Husmorbladet har s~gnaturen J. S.-B . en artikkel med overskrift « Rugbrød tilbake - kneippbrød frem » bygget dels på våre opplysninger om den lavere utmalingsgrad på fint mel, og dels på artikkelen om «annorlundabrodet » i Sverige , begge i Bakertidende nr. 8. Forfatteren går ut fra vår anførsel om at hvis vi ønsker å gjenvinne rugbrødets tapte posisjon må et lyst mel være den første forutsetningen, og fortsetter så : « Dette er ahså bakernes mening. Vi som arbeider med kos thold , ser på situasjonen med helt andre øyne. Vi har gledet oss over at salget av husholdningsbrød er gått tilbake . Vi trodde at det til gjengjeld ble solgt mere kneippbrød - at husholdningsbrødet altså var byttet ut med et mørkere og sunnere brød » og så videre. Vi erindrer at agitasjonen mot husholdningsbrødet går tilbake til tiden før krigen, da den ble satt i gang av en gruppe personer med lite kjennskap til brødsortenes egenskaper og uten et eneste forskningsresultat å bygge på. Vi minner også om at da brødproblemet i forhold til tannråten senere ble tatt opp til vitenskapelig undersøkelse lykkedes det ikke å finne et eneste holdepunkt for anklagene mot husholdningsbrødet Men det er forbausende hvor dis s e fakta er blitt over se tt eller fortiet av dem som steller med ko stholdspropaganda .
Et par små ting i forbindelse med artikkelen, som vi har besvart direkte i Hu smorbladet , må vi forresten få sette fingeren på, det heter for eksempel : «Det er i og for s eg rimelig at bakerne først og fremst regner med melet s bakeevne - og foretrekker det mel som gir minst strev. Men det er sø rgelig at vi skal få et motsetningsforhold mellom bakernes interesser og helseinteresser. » Dette er jo feil. Det er ikke vanskeligere å bake kneippbrød enn rugbrød , kanskje tvert imot. Men det er rimelig at bakerne, når de først
Brød er grunnlaget
Brød er en selvfølge i husholdningen. Det er lett å ta til-, det er økonomisk og alle liker det. Husmoren vet også at det kreves både fagkunnskap og gode hjelpemidler for å fremstille brød rasjon e lt. Derfor stoler hun på bakeren. Med erfaring, gode maskiner og Vaksdal mer gjør han brød til et godt grunnlag for solid og øko nomisk kosthold.
A·S VAKSDAL MØLLE BERGEN
skal lage rugbrød, gjerne vi'! lage det s.9! godt s6trt mulig. Avansen er også regulert, så noe motsetnin gsfor hold mellom bakerne s interesser og h e lseinteressene k a n ikke sees å foreligge. Noe an net er at det ikke finnes noen saklig grunn til å bannlyse hu s holdningsbrødet. Vi har alltid ansett det so m en fordel for det br ø dspi se nde publikum at man som i Norge har et rikt utvalg av br ø d sorte r
Artikkelforfatteren går så over til å behandle de svenske for sø k med å skape nye br ød t yper, som vi omtalte, og sæ rlig vår v urdering av mulighetene for å gjøre noe tilsvarende hos oss Herom heter det : « Kunne vi ikke her hos oss også få et samarbeide mellom bakern e og husm ø drene til beste for tanhelsen Norges Hu smorfor bund s kostholdskomite ber herved om et s likt samarbei de . Vi ber f. eks. om en brødtype som er laget av så meget sammalt hvete som mulig , tilsatt h v etek im, bakt med s kummet melk og ikke solgt før det iallfall er en dag gammelt. Dette br øde t s ka ,! altså væ re B-vitaminrikt , kalkrikt og ikke klebe til tennene. »
Vi kan glede våre le sere med at det etterlyste sa marbeide alt er innledet. Få dager etter at den
s,iterte artikkel hadde stått i Husmorbladet ble Norges Hu smorforbund s kostholdskomite , representert ved fruene J S o lbr aa B ay, Aagot Pahle og Tordis Under srud, invitert til e n liten orienterende konferanse på BLF' s kontor. For bakerne møtte landsforeningens formann, K aare Nordb y og direktør Da wes, dessuten d elto k dr. Schulerud. Møtet forløp i den beste stemning , om vi ska l bruke et så forslitt uttrykk, og vi tror det var meget nyttig. En slik direkte kontakt mellom bakerne og deres kunder er egnet til å oppklare mange ting som den annen part ikke kjenner til, hva som kan gjøres og h va som ikke lar seg gjøre , og hvilke ønsker husmødrene måtte h a. Hva det siste angår, dvs uteksperimentering av nye brødt yper og deres ernæringsmessige ver di , har Bakerlabor atoriet erklært seg villig til å være til hjelp
Resultatene av konferan se n ble forelagt for styremøtet i BLF, som ble holdt et par dager etter, og styret ga sin fulle tilslutning Hl at et s likt samarbeide kommer istand. Vi hil ser ve dtaket ve lkommen i forvisning om at alle parter vi l ha fordel av det
Rasjonaliseringsundersøkelser i konditor- og bakeribedrifter
Oslo Conditorlaug arrangerte den 17. oktober et medlemsmø te, hvor også medlemmer av Oslo Bakerlaug var innbudt. Som kjent har Norges Conditormesteres Landsforening i samarbeide med Norsk Produktivitetsinstitutt tatt opp spørsmålet om rasjonalisering av konditorfaget, og konsulent Ulf Bertil Lund, som nå i ca 2 år har drevet undersøkelsene, redegjorde på m øtet for de resultater man hittil er kommet til.
Den tekniske side ved undersøkelsene er det rasjonaliseringsavdelingen ved Statens teknologiske institutt som har stått for, og hensikten med dem har vært å finne ting som kan komme faget i sin helhet til gode ved f eks. minsket spill av tid og materialer m. m.
V ed slike undersøkelser har man gjerne en
bestemt teknikk å bygge på. Først tar man e n analyse av den eller de bedrifter som skal rasjonaliseres, en kartlegging om man vil av t ilst a nden som den er før ras jonalis eri n ge n begynner. Et viktig ledd her er fastsettelsen av ta ps tidene, dvs. all tid som ikke er produktiv, ventetider osv. For hvert produkt utføres en prosessanalyse, hvor man noterer alle de operasjoner som foretas med det og hvor lang tid de tar. Så har man materiale til å gjennomgå hele prosessen, overveier om enkelte operasjoner kan forenkles eller kanskje sløyfes, og finner hv or der kan spares inn på tapstidene. Her spiller slike forhold inn som at arbeidsplassen er riktig utformet, at verktøyet er på hensiktsmessig plass osv.
på Si cilia , vo k se r fr ukt ene ti l vår nye p op ul ær e
~ PALERMO ~
SU KAT
R i kelig med sol og va r me gi r di sse frukter deres særprege d e sm ak og kraf t ige aroma.
Vår P ale r mo sukat er bl itt en full t reffer fordi d et ha r l y kk es oss å få frem den fr i ske og kraft ige smak av de eteriske olje r også i d en fer d ige suka t. - H v i s De ikke a llered e bruker den, hør D e gjø r e e t forsø k s traks.
V år sukat føres a v Baker- , Conditor- og Kolonialgrossister.
Den gode sukat til den rimelige pns.
En yp p erlig suka t for h onningkake r .
