat og drivfjæren i deres anstrengelser har ikke bare vært å skaffe sine kunder det besst mulige brød, men også å søke å utnytte de i disse tider dyrebare materialer som de har ansvaret for på den besst mulige måte. La det også være sagt at enkelte av våre myndigheter, med et åpent blikk for vanskelighetene,. har gjort hva de har kunnet for å hjelpe bakerne i denne tid. Vi vil i denne forbinnelse nevne Statens Kornforretning og Forsyningsdepartementet som har opptatt et til dels ganske intimt samarbeid med bakerne og bakernes organisasjon, og så langt som det sto i deres makt vært dem behjelpelige for å redusere vanskelighetene. På den annen side gis det også myndi;gheter som ikke viser forståelse for bakernes vanskeligheter, og heller ikke alltid opptrer med den konduite som bør være en av forutsetningene for at vi skal kunne komme gjennom denne tiden på en noenlunde tilfretsstiHende måte.
Det begynte med brødvektene. Loven om brødvekter sier at brødet skal veies innen 12 timer fra det tas ut av bakerovnen. På grunn av For-
41. ARG.
syningsdepart,ementets forordning kan det meste brød først selger 20-24 timer gammelt. Det er , vekten ved salget politiet i strid med loven, har lagt til grunn for en rekke forelegg mot bakere over hele landet. Såvel vekt som rasjoneringsbestemmelsene for brød forutsetter at publikum får en viss mengde næring for sine merker og sine penger. Men politiet reflekterer øyensynlig ikke ov,er at brød som etter 12 timers forløp veier 1040 gr. har det samme næringsinnhold om det ·etter 24 timer bare veier 1030 gr. Politiets nidkjærhet og gjentagne mangel på konduite i -dette spørsmål har ført bakerne over i nye ulovligheter, idet de blir nødt til å lev,ere mere på merkene enn forutsetningen. Resultatet er en hel rekke klager på grunn av svinn i melbeholdningen, og mangel på merker når oppgjørets dag er inne.
Så har vi brødprisene. Det er en kjennsgjerning at bakerne har vært dårlige kalkulatører. Deres kalkyler har i mange tilfeller vært preget av konkurranse og «brødkrig», og forholdene er blitt slik at de aller fleste bakere i dette land vilde gå konkurs om de utelukkende var henvist til å bake brød. Ikke minst .bakernes organisasjoner har vært fullt klare over dette. I de senere år er det utført et stort arbeide for å få prisene fastsatt på grunnlag av reelle kalkyler, og dette arbeide begynner nu å vise resultater
Da melprisene i 1940 ble pålagt siste gang møtte også bakerne opp med sine kalkyler, men for å kunne holde brødprisene på samme nivå som tidligere, gikk de nødtvunget med på å utligne prisforhøyelsen på melet på kaker og finere bakverk, som fikk en prisforhøyelse av 10 % Enkelte bakerier har i denne tid hatt ·en stor omsetning av kaker, og dette har ,på grunn av de gode priser hjemlet disse ganske stor fortj,eneste. På grunn herav tok Oslo Kontrollnemnd opp spørsmåiet om bakeprisene. Bakerne møtte igjen opp med sine kalkyler, og påpekte at det var myndighetene selv
TOMTEGATEN 21 B - 0 S L 0
som hadde tvunget dem til den forholdsvis høye kakepris, for å gi dekning for underskuddet på brød. Det ble ikke tatt hensyn til bakernes påstann. Det ble he.lier ikke tatt hensyn til bakernes kalkyler. Etter kalkulasjonsmetoder som ikke gir grunnlag for rettferdig prisansettelse, og som man i årevis har kjempet for å erstatte med pålitelige metoder bygget på regnskapsmessige faktorer, fastsatte Oslo Kontrollnemnd en «skjønnsmessig» nedsettelse, som ikke i: vesentlig grad rammer der hvor det siktet, nemlig på de bakere som på grunn .av dårlig oppveiiing og stort kakesalg har hatt en større fortjeneste. De relativt få bakere som har hatt f. eks. 25 % fortjeneste på sine kaker tåler den nedskjæringen som Oslo Kontrollnemnd har iverksatt uten at det i vesentli,g grad går · ut over forretningens økonomi. Dette er imidlertid unntagelsene. Det gis hundrevis av bakere som også i denne tid har forsøkt å holde en viss kvalitet i sine varer. iDet koster atskillig, og den rikere oppveining gir derfor også dårlig fortjeneste. De fleste .av disse har også et stort, tapbringende brødsalg. For disse er Oslo Kontrollnemnds vilkårlige nedskjæring en katastrofe, samtidig som det for publikum må bety en forringelse av varenes kvalitet som må gå langt videre enn kontrol!lnemndas nedslag betinger.
