Tek no l o gisk I nstitutt, Oslo - T elefon 29880. Pos ta dre sse: Postbox 2 249 , O slo Mj
I N N HOLD: Årsoversikt. - Oljefyring av bakerovner. - Malt og ma ltpreparater. - Norsk ko rn i handelsmel et. - Forretningsjubileum på Kongsberg - B ager - og K on d itorkursus - S ukkerar b ei d e.Den fattige og bakeren. - Notiser. - O versikt
U tgitt av Bakermestren es Landsforening over kornmarkedet i november 1935. 3 4 ÅRGA NG ....,,___,..,....,....,.....,~~~~..,..,,..,.,-V...,...,..,,,.,~...,...,..,,,.,...,...,..._,,
Arsoversikt
·Året 1935 er Yed å SY inn e Det er u ten tYil riktig engang imellem å k aste blikket tilbake, og det er naturlig å gjøre det når man står 11å terskelen ti l et nytt år . H Yert år er nemlig på s in måte en aYs lutt et tid sepoke - noe har hendt som h ar grepet in n i forhold av interesse for en selv e ll er ens arbeide. Hendelsene behøver ikk e å h a vært særlig iøinefallende, men de har a llik eYel på en ell er annen måfe
Yir k e t.
H vor d an h ar nu forho l dene arte t s i g for bakerhåndYer k et i året som gikk Bakerhånd, er k et h ar i de senere år ar b eidet tungt. Brødkonsumet synker s tadig og konkurransen stiger samt idi g. Vi har en nu in gen oversi kt over om forholdene har bedret s i g vesentl ig i året som g ikk. Men e t l yspu nkt er der Tilslutninge n til b a k ermestrenes organisasjoner er blitt s t ør re. Med en sterkere organisasjon står ogs ~ i bakerne bedre rustet i k ampen for ti lYærelsen og fremtiden Yil fortone sig l ysere Den brødpropaganda so m man 11 u i noen år har hatt plan om , har man ikke kunnet gå
i gang med. Bakermestrenes Landsforening har dog iår sendt ut en re kl ameplakat og et par brosjyr er, del s beregnet p å publikum, dels beregnet på læger og tannlæger.
Den Norske Tannlægeforening har foreslått for den Norske l ægeforening at ele sammen skal gå til tatsmaktene for å få forhud mot rugbrød. Lægeforeningen Yild e dog ikke uten ,·idere gå m e d på fors l aget. Der er nu nedsatt en k om it e, og sannsynligYis Yil representanter også fra bakern e få sete h er.
Bakernes tariff er utløp 1 april. Tar iffforhand lin gene resulterte på det nærm es te i pro lon gasjon a" de gje ld ende tariffer. Den nye tari ff gjelder i to år.
Den nye omsetn in gss k att b ar også rnldt en del Yanskeligheter. Sk atten bleY innfort mege t hodekul s og d e t Yar ikke egentlig l ang tid ti l forberedelser. Bakerne innka sserte til å. begynne med s k atten Yed et på l egg på pri~en for enkelte br ødtyper, men gikk efter et par måneders forløp over til handel s tand ens innkreYniugsmctode Yed prosent aY sa l gssummen.
Omsetningsskatten ·er ikke populær og volder ads killig bryderi. H a ndelsstanden har for nylig foreslått loven forandret således at omsetningss katten knn s kal erlegges av importører og produsenter. Det blir imidlertid stortinget som får det s i ste ord i denne sak.
Fra 1. juli er den nye næringsmiddelslov satt ut i livet. Den berører foreløbig ikke bakerfaget i Ye se ntlig grad idet instrukser for mel og brødvarer ennu ikke er utarbeidet. Det er forutsetningen at næringsorganisasjonene skal ha anledning til å uttale sig for disse instrukser utarbeides, så der er ingen gr unn til å tro at de instrukser som efterhånden utarbeides, vil bringe noen egentlig ornrraskelse.
Bakerfagskolen har feiret 10-årsjubileum med avsløring av et billede av skolens stifter Haakon Hansen Billedet er skjenket til Bakermestrenes Landsforening. Samtidig har sko len fått nye prektige lokaler i Teknologisk Institutts nybygg.
I Oslo er der på initiativ av Haakon Hansen oprettet en klasse for bakerlærlinger ved Oslo Tekniske Aftenskole. Skolen er to - årig og har 25 elever i første klasse.
Brødprisene har yært meget konstante i året som gikk. En prisopgang på verdensmarkedet ihøst gjorde at bakerne fylte sine lagere i påvente av at monopolet vilde forhøie prisene
Haakon Hansen efter maleri på Bakerlaboratoriet. også hos oss. Prisene på verdensmarkedet san k imidlertid nokså snart efter og prisforhøielsen kunde undgåes.
Dette var i store trekk det som hendte a, · betydning for bakerfaget. Og når vi nu Yender bladet til et nytt år så er det i ønsket om
b l. sik te m e l fr e ms tille .t s p es i e l t f o r ba k e re
at d et nye år må bringe oket br ødforbruk og ok et omsetning. La oss også h å p e a t b a k ernes orga ni sas jon i åre t so m komm er må vokse s ig end a s t er k ere - så l a nd et s bak ere sa ml et k an fy lk e s i g om sine interesser og opgaver. Da ha r d e t nye år som k omme r virkelig ch a n se til å bli e t g o el t n y t t å r
Oljefyring av bakerovner
Olj ef yr in ge n går si n se ier sgang g j enn em ve rden . D e fl es t e fyringsanlegg for faste brennmateria l er som i det h ele kan omlegg es ti l oljefyring blir om l ag t , og vi er allerede inne i en periode hrnr kull eller andre faste br ennma teri a l er direkte blir omdannet til olje ved kjemiske pro sesse r og derefter blir oljen a n\'e ndt til f yring. Den store fordel man h ar ve d oljefyringen li gger i en mere full s tendig ut n y ttel se a Y b rens l et, en mere inten s Yarme, le ttere b etj en ing og s t ørre renslighet. En oljebrenn er som er ri kti g kon s tru ert, s k a l neml{g g i en fl amme so m ikke s ot er og ikk e sl agge r . D ertil komm er at brenslet er l ett å opbevare, l ett å transportere og l ett å l agre . Det er bare den el ektriske strøm som me d hen sy n til rensligh et og l ett betjening fullt ut kan konkurrere med oljen , men ol jen har jo fremfor d en el ekt ris k e strom den fordel at den er så meget billiger e.
