NORSK BAKERTIDENDE
Utgitt av "Bakermes tren es Landsforening ". - -
Nr.12 1930
R c da k ti on: Ilakerme~trcnes Landsforenings Hoyedstyre Redaktør Ing. Leif Larsen , Teknologisk Institutt, Oslo. Telf. 6 4 676 Abonnem en t kr.. 2,40 pr. år tegnes ved postanstaltene eller i eksp. Ekspedition A/ S J. Rose Deist, Munkedamsvn. 3 b, Oslo. Tlf. 24 pa.
Desember 29. år1ang
Innhold: Oslo Bake rrne,tres Forening. Hjalmar A. Amundsen 50 år. - Kornm onopolet. - Vaksdal Mølle.Teknologisk Instituts aftenkursus for bakere. - Baker mester Josef A Johannessen. - Bestrålingsforsøk med ultråviolette stråler. - Den sve nske brødproduksjons egenarter. - Markedsov e rsikt
Oslo Baker1nesfres Forening
a v1holdt sin ordinære høstgeneralforsamling :i 9. november 1930 i Oslo Håndv er kerf J 1 eni n gs lau gssal. Møtet, som var us edvanlig ta llrikt besøkt, blev ledd av formannen, hr. bakermester Marius Rønning, s.o m åpnet møtet med å gi en oversikt over forholdene i bakerfag-et hittil iår. Der,efter minn edes for mann en i smukke ord de siden siste generalforsamling -avdøde kolleger, bakerme -
d år. Hr . Rønning avs lo imi-dlertiid med takk alle d isse h envende lser. D e refter skred man altså til valg på ny formann.
Va lget hadde det res ultat, at den hittilværende viceformann, hr. Jo sef A Johannessen blev va l gt til formann med 13 stemmer. Dernæ.st hadde d'hrr. L. Rolfsen 6 stemmer og A. Hans en 4 stemmer.
Til kasserer gje n va lgtes enstemmig hr. H. Gurgens . Li,k e,så gjenvalgte s <let tredje efter tl,lr uttredende styrem e dle m hr. Stian K ristensen .Som nytt medlem a .styret i den efteir hr. J oha nnes-s-ens oprykning til formann l edige pla ss valgtes ,rns,temm ig hr. Lars Rolfsen, og som ny suppleant i styret -efter hr. Rolfsen va lgtes hr. Gunnar Samson.
Mariu s Rønning, strene J. B. Strøm og Johan Han se n. Blandt programmets sa,k,e,r kan videre nevnes, at halvårsberetningen b le v vedtatt og at valgene på medlemmer av styret bragte a ,dskillig forandring. Først meddelte formannen, hr. Rønning, at han nu efter 5 års funksjonstid ikke kunde motta gjen,,a lg FL e,re talere, bl. a. d'hrr. H. A. Brun, W. B. Samson og Josef A. JohanHes.sen, re tte t energiske henstillinger til hr. R ønning om allikevel å bli stående ialfall ennu
1Derefter blev der ved tatt ende1 lovforandringer : Fremtidi g skal der bare holde s en ge n E'ra lfor s amlin g årlig, nemlig i siste halvde l av mai, men s M r hittil har vært holdt 2 genera'lforsamllinger årlig, en om våren og e n om h østen . Denne lovforand ring bety r ikke, •at man vil innskrenke an" tallet av møter i foreningi2 ·n, men bare at man vil gjøre undav de indr-e anliggender og m ere forenings tekniske s pørsm ål e n gang om året. Samtidig blev der infør t i lovene e n best emmelse so m uttrykkelig opregner de sa ker, som generalfor s amlingen ska l behandle. Hittil thar det væ,rt påbudt at aJle møtende på generalforsamlingen personlig undertegner protokollen . De nn e· gammeldagse regel, som ikke .s.te mmer me,d var ti.ds krav til hurtighet og kortest mulige møter, ib1ev derfor op hevet. I steden blev der inn-
ført den b e:Stemmels,e at 2 spesielt valgte herrer undertegner protokollen på samtliges, vegne. Ennvidere blev der innført en ny rPgel om, at medlemmer som i atall utgjør minst ¾ av forening€ns samlede medlemstall, nårsomhelst kan forlange innkalt ekstraordinær generalforsamling.
Der,efter behandlet man en henvendelse fra Oslo H å ndverks- o,g Industriforenings centra:lstyre, som ønsket Oslo Bakermestres Forenings uttalelse, om der burd'e innfør es en permanent meglingsnevnd til behandling av tvister om grensen mellem forskjellige håndverksfag. Efter nogen debatt besluttet generalforsamlingen enstemmig å h enstille til Centralstyret, at den påtenkte reform ikke gjennemføres. Samtlige tal,e:re mei.te, at en sådan meglingsnevnd viJ.de få uheldige vir,kninger i forskjellige retninge-r, sMedes som det nærmere fremgår av den skrivelse til Gentralstyret, som Oslo Bakermestres Forening har avfattet om denne sak og som finni e,s inntatt nedenfor.
Der var også opfØrt på generalforsamlingens program s pørsmålet om der kunde gjØres noget for å opnå en begr,ensning av den stadig tiltagende uskikk, at publikum tigger kaker og andre bakervarer til mere eller mindre" veldedig e basarer av enhver art. Man fant det vanskelig å fatte nogen bestemt beslutning herom for tiden, men alle var enige om, at dette tiggeri var lite tiltalendi e og ofte helt unødvendig og at det burde begrenses.
Før generalforsamlingens slutning takket · hr. Rønning varmt sty,ret og medlemmer for behagelig samarbeide i de 5 år, han nu hadde stått som formann.
Styr,e:med1emmenes takk til hr. Rønning for behagelig samarbeide blev tolket av den nye fo 1rmann hr. Josef A. Johannessen i en smukk tale Hr. Whie takket derefter på medlemmenes vegne hr. Rønning for hans årelange energiske, kloke og taktfulle ledelse av foreningen.