Oslo Kontrollnemnds aksjon mot bakerne i Oslo har antagelig også vært foranledningen til at Prisdirektoratet har utarb eidet nye forskrifter for fastsettelse av prisene for baker- og konditorvarer som skal tre i stedet for de ved kunngjøring av 1. oktbr. 1940 fastsatte forskrifter. Sisstnevnte kunngjøring fastsattJ:; de noværende priiser på bakverk etter sisste f,orhø)1Clse av melprisene. 1Det ;nye forslag til kunngjøring er på mange måter revolusjonerende, ikke bare fordi det fastsetter priser som liten eller ingen forbindelse har med bakernes kalkyler, men også fordi det truer med å ta prisfastleggingen ut av bakernes hender og legger den
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TELEFONER 16356 - 27 420
i hendene .på myndigheter som ikke kan sies å være i besittelse a:v den innsikt som fastleggelsen av prisene på .brød og bakverk krever. , Forslaget forutsetter bl. a. en inndeling av landet i soner med bestemte brødpriser - variierende fra 51 tU 53 øre fo.r de forskjellige soner. Denne soneansettelsc av prisene bygger ikke på kalkyler men på forskjellen i prisene på de forskjellige steder før krigen.- Og prisene før krigen bygg e t dessverre heller ikke på reel'le kalkyler, men var som allerede nevnt ofte et resultat av konkurrans e og priskrig. Hvis Prisdirektoratets kunngjøring settes ut i livet vil den også bidra ti.I opprettholdelsen av et prissystem som bakerne i flere år har kjempet mot, og som Pdsdirektoratet i første r,ekke se,lv burde være interes se rt i skulde bli .avløst av et system bygget på reelle kalkyler. Som et eksempel på vilkårligheten kan anføres .a,t etter kunngjøringen skal brødprisene i Trondheiim nedsettes fra 53 til 51 øre, men i Halden kan de settes opp fra 51 øre til 53 øre, uten at det foreligger noe direkte kalkylemessig grunnlag for en slik prisforandring. I særlig grad kommer vilkårligheten i Prisdirektoratets forsla,g fram i en bestemmelse om at fylkesmennene kan fastsette maksimalpriser på brød og bakervarer i sine respektive fylker. Det burde være klart for enhver, og ikke minst for Prisdirektoratet, at fylkene ikke har forutsetninger for uten vi-dere å fastsette slike maksimalpriser. Bedriftene i baker og konditoryrket er så sterkt forskjellige både i produksjonsmåte, maskinenes eller håndverksarbeidets .andel :i framstilling ,en, arbeidslokalene m. v. at det under enhver omstendighet vil skape forvirring og unødig arbeide hvis slike fastsettelser ubunnet skal legges i fylkenes hånd. Forslag.et inneholder også endel andre bestemmelser som bakerne har funnet å måtte gjøre innvendinger mot. Det må som helhet betraktes som et yrkesfientli,g tiltak som vi både for standens og publikums skyld håper ikke blir sntt ut i livet.
(TI D L. F. C BALL I N G & C 0.)
tn spreflen kar
som innfrir de forventninger publikum stiller til ham.
MARKOL EMULSJONSOLJE yder også 21ltid det fremragende.
Fagfolk uttaler: Bakerne får ved selv å fremstille sine bakeemulsjoner utnyttet sin fettkvote best mulig. samtidig som man opnår de beste bakemessige resultater.
Emulsjoner fremstillet med MARKbL EMULSJONSOLJE blir uten sammenligning billigst.
Det er derfor bare rimelig at MARKOLS popularitet er stadig stigende.