Spørsmålet om a m en d el se a Y olj efyr in g til ba k erO\·n er er se ld olge li g lik e gamme lt som olj efy rin ge n se h-. I prinsippe t er der sehfo lge li g intet i Yeien for å er s tatte e n hYilk en som hel s t ve d ell er kullfyr med ol jefyr in g. I de dire kt e fy rte OYner har jo olje f yring yært am·endt i &- 7 år i ads killi ge bakerier i Yårt landpå d e a ll er fleste steder til a lmind eli g tilfred she t. På de stede r hYor olj efyring en ikke har h at s uk sess k an det tilbakeføres til d år li g tr ekk - go d tr ekk er nemlig en beting else for en tilfre d sst ill en d e forbrenning aY oljen - mindr e go de br enn ere ell er at bakerne ikk e i l en g den har kunn et tåle d en s t øi so m en kelt e brennere k an for årsa k e . Ved d e direkt e fyrte
J·C·PIENEtS
oyner er det n emli g en b e tingel se å f å en la n g flamme som praktisk talt soper inn owr ovnen i hele den s l eng d e. For å opnå dette må d en luftstr øm som bl åses inn i oljen eller s om rirnr oljen med s ig h a et forholdsvi s stort tryk k og derved opstår larmen.
Men s s p ør sm å le t om oljefyring i de dir ekt e f yr te oYner ikke har br ag t problemer som h a r hindret a nvendel se a Y olje i dis se ovner, li gger spø r s m å l et a nderl e d es a n når det g j eld er and re on1skonstruksjoner. Ved kan a lo vn er s kulde man a nta at oljefyring, like l ett som rnd direkte f y rte oYner, skulde kunne av l øse fyring med faste brennmaterialer. F yrste det i en kullfyrt kan a loYn har imidlertid b eskjedne dim ensjoner og man har med rette vært engstelig for at d en kraftige oljeflamme direkte mot fyr ste d e ts munegg efterhånden vil øde leg ge d ett e så ovnen faller sa mmen. De sa mme bet enkelighet er - kan s kje i forh øiet
Bakeriinventar og verkføi :: Alle slags bakerimaskiner
grad - har man hatt n å r det gjelder rørovner. Her har man jo ikke alene murverket å ta hensyn til, men også rørene. En altfor intens flamme mot rørene vil i bes te fall føre til at r ørene brenne s op og vannet und v iker I verste fall vil rørene eksplodere. Hertil kommer at rørenes heteflate er tilpasset et kullfyr - Yed anvendelse av andre fyringsmidler vil man kunne risikere at ovnen får en meget ujevn temperatur. Det er derfor bakernes opfatning at skal man anvende oljefyring, først og fremst p å rørovner, men og så p å kan a lovner, så m å fyrstedet være bygget med denn e fyring for øie - særlig hvi s man s kal bruk e samme brennertype som nu anvendes på d e direkte fyrte ovner - de eneste som for øvrig er kjent blandt bakere i vårt land Spørsmålet blir da om man har brennertyper av andre konstruksjoner s om kan egne s ig bedre for rørovner og kanalovner med fyr sted bygget for kull eller ve d. Vi skal derfor se litt på de brennertyper vi har for tiden og betrakte deres fordeler og mangler for bakerovn s fyring.
De almindeligste brenntyper er brenner e hvor oljen suges eller trykkes ut i en fin stråle gjennem en dy se. Luften blåse s ut gjennem et rør rundt dysen og s uger oljen med s ig . Den flamme som derved dannes blir lang og forholdsvis s mal. Ved å rykke dysen leng er ut i brenneråpningen, får man en spredn ing aY
- som dog ikk e i altfor høi grad må treffe rørene dir ekt e . En ildbro er derfor ofte nødnndig for å b es k ytte rørene Yed di sse brennere. I kan a lovner derimot kan man nøie s ig med en eller to br enn ere idet Yarmen her Yi a k a naler og magasinerende masser kommer til herden og får tid til å utjerne sig. Bes t egnet er di sse «dy sebrenner e » til direkte fyrte oYner. Her er d et nettop en fordel å ha en l a n g flamme, og her er de skatt et også i vårt l and hvor en rekk e bakeri er fyrer disse ovner med olje istedenfor ved, og har fordel av det.
Man skjelner i a lmind eligh et mellem hoitrykksbrennere og laYtrykksbrennere Yed disse ·dy sebrenne re I prinsippet er d e imidl er tid like Ved h øitry kk sbrennerne setter man også oljen und er trrkk og blander den med litt luft før den når dysen.
Hvor det gjelder å få en relativt kort flamme med stor spredning, er dysebrennerne ikke særlig fordelaktige. H er har man imidl ertid roterende br ennere h YOr man har anledning til å regulere spred ningen pr a kti sk talt inn enfor alle grenser. I de roterende brennere kommer oljen gjennem et forholdvis vidt rør. Når dette roterer hurti g sl enges oljen ut i form av en skiv e . Luft en som tilføres rundt det roterende rør, vil nu bl åse oljeskirnn sammen i form av en koni sk cylind er. Yed å regulere luftrøret i forhold til oljeroret k an denne ko-
Kun det beste er godt nok
flammen, men denne blir ikke særl ig stor og flammen vil derfor virke intenst på en forltoldsvis lit en fl ate i fyrrummet. Denne fl ate må derfor særlig forsterke s med ildfast sten s om magasinerer varmen samtidig Fyrrummet må dessuten være forho ld svis bredt, og denne brennertype passer ikke alltid så godt ved rørovner hvor fyrrummet i regelen e.r meget smalt En annen sa k er det se lvfølgeli g hvor fyrrummet b ygges med d enn e f yring for øie. På grunn av den forholdsvis minimale spre dning av oljeflammen må man til rørovner i e t hvert fall ha fl ere brennere ved s iden av h verandre. R øre ne som leder varmen sk al jo overføre varmen direkte fra flammen niske oljeflammen bli bredere eller sma l ere. Den vil ikke konsentreres mot en forholdsvis begrenset flate, men spre sig over en større <le l av fyrstedet.
