Skoleme ssig yrkesopplær i ng for bakere og konditorer 295
Trondhjems Bakerlaug 295
Sammensl. av bakerog kond.bedrifter i Møre og Romsdal 296
Liebermanns bakeri 50 år 297
Bakerm. Bryhne 65 år 297
Bakerm. og konditor
Kaare Holm 50 år 297
Søren Kristensens bakeri 50 år 297
Bakerinytt 298
Ikke bare bra med plastpakking 30 I
Tønsberg og omegns baker- og konditormesterlaug 305
Stavanger baker- og kond.mesterlaug 307
Odense Bagerlaugs jubileumsutst. 307
Yrkesskole i NordTuoms 308
Rundturen 309
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialforretning for
BAKERIER OG KONDITORIER
0 RGAN FOR BAKERM ESTREN ES LAN DSFO REN ING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
Vestlandsk Bakerforbund
Fra Landsforeningens formann
1948, på landsmøtet, ble de to foreninger av bakermestre, Bakermestrenes Landssammenslutning (utenfor Norsk Arbeidsgiverforening) og Bakermestrenes Landsforening (tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening) enige om å oppløse Landssammenslutningen for å slutte seg sammen i en stor Bakermestrenes Landsforening.
Med denne beslutning la man grunnstenen til et målbevisst arbeid for geografisk og faktisk å samle alle landets bakermestre. Den administrative forandring, som var nødvendig for en stor forening, ble gjort ved opprettelsen av Centralkontoret 1. mars 1949.
Kontoret,s store oppgave ble i begynnelsen å reise land og strand rundt for å verve medlemmer. Sneballen begynte å rulle. Stort arbeid ble lag,t i å nå det oppsatte mål. Hele landet skulle bli ledd i den store ringen: <<Bakermestrenes Landsforening.>>
Stort sett lykkedes det. Vår organisasjon vokste til nær oppunder det endelige mål. Men et ledd kom til å mangle i mange år, nemlig Hordaland, Sogn og Fjordane fylker.
Når dette ledd har manglet, kan det ha sine bestemte årsaker. Distriktet hadde sitt eget kontor under navnet Vestlandsk Bakerforbund, og de sæægne forhold i dette område har på en utmerket måte vært ivaretatt av forbundet.
Men da tanken om å slutte seg til Landsforeningen har spiret og grodd i alle år, ble det ved årsmøte i Bergen i høst med stor majoritet vedtatt å slutte seg til kollegaene i hele landet. En beslutning som jeg som Landsforeningens formann hil,ser med stor glede.
Det siste ledd i ringen er smidd. Det er med trygghet og stolthet jeg konstaterer at Bakermestrenes Landsforening er blitt det dekkende navn det må og skal være.
1898 var grunnlagets år
1948 var samlingens år
1959 er fullførelsens år
Jeg vil gjerne gi min anerkjennelse og takk til dem som har medvirket til dette resultat:
Vestlandsk Bakerforbunds formann Harald Henriksen, hans styre og positive medarbeidere blant medlemmene, Vestlandsk Bakerforbunds sekretariat samt vår direktør.
Men mest av alt hi,lser jeg hvert enkelt medlem av Vestlandsk Bakerforbund velkommen til et helhjertet samarbeid til løsning av alle standens oppgaver
Vårt moderne samfunn består av et innviklet system av sosiale, økonomiske og politiske lover og reguleringer. Dertil har vi idag en brytningens tid Hevdvundne prinsipper kastes, nytt skal prøves. Mange problemer og oppgaver vil melde seg.
Men ved felles pågangsmot og arbeid ,skal vi mestre kommende vansker så langt våre evner formår. Vår styrke ligger i tilliten til at alt lar seg løse, når vi alle står sammen og slår ring om våtit fag og dets organisasjon.
Vestlandsk Bakerforbunds beslutning er en betydelig sak i min formannstid. Den viser en tillit til vår Landsforening som jeg setter meget stor pris på. Oslo i november 1959.
Kaare Nordby.
Bakermestrenes Landsforenings
representantskapsmøte den 26. oktober
Representantskapets ordfører, Victor Holte, åpnet møtet og ønsket de fremmøtte velkommen. En særlig velkomst rettet han til formannen i Vestlandsk bakerforbund, hr. Henriksen, som var innbudt i forbindelse
med at forbundet nå vil bli tilsluttet B.L.F. Holte minnedes to avdøde medlemmer av representantskapet, Lohne Reiersen og W. Hansen. Stående hedret de tilstedeværende dis,se kolleger i stillhet.
Etterat Halvor Brun var valgt til å undertegne protokollen fikk Landsforeningens formann, Kaare Nordby, ordet for å avgi sin beretning om virksomheten siden siste landsmøte. Medlemstallet har vist noen synkning, i,det ikke mindre enn 30 bedrifter er utmeldt som følge av opphør eller sykdom. På den annen side har man fått 13 nye medlemmer, og flere kan ventes når medlemmene av Vestlandsk Bakerforbund individuelt går inn i Landsforeningen etter oppfordring fra sitt styre. Samtidig vil forbundet innen neste årsmøte omredigere sine lover så at det blir mulig å gå inn som en områdesammenslutning. Hermed er ringen sluttet, og det er en glede å konstatere at Bakermestrenes Landsforening vil representere landets samlede bakermesterstand.
De bedrifter som er opphørt er for det meste småbedrifter, og dette viser klart at økonomien er trang, så det er vanskelig å klare seg i konkurransen. Derfor har også spørsmål av økonomisk art, og særlig prissituasjonen, opptatt en meget stor del av tiden på de 10 styremøter som har vært holdt i perioden. Stadig har man ligget i underhandlinger med Prisdirektoratet, men arbeidsmdningen i denne institusjon er så treg at det har tatt åtte uker å få en pri,sløsning som man burde hatt pr. omgående. Dessverre er det liten utsikt til at avgjørelser vil kunne falle raskere i fremtiden.
Man har også regelmessig kontakt med Statens kornforretning, og selv om det stadig er uløste problemer - det er nok å nevne papirsekkene og kjøregodtgjøreLsen i ikke møllebyer - så har man i allfall oppnådd 1 % kontantrabatt. Nedsettelsen av utmalingsgraden, som har vist ,seg å gi stabilere melkvaliteter, går også i bakernes favør, selv om ikke forandringen ble gjen-
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
@io-Jna den originale intensive/ter
HU RTIGEL TEMASKIN
MED 2 HASTIGHETER
Leveres i alle størrelser for: 35-70-90-120
- I 60-200-240-320-400 og 560 kg deig. med kjørbar gryte elter hel kjørbar maskin. Bearbeider selv de stiveste deiger, og like godt store som små deiger.
Går helt i oljebad så smøring er overflødig og trenger oljeskift først etter I 0 -15 års bruk.
BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT !
Sa mtlige størrelser er nu i bruk i No rge.
BCIIIDCI
Kvalitetsmaskinen fra Schweitz
Har STØRRE V ALSEÅPNING enn andre kjevlemaskiner med tilsvarende valsebredde , og brukes derfor også til INNRULLING AV FETT I WIENER- OG BUTTERDEIGER.
Leveres i 12 standardmodeller. Rondo er den mest utbredte frem- og tilbakegående kjevlemask.in
Se den i drift! Be om tilbud og referanser. SPESIALFORRETNING I MASKINER
nomført uten at det fremkom protester fra visse hold innen ernæringssektoren.
Av saker som styret har under arbeide, ble nevnt lærlingekomiteen, spørsmålet om fritakelse for omsetningsavgift på bakervarer i likhet med hva det arbeides med for jordbruksvarer, forholdet til frihandelsforbundet og de problemer ,som måtte oppstå i forbindelse med dette , den nye lov om brødvekter, produktivitetsarbeidet, og danndsen av Erfa-grupper. Et par radiointervjuer om bakerfaget har slått godt an. Men det alt overskyggende problem er økonomien, og meget arbeide må fortsatt legges på denne.
Bakermester Henriksen takket for innbydelsen til representantskapsmøtet og fremførte en hilsen fra Vestlandsk Bakerforbund, samtidig som 1han håpet på en god oppslutning om Bakermestrenes Landsforening, Hans tale, fremført på et usedvanlig klangfylt nynorsk, ble mottatt med applaus.
Regnskapene for B .L.F., understøttelseskassen, særfondet, reisekassen og Norsk Bakertidende ble fremlagt sammen med kontroJ.lkomiteens innberetning. Det fremgikk at midlene var forsiktig disponert, og at inntektene på vi,sse hold var bedre enn budsjettert. Styret ble meddelt ansvarsfrihet for samtlige regnskaper.
Smith Sivertsen henledet oppmerksomheten på at de satser som hittil var fulgt ved utdelinger fra understøttelseskassen var snaue i forhold til dagens forhøyede prisnivå. Enstemmig ga representantskapet sin tilslutning til en henstilling til styret om fremtidig å være oppmerksom på dette.