HANS CLAUSSENS FABRIKER - OLDERNES PR . BERGEN
OPPRE TTET 1 90 2
Ved analyse av 10- 15 konditorb edrift e r i og omkring Osl o bl e det funnet tapstider som v a rierte me ll om 20 og 5 0 prosent, hvilket omregnet i penger betyr uproduktiv tid fra 3 000 til 6000 kroner om å ret pr svenn
Selv en tapst id på 20 prosent er meg et, og det er ingen tvil om at den kan reduse re s. Grunnene til de st_ore og skiftende ta p stide r har man funnet ligger i at arbeidsplassene har v æ rt lite hens iktsmessig utformet , s å det h a r v æ rt m eget løping hit og dit etter råvare r og verkt øy , at maskinene har st å tt ulagelig til , ell er d et hele har rett og slett v ært rotet. Alle und ers økte bedrifter hadde slikt utstyr som e lektrisk e ovner, piske- og r øremaskin e r og kjevlemaskin, de s t ørre h adde også spesialmaskineri av forskje lli g s lag
Ellers bl e de t b e m erket at de kvalitetskrav som ble s tilt til varene varierte fra sted til s ted , det som e n m ester ik k e fant å væ re salgsvare kunne godtas uten videre i en annen bed r ift . Mestrenes egne k rav og deres innstilling var fors k jellig. Foredrags h olderen minnet her om den b edriftssammen ligning som var utf ørt i samar b eide m ed Bakermestrenes Landsforen[!~~0
KAKEBRETTER
( PA P P S KÅL ER )
Fåes gjennom papirgrossister
og papirhandlere over hele landet
tkr/'una,
HEL- og HALVAUTOMATISK
Bollen1askin
30 og 52 deler
Et Vesttysk kvalitetsprodukt
TOR K. JENSEN
BÆR UMYN. 211 - BEKK ESTUA
TLF 53 23 56 - O SL O
Orginal
HURTIGELTEMASKIN
MED 2 HASTIGHETER
er nu kommet til Norge
Leveres i alle størrelser for: 35-70-90-120
- 160-200-240-320-400 og 560 kg deig. med kjørbar gryte elfer hel kjørbar maskin. Bearbeider selv de stiveste deiger, og like godt store som små deiger.
Gå r he lt i oljebad så smøring er overflødi g og t renge r oljeskift først etter I0 -15 års bruk.
BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT !
F. K. FINBORUD A-S
CHR . KROHGSGT . 30 , OSLO TLF. 42 43 91
BLtR MEGET BEDRE. -
BAKERVARENE
Både De og Deres kunde r er tjent med at De bruker TØRRMELK
VI K I N G H ELM ELK
MOLICO SKUMMET MELK
TØRRMELK inneholder friskmelkens verdifulle bestandeler og er uten tilsetning av noen art.
A/s De Norske Melkefabriker
ing, hvor det så klart fremgikk at «bedriftsherretalentet » var den viktigste faktor.
Undersøkelsene har bragt for dagen at det var visse problemer og sva kheter som var felles for alle de unders økte konditoribedrifter. Produksjonen var sterkt tidsavhengig med ujevn belastning og utnyttelse av arbeidskraften, der ble laget for små serier av mange varer, der var for mange produkter, for lite spesialisert arbeide og diverse annet. Gjennomgående var den siste del av arbeidsdagen dårlig utnyttet , mens produksjonspresset til andre tider var så stort at man måtte overdimensjonere maskineriet. Som eksempe l ble nevnt at man i en bedrift hadde fire piskemaskiner som bare var i bruk en kort tid om dag e n. Kunne man f å en jevnere fordeling av arbeidet ville man klart seg med en!
Ikke bare i l øpe t av den enkelte dag, men også fra dag til dag inn e n uken hadde man disse svingninger med den absolutte topp omkring fredag og l ørdag , og arbeidsstokken og
maskineriet var dimensjonert også til å greie disse toppene. En effektiv og billig tilvirkning blir vanskeligere jo flere artikler som lages. Hver omlegging krever ny oppveining, nytt verktøy og mere rengjøring Her kunne meget gjøres ved en bedre planlegging av produksjonen. Nå var det ofte slik at hver enkelt svenn tok fatt på det første det beste , og det hele var prisgi tt tilf eldighetene. N å r for eksempel samme vare lages flere ganger om dagen som følge av at bestillingene kommer sent inn, m å det bli un ødvendig kostbart . Men n år produksjonslederen selv er med og produserer m å oversikten bli dårlig. Ved en bedrift av noen størrelse vil det l ønne seg å frigj øre lederen fra dette , så han kan ofre seg for en virkelig ledelse av arbeidet og få vekk alt un ødig dobb eltarbeide.
Flere steder var verkstedet uhen si ktsmessig utformet med lang vei til råvarelager, oppveining langt fra maskinene , i det hele for meget renn og rot. Det ville ogs å hjelpe med en viss
KAVRING EKSTRAKT
BAKE FETTB LAN Dl N G
Leveres i spann åJ5 kg. Kr. 2,52 pr. kg.
Den originale hollandske kavringseks t rakt
som produseres av oss med enerett for Norge er en selvfølgelig tilsetning til alle typer tørkebrød, men finner nu stadig større anvendelse også i hvetegjær-
bakverk som loff, rundstykker, horn, gifler, boller etc .
Er De fornøyd med Deres wienerbrød?
Prøv litt ZEELANDIA (150 gr. pr . ltr . deigveske) fordeigen - og se om ikke wienerbrødene
blir enda litt bedre
1,1,~
\I~ "
grad av spesialisering fordi øvede folk g j ør en bestemt ting raskere og bedre. Egne ovnssvenner var en begynnelse her.
Etterat problemer og feil på denne måten er kartlagt, blir rasjonaliseringsmannens neste oppgave å peke på hva som kan gjøres for å rette på tilstandene. Et vesentlig moment her er å få utjevnet det ujevne arbeidspress og sikre en bedre utnyttelse av maskiner og arbeidskraft, gjøre det mulig å legge opp større serier osv. Meget av dette kan oppnås ved å ta fryseteknikken i bruk, fortrinsvis i kombinasjon med et godt kjølerum. Det er jo ikke god økonomi å fryse varer som uten skade kan stå i kjølerommet. Men riktig brukt kan fryserommet faktisk gi den ønskede utjevning av produksjonen ved at man bygger opp et lager, som for det første tillater en å ha et assortert vareutvalg fra butikken åpner om morgenen, og for det annet letter presset på fredagen og lørdagen. Dessuten får man en bedre utnyttelse av maskineri og ovner, mindre overtid og ekstrahjelp, og kan arbeide mere rasjonelt ved at det legges opp større serier. Man kan planlegge over lengre tid, og få en raskere ekspedisjon av ekstrabestillinger når man enten har den ferdige vare eller halvfabrikata på lager. Ekspedisjonen utad blir også lettere. Når flere varerer er ferdige om morgenen kan bilene ta mere med på første tur, man kan spare turer eller eventuelt en hel bil.
Produksjonsplanleggingen er dårlig mange steder. Til en viss grad er det forståelig, det skal f. eks. et visst mot til å sløyfe produksjonen av en ulønnsom artikkel, men dette er noe hvor det svarer seg å gå inn med h ård hånd.
En god produksjonsplanlegging er for øvrig avhengig av at man har en god statistikk å bygge på. Riktig førte produksjonsbøker gir rettledning for hvor stort opplegget omtrentlig bør være til de enkelte årstider, foran h øytidene og så videre. Baserer man seg så på frysning kan man få ennå mere system i sakene. En av ukens dager lages fortrinsvis m ørde igvarer, en annen piskemasser osv. For hver vare i fryserommet b ør der føres lagerkort så man har oversikt over tilgang og uttak og hva der til en hver tid er inne.
