Redaktør og forretningsfører: Ing Lt\if Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30880.
Postadresse: Postbox 2249, Oslo Mj NR. 12
INNHOLD: Bakerovnene og deres tekniske verdiStatens Kornforretnings årsberetning 1935- 36 Landet uten arbeidsløse - Vil Oslo helseråd kreve innpakket brød? - I Rumenia - Brødets aroma - Returbrødet - Honningkakebaking - Aftenkursus for bakere
DESEMBER 1 9 3 6
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. - Oversikt over kornmarkedet i november 1936. ZS. ÅRGANG
Bakerovnene og deres tekniske verdi
Når en baker går til ans kaffels e av en b8ferovn vi l han først og fremst se på prisen. og dernest komm er ovnens driftsøkonomi, i fønte rekke h vordan ·den utnytter brend s let Når det gje ld er maskiner vil også prisen sp ill e en rolle, men av størst betydning vil det være at maskinen er et arbeidssparende moment, altså at bakeren med maskinene kan ar b eide billi gere enn med håndkraft. Disse rent økonom i sk e b etraktninger ligg er derfor til grunn for de fl este konstruksjoner av maskiner og bakerovner, og der er neppe tvil om kravet om økonomi har st illet i skyggen et annet krav som indirekte h ar like stor økonomisk verdi, nemlig at maskinen og bakerovnene også skal brdra til å h øine bakerverkets b ;alitet. Det er nemlig kv a litet en som forst og fremst skaper omsetningen.
Betrakter vi de fleste bakerimaskiner ut fra kr avet til kvalitetsbakverk er resultatel ikk e sær li g oprnuntrende. Bortsett fra enkelte uncltagelser kan man si at de fleste maskiner yder et godt arheide, men de yder ikke det best mulige arbeide. Derfor vil man
kunne se at de fle ste bakerimaskiner, det gje ld er sær lig opslags- og virkemaskiner, ikh, formår å yde det arbeide som en dyktig håndver ker k an yde med sine h en der , og følgen er også at sek de største bedrifter ofte foretre kker h ån dop slag for maskinopslag. Maskinenes arbeide er imidlertid helt av h engig aY deigens forhold, spes i elt :dens .ela stis itet og el as ti s it ete n s forandringer ved bearbeiclningen . D ette er forøvrig ennu et terra incognita skjønt vi ten skapen i den s iste tid h ar formådd å løfte så vidt meget av s l øret at ele! gir h åp om nyere og bedre bakerimaskiner i fremtiden.
Man skuld e tro at kon stru k sjonen av egnede bakerovn er ikk e rummet problemer aY sam me art som maskinenes. Men at der er problemer nt e nhver b aker so m s kift er fra en bakerovnstype til en an nen Enkelte ovnstyper, først og fremst de magasinerende, kan til og med. volde store ulemper og bakningen må nøie tilpasse<; ofte fallende temperaturer, E:'t forhold som ikke a lltid ligg er tilrette for et ar b eidende bakeri De pro blemer elet her
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros ·1 I I
TOMTEGATEN 21 B - 0 SLO - TELEFONER 16356 27 420
gje lde r er imidlertid av lan gt enk l ere art enn de som gjelder for bakerimaskinene. De blir imidlertid ikke de sto mindre altfor ofte owr-se tt av konstruktørene som i en bakerovn først og fremst legger an på å gjøre den brense l sbesparen d e med jevn Yarme over hele herdene. Temperaturforløpet i ovnen under s tekningen l egger man ofte alt for lite yekt på. men det er i ri rkeligheten det Yiktigst e n å r det gje ld er bakenerkets halitet.
For nærmere å forklare dette temperaturforløp skal vi ta to eksemp l er. Der skal bake-; en kilos brød , fritt s kjøvne , og rna n har til di s posisjon to m ner. Den ene oYn har en ternperatm på 275 • og denne temperatur holdes under he l e ste kning e n. Den an n en har en temperatur av 200 • og også denne temperatur hold es kon stant under ste kning en. I den første OYn m å brødet kastes ut efter ca. 15 minutters fo rl øp. Brødet har da e n skorpe som har t ilfredsstillende farve, og e n lenger e steketid vi l føre til forku lli ng av s korpen Stekningen ,,nå alt så avbrytes. T den kort e tid br ødet har stått har imidlertid varmen ikke formådd i t il st r ekkelig grad å trenge inn i brødets innclre. For at alle de prosesser ska l foreg å som gir en t il fredssti ll en de krumme , m å temperaturen op i ca 95 • en kort s tund. Men i elet utkastede bakerverk er den hare ca. 80, og bakv er k et har altså, tross tilfredsstillende s korp e, en 11fullkommen mere ell er mindre «deiget » krumme. 1 det annet tilfelle foregår skorpedannelsen
meget langsomt da temperaituren er meget lav. Seir efter 30 rninuttprs stekning er skorpe n fremde l es ly s og stekningen må av den gr unn fortsettes. Men temper a turen i ovnen er allikevel tilstrekke] ig høi til at varmen har form å dd å trenge inn i det inndre aY brødet, og krummedannelsen er ferdig. Den Yider0 s tckning ,;om m å til for at skorpen s kal bli tilfred .-isl ill ende resulterer nu i en gansk8 ste rk fordampnin g in- det rnnn som finnes i krummen - og som i det ferdige brHd bare ligg er noen få prosent under Yanninnholdet i deigen Brødet tr1rker , og da denne tørking s ch-følgelig i størc;l utstrekning foreg år fra brødets owrflatr Yil skorpen bli stadig tykkere og hårdere.
Di sse tilfeller Yiser hvilken overordentlig s tor betydning t emperaturforho ld ene i ovnen kan h a på brødets kvalitet. For s korp edannelsen kreves en forholdsvis høi temperatur. For krumm ed a nn elsen er det ikke nødvendig, og wd sto rt br ød ikke h ens ikt smess i g å h a. for høi temperatur. En temperatur på 200 • er helt utilstrekk eli g for dannelse av en tilfreds sti ll en de skorpe, men den er høi nok til i en rimelig tidsfrist å s kape den temperatur på ca. 95 ° som er n ødve ndi g for krumm ed anne l sen i det indre av bake, erket. Man kunde derfor, for stekningens s kyld , g j erne la skorpedannelsen foregå i en sæ rlig Yarm ovn og så, for krummed a nn elsen, oYerføre ba k erverket til en oYn med l avere temperatur - og det bli r også gjort på enkelte s teder.
