Når vi så sterkt fremhever vår TRIPLO-kombinasjon overfor Dem, - så er det fordi elastisiteten i dette anlegget vil gi Dem større fordeler.
Velger De en enkelt enhet først , kan De så enkelt skaffe Dem hele kombinasjonen etter hvert . De vil da nyte store fordeler av fei les service og vedlikehold av hele maskinparken Gå inn for TRIPLO De også! Ring oss! Be om referanser og se maskinene i drift, --:- det er da de overbeviser!
TRIPLO langruller.
TRIPLO hvileskap.
60! De vil i emover få se et skiner og utstyr ar årelang erfaring som vi kan garanog anbefale. Husk på UNDSEN når det gjeler maskiner. Slipp aldri en
ny maskin inn i Deres virk-
ORGAN FOR BAKEUAESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 23 - 0 SLO - TELEFON 33 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 • 33 66 14 - Direkt•r Dawes priv. 44 66 45
Forandring av hveteblandingen til møllene
den ,senere tid er det inntruffet ting på de internaisjona1le kornmarkeder som har gitt seg utl<ifag i en tiildels sterk stigniing av hveteprisene. Da det er liite ønskelig å gå til en ny økni ng av melpri,ser og dermed av brødpr,isene, har Statenis kornforretning funnet å måtte ta LSin innkjøpspolibiikk opp itiI revisjon, og i den anledning var Den norske møl'1eforeniings me11kanti-le og telknliske 1ledeilse fonkalt ti.J et møte den 15. november for å drøfte situasjonen.
iDen viktigste forand11ing er den som er skjedd i Ganada. Inntiil for iikke lenge s,iden satt dette .J:and i nne med store lagre av hvete. En -stor del av dette overskudd er imidlertid hl~tt solgt ti,l Kina, hvor det var oppstått hungersnød som følge av omfattende miLSvekst. Samtjid~g !ble Ganadas nye hveteihøst sterkt redusert på grunn av tørke. De små kvanta man f ,i:kk var meget gode, men på grunn av mangeilen giikk p1.1iisene sterkt i været.
Som de f:ieLSte 1bakere kjenner fri har kanadisk Man,irobahvete i alle år vært ,betra'ktet som grunnstammen i det !hvetemel som mai.les av de nor,ske handdsmør!er. Nå er imidlertid de graderinger av Manitoba som w pleiier å brulke helt forsvunnet fra markedet, bortsett Ifra det som er 'kontra:hert eliler som allerede finnes på fager her ,i landet. Ved 'å sette ned innma,liingsmengden og utvise forsikciglhet mener man å komme igjennom tiil neste ihøst. Main må da i steden bruke mer av en del andre hvetetyper som er r:imehlgere i pr.is. Det er !blitt gjort en del prøveucma1inger av fomkjetlige komsammensetninger som kan komme på tale, og disse mel er Mitt prøvebakt både ved Bakerlalboraroriet og ved Kornforretningens eget la:borator,ium. Brødene, som ble fremviLSt på møtet, viste med hensyn tiil volum og poring ingen vesensfomkijell ifra den hvetemeltype ~om brukes 1idag, men deigutbyttet vår l!itt mindre.
Volkswagen sikrer knirkefri transport 1t-0
under alle for hold, sier Kneippbrødfabrikens direktør Gunnar Fadum.
«Hver eneste hverdag skal Star-Oslo ' s daglige brød bringes ut til forretningene som leverer ferskt brød til byens hundre-tusener
All erfaring har vist ass at VOLKSWAGEN er bilen som gir størst sikkerhet far at transporten gllr knirkefritt under alle forhold. Og alle beregninger viser at VOLKSWAGEN løser transportoppgavene mest økonomisk. Derfor er VOLKSWAGEN bilen vi satser på.»
Volkswagen kommer til sin fulle rett på alle veier og på ethvert budsjett.
Volkswagen varevogn har stor kapasitet: 4,8 ma og vel 700 kg • nyttelast Karosseri helt av stål - lastedør på en eller begge sider. Spesialinnredninger enkle å montere - sideflatene gir god gratis reklameplass.
Pris med lastedør på en side . . . . • . kr . 16 190,> > > > begge sider •• > 16 815,> for spesialbygget bakerbil • • • • > 17240,-
Disse prisene er veiledende og gjelder fritt levert Oslo. Fraktomkostninger kommer i tillegg utover landet.
VOLKSWAGEN
Importør: Harold A. Møller A/S, Stortingsgt. 30, Oslo
VW Småbuss. Smllbussen hor god plass far 8 voksne - og ·rikelig av bagasje Kr. 22 130,-.
VW Kombi. Varevogn eller Småbuss. Seter hurtige å montere og demontere. Kr. 20 430,-.
VW 5-seter Pick-Up. Alt i ett-vognen, lastebil og personbil med plass til 5 Kr, 18 090,-.
Det ble en del diskusjon om lhviilken sammensetning man burde foretrekke, og møtet munnet ut ri en ihenstiHing til møllene om å bruke den dispon~ble Man:itoba. med lforsi'kci,ghet. Hvis de rbruker for meget nå, vii-1 det ble for fae isenere.
Kornforretningen var ta·k!knemlig for å kunne gi meld1ng om eventuelle forandr-inger gjennem Norsk Bakertidende, og dette vi'1 selvisagt rbl,i gjort. Da ~midlertid ,bladet bare utkommer en gan g om måneden, ba redaktøren om at hv1is det 6kurlle inntre nye situasjoner på kort siikt, måtte Kornforr~n<ingen sørge for å meide dette til Bakermestrenes ,landsforening forat denne pr. ~irkulære kan underrette medlemmene.
Så vidt vi foreløpig kan !bedømme situasjonen kan det 1,ies at enkelte av de lh•vetesfag isom 'bUr brukt kan gi mel med noe !Jiten gjæl'lingisevine. !Dette kan møllene motvitike ved å sette til enzymrikt mel el1er ma!ltmel, men også bakerne bør være oppmerksomme på denne multighet. Ved bruk av 6tore gjæl'lffiengder og lange liggetider kan det tenkes at deiigene gjærer ut før tiden, så de ,ilkke vii gå opp under rasken. Brødet bl,ir da smatt og tettporet og tar dårllig kuilør. I slike tiLfelle vi'l det !hjelpe å sette til 1 a 2 prosent 6ukiker eller srirup, dier eventuelt 10-20 gram diastatisk mailtekstra'kt pr. ltiter (likke vørterkakemailt). Mindre gjærmengder og kortere ,liggetider v,irker i samme retning. Hv,is man er på va:kt overfor slike komplikasjoner, 6om forresten slett tikke •bdhøver å ,inntreffe, er det faen grunn cil å tro at melet av de nye kornblandinger skuHe skille seg vesenit<lige fra det !hvetemel vi er vant tiL
BLF representantskapsmøte
Repmsent:ants!kapet va1: 'innkalt til møte den 14. november. Møtet ble åpnet av ordføreren, 1bak:ermester Arnt Harusen, som øn:sket velkommen og særlig Miste æreBmedlemmene, som !Var møtt .fuHtalrlig &em (han unnlot dog å nevne rseg selv, som en av de andre etterpå gjorde oppmerksom på).
Landsforeningens formann Kaare Nordby, ifiilkk ordet til en 1:edegjørelse for styrets arbeide i den !forløpne tiid. Dette har vært preget av den ramme som ble trukket opp runder ,landsmøtet :på LiHehammer. En av de viktigste saker har værit prisforhandlingene, noe ,som har gitt meget at1beide når man tenker på at det har 'Vært hele !fi re prisforandringer ,i iløpet av ett ar, som hver især har betinget inngående forhandlinger. Stort sett var det formannens inntrykk at ,bakernes stitlling var møot med større foostJåelse av pl'lismyn~glhetene, og forhandltingene var preget av dette, de hadde glidd lettere enn før. Tildels er prisforhandlingene ført på det høye.ste plan, med statisråden pen.onlig. I
mars !6ikk man 2 øres ciHegg til fol.'hand,leme, så kom de ta11ilffmessige 1betingede lønnstillegg i ju'1,i, et nytt 2øres tillegg for forllandleme ti september, og endeliig den siste justecing i oktdber SIOll1 følge av den økede melpris. Samilet gir dette en stigning på 16 øre på husholdningisbrød, den største økn!ing man har !hatt på mange år. Del'lirmot er det mi:svisende, når Konrad Nordahl i Stortinget talte om de tre prisfoi1høydser på ibrød (som det fontfrl da hadde vært), menrs de som at1~der innen fuget bare hadde !fått lønnstiHeg,g en gang>>. Styret hadde overveiet å sende ihr. Nordalh'l en rberiktigelse, men hadde fonnet det henisik~Iøst, da hr. Nordahrl reiste tir! Amerika den følgende dag.
Man må ennå imøtese videre preis6 på brødprisene, da ordningen med pen6jonspremier ,begynner å løpe i januar, og man dessuten 1:egne1: med krav fra funksjonærene og fra Handel og Kontor.
Det er i den !forløpne tid holdt 7 styremøter, og på aHe dliisrse e,r ,prisspørsmål lblitt lbeihandlet.
En annen istor ,sak er rev1isjonen av ba!kerloven, 'Som har I.rigget: i hendene på en egen komite hvor BLF var representert ved formannen og direktøren. Komiteen hadde i høist avgitt sin innsti:liling etter å ha holdt 13 møter. iNatudigvis er det tikke ktt å oppna enigihet i en rsli:k kOllllite, og det er da også en del dissenser. For bakermestrene er det meget om å gjøre å oppnå en smidigere ordnling enn den nåværende 'lov gir adgang til, :blant annet å få mulig,het for at en annen ikan tre inn som stedforttede1: ved en mesters ferie eller sykdom, li'kesom det behøves en utvidet adgang ti1l å få utfort forberedende arlbieder ifør den egent!lrige at:1beidstild begynner.
Komiteen hadde gjennemgått de 1frlsvarende lovar:beider i en del andre ,land, og det var klart at den nåværende noæke 1ba'kerlov er den sttengeste av dem alle. Komiteens innstilling går nå til Kommuna'1- og Al'lbeid'Sldepartement:et, og denfra igjen til mestrenes og svennenes organisaisjoner tiil rutta'lelse Ifør den endelig kommer opp ri Stortinget. rDett:e v,H ta lang ttid, kan ihende kommer 'loven opp neste høst.
Andre rsaker rom styret ha1: al'lbeidet med er rekrutteringen, Erfagruppenes arbeMe, spønsmål om brødpropaganda og lbrødinscitutt, kontakt med Husmorforlbundeæ representanter om varedeklarasjoner og brødtyper, det !har vært forhandlet med Statens lkorn!forretning og med Korn- og MelgroJSs>istenes fandsiforeni:ng, med Tollldepartemenitet i fo!lbindclse med maskintaltlen. Det !har vært rettet en !henvendelse om opphevelse av omsetningsavgift for matvarer, man har hatt roontakt med Norske Håndverks- og lindustrilbedrifters forlbund særlrig i forbindelse med konttingentkomiteens arbeide.
Fo!lmannen oppsummerer 6t:yrets bedømmelse av 307
dagens og den nærmeste fremtids ,situasjon slik at de store strukturendringer og usike11heten for .fremtiden gir en viss utrygghet. Ikke alle bakerier driver Hke godt, men dette bør være en ar;beiidsoppgave for Brfagruppene. Den tendens dl sammenslutninger og konsol,idering som '~mer til uttrykk innen andre bransjer kan også !komme ti.ill å gjøre seg gjeldende innenfor bakenfaget.
De forskjellige regruskaper, for BLF, underntøttelses kassen osv. ble fremlagt med revisorens betenkning. Representantskapet kunne ,anbefale overfor det •~mende landsmøte a:t samtlige godkjennes. I forbindelse med underistøttel-seskas-s ,en fremlholdt F. Mattens at man i betraktning av den pågående inflasjon burde ha adgang til å gti større ti:Lskudd enn det som nåerfast1satt, og Holte pekte på at ,det med den fallende pengeverdi var grunn til å få midlene plasert i faste eiendommer.