For rasjonalisering av arbeidet i verkstedet kan det være fordelaktig å innrede særskilte arbeidsplasser for typiske hovedprodukter, hvor alt n ødvendig verktøy finnes innen nærmeste
rekkevidde. Et sted arbeides med masser og deiger, et annet gir plass for foring av former, for fylling, og nok en for pynting og garnering . Disse spesialiserte arbeidsplasser b ør komme i logisk rekkefølge, så det riktig blir flyt og gang gjennom bedriften.
Også i ekspedisjonen kan meget gjøres Der må herske orden, god oversikt og kontroll, og hver bil bør ha sin faste lasteplass. I en bedrift gikk f. eks. 26 prosent av kj ørernes tid med til venting, men ennå var kjøretiden for lang fordi det ikke var nok varer ferdig til hver tur. Og arbeidet var ujevnt for personalet fordi rutene var slik lagt at alle bedriftens tre biler kom inn samtidig for lasting. Her kunne man faktisk spare en bil ved en fornuftig omlegning, uten at tempoet beh øvde å forandres. Dette ser ikke bra ut, men faktisk var denne bedriften blant de beste i den før nevnte bedriftssammenligning!
Til slutt minnet foredragsho lderen om at det er ikke rasjonaliseringskonsulenten som rasjonaliserer. Han er bare rådgiver og peker på det som kan gjøres, men det er bedriftsherren
godt næf,-
BAKERKURS VED TEKNOLOGISK INSTITUT
Det er blitt noe helt annet å drive kursvirksomhet, siden det nye , rommelige fors øksbakeri er tatt i bruk. Nå er det plass å r øre seg p å, plass for hver marin til å pr øve seg, om han vil, kjøle- og fryserom hvor man kan eksperimentere ut fremgangsmåter til behandling av b å de varer i deig og ferdigprodukter, og sist, men ikke minst, er der moderne maskiner å vise frem, som er utlånt av forhandlerne, og som brukes under kursene b å de som en lettelse av arbeidet og et ledd i undervisningen. Det e r meget betydningsfullt at folk som kommer inn fra andre kanter av landet f å r anledning til å gjøre seg kjent med nyskapninger på maskinområ det, og vi kan føye til at lokalene ogs å egner seg godt til demonstrasjoner utenom kursene. Slike demonstrasjoner er allerede blitt holdt.
selv som skal sette det ut i livet og s ørge for at det ikke glir tilbake i den gamle slendrian. Atter en gang viser det seg at det er bedriftsherretalentet som er det avgj ørende.
B ak erm es tre n e S ven d sen og C la use n i fe rd m ed «S to llen »-o p pslag et.
Den 6 oktober rykket så tolv bakere inn til et 14. dagers kursus , og samlet representerte de et fyldig tversnitt av hele Norges land. Ja , lenger nord enn Mo i Rana kom vi ikke, men det er pent så , med Tvedestrand som motstykke i sør, og ellers fra Haugesund og Kopervik til Hamar. Man kom fort på talefot og gikk med
WIMKLER DEIGDELEMASKIN og kombinert RUND- og LANGVIRKEMASKIN
Med ovenstående maskinkombinasjon oppnår De en virkelig rasjonaliserin g av Deres brødproduksjon De får ikke bare et halvferdig produkt som skal efterbehandles for hånd , men fullt ferdig utlangede brød av førsteklasses kvalitet og utseende. Be om å få se disse maskiner i bruk, eller spør en som har dem om han er fornøyd. Forøvrig alt i maskiner og ovner for bakerier og konditorier.
WILLIAM LYSEBRAATE A/s
THERESEGT. 41 0 SL 0 TELEE O N 46 82 10
Bak erkurse t v ed T e kn ologisk institutt
RON RUGMEL
- Funn fo r fagfolk -
iver og interesse inn for arbeidet. Kjøling og frysing inntok som rimelig kan være en bred plass på programmet, og dette var også medvirkende til at kurset fikk en ekstra attraksjon: Bakermester Svendsen fra Teknologisk Institut i København var interessert i å komme opp for å se hvor langt man hos oss var kommet på dette området, og til gjengjeld ga han kursdeltakerne en særdeles verdifull instruksjon i fremstilling av dansk wienerbrød. Dette er jo kjent for sin fremrakende kvalitet. Nå har vi en annen, og noe strevere, meltype hos oss, men det var interessant å h øre at hr. Svendsen ikke hadde noen vanskelighet med å få til prima kvalitet også av det norske mel, det dreier seg vesentlig om en justering av deigstivheten. Margarinen var omtrent den samme i begge land, sa han. Kursdeltakerne var herr Svendsen meget takknemlig for det han hadde vist dem, og Bakerlaboratoriets ledelse slutter seg til denne takk.
Ellers var kurset lagt opp med en forhåpentlig passe blanding av teori og praksis. Det skal også nevnes at det inngikk en del ekskursjoner i programmet. Dels var de av en slik art at de underbygget den teoretiske undervisning. Gjæren f. eks. er en så viktig faktor ved all baking at det er av stor betydning at bakerne vet mest mulig om gjæren og dens egenskaper, og hvor får man dette bedre enn ved et besøk på Den Norske Gjær- og Spritfabrikker? Eller margarin samt diverse halvfabrikata og ferdigprodukter til bruk i bakeriene, som ble tydelig forklart og demonstrert ved besøk hos A / S Pals og Margarincentralen Arnt Hansens bakeri ble studert med stor interesse. Her finner man både håndverksmessig arbeide og moderne maskineri , etasjeovn og gjennoml øp sovn, sikkert ting som flere av kursdeltakerne her s å for første gang. Besøk hos A / S Bakerimaskiner og Hjalmar Amundsen inngikk også i programmet.
Det er hensikten å gi de som deltar i kursene det fyldigst mulig innblikk i alt nytt av interesse for faget. Derfor var det også engasjert en rekke gjesteforelesere. Direktør Da wes talte om bedriftsteknikk, overingeniør Tveter fra fa. Lehmkuhl om de grunnleggende prinsipper for frysemaskineriet, og konsulent Stig ga en innføring i hva rasjonaliseringsarbeidet i bakeriene går ut på. Mer enn smakebiter kan det ikke bli på den korte tid, men det har sin be-
Ca.900
norske bakerier
fører i dag sitt bokholderi etter Dawes - Smith-Siverts e ns sy stem.
Fra 900 bakerier kan man i dag få reelle sammenlignbare kalkyler og regnskaper som overfor myndighetene gir beskjed om yrkets lønnsomh et
Fra nyttår
b ør al l e b a k ere h a g ått ove r ti l dette s y s t e m
Det e r lettv int, p r aktisk og overs iktlig
Systemet komplett omfatter:
Hovedbok, kassadagbok, dagssalgslister, kalkulasjonsblanketter og produksjonsbok. Produksjonsbok - som man i henhold til Prisdirektoratets bestemmelse er forpliktet til å føre - kan fåes særskilt.
Bestillinger av produksjonsbøker bør foretas samlet innen de enkelte lag. Derved spares forsendelsesutgif ter. Send inn ordre i god tid før årsskiftet
ALF BOMAN & SØNN
Dronningensgt. 16, tlf. 42 71 51 PAPIRHANDEL Oslo
tydning at kursdeltakerne blir gjort oppmerksom på disse ting og vet hvordan de skal gripes an når spørsmålene melder seg.