Efter generalfor:samHngen fortsatte man samv,æret under festlige former med fler -e takketaler til hr. Rønning og hils,ninger til den nye formann og til foreningen meid ønske om fortsatt hell og fremgang under dens nye ledelse.
D en· 3. desember holdt Oslo Bakermestres Forening fest i Oslo Håndverks- og Industriforenings lokaler til ære for den avgåtte formann, Marius Rønning. Festen begynte kl. 6, og garden paraderte i trapp•ene, da gjes,tene efterhvert innfant sig. At kongefamili ,en tilslutt innfant sig satte den fornødne spis,s på stemningen, ,seliv om Deres Majesteter bivånet festen i en annen sal med lukket dør imellem.
Festkomiteens formann, hr. Arnt Hansen, ønsket velkommen tilbords og redegjorde for festens hensikt _: å hedre den popullæ,re avgåtte formann. .Samtidig minnet han om at foreningen to dager senere hadde sin 86-års dag.
V,ed desserten holdt den nye formann, Josef H. Johannesse n, talen for hedersgjesten. Han fremholdt bakermE;Ster Rønnings ypperlige egenskaper i dernne stilling og redegjorde nærmer,e for forening-ens vekst og utvikling i de 5 år Rønning stod som formann. Tross innstendige forestillinger var Rønning ikke til å bev,ege til å motta gjenvalg. Det e 1r med savn man ser RØnning tre tilbake, men den nye formann håpet fremdeles å ha ham ved sin side, når han nu skulde forsøke å ta arbeidet op. Som bevis på bakerstandens hØiaktelse og et minne om den tid Rønning hadde stått ,s,om formann blev han ,overrakt et praktfullt kaffeservise i sølv. Og hurraropene lj'Omet gjenn,2im festsa.Jen.
Foreningens æresmedlemmer d'hrr. Hansen og Samson hyldet derefter Rønning for det arbeide han hadde utført. Bakermester Whie bragte en versifiis1ert lrilsen fm tariffkomiteen og bakermester Giirgens utbragte
Den
en skål for fru Rønning. I si n tale dvelte han for Øvrig ved c;le plikter en formann har og det arbeide som die:rved legge s på hans s kuldre, og ikke alene hans. Formannens frue måtte ,aHtid bær,e si n part av arbeidet og fortjente å minnes. I sin svarta le takket Rønning for all h eder og for den vakre ga ve. «J.eg visste nok at mine kolleger hadde hjertelag til å gi mig en sådan gave,» uttalte han spøkende, «me n jeg trodde ikke de hadd e: mynt til det.» For øvrig omtalte han forholdene innen bakerorganisasjo nen i sin formannstid og talte anerkjennende ord om den tidligere formann H. A. Brun, som i sin formannstid hadde lagt grunnlaget for den utvikling som Røn" ning hadde ført vider,e og so m resulterte i dannelsen av Bakerme-strenes, Landssammenslutning. Tilslutt takket han advokat Malm for godt samarbeide i de forløpne år.
Ansettelsen av -e n jurist som sekretær i forening.en var efterhånden b1itt ,en bydende nødvendighet, og i advokat Malm hadde man funnet den rette mann.
· H j a I m a r A. A m u n d s en , OSLO
Anbefaler sin Spectalforretntng for Bakerier & Condttorter
Ægte Rad ebu rger H erd/liser føres på lag e r
THORVALD GRAN A/s
Etableret 1892 TØNSBERG Telegr adr GRAN
KOLONIAL=, MEL= 4 BAKERVARER ENGROS
Telefoner: Nr. 80 - 3 18.
.Efterat advokat Malm hadde takket, og bakie:rmester H. A. Brun holdt en utmerket tale for damene, bl,ev taflet hevet. Efter formannens tale blev der s unget en sang til Rønnings pris, som slo meget godt an. Fcrmannens frue dokumente:rte hermed både si n vilje og evne til å stå sin mann bi i de opgaver s om nu ligg,er foran dem.
Efterat kaffen var drukket, gikk dansen lystig til langt på natt.
Hjalmar Å. Amundsen 50 år.
Grosserer Hjalmar A. Amundsen, innehav,eren av den landskjente forretning av sa mme navn, fylte 50 år d ,en 30· . oktober. Han begynte sin forretning .i all beskjedenhet den 16. desember 19-0•1, og takket være si n sjeldne innsikt og dylct;ighet har han i årenes løp oparbeidet den til landets største spesialforretning for bakere og konditorer. Hans firma f Ører alle de ting srom trenges i
E. B~ A A M O D T
Tomtegaten 3 - Oslo.
Sirup - Sut. ker- 'Rosiner - Sukaf-:- Mandler Smult - Friske og tørrede frukta.
Telefoner : 14580 - 16279 - 16367.
MASKINER. for Bakerier, Konditorier og N ærings midde1 branchen o. 1. Jacob Schjølbergs Maskinaientur.
Kirkegt 14-16 - 18 - Oslo. 'l'elefo n : 22 915 Brukte maskiner billig.
ILDFAST STEN
P ORØSE bakerovnsfliser svir ikke brødet. Leveres fra l ag er.
BAKEROVNER mures best av "BORGESTAD E". Formsten og hYelvsten leveres fra lager .
In n h e n t pr is t i l b u d.
Forespørsle r og bestillinger kan innsendes direkte til BORGEST AD FABRIKKER postadresse : Borg estad p å. eller til hovedrepresentanten for Norge: H M. HANSEN, Tollbodgaten 8 BII , Oslo
h::i.kerier fra maskiner og ovner til krydderier. Firmaet har ' rydder imøUe og syltetøifabrik.k. Den norske sukatfabrikk A / S var også oprinnelig firmaets, men blev siden utskilt som eg1et aktieselskap.
På sin 50-års dag fikk Hjalmar A. Amunds,en mange synlige bevis på sin popularitet Der strømmet inn gratulasjoner fra v,en ner og bekjente fra nær og fjern.
K o rnmonopol et.
