ORGAn +OR : BAH-E-RME:ST-RE: nES LAnDSSAMMEnSLUT nl nG
Redaktør og forretningsfører: Ing Lei f Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880.
Postadresse : Postbox 2614, Oslo St.H Medlem av Den Norske F agpresses Forening Utgitt av Bakermestrenes Landsforening.
N R. 1 2
DESEMBE R
1 9 3 8 37. ÅRGANG
I N N HOLD : Sundt brød og usund reklame. Ytterborgs ærespris. - Grensen bakeri-konditori igjen. - Brødpropagand aen i Bergen.Teknologisk I nstituts bakerkursus. - Bakerfagskolen. - Over sikt o versikt over kcrnmarke det i november 1938.
Sundt brød og usund reklame
Vi har mange forskj,el l ige br ø dtyper · i vårt land. Enkelte ho ve dbrødtyper er stabile om de enn skifter karakter efter.som årene går. Vårt ru gb rø d, for eksempel, enten det nu bakes sammenskjøvet, rundstekt eller som gr is let brød, inneholder .sHedes betydeli g mindre rug enn for noen årtier s iden , og dis.se brødtyper vil vel efterhånden bli rene h vete• brød. Forandringen er imidlertid bare merk< bar i det lange løp, og publikum merker den neppe. Disse forholdsvis stabile brød , type ·: er grunnstammen i enhver brødproduk< sjo n Så har v i br ø dtyper som fører en mer spora di s k tilværelse. De har ofte tilknytnin g til en eller a nnen tidsstrømn~ng. Da kruska • epid e mien raste for mindre enn et år siden begynte man å bak,e kruskabr ø d, og for øvr ig har v i h a tt en hel rekke slike brødtyper so m dukker op - f år til en begynnelse et s t ort sa l g - for så å forvinne. Publikum vil som
alle v anedyr vende tilbake til d e tilvante brødt y per . Men di sse brødtyper so m dukk er op og forsvinner har alli ke ve l s in b e t ydning. D e skaper en ofte kjærkommen variasjon i br ø d ve ien, og det er uten tvil rikti g av ba , kern e på denne m å te å holde publikum i å nde, og det kan bli en fordel for 'bakernæringens anseelse at dets ut øvere «fø lger med tiden >>. Imidlertid er det et annet tidsfenomen so m gjør sig s terkt gjeldende i våre da ge r. Det er de selvbestaltede ernæringsforskere. Det kan være menn som går inn for e n eller annen ide for ernæringen, og det er kvinner som s kaffer sig b å de heder og penger ve d å frem • føres i frihet i husmorblade og også andre avisers kos1'holdsspalte. En s tor del av de argumenter som disse ernæringseksperter fø , rer i marken for det ene eller det annet kost , hold e r påstande som ikke har noe med fab tisk e forhold å gj øre. Men så lenge har disse
(TI
D L. F. C. BALL I N G & C 0.)
TOMTEGATEN 21 B - 0 S L 0
eksp :: rter fått tumle med begreper som de selv rkke begriper, at vi er langt på vei til å bli hysteriske noen hver as oss - vi er gre• pet :w ernæringshysteri. Propaganda for og ,imot næringsmidlene har også rammet brød, rikti g nok først og fremst det hvite brød. Nu har io brødet, også det hV'ite br ø d, hevdet sin plass i kostholdet i hundrer av år. Den nedrakningsprosess som drives mot brød tar imidlertid ,intet hensyn til dette. Den tar - i det hele tatt ,ikke hensyn til annet enn rent subjektive opfatninger .so m kke har noe r eelt grunnlag. Vi kan og må ,slå fast - at alt brød er sund kost. Noe brød kan passe bedr t for enkelte mennesker enn annet brød, det e r selvfølgelig så. Enkelt•e mennesker har ab.solutt behov for grovbrød, andre tåler det ikke Bakerens opgave er å holde alle brød, type r og alle bakere f ører typer som kan tilfredsstille enhvers behov.
Im i dlertid er det enkelte bakere so m også er grep et av tidens ernæringshysteri, og for, søke;: å la ge affære p å det. Vi har i den se• nere tid fått en hel rekke brødtyper som fremheves som spesie lt sunde, anbefalt av dr Ditt eller tannlæge Datt. I de aller fle , ste tilfelle er dette br ø dsort e r som med hen , syn til næringsverdi ikke har noen fordel fr e mfor de almindelige br ø dtyper. Vi har man ge eksempler på at læger og tannl æger h ar ~vær t lite kjennskap til brød og brød , type r En hv,ilkensomhel.st baker ve t mer om godt brød enn en læge og tannl æge, og er brødet go dt så er det også s undt. A rekla •
I J 1 li i
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TELEFONER 16356 - 27 4~0
mere med dr. Ditts eller Datts brød er der • for bare å kaste publikum blår i øinene, og det s kulde bakerne være .forsiktige med. En, hv er fremhevelse av en brødsort som særlig sundhetsgavnlig vil uvilkårlig kunne bli et mindreverdighetsstempel på andre brødtyper Heri -ligger en stor fare, og vi vil bestemt ad• v.:ue mot denne tendens Det er et skråplan og man vet ikke hvor ma:ci til syvende og sist havner.
Andre utvekster er vitaminbrød, solskinns• b.r ød, vegetarbrød og hvad de nu heter alle sammen. Det er brødtyper som skal ha en mer ::, pesiell virkning på vår organisme Men brød er først og fremst et næringsmiddel og ikke medis~n. I Tyskland har man nu en lov som bestemmer at alt br ø d so m lanseres som spes i a lbrød med spesiell virkning på vår or • ga ni sme skal være undersøkt s lik at den virk• ning so m det reklameres m e d virkelig er der Ma n får ,ikke lov til å selge vitaminbrød f. eks. h v is brødet ikke inneholder mer vitaminer enn a lmindelig brød, og dette overskudd av vitarniner ikke kan garanteres. Derfor fin , ne s det praktisk talt ikke s like spesialbrød i T ysk !and for tid en. Skulde vi ha de samme strer.ge bestemmelser også i vårt land er vi for vårt vedkommende ikke i tvil om at de aller fleste av våre opreklamerte sundhets • brød vilde falle ynkelig !i_gje nnem hvis de ble v prøvet. Det betyr ikke at de er mindre • verdige brødtyper. Alt brød er .s undt - og det t'r ikke nødvendi g for den saks s kyld å la g e spes ielt «sunde» brødtyper
D'herrer konditorer og bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen KOLO for honningicaker.
