WASHBURN CROSBY COMPANY'S GOLD MEDAL HVETEMEL er det mel som tilfredsstiller Dem. Dets utmer::: kede egenskaper - større Kraft, Ren::: het, Ensartethet - er noget De maa sette pris paa og beundre: Er konkur::: ransen skarp vil det vise sig at De har lettere for at beholde Deres gamle kunder og vinde nye ved at bruke
GOLD MEDAL HVETEMEL
ARTHUR LØCHEN
•'•l<i Papir en gros 'I
Poser, Hyssing, Kakeskaaler Kakepapir og Kakeborder.
Dovregaten 3, Oslo ø Telefon 66592
Benyt
Essentser fra
H. A. J. Buchholdt
Derved sikrer De Dem et godt Resultat.
Landets ældste Firma i Branchen.
Telegr .adr. ~Buchholdt•. Telef 14 717
Keysersgate 3, Oslo.
Bakerovnsfliser,
Raedeburger &. Høganæs
Ildfast Sten &. Lere
Glasseret hvit Forblændsten
Gulv og V ægfliser
Peder Bæ~rum t
Telefon 23345 • 21209 OSLO
FRITZØE MØLLER
T elegramadr •Møllerne,. Telefon 34 334 Hvedemel. Bl. Sigtemel.
LARVIK ·,
NORSK BAKERTIDENDE
Utgit av "Bakermestrenes Landsforening"
Redaktion : B ake rme strenes Landsforenin g s Hovedstyre
Nr . 12 1928
Ekspedisjon: A/S J. Rose Deist - Pri n s en sgt. 7, Oslo. -Tlf. 24320
Abonnement kr 2.40 pr. år t eg nes ved postanstaltene e ll er i eksp ._
Desember 27. årgang ·
Innhold: Teknologisk Institutt. - Bakerlaboratoriet - Et sje l dent jubile um - Litt om gjær. _:.._ Forenin gs, nytt. - Meddelelse fra fabrikktilsynet. - Arbeidsforholdrne inden europæi ske bakerier. - Baker, mest er Halfdan Fjeldstad - Små medde l elser.
Skal bevilgningen til Teknologisk lnstituts nye bygning inndras?
Som be'kj,erut iha,r T ,ek-n,o,Loigii,sk Lns,titu.U ,helt -s,iden tga,n,gs,ettel:s.en vær:t nø,dl1ide ndie med hensyn hi:I IOikia,J,er. DeUe fonhiol,d ihar i ,a,d,s,k,iHi,g gra,d ,nedS'a bt J,n.s,titiuitit-etis effieiktivdtet ,og i:klke ,mi,nist ivært fag har ,måttet l1 i de - ,o,g hefaile for d,eititie. B,a1k,eirfa.get v:a,r ,vel de.t fØrsite håinid<v erksf.a,g s1om t-rå:tte 1 i ;k1on-t.a'kr ,med 1-nis-titiu,tt.et, for å få a'VihOil,dit fa 1g,tek-rnis!ke 1ku r.ser m rv. Imid.J,ertii,d lmrude lns.tiituttet p,å gmnn av ,p.l,assma111g,el gjenne. m ma,nge å-r lint,et ,u;t.r,ett,e for b a1k,erfiaget. Såle•dies :hren:gli ktk 7 år ,i-n 1rntil 1924, ida Bla1k1e,rmes bren,es Landsf,o,renii,n,g fant ,selv å måtte g,nip,e i1111n, o,g l,eii,et ,et -ege.t 1!10ikia1e it,il haker.J.aibo-ra,to,riiuim f,o,r InrsbituJte-t. Til dette ,lahor aitiOlniium ydet vå, r· _l1a,ndsif,ore,rni,nig bidir.a.g til -huis1leien heilt bil ln.s1tliitu.t,ret Nyttet J,n,n i ide nye 11otkal,er ,i Middelthu.nisgaroe 17 1h Østen 192'7.
D,e J,01ka,J.er lnstifottet flytt et i.nin n 1927 v,ar ,en niØidhj,el,p. ,0,et v,ar :s,a,tt på ,g,aitien aiv Osil,o k1ommu.n e, o:g imåittie s1k,affos tak ov,er hodet. Dlis:s e nye 1 J,01k.al1er bilfrndls:st,iiller derfor d:kke på l ainigt nær ,de !kraiv ,siom må s HJ,J,es 1tii ,! I n,s,t1i:tutt et,s l101kia,l,er. F,o,r de t f.Ønste 1er de iior ,små ,og d ess1uten ,g,en,er,er Inst,ituftet:s fo,rsikj ,elli1ge viir k.s,orn1heter 1hiver.a;n,dre 1 i ,h'Øii 1grad ,i ,de111111e bygin;in,g, ,s,o m ,ik ke ,er s,peis1 i el1t 1i1n,m ,e:H,et fo r In,st1i1tiutt,et,s ·ma n,g,e1så1di,g,e 1v1irk,s1omhet. Når ,ma:siki ,n,eni,et å ,sin ek!kerv,enkstedle t 01g ii diet meka,ni:s1k,e ve.r'k.s,teid ,er ri ,d,nif1t, ,r1;,s,ter og dirrer iheie ,h,u,s,et (rf,o.r åik:k,e å s,111a1kik,e ,om -når l,uf.thammer,en ,arbeii•der ri kj ,eil,l er,en ) så a,J,J. 1ai11tn1en vi,r'ksomhe.t f,o,r,sity,rr.es å lhØi :gr.ad, d1kk,e :miiinst iba1k,eni:kj,em~k,er,ens, SIO!m ,Sika) ,utf øre v,e,i1nii,ng,er med ,mdiHLgnams -nØiiækiti,gh-et.
Sborni,111ge t ihar ,tid-1,igene :alil-ti,d ,vdsit si 1g å s,e med fionsn:åe l se ,på betydrni,nig,en .av linstdtut,t,ets virk,siomhet. A 1IIJ.e,,r,edle 1 i 1922 lbevnl,g,et så,l,edles Sto,rbi,nget .kir. 250 000,- t i l ,ny by:gni,n,g for Instituttet ,o,g året iefi ter ydiemlJ1ger,e 100 000,1kmner . D er tål 1ko,mimer .at .Osilo F1ormainirnsik,a,p ,hrar v,ed:ta tt å .anbefiail,e a1 t 1k,o,mmu,n,en yder 40 % arv bygig,eom1kos1tni 1ng,e;ne, siamtåidii1g 1sioim 1kiommun,en 1h!air ,r-e.s,erveirt In,s,ti.t,un:ret ,en c-erntnalt beJii,ggen,die tioim:t. D er isikiul,d,e så,J,edes vær,e beVlilg,et ,pen:g,er ,rnok ,tua ,e, n :by,g,nJ,rng iSIOim fior mang,e år fr,emov,eir v,i,lde tn-lfr edsis,ti.111,e linistHµM,et,s behov. l,nsti:h1bte.ts forsta,ndlenskiap hiar også gj e:ntaig,ende s,ø,kit ,o,m å •få bygg,e f,o,r ,dlen bevål,gede ,sa.m, men .ha,r •a1li'ti-d mø,tt :aiv,s,J:ag ,u,n,d,er ih envi ,s,.. •niin,g t1il de ,dårli,ge ti1dier.
D,e,n ,n,uvær-e.rnde Re:g j,eni1fl:g ,hair 1imi1dil,er,t id ,n,u reti,et ,e,t a1!iV,o,111,ig -s't Ø1 ti t ,mo,t I111s•tiitut.te.t, å,det der fra Fi,n,a1n,s1depa,rtemen1t,eitrs ohef ,er f,rnmsatt iior:sfa,g 'O,m ,at de aiv Sto11bin,g•et be v1Hged,e ,mi,d,J.er it1i1 1-n.std ,uti'.et,s ny,e byg,nJ n1g i nndr as å stait,sik.assein. G:år dette fiorsJ,ag 1iigj e111:-:,e:11, vrl l der f,or 1J,an1g ,t-i,d væ r e 1s11tt ,e,n ,s-tiop,per f,o,r Jn,st,:1'.uttets utvi1kJ1i,ng I f,or,s:tå,els,e,n a'V demme ,s,alks s.to,r,e he~ydni,ng for hå,n•dvenk o-g å,n1d1u,si t ni, 1hiair såv el N,o,r ges Hånid,v,er:k erfo-rbund s1om Nio,r:g,es In,d us,t ni foribu-nd net,te t i,n,n ti re.rng,e,n,d,e ihenisitd1ll1 i nige-r til R-egje rrl n,gen 0111 å t,a die,tt.e fo111s,J1a,g 1bilba,k e.
I en artikkel i da,g,spre.ss,en om de tt e enme h ar f,hv. sit.atsråid T omlf Pr yit z fr,e1111kommet me,d en sta,ti:Mikik , som Mi,s.er ait Sta:ten:s aV1k,n.apnd,n.g a,v budigetten,e ,i de s,en,er,e å:r, å sæ,r Hg gna,d er ,gå:tt ,utove r det mi,dl,ere 01g laver,e t eik111is,k e uinderv,i rs1111i.ngsv1es,e.n, til ,t,ro,s,s for at de,n ,samme ,gr.en av vå,rt undePVlis,n,i,n,g,srv,esen ,under ,deUas,jio111,en f,i kk den mi,ns,t,e -Øk-nii,n,g av isi,t t budg,ett
er almindelig anerkjendt som den bedste.
(Garanteres at indeholde 213 mandler og 113 sukker)
Nede,nf,01 r bill,a1t,e:r rvii o,ss fra ,denne ,artiiikkel å gjengii en sta:tistii,~k O'V-er bevilg,niing,ene ii r.ei aiNve ta,111 ,t,il foris,kj ,e!Hige 1~eslektede formå:! i nidren 1921
Hl 1929 Beviil,gningene for 1921-22 er sa1tt = 100.
Formål I 1921/22 I 1922/23 I 1923 /24 I 1924/ 25 I 1925/26 I 1926/27 1927/28 1928/29
1 Videnskapen etc.
2 Høiere almenskole
3. Folkeskolen
4 Landbruksundervisning
5. Tekniske fagskoler!)
87 I
I
I
1) Tekniske Høiskole er ikke medtatt her, men under post I.
Niedenfo'.r gje111Jgii,s rvdrdere en staitiistdkk s,o,m viser :bevtll:g,rni,rng1et'l,e ,H,l ,de samme for;mål- for å1nene 1913-14 o:g 1928-29.
