MOR · SK BAKERTlDENDE
U tgit av "Bakermestrenes Landsforening"
Nr. 12 - 28~årgang
Desember - 1929
:Mel og S'Ke'l er to ting.
MIN ERFARING ER
BJ~LSENS MEL
ER BEDST OG BØR BRUKES ALENE :: ::
9-lveteblandet . fR u g m e IC'U t I cv h. " · .:1,ve erne "i:A o zno or
Bakke Mølles Rugmel og ,Grøpsorter
som i kvalitet er d e bedste den moderne møll$industri kan , frembringe, i bør 'brukes av alle . . God bak;~vne, stort ~tbytf~J '
B E M E R K : Vi sender kun ut m,cl som er an!lY• sert og prøvebakt ved Bakeriabora• t orict, Statens Teknologiske Institut.
Peter Larsen &. Co., Oslo
· · ' · · : Stcnersgaten 10 1 • Telefoner: 16293 • 15 281 • 14474
FRITZØE MØLLER
Tclegramadr. •Møllerne•. T clcfon 34. 334
Hvedemel. Bl. Sigtemel. LARVIK
Høiesteretsadvokat E. .Malm
Karl Johansgt. 27, Oslo
Procedure for alle retter. Økonomiske ordninger. - Formuesbestyrelse. Eiendomsomsætning.
VAKSDA ·L·
En av vore kjendte bakere skriver om HOGANÅS
KLINKERFLISER
.
«Pa~ foranledning kan vi uttale at Hoganas klinker egner sig udmerket godt for bakeri,' · gulv. De taaler selv den tyngste paakjen• ning av tunge traller etc. Vi har 1 aarenes løp prøvet mange forskjellige slags gtilvbe :i læg, saasom cement, almindelige fliser etc Det viser sig imidlertid at Hoganas klinke r er det eneste-som harvist sig at være holdbart Drammen 16/9 29 , , , , Gustav Bøhni 6. Søn A/S' · (sign '. ) .: Ftifz " Bøhm. · ·.;
N ;ermer,e oplysninger ved agen terne : . A/s IL -DFAS .T
Bakkegt. 18, Oslo Tele fon 17492 -
Telegr.adr.: MØLLEN Telef. 5010
« Vicnnara-. knade og blande1!1aakiqe. Denne m~skinc gir stort deigutbytte, bruker lite kraft og Cl'. paa grund av sin ,robuste bygning overordentlig· holbar. Leveres i 8 størrelser · for deige fra 2 t1l 520 kg. Forlang vor l:iakcrikatalog.
WERNER & PFLEIDERER A/S. Telefon 63 !HO 0 s I o Pilcstr. 1s c.
NORSK BAKERTIDENDE
Utgitt av "Bakermestrenes Landsforening" ; ~f
Nr .' 12 1929 !j
·R e d-tt t-i on! - Ba-k-er m.eshenes Landsforenings Hovedstyre !, Redaktør Ing . l.eif Larsen , Teknologisk In stitutt, O s lo . f elf. 64 6 76 Desember 28. årgang li Ekspedisjon , A/S, J. Rose Deist - Prinsensgt 7, Oslo -Tlf. 24320 ti Abonnement kr 2 40 pr. -år tegne s ved postanstaltene eller i eksp.
,
Innhold I Oslo Bakermesteres Forening 8 'i år. Små meddelelser - Bakerens venner
Moderne ~v armekilder i bakeri e ne - Markedso ve rsikt.
Oslo Bakermestres Forening 85 år.
Den 5. 'desember sistleden feiret Oslo Bakermestres.'Forening sitt 85 års jubileum, idet den regner sin stiftelse fra 5. desember 1845. Den er v el således også landets eldste bakerforening efter laugstiden. Ti~ligere har man jo hatt sine laug, og bakernes 'organisasjon kan forsåvidt fØres langt tilbake i tiden. Den eldste laugsprotokoll som ennu opbevares i O~loforeningens 250-årige iade er datert 5. desember 1749. Av denne freni: :. går forresten ' også ·at man allerede lenge f.<J,r den tid hadde ~en organisasjon som var et fast bånd mellem ba.kerfagets utøvere. Det gamle laug 'hadde -~ sitt siste møte 20. april 1844, men enda mens dette laug var i virksomhet arbeidedes der for en sterkere organisasjon. Allerede i •februar 1844 blev der a V; holdt et møte · av byens bakerdrivende, hvor det besluttedes å ·anlegge sak mot en rekke personer som drev ulovlig håndverksdrift.
Det nevnte møte ' blev ledet av bakermester Sven Rolfsen, ,·som efter at prosessen med delvis hell var :fØrt til ·ende, valgtes til .formann i den nye _forening, som konstituertes 17. november' 'sam me a'.r: Stiftelsesdagen regnedes dog fra 5. desember 1844, da lagets lover blev undertegnet. Bakermester Rolfsen gjØr også i en uttrykkelig protokolltilfØielse opmerksom på · at foreningens stiftelsesdag er ·5. desember .
Vi kan dessverre ikke gå i detaljer med hensyn til foreningens historie. I så henseende kan vi bare henvise til det interessante festskrift som Oslo Bakermestres Forening utgav ved 75-års jubileet. Foreningen har i de 85 år den har bestått måttet ta mangt et tak for fakerfagets interesser. Allerede tidlig fikk den i stand salgs- og selgertariff og avskaffelse av søndagsarbeidet optok ellers foreningen sterkt omkring 1860-årene. Siden kom spørsmålet op om innskrenkning av arbeidstiden, som i de dager slett ikke var så ganske liten I 1894 blev for fØrste gang bestyrelsesmedlemmer valgt'. I 1895 drøftet man for første gang d!l,nnelsen av en landssammenslutning, i 1897 oprettedes eget blad og 5 april 1900 trådte tariffkomiteen for første gang i . virksomhet. Arene til 1814 gikk så under Økende interesse for foreningen og dens mange opgaver. F.oren,ngen vokste sig sterk og hadde den lykke å ha dyktige formenn i spissen; vi nevner Haakon Hansen, som var formann 1894-96 , 1900-03, 1904-1905, og · W." B. Samson , hvis formarmstid faler årene 1906-09. Kriseårene 1914-20 hadde foreningen mange saker åta sig av , og bety dningen av en sterk organisasjon gjorde sig da i hØi grad gjeldende Men også da hadde foreningen dyktige formenn; vi nevner Otto Scharf og H .