En viktig sak gjelder fellesrek!lamen, som var oppe ti'1 behandling under landsmøtet på LiHcliammer. Direktør Dawes redegjoroe for det aribeide som var gjort med :hensyn tiil å øke brødfot'bruket, som har vist nedgang helt siden åtfuundreskiftet og nå er kommet ned ii 81 kilo pr. hode ,i året. Det viser seg vanskelig å sk:aiffe midler ad friVliilliig vei, og tidligere forsøk på dette hadde ikke ført frem. Man var derfor gått inn for å arbeide videre med tanken om et noJ.1Sk brødinstitutt etter mønster av det svenske, som 'Norsk mølleforening først gjorde seg til talsmann for. Det er nedsatt et utvalg med representanter for forskjelilige iinteræserte, og man har hatt •kontakt med Statens kornforretning, NIKL., gjærfaibrjkkene, margarinfalbcik!kene og flere. Direktør Dawes og Mølleforeningens sekretær har vært 1 i Stockrholm for å studere det svenske institutt, og de :har utarbeidet et PM om saken, som på forihånd var behandlet i BLF's styre. Det .fremgår at en norsk institusjon, 1'.0m av pra•ktiske grunner i1kke bør bruke sveniskenes 'betegnelse <<Brodinstitut>> kan regne med samat:1beide med svenskene m.h.t. kildemate-
,riiale og lbiUedMisjeer mot en viiss avgift. Ikke desto mindre viil opprettelse og drilft av et norsk byrå koste en del penger, selv om konrorlokafor og bemanning holdes innen en beskjeden ,ramme. Man hadde overveiet forskjeHige måter til å fremskaffe disse midler, uten at saken ennå kan sies å være ,løst.
Representantskapets oroforer takket direktør Dawes for det store arbeide han hadde nedlagt i denne sak, og ga ordet i&,itt.
F. Marten:s pekte pa den store nedgang i brødforlbru'ket, •som !han mente \Skyldtes den økende ,levestandard og diverse utJbredte m~sforståelser i forbindelse med brød som nærtingsmiddel, isædi,g det hvite brød. Kunne man !>kaffe en 1leder med den rette public relation-ånd, mente lhan at et brødopplysningsibyrå vi:lle :ha en vi'ktig misjon. Ogiså Holte ,støttet tanken. Andre ga uttrykk for en Vliss skepsis, men debatten endte med at representantskapet mot en stemme vedtok en herust!iHing til styret om å aribeide videre med saken.
Det ble redegjort for de :henvendelser som fra Norges Husmorforbund er blitt gjort angående rvaredeklarasjoner for brødvarer. Ved et kontaktmøte som funmannen, direktør Dawes og dr. Schu:Ierud !hadde !hatt med to representanter for fot:lbundets kostlholdskomite hadde man gjort oppmerkmm på de praktliske vanskeligheter en alminnelig gjennomføring av sli"ke dekla,ra:sjoner ville 1støte på. Kunne man derimot •legge frem en brødtype med t1i1Lstrekkeliig !høyt innlhold av "Sammalt mel, med en bestemt sammensetning som kunne ,godkjennes av kostiholdsk10miteen som et <<husmoribrød», kunne et sliikt brød leveres !innpakket med påtrykt deklarasjon av de bakere som foi-:plihet seg til å overholde resepten. Et par <<utkast>> som var bakt dds på Ba1kerlaborator1iet og ,dds av Kaare Norolby, ble fremilagt på 'konferansen og foroelaktig bedømt av de -to husmorrepresentanter. Det er hensikten snarest muli,g å 1finne frem ti,l en endelig ordning og så gjøre
Spesialforretning en grN for bakerier og conditorier. Kolonial en gros Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte. Baker- og Konditorovner.
det mulig for interes'Serte '~kere å sette det nye <brød ,i prioduksjon.
Den s1ii.5te :store L'>ak på represenmnt'S1kapsmøtet var kontiingentkomiteens a~be'id. Et forslag ble fremlagt av komiteens formann , M. Smith Sivert'Sen. Heru,1tkten var å få til en omlegning av 1kontingerrtheregningen, 'Slik at meidlemmer på mirnstekontingent, som rhititiil !har sluppet 'Svært 1'imdig, lfår en liitt høyere kontingent, mens de store hed riifrer so m på grunn av høyt svennetaU betaler ufo tihoklsmes·siig meget, får en vis•s lettelse. Reidar Ohri•stensen var enig i prink'>ippet, men mente at et annet beregningsgrunnlag vi:lle være mere retit1ferdig, og han rfrem:Ja et fors'1ag til en slik beregning. Som ventet var det delte men'inger om det rettferdiigste heregrning.sgrunnlag, og det ible en del disku'Sjon om debte. Som alltid var det kontlingenten til Håndverkerfor1bundet og medlemskapet i ,devt:e som ble forskjellig vurdert. Representanbs'kapet vedtok til s1lutt at R. Ohristensens rovs:Jag sendes kontingentkomiteen ti'1 vurdering , mens styret ·ser på kontingentordningen til Håndverkerforbundet og overlater det cilsvarende materliale tiI 1komiteen.
Etterat for1handlingene var 'Sh1tt, holdt avde!Jingsdirektør Bergan i Prii.5dire'ktoratet et meget interessant foredrag om Norges tihlutning til Feltesmar'kedet. De marnge problemer ,som mekler seg i denne sammenheng ble klart utredet, og ,særlig 16'le fremhevet de .faremomenter som etter foredragsholderens mening måtte tillegegs stor vekt. Mange av -disse er de samme ,gom hevdes av professor Fvi sdh og hans medarbeidere. Foredraget ble påhørt med åndeløs oppmerksomhet, men vi kunne 1i:kke rfri os•s fra et øn'ske om også å cfå problemet belrst fra et tilsvarende sakkyndig hold som mere ser på de positive sider.
Etter møtet s•aimledes man til en hygelig ,fdlesmiddag i hote! OontinentaLs nye iJokaler.
Radioaktivitet og brød
Den er foreløpig stiilnet av, den 'Sterlke storm av engstelse som rei ,ste seg med den uhyggelige rekke a.1v atomeksplosjoner på Novaja Zemlja. Det var også all grunn ti!J å ra s•aken alvorlig. Men etter at de sakkyndige har fått I,itt tid på ,seg til en nøktern vuvdering av de eventuelle faremomenter later det cil at øyeiblikkelige t!iitak i alle faH ,ikke ans·ees å være påkrevet. AUikevel, det har vært skrevet så meget i awsene om ibeskytitelsestii!t.ak, !hvor og,så brødet har sp,ilt en fremtredende roHe, at en orientering om ,spøvsmålei: kan være på sin pla-s•s.
De fleste er formodentlig på det rene med hovedtrekikene ved atomeksplosjoner i atmoofæren: Ved eksplosjonen dannes fovskjeHige radioaktive demen-
ter. En del av di sse faHer ned som støv kort etterpå relait:!ivt nær eikis,plosjonsstedet, det vi!J si over et område på noen hundre kilometer, avhengig av vindens retning og styrke i de lavere luftlag. Dette såkalte nærnedfall kan betegne en a'kutt fare, og det var sl-ikt man var engstdiig for i Finmark, men som vi heldigvis ble fovskanet for da vinden gikk østover.
En større del av de radioaktiV'e pavtikler s'lynges imidlertid høyt til værs opp i de øvre ,Ju,ftlag, og de er så små og lebte at de forst i løpet aiv -lengre tid, la oss ,s,i noen år, synker så langt ned at de kan komme ned på jovden igjen, mest sammen med nedbør. Denne formen for nedfal,1 fovdeler seg ganske annerledes jevnt over hele kloden en det •ldkak pregede nærnedfall, og det fordeler seg over ganske annerledes lange tidsrum. I ,løpet av denne tiden forsvinner en god del av de radioa!ktive s•toflfer, fovdi derns levetid er relativt kort. Men noen langlivede blir igjen, og det er de som betegner en fore på -langt s•ikt, når de gradvis kan lagre seg opp 1i organismen og innta den plass som deres normale, ikke rad~oa'ktive mat:s 1tykker ellers fyller. Blant dilS se er det ,særlig den meget omtaite radioa1ktive ,isotop stronoium 90 som har betydning, fordi den kan bygges inn blant kalksaltene som oppbygger skjelevt:et, og hvor hvert radioalktivit strontiumatnm bJ!ir sittende og vi!'.'ke som en hitte iiten -strål,inigskilde. Det er denne stadige stråling, se'l,v om den er liten, som man frykter v,il kunne fremkalle kreft. Hva er så en i,sotop? Her må vi forst innskyte at alle kjemiske elementer eller grunnstof.fer er oppibygget av atomer. I hvel'.'t element er aUe atomer like, og det · er dis,se atomenes oppibygning som bestemmer grunnstoffets kjemiske forhold. Men de a'ller fleste elementer har forskje!Ege <<avarter » av sine aromer, med en forskjell i oppbygningen som er så liteh at også disse avarter har de samme kjemi:ske egenskaper som devanlige atomene. Det er di:sse <<avartJne >> som kaHes ~,sotoper, og noen av dem, som oppstår under eksplosjoner av atombomber, er aloså radioaktive.
Vi løser Deres kievleproblem med ROULETTE
kievler alt, 0 ogsa lomper og lefser
LYX ROULETTE
hånddreven maskin uunnværlig i ethvert bakeri og konditori.
ROULETTE JUNIOR
gulvmodell eller bordmodell med motordrift leveres med transportbånd i flere lengder etter behovet.
R O UL iE T TE Mod/ 60 Special med patentert skjæreverk og utskiftbare skjærevalser.
Den kjevler alt og skjærer opp wienerbrød, butterdetig m. m. i forskjellige størrelser og vekter.
Kutter lengder og firkanter.
Kan påmonteres langrullingsbord for utlanging av fletteloff , pølserundstykker m.m.
STOR VALSEBREDDE OG KAPASITET. SPARER TID, ARBEIDSKRAF .T OG RÅSTOFF.
ROULETTE betaler seg fortere enn De aner! Benytt vår erfaring i kjevlemaskiner og be om tilbud og forslag .
Specialforretning i maskiner:
IN å er lkailk, som er en populær lbetegnek.e !for visse fovbindelser av grunnsroffot kalsium, en ihoved,bestanddel i aHe knokler og er også viktig i andre deler av legemet, så en vi'Ss daglig tfulforsel av ka:llk med maten er nødvendig. Men strontium, dvs. van.J.!.ig strontium, som ikke er radioakoivt, er kjemisk så nær rbeslelktet med 1kiaik at !kroppen ikike tar det så nøye med rå skiBe mellom disse to elementer, det kan meget vel ihende at den ruger opp noe strontium også •hvis disse to grunns,tioffer frembys 'Side om 'Side Det er for så vlidt en novmal foreteehse at det lfiinnes •små mengder strontium i skjelettet ved siden av kalken. Men hvis det nå frembyis en radioaktiv stmnitliumiisotop istedenfor det normale, så kan organismen heller ikke -skille dette fra det van'1ige, og små mengder radiokoivt 'Stirootfom vil kunne opptas og avleires i 'Skjelettet. Det er iher faren Ugger.
Nå er det heldigvis så at hvor det finnes en sterk ovel.'IVeikt av kalk, så foretrekker kroppen den, det vil si at jo mere kalk maten •inneholder i forhold til strontium, desto mer kalk og tilisviarende mindre strontium vi1 l kroppen oppta. Hviis man altså i en kritisk tid tilsetter maten et overskudd av stroooiumfri 'ka'ik vil dette medvirke til at forhold'Sv•iis mindre av det far!Jge radioaktive materiale ibl!ir igjen i organismen, og det er dette isom ligger t<iI g1 unn for de meget omtalte forholdsreg,ler, blant annet med å sette kalk taii l brødet.