Og så samledes man da p å kursets siste dag rundt kaffebordet i bakeriet til samlet vurdering av dypfrosne og, andre varer som var l aget under kurset, til en siste prat om sine erfaringer, og skiltes med et takk for hyggelig samvær.
Konditorkursus ved Teknologisk institut
Det er mange år siden det har vært noe konditorkursus ved Bakerlaboratoriet, om man da ser bort fra ett som ble holdt for konditorsvenner i Bergen, og selv dette begynner å bli lenge siden. Forholdene lå heller ikke særlig vel til rette, men i de nye lokaler er mulighetene ganske andre, hvi l ket også Norges Conditormestres Landsforening lenge har været oppmerksom på. Etter loven skal der for hvert fag som er representert ved instituttet være et yrkesu tvalg, med en deltaker utpekt av mestrene, en av svennene p luss et tredje medlem oppnevnt av S. T. I.eventuelt flere, opptil fem medlemmer.
S-IUIL!tt
ETABLERT 1 906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
TO-TRINNS FOSFATBAKEPUlVER
Spesi al f or retn in g e n g ros for ba k e rier og condito ri e r
Ko lon i a l en g r os Kry dder im ølle K jem isk labora torium Ver ktø y etc.
Alle slags Bakeri~ og Kond it o rimaskiner fra de ledende fa b rikke r.
Kalor og Vu lkan ol jefyri n gs an le g g Dampkjeler, el ektrisk e o g un derfyrte. Baker~ og Ko n d it o rovn er.
Deres k under vil ha et pent, jevnt og godt brød .
De vil fremstille disse varer rasjonelt og økonomisk.
Med ({)an <Dijk er dette mulig
VAN DIJK DEIGDELER
• veier nøya ktig
• er skånsom mot deigene
• tar liten plass, 100 x 50 cm
• har stor rustfri trakt,
• bekvem arbeidshøyde,
• lettvint innstilling og betjening.
VAN DIJK RUNDVIRKER
• har lang og effektiv oppslagsbane med riktig form
• gir jevne, runde deigstykker med godt oppslag
• kleber ikke
• har varmluft og koldluft
For alle vanlige dei ger og vekter - lettvint rengjøring - stille gang - kjørbar - mange oppstillingsmuligheter - solid arbeide - lang levetid.
Vi gir gjerne forslag til rasjonell fremstilling av brød . Komplette anlegg med hvileskap eller hvilebånd og 1lan g ruller , eller enkle re enheter, alt eetter bedriftens behov.
Eneforhandler :
FAGFOLK velger ~
Lehmkuhl-utstyr i bruk ved
Teknologisk Institutt
Prøvebakeriet
Lehmkuhl arbeidsbord med underkjølingsrom er i stadig bruk på prøvebakeriet Bakermester Clausen er meget godt fornøyd med det. Det utfyller kjølerommet på en glimrende måte.
I fryserommet som holder -+- 280 drives forsøk med dypfrysing av brød og bakverk
På bild et skimter vi kransekakene som ble laget til den offisielle åpning og Kongens besøk
Bc:kermester Clausen er meget godt fornøyd med den lille dampkjelen, ÅngJanne
Lavlrykksdampen gir bakverket en særdeles glansfull skorpe
I pølsemakeri et har vi også foretatt tilsvarende installasjoner
Firma
~tstyr fra LEHMKUHL
Veitvedt Shopping-senter
KNOFF' s snackbar~ inneh. Freddy Knoff
Til isbaren har Lehmkuhl levert softicefryser, sodafontene , espressokaffe, saftkjøler , griller etc.
Is- og snackbaren er planlagt av våre konsulenter og arkitekter.
Har De planer eller ideer kan vi hjelpe Dem med å få salt disse ul i livet
Firma H. A. Hansen A.S , Drammen har Lehmkuhl fryserom.
Fryserommet benyttes for dypfrysing av brød, loff , julekaker og annet bakverk På bildet ser vi Bak ermester Fredrik Knutsen i fryserom met
For service og
kjøling - velg
Til Lehmkuhl , postboks 1361 V , Oslo
Send meg nærmere opplysninger om :
[] LEHMKUHL fryserom for bakerier
[] LEHMKUHL kjølerom for bakerier
[] LEHMKUHL arbeidsbord for bakerier
[] LEHMKUHL is- og snackbarutslyr
[] Frysing av brød og bakervarer •
Navn :
Adresse :
Modeller med 6 - 7 eller 8 kolonners tange n t b ord, med eller uten di rekte subtraksjon . Elektriske mode lle r fra kr. 9 8 7. 5 0 .
Hva er hemmeligheten ved en slik fantastisk suksess !
Jo - det er ganske enkelt:
Hver maskin sparer i tid og penger fra 600 til 7000 kr. pr år for si n nye eier
Jo vanskeligere tider - jo større behov for moderne hjelpemidler
Det er nå De trenger våre tidssparende maskiner. - Nå mer enn noen,sinne tidligere !
som i dag er bedre og billigere enn noensinne i firmaets historie .
INDUSTRIER- BERGEN
Vennligst send sna rest brosjyre med alle opplysninger om Adwel l) håndmodell 2) elektrisk modell
Ennu f ør dette utvalget var opprettet ble der fra conditormestrenes side ytret ønske om å få i stand et kursus, og ved et orienterende m øte fikk conditormaster Helge Gimle jr. og bakermester Clausen i oppdrag å komme med forslag til en kursplan.
Opplegget tok sikte p å å ta enkelte ting opp fra grunnen av, altså uten bruk av halvfabrikata, for å gjøre kursdeltakerne kjent med de opprinnelige råstoffer og deres egenskaper, og omfattet slike ting som wiener- og tertedeig, kransekaker og annet fremstilt av mandler, bisquitmasser, garnerings- og fyllkremer samt patisseri. Kj øle- og fryseteknikken ble vist samtidig, og parallelt med de praktiske øvelser ble det holdt forelesninger for å utdype varekunnskapen og kjennskapet til det som ligger til grunn for de enkelte prosesser.
Dette programmet ble avviklet i tiden 20-25 oktober med ni interesserte deltakere fra Tromsø til Kragerø. Det skal med en gang sies at med egne krefter hadde Instituttet ikke kunne avvikle et slikt program. Den som bar det hele var conditormester Gimle jr., som fortjener stor takk for sin innsats Det var ikke liten byrde han påtok seg i tillegg til det daglige arbeide i sin forretning, men på grunn av den store interesse han bestandig har vist for undervisningen i faget stilte han seg til disposisjon for dette første kurset En takk også til rasjonaliseringskonsulenten , Ulf Bertil Lund, som ga kursdeltakerne en orien -
tering om rasjonaliseringsarbeidet i konditorier og hva man derved kan oppnå. For Bakerlaboratoriets egne folk var det ikke så lite spennende å gå til dette kurset, fordi man ikke hadde noen erfaring å bygge på. Derfor kan det nok sies at siste post på programmet, spørretimen, kanskje vel så meget ble spørsmål fra læ rerne til elevene, som omvendt. Spørretimen hadde forresten en særdeles hyggelig ytre ramme med prøvning av produktene over en kopp kaffe i det store bakeriet, og alle uttalte seg fritt og uforbeholdent. Vi kan si at det kom b å de ros og ris, som rett er. Alle mente at de hadde fått med seg meget som var nyttig, men enkelte fremholdt at rammen kanskje var noe l øs, at den praktiske undervisning kunne vært noe mer konsentrert og gjennomarbeidet. Dette er noe som må tilskrives manglende erfaring, og som man naturligvis vil søke å rette p å ved neste korsvei.
