u er også Freia kommet inn på kakemarkedet. For noen år siden forsøkte firmaet seg med en kakemix for salg til husmødre, men denne gang er det ferdigbakte produkter som bys frem, småkaker delvis dekket av sjokolade i pene og iøynefallende pakninger, lagt opp i egne stativer i kjøpmanns -og selvbetjeningsforretninger i stil med det våre utenlandske konkurrenter har satt opp.
Det begynner å bli trangt om plassen for stativene i butikkene snart Er ikke markedet snart mettet ? La gå at kakene bys frem gjennom nye kanaler, og at de når frem til folk som ikke tidligere hadde tenkt p å å kjøpe , i alle fall ikke i den utstrekning , men tross alt må det da være en grense for hva publikum kan konsumere, så den videre utvikling blir vel en kamp mellom de store som prøver å ta fra hverandre
For bakerne betyr denne utvikling en øket konkurranse på områder som før var deres egne . De store foretagender har alle fordeler: Stor kapital å sett e inn , et vel utbygget distribusjons- og salgsapparat , en mekanisert masseproduksjon - og antagelig er de også ubundet av bakerlovens bestemm e ls er om arbeidstid og så videre.
Skal man så gi opp og gå over til å være blott og bar handelsmann, selge de stores produkter? For noen kan det stille seg som et fristende perspektiv , og vi ser allerede hvordan en del bakeriforetagender ved siden av sine egne produkter også selger importvarer . Avansen er god, så det er forst å elig Men andre er slik innstilt at de nødig vil gi opp, og hva skal så de gjøre? (Forts neste side)
De må ta sitt produksjonsprogram opp til revisjon og nøye vurdere hva som lønner seg å lage og hva ikke. For det første , hvordan ligger det an med det sortiment man har budt sine kunder ? Når vi ser på de vanlige typer av tørre småkaker i bakerbutikkene, så kan vi vel med et pent ord kalle det konservativt. Tyske skiver og smørpletter med meget mere, det er det samme som har gått igjen i alle år, og i de samme trauste, troverdige størrelser som fyller en halv asjett. Er det dette husmoren vil ha idag? Vil hun ikke heller ha noe smått og raffinert å by sine gjester, noe som kunne se ut som om hun hadde laget det selv?
Ser vi på de typer som storindustrien idag oversvømmer butikkene med, så later de ti l å være lagt opp etter denne siste linjen, og vi må være på det rene med at når d et gje lder prod u sert stykktall pr. time, så nytter det ikke for en baker å hamle opp med kakemaskinene. D erfor gjelder det å finne typer som storin du strien ikke h ar , gjerne noe som krever m e get håndarbeide , bare det har kvalitet som forsvarer sin pris. }ukebakst er et typisk eksempel i så henseende. Husmødrene er mindre og mindre innstilt på å ti lbringe h alve dagen på kjøkkenet og betaler gjerne for å slippe arbeidet, bare det de kjøper er like godt som det de tradisjonsmessig er vant ti l eller for den saks skyld også nyheter, bare de glir godt inn i hjemmets ramme.
Her er p lass for oppfinnsomhet og initiativ og god håndverksmessig fagkunnskap, samt pen emba ll asje!
Ku rs u s 1 gro v ere brø d sorter .. 1 Janu ar
Grove b rødsorter er i skuddet for tiden. Selv o m d e fleste mennesker smaksmessig foretrekker
2
TELEFON 420128 -
h v itt br ø d e ll e r m e d et b e skj e d e nt innhold av sammalt, s å e r det alltid e n del personer som interesserer seg for sitt ko s thold og lytter til propagandaen for grovt brød Vi ser også at en del bakere har funnet frem til spesialiteter som de finner god avsetning for. Til og med det skivepakkede danske brød , som er både mørkt og surt, finner sine kjøpere , der det ligger i klare, fine plastpakninger i selvbetjeningsforretningene.
Man skal ikke komplisere produksjonen med flere sorter enn nødvendig , hører vi ofte - men på den annen side er grovt brød ingen morgenvare, og det er heller ikke avhengig av kravet om dagsfersk vare Dessuten foreligger jo den mulighet at de grove brødsorter man allerede har , kan gjøres ennu bedre.
Bakerlaboratoriet har derfor planlagt et kursus i grovere brødsorter i dagene 25.--27 januar. Her vil bli gjennomgått en del av de vanligere grove brødsorter , deigføringens innflytelse på utseende og kvalitet , forskjellige syresystemer og smakskombinasjoner , og dessuten en del grovbrødtyper av utenlandsk opprinnelse Videre vil man behandle muggproblemer i forbindelse med skivepakking av brød, mugghemmende midler, forskjellige innpakkingsmaterialer og varmebehandling/sterilisering.
Kursavgiften er satt til kr 50 , --. Interesserte bes henvende seg til Statens teknologiske institutt, Oslo D ep , innen den 9 januar 1965.
Instituttets bedriftsøkonomiske avde l ing arrangerer et kursus i industriell lønnsomhetskontroll i dagene 11.-23. januar. Bedriftsledere innen bakeribransjen som måtte ha deltatt i dette kursus kan da umiddelbart ta grovbrødkurset i tillegg, da dette begynner den 25 januar.
Spesialforret n i n g e n g ros for bakerier og co n di tor ier.
K olo n ial en gros Krydderimø ll e Kjemisk laboratori u m
V erktøy etc.
A ll e slags B akeri- og K ondit o r i maskiner fra d e leden d e fa brikk er.
Ka lor o g V ul ka n ol jefyringsanl e g g.
D ampkjeler, elektriske og u n d er f yrte.
B aker- og K o ndit o r o vn e r.
KEMPER ANLEGG~
KEMPER BRØDAGGREGAT
KEMPER ELTEMASKIN
KEMPER SIKTEMASKIN
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene
Bring ikke frosne bakervarer i
miskreditt!
I Sand efjor ds Blad for 3. og 4 november finner vi et par innlegg som vi gjerne vil gjengi, d a det er litt av hvert å si om dem : «Ferske» bakervarer
Herr redaktør.
Jeg vi l gjerne henlede Deres og leserne s opp~ merksamhet på «ferske » bakervarer
Grunnen til at jeg bruker ferske i anførselstegn , kommer av at bakervarer i ferskeste b etydning snart synes å være egnet for et eget kapit e l i historien .
Hvor er det blitt av den sprø skorpen?
Gjennom lengre tid har jeg konstatert at det som i forretningene selges for fersk vare er blitt le vert fra bakeriet som fersk vare, men som dog har vært dypfrosset. Av den grunn blir di sse «ferske » vare r fort gamle og hårde. Er d ette realt overfor kundene?
Det er i denne sammenheng ikke mening en å gi støtet til en diskusjon om hvor sundt det er å spise gammelt brød. -
Jeg synes man kan forlange at dypfrosne varer må være spesie lt merket eller at forretningene selger d isse varer direkte fra frysedisk
Distrikt ets husmorlag oppfordres til å forfølge denne saken og selvfølgelig må gjerne de frosne bakerne tre frem i lyset til sitt fors va r .
Og så h åpe r jeg at jeg fra ringside kan bi vå ne en givende disputt , med efterpåfølgende kaffe med fersk e boller. Husfar.
Dypfrosne brød
Er helt enig i at det ikke er realt overfor kun~ dene ikke å merke de dypfrosne brød . For det er ganske mange som fryses , har jeg oppdaget , og de er tørre og ikke noe smak i , dagen derp å.
Det er sikkert mange som kaster et hal vt br ø d et par ganger i uken på grunn av frysingen , og det er jo galt. Husmor.