Det rndioaiktive nedfaH ,legger iseg i f0'1."ste omgang på aH plantevekst, også på Ikornet, og mest på de ytteriste 'lag. Det er forlengst påVIR'it at mel hvor skallet er med, altså sammalt mel, inneholder en større meng,de radioakttivitet enn :fiint mel, hvor !kliet er s'iktet fra. Bare ved å unnlate å bruke sammalt mel i en kvitiisk periode vil man altså oppnå en V'i5s beskyttelse. Og hviis det -settes kalk fil melet kommer man ennå et stykke videre.
Foreløpig ihar de •sakkyndii,ge afoså 1i~e fonnet grunn
tii å treffe 'Slike for+holds1:egler. Korn- og melvarenes innihold av radioaktive elementer har vært fulgt nøye i en årrelkke, ogiså her i landet. Det er på det rene at de forsøk med atom'Sprengninger som ble bragt t!.iI en foreløpig stans i 1958 har iført til en øket radioaktivitet, men langt ifra den grense :hvor man har grunn til å frykte noen cisiko. Og det kom som ma:les ti'! mel i denne vinter var stort -sett under tak før de nye prøveserier tok til. Det !blir forst til neste høst det y,j,l vise 'Seg ihvor store uts!lag russernes lange rekke aiv eksplosjoner vi,I gi på 'kornets radlioa!ktivitet, og da får man ta opp illil fornyet overveielse om det skulle være sikrest å tilsette kalk til meiet.
Tekniisk sett ilar det seg •lett gjennomføre. Vi har jo hatJt: kalk i melet !i Her å1: under og like etter krigen, selv om hensikten dengang var en annen, nemlig å skaffe befolkningen nok kalk til erstatnfog for den 'Som uteble da melk og ost forsvant fra spi'Seseddelen. Dengang tb1e det til-satt 0 ,4 pros,ent finmalt kalkstensmel tiil alt mel i møllene, og .bakerne merket ,ingen innv1rkning av dette på baikeproses,sen. Også ved en eventueiH ny tilisetningsperiode må det Mi møHene som forestår innblandingen. Hvsor meget besvær dette vil gii, aV'henger av om det s•kial tilsettes en haliv eller en hd prosent, noe som man ennå ikke 'h.a1: tatt endefig standpunkt tit Jo større meng,der, desto mer arbeide må ,det tii!, men oppgaven lar •seg a:lile fall løse.
Ad importmelet
,Statens !kornforretnings husorgan <<Kornmagasinet», nr. 3, 1961, ,b1:inger en omtale av slutten på melimporten og redegjør for de grunner som har ført t<i1 dette skritt, med omtrent det samme innhold som v,i redegjorde for i Bakertidende nr. 8. Vi fester oss imidkrtid ved en setning i sluttavsn1ittet i artikkelen: <<Dette betyr imidlertid rkke deEiniitivst slutt på import av
Vi fører lager av aluminiumsplater standard 61 X 47 cm for kjølewienerbrød, samt alt i aluminiumsfolieformer.
Norske Bakeriartikler
Schweigårdsgt. 51 - Oslo Tlf. 67 60 lS (5 min. fra Østbanen)
en lønnsom innvestering
FRIGOTERM sjokoladevarmer
som virker både delikat og fristende i sin moderne design . Roterende toppskilt og lysende front vekker oppmerksomhet og kjøpelyst
FRIGOTERM sjokoladevarmer
har riktig kapasitet - 8 liter • og størrelse (28 x 28 x 66 cm). Beholderen er i rustfritt stål. Dobbeltvirkende røreverk hindrer snerkdannelse og bunnfall. Termostat sikrer riktig temperatur Ideell også for buljong (pulverbasis).
PRIGOTERM sjokoladevarmer
mel på '1engre sikt. ,Dersom de fakJtiorer som !hlitoiil har vært bes temmende for viåre disiposi1sjoner ,skuMe endre seg, vi'l ~pørsmålet bli ~att opp ,til rev'isjon > >.
Vii :har ogiså fått en direkte !henvendelse tiil Bakertidendes ,redaks jon om imporomelet :
I anledning redaktørens innlegg på s,ide 271 om hv,ilike øns ker <bakerne har med hensyn tiI det nye melet, har vi et spørsmål. Kan det være mulig at noris'k forimalt mel er for Ete lagret? Det er på det rene ,hos oss at mel som har va,rt ,lagret på vårt 'lager fire uker eller mer, ,gi r tbedre resultat.
Med ihii'lsen
Damplbageriet A / S
Lars B. Kullerud.
Innsenderen reiiser lher et :spørsmål som !har imte•res,se for aHe som er engasjert i bakerlaget, og vi tialkker ham for den anlednfog iha,n ~ ir oss ,fri å gi dette emne en nærmere ommle
Det er en gammel erfaring at fevsk mel !i regelen ikke er godt å bake av. Det ytrer seg gjerne ved at deigene bløtner og haT tendens ,ri,! å sige på •ra:sken, da det er då r!,ig spenn i de oppslåtte 1brød . Bakverket !blir h eller ik ke ti'lfredsstiHende, skorpen kan bli slapp og myk eller til og med blåse seg opp i blærer 'hvis ovnen er vavm, og det indre kan få :huHer og blærer. Dette kan ,innt reffe selv om ikornet som melet er malt av i 'kke vii ser noe tegn på dårlig ikvaliitet.
Hvi:s det iselv:samme mel ifåT noe lagring på seg v'.iI man merke at ikva1iteten gradvis lbliir bed re: Deigene blir strevere, det bli,r mere 1spenn i oppslaget, brødene tåler mer ,rask og volumet !blir større (det er fornt og fremst •hrvetemel vi tenker på, men også blandet si,kremel kan vise t!i1lsva1"ende egenskaper). Bedringen er størist i de 1fø1.1ste ukene , men man regner med at normale ifinsliktede hvetemel tfortisetter å bri bedre i :hele seks måneder fur deretter å holde seg på topp i '1:ange tider. BLir det for gallllem1t, begynner kvaliteten å gå nedover :igjen: Melet kan lbli fur •strevt, deirgene vise1" tendens ti,! å rive seg, og brødvolumet blir mindre . Overlagret mel endelig kan være helt ulbrukelig tii brødbaking, l:>or~elt fra at sfikt mel gjerne også er Mitt iha-rskt og b ittert.
Nå bruker møllene som 'kjent ika1iumbromat isom mdfor1bedringsmiddel. Dette srofifet tfremme1" nettopp de egenisikaper i deigene som ansees ønskelig i form av større sttevlbet, tbedre spenn og stand, og evne ti.i å tå'le mere •rask. Men denne effekten kommer så å s,i på topperi av deri natudige lagringseffekt. Hvis møllene a:kså 1folldoserer sitt mel med kaliumibl'Offiat s~ik at det er på toppen med iba'keevne is trakis det er malt, vil ,det begynne å vis,e tegn på overlagring a!,lerede etter,
: :I Navn
Adresse
få uker, li.sær i den varme årstid, da modningen av melet går raskt. Da møllene må regne med ait: en god del av det mel som produseres blir Eggende på fager en tid !has bakerne før det !brukes opp, våger de ikke å forHdooere melet med lbromat, men iholder ,seg ilritt ,i underkant. Hvor langt man sika'l gå med bromarbehandling må bli gjenstand for et skjønn, og det kan være forskjdl fra mølle til mølle !i denne henseende. De kan som ek•sempel nevnes at det mel som kveres til Nord-Norge av beredskapsmessige hen,syn blir '1iggende på fager i noen måneder, og fordi man her får foll viirkning av den natudige modningsprosess har man fått erfaring for at man må være meget forsiktig med 1broma1:ibehandl,ingen.
Før i oiden var det ofre så at møHene selv sørget for å lagre sitt mel ,i IIloen uker før det ble •sendt ut, men dette betyr ekstra omkostninger i form aiv pfas-sbehov, bundet kapital og rentetap. Vi vet ikke hvilken praksis våre møller følger idag 1i denne henseende, men man må under enhver omstendighet ,regne med at alderen på det mel som sendes ut kan var,iere noe. En sterk pågang etter mel som følge av en ventet priss,tigruing, eller en drifrs•stans i møllen som gjør at dens fager tappes, v'il Iføre til at det mel -som etterpå sendes ut har kortere lagringstid enn vanlig. Man må også tenke på at lagringserffekten v,al'ierer med ån;tiden: Modningen går meget if.ortere om sommeren enn i <le kalde viintermåneder.
I og for -seg er det i1kke noe ,i veien for at bakeren kan fage lbrukhart brød selv om melet er noe 'Lite ,lagret. Tendenser i retning av bløtni•ng av deigene og dårlig sitand under rasken kan motvirkes med kjøligere deiger og sterkere L'ialting, •som gir mer -s penn i deigen.
I de fleste tilfel:le er saltingen ,så pass moderat at man kan øke den med opp til en halivdel uten at det har noen generende vi-rkniing på ismaken. Har man noe vel-lagret mel å Iblande med er det ogl'>å fordelaktig.
Men til dagl!ig må fomoset ningen være at bakeren får det jevnest mu1ige mel å hake av. Hvi,s !han en tid har kjøpt på vellagret mel, og han så uten varsel får et parti som er helt ferskt, vil det fore til tbetyddige Ulbehageliigheter Det vi,l være en fordel hvis møHene, om de av en eHer annen grunn ,må isende ut lferstkt mel, sørger fur å underrette s1ine kunder om detre så at de ikke står uforberedt.
Trondhjems Bakerlaug
Lauget holdt sitt ord1inære hovedlaugmøte i T 11'0ndheim 2. november.
De i 'lovene nevnte saker ble behandlet - tberetn!ing og regniskap lble retferert og godkjent.
Etter valgene er .følgende laugens tiHitsmenn: Wilhelm Hoff, oldermann, Reidar Helgesen, Bjarne Lei:n og Kaare Sand, med varamenn Roar Helgesen og Roar Hoff.
Revil'>orer: Ailex Petersen og Cad '1.ein.
Laugskriver: 1ihorva1d Wiig.
Skattmester: Haakon Lein.
Festkomite: Ørnulf Helgesen, Cal.11 Lein og A'lex Petersen.
·Btterat ,forh.andl~ngene var avluttet, møttes medlemmer, deres fruer og noen gjel'>ter til seliskapelig samvær. Th. Wiig.
Sammenslutningen
av baker- og konditorbedrifter i Møre og Romsdal
Arsmøtet i Molde.
Møtet lble holdt på <<Alexandra>> hotdl, Molde iørdag, den 21. okt. 1961. 'ti'l behand'ling forelå de vanEge årsmøtesaker. Regnskap og årsberetning :ble godtatt uten bemerk1Uinger.
Valget fikk folgende resultat:
Foomann Anton Schistad, Molde
1Sekretær og kasserer Klara Outzen, Molde
Ca. 900 norske bakerier
fører i dag sitt bokholderi etter Dawes
-Smith-Sivertsens system.
Fra 900 bakerier kan man i dag få reelle sammenlignbare kalkyler og regnskaper som overfor myndighetene gir beskjed om yrkets lønnsomhet
Fra nyttår
bør alle bakere ha gått over til dette system
Det er lettvin~ praktisk og oversiktlig
Systemet komplett omfatter:
Hovedbok, kassadagbok, dagssalgslister, kalkulasjonsblanketter og produksjonsbok. Produksjon sbok - som man i henhold til Prisdirektor ate ts bestemmelse er forpliktet til å føre - kan fåes særskilt
Bestillinger av produksjonsbøker bør foretas samlet innen de enkelte laug.
Derved spares forsendelsesutgif ter. Send inn ordre i god tid før årsskiftet.
ALF BOMAN & SØNN
Dronningensgt 16, tlf. 42 71 51 PAPIRHANDEL
Oslo
Varamann Ragnvald Lunde, Fuglset
Styremedlemmer:
WiUiam Lossius jr., Kristiansund
varamann Jarl Hansen, K11iistiansund
Trygve Pedersen, To11Viik!bukt
varamann Jan Blakstad, Batnfjoroen
Nils Clausen
varamann Reida1: Haugen, Bl'lingsøy pr Aalesund
Magnar Grovhaugen, Veiblungsnes
K1:. iNiisen, Aalesund.