Framstilles av: A/S JO HA N C. MARTE N S & C 0. Bergen Salgskontorer bl ~ a.:
Oslo og o m eg n : Borgar Margarinfabrikk A/L. Telefoner: 20 028 , 11 828. Østfold, Vestfold og Ruskerud: Bor~ar Mar ga rinfabrikk A/L, Fredrikstad. Telefon 1033
Trondheim: Sophus Christophersen. Tell.: 102, ~05.
Kristiansund N. : Hans Tønder Lar se n Telf 1572
Alesund: P. Juls. Sa nd vig. Telefoner: 1468. 1212. Haugesund: Alfred Hjcmgaard. Telefon 1748
tnvan ge r: Karsten E llingsen. Telefon 24 440
Kristiansand S.: K. N. Sy vertsens Agenturforret·~ ning . Telefon 244S.
Melet.
De fleste møllene maler no brødmel med de komblanninger som vi omtalte i vårt forrige nummer - 50 % rug (evt. 40 % rug og 10 % hvete) 35 % byg,g og 15 % havre. Som vi nevnte i · vårt forrige nummer vil den høye bygginnblanning bevirke en etterstlvning av deigene som fører til uttørking og sprekkdannelse i skorpen. For å motvirke dette bør d~igene holdes løse. Dette er
HRED/11
OAKI!fTTBLANO/NG
er en glimrende erstatning for fett i bakverk. Den er lett å arbeide inn i mør, deigen og gir bakverket stort utslag og god smak. Den er også helt ideell til skumrøring, og gir en saftig og velsmakende formkake.
Alle som bruker Kredin
Bakefettblanding kan der, for alltid være sikre på gode resultater. Og så får
De 100 °/o mere på Deres fett:.tilvising og 60 0/o mere _på Deres margarintil vising.
også en fordel for gjæren som i en stiv bygg- og havreb1annet deig al"beider tungt . /Det kan også være av betydning å lage en «skolning» ved tilslaget for på den måte å få mere vann inn i deigen uten at deigen blir for løs. Deigen blir da også smidigere og sprekkdannelsen i skorpen motvirkes. «Skolningen» lages på den måten at 5-15 % av melet røres ut i kokende vann til en grøt som tilsettes ved tils.laget.
På grunn av havremelblanningen i melet bør dei -
Som smøre, og skillemid, del kan De ikke få noe bedre enn SPAR hake, emulsjon. Den har det høyeste fettinnhold som idag er tillatt i slike emul, SJOner og dens kvalitet er prøvd og anerkjent. Av Spar bakeemulsjon får De 700 °/o mere på Deres fett, tilvising og 500 °/o mere på Deres margarintilvising.
SPR R BAKEEMULSJON
Uundværlig for alle Bakere og konditorer.
gene ha kortest mulig liggetid. Hvis det er mulig bør også heven være minst mulig. Havren bevirker nemlig at deigen mister sin smidighet jo lenger den ligg-er, og sprekkdannelsen i skorpe og krumme begunsti,ges.
V ær for øvrig forsiktig med syringen av deigen. Overdreven syring medfører øket sprekkdannelse i skorpen.
På grunn av den innskrenkede melk- og grønnsakmengde er det fare for at vi vil komme til å lide av kalkmangel med derav 1følgende mangelsykdommer. For å motvirke denne fare er det no truffet beslutning om at melet skal tilsettes 0,4 % kalkmel. Når man har valgt å foreta denne innblanning i brødmelet er det fordi man på denne måte lettere kan nå det hele folk. Tilblanningen har dessuten, etter fgrsøk som er foretatt ved Bakerlaboratoriet og Statens Kornforretnings laboratorium, ingen virkning på melets bakeevne.
Forskrifter om føring av varelagerbok
,Direktoratet for provianter.ing og rasjonering har den 20. november gitt nye forskdfter om opptelling hos industrielle hedrifter og virksomheter av rasjonerte kolonial-, mel- og grynvarer og fett, og om føring av varelagerbok m. v. Forskriftene, som også gjelder bakerier og konditorier, 1yder som følger:
§ 1.
Industrielle bedrifter og virksomheter som bruker sukker, g,lykosesirup, mel, korn, gryn, erter, bønner, ris, potetmel eller fett i sin produksjon, skal foreta opptelling av disse vareslag minst 2 ganger årlig, p-r. 31. desember og 30. juni. Direktoratet kan pålegge en bedrift å holde vareopptelling også til andre tider.