1. Videnskapelige of« kunstneriske formål
2 Høiere almensko er 3. Folkeskolevesenet etc . .
4. · Landbrukets fagundervisning
5. Tekniske fagskoler!)
He:nav fremg,år ,at siden 1913-14 er tbe'Vlillgnin:gene:
Til folkeskolevesenet øke t med » landbrukets fagundervisning » » » de høiere almenskoler » » » videnskapelige og kunstne, riske formål . . . . . » >) >) det tekniske undervisnings, vesen » >) 313 O/o 263 )) 189 » 145 )) 32 ))
Dia ki1101111eirns ,kjØpe,erv1ne HØ!ig,e off,e:ntl1ig startisibi1k!k er 55 Ør,e fo1rthiolid tii I 1913-14, er det 1t-e.k,rui1si~e u,nidie-r,wis,ni,rngsvesen1 s buctig,etit i vi,11ke1,iigiheten ii di1s1se 15 år 1nedis1kå:mt me d ¼ 10:g 1dio,g er dier ii ldii.sse år opirettret iein idel :nye fag,sko,I,er, s,åfodes fo1rrstlwfor fo:r ·Iæri]1irn:ger, T ,e1~rnologli,slk Ins1tHu:H ,o,g T ·roin1d!hj,ems frag,s1lrolie. Man vil rhenarv forrstå hiv10r enengiisik Staiten;s :s.prarelmirv :har skåir,et ii:rnn ii ihver ,e,n1kelit ,sko:J,es buidigett. Ttiidllii1g,er,e 'Vli1s:te Sta,t,en s1i111 1i,nter'0sise foir ,hånd~ v,enkens 1utMi1kilii1111g r01gså v,ed å bey,H,ge ,e1 t be!Øp på kir 30 000,- år,Li 1g !HI ,sti,pendiier for hå,rndvenker,e og anbed!der,e till 1h:j eLp :v.ed il'eiis.er 1 i d1nt11- og utland. Ogiså denne mu1Ugiheit iti,I ,å ko:mme ut å ,s,e 101g lær,e ,er ;stenigt, Met ihevii1Lgnåin1gen irkike er b li:trt: 1g,Itt sli den 1-923.
De fleste større bakere i Oslo · benytter nu C. Tufts .Meieri
Telefon: 16154
Absolutte tall Relative tallI 1913/ 14 1928/29 1913/14 I 000 kr. 1000 kr. = 100 2.428 5.941 245 1.043 3.050 289 7 958 32.872 413 878 3.1 85 363 632 837 132
D,en fo1r,an ,gj,en:giHrt,e 1sta t1is1birkk rviiser h~or forthiold rsv1,s rli,t,e tilgl()ld eset.t rhåinidverkds og åndus,fa1i.erns iiaglnge u1nde1rvds:n~111ig ,e:r 1her i La,rudet O1g a,t ,s:ta1tsbiidra1get tiiil ide ,t,eknisike ,pr,arktii1S:k,e faigsrko.ler åkke ,står i forho1l1d til det sro,r,e .a.111ta1B persio,ner, ;s,o,m lever av rhåndv,e11k ,og industri. I alt ,ægner ma:n ,at ,nær ,i,rmpå ,en 1tr:edjep:a1rt av •lm1dietis ibefo l'k,nii,n,g leiver av ,hå1!11drv,erk o,g å,ndrus,tni. Med ,anidir,e ord den ide,I .aiv befo1l1k:rni1ngein s,om <11:U !,ever ,av ihå,ndvenk 10g 1i;nrdiu.s:bni ,er omtrerut iliik,e stor sJO:m den drei som 1lreveir arv J1arud1brufoet. St,adi,g r}"kker ihåinldiv,e11k og :in!Cliu,strå f.rem, i1kk,e ,uten va1nsiketigiheter, men di,ss,e v,a,nsikel1i1grheter k ,unide redu,s,er,es, til s,fio:r fomdel for den ihe,1,e ibefo1l1knu1n1g, hvii,s ma1n ii 1Vå:rt fa1nd, ;i ltlikrhet :med an1dre Ja.nid, sør,g,et lbedire floir den fogil 1ige o plærrin,g.
M.a:n 1har j ide ,seinere ær ved f ,o,r,s!kj,erng-e leilig,het,er h Ør,t u1tt,ale .av liedende men1n, art: vd rnu må sadle oim og • i h Ø1i,ere ,g,nad ,emn tklil1iger•e tirlgodes,e ,den «matnytti1ge» 1u.ndiervis,nå,ng .Ait dette snakk har båret små f,ru'kter friemg,år ·arv for-anståenidle s1ta,tiistikik. Man får ffrmidl:ertid nu håpe at Regj,eni,ngen, nå,r iden ~er protesteT1nie
Som leverandør av Melk og Krf m::: fløte fordi de der blir godt betjent og faar god Melk og en sjelden god Kremfløte.
Der finnes intet bedre og kraftigere
mellemgradsmel end
,,TALISMAN"
Fra et av landets største bakerier har vi fått utlånt nedenstående analysebevis. Vi tør be Dem legge merke til bakeriets anmerkning.
A. Ana 1 y se:
Vann ..
Mineralsalte
Syr egrad
Kleber . Kleberens kv.
Farve
11.2 gr. / 100 g r. 0,64 ->)2 ,4 ->)-
34 ,5 -»-
Lett grå, mid. fast, mid. elastisk. Tilstrekkelig lys.
Bakeevne . . . . . . Godt strevt straight,mel med over mid. bak~• evne. Vil med for~ del kunne blan~ des med svakere mel.
Anm. Ved prøvebakninger er der gjort sammenligning med andre kjente straight•mel typer, og viser det sig at «Talisman» er disse overlegne i kraft og bakeevne.
ROBIN HOOD MILLS LIMITED
fra -håndve nfo e t,s og iindust,ni ens oir g,anri,s,a,s:j-oner v,il trekik-e fors rl,agiet o m Jnnd-ria,g,ning av bev,il.gn•i,nrgen tH T e k-nral ro,g,i·sik I,ns,tituttis byg:gdo nd ,t.ilbaike, så Instituttet l(),m ikke al rtf.or l enge ka n komme tJ ,I å få vtir~ke under gunstige re arbei -dsforho ,lde
Fra Bakerlaboratoriet.
Høsten skul,de væ.re en g,o,d tid for baikerlaborartori ,et o.g man lhar i den siste tid ,hat .a dsk-Hlig å gjØ-re. Ialt er der nu av :bækerla:boratoriet utstedt ca. 350 ana,lys ,ebevi,s omfattende ca. 500 .ana lyiser. Når man far i betraktning forholdene må det-t.e sies å være ,et pent resultat, men d e r er ingen tvil om at ,der burde :kunne gj,Øres me.r. Hvis ane bakere r i landet vi,lde forlange an.alysebevj,s for ,det mel de kjØrper vil de for det f,Ørs-t,e rha en ,gararnti for i-kike å ha kjØpt katten i s~kike.n, og for det a,nnet yder de derv,ed la:borat,o,riet støtte hrvad der til :syvende O1g sist kommer dem selv tilgode. Bakerla-bora to- riet er orpr-ettet av lbak,ere for bak,er e. De fleste st ør.re norske mØHer ho ,lder nu s-itt mel a,nalysert ved la:borartori.et. På den annen side er der mØUer som :hHtiH ikke har lat sitt mel prøve ved laborato,r,i.et. Labo,rat,ori,ert :kan ,s,e lvf Øl.gel ig int,et gjØæ med dette, men :bakerne kan ,g,jØre meget. Ved u.tst edel:s e av a nalys,ehevi,s ,forr mel gi •s melet en :karaktef'istikrk s,0:111 :i !kortlhet angir dets anv endbarhet. Denn,e karaki,eristik!k er særH,g ber-egnet rpå haikere, ,s,om irkke for ,står de mairnge analytiske data som ,utgjør en me ,lana •lys ,e. Forfang derfor ,å fiå s.e anælysebevi•set og sipesi,elt melets :ka,rakter,istikk. Man har de,ssv,erre også tilfell-er hvor a,na•lyis,eheviset ;har vært forefa.gt bakere :i en endret form. Laboratoriet :har fra Bergen mottatrt koipi av et an .alysehev:i ,s av rugmel - arng:itt utstedt den 21. oktober. Man s:kal rher gjØre opmerk1som 1på at :ba!kenlabor.ato.rie1 i:kke har :ut-stedt noget ænalys,ebevis dren 2,1 oktober. Der er mulig .at den nevnrte korp1 !kan refer,ere s ,ig til et tidliger-e eUer 1sene re ana,lys-ert mel, 1m en melets kar.a1ktenistikk kan ikke væ,r,e s•lik 1som i .nev,nte analy,se,bevis a,nf•Ørt. D-e haikere s om derfor :har ikjØ:pt dette mel eHer den
Tønsbergs Smørfabriks margarin
n ev nt e :korp i g j øres derfor op me r,k:iso m på forholdet.
En a nn e n ting e r at analysene ofte er for gamle. Et analysebevis har en be,grens,et v,arirghet ,og det er uti ,l,lat e lig å selg,e mel med ,ert for ga mm e lt bevis. Melet under.gå r ,så m a nge f.oran,dring,er at det riktigste viil.d:e være · at bakeren hadde sikke1<het for at analysen ref•ere11t e ,si,g Hl det meliparti som bakere,n kJØIP'er av. Ditt hen bØ r man rkomme , og f Øir s-t da vi,! !bakerne ha den ih!!lle nytte av sitt labor.at,o ri,um.
Et sjeldent jubileum.
EÆ sjeldent jubile um rka,n i dis ,se dager f,eires i Berge n , idet det la ndskjente b.akerfi.nma Di-tlref Martens N. S. kan feire 175 år-s jubileum. D enne be givenhet er s,å m e get mer beme11k,elsesv1endi,g\, som :bedriften i alle di ,sse år har vært i -samme familj ,es -e,i,e.
Håndv,e11kss ,tanden har alltid innt,artt en dromin eren ,de iplrass i det her,gensike s.aimflllrnds.J,iv o g den forstod tidlig bety,dningen .av •samho ldet o g sl,uttiet sig ,sammen i laug Disse laug som o:prindel,i•g var •en •sammenslutn rinrg .av tysike håndverlksfro.I-k , -girkk serner-e i arv Ml den :innen.bys ,hån:dv,enksstand. La,ugsånden gjonde sd1g stenk!t gj,e,l,d,ende fnem igjennem t-i:drern,e ilkike b.arre bl a. ndt 1me,str-ein,e m e,n også rbla,ndt svennene og læreguttene. Det v.ar tørst den morde,rnre aribeid enbevegdse s•b:m litt iefrter li,tt forryk!ket dette f.orhol,ct. Når diet :patniakalsik,e system hodt s,ig ,!enger-e i B/ergen enn j an ,dre ,nor,s,k,e byer, ,s1kyLd_ tes det byens ,isolerte belig,genhet og befolikningens avsfamn dng.
Bla,ndt de ber,g,ens,ke hå,ndvenkerie inntok b.a:kenne en sæ.rsitil.l,i ,ng De v a r de f Ør,ste ,s,0,111 fi:k rk okJ. e nmenn o ,g ba1kett,er - i 1597 - sin e gen f,o-rf.at,nin,g . B.ak,er,g,å•rdiene blev pr~v.Hi~ert o rg man ,sl.a,pp vain ,sk,e lig fnermmerde i1rnn .
Ved .arv e ller ,erkt, esrkæp rko :m e n fle rhe t .a-v ,d,e pr-iviiliger te ba1kergårder e ft erlhåndre n ,i familij ,en Ma•rterns 's besirdrd e l,se Lal.t ha-r denne farmHje i,n,n ,e,hiat t 11 pri 1v.i!,i,g,e-rt.e rbark,e,r,gårde r.
Den første Manten:s ,di e r kom tiil Nor,g,e v.ar
udmerker sig ved sm fine smak foruten at være enestaaende til rulling og terter.
Konserveringsmiddel S. C. L. for konscr , vering av : Saft, Syltetøi og Marmelade.