A. Brun, som formådde å vareta bakernes Rønning, den siste:. frn;igerer fremdeles. D~n interesser i denne vanskelige tid. I de siste største b~givenhet , i Osl9foreningens histo10 år har foreningen gått stadig videre rie i de siste år ·er uten tvil det store legat frem. Dens medlemstall er fremdeles sti- som bakermestrene Anders og M. H. GjØrsgende og interessen for foreningen ·synes å lie skjenket for-eninge:a. -- Legatet SQm utgjØr _ være voksende. Formenn i de siste 10 ' år har ca. 20Q j )(jQ kron~ , skal ;allV Iid.es tn tr~vært H. A. Brun, K. H. H. Hernæs 'og Mari-us g~n cte b~kere og -,.Jj l stip~~filef f f~ . h~J.cei e\ ;;;_i~--.=ii\ (, ~ ;: .- -~,.-~ 't! _. , -
Alle sorter poser anbefales i spec1elt -fremhæ ve s-"mi
nye elegante, mønstrede :hakerpo se. .-riO.~i (n!"-"-~ - : , , Kakepapir, Border, Kakebrikker, alle størrelser. Alt til billigste Priser.
Sven Rolfsen.
som Ønsker videre utdannelse. Legatets statutter vedtokes på vårgeneralforsamlingen 1929.
85-års festen blev feiret i Håndverkeren, dels i den prektige laugssal, dels i festsalen. Festen fikk et eget preg derved at advokat Tanne hadde skjenket foreningen en ny fane, dessuten skulde den nye foreningspokal avsløres.
Gjestene, ca. 100 i tallet, samledes i laugssalen, og formannen, bakermester Rønning, å pnet møtet med de tradisjonelle 3 slag på foreningens eldgamle lade, Ordet blev derefter gitt til advokat Tanne, som i anslående ord holdt avslØringstalen for foreningens nye fane. Han håpet at den måtte bli et samholdets tegn for bakerne og overleverte ef-
Konditorier
ter avslØringen fanen til foreningen Rønning takket for den store ga ve og minnedes advokat Tannes store fortjeneste av Osloforeningen. Den nye fane er av blå silke med broderier i gult og brunt. Den er meget vakker og blev da også mottatt med bifall og glede.
Så blev ordet overlatt til senior av fore ningens aktive medlemmer, bakermester
Elektriske
Bakerovne - Dampkjeler
Varmtvandsbeholdere
og Bakerforretninger
Kontroll med servering og salg opnaaes best og billigst med
National Kassa Register
Eneforhandler for Norge Kirkegaten 20 J. Aspaas Oslo
'1/s Per Kure
Marius Rønning.
l'oreningens nye fane.
Nils Johansen, som holdt avslØringstalen for den nye foreningspokal. Johansen redegjorde for disse pokalers symbolikk og håpet at den måtte bidra til Øket samhold mellem bakerne. Formannen mottok så med takk pokalen. Denne er forarbeidet av Frisch , er ca. ½ m. hØi og bærer skjold hvorpå foreningens formenns navn er inngravert. På lokket er dessuten inngravert navnene på foreningens æresmedlemmer, Haakon Hansen, August Olsen og Johan Hansen. Det fjerde æresmedlem skulde utnevnes senere samme aften.
Utenfor programmet fikk derefter bakermester Haakon Hansen ordet. Han overleverte foreningen som gave en sif)lvklokke med fØlgende inskripsjon:
Måtte vår stand aldri mangle den mann som med klemt på klokken kan samle flokken til enigt tak i hver en sak
som vårt fag kan hØine i egne som i andres Øine 5-12-1929. H å kon Ha nsen.
Formannen takket for den verdifulle gave. Med klokken i spissen , båret av festkomiteens formann , Reinholdt Nilsen, toget m an så me d fane og foreningspokal op i festsalen, hvor bordet stod dekket. Ved desserten grep formannen ordet og holdt en anslående tale for foreningen Derefter utnevnte han baker W. B. Samson til for eningens 4. æresmedlem og overrakte ham ærestegnet og en kunstnerisk utstyrt adresse. A.dvokat Tanne blev likeledes overrakt en adresse som et varig minne på den takknemlighet Oslo Bakermestres Forening n ærer
Et utmerket bakehjælpemiddel er det norske
Risbakemel
Gir et stort, hvitt og vel , bakt brød. Efter indgaa• ende undersøkelser av Ba, kerlaboratoriet erklæret at staa fuldt paa høide i kva• litet med det bedste uten• landske risbakemel.
Fremstillet a v
A/S Bjørn • Tøsse Mølle - Bergen.
Eneforhandler for Norge
B. A. MINDE t :, Bergen
DRAMMENS SMØRFABRIKER
leverer som specialitet bakermargarin i fortrinlige kvaliteter:
Forlang
Van den Berghs
Bakervare
- en glimrende rullevare, ypperlig egnet til butterdeig.
M. Chr. Lund A/s
( Disponent Marius Lund)
Specialforretning i Colonialvarer for Bakerier og Conditorier , Telefon 11595 Oslo Havnelager
Hjalmar A. Amundsen, OSLO
A nbefaler sin
Specialforretning for Bakerier & Conditorier Ægt e Raaebu n er Herdf/liser føres paa Lager
En flink baker bruker gode saker: KONDITORVARE
EXTRA BAKERVARE
Fra
Skiens Margarinfabrik A;S
Vi anbefaler Dem at forsøke vor bakermargarin " DOVRE"
De blir sikkert fornøiet. A/s Aalesunds Smørfabrik
HOLM & co. Als
- TRONDHJEM -
Colonial og Hvetemel en gros
Telefoner 137 k - 2245 Telegramadr .: «Hansholm • Vor
Conditorvare og Bakervare
er nu anerkjendt og skattet av alle bakere i landet.
Smørfabriken Heimdal Stavanger
Smultringmaskinen GEM READ
Universal piske ,• røre , , ælte , og knademaskine. ÆLTE•MASKINER med fritroterende og kipp• bare kar
MASKINER av enhver art for BAKERIER og KON, DITORIER
Brugte maskiner - billig J acoh Scbjølhergs MaskinaKentur. Kirkegt. 14, 16,18, - Oslo - Telef.: 22 9 15
Har De Hønefossovn?
Hvis ikke, forlang forslag og priser paa elektriske bakerovnsanlæg fra A/s HØNEFOSS ELEKTRISKE BAKEROVN OG MASKINFABRIK
Kontor: Konowsgt. 9 - Oslo.
Fo eningspokalen.
for d e tjenester advokaten har gjort foreninge n. Bakermester Samson og advokat Tanne takket. Haakon Hansen talte for landsforeningen, og landsforeningens formann svarte med en tale for bakermester Rifmning. Reinholdt Nilsen talte for ære~gjestene, og kaptein Lemkul takket og bragte hilsen fra H å ndverkerforbundet. · Derefter hengte advokat Malm bjellen på katten .J: talte for damene, og baker Samson takket for maten Den hyggelige fest fortsatte ellers i den aller beste stemning til langt inn i de små timer ,
Adt'es5en til b,1ker 5 1mson.
og festen tjener festkomiteen , som foruten Rei nholdt Nilsen bestod av bakerne Samson j 1 og A. Hansen jr. , til megen ære.
C. M. TANNE
Høiesteretsad vokat
Telefon 13127 Grænsen 17, Oslo
STAFF 6. RIISE,HANSSEN
(Tidl. F. C. Balling 6.. Co.)