Direktoratet kan samtykke i at vareopptelling holdes på andre tidspunkter enn de nevnte, når dette er ønskelig av hensyn til bedriftens regnskapstermin.
§ 2.
Opptelling skal foretas av ansvarshavende for lageret sammen med en av bedriftens andre funksjonærer. !Denne funksjonær skal ha prokura eller skriftlig fullmakt til å delta i opptellingen. Ved opptellingen skal brukes opptellingslister med egen Hste for hvert varesiag og hvert lagersted. Listene dateres og undertegnes av dem som har foretatt opptellingen. De skal oppbevares i rruinst 3 år og på forlangende sendes fan til direktoratet.
Bedrift eller virksomhet som anvises rasjonerte varer av en forsyningsnemnd, plikter på nemndas forlangende å sende vareopptellingslistene inn fil denne. ·
§ 3.
Bedrifter og virksomheter som nevnt i § 1, skal føre varelagerbok. med konto for hver av de rasjonerte varer som brukes i produksjonen. Vare-
lagerboken skal vise inngang til og utgang fra laget og skal inneholde opplysning om de tillatelser direktoratet har gitt til bruk av egen beholdning og de anvisninger direktoratet eller en forsyningsnemn'd har utstedt for kjøp av rasjonert vare.
§ 4.
Bedrifter og virksomheter som nevnt i § 1 skal føre spesifiserte oppgaver over sin produksjon og beholdning av ferdige varer, og oppgaver som viser de -enkelte produkters sammensetning til enhver tid ,reseptbok, kalkufasjonsbok). Oppgavene skal oppbevares i minst 3 år.
Bedriftene plikter etter a,nmodning å sende direktoratet opplysninger om sin produksjon og beholdning av 1ferdige varer og sitt forbruk av rasjonerte varer. Fra bedrifter som anvises rasjonerte varer av en forsyningsnemnd, kan nemnda forlange sendt :inn slike opplysninger.
§ 5.
Bedrifter som ikke fører de i §§ 3 og 4 nevnte bøker og oppgaver på en tilfredsstillende måte, kan gis pålegg om hvordan bøkene skal føres.
§ 6.
Overtredelse eller medvirkning ti'l overtredelse av disse forskrifter er straffbar og kan medføre inndragning, jfr. forordning av 9. januar 1942 om pLikt til å foreta vareopptelling og fare lagerbøker m. v., forordning av 28. februar 1942 om straff for
svarthandel og snikhandel og forordning av 8. mai 1942 om fastsettelse av hvilke bestemmelser som omfattes av § 3 b og c i forordning om straff for svarthandel og snikhandel.
§ 7.
Forskriftene trer i kraft 1. januar 1943: Første vareoppte!lling skal foretas pr. 31. desember 1942 (Se ellers side 160 )
Litt fra Danmark
Danmark har, i forhold til de andre nordisk e land som er innblannet i krigen, på mange måter inntatt en særstilling. Ernæringsforho!dene der tåler ikke sammenligning med forholdene i Finnland og Norge. Kjøtt og en rekke landbruksprodukter - som i de nevnte land har vært gjenstand for meget krafti.g rasjonering - har hittil i Danmark enten vært helt fritt, eller salget har bare vært regulert for å hindre hamstring. Bakerne har hatt et meget brukbart mel og like til 1. m a i i år var wienerbrød, kaker og rundstykker ikke rasjonerte. Hertil kom at egg f. eks . har vært tilgjengelig til stadighet - det er bare i de sisste måneder at en del knapphet har gjort seg gjeldende, og fett og sukkertildelingen til bakerien e må sies å være meget rikelig i forhold til andr e land. Melkvalitetene har også stort sett vært bra inntil i sommer. Rugmelet har ikke und e r g ått noen vesentlig forandring og utmalingen av hvetemelet ble tidlig hevet til 80 og senere 83 %, m e n brødet av dette mel fortonet seg allikevel utenk elig hvitt sett med norske øyne De danske bak e res vanskeligheter begynte igrunnen for alvor i høst - nærmere bestemt 1. september. Danmark er i denne tid selvhjulpen med hvete. _ Imidlertid ble den danske hvetehøst i år ødelagt av den streng e vinter, og beholdningen i høst var så små at man også i Danmark måtte forbeholde de syke d e n hvete som var til disposisjon. Til erstatning for det fine hvetemel fikk de danske bakere et finsiktet rugmel til alt finere bakverk - kaker og wienerbrød, og deres brødmel ble ti'lblandet en st ø rre
prosent byggmel, liksom de også fikk et fint byggmel som i stor utstr e kning er anvendt tH forskjellige kak e r og ann e t bakverk, som bakerne og deres hjelpeinstitutter har eksperimentert med i disse tfager. 'De vanskelighetene de danske bakere har hatt å kjempe med er allikevel bagateller mot hva deres norske kolleger har hatt.
