Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33bl 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23. Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
De godkjente melforbedrere skader ikke næringsverdien
jemikaliebehandlingen av mel har ført til mange misforståelser og mange uberettigede angrep på det hvite mel. De som foretar slike angrep er ofte dilettanter på ernæringsspørsmålenes område, de kan ha lest ting ,som de ikke har forutsetninger for å bedømme, eller de bygger på oppgaver som kommer fra andre land, hvor forholdene er så forskjellige fra våre at en sammenlikning ikke er tillatelig. Dette ,siste har vært tilfelle med mistenkeliggjørelsen av det hvite mel overhodet. Det er ingen ting i veien for å male ut mel av den innerste hvite melkJerne, som inneholder så lite av mineralstoffer og vitaminer at de bare representerer en ganske liten brøkdel av komets ,samlede innhold av disse stoffer. Men slike mel brukes bare til spesielle formål, og fremfor alt, de har aldri vært fremstillet og aldri brukt i vårt land. Den opplysningsvirksomhet som har vært drevet på dette felt i en årrekke, ser nu ut til å bære frukter, og angrep av denne art blir sjeldnere etterhvert.
Men klage vil man jo, og da er dette med kjemikaliebehandlingen av melet et greit utgangspunkt. Man går da uten vider,e ut fra at kjemikalier er ensbetydende med gift, og hvis dette ikke fører frem, føyer man til at kjemikalier, de må helt opplagt ødelegge melets og brødets vitaminer så at nærilngsverdien forringes. Hva det første angår, dette med giftigheten, så er det klart at våre helsemyndigheter aldri ville tillate helseskadelige stoffer brukt i matvarer. Kontrollen på dette område er meget skarp, og hersker der den minste tvil om et stoffs forhold i så henseende, •er det nok til at det ikke vil bli tmatt brukt. Derfor er det også foretatt en grundig opprydning blant alle de tilsetningsstoffer som kan komme på tale overfor næringsmidler. Man har gått så langt at ikke bare skal man være sikker på den helsemessige side av saken, men det forlanges også dokumentert at stoffet som er på tale
ETABLERT 1 906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
ar,,a/1; :f
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD
414706 - 41 63 56 - 42 74 20
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte , Baker- og Konditorovner.
COLONIALVARER MEL BAKERIART IKLER
en gr os.
Telegr. adr.: «STAFETT»
har en påviselig gunstig effekt, som gir seg til kjenne ved et bedre produkt eller en forlenget holdbarhet. Den kunstige bleking av mel for eksempel er falt på dette krav. Man har aldri kunnet beviise at blek,emidlene har vært giftige i de mengder som kan komme på tale, men man har heller ikk,e kunnet si at blekingen betyr noen positiv kvalitetsforbedring, og så er den blitt sløyfet.
Når det gjelder melforbedringsmidlene er derimot stillingen en annen. Riktig brukt gir disse midler en så stor fordel m .h. t. bakeevnen hos fint hvetemel at man ikke godt kan tenke seg å være dem foruten. Bedre stand under rrasken, større brødvolum og en jevnere, penere paring er ting til å ta og føle på, og derfor vil man prinsipielt aldri tenke på å forby dem.
I praksis er det bare noen få det kan bli tale om . Det stoff som alminnelig brukes er kaliumbromat. Askorbinsyre (C-vitamin) ,er også virkningsfullt, men det er dy ære i bruk. Det samme gjelder kaliumjodat, mens ammoniumpersulfat, som er billig nok, ble sløyfot allerede før krigen fordi det økte tendensen til eksem hos bakerne. C-vitaminet er hevet ov•er alle innvendinger, og så er det da bare kaliumbromatet igjen.
At dette stoff ikke er gitti,g eller helseskadelig når det brukes i brød er bevist ved massevis av undersøkelser. Men, si er motstanderne av kjemikaliebehandlingen, derfor kan det godt tenkes at det skader melets vitaminer. Denne innvendingen er blitt stående ubesvart innti'l ganske nylig, men nu er også den ryddet av veien.
Mel og brød inneholder som kjent B-vitaminer, hvorav de viktigste er B1 , B2 09 nikotin-
syre. Dessuten finnes der noe E-vitamin, mest i sammalt, men også noe i .fint hvetemel. Kunne det nu tenkes kjemiske reaksjoner mellom bromat og vitaminer, så at de sistnevnte ble skadet ? For å få svar på dette spørsmål ble der innledet et samarbeide mellom Statens institut for folkhalsan i Stockholm og Bakerlaboratoriet i Oslo, slik at det siste bakte brød med nøyakrlig avmålte tilsetninger, og brødene ble så sendt til Stockholm, hvor vitaminmengdene ble bestemt Der ble bakit vannloff på vanlig måte av norsk 80 0/o hvetemel, 09 «långfranska » av svensk mel - disse siste er noe mindre enn vår loff, vekt ca 375 gram. Det svenske melet er noe lavere utmalt enn vårt, visstnok ca. 70 0/o, og av denne grunn pleier de svenske møller å vitaminisere det med ekstra tilsetning av de nevnte B-vitaminer. Både det svenske mel og det norske ble imidlertid bakt uten noen vitamintilsetning, uten og med vanlig dose av kaliumbroma t. Dette ga fire forskjellige brød. Så ble der laget nye deiger, hvor ,såv-el det svenske som det norske mel fikk ekstra vitamintilsetning, og også disse ble prøvet uten og med bromat. På denne måten fikk man altså kryssprøvet hele feltet, og fullt pålitelig materiale til å avgjøre om bromatet hadde fremkalt noen reduksjon av vitamininnholdet såvel på naturlig som på beriket basis Ikke i ett eneste tilfelle ble det funnet at det var mindre vitaminer i de brød som var tilsatt bromat, enn i de tilsvarende som var ubehandlet.
Dermed er det slått en pel gjennom megen g,ammel overtro og meget løst snakk. Resultatet er så betydningsfullt for vurderingen av det hvite mel og melforbedringsmidlene, at det fortjener å bli kjent i videst mulige kretser.
Bruk av dypfryseanlegg i bakeriet
Av bakermester Ernst Hedman, Kongsvinger
På landsmøtet i Stavanger holdt bakermester Hedman et foredrag om ovenstående emne, som vakte alminnelig oppmerksomhet blant tilhørerne. Vi har fått mange anmodninger om å ta det inn i Bakertidende, noe som det er oss en stor glede å etterkomme. Med forfatterens tillatelse gjengir vi det nedenfor :
ÆREDE KOLLEGER :
Jeg er av komiteen for den faglige kongress blitt bedt om å komme med et inlegg om de erfaringer vi har høstet med vårt dypfrysings-
anlegg . Jeg har etterkommet oppfordringen, men gjort yttrykkelig oppmerksom på at jeg er baker - og ikke foredragsholder. -
Fra tid til annen har det i vårt fagblad vært skrevet artikler om kjøling og dypfrysing. Som oftest er det blitt nevnt at under våre små forhold vil både anlegget og driften falle for kostbar. -
Jeg er av dem som mener at det er en livsbetingelse for et bakeri å få varene ut om morgenen. Dette førte til at det, i hvertfall i vår be-
w RON RUGMEL
drift , ble et enormt jag om morgenen, og stadig nattarbeide for meg selv. Det gikk bra i mange år, men snart begynte alderen å gjøre sin innflytelse gjeldende Jeg skjønte at kombinasjonen «menneske - baker », ikke ville gå i lengden, med den minimale tid man fikk til søvn. Jeg begynte tidlig å håpe på at dypfrysing kanskje ville være redningen. Jeg forsøkte meg frem et par vintre med meget godt resultat. I 1953 hadde jeg fått bygd fryseri og et lager på ca 100 m 2 i 2 etasjer. For å greie det økonomiske anla jeg i annen etasje et boksefryseri med ca . 300 bokser . Jeg nevner dette, kanskje kan det være en ide for andre også. - Fryserommet og kjølerommet til bakeriet er på ca. 20 m 2 •
Jeg synes også det kan være morsomt å nevne at vår arkitekt og veileder ved byggingen heter Bjarne Larsen, og er sønn av avdøde ingeniør Leif Larsen Jeg kan trygt anbefale ham som en usedvanlig dyktig og behagelig ung mann.