BAKO og KOLO forhandles av firmaen e: Søren lsvald. Oslo . B. A. Minde AIS, Bergen. Chr. Chr.'stia11sen AIS, Trondheim. Nordnorsk lmportk.Jmpani A!S, Tromsø.
Opskriftsbok med veiledning etc. tilstilles på forlangende.
Næringsmiddelfabrikken
AGAS, Fredriksstad
Ths Gundersen
Ytterborgs ærespris
t il delt bakermester H. A. Brun.
Ved feiringen av Oslo Håndverk s og lndu , s triforenin gs 100 å rs jubileum den 8. se pt e m • ber blev foreningen av konsul Nils J Ytte, borg , en sø nnesønn av en av foæningens stif, tere s tadthauptmand Nils J. Ytterborg over• rakt en check på 10 000 kr. til et fond av hvis renter det hvert år ska l utdele s en æres• pris til en person som har g jort s i g særlig fortjent av h åndverk og industri. Ved 100 års festen 8. no ve mber blev denne pris for første ga n g utdelt og tilfalt bakerme s ter H. A. Brun for han s interesserte arbeide for Oslo H åndverk s, og Industriforenin g. Bakermes ter H . A. Bruns utnevnel se v il s ikkert b1ii !hilst med stor g lede også i baker , kretse. Som mangeårig medlem, styremedlem og formann i Bakerme s trenes Land s forenin g og Bakermestrenes Land s.sa mmen slutning har han jo også for sin stand nedlagt et godt og fruktbringende arbeide. Ved denne sin ut: merkelse har han også bidratt til å kaste øket glans over bakers t anden som sådan, hvis ut , merke d e representant han alltid har vært.
Ærespri1sen som gjengis h er er tegnet av g ullsmedf.irmaet David Andersen s tegner , Harry Sørby, som vant i den konkurran se som 0. H. I. F ho l dt. Poka l en er laget av sølv. Den hviler på en firkant-et fot i mørke , blå emalje. På toppen s tår en blå emalje sølv , kule omgitt av foreningens initialer og merke. I a nlednin g av at pokalen bli ev tild e lt baker, mest e r H. H. Brun er foruten han s navn også inngravert Oslo Bakerlau gs segl.
Grensen bakeri - kond itori
En innbydelse til saklig diskusjon av baker: mester Wilh. Hoff , Trondheim, p.t. formann i Bakermestrenes Landsforening og Landssam: menslufning .
I et par numre a v Norsk Conditortidende ,i åt' og like så ,i Bakertidende nyli g, er oven• nevnte ga mle spør s m å l a:tter berørt. Senest er den kjente signatur: « Vennen Rasmus » i Conditortidende ute og kåserer om emnet.
Da disse lin j ers forfatter i s in tid tok virk< so m del på bakermestrenes side i dr ø ftelsen av ovennevnte spørsmål, som des suten alltid har -interess ert mig s-terkt, har jeg nu funnet
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesia lforretnin g en gros for bokerier & konditorier
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-
SKIPPERGT. 3 • OSLO • TELEFON 201 28 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.
l ei ligheten inn e til å søke gjenoptatt e n sak< lig di s kusjon i Bakertidendes - gje rne også
Conditorti d en de s - spal t er om ovennevnte for de to h ån d ve rk så v ikti ge spørsmå l. D e t er d a. mitt h å p a t e n så dan di sk u s jon , o m d e n enn kanskje ikke l øser d e ga ml e og va n s ke • li ge s pørsmål straks, do g kan br in ge oss alle n oe nærmer,e henimot lø s nin ge n av sa ken og til en d y per e gjensidig forståelse.
D e t ,er da som en inn1lednin g kan skje me st praktisk at jeg tar mitt ut gangs punkt i Bak e r : me s trene s Landsforenin gs bekjente resolu : sjo n på den s land s m ø t e i Å l es und 20/6 1932. D e nne resolusjon l ø d .så:
«Ri k er m es trene s Land sfore nin gs 22 l a nd s: møte anser det fastslått, a·t alt bakverk , so m h æves ved s ur • eller g j æ r , kun henh ø r e r und er b a kerfa ge t. Bakerne har ennvidere r e tt til å la ve honningkaker, s irupskaker , eggkrin gler og a ll e s la gs førre kaker bestående av mel , sukker, smø r, egg og forskjellige kr y dderi er, og likeså småkaker, fremstillet av røret, pisket eller reven masse, d e riblandt mar v p os t e ier.
ET STØ RRE ANTALL AV LANDETS STØRSTE
BAKERE ER INTERESSERT I VAR FABRIKK
Kond it orfaget omfaHer - efter svenne: pbkatene og faglig se d vane - varer av but • terde1g sam t kaker som fylle s efter s t ek< nin gen. Konditorene kan også - lik esom bakerne - tilvirke de ove n for nevnte små• kaker og tørre kaker
Skal man fremdeles opre t tholde b aker: og k on ditorfage t som t o sæ r skilte håndverksfag må grense n for fagene være klare . Den nu : væ r e nde t il s tand er på man ge s teder uråleli g, på g runn av de forskjeNige arbeidstids: og luknin gs re gler , so m gjeld e r for d e to fag. Bakerm es trene s Landsforening ø n s ker d er• for nu so m fø r en klar grense for d e to fag for fremtiden, og sa mt y kker derfor i, at con • ditormes tr e n e s kal kunne tilvirke wienerbrød (fremstillet av rullet dei g) - men ellers intet g j æ rbakv e rk. Do g m å konditorene ikke frem • s tiNe wienerbrød i tider, da det efter baker • lo-ve n er forbudt bakeriene å fremstille dette . Bestemmende for denne Landsforenings be s lutnin g o m .sa mt y kke til , a t også wiener• br ø d s kal 'betraktes so m henhørende under be gge h å nd ver k, er bl. a. d e foreligge nde op:
M4RG4R1111F4BRI KKE111
SIIORRE 4 1L
CENTRA LB ORD 58940 Alle
lysninger om, at wienerhrødbakning i de senere år har forekommet i enkelte kon• di to rier.