(TI D L. F. C. BALL I N G & C 0 )
J·C·PIENEtS
Men det krever et uforholdsmessig stort arbeide og stor ovnsplass. Det mest hensiktsmessige Yil være å. ha en ovn hvor tempei:aturm mel bakningens begynnelse er høi nok for en tilfredsstillende skorpedannelse, men hrnr temperaturen derefter synker slik at krummedannelsen finner sted uten at skorpen forkuller. Man kan altså si, at der til et h\'ert bakverk kr eves en bestemt temper at urkurve som i alle tilfeller skal være høi til å begynne med og derefter sy nk e jevnt. Jo større bakvarket er, desto ster k ere bør temperaturkurven synke mot 200~220 ·, for desto l engere tid vil det ta før temperaturen har fått tid til å trenge inn i bakverkets inndre.
Den eneste ovnstype hvor man vi l ha i sin hånd tt regu l ere temperaturforholdene så l e-
D'herrer konditorer og bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen KOLO for honningkaker.
BAKO og KOLO forhandles av firmaene:
Søren lsv ald , Oslo.
B. A. Minde AIS, Bergen.
Chr. C hristi ansen A IS, Trondheim
Vordnorsk Importkompani AIS, Tromsø.
Opskriftsbok med veiledning etc. tilstilles på forlangende.
Næringsmiddelfabrikken AGAS Fredriksstad
' Ths. Gundersen
de c; at temperaturkunen i et hvert tilfelle kan tilpasses de forskjellige sorter bakverk, vil Yære en tunellovn eller sjal u siovn hvor rnrmeelementene er anordnet i et til s trekkelig antall regulerbare seksjoner, således at efter hvert som brødet passerer en seksjon b l ir det utsatt for ,den temperatur seksjonen er innstillet på. Konstruksjonen av en slik tunellorn, som -ska l tilpasses all sl ags bakverk, er ikke så enke l som det muligens kan se ut ; i dette tilfelle er den kun valgt for eksemp l ets skyld. Anordningen av hete elementene vil imidlertid være forholdsvis enkel, idet brødets bevegelse i forhold til de varmestrålend e elementer overflødiggjør varmefordelende magasinerende masser som alltid vil
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 ;; 20243 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeriinventar og verktøi :; Alle slags bakerimaskiner
bidra til å nedsette Yirkningsgraden a 1· en bakovn, men som er nødvendige i de fl este alminclelige hakeovner for å hindre uj evn varmestrå lin g til brødene I disse a lmindeli ge hakovner vil det være umulig å få et kontrollert temperaturforløp, og man må d erfor innrette sig så ledes at man ved varmetilf ørselen, varmefordeli ng en og de magasinerende masser kan få det gunstigst mulige temperaturforløp. Det blir først og fremst kon's truktørens sak å sørge for at di,sse krav blir tilgodesett. Og det er nettop på dette område at konstruktører, 'som ofte er lite fortrolig med egentlig bakning og anser en bakerovn som en konstruksjon som bare ska l h a en jevn konstant temperatur begår de største feil. For el et er nettop konstant temperaturen ikke hør Yære i en bakerovn, i et hvert fall ikke under selve stekeprosessen.
Av ele alminde ligst brukte bakeovnstyper er den direkte fyrte ovnstype den eld ste . Di sse ovner er hvelvbygget, med mur såvel i bunn so m ;. hvelv. Fyringen foregår på selve herden og varmen avgis til de innerste ski kt a v hvelv og bunn. Når brennselsre s tene om nødvendig er raket nt, blir der skjøvet på oynen. Brødene mottar varmen fra hvelv og bunn, men samtidig vil endel av denne fordele sig utover i murmassene Hvis ovnen d erfor har stått en tid for fyringen, vil temperaturfallet
under bakningen bli forholdsvis stor t. Dette vil gjøre s ig gje ld ende 01n morgenen og sæ rlig de første dager i \1kcn på grunn av at ovnen har vært ute av brnk om søn dagene Temperaturkurven kan derfor i en kelte t ilfel'ler synke for raskt på slike dager. Når ovnen fyres for annen gang vil temperatursynkningen foregå langsommere. Murverket vil nemlig langsomt fylle s med varme og motvirker en for sterk temperatursynkning. Og jo flere ganger ovnen fyres om dagen, desto langsommere synker temperaturen. I slutten av uken vil temperatursynkningen ære mindre enn i begynnelsen av uken, og efter helligdager eller fridager overhodet. Man har imidlertid praktisk talt allt id et noenlunde tilfredsstillende temperaturfodøp Yed disse ovner og spesielt tilfredsstilles kravet til en høi temperatur ved bakningens begynnelse, det som bakern e betegner som «snertevarme» For øvr ig spiller også fyringen en rolle for temperaturforløpet nd disse ovner Foregår fyringen med liten varme må den nødvendigvis ut strekkes i noe lengere tid og murverket i ovnen får da tid til å opta mere varme. Temperatur synkningen vil derfor bli mindre en n om opfyringen hadde foregått i et kortere tidspunkt med mere intens varme, således so m man f. eks. kan h a den ,ed oljefyring. Oljefyring egner sig i elet hele
BRØD
gir styrke fil dagens yrke
Godt br uk mel g i r de r fo r v år gode b r ø d, blandsikt
tatt utmerket Yed disse ovner, fordi en ekstra{yring mellem hvert skyv faller betydelig lettere enn Yecl annen fyring, og derved har man også lett ere i s in h å nd å regulere temperaturen for hver bakning.
Det gunstige temperaturforl øp i ele direkte fyrte ovner har gitt di sse ry blandt bakerl).e som særl ig egnede til fremstilling av kvalitetsbaherk. De kreYer imidlertid et uforhold s me ss ig stort arbeide til fyring og k an ikke skyl'es kontinuer l ig. Sett fra den s id e er underfyringsovnene bedre, og ads kill elsen av bakeherd og fyrrist hadde betydning for renholdet i bakeriene, særlig hvor fyringen kunde foregå fra særskilte fyrrum bak ovnen. Varmeoverføringen i disse ovner foregår ved kanaler i murverket i hvevl og herdbunn For å nå bakerrummet må varmen trenge igjennem munerket, det vil si murverket vil anta @ meget hoi temperatur, og magasinerer samtidig rnrmen. For at varmen sk a l få t id t i l å fordele sig i murverket må ovnen som regel også fyres i god tid før bakningen. Det s ier s ig se l" at den store mengde varme som opmagasineres i disse ovners murverk vi l motvirke det temperaturfall man må ha under bakningen. Baketeknisk sett s tår disse .. ovner derfor ikke på høide med de direk te fyrte. H ds ovnene fyres forhold vis lang tid før bakningen, og der ikke sørges for å fyre også umidde lb art før ell er under bakni n gen, kan man r i s ikere en utp i n i ng av ovnen s l ik at de s i.s te bakninger må foreg å ved en altfor
la ,· t empe ratur hvilket, som før ne·vnt, vil ha tilfolge en uttørkning av bakverket. I almindelighet behøver man ikke å risikere dette hvi s man fyrer hensiktsmessi g slik at den rnrme so m efterhånden forbrukes i magasinet ." ta dig er tattes Ulempene ved denne ovnstype blir d erfo r at temperatur en er a ltfor konstant under bakningen , og ovnens temperatur kan ikke i l øpet av kort tid tilpa sses det bakverk s om skal bakes Den er med andre ord lite el astis k , og det t e er for øvrig tilfelle me d de al l er fleste magasinerende ovner. ( Forts.).