Kontingenten ble bibeholdt med kr. 10,- pr. år. pr medlem .
Under eventuelt ble behandlet et .skriv ,fra bakermester Ragnvald Lunde, Fuglset :pr. Molde om muligiheten 1ror å unngå ikommi:sjom;salg av ibrød og kaker til forhandler belig,gende !like ved en baikerforretnling. Som konklusjon av den :følgende debaot ible det hevdet at dette 1Spørsmå1 var meget vanskelig å løse, bl.a. på grun nav trustloven, og at den eneste muiJighet lå i en diirekte avtale mellom de pa1:ter ,saken angikk Endel andre ia:ktuell'le saker ible også ,diiiskutert.
Baike11mester Reidar Kje11sem redegjoroe så for den påtenkte lædiingeskole , i Alersund.
Etter årsmøtet var det middag sammen med damene og et 1hyggelig samvær utover kvelden.
Anton Schistad (sign.) form.
Kollegialt, hva?
I sommer fikk vli en ny lønnstariiff, 1Som gav hver konditor og ba,kernvenn et 1lønnstiHegg av minst kr. 40,00 pr. uke. Etter dette fikk jo 'Vli større priser og så 1angt er alt vel og bra.
Så 1Eikk vi meddelelse fra Prisdi-rektoraoot: at aI[e store brødtyper skulle opp 2 øre uosa:lgspris over disk Dette fordi man fant at forhandlere av brød skulle få ,større avanse på sitt brødsalg. Denne forhøyelse tii,J gavn for de 1handlende, s'kuHe også gi oss en hårot trengt avanse på de varer enkelte av oss sdlgte over disk Men hva skjer: Jo en Bergenshaikcr nytter denne [ei'lighet til å g,i sine svenner og betjening et ek<stra lønns~iUegg av kr. 10,00 pr. uke, uten å forelegge saken fur sitt laug eller s<ine ikoHeger.
Jeg vet ,ikke hvoroan andre kolleger ser på denne disposisjon, men fo r meg fortoner den seg siik at den river vekk grunnvollen for vå r pvislinje ovenfor Prisdireiktoratet og kan vel heller ,ikke en sådan fremgangsmåte være i pakt med tariiftforhandlingene.
Johan Chr. Johansen, Storebø.
Nytt og pent hos Leif Nielsen i Tønsberg
Den •som har noe å gjøre med baker- eller konditorvarer samt servering ,i V es tifold kan ikke ha unngått å treffe på Leif Nielsen. Deltakerne i BLF's landsmøte ,i Tønsberg vil og.så huske ham i takknemliig erind11ing om hans store innsats for å ibringe det omfattende a:rrangement vel i havn.
Ikke så 'lenge etter var det en stor ,brann i byen, og den ·svidde også noe av Leif Nielsens vit'kimmhet, dog uten på noen måte å knekke hans 1,ivsmot og tiitaksly,st. Tvert imot, vi tror nesten vi ik:an si at det er en fugl Føniix som er steget opp av asken: Endelig en moderne lbakeribedl'ilft i Tøns1berg, skriver således Vestfold Arbeidertblad, og konstaterer at nå s'kal også bakerne få levelige vilkår på a11beidsplaissen etter at de i mange år har s'Litt nesten Ev og hels.e av seg for å ,t,ilifred,sstille behovet for daglig brød.
Det var dedor med ,forståelig stolthet at Leif Nielsen den 19. o~tnber hadde • innbudt et stort antall 1interesserte til en ibesiktiigelse av den nye bedrift og til en påfolgende lunsj. Blant de utva'lgte var også Bakertidendes redaktør, som herved er i stand til å gi en beskrivelse av det hypel.'1Iloderne anlegg. N~elsen hadde ervervet en eldre pattisiel'gård midt i byen, og her har man •tnnover gårdsp1aissen latt !bygge en tfløy i to etasjer som rummer pmduksjonsvirksomheten. I fol.'ste etasje er lbrødbakeri og konditorivet'ksted i aJds]Qilte mm, men med god forbindelse ,i mellom, mens wienerbakeriet er i annen eta sje. At det også er nok av kjøle- og fryserum er nær sagt noe som hører en moderne bed11ifr ti'!. Brødbakeriet har en forholdsvis liten grunnflate, men virker likevel rummelig takket være den gode utnyttelse av plassen. Det var folk opslagsaggregat av Beniers fabrikat, unntatt hvileskapet, som stammet fra en annen hollandsk fabrikk, og det er utrolig hvor 'l,iten plass det tar når det som her er arrange11t ,i hesteskoform ,i et hjørne. MeHeveringen skjer pr. tankbil, 1som var så omtenksom å ,innfinne seg mens gjestene var i foll gang med besiktigelse, og de mange uten daglig tilknytning ti'l faget måtte ,få et levende inntrykk arv at bakeridrift ljdag, det er teknikk Ovnen vakte ogiså almin:ndig !beundring, en Da!hlenovn bygget etter <<Senator>>-prinistippetmed et imponerende lmntmllpanel på siden. Det var separat over- og undervarme for begge heroer med termostatinnstilling og tet'mometer, samt stal't- og stoppeanoroninger for nettbåndet. Det tar ca. ett minutt å ifylle eller tømme en herd, men man kan også stoppe båndet i enhver stiltll.ing som ønskes. Jo, her var det greit å være baker, og det var ,ilNke mindre bekvemt~ wiiener-
i60år kvalitetsmerket
i sukat
Der ligger 60 års erfaring bak foredlingen av vår kjente «GREGORJ» SUKAT.
Vi anvender bare de aller beste frukter fra Diamante i Calabria. En omhyggelig behandling av fruktene fra de blir plukket til de tas ·under behandling hos oss er en medvirkende årsak til den høye kvalitet i •Gregorj» sukat.
Her blir fruktene sortert av våre eksperter, og bare grønne og feilfrie frukter blir brukt til denne kvalitetsvaren.
Kjøper De «Gregorj" sukat kan De være sikker på å få det beste som overhode kan skaffes av sukat. «Gregorj» føres av Baker-, Conditor- og Kolonialgrossister.
HANS CLAUSSEN& FABRIKER
Laksevåg - Bergen Opprettet 19Ql
bakeriet hvor man hadde en innskuddsovn, også den av Dahlens falbrik:ait. Og kond'itorverkstedet var hygienisk, rent og rommelig.
Nå er Nielsen også restauratør, og han har ikke oversett den mulighet som den gamle hens 'kaP6gård bød ham. Etter en nensom restaurering er rammene li annen etasje innredet til sti1llige sel:s'k,aps- el~er k ,lubbloka'ler. Her er også en stor sal, spise- el~er dansesal, og det syn som møtte gjestene da dørene ti.il denne salen ble slått opp, var et farvebillede verd i al~ sin prakt: I hele salens lengde gi'kik et bord dekket med ,de kosteligste retter, som det heter i eventyret, og så satte man ·seg i stmte~iske utgang,sstiiilinger ved småbord og gjoroe dype og hyppige innhugg så 1langt evnene rak1k og vel 6'å det. Det var en oppde'kiking som gjorde ~in opphavsmann ære!
Da den verste sult var stillet grep Leif 1Nie1sen ordet og rakket på sin ,lune måte alle 1som hadde medvirket ti1 at det nye foretagende nå var folfort - det er umulig for en utenforstående å huske dem a!lle, men Leif Nielsen greide det.
Direktør Dawes hyHet verten for det pågangsmot og det initiiativ han hadde V'ist, og Iy'kkønsket iham med det vakre og moderne anlegg !han ha:r lbyigget opp. Også overrettssakfører Stang Lund, som takket for maten, benyttet anledningen ti'l å gratu4ere.
Etterpå hygget man seg ved kalfifeboiidene i de ti'lstøtende klublbrum, inntil en etter en av gjestene motstrebende måtte innse at lunsjitJiden fodeng,st var mer en oversikiiedet og at det va:r tid til å dra hjem ti1 sitt
31r6
eget, fulilt overbevist om at nå er Vestlfold iblitt en mønsterbedrilft rikere.
Jordbruksavtalen og de økte melprisene
Arlbeideiibladetis leder for 24/ 10 forteller at prisforhøyelsene på mel og melvarer skyldes jordbruksavtalen.
Jordibru'kl<iavta'len har gitt produsentene en prisøkning på !hvete og rug på 10 øre pr. 1k!ii\o. Bør ikke Arbeiderbladet forlklare hvordan det henger ,sammen at denne prisøknlingen s,lå r gjennom med foH styrke i mdprisene, når nors'kavlet korn hare deikker ca. seks prosent av melforbruket?
Harald Giæver.
Det er riktig at norsk korn dekker en liten del av mdforbruket. Den overveiende del av det norske kornet går nemlig tfrl kraftfor.
Det er aruslåtit at Lforhøye'lsen av pfi.sene og av trygden for norisk korn ,i samsva,r med jordibruk:savtalen viI føre til en merutgiiift for Stiatens Kornforretning på om ilag 20 miHioner kroner i året 1 i avtaleperioden. Denne imerutgiften må dekkes gjennom en øking av melprisene, fordi en under forhandlingene om jordibruksavta'1en i1k'ke oppnådde enighet om en øking også i prisene på korn ivi1 kraftfor.
For hvetemelet er utsalgspris en steget med 15 øre pr. :kilo. Av dette beløpet er 1.5 øre omsetningsskatt, menis om fag 0.5 øre går ti'l detalj omsetn!ingen. Av de resterende 13 øre skyldes 9 øre en forhøyelse av de norske
Julen 1961
Ærede kunde!
Er De oppmerksom på hvor lettvint De kan lage Deres forskjellige mars~panpr,odukter i foribindel1se med julen, og hvor billig De kan lage disse ved å bruke våre skåldede, r •ensorter,te mandler? Alle de største konditorbedri1f'ier ,i Os,lo bruker våre skåldede, rensorterte mandler til di,sse produkter, f. eks. til julemarsipan, oYertrekksmarsipan og kransekak emasse. Vi fører også skåldede, bitre mandler for tilsetning der hvor De ønsker en kraftig mandelsmak.
Ti1l overtrekksmar,s~pan kan og,så vår Mandif1lex Ekstra Prima anvendes med fordel. Det.te produkt har en k,raftigere smak, slik art man ikke behøver å ti,lseUe bittermandel, og man får en fordelaktigere kalkyle.
Vi, minner også om våre skåldede hruddmandler til bruk i mak,ronbakverk.
Resepter er inntatt i vår reseptbok, og vi står når som hels,t til disposisjon med nærmere opplysninger. - Se litt på prisene i vår sis,te pri,sliste - d •et vil lønne seg!
kornprisene i samsvar med jordhruk,savtalen. Om lag 3 øre har sin årsak i økte importpriser fur hvete, og resten skyldæ •stigningen i ma'lingsgodtgjøringen ti:I møllene. Når det gjelder stigniingen utsailgsprisene for ihvetemelet, er alitiså to tredjedeler av priisøkiniingen en di·relkite årsak av jordbruk<sa'V!talen
Når det gjelder rugen, er prisstigningen 7 øre pr. kilo mel. Her skyldes stigningen 1 i melpriisen utelukkende jo rdbruksavtalen . Red.
•Siå vidt At1beider<bladets redaksjon. Men hiva avisen i,l~ke forteHer er at vi hadde trygdeordning på norsk kom før også, selv om tilskuddet er blitt en del øket ved den stiste jordbruksavta'le. Men tidligere ble korntrygden ut'betia:lt over ,statsbudsjettet, mens den nå er lagt over på Sta1tens lmrnforretning og der1med direkte på forlbrukerne. På sett og vis er det altså en omlegning som har funnet sted, og ailt v,i'l være vel og 1bra, hvis bare myndighetene regulerer •skattene ned med et tiilsvarende beløp. Men gjør de det ???
BRØDPRISENS UTSLAG PA INDEKSEN
Den nye brødprisen gi,r et utslag på 0,27 poeng på den gamle leveomkostn,ings indeksen, ,so m i septemher stod i 171.7. På den nye 'konsumprisindek1sen, som i september stod 1 i 104.1, gi•r den et poeng ti'111egg på 0.11.