Det er kl art at denne form for oljebrennere har mange fordeler , ikke minst i rørovner. Selv med meget bred e ovner behøves ikke mere en n et par brennere - ved små ovner kan man sogar klare sig med en brenner. Flammen er dessuten mindre intens og ved en noenlunde god avstand fra rørene behøver man ikke noen be skyttels e for disse. Flammen kan s ammenlignes med god kullild
For a ll oljefyring gjelder det at der er god og tilstrekkelig trekk. Det nytter lit e å gjøre om en elekt risk ovn til en direkte fyrt med olje hvis eler ikke er til stre kkelig trekkanaler Ved d år lig trekk blir forbrenningen ufullste ndig og man kan få en s otning som ikke
er b eh agelig. Ved tilstrekkelig trekk brenner olje n helt sotfritt og varmeu tviklingen er meget ti lfr e dss tillende.
Ved olj ef yr ing av bakerovner k an man ved fors kj elli ge anor dnin ger tende oljeflammen uten at man b eh øver å være til stede. Den n e ten ding s kj er ve d hj elp av en h øis pent elektrisk g ni st ell~r ved hj elp av gass. Tendingen s tår i forbindelse med et urverk s om innstille s på det klokke s lett man vil begynne fyringen og eve ntuelt når man vil fyringen skal stanse. Når tiden er inne utl øses en koblingsanordning som se tter motoren i gang s amtidig m ed te nding sa nordningen og åp ner olje v_e ntilen . Tendingsanordningen s l åes automatisk av n å r flammen er tendt. Sk j er denn e tending med gass, har man en liten s parefl am me so m alltid br enner i ovnen. Ve d ig a ngsetningen å pnes e n gassventil - gass flammen vokser d.a til en be stemt s t ørrel se og tender flammen. Når fl a mmen er tendt lukke s gassventilen. Vil man f. eks. ha en fyring m ell em kl. 4 og 5 om morgenen så besørger det automat i ske ur dette og ovnen er i driftsmess i g stand når arbeidet begynner kl. 6. Ved forskjellige arrangemen ts k an man også s t anse oljetilførselen om noe sku ld e klikk e - sik ke r heten er utmerk et, og i grunnen ko ster disse ti lle gsapparater forholdsvis lite i forho ld til den nytte de gjør.
Hvad ko ster oljefyring? Det er meget vans kelig å avgjøre dett e spørsmå l generelt. Olje utvi kl er 11 000 k alorier pr. kg. og ko ster 7---8 øre Kull utvikler 7000 kalorier og ko ster 3
øre. Men mel kull har man s tørr e tap enn ved olje og elet aYhe n ger ay ovnen og fyringen om disse tap er så store at det oprnier den dyrere kaloripri s for olje i forhold til kull . Efter ele erfaringer man h ar, vil det l ønne sig å anvende olje i en direkte fyrt ovn istedenfor ved - der regnes da med en veclpris av ca. 15 kr. for favn bakhun (honved) - idet nclfyringen på disse herder er meget ufullkommen varmeteknisk sett. For kanalovners vedkommende foreligger ingen data, men et par firmaer som bruker oljefyring i kanalovner er fornøiet. For rørovners vedkommende foreli gger en del data bl. a . fra England og Amerika. Regn er man med pri sen e på olje og kull i vårt land , vil prisen for olje brukt til rørovner være 5 a 10 pct. større enn prisen for kull til samme formål og for sa mme bakning. Men så må man regne med de store fordeler man ellers h ar ved oljefyring - større rensligh et, ingen slagging, intet arbeide ved fyringen , ingen tran sport av aske og brennmaterialer. Og regner man disse fordeler om i penger, vil det bli et s tort plus i oljen s fanJr - så stort at de fleste kanskje vil ha direkte fordel av det også økonomi sk å skifte om fra kull til olje.
Malt og maltpreparater
III
Når kornet spire r får det en egen aroma, som menneskene siden Arilds tid har satt stor pris på. Ølets herlige aroma s kyldes først og fremst denn e maltsmak, og m alt har også vært til satt andre nærings- og nydelse smid l er. Således ogs å til brød. Maltk a ke og maltbrød er den dag i dag en delikatesse s om publikum setter stor pris p å
Skal denne maltsmak i bakverk bli noenlunde merkbar må der tilsett es relativt meget malt. Av maltekstrakt er det ikke ualmindelig at der an vendes op til 100 gr. pr. li ter. Hvis maltet eller maltekstrakten har si ne opløsende kr efter i behold vil disse - ved en så v idt stor malttilsetning - fullstendig ødelegge bakverket. Det er derfor av meg et st or betydning I at de maltpreparater s om anvendes er dia stasefri , d. v. s. fri for opløsende kr ef ter. Dette er meget lett å gjøre - ved en enkel ophetning til temperaturer over 70° ødelegges dia stase n. I vår tid er det sæ rlig maltek s trakt som anvendes til maltkaker. For å øke aromaen er der ofte til satt såkalt karamelmalt , d v. s. malt
som er r istet sålede" at sukkeret delvis er· karamelisert. Denne karamelmalt gjør mal tekstrakten mørk , men sa mtidig gir det en sterk ere aroma enn maltekstrakt som ikke er tilsatt karamelmalt.
Maltekstrakt for maltkake inneholder selvfølgelig sto re mengder sukker. Den har d erfor betydning også for gjær in gen, men for deigens modning er den uten betydnin g. Maltets sukkerart har en meget mild sø t smak og denn e søtsmak vil man i mange tilf elle gjerne ha i baherk. Man har en metode til selY å fremstille maltsatser av alminde lig mel hrnr melets stiml.se onrfores til maltets sukkerart ,·ed tilsetning av minimale mengder av en maltekstrakt som er sær li g rik på opløsende krefter eller diastase.