Statens Kornforretni ngs årsberetning 1935 - 36
fore l igger i disse dager. Likesom s ine forgjengere - d en nuværen d e er den syvende i rek k en - er den et overmåte interessant dokument s om gir en enestående oversikt over d en norske korndyrkning og den norske kornforsyning; Det norske k ornmonopol må også. betegne.,; so m en støtteforanstaltning for norsk korndyrkning og beretningen iår gir , på sa mme måte .som tid l igere år korte over ikter ornr de støtteforanstaltninger andre land har innført for sitt jordbruk. Det gir en an l edning ti l .sa mmen li gn i ng som ikke alene er overmåte i nt eressant å studere, men de gjør samtidig dis e beretni n ger · til verdifu ll e ki l deskrifter for kommende 8lekter. For n edskri-
OSS AKTIEMØLL E R
er utstyrt med et helt m oderne og velutrustet laboratorium Innkommende rå varer undersøkes med hensyn til deres tilstand, såsom fuktighet og friskhet , ege nska per som bakeevne , gjæringsevne, farve m. m. I laboratoriet forfølges også fremstillingen i de fo rskjellige møller , og slu t telig underkastes de ferdige produkter fortløpende de kjemiske analyser , fysikalske prøver og praktiske bakeforsøk som tilsammen gir kontrollen på produktenes ievnhet og godhet. Bruk derfor KORNMO hvetemel og hveteblandet RUGMEL fra
MOSS AKTIEMØL LER
yer e n a " el is.~e linj e r har ilw o dfall d e G t i dli ge r e ftrs ber etn i n ger fr a St a t ens kornforr e tnin g , ær t m er e b e nytt e t so m r en e op sl ags -
Yer k e n n d et i a lmind eligh e t bli r d e m a n ge andr e oft es t t orr e, kj edeli ge å r s b e r e tnin ge r tild el.
\'i h a r a lltid tidli ge r e in ex ten so cit ert de n o, ers ikt o ,·er innk jø p s di s po s i sjo n e r som ber e tnin ge n gi r og v i finner in ge n grunn til og,så iå r å fravik e dette prin s ipp. Den g ir n emli g s p es ielt int eressa nt e h old ep11nkt er fo r m elfo rb ruk er e. Vi ci t er er a lt så:
,, U nd e r denne oYers krift h a r Yi i vå r e tidligere ber etninge r i korte trekk redegjort for de linjer Yi har ful g t i vår innkj øpspolitikk. Efter det s terk e pri s fall i 1!)30 har gi gr a dvi -, øket n he heho l dninger og kontraktsengagementer , slik at vi. fra å di s ponere ov er ca . 153 000 tonn kornv a rer pr . 1. juli 1930 i d e sen er e å r gjennem gåe nde h a r· li gget m ed omkrin g 200 000 tonn og ved enk elt e a nlednin ger s å h oit so m p å ca . 250 000 to n n . N år Yi er komm e t op i et så høit kv a n t um , har d ett e mer b e rodd p å tilf eldigh eter , id e t d e t ikk e er muli g m ed vå r nuv æ rende l age rk a p as i te t s t adi o· å h old e en så s t or m en g d e k orn til d ispo- " s i s jon ut en at d e~ t re ff es h elt ek s tr a ordi næ r e
for a n sta ltning e r. Imidl ertid hnr Yi , s o m d et
J::l. garantien for (J god margarin
Spesialforretning for bakerier
og konditorier. Kolonial engros.
Bakerovner. Verktøi. •Maskiner.
Inventar. Kalor o{jejyring etc.
SØREN ISVALD
Skippergaten 3 - Oslo
Telefoner 20128, 14282
vil fremg å av våre tidli gere b eret nin ge r , an se tt pri sn i våe t så l avt at vi h ar funnet det forsvarlig å hold e s tørs t mul ige mengder l agret og k on trah ert. selv om denne dispo s isjons linj e delYis h ar krev d ek s tr a utgifter i form av l agr ing som ko s tnin ger, renter o. l. Det har da vist sig Ycd fl ere anled nin ger, ikk e mi n st i de se n ere å r , at det har Yært sterke sprang i markedsprisene, so m K ornforretningen i stor ut strekning er kommet utenom ved hjelp av sine rikel i ge beholdning-er. Enl~ ver gunstig marked sa nledning er blitt b enyttet til nykontraheringer . I beretningen for forrige driftsår (si de 47) uttalt e Yi at Yi selv med e t h0iere pri sn iY ct enn det Yi ela h adde. vil ,soke såv idt muli g å holde l injen med d8 lang ,,:;iktige kontrakt er, hYilk e t også er lykke s oss g j ennem hel e b e retningsåret. Våre sarnlede e n gageme nt er ut g jorde pr. 1. .i uli 1936 i alt 233 40(1 t onn altså praktisk talt det ma.ks inrnmsk\ ·an tum som det har yært mulig å n å op t il. Av d e tt e kvantum utgjorde la gerbeholdningen 133 000 tonn, mens det rnr kontrahert ca . 100 000 tonn , hvor av 21 000 tonn var svø mm en de. Den mengde Yi di ,spo nert e over pr: 1. juli , var kontr a h ert i det relativt sta bile marked vi hadde i første h a lv år 19 36. Allerede i juli samme år inntraff e n · me get s terk opgang i ko rnprisene - en opgang so m har fort sa tt og som sy ne s å s kuld e brin ge prisnivået på korn h øiere op enn det har vært ,s id en prisnedgangen begynte i 19 3 0 Det h ar så ledes a tt-er bekreftet s i g at Yår linje med s tol'e la ger b eholdnin ger og la ng s ikti ge kontrakter, ogs å und er uroli ge markedsforhold med til d el <, fallende pris-er , h ar Yært rikti g, idet e nhv er nedgang i prisene s tadig blitt mer enn opveid v ed en eft erfø lge nd e s ti g nin g, s lik at nivået i l øpet a,· de 3 s iste år er blitt mer e nn fordoblet for ele:: Yiktigste kornslags vedkommende. Til tross for d en stign ing som h ar funnet ste d , kan man _ Yel fremdeles , i a ll-
Stabilt mel og kraftig mel
det er tidens løsen - det er vårt løsen.