Tomtegt. 21 b, Oslo
Kolonialvarer en gros
Specialavdeling for bakeriartikle1
Telefoner: 16356 - 27420 - 27 328
Tlf. 1037 k - 1047 k - 1237 k - 1092 Tlgr.adr.: KJØPMÆND Aalesund
Vi anbefaler hvetemel og rugmel fra forstek!. møller. Sirup , sukker, rosiner, smµft, kokosmasse, krydderier, salt.
,,Bermaline ·Brød"
Det berømte engelske brown bread .· Et_ , næqmd~, lettfordøielig velsmakende sundhetsbrød, der bringer nye kunder.
· Netop et brød å bake for . baktcre, der er særlig innst •llet på brødbakning. Nærmere oply s ninger ang å ende enebaknfogsrett o g "B er ma line råvarer " få es ved henvendel se til
Montgomerie & Co. Ltd .
H o veddepo t fo r Skan d in av ien
Fredrik s holms Kanal 1, København K.
Christiania
Meieribolag
Telefoner: 26712 - 10101 14533
Leverer go de Varer i
MELK, FLØTE, SMØR og OST
STORMS
CHEM. LABORATORIUM
Telef. 11057 Telegr.adr. Stormlahor. OSLO
Alle sorter Essenser.
Desuten : Agar , Agar, Bakepulver, Chokolade, lak , Citronolie, Farver , Glykosc, Hornsalt, Kardemomme, Kremortartari, Krempulver, Man• delolie , Marcipanlak, Roscnolie, Sukkerkulør, Tørrrt eggehvitte, Vaniljestænger, Vaniljesukker, Etc. Etc.
Konserveringsmiddel S C. L. for konser, vering av : Saft, Syltetøi og Marmelade.
Alle sorter essentser
M11111111111111
=Telefon=MWienerbrødfyll § 1z27 4 § Bringebærblanding m111111111111111 Jordbærblanding
A prikossyltetøi
Annanasblanding
Æblemos fra !!11111111111111!! ~Telefon~ ~72274~ IT11111111111111IT
ØRNULF HELLUM
er bedst, billigst og drøiest.
Snekkenes & Ecklund
Sp ecialforretning for Bakerier og Konditorier Havnelageret, Oslo. Telef. 25456
Kolonialvarer, Krydderier, Essenser, Kon= ditorfarver, Pyntesaker, Butikutstyr, · Bakeriinventar, Bakerimaskiner.
GAHRES KEM. FABRIK A/s
OSLO
Tekfon : 25326 T elegramadr : Bakepulver Essenser, Krempulver, Bakepulver, Eggult, Konditorfar ver, Citronolie, Cardemomme etc. etc. - Anerkjendte kvaliteter. -
A/s A N D F O S S E N BRUK
· PAPEMBALLAGEFABRIKER anbefaler:
Bølgepapæsker
Til p a kning av : Bløtkaker, Kransekaker , Kringler, Kavringer, Skonrokker etc. ,
Hvite Kakeæsker
Til pakning av : Smaa,kaker etc. for salg over disken Obs: Ny mønsterbeskyt. specialmodel '
SALGSKONTOR: NEDRE VOLDGATE 5 OG 7. OSLO.
Tclegramacir .,EMBALLAGEN OSLO"
Telefoner : 20002, 22 002
Moderne varmekilder i bakeriene.
Opfyringen av bakerovnne, bakernes viktigste hjelpemiddel, har i ,den senere tid undergått en enorm forandring, idet gass, elektri1sitet og olje har søkt å fortrenge kull og ved. Ved alle ovner, like fra urmenneskets primitive ovn til den · direkte fyrte ovn som var den almindeligste inntil slutten av det forrige århundre, blev bakverket bakt i samme rum som fyringen foregikk. Dette var med hensyn til renslighet og hygiene lite tilfredsstillende. Det var først de indirekt fyrte ovnssystemer som undertrekks-, kanal-, damp- og uttreksovner som her skapte forandring. I den siste tid er så ovner medelektrisk fyring og gassfyring kommet til.
Vi skal her vesentlig beskjeftige oss med gassfyring. Ved gassfyrte ovner finner selve fyringen sted i bakerummet. Imidlertid vil der ved denne fyring på grunn av den tilstand brennmaterialet befinner sig i ikke finne sted nogen forurensning av stekerummet. Gassen, som ved hjelp av en kompressor bringes til et trykk av omtrent 2 5003 500 mm. vannsøile, føres til ovnen i tynne rør og strømmer ut gjennem fine åpninger i brenderen. Ved eget trykk suger den samtidig den til forbrenningen nødvendige luft inn i orenneren, og luftmengden kan nøie reguleres. Brennerinnstillingen kan dessuten nøie avpasses, således at ovnen overalt blir like varm.
En påfallende forskjell mellem gassovner og elektrisk magasinerende ovner består i den overordentlig lette regulering av varmen i gassovnen. Mens man ved den elektriske opfyring al1tid må ha tanke for magasineringen ( også ved den direkte opfyring søker man ,å utnytte den billige nattstrøm ved en svak opfyring på forhånd), er man ved gassfyring bare innstillet på den direkte fyring. Strømmen om natten er billigere på grunn av at der på denne tid kun foregår en ringe tapning av strømnettet, mens gassen som bekjent blir samlet i gassometre og kan
fremstilles ved kontinuerlig arbeide. Gassovnen har dog tilbøielig,het til en ulempe der så å si er det motsatte av de ulemper man kan ha av en elektrisk magasinovn. Har man ved den siste vanskelig,heter med reguleringen , men derefter en viss eftervarme fra magasinet, så har man ved gassovnen den overordentlig høie temperaturstigning ved fyringen (140 ° i 12 minutter). Temperaturen i ovnen synker derfor temmelig 'raskt igjen når trådene er skjult, og nogen ekstrafyring kan da ikke foretas på grunn av dampen på ovnen. Er temperaturen ved skyvningen ca. 300 ° , så synker den ofte 1fter dampningen ned i 200°. Denne ulempe er imi,dlertid ikke så svært stor og kan avhjelpes ved å ha mere magasinerte masser i ovnen uten at den hurtige ophetning denned ta•per noget. Den tanke som ligger til ,grunn for et annet system av gassovner, å ophete et magasin og la ovnen trekke varmen fra dette, er efter mitt skjønn forkastelig, idet altfor meget tid går tapt. Både for elek~ triske og gassovner bør det være regel, at magasinet er passe stort til å gi en god eftervarme og dermed forhindrer en altfor rask synken av temperaturen. Men ved siden av denne magasinering bør man ha direkte fyring ved siden av for derved å sikre en rask regulering av temperaturen.