Ja , her er det noe galt. Det er klart at begge de to innsendere har den oppfatning at dypfrosne bakervarer er mindreverdige , noe man tar til som en nødutvei og som helst ikke burde forekomme Forslaget om spesiell merking av frosset brød tyder på det. Det de ikke vet er at dypfrosset br ø d er like ve rdig med ferskt , og til tider kan være vel så bra , n år det bare er riktig behandlet. Men er de det i dette tilfelle? 264
Når det klages over at br ø d et har mistet sin sprø skorpe og blir fort gammelt , så tyder d et på at behandlingen ikke har vært riktig, og vi kan antyde noen av de mulige feilkild er:
Den første betigel se for å få et godt resultat ved frysing , er at man bar e fryser inn helt ferske varer. Brød som ligger igjen usolgt ve d stengetid og er blitt halvgammelt kan ikke bli k va litetsvare igjen ved å fryses. Bruker man slikt brød som utgangs~ materiale for frysingen er det ikke å undres på at kundene klager over at br ø det fort blir gammelt. For det annet må nedfrysingen skje fort. Fryse~ anlegget må ha så stor kapasitet at br ø d et er gjen~ nomfrosset på en time eller to. Vi har erfaring fra eldre anlegg hvor kapasiteten var så liten at nedfrysing tok fem- se ks timer , og når så opp~ tiningen tar like lang tid vil brødet utvilsomt virke hal vgamme lt før kunden får det hjem Er fryse~ kapasiteten liten , :giå man passe på ikke å over~ bel aste anlegget, ikke kjøre inn store mengder brød på en gang, men fordele det i flere porsjoner i dagens løp, så temperaturen i fryserommet ikke stiger for meget.
Det tredje punkt er opptiningen, og det er nok helst den som spiller inn når innsenderen klager over at den sprø skorpen er blitt vekk. Smått bak~ verk og finbakverk (boller , wienerbrød og så vi~ dere) kan uten skade tines i luften , fordi de tiner på nokså kort tid , og fordi man her ikke skal ha noen skorpe å snakke om.
Når det derimot gjelder varer som skal ha sprø skorpe, især loff og rundstykker, må man gå fram på en annen måte. D e skal ikke stekes for hardt, for da risikerer man at bakverket slipper skorpen - men hvis man lar slike varer stå til tining i et lokale med fuktig luft slår det seg ned kondens på overflaten, først som rim , som så smelter og suges opp av skorpen. Ettersom denne er forholds~ vis tynn, blir den naturligvis myk og seig som følge av denne fuktigheten.
Rundstykker som har vært frosset bør derfor tines ve d å settes i ovnen tre til fem minutter , og gjern e med damp for ikke å få så stor uttørring at det blir flassing
Stort brød b ø r også tines i ovn , for hvis det skal stå til « frivillig » tining i et lokale tar tiningen fl ere tim e r , og denne lange tiden gjør at brødet blir halvgammelt.
A propos flassing , så er dette ofte en kjedelig ulempe ved frysing av hvetebrødsorter, og den står i n æ r sammenheng med at luften i fryserummet er meget tørr. St år, da varene fritt og utsatt for
W P Norsk A.s
SENATOR
en ny halvautomatisk ovntype, termostatstyrt med det patenterte syklontermsystem og innebygget kaldt~ vannsteam, uten rør og murstein .
Gjennomprøvd.
Tidligere levert : ca. 90 i Skandinavia, ca. 200 i Tyskland og ellers over hele verden.
Leveres i tre forskjellige størrelser: 13 ,2 - 16 og 20 m 2 samlet herteflate ( tilsvarer ca. 50 - 65 og 80 platers kapasitet). Ovnen kan leveres med olje-, gass- eller elektrisk fyring.
Rasjonell i drift. Ovn med ca. 80 platers kapasitet, med oljefyring, brennstofforbruk: ( For 8 timers drift a 300 arbeidsdager( fra kr. 3-4 500 pr. dr, inkl. oppvarming av steam.
Betjening av ovnen med automatisk planke ( se bild e t) direkte på nettbåndet som stikker utenforovnen. Tømming hurtig og effektivt ved utkjøring av nettbånd.
Jeg/vi er interessert i nærmere opplysninger om Senator , ovennevte størrelse
Navn :
lufttrekk fra viften , vil det ytterste av skorpen tørre ut , og resultatet blir flassing . Varene bør legge s i kartonger eller dekkes med plast mens de st å r i fr y serommet for å hindre denne uttørringen , som naturligvis blir mer generende jo lengre v arene oppbevares frosset. Et annet middel, som har vist seg ganske effektivt, er å bruke 1,......., 2 prosent sukker eller sirup i varer som skal fryses, men ikke så meget at det gir søtsmak . Det vi har villet ha frem , er at dypfrosne bakervarer er høyverdige varer , og dette bør innarbeides i publikums be v issthet På sine steder har man til og med beg y nt en ny form for omsetning , nemlig salg av frosne bakervarer direkte fra frysedisk til husmorens fryseboks , og dette har slått meget godt an. Men forutsetningen er at de varer som skal fryses også er riktig behandlet fra bakerens side .
Opptining av dypfrosne varer
Fryseteknikken er nå gammel i vårt land , ja det kan trygt sies at norske bakere var de første i de nordiske land til å utnytte den form for arbeidsrasjonalisering som dypfrysningen frambyr. De fleste bakere er også på det rene med hva slags varer de med fordel kan fryse og hvordan man skal gjøre det ,......., bare ferske varer , og en hurtig gjennomfrysing, hvis man vil bevare ferskheten. Man er oppmerksom på faren for uttørring i fryserommet , at varer som skal fryses ikke bør være for hardt 'stekt hvis man vil unngå at de slipper skorpen , og at flassing kan unngås hvis deigen tilsettes 1,......., 2 prosent sukker eller sirup.
Men når det gjelder opptiningen kap det ennå være enkelte usikkerhetsmomenter . Mange småartikler , s om boller , smultringer og til dels wienerbrød behøver man ikke å bekymre seg med , de kan bare tas ut av fryserommet , så tiner de av seg sel v til de s kal brukes Bare varer med sukkerglasur byr visse ulemper : De vil ha tendens til å «svette », så glasuren blir våt og renner av, som følge av at fuktighet fra luften slår seg ned som konden s på de kalde flater. Dette slipper man lettest !ra v ed å glasere varene etter at de er tint.
Stort br ø d n y tter det ikke å la tine i vanlige rom , d e t v ille gå altfor langsomt Etter målinger som Bak e rlaboratoriet har gjort, tar det 6,......., 7 timer før e t 1040-grams brød er gjennomtint, og noe slikt kan man ikke by sine kunder . Men hvis man setter d e m ca fem minutter i ovnen tiner de så meget at resten går i løpet av rimelig tid. 266
Rundstykker er ikke helt lette å behandle , dels fordi de lett vil fla s s e, og dels også fordi de kan slippe skorpen Litt s ukker i deigen , som foran nevnt, vil hj e lpe på det første , men man må også passe på ikke å ha rundstykker liggende for lenge i fryserummet Et langt opphold her vil lett gi en uttørring av overflaten som fremmer flassingen , og bakverket slipper lettere skorpen jo lengre tid det har vært dypfrosset. Denne siste ulempen , som kan være meget generende , motvirker man best ved å steke rundstykkene mindre enn de som bake s for direkte salg Erfaringene tyder på at ogs å rundstykker med fordel tines opp i ovnen , og noen få minutter her vil friske opp skorpen , som i seg selv virker mindre seig i rundstykker som har v æ rt frosset Opptiningen i ovnen bør helst foregå i damp, både fordi dampen raskt avgir varme til varene , og fordi varmen i ovnen ikke bør være for tørr .
I bedrifter hvor man til daglig har større mengder varer som skal tines har man innført egne opptiningsrom med en temperatur som bør ligge omkring ca 40 grader eller vanlig ( ikke for varm) raskerumstemperatur . Har man rikelig med raskerom kan man naturligvis bruke et slikt, især hvis det er varer som skal tines opp før raskerommet skal tas til sitt egentlige formål , men spesielle opptiningsrom forekommer som sagt også. Man får god varmeøkonomi hvis man bruker spillvarmen fra fryseromskompressoren og eventuelt også fra kondensasjonsribbene i luftkjølte anlegg til å varme opp dette rommet med.