Norsk Bakertidende for november d. å. har en artikkel «K-0rnmonopolets første år»
I siste av,snitt i denne artikkie~ heter det, at bakerne i alle deler båd e 111, h. t. kvalitet, , som fordeling skulde være så ve l f ornøiet rned -melmonopolet og dets virksom h et, og at kvalitetene som importeres står fullt på hØi.cle med d_e beste av de som importertes · i aen frie periode.*)
Jeg vet ikke om vårt fagblad, som vel skulde varnta standens tarv, er sig riktig bevisst, hvilken bjørnetjeneste bladet har gjort bakiers.tanden ved så avgjort å ta melmonopolet i ,s-in favn. En redaktør burde ha satt si.g bedre inn i forholdet og und ersøkt hvordan bakerne er stiHet ved melmonopolets virksomhet; jeg tror at vårt fagblad da vildle ·være kommet til et annet .' esultat. Min erfaring er, at vi med glede, - både for vå re bedrifter som publikumså, at vi atter fikk den frie handel.
W. B. Samson.
Hr. W. B. ,Samsons i,nnsendte artikkel forbauser mig. Jeg har ikke skrevet nogetsomhelst om at bakerne i alle deler har vært fornØi •eit med melmonopolet. Vedkommende p,a,ssus lyde således: <<'For bakerne gjelder det først og fremst å få kvaHteter som man kan arbeide med og i den h ensee nde**) kan man ikke kland.re Kornforretningen. Selv-
*) Uthevet av mig. ''"'') Uthevet h er.
Tfølgelig er et monopol mindre elastisk enn •E:n grossist, når det gjelder anskaffolse av s pesialkvaliteter til visse deler av landet. Men stort sett har det nuværende monoI}ol ,lært meg.et lydhørt overfor bakernes krav, og de melkvaliteter som nu importeres står fullt på hØide med de beste av de s-om importørte s i den frie period e »
· Spørsmålet monopol eller ikke monopol ,er dessverre blitt -et politisk spØr•smål, og bakerstanden burde ikke væT,e politisk parti, Å vareta standens interesser vil si å bedømme s ituasjonen rent fagli g og gjøn~ det best mulige ut av forholdene som de er. Statens Kornforretning har tilbudt ba k erne samarbeide. Bakerne har tatt imot o,g nedsatt et utvalg som skal samarbeide med kornforretningen I dette utvalg er bl. a. baker W. B .Samson medlem. Et samm·heide vil si ·at begge parter gjØr sitt for å gjØr•e det beste ut av en given situasjon. I stillings medfør har jeg v,ed flere anledr.ing,2r vært mellemma nn mell,em bakere og kornforretningen. I stillings medfør har jeg ved enhver given anJ.e,dning med inter-esse forhørt mig om hvordan ba~erne e:t stil-let v,ed det nuværende 1nonopols v'irks0mhet. I stillings medfør har jeg på den post bakerne selv har satt mig, kontrollere hvert eneste m elparti som i det siste år er loss,e t her i landet. Jeg kjenner altså nøie forholdene og fa sitho.Ider bestemt alt , h vad jeg i ovenanfø~te artikkel har sR:revet .Statens Kornforretning har gjort hvad den har kunnet, og jeg fors.tår ikke at det kan skade bakerstandeins interesser at de folk som s tår i spissen foT det nuværende m o nopol a .nerkj,enn,e.s fordi de har gjort naget m; av en meg.et ubekvem materie. Jeg har ikke «tatt melmonopolet i mi,n favn.» Det har bakerne på en måte gjort selv, idet .de gikk med på samarbeide. Siste p31s,sus i den omskrevne artikkel er konsekvensen av at dBtte sama.rtbeide eksisterer - i bakersitandens interesse.
Leif Larsen.
Ma r sipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedste. (Garanteres at indeholde 2/a mandler og 1/a sukker )
Norske Møller Ill.
Vaksdal Mølle.
Ja, sån så den møne ut, s,om møtte Gert
Meyers blikk, da han i 1866 så sig -om efter et passende sted å legge ,en mølle.
Som det vil skj Ønnes , var det ikk e rr.ed denne mange h estekreftene der blev utnyt-
Første mølle på Vaksdal.
tet av den overf'lØdighet der over Vaksdalsfo ssen rant tilsjøs.
Stedet måtte den gang fremby :sig som et Ønskested for e'Il større bedrift, og m eid den energi og virkelyst der særpreg.Ert Gert Meyer, varte d e:t ikke lenge f Ør de nødvendige varunrettigheter ved ,elven og vannene til fjells var innkj Øpt.
I 1872 var der bygget en mølle med den forholdsvis beskj ,edne årlige formaling av 30 000 tdr. , som imid'lertid allerede efter 10 års drift var utvidet til 100 000 tdr., og allerede i 1889 var den kommet op i 250 000 tdr. pr. år - en ganske pen fremgang.
Den første bygning var av tre, og i 1890 brente den helt ned til grunrnE'Il.
Ca. 1 år efter var møllen imidlertid atter bygg,et op, og denne gang i mur.
D enne bygning brente imidlt!rtid op i 1899, m en man gikk straks igang m ed å gjenopfØr e møllen i en ny, og atter sterkt utvidet skikkelse.
I 19-01 stod d en nye bygning ferdig, og firmaet hadde d:a en modernie møn e med en . samlet kapasitet på over 90 10 000 tdr. pr. år . Firmaet fulgte stadig med i tid ens krav til modernisering, og i årene 1901-1914 blev cl-: r foretatt en hel del forbedring er. Blandt annet blev der i 1910 anlagt en ny stor ,kornsilo med Norden s første bevegelige pneumatiske los s,eanl,egg.
De dyktige menn der s tod i spissen for firmaet, viste sig også på dette område som foregangsmenn.
I 1919 blev, som bekjent, møllen overtatt av StatE •n , og også efter denne tid har man fulgt det prinsipp som tidligere blev praktisert av det private firma - alltid å holde mølle n på hØid e med tidens krav.