Noen annen forandring i den grense meHem de to fag, som foran er nevnt, kan Baker• mest·enes Landsforening ikke anbefale. Samt• lige ovenfor nevnte .småkaker må altså frem• tidig som før fremdeles kunne tilvirkes av bakt:rmestrene.>>
Allerede før denne reso'1usjon hadde jo saken en lang forhistorie, som det imidlertid fører for vidt her å komme inn på (Jeg kan i så henseende henvise til Norsk Bakertidende nr. 6 for 1932, side 103- 127, hvor de interes, serte vil finne inntatt en lengre utredning av Bakermestrenes Landsforenings sekretær om de to fags utvikling og det som gikk nærmest fornt for og nødvendiggjorde grensesakens behandling på Bakermestrenes Landsfor • enings landsmøte 20. juni 1932.)
Det er nokk her å nevne at bakerfaget er langt det e'ldste av de to fag. Allerede ved K gL Forordning av 1683 blev der gitt sær • s kilt e bestemmelser for bakerlaugene, mens konditorfaget først blev optatt som eget håndverksfag ved svenneplaket av 5. januar 1895 Før den tid omfattet håndverksbrev i b~kerfaget derfor utvilsomt også alle kondi ,
torvarer, og bak1erfaget hadde jo fra de e'1dste tider omfattet all tilvirkning av spisevarer av mel , enten sur, gjær eller hev blev brukt eller ei. Eftersom konditorfaget kom ti'I som et eget håndverksfag i 1895, opstod der gjennem årene enkelte ti'lfielle av gnidning mellem de to fag og dette foranlediget div . resolusjoner og forslag til nærmere grensebestemmelser fra begge sider, men man blev aldri enige. Retts• s aker (straffesaker) endog høiesterettsdom forekom også. Enkelte særlig erfarne og an • sette fagfolk i begge leire uttalte sig også per • s onlig ved en rekke leiligheter, men s om sagt, alt v~r forgjeves. Noen klar og endelig defi< ni ~: jon av grensen i alle overgangstilfeHe blev ikke opnådd og er ikke opnådd den dag idag. Ett av stridspunktene var wienerbrødet. Det må imidlertid merkes at tvi s ten om wie • nerbrød først kom op forhold s vis sent. Så sent som i 1931 hadde Socialdepartementet i anledning av en rettssak uttalt som sin me • ning, at «tilberedelse av wienerbrød hører til bakerfaget», og 4. april 1894, alts å like før konditorfagets .stavt som anerkjent hånd • verksfag , hadde et møte av «samtlig e kondi , tiridrivende i Kristiania » i anledning av stri< den da om bakerloven av 1894 bl. a. uttalt , at «vi aldeles ikke befatter oss med baknin g av bakervarer, derved forst å e s a lle brødsor •
3
store O K I nyheter
GLASURMASSE OKIPAN WIENERMASSE
(Chokol a de)
b e h ø v e r i k k e t e m p e r e r e s o~
derfor ene stå ende som Chokol a de ov ertr e k~ for all es l ags ks ker , e r g l a n s full og b I i r
i k k e g r å se l v i s oll y s ; den e r ti ds- og arbe i d s b espa r e n de , l e t v int o g ø kon o mi s k i bruk - L e v ere s i 5 kil os bl o kk er.
en søt masse som med vanlig tilsetnin g av sukker anvendes som marsipanovertrekk p å kaker , samt til kransekaker m. m Okipan har 1;. sukkertilsetnin g, garanteres fri for s urr og ater , jordnøtter , sy ntetiske stoffer ell e r li g nende
Pri s p r kg kr. 2.00 + su kk e ra vg i f t. Pri s pr. k
en fyllmasse ( R emons) for Wienerbrød som gir et delikat velsmakende kvalitetsbakverk , f I yte r i k k e u t under steknin g en Wienerma ss en tilsettes sukker efter øn s ke og så me g et vann at mass e n blir smidig og er derfor drøi o g økonomisk
kr. 2.65 + sukkeravgift. Pris pr k g. kr. 1.95. - Avgift s fri.
OSLO KJEMa INDU S T R I -
ter bakt-e med gjær e ll er gang, honningkake o. l. » - D enne utta'l e lse fra konditormestrene ble v undertegnet av alle da være nde kondito , rer i Kristiania og sendt Stortinget. I 1928 henvendte Oonditormestrenes Lands, forening .s ig til Norges Håndverksforbund for å få dettes medvirkning til op tagel se av for, handlin ger mellem Co nditorme s tr e ne s og Bakerme si trenes l a nd sforen in ger for å få fa s t; .s lå tt en mer bes temt g ren se m e llem de t o fag. For h 1:.ndli n ge ne kom igang , og der blev op• rett-et e n forhandlingskomite be s t åe nd e såvel av bakermestre so m konditormestre , nemlig d'herrer: 0. Erichsen, Trondheim, T. Rei , mer s , Bergen, H Tobias.sen, O s lo, H. S La n gli, Oslo, og Biich , Holm , Larvik, for kon, ditonn e , og H A. Brun , Oslo, Wilh. Hoff , Tron dheim og M. R ø nnin g, Oslo, for bak e rn e.