Direktør Dawes redegjorde for prissituasjonen, slik som den fremstilte seg etter en analyse av driftsregnskaper for et større antall bedrifter, de samme som innsendes til Prisdirektoratet. Da direktoratet hadde innkalt flere regnskaper og rammen derved var blitt betraktelig utvidet, kunne tallene for 1958 ikke umiddelbar•t sammenlignes med resultatene for 1957, men det var helt klart at fortjenestemarginen nå var så snau at man ikke tåler noen økede utgifter uten at resultatet går under null. Allerede nå viser en altfor stor del av ,de bearbeidede regnskaper underskudd. En ekstra usikkerhet ligger i at det nå er fremlagt en stortingsproposisjon om opphevelse av alle konkurransergulerende avtaler, så man ikke vet hvordan de fremtidige prisforhandlinger vil komme til å arte seg.
Etter redegjøre1sen fulgte en lengre diskusjon om hvilke -linjer man burde følge for å få rettet på miseren. Det er en kjensgjerning at brødprisene ligger for lavt, mens de finere varer, som man ,skulle tjene på, i visse tilfelle er kommet så høyt allerede at prisene hemmer salget. Dette peker på at det må bli påkrevet å få istand en utjevning, så meget mer som det er
288
på finvarenes område vi kan vente konkurranse fra utlandet når frihandelsområdet blir til virkelighet. Målet må være en rimelig avanse på alle varer. Lojalitet og samhold fra mestrenes side vil bli nødvendig, om man skal komme frelst gjennom de vanskeligheter vi kan vente.
Det ble også pekt på de uheldige forhold som kan oppstå som følge av knappheten på arbeidskraft En rasjonell løsning ville det være, om man under disse omstendigheter kunne oppnå at bakerloven fikk en videre ramme, så man fikk anledning til å ta inn ikke faglært arbeidskraft til å utføre det enklere arbeide. Derved ville svennenes fagkunnskap kunne nyttes på de felter hvor den hørte hjemme.
Representantskapet ga uttrykk for sin 1bekymring over de vanskelige forhold for fagets økonomi, og henstilte til styret å arbeide videre med disse problemer.
Blant andre saker som ble behandlet kan nevnes formannens redegjørelse for produktivitetsarbeidet. Den engasjerte konsulent, som hadde et tidsbegrenset oppdrag, var sluttet, da de bevilgede midler var oppbrukt. Diverse undersøkelser var gjort, og det forelå delrapporter om disse. Det arbeides nå med å få utarbeidet en hovedrapport, som i sin tid vil bli distribuert til BLF's medlemmer.
Holte omtalte det svenske brødinstitutt, og det ble drøftet am det var ønskelig eller gjørlig å få istand noe lignende hos oss. Debatten munnet ut i en henstilling til styret om å ta kontakt med andre interes serte, først og fremst Norsk Møllerforening, for å få dette bragt på det rene
Blant saker som ble fremlagt av representantskapets enkelte medlemmer, nevnes først Iærlingespørismålet ved R. Christensen. Han minnet om at det på siste landsmøte ble utsendt en appell til bakermestrene om å gå aktivt inn for å innta lærlinger: HAR DERE FULGT DEN?
Ellers hadde den skolemessige yrkesopplæring fått en utvikling som var over alle forventninger. Plankomiteen for opprettelse av yrkeskoler hadde nå fremlagt sitt for•slag, og hr. Christensen omtalte nærmere disse skoler og deres plaseriing. (Se annet steds i dette nummer.)
Til slutt ga Smith Si v ertsen en redegjørelse for det arbeide som pågår med omorganisering av Norges Håndverkerforbund. Den tekniske utvikling har ført til at den tidligere ramme ble for trang, så den nåværende form har overlevet seg selv. Det er fremsatt forslag til en ny organisasjonsform som tar sikte på å utvide medlemsrammen og gi institusjonen et bredere grunnlag. Når dette forslag er blitt behandlet på et generalmøte til våren, vil man forhåpentlig •ha fått en
NEDKJØLTE ARBEIDS BORD
Det nedkjølte arbeidsbordet er en effektiv arbeidsplass. Spilltiden kan begrenses til et minimum, og bordet er derfor et nødvendig hjelpemiddel i et rasjonelt drevet bakeri.
I bakerier so m ikke har a ntira skerom er arbeidsbordet dessuten uunnværlig fordi det gir virksomheten muligheter til å oppnå en utjevnet døgnrytme og et bedre morgenutvalg.
Kalde fakta om Lehmkuhl nedkjølte arbeidsbord :
Underkjølingsrommene med riktig konstruerte og dimensjonerte kjøleleementer sikrer korrekt kjø letemperatur og fuktighetsgrad. Elementene er selvavrimende.
Innredningen av underkjøling srommene tilpasses behovet i hvert enkelt tilfelle. De kan innredes med platestikk med p l ass t il 15 plater med en avstand av 3,7 cm i hvert rom. Til større emner brukes den dobbelte avstand, 7 ,4 cm. Ett av rommene er det vanlig å innrede med 2 stk. forniklede trådhyller til bruk for råvarer. For øvrig kan det monteres skinner for plastbakker, 12 bakker ,i hvert rom.
Den solide utførelsen betyr meget i det lange løp. LEHMKUHL nedkjølte arbeidsbord er bygget opp omkring et ekstra sterkt rammeverk av tre (impregnert med Fungifox ), er kledd utvendig med brennlakkerte aluminiumsplater, innvendig med ulakkerte aluminiumsplater og er iso lert med skump l ast. - Alt sa mmen materialer som vi vet holder mål, også under de vanskelige forhold i et bakeri.
Toppla ten leverer vi i rustfritt stål, respatextrukket møbelp late eller annet materiale som ønskes Platen kan leveres lengre enn bordet, slik at den plass man har, kan utnyttes 100 %. De kan også gjerne bruke D eres gamle arbeidsplate på bordet, hvilket medfører en vesentlig reduksjon i prisen. Her har vi trukket frem noen detaljer ved LEHMKUHL nedkjølte arbeidsbord. Fyll ut kupongen , hvis D e ønsker fullstendige opplysninger.
Til LEHMKUHL, Pos t boks 136 1 V, O slo.
Send meg nærme r e opplysninger om Leh mku hl nedkjølte arbeidsbord
Navn ...•
Adresse
N. B 11-5 9.
organisasjon som er sterkere og mer slagkraftig enn før, til beste for hele landets håndverkerstand.
Smith Sivertsen nevnte også servicemulighetene for bakerimaskiner, som var høyst forskjellige. Noen forhandlere sørger raskt for assistanse når en maskin går i stykker, eller skaffer reservedeler på kort tid, mens andre virker helt uinteressert så snart maskinen er solgt og betalt. Flere andre talere ga uttrykk for at servicen ofte er meget mangelfull, og det var alminnelig enighet om at det måtte arbeides for å få en bedring på dette område.
Etter det langvarige møte, som ikke tok slutt før ved sekstiden om aftenen, samledes deltakerne til en hyggelig middag og en vel fortjent avspenn-ing.
Papirsekkene igjen
I en artikkel under denne overskri,ft i Norsk Bakertiden nr. 9 blir spørsmålet om de limte ventilsekker igjen bragt på bane.
Det heter i artikkelen at det skal være usagt om man på ansvarl-ig hold fra begynnelsen av var oppmerksom på ulempene med den nye sekketypen. Som Baker-
tidendes lesere er kjent med, er Statens Kornforretning <<ansvarlig hold >> i dette tilfelle, idet Kornforretningen tilfører handelsmøllene den emballasje som matmelet omsettes i.
Handelsmøllene ble i likhet med de øvrige interesserte parter rådspurt da omlegningen til limte ventilsekker var under forberedelse, og møllene gjorde etter å ha innhentet opplysninger fra en del av sine kunder, oppmerksom på vanskelighetene med sekketypen. Handelsmøllene har forøvrig heller ikke på sin side noen fordel av å bruke limte sekker.
Vi er bekjent med at da Kornforretningen overveiet overgangen til de nye sekker, ble det lagt vekt på erfaringer fra Sverige hvor denne sekketypen har vært i bruk helt siden 1939, og hvor man altså har 20 års erfaring å hygge på. Hos oss har sekkene bare vært i bruk i snaut 3/ 4 år og vi håper at de mindre gode erfaringer man ,hittil har gjort delvis er barnesykdommer som etter hvert vil resultere i forbedringer.
Vi ber Dem vennligst ta dette inn i Derns blad.
Med hilsen
NORSK MØLLEFORENING
H. L'Orsa
Generalsekretær.
Brødpakking i polyetylen
Fra USA berettes om at polyetylenet har fått stort innpass til pakking av brød, og det var de som mente at denne sorten film helt ville overta markedet på dette område. Dette er en sannhet med modifikasjoner, hevdes det nu i et tidsskrift, for det later til at det polyetylen som har slått best ,an ikke er dette materiale alene, men en kombinasjon med forsterkninger av vokspapir eller cellofan i enden.
Selve egenskapene hos polyetylen, og stoffets kjemiske egenskaper, medfører visse problemer ved bruken til innpaking av brød, og fra de forskjellige hold har man prøvet å løse disse vanskelighetene helt siden krigen sluttet. Problemene faller i tre grupper, økonomiske, mekaniske og kjemiske.