Senere hen vil også yrkesutvalget bli rådspurt og hovedemnet for kursene blir lagt opp i henhold til de ø nsker som måtte fremkomme.
Kveldskurs for bakere
Kursvirksomheten ved Bakerlab oratoriet har i høst vært større enn noensinne. Konditorkurset var i full sving, da et ho l d bakere på tolv mann rykket inn om eftermiddagen til et
OKI VANILJE-AROMA
et kv a litetsprodukt til glasering av kaker og is Oslo Kjemiske Industri lee vare m erke
TLF.: SENT R B 33 38 74 L'O rsa & Cl a us e n
DARR ES GATE 3
11ø"e1•11es
11esfe
Flere og flere bakerier og konditorier velger Folkevogner for en økonomisk og effektiv varedistribusjon.
Nette og delikate ser de ut og hurtige og hendige er de i utbringertjenesten Det geniale ved Folkevognen er imidlertid dette: Vognen er i selve dimensjoneringen en liten vogn og har derfor tross motorens imponerende yteevne et meget beskjedent bensinforbruk.
Men på grunn av den vel gjennomtenkte konstruksjon med førerhuset plasert helt foran blir lasterommet overraskende stort. Vognen gir derfor med sin overlegne økonomi virkelig valuta for pengene - den gir mer populært uttrykt, forretningsmannen god samvittighet overfor sin transportavde li ng.
romm et impon eren d e s to rt Man få r og så innt ry kk a v varens pla se• r in g i d e t b es t ovfjæren d e rom , me ll om ak slene.
Den brede ba kd ør e n o ver motoren gi r fr i og b ek ve m adgang t il bak er st e del av laste rom me t fo to e t g ir og så et god t inntr ykk a v vog ne ns t il tal e nd e fo rm Folk e vo g nen er effekt iv, d el vil båd e sj å • føren og f o rre t ni ngsma nn en erf a re i d e n d a g li ge d rift, VI demonstrerer gjerne vognen fo r Dem , Forhandlere og service over hele landet.
kortere kurs med hovedvekt på kjøling og frysing. Dette var en vel stor belastning for personalet, og man n øye t seg derfor med to kvelder den første uken, mandag og tirsdag, og så fortsatte man tilsvarende de to påfølgende uker, så det hele strakte seg over tre uker med seks dager ialt.
Opplegget for dette kurset var i store trekk det samme som ved tilsvarende eftermiddagskurser ivår. Da måtte man ta to kurser på hverandre, og det som nu ble holdt var beregnet på dem som ikke kunne komme med den gang. Man har nemlig ikke funnet det hensiktsmessig å ta flere enn tolv deltakere ad gangen, om undervisningen skal bli effektiv.
Også denne gang var interessen stor, og det er morsomt å arbeide når man føler at man har de ltakerne med seg. Personalet på sin side håper naturligvis at også deltakerne må ha hatt utb ytte av kurset.
Det har vært sagt så mange ganger at den knappe tid er en sterk hemming for mange som gjerne vil være med og høste nye erfaringer. Det viste seg da også at interessen er til stede, så folk kommer så sant de har an ledning. Men forutsetningen for et kveldskurs er
BQ)IIDQ)
naturligvis at folk bor slik at de kan m øte opp. Derfor arbeides det nu med planer om kortvarige eftermiddagskurser ute i distriktene . Hertil kreves at det på stedet er adgang til et egnet verksted for den praktiske undervisning, helst med kj øle- og fryserom. Hvis man er interessert, og det finnes slike muligheter, kan man henvende seg til Bakerlaboratoriet for nærmere avtale.
Kjent Oslofirma fyller 50 år
Den 16. oktober 1908 begynte Karl Paul Nordby egen bakerforretning i Havegaten 45 under firmanavn Karl P. Nordby, et navn som fremdeles består. Driften baserte seg til å begynde med på hovedforretningen pluss to kjørere, men senere har den lagt an på å skaffe seg egne utsalg slik at den idag har syv filialer og en prosentkjører som leverer til forhandlere. At veksten har vært stor kan man forstå n å r man hører at firmaet idag har hele 65 ansatte, når butikkpersonalet medregnes. Foruten bakerivirksomheten er der en stor konditoriavdeling, og forretningen har også egen iskremfabrik k .
Kvalitetsmaskinen fra Schweitz
Har STØRRE V ALSEAPNING enn andre kjevlemaskiner med tilsvarende valsebredde, og brukes derfor også til INNRULLING AV FETT I WIENER- OG BUTTERDEIGER.
Leveres i 12 standardmodeller. Rondo er den 1mest utbredte frem- og tilbakegående kj,evlemasikin.
Se den i drift I Be om tilbud og referanser.
SPESIALFORRETNING I MASKI NE R
En stor d el av d enn e utviklin g e r skjedd under ledelse av firmaets n å v æ rende inn ehaver , bakerm ester Kaar e Nord by. Efter full fø rt utdannelse, faglig og merkantil , tr å dte han inn i sin fars forretning . Her ble han kompanjong i 1930, og overtok helt i 193 5. Stifteren, Karl P. Nordby, var sykelig i sine senere å r og trakk seg efter hvert tilbake. Han d øde i 1940. Jubileet ble feiret med en «firmafest » på villa Granberg , hvor alle de ansatte var til stede. Det var imidlertid ikke bekjentgjort i videre kretser , og dett e er grunnen til at Bakertidende , som for øvrig i r egelen har den vanskjebne å m å tte komme post festum med sine lykk ønskninger, f ørst nu kan b ære dem frem. Vi går ut fra at bedriften, som nu har rundet sine første femti å r, ogs å kan se fremtiden trygt i m øte. Kaare Nord by har to s ønner, så det m å være lov til å g å ut fra at tredje generasjon står klar til å overta når deres tid kommer.
Kaare Nordbys person er så vel kjent at en n æ rmere presentasjon skulle v ære overfl ødig. Vi vet at han foruten forretningen, som må ha krevet meget arbeide, også har funnet tid til en omfattende virksomhet innen organisasjo-
nene, i Oslo Bakerlaug, som styremedlem i Bakermestrenes Landsforening, og siden i somm er som denn e s formann. P å vort s pø rsm å l om hva han synes om den l øpebane han har valgt, uttaler han at han alltid har funnet bakerfaget interessant , og, rent personlig, ogs å et levelig yrke.
Dette siste kan man forst å når man tenker p å den vekst firmaet har hatt under hans ledelse. Men her har vi kanskje lov til å komme med en liten antydning om det som ble funnet som den viktigste fakto r v ed bedriftssamm enligningen : Driftsherretalentet.
Hroar Nordstrøms bakeri etter ombyggningen
Hroar N o r d s t r ø m har bygget helt om sitt bakeri, og har fått et helt moderne bygg i Hamars beste sentrum.
Torsdag den 9. oktober hadde han invitert en del offentlige autoriteter, entrepren ører, arkitekter og underentreprenører, samt Lands-
En god honningkake er en god salgsvare
Det er riklke ahl ihonnmg som pa500.r ril !honmngkake. Den ,lyse, irulde honning som er importert, er il.ire bru.keLig som bakervare. Det samme gjelder også nonsk sommenhonnmg.