Etter 2 ½ års drift er fryseriet simpelthen blitt uunnværlig. Det har avlastet meg for nattarbeide, ved siden av at det ikke bare er økonomisk forsvarlig, men direkte innbringende.
Jeg skal forsøke å klarlegge hvilke praktiske og ø konomiske fordeler vi har av vårt fryserom.
En selvf ø lge må det være at fryserommet ligger lettvint, tirl , sl,ik at trallene kan kjøres direkte fra bakeriet inn i kulda For dem som ikke kjenner Kongsvinger, kan jeg nevne at det er en veld i g h y ggelig by, men den er dessverre alt for liten, og bakeriene er deretter. Et av problemene med slike små bakerier er den lite rasjonelle produksjon i og med de små porsjoner vi er henvist til å bake. Denne vanskelighet er nu eliminert hos oss. Vi lager porsjoner som sikkert atskillig større bakerier vil misunne oss.
For å ta formkaker først, så egner disse seg ypperlig til dypfrysing Vi lager slike porsjoner som våre maskiner tillater , fryser dem og tar siden ut etter behov . Noe problem med tiningen finnes ikke med formkaker, de blir bare satt ut i bakeriet. Berlinerboller er blitt en god artikkel hos oss takket være dypfrysing. Vi baker dem gjerne en gang i uken, og tar siden ut etter behov De står gjerne en times tid i bakeriet, og deretter et øyeblikk i ovnen før de glaseres. Smultringer er en ypperlig artikkel å bake i ledige stunder, for senere dypfrysing. I det hele tatt er det nesten ikke en artikkel vi ikke kan produsere mer rasjonelt enn før · ved hjelp av fryseanlegget. -
Ca.900 norske bakerier
f ø r e r i dag sitt b o kh o lderi ett e r D a w e s
- Smith-Siverts e ns s y st e m.
Fra 900 bakeri e r kan man i d ag få r eelle sammenlignbar e kalk y l e r o g r eg nskap e r som ov e rfor myndigh e t e n e gi r beskjed om yrkets lønnsomhet
Fra nyttår
bør alle bakere ha gått over ti I dette system
Det er lettvint, praktisk og oversiktlig
Systemet komplett omfatter :
Hovedbok , kassadagbok , dagss a lgslister, kalkulasjonsblank e tter o g prod u ks j onsbok Produksj o nsb o k - s o m man i henh o ld til Prisd i r e kt o rat e ts b e st e mmelse er forplikt e t ·m å føre - k a n fåes særskilt.
BestiJlinger av produksjonsbøker bør foretas samlet innen de enkelte Jag. Derved spares forsendelsesutgifter.
Send inn ordre i god tid før årsskiftet.
ALF BOMAN & SØNN
Dronningensgt. 16, tlf. 42 71 51 PAPIRHANDEL Oslo 257
ctt/J. Jvæ{JlJer1tæ.i ({Jal.temølle
TELEFON 16755 - TELEGR. ADR.: VALSEMØLLEN - BERGEN
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte
i mur- og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 4 2 1 1 85 - 4 2 4 J 9 1. - T elcgramadr.: F i n b o f I c x Moss
Telefon 2535 anbefaler sin prima GJÆR
bl. sik tem el fr em stillet spesielt for bakere
Jeg vil nevne typiske morgenartikler som wienerbrød, boller, hvetekaker, julekaker o.s.v . Vekkgjøringen av disse artikler har vi nu fått flyttet til de siste timene på dagen. Hva wienerbrød angår, er det visstnok stor diskusjon om den beste metoden. I praksis bruker vi enten å fryse dem etter stekningen eller også umiddelbart etter oppslaget. Med all den nattutkobling vi hadde i vinter og de derav følgende kalde ovner om morgenen, har det vært veldig kjekt å kunne steke wienerbrødene ved middagstiden. For å få et 100 0/o godt resultat med denne metode, må man være uhyre påpasselig med stekingen . Blir wienerbrødene litt for hardt stekt, vil de virke tørre etter opptiningen. Om morgenen tar vi dem dirkte fra fryseriet inn i ovnen et øyeblikk og glaserer dem helst varme. Vi ' har hatt slike wienerbrød stående på plater i dagevis i fryseriet uten at det har gått ut over kvalitet en. Nedlagt i kasser holder de seg i ukevis
Så har vi den andre metoden med direkte frysing etter opslaget. Her får vi også bestandig 100 0/o godt resultat. Det er utrolig at ikke gjæringen blir ødelagt. Gjærbaksten kjennes jo faktisk bare ut som harde stenklumper. De må selvfølgelig dampraskes, og de bør helst stå
natten over i kjølerummet. ; ,Vi har margarinkasser fulle av kapp og stenger i reserve i fryseriet. Kappen bør ikke stå for mange uker, det vil da gjeme ta for lang tid med oppraskingen. Utrullet wienerdeig har vi også bestandig stående frosset, med tanke på eventuelle bestillinger. - Det er da spesielt til kringler.
Vi innretter oss også slik at vi slipper å rulle wienerbrød på lørdager. Alle sorter større wienerbrødartikler som prinsessekaker, pariserringer o.s.v., - igrunnen varer som hos oss vesentlig går på lørdager, har vi fått dobbelt salg av siden vi kunne få dem ut til forretningene kl. 8.00 om morgenen.
På riktige kringledager, som morsdagen, kan vel mange tenke seg hva det vil si å ha alle kringlene utrullet på forhånd. Disse fryser vi direkte etter utrullingen. Så har vi boller, vel den mest takknemlige artikkel å ha med å gjøre til dypfrysing, om jeg kan si det slik. De stekes, kjøres inn i fryseriet, og om morgenen er det ikke annet arbeide enn å dra dem ut igjen. De tiner fort opp i bakeriet og resultatet er bestandig vellykket.
Til Fastelavn oppbevarte vi atskillige tusen boller i fryseriet. Vi simpelthen pakket dem bort i dertil egnede pappkartonger etter at de var
50ÅR
KVALITETSMERKET
I SUKAT
Der ligger mer enn 50 års erfaring bak foredlingen av vår kjente
«GREGORJ» SUKAT
Vi anvender bar~ de aller beste frukter fra Diamante i Calabria. En omhyggelig behandling av fruktene fra de blir plukket til de tas under behandling hos oss er en medvirkende årsak til den høye kvalitet i «Gregorj» sukat.
Her blir fruktene sortert av våre eksperter, og bare grønne og feilfrie frukter blir brukt til denne kvalitetsvaren.
Kjøper De «Gregorj » sukat kan De være sikker på å få det beste som overhode kan skaffes av sukat.
«Gregorj » føres av Baker-, Conditor- og Kolonialgrossister.
HANS
CLAUSSENS FABRIKER
OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 1902
6 14
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
OKI GLASURMASSE
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen DARRES GATE 3
frosset. At de kan oppbevares i månedsvis fikk vi bevis for i år. Vi hadde bakt opp en god del for meget av store fastelavnsboller. De tilov e rsblevne solgte vi på markedsdag e n i mai måned. Like delikate og gode som om de var nybakte. Jeg syntes det var utrolig
Julekaker, hvetekaker og finer e sorter loff, som eggloff, fryser vi også med m e get godt resultat. Det er ganske pussig, men de forskjellige typer av disse større sorter hvetebakst trenger forskjellige opptiningsmetoder, om en skal oppnå et heldig resultat. Det e r jo no e man får erfaring i etter hvert.
Jeg nevnte Fastelavn og morsda9 e n. Men vi har også andre dager i året da vi mer enn ell e r s lovpriser vårt anlegg. Vi har 17 . mai med pos ,2r til barna inneholdende wienerbrød og boller. Det var bestandig vanskeligheter med p:i.kkingen av disse på en travel dag som 16. mai. Nå blir de pakket i posen og fross e t b o rt fl e re dag e r i forveien. - Så har vi julaft e n med jul e kak e n e , kransekakene og forskjellig ann e n jul e bakst. Kransekakene stekes og s e tt es opp m e d s prøyt ,2glasur, og kvaliteten blir ypp e rlig e tt e r d y pfrysingen. - Wienerbunn e r og kap s l e r blir n esten saftigere etter frysing e n, og k a n o ppb e v a r es i månedsvis. Likedan rullad e r . En e de l o g v a nskelig deig som butterdeig, k a n o g så m e rk e li ,g nok fryses uten at dens bake e g e n s k a p e r forringes. Deigen kan oppbevar es fro sse n e ll e r e nhetene kan rulles ferdige og så fr yse s Til o g med posteier har vi fått helt før s t e kti. sses e tt e r et par ukers opphold i fryseriet.