Fremgangsmåten rnd fremstilling av en så dan maltsats er folgende:
Man koker en grot a,· 2,6 kg. rugmel og.-1 0 1. rnnn. Grøten må være minst mulig klump et. Så a vkjoles grøten til ca. 66 ° - termometer er meget nødrnndig nd fremstilling aY maltsats. Derefter tilsettes 100 gr. særlig diastas erik maltekstrakt (Pare li u s spesialdiastase , K. B. A. A.) som på forhånd er utrørt i litt lunkent rnnn. Efter kort tids forløp bli r grøten omdannet til en tynn nlling, meget rik på dekstriner. HYis man koker op denne vellingen efte r at maltekstrakten har Yirket en 5 minutters tid og fortynner den noe, har m an en meget fin strykelse til brød som gir en blan k fin skorpe. Hvi s man imidlerid Yil fremstill e maltets s ukkerart, lar man vellin gen ståuten opkok - p å et godt rnrmt sted i 3 a 4 timer. Vellingen , il da bli helt so t. Den k an da kok es op - for å drepe diastasen - og man har nu en maltsats som til satt deigen gir en fin sø tsmak i baherket og begunstiger gjæringen. Man tilsetter denne maltsats fr a 50 til 250 gr. pr. lit er i tilslaget til rugbrø d, både g-rovt og fin t. De maltede brødtyper som man har i Danmark er fremstillet på lignend e måte. Der er intet i veien for å anvend e maltsats også i ln-eteloff, men her er maltekstrakt bedre fordi den bidrar til en hurtiger e modning av deigen. Den egenskap har nemlig ikk e maltsatsen.
Malt satse n kan også syrnes med melkesyrebakterier En del ay den s sukker vil da omdannes til melke syre som har meget god e baketekniske virkninger Vi skal ,·ed en senere anledning komme tilb a ke til dette.
Malt og maltpreparater er noen aY de be ste bakehjelpemidler bakeren har. Am-endelsen av dem fordrer imidl e rtid kjenn skap til der es
LANDSKJENTE MERKER
gir de beste resultater
I TOU MØLLE
STA VANGE R
Kapital og fonds kr. 4 800 000
Anbefaler sine anerk jente
MEL- og AVFALDSVARER
virkning i d eigen I en ukyndig bak ers hfod
k an maltpreparatene ødelegge en bakning , men a nYende s de med for t a nd , og dette er i Yirkeligheten ikke van skeli g, Yi l man a lltid me d maltpreparater få et bedr e b a k ve rk enn uten.
Malt inn e hold er bare s toff er som finn es i melet p å forh å nd - det er ikke artsfremmede s toff er det h e r dr ei er sig om. Og di sse s toffer h ører til de fysio lo gisk me s t Yerdifulle og lette s t ford ø i eli ge D essuten innehold «:1r malt
B-vitamirier - elet er en av Yåre fornemste
B-Yit a minkilder. Det kl ages ov er at vårt hvit e br ød inneholder mindre Yit a rniner enn d et grove. Men ved anven d el sen av maltek s trakt ell er maltmel i br ød e t tilf øre r man nye Yitaminer og f år komp en sasjo n for de vi tamin er man fj erner Yed formalin ge n.
Maltekstrakt fremstilles nu i vårt l an d , til og med a Y norske råmat er i a l er. Vi k an f å d en i a ll e s tyrker som er n ød ren di g for de fors kj elli ge formå l. Det gje ld er b are at b a k erne også lær er å benytte d en til ga Yn for d em se h og til g l ed e for kund en e.
Norsk korn handelsmelet
Norge er e t av de l a nd i Europa som e r min s t se lvhju l pn e n å r det g j e ld er br ødkorn. Det hen ger i første rekke sa mm en med d e kli matiske forhold og s t ørr e lse n av d e d y rkb are area l er. Vårt naboland Srnrige d ekk et for noen år s id en e n s tor d el av s i tt br ødkornkon s um Yed import og d et samme gjaldt i mindre grad Tyskland og andre europeis k e l and. Idag er b åde Ty s kland og Sve ri ge praktisk talt se hhjulpne med br ødkorn. Seh·b ergn ing s ta nk en s om ligg er til grunn for d e r es ult a ter som er opnådd f. ek sempel i Sverige g j ør s i g i di sse tider gje ld ende i a ll e l a nd , også i vå rt. Ak s jonen for et øke t bruk a ,· l andets produkter drives meget int en s t , og d et k a n ikke nekte s at det p å m a nge m å ter gå r ut oY er br ødet for di vi ikk e kan re kl amere med a t det ut elukkende fr em s ti ll es a Y inn enl ands k e r å produkter Våre hande ls m øll er f å r ti ld elt s i g en del av d et nor s ke korn s om Sta ten s Kornforretning kj øper - det har i d e se n ere å r nsen tlig vært hvete - men tilførse len har væ rt b eg rens et til et p a r pct. a Y den sam l e d e hvetemengde s om mø ll en e formal ei: og d e n har ikke h att noen Yese ntli g in nfl y telse på h a ndelsmel ets k valitet. I å r li gger forho ld ene vesen tlig ander l edes an. Vår hvet eav l h ar i de s iste år tatt et Yold somt opsv ing og våre hande ls m øll er f å r nu en betraktelig s t ørre mengde nor s k hvet e e nn d e fikk før. De t er gl edelig at nor s k korn av l k an v ise slik e resu lt ater, og for bak ere n vi l det bli et re kl amemoment som eft er h ån den k a n h a s in s tor e betydning
Men sa k en har une kt eli g ogs å en a nn en s ide. Den nor sk e hv etes kv a lit e t adsk ill er s ig gan k e s terkt fra mange av d e importert e hvete s orter og den vi l ogs å se tte s itt pr eg p å me l e t. Mel e t Yil bli slappere jo mer e no rsk korn d er ti lbl andes. Man s k al imidlertid vær e opm er k so m på at ikke i no e l a nd i Europ a bruk er b a kern e så krafti g m el om i Nor gedet er b a k em eto d ene det h el e står og faller m ed. Der er ingen tvi l om a t b a k er n e Yil ta d e eYen tu ell e Yans k elighet er som fø lger med e n s tor innblanding a Y nor s k hY ete og finn e d e me toder som g j ør mel et godt bakbart. Men metodene retter sig efter forhold e n e, ikk e minst e ft er ar beid s tid en i bakeri en e, og d e t f år Yi h åpe at Yåre myndighe t er e r opmer k somme på
HY or meget norsk hYete man k an t enke sig
det beste engelske SPECIALFETT ti I W i e n e r b rød & Butterdeig
OKI
Eneforhan d lere:
.JLa OSLO KJEM. INDUSTRI
Registr. varemerke
N VASKEGANG 2 - TELEFON 21602 & 26282
å få i møllenes kornblandinger i fremtiden er ikke godt å si Hvis staten fortsetter med sin nuværende støtte til l andets brødkorn av l , må man gå ut fra at innblandingen blir betydelig s t ørre enn den har vær t i de se ner e år .