Hva de økonomiske angår, så har storindusrien greid å redusere dem betraktelig ved at selve ,stoffet fremstilles billigere enn før, og ved at det har lykkes å lage filmen og trykke på den med mindæ omkostninger. Den kan i USA nu konkurrere i pris med cellofan.
De mekan~ske problemer er verre. Det hevdes at polyetylenfilmen 1er vanskelig å arbeide med, fordi den er helt igjennom termoplastisk, dv,s. at den smelter fullstendig hvis man ,ikke er meget forsiktig med varmen. Vokspapir og cellofan derimot har et belegg som smelter og danner en lukking, og man må derfor ikke
Sweetex Bakefettblanding:
Kr. 2,13 pr. kg i 20, 35, og 50 kg's kartonger.
Som fyllmasse i kringlen:
Pals Wienerfyllmasse, eller
Pals Makronmasse!
- - og som sine kolleger over hele landet er han særdeles godt fornøyd med Sweetex Bakefettblanding til julekaken.
Studer nå resepten «julekake - ekstra» i vår resept$bok - og ha alt klart til juletravelheten setter inn.
Dette er lønnsom juleforberedelse!
OSLO
være så omhyggelig med varmereguleringen når disse materialer brukes.
Faktisk har man ennå ikke løst dette problem for polyetylenets vedkommende, i alle fall ikke når det dreier seg om masseinnpakking i de amerikanske storbedrifter. Industriens beste ingeniører rqrbeider stadig for å finne en konstruksjon som med sikkerhet kan gi akkurat det riktige trykk og den riktige varme for god lukking.
Inntil videre har man omgått vanskelighetene ved å lage en film hvor begge sider er festet til kantstriper av vokspapir eller ceHofan. Her blir det disse sidekantene som tar lukkingen, og med slike kombinerte filmer kan man da pakke automatisk med samme hastighet som filmen av cellofan alene eller vokspapir.
Når man har gjort seg ,så store anstrengelser for å bruke polyetylen, skyldes det at denne film så å si er ugjennomtrengelig for vanndamp Vanlig papir og cel-
lofan, som begge er oppbygget på cellulosebasis, slipper dampen lett igjennom, og de må derfor beskyttes med et tett belegg, av voks eller nitrocellulose, for å holde fuktigheten inne. Men dette belegget er ganske tynt og kan briste ved bøyning. Vokspapir f. eks. slipper meget mer fuktighet igjennom hvis det har vært krøllet før pakningen. Dette skjer ikke med polyetylenet, som også har en god mykhet, seighet og rivestyrke.
Kombinasjonen polyetylen-vokspapir sies å ha en fordel derved at den er like lett å åpne som en hel vokspapirpakke. Polyetylen alene må jo sveises sammen, og det er vanskelig å åpne en slik pakning uten redskap eller å ødelegge hele emballasjen. Pri-sen for den kombinerte ifilm vil være noe høyere enn for vokspapir alene eHer cellofan, men dette sies å bli opphevet av fordelene. Og amerikanske bakere som har prøvet den kombinerte film ,sier at den har øket salget, siden varen så 1lett kan ses gjennom pakningen.
HEL- og HALV~ AUTOMATISK
TOR K. JENSEN
BOLLEMASKIN
BÆRUMSVEIEN 211 - BEKKESTUA - TLF 53 23 56
Oslo Bakerlaug
holdt medlemsmøte onsdag den 28. oktober. Det ble behandlet en del indre anliggender, b\,ant annet om konkurranseforholdene, som man fremdeles arbeider med. I denne sammenheng kom man også inn på regnskapsanalysene, hvor det materiale som direktør Dawes kunne legge frem viste at driftsresultatene for 1958 var betraktelig dårligere enn tidligere.
En annen sak vor ordningen i forbindelse med opphør av de horisontale privatavtaler som nå er innvarslet gjennom Stortingsmelding nr. 10, og hvordan man best skulle ordne seg i den anledning.
Oldermannen og direktør Dawes hadde også hatt en konferanse med Oslo Lysverker i forbindelse med en eventuell nattutkobling, om hvordan denne skulle
kunne gjennomføres med minst mulig ulemper for bakeriene.
Hovedposten på kveldens program var et foredrag av kontorsjef Helge Riis i Norges Håndverkerforbund om frrhandelsområdet <<De ytre syv >> Saken fikk en meget grundig utrednring, og •det bl e særlig nevnt de forhandlinger som var ført om hvilke varer som ,skulle trekk es inn under frihandelsområdet. Hvordan brød og bakervarer ville komme inn i billedet var på dette tidspunkt ennå ikke klart. Foredraget ble hilst med med ,sterk applaus, og det ble rettet flere spørsmål til fordragsholderen.
Egentlig skulle direktør Dawes etterpå holdt et kåseri om turen til London og utstillingen der, men dette ble det dessverre ikke tid til.
Etter møtet hygget man seg ved fellesspisning
FAV OR IT er ikke bare en langruller men UNIVERSALMASKINEN for de mellomstore og små norske bakerier
Hvorfor er alle som bruker
FAVORIT så begeistret?
Fordi man med FAVORIT fremstiller førsteklasses varer på en enkel og tidsbesparende måte, og med en beskjeden investering får:
Rasjonell
produksjon av brød,
* Universalmaskinen for bakerier uten deigdeler og rundvirker .
* men like god for maskinbakerier.
* Fin utlangning, selv uten oppslag .
* Enkel og hurtig i nnstilling
* For alle vanlige brødsorter og vekter.
* Stor kapasitet.
* Kan lettvint betjenes av en mann - ilegg og utløp på samme side,
* men har også spesiell anordning for små varer.
* Tar liten plass , 90 X 70 cm .
* Kjørbar
* Meget lettvint rengjøring
* Ingen smøresteder , kulelager over alt.
* Solid konstruksjon.
* Driftssikker.
* Allikevel rimelig pris
Spør en av de mange FAVORIT-eiere om hvordan man skaJ rasjonalisere fremstillingen av brød - eller la oss fortelle Dem det. FAVORIT er en maskin De vil få full glede av!
Se etter navnet FAVORIT, den orginale, velprøvede hollandske kvalitetsmaskin med de mange finesser.
Eneforhandler for Norge :
0
MARGARIN
til småkaker og formkaker
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier.
Trio margarin har en frisk, god smak, førsteklasses forkortnings, effekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser. Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De måtte ønske.
Skolemessig yrkesopplæring for bakere og konditorer
Melding fra <<Rekrutteringskomiteens>> formann.
Conditormestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landsforening har begge gått inn for skolemessig yrkesopplæring, efter opplegg som Rekruttering,sk. foreslo i sin innstilling.
Rekrutterings.k. har fra begge Landsforeninger blitt anmodet om å bl,i stående og arbeide videre med yrkesskolesaken, og komiteen har erklært seg villig til dette.
Den gang innstillingen fra Rekrutteringsk. forelå trodde vi alle det ville bli et langtidsprogram å få opprettet de 10 foreslåtte forskoler for bakere og konditorer, på grunn av myndighetenes sendrektighet, men i så måte har myndighetene gjort vår skepsis grundig til ,skamme.
Plankomiteen for yrkes,skolene har i sin innstilling nr. 1 foreslått 7 fors lkoler, og en h1ar vi allerede ved Sentral Yrkesskolen på Gjøvik for Oppland og Hedmark.
Det vi skal merke oss er at Plankomiteens forslag er et absolutt minimumskrav for yrkesskolenes utbygning innen 1965.
Vi foreslo opprettet 10 forskoler. De to steder som ikke blir dekket av Plank's forslag er Austagder og Vestagder med skolested Kristiansand S. og Mø~e og Romsdal med skolested Aalesund. Men det er helt på det rene at ønsker de baker og konditordrivende i disse fire fylker forskole for sine fremtidige lærlinger vil de ifå opprettet skoler.
Plankomiteens forslag er: Østfold, skolested Fredriks~ad. Oslo og Akershus, skolested Oslo. Vestfold og Telemark, skolested Sandefjord. Rogaland, skolested Stavanger Bergen og Hordaland, skolested Bergen. Sørtrøndelag, skolested Trondheim, Nordland, skolested 1Bodø. Så vi'l det i Tromsø bli fon.kole som dekker Troms og Finmark.
Nå må ikke mine ærede kolleger baker og konditorer tro at alt er såre vel og sitte rolig og tro skolene vil dale ned fra himlen som en moden frukt. Jeg vil henstiUe til Områdesammenslutningene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim å ta initiativet til opprettelse av forskole med søknad til den yrkesskole som blir valgt
som skolested. Derved får vedkommende yrkesskole plassbehovet med i sine byggeplaner.
Dette er hva som bør gjøres i første omgang og jeg vil be dere: Sett i gang straks!
Det ,skolens ,styre først vil spørre om er hvilket plassbehov skoleverkstedet krever. Det synes som om 100 a 110 m 2 dekker dagens behov. Dette forutsatt at garderobe og vaskerum er utenom. De større steder og da spesielt Oslo vil selvsagt benytte en langt høyere rumberegning.
P1anløsningen for skoleverkstedet må skje individuelt for hvert skolested etter at rumplaseringen er fastlagt i hovedbygget. Her er det rekrutteringskomi~een kommer inn. Noen stor erfaring har vi ikke, men noe har vi å lbygge på og vi vil etter beste evne bringe forslag som kan ligge som grunnlag i diskusjonen for den beste løsning.