Bruk derfor mel fra
SKIENS AKTIEMØLLE
fall p å grunnlag ay produksjonsomkostningene, betrakte nfrået som forholdsYis rimelig. Na t urligvis vil det nye n iv å Yi nu er kommet op p å, innebære større risiko for prisfall enn d et l ave prisniv tt man gjennem flere år har hatt, og t apsris iko en på engagementen e vil naturligvis s ti ge i samme forhold s om prisniv ået heres. De nød, end ig e lage rbeholdninge r må man se lvføl ge li g vedlikeholde under a lle marked s forhold , men prisnivået o_g mar-kedsforholdene vil se l vsagt f å innflydels t: på engagementenes s t ørre l se Hvorvidt tiden nu er inne til å red u sere di sse, el ler om man fremdeles sk al sø k e å s ikr e sig s tørst mulige mengd er, beror på d en re nt markodsmessige og ma rkedste kni s k e utvikling og hvor dan man til enhver tid v il b edømme d enne. »
D et k a n også ha int eress e å se på hv ad der er kont ra h ert av br ød korn og mel i tid en 1 . juli 1935-30. juni 19 36.
Av hv ete er d er ko ntrahert 145 379 tonn , h e r a , · er 71 ,4 pct. k anad i s k korn , 7 ,3 pct . arg,e ntin sk og 2 1,3 rus,sisk korn
Av nor s k a d e t hvete er der innkj øpt 29 535,9 tonn . A, · rug er der k ontra hert 179,7G8 tonn,
TOU MØLLE
STAVANGER
Kapital og fonds kr. 4 800 000
Anbefa l er s i ne anerkjente
ME L - og AVFAL D SVA RER
herav 7,7 pct. fm. Kanada, 6 ,8 pct. fra Argentina, 67,1 pct. fra Russland, 5,6 pct. fra Polen, 9,5 pct. fra SYerige og 3,3 pct. fra Litauen.
Av norskavlet rug er der innkjopt 1425,H tonn.
Av hYetemel er der kontrahert:
Buffalo Patent 1580 tonn.
Duffalo almindelig 1460 ton:1.
Vinterhvete patent 1700 tonn.
J{anacli s k :oatent 5700 tonn.
Kanadisk almindelig 14 520 tonn.
SC8EE,AmMow1NCKEL A-S
-Kirkegaten 6B - Oslo
Centralbord 21 983 - Salgstelefon 20 552
Kanadisk bl a ndin gsme l 2125 tonn. Fransk patent 1~400 tonn. Ungarsk patent 1500 tonn.
Engelsk a lmind elig :Yl.40 tonn.
Lagringsforholdene for korn har i ele sep_ere år Yært dårlige hoi- oss. Man har til og med måttet l agre korn i op l agte båter. J buclgettc'; ret 1035 - 36 er endel nye si loer tatt i bruk og flere er påbegynt. Christiansancls Molle, nre s ilo som runnncr 6000 tonn korn blev ferdig 1 . februar Hl3(j_ Oslo nye haYnesilo som kan I:, imot 15 ()()(J tonn , hlt•v i. sin helhet tatt i bruk i juni samme tir. J. C. Piene & Søns nye -:-ilo i Bmib e r i 11.r beide. Den skal rurnme 13 000 tonn. Dessute n l'r der planlagt og i a r·heide nye siloer Ycd Yaksdal mølle og Mos s -\kt ie molle, hwr med en kapn.itet på 1200 tonn. ~år 1937 er ormm: s kulcle silonøden være godt ad1julpet.
Hegnskapenc Yiser e t ornrskudd på 1 725 698,51 kr . --\.v en omsetning på vel 44,5 million kroner. Utgiftene til norsk korn d. v. s. trygd, overpris, krisetillegg, kontrollutgifter og utgifter yed innkjop, lagring og transport ntgjor 16 767 338.83. Herav utgjør krisetillegget som disponeres av Finansdepartementet vel 5 millioner kroner.
Landet uten arbeidsløse
Det lydrr som et eyentyr, men det er -virkelig et fand i Europ a, som ikke kjenner t i l arbeidsløshet. Det er Finland, de tusen sjøers land. - De økonomiske forhold i dette store land, med sine fire millioner innbyggere, er vedb livende så gunstige, at a lle kan bli beskjeftiget, man kjenn er hare midlertidig arbeidsløshet Yed forandring a ,_, arbe id sste d.
ALT TIL BAKERBRUK
Mel = Sirup
Kolonial v are r
Tørred e og s y ltede fruk te r Krydderier etc.
Alt importert mel er analysert og prøvebakt. Deres grosserer har result a tet. Forlang analysebevis ved k j øp av mel.
Statens K ornforretning.
Vil Oslo helseråd kreve innpakket brød?
Efter påtrykk fra flere hinneorganisasjo -ner har O:;;lo Helseråd tatt op spørs m å let om ,'\_ p å h } innpakning- av de a lmindeligs te brødtyper fra bakeriet. For å få saken såvidt mulig klarl agt for H el serådet treffer e ndelige b estem mel ser, innkalle Oslo Stadsfysiku.,; , Die ~en og stadsdyrlæge Aaser, styret i Os lo Bakerme stres forening til en konferanse om saken. Ved denne konferanse møtte også Land,sforeningens formann, herr Martens, bakermestrene Håkon Hansen, oberstløitnant Hans en fra Kristiania Brødfabrik, advokat Malm , ingeniør Larsen m. fl. La det være sagt med en gang at tonen ved ,denne konferan se var sær li g hj ertelig og «motparten» stadsfysikus Diesen og dyrlæge Aaser la for dagen en sjelden forståelse av bakerne <, sympunkt i denne sa k. Det var derfor i full forståel se med sa1ntlige bakere at b a kermester Håkon Hansen rettet en takk til s t adsf ysikus fordi disse representanter i Hel serådet på forhånd konfererte med de interesserte parter før den endelige bestemmelsP- blev latt. Vi s k al her i all korthet redegjøre for de realiteter og de syn<;pu nkt er som fremkom på dette møte.
Os lo Bakermestres forening Yil for O\Tig fii. anledning til å fremlegge disse skriftlig for helserådet.