Vår bailrerhonrung, som er en utv,a'l~ krafcig lynghonning, lh:air deriimot de egenskaper som baikeme krever. Den gir bakerverket en god hoocingia:roma og en pen farge.
Produksjonsleder ved Ritz Conditorier, herr Rolf Bjerke, har foretatt prøver med vår bakerhonning og kan bekrefte at den er en førsteklasses rå.va.re.
Honnmgen 11.everes på 20 kgs. spain:n, og prisen er b-. 7.65 pr. kg. eilækJ. emba:llasje.
Kjøp vår bakerhonning og lag en god honningkake.
HONNINGCENTRALEN A/L
Kongensgt. 15, Oslo
Telefon 41 22 10 ,,. 283
foreningens formann, Kaare Nordby og direkt ør Dawes til en innvielse av kjelebarnet «Det nye bygget » Det var en opplevelse å få se hvor pent og velordnet hele bedriften n å var lagt an. Det var intet under at såvel Nordstrøm som uttrykte seg om det «Nyfødte pene og lyse lokaler, og med en praktisk og grei arbeidsordning. _
Under den sammenkomsten som ble arrangert i den forbindelse, var der taler av Nordstrøm som uttrykte seg med det «Nyf ødte ba rnet» i armene og morsstoltheten over det, og rådmannen i Hamar ønsket Nordstrøm alt hell med det nye bygget , s æ rlig da p å basis av å bli en riktig stor skattyder i Hamar. Arkitekten, herr Pragh, hadde også noen gode ord å si om samarbeidet under utarbeidelsen av bygget, og fra entreprenørhold ble det også uttalt glede over å ha f å tt delta i arbeidet her.
På vegne av Landsforeningen overrakte direktør Dawes en bukett med hilsen og lykkønskninger til den fremtid som hvilte p å det nye bygg og dets produksjonsmuligheter. Pressen var representert ved representanter for de lokale aviser, og de har gitt en meget rosende omtale av anlegget og de forhold som bedriften nå arbeider under.
Det var morsomt å være til stede ved denne begivenhet, fordi den så sterkt bekreftet at gleden ved å f å til forbedringen og gode arbeidsmuligheter er noe som altid interesserer.
A.D.
NYE SYREFASTE
Styremøte i BLF
ble holdt den 30. oktober. Som rimelig er, inntok den siste prisl øsning en bred plass p å programmet. Det fremgikk at det man hadde oppnådd var et resultat av langvarige forhandlinger, og at utfallet ikke kunne bli like gunstig for alle, var noe man måtte regne med.
En annen sak, som i årev is har st å tt på ønskelisten for mange bakere, er dette med kjøregodtgjørelsen for mel i ikke-m øllebyer. Det har vært nedlagt meget arbeide på å finne en ordning her , men det har hittil ikke lykkes å finne noen løsning. Nu har formannen i ELF, Kaare Nordby, og direktør Da wes utarbeidet et forslag som kan tjene som diskusjonsgrunnlag under videre forhandlinger med Statens kornforretning, så får man se om dette kan føre frem.
Der ble gitt en orientering om melspørsmålet ved formannen og direktør Dawes. Det fremgikk at man inntil videre har oppgitt tanken om et «høytid smel », mens der arbeides videre med et finere ( og svakt) mel særlig med henblikk på kjekksfabrikkene.
Som annet steds omtalt er det foreslått å oppta kontakt med Norges Husmorforbunds kostholdskomite til et samarbeide mellom bakere og husm ødre, og styret bifalt dette forslag. Som medlemmer til dette kontaktutvalg
B Al(l(ER, BEHOLDERE
(J{_IJftelet i
Eget verksted for spesialoppdrag etter Deres tegning eller forslag
PYNTEARTIKLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER - FORMER
ARBEIDSTØY - VERKTØY
0 MARGARIN
til småkake r og formkaker
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier. Trio margarin har en frisk, god smak, førsteklasses forkortnings, effekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser. Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De måtte ønske.
HELPRESSEDE ALUMINIUM transportkasser
Sterk Tra nspo r tk a ssen er heipresset i en meget og holdbar sterk , sjøvannsbes t andig a lum i n i um - legering
Lett Stor styrk e vekt e r her komb i nert med la v vek t.
De n spes i elle kons tr uksjon med a vrundede h jørner letter renholdet Lett og bidr a r til renslig
å vaske tr a nsport
Kassen har ingen sveiseskjøter elle r naglefester
Lege r ing : M 57 S
finish : Vanlig blank ell e r e loks e rt.
Tykkelse: 1 2 mm
Vekt: Nr 1 : 1, 2 kg. • 2 : 1,4 • • 3: 1 , 9 •
Størrelse (utv må l) : Nr 1 : 59 4 x 394 mm ca 70 mm høy • 2 : 594 X 394 • • 110 • " 3 : 594 X 394 • « 1 60 • •
K asse n e kan leveres med å pen ell e r l ukk et fals - med e ll er uten lokk
¾ NORDISK ALUMINIUMINDUSTRI
Vestlandske Bakerforbund 20 år
Sundag 26. oktober kunde Vestlandske Bakerforbund høgtida 20-års jubileum med ein hyggjeleg fest i Bergen.
V estlandske Bakerforbund er ein samanslutn i ng av bakeridrivande i Hordaland og i Sogn og Fjordane, og har for tidi 111 medlemer.
Festens hovedtalar var bakarmeister Hilland, Øystese, som var forbundet sin fyrste formann. Han var også æresmedlem, Bakarmeister Ingv. Bore, Bergen og bakarmeister Sumstad, Måløy var og talarar. Desse tre var med og stifta forbundet. Elles var det mange som hadde ordet.
Festlyden fekk godt innblikk i dei vanskar og problem som gjorde det nødvendig å stifta Vestlandske Bake rforbund, og den rike utvikling som det seinare har vore innan næringi.
Til festen var det korne blomar og helsingar frå bakarane sine leverand ørar.
Årsmøtet vart halde på Bergen Børs. Styret vart attvald, med unnantak av Sumstad, Måløy, som sa frå seg attval. Han har vore styremedlem samanhengande sidan forbundet vart stifta, og vart på årsmøtet utnemnd W æresmedlem. Styret er no slik samansatt: H. Henriksen, Fitjar, er formann, og styrelemer elles er: B. Sumstad jr., Måløy, J . Dalsøren, Askvoll, G. Lie, Leikanger, A. Vik, Isda lstø, S . Dalland, Strandvik og W . Wilhelmsen, Norheimsund
b le oppnevnt formannen, Kaare Nordby, direktør Dawes og dr. Schulerud.
Andre spørsmål som var oppe var nedsettelsen av arbeidstiden, avgiftsfrihet for hvite bakemasser, og en del referatsaker.
O.r.sakf . Hasselma n n er forbundet sin sekretær.
Det var elles mange saker t il handsaming, slike som b rødprisar, løns - og arb e idstilhøve o m; Årsmøtet fekk ti l s l utt ein interessant demonstrasjon med foredrag om frys i ng og kjøling av bakarvaror.
Møre og Roms d alssammenslutningens årsmøte
Sammenslutningen av baker og konditorbedrifter i Møre og Romsdals fy l ke ho ldt sitt årsmøte den 4. oktober i Ålesund
Til stede var 20 med lemmer, samt som innbudt gjest direk t ør Da wes, for Ba k ermes t re n es Landsforening.