Når man på grunnlag av deres tekniske arbeidsmåte skal sammenligne gass og elektriske ovner, så må man for de sistes vedkommel}.de skjelne mellem direkte fyrte ovner, halvmagasinerende . og magasinerende ovner. De direkte opfyrte ovner forekommer vesentlig som kjedeovner for kjeks og finbakeri, de halvmagasinerende forekommer som mammutovner og uttrekksovner, og d~ magasinerende har vesentlig betydning lfor mindre bedrifter og konditorier som innskuddsovner. Likeoverfor de direkte fyrte elektriske ovner har gassovnene ingen fordel, når man betrakter saken fra rent teknisk
Telefon: 16154
som leverandør av Melk og Krem:1 fløte fordi de der blir godt betjent og faar god Melk og en sjelden god k~emfløte.
synspunkt, da disse ovner er me~t left regulerbare. Fordelen ved gassovnene er av økonomisk art. Halvmagasinerende ovner er allerede vanskeligere å regulere og krever ca. 60 % av den dyre- dagstrøm; den er derfor både teknisk og med hensyn til økonomi gassovnen underlegen. Den helt magasinerende ovn, •som utelukkende anvender nattstrøm uten nogen anvendelse av dagstrømmen, har den ulempe at den ikke e r ·r egulerbar og for varmens vedkommende utelukkende henvist til magasinet. Likeove r for denne ovn har gassovnen~ den ulempe at temperaturen synker raskt, hvad man dog kan forbeygge ved innbygging av større magasin.
De rørovner som fyres med olje har kun hatt ringe innpass. Angivelig skal oljeflammens temperatur angripe varmerørene meget sterkt. * ) I Ame r ika arbeides dog meget med oljefyringsanlegg, dog er di•sses konstruksjon ganske fullkommen , og dessuten er jo oljen svært billig derover.
Med hensyn til økonomien ved de moderne varmekilder blir kullfyringen den billigste. Beregnet på omsetningen er brenselsomkostnin g ene for storbrød ved kullfyring 1 %, ved gassfyring 2 % og ved elektrisk fyring 3 %
Da fortjenesten i storbakeriene er meget liten 'på stort brød, tilrådes derfor kullfyring . Krav ene til renslighet og hygiene i kullfyrte bakerier kan overholdes ved å skille fyrrummet fra bakerummet. Og dog bør man ikke helt se bort fra de moderne va rmekilder. Selv om fyringen blir dyrere, så gis der nu ovnsystemer, således kjedeovner , auto og mammutovner, hvor der ikke lenger blir spørsmål om kullfyring. Men man bør ikke på grunn av ,nogen motegalskap anskaffe sig ovner med . de nye fyringsmidler, men i : hvert tilfelle gjøre sine overslag over, hvad som blir billigst.
Vi er ellers vant til alltid når det gjelder rasjonalisering, d. v. s. innfø l'~ng av moderne arbeidsmetoder, å se hen til .Amerika. Hvad man der mener om elektriske bakerier skriver Emma Adam om i en interessant artikkel: «Problemer fra brødtH~irkningen i U. S. A. » i «Konsumgenossenschaftliche Rundschau» således: «Spørsmålet olje, gass ; kull
* ) De oljefyringsanlegg som er installert her i landet arbeider efter samme prinsipp som gassQvnene og må sidestilles med disse, O. A.
eller elektriske ovner er meget diskutert i Amerika. De elektriske ovner er skattet av det tekniske personale, men alle fagfolk erklærer, at til tross for at elektrisiteten i Amerika er så billig og elektrisitetsverkene beregner lave strømpriser, så er d e elektriske ov n er ikke rentable. Fra et hold blev det meddelt mig, at elektriske ovner arbeider 50 % dyrere enn oljeovner».
Som man ser avviser man der den elektriske ovn, fordi den ikke arbeider økonomisk. Det er kanskje ikke utelukket, at den elektriske ovn om et par lrtier kan beholde valplassen. Men idag og :.pesielt i de økonomiske forhold vi nu befinner oss , er rentabiliteten av bakervarene avgjørende og da må vi slutte oss til den dom de, i dette tilfelle skarptregnende amerikanere, har felt.
(P. Seemann i Tecknik & Wirtschaftswesen) .
Vi garanterer
at .-.Gregorj» sukat er den bed 0 ste som kan skaffes . Kan der da være noen tvil om at der til norsk båkverk skal ~rukes norsk "GREGORJ"SUKAT
Hans ClavJsens Fabriker 1902 I Bergen 19 ?9
Markedsoversikt•
Kornprisene, som i de siste dager av oktober måned va1: jevnt stigende, falt i de første 10-12 dager av novembei· måned igjen ganske betraktelig, Winnipeghvete pr. desemper kom den 12. november helt ned i 124½ c., mens Chicagohvete pr. desember samme dag lå i 1121¼, c. og Ghicagorug pr. desember i 95 3 /, c. Denne skarpe nedgang blev imidlertid efterfulgt av en ganske sterk stigning, der uten vesentlig tilbakeslag fortsatte helt ut måneden og bragte prisene op på omtrent det samme nivå som ved månedens begynnelse. · Noteringene var den 30 november for Winnipeghvete 14l1 / 8 c.; for Chicagohvete 128 7 / 8 c. og for Chicagorug 105 1 / 8 c., alt pr. desember. 1 Argentina ·har kornprisene i november måned beveget sig nogenlunde - tilsvatende.
Den sterke nedgang som fant sted i begynnelsen av november måned skyldtes, i likhet med fallet i oktobe r måned, neppe forhold innen kornmarkedet, men må utvilsomt ,tilskrives de ytterst nervøse forhold, der også , j begynnelsen av november måned hersket på : de forskj ellige amerikanske fon"dsbørser. Det :vil imidlertid være bekjent at get l-ykkedes de amerikanske myndigheter i samarbeide med , en rekke av storbankene å berolige stemnin, gen på fondsbørsene, bl. a. ved di"skontoned: settelse, hvilket hadde til følge at prisene på -_ de forskjellige varemarkeder, som ved krak, ket på f~ndsbørsene var . falt urorholdsmessig >sterkt, momentant rettet sig ~p igjen. For' øvrig skyldes den jevne stignipg i slutten ay •-11ovember måned forhold på ·ae torskjellige
kornmarkeder, hvorfor nedenfor i korthet vil bli redegjort.
Fra Kanacla foreligger der egentlig -ikke noget nytt av interesse. Forholdene har på dette marked artet sig nogenluride som i oktober måned med forholdsvis literi eksport som følge av at prisene på kanadisk hvete, i likhet med i forrige måned; har ligget høit, sammenlignet med andre hvetesorter. --'-- Den kanadiske «Hvete-pool» har også i november måned fulgt samme politikk som tidligere, og det ser ut som en vesentlig del av de avsluttede eksportforretninger er gjort av . private eksportfirmaer. '-- Der blev den 13. november publisert et offisielt overslag over Ka~ nadas siste hveteavling på ca . 294 millioner bushels sammenlignet med ca. 566 millioner bushels ifjor. Det tidligere overslag for fjorårets høst, der hittil blev betraktet som endelig, lå som nevnt i vår septemberrapport i ca. 550 millioner bushels, hvilket overslag imidlertid nu er forhøiet.