De nye indebene iblit- dermed henholdsv•is 171.97 og 104.11.
( Aftenposten)
Sjenerende fuktighet i bakerier
Mange lbakeriier er sterkt plaget av fuktighet i lokalene. Særlig på vintertiden hender det art damp ifra O'\cnene m.m. slår ,seg ned i dråpeform, drypper fra taket, renner nedover veggene, får jern rti'l å ruste og treverk tii'l å råtne. I og for seg er det ikke rart om det blri r •s1liik. Damp er mange ,steder en •stor forbru lk!sartikkel, 1særlig der hvor ha'keme i1ider under den ov,ertro at raS'keskapet til en hver tid slkal ligge i en tett skodde og mest av alt ligne på et dampbad. Hver gang døren åpnes, s!rår dampen ut som en •sky •som ,sprer seg langs taket og ·s'lår seg med som kondens.
En sihk drift av raskeskapet er uheldig både på grunn av de ulemper dampen og den sterke va11men ifører med seg for de som arbeider ved raskeskapet, og fordi et ,s1ikt daimpforbruk er unødvendig og bare :betyr bortkastede fyriingsutgiifter. Brødet ra,sker ikke nevneverdig fortere av den grunn. Det behøves ,i:kke mer !fuik:tJi,gihet enn a:t deigemnene i'kke l'Jkorper seg, man regner at 70-80 prosent relativ fuktighet er tilstre'kkelig, hvil:ket man 1lett kan ov,erbeviise -seg om 3'18
hv-is man !har en folctighetsmåler på veggen i raskeskapet. Under srlike fothold skal det ikke være noen synlig •skodde 1inni ,rommet. En del bakerier :har derfor ogslå •sjaltet urt damprørene, og får !fuktighet no k imed bare å ha en metaHkasse med vann l'Jtående oppå tørrvarmerøret.
Den annen hovedå,,:,salk til fuktighet 1 i foikalene er den damp som kommer ,fra ovnene. Her tenker man førist på den damp som påsettes under skyv,ingen, og som ofte 'kan s'lå ut, men den utgjør tross a:lt hare en del av det hele. Brødene selv angir jo en mengde !fu'kti g het under ·stek1ingen: En deig av 100 kilo mel, la oss si 155 1ki10, avgir mirnt 20 kirlo vann ,i rforim av damp. Det •beror på ovnens konstruksjon og tilistand 1hvo r all denne dampen tar veien. Trekker man godt av, eller er l'lpjelrlet ikke hdt tett, vi'1 den trekke opp 1 i pipen og for·svinne mer eil'ler mindre, men en moderne ovn, hvor herdrummet er helsveiset og tett, og 1hv,or •spjellet også er tett lukket, har 1bare en avløpsmu:Ii g;het, og det er gjennom ovnsdøren . Også her skjer det gradvis , og man legger ikke så meget meri'ke til det, men det sier seg selv at det ad denne vei må komme mye fokt'igihet ut i lokalet. Og hva skjer så her med den?
Luften i ,bakeriet lkan holde adskillri•g fuktighet i dampform, og jo mer desto varmere den er, derifor merker man kanskje minst til urlempene r i gammeldagse bakerier hrvor temperaturen er høy. Det er nærmest ubehaget v,ed å al'beide i varm og fuktig luft -som gjør seg gjeldende. Nedslag av foiktligihet kommer lhdst på de 1kaldeste steder, f.eks. på vinduene, men her lkan den til gjengjeld være ille
Ellers sprner ytterveggenes beskaffenhet en stor rolle. Dårlig isolerte mur- dler betongveg,ger virker kalde, og her s'lå,r kondensen seg 11ikelig ned, mens trepanelvegger 1kan gå fri. I det hele, godt isolerte vegger med ,!riten varmeledningsevne er de •som stå1." seg best.
Når et bakeri skiifter ut en gammel muret ovn med en moderne, 1kan man ofte lfå ulemper med !fuktighet i bakeriet der hvor man .før :ingen hadde. Typisk for moderne ovner er deres gode isolasjon, og l'Jlik bør det jo være av hensyn oill rvarmeøkonomien. Men dette medfører at luften ri bakeriet blir mindre oppvarmet av ovnen, og 'ka'ldere luft !kan heller ,i:kke holde så meget fuktighet. Dette er forklaringen på at kondensen under viden øker, når en gammel ov,n er skiftet ut.
1Denne gode isolasjon av nye ovner kan være så effektiv at det •kan bli for kaldt i selve bakeriet, ja det kan vise seg nødvendig å ,sørge for ekstra oppva'I'Jlling av ilokalene etter en slik ut>skiiftning.
Under enhver omstendighet kan foktigheten i ibakeriene være generende, og det kan være ønskelig å gjøre noe ror å 'bli den kvitt. Her er det spørnmårlet om venti1asjonen kommer inn. En god damphette over ov-
Hver bakerbedrift sitt kjøle- og fryserom ...
Konditormester Rolf Nordby i sitt nye Lehmkuhl-kjølerom 1
Konditormester Jens Nordby i Skien åpnet i oktober sitt bakeri og konditori etter å ha foretatt en større utvidelse og modernisering. V ed moderniseringen la konditormester Nordby stor vekt på å få et så rasjonelt produksjonsopplegg som mulig . Det falt da naturlig å anskaffe kjøle- og fryserom
Konditormester Nordby og hans sønner forreiler med begeistring hvilke fordeler det inn ebærer -
LEHMKUHL
H OVF A R E T 11, S KØYEN/ 0 S L 0
TLF. 55 48 90
Jevn produksjon hele uken med større og mer lønnsomme sener.
Morgenmaset faller bort. Aldri utsolgt, ingen tapte salg. Stor innsparing i ekstern og intern transport. Og ikke minst: Mindre svinn og aldri gamle varer.
"Jeg var ikke et øyeblikk i tvil om hvilk et firm a som skulle lever e kjøle- og fryseanleggene", sier konditormester Nordb y, ,.Lehmkuhl står for kvalit et, derfor v algte jeg det."
LEHMKUHL er kjent for gjennomført kvalitet
Til Lehmkuhl
Send nærmere opplysninger om
Lehmkuhl fryseanlegg - Lehmkuhl kj ø leanlegg
Navn. ..
Adresse
0
MARGARIN
til småkaker og formkaker
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier. Trio margarin har en frisk, god smak, førsteklasses forkortningseffekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser. Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De måtte ønske.
nen med avtrekkskanal tlil pipe, og eventuelt med vifte hvis den naturlige trekik i ~ ke er god ndk, lkan hjelpe godt. Men i tiifoHe hvor dampen 'Slår kraftig ut, og særliig !hvor det finne'& uttrekblherder, er en vanl1g hette ,ikke ndk, så en del av dampen 'Slår utenfor. Her er det bedre å erstatte hetten med en skjerm f.eks. av trådglass opphengt i ,jernrammer, som henger ned fra taket ti1 l en høyde av f.ek'S. 2,10 meter over gulv, så man har tilstrekkeilig fri arbeidshøyde, uten å 'Støte oppi. Denne skjermen !kan plaseres lf.eb tte meter ut !fra ovnsfront og raslkerum, og hvis man da over OV'llen !har avtrekiksluke med vitfte funges den dampen rom :blåser ut opp innen/for skjermen og trekkes ra'Skt ut, så den ikke generer i resten av ibalketiiet.
1Ska:l man ordne seg med !kunstig ventilasjon i et bakeri er denne dampslkjermen !foran OV'llsfronten sæd1ig nødvendig. Eller-6 trekkes foikbigiheten hettfra gjennom hele 1dkalet og gir en !hel del kondens i talk og vegger ,i næl.'lheten av viften.
Man skal være oppmetiksom på at ihvis man har avtrekk med vifte ifra ~k jermen over OV'llsfronten, og dessuten :monterer en vent i'1ator ett ehler oonet sted i veggoo ,i bakeriet, så kan de to vifter treikke i hver sin retning, og dette gjør naturligvis at ventilasjonen kommer & ulage. Hvis det foruten venvifasjon av sk,jermen også er nødvendig med en ventilator i fokalet, så bør dampen Ifra skjermen ikke ttekkes opp i pipen, men føres i et rummelig rør av ,g,a,lvanisert plate eller a1umin•iumsp'late under taket frem til venti~atorviiften, hvor det sa må sørges for !tJ.iMutniing for avsuging av luft fra 1baket1iet.
I s'1ike venti'lasjonsrødedninger, enten de iføres !frem nesten vannrett under taket eHer oppstigende, vil det alltid !kondenseres foktigihet. Man må derfor innrette seg isa denne lfuktigihetoo ikke drypper lfritt ned i ldkalet, men sørge for oppsaiml,ing og avtapping av kondensvann på et ~ende sted.
Den hwten som suges ut av venci1las'jonsV1iiftene må naturLigvis erstattes. Det 1kan skje av seg selv, gjennom utette dører eHer åpne vinduer, men g,ir da lett
generende trekk. Det kan være bra å ordne et eget i nntak for foisilcluift utelfm. Helst bør denne foften iklke tas direkte inn - sæ-r:lig vilntertiiden er det i:lle med en iskald istol'm inn i 4olkalet. Luften bør føres linn på en :slik måte at den !kan varmes opp U'ndervetis. Ved faste linn:skudds- eililer uttrelkkoovner kan idet være bra å trekke den ,inn gjennom mrnmet over OV'llen, så den iblander seg med den varme luften som finnes der. Det finne'& lfor1Wrig også ventilasjOManlegg med foslclwft,inintak, hvor hitt uteffm blåses inn i doka'1et. Slike an1legg er ofte umtyrt med varmeelementer, som vam1er opp den inngående luft mens den pa86erer.
I større bakerfor hvor det monteres gjennom1øpsovner må ventilasjonen vies særlig oppmerlkisomhet. Disse OV'llene 'bruker jo en mengde damp, som heile tiden må trekkes av. Dette ordnes ISOllJ. regel gjemtom et flint avistemt system av avtrelcl<S,rør og en ventJi'lat:or isom er avpasset etter dette. Men !hvis det iklke sørges for tilistrekkielig tilskudd av frilkitlUlft utefra kan det hende at det oppstår underttylkk i lokalet, og avtrekket virrker ikke som det s'kal. Og hvis det her settes opp en annen ventiilator som suger 1luft 'Ult av bakeriet, !kan det inntreffe at avtre~ket fra ovnen :blir det svakeste, så det s:lår damp ut ,i 1oka1et. I slliike rillfeil.ile er det • å,pen:bart bedre å ventilere ved å blåse &tisk luft inn enn å suge den brukte luften ut. Da holdes rummet under et ilitet: overtrykk, og avtrekket Ifra ovnen hmgerer som det slka:l - blir det lfor sterlkt kan man regu:tere det med ispjeHene.
Ved a:lile større anlegg vi,l det 1ønne seg i\ søke kontakt med et ventilasjons1fimia., som bn beregne den ,rette 1ba;lanse mellom 'luftinntak og utgang, og samtidig ser til iat hliftvekisliingen i doka:let er så stor som man anser passe for å !holde et lbehagelig <<arbeidskliima>>. En 1u1fofornyelse på meNom forn og ti ganger i tlimen er ailminnelig. Ved nybygg av bakerier må det også 'legges god vekt på isolasjonen av tak og vegger. AUe yttervegger (og tak) bør på innsiden ha et 'lag av isolerende materiale, men da disse materialer ofte er porøse må det isørges rfor en vegg som er tilstrelclrelig
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD 417866
COLONIALVARER
Telegr. adr.: <STAFETT>
BAKERIARTIKLER
en gros.
motstandsdyktig mot -støt og som gir en gbtt, hård og vaskbar innerflate mot J,d kalet.