Alle disse baker- og konditorartikl e r jeg hittil har nevnt, har nær sagt intet probl e m hverken med bortfrysing eller tining . Jeg vil nu komme inn på andre ting , hvor problemene er større.
F . eks. alminnelig loff får vi ikk e til tilfredsstillende Selvfølgelig er de brukbare, men d e t er et eller annet med skorpen, d e n er uhyre vanskelig å få til slik at den virk e r h e lt f e rsk" Vi har tatt prnver, litt sent ut på dagen, med sk iver fra frossen c,g fersk loff . No e n forskjell p å kvaliteten på skivene da kunne vi ikk e merke. Nesten like store vanskeligheter for e t helt godt
resultat har vi med rundstykker. De halvstekte som vi selger i sellofanposer er det aldri vanskeligheter med De andre derimot har lett for å skalle av i skorpen etter opptiningen. Hemmeligheten med å oppnå et godt resultat ligger i s tekingen og tiningen. Rundstykker som skal fryses, må aldri stekes helt sprø, og man får jo snart erfaring for hvor lang ovnstid de trenger under tiningen. Vi skjøter ofte på med dypfrosne rundstykker ut over dagen, men vi får aldri klage på d e m.
Vi fryser også med godt resultat andre brøds o rter som grovbrød, helkorn- og melkebrød. Sp e sielt de siste blir helt ypp e rlige
En av våre mest strevsomme dager som p å skeonsdag avlastes i stor grad ved at vi baker opp feriebrød og melkebrød på forhånd, og fryser dem . Ved å sette dem ut om kvelden blir begg e disse sorter som nystekte om morgenen. Vi lever e r kneippbrød til militærforlegning. De f å r oft e dypfryste brød og er meget godt fornøyd Til landsskytterstevnet i fjor sommer b a kte vi opp flere hundre dobbelte kneippbrød o g frøs d e m bort i papirsekker. Restauratøren v ar meget beg e i s tret for brødene Noe problem m e d tinin ge n var det ikke, brødene tinte i papirse kkene.
S å har v i fr y sing av forskjellige råvarer. Jeg kan ta e gg først. Eggene røres sammen i piskekj e ler, gj e rn e med litt salt . Massen blir frosset bort i spann For å spare plass tar vi eggblokk e n e ut av spannene og stabler dem bort i hyller i frys e riet. Det er fort gjort. De lave eggpriser faller hos oss sammen med den stilleste tiden i bakeriet. Med et par kroners forskjell i prisen er det fort gjort å regne ut at det kan være ganske lønnsomt med en slik frysing av eggene. Frossen eggehvite kjøper vi også opp i den billige tiden
Både eggene og eggehviten lar seg piske opp vel så godt som da de var helt friske
S å har vi forskjellige bærsorter som jordbær og bringebær og ikk å forglemme rips, som vel er den bærsort som er aller finest etter dypfrysingen Bærene fryser vi også bort i spann, vi strør bare på litt sukker på bærene. Så sylter
•~·,o_•~
Ny prisliste omfattende alle våre produkter
vi dem siden etter behov, og har derfor stadig helt friskt syltetøy. Vi har jordbær igjen i dag, som vi frøs bort for 2 år siden til 2 kr. kiloet: i fjor sommer tror jeg prisen var bortimot 5.- kr. , Før jeg avslutter det hele vil jeg også nevne dessertisen.. Restauranter og private i vår lille by brukte tidligere fabrikkis. Vi har nu takket være vårt fryseanlegg faktisk ov,ertatt hele produksjonen.
Kundenes reaksjon på dypfryste varer burde jeg vel også nevne med et par ord. Vi hadde jo enkelte kunder som så litt skeptisk på det hele F. eks. med julekaker, det var all right med dem vi tok ut om morgenen, da merket de ingen forskjell, men verre var det å få folk til å ta en som fremdeles var frossen. Vi ber kundene bare å komme igjen med julekaken, hvis vedkommende ikke blir fornøyd med den, men det har de enda ikke gjort.
Etter disse 2 ½ års drift av fryseriet er jeg overbevist om at det er både praktiske og økonomiske fordeler ved et sHkt anlegg, ved rasjonalisering av produksjonen i og med at man kan lage større porsjoner med en gang og få varene tidligere ut om morgenen. Videre kan vi effektuere bestillinger ut over dagen med raskere leveringstid, og ikke å forglemme mindre svinn av overliggende varer. Akkurat hva det koster å drive anlegget har jeg ikke eksakte tall på, men meromkostningene opveies i tillegg til det jeg nevnte, ved at det trengs mindre ovnsplass, mindre hjelp og ingen lediggang og adskillig mindre overtidsarbeide
Kursus for bakere
ved Bakerlaboratoriet i Oslo vil bli holdt i tiden 21. januar til 2 februar 1957. Takket værn det nye utstyr som laboratoriet nu har fått vil det ved dette kursus bli lagt særlig vekt på de erfaringer som er gjort på kjøle- og fryseteknikkens område, og både forelesningene og de praktiske bakeforsøk vil ta sikte på å belyse de spørsmål som vil melde seg ved anlegg og drift av såvel kjøle- som fry1serum, fo,ruten at man som ved tidligere kurser tar med a'1t av interesse i forbindelse med varekunnskap, behandling av inntredende vanskeligheter i bakeriene, og bakning av mange forskjelhge slags varer m. v. Interesserte bes melde seg ti'l Statens teknologiske institutt, Oslo St. H. innen 1. januar 1957, på eget skjema som fås ved henv ,endelse til instituttet.
1g1ennem
. . er et selvfølgelig krav til motoren man må stole på under alle driftsforhold. Og navnet gir garanti for kvalitet i en NEBB motor. Den er kjent for robust konstruks;on" enkelt vedlikehold og lang levetid - en kvalitetsmotor AV norsk produks;on FOR norsk produksjon.
AK TIE SELSKAPET
NORSK ELEKTRISK & BROWN BOVERI O&LO
BLtR MEGET BEDRE. -
BAKERVARENE
Både De og Deres kunder er tjent med at De bruker
TØRRMELK
VIKING HELMELK
MOLICO SKUMMET MELK
TØRRMELK
inneholder friskmelkens verdifulle bestandeler og er uten tilsetning av noen art.
Fra det tyske bakerovnsfirma Wilh. Otto, som produserer «DIWO » ovner, er der kommet et brev til- Bakermestrenes Landsforening. Man gjør deri oppmerksom på at firmaets tidligere lisensinnehaver, hr. F. W Juhnk, Haderslev, ifølge opplysninger fra danske bakermesterkretser uten firmaets vitende har solgt noen gassbakerovner av deres konstruksjon til Norge og innført dem under benevnelse DIWO, DIVO e1'ler FRIJO.
Man er nu interessert i å finne ut hvem som har mottaH disse ovnene, for ifølge erfaringer som er gjort i Danmark skal den fo ,rhenværende lisensinnehaver ha foretatt uforsvarlige forandringer med konstruksjonene, så at ovnene for det meste befinner seg i en faretruende tilstand. Man ønsker derfor hurtigst mulig å komme i forbindelse med ,eierne av ovnene.
SkuHe noen ha mottatt slike ovner, bes de henvende seg til Bakermestrenes Landsforening, Kr. Augusts gt. 23, Oslo, som vil formidle adressene videre til det tyske firma.