I den danske avis børsen for. 2. desember finner vi en artikkel av laboratorieforstander K. Lorentzen o m danske bakerier. H e rr Lorentzen behandler først de danske bakerriers innredning som han finner både teknisk og hygienisk sett er langt bedre enn folk ofte får inntrykk av. Siste del av artikkelen, som handler om bakernes vanskeligheter i denne tiden inntas n e denfor Den er av sær.Hg interesse, fordi den: vurdering av forholdene artikkelen .rommer er skrevet av en ikke-baker med et tinngående kjennskap til danske bakerforhold idag:
«Bagerstanden og Mølleindustrien har her under Krigen i Forening løst store og vanskelige Opgaver Opgav er, hvis Løsning man før Krigen ansaa for umulige Jeg behøver blot at nævn e Udmalingen af Hvedemelet, først til 80 pCt . og senere til 83 pCt. Dernæst oplevede vi Hvedens Forsvinden fra Markedet, og i Øjeblikket maa vi klare os udelukkende med Melsorter formalet af Rug og Byg, og jeg kan med fuld Ret sige, at disse vanskelige Problemer er blevet løst paa en for dansk Haandværk yderst fremragende 1Maade. Flertallet af de danske Bagerier var indtil et godt Stykke ind i nuværende Krig overvejende indstillet paa Bagning af Hvedemelsprodukt e r , d e r som bekendt næsten udelukkende hages med Gær og Ba,gepulver, og Produktionen af Rugbrød var i Byene næsten udelukkende henlagt til Fabrikerne. Der maatte selvsagt opstaa store Vanskeligheder, da Bagningen helt skulde omlægges til Rug- og Bygmel, eftersom disse Melsorter kræver en ganske speciel Surdeigsføring for at give et g o dt og veismagende Stykke Brød. Danskerne har altid været forvænte med Hensyn til Brødkvalit e terne, og Bagerne har selv nu efter Hvedeme lets Forsvinden gjort sig store Anstrengelser for at bibeholde en Del af de mest populære Brødsorter . Selvfølgelig kan man aldrig
I. C. Piene & Søn A.s' anlegg Buviken.
Alle slags elekttl~ke ovner.
Dele- og opslagsmasklner for rug og hvete.
Mandelvalsemaskiner. Kavringskjæremaskiner.
Mandelskallemaskiner.
Eltemaskiner. Platepussemaskiner.
Slenersgl 4, Oslo. Tlf. 24698 - 25238. 16123. Tlgr.: «Bakerimaskin»
(Raskerum)
faa et saa stort og lækkert Resultat af Rugmel som af Hvedemel, men dette var heller ikke ventet. Vi haaiber, at vi igen til næste Aar kan formale og hage med .Hvedemel, og vi er da en Del Erfaringer rigere, ligesom vi har lært at sætte større Pris paa det Hvedebakværk, der saa ofte under normale Forhold var udsat fo Angreb.
Bagere, som har Erfaringer med Surdejgsføring, og af dem findes der jo endnu en Del, ved, at hele det bagemæssige Resultat ved Bagning med Rugmel afhænger af den rette Surdejg, og at man ved Hjælp af visse lndgreb kan afværge eventuelle Bagefejl. De fleste danske Handelsmøller fremstiller jo <GSyrnet Rugsigtemel», saaledes at man blot be-
MATHIESEN & GJERTSEN A.S
NORRØNA elektriske -0vner
og alle papirartikler for bakerier og konditorier. Poser fra egen posefabrikk.