Ny engelsk Hurtigmikser
I Bakers' Rev>iew for 6. oktober , :finner vi en omt>a'le av en ny e<ltema:ski.in som slkaI være særdeles ·hurtigvirkende. Den inngår som ledd i en nylig utviklet prOiSess for direkte deigifoning, som ta r ~ikte på å eliminere de fange liggetider for hev som rhittil har vært alminnelig i England. Hele elteproses.sen s kai! •kunne i nnskrenkes til 2½ til 5 minutters intens mekanisk utvik'ling, og når så all liggetid faller vekk ,kan en mas se tid •inn~pares. Den nye pros ess skal også være økonom!i•sk fordelaktig i og med at man slipper vekttap som folge av fordampning og forgjæring av s ukker fra deigen mens den ligger, men at innspaningen skal b'li så stor som 7 sihiJ.!ings pr. sekk har vi vondt for å tro på. Deigen 'Skal 1kunne holdes løsere, og deigvekten øker også ved at det må brukes mere gjær. Hertil kommer vekten av me1forbe::lrer som bakeren også •setter til. Dette skal kunne gi pr. deig (av ikke angitt størrdse) 10 topunds loff ekstra, og når man herfra trekke r prisen for ek6tra gjær og melforbedrer skul:J.e geviinsten a'ltså b,Ji 7 shilLing:s.
Men det var den nye eltemaskin vi skulle ,snakke om. Den lhar 1 i pri,nsippet stor 'lik!het med en potetskrellemaskin, uten ekearm i det hele tatt, men med en 1'oterende bunn ,som dreier seg med stor hastighet og gir deigen en fongående hehandJ.ing. Man tømmer simpelthen alle ingredienser oppi og setter i gang, og når deigen er ferdig tippes maskinen over ,så deigen tømmes ut i et 1lavt kjørbart traug som •sti'lles foran den.
Det skal være mulig å gi deigen ak,kurat den rikoige grad av beihandlfog, for den er utstyrt med helautomatiske kontrol'linstrumenter som ,registrerer wattforbruket og kobler ut når en forut fastlagt energitiiførsel er nådd. Ti:J :maskinen !hører også en vannmåler for å sikre at den helt l."ikllige vannmengde blir brukt. Vannet behøver ikke tempereres, for deigen går seg varm mens maskinen går, så den har riktig varmegrad når eltingen ;avis.Jut:ites. Deigen går stå øyeblik'keJ.ig t1i'l deling og rundvil."kin,g, og diter ti minutters hviletird er styk!kene klare
Eventyrlig godt
oil den endelige ut!Janging (det; brukes a:Htid former). Det ferdige brød skal ha en jevn ,fin krumme uten huller og blærer.
Tidsinnsparingen 'V!il bety umåtdig meget i morgentimene. Dessuten sparer man penger og plal'>s ved at aUe deigkar til oppibevaring av deiger som star og ,rru;ker faller bort Heller ikke behøver man å !bekymre seg om temperatur- og fuktigheoskontmH i deigrummene. Maskinen •ska!J •nå settes produksjon i flere ,størrelser passende Jf.or større og mindre bakerier. Den ble .første gang viist olHent~ig ved en utstiHing i Noritlh Hampshire i dkwber.
Det er flere tfog som i•kke fremgår av den omtale maskinen har fått i Bakers' ReVliew. Etter et :medfølgende billede å dømme !består den bare av en syllinder som kan lukkes oventil med et ldkk, og det if,innes aJts,å i!ngen e:ltearm, men hare en ,roterende lbunn. Et spørsmål som uvi'lkåt~ig melder seg er hvordan denne bunnen er .Ju'kJket nedad for å hindre at melstøv og deigrester trenger ,seg igjennom, og hv,ardan den er innrettet med ihensyn til rengjøl."ing på disse sæder. He!Ier iiJ<ike er det opplyst •noe om hvoroan deigutv1iklingen arter seg med bare ti minullters 'liggetid ette,r elting. Om man regner med en times ros'k ri formene kan det jo gå, når gjæl."ffiengden er riktig tiilpasset, og så lenge det er tale om fol."ffibrød kan man også tå:le en temmelig :slapp og dødlknadd deig.
Det er a'ltså ,ikke så meget vi kan isi om den nye eltema:sik,in. Men har den l1ivets rett få r vi vel ihøre mer om den.
OKI WIENERMASSE
Den ledende på markedet, uovertruffen i kvalitet.
uAUTOMATIC"
bakerovner med rullende herter fra Elektro- Dahlen A/B
Direktevirkende , termostatregulert elektrisk oppvarmning eller cyklothermsystem med oljefyring.
For alle slags brødvarer og platebakst.
2 ( eller 3) herter som er uavhengig av hverandre også med hensyn til temperatur, derfor utmerket egnet for blandet bakst.
Hertene er av nettbånd og ruller inn og ut. Meget hurtig skyvning ved hjelp av avdragsbrett. Automatisk tømming. Sparer megen tid og plass. Stakeplassen bortfaller
Om ønskes gjennomgående herter som på vanlige tunnelovner.
Hurtig oppvarming og temperaturvariasjon. Økonomisk drift.
«AUTOMATIC», den moderne halvautomatiske bakerovn er levert til flere norske bakerier. De bør se den i drift
Dahlen kvalitet og service er den beste garanti for driftssikkerhet .
Interessante
prøver med selvbetjening
&lvbetjening er tidens løsen pa så mange måiter, og det er ikke mer enn rimelig at også brødvarer og konditorvarer vi:l ibli preget av denne form for omsetning. Men er det nå sikkert at denne salgdormen alltid er den lbeste? Vis1Se forsøk som er gjort i Amerilka og som vi !finner omtalt i et lbeilgi1Sk ,fagblad, tyder ~kike nettopp på det.
Til prøvene va,lgte man ut en sipesiel'l appelsinb'ke som ble anbragt i en prøvedisk i et supermarilced. Det var slått opp plakater rundt om for å tiltrekke kundenes oppmerksomhet, og kakene var Oagt fristende !frem så kundene kunne ,gripe dem når de passerte. Det va,r ogsiå lagt f.rem g,ratis ,smalksprøver, med en tekst over: Prøv meg! Så teHet man det antall personcr som passerte, og regist,rerte antalil 1sa'l,g av vedkommende kake.
15å plaserte man en ekspeditrise bak disken. Hun skulle skjære opp 1kaiken og presentere 1Smaksprøvcr til dem som 'V'iUe ha, men hun skuHe ikke snakke om kaken ehler foreta seg noe for å friste til kjøp. Dkke desto mind,re steg sa:lget. Det va,r åtte ganger så mange som kjøpte kaken som da det ikke stod noen dame itJi-1 å by frem prøvene.
V ed neste forsøk ble en annen dame anbragt bak disken. Hun skutile ~kke innskrenke :seg til å by frem prøver, men hun skulle også omtale kalkens kvalitet, fuvlda·re hvilke gode ingredienser som fantes i den, og ,i det hele anbefale den. Dette forte tiil at salgene økte dl to ganger det som hadde vært da den første damen stod bak disken. Dette vil altså si at en aktivt at1beidende ekspedit'l"ise hadde sek:stenddblet <let sa1g som det stumme tilbud fra sd~betjening,sdislken ,re,presentetite.
Hedmed er ikke sa gt at ikke se'lvbetjeningssalg i seg selv ~kke er effelktiivt, for det e,r det nok mange tilfelle. Men det er tyddig,viis entkelte pl'OOukter som selges :bed-re under en samtale med en ekspeditrise. Eller man kan si det slik at standaro forbruksvarer,
som ,bokser med hermetiske erter eller en pose med ett 'kiiilo farin, det er saker som folk tar med seg når de har hrutk for dem. Men det er ty,deligvis noe annet med haker- og konditorvarer. De er mere •raffinerte og betyr noe fur selve bordets utseende i hjemmet, de får et mer person1ig preg om man vil.
Kunden l,ike,r å høre en ekspeditrise foreslå og anbefale v,is se spesialiteter, og hun setter pris på å få opplysninger Olffi hva varene inneholder og hvoroan de 1best kan brukes, eller eventuelt ha en å appellere til h~,s hun er i tviL Dette viil ikke ,si at man likike får solgt noe via den mekaniske selvbetjening, for særlig de ferdig innpakkede standarovarer kommer mer i k'laisse med de øvrige forbru 1k:sa,vtikler i hu:siholdnin,gen. Men når det gjelder de mer radifånerte spesia'1iteter vil de øyensynlig lønne seg, selv i et ·superma'l'ket, å sette opp egne sa!,~sdii,sker med personl~g 1betjening av fagkyndig pel'Sonale, slik som ski1kken er i alminnelige bakerbutiiktker, og det 1belgiske blad gi•r uttrykk for at flere superma,rkets allerede har is'lått inn på denne veien. De forsøk som er omtalt stammer fra Amerika, men bladet oppfovdrer de som druver islik vitsk:somhet i Eurnpa til selv å sette ,igang prøver i denne retning og se om ikke erfaringene der over ~fra holder stikk. Og !har man vanskelig for å skaffe 'kvalifisert lbutikkpensonaile ndk, kan man dde opp sin ibutikk slik at s'liændø:I1dvarene som kan være ferdigpakkede tar kundene selv fra en selvibetje111ings,di sk, mens de øvrige va,rene som ·1krever et person'11ig inns:lag samles på en annen disk som ekspeditrisene får ta seg av.
Baker skyldte plutselig 30 000 1 strømregninger
Troms Fylkes Kraftforsyniing cr ved kjennelse avsagt av Hålogaland lagmannsrett tilpliktet uten opphold å tilkoble 1strømmen til en !bakeridrivende i di,striktet. Strømmen ible ut'koplet etter at en større etter1regning ikke var betalt. Bakeren krevet ved Tromsø
LAR V IK
SENTRALBORD : 4400
TELEGRAMADR.: cMØLLENb
Hvetemel
Fine beifer gir godl for • Laboratorieprøver viser al FELLESMEI ER/ETS
TØRRMELK
ligger gunstig an, både når det gjelder oppløselighet, vanninnhold og renhet.
Fellesmeieriet leverer både helmelk med forskjellig fettinnhold og skummetmelk-pulver i 40 og 25 kgs sekker, med plastsekk innerst foret pulveret skal holde seg tørt og rent.
t FELLEsM'i:IERIET
Beom nærmere opplysninger med analyse!
nams•rett midlertidig fortføyning gjort gjeldende, men namsretten a vs lo. Nå 1har altså 'lagmannsretten sagt ·sitt oi,d etter at !bakeren krevet kjennelsen omgjort.
Det hele grunner seg på en hist01:,ie mange år cilbake.
Bakeren har rikttJignok betalt sine løpende kraftregninger. Men for en tid tiilbake oppdaget Kraftforsyningen at det var begått en feil ve d avlesningen av forbruket, og bakeren fikk plutseEg vite at ihan skyldte hele 30 000 'kroner for ubetalt •strøm. Det var sannelig ikke rent Ete.
Det heter at det fra kontrollørens ,side er !begått foil under avlesningen '1:ike fra årene ebter krigen og fram til 1959.
Ba'keren har ·so m t1imelig er protestert Dette har da ført tiil at Kraftforsyningen har redusert det opprinnelige tbeløp, og bare beregnet ettenegning for perioden 1956-59, til kr. 9000. Det øvrige fra tiden før, er frafalt.
Da imidlertid bakeren ikke hadde betalt de 9000 gikk Kra,ftfo11syningen i høst til det skritt å stenge av strømmen for -å framtvinge inn-betaling. Som sagt har bakeren betak sine løpende regninger. Ved avstengniingen nå ble bakeren faktiis'k arbeidsløs, •satt ute av stand til å utøve ,s ,iu arbeid.
I lagmannsrettens kjennelse er denne satt med vfrk-
OSLO
Tlf.6819 60
Schweigaardsgt. 34,
ning fram til 1. juli 1962 . Påstand fra bakerens side om tilkjennels e av sa'ksomkostnin g er ble imidlertid avvist. (Nordlys, Tromsø).
Uheldige bakerityver
To uhe'ldige i-nnbmddsty ver møtte forleden sm s•kjebne i Tregde' s !bakeri på Olav Ryes Plass 1 i Os1o etter å ha gjort t o fatal e bomm e rter.