Møtet bl e ledet av forma n nen, b a k ermester Er ling Flem, som i vakre ord m in t es avdø d e bakermest er Herma n sen, fra Bratvåg .
Pomosi11_J
er nå igjen å få!
Skriv etter oppskriftshefte
Sp e s i alar t ik l e r f or Bakerier og Konditorier
SIGURD ECKLUND
C H R. K ROH G SGT 30 - OSLO - TLF 41 62 30
m ' LARVIK
SE N TRALBORD : 4400
TELE GRAMADR .: « MØLLENE »
Wiener
MARGARIN
BORGARS MERKER FOR MESTER VERKER
BORGAR MARGARINFABRIKK"\t
FREDRIKSTAD OG OSLO
Der ble fremlagt årsberetning for tiden 29. september 1957 til 4. oktober 1958. Videre fremlagt regnskap som viste et solid ov erskudd p å driften av sammenslutningen. Kontingenten ble opprettholdt med kr. 10 ,00. pr. å r
Der var intet valg på dette m øtet , men ett valg måtte man foreta, og det var varamann til B. L. F.s representantskap , og til dette ble valgt: Johan Kjelle , Kristiansund.
Direktør Dawes holdt en orientering om bedriftssammenligningene i bakerfaget. Foredraget var kortfattet , men han pekte p å de sentrale punkter som bedriftene burde være oppmerksom på, og det var tydelig interesse for de spørsmål som reiste seg i forbindelse med bedriftssammenligningene.
Ved møtet falt der også uttalelser for at disse ting tadde vært interessante å diskutere under landsmøtet i Tønsberg.
Der ble ogs å gitt en orientering om pris og l ønnssituasjonen, og besvart en rekke sp ørsmål som var av interesse i den forbindelse.
Etterpå var der fest med fruene som deltakere ved siden av. Det var hele 60 mennesker til bords i Håndverkernes festsal, og bordet var både hyggelig og morsomt. S æ rlig synes nok en gjest at det var imponerende å møte den nå 72 år gamle Herman Nilsen igjen, med et sprudlende overskudd som en ungdom på langt under de 50, og hans taler, hans sang, de var s å spirituelle og så morsomme at det var nesten halve festen. Det ble sent før bordet ble hevet, og etterp å skulle man få en orientering ved konditormester Hernæs om A.S Pals Produkter Det var usedvanlig interessant å se og h øre det lysbildekåseri som fulgte,I. men dessverre så startet kåseriet først kl.
12,30 om natten, og det var jo noe sent i starten, men følgen var at noe oppbruddsstemning var ikke å spore før mellom kr. 4 ,30 og -5 ,00 om morgenen. Det tyder jo på at festen var etter oppskriften, og s æ rdel e s vellykket, og stemningen var p å toppen helt til siste slutt. Bakerne i Møre og Romsdal er tydelig ikke vant til å g å tidlig til sengs , selv om de må tidlig opp.
For meg personlig var det en glede å treff e Møre og Romsdals bakere igjen, det e r jo noen år siden jeg var på de kanter , og jeg kan åpent erklære at jeg gjerne kommer tilbak e
A.D.
Læreguttproblen1et
Vi har mottatt følgende:
Det har vært skrevet adskillig om den d å rlige tilgang på læregutter Som ikke fagmann har jeg muligens et galt syn. Jeg mener nemlig at etter hvert som bakeriene nu blir utsty:t med maskiner vil behovet for manuell hjelp synke. Denne nedgang vil ytterligere øke p å grunn av nedgang i antall enheter. I l øpet av de siste år har jo denne nedgang v æ rt betydelig.
Eltemaskin
250 kg , Type «Artofe x », så godt som ny tilsalg s.
OSLO KAKEF ABRIK, Tlf. 37 44 01 , Rathkesgt. 9 , Efter kl. 14 : 37 8 6 49 , Oslo .
OPPVIRKE- OG LANGRULLEMASKIN
Type BW v,
D e b ør prøve KEMPER før De kjøper langruller. Resultatet er vi sikker på. ,,.,~
'\, <!)~ -Q;J</;'<,I~ ",,'\,~
Kemper langruller er i dag plasert såvel i de største bakeriene, som i mindre bakerier, som alle roser maskinen, fordi den gir bedre oppslag med jevnere paring på alle brødtyper - også hveteloffen. Arsaken ligger i maskinens konstruksjon, som gir adgang til en nøyere innstilling for bearbeiding av deigen. La oss få demonstrere maskinen for Dem. Den orginale KEMPER er uovertruffen.
DI DR. ANDERSEN & SØN
BERGEN - TELEFON 15090
A/4
OSLO - TELEFON 3313 89
I Svenska Dagbladet for 31. oktober finner jeg en artikke l med en ganske illustre rende overskrift, nemlig: «Brød utan bagare med svensk maskin. »
Artikke len omtaler såvidt jeg forstår de samme deigberedningsmaskiner som ble vist frem i Munchen i å r. Hvis det nu kan regnes med at mekaniseringen går videre, og det må vel ansees for sannsy nli g? Hvis det dernest blir en naturlig f ølge av denne mekanisering at antall bedrifter vil bli betydelig redusert, er det da riktig å friste til større rekruttering til et yrke som neppe får bruk for rekruttene når de er ferdig utdannet - ? Kaare Albert.
Vi h ar tidli gere ved flere leiligheter vært inne på de fremtidige tendenser inn en bakerfaget , og kommet til at man nok m å regne med en fortsatt mekanisering. Når d enne alt er kommet så langt som den er, kan man til og med si at den h ar fremtvunget seg selv, som en direkte følge av mangelen på arbeidskraft. Dette har i en del tilfeller ført til at bedrifter har anskaffet mere maskineri enn de egentlig kan forsvare, så at utnytt elses graden er liten Rasjonelt se tt er det naturlig å regne med at den utvikling vil fortsette som vi alt ser, at småbedrifter legger opp, og at de gjenværende vokser seg større
Men vi har også pekt på, og andre innsendere til vort blad har gjort det samme, a t her i landet med store avstander mellom byene !C?g· mange småsteder vil det alltid være behov f?;r den mindre, h å ndverksmessig drevne be<J. .riJt Og hva de mekaniserte angår, så kan ma n ganske riktig, som man gjør i Amerika, b folk inn fra gaten og lære dem opp til å trykk e på de riktige knapper. Men desto større blir kravene til fagkunnskap hos dem som skal lede disse b edrifter. Mel og gjær er nu en gang levende s toffer som ikke kan behandles skjematisk.
bet er på. det rene at tilgangen pi fagiært arbeidskraft idag bare dekker e n brøkdel av b e hovet. At vi for den fremtid vi kan overse fortsatt vil få god bruk for faglærte folk, skulle fremgå av det ovenstående . Det er verdifullt at den tanke er kommet frem, som innsenderen har fremsatt, men som forholdene ligger an, skulle det neppe være grunn til å frykte noen overbefolkning i faget.
Red.
Generalforsamling
i St avanger
Baker - og Konditormesterlaug
Stavanger Baker & Conditormesterlaug har avholdt sin ordinære genera lforsam lin g i H åndver keren i Stavanger den 18. oktober d.å Til stede var 21 medlemmer samt sekretæren.
Formannen, Knut Skjeld a l , refererte s k riv fra direktør Dawes i Bakermest renes Landsforening, hvori han meddelte at han dessverre var forhindret fra å være til stede.
Årsbere tning og regnskap ble opp lest og vedtatt uten b emerkninger
En besluttet å sette av kr 1 000,00 til Laugets fond.