Før s t og fremst hl eY det presisert ·at bakerne ikke er den uYillige part i denne sak. Efterat e nkelte av iser hadde utbasunert innpakning av brød som en typisk publikumssak og som et a lmindelig publikumsforlangende gikk to av de større bakerier i Os lo - Kristiania Brødfabrik og A Hansens bakeri til anskaffe l se av innpaknin g smask in er. Disse maskiner er im;en billig 2J fære - de be ste koster ca 16 000 kr oner. Begge bedriftene p å tok sig disse omkostninger i tillid til at brodet kunde bakes dagen før det s k ulde sel-
STRØMMEN RANDERS
an.befaler sine spesialiteter i
Piske- , røre - og deiglegningsmaskinen «Victoria»
Piske- og røremaskinene « King » og «Prins»
Va n nrørsovnen «Danica»
Dampkjeler, deigdelemaskiner
Innhent tilbud og forslag. Vår fagmann står til D eres assistanse uten utgift for Dem Ingen kjøpetvang.
Eneforhandler i N orge:
SØREN ISVALD - OSLO
Tl f 20128, 14282 OSLO S k i pp ergat en 3
De varer som De kan få ut med første fur!
AJCTIESELSKAP ET
ges id e t det innpakkede b rø d s holdbarh et er betydelig bedre enn det uinn pa kkede. D erved kund e arbeidsstokken utnytt es bedre og man fikk iethvertfall delvis komp en sasjon for d o omkostninger maskininnpakningen m edfør er. R es ult atet svarte ikke til forventningene. Publikum vilde ikk e h a da gga mmelt brød. Bedriftene gikk der efter oYer til å pa kk e d age n s brød og dette innpakkede brød blev solgt til samme pris s om det uinnp akkede Det innpakkede brød bleY s ærlig sendt til ut sa. l g i Os lo Ves tkant hYor s kriket om innpakk e t br ød mr s ter kest. Ikk e de s to mindre foretr a k k publikum det uinnpak k ede br ød. Publikum on s k er nemlig å se det br ød de ska l kj øpe. A. Han (~ns bakeri tok kon se k rnnse n aY dette og s lutt et med innp akninge n Kri st iania Drodfabr ik se lger imidl ert id den dag idag in np a k-ket brød. fla innpakning-en kommer på ca 3
øre pr. brod tar Kri RL i a ni a Brodfabrik :! ore mero for d et innpakkede enn for de t t1innpakkede. Efter spørse len efter elet innp a kk edt' hr od beløper s ig til mindre• en n 20 pr. dag Og a Y uinnpakket brød om se tt es 10 000. Refl e ksjon ene gjør s ig ~e lY . Se l v om innp a knin ga ,. hr ød er blitt en forening c;sa k for adskillig e kdnn eforeninger , noe publikum s krav er d et tro ss a lt s krik et ikk e .
Et puss i g interm ez zo fra m øte t be s tyrk et dette ycler lig ere: Det var blitt kjent at to Ski en s bakere var begynt med innpakning aY br ød og s tad sfy s iku s i Oslo hadde medd elt en Oslobaker at h an vilde r e ise ned og se på d ett e. Da stadsfysikus p å m ø t e t blev spurt om hvord a n reisen forløp meddelte han a t han hadd e tatt rikst elefon til sin kollega i Skie n for å anme ld e s in a nkom s t, m en s tads fy s ikm; i Skien mått e d essver re meddel e at de to bakere a ll erede for e t par m å ned er s id en Yar sluttet med innpakningen fordi de h oldt på d rn'iste alle sine k'uncler.
D er bl ev og så p å møtet dr øf tet mu l igh e ten a Y å forby sa l g a Y fersk brød , idet man d ernd mente at innpakningssaken s kulde g å lettere. Dette blev eler .sterkt advar t mot idet m a n hadde visse erfar i ng er om publikum s
FØRER DE OVNER OG MASKINER SOM
VILDE SETTE DEM I STAND TIL A BLI
FØRST FERDIG OM MORGENEN
RADHUSGT. 1-3 , OSLO - TLF. 24 698 - 25238
stilling til sådant forbud d en kort e tid und er krig sårene da et s likt forbud mr etablert.
Bak ermeste r Marte n s kund e medde l e at publikum s indign asjon Yar så s t oe at en kund e h a dd e spy ttet en bntikkda.m e midt i ansi kt et.
D et er ikke bak er n e det s tår på i dette tilfelle , det er publikum se l\- For øuig ril et sådant forbud skape særlige rnnskeligheter eft er helligd ager, ikke min st n år der k ommer fler e helli gdager e fter lw eran drc.
Man må for øvrig være opmerksom p å a t innp a kning ay brød vil ford yre brndet med 3 a 4 øre. N år elet h ar Yæ rt hevdet at innpaknin gs omkostnin ge ne blir d o sa mme en t e n br ødet p a kkes i ba keriet eller i butikken så er d ett e - efter de erfaringer som er gjortikk e tilfe ll e. Publikum forlan ger ek s tra innpakni ng av br ød i butikken p{t samme måte som d e for lang-or ekstra papir på a ndre nærin gs midlPr som a ll erede foreligg er innpakket fra produ s enten Sp ørs m å l et blir da om de int eresserte kvinneor ga nisa s jon er Yil t a den fordyr el se av br ødpri se n so m innpakningen heting er
P å forespørsel e rklærte stadsfysi ku s at d c i krav som ø nske s til g odes ett ved innpakning en Yar av hygienisk og estetisk art. Han mente dog at den s tør ste forurensning ar brødet ofte fant sted i hjemm ene selv n år en mer ell er mindr e urenslig hu s hjelp under s kjæringen av br ød e t ho l dt det i h å nden so m b le y fl y tt et eft erhv er t s om br ødet blev opskåret. Og d en s la gs ur ens li ghet kunde man ikke forhindre
Det blev ogs å fremhevet på møtet at den inns kr enkede arbeid s tid i bak eri en e og d en
HOBART-MASKINER for Conditorier og Bakerier
OSLO
se n e, a rb eid s begynnel se n u · d e n s t ør s te hindring fo r maskininnp a knin g as br ød. Br ø-' d ene må ne mlig for innp a knin ge n a b s olutt a Ykj ol es D e tt e kr e Yor tid , Yed s id en av at d et kr eYer s t ørre pla 1-,s enn d e fl es te b a k e ri e r id ag r{tr OY·er. D e t bleY også p ekt p å fare n for tr å dt re kk end e b a kteri er i b rø d e t. Di sses utYiklin g Yil sær li g bli be g u ns ti get i e t innpa kk et br od , ikk e minst hYi s br ød et ikk e før in npa knin g~ n er blitt om h yg geli g aY kj øl e t. Når der e r s t ør re fa re for uh ikhng aY t rå dt re kk end e bakteri er h os oss enn i andr•e l a nd hrnr innp a kning a Y br ød bli r p ra kti s ert s k yldes d e t a t Yi har d et min s t s ur e rugbrød i Europ a . S y r e i brød e r n emli g d e t beste middel mot tr å dtrekkend e bakt eri e r
De t te Ya r en kort ove r s ikt ov er el e mom ent er s on1 fr emkom p å el et omtalt e m øt e mellfm1 b a k ern e og repres ent a nt er for Oslo Hel s er å d . H rord a n s aken vider e vil utvikl e sig beror p å i lwilk e n grad det sa ml ed e Oslo Helseråd vil ta h en sy n til de for s kj ellig e hinn e organis as jon e r s pro g ramsak. Fo r b a k ern e vil dett e progr a m unekte li g og så fremby far e for yderJiger e n edgang i br ødforbruk e t - ikke fordi bak e rn e er uYillige til innp a knin g, men fordi innp a knin ge n v il fo r d yr e br ød et og jo dyrer e br ødet blir d es to s t erk er e a nim er es hjemm eb a knin g en. Bakerne , s om deltok i det oYenn evnt e m ø te, konst a t ert e imid lertid meB_ gl ed e a t der bl a ndt hels e r å dets m es t fr emtredend e med lemmer var folk s om an s ku e t d e nne s ak mere n økt ernt enn de s om la g er programs aker uten sammenheng med d et pr a ktiske liY.