1/s J. E. MOWINCKEL
OSLO - BERGEN
Model 1927
av den i flere tusen bakerier i mere end 30 a ar prøvede Viennara• dobbelte• indskuds , dampbaker , ovn bringer nye fordele :
Klapdørcne gir ovnen en pen form og gjør betje , ningen let og bekvem Det uttrækbare dampappa, rat muliggjør en letvint rensning av samme for vandsten, uten opbrækning av murverk. Forniklet armatur. Damphætte over indskudsdørene. For, cnklet utførelse uten standgr av, men med gjærrum , som er indebygget unde r den nederste herd Inn , bygget melkvarmer
Detleff Martens. Han innvandret fra lbyen Meldorf i Di-tmansken til Be,rgen u l 720 og -tok h er borger,sikaip som imeste-i1ba1ker i 1723 , da ih,;1,11 kj Øip~e ba1ke 1,giården i Øvre Dræg,gen s,o,m han hadde til s,in ,død Ha,n•s sønn Hans Kleinow Mantien-s fiikk ,s,itt ,svennebrev ,i 17 47. I 1753 kjØpite ha,ns far til ,ham baikergården på Bryg.gespore.n. Dette baik,eri thar s,en,ere - :meget U'tvkliet ef.terso.m forholdene 1kf.evde ,de.t :o,g for,retni-n,gien v-01kset - vært ,drev.et .av fiamiilij ,e,n Mar,te,ns ,liike NI 19 13 ; ,da firma et må-tt e flytte HI ,et helt nytt sted, fo-rdii der ,ik1ke leng,er var utv,iiklin ,gs,nn.1,liigheter ,hvormed finmaet ,kiu,nd,e ·værie tjent med :sin s~enke fnemg.an ,g. Hele ibedl1iHen blev s-å fly1Het ,t1il sitt 111iU'værnnd1e st-one, fullt mo,denne by;g.ge1kiomiple1k•s j Rois•e111krnntzgat,e 3.
Efter Hans ,Kileinow Ma•rtens' ,s <dØd ,i 1778 blev b:aikeri et ov,e,rtatt ,av iha ,ns 1sønn DWeff Martien,s so,m utvid et b.aik,eniet på Bry,g,ge sipornn. Efit,e r ih.a-ns ictø,d i 181 15 blev ,s,øn,nen Sør,en Brieder Ma•ntens ,e-i,er av bakeriiet. Han va,r en meg,et
Bakeri::Maskine ·r
1 grovb r ødsprøite
1 mande lknu semaskin
1 boremaskin
diverse jernkons truk tioner for bakerovn tilsalgs ved M. G. Rlisøen, Bergen
ansett ,mann j B e rgen o,g -de.lto,k ,a,g,så i ,det politj ,s,k,e liv. Han var stort,ingsr-e1pne,se111tant for Bergen i å re ne 1830, 1833 og 1842 ,og v.ar håndiv,er1keme e n g,o d ta!,sm.ann. SØren Mann ens dØde ugm i l ~60. Imidlerti,d var iba1kieriet .a,lle nede ; ,, Bermaline Brød " bringer nye kunder . Skriv efter n ærm ere op ly snin ger an• gående "Bermaline rå varer" et c til flct7":;_t~ y
Hoveddcpet for Skandinavic11 Fredriksho lms Kanal 1. Tlf Byen 4613. København K.
K. Olsens Sekkelager
Bakken, Skien
Kjøp og salg av alle sorter brukte sækker Pristilbud paa forlangende.
1849 ,gått 'O'Ver tiil ,hans søs,t,er. E'ft:er h ennes clØd gi1k,k idet •O'Ver til 1br,orn,Ønne11 1DWef Martens, der
Ni co lay Martens
v:ar wtlært ihos 1s,iin far d det ,gia:mle ha1k,e,11i i Dræggen, diet ,s:amme ·ba1ker,i ,som iDetldf Mar:teins kjØ:pt,e :i 1720. Ditleff Ma·r-tens forts.att,e utv1id:elsen av Bryggesip,oroen o,g i,n,rnkj,Ø:pte ,e,n ,ti!,støtend€ eiendom ,så ba1k,erii€t .aller,ede den ;ga·ng ,og ,eft.er datiidlens fo r'hol,d ,v,ar •en ,bedrift .av usedvanlig stor,e ,dii me.ns j,oner. DWeff Mar,tens oprettho ldt s,l,e1ldens ,bes.te fradi:sj,oner. Både •i-nnen .1s1in stand og ,elliers 'Var han e,n .innflydefaesriik ,mann. Gj, enta,gne ,ganger var •han medlem av Hån,d,venk erfoæ111 ingens !Cliir,eiksj,on, ih'V,or ,hian ,også v,ar f.o,rmann. I 1882 1bJ.ev ha,n medJiem av Ber,gens Sld.l,lin,gsibanks ,dir,e1ks•jon. S<te11kt inteness,ert i musiH<,kHvet idelto1k ,han også ,a1~t1iv;t s om en fremragende t,enors a:nger. I 1888 ov;erdrog ,haJ11 bedr,men tH :s'in sønn Nicolai Mar.tens. 1Dennies sønn F tiidllhjof Martrens b1'ev o,pta,tt i finma1et i 1,9 19. Niaolia~ ,og F,rnidfhjof Mar,tens leder nu sarmmen idet ·sitor,e dndustr:iforeta ,gende i Ros,e.nJua:n ,tzga,t€ 3, ,s1om nu utgj,Ør .0.it,lett Mar,tens N. S.
Dlette etahli:ss,emerut ,er iblHt tH ,gj,ennem fors1kj,e11i,ge by;ggeprerioder, 111,em)ig 1912/ 1,3._ 1917 /18--1922/23 - ,og Slisitii 1928. F,albrH<1ke,n !bleiv i desember 1927 ihj ,ems,øikt av tbranid, :men
er nu ,a,tt,e r rnsta: ul'ert og betydeH,g utvddet. D.atoe,n fo.r juibi,I,eet v,ar ,egentlig den 8. ,ma,i i år. Når :dtet først be1kje111tgj,Øres nu er det fordi man fØrs-t i :diss,e d:age ,har ,a'V•s J,uttet ide 1by:g,n1i,n;gsmes•sd,g,e foraindrfoger og ,u·tvide l,se r ,so:m •var ;en fØ l,g€ av branden, ,og som man ,gj,eme :\'ilde ,hia avsluttet f1Ø:r jubileets :beikjentgjør,el•s,e.
So,m fabri 1k,!(en ,nu :s;tår be:s1kjdN,ger den ialt ca. 120 ar1beider,e og funksj onærer.
I l 1st.e eta1sj,e ,er brØdfabri,kik,en :med ,de svære .mas1kiinag,r,eg.ater for fremsti ,llin,g ,av langeb11 Ødi. Hver .av di sse preste11er ,optii.J 1800 ,e,nik,ilos brød pr. time. BrØdfabri1klk,e n ,har 12 S•~ek,eovtl'er s ·om hv,er rnmmer ca. 400 la,ngebrø,d.
I 2nen ,etasje fin ,n,es de ,store de igl,ag.ni,ngsmas kii ,n,er hvorav ,der er ,6 s tyikker på rrclid, IQg hv•er .av ,dis,se 1kan 1bearbei,die ca. 400 1kg. deig ad gan ,gen Vndere iiin:nes .automatis1k,e maSJki ner for fremstilli ,ng av ,hv;etebrØd ,og 1småbrØd. De sto 11e 'hv:eitebrØdityp,er ip1a:s ,serer fors1kj,e llig,e maskiner -og ha'Vn1er ,tiil ,s,),u •tt li ,e.t teknis1k vid u nder a'V en automati ,Sik ,ovn som ilrnn stek,e ca. 700 enkilos hr,Ød 1 i timen.
Frit hj of Marten s Her ~inn es ,ogs,å ma,s1ki ,ner o,g ov,n ,for f,r,e mstiHfog ,av 1k,neikkebrØd.
Bruk «R au ma«s ane rkj cnd te. spe ciali tete r fo r co ndito rie r. Kj ø p v o re ess ense r.
Bakke Mølles Rugmel og Grøpsorter
s om i kvalitet er de bedste den moderne mølleindustri kan frembringe, bør brukes av alle God bakeevne, stort utbytte l
B EM ER K: Vi sender kun ut mel som er analy, sert og prøvebakt v ed Bakeriabora, to riet , Statens Teknologiske Institut.
Peter Larsen & Co., Oslo
Stenersgaten 10
T elefoner : 16293 • 15281 , 144 74 .
J ~RUGMEL
vor gamle anerkjendte kvalitet i rent rugmel, er tgJen 1 markedet.
Varmtvandsbeholdere
Per Kure
Smultringmaskinen GEM READ
7\l?l.,_i,j Uni v ersal piske ,, røre •, ælte • og k nademaskinc .ÆLTE•MASKINER :, med fritroterende og kipp , bare ka r. ·- MASKINER av enhver art for BAKERIER og KON , DITORIER
Brugt, maskiner - billig Jacob Schjølbergs Maskinagentur. Kirkegt 14-16.18, - Oslo - Telef.: 22915
NORSK BAKERTIDENDE
Bedriflens eiendom, Rosenkranf zg t J
I 3. •etaS'je er ,mellager ,me d ,111clblan,dingsog si1ktea11il egg og lagerhehokkre for s1i;ktet ,mel. Kjo ~1,di tio6et lig,ger ;i 4de ,e.ta<sj.e med eget loJ<ale for varer ,som treng,er 1ko,kl behandli,ng. AvikjØ lang s1kjer ved f.rysemas1kin. Her finne ,s ,en r,ekJ ke arbe idsmas kiner av f:0rn1kjellii ,g art, s1a1mt 3 st,eikcovner hv,er :på 2 etasjer
Hedrif.ten har sit.t eget labora ,ton iu.m og egie n kjemi:ker som ute lukkende bes 1kjeftiger si,g med å undersØ,ke og 1ko ·ntrollere .aMe .råmat,eriale r og f.erdige iprod,uikter.
Litt om gjær.
Det som f~kst og fremst .karaikteriserer vår ti ,ds b.a 1keri1111 etio 1cle r og ards:killer dem fra de meto, cler s,0111 ibeny,Hedes fo r 100 år siden erinnf Ørelse -0,g anv e ndelse .aiv remgjær - den såikailte pressgjær. Gjæ ninig e n har fo ,r så vidt
Den
Det er med stoU.het firmaets ,nuvær,cn,de inn e havere kan se •tiilba ,ke ,på den ne ,bedri,Hs utv,i,kl1ing i ,de 175 år.
G e11,erasjo 11 efter ge,nerasj ,on ,har ned i,gjen•11e111 tid •enc bygget ,må lheviist videre på de ,erfaringer som er vunn,e,t ,i årenes lØ1p.