Rekrutteringskomiteen vil etter avholdt møte komme med en melding vedrørende andre spørsmål i ti ,Iknytning til fornkolcne.
Ønsker så god start!
Reidar F Christeme11
Trondhjems Bakerlaug
Vårt laug har holdt det ordinære hovedlaugsmøtc for 1959.
Btter at årsberetning og regnskap var godkjent, ble det foretatt valg på tillitsmenn i lauget.
Som ny oldermann etter bakermester Reidar Helgesen valgtes bakermester Wilhelm Hoff. Helgesen fortsetter som medlem av styiret som tillike består av bakermestrene Bjarne Lein og Kaare Sand. Varamenn til styret ,er bakermestrene Roar Helgesen og Roar Hoff.
Som laugsskriver gjenvalgtes høyesterettsadvokat Thorvald Wiig og som ny kasserer valgtes bakermester Haakon Lein.
pyntefrukter i alle farver for dekorasjon av kaker og is.
& Clausen
Under møtet og på den etterfølgende middag ble Reidar Helgesen hjertelig hyldet og takket for sin s tore innsats for fag og laug i de 11 år han har ledet lauget med sikker hånd. Trond'hjems Bakerlaug W. Hoff. oldermann.
Thorvald Wiig. laugsskriver
Sammenslutningen av Baker- og
Konditorbedrifter i Møre og
Romsdal Fylke
Arsm ø te ble avholdt i Molde 31. oktober 1959. Formannen, bakermester Erling Flem åpnet møtet og ønsket alle velkommen. Ar.sberetning og regnskap ble opplest og godkjent.
Valg. Det nye s tyre har følgende sammensetning: Johan Kjelle, formann, Arthur Nic. Nilssen sekretær og kasserer, varamann Jarl Hansen alle Kristiansund N
For Nordmøre: ]'an Blakstad, varam. T. Pedersen. >> Molde : Anton Schirstad , varam . frk. Ranvik.
>> Romsdal: Andreas Holm, varam. Magnar Grovahagen.
» Alesund: Olger Olsen Husø , v aram. Karl Molnes.
» Sunnmøre: Karl Walderhaug.
Revisorer Alb Gårde, W. Lossius, Kristiansund. Som represent:ant B.L.F. William Lossius. Varam. Johan Kjelle, Kristiansund N
Prissituasjonen!
Dette aktuelle og for oss bakere viktige spørsmål ble inngående diskutert og mange uttalelser gikk i retning av at man bør søke kontakt med B .L.F . for å prøve å finne fram til en løsning
Herr Kjersem refererte deretter fra representantskapets siste møte den 26. oktober Den avgåtte formann, bakermester Erling Flem takket herr Kjersem for rede g jørelsen som forøvrig ble påhørt med •stor interesse a v de tilstedeværende. Han takket også de tilstedeværende for fremmøtet.
Under den påfølgende kaffepausen grep herr Kjersem ordet og takket det avgåtte s t yre for vel utført arbeide og han ønsket det nye styre lykke til. Han henstilte videre til medlemmene å slutte mannjamnt opp om sammenslutningen.
Winkler bollemaskin modell Regina
Eneste halvautomat som både deler rundvirker og langvirker
I LLIA M LYS EBRAA TE A/s
41 0 SL 0 TELEEON 46 82 10
Tilslutt takket den avgåtte formann herr Flem for de vennlige ord som herr Kjersem uttalte om det avgåtte styret. Møtet ble deretter hevet. ]. K.
LIEBERMANNS BAKERI ER
30 ÅR
Bakermester Hans Liebermann kom hjem fra Amerika for 31 år siden. Han arbeidet først et års tid ved et bakeri i Kristiansand, så kjøpte han ,sitt nåværende hus av Mosvold og begynte for ,seg selv. Fra begynnelsen hadde han bare en liten forretning i den ene enden av huset, da Vikeland Samvirkelag hadde leiekontrakt på en stor del av huset. Etter fire år flyttet imidlertid Samvirkelaget, og Liebermann fikk hele huset for seg selv. Nå er arbeidsstyrken vokset til 6. I senere år har Liebermann modernisert bakeriet og anskaffet seg tidsmessige maskiner. Også selve butikklokalet er pusset opp og modernisert nylig
65 år
Bakermester Per Bryhne, Porsgrunn, fylte 65 år fredag den 23. oktober. Han har vært i bakeryrket i 48 år og har siden 1933 drevet sin egen forretning som han etterhvert har omskapt til en moderne bedrift med en betydelig kapasitet. I unge år var Per Bryhne aktiv fotballspiller i Urædd, og han har gjennom årene deltatt i det adminstrative arbeid både i ballklubben, skiklubben og som formann i Urædds hovedforenings styre. I Grenland fotballkrets var han den første som fikk gullmerket for interessert arbeid. Også i håndverkerorganisasjonene har Bryhne hatt viktige tillitsverv.
50 år
Baker og konditor Kaare Krane, Tromsø, var 50 år den 14. november. Han er født i Tromsø, og overtok farens forretning i Tromsø 1941. I 1948 åpnet han det nye Kranes Konditori.
TILBUD
Han har hatt en rekke tillitsverv innen håndverkernes organisasjoner. Han var således formann i Tromsø Lærlingenemnd, i Tromsø Håndverkerforening 1950 -51, medlem av hovedstyret i Bakermestrenes landsforbund 1948-51, senere medlem av representantskapet, oldermann i Tromsø Bakerlaug 194 7, varamann i bystyret, formann i St. Olavs Forbund i Nord-Norge siden 1946, formann i Nordnorsl0baker- og konditorsammenslutning, priskomiteen siden 1952 og medlem av Tromsø Sparebanks forstanderskap.
Søren Kristensens Bakeriforretning
fyller 50 år
Et kjent firma i Kristiansand, Søren Kristensens bakeriforretning i Dronningensgt. kunne 1. november feire sitt 50 års jubileum. Forretningen har gjennom mange år vært en av de ledende i byen på sitt område, og teller i dag ca. 20 ansatte. Søren Kdstensens bakeriforretning har et moderne bakeri med nye maskiner og produksjonsmetoder, og forretningens varer er godt kjent.
Forretningen har utsalg over hele byen og i det nærmeste distriktet. I de første år drev forretningen under nokså trange forhold i ,leide lokaler, men i 1913 kjøpte Søren Kristensen eiendommen og gikk straks i gang med store utvidelser, og siden har det stadig vært moderniseringer og man har kjøpt inn nye maskiner. Det kan nevnes at Søren Kristensen hadde Kristiansands før,ste brødbil i 1919. Da denne 'bilen ble kjøpt, skulle en mann læres opp til å kjøre den. Og sjåførlæreren var ingen ringere enn Bernt Balchen!
Bakersvennene liker seg godt i bedriften. Som et eksempel på det kan nevnes at 5 av bakersvennene har arbeidet sammenhengende fra 30 til 40 år.
Innehaver er Klaus Kristensen. Hans sønn Kåre Søren har den daglige ledelse i bakeriet.
med angivelse av modell, årgang og prisforlangende, ønskes på en deigdelemaskin.
Bill. mrk "Snarest 10180 H-0" til A/S Høydahl Ohme, Roald Amundsensgt. 1, Oslo
KAKEBRETTER
(PAPP SKÅLER)
Fåes gjennom papirgrossister og papirhandlere over hele landet
Bakerinytt
Ved den store brann i Tønsberg den 15. juni ble blant annet Aktiebakeriets verksted totalskadet . Avbruddet ble allikevel ikke så langvarig som man kunne fryktet på grunn av den heldige omstendighet at firmaet allerede i :februar hadde kjøpt inn en gammel herskapsbolig, for å innrede denne til bakeri med utsalg. Brannen satte naturlig nok fart i arbeidet med denne ominnredningen.
I oktober var man kommet så langt at selve bakeriet kunne tas i bruk. Det er anbragt i kjelleretasjen med en grunnflate på 150 kvadratmeter og med en ovnskapasitet på 600 brød samtidig. Når så hele det maskinelle utstyr skulle skaffes nytt, er det klart at man har sikret seg det mest moderne som kunne fåes. Før jul mener man å få ferdig et bakeriutsalg i husets første etasje, hvor det senere også vil bli en kolonialbutikk.
I annen etasje skal innredes spiserum, oppholdsrum og garderober samt kontorer.
Henning Nielsen, som opprinnelig stammer fra Danmark, men 1som i de senere år har arbeidet på Magnor,
skal nå åpne bakeri på Skotterud, i Arfinn Skjørbergs bygg. Nielsen skal også overta kafeen i bygget.
En dag sist i oktober ble det meldt brann i Kjelstads bakeri på Lena. Brannvesenet kom straks til og det ble konstatert at det brant i en smultgryte i bakeriet. Det var voldsom røykutvikling som vanskeliggjorde arbeidet for brannfolkene. Selv med røykmasker holdt de ikke ut lang tiden om gangen, men etter at en del vann var pøst på fikk de kastet en presenning over gryta, og ilden ble dempet.