På m øte i Oslo 18 m a r s 1929, hvo r sa mb lige; di sse herrer var til s tede , hendte det meget gle de lige og i sa ken s histori1e både f ø r og e ft e r denne datum enestående, nemli g at de to fags repre s entanter blev enige!
Komiteens .s amtlige medlemmer sa ml e t s ig n e ml ig o m fø'lgende forslag til ordning:
«For å betegne forskjellen mellem bakerfa g og k o ndit orfag opstilles so m hovedregel, at ti l b a keri henhører -alt bak verk , so m h eves el'ler g j ø r es porøst ved hjelp av s ur eHer g j ær, men s · a nn e t bak ver k , so m ikk e fremstill es på d e nn e m å te, henre gnes und e r konditori.
Fra denne hov e dre ge l g j ø r es følgende und : tagelser :
Bak e rne kan tilvirke og forhandle hon , nin gkaker , s irups kaker og eggkring'1er sa mt tørre s m å kaker, d. v . s. bakverk so m frem , s tilles av mel , melk, smør, s ukker og eg g og h vo r ti l so m hevemiddel anvendes hjort e t ah sal t elil er bakep ul ver. Hver enkelt sort av
Telefoner: 21602 - 26282
disse s m å kaker s kal fremstille " av bar e en s ort e ltet dei g - ikke r ø rt masse -. D-e m å ikke fylles , men kan enten glacere s eller be , s trøe s og forutsettes således å være ferdigbe, handlet n å r de er s tekt , undta ge n forsåvidt gl aser in g en angår.
På den annen s ide kan konditorene av gjærbak ver k tilvirke og forhandl e wienerbrød og sm ultk o kt e b erli n e rboller (Pfannkuchen).
Samtlige di sse so m undta ge lse r n evnte pro, <lukt e r blir å be1trakte so m henh ø r e nd e und er begge h å nd ve rk.
M. h. t. wienerbrød var m a n enig om , at derm e d forståes gj æ rbakverk la ge t av rull et dei g, således at konditorene a lt så ikke har anledning Hl å l age f eks hvet,ekake e ller almindelige boll er .
Denne e n s temmi ge inn s tillin g uttalt e samt• li ge møtende å ville støtte g j e nn e mf ø r e lsen av i si n e respektive landsfoænin ge r. »
Dette forslag n ø d imidl e rtid ikke tilslutning fm de to land sfore ninger fordi man mente, at forslaget måtte redi g eres således, a t det blev h e lt klart, at baknin g a v alle slags t ø r re kaker
D e bak ere som bruker AA,,.. Kornmo hve tem el alene -A-
vet at det lø nner sig. Hvis De ikke gjør det , fors øk d et i Deres og vår interesse. Kornmo er bakernes hvetemel.
TIL JULEKAKER
onbefoler vi Svone Spesiol morgorin. Den gir en god, velsmokende og holdbor julekoke.
henhører under bakerfa g•et og at konditorene a v g jærbakverk kun kan bake wienerbr ø d, men in ge n andre gjærvarer.
Da saken neste gang blev behandlet p å bakernes landsmøte, nemli g som før nevnt 20 juni 1932, samlet landsmøtet sig om oven , for citerte resolusjon .
I mellemtiden mellem bakernes to land s, m ø ter i 1930 og 1932, hadde der passert den ting , at Condiformestrenes Landsforening, -
for øv ri g uten å forelegge s p ø rsmålet for ba , kerne p å forhånd -, i skrivelse av 30 januar 1932 g jennem H åndverksforbundet hadde innsendt forslag om at wienerbrød nu også mått e bli opført på svenneplakafen for kon~ ditorf aget.
Bakerne hadde også på sin si de væ rt mis ~ fornøiet med svenneplakaten. Allerede i 1928 hadd e Bakerme s trene s Landsforening optatt arbeidet for revisjon av svenneplakaten, sik< tende til en noe mer utvidet og · moderne
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeriinventar og verktøi ; Alle slags bakerimaskiner
svenneprøve. Man hadde anbefalt at baker : lærlingen, efter konferanse meUem prøve: nevnden og l ærling1ens mester også kunde bli prøvet i franskbrød eller wienerbrød. Depar : tementet vilde imidlertid ikke gå med på valg: frie prøver av rent prinsipielle grunne. Ba: kermestrene foreslo derefter absolutt at svenneP'lakarten (prøven) måtte bli utvidet derhen at wienerbrød blev obligatorisk ved prøver i bakerfaget. Håndverkerforbundet fremmet imidlertid ikke dette forslag.
Beveggrunnene for de to 'landsforeningers forslag om wienel'brødets opførelse på de re s pektiv,e svennep lakater var , såvidt man kan forstå, forskjellige:
Bakernes forslag hadde ingen .sammenheng m e d spørsmå let om «grensen», men skyldtes ønsket om å få utdannet og prøvet lædingene mer fulls •tendig, mens kondiforenes krav bun : net i at de v ia svenneplakaten vilde ha det konstatert at w~enerbrød tilhører eller også tilhørte konditorfaget.
De t ser ut til, at «grensespørsmålet» s kal bli yderligere komp,Jisert ved flere erklærin ge r eller re so lusjoner : Kokkenes Mesterlaug har nemlig 4. ok•toher 1938 sendt et andrag e nde til H~ndelsdepartementet om, at kokkefaget blir dnerkjent so m håndverk. Andragendet inneholder under overskriften <<Fagskillet», bl. a. følgende:
<<Fo r de nedenfor nevnte fag og kokkda get vH K o kkene s Mesterlaug foreslå følgende fag: skille:
Konditorfaget. Dette fag har alle kak er av sukkerbrød, vannbakkelsdeig og butterdeig.
Kokkefaget beholder varme puddinger, ris: kakei, pannekaker, sve n sk eplekake, innbakt kj øtt og fisk, kjøtt : og fiskeposteier.
Fe lle s: Iser , kolde drikker, fromasjer, op: skjæding og anretniing av konditorarbeider.