Samtidig ,som de har bygg,et :på iden s1ikre grunn som familjetraid isijon ,gfrr, har die nØ ii e fulgt med i tidens utv r ii k,H-nrg , ,så Nr.m.aet n,u s1tår .b!a,ndt de fremste :på si,t,t ,o:111r.åde 1i ;hele Skan~ din ,avien.
ka,raktcnisert ba,keriene i årt,usener. AMere1de ,tkilrig ,har :111an opda,get at ren ,de1i,g kKJ1 111 i gj~r,i~JL. når tk,n rb leiv overlatt t•i •l s~g s •elrv i 1le,ngiere t1i,cl. Man 1læ,rte s1i,g 1ef te11hv,ert å lav,e giod surdeig ved rngelmess i,g,e t1i,ls la1g - 01g ma1n fi,~k på den ,måte h ei rrndØmme over gjæ1rlin :gen å hrØrt le,t i en grad S!orn ,man når 1111an tar :i befrækrl:-
En vesentlig fordel ved ·dertne elektriske bakerovn der leveres i 2 og 3 etager 'er , at den nederste etage er en hvælvovn, der samtidig er en fullt effektiv · vedovn, og også benyttes som grisleovn med ved , hvor elektrisk grisleovn ikke ønskes.
Strømforbr .: 12 plate rs ovn 2 og 3 etager 9 kw. do 16 » » 2 • 3 » 12 » Elektrisk grisleovn : samme strømforbruk som bakerovnen.
Murmester H. E. Larsen,
Strømmen pr. Arendal. Telefon 513 4
M' =Telefon=1111111111111MWienerbrødfyll §72274§ Bringebærblanding ii 11111111111111rr Jordbærblanding Aprikossyltetøi fra .!!11111111111111!! ~Telefon~ 722 74 ii11111111111111ii -ØRNULF
er bedst, billigst og drøiest .
PEERLESS PISKEMASKIN
GULLMEDALJE OLYMPIA
80/40 liters med fuldt tilbehør 20/10 liters ditto.
Disse maskiner har kun været utstillet paa Bergens utstilling og sælge s enormt billi g Forlang illustration
En flink baker bruker gode saker : KONDITORVARE
EXTRA BAKERVARE
Fra
Skiens Margarinfabrik A; S
ELEKTRISKE
KONDITOROVNER
DELPHIN & JOHANSEN Afs DRONNINGENS G T 3-1 111 - (JN D G. KARL JOHANSGT.) OSLO FOR L A N G PRISTILB U D 1ELEFO N 25 4 3 9
Solegaard 6.. Hanssen
Papir en gros
Telefon 25157 - Oslo
Pakpapir - Poser
Hyssing og Kakepapir
• Elektriske
Bakerovne - Dampkjeler
Konditorovne - Varmtvandsbeholdere.
SIRAFOSS A/s
Elektr. Apparatfabrik
Stavanger Telef. 2093, vor .
Conditorvare og Bakervare
er nu anekjendt og skattet av alle bakere i landet.
Smørfabriken Heimdal
Stavanger
JOHN SØILAND r
sTAvANGER
TELEFON 670
Telefon nr . 8, 2 008, 2 808
Telegr.adr.: ,,Landbrug"
i
Bedste merker.
Herrer Batermestre !
Ved bygning elle r rcparation av bakerovne bør De benytte specialist.
Ved bygning av kul, og vedovne, isoler da ovnen efter min metode med mine specielle isolationsmaterialer. ',,.,":!--· '
Ved bygni'ng av· elektr isk e baker• ovne bør De undersøke 1nine pri• ser. Mine strømb-esparende elek • triske bakerovne anbefales. • • • •
lndhent offerte Gode referenser.
E. Berdin~Olesen.Murmester.
Tlf: 511. Aa-le-sund.
Gode resultater
Stavanger Smørfabriks
landskjendte baker• og conditormargarin Ekko, Solo, Netto og Vero
Als A N D F O S S E N BRUK
PAPEMBALLAGEFABRIKER anbefaler:
Bølgepapæsker
Til pakning av : Bl ø tkaker, Kransekaker, Kringler, Kavringer, Skonrokker etc
Hvite Kakeæsker
Til pakning av : Smaa,kaker etc. for sal g over disken . Obs : Ny mønsterbeskyt. s pecialmodel
SALGSKONTOR: NEDRE VOLDGATE 5 OG 7. OSLO. T t!egramadr ,,,EM BALLAGEN OSLO"
Tele fon.er : _ 20Q02 , 22 002
ning d en tids v i1cle11ska1p, godt kan kam ktc11iserc s1om me,g,et ti 11lfredsstillende. Melet in ,neho ,Jcl er et uta ,] a,v forskjell1i 1ge ,miikrosko1pisik små o, r ga, ni smer som ma •n ka,Jl er ba,kt,e1ii1e r ,01g 1gjærsop,per. D~ss e ,mi,k noonga111i1s1mer ford r er 'i .rege len ga,ns,ke sipes:ieHe ,b-~t-iJ1 ;g,els,er for at ,de s1k1a,J. 1k1L1,nn e ,u,tiv.i ,kJ.e si g , de f.ondrer ,en bestemit næri ,n.g - for d,et ,e r leive111de vesener - og ,de fordrnr m e r ell er mdndre lu H ,o,g b•estemt,e ,t,emperaturer - 1kara.k-teri1stiske for hver enikeH gjærsopp ell e r ba1ktenie. D,e nri1k,mo r,g.anismer snm får de bes,te !1ivs.vil,kår v,i l fo nm ere sig o:g und e rtr y kk e de andr,e L:a r m a n en dei.g ,aw mel og vann gjæ,re v,e d en beste,m,t ,tempe1ra.tur så vi l altså de o,r;ganismer i deigen 1be:gu ,ns,t1i1g,es st0m nett-op s,k,al ha ,d,e~1e sip es,ie He tempemt,u,r o,g 1for Ø,V ri :g kan leve j idei,g ein Stø ter man ,d,e1i,g ein io m beg,u,nstiges •de onga-n i-s rn er s•o1111 :Sika! ha mer ,l,uH e nn wdre , se!t,e.r 1111an så samhidi,g tiil nj'itt m el få 1 r tdiss e or:~arnismer ny nærå ,ng og ma,n ,ka,n ;il1tså fr,emelsike b es ,t e mte ,gnuipper a,v 1g,jærs10ipper o:g ba1J<it el1ie r. Det er det 1s-oi111 s,kjer i s1urd0igen . Ba,k,teni,enc ,i su,ndei,gen 1p r:oid us ,e r e r særl1iig syrer 10g ,ve d s1tadi1g pas,s ved 1ko ns,t,an1te t.em perat,u,r.er s1Ø1k,e r ma n - ,og d et !har ba!k,erne ubev,is1~t g ,jo,r t årt, us ener - at ,fremeJ,s,ke de ba 1kterier siom iprold us,er,er 111 e1 l1k,e-syr-e, den behaigeJ,ige ,milde syr,e -som 1k,araMer,i1ser,er •sur melik. -
Syr,ene i hr-Ø1d1e t har ,ov erordentla,g 1s1tor betydnin1g fo.r selve brØ'ddannelise1n -oig ipå de n annen s1i1d,e d11cper idii 1sse på ,mennes:ket så behageltig v1i-nkende syrer en del skaideliitge ba1klt,e 11ie r s,om ,kan n ed s eHe ibrØde1t1s holdbiarhe1t. D e i Meltleme,u11oipa så ai limiinde1l1ig e t.råtdt re kikend e ha1kit{lri,er som ei H,e r n:o,g1en 1d a1ges fo11IØtp ,gj Ør br Ød ei t s,Jii,m e t .(~g ,uspiselig ,ka,n m ed let.h et ho ldes sfang,en ved en kraM i;g 1melk,es y,relm ltu r De an1dre 111~1h oonga111ism ene - ,gjærsopipen esf,urnksj-on e r å pr-od us-ere en gas·s s 1oi111 man ik1a1ller 11ior . 1k,u~sy;r e o:g 'soim bidrar tir! at «heve>1 d e1i,ge n. I ,m,e1le1t flinnes n emH,g s,u,k,ker O1g ,de1tte s,uk1ker bl rir sipal,t et av hiv,ad ,ma n kan 1kar,a1kteriser e so m ,g j ærsoiplPenes for,d Øfol,s esstoff, zyimas,e, i :kullsyr,e 10g alko1h0il.
Eir die r tii;ISitrekik,eJ;i,g 1111eget SU'ki ker wj J aHså gjæ11i11ige n foregiå, samti,diiig forme r er 1gjærsq p~
ALLE BAKERE
OG KONDITORER
KJØPER NU SINE NORSKE
FATPAPl~ ER, BORDER OG
PAPIRSERVIETTER
,pe ne s"ig ve d k1mpps1ky,tni ,ng , 0 1g ,clii,sse ,kino,piper aivs, paH es fr,;1 ,1J11 odcrsoppe11 tiil ny e indii1v,id er. N u har man i s, und ei g en hel de1 I fors1kj e1Hg c gjærs-oip,per. N:o:gen av ,dlisse spalter suk1keret, d. v s. :g jæ r-er godi t , a,ndre ,gjærer for ,r a1sikit, atter andr,e er mind r e eignet til det arbeide g,jærs o,p,pen,e s1ka1I ,utf.Ør,c d de ige n. De g1ærso,ppe.r sO1111 bnrnkes ved Ølb ry1gn:fo1g eigner si:g heller dk1ke i brØd q1det -de ,gjæ ,r-er ,ut ,d. v. s fo ,nbr,uiker mell1e ts suk1ker .ailtto r rais,kt. I mitten av det fordge å rhundrede opida:g,øt en ,dans, ke Emi l Chr. Hansen en ,metode t,il av en sa m:liing aiv fors:kjeJ1!1i1gc mikm organis,rn e r at ,t,a ,ut de en :keiJte ba,k1ter1ier e ller gjærs,op,per. Lo1 t ,nrnn så ,disse ernkelte bakterier få de livsb e t.i111ge lis er, nær ing o. I. som d e behØve,t form ere! de s ig •0tg ma•n fiik,k -tiilsluttt hva ,d man ,ka,He r en re nlkui!itm aiv en: kdte bestemte b.a•kit enier ell er gijærs1oipipe r. P å gnutmla ig a;v Emi ,I Chr. Hans·e.ns 1meit-0die h:vi,ler hele den mo,de rne ,gjæri.ng,s,t,ekn~ !kik . Den har r-evolus,jonent bry.g,ge1+v1 i rikso ,mh e tien og iden har hatt betydning for pr es,s,gjæ rfpe rn :sti1IH11 ,ge n.
Behove t fo r on k,u:ltm av gjær som bar1 e i.nn e,holdt ,gans1k,e h est,emte gjæriarter ,gjo rd e s: ig alt ,tidlli ,g gjeldende for,di 'Smideii,gen 1,kk e egnert sig fo r frems1ii l1lu111g av go,d hveteloff_ Og cia heHe r ikike ØHg~ær, s1om ,t,i1Jide!1 s bJ,ev an;vendt :ga nog en gode ,res,uHat-er kom s.pØ·nsrnål,e t op. O,g ved fani l Ohrii stiia-n Ha;n:sens ' el ,meto de tok ma ,n fra s ur,demgen · e .gJærso piper so m v;i ,s: te s,i,g særliig ,e:g neit og lo t idiis s e formere si,g - og s å ikorn pressg,jæ ren 1 i rnankedeit. Pressgjærens ,u,raner må ,a1!1tså søkes blandt surddgens ,J111a ngf101 l1di1ghet aw mi lkroorganismer , de ,a,lmi.n 1d elli1ge :g1 j æ 11sq ppe r ,i 1pr-essig,jær a,ds,kii rll er sig imi1dlent,i1d i ,ma ng e måter fra si,ne ,urfe,ctr e. « KiuM,uren» har satt su,tt preg ipå dem , O1g omdann et :dem i siM b iillede F,or ha ikeren er ,de :i11 n1f:dlenti •d 'bl1Ht et hj ø lipem iiddel som ,på g mn,11 ,aiv s,in «k,u1 1tur» ,står ove,r sine sle,ktni,111ger i s urde:i:ge,n.