Der er således også i de år som ha,r fulgt efter Statens ov,ertagel se, stadig foretatt forbedringer og utvidds.er, således at man i d:ag har en mølle, der i teknisk hrns,eende •er bragt til topps. Engrosforrefning
Aalesund: Tlf. 1037 k - 1047 k - 1237 k - 1092 . Tlgr .adr.: KJ8PMÆND . Molde: Tlf. 3.82. Aalesund.
Hvetemel, sirup, sukker, rosiner, smult, koko smasse, mandler, suhat, essenser, krydderier, salt.
Vid enskapen er og s å tatt i møllens tjenest e, idet der er a nl ag t et stort, moderne laborafor i u m .
Mø ll ens kapasitet under fuU drift idag Er 130 0,0,0 kg . h vete og 150 o,o,o kg. rug pr. dpgn på si k temø llene.
FRl1ZØE MØLLER
Te l egra m a dr .: «MØ LLER NE »
Telefon 34 - 334.
H v ete m e I. BI. Sig t. e m e I. LARV IK
S n e k k e n es & E c k I u n d.
Spe c ial fo rre tnin g for ba keri e r og k on d ito r i e r
Ha vne l agere t , Os lo. T e l efo n 25456
SØRENISVALD
Skipp e rgt. 3, Oslo
Anbefaler si n
Specialforretning engros for Bake r ier og Kond it orier
Kolonialvarer engros
Bakerimaskiner
Verktøi og inventar
Kr y dderimølle
Kemisk laboratorium
Tlf. 20128--14282 Syltetøikokeri
Des suten kan byggmølle n male ca . 80 000 kg og samfengtmø ll en ca. 50 0,0 00 kg. korn pr dØgn
Møllen s s amlede kapasitet unde r full drift er sålede s vel 4 00 000 kg. p r d øgn.
STORMS
CHEM. LABORATOR I UM
Telefon 11 057 OSLO Te legr adr Sto r mlab or
All e s o r ter e s sen s er .
Des u ten : Ag ar-Agar, Bakepulver, Choko l adelakk, Citronolje, Farver, Glykose, Hornsalt, K ardemomme, Kremortartari, Krempulver, Ma ndelolj e , Marsipan lakk, Rosenolje , Sukkerk u lør, Tørret eggeh vitte, Vaniljestenger, Vani ljesukker etc. etc
K on serve rin gs mi ddel S. C. L. for konse rver i ng av : Saft, Sy lt et ø i og Marmelade.
Alle 1---1 I Teler . I 1722741 --sorf er essenfser
Wienerb r ødfyll
Bri ng e bæ rb la nd ing
Jordb æ rbl a ndin g A priko ssy ltet øi
Annana s blanding Æ blemos fra ,-7 I Teler. I 1722741 ---
er b eds t , billig s t o g d r ø i es t.
Vaksdal m øll e idag
Teknologisk lnstifuts atten-kusus for bakere.
Det har vært vanskelig å få elever til aftenkursene for bakere. Del,s har disse kurser vært h enlagt til vårsemestret og de ly se aftene har sikkert i så hens1eende vært en av grunnene til den dårlige søkning. Og dels har vel den ting spillet .inn at bakerhånid verket er <Et anstrengende fag og kveldene er fakti ,sk de ,eneste hvilestunder man lhar. Så meget desto hyggeligere var d et jo ,at søkningen til det bakerkursus som av:holdtes i tiden 4. novemb2r til 2. desember blev så ekstra stor. I alt meldte der sig 16 elever hvorav man kunde ta op 14. Det er ' det største bak er kursu s som er holdt på Teknologisk ln,s,titutt" og kuris12 t måtte til og med deles .i de timer som var -optatt med praktisk øvelse. Samtlige elever var fra Oslo og omegn og bestod hovedsakeli ,g av bakermestre og m c:ste rsønner. Som liærere fungerte foruten ingeniør Lars-en kontorchef Karlgå~d i Statens Kornfo,rretning og laboratorieassistent Smith-Sivertsen. - På grunn av kursets forholdsvi,s , korte timeantall blev undervisn ing en lagt noget enklere an •enn ved de vanlig8 dagkurser. Enkelte fag :blev slØif.et, eller bare såvidt berørt og det blev fatedet lagt an på å gi elevene en fullstendig forståelse av selve bakepros-essrn og de forhold som der må tas hensyn til. Man forsøkte å gi de praktiske øvelser en noget bredere plas,s, enn hittil ; instituttet råder dessverre ikke over de nødvendige materialer og lær1erkrefter tH å gjøre denne undervisning så fyldig som den bør være i et bakerkursus. Vi håper imidlertid efterhvert å kunne gjøre denne del av undervi sningen så god som mulig, men her må vi kunne gjØr•e regning på :sp'esiell velvilje fra dyktige praktikeres side.
Bakermesf er Josef A.J ohannessen
d e n ny,e formann i Osloforeningen, er f Ødt 31. juni 1891. Han er sønn av den i 1925 avdØ,de baker A. Johanness1 :: n, en innen bakerorganisasjonen meget avholdt og benyttet mann.
Josef A. J orhannessen tok svennep røven i 1920 og borgerskap i 1925 .Siden har han vært suppleant i styret til Oslo Bakermestres forening, hvi s formann han nu er blitt. ved bakermesteT RØ•nning,s fratreden.
Besfrålingsforsøk med ulfra-violeffe sfr åler.
Av Dr. Albert Muhlhaus.
I nstitutt fii,1· Ba.cherei, Be r lin.
Anvendelse av utraviolette stråler, d. v s. de som er usynlige for menneske:Uge Øine og ligg.er bortenfor de fiolette kori:JbØlgede stråiler i spektret har i d en senere tid fått en stadig større utbredelse på de forskjelligste områder av viden:skap og teknikk, og behandlingen av bestrålingen med egnede enkle apparat,er er blitt tilgjengelig for alle. De ultravioJ.ette strålers medisinske betydning for forebyggelse og helbredelse av
Bakere!