Også fra D e For enede Stater har eksportforretningene i november måned vært forholdsvis små, selv om der riktignok i de siste par ·· uker i måneden meldes om noget stigende hveteeksport. Av rug har imidlertid eksporteri , som tidligere, vært meget liten. :_ Arbeidet med såningeri av den nye vinterhvete er efter hvad der meddeles tilendebragt, og værforholdene har hittil vært heldige for den nye avling.
Der meddeles, at den for nogen tid siden stiftede «Grower's .National Grain Corporation» nylig skal ha innledet underhand-
B A K E R M -E S T R E . . :·1 Bruk kun norsk. gjær saa støtter De ·
: norsk industri norske arbeidere.
linger med den kanadiske «Hvete-pool» om fellesoptreden ved eksport av korn til Europa. Der forlyder imidlertid intet om hvilket resultat disse underhandlinger har ført til. - Likeledes medeles der, at F e d er al Fctrrn Boarcl skal ha erklært sig villig til å gi bøndene forskudd på kornbeholdningene for å undgå at de allerede store beholdninger i sjøhavnene og i de forskjellige el ev atoranlegg ytterligere tiltar.
Utviklingen i A 1·u en tina har i november måned vært fulgt med spent opmerksomhet, såvel av europei s ke som av a merikanske kornfolk, idet størrelsen og kvaliteten av den nye hveteavling (som innhøstes i de s embe r ) jo i meget st o r grad er bestemm e nde for kornprisene i vinter - og vårmå nedene. Ledende kornfolk i Nord-Amerika har s att meget inn på å holde sig best mulig underrettet om utviklingen av den nye argentinske hvetehøst, og flere firmaer har sendt sine egne folk til Argentina for på n æ rt hold å studere forholdene. Der begynte all e red e tidlig i måneden å innløp e meldinger om rn s tskade. Disse meldinger fikk imidlertid til å b egynne med ingen innfl y delse på marked et, idet de for det første inntraff samtidig med de sterke fall på de nordamerikanske fondsbørser, der, som ovenfor nevnt, trakk kornprisene med sig nedover, og fo r det annet fordi di s se meldinger blev opfattet som forsøk på en haussemanøver. Meldingene om rustskade har imidlertid i den resterende del av måneden tiltatt i styrke, og selv om en rekke a v de rapporter som innløper fra Argentina fremdeles betraktes med skepsis, synes det efterhåndne å være blitt den almindelige mening ,at avlingen vil bli betraktelig mindre enn tidligere beregnet. Dette forhold har innvirket ganske sterkt på de øvrige kornmarkeder og har utvilsomt vært den vesentligste grunn til den sterke stigning i kornprisene i de siste par uker i november. - Som nevnt i vår oktoberrapport ventet man sig i slutten av oktober en avling på ca. 30 millioner quarters, mens beregningen idag nærmest samler sig om ca.
Kun Maltextraktfabriken
25 millioner quarters. - Innhøstningsarbeidet er i disse dager begynt i de nordlige distrikter, og såfremt væ:riforholdene i de nærmeste uker stiller ,sig nogenlunde gunstige, må man kunne håpe på en høst som antydet ovenfor. Denne vil riktignok ligge betraktelig lavere enn fjorårets, men på den annen side kan den sies å være en nogenlunde god gjennemsnittshøst for Argentinas vedkommende.
Fra Aust r etlici er der intet særlig nytt av interesse. De overslag som foreligger:_ for den nye hvetehøst varierer fra 100-110 millioner bushels, sammenlignet med en høst ifjor på vel 160 millioner bushels.
Fra Do rwulanden e har eksporten i november måned vært i avtagende, hvilket synes å bekrefte de i oktober måned innløpne meldinger om at en vesentlig del av eksportoverskuddene allerede er avhendet. Der foreligger imidlertid fremdeles tilbud på kornvarer for skibning desember / januar, men i forholdsvis begrensede kvanta. - Angående den i vår oktoberrapport omtalte felles eksportcentral for de forskjellige D~mauland, foreligger der intet nytt utover et par meldinger i fagpressen om at disse planer synes å ha støtt på større vanskeligheter enn oprinnelig antatt. Man bør derfor kanskje ikke regne med nogen foreløbig realisasjon herav.
Fra Russland; hvorfra nyhetene i den senere tid vanligvis har vært meget sparsomme, foreligger der meldinger om en del eksportforretninger i bygg og mais. Det ser derimot ut til at lande+.s siste avlinger av hvete og rug har vært såvidt knappe, at der ikke i inneværende kornår vil bli tale om eksport av disse kornsorter. Der foreligger meldinger om at høstarbeidet er avs luttet under gunstige forhold.
D e europeiske land har også i november måned stort sett ført den samme innkjøpspolitikk som tidligere i høst, idet de dels som følge av sine store hjemmedyrkede avlinger og dels som følge av prisforholdene har nøiet sig med forholdsvis små kvanta ~mportert
korn. I de siste par uker av november var der dog en sterkere interesse for kjøp.
Spesiell opmerksomhet fortjener el e t europeiske rugmark ecl. Russland har, som ovenfor nevnt, intet for eksport, Donaulandene i hvert fall i vintermånedene formodentlig relativt lite, og de eneste betydningsfulle rugeksportland, der da 6hr igjen, er Tysklnnd og Polen. Ifølge meldinger i fagpressen i den siste tid er der krefter i gjære for et intimt samarbeide mellem ledende tyske og polske korneksportører, spesielt med henblikk på rug. - Et forhold, som også fortjener opmerksomhet, er de sterke bestrebelser, der i en rekke av de større europeiske land i den
senere tid har vært gjortfor å sikre bøndene bedre priser for sine kornavlinger. - I Pol en er der således innført eksjortpremie på de forskjellige kornvarer for å øke eksporten, samtidig som der også er truffet andre foranstaltninger for å heve kornprisene. I Tyskland er der likeledes fremme en rekke forslag ( der forøvrig nu er under behandling i Riksdagen), som tai· sikte på å skape høiere priser. I Frankrik e arbeides der med garanterte minstepriser for hvete, likesom der er planer oppe om innførelse av et «Einfuhrschein»-system, i likhet med i Tyskland.
I elet engelske fa~blad «Corn Trade News» for 12. november d. å. blev der publi-
- B E Q G E N -
MOHR & GIERTSEN BERGEN
Hvetemel, Sirup, Krydder, Rosiner, Sukat, Essenser, Smult.
Rikstelefon: 0647 k.
Harald Madsen
C. Ege &. Co.s Eftf.
T elegraiadresse : Ekko Bergen
lmporteret Hvedemel
Sukker, Sirup, Rosiner, Sucade
·Bergens
Meieribolag
Melk, fløte og kremfløte Mottar daglig nymelket varm melk.
Tlf. 1161, Eksp. 2537
Bakerimargariner
BjørsvigsMelforretning
Halfdan Irgens
- Bergenanbefaler prima Melvarer fra Bjørsvigs Mølle og lma importert Hvetemel.