Det var trernstiHin1ge n av en egnet .gjær 1ti1 I hveitesak e, ne som @a s,t,øt-ei t ,til frernstiilliin 1g ,,l'V pressgjær. Sur,ci: ei1gein for r,ug ih ar 1fremdea ,es sdn ,store betydning - e n 1komb:inasj 0: n av sangjær-ing o g pressg jær er m eg et anvendt , ho,s 'OSS
HOS MUNTER & CO. \ LUXUSPAPIRFABRIK
BROGATEN 7 · OSLO
TELEFON I 6 158
De er billigere og smukkere end utenlandske,
an'Vende s ,dog ho1ve cl sa,kei l:i ,g bare ,p ress-gjær fri rugbr ød.
PreS'sgjære -11 frc111sti 1lk s ved ,at ila l1i,tf r en gjær, s,c>,rn rege l lal K>raro r-ic 111 ess:i1g ,u;t,v, u,n,de:t, I\Jr,m(:-rc si,g tMl 'l h r gi u,nsr tii gs t -1nul ,i•g,e forh o lde. De tte rtor-cgår i stole b e holdere . Som ,næri'llg for gjære,n brukes en ,oph,,sning av malt dier rne1J,assc - en s,Ja ,gs ,mØn k sirup - ofa-e en blanding ;w hcigge ddc. Dl"ssutcn tiilsc1tites f1ors kjelil'ig e kve1l-stoffh>okHg e salte som beg1un·!'1tigcr •cgig,e hv1i1t,e d a rn1 e1ls e,11. LJ ,n,d,er gjæ1ii, n,ge11 blås es ider ,i,nn i o,pdØsni,ng e.JJ h11 ft og g,j ærc n samler s i,g dcht is •på 'oip1tøs111i,ngens overflak'. D e'l er en såJk,a,llt cw eng j æ,r i -rnot s(!l tn ,i,11,g ti ,1 1 iden al,1nin'lfeil1i,g e Ølligjær s,O,111 er und ,e. rg,jær. Når gjæren har forn ncrct s:i,g N1lstrek1kel ,i,g blir iden centrlif,uge,it fra ,op! Øs nin g,e1t o g det ov e.r1s,kytc ndc presses ut i så1k,a lte Jå l1te np re ss er. Fi6r .gjære111 pa,kikes ,bf!iir den ell1te.t lw1orunder mra,n t ,il1dcls ti1lsett~r 1s•t~1verlse Sa,111 iVidi1g rn e:d ;g jær e ns formering ·dannes ,un ~r ,gjær,ingen s1pl'i1t, men ,d,e(te er med ,de mwærend c me to d er f:or ;gjæ,rfr ernsti 1Hti,11g e t bip ro du1kit - ,i,d,ert <ma•n ,u(,e1lU1klk,e,n,d e ,le,g.g,e r an på å få en ha fit. i,g .go dt ,utvi 1klet 1gj,ær.
D e !fo rdringer 1111a,11 -s,tij1ll er tii -1 en god bakerigjæ r er ,at ,d en s ka1 i være h,011'clbar og ,ha en god .g~ æ 11k 11aft und e r dl' b et1 11g c,ls e,r som ,g,is -cle11 i dei:gen. Gjær ens fanve har :i regden inte1 t med gjære l1's lba ,keev ne å gj Øre. 8'1 å,grå farve f. cr ks. kan s:kyl ,des jer,nho ldig vann l()g e r ,bare en «sikj Ørn het sfe~I». B.a,ke ren s,er dog he lst ,at gjæren har e,n lys gu1 I fa.rve, hvorfor ,gjærfobrikanten es •t,i,is •trebeilser går ,lllt p å å 1s,kaffc en lys gjær m ed ,god sund 11,ukt og beha,geliig s ,mak
Gjær en bØr itkke være for ,tø,r eller opsmu ldr e nde, men he liler irkik~ for ib!Øt; den bØr ha en viss fa S1thet og inn ehokler da ca. 73~ 75 % vann.
Ved oipbe,va1j ,111g i b,a1ke,11ie t h Ør der t,as ~ærlig e forsiktighetsregler . Den b 95r oipbevares 1 i et rent ,kjfHig og t ~5 rt ,11t1,111. For vannt opbeivart gjær ,ta!))er snant i h0!l1cliharltct :og bakerkraft V ed la vere -tempenil'tui· - rn. 6-7 ° C. - hold es gjær:haHen vedli ,ke - d e t he111der s,0:g ar a,t d,en stiger. E t k o t.dit h1ftig :kj ,ell,enmm tør rde,rfo._r anbcfa,les ,t,i,I :o,pb evaring , det må do1g på,see,s art gjæren ;i rkike fryser: A1v den grnnin bØr die,n ihe1l1ler i-kike o-pbevares i altfor ,kiol,d.t rissk,aip.
Bringer man ,gjær 1f,ra ikul,d;e,n ov,er 1 i et tVarm t num 1ka11 g ,jærn11 sv~kkes stcPkt - - det er ,derfor best å o v,erfØrc gjæren ti ,l v:armere t,em1pera1tur l,iit,t ef.ter ,!Ht.
Det ,er in,gen fo r•d e l å 'Oipibei~are ,gjær•e n ,under vann. Derimot er ,d et .for,deilaik!tti,g å fukite gjæren 1latt ii rent 1kO'ldt vann - ,enten Hke f flr beny,tteJ,sen eller 1l0-ke eHer mOiHagei J,s-en.
Nio,get som der sy;ndes imo t 1 i mange baikeri ,e r er at g,jæren o1p1 Øses i for varmt V1a1nin. Ved t•cmpe,rat,ur o•ve r 40-50 ° sv,ekikes gjær,en .s terkt. E,11 annen (,ing er :a't ,gjæren i1kike b.Ø,r ;komme i tio rbi,ndels. e 111ed re n;t saiH eHer s tenke sa1Hop1l~jsni,n,ger. Op,l95s gjæren i lunkent ,usalHet tVann o,g 1tilsctt d.en 1ti ,I derig en således, ,a,t d e 11 iiklke utse,Ues for s tt.cr-k va r.rn e ell er kommer i forb.i ,n,deilis e nned ste11k saH op lØsn:ing
Gjære ns ,godhet bestemmes ,ved dens gjær1kraf,t. Op nindelig ,blev den ne lbes1ternt ipå den mMe, a1 t man 1J,o t ,en bes,temt ,mengde rg,jær -gjære
Til alslags bakning anbefales vor
1ste klasses
Pressgjær
DE FORENEDE BAKERES
GJÆRFABRIK MOSS
Det ledende merke straight hvetemel er ,, S T E R L I N G ''
Bakernes Laboratorium ' s siste analyse date1 t 27. juni d . a. viser følgende udmerkede resultat : A. Analyse : B Ba.keprøve:
Aske 0,63
Protein toff 13, 16
Klebergehalt 36,00
Deigutbytte 164. Stort
Volum av bakervarene Over midd~l s
Krumme. _. ~eget ela stisk , Skorpe og por•ng Litt seig, Jevn
Kleberens kvalitet bst, middels
Karakteristikk Kraftig straight,mel elastisk med god bakeevne. Bør helst blandes med svakere mel so rtcr
WESTERN CANADA FLOUR MILLS CO. LTD.
Bruk Riisbakemelet KIENEFARIN
Fig. I er bred utenKlf1'EFARl'Fig. 2 vise r brød h vori er anvendt 2 kilo
«Jeg har i længere tid anvendt riisbakemclc
KIENEFARIN i min beorift Je_g er meget godt forneiet med KIENEFARIN, idet det fuldt ut opfyldcr de opgivne fordeler . - KIENEFARIN .gir et større utbytte av deigen, et hvitere og bedre brød. Brødet blir ensarkt og fint poret . 1
KIENEFARIN anbefales paa r. det bedste., /- {
Stavanger & a ugust 192 7
Ærbødigst R. A. Id s ø e (sign:)
Prøver og offerter tilstilles paa forlangende av · generalagenten .for Norge
Halfdan Irgens - Bergenanbefaler p rima Melvarer fra Bjø rsvigs Mølle og lma importert Hvetemel.
Harald Madsen
C. Ege 6- Co.s Eftf.
T elegrafad r csse : E kko Bergen lmporteret Hvedemel
Su kker , Sir up, Rosiner, Sucade
Mathiesen & Gjertsen 3/s
Bergen
Pa kpapir og alle papirartikler for bakerie r , og konditorier . Poser fra egen posefabrik
TELEGRAMADRESSE: VALS EM o LLEN
TELEFON : 05194 - 4.354
s 1 ne anbefaler
Melv prima arer 6VLAGER
i en 10 % s;ukJkerioplø,s,ni.n:g og måHe el,ler veiet den men1g,die 1k,ulsyr e SOim utv,i,kl,edes.
Di:sse metoder ,går ,ut f,r.a ,a,nve,ndel,sen av alminidel,i,g s,ukik~•r å .næri:ng,s:opl-Øsn,i:n ,g,ene, ;men ,de., su.kk,erarter som finrne,s ,i mele ,t ads1ki,1il,e,r s i1g imidle:rJid ,i •hØi ,gra.d fra a,lmindeli.g su1kiker. Tys:ke gjærfabr.ikanter utekspenime:nterte derfor en -ny metode. D,e Iav,et en ,d,ei,g .av en beste mt ,meng,die mel, v,a.nn o,g .gjær ,og fot denne deig ved en ib-est,emt ,tempe,ratur heve sig ,i e n form . av bes,temt sit,ø, rrelse. D. en 1ki som me,d,g,å,r HI .: d1eiig,e,n 1har rhcv,et s,i,g ,t,il •en 1bcstemt hØide .noter,eis og bJ:ir ,et .mål for ,gjænkrafiten. Jo 1kor•t,e re trid desto hedr,e ,gjær.