Bjølsen Valsemølle
hadde onsdag den 7. november innbudt medlemmene av Oslo Bakerlaug og en del andre interesserte til å bese møllens anlegg etter fullført ombygging, og et stort ant:i:ll deltakere hadde samlet seg da direktør Skotte ønsket velkommen til omvi sningen Møllens maskineri var etter krigsårene så nedslitt at en gjennomgripende fornyelse var nødvendig, og arbeider har i grunnen vært i gang helt siden krigen sluttet. Først ble rugmøllen t:1tt, og så fulgte hvetemøllen i 1949. Men utviklingen og det stadig økende forbruk av hvetemel gjorde det snart ønskelig med større malingskapasitet, og dette ga støtet til at man tok fatt på den utbygging som nu er fullført. Man hadde da vært så heldig å få anskaffet det aller mest moderne på mølleteknikkens område, ting som ennu for et par år siden ikk,e var helt uteksperimentert, men som man nu kunne overbevise seg om fungerte helt ypperlig. Formalingskapasi~eten er betraktelig øket, så det er en produksJon som teller, også om den bedømmes med internasjonale mål.
Den økede kapasitet gir seg blant annet det praktiske utslag at det nu bhr mulig å gi melet en rimelig lagringstid før det sendes ut til ba-
kerne. Dette har vært •et ømt punkt for mange møller etter at hv,etemelsalget økte så sterkt, for det er hevet over tvil at en viss lagring av melet før det tas i bruk har en gunstig virkning på bakeevnen.
Under vandringen gJennom det imponerende anlegg var det tydelig å merke at pakkingen av melet vakte stor interesse, både det geniale maskineri for posepakking til kjøpmennene, og pakkingen i sekker. Hva bakerne enn kan mene om ventilsekkene, så må man innrømme, når man ser hvordan det gjøres, at ventilsekken vel er den mest rasjonelle og hygieniske pakkemetode man har. La oss håpe, som direktør Skotte uttrykte det, at vanskelighetene med å finne anvendelse for de brukte ventilsekker bare er midlertidige. Det som skal tirl er i grunnen ikke annet ,enn en liten åndelig omstilling hos avtakerne. Det er jo ingen lov iSOm sier at man nødvendigvis må ha femti kilo poteter eller kraftfor i en sekk, hvorfor ikke prøv•e å få avtakerne til å fylle firti for eksempel ?
Etter omvisningen var deltakerne møllens gjester ved en tilstelning på Soria Moria restaurant, hvor man hygget seg sammen og diskuter te spørsmål av felles interesse.
5111 er vår spesialitet li
5z Våre 3 forskjellige KarE- demomme-aromaer er zæ =~ mE El- t!ilpasset hver sine for- rE æ ( mål, og alle er meget il = æ:ii:: stekefaste. Selv den fi- rE =~ ~-:, neste og kostbareste v_ = ,;:== =I type er billig i bruk. U=11 - E Spør oss, og vi vil til- IE =~ <=- =:111 by riktig smaksvirkning __ 5D. til rimeligste pris.
VIT-AD BAKEFETTBLANDING
Originalvaren for fremstilling av VIT-AD-brød.
BORGARS BAKEFETTBLANDING
- 50 0/o emulsjon -
MESTER MARGARIN
Al I round-typen med stor anvendelighet. Kan brukes både som wienerog butterdeigvare.
DRIV MARGARIN
Rullevaren for butterdeig Har riktig seighet og gir ypperlig driv i deigen.
KAKE MARGARIN
Den riktige margarin for sm å kaker og formkaker .
WIENER MARGARIN
Særlig lett å arbeide med - gir fyldig, saftig bakverk.
Sammenslutningen
av baker- og konditorbedrifler
i Møre og Romsdal fylke
Sammenslutningen avholdt g,eneralforsamling 28 okt. på kafe «Bagatelle », ledet av formannen. Denne saksliste var satt opp :
1 Årsberetning
2. Regnskap .
3. Valg.
4 . Fastsettelse av kontingent.
5. Eventuel.t .
Sak 1. Arsberetning. Av denne fremgikk at foreningen har 91 medlemmer. 14. medlemmer sto til rest med kontingenten for 1 år.
P å grunn av økede lønninger og råvar-epriser og dermed følgende prisforhøyelser er der utsendt 3 prislister. Spørsmålet om fellesliste for hele fylket ble drøftet grundig og man ble enig om å nedsette -et pri s utvalg Dette utvalg skulle snarest komme med forslag til fellesliiiste omfattende alle brødsorter og de viktigste småbrødpriser, som boller, rundstykker, wienerbrød m.m
Man holder i Tyskland fremdeles fast ved surdeigføringen , og med Tette, for med det proteinfattige, ofte også råbergede korn man der har å gjøre med er det neppe andre bakemetoder som kan gi skikkelig brød. Men surdeigsføringen i dens ,gamle form er besværlig og krever nær sagt a,t noen må være tilstede i bakeriet mesteparten av døgnet, om surdeigen skal få det tilsyn den krever. Det har derfor vært lagt meget arbeide i forsøk på å for -enkle surdeigsføringen, og til dels har det også vær,t kronet med hell. Man har alt siden før krig-en kjent og brukt en spesiell metode, den såkalte Berliners kortsurmetode, oppkalt •etter den kj,ente melkjemiker dr. Berliner. K o rt fortalt går denne metoden ut på at man lar gjæring og syreutvikling skiJle lag . I en vanlig surdeig er jo
Til dette utval,g ble valgt : Bernh. Schistad, Molde. Klara Outzen, Molde W. Lossius jun., Kristiansand N Anton Molnes, Ålesund.
Sak 2. Regnskapet bl-e ref er•ert og godkjent med et overskudd på kr. 522 28 som ble overført til neste år.
Sak 3. Valg. Styret med varamenn og revisor ble gjenvalgt.
Sak 4. Kontingenten ble fastsatt til kr. 10,som før.
Sak 5. Eventuelt. Formannen fremsatte forslag om en pensjonsordning for baker- og konditormestre og redegjorde for hvordan han antok dette kunne ordnes. Generalforsamlingen ga forslaget sin fulle tilslutning. Man ble enig o m å sende forslaget til hovedstyret .for Bakermestrenes Landsforening med anmodning om å utrede saken i nærmere detaljer , eventuelt i samarbeid med Conditormestrenes Landsforening, og fremlegge forslaget for første landsmøte.
Med beste hilsen
Molde, den 2. november 1956.
Bernh. Schistad formann
melkesyrebakterier og gjære-eller til stede på samme tid, og de enkelte trin under føringen går ut på å gi gode vHkår for formering av så den ene og så den annen. Men dr . Berliner har ment at det ikke er nødvendig å la begge pros,esser foregå samtidig. Melkesyrebakteriene, eller i alle fall visse sorter av dem, tåler meget mer varme enn gjærcellene, og hvis man setter en sur som inneholder nok av varmeelskende surdeigbakterier ved en temperatur på la oss si 35- 40 grader, så kan man fremkalle tilstTekkeli-g syring i løpet av tre timer. En så varm deig er ikke gunstig for gjæren. Derfor setter man gjær til ved tilslaget, og lar den ferdige deig ligge bare lenge nok til at gjæren er kommet i ful'l sving Denne metoden krever altså meget gjær, mens gjæringssvinnet blir
litet på grunn av den korte tid gjæringen står på, samtidig som metoden sparer meget av tid og arbeide.
Imidlertid er det andr,e som gjeme vil holde fast ved det gamle skj,ema, hvis man bare kunne gjøre det enkilere, og det ser ut til at de som har arbeidet ,etter denne linj,en også har hatt hell med seg. Saken er at når en surdeig må friskes såvidt ofte, er det fordi den ellers går for sterkt. Den kan bli for ,sur, eller blir råtten, og r.asken blir tung hvis det blir for meget eddik. Det gjaldt altså å finne en bremse som kunne forsinke utviklingen så meget at en eller flere friskninger kunne sløyf.es. Og br,emsen var ganske nær, idet man kan få utvikhngen til å gå meget senere hvis man rett og slett salter suren. Det er jo kjent at meget ,s,alt hemmer gjæringen og gjør rasken tyngre, og det lå da nær å anta at dette må,t,te kunne utnyttes. Hvis man altså legger en sur så varmt som ved 35 grader og setter hele deig,ens saltmengde ti,1 denne, så vil gjærcellene ikke uvikle seg nevneverdig, mens syrebakteriene til en viss grad fæmdeles er virksomme. På denne måten skulle det ikke spiUe noen rolle om suren ble liggende noe kortere eller lengr-e. Men gjær må man altså tilsette når deigen gjøres vekk. Hvis man ikke ønsker så høy temperatur på suren (det hevådes nemlig at lavere temperatur gir bedre brødaroma), så kan man komme frem med en sur som føres over to trin, ved at det trin som skal ligge over natten blir noe saltet.