For d e t fo11Ste glemte de at bakere er morgenftiiske he rrer som går på jo bben g ry tidliig.
For d e t annet satte en av d e m seg opp mot politiet - og politi e t var denne gangen 1ingen ringere enn Norgesmester i tungvektbryting - << Bamse >> Knutsen.
Det var ved 4-tiden om m orgenen en av tyvene ko m krypende over taket o g •inn på gårdsplas-sen til nr. 1. Han -M.1ste opp for sin kamerat, som sto ute på gaten, og ,sammen krø p de inn i bakeriet.
Samtidig folgte haker Øis tein Treg de sin vanlige morgenrytme o g ringte over t1il sin ,sønn og vekket ham. Sønnen, Roy Otto, hørte straks de to tyvene rumstere og alarmerte ]Qr~minalpolitiet. Så holdt far og sønn vakt.
Men:s en utrykningsvogn med hylende s•irener var på vei fra K riminalpolitiet kom t o patruljerende konstab-
ler fm Grunerløkka tilfe1digV1is spaserende forbi og ble satt inn i st:JiHingen.
Og tyvene rble mektig forbauset da de lble overra(<;ket inne i bakeriet, den ene med en lflaske esisens ii hånden. Han visste ikke at det er 'lenge siden bakerne sluttet med sprit i essen-sen.
D a karene skulle inn ,i ibilen gjorde den ene motstand mot politiet. Noen særlig su'kses s hadde han 1iikke, fo r politimannen vair ingen vingere enn t u ngvektsmesteren Barn.se Knutsen personlig.
Og nå s,itter de to .tyvene i hver sfo celle - ut e n kaker og brennevin
Vi l no e n fo rsøke seg?
Bladet Vesterålen ,skriiver:
En hel del mennesker i Sigedjord har i det siste beklaget seg over at det hverk,en fonnes lbakerii, kafe eller ·spiiseforretning på stedet. Vi kan så godt forstå a t dette må være t u ngvin t . Selv om de !fleste h usmødr ene på stedet 'baker sine brød og lkia•ker selv, s,å 'kan det ofte hende at man p å grunn av dårlig tid V'ille gjøre •si ne •innkjøp på et bakeri D et verste må imidler,tiid være fo r de elevene ,som bor på -stedet og som skal holde seg kosten selv. H V'ordan gjør de det? r e re rø og godt
IEIGEN
Fra Diamante i Syd-Italia
kommer frukt e n e til vår pop u lære
Gjennomgangstrafik1k er det også i temmelig stor målestoikk, men dessverre er det ikke muliig fo r en trett og sl1iten reisende å få seg en kopp kaffe. Som et typisk eksempel kan nevnes at da Løwe var her med sirkuset og impressario var på besøk 1 i ,Sigerf jord, holdt han på å <<forgå >> av sult. Vi mener bestemt at stedet er s tort nok for både bakeri og kafe. Man kan bare sammenlikne m ed andre mindre steder, hvor det er <både det ene og det andre, og hvor det lønner seg
ITALIA
Vi har hermed fornøyelsen av å presentere en ny kvalitetsmaskin fra WINKLER :
SATURN
kombinert rund- og langvirkemaskin
PLASSBESPARENDE
TRANSPORTABEL
LETT INNSTILLING
Winkler - et begrep i moderne bakeriteknikk
Vi kan levere med dobbelt eller enkel rundvirkning , og også bare som lang~ ruller .
Maskinen egner seg utmerket for alle vanlige brødtyper .
Vi gjør spesielt oppmerksom på maskinens små dimensjoner , gulvplass bare 70 X 80 cm .
Vekt 300 kg . - Motor 1, 1 HK. -
Maskinen er lett å innstille og renholdet er minimalt.
Vi sender gjerne tilbud, og står til tjeneste med demonstrasjoner.
Slurv med stykkvekten
En sikker kalkyle for hver enkelt varesort er en vesentlig forutsetning for et økonomisk vellykket resultat. Men kalkylen alene er ikke tilstrekkelig. Den regner jo med at man får et bestemt antall stykker ut av en porsjon, men hvor mange kontrollerer at man virkelig får disse stykker ? Det har vært svikt i så henseende her i landet, og vi kan ikke annet enn smile gjenkjennende når vi leser følgende i det svenske «Konditorn»:
«Hvor stor overvekt har vi på våre wienerbrød? En som er interessert i dette er Walter Hebbing hos AB Kurt Faber. Han har innkjøpt ca. 100 stykker i forskjellige forretninger og funnet en gjennomsnittsvekt på 42.5 gram. Den lovlig foreskrevne vekten er som kjent 32.5 gram, og vi skulle altså kunne forære bort ca. 26 % uten vederlag.
Nu kan man jo se på saken som om dette er en lønnsom «rabatt» som fører til større salg. Men burde vi ikke i stedet slå vakt om den eksakte vekten og gi rabatten i form av høyverdige råvarer i wienerbrødene ? Eller må vi ha to typer : En for den kritiske kunden og en for den ukritiske som bare ser på metningsverdien ?
Problemet er sannelig interessant, men det vi alltid vender oss imot er slurvet. Skal vi ha overvekt, så skal vi ha den med en viss hensikt, og ikke fordi det er ubekvemt å være nøyaktig.
Regn forresten ut hva en overvekt på 26 % på din samlede årsproduksjon koster i rede penger »
A jo, vi minnes. Det var i den tid da vårt Prisdirektorat ikke ville anerkjenne høyere pris for spesialwienerbrød, med den motivering at wienerbrød skulle veie 32.5 gram og koste et visst antall øre. Hva man puttet i dem var Direktoratet uvedkommende, bare de holdt vekten. Kvalitetsfremmende ? Iallfall var vi den gang med på en del kontrollveininger av wienerbrød, innkjøpt på forskjellige steder i Oslo, og vi kan forsikre at den gjennomsnittlige overvekt iallfall ikke var mindre enn den som vår svenske kollega redegjør for.
Men om vi ikke husker feil var det noen som klaget over dårlig lønnsomhet for wienerbakeriet.
Dette er sagt uten at det er søkt noen tilknytning til situasjonen idag, det nevnte ligger nokså
Stabile og kraftige
TELF. : SENTR.B 33 38 74
SKIENS AKTIEMØLLE
langt tilbake. Men det skulle meget undre oss om ikke en kontroll også idag ville vise at både den ene og den annen artikkel ville gi tildels betydelig oervekt eller i allfall ujevne vekter, med andre ord at grunnlaget for kalkylen ikke alltid overholdes.
Tanklevering av mel i Frankrike
Det største franske møllekonsern, Grands Moulins de Paris, har for en tid siden begynt med levering av mel i tankbiler. Dette er i og for seg bemerkelsesverdig, fordi de franske bakerier for det mest er relativt små, og det finnes få store industribakerier. Ikke desto mindre leveres det nu mel pr. tankbil til 1700 bakerier i Paris-området, og leveransene strekker seg videre ut over landet, bl. a. til kunder i Orleans. Ifølge billeder vi har sett, er meltankbilene her noe annerledes bygget enn de som brukes i Norge.
OKI GLASURMASSE
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen Naeringsmiddelfabrik DARRES GA TE 3
En god honningkake
er en god salgsvare
Det er ikke all honning som passer til honningkake. Den lyse, milde honning som er importert. er lite brukelig som bakervare. Det samme gjelder også norsk sommerhonning.
Vår bakerhonning , som er en utvalgt kraftig lynghonning, har derimot de egenskaper som bakerne krever. Den gir bakerverket en god honningaroma og en pen farge.
Produksjonsleder ved Ritz Conditorier, herr Rolf Bjerke, har foret.att prøver med vår bakerhonning og kan bekrefte at den er en førsteklasøes råvare.
Honningen leveres på 20 kg.s spann. og prisen er kr. 7.65 pr. kg. ekskl. emballasje.
KJØP V AR BAKERHONNING OG LAG EN GOD HONNINGKAKE.
HONNINGCENTRALEN A/L
; SANDAKERVEIEN 104 B, OSLO - TELEFON 21 32 55
Vi har som mange vil vite biler med en stor tank liggende i bilens lengderetning. delt med skillevegger i tre adskilte kamre. På den franske tankbilen derimot er melet anbrakt i tre sylindriske tanker som ligger etter hverandre, plasert tvers på bilens lengderetning. Det er opplyst at 5 tonn mel ble pneumatisk overlevert bakeren i løpet av 25 minutter. Det franske blad registrerer som et fremskritt av 1961 at man nu kan få mel i tanker, likesom man allerede kan få sin vin fra tankvogn ( ! )
Godt brød av dårlig hvete?
Denne pussige problemstillingen er dukket opp i Mellomeuropa og har forårsaket en del diskusjon i fagbladene der. En ansett tysk melkjemiker og møllemann har pekt på at franskmennene lager et utmerket brød, selv om deres hvete må regnes som meget dårlig, ja, de franske bakere greier denne oppgaven uten å importere en eneste tonn kanadisk eller annen kraftig hvete. Skulle så ikke de tyske bakere kunne være like flinke ?
Vi har nylig i « Bakertidende» berettet litt om hvordan den originale pariserloff lages, kjennetegnet ved kald deig , liten bearbeiding og lang deigføring. Resultatet blir et brød som er forbausende lett, hvor skorpen er hovedsaken, mens krum-
men har grov struktur og er full av store blærer. Og dette brødet er meget velsmakende, men vil det kunne gå inn i steden for alle de brødtyper av fin hvete som brukes andre steder ? Eller for å si det på en annen måte, vil man av det svake franske hvetemel kunne lage lignende brød som de vi er vant med ? Svaret vil bli at det må være temmelig tvilsomt. Kanskje vi heller kan si det slik at det franske brød er en type som gjennom tidene er blitt tilpasset egenskapene hos de mel bakerne har hatt å råde over.
Fra hold som ikke deler den tyske møllefagmanns syn pekes det også på lignende forhold, som står i forbindelse med den måten brødet brukes på. Brød spiller en slags dobbeltrolle i ernæringen. Dels kan det opptre som selvstendig næringsmiddel, og dels kan det være et «nøytralnæringsmiddel». Selvstendig næringsmiddel er brødet når det utgjør hovedbestanddelen av et måltid. Da skal det ha en kraftig, aromatisk smak og god metningsverdi, slik som de gamle landsens brødtyper, grove brødsorter, surbrød og lignende. Som «nøytralnæringsmiddel» derimot skal det være underlag for smør og pålegg.
Nu kan man også vurdere brødet på en annen måte, som kommer det franske brøds stilling nærmere inn på livet. Mens vi, 09 mange andre na-
Jevn ut produksjonen i uken ved
Gram Frysing
FRYS BAKVERKET!
Gram Fryseskap oppdelt i 2 selvstendige bokser som fryser hver for seg
AUTOMATISK BRØDOPPSLAG
KEMPER' s nye kombinerte rundvirke- og langrollemaskin med transportbane og 2 hastigheter
Kemper Helautomatisk Brødoppslag arbeider selvstendig og sikkert på alle deiger - sparer plass - sparer anskaffelsesomkostninger - og maskinene er kjørbareDe får den mest positive uttalelse fra de kolleger som har fått dette anlegg!
Eneforhandlere:
DENNE MANN ER DERESMANNEN FRA
Han står alltid klar til å rykke ut der hvor det trengs , og det samme gjør hans kolleger - overalt i landet. Et eller annet sted i landet stopper kanskje et viktig ledd i arbeidet opp fordi en storkjøkkenmaskin har vært utsatt for et uhell. Produksjonsstans koster penger, men Mannen fra Berkels Kundeservice bruker ikke lang tid på å gå til aksjon. Han arbeider gjerne om natten for at ikke effektiv arbeidstid skal gå tapt, og han arbeider raskt.
Mannen fra Berkels Kundeservice er ekspert på sitt område , og det er hans oppgave å kontrollere at den storkjøkkenmaskinen De kjøpte fra Berkel/Hobart funksjonerer som den skal. Da De kjøpte den , kjøpte De også en omfattende garanti og service!