Bakerfaget: Dette har retten til all bakning med gjær.
Kokkefaget har rett til å benytte gjær til friturdeig, savarin, baba, marignan og innbak: ning av fisk, grønnsaker og kj ø tt. (Kokt eller stekt)
Felles: Intet.
))
Tildels hviler ve l denne uttalelse på den misforståelse, at Departementet eller et annet håndverksfag, - en do g et fag som ennu ikke er b1itt håndverk! - kan bestemme et fags grense. Realitet,en i forslaget ska l jeg her ikke k o mme inn på. Det er nok å si, at Kokkenes forslag må tilbakevises, hvis det vil inn : skrenke enten konditorfagets eller bakerfa : gets nuvæernde område. Vil Kokkene bli h å ndverkere, er det en sak for sig og da må de naturliigvis arheide med sitt fags varet . Men de kan ikke og bør ikke .s øke å sccte g ren se r for andre eksisterende gamle hånd s ve!ksfag.
Men, der er også en annen vei å gå enn å definere «g ren se n ». Kan man ikke .s lå de to h å nd ve rksfa g sammen?
Denne utvei har vistnok i de .se ner e år tren gt sig mer og mer i forgrunnen og fått Here og flere tilh e ng,ere. Naturligviis m å tt e da en l æ rling utl æres i både grovt og fint, både hårdt og bløtt , både gjærvarer og annet, kort sag t i alt det , so m nu enten bar e tilvirke s av bakere eller bare av konditorer eller av b egge. Svenneplakatene (prøvene) måtte til svarende
ALT TIL BAKERBR UK
Mel = Sirup Kolonialvarer
Tørrede og syltede frukter
Krydderier etc.
Kirkegaten 6 B - Oslo
utvide s og l æ retid e n m å tt e se lvsagt fodenges
Men på g runn av, at de t o fag jo er så n ær beslektede og at arbeidet i a llfall tildel s of t e fore gå r i sa mme eller n ær li gge nde ve rk s t e d , er d e t ve l ikke n ødv,en di g, a t l æreti den blir så la ng, at den til svarer en s um av d e t o fags nu sæ rskilte l æ re år. An t age li g v il en sam l et l ære tid av f ek<S. 5 år for en baker •kondit or• sve nr være til s trekk e li g. Overgangsbestem • m el se r før en så dan n yo rdnin g e ve ntu e lt blev g j e nnem'fø rt var det s ikkert ,ikk e va n s k e li g for lo vg i ve rne å få fastslått fullt tilfredsstil< lende til a lle ,s ider.
Ja , hermed være dis ku s jonen åp ne t om di sse emner. La oss h ø re , h va d koHeger i vhe to n ær beslektede h ån d verk har å si til den best1e belysnin g og hel s t løsnin g av d isse v,ik ti ge spørsmål.
Trondheim, d. 3 1. oktober 193 8. W ilh. Hoff.
Brødpropagandaen i Bergen
Forts. fra forrige nr Kampanjens annen del.
Kampanjens a nn en del tok s in begynnelse 28. mars. Egen tli g kan man ikk e s i at tiden imellem var helt uten reklamevirksomhet,
Ce ntralb ord 21 983 Sa l gstelefon 20 552
idet utsal gene stadig benyttet det materiale som var sti ll et o p i vi nduene
Kampanjen å pnet m e d m ege t store annon • ser i alle b ye n s aviser, n ye plakat er i v indu "' ene, kinoannonser o. s . v.
1. Av isreklame.
For s t ørs t e delen blev a n ve ndt «ga mmelt »• kli sje mat eria l e, men med nytt utstyr og nye t eks ter Formatene bibeholdtes for s t ø r s t e" delen som f ør, m e n det bl ev sø kt å gå e t skritt v idere, slik at teksten e til e n v iss grad by gget p å det som tidli ge re va r sag t.
Aviser:
«Ar beidet »
«Bergen s Aftenblad»
«Bergen s A rbeiderblad »
«Bergen s Tidende» «Dagen » « Gula Tidend » «Mo rgena v i se n »
2. V indusreklame.
Til vinduene brukte s e n transpar e nt tofar ::ve t plakat av g utt som spiser br ød. Plakate n blev klebet p å h ve rt enes t e v indu i a lle b yens ut sa l g og er kan s kj e det mest virk nin gsfulle som hittil h ar væ rt brukt i vi ndu e n e.
D er bl ev v idere ut send t e n se ri e pi-\. 10 for• s kjellige små• plakater til opse tnin g i vi ndu " ene Di sse inneholdt korte slagordlignende t eks t er om brød.
Specialitet: Reparasjoner og nyopførelse
Vi leverer de mest moderne b a kerovner for ku ll -, gass-, olje- ell er elektrisk fyring.
E lt emaskiner, dele - og o psl agsmaskine r , natta utomater , piskemaskiner, melsikt e r, sekkebankere, platepusser e e tc etc.
WERNER & PFLEIDERER
A-S I
Tel efon 63840 - Os lo - Pile s tr 75 c.
3. Trykksaker.
For også å a n vi se n ye anvendelser for br ø d b lev d er utdelt gje nn em ut salgene 80.000 op • s krifter, h vi lket svarer til ve l 3 pr . hu ss tand i Bergen Opskrift ene blev l age t so m inn ° l eggssed ler til brødpakkene . Innlegning blev bare gjo rt p å rolige da ger, da betjeningen ikke kunde overkomme det p å fredager og l ø rda ger.
4 Radioreklame blev benyttet ve d kampanjen s s tart. (1 mi• nutt s • og korte ordtakst•annonser).
5. Kinoreklame blev b e n y ttet i Konsert , Pal æe t , Lo ge n og E ld ora do en m å ned fr a s tarten .
6. Reklame ved sportstevner fortsattes leilighet sv is. Tildel s i programm er, tildel s so m opsetning av plakater på s port s• plassen.