S. Chr. Imerslund
Frydenbergvegen 20 - Oslo
Telf. nn2
høver at tilsætte Gær og Salt for at kunne hage. Brød, og der er ingen Tvivl om, at denne Fremgangsmaade har været en stor Hjælp, i Særdeleshed for Bybage,rne. Men Surdejgsføring har man jo anvendt fra Arilds Tid, og den Bager, der er ferm til selv at dyrke en Surdejg, kan roligt gøre dette, thi paa den Maade kan man selv regulere Syreindholdet i Dejgen, og Resultatet bliver udmærket. Jeg har tidligere været inde paa dette Spørgsmaal, og jeg vil stadig holde fast ved, at den rigtige Surdejgsføri:ng baade med Hensyn til Bagning og Aroma har visse Fordele.
Alt i alt tror jeg, at det er af største Vrerdi, at Forbrugerne, det købende Puhlikum, faar lidt Ind-
Dompkjeler
Endel høytrykks og lavtrykks dampkjeler ankommet til lager, st. 150-170 liter. Kan ekspederes omgående.
Søren lsvold
Tlf. 14242 - 20128.
sigt i nogle af de Vanskelign.eder, som Bagerne daglig kæmper med, samtidig med, at man faar Øjnene op for, hvilke store og smukke Bagerier, der findes rundt om i Landet, saaledes at Bagerstanden kan faa den Anerkendelse som den fortjener.»
Forbudet mot salg av nybakt brød
Direktoratet for proviantering og rasjonering har gitt dispensasjon fra forbudet mot salg av nybakt brød for tiden fra og med 24. til og med 31. desember 1942. I denne tiden er det således tillatt å selge aU slags brød, selv om det er- bakt samme dag.
Det ·nye bokholderisystem
Det nye bokholderi vi bli sendt ut til bestillerne i tur og orden ettersom bestillingene løper -inn. Vår tid er dessverre så belemret med forsinkelser og hindringer at det er umulig å rekke fram i den tid man ønsker; slik har det da også gått denne gang, men forleggeren sier at. ,sendingen sikkert ved juletider vil kunne ,begynne og alle forsendelsene skal være bestillerne ihende en av de første dager 1 Januar. Man -behøver altså ikke ha grunn · til engstelse om bøkene ikke er ankommet til nytår.
I forrige nummer av Bakertidende hadde dessverre trykkerdjevelen vært ute og lavet prisen kr. 60.50 pr. sett istedetfor kr. 66.50, som vi herved ætter den til.
Det vH være en del av landets bedrifter som ikke har behov for hele systemet, men kun enkelte deler, så som hovedbok eller kalkulasjonshlanketter eller dagsalgslister. Di/Sse kan bestilles direkte fra forleggeren og koster:
Kassebok kr. 29.-.
Hovedbok kr. 30.-.
Kalkulasjonsblanketter kr. 3.- pr. blokk (her bør man !bestille blanketter såvd for konditori og vanlige blanketter for bakerier).
<Dagssalglister kr. 1.50. pr. blokk.
Til disse priser kommer porto eller frakt.
Bestillinger sendes da tH Alf Boman A/S, Dronningens gt. 16, Oslo.
Fordelingen av til bakerier og
råvarer konditorier
Vi minner -0m at de som ikke enno har returnert det skjema som ble sendt ut med Norsk Bakertidendes februar.nummer, uoppholdelig må gjøre dette hvis de vil bli delaktig i den nye fordeilingsordning av råvarer. Skjema,er fåes ved henvendelse til Bakermestrenes Landsforening, Hieroniumes Hyerdahlsgate 1, Oslo. Det nye fordelingskontor vil som tidligere m:eddelt få et kartotek over alle landets bakere og konditorer, og fordelingen av råvarer vi1l foregå etter svennetaUet idet det 'også vil b-Ii tatt hensyn til forholdet ciellom konditor- og bakersvenner. Det er meningen å fordele i forholdet 1 :2 mellom baker- og konditorsvenner. Det vil først og fremst være krem- og eggehvitepulver som en vil f åen rettfordig fordeling av, men også bakepulver, gelatin, syiltetøy etc. vil om det blir mulig bli forde:lt ett-er kvote beregnet på svennetallet. Tildelingene vil foregå !gjennom grossister etter anvisning fra fordelingskontoret.