Hos oss har vi jo ingen surdeigsføring, men v,i har derimot naHhever, og i den varme årstid kan det ha sine vanskeligheter å berge disse natthevene uten at de blir for varme. Mange har nok hatt sine ergrelser over hever som er gått for meget, så at rasken er tung og brødet har ·tendens til å sige, med ujevn poring, og surlukt og smak av brødet. Det har vært foreslått før, og det bør huskes til vi igjen ,går mot varmere dager, at en forsiktig sa.Iling av nattheven kan være godt å ta til i •en slik ,situasjon. Hvor meget salt som skal til må man nesten prøve seg frem til, for våre natthever er jo innrettet på at gjæren skal formere seg, og det kan den ikke hvis der er for meget salt tilstede. På den annen side er det sikkert ikke store mengder salt som skal til for å ho1lde litt igjen på utviklingen.
Norsk Bakertidende har mange ganger fremholdt at brødet må stekes skikkelig, om man v il ha et godt brød med vel utviklet aroma. Det
er derfor med en viss tilfredsstillelse vi noterer oss at man i Tyskland nu har gjort systematiske forsøk med dette, og kommet fr.em til at forlengelse av steketiden i en middel,s varm ovn er det beste middei til å fremme en god smak og aroma i brødet. Dette skal også ha noe å si for brødets holdbarhet, i alle fall hva angår grovt rugbrød. Det har nemlig vist seg at der ved tilstrekkelig lang steketid utvikles lite gran maursyre. DeUe er et konsery,eringsmiddel som motvirker mugningen, og ,etter det som er fremlagt ,skulle altså lang e steketider hj~lpe til at brødet holder seg bedre.
Dette med aromaen er også blitt utforsket på annet grunnlag. Det er påvist at kraftige aromastoffer dannes i skorpen under bruningen, og dette stemmer altså helt med det som ovenfor er sagt om tilstrekk,elige steketider. Det stemmer også med hva v,i alltid har hevdet, at en god skorpe er av utslagsgivende betydning for brødets velsmak.
Der arbeides med dypfrysing i Tyskland som hos oss, og som i de fleste andre land på kloden hvor brød brukes. At frysingen kan holde bakervarer ferske i lang tid er kjent nok. Men at brød som har vært frosset og tint opp igjen holder seg lenger mykt enn annet brød, høres litt underlig. Ikke desto mindre er det sant. På Bakerlaboratoriet, hvor vi målte mykheten av opptinte brød, hadde vi nesten vondt for å tro at det var riktig, men senere fant vi i amerikanske rapporter at man der hadde gjort samme erfaring. Det vil altså si at hvis et dypfrosset brød får ligge ett døgn etter at det er tint opp, og man så sammenligner det med et døgngammelt brød som ikke har vært frosset, så er det mykeste brød det som har gjennomgått fryseprosess,en.
De tyske r,apporter viser nu at man de,r er inne på det samme. Forskjellige forsøk med finvarer og småbakverk vis,er heH entydig at varene bli:r mørere, og for v:isse kvaHteters vedkommende hevdes det til og med at smaken blir forbedret ved frysingen. I aUe fall kan man trygt regne med •at frysingen så langt fra virker nedsettende på kvalitet og ferskhet, men at den tvert imot holder va,rene på høyden med ferske. Og blir de bedre, ja så meget desto bedre !
,_ Hvis De har for mye å gjøre til å bekymre Dem om dagen, ·vil De være for trett til å bekymre Dem om natten.
P 80 - 80 liter. 80 / 40 liter.
Piskemaskiner
40 - 40 liter.
20 - 20
J hundreder av bakerier over hele landet vil De finne fornøyde eiere av «ReinskoU>> piskemaskiner.
Også mange storkjøkkener og industrielle bedrifter har funnet ut at det lønner seg å kjøpe norsk, fordi «ReinskoU>> piskemaskiner betyr
Gjennomført kvalitet - Rimelig pris.
P
P
liter.
'" "
Her k,o V,eooa ma.gann gi Dem sj,o,on tol et yppe,lig resultat, som ytterligere vil befeste Deres gode renome hos kundene. Vienna margarin er meget godt egnet for wienerbakst, og er utmerket også ti I tertedeiger Med sin velkjente smidighet og in nru I li ngsevne er Vi en na margarin sær I ig god å ha nå i den kalde årstid.
REFERATET fra den faglige kongress i Stavanger
er nu ferdig. Det er stensi,lert direkte etter ' lydbåndopptakene fra Il'\øtet, og den er dermed blitt i høyeste forstand. muntlig - med den sjarm og de svakheter som dette fører med seg. En del av «rammen» kunne således vært sløyfet, det er for eksempel ikke strengt nødvendig å bevar,e for ettertiden hvor telefonboksen befant seg. Vider•e ville det v ,ær e en fO'rdel om foredragene var blitt gjengitt -etter manuskript, eller om referatet med påfølg,ende diskusjonsinnlegg var bl,itt gjennomgått av forfatterne før de ble skrevet på stensil. Det kan forekomme misforståelser og forsnakkelser, og det er en del spesielle ord som for en uinnviet ikke er så lett å oppfatte fra lydbåndet. «Retrogradasjon» f. eks. er et vanskelig ord, og man klarte det da heller ikke før på slutten.
Men di,sse innvendinger er allikevel små. For første gang har man nu fått en samlet fremstilling av et omfattende kongressprogram, og det som gjør det særhg verdifullt er at også diskusjonsinnleggene er kommet med. Disse gir ofte utmerkede suppl,ementer til foredrag,ene, men ved denslags møter ,er det ~kke alltid like lett å få tak ,i dem. Dette løser lydbåndsystemet på en fortrinlig måte.
Det hele arbeide er utført av BLF's kontor, som for det første har hatt en kjempejobb, og som dessuten har utført den slik at resultatet foreligger som en meget pen publikasjon, utmerket stensilert og i et vakkert omslag. Innholdet omfatter, foruten «rammen» og omtale av utstillingen av utfyllingsartikler samtlige foredrag med diskusjon, om midler til å øke holdbarheten av råvarer og ferdigprodukter, kjøle- og fryseforedragene, holdbarhetsemballasj,e for bakervarer, og en samtale om utbyttet av kongressen. Komiteen, disponent Omland, bakermester Paul Martens og direktør Dawes, har all grunn til å være fornøyd med resultatet av sitt arbeide, og beretningen, slik som den nu foreligger, bør bli et oppslagsverk for deltakerne, hvor de kan friske opp sin hukommelse og hente ny inspirasjon.
Referatet var forutsatt kun å tilstilles de som var deltagere i kongressen og som dermed hadde betalt kongressavgiften. Kontoret har
imidlertid noen ,ganske få eks ,emplarer til disposisjon, og såfremt det er noen som ikke hadde anledning til å delta i kongressen, men som er interessert i referatet, vil di,sse mot å betale kongressavgiften, kr. 25,- kunne få det tilsendt. Vi gjør dog uttrykkelig oppmerksom på at det bare er noen ganske få eks,emplarer som på denne måten kan selges.
De som derfor er inter,ess,ert bes vennligst snarest -tilskrive kontoret.
(1-umLLj.uh.ilenm.
Det kjente firma Søren Isvald, Oslo, feirer sitt 50 års jubileum den 7. desember. Hr. Isvald, som i hele denne lange tid har stått i spissen for sitt firma, kom i 1906 tilbake til Norg·e etrte,r en solid teoretisk og praktisk utdannelse i England og Tysldand for å ta fatt for eg,en regning. I den bak,erihistorisk kjente gård Gyldenløves gt. 8 kom han i kontakt med slike folk som Rolfsen og Samson, og det var da ikke mer enn rimelig at den unge forretningsmann fra første stund begynte å interessere seg for bak,er- og kondirtorbransj,en. Det ble å sette i gang med alle slags råvarer og også mel, men det:te siste ble det slutt med da Staten overtok.