På den annen s id e gjør Statens Kornforr etning sitt til for å regu l ere tilf ørs elen av norsk korn ti l m øllen e på en slik måte at k va liteten av det mel som hand elsm øllene fremst ill er ikke i sær li g grad blir handicappet i forhold til haliteten av det import er te mel. Bønderne blir så l edes i stor utstrekning opmuntret til å bruke s itt korn se lY. De fleste b øn d er baker sitt br ød selY og de har kanskje større erfari~ g for hYordan det norske mel skal anvendes enn mange bak ere. Bønderne f år dessuten sin korntrygd også for d et korn de bruk er se lv.
Som et l edd i disse be s treb elser må vi også · se de kur ser i hjemmebaknin g som Statens Kornforretning holde r rundt i l andet. Bak erne har s tort sett, se tt s kjevt til denne vir k som het - forholden e innen bakerfaget er engang s lik at man helst ser hjemm ebakningen inn skrenket mest mulig. Men h ensikten med disse kursene er jo at bønderne sk al l ære å anvende s itt korn seh·, og indirekte f år d e t betydning for kvalit e ten a , · det norske handel sme l.
Imidlertid er der en nu en side ved d enne sa k I Sverige og Tyskland hevder man at man ikk e vilde ha n ådd så langt med se h ·bergning lwis man ikke Yed kjemikaliebehandling hadde fått et utmerket middel til å bedre melets kvalitet. Statens Kornforretning s forsøks labor atorium har Yist at også mel aY norsk hYete reagerer meget smukt på kjemikaliebehandling - i Yisse tilfeller har kvaliteten stått på høide med en del aY det importerte mel. Kj emi kali eb ehan dlin g h øres k anskje uhyggelig ut, men man skal i ta i betraktning at de s toffer som ti lsettes for d et første danner
helt uskadelige produkter i brødet og d essuten tilsettes i så små mengder som 3---4 gr . pr. 100 kg. mel (6: 0.03 °/ 00 ). Men virkning en på bakeeYnen er nesten fa b ela kt ig. Vi har nu fått en næringsmiddelslov og om ikke len ge blir der Yel også utarbeidet forskrifter for mel og brødYarer. Der er kr efter i sving for å forby kj em ikaliebehandlin g av me l et. Men et slikt forbud vi l være et kraftig støt mot selvbergning s tanken og de bestr ebel ser som går ut på å g j ør e oss mer e uavhengig av utlandet enn vi nu er Det gjelder h er ikke å fø lge doktrin ære forbudslinjer, men dømme eft er de resultater man har gjort i utlandet med di sse melforbedrere.
Aftenkursus for Bakere
Statens Teknologske Institutt avholder aftenkursus for bakere i tiden 27. januar til 28. februar. Der blir undervisning 3 dager i uken. Der undervises såvel i praktisk som teoretisk bakning.
Kurset som vesentlig er beregnet pil bakere fra Oslo og omegn koster kr. 15.00. Ansøkning om optagelse sendes Statens Teknoligiske Institutt på særskilt skjema som fåes utlevert ved Instituttet.
Ansøkningsfristen utløper 13. januar.
PISKE - OG RØR E MASKIN
MAREN
Størrelse fra 10 til 90 liter. 2 kjelestørrelser til hver maskin
MAREN
10 liter og 16 liter kan kobles direkte på lysnettet, m i n i m a I t strømforbruk.
DEMONSTRERES
på forlangende uten kjøpetvang
SMØRESYSTEMET
Patentbeskyttet.
SMØRESYSTEMET
bestemmer en maskins levetid
Når De har sett MAREN, forstår De hvorfor den ikke slites
Fullkommen i a ll e deler
Anskaffelsen lett overkom • melig
Eneforhandler for Norge : HJALMAR
A, AM UNDS EN
AKERSGATEN 1- 0S L O T E LEF ONER : 212 49 - 2 560 4-202 43
MAREN NR. 3. 90 /42 LITER
SØREN ISVALD-OSLO
TLF. 14282
Forretningsjubileum
på Kongsberg
Det landskjente bakerfir111a Eberh. Eriksen 75 dr.
B ergsta den s eld s t e firma , Eberh. Eriks ens kjente ba keri og konditori kan i disse dager feire s itt 75 års jubil e um. Like før jul i 18G0 åp netle s forr etning en i egen gård på Nymo en
Sl<IPPERGT. 3
Eberh. Eriksens eftf. er landskjent for sine ekt e honnin g k a k er og de «så k a lt e «K ongsbergk a uin ger » som har en høi stjerne også i Oslo . I gamle dager Yar firm ae t representert båd e på Christian i a og Dr amme n s markeder med honningkakekisten , hvor der straks dannet s ig k o.
Ennu holder bak e ri e t til i den ga mle gård på «Tråkka », m en den nuværende eier h ar h elt modernisert bedriften med el ekt risk a Y ba k ermes ter J. F Eriksen s om se n ere materiell. o, ·erdrog den til sin sø nn Eberh E. Efter han s M. B. L. død i 1913 fortsatt e h a ns enke driften inntil 191G da hun s olgte bakeriet til den nuværende innehaver bakermester Olaf Sørensen.