I motsetning til opptining i ovn bør luften i et opptiningsrom være tørr ( ( relativ fuktighet 35,......., 40 prosent) Grunnen til dette er at mens bakverket etter opptining i ovn er varm nok til å slå av seg et overskudd av fuktighet i skorpen , så får man ikke denne effekten med varer som kommer ut a v et tinerom ,......., og skorpen skal jo i de fleste tilfelle være sprø og ikke fuktig Hvor lenge varene skal stå i et tinerom avhenger av flere ting, først og fremst av hvor meget varer som står inne , luftsirkulasjonen og varmetilførselen, men for smått bakverk angis ofte tider omkring 20 minutter
Dete med luftighetens betydning hører til blant de nyere erfaringer , og derfor ser man også iblant at slike opptiningsrom er utstyrt med både termometer og med hygrometer til måling av luftens relative fuktighetsgrad
FORTELL KUNDENE OM DERES VARER
Når folk går inn i en forretning for å handle, har De krav på å få vite hva de kjøper . Og det er forretningens oppgave å passe p å at kundene får tilstrekkelig informasjon
I denne forbindelse har Brød-Fakta utarbeidet 21 forskjellige plakater. Disse plakater dekker alle våre viktigste brødsorter og forteller publikum hva de enkelte brød er sammensatt av og hvordan melsortenes prosentvise and e l arter seg. Da disse prosenter varierer fra baker t il baker, har Brød-Fakta valgt å sette åpne felt slik at den enkelte baker selv kan sette inn den prosentvise fordeling han bruker. Plakatene trykkes opp i et antall av 63 000 e ksemplarer, d.v.s. 3.000 eksemplarer for hv e r brødtype De kan selv
KNEIPBRØD
GRAHAMBRØD
HUSMORBRØD
VITABRØD
HUSHOLDN.BRØD
GROVBRØD NORSK TYPE
GROVBRØD DANSK TYPE
bestemme antall plakater og brødtyper De måtte ønske. Brød-Fakta anbefaler Dem imidlertid å bestille et komplett sett slik at De kan variere utvalget i Deres forretning.
Plakatene er trykket i 3 farger og formatet er ca. 17 x 24 cm. De kan festes på hyllekanten med tegnestifter eller stikkes inn blant brødvarene. Prisen er kr. 0,50 pr. stk som er kostpris. Fyll ut nedenstående kupong og send den til Brød-Fakta, Drammensveien 43, Oslo.
Plakatene sendes Dem mot postoppkrav
Vi forutsetter at vi får bestilling på minst 25000 plakater, - idet trykking ellers ikke vil bli iverksatt.
HELKORNBRØD
MELKEBRØD
VØRTERBRØD
PUMPERNIKKEL
KARVEBRØD
FRØBRØD
SIGDALSBRØD
FRANSKBRØD
PARISERLOFF
HJEMMEBAKT BRØD
GIFLER
LOFF
RUNDSTYKKER
HORN
S ett det antall plakater De ønsker av hvert slag i rubrikken til venstre for navnet, eller anta ll hele sett i rubrikken her Skriv tydelig. -!-I
BRØD-FAKTA -
DRAMMENSVEIE N 43 , O S LO ' li;\ foneta iag
Adr e sse
TIPE tralleovner
De mest effektive ovner for ALT brød som bakes på plater, sammenskjøvet og fristående brød, formbrød, småvarer, kaker, tørkebrød .
Levert til 100 bakerier i Sverige, Danmark og Norge.
TIPE'S TRALLEOVN
REVENT
skjærer radikalt bort tidskrevende arbeide og betjenes med to enkle håndgrep Hvordan? Jo , De kjører inn HELE trallen i ovnen og stiller inn tidskontrolluret på ønsket steketid . Når tiden er ute , ringer en klokke og De ruller hurtig og lettvint trallen ut av ovnen . Brødet går fra oppslag til ekspedisjon i samme tralle , uten
TIPE REVENT
TIPE REVENT
omplassering Det er lett å tenke seg hva dette sparer på en arbeidsdag. På ca 6 m2 kan De plassere en Tipe tralleovn som rommer 40 - 60 plater, eller mer
Et pålitelig termostatsystem sørger for nøyaktig varmere_gulering
Innebygde dampapparater . Spesial-traller bl.a for sammenskjøvet brød.
sparer tid, arbeide, brensel, plass. For olje, gass eller elektrisitet. Lettvint regulering av ønsket temperatur. TIPE's konstruksjon er banebrytende - en fullt uteksperimentert ovn i førsteklasses utførelse. har reversible luftstrømmer - forutsetningen for jevn bakning Ingen vending av traller eller plater. Se TIPE i drift og bli overbevist .
Dypfrosne wienerbrød
Vi har hørt en del om dypfrosne wienerbrød den senere tid. Bakertidende har blant annet fortalt om det danske storforetagende Mette Munk, som masseproduserer wienerbrød og eksporterer dem til USA. og nå også tross livlige protester fra de danske bakernes side begynner å selge dem i Danmark. Også hos oss har vi hatt en viss føling med dypfrosne wienerbrød , selv om konkurransen ikke har vært særlig følbar hos de norske bakere.
Det kan være to grunner for dette: Dels at pakningene av dypfrosne wienerbrød er temmelig dyre, og dels at slike wienerbrød når de overlates kundene til en « tilfeldig » opptining, ikke alltid kan måle seg med de ovnsferske varer som bakerne leverer . Men dete med ovnsferske varer · er noe som bakerne burde kunne utnytte videre Det er nemlig ikke så at det bare er de store industriforetagender som kan levere til selvbetjeningsbutikker og supermarkeder , nei , mulighetene burde ligge til rette for alle som er interessert i å benytte seg av de nye salgskanaler. Her behøver man
ikke å holde seg utelukkende til leveranse av ferdigbakte, dypfrosne wienerbrød, nei, man kan imøtekomme kundens krav om ovnsferske varer ved å la henne selv foreta stekningen til den tid hun har bruk for dem , kort og godt ved å benytte seg av kjøpmannens frysedisk og de h jemmefrysere som blir mer og mer ut b redt. Likesom en del bakere med fordel har tatt opp produksjon av halvbakte varer, s l ike som de nå velkjente « minuttbrød » som husmoren tar ut av sitt kjøleskap og gir en ny stekning i sin komfyr, så kan man også selge oppslåtte, men ikke stekte wienerbrød i dypfrossen stand for lagring i hjemmenes frysebokser til bruk i påkommende tilfelle. En slik omsetningsform vil bety et ekstra tilskudd og behøver ikke å bli noen direkte konkurranse me d vanlig sa l g av ferdige varer over disk. D isse wienerbrød må naturligvis være pakket i en pen , vandamptett emballasje , og det krever muligens en d el salgsarbeide med demonstrasjoner for kjøpmenn og kunder , men det skulle ikke være uoverkommelig.
Teknisk byr produksjonen heller ikke på store pro bl emer. Wienerdeigen tilberedes , rulles og slås opp på vanlig måte, i de størrelser og fasonger
PALER
·• Rikelig med sol og varme gir disse frukter fra Trabia på Sicilia deres særpregede smak og kraftige aroma .
Vår Palermo sukat er bli t t e n fulltre ff er fordi det har lykke s oss å få frem den friske og kraft ig e smak av de eteriske oljer også i den ferdige sukat. Palermo er en yp p erlig sukat for bl.a. h onningkaker, og prise n er rimelig Føres av Baker-, Conditor- og Kolonialgrossister.
INNE - til industrigulv og allslags veggbekledning, hvor utseende. styrke og sanitære hensyn er avgjørende. Glisikre fliser reduserer også risikoen for arbeidsulykker
De fleste Hoganås-fliser er klima- og frostsikre - samtlige har stor holdfasthet mot mekaniske påkjenninger Hoganas -kvaliteter i forskjelliq format. struktur og farge gir Dem og Deres arkitekt alle valgmuligheter!
Be om utførlige opplysninger og brosjyrer idag.
