0 A G A N
LANDS~OA~NING
INNHOLD:
Korn og melk valiteter fremover 281
Bakermester
Kristian N i lsen t .. 282
Strukturanalyse av bakerien e i SørRogaland 282
Nok en oppgave for brødpropagandaen 284
Hurtig de i gføring 286
Hve t ebrød kan få sa mme næringsverdi som biff 287
Ingen vits å sp ise for meget protein 288
Utvikling av kjøle- og fryseteknikken 289
Sam vi rkelagene konsentrerer 299
Bakermester Leif Thoen t 30 I
Stor fellesreise til « Konditor -62 » i Stockholm 303
Christiansands Dampbageri I 00 å r gammelt 310
Sandar Yrkesskole 312
AGDER Expressovn
MED RULLENDE NETTBÅND INN OG UT
DIREKTEVIRKENDE MED AUTOMATISK TEMPERATURREGULERING
NETTBÅNDENE HAR 2 HASTIGHETER
OVNEN ER UTSTYRT MED INSPEKSJONSLUKER
PLASSBESPARENDE OG ARBEIDSBESPARENDE
Specialforretning i ovner og maskiner.
F. K. FINBORUD
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknolo9iø Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER 09 ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Au9usts9t. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18- 33 66 14 - Direkt•r Dawes priv. 44 66 46
Korn og melkvaliteter fremover
e baketekniske egenskaper et mel har er i høy grad avhengig av kornet det males av. En kort orientering om kommende års importprogram for korn vil derfor kanskje være av interesse. Men jeg må understreke at målet for importen er å gi møllene en råvare som kan danne grunnlaget for de samme melkvaliteter vi har hatt i inneværende år og i årene før.
Utmalingsgradene for siktet hvetemel og blandet siktemel vil selvsagt bli de samme som nå, nemlig 78 % for siktet hvetemel og 75 % for blandet siktemel. Disse utmalingsgrader, tror jeg, bare et medlemskap i Fellesmarkedet kan myke opp En eventuell lavere utmalingsgrad vil si tilsvarende dyrere siktet mel og dyrere brød , og som kjøper av brød er jeg personlig ikke interessert i å betale mer for en lysere loff eller et lysere husholdningsbrød Tilbake til melkvalitet , dvs. melets bakeevne. Et mel med god bakeevne skal ha:
I Tilfredsstillende deigutbytte.
2. God gjæringsevne .
3. Tåle forskjellig bearbeiding, maskinell og håndbearbeiding.
4. God gjærtoleranse , dvs . samme kvalitet på første og siste brød fra deiggryten
Når jeg ser bort fra spesialmel til kjeks eller konditormel, har vi her i Norge i dag bare en type siktet hvetemel, og det må nødvendigvis være et robust all round mel med nokså stabile kvalitetsegenskaper året rundt. Jeg vet ikke om dere er altfor uenig med meg når jeg hevder som min oppfatning at hvetemelet vi har hatt siste år, stort sett har tilfredsstilt de krav til kvalitet som jeg har nevnt.
(Forts. side 306)
Konditormester Kaare Holm, Tromsø, fylte 50 år den 30. oktober. Han er en kjent mann innen sin by, hvor han blant meget annet har vært en aktiv deltaker i kommunalpolitikken. Også på det faglige område har han vist stor interesse. Han var således en periode formann i Nord-Norge-sammenslutningen.
tBakermester Kristian Nilsen
er avgått ved døden. Dagen etter ville han ha fylt 76 år.
Kristian Nilsen var født i Ålesund. Etter å være utdannet som møbelsnekker hos K. Joh. Maaseide, gikk han senere over i bakerfaget og stod læretiden hos sin bror, bakermester Ingvald Nilsen. Siden tok han også svennebrev som konditor og hadde således svennebrev i tre håndverksfag - noe som er overordentlig sjelden nå for tiden. Han arbeidet først en tid i Bergen og Oslo , inntil han i 1910 tok bakerborgerskap og i 1913 etablerte forretning i Kirkegaten. Denne drev han til 1958, da han overdrog den til sønnen, Kristian Nilsen jr.
Gjennom årene tok han virksomt del i bakermestrenes organisasjon. Da faget i 1933 dannet landsforbund, kom han med i styret for dette og satt som medlem uavbrutt i 21 år - det siste året som formann. I en årrekke var han også formann i den lokale bakermesterforening, der han var æresmedlem.
Utenfor sitt daglige yrke var sangen Kristian Nilsens store inetresse - en kan si den var blitt en del av hans liv. Han var mellom stifterne av Aaesunds Håndverker Sangforening i 1929 , og var aktivt med der i mange år. Likevel var det Aalesunds Mandssang forening som i særlig grad fikk nyte godt av hans rike stemmemidler. Han kom
og tok del i så å si alle fylkessangerstevner og landssangerste vner fra 1909 og i en liten menneskealder framover , og var mye nyttet som solist. I lang tid var han foreningens formann og ble tidlig dekorert med dens høyeste utmerkelse - Storkors av Olav Trygvason Orden med i Mandssangforeningen for over 50 år tilbake
Strukturanalyse av bakeriene i Sør- Rogaland
Etter initiativ av Norsk Produktivitetsinstitutt og Stavanger Baker - og Konditormesterutvalg vil det nå blir satt i verk en strukturanalyse av bakeriene i Sør- Rogaland, med sikte på å finne fram til en rasjonaliseringsplan Undersøkelsen vil omfatte omsetningen, transportmidler , maskinpark og bemanning og skal konkludere med eventuelle rasjonaiseringstiltak for hvert av disse spørsmål.
Stavanger har i dag et meget stort antall bakerier, og dette har ført til en sterk konkurranse om kundene. Denne konkurransen har igjen ført til dårlig utnyttelse av de maskinelle anlegg og store investeringer i transportmidler. Dette er bakgrunnen for den planlagte strukturanalysen, som ventes å foreligge i form av en bred rapport i november.
- Hva kan en rasjonalisering innebære i praksis - tar en sikte på for eksempel å slå mindre bedrifter sammen til store ? « Rogalands Avis» retter spørsmålet til medlem av styret i i lauget. konditormester Harald Romsøe .
- Nei, det er ikke det som ligger bak planen. Men det kan rasjonaliseres og samarbeides likevel. for eksempel når det gjelder transporten av ferdige varer. Idag er forholdet det at seks-syv bakerier sender hver sin bil til en og samme forhandler , kanskje med bare to-tre brød hver.
Vi har hatt en rasjonaliseringsekspert i Stavanger for å se på disse tingene , og andre ting som det kan gjøres noe med, sier Romsøe.
Spesialforretning en gr0$ for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium
Verktøy etc .
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler elektriske og underfyrte. Baker- og Konditorovner.
Simmelmaskinen "Komet" for rasjonell tilvirkning av forskjellige sorter småbrød
Automatisk deigdele- og virkemaskin ROTAMAT for småbrød
Hornvikle- og deigstrengmaskinen ROLLO
For bedre brød og godt
humør
A.S VAKSDAL MØLØ
Tønsberg og omegns Baker- og Konditormesteres Laug
har hatt generalforsamling . Kristian Vigulf jr . ble valgt som ny formann Viseformann Erik Spæren (gj.v ) , kasserer Anton Melby (ny) sekretær Per Bjune Frantzen (gj ), styremedlem Hebbe Svendsen (ny) Varamenn til styret ble Georg Nordgrov. Halvorsen - Gravdal. Oddvar Sæther. Revisor Erik Spæren Etter generalforsamlingen ble foreningens æresmedlem Arnt 0. Marthinsen overrakt en medalje i anledning av hans 50 - årsjubileum som medlem av lauget. Foreningen har nå 27 betalende medlemmer og tre æresmedlemmer
Oslo Bakerlaug
holdt medlemsmøte den 17 . oktober . Programmet artet seg først og fremst som en oppfølging av det spørsmål som var hovedemnet på det forrige møte , nemlig bulklevering av mel. Her redegjorde jo, som vi før har omtalt, ingeniør Schøning ved Bjølsen Valsemølle for de erfaringer man ved møllen hadde gjort med hensyn til bulkleveringen, og dennegang skulle saken sees fra den motsatte, det vil si mottakernes , side.
Det ble derfor gitt en del korte innlegg fra bakere som har hatt melsiloanlegg i drift i kortere eller lengere tid, først og fremst disponent Petterson hos August Olsen og bakermester Knut Østby , Sandvika. Dessuten redegjorde ingeniør Bjering om de foreliggende planer for et anlegg ved Kristiania Brødfabrik A / S I den efterfølgende diskusjon meddelte også flere andre om de erfaringer de hadde gjort med sine anlegg , og ingeniør Schøning , som også var tilstede, kunne supplere med forklaringer og svar på spørsmål.
Som konklusjon p å diskusjonen kan det sies at
tankleveringen av mel stort sett har gått bra . blant annet har det vist seg at temperaturdifferanser i melet ikke har virket sjenerende , og kondens, som man p å forhånd hadde vært mest redd for , har man ikke vært plaget av Et par av de anlegg som var basert på liggende silobeholder med uttak via snekkeskrue hadde gitt en del komplikasjoner, men disse prøver man å rette på så godt som mulig . Deretter hadde bakermester Eugen Gundersen et innlegg hvor det ble fremmet forslag om å sette i gang kurser i pl a k a tskrift for medlemmene.
Programmets a nnen del var lagt opp som et « fam iliem ø te », idet medlemmenes damer var innbudt til å høre p å et kåseri av salgssjef Sverre Lindeberg i Winges reisebyrå : Til Østens eventyrland og hjem over Nordpolen Kåseriet, som var ledsaget av en rekke vakre fargelysbilleder , tok tilhørerne med på en jorden rundt-reise med fly over Middelhavet - India -Thailand - Hong Kong - Manila -Tokio - Korea , og tilbake med SAS Nordpolsrute , og det fikk nok noen hver til å drømme om å si deigtrauet far v el for en tid og dra avgårde på morgenr ø dens vinger Etterpå hygget man seg med fellesspisning.