Bergen
leverer landskjendte margarinmerker i bakeri:::: og co!lditorikvaliteter.
T elegramadr «Ørnen,.
Forsøk vor bakerimargarin Conditorvare og Bakervare
A/5 Smørfabriken V IK ING
Bergen
H. ter Jung & Co.
Bergen
Alle sorter krydderier, baker~ og konditorartikler
Telefon 3802 T elegr.adr. J ungco
Kontor og lager : Nye Sandviksvei 56 a
Mathiesen & Gjertsen ¾
Ber-gen
Pakpapir og alle papirartikler for bakerier og konditorier. Poser fra egen posefabrik.
TELEGRAMADRESSE: VALS EM OLLEN
TELEFON : 0994 - 4354
anbefaler
sine prima Mel varer 6YLAGER
sert en statistisk oversikt over den samlede verdensproduksjon av hvete, hvori den siste verdenshøst anslåes til ca. 420 millioner quarters, mot ca. 476 millioner quarters ifjor. Til gjengjeld utgjorde de samlede verdensreserver ved begynnelsen av dette kornår ikke mindre enn ca. 60 millioner quarters mot ca. 29 millioner quarters ved begynnelsen av foregående kornår. Selv om pr oduksjonen nu således ligger noget lavere enn ifjor, vil behovet uten vanskelighet kunne dekkes og en rimelig reserve overføres til neste kornår.
Små meddelelser.
En gledelig jul og et godt hellbringende nyttår ønsker redaksjonen alle bladets lesere.
Trondhjems bystyre har med 41 mot 35 stemmer besluttet at det kommunale bakeri ikke skal selges. Enstemmig blev det derefter besluttet å bevilge 55 000 kroner av bakeriets byggefond til modernisering. Arbeidet hermed vil bli satt igang straks. Hovedkassereren ved; det kommunale bakeri har underslått vel 10 000 kroner. Da der er tegnet garantipolise på 100 000 kroner for underslag, vil bakeriet ikke lide noget tap.
Trondhjem har en gjærfabrikk, vårt land har mange, og byens private bakerier dekker sitt behov for gjær innenbys eller innenlands, for det meste det første, SOUL riktig er. Men det er et bakeri i Trondhjem som
henter mesteparten av sin gjær fra utlandet, og det er det kommunale bakeri, så merkelig dette enn kan hØres. Det er mulig at bakeriet kan få den tyske gjær nogen øre billigere enn den norske, men allikevel, når de private bakerier ser sig kjent med det norske gjær , skulde man tro at også det kommunale bah ri kunde gjØre det.
Nylig motsatte arbeiderpartiet og vens tre sig et forslag fra hØire om å søke det kommunale bakeri solgt. Ja, arbeiderpartiet har endog programforpliktet sig til å utvid e det kommunale bakeri. Det samme parti blir a ldri trett av å gå i rette med dem som plasserer sine bestillinger i utlandet. Burde da ikke partiet fØrst og -fremst slå ned på ·det k ommunale bakeri , som arbeiderpartiet fØrst og fr emst har ansvaret for'? (Adresseavisen.)
*
I Adresseavisen for 7 november finner vi f Ølgende:
I anledning av notisen igår om at den danske verdensbaker Klitteng introduserte det berømte danske wienerbrØd for nogen og tyve år siden her i byen, kan oplyses at de .fØr ste danske wienerbrØd i Trondhjem blev bakt i Thanes konditori, Dronningens gate 64 , for over 50 år siden Det var flere forskjellige sorter , hvoriblandt «snellerne » blev særlig lovprist.
Folk fant slett ikke veien dit ut for lang, når det gjaldt å kjØpe disse delikate wienerbrød. Dessuten gikk dengang de såkalte «kakekoner » rundt i byen og solgte såvel wienerbrød som småkaker. De hadde en stor
CHR. CHRISTIANSEN 1, Trondhjem
Telegramad, : I<olonial
TEKNISK=KEMISK FABRIK
VORE- GODE ESSENSER
i alle sorter, tør vi trygt anbefale. Fosøk og bedøm, vor CITRON - ROM - MANDEL - VANILJE
Telefon 1554
EGEN PRODUKTION BRUK GODE NORSKE VARER
rund kurv, utforet med hvitt papir og dekket av en hvit serviet. Bakverket lå sortert i grupper langs kanten av kurven og så et midtparti. Konene hadde sine ruter på bestemte dager i de forskjellige bydeler, og deres komme vakte alltid glede i husene, spesielt når de inntraff ved kaffetid. M.
Den kjente bakerforretning Omar Bruun med filialer i Oslo er solgt til bakermester E. M Jacobsen, tidligere Nordstrand, som overtar forretningen i nærmeste fremtid.
1 statsråd 29. november er der fastsatt arbeidsordning for kornankenevnden, som blev opnevnt 25. oktober.
I tilfelle av tvist med Statens kornforretning om kvalitetsbestemmelse og prisfradrag for innkjØpt norsk korn kan klage innen 4 uker sendes inn til Statens kornforretning eller til formannen i kornankenevndeii, Hamar, som i så fall videresender den til Statens kornforretning. Hvis kornforretningen tar klagen til fØlge, blir vedkommende klager og kornankenevndens formann straks å underrette. Tas klagen ikke til fØlge, skal kornforretningen oversende saken til kornankenevndens formann med sin uttalelse.
For kornpartiene bØr kornprøve fØlge med og analyseopgave om en slik foreligger.
Formannen forelegger uttalelsen for den annen part. Formannen kan fastsette en frist for svaret. Hvis tilsvaret inneholder særlige og nye oplysninger, kan formannen forelegge tilsvaret for kornforretningen som samtidig gis frist til en ny uttalelse.
Formannen sørger for at alle oplysninger og bevismidler som han anser nødvendige,
blir bragt til veie i tide. Han har også rett til å bruke sakkyndig hjelp. Formannen ·kan gi partene adgang til å avgi muntlig forklaring for nevnden når det ikke medfØrer uforholdsmessige omkostninger eller ulemper
Titelblad og register for Norsk Bakertidrndes siste årgang vil bli vedlagt januarnummeret. I s amme nummer kommer forte g n elsen over averterende i 2. h a lvår 1929.
· A ~kriv.e et blad er ikke alltid så lett en s a k. Hvis man skriver spøkefullt, sier folk, a t v i er tåpelige. Hvis vi ikke gjØr det, er , ;i for hØitidelige. Hvis vi kun trykker våre e gne artikler , sier man, at vi er for ensidige Hvis vi trykker ting fra andre blad, er vi for dovne til å skrive Hvis vi ikke optar innsendte bidrag, forstår vi ikke å vurder.e d em. Hvis vi sier den usminkede sannhet, sier man vi lyver. Hvis vi smigrer, gjØr vi det for lesernes skyld. - Rin:eligvis vil De si , at vi har tatt ovenstående· fra et annet blad, og det har De for en gangs skyld rett i.