I Rumenia
hrnr hrnt eh o.s ten h a r yæ rt så u a lmind elig rik i å r , h ar de t a ller e d e funn e t s t ed en så kolo ssa l n t for se l , a t m a n h ar måt te t s t a n se d en , da re stb ehold i n ge n n epp e Yil k unn e dekk e l a ndets b e-h o,· a 1· br odk orn . D et e e dog h are m idlertidi g i1t ekspor ten er blitt for b utt, m an a n ·ent er n u ma is h os t en, og lr, i s de n fa ll er g un stig ut , s k a l de n er s ta tt e h Ye t E:,n som brødko rn, så h ve teek s po r te n igje n kan fr ig is. Det h er s k er almindeli g h a rm e i b e folknin ge n ove r d enn e fremga ngs må t e
Det hl e ,· også oprull e t et sø r geli g billede av b a kerne s forh"ik,d c s tillin g p å d en av de rumen s k e bakerinestr e nylig a vholdfr kongre s Det h a dd e h a tt s in e s tor e van s k eli g h eter å få kon g r ess en i s tand , m e n end eli g h a dde m a n d a opn å dd innenrik s mini s te ren s t illatel s e.Ber etnin g en fyller hel e det s i s te nummer aY d en rum en s ke bakertid ende og er h elt i g jennem e t kl a g ero p - D e t forl øpn e å r h ar Yært en fort s att kamp mot r eg j eringen s og myndighetenes overgrep og s.iik a n e rier. Men det er en h å plø;; k a mp, for s elv el e best begrunnede klage r blir so m r egel a v de komp e tent e mini s tr e k a tego ri s k a ni s t. L a ndbruk s mini s t er en unds kyld er s i g med at h a n ba r e arb eid er for landbruket s int ere ss er og gl ed er s ig over at hvetepri sen e s ta di g s tiger. At d e n s tor e fortjene s te ikk e komm er l a ndbruk e t til g od e m en gå r i ek s port øre n es - s pekul a ntene s - lomme, røre r ham ikk e. Brrnden c: m å N)ie s m ed mininrnlp rii'en . En a nnen mini s ter s ier , m ed et almenw nli g· :- mil: " J c• g· ka t1 ikkr till:.~t e at bmdpri s en
OSLO
STORGT. 9
blir forhøiet, mitt prinsipp er: billig brød for arbeiderne og den store masse. ,, Bakerne står midt imellem og må ta støkne fra begge sider.
I den senere tid, siden de ofte omtalte brødkort og registre er blitt innført, er forholdene blitt helt uutholdelige. - Det regner med store bøter for hver eneste liten forglemmelse. I flere byer har bakerne demonstrativt lukket forretningene sine i dagevis, så beboerne har vært i.lten brød. - Om det nytter stm·t wt man ikke ennll. Sammenslutningen er neppe sterk nok til å kunne gjennemfore en .sånn aksjon; det er mange standsfe ller .s om står likegyldige og uforstående overfor standens interesser. De vjd t forskjellige sprog· og na sjona liteter innenfor landets grenser Yanskdigg jør også samholdet. Ved kongressen blev det forhandlet i to hoved.sprog rumensk og ungarsk, men det er også egne hvor det tyske sprog er fremherskende. Man ser hare en mørk fremtid i møte, og der h ar lydt røster om at bakeriet s kal monopoliseres, og så blir snart den selvstendige bakerstand i Humcmia en .saga blott.
Brødets aroma
I flere av de ledende utenlandske fagblad finnes i den siste tid artikler over dette tema. Betydelige videnskapsmenn, særlig kjemikere, har i flere år beskjeftiget sig med denne for bakeriet og folkeernæringen så viktige sak. Man arbeider over alt på å forbedre det daglige
FR. EDVARDSEN
Stenersgt. 20
Telefon 26582
Bakeriartikler
Bakerimaskiner
Kolonial engros
BRILLIANTER, PERLER GULLSMYKKER, SØLVARBEIDER FRA EGET VERKSTED-UNDERSØK VÅRE MEGET RIMELIGE PRISER - UTVALG SENDES
brocl krnlitatiYt, og at aromaen, eller rettere sagt velsmaken , også sp ill er en stor rolle er ganske naturlig Man anser <len også for et Yirksomt middel til å fremme et forøket brødforbruk.
Det er her særlig hOYedhrødet det er tale om. Duft en og smaken kan ofte , ariere meget, selv om d<:! anvendte 'råstoffe til fr emstillingen av hrodet har vært ele sa mme. Man har derfor i videnskapelige kretser lenge vært klar OYer at det var enkelte bakeres håndverksmessige erfaring, som gjorde utslaget når deres brød hadde den riktige aroma, og det har Yære en meget vanskelig opgave for kjemi en å 11tforske lrsaken til brødet s aroma.
De første und e rsøkelser og forsøk gav ikke noe positivt resultat, og det er ikke lenge siden en videnskapsmann med en meget ska rp iakttagelsesevne fant den vir k elige grunn. Han på viste nemlig, at den behageli ge brødduft i bakeriene minnet om duften av god vineddik, og kom derfor på den tanke at den kjemiske forbindelse som gir vineddiken dens aroma «acetylmethylcarbinolet» også kunde være et av brødets viktigste smaksstoffe. Nærmere undersøkelser av andre videnskapsmenn har stadfe~tet riktigheten av denne antagelse. Alt brød med god duft og smak, som blev undersøkt, inneholdt ovennevnte stoff, hvorimot det ikke kunde eftervises i brød med dårlig eller mangelfull smak. Samtidig Mev det fastslått at innholdet av c1ce tylmethylcarbinol dannet en målestokk for br ødets velsmak.