7. Foredrag s møte.
Mandag 2. mai arrangertes av Ber ge n s Håndverks • og Indu s triforenin g med s t ø tte av Propa g andakomiteen for ø ket br ø dfor , bruk e t møte med foredrag av ingeni ø r Leif Larsen . Temaet var: «Næringsmiddelindu • Kjøp
TOU MØLLE
STAVANGER
så får De et kraftig , godt hvetemel
s tri og folkehelse » og til møtet var innbudt Bergens L ægeforeni n g, B e r gens Tan nl ægefor• ening, Ber gens Handelsforening m . fl.
In ge ni ø r Leif Lar se n gav i s lutten av s itt foredrag br ø det e n sæ rli g om tale og h ev det de t s fordeler so m n æ rin gs middel. Særlig ble v d e t fr e mholdt at d e t hvit e br ø d ga n s k e ube , rettiget har fått dårlig ord på sig.
Foredraget blev inngående referert i pres • s en og se nere ful g te en tannl æges im ø te gåe lse i «Ber ge n s Arbeiderblad». D e tte ble v så igjen sva rt p å av in geniør Leif Lar se n.
Møtet må betrakte s som et sk ritt vi dere i arbeidet for oplysning om br ø det s virkelige ege n s kaper . I de fle s t e tilfeller er publikum s opfatning bare b ygget på formodninger.
8. Pressetjeneste.
For å gjøre br ø d et mere aktuelt og bemer • ket ble v der optatt en rekke billeder fra ar , beid s li ve t, skolenes lekepla sse r o. s. v . h v or s m ø rbr ø det har en bred pla ss. Avisene vis te sig imøtekommende overfor til taket og bille • dene fant vei til tek s t s paltene.
9. Brosjyrer .
Fra Norsk Mølleforenin g fikk propa ga nda • komiteen 2000 eksemplarer av brosjyren
Moderne ga ssov n i stå lk onstruksjon.
Nye kurser
be gynner den 15. januar 1939
med en fremstående tysk ekspert som lærer på den berø1nte For lan g prospekt mot returporto
Svensk-lyska Konditorfackskolan, Halsingborg
Tåga gatan 76 - Telefon 6399 & 6740
Alt importert mel er analysert og prøvebakt. Deres grosserer har resultatet. Forlang analysebevis ved kjøp av mel.
Statens Kornforretning.
Kunstsmult
og Olje
BORGAR MARGARINFABRIKK AiL
FREDRIKSTAD
«Vårt daglige brød», som blev utdelt til be~ tjeningen i utsalgene og til sam tlige arbeidere i bedriftene.
Samlet budgettoversikt .
l. Avis ~ og tidsskr.annon ~ sering
Tegninger, foto, klisjeer
2. Vindusutstillinger inkl. opsetning
3. Plakater .. ... .... .... .
4. Radioreklame
5 Op skrifter
5. Foredragsmøte og serve• ring 5. april 1937
7. Foredragsmøte 2.mai1938
8. Kontorrekvisita og eir• kulærer til bidragsydere , bakere og funksjon æ rer
9. Di verse
,av Kr. budgettet
J·C·PIENEtS
Kampanjens betydning.
Kampanjens opgave var oplysende virk< somhet om brødet og det s egenskaper. Hvis man gjennemgår reklamemateriellet vil man legge merke til at der overalt i annonser, pla, kater, innleggssedler o. s. v. fremholdes noen av brødets egenskaper enten det fremkom• mer i form av slagordet: «Brød er sund kost» eller på annen må te. I de første annonser blev det også lagt an på :'i sammenligne Nor~ ges brødforbruk med andre lands, for å kom, me den opfatning til li vs at man da umulig kan spise mere brød enn man allerede gjør.
Det er ikke tvil om at den oplysende virk< somhe t også må være nasjonaløkonomisk ønskelig, idet man fremhever brødet som et meget sundt og samtidig billig næringsmid , del, - ja idag det billigste vi kjenner i for , hold til kaloriinnhold pr. vo lumenh et.
Efter hvad anerkjente ernærin ,gsfysiologer hevder er et øket brødforbruk også av hen , syn til folkehelsen ønskelig.
I første periode blev brukt kr 9.447,95
I annen periode blev brukt kr 8 .63 8,90
Også for den enkelte har denne oplysnings, virksomhet betydning. Hver enkelt får an • lednin g til å revidere sitt syn på br ø det , får lære :'i forstå hvilken betydning br ø d e t har i
s undt kostho l d . Det er imidlertid ikke der • med gi tt at man øker forbruket av brød. Man må anvise måter hvorved man kan øke brødforbruket. Derfor er der blitt delt ut op • sk rifter og også i annonser arbeidet for nye server ingsm å ter, f. eks. ristet br ø d, sandwi• ches, - brød til va rm mat o. s. v. Man har søkt å motarbeide den almindelige tendens til å gjøre aftensmåltidet til et varmt mål. Det er heller ikke ø nskelig fra e t s undhets • messig syn. Andre fordeler i sa mmenhen g med dette e r arbeidet for enklere selskape • lighet, - at smø rbr ø d er sundere og smaker ve l så go dt so m varm mat.
D e t kan ikke være t v il om at propagandaen har h evde t bakerhåndverkets pr es ti ge og for • klart betydningen av bakerens arbeide, h a n s bedre forutsetninger for å få et brød med sitt t e kniske apparat - enn husmoren
Videre har propagandaen vært av betyd , ning innen bakerienes indre virksomhet.
B å de personale og sve nner er bibragt større forst å else av det arbeid de gjør og den vare de selger. Særlig vil det for utsalgspersonalet være av betydning at de fors t år sitt fag og kan rettlede publikum.
Kampa n jens økonomiske virkni n ger.
Man kan ikke si at kampanjens opgave var å skape et øieblikkelig øket salg, men først o g fremst å skape en ny i n ns t illing overfor brø , det. Uten en slik endret innstilling vil det ikke være mulig å opnå et større forbruk av brød .