V1ed saimmenlli,gniing melilem disse to rnet,odene har ,d,e1 t rv,i ,s1 t sig at ,de ,ikke ,stemmer ,ov,erens. Ein -gjær som kan synes ,god eifit,er den ·ene metiode 1ka,11 ,gi då,rli,g resnlta1 t ef ter den a,nn0r11 rnetiode o,g omverndt. Ba:k,0nl.abor,atoni ,e,t ·ved Stat,en ,s T ei k-no-logisk•e J.ns-tiitutt ,har i :l.e,n1~erc tiicl dr,ev•et ,ko ntmUp,røver •med heg,ge møto,der o,g er 1kornme:t Hl s•a1mine r.e,s,ul ,ta t ,som oiven:fio r angHt. Den -mct,ode som nu ,ut el,uikkei nide bruk,e,s ,e r der.for ,den is1i,sit ,neiv,nt,e, ,llfVIOr gjær,i,n.g-e,n foregår ,i alimi,ndel ,i;g de;i1g. En god ,gjær dt,er ,clcinne mefodc ihar en .g,jæ11Nd av 50~70 minu1tt1e r. Er .gjærtide,n
ves1entHg Jiø,iere er ,gjær-en mi ,nidr,ev-er,dig. Man ser ,ofit,e her ,i ~,a:ndet .spes.i,e,IH f,o,r .ana'Iy,s,er .a!V ut enlandsk gjærmetode anv,endt. D1i1s,se metoder s-0111 aribei ,der med s,ukJ~e110;pli Øs,ni,n-g, ,e.r imiidlerHd :helt !fo rlat1 t aJV spesiaiMa,bonatoni<ene 10ig angis heller i1kke ,lengere 1 i den ,nyeste fa.gU.tt,eratur f:o1;di de gi-r mi ,sv,i-s:ende resulit.ater. De,n nye metod e har ,dessute,n den f.ordeil ait den arb-ei ,der i mel og viirk,el1ig giir uttryk,k for g,jærens ydeevne unde r de f:orhol ,d hvori den f-ore1 k d - :am mer ;1 , e1 ,gen
Foreningsnytt.
Tønsberg og omegns baker• og konditor• mestres forening ho l,dt or,din,ær ge1mr,a'ifi0rs,arn,1ii,111g 1IØ111da ,g ,u,nder le,cldse av fo -rma ,11:n-en , i~ondi~or E. Christiansen Ber,ct.ning •Dg rog.nska;p for dc,t ,fmlø,pn e åir refer-ert,es o,g ,gio,di~jien itøs. Tiil 1f,o.1,ma ,nn gj ,eniv-a,Jg,t,e,s for lOde ,gan 1g ikondiit,or E, Ohr,istiia111ts e,n. For ø, v,rig hes1tå ,r ,styret av: Jacob /-lansen, T Ønsibcr:g , Sæt er, Seim og Aarstein Vigulf, T ø, n,siber g. Suppleanter: Holm , T eie ,og Tang en, Tø,nsber,g. T1i1 !1sJuH :belha,ndleides 011 idel 1i111dr,e an-U1g,gender.
Dampkjeler og Varmtvandsberedere for bakerier.
30 aars erfa ring . - Sølvmedalje Landsutstillingen i Bergen 1928.
- Forlang tilbud -
Chr . M. Vestrheims mek. Verksted & Rørforretning A/s Bergen.
Repr i Oslo: Hj. A. Amundsen og P. Fjære.
F redrik s t ad og Ome gns B ak er me s te r, forening av!1-0ldt IØr,dag 17. novem:be,r g,eneralforsa,mJ.i.ng. 15 med l,emmer var ,mØ·tt.
Formannen, bakenme,ster Jos•ef A. Knuds en Ønsket vel iko.mmen ,o,g opleste årsberetningen hv1orav ibl. a. fr.~mg,i1kk at ,der 1 i å•rets J.Øp var a,vhoklt 5 1styrnmØter, 6 111edil.e-msm•Ø;ter , 1 måncdis•mø t c samt I bil,u,tfkukt til Moss ,og LarkDllen.
Derefter o,pkste,s regnskapet, .hvorfio,r gas d ea hange. Nest,e sa,k l\fa•r valg. Av styret utgi k1k efter tur Kinudse n, K. L. H a nsen ,o,g Knahset,h. Den s,i,ds-te · frabad s,ig tbesitemt gj ,envalg og i .h.a,n:s ,sted vat,g,te,s J e ns A. B ørres·en.
Styret består nu av: B:akermester J:osef A. K1nudsen, f.o ,rman •n, bakePmester K. L. Lanse n, v,araformann, B Ørr·es,e n, ika,sserer, Øv•rig,e styremedlemmer er 1k•ondlitior Sfang.l o,g H. P. Gudes,en Suppleanter blev: Baker,mester Einar Fios s o ,g C. Bryntes.en. R,ew,i.s,o r: Kt0 ndii ·to r Geor,g ErJkse n. Se1hetær : Holger Bryni ldsen.
Efter endt ,generalfor,samli.n,g sefl\f,erte.s aHe n og man ,hadde en hygg e li ,g «B æk,eraften» f,lere timer fr.emov,er.
Oslo Bakermestres F orening a rran,gerit,e den 5. november · e n nne~et veil ,lyiklce- t •se1ks,1 i a,nl ed nfo,g av foreniin.ge,ns 84-års dag . Der 1var fremmø,tt ca. 25 me,d(,emmer. B1c!! ker,me,st er Ludvig Solber-g Ønsik,e t velk,ommen tilb o,r,ds og ba kenmesit,er RØnnin.g hol dt en yipper-li,g ,t.a•!,e f.o ,r for-eningen. Det v,a r ides;s,uten ta ,l,er av ba rke rrn ,e.ster Kri,st;i,ansen, for,e,nfogens ær esme,di J,e,mmer 1b'a,kenmes>trene I-1,aarkon Han·sen o,g J,oh ,a,n Hans,e n o ,g ma,ng,e 1fl.ere. Fesiten forli i,r foqlv 1ii•g ii ,den hjertdige stempit1,g, .s,o,m a lJ.ti d •kara1'.<t,eriserer b.akermest r ei nes •sammenkc,mst,er til over mi 1dnartt.
Meddelelser fra fabr iktilsynet.
Lov om arbeidstiden i bakerier med tilleggs lov. Arbeidstiden i de uker hvor der faller en helligdag.
På fo ,respØ11s1e, J fra B,akeirmestrnnes Landsforen.ing har S-ocia1!,departe,mente ,t i •s1in tid oplyst, at ,if Ø1!g,e § 1 i rnidl·erti,d,i,g !orv om .arbeidstiden 1 i b,l' keri er a,v 4. j,uni 1918 ,kan .a.11bei,d,Mide11 i b.a,J<ie,r, i,ene være 9 timer i ,ct,ø,g,111eit !begge de to sisite hve,r,da,ge fØr 1sØnd.aiger eHer a:n,dr-e helU,gdag,er, såfremt arheidist,i,den i 1k,a! ,e nder,uk,en ·ukik,e
Til Julebakningen
hu sk å få nors k for m ale t mel. Det er l ik eså g odt o g bill ig so m utenl a nd s k.
Vaksdals melsorter
b ør b ru k es uten i bl a n ni n g av andre mer k e r .
Fø r v o r t m e l s e n des u t,
er det u ndersøkt og prøve b ak t :
1. I v o rt m od erne laboratori u m.
2. Av en b aker.
3. Av en husmor.
Konditorovne
Strømbesparende
Varmtvandsbeholder.e
NY ELEKTRO
Telf. 2318
Telf. 2318
JELSNESS & NILSEN SARPSBORG
Kolonialforretning En Gros
Telefoner: 34 6. 38
Teknisk Bureau A/s' -og Kiellanrls ·Elektriske Forretning.
Elektr. baker• og konditorovne samt elektr dampkjeler for bakerier
SIMPLEX for smaa bed rifle r DUPLEX uundværlig for k onditorier
Indtil 30 "/o mere masse end ved haandpiskning
Hallesche Teigteil• , Knetmaschinen u. Dampfbackofen · F. Herbst & Co. Halle (Saale) Etabl. 1874
Generalrepr.: Nilen Fabrikker, Osl?;
Røre
NORSK BAKE RTIDENDE
iove,rstig,er 48 t,imer. Arbeidtst.iden kan ogs,å være 9 timer i idØ1gn.et de to ,hv,er,dage,r fØr 17. ,maii, da, ,denne dag av toven be1ha1ktes s,orn 1he,l1ti:gda,g, jfr. ba !<J erk>ve,n av 24. a'PrU 1906 § 1. Det er iv iider,e ,ef1ter 11,oiven ,i,n,te,t til hinder fior ,at ,dier i den ,uke ,hv,0r;i Knisbi Himme lfarrt,sda1g faHer a;nvende,s sådan ,arbe,idsitid: Manida:g 8 t,i,mer, tir,sdag 9 tårne r, onsida,g 9 foner, f,re,dag 9 1t:imer og IØr,da,g 9 timer, tHs,a,fnm en 44 timer ii ,u1k1en
Tillatelse til å hold e bakeriene igang hv er lørdag fra kl. 2 til kl. 12
Fra :bakermestrene j E,gersund ,ov,e,r,sendtes a,11dria:gen1de om å !holde ba1kiede,n,e ii.gan ,g hv,er I,ørda,g fra kl. 2 1em. tiil ;k,L 12 aften ,i rt,i,dsnummeit 10. f ~brnar til 20. mar,s 192 8 begrnnniet med at erfar.i,n,g thar vd.st ,at e n s,H,k di1s,pensasjo,n er p åikr,evet på grunn av den ,sito re f,iisi k,eai lmue siom er .sam],~t ,i Eg,e,r,s,un,d under vårsd-11dfiisket.
En ibeting,e ls ,e for å bl ,i ,m,eddel,t dispen1sasj,o,n er, ,a,t diet ai11be idlsp ress ,so m f,orel ,i,gg,er er -uipåregn,et. I rfridl er t<i ,d ,syntes ider å •nær•værnnde t,ilfe' \l e å f,oreli ,g,ge ,e t ,sterkit b ehoiv for Ø1ket pr,octi u:ksj ,on av ,bakerva!f,er, og fo ,rmanrnsika,pet hadde enstemmig .g,i,tt dlispe111sa,sjon fra l,ukni ,11,g,sivedtek,tene tar ut,sa lgssteder.
A,ndmgendet bLev intwil,get av departementet ,under 23. f ebrttar 1928.
Tillat els e til å arbr;ide natt til pinseaften fra kl. -10 aften på grunn a v arb eidspr ess anledning Landsutstilling en.
Beg runn e,t med at Lands-utst,illinge 11 , s,0111 skul,de åp n es i B e rgen ,de n 25. ,mai, formodedes å bevfrke en betyde,liig Økning ,i beihovet for ba kverk ,t,il ,den ,s,tor e men ,g,de t,i. l1re ,i1 s e nde, sø1kte ha:kerkiri1vendes faggnup,pe i Be.r,gen om frlla telse ti,] ,i 1928 å are i die •na,t,t ti l p,i1n1se,aHen fra kl. 10 a fiten på b e t,inge lse av at a ,nbeddet ,i ,de He ·tidsrum ,innd elt-es i to ,sikiift a 8 time r.
I sk,riv,e l,se av 30. mars 192'8 ;medtdie l,te depart em en te,t Ba1k e r,mestrene,s La.ndlsfor,ening, at det åk1ke fant at det var lo'Vlig ,aidg1a:n,g t,i1 l å meddde dli1spensasjon t,i,I ov,ert•iidsanbeiide i ba:ker,i'ene i Bergen for pins,ea1Jit,en.
Sp Ørsmåle ,t ble'V imi ,dleirtid 1i,gjen for langt forel.ag,t ,de,partement,et, v,esentl:ig be,gmnne:t med at dep,arteme ntet 1tidilig, e,r,e med ihj,emmeil ,j den midl e rtidi ,ge b a! k,er,l,ovs § 1 ,hadde gitt d ispe:n1sa,sjo n ,ti:I å arbeide ,ri.a tt til p åiskeaHen ,i !,ande,t,s baik,erier, og .art idet J·ki k,e 1k,unide s'kj,Ø;111n,es annet e,nn at påskeaft.en s,tod i ,nøi.a!ktig s amm e foinhold .s.om p,i ,nseaft.en når det ,gjaldt ,SipØr,smålet ,o,m ,dii~pensasjon ,i henho,l1d til iloven. ·
N ænvær,en,de ans Ø,knin1g va,r he,grenset til ,å g j,ei,de år.e1 t 1928 på .grunn a,v ,La,nds,u,ts,till:ing,e,n.