Den beste Maltkake fåes ved bruk av M O S S MALTEXTRAKT
Forhandler i Oslo : BILLE GODELL, Skipper ga ten 27.
visse sykdomme har lenge vært kjent, og som «hØifj 1ellsso l » er de benyttet av mange læger. Opdag.ehen av at mange stoffer viste karakteristiske lyseffekter når man bestrå:lte dem med ultravioJ,ett lys og herunder filtrerte fra d 2 samtidig synlige lysstråler førte til konstruksjonen av ultralampen, som anvendes i analyseøiemed og allerede har funnet stor anvendelse. Da ultriastrålenes gunstige virkning på visse nlæringsm:id!lu blev bekjent brukte man også kvartslampen til foredling av levnetsmidler (bestråling av fett og mel k ).
I den senere tid' kan man også i fagtidsskriftene finne artikiler som beskjeftiger sig med ultralampens anvend2lse i bakerier. Der blir her berettet om de forskjelligste fordeler som hestrål1ing av deigen med ultraviolette strå le kan pringe med sig. Det het ·2 r sig at engelske selskaper først har anvendt ultralampen til J- rød:deig og beskyttet det ved patent (Eng. Pa tent nr. 280729).
Ved metoden, som efter literaturangivelse under navneit Vforoid-r:kos12ssen lhar funnet anvendelse i -en rekke e ngelske og franske bakerier er ing 2n som helst maskinell eller teknisk for::i,ndring av bedriften nødvendig. En kvikksølvlampe skal ganslrn enkelt anbr ing es således at dens stråler uhindret kan nå deigen og øve sin virkning under knadningen. Ved bestrålingsprocess sen ska! melets varmeoptagelsesevne stige
omtrent 4% pct. og deigens bearbeidbarhet skal bli bedre. Vid 2re h evdes at ved bestrålingen opnåes et sundere, mere velsmakende brØd med lyser-e farve, finere poredannelse og større volum og metoden karakteriseres mm den bes,te, enkleste og v irknin gsfulleste av forskjellige hv'Ete- og rugmel. Forsøksresultatene bekreftet imidlertid ikke de omtalte angivelser (forhØielse av utbytte, forbedring av kvalitet). I utviklingen og beskaffenh2ten av bakverk eit kunde der ikke fastslåes nogen vesentlig forandring. I •enkelte tilfelle kunde man også ved disse fors•Øk iaktta en lengere ra s ketid for de bestrålte deig c: .mner, men de optråtte dog ikke så tyde'lig og regelmessig som ved gjærbestrålingen.
Bestrål'lng av surdeig (fullsur) under modningstiden.
En moden surdeig (grunnsur) blev frisket med mel og vann til en lit t lØs fullsur og delt i tre deler. Sur I iblev ubelhandlet.
S.ur II blev straks b2strålt i 10 minutter under langsom omrøring S.ur III blev bestrålt straks i 10. minutter o.g der,efter 10 minutter hver time i tre timer Surdeigen blev opbevart 4 timer i gjærskap med 35° C. og d-erefter på vanlig måte forarbeidet til deig.Forsøksr2sultatene er sa mmensatt i nedenfor følgende oversikt:
BRUKES ISTEDETFOR HONNING v.BAKNING
GIR KAKENE EN FIN SMAK OG FARVE
DEIGEN RÆVER SIG GODT -»- TRENGER IKKE LANG LAGHING
KOSTER CA. DET HALVE AV HONNING ER ET NORSK FABRIKAT
SUNDA LEVERES I TO KVALITETER: «SUNDA» EKSTRAK Kr. 1,20 pr. kg. (brutto for netto inkl. spann ) «BAKERI» SUNDA » 1,00 » » - »-
NÆRMERE OPLYSNINGER O M PRODUKTET F _Å S YED HENVENDELSE TIL
Næringsmiddelfabrik. TLF.
Brinkensgt. 23. Oslo.
Moden fullsur Surhetsgrad PH.
Forsøk I.
Syregrad av moden grunnsur 11.0. Syregrad av frisk fullsur 6.2. { Syregrad
Gjærtid (rask)
Brødets syregrad
Forsøk II.
Syregrad av moden grunnsur 10.9. Syregrad
. l Syregrad
Moden fullsur Surhetsgrad PH.
Gjærtid (rask)
Brødets syregrad
Forsøk Ill.
Moden fullsur Surhetsgrad PH. 3.94
Syregrad av moden grunnsur 11.2. Syregrad } Syregrad 10.4
Gjærtid
Til tallene er fØlgende å hemerke: Verdiene for syregrad viser bare en liten forskje11 mellem de forskjiel1ige fors øks,rekker, og kan ansees som norma,J.e avvikelser.Heller ikke kan man iaktta nogen innflyte ls e av bestrålingen på su'rhetsg.raden. PåfaµIen,d.e er forskjellrn i gjærtiden. Fors,øk I gav e n forsink,el se i forsinkelse i rasken på JO minutter, mens forsøk II og III bare gav
Kun
Mallexlraktfabriken
en ganske liten forkortelse •av rasketiden. Denne for:skj,elll kan neppe fØ •res tilbake til bestrålingen, men det må antas at den kan føres tilbake til forskjellige mekaniske innvirkninger på surdeigen. Mens s urdeigen i forsøk I blev ståe nde urørt i 4 timer, blev den ube·strå lte .surdeig ved de •amdre forsøk rørt som de andre for å skaffe sa mme forsø ksbetingelser.
·•1Ægte
Maltkage
LavetafrenMallextraktfra rene ., , fabri ken :VACUUM" __ ,,,. egner sig til baknin g aY lndregl!>treret. ekte i\Ial;tkake. Statsk.ontrollert.