Men den kapi t al som er ned l agt i kampan • jen m å - likesom den påvirkning man har utsatt publikum for - holdes ved like om man s;kal få en varig virkning. Det tyngste er nu g jort, men det er naturlig å holde den nye innstilling vedlike og gå ennu noen skritt lengere. Denne reklame vil kunne utføres av den enkelte baker , m e n ved et samarbeid vil man utvilsomt n å len ger.
Kampanjer for brød har h e ller ikke andre s teder væ rt be gre n se t til et forholdsvis kort tidsrum. I England går kamp anjen nu p å fjerde året.
Så å si alle handl e nde må dri ve reklame i større eller mindre utstreknin g, og bakerne i Ber ge n b ø r være opmerksom p å at fellesop, treden er fordelakti g, slik at det arbeide o g den kapital som er nedlagt ikke forfaller, men vedlikeholdes så den kan gi gode renter.
VAKSDAL MØLLE
B E R GEN
T elegr.adr .: MØLLEN - Telefon 5010
Teknologisk lnstituts bakerog konditorkursus, København
9.-28. ja nu ar 1939.
Fra 9. - 22. januar vil der bli kurs u s for ba , kere og konditorer . Som ved tidligere kursu s vi'l Undervisningen omfatte praktisk baknin g av d e v ikti gs te brød , og kaketyper, foredrag o m bakerimaterialene og det teoreti s ke g runnlag for bakningen s amt bokførin g og kalk:1lasjon. Den siste uke av kurse t vil ve, s entlig omfatte det finere bakverk såso m: Wienerbr ø d, kuvertbr ø d , små kaker , røreka, k e r og la g kaker , lik esom der vil bli demon • s tra s joner av mar s ipan •, karamell , og sjo ko < ladearbeider, kakedekorasjon samt krokanop < se tning
Betalingen for det 3,ukers kur s u s er 111 kroner, i hvi'lken pris er innbefattet de ved kur se t an v endte lærebøker. Prise n for en en< kelt ukes kursus er 55 kroner . Deltage lse en<
PETER LARSEN & CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
kelte dager kan finne sted, såfremt det er plass Prisen v il da bli 10 kroner pr. da g. Innmeldel se bede s .se ndt til:
Skolea v delin ge n s Kontor, Teknologisk In , s titut. Ha gema nn sga de 2, Kbh v n. V.
Bakerfagskolen
Bakerkur se t i Ber ge n ble v avholdt i tiden 7. tiil 19. n ove mber med 18 delta ge re. Lokal e var stillet til di spos is jon av Ber ge n s Fagskole. Elevene viste s tor intere sse, og kurset forløp p å en .sæ rdeles tilfred ss tillende måte. Un der kur s et fikk m a n a nl e dning til å bese Hægger• næs Valsem ø lle s va kre anlegg og møllen b ød ef terpå på forfriskninger.
Vi vii l h e n s tm e til de bakerm esterforenin, ger so m ø n sker å ha kurset n e.s t e år å innsende a n søk nin g om dette snarest til Statens Tek< nolo g i s k e In stit utt. Betingelsen fo r at kurset kan holdes er a t det blir minst 10 delta gere, og fore nin gen må sørge for at lokaler blir
s tille! gratis til dispo s isjon. Kur.se ne varer 2 uker med 3 timers daglig undervi s nin g, i r e, gelen i tiden 5-8 eftermidda g. E l eva vgiften er 15 kroner.
Eftermidda gs kursus for bak e r e i Os'lo og omegn avholdes i tiden 30. januar til 10. mar s 1939. Undervisningen f,inner s ted i Institut , tets lokaler , Akersveien 24 C, O s lo Det un , dervi ses 3 g an ger om uken fr a kl. 17 til 20. Ialt omfatter kurset 54 undervi s ningstimer Kurse t omfatter såvel teoreti s k so m prak tis k undervi snin g . Innmeld e l se til kur,set .s kjer på et spes ielt innm eldel sess kjema som sa mmen m e d plan f åes ve d hen ve ndelse t,il Statens Te knolo gi, s k e In s titutt. Det opta.s bare deltagere m el, lem 21 og 50 å r so m har sven n eprøve e ller 3 å rs l ære tid i bakerfaget. Det henvises for øvrig til de på anmeldelsesskjemaet anførte op ta gel.sesbet in gelse r Kursusavgiften er kr. 15.00. A n sø knin gsfois t e n utløper 11. januar. D a :lisse kur se r a lltid har vært overtegnet ka.n man ikke regne med at det v il bli tatt hen s ~ J n til ansøkninger som kommer inn efter ansøkning.sfrist,ens utl øp.
T elefoner: 11057 - 21557
T elegramadr: Stormlabor
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi kj ø p da fra :
Tel efo ner: 82 515 = 824 10
'il;,fy,le
Mail kage
La vet al ren Ma ltextrakt fra
fabriken.YACUUM " .. lndregl!>treret
/SMaltextraktfabrikken"
Oversikt over kornmarkedet i november 1938
Kornmarkedet har også i den forløpne måned lig ge t rolig an I Argentina innførte regj e ringen den 14. november en minstepri s p å p.p. 7.00 pr. 1000 kg. for hvete av ny høs t.
Vi g jen g ir en del noteringer:
l ft I ; 15fi I; 3 0ft 1 : H v ete :
Chicago de s. 63 3/s c. 64 1/s e 6!5/s c.
Winn ipe g okt. 57 1/s c 60 c. 58¾ c Buenos Aires nov p.p. 6.52 p.p. 7 01 p.p. 7 00
Rug :
Chicago de s. 4 1 3/s c. 42 5/s C 39¾ c.
Winnipeg okt 38 1/s C. 40 7/s c. 36¾ c.