For øyeblikket er det nye kontor i foll sving med å sette planen ut i Hvet; det er imidlertid et svært a11beide med al:le ele opplysninger og oppgaver som behøves, så der vil vel enno gå en tid før systemet kan begynne å virke.
Yrkeslære for bakere
Leif Larsen Yrkeslære for Bakere. 2. opplag. Utgitt av Yrkesopplæringsrådet for Håndverk og Industri. Pris: Kr. 6.00.
2nen utgave av ing. Leif L,arsens bok Yrkeslære for bakere er no i trykken. Den vil foreligge i løpet av desember som en omarbeidet og utvidet utgave av første opplag. Det -er slik med lærebøker at de kan virke tørre når de ska:l være sakli-ge og belærende. La det være sagt med en gang at ing. Larsens bok -er direkte morsom foruten å være interessant. Forfatterens lekende lette penn vil være kjent av fagiets folk fra utallige artikler i dette blad. Den fornekter seg heller ikke her i boken. ,Det er
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier
Krydderimølle - Kjemisk laboratorium - Syltetøikokeri.
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor OljefyringsanRADHUSGT. 4 • OSLO • TELEFON 20128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.
STAVANGER
DET BESTE MEL
moro å lese en slik bok. Dette er likevel det minst vesentlige iDet er stoffets kvalitet det til slutt kommer an på i en fagbok, og fovfatteren har hatt et lykkelig grep på dette. Han har nyttiggjort seg sine erfaringer fra sin undervisning for bakere gjennom mange år og de teoretiske og praktiske erfaringer som hans virke som bakerikjemiker har gitt ham.
Man legger før s t og fremst merke til ordningen av stoffet, hvor pedagogisk riktig dette er lagt til rette, og hvorledes utvikling-e n i boken nøye følger den praktiske utvikling og rekkefølgen i det driviktigste av dem - melet - så vel som alle andre
MOSS AKTIEMØLLER
råstoffer innen bakeriet og etter å ha behandlet de forskjellige hevningsmetoder, tar han fatt på selve bakeprosessen, som belyses i de enkelte stadier og ved hjelp av taLlrike illustrerende eksempler og illustrasjoner, smidig innpasset i den gode og kunnskapsrike behand1ing av emnet. Så gir forfatteren i et k ,apitel om bakerovner og bakedmaskiner beviis for sitt utstrakte kjennskap •til disse driftsmidler, et tema hvor han er mer hjemme enn vel noen annen i Skandinavien; han har da også vært kaldet til Sverige for å forelese om disse ting ved bakerkursene der.
Etter å ha behandlet den ernieringsmess:ige ,side
Det er
f'd, Merk!
hvordan en emulsjon blir laget. Stabilitet, bakeevne og konsistens avhenger av emulgeringsgraden. Gode emulsjoner kan bare fremstilles i spesialmaskiner.
emulsjoner
fremstilles i spesialmaskiner og er uovertrufne med hensyn til konsistens, stabilitet, bakeevne og jevnhet i produktet.
emulsjoner erstatter
alt fett.
Ved kjøp av PALS EMULSJONER får De nu 100 1/, mere enn rent fett på fettanvisningene, og 60 1/, mere enn margarin. Fett-tlldellngen er satt ned, Pals-tlldellngen er satt op.
ikke likegyldig I
Pals Bakefettblanding. Erstatter fett i bakverk. Pris kr. 1.40 pr. kg. netto.
Pals bakeemulsjon. Smøre og skillemiddel for bakverk. Pris kr. 1.25 pr. kg. netto.