Til gjengjeld hadde hr. lsva.ld da alt lenge befattet seg med maskli.ner til bakerier og konditorier. I det første og annet tiår av vårt århundrede va,r det for det meste smått bevendt med maskiner i ,bedriftene. De fleste anlegg var små, og mestrene mente det var mange penger å legge vekk i slike anskaffelser. Hr. Isvald forteller at i tiden før før.ste verdenskrig var en eltemaskin ennu litt av en sensasjon, og at han var blant de første som begynte å forhandle slike maskiner her hjemme. Senere har han .fulgt opp med andre maskintyper ettersom de begynte å komme.
Da hr. Isvald ,grunnla sin virksomhet var han alene. I dag er der 17 personer i f:irmaert, og dets reisende betjener hele landet, foruten at der er faste agenter 'i de større byer. Jubileet vil bli markert med en fest for funksjonærene om kvelden stiftelsesdagen.
Vi har også e 1 ekt riske TUNNELOVNER som er fullstendig termostatstyrte og som kan vise større produksjon pr. KW-time enn hittil kjent Disse ovner, som er i lengder fra 8 meter, setter vi opp på 2 til 4 dager. De vil sikkert bli overrasket over hvor rimelige de er i anskaffelse.
Dessuten har vi våre automatiske ovner for variert produksjon, som er meget plassbesparende og særdeles hurtige.
-0-
La våre konsulenter få lov å planlegge Deres bakeri - Våre folk har den aller beste erfaring, og vi gir Dem med glede tilbud og arrangementsplan uten forbindtlighet for Dem.
- - frittstående eller i helt muret utførelse
Leveres i alle størrelser opp til 60 plater.
Utstyres også med uttrekksherter i alle størrelser.
Når De forteller oss om Deres produksjon og orienterer oss om strømtariffen, så skal vi gi Dem forslag og pris på den ovn som er rimeligst for Dem. Skriv eller ring til nærmeste D.A.agent.
Be om nærmere opplysninger
DIOR. ANDERSEN & SØN A/s, BERGEN
TELEGRAMADR .: GLAS
ADM .: FORENINGSGT 8
Butikkutstyr - Kontorutstyr
TELE FON SENTRAL 15090
FABRIKK : NYGÅRDSGT 6
Snekkeri - Kjøleavdeling - Maskinavdeling - Glass
ESSENSER OG AROMAER !11
fra OK/ gir den rette naturlige smak i bakverket
Oslo Kjemiske Industri
TLF.: SENTR.B. 33 38 74 L'Orsa & Clausen
Bakermester G. Johnsen
Stjørdal, fyHte 80 år mandag 12 november. Han er født i Bodø, og start et i 1900 sin egen bakerforretning i Stjørdal Johns,en har vært en meget benyttet mann i kommunens tjeneste, og var i en rekke perioder medlem av Stjørdal kommunestyre og formannskap I et par perioder var han også ordfører, og skjøttet dette verv på en meget tilfredsstillende måte. I mange år var J ,ohI11Sen folrmanm i Stjørdalsihalsens Håndverkenforening. - I en årrekke var han med i bygningskommunens styre og dets ordfører i flere perioder I egenskap herav arbeidet han iherdig med plan1'eggelsen av vannverket på Stjørdalsha-lse;n, og tilblivels·en av dette kan en i første rekke ,takke ham for. En tid var han også formann i Stjørda1lshalsens Vel. En ivrig forkjemper for avholdssaken har også Johns,en vært og innehatt mange tillitsverv innen ·losj ,e «iForsøget og Ole Vig » og distriktslosjen. Han arbeidet også utrettelig for Stjørdal Yrkesskoles tilblivelse, spesielt for verkstedskolen og den tekniske -aftenskolen.
Skolen har derfor ,fått kunstmaler Ertresvåg til å male et portrett av Johns,en.
Tross sin høy,e alder :er Johns en fremdeles frisk og kjekk, og da han er ,en ivrig friluftsmann er han ofte ute og ferdes både sommer og vinter. Forr-etningen bv,erlot han for en del år siden til to av sine sønner.
75 ar
Bakermester A. Myk1'ebust, Florø, fylte 75 år den 5 november. Han var født i Nordfjord, og tok svenneprøve i Berg-en i begynnels,en av 1900-taNet. I 1910 kjøpte han -et bakeri i Florø som han siden har drevet. I 1951 bygget han nytt bakeri.
Bakermester Myk.lebust er en mann med mang,e inrteresser. Han ha,r vært medlem av Florø by,styre og har hatt Here kommunale tillitsverv. Des,suten har han vært med'lem av dir-eksjonen for A/S Fjordenes Kreditbank i mange år.
DARRES GATE 3
Firmajubileum i Molde
Firmaet Erling Outz en, Molde, f.eiret 25 års jubHeum den 1. oktober. Som vi alle vet, styr,es bedriften nu av Norges eneste kvinnelige bakermester, fru Klara Outz,en, etterat hennes mann, Erling Outzen, plutselig døde for fire år siden. Sammen overtok disse to L. Honningsvågs bakeri og begynte ar1beidet så å si med tomme hender. Fruen gikk straks inn ,i lære, og etter f.ir e år tok hun sitt svennebrev med karakt eren utmerket godt. I 1946 tok hun og·så svennebrev som konditor.
Det -er en imponerende innsats som ble gjort for å arbeide bedriften frem til det den er i dag. De først,e ti åir bl,e alle deig·er slått opp for hånd, og de måtte stå opp klokken halv tre om natten for å få alt unna. Og fremdeles er fruen på pletten klokken seks hver morgen for å ta sin tøm med i ,arbeidet. Da-gen går nok med, når man skal lede en bedrift som i dag teller 15 personer Verst var det nok under gjenoppbygging,en, da byen ble nyregulert etter k 1rigshandlingene Firmaet Outzen fikk den gang tildelt en stor og god tomt hvor det treetasjers byg,g nu står, og her ble huset r·eist på r ·ekordtid - ti måneder. Man flyttet in og ,tok fatt på bakingen så fort det på noen måte kunne la seg gjøre, og å drive dette ved siden av alt som byggevirksomheten førte med seg, det må ha vært et skippertak.
Foruten å delta i produksjonen fører fru Outzen aUe bøkene selv, og det er forunderlig at hun kan finne tid til annen virksomhet ved siden av. At hun ii.kke rekker å delta i alt så meget som hun gjeme vill, kri-stelig, humanitært og sosialt, er kanskje ikke så underlig. Interessert og aktiv som hun er, vil hun gjerne rekke over mest mu'lig. Men hun gjør sin innsarts iblant annet i Håndv,erkernes kvinneforening, og hun e .r sekretær i Fylkessammenslutning,en av bakermest're -og konditorer
Mange er det også som har hatt den g,lede å hilse på frnen ved BLF's landsmøter, hvor hun er en interessert deltaker . Under landsmøtet
lea varemerke
Når De lar disse fire merkene spille opp i Der~s verksted, kan De være sikker på suksess.
:re: På hvert sitt felt gir disse mer- // ker maksimum av yt~lse for /:\; minimum av anstrenge~e. il
Dommen 1 saken om prisutjevningsavgiften
Som før kortelig omtalt var denne sak oppe i Høyesterett i dagene 28.-31. august. Vi gjengir nedenfor et utdrag av stemmegivningen:
Dommer Helgesen: I saken avsa 0s'1o byrett - med tre rettskyndig,e domm2re - den 30. august 1954 dom med denne domsslutning : « 1. Staten ved Finarnsdepa11tementet - og Prisdirekt,oratet frHinnes.
2. I saksomkostninger betaler Bakermestre~ · nes Landsforening og Conditormestrenes Landsiforening in solidum til Staten v/ Finansdepartementet og Prisdirek!toratet kr. 5.000,- - fem tusen kroner - innen 22 - uker etter fo.rkynnels en av denne dom. »
Bakermestrenes Landsforening og Conditormestrenes Landsforening har med samtykke av Høyesteretts kjæremålsutvalg påanket dommen direkte ,til Høyest,erett.