D e n briti s k ,a merikan ske handel sove ren s, kom ~t ble v underskrevet den 17 november. I henhold til denne bortfaller fra 1. januar 1939 tollen (2 s h pr. pr.) p å h ve te import e rt fra De Forente Stater til Storbritannia, hvor • ve d Statene blir s tillet p å like fot med Ca • n a d a og A u stralia. Det er for øvrig fo ruts eb nin gen at all hvete fra 1. janu ar 1939 s kal ,inn• føre s t ollfritt, men toll e n vil blii bibe h ol dt for h ve t e m e l. D e n n ye avtale betyr for øv ri g også en fordel for Ca nada id e t kanadisk hvete iføl ge de tidli gere bestemmelser var t o ll plih tig h vis den blev s kibet via a m er ik a n ske hav , ner , en omste ndi g h e t som va n ske li ggjor d e eksporten fra Ca n a da til Englan d i d e 5 m å, n e d er av året S t. Lawrence er lukket. H ve te , og hvetemeleksporten fra D e For • ente Stater sy ne s fremdel es å ha gå tt tr eg t og
Vi ø nsker vå re lesere og annonsører en gledelig jul og takker for behagelig samar: beide i det å r som sna rt svinner.
Norsk Bakertidendes redaksjon.
av 1898
VA CUUM"S rene maltextrakt
egner sig best til bakning av ekte måltkake Tlf.: 82515 • STATSKON"TROLLERT • Tlf.: 82516
The Fe dera l Surplus Co mm o ditie s Corpora , tion har se ndt en repre se ntant til Europa for å dr ive underhandlin g-er om salg.
Efter det offi.sielle november overslag ut ::g j ør å ret s hveteavlin g i Statene i alt 940 ,2 mill. bu . mot fjorårets avl in g på 874 mill. bu . og et gjennemsnitt for s is te 10 å rs periode på 752 ,9 mill. bu
D en nye avli n~ sass uran se er blitt meget go dt mottatt av farmerne. Pr. 1. novemb er h:1.dc..e 215 000 farmere anmeldt ass uran se p å 1939 års avlin g og premien, der som bekjer1t vesentlig betales ,in natura , hadde p å sa mm e tid sp unkt n å dd 1,9 mill bu Regjerin ge n har fast sa tt raten for lån p å farmernes mai s• beh ol dninger til 57 c. pr. bu. so m er 7 c over fjor å ret s rate
I H. Weidemann & S•nner, Ki•b•nhavn
Spør Sta ten s Teknologiske Institutt , Oslo. Der anvendes vår moderne rørovn. Alle ovnstørrelser leveres , nyeste utstyr, dampapparater m m Bygges spesielt for norske brødsorter D e sparer mange tusen kroner årlig. Spør vår representant i :
0.101
A / S Ansgar Han ssen, Tordenskjolds plass 3. · Telefon : 27213 Bergen , Hr. J Bjørnstad, Fosswinckelsgaten. Telefon : 16549 Man ge hundre anlegg fremvises i drift
l-f-EL-ET
SOM BRUl(ES
DET .JEVNE
OG L ETBAKTE
MEL FRA
CHRISTIAMSSANDS HdLLER
Meldingen om den nye vinterhvete er frem• deles gjennemgående lite tilfredsstillende.
Dd annet offisielle overslag over årets kanadiske hveteavling er noe lavere enn tid: liger c , nemlig 348 mill. bu. mot tidligere 358,4 mill. b u Skibsfarten på De Kanadiske Sjøer og St Lawrence er n u lukket , men d e t rap• parteres at s tørre partier kanadisk hvete lig, ger lagret i U. S. A. for å ski b es i det nye år når den enge lske toll bortfaller.
Me ld ingene om ko nd isjonen for høstseden i Eu rop a går ut på a t forholdene gjennem• gående er normale.
Ro m ani a h ar hatt vanskeligheter med å finne avset n ,in g for sitt ek,sportoverskudd som a nt as å være ca. 2,4 mill. tonn , m en det har i d en se n ere tid vær t s t ørre aktivi t et og d e t er foretatt flere s t ore salg.
I I n dia har man hatt en langvarig tørke, periode som har forsinket såingen av hveten og dtt er foretatt flere kjøp av hvete fra Australia og U. S. A .
Ml'lding,ene fra Australia tyder på at den n ye avling faller noe forskjellig ut i de for • skj el1ige provinser, men er gjennemgående mindre gode. Det er en te n dens til å senke overslagene som i den senere tid har lig ge t mdkm 118 og 138 mill. bu. Det ,innenlandske forbruk dreier sig om ca. 55 mill. bu.
Innhøstningen av den nye hveteavling i Argentina er i full gang. Efter de første mel• din g Er synes avlingen i de nordlige distrikter både kvantita t ivt og kvalitativt å være utmer• ket, mens de t i de sydlige prov i nser rappor• teres adskillig fros t og insektskader. For rug,
byg g og havre, som også overveiende dyrkes i de sydlige distrikter er utsiktene mindre lyse. Hveteavlingene anslåes nu til omkr. 7,8 mill. tonn, hvilket sk ul de gi et eksportover• skudd p åca. 5 mill. tonn. I forbindelse med innførelse av minstepriser har regjeringen forh r.: iet den offisielle salgskurs på pund fra 16 til 17 pesos. Den kjøpekurs hvortil eks• porttø r ene kan omse tt e sin val ut a er uforan• dret 15 pesos pr. p u nd. Statens fortjeneste på kursdifferansen vil delvis bli anvendt t il stø tt e av hve t eeksporten.
I lepet av de n æ rmeste måneder vil Argen• tina og Austra lia komme på markedet med sine nye avlinger og d et er na t urlig at et viss t salg~press da vil gjøre sig gjeldende. I hvil, ken g rad dette vil ,infl u ere på prisutviklingen vi! imidlertid avheng,e av den salgspolitikk d e forskjellige ekspor t land vil komme til å an• le gg e og hvor langt de vil finne det formåls• tjenlig å strekke sig i sine eksportsubsidier.
O s lo , den 8. desember 1938
STATE S KOR FORRET TING qlebel1q Jul , qobt nyttåR F. I{ . Finborud