HUGAN~SKONSERNET
A/S ILDFAST
Fr. Nansens pl. 2, Oslo 1 Tlf 42 07 54
Repr for Trøndelag og Nord - Norge :
NICOLAY BUCH
Fjordgt. 19, Trondh ei m Tlf 21045
som man mener vil p asse, og så se tte s de oppslåtte varer til rask Dette er meget viktig - dypfrosne wienerbrød som skal selges i deig må være opprasket til en viss grad. kanskje tre fjerded e ler av full rask om resultatet skal bli godt. Bakeren må her prø ve seg frem for å finne det rette . Når rasken er kommet dit den skal. settes brødene inn i fryseren , og når de er gjennomfrosset blir de pakket og lagret i fryserom til de skal l everes til kjøpmennene Transporten må foregå hurtig og pakkene må være godt innpakket med varmeisolerende materiale så de ikke skal tine opp før de er på plass i frysedisken i butikken - dette ville nemlig være ødeleggende for k va liteten. Men hvis man passer på disse ting , skulle leveranser av dypfrosne wienerbrød i deig være innen rekkevidde, og husmødre med fryseboks ville ha noe å ta av h vis hun en dag får uventede kaffegjester
Svenskene omorganiserer
Våre svenske kolleger har hatt årsmøte i Ørebro - det siste i sitt slags. Etter omfattende diskusjoner på tidligere møter besluttet man nemlig å forlate den tidligere ordning med årlige landsmøter og isteden gå over til kongresser , som skal holdes hvert annet år. og som utgjør organisasjonens høyeste myndighet altså noe i likhet med våre landsmøter. En tungtveiende grunn til omlegningen var de store besparelser som kan oppnås - men dette skal ikke bety noen reduksjon av foreningsaktiviteten
Man tar nemlig sikte på at i de år hvor det ikke er kongress skal man prøve å arrangere informasjonsdager , landsdelsmøter og lignende arrangementer hvor landsforeningen ikke er engasjert i samme grad som ved årsmøtene. Man vil altså stimulere distriktene til større aktivitet gjennom lokalt betonte tiltak Kongressen skal få et mer «aktivt » innhold en enn før , derved at de ikke bare skal ta seg a v de organisasjonsmessige spørsmål , men også legge opp særskilte programmer med foredrag om emner som er aktuelle innen bransjen , studiebesøk . utstillinger, salgsspill og annet , det vil altså si « faglig kongress ».
Organisasjonsmessig er det innført en del forenklinger. Systemet med antall stemmeberettige landsmøtedeltakere var kommet i utakt blant annet på grunn av at enkelte distrikter hadde fått en overvekt av dominerende storbedrifter Heretter skal hver distriktsforening velge en representant
BORGARs Bakefettblanding gir stort volum
og fin, sprø skorpe
BORGARS BAKEFETTBLAN DING
Borgars Bakefettblanding gir loff-bakverket stort volum og lett konsistens samtidig som det får en fin, sprø skorpe Borgars Bak efettblanding er også god til kavringer
Vit-AD Bakefettblanding som brukes til Vit-AD brød e r tilsatt A og D vitaminer , og har ellers samme gode kvalitet som bakefett - blandingen
MARGARIN
Autotnatiske
Slik lød en av overskriftene på første side i << Arbeiderbladet » 25. september, med henvisning til artikkel inne i bladet.
Hva er grunnen til at hovedstadspressen viser smultringproduksjonen så stor oppmerksomhet?
Grunnene er gode nok, selv om man bør innrømme at den store bakersensasjonen ville ha kommet mer i skyggen dersom russernes seneste romskip var blitt skutt opp noen dager tidligere . Den nye helautomatiske smultringmaskinen var en av publikumsfavorittene på utstillingen «Dagens
Husholdning » i Oslo.
Arbeiderbladet sic.river :
«Det er bare å fylle deig i den ene enden og maskinen klarer resten ,....., utstansing, steking og vending. Dette er altså grunnen til at vi alltid får nøyaktig samme brunfarge på kjøpesmultringene. »
Bilde t e r h entet fra sa mm e artikkel og viser Hel ge
B ø hr en og Ame Myhre i godt sels kap med duftende smultringer og den nye vidunde rma s kin e n
smultringer
At resultatet var velsmakende kommer tydelig frem i samme artikkel, som sier at selv den helautomatiske termostatstyrte smultringmaskinen hadde sin fulle hyre med å greie påkjenningen . Publikums appetitt på « automatiske smultringer » var så stor at det gir rike løfter for smultringomsetningen i tiden fremover. Maskinen matet de besøkende ved Oslo Bakerlaug og Conditorlaug's stand med opptil fem tusen smultringer om dagen!
Smulfringmaslc.inen
leveres av det velkjente Oslo-firma, bakeri-spesialistene Hjalmar A Amundsen A / S Monteringen er enkel og plaseringen i bakeriet skulle heller ikke by på problemer. Alt som kreves er 120 cm {i lengderetningen). Da har man pla ss til oppsamlingsbrettet også!
NR.8. 1964
NOVEMBER
Markedsføring er den betegnelse v, gjerne setter på den prosess som starter med varens produksjon og slutter på forbrukerens bord. Begrepet salg er m.a.o. en integrerende del i markedsføringsprosessen. I de enkelte forretninger er det betjeningen bak disken som er salgsfolk, og et godt salgsresultat avhenger nettopp av den. Og nå kommer vi til et betydningsfullt begrep - den personlige salgsinnsats. Hva er så det? Jo, det er Deres personlige arbeid i forretningen. Alle de små ting som samlet utgjør Deres virkefelt, f eks. kundebehandling, renslighet, service, o s.v. inngår her som ledd i denne innsatsen.
Vi vil alle at den bedrift vi er ansatt i skal arbeide hurtig og effektivt - og med et godt resultat. Det
er alltid lett å kritisere andre mennesker, men hvis vi alle begynte å rette på oss selv, ville vi sikkert oppnå bedre resultater både hurtig og effektivt. I vår tids konkurranse teller den personlige innsats i en større helhet. Dette krever ikke bare at vi må gjøre vårt daglige arbeid, men vi må alltid spørre oss selv: Kan jeg gjøre det bedre? Hva kan jeg gjøre for å selge mer?
Det kan være interessant å se litt nærmere på dette spørsmålet. Brød-Fakta har i den forbindelse vært en tur rundt i tilfeldig valgte bakerforretninger og stilt spørsmål til betjeningen . På midtsidene kan De selv se hva svarene ble.
god service selger mer brød .
Fru Hilda Trontveit hevder bestemt at god service er den mest betydningsfulle faktor når det gjelder å øke salget.
«Vi som til daglig står bak disken ser jo ganske tydelig at kundene forlanger mer og mer. Hurtig og grei ekspedering tillegger jeg stor vekt, men en forutsetning er at de får gode varer. Det er jo til syvende og sist
den gode smaken som får folk til å k;øpe. Vi har alltid gode varer, og følgen er da også en stor og veltilfreds kundekrets.»
Fru Trontveit avslutter med å si at hun tror på reklame som en hjelp til salgsarbeidet, men at det først og fremst er betjeningen bak disken som skal selge.
vis oppmerksomhet mot kundene .
«Vise oppmerksomhet mot kundene,» sier fru Ingeborg Andersen uten å nøle. «Det er uhyre viktig at vi er hyggelige mot våre kunder, snakker med dem og rettleder dem på beste måte. Da får de tiltro til betjeningen. Resultatet er at de kommer igjen for å gjøre sine innkjøp, og det er jo det som er meningeneller hva?»
. pene brødposer skaper nysgjerrighet og kjøpelyst
Fru Ruth Kongshaug og fru Judit Skullerud uttale r seg
sammen om det aktuelle tema , og sier :
« Vi mener at pene brødposer skaper nysgjerrighet og kjøpelyst. Flere av våre kunder har sagt at de liker pene farger på posene . Det gjør brødet mye mer interessant og spennende. Ellers er det klart at kvaliteten må være god Folk kjøper ikke dårlige varer i dag.»
Og det erklærer vi oss enige i
Den neste Brød-Fakta besøker er frk Torill Hellstrøm som representerer den yngre betjening.