Hr. S ørensen, som er fra SandsYær, har f å tt · s in utdannelse som baker og konditor i Os l o 1901. Han er en dykti g fagmann som i d e siste tyYe år h ar drev et s in st ore forretning - en a Y berg s tad ens s t ørs t e i bransjen - frem til e n l edend e pla ss Han har hele tiden sittet i .-;tyre t for Kong s b erg Håndverkerforening, 10 å r so m sekretær og 10 å r s om formann , et hYen han fremd el es innehar. Olaf Søren sen er ogs å medlem a Y Bakermestrenes Land ssa rnmensl ulning
Bager- og Konditorkursus
Fra Teknologi s k In st itut , Kob en h arn, har vi mottatt følgende: Da mange h agere gærne vil h a ve god Tid til a t forb ere d e s ig til Deltagelse i Kur sus, d er v are r i 3 Uger, gør man d erfor a ll ere d e nu opmerksom paa, at dette vil find e Sted fra 20. Janu ar til 8. Februar, og som rnnlig vil det i 1. Uge omfatte Undervisning i B ag nin g af Franskbrød, Kuv er tbr ød og Wi enerbr ød , i 2 . Uge Ru g br ød s - og Honningkageb ag ning ,
Nu er bakernes vanskeligste tid kommet.
J/lSON
er den beste hjelp mot frafaldent brød.
jason fordyrer ikke, men gir bedre .kvalitet.
medens der i sidste Uge Yil bliYe Undenisning i Fremstilling af Baumkuchen, Kuyertbrød og Wienerbrød samt Kagepyntning.
Prisen for et 3 Ugers Kursus er 111 Kr., i hvilken Pris er indbefattet de Yed Kursus anvendte Lærebøger: «Møller- og Bagerbogen », Haandbog i Bogføring samt Bogføringsmateriellet.
Pr isen for en enkelt Uges Undenisning vil blive 55 Kr
Indmeldelse sker ved Henvendelse til Skoleafdelingen. Teknologisk Institut, Hagemansgade 2, Kø ben havn.
Sukkerarbeide
I ser i en Konditorens Fagskrifter - lwor tid ligere er utkommet Sylteboken, Honningkaker og brune kaker og Sjokoladearbeiderforeligger nu et nytt l ite verk som sikkert vil bli en god hjelp for bak ere og konditorer. Den heter «Sukkerarbejde og Mejsling i Is og Sukker ». Som sine forgjengere utkommer den på Teknologisk Instituts forlag i København og er skrev et av konditoren e Johs. Runge og Aage Hansen. Boken er på 70 sider - rikt illustrert med gode, oversiktlige arbeidsan Yisninger. Som ved de tidligere bøker i serien har Teknologisk Instituts forlag virkelig l agt sig i selen for at også den side aY saken kan Yære tilfredsstillende Boken begynner med et avsnitt om karamelkokning for begynnere og anvisninger på lettere karamelarbeider. Efter hYert behandles også vanskeligere arbeider, og denne del av boken avsluttes med et meget greit kursus i karamelblåsning.
Annen del av boken, sukker meisling og ismeisling, begynner med et kursus i projeksjonstegning - en meget viktig disiplin Yed disse arbeider. Og der gis derefter am isning
på utførelse av forskjellige figurer såvel lettere som vanskeligere - alt meget godt illustrert. Vi er oYerbeYist om at boken vil bli meget godt mottatt av konditorene Den skadinaviske faglitteratur er ikk e rik 'på den sl ags litteratur og boken vil derfor utfylle et lenge følt savn . Boken kost er kr 2 - og kan bestilles fra Teknologi sk Instituts For lag, Hagemannsgade 2, Københa Yn eller ho s bokhandlern e.
Den fattige og bakeren
For noen år s iden hendte det i London at en fattig mann kom inn i en bakerbutikk for å be om et brød. Da der efter en tids for l øp ingen Yiste sig, puttet mannen et lite brød i lomm en og vi l de fjerne sig. I det samme kom ba k ermesteren som hadde sett at manI1en s takk brødet ti l s ig , og gav sig til å rope på politi. Den arme synder bad om barmhjertighet og fortalte at han hadde kone og barn, men bakeren var ubønnhørlig og Yilde h a mannen arrestert og straffet.
ogen dager efter kom saken for dommeren , hvor bakeren også var møtt frem. I mellemtiden hadde politiet undersøkt mannens forhold, og det viste sig at det var en fattig, uberyktet mann, som l enge hadde vært arbeids l øs og sammen med kone og lo barn i lang tid hadde levet av tørt brød, og hvor mannen hadde arbeidet, fikk han ornralt den beste attest.
Alt dette meddelte politiet dommeren , som inntrengende bad bakeren ta anmeldelsen tilbake, men denne var stadig ubønnhørlig og forlangte mannen straffet med lovens strengeste straff. Så reiste dommeren sig og avsa dommen, som l ød på 1 dags fengsel, som gi kk op med varetektsarresten, og 1 penny i ers tat-
BAKERMESTRE
BRUK KUN NORSK GJÆR SÅ
STØTTER DE NORSK INDUSTRI
OG NORSKE ARBEIDERE .,.. .,..
A.S DE FORENEDE BAKERES GJÆRFABRIK
ning t i l bakeren, og samtid i g tok dommeren 1 pennrop av sin l omme og ga , · den til bakeren, som så Yilde gå . Men da tordnet dommeren til bakeren: «Holdt! Nu er De tiltalt .
I loYen ay 1601 står, at den som frister en fattig mann eller kvinne til å begå en l oYoYertre d el se, Yil Yære å straffe med fengsel, og da De har latt Deres butikk Yære uten opsyn og dened fristet den fattige mann til å ta et brød, ~-il De bli å s tr affe med 8 dagers f engse l. » ( Dansk Bager- og Konditortidende .)