"4-.s f'd, BAKEEMULSJONER
Pilestredet 75 c - Oslo - Telefon 93067
Kommisjonslagre:
Oslo og omegn:
A/S PALS, Oslo, tlf. 93067
Tønsberg og Horten med distrikter:
Jacob Rabe, Tønsberg; tlf. 2355
Larvik og Sandefjord med distrikter:
H. P. Hagtvedt A/S, Larvik,tlf.2050
Fredrikstad og omegn:
Ths. Gundersen A/S, Fredrikstad, tlf. 1125
Sarpsborg og omegn:
0. K. Laengen, Sarpsborg, tlf. 23
Halden og omegn:
Eiv. Ørum Karlsen, Halden, tlf. 1988
Østlandet for øvrig:
F. K. Finborud A/S, Oslo, tlf. 24391
Lager:
Peder Danielsen, Drammen, tlf. 1685
Håkon Stærnes, Kongsberg, tlf. 132
John E. Gundersen, Skien, tlf. 3077
E. M. Skøien A/S, Hønefoss, tlf. 54
J. Seiring, Gjøvik, tlf. 420
Bjarne R. Smebye, Hamar, tlf. 2126
E. Andersen A/S, Kragerø, tlf. 327
Kokkin & Rambøl, Kongsvinger, tlf. 4426
Aust-Agder: Gunerius Eriksen A/S, Arendal, tlf. 1287
Vest-Agder og Setesdalen: Camilla Bastrup & Co. A/S, Kristiansand S., tlf. 2736
Rogaland:
Peder P. Næsheim, Stavanger, tlf. 21952
Lager: Hagb. Mæland, Haugesund
Hordaland:
B. A. Minde A/S, Bergen, tlf. 11005
Møre og Romsdal:
Chr. J. Steffensen A/S, Ålesund, tlf. 2133
Chr. J. Steffensen A/S, Kristiansund N
Trøndelag og Nordland: A/S Palsprodukter, Trondheim, tlf. 968
Lager: Arne M. Høgden, Namsos, tlf. 244
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS MØLLER
KRISTIANSAND
ved brødet, far ing. Larsen boken slutte med et utdrag av de lover og bestemmelser som berører bakerfaget.
Der er all grunn til å ønske bakerfiaget til lykke med den nye lærebok. Den vil på en ypperlig måte supplere de praktiske erfaringer enhver g,jør i sitt verksted. Den gir .ikke bare opplysning er om at ting,ene er slike, men på en lettfatteHg og interessant måte gir den svar på spørsmålet hvorfor det er slik.
M. S-s.
Varelagerbøkene
I tilslutning til de nye forskriftene bemerker direktoratet for proV1iantering og rasjonering bl. a.:
Bøkene og oppgavene skal være ført a jour til enhver tid. Innførsler i bøkene og oppgavene skal skrives med blekk eller kopiblyant. Raderinger må ikke foretas. Rettelser foretas bare ved overstrykning.
De vareslag som er nevnt i § 1, må være hensiktsmessig lagret avlåst rom, hvortil bare bedriftens leder eller lagersjef har nøkkel. Han fører kontroll med inngang til lager og utlevering fra lager til produksjon. Uttak fra lager av rasjonerte varer bør bare skje mot skriftlig r ekvisisjon som da oppbevares som bi.fag til varelagerboken.
Forskriftene gjelder for alle bed11ifter og virksomheter som bruker de i § 1 nevnte rasjonerte varer som råstoffer eller hjelpestoffer i sin produk,sj on, uansett om vedkommende bedr,ift får tildeLing av rasjonerte varer fra direktoratet eller en forsyningsnemnd og uansett bedriftens størrelse. Forskriftene gjelder således også håndverksbedrifter (herunder bakerier) og hjemmeindustri.
Bakerkursus
Aftenkurs for bal<ere holdes i Oslo i tiden 8. februar til 19. mars 1943. I denne tid undervises 3 dager i uken, hver dag 3 timer. Det undervises i yrkeslære, bokholderi og kalkulasjon. Søknadsfristen utløper 20. januar
Ansøkning om å bli opptatt på kurset skrives på søknadsskjema som fås utlevert ved henvendelse til Statens Teknologiske Institutt, Akersveien 24 c, Oslo. Telefon 308-80. Kurset koster 15 kroner.
SNEKKENES &ECKLUND:
Sigurd Ecklund
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
Eneforhandlere for : POMOSIN
Chr. Krohgsgt. 30, Oslo Telefon 25456
Norsk Bakertidende utgis av Bakermestrenes Landsforening og utkommer 1 gang om måneden. Opplag 2350 Redaktør Leif Larsen. Adresse: Postboks 2614, Oslo St.H. Telefon 30880. Trykt hos P.M. Bye & Co. A.s, Oslo •