«Reklame er, etter min mening, det som skaper et større salg. Derfor bør betjeningen sørge for at reklamemateriellet kommer opp i forretningene Det materiell vi får er da også meget pent.»
bedre vareeksponering
«Hva mener så fru Gretha Gromsrud om dagens aktuelle spørsmål?»
«Det må legges stor vekt på vareeksponering,» sier fru Gromsrud. «En moderne forretning kan ikke selge varer som ligger gjemt inne på lageret. En elegant presentasjon av brødvarer er vå rt våpen mot vårt felles m å l - større salg.»
• .
ingen kjede er sterkere
enn det svakeste ledd
De mennesker vi traff på vår vei arbeider alle til daglig i bakerforretninger. Vi har nå sett deres syn på dagens aktuelle tema. Svarene er, som vi ser, ganske forskjellige. Alle de faktorer som er fremkommet er ledd i den helhet vi kaller salgsarbeidet. Det er viktig at vi styrker alle leddene slik at de ikke brister. Ingen kjede er sterkere enn det svakeste ledd. La oss derfor huske dette, og la arbeidet bygges opp om det. Da hjelper det ikke bare den forretningen vi arbeider i, men også oss selv. Vi blir bedre salgsfolk, kundene blir fornøyd med oss, den vi arbeider for blir fornøyd og, ikke minst, vi blir fornøyd selv. Vi tilbringer en vesentlig del av . . . utklipp fra FREMOVER ) Narvik
vårt liv på arbeidsplassen, og det sier seg selv at vi må ha ting å glede oss over, ting å like - det er verdier av stor betydning i vår daglige tilværelse.
Det personlige initiativ - lysten til å skape noe nytter ting vi har nytte av. Det gjør oss til betydningsfulle brikker i arbeidslivet. Evnen til å ta initiativ, foreslå ting o.s.v. løfter arbeidet adskillige hakk oppover. Vi må analysere oss selv og spørre: «Gjør vi nok? Kan vi nok? Selger vi riktig?»
Er vi i tvil om svarene, er det bare å rette på våre svakheter. Det er nødvendig for å oppnå bedre og mer effektive resultater .
Brødmentalitet
Ikke noe slags BRØD bør spises 1nens det er helt ferskt, sier en av byens bakermestre ifølge Fremover. I ferskt brød er gjæringsprosessen ennå ikke avsluttet og brødet er ikke ferdigutviklet.
Dette er vel og bra , men dessverre er det forskjell på liv og lære. En kunde som ber om dag-gammelt brød blir ofte mønstret av bakeribetjeningen som om de tror han har en fem tonns steinknuser stående hjemme på kjøkkenet. Har ikke butikken annet enn gammelt brød, får man det gjerne til nedsatt pris. Hvorfor? Skal man skape en mentalitetsendring , må den begynne innenfra - bak diskene.
B rødspiser som har a lle t ennen e i behold.
Representativ tn e ssestand
Oslo Bakerlaug og Conditorlaugs stand på kjempeutstillingen « Dagen s Hu s holdning » i Oslo har fått meget smigrende omtale i avisspaltene såvel som i « Norges Kjøbmannsbl a d » og kanskje ikke minst i bladet « Fritt Kjøpmannsskap ». Presse og publikum ble fanget av en åpen og h ygg elig atmosfære i ly s lilla og kremgult . Liflige dufter fra standens bakeri va ndret ube s kjedent ut til alle deler av den veldige messehallen , og søte vertinner ( også i lys lilla og kremgult) r akte smaksprøver til et umettelig publikum
De utvalgte lc.alc.edislc.ene (de va r ikke i lys lilla og kremgult) utgjorde en
vesent lig del av standens « ans ikt » mot publikum. Glass og edelt tre i ut sø kt « design » hadde samme oppgave d er so m i forretningene: Å presentere nor s ke bakervarer så lekkert at folk f år lyst til å kj ø pe
Spesial - di s kene produ seres av Lillem æ hlum Interi ørfa brikk og forhandles av Hjalmar A Amundsen N S D e le ve res i flere s tandardm å l og utforminger - også kj ø ledi ske r for kaker og smørbrød Diskene kan og så leveres etter spesialmål. Både tresorten og fargen i topp- og bunnplate (pen , varig plastlaminat) bestemmes av kunden
B ildet er hentet fra « Norges Kjøbmannsblad >> s r epo rt asje fra utstillingen, og billed teks t en var: « B ake , bake kake! H vem vil kalcen s mak e? Oslo Bak e rlaug og Cond itorlaugs s tan d er smakfull i dobbel betydning. »
For utførlig e opplysninger om smultringsmaskinen og k a kedi s ken e - ta kontakt med : HJALMAR
"Bedre wienerbrød har , Jeg ikke Jmakt /" .
Her er resepten på wienerbrødet det snakkes om!
Hv is De ennu ikke har prø ve t vår opp s krift med 3 kg D.N. Wien ervare pr li t er deigvæske til i nnrnlling, så gjør det snarest! D enne oppskriften med Palsanlcrem og 3 kg D .N. Wienerv are gjø r kjøle- og fryse-wienerbrødene like sprø som dag-wienerbrødene
Fordeig :
1000 g Vann
100-150 » Gjær
150 » Farin
5 » Salt
300 » Egg
50 g Palsankrem
10 » Eggegul farge (10 % oppløsning.)
150 » Ro~lex Ru11efett Bakefettblanding eller D N Wienervare
ca. 2200 » Mel
Til innrulling:
3000 g D .N. WienervaTe
Rulles 1 x 3 + 2 x 4
Bakes med knapp rask p å 220-230 ° C.
NB : Wi enet·br ø d bør tø r r a skes
Bruk D. N. Wienervare margarinen med de gode rulleegenskaper
konditorenes spesiallev e randør.
for hv e rt påbegynt hundretall bedrifter og en for hvert påbegynt 750 - tall ansatte som det betales avgift for , dog forutsatt at antall ansatte oppg å r til minst 150 Derved oppnår man at antall stemmeberettigede går ned til omtrent det halve , med tilsvarende innsparing av betalte reiseutgifter Dermed venter man ikke at det samlede antall deltakere går ned , for med de mer tiltrekkende programmer ved kongressen regnes det med at mange vil delta i egen interesse og på egen bekostning .
« Centralstyrelsen » får i fremtiden sin største betydning som rådgivende og overvåkende organ , og den skal også utpeke valgkomiteen . Tidligere har hvert distrikt foreslått en representant, som uten unntak ble innvalgt Nu har man fotenklet valgene slik at hvert distrikt selv og direkte velger sin representant , foruten at de tre distrikter som omfatter det største antall aktive medlemmer velger en representant til.
I Sverige har bakerorganisasjonen en egen industrigruppe , og som en nyhet er nå in~ført den ordning at industrigruppen har rett til å velge tre medlemmer Endelig kompletteres Centralstyrelsen med landsforeningens formann og viseformann.
Foruten Centralstyrelsen har man Verkstallande utskottet , som vel må svare til vårt styre Me dlemmene til dette velges av kongressen Valg b are er alle medlemmer av landsforeningen , hvorav følger at et utskotts - medlem ikke behøver å være medlem av Centralstyrelsen . A ntall medlemmer i utskottet er uforan d ret 5-8, hvorved lan d sforeningens formann og viseformann er selvskrevne medlemmer
Systemet for medlemskontingenter er omlagt o g ligger nå nær opp til det som praktiseres av den svenske arbeidsgiverforening. Som hos oss bygger det på en minste årlig fast avgift, som nu er satt ti l 100 svenske kroner, og dertil en bevegelig avgift som beregnes i forhold til den lønnssum som medlemmet har betalt ut det foregående år ( med fradrag av lønnen for e n bedriftsleder). Den bevegelige d e l av årsavgiften er satt til 0 , 1 % av denne lønnssum.