Tlf. 16 329
«VACUUM» 's Malf exfrakf I
Tlf. 16 329
Vil De sikre Dem God Eplemarmelade og godt Syltetøi kjøp da fra
A/s NORSK FRUGT-COMPIGNIE AV 1898
iBlllfflllm::: U!ll'~~~illll[Illt~ :JITTlltlfDtf'lmmllllllUWl!llmll-~~U-~.wfl~t';.i!Fm,~1 : am8iillllliili!ITTIITlilPSf~ffl;{ru•f.i!l1"'-..-·c 'i'.~".'ll!i!ffir .;;·~m.1 I _!_~ff:'.lliJfiltf'ilt,1·19-
/1!
Il # ~m:11··1u·
Bruk kun norsk g3ær saa støtter De
norsk industri og norske arbeidere.
Det bakverk som Uev fremstilh,t var ialfall upåklagelig både med hensyn til utvikling og beskaffenhet. Ved nogen forsøk hvor melet hadde utpr,eget gullig favetone va:r farv en blirtt ly serie €fter bestrålingen (blekevirkning).
Alt i•alt kan man si at de mange påstander om en gunstig virkning på deigbeskaffenheten og bakverk2ts utvikling ved bestråling ikke er blitt bekreftet.
Det hevde•s siden at ved bestråling av ultraviolett·e stråler skulde muggdannelse p.i brød kunne forhindres. Dette er en opgave for videre forskning.
Den svenske brødproduk~ sjons egenarfer .,
Av direktør William Bjorkman, Sveriges Bageriidkareforening .
Dyrkningen av brØdsed i Norden har så gamle aner at dens første begynnels e taper s ig i en grå fortid. Arkeologiske fund leg-
PELLERJN ; IL O f U-;
ger nemlig for dagen at ikke alene ,byggdet i Sverige utvilsomt fØr.st kjente kornmen også hvete har vært dyrket i Ultima Thule i stenalderen. Ved avtrykk av lerkar, fundne i Båhuslen har man konstatert at havre forekom d€r i den senromerske jernalder (300 e Kr.) og omtren>t samtid ig synes rugen som ennu er Østerlandenes vikti,gs,te kornart å være dyrket på Gott1'and.
Den tekniske metode v,ed brØdfremstillingen hos skandinaviens folk har efter alt å dømme fulgt samme utviklingslinjer ned gjennem tidene som den arkeologiske og etnologiske forskning ha,r klarlagt for andre folkeslag. Visse nasjonale særpreg på dette område, heting,et av klimatiske og socia le forhold har dog gjort sig gjeldende allerede på et tidlig kulturstadium og ført til frembringelse av nogen spesielle svenske brødsorter , som ennu i våre dager ikke alene nyter en rod.festet popularitet innen 1'andet, men også på grunn av sine smaklige og digestive egenskaper i den seneste tid har gitt anledning til •eksport.
Den eldste ursvenske brødtypen er det så -
er altid atJ samme hoie
80 øre pr. ½ kg. lwalitet
TOU MØLLE
STAVANGE R
Kapital og fon cls kr. 4 800 000 00 .llnbefaler sine
kalt-e tynnbrød. Det forekommer bare ub,~tydelig i åpen handel og fremstilles næs.tcn utelukkende av landsbefolkning en i Båihuslei:, Dalsland s amt i Dalarne og Niorrlan~, mer var i følge Olaus Magnus en almind'elig almuekost i begynnelsen av 1500-tallet i større d ele av Mellem-Sverige.
Tynnbrødet bakes; i Båhuslen og Dalsla ,,1 av havremel, i Norrland og Dalarn e av byggmel og vann uten tilsetning av gjær. Den omhygg,elig tilberedte deig del,es op i store biter, og disse emnerutkjevles siden på bake,bordet til omfangsrike papirtynne kaker som må rulles op på kj: evlen e1ler en kjepp for å br,inges inn i ovnen. Kakene stekes i en meget varm ovn og vendes under stekningen med en brØ.dspade. De ferdige kaker bØries sammen åttedobbelt eUer firedobbelt og ,heng.es der-efter ,o,p til tørk på stenger i taket. Tynnbrødet hol.der sig godt og ve l s mak,ende i flere måneder, er n ærende, helsebringende og meget lettfor;dØielig. I visse dele av Norrla nd stekes tynnbrØd•et også på runde trefotede jerruheller, ca 70 cm. i diameter, som stilles ov,er glødende kull.
Det eldgamle tynnbrØd skal allerede fØr utgangen av nuværende sek e l ha utspillet sin rolle som svensk almu-ekost men en nrærbe-
Bjørsvigs Melforretning
Halfdan Irgens - Bergen -
anbefaler prima Melvarer fra Bjørsvigs
Mølle og lma importert Hvetemel.
Mathiesen & Gjertsen 3/s
Bergen
Pakpapir og alle papirartikler for bakerier og konditorier.
Poser fra egen posefabrik.
slektet nordisk brødtype, det tørre rugbrØcl s ynes derimot ,efter alt å dØmrne å kunne p åregne en Øket konsumpsjon, ,s:e lv ut,e nfor sitt egentlige hjemlands grenser. Ennu i slutten av d en seneste halvdel av 1800-taUet utgjorde d et den overvei-end'e del av diet hjemmebakte brød på land sbyg den i det no~dlige og mellemste IS.verige, men sid'en, i vårt århundre har det tørre rugbrød b.litt en artikkel for fagbakeri er og spes1ieLle brødfabrikker og fremstilles i stor skala og i en mengde varierende typer s-om konkurrerer med de myke brødsortene i byene og på Syd-Sveriges landsbygd-er , og dertil er en eksportartikkel av stadig større betydning
Den ves·entligste årsak til det tørre rugbrøds storartede fremgang og dets utvikling fra en grov primitivt fremstillet almueskost til en med sindrige maskiner og utsøkte råYaI" er fabrikert internasjonal brødtype av hØieste kvalitet burde vær-e dels dens fortreffelige egenskap å tåle J.agr.ing i lengere tid uten å tape sin appetitlig.e smak, dels dens næringsverdi, lett fordøieiighet og dens for munnhygienen fordelaktig·e virkning på tennene, forhold som medisinske autoriteter i <len sis,te tid _stadig har pekt på.