Stabilt nzel
og kraftig mel
det er tidens løsen - det er vårt løsen. Bruk derfor mel fra
Notiser
1·erclens største kuke ble,· forleden l aget i Au tralia av en østerr ik sk bak er på bestilling av byen Melbourne, hovedstaden (med ca. 1 mill. innb.) i staten Victoria og regjeringens og parlamentets sete, i an l edning aY byen 100 års jubileum. K aken mr 5 m. h0i og Yeiet 10 tonn. Der medgikk 1 ½ tonn s m ør og lik e meget su kk er og mel, 4½ tonn tørrede frukter, 750 kg. mandler og 30 000 egg. lfaken bestod aY 630 stykker a 18 k g '. , som bleY bakt enkeltv i s; på den 5 l ags "Ytterside mr der i sukkerre li ef fremstillet optrin fra Australias og Melbournes historie. Rirnliteten mellem de to storbyer, Sydney (i r ew South \V a l es) og Melbourne, har for øvrig medført at en hel ny by, Canberra, fra 1927 er utp ekt som d et austra lsk e statsforbund s h oYedstad.
Masseforgiftning av baryt i brødet.
I provinsen Murcia i Sydspania er over 4000 personer blitt syke med forgiftningssymptomer efter nydelsen av brød. Sykdommen har også optrådt blandt kvæget der, så myndighetene utstedte s l a ktnin gsforbud. Enkelte personer er døde. En rettsmedisinsk undersøkelse har Yist at en møller har blandet store kvanta baryt (tungspat) i me l et; han er arrestert.Den spanske arbeidsminister sendte straks l æger og sy k ep l eiers k er til egnen. I en k elte l andsbyer skal inntil 100 familier ha blitt syke, mest i de ubemidlede kretser, hYor brødforbruket er sær li g s tort. - Efter en an n en fremstill i ng (t il «Times ») dreier det sig om forfalskning av me l med bl ysa lt , so m en kjøbmann , Jo se Merono og en baker - en venn aY h am - h ar gjor t s i g s kyldige i . Rett en har foreløbig aY kr evet kj øbmannen 250 000 pese -
PETER LARSEN & CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
Bemerk!
Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet, Statens Teknolog. Institutt . • Adr. STENERSGT. 10 - Tlf. 16293, 15281, 14474
tas i kausjon, for å kunne fortsette sin forretning. Mange av de personer som fikk maveforsty rrelser , anvendte som middel det på landet i Spania almindelige middel mot dårlig mave, brød og hvitløksuppe, som bare gjorde ondt verr e.
For et finne Brødkornets, spesielt hvetens oprinnelige hjemstavn, som antas å være i Hindukusch-bjergene, er en tysk botani sk forsknings-ekspedisjon underveis til Nuristan (også kallet Kafiristan) i Afgha ni stan, som har g itt innreisetillatelse. Det dreier sig om trange, ganske utilgjengelige daler på denne bjergkjedes sydskråning, hvor man tidligere har funnet hvete, bygg m. m . viltvoksen de.
Indianere som stadia forrnaler sitt brødkorn på eldgammel håndkvern, har to svenske forskere, dr. G. Montell og dr. 8. Linne, som nu er hjemme med innsamlede gjensta nder fra deres forskningsreise i Meksiko, funnet hos Otomii - stammen, Aztekernes efterkommere. Den gang spanierne for 400 år siden erobret landet og bokstavelig talt hug get hodet av befolkningens l edere, høvdinger og prester, som satt inne med den høiere dannelse, utbredte den spanske kultur s ig bare som en tynn fernis, under hvilken den ind i anske fremdeles lever Således formales maisen ( hvis der da finnes noen å formale) fremdeles på ste nplat er med en håndvalse tre ganger om
dagen, og lignend e primitive maiskværner har man ved utgravning er funnet i Meksiko i årtusengam le kulturla g. ( Dan sk B ager - og Konditortidende.)
Oversikt over kornmarkedet i november 1935
Hvetemarkedet l å forholdsvis villig i de første par uker av november med en del nedgang i prise ne Stemningen slo imidlertid om i midten av måneden og markedet tok sig op igjen, sli k at prisene ved utgangen av måneden l å omtrentl i g som ved dens begynnel se . På rugmarkedet mr prisfluktuasjonene ubetydelig e. Markedsforholdene i november må således karak teri seres som rolige. - Neden ståe nd e noteringer viser i store trekk markedsbevegelsene i den forløpne måned:
Hvete l/11 l 3fi l 30/J I
Winnipeg pr. des. 85 7/s c. 82 ¾ C. 85 1/s c. Chicago " " 98 c. 93¼ c. 97¾ c. Buen os Aires " " ( 4/i I) P.P. 8 .20 P.P. 7.39 P.P. 8.16 Rug
Winnipeg pr. des. 40¼ c 40½ C. 40 c. Chicago " 50½ C. 49 1/s c. 47 3/s c.
I det offisielle novemberoverslag fra Kanada blev den nye_ hvet eavling ans l ått til 274 millioner bush. sammenlignet med 290 millioner bush. ifølge septemberoverslaget og et sluttresultatt av 276 millioner bush. ifjor. Avlingen i 1933 utgjord e 282 mill. bush. Som man ser har avlingen i ele tre siste år vært av
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
kjøp da fra: Als Norsk Frugt::Compagnie av 1898
• 1 Ægte Maltkage
Laver af ren Mallextrakl fra .' fabriken .YACUl/M"
praktisk talt samme større l se . Gjennemsnittsresultat for 10 års per iod en 1925-1934 lå betydelig høiere, idet dette utgjorde ca. 390 millioner bush. Som det vil være ' kjent fra Yåre tidligere oYersikter har også d et an n et store produksjonsområde på det nordamerikanske kontinent , nemlig De Forente Stater, hatt lit en hYetehø st i de tre s i ste år - Å dømme efter de i månedens løp fremkomne graderings rapport er, faller kvaliteten av den nye hveteaYling i Kanada øie n synlig enda dårligere ut enn neYnt i Yår forrige markedso, ersikt. Der har fortsatt Yært foret att en de l hvetesa lg til De Forente Stater av de bedre h.vetekvaliteter, lik esom der til s amm e marked også · er solgt hvet epartier av l avere kvalitet til forbruk. De samlede ekspo rt salg i månedens l øp har imidl ertid ikke vært særlig omfangsri ke. Der har i den s en ere tid kn yttet sig ads killig spenning til hvetemonopolets salgspol itikk , som imidlertid ikke h ar undgått noen forandringer. .