Telefoner :
42 64 88
42 48 30
CARDAMIN
JUNO a /s
Lilletorget. - 0 SLO
BAKERIARTIKLER EN GRO S NÆRINGSMIDDELFABR I KK
Strukturen innen svensk bakerivirksomhet er mere differentiert enn hos oss. Man har opprettet et par nye komiteer som skal ta seg særlig av enkelte undergruppers interesser Således har man fått en komite for « leveransebakerier » og konditorier som ikke hører hjemme i industrigruppen , og videre har man en konditori- og butikk b akerikomite , som skal vareta de særskilte interesser hos de bakerier og konditorier som selger sine produkter via egne butikker eller serveringssteder. Disse komiteer velges av kongressen , og skal bestå av 3-5 medlemmer. Man håper at disse komiteer skal få støtte av de interesserte bedrifter , som bør fremkomme med de ønsker og ideer som gjør det mulig å studere og angripe alle aktuelle problemer innen disse grupper.
I ndustrigruppen endelig , som ble opprettet i 1954, omfatter foretagender me d et forbruk av minst 5 0 0 tonn mel om året. D enne gruppen består me d samme funksjon som tidligere.
Møte i Sørlandsringen
Bakermestre på strekningen Flekkefjord-Risør ti l sluttet den så k alte Sørlandsringen var 24 / 10 samlet på Brekkekjær hvor direktør Agnalt i Brød-Fakta orienterte om Sigdalsbrødet og formannen i Baker- og Konditormestrenes Landsforbund , Bjarne Landvik , om de svenske kakene som nå oversvømmer Østlandet.
D ir. A gnalt som nettopp har vært på reise rundt GLAS URMASS E
) et kval itetsprodukt til gla ser ing av kaker og is.
Oslo Kjemiske Industri TElf .: SENTR B 33 38 7 4 L' Orsa & Clau sen Nær ing smiddelfabr ik
S GATE 3
Riktig temperatur på fettet er 180-200° C.
s,,,ultbaksten liker seg best i
i landet for å ori e ntere seg om hvilken mottakelse Sigdalsbrødet har fått, kunne fortelle at Sigdalsbrødet over alt har slått godt an. Etter en topp straks etter at brødet kom, har omsetningen nå stabilisert seg på et bestemt nivå Brødet faller i smak hos de fleste. De som har kjøpt det en gang kjøper det som oftest igjen , så en kan trygt si at Sigdalsbrødet er kommet for å bli.
I samme retning uttalte Sørlandsbakerne seg likesom det ble understreket at brødet også er populært hos bakerne Det er nemlig greit å bake. Mindre gledelig var den orientering Bjarne Landvik kom med.
Oslo og Østlandsområdet oversvømmes for tiden av svenske kaker. En svensk kakefabrikk har opprettet fast kakerute på Norge To ganger om uken kommer kakebilene som nå kjører fast i Oslo-området , Østfold og Vestfold og helt til Notodden, kunne Landvik fortelle. Han oppfordret bakerne i Sørlandsringen til å være oppmerksom på forholdet og ta opp konkurransen i tide. Han rådet dem til å følge opp den linjen svenskene har slått inn på , nemlig å få kolonialforretninger o l. til å utvide omsetningen til også å omfatte kaker
På møtet demonstrerte Margarincentralen kaker av forskjellig slag. Kakene var laget spesielt med henblikk på konkurransen med svenske-kakene. Det ble derfor delt ut såvel smaksprøver som opskrifter på disse med oppfordring til bakerne om å sette dem i produksjon og overflødiggjøre svenske-kakene. De norske bakerne er i stand til å lage kakene like gode og like billige som svenskene, ble det understreket.
På møtet gjenvalgtes Trygve Axelsen til formann for Sørlandsringen Styret fikk forøvrig denne sammensetning: Kåre Jørgensen, Arendal , varaform., Birger Eriksen , Risør, Arntsen, Tvedestrand, Konsmo , Grimstad, Rønnevig, Lillesand,
Hans Smith , Mandal, Kolbj ø rnsen , Farsund og Karl Fredriksen , Flekkefjord
,....., Ut over at den svenske kakefabrikken som forsøker å innarbeide seg på det norske marked , har søkt etter salgsrepresentanter , har vi foreløpig ikke merket noe til konkurransen fra Sverige , svarer bakermester Trygve Axelsen da vi spør om man her nede har merket noe til konkurransen fra den andre siden av kjølen.
,....., Hva akter dere å gjøre for å møte konkurransen?
På møtet ble det henstillet til bakerlaugene i det distrikt Sørlandsringen omfatter, å arbeide videre med saken. Det gjelder å være forberedt og sette hardt mot hardt. Fedrelandsvennen
Stavanger Baker- f5 Konditormester/aug
har holdt sin ordinære generalforsamling og har valgt følgende styre:
Arrangementskomite: Konditormester Lars Fjetland, Stavanger, konditormester Tore Warland , Stavanger, bakermester Ola Skjeldal. Stavanger.
Dette har vi fra Rogalands avis. Kjære Stavanger-bakere, hvorfor sender dere ikke referat til deres eget blad også? R ed.
COLON IALVARER MEL
BAKE
SENTRALBORD 38 88 70
T elegr .adr. : .,STAFETT"
RIARTI KLER en
gros
Hvo rfor heter det Sig da!sbrød ?
Dett e s p ø r s må l h a r avi se n e r e tt e t til bakerm es tre mang e s t e d e r ut o v er landet , men som det fremg å r av v å r utklippssamling er de ma ngen g a ng blitt svar s kyldig , eller det de har fortalt har hatt lite med det v irkelige forhold å gjøre . S å vi får heller bringe historien i dens riktige form , så at bakerne kan orientere eventuelle spørresyke kunder : Før krigen var helsemyndighetene sterkt opptatt av å få innført skolefrokost på flest mulig st e der Her inngikk brød , fortrins v is gro v t brød , og v ed store skoler ble det et stort apparat å s kaffe alle de smurte br ø d s kiver som skulle til. Det ble gjerne til at en stor del av skiven e måtte sm ø res dagen i forveien , og dette kunne gå ut over kvaliteten , slik at barna reagerte.
I de større byer hvor man hadde kommunale kjøkkener eller lignende anlegg å støtte seg til kunne det enda gå an, men på mindre steder og i bygdene var det vanskelig å få til en ordning med ferdigsmurte brødskiver levert på skolen . Da var det distriktslegen i Sigdal kom på et columbi egg : La barna hver især ta med seg brødskiver hjemmefra til skolemåltidet ,......., melken og det andre kan vi lettere klare Bare måtte brødet være grovt nok til det som helseautoritetene ønsket
Ordningen ble prøvet i Sigdal og slo meget godt an Skolefrokosten etter Sigdalssystemet ble kjent og innført på mange steder der det v ar vanskel i g å få istand den «egentlige » skolefrokost
Da nu Br ø d-Fakta skulle finne et navn til det nye brødet lå det nær å velge « Sigdalsbrød », for å markere at dette var et brød som tilfredsstillet de ernæringsmessige krav og som skulle passe særlig godt for skolebarn og annen ungdom For å være helt sikker spurte man også distriktslegen i Sigdal , systemets far , og han hadde intet å innvende mot at navnet ble knyttet til den nye brødtypen Så nu vet man det.
Tannlege pci' Notodden anbefaler
Sigda!sbrødet
I kringkastingen har det vært et samtaleprogram , der en søkte å vekke en større forst å else for melet og br ø dets betydning i vårt kosthold Over hele landet drives det nå et opplysningsf elt tog for å øke konsumet av Sigdalsbrødet En tannlege på Notodden fremholder at han tenker ikke på bakerne , for han er ikke en blodsdråpe
uCONA"
KAFFETRAKTERE
den helt ideelle løsning for alle serveringsbedrifter
,,CONA" kaffetraktere får stadig større innpass på restauranter, kafeer , snackbarer, kantiner, sykehus etc. - i det hele tatt på steder hvor man til enhver tid ønsker å servere virkelig god kaffe.
Det delikate utseende gjør "CONA" til en pryd for bedriften . Den er et ypperlig blikkfang som stimulerer kaffesalget
,,CONA" gir bedre kaffe og større fortjeneste.
Gr e nsen 5 - Oslo - Sen trolbord 3314 85
Vennligst send meg nærmere opplysninger om ,,CONA" kaffetraktere .