Bakerens venner.
Hvis man en gang tar et raskt overblikk ov:er og regner ut hvor mange venner man har , kan de muligens telles i tusentall, skriv er «Svensk Bageri-Tidsskrift».
Men når vi går bort fra våre · menneskelige venner og tenker på de mere pålitelige, nemlig v årt verktØi i bak eriet, så vil vi finne a t dette, anvendt på rette måte , er både g ode og pålitelige venner.
Har bakerne rett overtenkt, hvilket viktig instrument en god vekt er i bakeriet? Oni den blir riktig behandlet , jeg mener jus tert , innsmurt og av og til eftersett, da vil De finne at den er ærligheten selv, aldri
fusker, er skjØdeslØs eller kommer med utflukter , alltid på grammet som du selv bestemmer , en god venn som hjelper dig å tjene penger. Men begjær ikke for meget av e n gammel utslitt dito, som gjennem mange å r er blitt mishandlet med gamle jernstykk e r og teglstensstumper i stedet for lodder..
Nei, frem med en ordentlig vekt i bakeriet , et fintfølende instrument for gram og kilogram - den skal på kort tid betale sig selv og du skal finne i den en ærlig og god venn.
I mange av våre bakerier syndes der adskillig mot våre utmerkede målesystemet og det hender ofte at man treffer kolleger som ennu taler om «potter» og kanner». Hører ikke slikt til en forbigangen tid?
Hvis man nu spør en slik kollega hvorfo r han ikke går over til litersystemet, får man som regel til svar at en sådan endring blir der aldri noget ut av.
Nei, kast den gamle «på en slump»-
Bakervare fra
Christianssand S.
måte bort, og en morgen når din med.hjel- ,sig dette efterrettelig alle steder. Som eksper kommer, finner han nye og blanke liter- empel kan vi anta tallet 50. La så termomemål, og lenge skal det ikke vare fØr han tret konstater~ melets varme, som er (la oss innser fordelen ved anvendelsen av disse. anta) 22 grader, så skal tilslaget være 28 Det skal ikke hete en «god halvliter eller 1grader, tilsammen 50 ~rader. Således tilslått liter>, men så og så mange deciliter. Kan man bare fastslå væskens mengde, er det en lett sak å utregne de Øvrige ingredienser i en deig ved vektens hjelp. Riktig anvendt ka~ litermålet bli bakeren en trofast venn!
Men der finnes også andre hjelpemidler som senere tider har stillet til vår rådighet og som kunde bli gode vektere for arbeidet. Det er et termometer, som enda i flere bakerier er et ukjent instrument, men som sikkert vil vinne innpass og bli uundværlig.
Hvor ofte ser man ikke skarpkantede skorper, og i de fleste tilfelle kan man være sikker på at for sterk varme og for megen damp har vært rådende i bakeriet. Anskaff et termometer i raskerummet og kontroller varmen, og du vil finne at alt brØd rasker best ved 30 grader op til 35, men ikke over, forgi det da innvirker skadelig på brødets kvalitet og utseende. Men en enda større tjeneste gjør termometret, når deigleggeren venner sig til det. Da skal det ikke behøve å hete «varmt eller koldt» tilslag; nei, så og så mange grader melet og så mange grader tilslaget, og du vil finne deigen likedan sommer som vin~.
Et varmetall i et bakeri bør kunne fastslås, og er dette f Ørst gjort, bØr man holde
Rummer 400 liter. Indven• dig kobberfo, ret. Brukt men i absolut god stand
Selges billig.
Nidar Chokoladefabrik A/S Trondhjem
vil du få en deig som viser ca. 26-27 grader. For forskjellige deiger kan dette grunntall endres, og for noget brød vil tallet 40 være passende. Har man på denne måte tatt melets og tilslagets temperatur, spiller lokalenes varmeforhold mindre rolle, da man jo gjeme går ut fra det brukelige og normale. i ., hvert bakeri. Men med ovennevnte erfaring undgår man med letthet de besværligheter som forårsakes av forandring i været, likeledes ved skiftning av personale, som da bare har å rette sig efter tidligere fastslåtte tabeller. Slik anvendt kan termometret bli en verdifull hjelper og venn.
Nedskriveren av disse enkle råd arbeidet i sin ungdom hos en mester, som på en grå papirlapp gjorde sine beregninger og kalkulasjoner, under tiden med et stykke trekull, for efter utregningen å kaste lappen i ilden. Det var den tid. Nu finnes der lett adgang , til gode fyllepenner av forskjellige slags, en sådan kan også bli en pålitelig venn og en ) hyggelig kamerat i ledige stunder. Man kaster ikke lappen bort uten å.- la en slik kalkule ligge til grunn for næste overslag, og da vil du finne at priser og lignende endrer sig forbausende på ganske kort tid. Hvor ofte glir vi ikke over en tid med hØie priser på egg uten å foreta nogen forhØiel~ og slik går det i mange tilfelle.
De bakerieiere som ikke h~er ko,ntor\chef og dertil hørende - og disse er vel i flertall - bØr i så stort omfang som mulig gjØre sig fortrolige med tall i alt, som vedrører , deres virksomhet. - Orden og skarp konttroll , skaper Øket arbeidsglede for innehaveren, hvilket hårdt kan behøves for håndverkerne i disse tider.
--Redaktør: Ingeniør Leif Larsen
Fordeler ved Calefax-Høitrykks-Oljefyring for bakerier.
Direkte og indirekte fyring.
CALEF AX-apparatet er konstruert med spesiell henblikk på de direkte fyrte ovner, som "Ved-ovner", og "Elektriske kombinerte ved-ovner". Apparatet kan også innmonter es for direkte fyring på Kanal-ovner (kulovn e r) , samt for indirekte fyring.
V ed vårt system anordnes 2 brenner e som skyves inn i ovnsdøren og derfra sender flammen inn langs ovnens to sider
Brennern e er regulerbare, så de kan reguleres i alle retninger, og flammen kan derfor rettes mot det sted i ovnen, hvor man erfaringsmessig vet at d e r trenges mest varme.
Varmen fordeles jevnt i hele ovnens indre.
Ovnens hært og hvelv opnår lengere levetid med oljefyring enn med vedfyring.
V ed de elektriske kombinert e vedfyrings o vner kan oljefyring brukes om dagen for grisling og opfriskning av ovnen og utnytte den billige spillkraft om natten. Derved har bakermestrene den fordel at d en elektriske grisleovn kan sløifes.
Grisling med vårt oljefyrings-syslem overgår all annen grislemetode.
CALEF AX er økonomisk i bruk og muliggjør en besparels e av ca. 40 % sammenlignet m ed ved-fyring. Dertil alt arbeide som innspar es. Calefax apparatet er renslig, lett å behandl e og trenger ikk e betjening under opfy ringen.
CALEF AX brennerne har /00 q~ forbrenning av oljen. Der for e kommer ikk e sot, røk eller oljelukt.