Den offisielle novemberr apport i De Forente Stater inneholdt bare ov er slag for maisaxlingen Denn e blev ans l å tt til 2211 mill. bush. sam menlign et med fjorårets a ding, so m var meget lite n , p å 1381 millioner bush. G.iennems nittsavlin gen de foregående 5 år utgjorde 2257 million er bush Meldi ngene i de siste uker fra vint erhve tedistrikt ene lover stor t se tt godt for den nye avling. For et par år siden blev der vedtatt en såkalt «mais - svi n e plan », som tok si kt e på å få bragt maisproduk s j onen og svineopdrettet ned på et mere normalt nivå , for på denne måte å bedre markedet for di sse artikle r Dette opnåd d es ved at der t il de farmere som stod ti ls l uttet planen utbeta lt es en betyde l ig godtg j øre l se for produ k s jon s inn s kr en knin gen , henho ld sv is 30 c pr. bush. mai s og $ 5.pr. svin. Planen fikk stor tils l utning med det resu lt a t at maisar ealene i 1934 innskrenkedes med 22 pct. og i inneværende år med 1 7 pct., med noenlunde til svarende reduk s jon i svineopdrettet. Der h ar imid l erti d i d en senere tid gjort sig gje ld e nd e et annet sy n på disse for -
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf .: 16329 - STATSKONTROLLERT - Tlf .: 16329
hold , øie n syn li g for årsa k et ved det uår man ifjor hadde så vel for mais som for de øvrige avlin ger . Ved en avstemning s om i nov em b er blev holdt bl an dt farm erne blev det gitt sterkt utt rykk for at man igjen b ør gå til til en bet y deli g økning av så vel mais- som s vin eproduksjonen. Saken b ehand l es nu av mynd ighetene, og det ansees s ikk ert at en omlegning som overfo r nevnt vi l finne sted fra neste å r a v
I Argentina har værforhold ene i nov em b er ufrikl et sig g unstig , med regn i begynn el sen av måneden og dereft er godvær. Den n ye avling har herunder utvilsomt bedret s ig , og dette forhold har tydelig pre get markedsstemningen i den forløpne måned. Overslagen e for den nye hveteading er sterkt avvi k 0. nde, men de
VAKSDAL
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
N.ol,,6/t 16,~nud, 3Ji, ~litt,
• et godt mel • et jevnt mel • et lettbakt mel
melet nettop for Dem
fleste samler sig om ca. 20 millioner qrs . ( = ca. 1,4 mill. tonn) hvilket beregnes å gi et eksportoverskudd på ca 2½ millioner tonn, iberegnet restbeholdningene av foregående års avling Til sammen li gning anføres at foregående års hveteavling utgjorde ca. 30 millioner qrs. (= ca. 6,5 mill. tonn) og at skibn ingene det foregående år androg til ca. 5 mill. tonn Værforholdene i de nærmeste 2-3 uker vi l være av stor betydning for innhøstningsarbeidet som i disse dager er i fnll gang over fler e av de større distrikter.Det ser ut til at den nye argentinske rugavling også iår vil falle godt ut. Der er i månedens l øp ved lov innført en ny kornordning i Argentina. D er er således bl. a. neds att en såka lt «korn- og el evator kommisjon» bestående av 5 medlemmer representerende statsmyndighetene, landbruk sorganisasjone ne og mølleindustrien. D enne kommisjon ska l bl. a. føre inngående kontroll med landets kornproduksjon, de krnliteter som dyrkes, ta sig av de innenlandske la grings- og transportforhold, føre kontroll med såvel den innenlandske omsetning som eksportvirksomhe t en, likesom den skal arbeide for økede salgsmuligheter for argentinsk korn på de utenlandske markeder. De utgifter som Yil medgå til gjennemføre ls en av den nye ordr1ing Yil bli dekket ved en mindre avgift som vil bli lagt på eksporten fra 1. desember d. å., fra hvilken dato nyordningen trer i kraft. Sett i forbindelse ' med det meget betydelige beløp som fra statens side er bevilget til bygging av siloer utover korndistriktene, betyr utvilsomt de nye tiltak overordentlig meget for det arge ntinsk e landbruk.
Værforholdene i Australia har fortsatt vært bra, og de siste overslag for d en nye hvet e-
~ktiesels~bet
.. Jf f·anssan s o e" SI · CHRISTIANSSAND .S.
avling ligger meget høiere enn tidligere, nemlig på 140 millioner bush. AY!ingen ifjor androg til 134 millioner bush.
På denne tid av året er gjerne enkelte av de europeiske land fremme med salgsti lbud. Bortsett fra Ru ss land har der imidlertid i denne sesong ikke i neyneYerclig utstrekning Yært europeis ke selgere i markedet. I dis se dager foreligger eler imidlertid meddele lse fra Frankrike om at eler vil bli eksportert Yel 1/2 million tonn hrnte ,lY fjorårets a ding. K Yaliteten skal imidlertid Yære mindre god Utsiktene for ele nye europeiske vin terhveteavlinger er fortsatt tilfredsstillende.
Der er berammet nytt møte i den internasjonale hYetekonferanse i London i januar neste år, til videre drøftelse av de spørs m å l som konferansen behandl et på sitt siste møt e i mai d. å.
Omsetningen for kornmarkedet har yært forholdsvis liten i noYember. Det er typisk for situasjonen i fl nre a Y ele europe i ske l and at tilførslene av elet hjemmedyrkede korn er betydelig større enn Yanlig på denne årstid, samtidig som beholdningene a ,· ute nland sk korn ligger adsk illi g l avere enn normalt. For O\Tig får man stadig tydeligere bekreftet at den statistiske stilling på rnrclensmarkeclet er betydelig mere avbalansert iår enn i de foregående år. På denne bakgrunn vil h østresultatene i Argentina og Australia, sett i forbindelse med oyenintringsresultatene på den nordlige halvkule, efter all sannsynlighet Yære ster kt bestemm ende for prisforholdene på kornmarkedet i de kommende måneder.