Navn
Adresse
beslektet med dem . Sigdalsbrødet er ikke bare godt og sundt , forteller han, men makeløst godt for tennene Og alle som vil passe på tennene sine bør bruke dete brødet. Jeg kjøper brødet selv , og kan ikke få fullrost det nok, sier han til slutt. Vi lar hans oppfordring gå videre Oppland Arbeiderblad
Sigdalsbrødet og varefakta
I « Dagboken » for mandag 19 ds. blir spørsmålet om Varefakta på Sigdalsbrødet behandlet. Jeg skal medgi at vi tellet på knappene mer enn en gang før avgjørelsen ble tatt. Erfaringene fra Husmorbrødet viser at den sikkerhet som Varefakta var ment å skulle gi, vanskelig kan oppnås ad denne vei ved et produkt som daglig , og under ulike forhold, produseres i ca. 1000 forskjellige bakerier rundt om i landet. Vi tror på den annen side at vi på grunnlag av det utstrakte forarbeide som er utført, og et bredt opplagt samarbeidikke minst med våre kunder husmødrene - er kommet fram til et godt resultat. Rent bortsett fra at bakerne selvfølgelig er forpliktet til å følge det blandingsforhold som er angitt på posen, skulle de ikke på noen måte være fristet til å fravike oppskriften D e erfaringer vi har høstet i så måte ,
tyder på at denne antagelsen er riktig. Men selv en ensartet oppskrift som utgangspunkt vil aldri medføre et likt brød hos alle bakerne i landet. Her spiller deigens modningstid , brødets fasong ( formbakt , sammenskjøvet eller rundstekt) og ovnens temperatur, steketid m.m. inn. Våre hu smødre vet sikkert bedre enn noen annen hvorledes et bakverk bakt etter samme oppskrift kan variere fra gang til gang Det vil aldri stå bare til oppskriften , men også i høy grad til den som produserer brødet, og under hvilket forhold det blir produsert, om resultatet skal bli det beste . Selv om Sigdalsbrødet i sin nåværende form allerede har fått en meget god mottakelse såvel blant våre kunder som av fagets egne utøvere, ønsker vi alltid nye impulser fra forbrukerne som grunnlag for vårt videre arbeide. Alt bør gjøres for å få vårt daglige brød så godt som overhodet mulig , såvel ernæringsmessig som smaksmessig. Skulle det vise seg å være et allment ønske at Sigdalsbrødet bør få Varefakta, hvilket Deres artikkel ikke har overbevist meg om , så vil vi også mer enn gjerne ta dette spørsmål opp til fornyet overveielse.
Med hjertlig hilsen Baker 'n i «Brød-Fakta» Aftenposten 26/10
Med melkepulver blir De uavhengig av den daglige melkeleveranse og slipper samtidig eventuelle holdbarhetsproblemer. Fellesmeieriets melkepulver som er lett oppløselig byr på mange fordeler. Vi fører flere kvaliteter og gir Dem gjerne nærmere opplysninger.
Cn ny lan devitttting., i
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede å presentere våre moderne ELVA elektriske nettbåndovner. Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen
Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter.
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjenesteLang garanti.
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap, varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr
Kursus i finere b akervarer på
Bakerla
b oratoriet
Trenger man å lære noe mer om baking? De mente nok det , de to lv karene fra seks fy l ker som møtte frem på T e k no logisk inst i tut t i d agene 2. ti l 4 novem b er, og det er vårt h åp at d e også brakte med seg noe nytt d a de dro h jem igjen etter tre dager med utvist stor interesse
For å ta noe så enkelt som loff og rundstykker , kan det egentlig gj ø res på mer enn en m å te? Det viste seg at det kan det nok. Tiden trenger tempo , heter det , og nettopp disse morgenvarene vil man gjerne ha frem så fort som mulig. D et har skjedd sto r e fo r an d ringer me d met od ene her , og ikke minst takket være de nye f ettråsto ff ene h ar mange b akere fått b ra resultater me d h urtig b akingen.
Men neppe mange er oppmerksomme på hvor meget selv eltingen av deigen b etyr for utslaget På kurset hadde man lagt opp rundstykk- og loffbakingen som sammenligninger , hvor flere fettråstoffer ble brukt side om side i h ver sin d eig , mens alle deigene ellers bl e b ehan d let akkurat l ikt . H er inngikk et k varters e l ting i maskine r som vir k e l ig kunne arbei d e d eigen kraftig. I kke d ø dknaing, men ikke så langt ifra , og så na tu rligvis meget gj æ r , som må til hvis man vil få rasken i takt med den h urtige deigutviklingen. Bakt på denne m å ten viste det seg at selv det velkjente b akefett , brukt alene , ga et volum og en sprø h et i skorpen som fikk en av deltakerne ti l å utbryte : S like rundstykker ser vi neimen ikke i b uti k kene!
O g med tilsettning av de nye fettråstoffene b le res ul tatet enda b e d re
T il d e små d eiger bl e b ru k t en nors kb ygget røremaskin me d en kraftig e l tekro k , som gir meget god b earbeiding , og til d e større b ruktes en Diosna og en Werner og Pfleiderer R otonda , som begge gir mulighet for kraftig elting Begge disse var utlånt fra forhandlerne , men v i m å jo føy e til at ogs å andre m a skiner m e d god elteeffekt gir gode resultater . T il opps lagsar b eidet h a d de man god h jelp av W erner og Pfl e id e r ers h ornru ll emaskin og d en h a lva u tomatis k e b o ll emaskin R otamat
Stabile og kraftige
SKIENS AKTIEMØLLE
Med de to kjevlemaskiner Rollfi x og Rondo , den siste utlånt fra F. K. Finborud , f ikk m a n anledning til å pr øv e seg p å rull ing a v w ie n e rdeig , butterdeig og mørdeig , forut e n at kur s d e lt a kerne fikk se at ogs å br ø doppslag kan gj ø res p å en slik maskin med enkelt tilleggsutst y r Mange bakere er ikke oppmerk s omme på h v or m e get e n kjevlemask in kan b ruk e s ti l - i v irkeligheten kan man nes t en si at me d d et ti ll egggsutstyr som kan fåes bl ir den en universa lmaskin for mindre bedrifter . Flettbak v erk var no e som de flest e p å kurset kunne trenge å ø v e seg p å, og det fikk de ogs å anledning til. Det er arbeidskre v end e, se lv om det er utrolig h v or for t det kan g å nå r ma n fø r st har ø velsen Bakv e rket få r stort volu m og tar seg godt ut , og en del bakere er det nok som har en b ra produk s jon av slike varer . For de som er interessert i s e lskap s leveringer er kuvertbrød en god t ing , og konditormester
OKI SYLTETØY
Bringebæ r, apr ikos , ananas , jordbær og rulladefyll
Oslo Kjemiske Industri
1/2 Pick-Up
+ 1/2 Småbuss
= 1/1 5-seter Pick-Up
Regn over og se at det stemmer : En halv Volkswagen Pick - Up (med det glatte lasteplanet, tilgjengelig fra 3 sider) pluss en halv Småbuss (med plass til 5 personer) blir en hel 5-seter Pick-Up . Her er delt nytte dobbelt nytte. Delt sparing dobbelt sparing .
En Volkswagen 5-seter PickUp har rikelig plass til 5 personer. og fremdeles atskillig plass til last.
La oss si : Til redskap, verktøy, materialereller la oss si : Til en sementblandereirer en motorfreser
En VW Transporter er rede til alt. Ikke minst den som heter «5-seter Pick-Up ». lstedenfor2 halvt utnyttede vogner (1 personbil og 1 lastebil) - har De en til dobbelt nytte .
VOLKSWAGEN TRANSPORTERE
Volkswagenimport~ren i Norge : HARALD A. MØLLER A / S · Oslo 1
Kragstad som er spesialist på dette området, demonstrerte villig sine mange og morsomme varianter , mens bakermester Clausen viste karlsbaderbrødet , en nyskapning som er utviklet i Sverige og kan produseres i mange forskjellige varianter i oppslaget Godt og holdbart er det også , og skulle ligge godt til rette for et norsk publikum.