I de eldste tiders hjemmebakte tynne rug-
MOHR & GIERTSEN BERGEN
Hvetemel, Sirup , Krydder , Rosiner, Sukat , Essenser, Smult Rikstelefon 0647 k..
t H. ter Jung & Co.
BERGEN
Alle sorter krydderier , baker- og konditorartikler
Telefon 3802 Telegr.adr. Jungco
Kontor og lager : Nye Sandviksvei56a
Forsøk vor bakerimargarin
Oonditorvare og Bakervare
A/s Smørfabriken VIKING
Bergen
TELEGRAMADRESSE: VALS EM OLLEN
TELEFON: 0994 - 4.354
stne prima Melvarer 6YLAGER
brød forekom også særlig i Norrland ofte tilblanding av byggmel, men i de Øvrige del,e av landet hvo r rugen var det almindeligst dyrkede korn anv{ndtes allt,id ublandet rugmel, som blandt almuen alltid har hatt ord for å viæir,e sfærlig kraftvekkende. Om en sterk og flink kar bruker man ennu den dag i da.g å si i V,2ster,gotland at han har «råg i ryggen».
LanJdshefolkningrns brØdfremstilHng var meget tungvint og tok lang tid for husholdningens kv,inner. På større gårder foregikk baknin:gen i særsikil t e hagstostuer men i mindre hjem hadde d e n store murte hakerovn pla:ss i dagligstuen eller kjøkkenet, i almindelighet bak det åpne spiskammer. Baknin1gen tok ofte en hel uke, ialt efter som husholdning.en var stor eller 1iten, for bryj:det skul de vare et par tre måneder, ja i enkelte tilfeller ·optil et halvt år. De utkjevlede ca. 1 cm. tyk.ke k,a~ er avhuggedes: pa bakebordet med en form av jern el-ler kobberplate og blev nagget meid en ståltråds- eller fjernag. Efter stekningen treddes kakene ved midthullet på Iange stenger, de såkalte brød-
spett og hengtes op til tørk under taket i kjØkkenkroken eller andre rum. På grunn av de temmelig primitiv,e både kake- og tørreredskaper blev imidlerti.d brødet i almindelighet så hårdt at folk med dårlige tenner måtte bløte det op i vann eller melk for å fortære det.
Tidligere tiders faghakere tilvirket også tørt rugbrød men i langt mindre utstrekning enn nu. Denne hådverksmess.ige fremstilling foregikk omtr ent på følgende måte. Når «tråga,rem hadde fått deigen ferdig og opgjæret fortsatte han sitt arbeide· med å avbrekke deigen i passe store b iter og lange disse bort til «Kavla-ren» v,ed samme bord. I enkelte bakerier som fremstiller slærlig tynne br-Ødsoriber var der to svenner om utkjevlingen, en «forkavlare>> og annen S•Om kjevlet deigen ferdig på en stenhelle, nagget og formet den samt og la den bo,rt fra hellen. Den fierdigformede og naggede kake bl,ev så av «spritsaren» satt på bretter, 6 kaker på hvert brett. Når et brett var fullt var det avbrekkerens sak å bytte det med et tomt. (Fo rts.)
Markedsoversikt
Ifornprisene falt også i begynnels•en av november, og fallet var nokså jevnt på alle oversjøiske børser. For Chicagos vedkommende stoppet fallet op den 12. november, og sråve l ihviete- som rugprisen hadde i den resterende del av måneden sti<gende tendens. I Winnipeg derimot fortsatte nedgangen med enkelte tilbakeslag. Niedenfor gjengis endel notering1 2r fra de forskjellige børser i november, hvorav markedets svingninger nærmere vil fremgå:
Den 10. november publisertes i De Forenede Stater en offisiell rapport, hvori maishøstim blev anslått til 2,094 bushels, sammenlignet med det forrige overslag på 2,047 millioner. Der har i månedens lØp vært utfold et en livlig virksomihet av de offentlige myndigheter for å hindre ytterligere prisifall, og det er utvilsomt som følge herav at Chicagonoteri-ngene i månedens siste 2-3 uker lå såvidt fast. Der taltes i s lutten av måneden om bevilgning av ytterlig,ere 250 millioner dollars til disposisjon for «Federal Farm Board» i det kommende år. - Der har i nogen tid foreligget meldinger om tørke i enkelte dis.trikter, hvilket menes i nogen, utstrekning å ha ,skadet vint erseden ; forøvrig · er meldingene gjennemgående g,oide.
mPA-- J/ærÆ",red c' .f>ør/o,r,r('.//7/ng 8E.RGEN K
I Kanada publisertes den 13 november et offisielt ov,erslag, hvori ilweteavlingen bl•ev anslått til ca. 396 m~~lioner busheµs sammenlignet med overslaget pr. 10. s,eptember på 384 millioner bushels. «Hvetepoolen» har ytterligere redusert sin pris (første termin) for hvet e fra 55 c. til 50 c. pr. bushe l levert Fort Williams• Det forts att sterke fall i hveteprisene har Øi1ensynlig ytterligere svekket «Hvøte-poolen»s stilling, som i det siste på forskjellig vis bl. a. ved delvis omorganisasjon under ny ledelse, sØk12s bedret. Der aribeides for øvrig for ved det offentliges hjelp å få dannet et sh':Jil .. seri ngsselskap efter forbillede av «Grain Stabiliza,tion Corporation» i De Forenede Stater Map håper ved hjdp herav å få stabilisert hvetepri,sen på minimum 70 c. pr. bushel. Efter de senere uk1e,rs prisfall ligger den kanadiske hvete nu fordelaktig i pris sammenlignet med andr•e markeder, ,hvilket har r 1esultert i en livlig eksportvirksomhet i den se nere tid.