De to for,eningers påstand for Høyesterett er :
«Prinsipalt :
1. Prisdirektoratets vedtak av 27 / 10 -1948, inneholdende bestemmelser om plikt for ba,kere, konditorer m. U. til å svare prisutj,evningsavgift, kjennes ugyldig, i ælasjon til ,erv,erv-ssdrivende som fremsti'ller baker- og konditorvarer.
2. Staten v / 1. Det Kgl. Finansdepartement, 2. Prisdirektorntet, dømmes til å refundere til Bakermestrenes Landsforening kr. 8.067 .938, 72, med renter fra stevningens dato, samt sak,ens omkostninger for begge retter.
Staten v / 1. Det Kgl. Finansdepartement, 2. Prisdirektoratet, dømmes til å betale til Conditormestr,enes Landsforening, kr . 592.582,80 med rent,er ka stevningens dato, samt sakens omkostninger for begge retter.
i Molde hadde hun sin betydelige del av æren for det vellykkede arrangement.
Fiirmaet Erling Outz en ,er i dag en av vårt lands kjente bedrifter takket være sin gode ledelse 9.g d~ gode varer den c:dltid har gått inn for. Man kan med tilfredshet se tilbake på det som er gjort, og med trygghet gå de neste 25 år i møte.
Subsidiært :
1. Prisdirektoratets vedtak av 27/ 10 -1948, inneholdende bestemme-Iser om plikt for bakere, konditorer m. fl. til å ,svare prisutjevningsavgift, kjennes ugyldig i relasjon til ervervsdrivende som fremstiller baker- og konditorvarer, forsåvidt angår 72.71818 0/o ,av de ihgnede avgifter.
2. Staten v / 1. Det Kg1. Finansdepartement, 2. Prisdirektoratet, dømmes Hl å refundere til Bakermestrenes Landsforening kr. 5.866 844med renter fra stevningens dato, samt sakens omkostninger for begge r etter.
Staten v/ 1. Det Kgl. Finansdepartement, 2. Pri,sdi,rektoratet, dømmes til å betale till Conditormestrenes Landsforening kr. 430.914,med renter fra stevningens dafo, samt sakens omkostninger for begge retter.»
Staten v ·ed Finansdepartementet og Prisdirektoratet påstår :
« 1. Byrettens dom s,tadfestes.
2. Bakermestrenes Landsifmening og Conditormestrenes Landsforening dømmes til å betale Staten saksomkostning,er for Høyesterett. »
Saken foreligger i alt vesentlig i samme skikkelse som for byretten. Om saksforholdet og part,enes anførsier for byretten viser jeg til dens domsgrunner. Saken gjelder spørsmålet om gyldigheten av Prisdirektorat,ets vedtak av 27. oktober 1948, som fastsatte bestemmelser om plikt for bakerne, konditorene m. fl. ti1 å svare prisutjevningsavgift Bestemmelsene, som i siin helhet ble opphevet ved Prisdirektoratets kunngjøring av 5. desember 1950, ble truffet med hjemmel i § 5 lit.ra b. nr. 4 i prisloven av 30. juni 1947.
De ank,ende parter hevder at vedtaket av 27. oktober 1948 er ugyldig fordi vanlige prisreguleringsprinsipper ikke kom til anvendelse ved fastsettelsen av avgiften. Vedtaket var vilkårlig og uten hjemmel i den lovfullmakt som Prisdirekitoratet med Finansdepartementets samtykke i detJe tilfeUe benyttet. De ankende parter har i 1tillegget til ankeerklæringen og i pros,edyren for Høyesterett presisert sitt standpunkt derhen at når -en avgift som per blir pålagt en gruppe næringsdrivende uten i forbindeise med en samtidig regulering av næringens priser, må _avgiften for at pål,egget skal være
Tø R R M E L K
Vi leverer førsteklasses tø r rmelk lo typer fra el av Skandinavias mest moderne anlegg, Hedmark Tørrmelk:
Skummetmelkpulver:
120 kg. eller mere
Under 120 kg.
I-folmelkpulver - 28 ° / 0 fett:
120 kg. eller mere-
Under 120 kg.
pris kr. 3.80 pr. kg
pris kr. 4.05 pr kg
pris kr. 6.75 pr. kg
pris kr. 7.00 pr kg
Melkepulveret bveres i sekker a 40 kg c.i.f. nærmeste skips-, jernbane- eller bussstoppested.
Ved større faste leveranser kan melken etter avtale fremstilles med den fettprosent som ønskes.
Den nøyaktige kontroll som følger produksjonen sikrer en jevn kvalitet og et lavt bakterieinnhold.
Bestillinger mottas enten direkte eller gjennom våre stedlige agenter.
Oslo Med hilsen
Tlf. 68 19 60
Veien til bedre varer og større fortjeneste går gjennom HOBART!
Når De anskaffer HOBART, har De lagt grunnen til øket fortjeneste gjennom bedre varer og mer rasjonell drift. HOBART arbeider grundigere og raskere.
Straks De ser HOBART røreapparaters planetrotasjon, forstår De hvorfor HOBART er kjent og foretrukket for hurtigere og grundigere arbeide. HOBART bearbeider alle porsjoner, selv de minste, like effektivt fordi HOBART-beholderen har sfærisk bunn. Det finnes ingen død punkter.
I over 40 år har HOBART vært ledende i Norge, og i dag er mer enn 6.000 HOBART maskiner i drift her i landet. Navnet HOBART er en garanti for kvaliteten.
Henvend Dem til generalagenten for Norge:
BERKEL A/S
Tomtegaten 13, Oslo, tlf. 41 70 03
lovlig, «være påilagt på basis av en forsvarlig vurdering ved hvilken prismyndighetene er kommet til den oppfatning at det er plass for avgiiften innenfor en rimelig lønnsomhetsgrense. » Det gjøres gjeldende at prismyndighetene da avgiften ble vedtatt var klar over at denne ikke kunne pålegges uten at bakerfagenes lønnsomhet ville bli beskåret utover rimeHghetsgrensen. Når dette var forholdet, var det etter ankepartens mening ikke lovlig adgang hl å treffe vedtaket av 27. oktober 1949. Jeg er kommet til samme resultat som byretten og kan i alt vesentlig tiltre dens begrunnelse. Jeg er således enig med byrettten i at prismyndighetene hadde hjemmel i § 5 litra b nr. 4 i prislov,en av 1947 for å pålegge avgiften. Videre er jeg enig i at prismyndighetene i forbindelse med utferdigelsen av avgiftspålegget hverken kan sies å ha handlet vilkårlig eller i strid med loven. Jeg legger etter de foreliggende opplysninger til grunn at prismyndighetene - før vedtaket ble truffet - på forsvarUg vis overveiet i hvilken utstrekning det var nødvendig å gi kompensasjon for avgiftspålegget, og at man under disse overveielser foretok en bedømmelse av bransjens lønnsomhet på grunnlag av det materiale som da forelå. Som det fremgår av Pri,sdirektoratets brev av 27 oktober 1948 hl Bakermestrenes Landsforening fant prismyndighetene ikke å kunne ta standpunkt ti'l hvilke prisendringer burde gjennomføres før regnskapsma·terial,et for 1947 var gjennomgått og analysert. Dette materiale forelå ferdigbehandlet 'i februar 1949, altså kort tid etter avgiftspålegget. Det ga etter prismyndighetenes oppfatning ikke grunnlag for noen kom-
pensasjon. Det samme resuHat ga den forberedende ,gjennomgåelse vår,en 1949 av regnskapet for 1948. Etter min oppfatning er det ikke grunnlag for å bebreide prismyndighetene at de utsatte den endelige avgjørelse av om avgiftspålegget nødvendiggjorde prisendringer eller ikke innt!H nye opplysninger om lønnsomheten i bransjen forelå.