Det oppsto ingen særlig brannskade, men derimot vann- og røykskade, som også gikk ut over et mellager. Hvordan ilden er oppstått er ikke godt å s i, da gryta ble fyrt elektrisk. Skadene er ikke større enn at bakerne var i full sving igjen dagen etter.
Blir man vakker av brød?
Ja, nå kan våre damer spisse ører, de som ellers er så redde for sine linjer at de knapt nok tør unne seg en brødbit, hvilket de i og for seg tar feil i, for det er ikke brødet man blir tykk av, men det man spiser for meget, uansett hva slags mat det er tale om. Nå er det imid· lertid skjønnheten det gjelder , og da bør damene merke seg at hvis de vil ta seg ekstra godt ut, så skal de spise meget brød.
Dette mener i alle fall en amerikansk professor Berningh. Hans spesialområde er huden, og ,særlig de vitamingrupper som har betydning for hudens funksjoner. Han har funnet ut at det finnes syv vitamingrupper som er nødvendige for e n norma ,l celledeling, og han har kunet påvise at alle disse syv finnes i brød. Så her har man altså det ufeilbare skjønnhetsmiddel i ubegrensede mengder, til en billig pris og uten kostbare pyntede krukker og ,fl.akonger. Rett og slett brød. Professoren har naturligvis måttet underbygge sine påstander. Han studerte et stort antall kvinner gjennom lengre tid, og delte dem i tre grupper etter brødkon:sumet, og det viste seg helt overbevisende at de som hadde den vakreste hud alle sammen lå i gruppen 'bJ,ant de beste brødspisere.
Dette har en tydelig adresse til alle dem som spiser lite brød om å øke sitt konsum - vinket behøver neppe å være så særlig kraftig når formålet er så lokkende. Det sies også at sammalt brød inneholder mest av de fatale skjønnhetsvitaminer, så det er bare å ta for seg av dette. Man får begynne med frokosten, og helst også spise noe brød tri de varme måltider. For man bør spise minst 300 gram brød om dagen, ,sier den amerikanske professor.
På T rabias solmettede jord
på Sicilia, vokser fruktene til vår populære
~ PALERMO ~
SUKAT
Rikelig med sol og varm e gir diss e frukter der es særpregede sm ak og kr aftig e aroma
Vår Palermo suk at er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss å få fr em den friske og kraftige smak av de eterisk e olj er også i den ferdig e sukat .Hvis De ikke allerede bruker den, bør De gj ø r e et forsøk straks
Vå r sukat føres av Baker-, Conditor- og Kolonialgrossister
D en GODE sukat til den RIMELIGE pri s
HANS CLAUSSENS FABRIKER
En y pp erl ig sukat for honningk ak er
OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 1902
w RON RUGMEL
Ikke bare bra med plastpakning heller
Ja vi tenkte det nok , at før eller siden ville det komme. Plastfilm som brukes til innpakning av brød er helt vanndamptett, og selv om dette har sine fordeler, så kan det 1ha sine mangler også. Blant annet har vi ved flere anledninger gjort oppmerksom på at hvis man pakker brød i plast, så vil skorpen i løpet av kort tid miste aU sprøhet og bli seig og læraktig . Og nå har altså publikum oppdaget dette, ifolge Hamar Stifttidende:
<<Nå får vi husmødre gå til aksjon, sa en Hamardame vi traff igår. Bakerne pakker brødet inn i plastic. For da !holder det seg godt, mener de Men hva er resultatet? Det blir bløtt, iisike bare inni, skorpen blir også bløt. Det ,sprøde i skorpen forsvinner. Og hva er resultatet? Barna får ikke noe å tygge på, ja, ikke vi voksne 'heller, det er såmen ikke bare barnas tannhelse man burde passe på! Det ,skrives og tales og trues og formanes når det gjelder den stadig tiltagende tannråten, og stadig appelleres det til husmødrene, men holder man den rette kontroll med hva forre t ningene finner på?>>
Vel, all ting til sitt bruk, og plastfilm der hvor det ikke gjør noe om skorpen bløtner. Men en ting til i farten: Når man vet hvilken fortjeneste man har på et brød, hvor meget blir det så igjen hvis pl,astpakkingen koster fem-seks øre?
Serviceordningen for bakerimaskiner
På representantskapsmøtet i Bakermestrenes Landsforening den 26. oktober var spørsmålet om service med hensyn til bakerimaskiner oppe til behandling. Det ble fremhevet at servicemulighetene hos de forskjellige forhandlere v,ar meget ujevn. !Noen fir,!Ilaer yter upåklagelig service, mens andre i denne henseende var temmelig upålitelige. Flere talere beklaget seg over at reklamasjoner ikke var tatt ad notam, at lovede reservedeler var uteblitt, eller at gjentatte henvendelser var forblitt ubesvart.
Det sier seg ,selv at adgangen til god service er et meget vesentlig trekk ved kjøp av bakerimaskiner. Man anskaffer ikke en maskin uten at det er behov for den, og er den først installert blir den fort uunnværlig, da man regner med den som et ledd i den normale produksjonsgang. Hvis en slik maskin går istykker blir produksjonskjeden brutt, og det er selvsagt om å gjøre å få det manglende ledd produksjonsdyktig så fort som overhodet : mulig.
Ca. 900 norske bakerier
fører i dag sitt bokhold e ri e tt e r Daw es -Smith-Si vertsen s sys tem
Fra 900 bakerier ka n ma n i d ag f å reell e sammenlignba re ka lkyler og regn ska per som overfor m yndighetene g ir be skjed o m yrket s lønnsomhet
Fra nyttår
bør alle bakere ha gått over til dette system
Det er lettvin~ praktisk og oversiktlig
Systemet komplett omfatter:
Ho vedbok, ka ss adagbok, -dag ss alg sli ster, ka lkulasjonsblanketter og produk sjon sbok. Produksjon sbok - so m man i he nh old til Prisdirektoratet s bestemmel se er forpliktet til å føre - kan f å e s særskilt
Bestillinger av produksjonsbøker bør foretas samlet i nnen de enkelte laug. Derved spares forsendelsesutgifter.
Send inn ordre i god tid før årsskiftet.
ALF BOMAN & SØNN .
Dronningen sgt 16, tlf. 42 71 51 PAPIRHANDEL
Oslo
Vi har tidligere i Bakertidende behandlet spørsmålet om kjøpekontrakter for bakerimaskiner, hvor alle forhold i forbindelse med salget kan fik,seres, herunder også garantitid og forhold ved ,skader. Vi vet ikke om det har ført fri noen reaksjon, men dette er i alle fall en sak ,som burde kunne ordnes.
I ,h.;ilken utstrekning det lar ,seg gjøre å holde reservedeler på lager her i landet er dels et spørsmål om forhandlernes evne og dels om maskinfabrikkenes holdning. Men i alle fall bør man kunne vente at .forhandlerne raskt ek,spederer innkomne reklamasjoner eller skademeldinger og selv gjør sitt beste for ,at avbrudd i driften blir så kortvarige som mulig for bakerne. Heri ligger også et godt ,salgsteknisk argument. Det er alltid et pluss å kunne vise ti-1 at reservedeler kan skaffes på kort varsel. På den annen side vil det i det lange løp måtte bli kjent blant bakerne om en forhandler er treg med å yte service, og det er ikke annet å vente enn at dette til slutt vil straffe seg.
Belgierne slår fagene sammen
Hva er vi egentlig, spør det belgiske fagblad <<Le Patron Boulanger>>. Et rart spørsmål, men det tvang seg frem. Det arbeides med diverse lovgivningsspørsmål i forbindelse med adgangen til yrket, og dermed ble det tvingende nødvendig å få en klar definisjon av hva bakerfaget egentlig omfatter.
Dette, som tilsynelatende skulle være det enkleste av alt, har i virkeligheten dannet hovedpunktet i dusinvis av møter.
Man finner for yrkesutøverne forskjellige titler og betegnelser brukt om hverandre, som patissier, (konditor), glacier (en som legger hovedvekten på iskrem) eller rett og slett 1boulanger (baker) , men ofte med et tillegg som viser hen på de varegrupper man mest beskjeftiger ,seg med. Det fremholdes at disse forskjellige betegnel,ser svært ofte grunner seg på tradisjon, en
På det rene med TØRRMELK
I
Som forbruker av tørrmelk vil De sikkert ha interesse av å vite at
• Fellesmeieriet fremstiller både helmelkpulver med forskjellig fettinnhold og skummetmelkpulver
• Laboratorieprøver viser at Fellesmeieriets produkter ligger gunstig an når det gjelder oppløselighet, vanninnhold og renhet.
• Pulveret leveres i 40 og 25 kg.s sekker, med plastsekk innerst forat pulveret skal holde seg tørt og rent
På anmodning sender vi Dem gjerne nær• mere opplysninger med analyse av produktet.
1FELLEsM'EIERIET '--'
OSLO
SCHWEIGAARDSGT. 34. TELEFON 6819 60
arv fra gamle dager, prestisJe, den lokale skikk og bruk og så videre. Men dette er ikke tilstrekkelig for lovgivningsmakten. Der forlanger man en definisjon som nøyaktig svarer til realitetene. Faktisk er jo også realitetene det s,om teller, de som gir den nøyaktigste oppfatning av hva yrket egentlig innebærer og gir grunnlaget for den rettferdigste definisjon.