Returbrødet
Vi Jneddelte i forrige nummer at Oslo Helseråd har forbudt utsalg å returnere blandt ,;.nnet usolgt brød. Det har imidlertid vist sig at denne bestemmelse, som for ørrig også gjelder melk og kj øttvarer, har skapt adskillige ulemper. Oslo Bakermestres Forenin g har derfor søkt om dispensasjon for brød fra Pgne utsalg og samtidig er lignende ansøkninger om dispen sas jon innsendt fra frihandlerne s forening, ikke alene for brødets Yed-
0\/~ER for norske bakere
Denne ovn er konstruert spesiellt for norske brødsorter, og passer derfor for alle norske bakerier.
Steamkjeler ikke nødvendig. Vi leverer patentdampapparater i stedet.
De sparer mange tusen kroner ved å anvende våre ovner. Spør Statens Teknologiske Institutt i Oslo. Der anvendes vår spesial rørovn. Vi bygger alle typer ovner, og alle våre ovner er enes t ående øk onomiske i drift, solide, uopslitelige, økonomiske.
TEKNOLOGISK INSTITUTT,OSLO
ANVENDER WE I DEMAN N's RØROVN
Firmaet
J. H. Weidemann & Sønner
R eprese ntant
BROSJYRER - KATALOGER - TILBUD SENDES
J. Bjørnstad, Tinghuset .
kommende , men også for andre yarer s o:r.n rammes av bestemmel se n. H vor dan Oslo Helseråd Yil stille sig til disse ansø knin ger vet man ennu intet om. Det forlyder imidlertid at bestemmelsen vesentlig er foranlediget ved enkelte frihandleres behandling av den melk de forhandler , et forho ld som Oslo Helseråd ønsker å rydde op i, og de drastiske forholdsregler er et middel til å komme dette uvesen tillivs. · Man får håpe, og kan vel sannsynligvis også gå ut fra, at helserådet vil lempe på sine bestemmelser i de tilfeller h vor brødet får en behandling som tilfredsstiller de fordringer Helserådet forlanger, og dette er tilfelle med de aller fleste for ikke å si alle a Y bakernes egne utsalg.
Honningkakebaking
Vi har hatt anledning til å se et nytt produkt -· Bako - en spesiell vare for p aking av honnin gkaker. Produktet er av utmerket kvalitet og har en ren smak og et tiltalende utseende. Honningkakebakingen er jo ennu et forsømt felt her i Norge , og næringsmiddelfabrikken Agas, Fredrikstad, som lager produktet h ar her sikkert tr u ffet et felt med mange
Bergen
muligheter. Ved en demonstrasjon på Bakerlaboratoriet i sommer fikk en rekke av byens bakere anledning til å bedømme Bako og baking av honningkaker med Bako og resultatet var meget godt; bakverk et var tiltalende av utseende og h adde en god, saftig smak.
Når man tenker på at honningkaker og honningbrød ute i Europa, ja spesielt kanskje i vårt naboland Danmark er en artikkel av dimen s joner og av stor økonomisk betydning for bakerne, skulde man tro at også her i Norge skulde Yære et stort marked for disse ·varer, og til godt økonomisk utbytte for bakerne selv.
Aftenkursus for bakere
Statens Teknologiske Institutt holder tiden 25. januar til 25. februar et aftenkursuc; for bakere, vesentlig beregnet på bakere fr:i Oslc og omegn. I det nevnte tidsrum vil der bli undervist tre dager i uken - mandag , tir s dag og torsdag i tiden 17.-20. Ialt blir det altså 45 undervisningstimer. Undervisningen omfatter bakerik;i(-' mi og bakeriteknikk , råstofflære, bakerovn er og bakerimaskiner kalkulasjon ( 10 timer\ praktiske øvel..,
PETER LARSEN &CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
ser (U timer) m. m. , og b esørges av inge ni ør Larsen for de teoreti s k e fags Yedkommende og bakermester Martin Sm ith- S iY er t se n for kalkulasjonen og de prakti ske ø Yel s.er. 1{ ursot blir holdt i Staten s Teknologiske Institutts nye bygning , Ak erswi en 21~ c , Oslo. Til deltagelse i kurs et optas bare fagutdannede bakere som er nor s k e bor gere, og s om har fylt 21 år. Ansøkning om optagelse på kurset skrives på et eget innmeldelsesskjema -; om vil kunne fåes ved hrnnndelse til Instit 11tt ets kontor An sø knin gsfristen utløper \l januar. Da der kun kan optas et begrenset a nt a ll deltager e i kur set Yil man ikke kunne t a hensyn til ansøkninger so m innløper efter ansø kning s fri st en s utl øp. Ku rs u savgiften for dette kursus er kr. 15.00
Et engelsk tidsskrift
har foretatt en statistikk over brodforbruket i engelske husholdninger og h ar derv ed konstatort, at i de hu sholdninger hvor man spiser syltetøi på brødet , er brodforbruk et 17 pct. h øie re enn i hu sho ldnin ger, hvor man ikke bruker marme l ade.
BAKERMESTRE
I Grekenland
har r eg j eringen nylig s tadfes tet en s treng l O" ,:, s om forbyr bakerne å se l ge f ers kt brød , det :-; k a l være fl ere dager gamme lt innen det kan selges. Det på,s t åes at d et både er av hen sy n til befolkning-e s su ndh et og a v hesparel sesgrund ,_) - Lrr·gene h a r an b efa lt loven med den motivering at gammelt og tørt Lrøcl er lettere forcløielig og s und Pr e en n ferskt brød , og det metter hurti gere, så man ikk e s piser så meget.Da nu Grekenland m ed hen sy n ti l brødkorn ne sten ut elukk ende er h enyist til utlandet. mr det Yann på regjeringen s mølle. - Den så h er en muligh et til å spare valuta , og så led es kom loYen i sta nd til ,s tor s k ade for b a kerne og utilfredshet blandt b efolkningen.
Oversikt over kornmar·kedet i november 1936
Stemningen pOt hvetemarkedet var gjennemgående fast i november med noen opgang i notering ene Rugmarkedet lå som det vil sees av n ed en ståe nde noteringer enda fastere Pnn hveten : BRUK
Vil De sikre Dem God eplema r melade og godt syltetøi
kjøp da fra: A/s Nor s k Frugt ::: Compagnie av 1898
·, .{gte Maltkage
A!SMa
ltextraktfabrik ken
VA CUUMu S
It t k " ren e ma ex ra t ,.,..