1Fra Argentina er der innløpet tallrike rapporter om rustsikad•e I de offisielle rapporter anføres der at skaden er meget alvorlig, mens forskjellige privatoverslag hevder at skaden neppe er av større hety;dning. Nogen sikker oversikt herover får man sannsynligvis ikke før treskningen kommer i ful1 gang. Høstutbytte,t menes å
ville dreie sig om ca. 35 millioner qrts., sammenlignet med kun halvparten ifjor; avlingen for to år siden var imidlertid 38 millioner qrts
Fra A ustmlia har meldingene ~rt fortsatt gode. Der regnes med •en avling på vel 200 millioner bushels. Det siste overslag antyider 215 millioner; fjorårets avling utgjorde bare vel halvparten, nemlig 112 millioner hushels. ·
Også fra India har der .i den se nere tid foniligget gunstige meldinger om den nye kornavling.
Skibningene fra Russland har avtatt endel i månedens løp. Tilførslene til ide forskjellige ·skibningshavner skal i de senere uker være ;avtatt meget. 1sterkt, hvilket muligens kan tas som et tegn på at den overveiende del av ,eksportoverskuddet allerede er skilbet. Der skaJ i de senere uker ikke være foretatt nye befraktninger fra Sorteha vt, og ået synes å være en almindelig mening at skibningene fra Sydrus,sliand i hvert ' fall i vitermånedene vil bli minimale. Der er derimot i den siste tid for ,etatt endel skibninger fra Leningrad, !hvorfra man antagelig kan vente fortsatte skibninger også i d-e nærmeste uker. Den russiske mini·ster i London har opgitt at kornavlingene iår utgjør ca. 88 milHoner tonn, hvilket oplyses å være 15 millioner mere enn fjorårets avling. - Selvom skibningene riktignok i iden senere tid har vært sterkt avtagende, har
allikevel Riussland fortsatt virket trykkende på markedet, spes,ielt ved de store usolgte beholdning-er som Sovj ettmyndi~hetene har hatt liggende l!a,gret i flere av :de størr,e europeiske importhavn,er.
I tilslutning til de tidligere gjengitte europeiske overslag kan nevnes, at der den 10, november bl,ev utsendt et offisielt overslag fra Bulgaria, hvori år-ets hveteavling blev ansl:ått tiJ 7,6 millioner qrts., sammenlignet med fjorårets avling på ca. 4 millioner qrts. Ogis1å oversliagene for rug- og !byggavlingene ligger betraktelig hØier;e enn ifjor. Høstaribeidene i Eitropa har fortsatt foregått under stort sett nol'male værforhold, dog undtatt Frankrike, :hvor der klag1es, over alt for meget nedbør i de senere uker, hvilket i stor utstrekning har hindret markarbeidet. Nogen oversikt over de i høst tilsadde arealer forelig,ger ennu ikke. Der meldes imidlertid fra Rumenia at knapt 5'0 pct. av siste års hveteareal er tilsådd, hvilket tilskrives det nuværende ,lave prisnivå som ikke tilnærmel s ,esvis dekker bØndernes utgifter. Det vil være natu!riig om d ette fodiold også vil gjØre s ig gjeldende i enidel av de øvrige ,eksportland.
I Tyskland er den tidlig er -e malingstvang på 80 pct. forlenget til utgangen av januar 1931. Der arbeides for øvrig med en r ,ekke ny-e foranstaltninger til støtte av landbruket. Utviklingen av de jordbrukspolitiske for -hold i Tyskland har medført at landets
Deres bokverk blir bedst naar melet er -fra :
NORSK HVETEMEL
JBt J8 JR{ <G ]ED N KORN, MEL OG FORSTOFFER
TELEGRAMA DR.: RAGNAR - RIKSTELEFON 0720
STOREMØLLEN
.eksport av rug, som hittil iår har vært meg,et betydelig, efterhånden helt er innstillet.
Også fra Polen er der nu meget sparsomt med rugtilbud, og de pris,er som forlang-es ligger tildels b'Stydelig ov,er eksportparitet.
Også i de øvrige europeiske land arbeides der fortsatt intenst for •støtte a v landbruket.
De biBigier,e kornsort,er rug, bygg og havre er :steget ganske betraktelig i samklang med maisen, og det er grunn til å tro at man for disse artiklers vedkommend,e ihar sett bunnprisen. Å dØmme efter omsetningspr i s·ene for liveten i de si,ste uker ser
det ut til at ogå denne kornsor har stabilisert sig, hvilket vel bl. a. skyldes Russlands begynnende tilbakeholdenhet og de mindre gunstige meldinger fra Argentina . Det vil for øvrig ikke være niaturlig om det nuv:ærEnde nivå, også for hvetens vedkommende, vil vise :sig å bety lavpunktet, i hvert fall som nivå betraktet, selvom enkelte markeder under et fortsatt press l,e il ig1hetsvi s sku lde falle under dd nuvær ende nivå.
Statens Kornforretning.
Einar Staff
(Tidl. F. C. Balling & Co,) Tomfegafen 21 13, Oslo
Telefoner 16 356 - 27 420
Colonial - Mel I Balieriartik.ler En gros Redaktø1·: Ingeniør Leif La r sen.
Bakke Mølles Rugmel og Grøpsorter
som i kvalitet er de bedste den moderne mølleindustri kan frembringe, bør brukes av alle.
God bakeevne, størt utbytte!
BEMERK: Yi sender kun ut mel som er analysert og prøveb:µt ved Bakerlaboratoriet, S~atens 'Peknologiske Institut.
Peter Larsen & Co., Oslo
St~nersgaten 10.
Telefoner: 16293 - 15281 - 14474.
v ·A K SDAL MØLLE BERGEN
MOSS IITIEMBLLER
Skaff Dem ry for å levere det beste bred og de beste bakervarer i byen. Bruk hveteblandet rugmel fra Moss Aktiem.e-ller til all Deres bakning.
HYETEBLINDEDE RUGMEL
Telegr.adr.: MØLLEN Telef. 5010