Dette gir i Belgia også en øyeblikkelig løsning på problemet, for det er utenfor tvil at det er den blandede bakeri-konditoribedrift som dominerer og le verer hovedmengden også av konditorvarer , iser, forarbeidet
siokolade osv. Denne realitet, heter det, kan man ikke opponere mot uten å pådra seg bebreidelser for å drive rent teoretiske spekulasjoner. Og så gir bladet en historisk fremstilling over de vareslag som de atskilte baker- og konditorfag har produsert i de forskjellige perioder, fra før 1890 og f,remover til idag. En hel del av dette er artikler som er lite kjent hos oss eller som vi ikke har tilsvarende norske betegnelser for, så det nytter ikke å ga i detalj med denne fremstillingen.
Men det fremgår at man har ett seg mer og mer inn på hverandres områder. Bakerne har utvidet sin produksjon med konditovartikler, mens konditorene har tatt opp fler og ifler sorter bakverk, så man fra begge sider har nærmet seg den blandede bedrift. Det kan fremheves som en eiendommelighet at denne sammenblanding har gått raskere i de store byer enn ide mindre, og ennå langsommere på landsbygden. Dette er jo ikke hva man ville vente hos os.
Men idag er den blandede bedrift en absolutt realitet, i en slik grad at det ikke lenger er mulig å foreta noen adskillelse, men man må ikke glemme, heter det, at dette er resultatet av en utvikling gjennom mange år som viser en høy grad av tilpa!Sningsevne. Den er også en følge av det kjøpende publikums ønske om å gjøre sine innkjøp av såvel baker- som konditorvarer i samme butikk, og en ekstra betydning har dette fått fordi yrkeskvinne-husmoren ikke har meget tid tilovens til butikkrunder når hun er ferdig med kontorarbeidet. Man kan med stolthet si at denne tilpasningsevne hos profesjonens menn har gjort det mulig med hell å møte konkurransen fra storbutikker •og supermarkets.
Av diss·e grunner har storparten av de næringsdrivende, som og,så er sterkt interessert i den nye lovgivning om tilgangen til yrket, ikke kunnet erklære seg enig i et prinsipp om et teoretisk skille mellom baker- og konditorfaget
Ministeren som foredrog saken utralte at lovforslaget er kronen på en rekke anstrengelser som tar sikte på 1'JaU
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF. : SENTRALBORD 41 78 66
å fremme den faglige utdannelse og den faglige dyktighet, og det har til formål å øke de små og middelstore bedrilfters konkurranseevne.
Forfatteren av fagbladets artikkel, Di,recteur-General J. van Schap, slutt er med å si at ministeren har vist full forståelse av realitetene, og at han er fullt på linje med den belgiske bakermesterorganisasjon ,som hevder at det ville være like meningsløst å adskille baker- og konditorfaget som det ville være å skille slaktere og pølsemakere. Derfor ønsker de belgiske bakeres landsfor•ening å se den nye lov om tilgang til yrket som en garanti for at baker-konditorene i fremtiden kan nå stadig videre i fremadskridende fagkunnskap.
Hvilke kvalitetstrekk bør det legges mest vekt på?
Bakeriutstillingen i London er over, og det engelske fagblad «Bakers' Review :>er ifullt av stoff i og omkring utstillingen. Som kjent ble det arrangert store konkurranser i forskjellige klasser både innen baker- og konditorfaget, og en rekke priser ble utdelt. I den anledning har redaktøren av <<Bakers' Review» gjort seg noen reflek,sjoner, som i grunnen også gir oss stoff til ettertanke. Han sier blant annet om noen av konditorgruppene: Selv om de forskjellige konkurranser trakk like meget oppmerksomhet •som noensinne, er jeg ikke bare tilfreds med visse sider av dem. Selv om dommerne fremholdt at de utstilte varer skulle være <<kommersielle>>, så er jeg •ennå ikke overbevist om at de innviklede, sterkt dekorerte festkaker vedkommer det moderne handelskonditori. Jeg vet at disse kakene viser det høyeste av hva ekspertene kan yte, og jeg er full av beundring for folk som kan frembringe slike mesterverker. Men jeg kan ikke innse hvordan denne slags kunst eller kunsthåndverk kan hjelpe konditoryrket mere enn et portrett malt av Annigoni. For et mesterstykke av konditorarbeide bør sannelig pirre ganen, bør få folk til å si: <<Det der skulle jeg
BAKERIARTIKLER en gros.
Telegr. adr.: «STAFETT»
COLONIALVARER
sannelig ha lyst til å smake på.>> Er det noen som kan påstå at det var resultatet, når man s å på ett av de bleke og yndige monumenter i sukkerglasur i de dekorerte kakekla,sser? Så vidt jeg kan se bør formålet med slike utstillinger vær,e å oppmuntre fagets utøvere så at folk vil kjøpe flere og bedre kaker. Hvis ikke dette er formålet for utistiUingskomiteen, så kunne de like godt tillate de konkurrerende å sende inn stykker skåret i elfenben eller formet av papirmasse.
Jeg 'håper å leve lenge nok til å se i det minste en klasse for konditorvarer hvor det gis poeng like meget for ~mak og aroma ,som for utseendet. I det lange løp er det smaken som skaper vanen og ho lder på kundene.
Jeg må medgi at de samme betraktninger gjelder brødseksjonene, for i de lange rekker av utstilte brød fant jeg ingen steder ett som jeg hadde lyst til åta med hjem. Hvi s det var der, så så jeg det ikke. En gang til, er det mulig at vi er inne på en gal vei?
Jeg er sikker på at brødene viste det høyest oppnåelige med hensyn til krumme og poring, krummens farve og alt det andre som dommerne er på utkikk etter. Men er det dette som kundene legger mest vekt på og får folk til å kjøpe mere brød? Jeg undres på det. Så langt den engelske redaktør. Han avrunder med å si at denne kritikken er liten i forhold til det som utstillingen har betydd for fagene som helhet , og fremholder at til neste utstilling i 1963 bør det gjøres mere for å trekke det alminnelige publikum inn. Man han berører i sitt innlegg viktige punkter som ikke bør
oversees. Enten det gjelder bakervarer eller konditorvarer, så 1skal de tilslutt spises, og det er i siste irn,tans smaken som er det avgjørende. Man legger med rette vekt på at varen skal ta seg godt ut, men man må vokte seg for å la dette bli det dominerende. Maskinene er en god hjelp til det teknisk fullkomne, og til å få produksjonen fort unna. Det må bare ikke gå så fort at smak og aroma ikke kan folge med.
Tønsberg og omegns baker & konditormesteres laug
Kondito rme ster Knut Firing, Tønsberg er gjenvalgt til formann i Tønsberg & Omegns Baker & Konditormesteres laug. Det ble holdt generalforsamling onsdag 14. okt. Valget gå følgende resultat: Formann: Knut Firing, Tønsberg, viseformann: Leif Holter, S,tokke, kasserer: Kristian Vigulf, Tønsberg, sekretær: Per Bjune Frantzen, Asgårdstrand. Styremedlem: Leif Niels,en, Tønsberg. Varamenn til styret: Oddvar Sæther Melbye, Tjøme og Kåre Halvo11sen. Fanebærer: Karsten Lund Larsen, Nøtterøy. Fanevakter: Hauge Eik, Erling Olsen. Valgkomite: Georg Nordgrav, Hebbe Svendsen og Ars tein Vigulf. Festkomite: Leif Nielsen, Leif Holter og Georg Nordgrav. Til å forvalte laugets fond: Arnt 0. Marthinsen. Arstein Vigulf og S. Thorsteinsen. Disse skal fungere i 5 år.Foreningen har nå 30 medlemmer, derav 2 æresmedlemmer.
modell BW IV og mo.
Mer 100 bak eri er har foretrukk et KEMP ER opp~irke- og 1 ngrollemaskin , fordi :
• Den er m er allsidig på grunn av flere reguleringsmuligheter
• Den er sikr er e i bruk fo rdi den kan innstilles nøy~krig for den forhånden væ r end e deigr ype ·•.
• Den lang e r ur alle deigr yper med penere poring og full endt form
Maskine~] er l ett å gjø r e re n , er alltid fer d ig ril bru k. D en anv~ndes idag i ~r b ei d e m ed hel autom ati sk e anlegg, m e n og så i m ang e b ak e ri er ut en d e ig d elemas kin e ll er rundvirkemaskin et(;'.. E nh ve r som h ar arb e
er . med den . v il srr :i
a r c lse en så.dan maskin gi r'. > . Be om r efer; m se l is re og til b u d V i , il og<1 d
Stavanger baker & konditormesterlaug
har hatt generalforsamling •og foretatt valg på nytt styre. Styrets sammensetning er nå: - Formann: Knut Skjeldal, styremedlemmer: Alfred Fredriksen, Trygve Olsen, G. Falkanger, Sandnes (ny). Varamenn: Trygve Sæbø, Harald Romsøe (ny). Revisorer: Otto Sædberg, Lars Fjetland ( ny ). Valgkomite: Sigurd Børve, Beck. Thorsen, Johs. Erland.