Lavet af ren Maltextrakt fra ., fabriken.YACUUM"
lndregl:.treret
Hvete 3/1 I 16fi I 30fi I
Winnipeg i;r. okt. 105 c. 106 3/s c. 109 1/s c Chicago . des 114 1/s c. 1181/4 C. 120 1/s C, Buenos Aires " nov. P.P. 10.45 P.P.10.30 P.P. 10.60
Rug
Winnipeg pr. okt. 67¾ c 765/s C. 79c. Chicago " des. 82¾ c 92 3/s c. 96 c.
Den offisie ll e noyemberrapport i Kanada ans la g lweteadingen til ca. 223 mill. bush., hYilk et falt samme n m ed d e foregående oYerslag. Fjorårets høst mr '2.77 mil l. bush. Rugav ling en ble,· anslått til 4% mill. bush. , sammenlignet med fjorårets hø stres ult at p å 9 1/z mill. bush. Der har fortsatt vært avsluttet betydelige eksportforretn in ger, bl. a. til Ty sk' l and, Italia, Marokko o. a.
Inntil midten av november Yar meldingene fra Yinter-lwetedistrikten e i J) e Forente Stafer meget gode. I de siste uker har der imidlertid Yært mangel på n edb ør Over enkelt e strø k , særlig i Kans as, er der forekommet san d sto rmer , og der her sker engste lse for at man skal få en gjentage lse av de foregående års torkeødeleggel ser. Og så i vår-hvetedistr ikt ene er nedbør ifølge de s iste telegrammer meget ønskelig. Ov ers l age t for ma i s,n 'lin ge n , som vi g j engav i vår forrige markedsoversikt, er blitt b ekr eft e t , og der er fortsa t t foretatt b etyde li ge m ais kj øp fra Argentina. Med det re s ultat som presidentvalget i b egyn n el sen a v måneden gav er d et sa nn sy nlig at støtten til det innenlandske jordb-ruk vil fortsette no en lund e efter de sa mme linjer so m hittil. Det k an i denne forbindelse ne vne s a t d en komit e som i somme r blev nedsatt for å und ersø k e mulighetene for innf ørelse av «offen tli g av lin gsfors ikring » ( komit een blev benevnt: «Co mmitt ee on Crop In s urance ») h ar avg itt s in innstilling i beg ynnelsen av november Komiteen for es lår at staten gara n terer farmerne et «norIDl"Llutbytte » av a Ylin gene, utarbeidet på gr urtnlag av hY er enkelt farmers arealer. Assuransen til å b egynne med omfatter hvete, mais og bom ~ ull. For denne forsikring s k a l farm e rn e i nn beta l e til sta t en en premie so m kan er~ l egges enten in natura ell er i kontanter. Til-
egner sig best til bakning av ekte maltkake
Tlf.: 163 29 · STATSKONTROLLERT - Tlf : 16329
komm er en farmer erstatning so m fø l ge av at hans h østu tbytte li gger under det av sta ten garanterte «norma lutb ytte », f år han s in godtgjørebe utbetalt enten in natura ell er om han ønsker d et i lett omsettelige l agerbevis. Den nye forsikring,sord nin g s k al være basert på friv illi g tils lutnin g, men skal kun s tå å pen for de farmere som er tilsluttet det så kalte: «Soil Consenation Program » som , i i våre markedsovers ikt er for mars og apr il d . å. detaljert har redegjort for. Komit eens forslag skal nu Yidere behandle s
Fra Argentina h ar melding ene om den ny e h ve tea ding fremde le s s tort sett Yært gode. I sl utt en av måneden sk a l der imidl ertid ,·ære anrettet ende l frostskader i de sy dlige s trøk, samti dig som der i de nordlige distrikter har Yært for meget nedbør. De anre ttede skader
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
W-El-ET
SOM B RUIC'ES
DET ~EVNE OG LETBAKTE MEL FRA
CHRISTIANSSANDS HdLLER
er imidlertid n eppe av s t ørre omfang. Ved månedens ut ga ng l å privatoverslagene på ca. 30 mill. qrs. Fjorårets av ling, der som bekjent bl ev sterkt sk a det a,, tørke, utgjorde ca. 18 mill. qr s Der er nettop innl øpet meldin g om at den a r ge ntin s k e regjering har ophewt den hittil gjeMende min s tepri s for hY ete. Denne blev fastsatt i de se mber ifjor og h ar utgjort P. P . 10 .00 pr. 100 kg. Februartermin en , representerende d en nye hvetehøst, er nu optatt til notering på Buenos Ai.res -b ørsen. Pr. 30. november d. å ut g jo rde den så l (' de s P. P. 10.15. For mais bib eh old es de n offisielle minstepris inn til videre. - Utsi kten e for den nye rugavEng er meget gode
I Australia er innhøstningen i full gang nder gu n s ti ge værfor hol d. Avlingen ans l åes til ca. 130 mill. bush. , mens fjor åre ts høst utgj ord e ca. 143 mill bu sh
I Rus sland er der mangel p:°t nedJJør i vinterdistriktene. Der er fremdeles in gen eksportvirksomhet bortsett fra ende l min dr e ski bnin ger under gamle kontrakter samt endel l evera n ser til Spa ni a.
*
l everer prompt a ll e sor t er
P akk p apir
P oser
P ap pasj et ter
Ka kefa t pap i r
H y s s i n g e t c.
Sørbye & Skattum
Brogaten 3 b - O sl o
Det er i første rekk e de int er na s jonal e vansk elighet er s om har preget m a rk edss temningen i m åne den s løp. På b a k g runn hera v må man se den. m eget betydelige om set nin g til stigende priser so m har funnet s ted. Den økede kj øpev irk so mh et far øiensy nli g for enk elte land s ve dkomm en d e også si kte på å by gge op passende r eserv er I denne forbindelse kan nevnes at d er i England, med h enblikk p å l a nd ets b eh oldnin ger av nærin gsmidl er i en eventuell k rigssituasjon, er b es luttet oprettet et så kalt Food (Def ence Plan) Depar tem ent. Med virk en de til den fas te stemning h ar utvilsomt også vært de øke de oversl ag over Eur opas (sæ rli g Italias og Tysklands) importbehov gjen n em den resterende d el av seso ng en, h vorve d marginen m ellem ek sportovers kudd og importbehov Yil bli en da kn appere en n ang itt i vår forrige markedso vers ikt .