Ankeparitene har, som nevnt tidhg ere, hevdet at vanlige prisreguleringsprinsipper ikke ble anvendt da avgiftsvedtaket ble truffet. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for denne påstand. Som jeg alt har nevnt må jeg etter det opplys1te legge til grunn at beslutningene om ikke å gjøre noen endringer i pr.isene, var resultatet av en samlet vurdering av fortjenesteforholdene i bransjen, og jeg må også gå ut fra at man herunder hadde for øye at bransjen etter avgiftspålegg,et måtte levnes en samfunnsmessig sett rimelig fortjeneste. Hvor stor denne fortj,eneste bør vær,e, er et skjønnsspørsmål, og jeg kan ikke finne noe holdepunkt for å sette pri:smyndighetenes skjønn i dette tilfelle til side som vilkårlig, ener foæ å anta at det ikke var bygget på et forsvarlig grunnlag.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne DOM:
Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høyesterett betafer Bakermestrenes Landsforening og Conditormestrenes Landsforening hl staten 5000 - fem tusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. Dommen var enst,emmi-g.
205 cm. lang
125 » bred
125 « høy
KAVRING-SKJÆREMASKIN I
Patentanmeldt
Etter at kavringen er delt blir underkavringen stående på platen, overkavringen følger tromlen rundt og blir satt på en annen plate
Eneforhandler:
P r ospekt på for/ang ende!
Glass i brød
For en tid siden hadde Aftenposten et oppslag med billede av et overskåret hrød med glassbiter i, og kommentarene var meget bitre, som rett ,er. Denslags er så farlig at den strengeste aktpågivenhet må vises. Sikter ikke bakerne melet, het det i notisen. Her er det på sin plass å nevne at selvom melet bør og skal siktes, så er det ingen garanti for at man dermed er trygg for g ,lassbiter. Etter vår e-rfaring er det heller så at risikoen for glassinnblanding er størst etter at det siktede mel er kommet i trauget. Det kan skyldes et knust termometer for ek,sempel. Mange baker,e er redd for å bruke termometre av den grunn, men det er ikke nødvendig å bruke dette som påskudd til å la det være. Det finnes termometre helt av metaU som skulle være helt sikre i bruk.
Eller det kan være flasker som av en eller annen grunn er tatt inn i bakeriet. Her har de strengt tatt ingen ting å gjøre i de fleste tilfelle. Det kan jo være fristende å ta inn kaffeflasken og sette den bortved ovnen for å holde den varm. Men settes en siiik flaske ned på et hardt underlag, betong eller Jern, er det fort gjort å støte av et hte skaU som kan sprette langt avsted og havne i deigen uten at noen merker det.
Ved alle uhell i forbindelse med knusing av glass må man være meget påpasselig. En rute som går, en lampekuppel •eJiler ,en lyspære, og glassbitene kan komme utrolig langt av gårde . Særlig må man s e godt etter i ,tomme former etter et slikt uhell, de er formelig innrettet til å ta imot allslags luftbårne uhumskheter. Border og plater 'likeså, og det lumske med glassbitene er jo at de kan være så vanskelig å få øye på.
Har man fremmede arbeidsfolk i verkstedet eller tilligg,ende rom, reparatører eller hva det kan være, så må man ha et øye på dem også. De vet ikke om hvor aktpågivende man må være i en næringsmiddelbedr.ift og kan godt tenkes å vær€ -litt skjødesløse.
Rett skal være rett. Når man tenker på hvor mang€ millioner enheter brød og bakervarer som årlig omsettes, er hyppigheten av uheH med glass i brødet ytterst liten. Men den burde helst ikke være der i det hele tatt. I ,egen og andres interesse må enhver baker vise den størnte årvåkenhet.
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 4400
er nå igjen å få!
Skriv etter oppskriftshefte
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
SIGURD ECKLUND
CHR. KROHGSGT. 30 - OSLO - TLF. 41 62 30
AKTIESELSKABET
C HRISTIANSSANDS MØLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
Danskene lager FN-kake
Ifølge Kristelig Bager- og Konditor-Tidende har en konditor i Hel:sing,e, Aug. Schmidt, gått i gang med å lage kaker med FN-initialer i anledning av FN-uken fra 24. oktober til 1. november. Dette ble gjor,t etter oppfordrf ng av fru Bodil Begtrup, som er formann i Dansk Samraad for De Forenede Nationer. Både ideens opphavsmann og dens utøver kan glede seg over at den i høy grad har vakt oppmerksomhet, så at tiltaket har vært omtalt i dagspressen over hele Danmark. DeHe kan gjøres på så mange måter. Vi gjengir ,etter det danske fagblad Jyllandspostens behandling av emnet:
Snart er det FNs fødselsdag, hurra hurra hurra, vi alle FN-kager faar (det har m<1.n fundet paa i aar) med dejli,g chokolade og kreml paa.
Paa alle gode kager staar : FN FN FN, for FN fylder ellev,e aar, den er endnu i ungdoms vaar, hvor drengens stemme snart skal gaa
Til gildet er der gæs,ter budt, de kom forleden dag.
De bli'r, til fødselsda'en er slut, og de skal leg e uafbrudt og spise FN -kager med veto til.
Og Eden leger kagekast, og Nasser sta,a:r for skutl. Imod den smaa Suez-fantast en FN-kage fly'er i hast overgang. med flødeskum og mange paragraffer paa.
Cata.
Nye bakerier
Hægebostad herredstyre har besluttet å gi en garanti på kir. 20 000 for anskaffelse av U!tstyr til et baker.i som Harry Røsstad skal gå i gang med på Hamran Der var ingen baker i bygda, og man fant at det ikke i lengden var tilfr.edsstillende med å hente alt bakverk fra byene
Baker Rognaldsen i Alver,straumen har fått opp nytt hus etter brannen i fjor. Det er et stort og rummelig bygg, som foruten det moderniserte bakeri blant annet også gir plass for et nytt gjestg,iveri.
I Bergen er man i ferd med å føre opp et nytt storbygg, hvor hotell Orion skal holde til. Kjøkkenavdeling-en blir her meget større enn vanHg, fordi man skal forarbeide en god del av de råvarer som brukes ombord på Bergenske dampskibss elskaps skip. Blant annet skal · der være en pølsefabrikk som skal lage alt påtlegg. Der blir også ,eget bak•eri og konditori. Først og fremst skal dett•e levere hva ho~ellert trenger, men det ska.I også brukes til å forsyne andre virksomheter som selskapet er inrt:eress•ert i. V.idere vil det bli installert et stort fryseanlegg, og dette skal man også prøve til bakervarer.
MUSIKK
gir universet en sjel. den gir sinnet vinger, fantasien flukt, alvoret sjarm, og den gir munterhet og liv til alt.
,....., Krigen er for mannen, hva moderskapet er for kvinnen. (Benito Mussolini) .
Mode rne baker i ved Sand ef jord
tettbebygd villastrøk tilsalgs. Beboelseshus med forretningslokale. Egen bakeribygning med førsteklasses utstyr. - Kjøper må disponere størr.e kontantbeløp.
Henvendelse
0. r. sakfører S. L. MOVIG Sandefjord - Tlf. 63001
Brukt hurtighakker
15 1 «Myhrvold » i god stand, tilsalgs for ca kr. 900. -
THORS BAKERI
Bogstadveien 20, Oslo - Tlf. 60 42 47
~,roR.MS Ø CHEM.JABORATORIUM
Etablert 1897
Telefon : 68 34 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
ESSENSER
Vi anbefaler i dag :
Nøtteoljepasta
Ren naturvare.
Vå!tt
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter. De viktigste eksportlandene er : U.S.A .. Canada, Sovjetsamveldet , Argentina, Australia .
handelsmøllene blandes kjøpekornet med nors,k korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten sammalr mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel.
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske .
En m.oderne gjærindustri.
I Norge holdt fremstillingen av gjær seg på et primitivt nivå langt inn i forrige århundre.
Bakerne og husmødrene laget sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tusen år, men en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 kom utenlandsk pressgjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn.
Snart kom nye fabrikker i drift rundt
om i landet. Under skarp konkurranse utarbeidet hver av dem sin egen arbeidsmetode.
I 1918 kom det til en sammenslutning, erfaringer ble utvekslet, og det er fra dette utgangspunkt at DE NORSKE
GJÆR~ & SPRITFABRIKKER AIS i den siste menneskealder har utviklet en moderne industri, som kan dekke landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden.