Under 9 ,mai 1928 blev andrag,e ndet :irnn'V'i'lget av departementet ,på beHnge l,s.e av at .arbe ,iide m e var vil ,J.ige til å utf ø re ,na,t:ta,nbeiide, o:g at ,I,ove n,s ,b es,ternmeLser om ar.be,iid.s- o ,g 1hvHe:tiid over holdite.s
Andragende om t illat else til å la en bakersvenn b egynn e arbeid e kl. 5 morg en, avslått.
Et ba,ke ri, som 'Var de,t s ,t ø rste og mo,dern este på stede,t, imakt,e,t i,k,ke å tilfoedis,st,ille iden Øke,de 'Cf~er,sp •Ørse,I eft.er ;fenskt brØd eft.ersom befolkningen på s ,t,ede1 t v,ed ,igan,gs•ettelsen av et 1:.tØ 1 1 re ,arnl ,eggsarbe1i,d,e hadde vo kset ,i sit•er,k ,grad.
De t 10,p lyst es at ba:ker,i,et ,i1kke k,unde ,ha hr Ød li ggende ,dagen ove r , da :befol.kii,ing,e,n ikike- var ti1l,b,ØiieHg t,il å !kjØpe brØd 1som ,e r en ,dag gammelt.
I de,n a nledning a ns ø kt e B1a ke11 me,sfre nes Lan·dssamen:Sil'Lt,t ning p å v,e,gnc av .bednif.tten o m tillatefae ,t,il å la en baik,erisve nn vect denne begy n,ne dei,gl ,a1v,n ,ing, op fy1rin1g :og ami.et f,o,rbened e ls esa11b e,id e :kl. 5 mor,gen i1ste,de!1for :Id. 6 B a kensvennene s _ Fo rening ,hadde ,ut1talt s,i ,g imot an cha,ge,n ,d ets innvilg,eJse.
Depart,eme nte t- meddeMe ,i si krivelse av 20. apri ,I 1928 , ,a;f ,d et iikke fanrt at det' v,n lovlig a,dgang til å ,innvi ,lge a ndrage. nd -e t.
Arbeidsforholdene inden forskjellige europæiske landes bakerier . (Forts.)
VI. OVERTIDSARBE'IDE. (Fortsatt)
Tyskla nd.
Tillegg· vr. time 25 o/'o Søndagsarbe id e 50 % tillegg. Nattar,beid e ( e fter dispensasjon) 25 % tille gg.
Ei~giand. ,
Tillegg pr. time 25 ...:......30 % ,. sø nda ger 1'00 '.70 .
Holland.
Tille gg· for overtidsarbeide 1/ 48 av uk elønnen Østerrike.
Tillegg pr. t ime (over 8 timersdagen) lovfestet 50 %- Sø nda ger iføl ge kollektiv avtale 100 7o - like så hellig·{lager.
I almindelighet får man efter 6 måneders s~~me nl; e ;1gende arbe id e ferie , omfattende 3
arbeidsdager. Ferien kan st ige til 12 dager efter ansettelsestidens len gde. Lønn i feriene som vanlig. Å utfør•e ann1ot arbeide i feriene er forbudt.
England.
Ingen lovbestemte ferier. Bestemmelsene bare inntatt i noen få kollektivavtaler.
H oUand.
Hver arbeider som er i stilling 1. januar, har rett til 6 dagers ferie i åre t. Den som slutter arbeidet , har rett til ½ dags ferie for hver måned han har vært ansatt.
Østerrike.
10 dager efter 1 års ansettelse, 2 uker efter 3 år, 17 dager efter 6 år, 3 uker efter 10 års ansettelse. Normallønn og ferietillegg av ½2 ukelønninger.
Ungarn.
Ingen faste be:stemmelser. Efter overenskomst. I de kommunale brødfabrikker gjelder følgende bestemmelser :
2 års ansettelse 4 dagers ferie
4 »
6 »
8 » 8 » )) 10 12 )) » )) ))
10 » 14 » »
De to f ø rste år ingen ferie. Normallønn.
VIII. ULYKKES-· OG SYKEFORSIKRING.
Tyskland.
Det antall dager under hvilken lønn ska l betales til sykmeldt arbeider avhenger av den tid arbeideren har vært ansatt. Lønn utbetales høist i to uker.
England.
Arbeidsgiverne har ingen lovlig forpliktelse til å utbetale lønn ved sykdom. Arbeiderne får understøttelse fra Det Almindelige Sykeforsikringsselskap.
Holland.
Sykeforsikring· er obligatorisk for arbeiderne. Valg av sykekasse overlates arbeideren. Laveste forsikring ,beløper sig til 25 % av ukelønnen for eru tid av minst 13 uker. Differansen op til full ukelønn for de 13 uker betales av arbeidsgiveren under forutsetning av at arbeideren har vært ansatt hos ham i minst 4 uker. Ved lengere syketid enn 13 uker betaler arbeidsgiveren i høist 7 uker et tilskudd som utgjør forskjellen mellem forsikringsbeløpet og ¾ av lønnen. Arbeideren kan i denne sid ikke avskjediges.
Østerrikø.
Ifølge kolleMivavtalene foregår utbetalingen under sykdom efter følgende tabell :
Ved 1 års ansettelse 1 ukelønn med avdrag for det beløp som fåes gjennem sykeforsikring.
Over 1 års ansettelse 2 ukelønninger m. avdr. for det beløp som fåes gjennem sykeforskrin:,s-.
Over 2 års ansettelse 2 ukelønninger m. avdr. for det beløp som fåes gjennem sykeforskring.
Over 3 års ansettelse 5 ukelønninger m. avd'r. for det ,beløp som fåes gjen.nem sykeforskring.
Over 5 års ansettelse 8 ukel ønninger m. avdr. for det beløp som fåes gjennem sykeforskring.
Over 10 års ansettelse 12 ukelønninger m: avdr. for det beløp som fåes gjennem sykeforskring.
Ungarn.
Sykdoms- og ulykkesforsikrinrg av arbeiderne foregår gjennem riksforsikringsinstituttet for arbeidere, hos hvilket arbeidsgiveren er forpliktet til å anmelde sine arbeidere.
IX. BESTEMMELSER ANGÅENDE LÆRLINGER
Tyskland.
Antallet av lærlinger er innskrenket ved bestemmelser fra Riksarbeiderministeriet, ifølge hvilken der bare kan antas 2 lærlinger for hver svend eller mester. Lærlingeutdwn:nelsen er bestemt ved sæ rskilte forordninger. Lærlingeutdannelsen kan bare ledes av personer som har fylt 24 år og avla.gt mesterprøven. Læretiden er 3-4 år. Noen aldersgrense for lærlinger gis ikke.
Englarr,,d
Der finnes ingen lovbestemmelser om anav lærlinger. Regelen er en lærling eller fagskoleelev på 4 arbeidere. Ingen særski lte bestemmelser for lærlingeutdannelsen
Holland.
Antallet av lærling-er er bestemt ved kollektive avtaler på følgende måte : Anta! ikke uti. Anta! ar beidere lærlinger 2- 3 svender 1 1 4- 6 1 1 7- 9 2 1 10-15 4 eller 10-15 3 1 eller 10- 15 2 2 16___..!20 5 eller 16 - 20 4 1
Spørsmålet om lærlingeutdamnelsen er gjenstand for forhandlinger mellem arbeidsgiverog arbeiderorganisasjonene. De siste er for utdannelse i fagskoler, mens de førstnevnte er stemt for ,praktisk utdannelse i bakeriene og teoretisk i aftenskoler.
I 23 års alderen ansees arbeiderne utlærte, men arbeidsgiveren, kan avskjedige den som ikke er i besiddelse av nødvendige ferdigheter eller kunnskaper. Arbeidere under 17 år betraktes som lærlinger og har ingen bestemt lønn For ikke utlærte arbeidere mellem 17 og 19 år bestemmes lønrnm ved kollek,tivavtaler.
Østerrikø.
Ifø lge bakeriarbeid-loven, kan en arbeidsgiver som har en eller ingen svend, bare ha en lærling. For Wien gjelder bestemmelsen : for hver bedrift bare 1 lærling. Ifølge § 98 av Østerrikes Fagforordning kan lærlinger bare antas av ,personer som har den nødvendige fag·kunnkap, d. v. s. har vært i lære 3 år og avlagt svendeprøve.
Der er- ingen bestemmelse om alderen ved læretidens slutt, men ingen får ,begynne som lærling før fylte 14 år.
Lærlingene får fri kost og losji, ingen lønn første året, annet år 5'0 Groschen pr. uk e og tredje året 1- 15 Schilling i uken (1 SchiUing = 100 Groschen = 53 øre).
U'Yi.igarrn.
Ingen bestemmelser som innskrenker antallet av lærlinger. Mi•nimumsalder 14 år. Teoretisk utdannelse i lærlingeskoler som bekostes av byenes myndigheter. Lærlinger har kost og losji, men i re.gelen ingen lønn.
X. ARBEIDSTID.
a. Lov,bestemmelser, særlig angåeinde forbud mot nattarb-eide.
Tyskland.
Lovbestemmelsene er uttrykte i «Forordning om arbeidstid i bakerier og konditorier av den 23. november 1918» med tillegg ved lov av 16. juli 1927.
Om natten, d. v s. mellem kl. 22 og 6 eller 21 og 5, er alt arbeide forbudt, hvilket arbeide det enn er, og forbudet gjelder også arbeidsgivere. Forbudet gjelder dog bare utøverne av det egentlige bakerhåndverk og ikke <let forønig· i bakeriene ansatte personale som kusker, chauffører, kontor- og butikkspersonale m. fl.
Englamil.
Ingen bestemmelser angående innskrenkninger av arbeidstiden, altså heller intet forbud mot nattar,beide. I noen storbyer lønn s tillegg for natta:rbeide.
Holland.
Det i arbeidsforordningen av år 1919 fastsatte forbud mot nattarbeide mellem kl. 20 og 6 - lørdager mellem kl. 20 og 4 - endretles
1922 således :
«I bakerier med 6 arbeidere eller derover kain arbeide med opfyring av ovner og deiglagning begynne 2 timer tidligere enn forut bestemt. Andre arbeider må ikke utføres så tidlig.
I alle bakerier som sysselsetter minst 6 svender som har fy1t 18 år og hvis arbeide ved opslag av brød beløper sig tilsammen 240 timer pr. uke, kan arbeidet begynne kl. 5 om morgenen Natt til lørdag kan ø.lt arbeide begynne kl. 3 Ovnsfyring og deiglagning kl. 1. Arbeids.givere i mindre bedrifter kan få særlig tillatelse til å utføre nattarbeide » (Denne tillatelse gis beklageligvis uten at man har festet sig ved' at vedkommende arbeidsgivers hustru og andre ofte deltar i aribeidet.)
Østerrike.