Stor forhåndsinteresse for Odense
Bagerlaugs jubileumsutstilling
Fra jubileumsutstillingens vedkommende har vi mottatt en forhåndsomtale, som vi har fornøyelsen av å gjengi i utdrag:
Den danske bagerstand har i den sidste korte årrække oplevet en ganske enestående fremgang, der på den ene ,side skyldes en gennemgribende modernis ering , på den anden sid e en forøget interesse fra forbrug erside, fortrinsvis som følge af at stadig flere husmødre bliver selveerhvervende
For så vidt angår moderniseringen, har •danske hagere hidtil været henvist til at følge udviklingen på store bagerudstillinger, der har været holdt i udlandet, men ud fra den b e tragtning, at det er nok så tilfredsstillende at få nyhedern e præsenteret inden for landets grænser, har Odense Bagerlaug besluttet at fejre sit 275 års jubilæum i 1960 i Fyens Forum med en bagerudstilling, der skal finde sted i dagene 2.-12. septem-
NYE : svREFASTE
ber 1960, og som bliver den første deciderede bagerudstiUing af format herhjemme gennem de sidste 15 -20 år.
N etop fordi det er så længe siden, bagerierhvervet har prrosenteret sig ov,er for offentligheden, har denne udstilling fra starten været omfattet med overvældende stærk interesse, og skønt man på fol'hånd har sørget for, at der ved denne leilighed sker en udvidelse af Fyens Forum. er man allerede nu - næsten et år før udstillingen - godt på vej til at have solgt alle standpladser. I øjeblikket er kun nogle få hundrede kvadratmeter titbage, og når de er solgt, vil 136 udstillere være placeret.
En by som Odense har i dag ca. 150 bagermestre og ca. 300 bagersvende. Da der ikke findes en arbejdsløs bagersvend, er det ensbetydende med, at der er konkurrence om aJibejdskraf.ten, og i mange tilfælde må man klare sig med mindre, end man ,egentlig mente at have behov for. På dette grundlag er den tekniske udvikling blevet intensiveret. Endnu har kun en tredje-
Ananassyltetøy
Har De forsøkt det beste ananassyltetøy som er å få?
B. finhakket, for ro4lader o.l.
A. med biter, for bløtkaker o s.v.
Pris kr . 3,70 pr. kg.
Sigurd Ecklund
Spesialartikler for bakerier og konditorier
Chr. Krohgsgt. 30 - Oslo - Tlf. 41 62 30
rJltJ,,helet i
Eget verksted for spesialoppdrag etter Deres tegning eller forslag
PYNTEARTIKLER
TRANSPORTKURVER
TRANS PORTKAS SER
PLATER - FORMER
ARBEIDSTØY - VERKTØY m.m.
ALLTID PÅ LAGER
INNHOLD CA. 280 LITER
Stabile og
kraftige
NOREX
TO-TRINNS FOSFATBAKEPULVER
del af de odenseanske bagermestre elektriske eller gasfyrede ovner, men for hver dag, der går, kommer der som andre steder i landet fler til, ikke mindst fordi man ved f.eks. at gå fra fast brændsel over til elektricitet kan spare halvanden time om dagen .
Denne kendsgemings betydning turde være indlysende på baggirund af den omtalte arbejssituation.
De demonstrationsbagerier med op til 10 arbejdende svende, der indrettes på udstillingen, vil på dette grundlag utvivlsomt forbavse det store publikum, der vil få vante forestillinger om et bageris indre stærkt rokket.
Blandt andet i disse demonstrationsbagerier vil ikke blot danske, men også udenlandske producenter præsentere de nye plads- og arbejdsbesparende ·samt mere hygiejniske ovne, og i øvrigt vil alle hagetekniske hjælpemidler komme frem ved denne lejlighed - elektriske rullebord, automat iiske opslåningsmaskiner til boller og rundstykker, automatiske pakkemaskiner til rugbrød, røremaskiner af mange forskellige typer, etc., og endvidere bliver papirindustrien, marcipanindustrien, køleteknikken og møllerne rigt repræsenteret.
Uendelige mængder af wienerbrød vil blive hagt på denne udstilling. Wienerbrød bliver derfor bl.a. nittegevinst på den store bagerprægede tombola, der arrangeres på udstillingen, og et af Odenses store kaffefirmaer sørger for, at der bliver grati,.; kaffe til brødet.
UdstiHingen henvender sig i øvrigt såvel til hagere som til husmødrene, der ved denne Iej1'ighed vil kunne lære mere og få flere nemme fiduser end nogensinde tidligere. Der har fra gammel tid bestået et nært forhold mellem bageren og hans kunder, og det vil gå igjen på denne udstilling, der nok tilgodeser bagerne, men som natudigvis forst og sidst interesserer 1Sig for de mennesker, der spiser det lækre danske bagværk .
YRKESSKOLE I NORD-TROMS
Bladet Tromsø kan opplyse at arbeidet med de permanente bygningene til Nord-Troms yrkesskole i Breivika på Tromsøya går jevnt fremover Første byggetrinn omfatter to verkstedbygg i en etasje, hvert med ca. 600 kvm grunnflate, og det er meningen at de skal stå ferdige til neste skoleår begynner 1. september 1960. Samtidig arbeides det med et bygg til den teoretiske undervisning, som man regner med å få ferdig til neste jul.
Når a-lt dette er ferdig skal man kunne ta i alt 5 klas ser med tilsammen ca. 72 elever. Hver av klassene skal kunne ta inntil 12 elever. Blant di,.; se er også forutsett en klasse for opplæring av bakere og konditorer.
RUNDTUREN
I USA med alle sine missekonkurranser har man nå ogs å funnet på å lansere en »Miss Muffin >> (en slags bakverk). Man venter at publisiteten o mkring dette skal stimulere salget av bakeriprodukter, for ifjor hadde denne missekonkurransen st o r suksess.
D e t melde s at 111 østtyske bakere har fl yktet over til V es<tt ys kland i de siste fe m måneder av 1958 Grunnen skal v ære alle de vanskeli gheter som stables opp for de pri vate bakere i Østt yskland. Overbeskatning, kredittvanskeligheter, innskrenket råvaretildeling og så videre . Alt dette settes i verk for å tvinge bakerne inn Li de koperative kommunistiske organisasjoner eller få dem til å overdra sine forretninger til staten. Avkastningen er derfor mange steder blitt så liten at innehaverne ikke lenger kan eksistere, men foretrekker å dra vestover. !Nå heter det at levering av småbrød og runds tykker er fratatt fagbakerne og overdratt de koperative bedrif ter og dem alene. Så får man vel en ny flyktnin gstrøm vestover.
I Skottland har man vist fremstilling av << buns >> i fjernsyn. <<Buns>> er søtt småbrød med rosiner, som er
meget populært, og alle trinn i fremstillingen ble vist på ·skjermen. Til slutt ble det ferdige bakverk skåret over, så min fikk se d e t appetittvekkende indre. Ingen dårlig reklame!
Men det er ikke bare lett å være baker i Skottlan,o heller. Nå er det i Edinburg falt kjennelse for at det er imot offentlighetens interesse at bake1::mesterforbundet ut gir veiledende priser for bakervarer, hvorfor dette blir å fo rby, heter det ,i en kjennelse på ikke mindre enn 47 sider Ja , de skottene tenker seg godt om når det gjelder skillingene.
I England finnes det ennå adskillig overtro med henisyn til brødet Det heter blant annet at hvis man holder en bit brød i munnen, kan man skjære løk uten å felle tårer. Selv en brødsmule på kniven er nok til å sikre denne magiske evne.
Hv,is man spiser brent brød, blir man god til å plystre (Hos oss het det at man fikk god sangstemme, det er vel ennå bedre).
Den som spiser skorper, får røde kinner, men en som lar mange smuler ligge igjen på bordet får kjenne fatti gdommen. Hvis brødet faller på gulvet med smørsiden ned, får man besøk av en sulten mann, men
En god honningkake
er en god salgsvare
Det er ikke all honning som passer til honningkake. Den lyse, milde honning som er importert, er lite brukelig som bakervare. Det samme gjelder også norsk sommerhonning.
Vår bakerhonning, som er en utvalgt kraftig lynghonning, har der~ imot de egenskaper som bakerne krever. Den gir bakerverket en god honningaroma og en pen farge.
Produksjonsleder ved Ritz Conditorier, herr Rolf Bjerke, har foretatt prøver med vår bakerhonning og kan bekrefte at den er en førsteklasses råvare.
Honningen leveres på 20 kg.s spann, og prisen er kr. 7.65 pr. kg. ekskl. emballasje.
KJØP V AR BAKERHONNING OG LAG EN GOD HONNINGKAKE.
HONNINGCENTRALEN A/L
KONGENSGT. 15, OSW - TELEFON 412210
en dårlig skjebne venter den som tar det siste brødstykket i vasen.