På grunn av den fullst e ndig e forbr e nning er grisling m e d CALEF AX oljefyring enestående.
CALEF AX kan fyres med den billige Diesel-olj e (fyrings-olje) og ikke som andre systemer kun den dyre Solar-olje.
CALEF AX -fabrikken i Frankrike har I O års erfaring oljefyring for bakerier, og apparatene kontrolleres av spesial-ingeniører.
Den første opvarmning tar ca. 30 minutter. De øvnge ca. 8 a 10 minutter. Calefax oljefyring er nu innført på de fleste bakerier i utlandet. I Frankrike er det installert på ca. 2 000 bakerier.
PP A RA TER OG IN S TA L LA S JON GA RA NT ER ES
Forlang oplysninger og overslag.
Stasjonært anlegg for grisling og opfyring. System Calefax. Installert paa 2 vedovner hos bakermester Carl ]. Ulrichsen, Porsgrund.
Brennerne i virksomhet.
Brennerne slaatt tilbake efter opfyring.
Endel referanser fra norske bakermestere:
Bakermester P. Fredriksen, Porsgrund.
Jeg kan herved meddele at jeg h a r in sta llert Calefax gas-oljefyringsapparat pa a min ved-ovn og det ska l være mig en glæ d e a t gi denne fyrin gs met o de min bed s te anbefaling.
Ovnen faar e n jevn varme og gr islin gen o v e r gaa r a l anden grislemetode. Denne fyri n g fa ld e r bi lligere end ved-fyring.
Por sg rund 28. juni 1929. (sign.)
Schmidts Dampbakeri, Mandal.
D e underrettes h e rv ed om at j eg efter e n måneds bruk av Calefax oljefyringsanlegg har opnådcl de beste r es ultater, og at anlegget over gå r våre st ø r s te forventninger. Ovn e n f å r e n fm og jev n varme, og til g rislin g er den helt full kommen.
Vi h ar s v æ rt l ave v e dpris e r , m en d et b lir ikke dyrere å fyre med o lje. Hertil kommer alle d e fordeler vi op n år i tidsbesp are ls en.
Je g kan trygt a nbefal e Der es anl eg g til mine · kolleger.
Mandal 25. juni 1929 (sign.)
Bakermester Sig. Midttun, Chr. Undrums Eftf., Tønsberg.
Je g har nu i 2 m å neder benyttet Calefax oljefyring in s tallert på e n ved-ovn og en kull-ovn.
Det skal være mig e n glede å g i d en min beste a nb efa ling.
Calefax er drift ss ikker , lett å behandle, gir e n intens j e vn varm e og faller h os mig billigere i bruk e n n foregående fy rin g.
Sp es ielt vil je g fremheve dens anve ndel se til g !·isling.
T ønsberg l5. juni 1929. (sign.)
Bakermester Carl J. Ulrichsen, Porsgrund .
Det nye o ljef yr ings appa rat Calefax jeg har install e rt p aa min e 2 bakerovne, vil jeg a nbefal e paa det be d ste.
D et e r renslig og letv indt , og b lir ogs aa bi lligere v ed bruk e nd v e d.
Til g rislin g er det udmerket.
Bakermester Olav Jakobsen, Mandal. (sign .)
Det Calefa x o lj efyringsapparat jeg nu har benyttet i ca. 3 maaneder e r jeg serdeles vel forn Øiet m ed
D et s par e r tid og arbei d e, er ren s li g og lei a t betjene og til g ri s lin g er det ideelt.
Br e ndselutgiften e er ikke h p ier e end v ed fyr in g
Jeg kan gi apparatet min bedste anbefalinc.
M a ndal 16. sep tembe r 1929. (sign.)
Bakermester Leif K. W. Klein, Halden.
Je g vil herved faa lov å uttale min sto re t i!fr ed sh~t 111 : d d e t av Dem installerte oljefyringsappa rat i mit bakeri.
D e t virk e r i alle del e utmerket, ste ker meget f int a lle slags brødvarer og konditorivar e r .
G ri s lin gen gaar raskt og fint. Br p d faar en meget finere c r is le hud end med ved. Oljen forbræn d er helt saa den setter ikke nogen som h e ls t smak pa;i varene. D e r find es e ll ers ikke nogen slags lu g t i bakeriet. Det er e t meget letvindt og ren s lig 2pp2 r 2 t at betjene og r ø k , sot og ask e forekomme r a ldri g i bakeriet.
D et er meget øko nomi sk i bru k, fa lder meget billigere end e le ktrisk og ved. Eft e r hv e rt som m a n blir kjendt m ed det kan m an ogsaa spa r e paa fyringen.
D e t blev brugt fprste gang hos mig den 26. s ept e mber 1929. J eg h a dde so m sagt in ge n tr o p aa dette apparat, men b lev ganske fort av en a nn e n mening.
D et hel e har til da gs dato fungeret alde le s fei lfritt sa a 1 t jeg er meget fo rn p iet m ed forandringen.
H a ld en 20 nov e mber 1929. (sign.)
Calefax oljefyring er installert på ca. 2000 bakerier Frankrike.
S v. Michaelsen - Oslo.
Vi selger .det beste
mel. Selger De det
beste brød? Baker De -med hveteblandet rugmel
MOSS AKTIEM .ØLLER
Bruker De det nye
BAKERI FETT
REYMERSHOLMS KRONOLJE?
100 0/o rent vegetabilsk fett Mere lettarbeidet enn smør. Bakverket priser sig bedre med Kronolje enn med smør eller annen fettsubstans.
Prøvebakt ved Statens Teknologiske Institutt (se side 206)
Med Kronolje som bakerifett får De mindre omkostninger og større fortjeneste ~
Priser: I lånefat på 50 kg. kr. 1.23 pr. kilo. I lånefat på 100 og 180 kg. kr. 1.15 pr. kilo. '
Dessuten kan vi som prøvebestilling levere Kronolje i frie dunker på 25 kg. til en pris av kr. 34.00 -
Eneforhandler for Norge: Bjørnstad & Co. A / S
Oslo
Lille Strandgate 1 Tlf 21106
I '
,Johs. FinbOruds EfU
(F. K. Finborud)
. Bernt Anker; . gt. 6 .....:.: Oslo • ..
telefoner: '· ·
Kontoret 24 391 • Lager 10187 , Bolig 59020
er ikk~ ·b~re godt - ·ellet bedre men .det bedste til .WIENERBRØD og BUTTERDEIG.
' ~'.lllllllllllJllllllllllllllii1i i 1111111111111~11111111111111111111111111111n11111111111111~
til c~!~~::~rtrek I
''"'"'"""'""'"'i_"""'"'"'"'";";'!';""'""'""'._illllllllllllllllllllllff til røreting og , skjærebrød iilll 11111111111111111111111111111111111111 lllii
ENEFORHANDLERE FOR NORGE:
HEYERDAHL 6. CO . .A/5
Etablert 1872 OSLO
Tc.-lef: 12759 - 15046 Jernbanctorvet 11