Ifølge loven om bakeriarbeide av 3. april 1919 er nattarbeide forbudt mellem kl. 21 og· kl. 5 , og dette for bud gjelder også arbeidsgivere. Det forberedende arbeide som fordres for at bakningen skal kunne begynne kl. 5 er ifølge kollektivavtaler tillatt, dog må dette arbeide ikke ,begynne før kl. 3.
Ungarn.
Ifølge lov av 1923 er nattarbeide forbudt mellem kl. 21 og kl. 5 i hovedstad'en og dens nærme.ste omegn - i øvrige deler av riket fra kl. 21 og kl. 4. Dette .gjelder også arbeidsgivere.
Forberedende arbeider kan begynne en time tidligere med følgende i,nnskr-enkninger : I bedrifter med 10 arbeidere kan en sysselsettes med forberedende arbeider - 10-20 arbeidere høisrt 2, fra og med 20 høist 3 og siden 1 mann for hvert yderligere a:ntall 10 arbeidere.
b Arbeidshvile søndag-er og dermed likøstilled e helligdager.
Tysklarixl.
Søndagsarbeide er ved .lov forbudt. Efter kl. 6 kan man dog i 1 tirrie utføre arbeide som
er nødvendig for optagelse av arb.eidet næste dag. Likestillet med søndager : nyttårsda:g, 2nen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, 2nen pinsedag, bededag, juledag og 2nen, juledag.
Englarul.
Intet absolutt lovforbud. Søndagene likestilles med s.k. «Bank-hollida.ys ».
Holland.
Søndagsarbeide forbudt ved lov. Likestillet med søndager er nyttårsdag, Kristi Himmelfart:s:dag, påskedag, pinsedag og juledag. Ifølge kollektivavtaler er arbeidet forbudt annendagene.
Østerrike.
Søndagsarbeide, d v. s. fra lørdag kl. 21 til mandag kl. 5, er ved fov for.budt. Likestillet med søndager er l. mai og 12. november (nasjonale høitidsdiager) og dessuten ifølge kollektivavtaler påskedag, pinsedag og juledag·.
Ungarn.
' Søndagsarbeide ved lov forbudt efter kl. 10 Likestillet med søndagene er påske-, pinse- og juledag samt nasjonaldagen (St. Stefans dag) den 20. august.
c. Maksimalarbeidstid
Tyskland
8 timersdagen er ved lov av 16. juli 1927 tillemp ·et således at arbeidsgiveren i visse tilfeller har rett til å få erstattet arbeidstiden som på visse dager er bortfalt, ved tilsvarende le;i,gere arbeidstid andre dager samme uke.
En,gland.
Ingen lo,vlig foreskrevet maksimalarbeidstid.
Holland.
Maksimalarbeidstid ved lov 48 timer pr. uke med høis:t 2 timers overtid. Kjørere m. fl. 5'2 timer pr. uke
Østerrike-.
Maksimalarbeidstid for bakersvender 8 timer av 24. Under særlige forhold kan arbeidstiden utvides til 10 timer, dog høist i 20 dager pr. år. For kjørere tillates 16 ekstratimer pr. 2 uker.
Ungarn.
Lovlig arheidstid for ansatte under 18 år 8 timer, for eldre 10 timer daglig - med en sammenhengende hviletid av minst 11 timer. I undtagelsestilfelle kan arbeidstiden: økes med 2 timer og hviletiden minskes med 1 time.
Anrrærkning.
Alle ovenfor angivne bestemme lser gjelder ar,beidstid uten medregnen av noensomhelst pause.
d. Arbeide i skift.
Tyskla'Ylld.
De fleste brødfabrikker arbeider i :skift mellem kl. 5- 13 og 13- 21.
England.
Oftest arbeides i skift a 8 timer, stundom 3 skift a 8 timer.
Holland.
Intet arbeide i skift. Østerrike •
Som Tyskland.
Ungarn.
Intet arbeide skift.
e Salgs.tid.
Tyskland.
Butikkene må ikke åpnes før kl. 7.
England.
In gen bestemmelser.
HoUand.
Brød må ikke leveres fra bakeriene før kl. 9 eller selges før kl. 10. Østerrike.
Ingen bestemmelser. Ungarn.
Intet brød må leveres fra bakeriene før kl. 7.
XI. DOMSTOLER. Tyskland.
Alle tvister mellem arbeidsgivere og arbeidere henvi ses til arbeidsdomstolene. Disse avgjør saken i f ørste instans. En jurist er formann og som bisiddere fungerer en representant for arbeiderne og en for arbeidsgiverne
Annen instan:s er Landsarbeidsdomstolen (Landesgericht) som imidlertid kun trer i funksjon når det omstridte beløp er over 300 mark. Den siste i1nstans er Riksretten (das Reichsgericht) som trer i funksjon når det omstridte beløp er over 4000 mark.
Eng'la:nd.
Tvistigheter av:gjøres av domstoler sammensatte av like mange arbeidere og arbeidsgivere. Holland.
Arbeidsdomstoler, nedsatt ifølge kollektivavtaler. De kalles Arbitrageutvalg. (Sammensetningen ikke angitt i dette arbeide).
Øst,erik,e.
Arbeidsdomstolene s sammensetn ing : En jurist, en representant for hver av parten e . Ungarn.
Ingen spesieUe arbeidsdomstoler. Tvister bilegges ved spesielt opnevnte utvalg innen de forskjellige organisasjoner.
tB,aikiermester Halvdan Fjeldstad .i Oslo idØde dein 10. ,november ;s1i.stJ.e,ct,en 65 ¼ å•r gammel. Ha,n blev ibis,at,t i Kirema1tiorfot Os,Io den 17. nov,e,mber ,u,nder st.o,r deLta.gds,e fra ikoHegier o,g venner.
Halvda,n Fjelidsta,d biegynte so:m lbatkerlærLin,g ,dia :ha,n v1ar 15 år i gamle Br:uns hai~eri ii To.Jlibodgiat,en. Ef,ter utstått læreti,ct, - den var ,den ,ga,ng 4 år, imen F,j,eldstad slapp med ,no.g,et ,k,ort1ene ,tid ,dia Brun isl utte,t - var ;han en ti-d i S1kiien, denefter ,ho,s MØJ.l.haus,en It .Osil,o og en Nid :på ·KIØfta. I 1891 ,e1taibler,te ,han ,s:i,g i Inidiu:stnigiaten 30 n OsllO - L,udvi ,g So1Ibergs nuvær,ende baikeni - s ,enere flyttet 1hia,n, lfØnst ,til Bnoga,ten -s:irden til Conr:adi's ,gate 5. Han ha,didie et ip1a,r f.i ilfalie,r o,g va,r en rtliid Iev,e11a,ndØr nil syik,ehusene o g fen,gs-lene. I 1911 isO!l ,gte 1hain f,orr,et,ni,ngen NI iba1k,enmes1ter A. Ggør,slie ,og rtir:aikik sig idenefter
ET GODT RESULTAT
helt ,til,b,a ,ke fra baik,e,r,hå,ndverket. Fo,r dog J:J<,k,e å ta,pe alt samkvem med sine g.aiml,e venn ,er og ,kol,l,eger ove rtork Fj,elds:t1ad e t agentur i ,egig, og ,hver uik,e gjorde han sin runde rundt ti:! bakeme, og vair veJ.s,ett ,ov,enalt. F1jel,dlsita,d var en v,ennesæl ,m:a,nn og forsfo ,d å 'holde v,en,nsikapet vedllike . So:m aiktiv haiker var F,j,eldstia,d en :iv,rig org.an isa ,sjons1111ann - ;han ,satt som &tyirennedJ,em 1i Osl os Ba1kermes1tres For,en ,i,ng så1v,el under AUigust Ol1Sie,n som under ,H,a,a1kon Ha,nisien, og visrt:,e •s:in store inteness,e ved ald,rj å være fir.aværr,ende fra :s,tyæmøt,e,rne Han har des,Si uten •s,aitt sig et v,aikikiert min,d,e ih,o,s sine 1koll,e~er v1e,d å ,t1estame.nt,ere en ide l av s:i ,n f,or:mue ,ti;! 0Silos Ba;ke r,mest,r·es Fo•neni,ngs ,u,nidens tø,ttie IS"es,kiasise.
Små meddelelser.
F,hlV. ba!k•ermester Hans A. Ja,koibis,en å Os,lo dØ1de 26. 01ktober, 57½ år g,a,mmel. Hta,n htaid,de oparbeidet ;s,iig en giod f,or,re1tn1ing isrom 1 i 1924 overtokes av ibaikenmeSit,er K. Hole.
Ha:k,ermest,er 01 ,e Krd1stoffers1en j Sa,n,d,efjord ,er av,gåjt v,e,d ,døden oa. 84 år ;gwmmeil. Han drev ii ca 40 år en av Sainidefjl(}lr,ds størst,e ba:kerfo,rret,n,in1ger.
C H. P,ede,r,serns ,b,a,keni o g kafe J Dr.ammen foir-eit 60-år,s jubileium 4 november.
Aidolf Lansen & Sø,rns :baik,eri !O,g 1lmrndii,toni å TØn,sib,eng f.efret 75 - år,s j:ubåleium iden 1. ,n,ov,emb er. Ffrrria ,e:ts ,gru,rnnle;gger IV air bakerme,s t,er Jens Cihråstia,n La nsen - for.retn ,i,n,g,en bll ,ev n 1887 ov,ertait,t ,aJV hanrs ;sø,n•n Ado lf Larise n 1s10,m i 1921 opt1oik ,sin s, øinn AamS1tein V1i,g,ulf ,i Hr:maet. Adoil1f L,a,rsen & Sø:n,s ba!k1eni ,er eit :meget pent modeme a,rnlegg.
V1ed Sta•tens Tekn,o,l,ogisk,e Institutt blår der i tiden 4. febr.uar til 1. mars holdt et .aif,te:nkunsus for ba1k,ere. Nærmer1e oip,Iy,sning,er v,e,d ihenv,endel ,se ·til Lnstituttet, MiddeHhiunsgt. 17, Oslo,hvor in,nmeldelsesskjema ogs,å kan fåe ,s.
Redaktør: Ingeniør Leif Larsen
B, nyt vore specielle kvålitcter for bakere og konditorer, og De vil o pn aa r,ode resultater .' Specielt fremhæves Wien e rvare B B i alle emballagestørrelser, kompakt eller 1 kgr. stykker.
i·,, I , I
De forlanger et lyst mel, et kraftig mel. Godt norsk mel,
:HVETEBLANDET RUGMEL .fra MOSS AKTIEMØLLER
I 6 gir et særlig høit brød::: utbytte pr. sekk, og kva::: liteten er førsteklasses, Lyst og kraftig.
( Rek .)
DISSE MELSORTER PRØVEBAKES ALTID
H O S O S, F 0 R D E
SENDES UT
For at kunne garantere at «MONITOR» og «ATLAS» vil gi stort brød a v udmerket kvalitet har vi et moderne utst y rt laboratorium med prø v ebakeri, h vor prøver gjøres daglig. Beg• ge disse merker er meget kraf, tige fordi de males av uts ø kt vestkanadisk haard vaarh v ete
og
·" pr vebake s ·: hos · os, prøv , dem nu De i Deres eget bakeri!