I Vesttyskland er brødforbruket steget i 1958. Det gjelder til en viss grad rugbrød, men særlig det mere luksusbetonte hvetebrød. Til gjengjeld er forbruket av det ordinære hvetebrød gått noe tilbake, men alt ,j ah er det fremgang. Og nå later det til at også fastboende amerikanere begynner å ifå smak for de tyske brødsortene. En mengde militære bor der med sine familier, og nå har militærmyndighetene gitt innkjøpssentralene ordre om å kjøpe sine ferske brødvarer fra de lokale bakere, for de amerikanske fekbakerier leverer ,bare den hvite standa!!dloff. Og det ihar de tyske bakere ingenting imot.
Kapteinen hadde vært på <<navtmanøver>> og var blitt temmelig ustø da han var på hjemveien. Det gikk ikke bedre en at han falt og kom til å sette seg på den halvflasken som han hadde i reserve i baklommen. Han hie temmelig stygt oppskåret, og da han kom hjem stilte han seg opp foran speilet og prøvde å lappe sammen skadene med plaster.
Men -om morgenen, da fruen våknet, roper hun:
- Kjære deg, Hans, hva er det du har gjort- Hvorfor 1har du ·klistret hele speilet fullt av plaster?
En liten melkeflaske og en stor ølflaske stod utentor døren og ventet. Kan du ikke ta meg ut på vift, jeg har det så ensomt og kjedelig, sa melkeflasken.
Nei, sa ølflasken, det kan ikke falle meg inn, for jeg kjenner nok deg. Idag er du søt, men imorgen er du sur. I overmorgen blir du tykk, og så blir det meg som får skyJ,den.
Beruset av brød!
Det lyder som en fabel. men det skal ikke desto mindre ha forekommet, skal man tro det danske «Ekstrabladet». Helt ferskt brød kan inneholde noe sånt som en kvart prosent alkohol med det samme det kommer ut av ovnen, men den forsvinner snart, og det finnes ikke noe menneske som skulle kunne legge i seg så meget brød at det kunne bli den aller minste rus av det. Så det er noe helt annet som foreligger i dette tilfelle :
En japaner, 46 år gammel. er nylig utskrevet fra et stort hospital etter behandling for beruselse. Tilstanden hadde vart i 25 år, til tross for at mannen aldri smakte en dråpe alkohol. Forhistorien er at mannen 19 år gammel kom ut for en trafikk-
SILIKON
PLATEPAPIR
• ta i bruk silikonbehandlet platepapir Dette er en artikkel i stor frem ga ng og fornøyde kunder konstaterer bedring i kvaliteten på bakervarene og innspa ring i arbeid. Papiret leveres i planoark i 41 grs. tykkelse og i formatet 45 x 57 cm
e plate smaken på f.eks. kjølet wienerbrød blir borte. Bunnene på brød blir jevnt stekt, rene og pene.
e skraping og rengjøring av platene blir unødvendig, og dette gjør at også selve platene skånes.
• papiret kan brukes flere ganger. Ta det først til tørre bakervarer og deretter til suk rede og fylte sa ker.
e spesielt godt egner papiret seg til kjølede brød og bakverk
• har en egne folk til skraping og rengjøring av platene er det å anta at pris pr. plate for dette arbeide langt overstiger de ørene papiret koster
e Prisen er 93.25 pr. 1000 ark fob Oslo. Omg åe nde levering fra lager. Be om prøver eller se nd Dere s bestiiling til:
STORGT. 22 - OSLO
ulykke og fikk indre lesjoner. Men han ble operert, og kom seg tilsynelatende fullstendig. Noen år etter , da han hadde arbeide som brønngraver, følte han seg svimmel og usikker på bena når han hadde spist brød eller poteter Noen timer etter ble han tung i hodet og søvnig, og når han så våknet hadde han veritable tømmermenn . Det var helt rimelig at kameratene mente han drakk i smug.
Under verdenskrigen kom Ohishi, som han het , til Kina som soldat , og han viste seg gang på gang « beruset » Legene fant ingen feil ved ham , og så ble han straffet for å drikke seg full i tjenesten.
Mannen ble selv på det rene med at hans tilstand hadde noe med brød og poteter å gjøre, og etter krigen prøvde han så vidt mulig å holde seg unna stivelsesholdige matvarer. Men han skulle forsørge en stor familie , og det ble sjelden råd til annen og dyrere mat.
Stakkaren ble tilslutt oppgitt av familien som en uforbederlig drukkenbolt, og seks leger etter hinannen nektet å tro på at han aldri rørte alkohol. Heldigvis for ham havnet han til slutt på et
universitetshospital , hvor han ble grundig prøvet. Legene ga ham et ordentlig brødmåltid, og en stund etter fant de til sin store overraskelse en pen promille i hans blod. Og så begynte de å gå på jakt etter årsaken. I tarmsaften fant man store mengder av en mikroskopisk soppart, som het Candida albicans. Den kan i sjeldne tilfelle fremkalle infeksjoner hos mennesket , men oftest i munnhule eller livmorskjede. I tarmen kan den også finnes, uten at det oppstår noen generende gjæring - vi forstår altså at denne soppen har evnen til å forgjære stivelse eller dens nedbrytningsprodukter (sukker) til alkohol. Men i japanerens tarm var det etter operasjonene dannet en liten lomme, hvor soppen kunne holde seg godt gjemt for en rikelig formering - og forgjæring.
Så ble mannen satt på en antibiotikakur med trichomycin, som virket drepende på denne sopparten, og etter en måned var a lle soppceller drept, og det innvendige hjemmebrenneri øde lagt Og så fikk han den siste dag på hospitalet ete alt det brød han kunne legge i seg, og ingenting hendte . Vi tipper at det var en lykkelig mann som gikk
ut av sykehusporten. Men tilfellet må være overordentlig sjeldent. Det nytter neppe for en vanlig promillekjører å komme og skylde på Candida albicans.
H vern har oppfunnet butterdeigen?
Dette viktige spørsmål er det delte meninger om. Noen sier at allerede de gamle grekere laget en slags butterdeig, noe som kanskje er tvilsomt, fordi smør var lite brukt i middelhavslandene i antikken. Andre daterer den til middelalderen, men den morsomste forklaring fant vi forleden i et fransk fagblad.
Opphavsmannen skulle være en franskmann ved navn Claude Gelee, som levet i det syttende århundre , og som til å begynne med var konditor, men senere ble en kjent maler under navnet Claude le Lorrain. En dag mens han arbeidet i konditoriet hadde han lagt en deig, men oppdaget at han hadde glemt å arbeide inn det fettet som sku lle til. I det samme så han mesteren nærme seg, og for ikke å bli oppdaget skyndte han seg å pakke fettet inn i den utkjevlede deig. Hver gang mesteren snudde ryggen til skyndte han seg å ta noen drag med kjevlen og brette deigen sammen igjen for å få det hele best mulig blandet. Men forbauselsen ble stor, da det hele kom ut av ovnen, og man oppdaget en h øy bunke med lagdelte blader istedenfor det flate bakverk man var vant til å få. At det nye produkt ble populært vet vi jo, og ikke minst franskmennene forstår fremdeles å sette pris på butterdeigen og anvende den på mange måter.
To stenaldermennesker sitter midt oppe i en haug avgnagde ben. Da sukker den ene: « Hvorfor kan ikke en eller annen snart oppfinne brød?»
Dårlige tider
Brønnums Maskinfabrik AJ København
Leverer : BAKEOVNER, KONDITOROVNER ETC.
Generalrepresentanter: AiS Varmeteknikk Postboks 269, Oslo
Plassagenter søkes.
GRUNNL. 1924
- Selvføl9e1:3 kwnne De had fået / :dt brød på kred,t /,v-/.5 De VOr" ko~,mei
Etablert 1 897
Telefon: 68 H 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
Vålit
Norges eg,en ,avl av brødkom strekker ikke lang,t. Den alt overveiende del av vårt brødkombehov må derfor deikkes V€<l impo11t. Statens Kornforretning står for impo11ben og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhoM.
Ko ,rnet kommer vesentlig fra : U.S.A Canada Sovjetsamveldet Argentina
Våre meltypeT er bl.a. siktet hviet emel, sammalt hV1e:t,emeI i fonskje11ige granulering,er, blandet sikitemel og samma11 t rugmel.
Det import•eres ogs,å noe hvetemel av en type som så vidt mulig sva-rer til norskmalt, s!ilktet hvetemel.
Bakernes eget labo:rato·rium ved Sitatens Tekno-logiske Insti'tutt undell'Søk,er kvaldt eten av det melet som omsettes
Vi anbefaler i dag:
Bakepulver
SPECIALE
En m.oderne gjærindustri.
I Norge holdt fremstillingen av gjær seg på et primitivt nivå langt inn i tnrrige århundre.
Bakerne og husmødrene laget sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tusen år, men en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 kom utenlandsk pressgjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn . Snart kom nye fabrikker i drift rundt
om i landet. Under skarp konkurranse utarbeidet hver av dem sin egen arbeidsmetode.
I 1918 kom det til en sammenslutning. erfaringer ble utvekslet, og det er fra dette utgangspunkt at DE NORSKE
GJÆR- & SPRITFABRIKKER AIS i den siste menneskealder har utviklet en moderne industri, som kan dekke landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden.