Hva er så Berkels Kundeservice!
* Konsulentvirksomhet
* Planlegning
* Stort utvalg av storkjøkkenmaskiner
* Montering
* Garanti - stort delelager
* Hurtig service
* Service overalt i landet
* Service til alle døgnets .tider
sjonaliteter også, spiser brødet som skiver med smør og pålegg , så er brødet i Frankrike et tillegg til alt mulig annet. Man spiser brød til de varme måltider, men spiser det sammen med vin, eller man spiser det alene, for dets egen skyld.
Til dette bruk spiller volum og poring liten rolle. Det er den kraftig utviklede skorpe med dens karakteristiske aroma som er hovedsaken. Innmaten sees mere på som «fyll», og det hender man plukker den ut og nøyer seg med skorpepartiene. Derfor også den lange, tynne form, som gir en så stor skorpeandel. Vi vet også at de fleste franske bakerier fremdeles drives håndverksmessig og på en slik måte at det svake, slappe mel nærmest er en fordel. Man kunne knapt engang lage en riktig pariserloff av et sterkt mel som det amerikanske.
På den annen side ville fransk mel neppe gi deiger som med fordel kunne slås opp i automatisk maskineri, og de ville knapt kunne drives opp i det brødvolum som vi er vant til. Og den ujevne poring og de store hullene i krummen ville være temmeig uheldig når man skulle skjære store, men tynne skiver og smøre smør på.
Skal man lage brød som oppfyller våre krav, så kommer man ikke utenom mel av en viss styrke, med et visst innhold av kleber som gir deigen tilstrekkelig stand og spenstighet. Men det utelukker jo ikke at man hos oss med fordel kunne legge an på å lage en «pariserloff» av svakt mel, som med hensyn til skorpeutvikling og aroma kommer originalen nærmest mulig. Det er mange norske bakere som allerede idag har en viss omsetning av såkalt pariserloff , selv om den bare lages av et stykke av den vanlige loffdeigen som langes ekstra ut. Kan hende kunne man øke etterspørselen etter denne typen og få den innarbeidet som et tillegg til de nå eksisterende brødsorter, med nye anvendelsesområder, hvis man laget den av svakt mel og prøvet å aksentuere de egenskaper som har gjort den ekte pariserloff så populær. Og dette brødet må selges uinnpakket, som det franske. For skorpen skal være frisk, og den skal være sprød. I et plastpakket brød går som kjent skorpens sjarm tapt i løpet av ganske kort tid.
Norsk-amerikaneren som bakte
fødselsdagskaken til Kennedy
Snaue 16 år gammel forlot Altf-inn B. Andersen sitt hjem og ·s1ine foreldre i Bogen i Hurum ti 1935. Han hadde tatt hyre og slkulle for første gang ut i den vide verden. Han hadde vel antageli,g tenkt !bare å ta en
tur ut, slik som ungguttene ofte gjør det, men det skulle ta hele 26 år for ALfinn 1sikuUe få •se tigjen hjemstedet og ,sin tfamilie i Bogen. Han gikk nemlig i land i Brooklyn og etter !bare 14 dager i land, fikk han jobb i et bakeri der. Han !hadde 1ktke tenkt å gå i land, men det ble allikevel ti:! det, og dette har han sikkert 1iktke angret på. ALHnn har nå ,sitt eget deilige hjem, kone og to barn på den plas•sen han nå bor - 1 i Hartford i Connecticut.
Alfinn Andersen kom hjem sammen med sin hustru, og de skulle være her i landet til torn 1dag 10. august, da de påny måtte sette 1kursen for Amerika. Al.finn hadde hare fått 10 dagers fri fra sin jobb i bakeriet i Hartford, der han nå er formann for 16 mann Ekteparet kom til Gardermoen med et jetfly og reisen fra New York :hadde tiatt 5 timer og 45 minutter. 1De tar samme veien tilbake, da denne reisen var så deilig ,som en ikke kunne tenke •seg før en har prøvd det, sa Alfinn Andersen under et besøk i vår redaksjon ,i ,går middag sammen med •s,in far Arthur Andersen.
A:Lfinn Anderisen er ansatt i et av de støriste bakeriene i Hartford og han lhar ikke angret et øyeblikk på at han slo inn på denne v-eien. Han gir uttrykk for å ha det bra på alle måter. I dette bakeriet ,tJilviirkes det blant annet 6000 'brød daglig ved siden av alt annet finere :bakverk. Omtrent :alt går ,maskinmessig for seg og ovnene fyres med olje, gass og også elektrisitet. Denne norsk-åmeriikanerens navn og rbilde var å fiinne i aHe Amerikas dagsaiviser og ukeblad og i TV i mai-juni • i år. Han var nemLig hlitt overlatt det ærefulle verv å bæke fødselisdagskaken til Amerikas president Kennedy og dette var ndk litt av en jobrb. Andemen forteller os1s at kaken veide 3000 pund - vel 2 tonn. Den var 10 rot lang, 7 fot bred og 5 fot høy, og det gikk med 450 dusin egg, og 860 pund smør og marigarin og like meget suktker og mel for å hake denne kaken, som bestod av ikke mindre enn 400 for-
RØREMASKIN
løser ethvert blandeproblem
Disse tekniske fordeler gjør BJØRN til markedets mest effektive røremaskin:
* Trinnløs hastighetsregulering.
* Automatisk kjelefeste gjør at kjelen sitter fast uten slark.
skjehlige deler. 1Det t o k Andensen 7 dager å bake den og 3½ dag t-il pynoingen. Men 1s:å var det også 6000 mennesker i det selskapet 1i «Det ,hVJ.it hus>> hvor k~ken skulle brukes til presidentens fødsellsdags-sdskap. Kaken var fylt med aprikoser og smørkrem og forskjelJige andre gode saker, og ible transportert til <<Det hvite hus>> på en hil som var stillet til dispo.siisjon fra hæren og politiet ekskorterte denne ·sjeldne trarusport frem ti!! Wa,shing,ton. Denne kjøreturen tdk 9 timer og for å .få kalken ut av bakeriet måtte man ta ut et viindu. Men alt glik!k knirkefritt, sier Ander:sen, til tross for at det bare var 1 tomme klaring på begge si,der av kaken da den ble tatt ut av bakeriet.
- Hvordan var det å komme hjem til <<gamle tomter > >, sier vi til Andersen. Var det store forandringer på Verket og i Bogen fra den tid De bodde der?
- A ja, noen forandringer er det nok. Men det :beste av det hele var å se at alle menensker ihar det godt, 1ik!ke hare min fami'lie, men ogs'å alle andre. Jeg hadde ikke trodd at dere hadde det seg godt i Norge, som dere vi,rkdig har det.
EHel.'s forteller Andensen oss at ihan 1ikke har hatt
tid til å reise ute p:å Vollebukta og prøve hv:ittingen enda, men mandag håpet han å kunne få anledning til det.
- Og hvordan er tidende i Amerika?
- Det er gode tider i Amenika nå og den nye presidenten er 'VI.i godt fornøyd med. Det er en mann som står ved det han sier, og det trenges nok.
Original konkurranse
I en engelsk lby fikk en baker ideen tiil å arrangere en ,konkurranse i brødskjæring. Tanlken va,r så vis·st ikke dum, for når en haker tenker over ihV'Or meget <«firafalt>> brød som ~kyldes husmødrenes sløve kniver og derav følgende mishandling, så kan det sanneLig trenges opplysninger både her og der. Men den engelske bakeren var altså mann for å sette sin -tanke ut i Hvet. Han !fikk den lokale presise til å interessere seg for saken og stiHe opp en sølvpokal som premie til den dykti,gste brødsikjærer, og på grunn av den hlest som 'ble ·skapt •om konkurransen meldte det seg mer enn tre tusen ddta:kere. Hver deltaker skUJl,!e skjære tre
DEMAFETT
LAG SJOKOLADEOVERTREKKET SELV OG SPAR SKATTEN
SIGURD ECKLUND
OSLO
hrødskirver, og •resultatet: ble bedømt av juryer. Prøvene foregikk hoo ,saimoli,ge ,byens syv bakere for at det hele kunne avvtikles på rimelig Il.id.
Blant de tte tusen konkurrenter va'lgtes fornt de tolv beste, og ,æse ,kik tiil finalen som fant sted i en sal med tre hundre tilskuere og under foiH offentlighet. Til og med BBCs ,fjemsyns'kamemer folgite med i det s-om foregikk, så det må 'sies at ideen var et godt middel oil å interes serere publikum for brød og delte noble hånverk5fag. Det ble utpekt tre 'Vlinnere, hvOJ."av den ene va,r en mainin
Lærlingeskoler i Danmark
De !finnes i Danmark et utvalg bestående av Eke mange mestere som svenner, ,som at1beider med gjennomføringen av de forandriinger i opplæringen som følger av at den i 1løpet av 1964 skal være gjennomfort i form av dagsk01ler.
Med det antall lærlinger som for ti,den er aktuelt, forutsettes opprettet •i alt 15 sentrahkoler furoelt over landet, hvorav tre skal være kostskoler. Det forutsettes 2 skoler ,i København, 3 på Sjælland, 2 på Fyn og 8 1i Jylland. Deri-I kommer en fellesskole fur konditorlærlinger fra hele Danmark. Den skal vaire kostskole og legges til København.
TIL SALGS
1 «.REINSKOU» BL TEMASKIN ca. 200 kg med 2 kar. Ny 1950.
1 STEAMKJBL, S. Halvorsen & Sønner, 7 kg/cm2 trykk. Ny 1957. Begge i utmerket stand.
1 «NORD-ILL» OVN 2 X 6, ny 1939.
EIDE~STRAND, Bakeri & Konditori, HAUGESUND
Ein halvtransportabel elektrisk
MAGASIN BAKEROMN 2 X 6 plater med snertevarme på underste hert.
Ein elektrisk høytrykks
STIMKJEL 100 liter med varmtvatnsbatteri til salgs for kr. 5 000,-
Begge deler so godt som nytt, brukt i 2 år.
KNUT SMØRDAL, NAUSTDAL I NORDFJORD
Nettbåndovn (kjeksovn) for salg
19 m. lang. 70 cm. båndbredde. Maksimal effekt 120 kw. Trinnløs variator. Hurtighet fra 3 min. og oppover. Bill. mrk. «OVN».
Jeg har følgende tre maskiner til salgs : 1 stk. avbrekkermaskin (30 deler). Står på stativ. 1 » kavringskjæremaskin med stålbeltetrekk.
1 » eltemaskin med en gryte, 150 kg . Alt selges til ekstra lav pris.
FRANCKE GULLIKSEN
Telefon 1533, Fredrikstad.
Brukte konditorovner
1 stk. direktefyrt elektr. ovn
2 X 2 plater kr. 1.000,1 » halvmag. elektr. ovn
2 X 4 plater kr. 2.500,1 » halvmag. elektr. ovn
2 X 1 plater kr 2.000 , -
H en v. HJALMAR A. AMUNDSEN A/S, Akersgaten 1, Oslo
NOTg•eis egen avl av brødko rn strelkk.er ikke langt. Den alt overveiiende del av vå:rt brødlkombehov må derfor deikkes ved impo1it. Sta1eTuS Kornfo11r-etniing står for impollten og sørger for å kjøpe die :kvali:t.eter og typer som pa55er til meil for norske fo:rho[d.
Kornetl: kommer veisentl:Hg fra : U.S A.
Canada Sovjetsamveldet A ·rg-entina
Han delsmøllene finner foam 1i1 l k 0tmb'lan diinger som danne,r grunnl1aget for væt brndme-1.
Våre rneiltyper er bl.a sikrtet :hvietemel, s -a1mmal1 t hvietem~l i fio 1rslkje1llåge •gram.deringer, blandet s ilkrtemel og samma1,t rugmel.
Bakernes eget laborator:ium ved Srta!tens Te1mo'1ogiske ITuSrt~tutt 'tIDdeirsøk.er kvalit,eten av det melet som omisetrtes.