Bakermester Alfred Fredriksen orienterte om arbeidet i yrkes ut va lget. Det ble innskjer-
Ananassyltetøy
Har De forsøkt det beste ananassyltetøy som er å få?
A. me d biter, for bløtkak er o .s.v.
B finhakket , for roulad er o.l.
Pr is kr 3 ,70 pr kg
Sigurd Ecklund
Spesialartikler for ba kerier og kondi torier
Chr Krohgsgt. 30 - Oslo - Tlf. 41 62 30
Større bakeribedrift
Større bakeribedrift med moderne maskiner for bakeri, konditori , kjeksfabrikk og iskremfabrikk i eget moderne og sentralt beliggende b ygg er til sa lg s ved undertegnede. Omsetn. de siste år ca. kr. 700.000 a 800.000. Flere ut sa lg.
Hen vende lse : O.R.SAKFØRER K. BRINCHMANN - HANSEN , Kristiansund N.
pet at medlemmene må påse at det blir opprettet lærlingekontrakt med læreguttene.
Valget ga følgende utfall :
1. F o r m an n: Knut Skjerdal, (gjenvalg).
2. Styremedlemmer: Marcus Olsen, (gj.) Tore Warland, (ny etter Lars Fjetland, som frasa seg gjenvalg).
Gjenstående fra før: Alfred Fredriksen, Michael Nygård, Ingv. Lund ·
3, Varamann: Trygve Sæbø (Ny).
Gjenst å ende fra før: Trygve Olsen.
4. Revisorer: Otto Sædberg, (gjenvalg), Harald Romsøe, (gjenvalg).
5. Va 1 g komite : Sigurd Børve (gj.). Beck Thorsen, (gj.), Johs. Erland, (gj.).
Etter generalforsamlingen holdt Lauget en middag for Laugets medlemmer med damer. Menyen var suppe, lammestek og iskake.
Ved bordet var der festtale ved formannen, tale for damene ved Lars Fjetland, samt tale fra de innbudne ved konditormester Hermansen og fru Nordal Olsen.
Marcus Olsen overrakte med velvalgte ord en riktig pen blomsterbukett til formannen.
Etter bordet var der selskapelig samvær med dans og underholdning.
Dødsfall
Bakermester E. J. Berg, H'amar, er død, vel l 85 år gammel. Han var født i Furnes, og begynte sin egen baker- og konditorforretning i Hamar i 1903. Han drev denne i firti år, og var ved siden av en aktiv og interessert deltaker såvel i det faglige som i det politiske liv. Således var han formann i Hamar Håndverkerforening lang tid, satt i Norges Håndverkerforbunds styre, og hadde forbundets hederstegn i gull for sin store innsats for norsk håndverk og håndverkets organisasjoner.
I 36 år var han medlem av bystyret i Hamar, derav også 12 år medlem av formannskapet, og deltok i et utall av kommunale komiteer og nemnder. Også i Stortinget har Bergh møtt flere ganger som varamann.
Bergh var en kjent skikkelse innen avholdsbevegelsen og satt i sin tid blant annet i IOGTs storlosjeråd. Ellers var han kjent for sine store sosiale interesser, og kunst og kulturelle sysler inntok en bred plass i hans hjem.
292
Om produsenters salg i Norge
I forrige nr . av Norsk Bakertidende var det innrykket en annonse som har vakt en viss interesse.
Vi syn~s det er riktig å gjøre oppmerksom på at det står en utenlandsk fabrikk fritt å gi en demonstrasjon her i landet. Men når det gjelder salg, er forholdet det, at enten må vedkommende selger ha handelsbrev i Norge, eller så må han opptre ved forhandler som har nødvendig handelsbrev.
Det er derimot naturligvis ingenting i veien for at kjøperen ved direkte bestilling hos fabrikk i utlandet, kan kjøpe de maskiner han måtte ønske , men da må altså bestillingen sendes direkte til fabrikken.
V ,i synes det er riktig av oss å gjøre oppmerksom på lovreg'1ene på dette punkt. A. D.
Impuls til pluss
Ved den faglige kongress i Tønsberg, ble det opptatt nøyaktig lydb åndreferat av alt det som foregikk på den faglige kongress, og referatet er nå ferdig heftet og sendt de medlemmer som var tilstede ved kongressen.
Vi håper at de vil ha glede av å gjenoppfriske de spørsmål som bJ.e drøftet under kongressen. Referatet er pent bundet i omslag, og er på 100 si de r.
Fo1 de som ikke hadde mulighet for å komme til 1Tønsoerg og delta i den faglige kongress vil det bli en begrenset mulighet til å få kjøpt referatet. D.!t ' koster kr. 25 ....- det samme som kongressavg iften, men vi gjør med en gang oppmerksom på at det er et meget begrenset antall eksemplarer som er tilgjengelig. De som derfor er interessert i referatet av kongressen bør tilskrive kontoret og sende inn kr. 25 ....- snarest, så vil de bli ekspedert i den tur bestillingene kommer inn.
Oslo, 18. oktober 1958.
En av disse tåreskjønne sjelemazurkaene av Chopin.
( - Haldor Laxne ss)
Legemet, dette lumre grøtomslag for sjelen.
( - Søren Kierkegaard)
Etablert 1897 Telefon : 68 H 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel: ESSENSER
Vi anbefaler i dag :
Bakepulver
SPECIALE
V.å4t
No-rg,eis eg,en ,av:l av hrødkom stre1klkier ik.k,e l angt. Den alt •overveiende del 1av vårt brødko·m:behov må derfor delkkeis vied .fonpovt. Statens Komifonretniing 1sitår for 'imponben og sørige:r for å kjøpe die lkviali:t:e,ter og 'typer som pa1ss,er ti1 mel fo[' nons'ke foTiho[d.
KOJrnieit ik•omrne,r v ,eiseniU1ig Ifra :
U .S .A. Caniaida Sovj1e,tsamV1eldet A•rgentina
Hiandelsmølliene finner Jfra,m titl k,o,rnb'lan dJi.ng•er som danner ,grunnliag,ert: !for vå[',t brndrnel.
V åir,e melltyp e'I' er bl. a. sikit•et hviert:,eme,1, s armmaM hviet,eme11 'i ifiorisikjeillåge ,gr~mule[:in g,er, blaooet s •i:k1tiemel oig 1samma11 t rugmel.
Det imporberes også [loe hvetiemel av en ,type som så vidt rnul'ig sviaT,e,r til ,nonsikma.l!t, sliikt•et h vet•ernel.
Bakernes ege:t l,abo:ratlo'l'ium ved Sit,aitens 1iekno'1ogiske InLS1t1itutt und,eirsøk,er kvallit,eten ,av det mele,t som o:rruse,tites.
En tnoderne gjærindustri.
I Norge holdt fremstillin ge n av gjær seg på et primiti vt nivå langt inn i forrige århundre.
Ba kerne og hu s m ødrene lage t sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den h a r vært det i tusen år, rhen en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 kom utenlandsk pressgjær i handel en, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn.
Snart kom nye fabrikker i drift rundt
om i landet . Under skarp konkurranse utarbeidet hver av dem sin egen arbeidsmetode.
I 1918 k o m det til en sammenslutning, erfar in ger ble utvekslet, og det er fra dette ut ga ngspunkt at DE NORSKE
GJÆR- & SPRITFABRIKKER AIS i den siste menneskealder har utviklet en moderne industri, so m kan dekke landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden.