Nok en oppgave for brødpropagandaen
Denne gangen gjelder det et inserat i «Verdens Gang » fra en mann hvis familie fant et hvepselik i et brød Han er hensynsfull nok til ikke i denne omgang å nevne forretningens navn , som han sier, skjønt man skulle vel ikke være diplomatisk i et slikt tilfelle. Men så fortsetter han :
Vi i Norden regner oss jo som eksperter på hygienens område, og Norge har en meget streng næringsmiddelkontroll. Men er den streng nok tro , når den gjelder våre bakerier? Hva kan det komme av at det ikke så rent sjelden er litt av hvert å finne i brødvarer ? Men at man skal risikere å finne hveps i brødet , da går det litt for langt Kan det komme av at det blir sopt opp mel både herfra og derfra, og at det er grunnen til at ting man vanligvis ikke skulle vente å finne i brødvarer, derfor følger med?
Lar det seg gjøre å få et svar fra sakkyndig hold om hvordan det ligger an med kontrollen? Noen vil kanskje si at vi ikke skal være så pirkete, for bevares en hveps er da ikke så farlig , tenk om det hadde vært en flue Men det er vel de færreste av oss som ikke reagerer når man finner uvedkommende ting i maten vå r. Jeg tror det ville være
Eltemaskiner
Siktemaskiner
Deigdelemaskiner
Rundvirke- og
Automatiske anlegg
kanskje påkrevet med en skjerpet kontroll og stikkprøver i flere av våre bakerier. Bi.
Jf.
Her er det altså en forbruker som synes å tro at man i bakeriene soper opp mel «herfra og derfra» og lar det gå i deigen. Hva slags forestillinger har han egentlig om bakeridrift og renholdet i bakerier ? Tror han det er en slags svinestier som kunne renskes opp ved skjerpet offentlig kontroll ?
Det er naturlig og rimelig at publikum reagerer når de finner fremmedlegemer i brødvarer, og vi er hjertens enig, som også enhver baker vil være, at denslags overhodet ikke bør forekomme. Men når man tenker på den million, eller millioner stykker bakverk som daglig går ut fra landets bakerier, vil man snart innse at de «funn» som tross alt forekommer, er så få at de bare kan plaseres i kategorien «hendelig uhell». Og når det som i dette tilfelle dreier seg om en hveps, så må man i all rettferdighets navn huske på at dette er en vinget skapning som har fri adgang luftveien. Det lar seg ikke gjøre å holde et bakeri hermetisk eller lufttett lukket, ikke mere enn det kan gjøres i et kjøkken. Man kan selvsagt ikke garantere at det blir oppdaget om en hveps flyr inn og slår seg ned på en plass hvor den i neste øyeblikk blir overrumplet av deigen.
Det går ikke an å bruke en slik episode til å kaste et mistankens skjær over bakeriene sån i sin alminnelighet. Vi går ut fra at det skyldes manglende omtanke - men i slike tilfelle vil sunn opplysningsvirksomhet være på sin plass.
Hurtig deigføring
I England har man nylig utviklet en ny fremgangsmåte ved deigføringen, som har vist seg meget tidsbesparende. Engelskmennene importerer en stor del av sin hvete fra Canada, og de har derfor et strevt og kraftig mel å arbeide med. Den vanlige arbeidsmåte for å overvinne strevheten er derfor å bruke hever og deiger med lang liggetid. Bakernes forskningssentrum i Chorleywood har nu klart å eliminere denne liggetiden ved å bruke en meget sterk mekanisk bearbeiding av deigene, og den nye fremgangsmåten, som etter opprinnelsesstedet kalles Chorleywoodprosessen, har på kort tid fått stor utbredelse.
I og for seg er ikke dette noe nytt. I USA, hvor man også arbeider med meget streve mel, har man for lengst tatt konsekvensen av dette og utviklet eltemaskiner som gir en meget sterk behandling av
deigen, ja, så langt at vi etter vår målestokk ville kalle den dødknadd. Den lar seg trekke ut i lange tråder, og var det ikke for det at den alltid bakes i form, ville deigemnene flyte utover. I særlig grad brukes den sterke mekaniske bearbeiding i forbindelse med kontinuerlig deigføring, og man har kunnet måle seg til den mengde arbeide som ga det beste resultat.
Disse erfaringer er nu overført til porsjonsbaking med enkeltdeiger ved Chorleywoodprosessen , og forutsetningen for dette er selvsagt at man har eltemaskiner som er sterke nok til å gi denne grad av mekanisk arbeide, men da kan man også bake alle vanlige brødsorter uten liggetid på deigene. Det hevdes at dette gir nøyaktig samme kvalitet som ved vanlig baking, og at brødet ikke kan skjelnes fra det alminnelige. Videre kan prosessen tilpasses til bakerier av alle størrelser.
Betingelsene for et vellykket resultat avhenger av, for det første, at den optimale mengde arbeide kan kjøres inn i deigen, dernest medvirkning av et hurtig arbeidende oksyderende melf orberedende middel, og endelig tilsetning av fett til deigen. Som hurtig arbeidende melforbedrer nevnes kaliumjodat ( som ikke er tillatt hos oss) eller en større mengde langsommere virkende ascorbinsyre ( også kalt vitamin C).
Som en siste forutsetning nevnes også en større vanntilsetning enn vanlig til deigen, og at det brukes direkte føring uten hev eller flytende hev. Forøvrig må gjærmengden økes med 50-100 prosent på grunn av den kortere deigføringstid.
Etter at deigen på denne måte er bearbeidet og utviklet, blir den delt, rundvirket og gitt 10 minutters hviletid. Så blir den oppslått, går til rask og bakes.
Med hensyn til de enkelte ledd i prosessen bemerkes at hele den ønskede arbeidsmengde bør kjøres inn i deigen i løpet av kort tid, dvs. 5 minutter. Hvis det eltes lengre, risikerer man en åpnere poring. Det trenges altså spesielle eltemaskiner til dette, og slike lages nu i England. Disse maskinene er utstyrt med et wattmeter, og riktig anbeidsmengde skal svare til 11 wattimer pr. kilo deig.
Der hvor kaliumjodat ikke er tillatt som melforbedrer kan man bruke ascorbinsyre, og en mengde på 7,5 gram pr. 100 kilo mel har vist seg å gi gode resultater. Man kan også bruke samme mengde kaliumbromat, som er tillatt i Norge (men de norske møller tilsetter i regelen bare snaut halvparten av denne mengde, da melet ved vanlig bakemetodikk ellers ville virke overbehandlet).
Ekstra vann er nødvendig for å gjøre deigen
skikket til å gå i dele- og virkemaskiner. Den naturlige bløtning som man ellers får under hviletiden faller jo bort. Passende ekstratilslag angis å være 3,5 liter pr. 100 kilo mel (NB engelsk bakerimel). Man må regne med at man også vinner inn det gjæringstap som man ellers får ved lange liggetider.
En skulle tro at en slik kort, direkte føring ville gi en smak- og aromaløs loff, men det hevdes at smaksdommere ikke har kunnet finne noen forskjell.
Det ekstra deig- og brødutbytte man får ved den korte føring vil mer enn oppveie omkostningene ved det høyere gjærforbruk og kraftforbruket til eltemaskinen. Det sies også at brød laget etter den nye metoden er hvitere og holder seg lengre mykt enn det vanlige. Videre er det betydelige innsparinger i tid og plass, så det er ikke å undres på
at Chorleywoodprosessen er i ferd med å vinne innpass både i England og andre steder. Skal vi føye noe til denne kortfattede beskrivelse som vi fant i et amerikansk blad, må det være at prinsippet også tør være kjent hos oss. De hurtigmiksere som nu er i handelen kan med fordel brukes til slikt arbeide, og ved Bakerlaboratoriet for eksempel er det blitt laget rundstykkdeiger som har kunnet slåes opp umiddelbart etter en eltetid på et par minutter. Forutsetningen for et godt resultat er da, overensstemmende med de engelske erfaringer, at det må brukes et godt bakefett, og at gjærmengden må økes betraktelig. De fleste av de hurtigmiksere som er i handelen er forholdsvis små, men til å lage en hurtig rundstykkdeig straks om morgenen vil det i de fleste tilfelle være store nok.
Hvetebrød kan få samme næringsverdi som biff
Vanlig hvetebrød kan nå gjøres like rikt på fullverdig eggehvite som en saftig biff - ganske enkelt ved tilsetnin~ av lysin , et stoff som er både lett og billig å fremstille.
Det er svenskene som lanserer hvetebrød-biffen, og dosent Lars-Erie Ericsson ved Tekniska Hogskolans avdeling for næringsmiddelkjemi mener at dette nye stoffet kan ha sin store betydning for land der det råder mangel på fullverdige næringsemner. Men også her hos oss kan det ha betydning for store grupper, f. eks . enslige og gamle som lett slurver med matstellet og lever på kaffe og smørbrød, og for folk som skal slanke seg og som helst bør ha fullverdig eggehvite uten alt for mange kalorier. Selv i kosten hos våre skolebarn ville sikkert et tilskudd av lysin ha sin store betydning , hevdet dosenten.
Lysin er en av de 8-9 essensielle aminosyrer som inngår i fullverdig eggehvite. Stoffet har stor betydning bl. a. for muskelbyggingen og også for de mentale funksjoner. Fullverdige eggehvitestoffer får man ellers bare fra animalske næringsmidler , og den veien blir dyr. Når man nå kan fremstille lysin av billige og lett tilgjengelige råvarer kan man skape forutsetninger for en bedre almentilstand også hos dem som tvinges til hovedsakelig å fylle sitt eggehvitebehov fra vegetabilske næringsemner. Lysin er uten lukt , smak eller farge - man kan fortsette med gamle utilstrekkelige kostvaner, og likevel få fullverdig kost.
Denne notisen stod i «Verdens Gang» den 6. november, og den kunne kanskje få enkelte bakere til å tenke på om her skulle være noe å gjøre En liten kommentar kan derfor være på sin plass.
Aminosyrene, som nevnes i oppsettet, er å anse som byggestener for de eggehvitestoffer vi alle er avhengige av i kosten for å kunne leve. I alt finnes det ca. 25 slike aminosyrer, og av dem regnes 8-9 stykker som livsviktige, det vil si de må finnes i kosten i visse mengder og tilføres jevnt, hvis vår kropp skal kunne bygges opp og fungere normalt. Nå finnes disse livsviktige aminosyrene i vekslende mengder i de forskjellige matvarer, og derfor er et tilstrekkelig variert kosthold en garanti for at vi får alt det vi trenger.
Det er de dyriske eggehvitestoffer i kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter som inneholder det fyldigste utvalg av de livsviktige aminosyrer, og fysiologene regner med at en viss daglig tilførsel av dyrisk eggehvite er ønskelig og nødvendig. De fleste planteeggehvitestoffer inneholder lite av en eller flere av disse aminosyrene, og dette fører til at man så å si ikke får full nytte av planteeggehviten. Man måtte i så fall spise svære mengder av den for å skaffe seg nok av minimumsfaktoren.
For brødmelets vedkommende er det aminosyren lysin som er minimumsfaktor, og det er riktig, som den svenske dosent gjør oppmerksom på, at meleggehviten kan gjøres mer verdifull hvis den suppleres med små kvanta lysin. Dette har man lenge
kjent til, og i USA har man alt i noen år markedsført lysinberiket brød.
En annen sak er om det eksisterer noe virkelig behov for en slik tilsetning. Hver enkelt matvare behøver jo ikke å være fullverdig med hensyn til aminosyrer, det er tilstrekkelig hvis kosten sett 1 sin helhet gir de nødvendige mengder. Og her må vi erindre at brød som oftest spises sammen med matvarer av dyrisk opprinnelse , melk, ost, pålegg av kjøtt, fisk og egg, som med sikkerhet vil tilføre det nødvendige. Og dertil kommer så middagsmaten.
Vi kan følgelig regne med at med vårt daglige kosthold er behovet for aminosyrer fullt dekket som det er. Det måtte i tilfelle være folk som lever vesentlig av kaffe og brød ( uten pålegg og melk) som skulle ha behov for et slik lysinbrød - og hvor mange er det ? Hertil kommer at det ikke er tillatt her i landet å begynne å tilsette forskjellige forbedrende stoffer til næringsmidler uten helsemyndighetenes samtykke, og slett ikke reklamere for dem. Skulle man ønske å gjøre noe sånt, måtte man altså søke Helsedirektoratet, og dertil underkaste seg lignende strenge bestemmelser om kontroll osv. som er gjort gjeldende i Forskrifter for mineraler og vitaminer .
Ingen vits å spise for meget protein
I USA har det i de senere år innen næringsmiddelindustrien vært vanlig å reklamere for proteinholdig mat. Det er en kjent sak at protein, eggehvitestoffer, er nødvendige for å bygge opp kroppen hos barn og ungdom i vekst, og for å erstatte det som slites og forbrukes hos de voksne, og dette har så reklamen funnet var et godt salgsargument. Brødet har heller ikke gått fri for denne tendensen Det er blitt lansert «høyprotein-brød», enten ved innblanding i brødmelet av melkeeggehvite, soyamel eller annet meget eggehviterikt materiale, eller ved å tilsette glutenmel, laget ved at melets egen eggehvite i form av kleber skilles fra hvetemel, tørkes og males til mel.
Hos oss har vi hittil merket lite til slike tendenser, og vi har også tidligere i «Bakertidende» stilt oss skeptiske til den reelle nytten av høyproteinbrødet. Med det kosthold som er vanlig i USA, og for den slags skyld også hos oss, skulle det daglige behov for eggehvite være rikelig dekket uten at man behøver å ty til denslags foranstaltninger. Dette bekreftes nu også meget tydelig av en rap-
port som er utsendt av en gruppe amerikanske leger som har studert denne saken.
Det som skulle kunne forsvare den overdrevne spising av proteinrik mat, måtte være forestillingen om at kroppen skulle kunne lagre protein, så man fikk bygget opp en proteinreserve, et lager å tære på ved ekstra påkjenninger. Noen annen reell grunn kunne det ikke være, for eggehvitestoffene i kostholdet er de som er dyrest å skaffe seg. Men denne antakelsen er grundig slått ihjel av de resultater som den amerikanske legekommisjon er kommet til.
Det er ingen vits ved å spise protein ut over det daglige minimumsbehov, heter det i rapporten. I parentes kan vi skyte inn at dette behovet for voksne mennesker kan settes til rundt 70 gram pr. dag, og at vanlig norsk brød, hvis man spiser ca. 200 gram om dagen, kna dekke en snau fjerdepart av dette.
Men dette med forestillingen om en proteinreserve som kan lagres i organismen, fortsetter rapporten, savner reelt grunnlag. En omhyggelig
gjennomgåelse av litteraturen , både om mennesker og dyreforsøk, viser at en slik opplagring av eggehvite ikke finner sted. (Den eneste form for eggehviteopplagring som er virkelig, er den som skjer når musklene vokser som følge av trening og hårdt legemlig arbeide, men det er jo noe annet) .
Legegruppen finner derfor at det må være grunn til å ta opp til nyvurdering dette med de store proteintilførsler
« Nok , men ikke for meget » synes å være et mere passende slagord for ernæringspropagandaen på dette område enn « rikelig » Og det må være bedre , heter det , å bekymre seg for de mangler som virkelig finnes enn å bry seg med dem som man ikke har.
Utviklingen av kjøleog fryseteknikken
For godt og vel 100 år siden, på verdensutstillingen i London, viste franskmannen Ferdinand Carre en stor maskin som i rask rekkefølge leverte store isblokker. Det var det første apparat som i større målestokk produserte kulde av varme, og utstillingsjuryen karakteriserte da også oppfinnelsen som den viktigste siden James Watt hadde oppfunnet dampmaskinen. Med denne maskinen, som var beregnet til industrielt bruk, var temmelig tung og omfangsrik. Derfor laget Carre like godt en transportabel husholdningsmaskin som kunne lage is, bare man satte den lukkede beholder som inneholdt ammoniakkoppløsningen på en passende kokeovn.
Noe senere laget en bror av Carre en annen mindre maskin som ikke stilet høyere enn til å avkjøle øl. og det ble hevdet at dette var så enkelt at den kunne repareres av en hvilken som helst
ESSENSER DRESSING PYNT
landsbysmed Men avisene var skeptiske, og slo fast at hermed var dette kapitlet slutt.
Da hadde de ikke regnet med en annen franskmann som het Charles Tellier Han forbedret metoden til isfremstilling, og laget det første kjølerom til oppbevaring av kjøtt. Dette gjorde han så godt at han overvant betenkelighetene hos det franske akademi , og Pasteur kalte ham en kuldens yppersteprest, men det fantes fremdeles skeptikere En av disse mente at selv om han kunne lagre kj ø tt i sitt anlegg nær Paris , så var det noe ganske annet å føre et fårelår frelst over Atlanterhavet - et forsøk på å få til dette var nemlig mislykket ti år i forveien Tetllier var fast bestemt på å « reise kjerringa » og tok imot utfordringen I full fart fikk han dannet et aksjeselskap, kjøpte et skip på 650 tonn og installerte to kuldemaskiner som skulle arbeide med methylether. Så tok han ombord ti okseskrotter, tolv fåreskrotter, en gris og femti fjærkre. Etter store festligheter forlot båten Rouen , og etter vel to måneders reise kom den til Rio de la Plata
Det ble holdt et stort gjestebud ombord , og gjestene fikk selv overbevise seg om at alt kjøttet var i fin stand selv etter 105 døgns reise over tropiske hav. Dette var i 1876 , og i 1908 ved avslutningen av den første kuldekongress, var det hele 6000 medlemmer fra alle verdens kanter som var med på å hylde denne pioneren for hans innsats.
Det prinsippet som Tellier hadde brukt er det samme som fremdeles legges til grunn i kjøle - og fryseteknikken: Når en væske fordamper, binder den varme , og denne varmen kan føres vekk sammen med dampen. Kjølingen frembringes derfor ved at en passe flyktig væske som sirkulerer i et lukket system, fordamper i en slags radiator inni det kammer som skal avkjøles Dampene ledes vekk gjennom lukkede ledninger, og avgir sin varme utenfor selve kjølerommet . Dampen må igjen kon-
denseres til væske, og dette skjer enten på mekanisk vei, med en kompressor, eller ved absorbasjon i en væske som oppsuger dampen (absorbsjonssystemer).
De første kompressoranlegg som ble bygget var store, tunge og langsomtgående, men man har etterhånden lært seg å bygge dem mer effektive, lettere og mer konsentrert. Man greide også å overvinne de svakheter som klebet ved de eldste anlegg, nemlig faren for lekkasjer, så fordampervæsken nu sirkulerer i systemer som er helt hermetisk lukket. Tilsvarende utvikling har også absorbasjonsskapene gjennomgått, og de enkleste husholdningskjøleskap bygger idag på absorbsjonsprinsippet.
Men i de siste år har man begynt å interessere seg for ennu en måte til å frembringe kulde, som med hensyn til enkelhet neppe kan bringes videre.
Det er gammelt kjent fra fysikken at hvis man lodder sammen to tråder av forskjellige metaller på to steder og anbringer de to loddstedene på hvert sitt sted med forskjellige temperatur, så går det en svak elektrisk strøm fra det ene loddstedet til det andre.
Fra Diamante i Syd-Italia
Det er dette prinsippet som ligger til grunn for de elektriske temperaturmålerne, pyrometrene.
Men om man nu går de nomvendte vei, og sender en elektrisk strøm gjennom en slik sammenloddet ledning, ja, så vil det ene loddstedet varmes opp, mens det annet avkjøles. Teoretisk skulle det derfor være mulig å senke temperaturen ved det ene loddsted under omgivelsenes, hvis man sørger for å avkjøle, det vil si ta varme vekk fra, det andre loddstedet. Det er bare den tekniske ulempe ved saken at effekten er meget svak.
Til tross for dette, så har man i den senere tid greid å lage forsøksapparater hvor man inni en beholder, hvor altså et større antall kolde loddsteder befinner seg, har fått senket temperaturen 20 grader under omgivelsenes. Klarer man å gjøre dette i tilstrekkelig stor målestokk, da skulle man ha det ideelle kjøleskap : Bare stikke kontakten i veggen og la det hele skjøtte seg selv uten lyd, uten en eneste bevegelig del. Og så raskt som utviklingen går, skulle det ikke undre om man en dag kommer så langt.
ITALIA
0 MARGARIN
til småkaker og formkaker
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier.
Trio margarin har en frisk, god smak, førsteklasses forkortningseffekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser . Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De måtte ønske.
lMere enn 50 års erfaring i fremstilling av marsipan- og bakemasser er nedlagt i Odense Marcipanfabriks ultra-moderne fabrikkanlegg.
Der stilles strenge krav til hygiene i f abrikasjonsprosessen.
Stadig forskning og laboratoriekontroll danner grunnlag for Odense - massenes uovertrufne kvalitet.
Odense-massene er alltid konstante - de er utprovet i praksis i fabrikkens kontrollbakeri.
Masser av l{_valitet fra nordens stOrste marsipanfabril{_l{_ ...
ODENSE MARCIPANFABRIK's
verdenskjente bakemasser, som nu er på det norske marked, vil for de norske bakere og konditorer bety bedre okonomi i bakeriet og bedre bakverk i butikken.
Odense-massene er råmasser. De tilsetter selv sukker og eggehvite og _ oppnår derved den fordel å kunne variere kvalitet og kalkulasjon etter eget enske.
Den geniale 1 kilos pakning er hermetisk lukket, så alle problemer om holdbarhet og uttorring er eliminert. Den er lett å håndtere, og De sparer tid, for veining er unodvendig.
Kort sagt - De har mange fordeler ved å bruke Odense-masser.
At prisen også er i orden fremgår av nedenstående oppstilling:
KRANSEKAKE~NGERog
KRANSEKAKESTENGER av KRANSE OM
1000 gr. KRANSE 0111
. . kr. 9,85
600 gr. flormelis kr. 0,58
200 gr. frisk eggehvite kr. 0,40
1800 gr. KRANSEKAKEMASSE ferdig til bruk kr. 10,83
1000 gr. KRANSEKAKEMASSE ferdig til bruk kr. 6,02
MAKRONER av MAKRON OM
1000 gr. MAKRON OM kr. 8,95
1500 gr. farin kr. 1,25
500 gr. frisk eggehvite kr. 1,00
3000 gr. MAKRONll1ASSE ferdig til bruk kr. 11,20
1000 gr. MAKRON MASSE ferdig til bruk kr. 3 , 73
Forhandles og lagerfores av: BORGAR
MARGARINFABRIKK A/L
OSLO - FREDRIKSTAD
og av Borgars agenter og salgskontor.
Fremstilles av:
Skjerpet kontroll ved frysediskene!
I det engelske fagtidsskriftet « Frozen Foods » forlanger en innsender at man straks må sette i gang en skjerpet og systematisk kontroll av frysedisker i England. Innsenderen foreslår at det opprettes et kontrollorgan , som med 40 kontrollører skal kunne greie å besøke alle de 100 .000 butikker som har frysedisker, to ganger i året. Dersom innehaverne av frysedisker nekter å følge de forskrifter som foreligger, kan kontrollorganet utvirke at leveransene av dypfrysevarer stoppes til denne forretning
Forfatteren oppfordrer også inntrengende industrien til å støtte et slikt tiltak. « Det må handles hurtig, for neste år kan det være for sent,» slutter artikkelen.
Forholdene i England er ikke enestående. Problemet med dårlige frysedisker går igjen i alle land der dypfrysevarer omsettes. I de aller fleste tilfelle er det slendrian med avriming og dårlig stell av diskene som er årsak. For Norges vedkommende er tilstandene ikke så ille som de synes å være f. eks . i England. Men det er ingen tvil om at man også i vårt land finner frysedisker som ikke tilfredsstiller Sosialdepartementets krav av 1960. Spesielt gjelder det også her de disker som vanskjøttes. Alt for ofte ser man dessverre sterkt overrimede frysedisker og disker som brukes til innfrysing av ferske varer. Slike disker er meget dårlige distributører for frysevarer. Risikoen for at varene kan tape i kvalitet i slike vanskjøttede frysedisker er stor. Og i dette tilfelle betyr en misfornøyd forbruker mer enn 1 .000 fornøyde. For tiden foregår det omfattende temperaturmålinger av frysedisker i Oslo-området i et samarbeid mellom Helserådet og Hygienisk Institutt ved Universitetet. Ved NTH ' s Kjøletekniske lnstitut er det også foretatt omfattende undersøkelser av frysedisker Når resultatene av disse målinger og undersøkelser foreligger bør vel spørsmålet om en skjerpet kontroll overveies.
( Dy pf rysingskontoret) )(-
Dypfrysingskontoret meddeler i sin publikasjon « ...;-. blir pluss » at blant de nye dypfryste varer som markedsføres i Norge er også oppslått wienerbrød. De er halvrasket , pakket og dypfrosset, og det trenges bare innsetting i ovnen i ca. 15 minutter for å få dem ferdigstekt. Opprinnelsen er ikke nevnt Det skulle ikke være våre foretaksomme danske venner som er på ferde igjen?
294
Fremdeles sjanser for håndverksbakere
Et utenlandsk fagtidsskrift ga nylig noen opplysninger om amerikanske bakeriforhold, som viser at selv der , med den høyt mekaniserte brødindustri, har håndverksbakeren fremdeles muligheter , ja til og med muligheter for ekspansjon . Det forholder seg nemlig så, at etter manges mening er « den lille mann altfor rask til å resignere overfor truselen fra den billige masseproduksjon av bakervarer. Føgen er at det er oppstått et udekket behov for håndlagede kvalitetsvarer i høyere prisklasser. Det hender at folk ringer opp til organisasjonene og spør hvor de kan få kjøpt slike varer, uten at de kan få et tilfredsstillende svar.
Følgen er at bakermestrenes organisasjon der over nu oppfordrer sine medlemmer til å se mere på kvalitet enn på pris , huske på betydningen av en god aroma , og gå akti v t inn for å øke etterspørselen etter faglig fremstilte kvalitetsvarer
Fagbladet « Bakers' Review » ( det amerikanske) kommer inn på dette i forbindelse med konkurranse via brødprisene, og tar skarpt avstand fra troen på at man kan gjøre forretning ved å slå ned prisene , og slutter med å si at de eneste som har profitert på en priskrig er kjøperne , mens de kjempende parter begge har tapt penger Det er forøvrig heller ikke sikkert at forbrukeren har tjent - i hvert fall ikke hvis produsentene har underbygget sine prisnedslag ved å senke kvaliteten.
Slik som brødomsetningen i USA er lagt opp er det blitt lagt for liten vekt p å å høyne kvaliteten Den intense reklamevirksomhet som drives av de store konserner, i annonser og fjernsyn, er en utpreget merkereklame som tar sikte på å innarbeide i folks bevissthet det ene eller annet varemerke for et brød , men om man derved forskyver konsumet fra ett brødnavn til et annet, så øker det ikke totalforbruket av brød. Er det nød vendig , spørres det at folk må ha brød med kritthvitt krumme , med fløyelslignende og kakeaktig struktur uten den minste antydning til litt ujevn poring ? Nei , mener bladet. Det som virkelig ville interessere er en god, ekte hvetearoma. Aromaen er blitt borte i strevet etter å lage en teknisk fullkommenhet !
Hvis man kan legge frem et brød som fyller disse halvglemte krav , så vil kunden fort oppdage hva hun liker best, og brødforbruket som helhet vil vinne på det De standarder som brukes ved bedømmelse av brød er feilaktige, fOFdi de bare tar hensyn til de utvortes, fysiske fortrin uten å tenke på hvordan varene skal lukte og smake. Aromaen
MESTER MARGARIN
fra BORGAR gir den beste
butterdeig
MESTER MARGAR I N
MESTER margarin fra Borgar er drivende god til butterdeig fordi den hever bakverket og gjør det så lett og delikat.
Og så er MESTER en smidig og f in rullemargarin.
HDBART potet skreller
Flere størrelser - en kvalitet! Ho bart potetskreller er lett å holde ren - og den er rimelig i bruk med lav avfallsprosent.
Den skreller også alle sorter rotfrukter, skånsomt og effektivt.
Se en Hobart potetskreller i arbeid - da forstår De hvorfor den er så foretrukket! Og - De er selvfølgelig garantert Berkels K-service.
Vekter- for industri og handelskjæremaskiner for kjøtt, brød og pålegg - miksere med hjelpeapparater - potetskrellemaskiner - oppvaskmaskiner - hurtighakkerekjøttsager - biffmaskiner - kjøttkverner - fløteblåsere - kaffemøller
ER DERE·S
Han står til Deres tjeneste hvor i landet De enn bor - døgnet rundt. Han gjør Berkels kundeservice til en livsforsikring for det Berkel / Hobart produkt De kjøper! Før De kjøper bistår han med konsulentvirksomhet - planlegging og utvalg. Han sørger for fagmessig montering, og for at et komplett delelager alltid står til Deres disposisjon. Siden besøker han Dem - om og om igjen - uoppfordret - for å se til at Deres Berkel/Hobart produkt er i toppform - alltid! Dette er Berkels K-service ! Han er mannen, Deres levende garanti! BERKEL A/S, SANDAKERVN. 20, OSLO - TLF. 38 18 85
BORGAR's KAKE MARGARIN gir lett bakverk med herlig aroma
KAKE MARGARIN
I O R GAR MARG AR I N f AS R I K K A/L FREDRIKSTAO - OILO
Borgar KAKE margarin gir lett bakverk med stort volum - og en herlig aroma. Derfor er kundene så begeistret for mine formkaker og småkaker.
ET GODT TIPS
Til småkaker kan det være en fordel å blande KAKE margarin med Basen som har høyere herdningsgrad og smeltepunkt.
Det finnes en til ethvert behov.
må frem i lyset igjen, den er det mål man må arbeide mot, og her har en håndverksmessig utlærtbaker med solid faglig innsikt gode sjanser til å hevde seg.
Samvirkelagene konsentrerer
Det er åpenbart at kooperasjonen finner det lønnsomt å konsentrere sin bakerivirksomhet i færre, men større rasjonelt arbeidende bedrifter som hver for seg skal dekke et videre område. Fra tid til annen har vi brakt meldinger om slike tiltak, og på grunnlag av avisnotiser kan vi nu berette om tre nye:
Grenland Samvirkelig har overtatt A.s Byggematerialers bygning på Hovenga i Porsgrunn, og etter hva formannen i lagets styre , Nils Aamodt, opplyser til «Varden» skal bygningen utnyttes til en hypermoderne brødfabrikk. Det er den nåværende brødfabrikken til «Produsjonssamvirke» i Skien som nå skal flyttes til Porsgrunn samtidig som den kommer under Grenland Samvirkelags administrasjon.
Etter hva Aamodt forteller vil de investeringer som skal foretas i den innkjøpte bygning i Porsgrunn beløpe seg til godt over en halv million kroner. Arbeidene vil bli påbegynt og man regner med å kunne sette igang produksjonen i løpet av kommende år. Den nåværende fabrikk i Skien har en omsetning på en halv million kroner i året, men man regner med at produksjonen ved den nye bedriften vil bli det dobbelte da den skal forsyne samtlige Samvirkelag i Skiens-, Porsgrunns- og Breviksdistriktet.
Hamar kooperative Selskap har lenge arbeidet med planer om en utvidelse og modernisering av sitt brødbakeri, en affære til ca. 2 millioner kroner.
Disponent Bjarne Teien forteller at alt er klappet og klart så nær som byggekvoten. Man har søkt, men fått til svar at den tidligst kan komme høsten 1963, så man får smøre seg med tålmodighet.
En del vanskeligheter hadde man med tomt, men man festet seg til slutt ved et areal like inn til det tidligere bakeri. Der sto et hus med tre familier. Nu er det iorden med utflytting derfra, finansieringen av nybygget er ordnet og mot til å gå på har man.
,_,, Var det ikke planer om et samarbeide med byens bakermestre om et stort felles sentralbakeri?
,_,, Jo, det var etter vår og enkelte bakermestres syn det ene rette, men den som arbeidet sterkest
usMORBRØO"
N former til "ri . \le størrelser. ye dformer ' a d loH- og brø 1,• pakkede brø a· former• •\ masi<.m d li av sm former 1' ye mo e er 1, ele, \g av n \esai<.er, Stor\ utv~ knall ligurer, pyn Nyheter , , Al.1 i former "i skaffer utland, tro inn· og
SATURN
kombinert rund- og langvirkemaskin
Winkler - et begrep i moderne bakeriteknikk
PLASSBESPARENDE
TRANSPORTABEL
LETT INNSTILLING
Vi kan levere med dobbelt eller enkel rundvirkning, og også bare som langruller.
Maskinen egner seg utmerket for alle vanlige brødtyper.
Vi gjør spesielt oppmerksom på maskinens små dimensjoner, gulvplass bare 70 X 80 cm
Vekt 300 kg - Motor 1.1 HK. -
Maskinen er lett å innstille og renholdet er minimalt.
Vi sender gjerne tilbud , og står til tjeneste med demonstrasjoner.
med saken ble etter hva jeg forstår ikke støttet av sine kolleger. Så vi får da legge ivei alene.
Bestyrer Anders Solem ved Orkanger Handelssamlag kunne på henvendelse om reisning av et fellesbakeri for samvirkelagene på Orkanger, Orkdal, Svorkmo og Løkken, bekrefte meldingen om lånegaranti på 200 000 kroner fra Distriktenes Utbyggingsfond. Orkdal formannskap har tilrådet søknaden, og garantien er gitt under forutsetning av at også Orkdal kommunestyre går inn for søknaden. Bygget , som er kostnadsberegnet til ca. 750 000 kroner , blir oppført i en etasje med en gulvflate på 350 kvadratmeter , hvor bakeriet, lager for råvarer og de tilstøtende rom for bakerne blir plasert. Bakeriet blir helt moderne med de siste maskiner på området, og fem bakere får sine arbeidsplasser her. Den årlige produksjon av brød blir liggende på en plass mellom 1 og 1½ million pr. år. I tillegg til lånet på 200 000 kroner har bakeriet fått et første prioritets lån på 290 000 kr. og disponerer en aksjekapita l på 160 000 kroner. Videre er det blitt ført forhandlinger i lokale banker om et annen prioritetslån på 100 000 kroner. Byggetillatelse er ennå ikke innvilget, men interimsstyret håper at den blir gitt med det første, så grunnarbeidene kan ta til i høst.
Dødsfall
Bakerm ester Leif Thoen, er plutselig død , nær 60 år gammel. Det er et budskap som vil vekke sorg blant kolleger , kamerater og en stor skare gode venner. Leif Thoen var en ualminnelig dyktig håndverker som har reist seg et monument over faglig innsikt og fremsynthet i det store og tipptopp moderne bakeri han bygget etter brannen i den gamle , velrenommerte bakerforretning på Gulskogen. Det skulle bli bare ett års tid han fikk lede denne bedriften , i dag står hans sønner med ansvaret og kjenner savnet av en far og kamerat som hadde de egenskaper som skal til for å admini-
Hvetemel
Eventyrlig godt
En fest
å bake med
BERGEN
strere en storbedrift. I Drammens Bakermesterforening var Leif Thoen mangeårig formann, og han hadde også andre verv som viste at han var en mann man hadde tillit til. I mange år var han medlem av forstanderskapet i Skoger Sparebank og ble for et års tid siden valgt som medlem av bankens styre. I Skoger Hø yre og i Strømsgodsets idrettsforening var han også trofast og interessert medlem.
I kretsen av familie og venner, yrkeskolleger og andre som han i sitt liv og virksomhet kom i kontakt med , vil Leif Thoen bli dypt savnet.
Oslo Bakerlaug
holdt medlemsmøte den 20. november. Hovedposten på programmet var et foredrag av bakermester, laboratoriesjef Einar Møinichen, Statens kornforretning : « Om korn- og melkvaliteter fremover».
Foredraget bød på så meget av interesse for bakerne i sin alminnelighet at vi har bedt om foredragsholderens tillatelse til å gjengi det vesentlige av hans manuskript på annet sted i dette nummer av « Bakertidende».
Etterpå fikk man se en amerikansk farvefilm, som var skaffet til veie av Kornforretningen : « Hveten, verdens mat». Filmen ble vist av konsulent Skogstad Aamo.
Til slutt var det fellesspisning.
SENTRALBORD : 4-400
TELEGRAMADR.: «MØLLENE•
LARVIK
som selger den
Kvaliteten av Deres bakverk ,......., og særlig kvaliteten en stund etter at det er solgt ,......., er avgjørende for om kunden skal komme tilbake eller ikke. Det lønner seg å forbedre kvaliteten og levere varer som selv etter noen dager har den samme sprøhet og smak som da de ble tatt ut av ovnen.
LOFF OG RUNDSTYKKER
får en helt annen kvalitet ved bruk av P. B. bakefettblanding.
DERES FAGKUNNSKAP,......., VARE RAVARER = DEN BESTE GARANTI FOR KVALITET
OSLO
Stor fellesreise til "Konditor -62" 1 Stockholm
I anledning Sveriges Konditor-Forening's 60 års jubileumsutstilling arrangerte A / S Pals i samarbeid med Norges Conditormestres Landsforening og F. K. Finborud A/S en stor fellesreise til Stockholm for bransjens folk med damer i tiden 20.-23. oktober. Deltakerne tok nattog fra henholdsvis Narvik, Trondheim og Oslo med ankomst Stockholm søndag morgen den 21. oktober. Det kan sies med en gang at deltakelsen overgikk selv de dristigste forventninger idet hele 240 damer og herrer var med. Ved ankomst til Stockholm ble vi straks tatt hånd om og pr. buss transportert til våre respektive hoteller, Malmen og Kristineberg hvor en deilig frokost ventet oss, og hvor herr Raanaas og fue ønsket hver og en velkommen.
Formiddagen hadde vi så til fri disposisjon da den store utstilling først åpnet kl. 13. Med det vell av severdigheter som Sveriges hovedstad har å by på var det sikkert ingen som lot denne anled-
ning gå fra seg. - Det var mange kjente ansikter å se på utstillingen «Konditor -62» senere på dagen. 1. etasje var vesentlig viet ovner, maskiner, samt baker- og konditorartikler og -utstyr. De med NS Pals samarbeidende firmaer A/S Nordbakels og KåKå hadde egne avdelinger, og vi møtte også kjente Oslo-ansikter som herrene Scharf og Solli ved Margarincentralens egen stand. - Utstillingens 2. etasje var viet konditorarbeider og arbeidende verksteder. Deltakelsen her var imponerende, og de inntrykk fra konditorfagets mangfoldighet som åpenbarte seg kan vanskelig beskrives. Ritz Conditorier var eneste norske deltaker. Det sukkerarbeid som sjefskonditor Leif Bjerke denne gang hadde tryllet frem var til gjengjeld «toppen på kransekaka» og det ble som ventet «Gull». Det kan i denne forbindelse være hyggelig å nevne at firmaet ved tidligere anledninger har fått følgende trofeer:
UNIMIX eltemaskiner
HAAGEN & RINAU har med UNIMIX gått nye veier. Resultatet er eltemaskinen med de avgjørende fordeler:
* Ikke bare hurtig - elter ,
* men også intensiv- elter ,
* fordi UNIMIX har flere eltearmer
* som hele tiden arbeider nede i deigen,
* 2 hastigheter ,
* avskraper som holder grytesidene rene,
* gryter av rustfritt materiale,
* kort eltetid ,
* blander , knar , lufter kraftig ,
* større deigutbytte, finere poring
* Eltearmene vippes opp ved et håndgrep , eller automatisk, derfor lett å få deigen ut av gryten.
KU 4 - 320 kg deig.
Maskinene har en epokegjørende enkel konstruksjon med
FÅ BEVEGELIGE DELER
Dette betyr:
Enkelt vedlikehold
Rimelige driftsomkostninger
Driftssikkerhet
Med andre ord:
* Stille gang
* Kjørbar på gummihjul.
* Tar liten plass.
* For hvete , rug og blandingsdeiger.
* Størrelser fra 40 kg deig.
* Knar de minste deiger
* Rimelig pris
* Overskudd av kraft.
* HAAGEN & RINAUS kjente solide utf ø relse .
I - 40 k g d eig.
KU
I. International Håndverksutstilling, Berlin 1938 : Medalje.
2. International Konditorutstilling, Wien 1956 : Gull- og sølvmedalje.
3. International Konditorutstilling , Diisseldorf 1957 : Gull- og æresmedalje.
4. Internasjonal Konditorutstilling , London 1957: Gullmeda! je .
5. Internasjonal Konditorutstilling, London 1959 : Gullmedalje.
6. Utstilling «Salon Culinaire », Oslo 1958 : 1. pris.
7. International Konditorutstilling , Stockholm 1962 : Gullmedalje.
På utstillingen s å man ogs å et arbeidende verksted hvor den for oss nye «Tipe-elmeke Stick-Ugn» ble demonstrert. Den likner nærmest et lite dampskap med varmluftsirkulasjon , og hele platetrallen ble kjørt inn i ovnen. Denne ovnstype er i bruk i en rekke svenske bakerier og konditorier og erfaringene skal være meget gode. Dermed forlater vi utstillingen for denne gang og tar en velfortjent hvil på et deilig hotellværelse.
Kvelden ble tilbrakt på Hamburger Børs , Behrens, Operakjelleren, eller andre fornøyelsessteder , eller man tok seg en aftentur på «Gamla Sta ' n » eller på Kungsgatan .
Mandag ble det foruten sightseeing i Stockholm arrangert et meget interessant besøk på Konditorfackskolan i Uppsala. Vi ble ønsket velkommen av skolens bestyrer som ga en interessant orientering om skolens virkefelt. Den er bygget av konditorbransjens folk og dekker et areal på 1000 kvm .. har foruten bestyreren. 2 lærere og 4 konditorsvenner fast ansatt. Den kan ha 20 elever og produserer varer for½ mill. s v .kr. årlig . som alt blir solgt over egen disk og i egne serveringslokaler. Skolen besøkes kun av fullt utlærte svenner. I sin orientering sa bestyreren bl.a .: «Vi har et mål for øye og det
STRØMSVEIEN 314 - ALNABRU TELF.: SENTRALBORD 38 88 70
Eventyrlig En fest godt å bake med
VAKSDAL MØLLE BERGEN
er business. » Vi skal lære våre elever å produsere varer som folk liker og som kan gi penger i kassen. Det kunden husker er ikke hva kaken kostet, men hvordan den smakte.»
For oss som steller med yrkesskoleplaner her hjemme ga besøket verdifulle impulser og meget ville sikkert være vunnet hvis våre yrkesskoler i baker og konditorbransjen kunne bli en mellomting mellomskole og bedrift Meget taler for at bakerne og konditorene i Oslo vil gå inn for en slik tanke ved den kommende yrkesskole for Osloområdet. Om det vil lykkes eller ikke vil fremtiden vise . Under oppholdet i Uppsala besøkte vi også graven til Sveriges store sønn - Dag Hammarskiold, samt Uppsalas gamle, ærverdige Domkirke. Deretter møttes vi alle til et deilig smørgåsbord på restaurant Flustret. Konversasjonen gikk livlig ved småbordene , og en tilstedeværende baker takket for maten.
Den store middag A / S Pals arrangerte i Operakallaren samme kveld ble allikevel turens avgjorte høydepunkt. Fabrikkeier Raanaas ønsket alle velkommen til bords og ga uttrykk for sin glede over den store deltakelse. Han rettet også en hjertelig takk til sine medarbeidere for det store a rbeide de hadde nedlagt i forbindelse med turen . Det ble servert canape rensdyrstek og is med tilhørende
T elegr.adr. : ., STAFETT'
COLON IALVARER MEL
BAKERIARTI
en gros
KLER
viner. Ved middagen rettet konditormester W. B. Samson en takk til vertskapet for arrangementet og overrakte fabrikkeier Raanaas et varig minne fra deltakerne i form av en konditor, eller skal vi kalle det en baker - av Kongelig Dansk Porselæn. Konditormester Andresen , Gjøvik , sørget for det lettere inslag i talenes rekker. I humørfylte venninger utnevnte han herr Raanaas til «æreskonditor/ baker » og plantet en veldimensjonert «sockerbaker »-lue på hans hode. Fru E v a Brun representerte spin n esiden og re t tet en takk til fru Raanaas for den omtanke som v ar vist damene. Det b ø r heller ikke glemmes at baker - og kondi t ormester Kaare Nordby frembrakte en hjertelig hilsen fra Bakermestrenes
Landsforening Han hadde fulgt firma A / S Pals fra dets første vanskelige år og frem til idag og var imponert over den dyktighet og interesse Jens Raanaas alltid hadde lagt for dagen når det gjaldt å løse bakernes og konditorenes mange problemer.
Deretter overrakte konditormester Arne Myhre disponent Rudolf Libæk et sølvfat fra Conditormestrenes Landsforening til minne om turen , og som en takk for hans store innsats ved arrangementet , og takket til slutt for maten. - Disp Libæk ga uttrykk for sin glede over den vakre gavedet hadde vært en fornøyelse for ham å ha med opplegget å gjøre. - Og så var det dans etterpå.
Tirsdag var det så omvisning i en rekke kond itorier mens damene fikk de siste svenske kroner til å rulle på Hi:igtorget og nedover Kungsgatan Senere på dagen gikk ferden til Si:idertalje hvor F. K. Finborud A / S ' svenske forbindelse, Blomquist Verkstads A / B viste herrene rundt i sin bedrift mens damene fortsatte «kronerullingen » Ved den etterfølgende middag på Stadshotellet ønsket herrene Sakrisvold og Gi:ista Almbergstri:im velkommen og ga uttrykk for sin glede over å se så mange norske fagfolk som sine gjester. Konditorme s ter Henry Helgesen, Bergen, påviste med fyldige tall hvilken betydning en god maskinpark hadde for fagets folk og takket for besøket med en nydelig blomsterbukett.
Så var det å vende nesen hjem igjen. Når turen ble omfattet med så overveldende interesse har det mange årsaker Den var lagt til en årstid som passet bakerne og sikkert også konditorene meget godt , vi gikk bare glipp av de 3 stilleste ukedagene i verkstedet og opplegget var såvel for damene som for herrene meget variert , og si s t men ikke min s t ble turen - tros s damen e s s hopping - meget rimelig for deltakerne. 306
A / S Pals fortjener en hjertelig takk for arrangementet
Oslo I 5. 11. 962 . Halvor Brun
Korn og melkvaliteter fremover
( F o rt s. fra side 2 8 1)
Slik som forholdene ligger an , er O s lo s bakere for den alt vesentlige del hen v ist til å kj ø pe hvetemelet fra en mølle. En viss konkurranse er alltid sunt, men hvem skal betale frakten på melet fra utenbys møller til Oslo og fra Oslo til andre møllebyer ? Det blir selvsagt jeg og alle andre brødkunder og skattebetalere La oss slippe den utgiften, og jeg tror ikke at melkvaliteten eller møllenes kundeservice er annerledes i fellesdistriktene enn i møllebyene.
Det har vært ne v nt at møllenes kundeservice er særlig mangelfull når det gjelder å meddele kundene eventuelle forandringer av kornblandingene med derav følgende kvalitetsvariasjoner på melet. Men møllene søker alltid å unngå kvalitetsvariasjoner på melet, og de mener selv at de stort sett greier det. Som vi vet , spiller lagringstiden en stor rolle for melkvaliteten, og her har nok møllenes kundeservice klikket. Når nå sekkene blir datostemplet , kan bakeren selv kontrollere melets alder og ta sine forholdsregler Nødvendige opplysninger om alder på tanklevert mel må også lett kunne innarbeides om nødvendig
Så litt om kornblandingene, hvordan de har v ært. hvordan de er , og hvordan de vil bli fremover. Møllehvete blir gjerne delt i 3 kvalitetsmessige hovedgrupper , alt etter klebermengde og kleberkvalitet.
I De kleberkraftige og kleberrike hvetekvaliteter gir et for kraftig mel for de fleste bakemetoder og brødtyper - også for norske - hvis de brukes ublandet. I blandinger med svakere hvete har de imidlertid en stabiliserende virkning på melets bakeevne . De holder kvaliteten oppe i en hveteblanding og går derfor under navn «Supporter »- h v ete. Støttehvete er kanskje et brukbart norsk navn .
2. Middels kraftige hvetekvaliteter er i stor utstrekning kraftig nok til å nyttes ute n in n blanding av «Supporter »-h v ete, men de har liten evne til å holde melkvaliteten oppe i blanding med klebersvake hvetetyper . I mange land ( også Norge) danner de middelskraftige hvetekv aliteter hovedtyngden i melblandingen og kalles «Filler »- hvete
3. Klebersvake hvetekvaliteter «Soft»-hvete trenger alltid større eller mindre innblandinger av «Supporter»-hvete for at melet kan bli tilstrekkelig kraftig for vanlig gjærbrødbakst.
Denne kvalitetsgruppering i Supporter-Filler-Soft er meget grov, og grenseområdene er tøyelige. Kraftig « Filler»-hvete kan virke som «Supporter » og mindre kraftig « Supporter » som « Filler ». Videre kan svak « Filler»-hvete være likeverdig med « Soft»-hvete , og « Soft »-hvete kan like ofte tilfredsstille kravene til svak «Filler».
Til Supporter-huetene hører : U S Northern Spring hvete
Platahvete
Semihard Australsk Russisk vårhvete og sist, men ikke min s t, Manitoba hvete.
Til Fillerhuetene hører :
Hard Winter typene fra U S Russisk vinterhvete
Enkelte australske typer.
Til Softhuete.ne hører mange typer, bl.a. europeisk høsthvete, i første rekke fransk hvete Her i Europa er det vel bare Frankrike som har overskudd av hvete av betydning for eksport
Som en hovedregel kan en si at Supporter-hvetene er dyrest og Soft-hvetene billigst, men verdensmarkedets priser er stadig foranderlige alt etter tilbud og etterspørsel.
Før om årene har vi som Supporter-hvete fortrinnsvis brukt Manitoba , som gikk inn i blandingene med maksimum 40 o/c. Resten ble dekket av Filler og Soft.
For et år siden reduserte vi Manitobaen til 20 % og erstattet reduksjonen med australsk- og PlataSupporters. Resten ble dekket av ca 10 % Soft og resten Filler.
I år har Frankrike hatt en ekstraordinær stor avling med et tilsvarende stort eksportbehov. Følgelig er prisene uvanlig lave. Kvaliteten er normal , men vanninnholdet er noe høyt. Dette er noe møllene ikke er tilfreds med , fordi melet skal holde et bestemt maksimalt vanninnhold.
På grunn av prisforholdene er det ønskelig å bruke mest mulig fransk Soft , øke Supporter-innblandingen tilsvarende , og redusere mellomkvalitetene. Målet er fortsatt samme melkvalitet som det vi har innstilt oss på de siste år. Forsøk og erfaring vil fortsatt bestemme kornblandingen.
Forsøk er en ting, erfaring er en annen, og erfaringen i praksis kan bare yrkesbakeren meddele oss Jeg ber dere derfor være spesielt kritiske for
Ca. 900 norske bakerier
fører i dag sitt bokholderi etter Dawes -Smith-Sivertsens system.
Fra 900 bakerier kan man i dag få reelle sammenlignbare kalkyler og regnskaper som overfor myndighetene gir beskjed om yrkets lønnsomhet
Fra nyttår
bør alle bakere ha gått over til dette system
Det er lettvin~ praktisk og oversiktlig
Systemet komplett omfatter:
Hovedbok, kassadagbok, dagssalgslister, kalkulasjonsblanketter -0g produk sj onsbok. Produksjonsbok - som man i henhold til Prisdirektoratets bestemmelse er forpliktet til å føre - kan fåes særskilt.
y
Produksjonsboken
ER UUNNVÆRLIG FOR ALLE BEDRIFTER SOM VIL HA KONTROLL OVER VIRKSOMHETEN.
Bestillinger av produksjonsbøker bør foretas samlet innen de enkelte laug. Derved spares forsendelsesutgifter. Send inn ordre i god tid før årsskiftet.
ALF BOMAN & SØNN
Dronningensgt. 16, tlf. 42 71 51
PAPIRHANDEL Oslo
For bed re brød og godt
humør
melkvaliteten nå, og informere meg hvis kvaliteten blir annerledes enn tidligere. Det skal den nemlig ikke bli - hverken sterkere eller svakere.
Greier vi å avbalansere kornpris og melkvalitet slik vi håper for siktet hvetemel. har vi oppnådd den økonomiske fordel at vi ikke behøver å øke rugmeisprisene. Kornforretningen får ingen subsidier fra staten, vi må avpasse melprisen etter kornprisen, men noen forhøyelse av melprisene nå . er som alltid, meget uheldig og medfører kjedelige konsekvenser. Ved et samarbeide mellom Kornforretningen, møllene og en våken og objektivt kritisk bakerstand vil det sikkert lykkes å holde nåværende melpriser uten å forandre melkvaliteten.
Når det gjelder kornblandingene i sammalt hvete, står det til hver enkelt mølle å blande av sine beholdninger slik at melet tilfredssitller de lokale behov til melkvalitetet. Selvsagt skal ingen mølle bruke dyrere og kraftigere kornblanding enn til siktet hvetemel.
For Oslos vedkommende vet jeg at møllene bruker samme kornblanding som til siktet hvete i finmalt sammalt, bruker Filler-wheats i mellomgrov, og Soft hvete i grov sammaling og helkornmelet. Bakeevnen hos de grovere sammalinger er vel av mindre betydning nettopp på grunn av melets grove granulering. Det er nødvendig med innblanding av fint sammalt og / eller siktet mel. Rugmarkedet er for tiden noe problematisk. Jeg ser bort fra at rugen er dyr. Men også når det gjelder rugmel. er det ønskelig med en kornblanding av flere komponenter. Tilførsler fra Sovjet og Vest-Europa svikter , nordamerikansk rug vil dominere blandingene, og den er etter min mening for kraftig til å gi det saftige rugbrød. Vi håper på en god høst på den sydlige halvkule , i løpet av desember høstes kornet i Australia, og i mangel av andre typer står den godt i blandingene med U.S.rug.
Jeg håper denne lille orientering er dekkende for kommende års melkvaliteter.
Norge har jo begynt forhandlinger om medlemskap i Fellesmarkedet , og det er fristende å se litt på de forhold som kan innvirke på melkvaliteten hvis Norge blir medlem. Det blir selvsagt rene gjetningen fra min side.
Hva Norge kan oppnå av særavtaler, aner jeg intet om. Men ett står helt klart for meg, at noen særavtaler når det gjelder å dekke vårt brødkornbehov, blir det ihvert fall ikke.
Medlemslandene blir vel prismessig tvunget til først og fremst å nytte den hvete som dyrkes innen Fellesmarkedet, og da Frankrike foreløpig er det eneste medlemsland med et betydelig eksportoverskudd av hvete, må vi innstille oss på å bruke store mengder fransk hvete, dvs. Soft hvete. Det vil bli høye importavgifter på kvalitetshvete fra land utenfor fellesskapet, og disse avgifter går ikke til Norge, men til organisasjonens felleskasse.
Jeg tror vi må innstille oss på et betydelig svakere korn til høyere pris enn det vi betaler i dag. Dette vil imidlertid bli likt for alle medlemsland. Nasjonale restriksjoner med hensyn til utmalingsgrad er det sannsynlig vil falle bort. Imidlertid ligger midlere frie utmalingsgrader i Frankrike rundt 77 %, altså ikke langt fra vår egen. Vi må regne med fri melimport fra Fellesmarkedland. Hva det vil bety prismessig, vet jeg ikke , men det sannsynliggjør et mer variert utvalg av hvetemeistyper.
Jeg vil gjette på at hovedmeltypen blir svakere enn i dag, men at kraftigere meltyper av forskjellig kvalitet vil markedsføres , slik at bakerne selv kan blande sitt mel etter som hva som er hensiktsmessig - økonomisk så vel som baketeknisk.
(Foredrag av laboratoriesjef E M ø in i c hen, Statens kornforretning , i Oslo Bakerlaug 20/11-62)
Kort kursus i finere bakervarer
Bakerlaboratoriet ved Statens teknologiske institutt planlegger et kortvarig kursus i finere bakervarer i dagene 21. og 22. januar (mandag og tirsdag). Hensikten med kurset er, dels å gi en innføring i metodikken ved slike finere bakverk , fortrinsvis gjærbakverk, og dernest å vise en del ting som er nyheter her hjemme. Det er jo for eksempel ikke noen grunn til at en bolledeig bare skal presenteres som ordinære boller og intet annet. Det finnes oppslag i diverse varianter, og det finnes deiger som står bolledeigen nær, men allikevel er noe annet, for eksempel en rullet søtdeig etter sveitsisk mønster.
Rundstykkdeigen bør mangen gang også ofres mer omtanke , for her kan det være plass for kvalitetsforbedringer. Vi har ikke tid til å legge ned så meget arbeide på rundstykkene, vil enkelte si. men har man en egnet eltemaskin er det mulig å lage gode rundstykker på kort tid. Med de moderne, meget hurtiggående maskiner kan deigen gjøres ferdig til oppslag med så å si ingen liggetid, og med tilsvarende øket gjærmengde går også rasken unna, så delikate rundstykker kan presenteres for kundene i god tid.
Kuvertbrøddeig er også et materiale som byr på mange variasjonsmuligheter.
De deigene som er nevnt foran kan brukes til oppslag av de forskjelligste sorter småbrød. Av slike finnes det mange varianter i Mellemeuropa, tyske, belgiske , franske, sveitsiske og italienske , og det er meningen å vise oppslag av et utvalg av disse. Det burde kunne være marked for en del slike varianter her hjemme også.
Man regner med til kurset å få utlånt en Rondo kjevlemaskin av nyeste modell, og det er godt håp om at man kan få den demonstrert av en sveitsisk spesialist , som også for noen år siden hadde en demonstrasjon ved Bakerlaboratoriet. Maskinen vil bli brukt til rulling av wienerdeig og butterdeig. og med tilleggsutstyr kan den også anvendes til oppslag av rundstykker, horn m. v. til og med hveteloff
Kurset begynner mandag kl. 10 med vekkgjøring av deiger til kuvertbrød, bolle- wiener- og rundstykkdeig, og etter frokostpausen går man løs på oppslag av forskjellig slags på basis av disse deigene. Det lages også ferdig en rullet søtdeig etter sveitsisk mønster, som legges i kjøleskap til neste dag.
Tirsdagen begynner man kl. 8,30, da det er meningen å vise Rondo-kjevlemaskinen, og etter frokostpausen tar man fatt på oppslag av de utenlandske spesialiteter.
Det er også mulighet for å få vist et par flotte farvefilmer, en om hveten , og en om moderne bakerianlegg med norsk tekst , som stilles til rådighet av Fa . Werner & Pfleiderer.
Kursavgiften settes til kr 30 ,-. Av hensyn til planleggingen er det nødvendig snarest mulig å få
Stabile og kraftige
SKIENS AKTIEMØLLE
oversikt over deltakelsen. Interesserte bes derfor henvende seg til Statens teknologiske institutt, Oslo Dep., jo før jo heller. og i alle fall innen nyttår. Søknads- og meldeskjema vil så bli sendt pr. omgående
Styremøte i BLF
Hyllest til Reidar F. Christensen.
Den 15 . oktober var det styremøte i Bakermestrenes landsforening. I møtet deltok representantskapets ordfører. bakermester Arnt Hansen, I ste varamann, bakermester Halvor Brun , og som spesielt innbudt bakermester Reidar F. Christensen. Direktør Dawes redegjorde for de forhandlinger som føres med Prisdirektoratet i forbindelse med brødprisene og veiledningsvirksomheten. Direktoratet har sendt ut til uttalelse et utkast til kongelig resolusjon om forbud mot leverandørregulering av
GLASURMASSE
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og 1s.
priser og avanser, og dette var på forhånd tilsendt styrets medlemmer. Det fremgikk av redegjørelsen at utkastet ikke berører veiledningsvirksomheten gjennom bakernes lokale laug, men bare bedriftenes individuelle veiledningsvirksomhet.
Formannen og direktøren hadde hatt et møte med prisdirektøren og direktør Bergan, og man hadde her også hatt oppe spørsmålet om dispensasjon for de bedrifter som har varesorter til andre priser enn de veiledende prislister. Prisdirektøren har forøvrig uttalt ønske om et nytt møte med bakernes representanter så snart den endelige innstilling om forbudet foreligger fra Pris- og Lønnsdepartementet. hvilket ventes å skje i løpet av november.
BLF hadde pr. 30/8. sendt Kommunal- og Arbeidsdepartementet et brev angående innstillingen og revisjon av bakerloven, og formannen kunne i denne sammenheng opplyse at bakerloven neppe vil bli behandlet i Stortinget før utpå våren.
En trykt innstilling om Statens kornforretnings organisasjon og virksomhet var sendt styrets medlemmer. Denne går blant annet ut på at Kornforretningens drift i fremtiden skal overvåkes av et råd. BLF's styre var stort sett enig i innstillingen, men ga uttrykk for at man gjerne så at BLF kunne bli representert i dette råd.
Som før nevnt er reklamesaken nu kommet så langt at de første tiltak skal settes ut i livet. Fra Norsk Mølleforening var det oversendt et forslag til statutter, som ble behandlet på møtet. Til å administrere tiltaket forutsettes oppnevnt et råd og et arbeidsutvalg med representanter for møllene og bakerne. Mølleforeningen forutsetter i sitt forslag at det i utvalget bør være like mange representanter fra hver side, som oppnevnes for fire år ad gangen, men slik at halvparten av representantene i første omgang velges for to år, så at ikke alle medlemmer skiftes ut på en gang.
BLF's styre ga sin tilslutning til forslaget med noen mindre endringer, og fant at formannsstillingen burde alternere mellom de to foreninger gjennom to-års perioder. BLK's formann og direktør fikk i oppdrag i møte med Norsk Mølleforenings representanter å finne frem til den endelige ordning. Til å representere bakerne i råd og utvalg valgte styret følgende :
Til rådet :
310 For fire år. Kaare Nordby, Halvor Brun og Paul Martens.
For to år, Bj. Landvik, Kaare Albert, Hans Sørum,
med varamenn Chr. Jørgensen, Harald Petterson og Orvar Helgesen.
Til utvalget : For fire år Halvor Brun, for to år Kaare Nordby.
Varamenn Bj. Landvik og Paul Martens.
Fra NHIF forelå utkast til brev til Håndverksog Industridepartementet vedrørende revisjon av håndverksloven. Styret fant at utkastet ikke ga grunn til noen forføyning fra BLF.
Blant andre saker som ble behandlet på møtet kan nevnes at man besluttet å gjøre henvendelse til laug og områdesammenslutninger om hvem som kan være interessert i å påta seg arrangementet av landsmøtet i 1964. Videre ble det på foranledning av Bekkevold besluttet at formannen og direktøren skulle ta kontakt med Norske Eggsentraler om å få en felles avtale om frosne egg til eksportpris.
Om kvelden samledes samtlige møtedeltakere til en hyggelig middag. Hedersgjesten ved denne tilstelning var Reidar F. Christensen, som nu trer ut av direkte tilknytning til BLF's styre etter mange års interessert virksomhet. Som et bevis på landsforeningens takk for den verdifulle innsats han har ydet i denne tid, overrakte Kaare Nordby ham et vakkert kaminur. I sin takketale trakk Reidar Christensen opp sitt vide syn på utviklingen innen bakerfaget, som under de nåværende forhold på mange måter kan gi grunn til bekymring. Godt samhold mellom bakerne, og solid faglig dyktighet bygget på omhyggelig opplæring av dem som skal tre inn i faget, vil være de beste midler til å møte de vanskeligheter som kan dukke opp.
Christiansands Dampbageri 100 år gammelt
En kjent sørlandsbedrift Christiansands Dampbageri - kan se tilbake på 100 års virksomhet. Bedriften var det første industrielle bakeri i landet og det første som gikk over fra vedovner til patentovner. Firmaet ble stiftet av grosserer Jørg Christiansen og børskommisær H. J. Preuss. Christiansen drev en omfattende handels- og industrivirksomhet. Han var født i Flensburg, utdannet som styrmann, drev senere kjøpmannshandel i Larvik og anla fabrikker i Lier. I Kristiansand satte han dype spor etter seg. og det samme kan sies om hans sønn, Christian Christiansen. I 1887 kom Camillo Bastrup inn i firmaet, - han var eneeier i en rekke år og i tilslutning til bakeriet ble
det opprettet en grossistforretning. Bastrup døde i 1934 og idag ledes firmaet av hans svigersønn, Kaare Albert. Dampbageriet har i etterkrigstiden gjennomgått store moderniseringer og er idag det ledende på Sørlandet. Disponent Albert er en dyktig og ekspansiv mann som er blitt meget benyttet innen en rekke organisasjoner. Ved siden av ham i bedriftens styre sitter idag hans sønn Kåre Albert og direktør Carl Benestad. Lars B. Kullerud er bakermester
Dampbakeriet A/S, Kristiansand
100 år
Den 22. og 24. november feiret firmaet sitt 100 års jubileum, først med en fest for sine forretningsforbindelser og kunder, derpå en fest for de ansatte, styret og alle med tilknytning til bedriften. Bakermestrenes Landsforenings direktør og formann m/ fruer var også innbudt, men på grunn av dårlig flyvær ble Dawes og frue forhindret fra å være tilstede.
Festmiddagen holdtes i Klubbselskapet, som for anledningen var pyntet med vakre blomster og gaver fra nær og fjern.
Efter velkommen tilbords og en spirituell innledning av toastmasteren holdt disponent Kaare Albert senior og junior avvekslende en interessant historik over firmaets tilblivelse og virke. ( Artikkel annet sted i bladet.)
Det var taler fra de ansatte, fra styret, og hilsener ble overbrakt fra vår Landsforening og Kristiansand Handelsstand. Takk for maten fra en kvinnelig funksjonær, som også takket for alle de hyggelige tiltak som bærturer, skiturer o. I. som firmaet holdt.
Senere på kvelden ble en rekke arbeidere og funksjonærer hedret for lang og tro tjeneste med Norges Vels medalje. For ansatte i 25 år var det pokaler og også påskjønnelse for 20 års ansettelse.
Det var også fornøyelige innslag fra gamle dager, utdeling av humoristiske trofeer til ansatte som hadde utmerket seg i året. Festen og dansen holdt på til langt inn i de små timer.
Et verdig 100 års jubileum med tradisjon, kultur og fest.
K. N.
Sandar Yrkesskole
Vestfoldsammenslutningen hadde den 7. november d.å. et meget godt besøkt medlemsmøte hvor programmet i første rekke bestod i en omvisning i Sandar Yrkesskole.
Undertegnede redegjorde først for Landsforeningens arbeide, og særlig om dispensasjonen fra stopp-prisbestemmelsen av 15. desember 1962.
Deretter tok man i 2 puljer, under ledelse av bakermester Victor H. Holte, som er formann i Sandar Yrkeskoles styre og rektor ved skolen W. Gilbu, en omvisning i det meget imponerende anlegg, hvor der nu også er tatt opp en bakeravdeling.
Man kunne ikke unngå å bli imponert over det grunnlag som ungdommen av i dag får gjennom en slik skole Det er ikke bare den ytre ramme og det arkitektoniske vellykkede skoleanlegg, men hele skolens indre kjerne av praktisk opplæring som her imponerer.
Det må være morsomt som ungdom i dag å få et startgrunnlag i livet og en praktisk opplæringsmulighet som en slik skole gir. At deltagerne i omvisningen var imponert, er et milt uttrykk, man var overbegeistret.
DEMAFETT
SIGURD ECKLUND
Dette ble da også gitt uttrykk for med blomster til skolestyrets formann bakermester Victor H. Holte , og til skolens rektor W. Gilbu, samt til faglæreren ved bakeravdelingen.
Den hyggelige bespisning bestod i produkter fra bakeravdelingen som også ga uttryk for at det var kvalitetsstempel på elet som bakerskolen presterte.
Skolen har i rektor Gilbu en dynamisk personlighet som har en kjærlighet til skolen og ungdommen, som er helt fraperende. Med slike krefter vil enhver skole måtte bli en ønskeopplæring for kommende slekter.
A. ele C. Dawes
ALLEIN - VERTRETUNG
Holl. Fabrik von Teigteil- und Wirkmaschinen fur Brotchen, Teig-Abwiegemaschinen und sonstige Backereimaschinen, sucht Verbindung mit tUchtigen Firmen
MASCHINENFABRIK
DAUB & VERHOEVEN - TILBURG - HOLLAND
Tilsalgs grunnet opphør I
130 kg Ideal eltemaskin 20 liters piskemaskin med kvern Curtis kjøleskap Div bord - traller - meltrauplatepusserbord - platerformer m.m.
Henv. GROMSRUD
Fredrikke Qvamsgt 19 Oslo - Tlf. 33 57 10
112
Vil De vurdere Deres bransjes lønnsomheteller et kredittspørsmål ?
Slå opp i Norges HandelsKalenders
LIGNINGS-KALENDER FOR NORGE
Nå i eget bind
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke ldngt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvalite,ter og typer som passer til mel for norske forho.Jd
Kornet kommer vesentlig fra : U.S.A. Canada Sovjetsamveldet Argentina
I !andelsmøllene finner fram til kornblan dinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre meltyper er bl.a siklet hvetemel, sammalt hvetemel i forskjellige granulering,er, blandet siktemel og sammaH rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens Teknologiske Institutt undersøker kvaUteten av det melet som omsetitæ.
4,~~ ~HINOO HVETEMEL
Er det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
S O F T Hvetemel svak type.
Funn for fagfolk