Det ble tid til å vise noen formkaker, som ble studert og sammenlignet med et par prøver av konkurrerende importvarer I et par tilfeller kunne de kritisk granskende fagfolk notere en viss forskjell i strukturen , og det blir nå en oppgave å finne årsaken til dette. Formkaker er jo ett av de felter hvor den utenlandske konkurranse settes hårdest inn, og det var i høy grad på sin plass at A/S Pals hadde arrangert en liten utstilling av sine nye, vakre pakninger som vi har omtalt ved en tidligere anledning
Det var bakermester Clausen som bar den tyngste børen ved dette kurset. Men erfaringsmessig er det ikke nok med en enkelt mann som instruktør og lærer Det er så meget som skal ordnes og tilrettelegges , så meget å overvåke, at effektiviteten mer enn fordobles om det er to til å instruere. Derfor var det meget heldig at A/S Margarincentralen og A / S Pals hadde « lånt ut» to av sine folk , henholdsvis herrene Kragstad og Frium , på nøytral basis som hjelpelærere. Takket være deres innsats gikk allting glatt og greit fra hånden, og de to herrer og deres arbeidsgivere skal ha en hjertelig takk for hjelpen. Det skal også nevnes at de to firmaer bidrog til den allmene trivsel ved servering i frokostpausene, og samlingen rundt et felles bord bragte den kollegiale stemning og den gjensidige kontakt inn i de beste former.
Til slutt en takk til kursdeltakerne. Det er morsomt å drive kurs når man har så interesserte og aktive folk å arbeide med, og hvis man ska l tro deres talsmann ved avslutningen , konditormester Chr Jørgensen fra Arendal. så hadde de også hatt utbytte av samværet.
Håndverksutstilling i Munchen
I tiden 18. til 28 mars 1965 arrangeres en stor internasjonal håndverks- og handelsmesse i Mi.inchen i de samme utstillingslokaler hvor !BA -utstillingen holdt til for en del år siden. Rammen er meget vid og omfatter slike ting som kontorutstyr og maskiner , byggematerialer, plastmaterialer, tekstiler , musikkinstrumenter , møbler, kunsthåndverk ,
maskiner for alle slags industri , husholdningsartikler og meget annet. Vi gjør eventuelle Mi.inchen-reisende spesielt oppmerksom på at i hall 19 blir det en utstilling av mølleanlegg og maskiner , maskineri og utstyr til bakerier og konditorier , oppvaskmaskiner, butikkinnredninger , utstyr og pakkematerialer med videre.
Retningslinjer for prismyndighetenes virksomhet i 1963
NHIF har pr 11 /11 sendt Prisdirektoratet følgende brev:
Under henvisning til Prisdir ektoratets brev av 14. oktober 1964 hvor det anmodes om uttalelse angående de retningslinjer som aktes lagt til grunn for kontroll- og reguleringsvirksomheten for 1965, vil Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund bemerke følgende : I
I d e retningslinjer som direktorateet akter å legge til grunn for sin virksomhet i 1965 heter det under punkt 2 , 2 ledd: « Prisregulering nyttes i nødvendig utstrekning på områder hvor konkurransen ikke er tilstrekkelig virksom til å holde prisene på et forsvarlig nivå , eller hvor det ellers måtte vise seg nødvendig for å trygge en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. »
Prisdirektoratets oppmerksomhet henledes på den store prisstigning på o ff e n t 1 i g e tjenester. Med uttrykket «en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling » må åpenbart forståes en prisstigning som ikke virker til å f o r s t e r k e en alminnelig prisstigningstendens. Det fremgår av vedlagte oversikt over prisutviklingen for offentlige tjenester og ytelser, utgitt av Norges Industriforbund i mai 1964, at prisene på o ffentlige ytelser i gjennomsnitt har steget vesentlig sterkere enn vårt almindelige prisnivå.
For bedrifter som arbeider i konkurranse med utlandet er det ingen muligheter for å velte lønnsstigningen over på forbrukerne gjennom høyere
priser. Prisstigningen på produkter fra slike bedrifter har da også vært meget liten Bedriftene har, tvunget av konkurransen , stadig måtte produsere mer pr. ansatt for å holde prisene nede. Mulighetene for en slik kontinuerlig rasjonalisering er sannsynligvis like store for enkelte typer tjenester omenn ikke for alle. Det vil under enhver omstendighet være store unyttede muligheter på områder hvor arbeidsformer og virkemåte har dannet seg selv gjennom lang tid uten regelmessig å bli kritisk gjennomgått og hvor det ikke er konkurranse.
Statens Rasjonaliseringsdirektorat har opprinnelig særlig arbeidet etter oppfordring fra vedkommende offentlige etat og ved opprettelse av nye kontorer og statsorganer. De resultater som er oppnådd er formodentlig gode. Det er imidlertid nu ønskelig at Rasjonaliseringsdirektoratet intensiverer sin virksomhet.Samtidig med en detaljert undersøkelse av de enkelte ledd i statsadministrasjonen bør så langt som mulig sammenligninger trekkes med utlandet for å se om det er offentlige institusjoner der, som utfører tilsvarende arbeid, men med bruk av færre folk enn vedkommende norske institusjon.
D et er særlig de såka l te inntektsgivende offent-
LARVIK
SENTRALBORD : 4400
BESTILLINGSTELEFON : 4419
DEMAFETT
LAG SJOKOLADEOVER TREKKET SELV OG SPAR SKATTEN
SIGURD ECKLUND
lige bedrifter som kommer i søkelyset fordi manglende samsvar mellom inntekter og utgifter kommer tilsyne som et underskudd, likeledes virksomheter hvor det er mulig å foreta en direkte sammenligning med privat virksomhet, men a 11 e former for virksomhet bør undersøkes.
Når et stort skandinavisk konsern som yter tjenester, og hvis effektivitet var allminnelig berømt, kunne redusere antall ansatte med omlag 10 % i løpet av ett år , uten at omfanget av de tilbudte tjenester ble minsket , må man generelt sett kunne gå ut fra at mulighetene for en effektivisering innen tjenestesektoren i stort monn er tilstede.
IlD et beme r kes forøvrig om retningslinjene, punkt 1, om konkurransereguleringer, at Prisdirektoratet efter vår oppfatning har gått f o r langt i praksis når det gjelder inngrep mot bransje- og fagsamarbeid.
Direktoratets oppfatning .....- at enhver avtale på dette området er konkurranseregulerende i Prislovens forstand, slik at direktoratet har oppfordring til å gripe inn , - synes ikke å være i samsvar med Stortingets forutsetninger da loven ble vedtatt. I hvert fall må den utilbørlige konkurranse, jfr. lov av 7. juli 1922 nr 11 , falle utenfor Prislovens konkurransebegrep. De fullmakter Stortinget har gitt Prisdirektoratet , er overordentlig vide. Det er da særlig betenkelig at direktoratet efter vår oppfatning i tidens løp fortolker disse fullmakter utvidende.
NORSKE HANDVERKS- OG INDUSTRIBEDRIFTERS FORBUND Einar Høstmark adm.direktør
Arne Getz sjefskonsulent
- Mennesket mangler ikke styrke - det mangler vilje. (Victor Hugo)
- Det er sjelen som gjøre legemet rikt. ( Shakespeare)
- Ingen ting forhindrer et menneske slik fra å være naturlig som lysten til å være naturlig.
( La Rochefoucauld)
- Man fornærmer aldri mennesker mer enn ved å krenke deres seremonier og sedvaner.
( Montesqiur)
- Det finnes bare to slags mennesker: De rettferdige som tror seg å være syndere, og syndere som tror seg å være rettferdige. ( Pascal)
PETER LARSEN & CO A/S
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import.
Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold .
Kornet kommer vesentlig fra :
U S.A.
Canada
Sovjetsamveldet
Australia
Argentina
Frankrike
Handelsmøllene finner fram til kornblandinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre meltyper er bl. a. :
Hvetemel
Sammalt hvetemel
Rugmel. 85 % rug og 15 % hvete
Sammalt rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens
Teknologiske Institutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes
