Rasjonalisering av omsetningen av bakervarer 241
60 år 243
Dødsfall 243
Styremøte i Landsforen i ngen 244
Foreningsnytt 249
Oslo Bakerlaug 110 år 255
Fra Norges Røde Ko~ 255
Dom m en i avgiftssaken 255
Litt om kalorier 255
På bakerkurs ved Richemontskolen i Sveits 263
OMSLAGSBILDE:
Bakerfagskolen Richemont i Luzern.
3 STØRRELSER:
Deiginnhold i kg
RIMELIGE PRISER
LEVERING FRA LAGER
MED AUTOMATISK VEKTINNSTiiLLING
Vekter fra 23-74 gr. Meget lett å betjene.
RIMELIG PRIS
LEVERING FRA LAGER
TELEGRAMADR.: FINBOFLEX CHR. KROGHSGT. 30, OSLO - TLF. 42 43 91-42 11 85
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
53. ARGANG
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akorsvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
or større bedrifter i byene, som lev ere r flere ut sa lg, inntar omkostningene ved utbringelse og tran spo rt av varene en betydningsfull plass. De bakere som bare leverer i egne utsalg er best stillet, forsåvidt som de selv er herre over vareutvalg, leveringstider osv. Men for mang es " cdkommende foregår en større del av om se tningen gjennom koloni a lbutikker og melkeutsalg, og d e tte gjør straks sake11 mere komplisert. Man vil gjerne få innpass hos flest mulig forhandlere og strekker seg gjerne litt lang av den grunn med lettelser i form av rabatter, adgang til retur av usolgte varer o. 1., eller man lanserer en eller flere «konkurranseartikler» for å trekke kunder, varer som er større eller rikere enn fortjenestemarginen egentlig skulle tilsi. Alle slike tiltak er en belastning på bedriftens økonomi
Verst er det når flere bakere leverer i samme butikk. Jaget i morgentimene er alltid ille, men aldri er det verre enn når kjøreren står og maser for å komme frem før konkurrenten. Ordningen er til liten glede for produsenten, og i det lange løp også for kundene, da hastverket har lett for å gå ut over kvaliteten. Men det er ikke lett å gjøre en forandring, da det er så mange kryssende interesser so m spiller inn. Kjøreren, forhandleren og kunden har alle sine Ønsker, og begynner man først å røre ved det, kan det bli å stikke hånden inn i et hvepsebol.
Allikevel , kan man alltid gå ut fra at det lønner seg å drive på denne måten ? Ganske visst vil slike salg øke den totale omsetning, men hvor meget koster det ? En butikk langt borte fra produksjonsstedet som bare tar noen få brød pr. dag er det som oftest liten grunn til å holde
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF .: SENTRALBORD
414706- 416356 - 427420
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolopial en gros
Kryclderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. Kalor og Vulkan oljefyrin1;sanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner
Telegr. adr. : «STAFETT »
60 år.
Bakermester Einar Wulff fyller fredag 22. ds. 60 år. Han er født i Bergen og utdannet seg som sjømann. Styrmannseksamen tok han i 1914 og året etter gjennomgikk han skipperskolen. Dispasjøreksamen tok han i 1920. Som sjømann tjenestegjorde han bl. a. som telegraf ist på ubåt. Sjøen sluttet han i 1923 og gikk deretter inn i farens bakerivirksomhet, tok svenne- og håndverksbrev og overtok i 1926 bakeriet i Nøstegaten · 47. I 1945 åpnet han firmaet A/ S Wulff ved Nykirken. Firmaet har filialer flere steder i byen. Bakermester W ulf f er en meget ansett mann innen sin stand og har innehatt mange tillitsverv. Han har vært medlem av Bergens Bakermesterlaugs styre i 14 år, oldermann i 10. I Bergens Håndverks- og Industriforening har han vært med i Håndverkeravdelingens styre i 4 år, oldermann i 2. I 8 år har han vært medlem av BH & I F's direksjon. I prisutvalget har han sittet i 4 år, og er nu medlem av BLF's representantskap.
En i Porsgrunn og distriktet kjent mann, bakermester Per Bryhne fylte 60 år 23 / 10. Han utsto læretiden hos bakermester Fredrik Pedersen og var her til han i 1930 startet sin egen forretning, som han har drevet godt frem.
Ved siden av det arbeid jubilanten har nedlagt i Bakermestrenes forening, Porsgrunh Håndverkog Industriforening og i Porsgrunn Telefonforening er han mest kjent for sitt store arbeid for idrettssaken. Han innehar IF Urædds fortjenstmedalje og var den første som ble tildelt Grenland Fotballkrets gullmerke.
på. Man må følge statistikken over omsetningen i hvert enkelt utsalg med oppmerksomhet, og se hvordan den beveger seg. Viser den fremgang, er alt i orden. Men står den stille, da er det grunn til å overveie om fortjenesten er så stor at den svarer til omkostni:ogene. Selv om f. eks. en melkebutikk har en ganske stor samlet omsetning av bakervarer, blir det ikke så meget på hver når den fordeler seg på to eller tre leverandører. Her konkurreres på kniven, men det har vist seg gang på gang i vår tid at også konkurrenter kan samarbeide om en ordning som kan bli til felles fordel. Om de delte markedet mellom seg?
En baker vil nødig skuffe en kundekrets som synes om hans varer og er vant til å kjøpe dem
Bakermester Oluf Berg, Askim, døde den 20. oktober. Han var født i Biri· ved Mjøsens vestkyst den 21. september 1870 og utsto sin læretid som baker og konditor i Lillehammer. Allerede i 1896 etablerte han egen bakerforretning i Askim. Han drev denne til i 1916, da han gikk over i forsikringsbransjen som inspektør i Livsforsikringsselskapet Brage. I 1927 startet han igjen bakerforretning i Askim sammen med en av sine sønner, og det er ganske få år siden han trådte ut av firmaet. Berg var en usedvanlig kunnskapsrik mann og hans horisont favnet vidt. For en del år siden hørte han til de mest aktive politik e re i Askim. Gjennom mange perioder var han medlem av herredstyret og formannskapet. I årenes løp la han ned et stort arbeide for avholdsorganisasjonene i kommunen. Han var gjennom en årrekke den drivende kraft i Askim Avholdslag og har ellers ytet avholdssaken all den støtte han har kunnet ved enhver anledning. Innen yrkesorganisasjonene ble han også lagt beslag på. Han var i sin tid formann i Askim Håndverkerforening og forretningsfører i Askim Bygningskommune.
En kjent og ansett håndverker i Ålesund, bakermester Herman Herman Nielsen, døde 20 / 10, noe over 75 år gammel. Han var født i Ulsteinvik og kom i ung alder til Ålesund i lære hos bakermester H. 0. Monsen i Einarvikgata. I 1900 løste han svenne- og håndverksbrev og arbeidet senere i flere år som svenn, inntil han i 1916 startet egen forretning på Steinvågvegen.
i en bestemt butikk. Men det pleier ikke å være langt imellom melkebutikker og kolonialforretninger, så det behøvde ikke å bli så mange skritt for kundene om det ble slik at bare en baker leverer på hvert sted. Og selv om noen ville foretrekke å holde fast ved sin butikk istedenfor sin baker, så ville dette fordele seg jevnt i alle retninger. Det har vist seg i andre bransjer at det går an å innrette seg på denne måten. Dobbeltkjøringen er en så stor belastning at det måtte gå an for konkurrenter å bli enige om en ordning der hvor den kan bli lønnsom for begge. En konsentrasjon av omsetningen med større poster fordelt på ferre ekspedisjoner vil spare tid og kjøreomkostninger, og medføre forenkling av regnskap og kontrollsystem. 243
For et par år siden overdro han forretningen til en av sønnene.
Herman Nielsen. nærte sterke kristelige interesser og deltok gjennom årene aktivt i Indremisjonen. Han var også et høyt aktet medlem av Tempelridderordenen. Han var også en tid med i det kommunale styre og stell, bl. annet som medlem av bystyret, innvalt av Arbeiderpartiet.
- For noen år siden ble han æresmedlem av Ålesund bakermesterlaug , der han i mange år var formann.
Landsforeningens styre var samlet til møte 27. oktober. Der var oppf Ørt til behandling en lang rekke saker, hvorav vi spesielt vil nevne følgende :
Medlemsforhold.
Man godkjente medlemskap for Fellesbakeriet, Oslo, samtidig som Ole Næss & Co., Langesund og Andr. Sveen, Namnå ble notert til utmeldels e på grunn av opphør.
Rettssaken om prisutjevningsavgiften.
Saken ble på ny meget inngående behandlet, som fremgår av sirkulære som er tilstillet samtlige interesserte bedrifter.
Eventuell endring av landsmøtets struktur.
På landsmøtet i Trondheim i år ga bakermester Paul Martens, Bergen uttrykk for den oppfatning at landsmøtene i altfor stor utstrekning ble viet rene organisasjonsmessige spørsmål som styre og representantskap burde ha medlemmenes tillit til å avgjøre, istedet for at man mere burde beskjeftige seg med faglige og administrative spørsmål av interesse for bedriftsinnehaverne i det daglige arbeide.
Styret hadde derfor anmodet bakermester Paul Ma1tens og direktør Dawes om å utarbeide et P. M. om spørsmålet, hvilket nå ble forelagt styret.
Etter komiteens oppfatning burde man kunne innskrenke diskusjonen på landsmøtet vesentlig ved at representantskapet gjennomgår beretning, regnskap, budsjett og fastsettelse av kontingenten og forelegger landsmøtets forslag til vedtak i disse saker, og at f. eks. valg av landsforeningens representanter i de organisasjoner vi sam-
fra OK! gir den rette natnrlige smak i bakverket
TELF. : SENTR.B. 33 38 74 L'Orsa & Clausen · DARRES GATE 3
arbeider med og eventuelt komit ee r ble henla gt til repr ese ntantikap e t.
· En slik ordning vil e tter komiteen s oppfatning redusere d e n a1~vendt e tid til rene foreningsspørsmål betraktelig. - Derm e d skulle man må anledning til å ta opp til dr øfte l se fagli ge og administra tiv e spørsmål av interesse for medlemmene i den daglige forretning sdrift, så som råvareinnkjøp, produksjonsm e toder, teknisk utstyr, regnskap, personalfor va ltning o. 1. Di sse spørsmål foru tse tt es belyst ved foredrag, film, demonstrasj oner o sv . ved eksperter på d e for s kjellige felter ved en «faglig kongress» i tilslutning til landsmø tet. - Land smø te t forutsatte man da kunne avvikles på en dag, og at n este dag eller muligen s d e to påf ø l ge nd e da ge r bl e viet «kongressen>> .
I sitt P M. fremla komiteen et konkret forsla g til gjennomføring av omleggingen allerede på ne s te land smø te , i 1956.
Da forslaget inneb ar e n vesentlig a nn e n ordning av landsmøteopplegget enn d e t som hittil har vært praktisert, og da det me df ø rte en d e l arrangementsmessige problemer , ville s tyret s medlemmer overveie sa k e n n æ rm ere til n es te s tyrem øte.
Innstilling fra komit ee n for studier eise r.
Komiteen ga i s in inn s tilling uttrykk for d e n oppfatning at det ikk e var noen g runn til, fra landsforeningens side, å søke arrangert studiereiser f. eks. til Sv e it s eller til U.S.A for brans jens utøvere , idet man mente det ville være riktigere å sende ut eksperter til å studere d e forskjellige spørsmål so m måtte være av int eresse for faget, og at d e e rfarin ger som di sse
eksperter da hadde vunnet, ble offentliggjort for sa mtlige landsforeningens medlemmer.
Imidlertid foreslo komiteen at man gikk inn for å søke arrangert en reise til den internasjonale bakeriutstilling i Hamburg i mai / juni 1955 , hvorved fle s t mulig av medlemmene kunne skaffes mulighet til å se utstillingen.
Norsk ProduktivitetsinstituU.
Det var på det rene at Produktivitetsinstituttet hadde stilt til disposisjon for bl. a. håndverket et fond som gave til studium av produktivitetsfremmende tiltak, f. eks spørsmålet om effekti ve og egnede maskiner, butikkinnredning, effektiv salgs - og distribusjon sordning, opplæringssvs temer, planlegging av bakeribedrifter o. 1.
Man besluttet i samarbeide med Håndverkerfo rbundets sjefkonsulent for produktivitetsinstituttet om å få stilt til disposisjon de nødvendig e midler til studium av aktuelle spørsmål for bransJen.
T v ist om arbeidstiden for konditorsv e nner.
Man drøftet en tvist om arbeidstiden for konditorsvennene, og om spørsmålet burde forele~ges domstolene til avgjørelse.
Opplæring e n i bakerfaget og konditorfaget.
Det er nå på det rene at Lærlingerådet overfor Kirke- og Undervisning sdepartementet vil fores lå at Lærlingloven må bli gjort gjeldende for bakerfaget og for konditorfaget fra 1. januar 1955, med 3 ½ års opplæring i hvert av fagene og med en sa mlet læretid på 6 år for opplæring i begge fag.
Kvaliteten av Deres bakverk - og særlig kvaliteten en stund etter at det er solgt - er avgjørende for om kunden skal komme tilbake eller ikke. Det lønner seg å forbedre kvaliteten og levere varer som selv etter noen dager har den samme sprøhet og smak som da de ble tatt ut av ovnen.
LOFF OG RUNDSTYKKER
får en helt annen kvalitet ved bruk av P. B . bakefettblanding.
Pris kr. 1.60 pr. kg.
DERES FAGKUNNSKAP - VÅRE RÅVARER
--= DEN BESTE GARANTI FOR KVALITET
Omsetningen a v brukte papirsekker.
Landsforeningen har til stadighet vært i kontakt med Statens Kornforretning for om mulig å finne frem til en ordning som kunne sikre Ledriftene avsetningsmuligheter for de brukte papirsekkene, dog uten at det hittil har vært mulig å komme frem til noen tilfredsstillende løsni~1g.
Den Internasjonale bakenneslerorganisasjon.
Som meddelt i nr. 9, besluttet styret å tegne landsforeningen som medlem av den internasjonale organisasjon , og der forelå meddelelse om at søknaden vil Lli forelagt dens neste styremøte.
Omsetningsavgift av sprit og rom.
Som besluttet i forrige styremøte og omtalt i «Norsk Bakertidende» nr. 9 d. å., hadde man gjort en fornyet henvendelse til skattevesenet med anmodning om at sprit og rom til bruk i bakerier og konditorier måtte fritas for omsetningsavgift. - Der forelå imidlertid ennå ikke noe svar på denne henvendelsen.
NO-BA - KO's Å RSMØTE
Vanligvis holder de 11ord-norske bakerne sitt årsmøte i månedsskiftet august/september, men på grunn av den store militærøvelse «Blåtind>> Lle bedriftene så s terkt belagt på denne tid at man fant det mest hensiktsmessig i år å skyve møtet frem til 16. og 17. oktober. Møtet l,le holdt i Narvik, på Royal Hotell. Om råde:,;a rn rnell:,;1 u tningem; formann , bakermester Heide11:,trØ111 var des:,;verre bortreist, og møtet ble derfor ledet av viseformannen, bakermester K. A. H0i e r, som ønsket medlemmene velkommen. Til tross for den sene årstid var det møtt frem hele 20 deltakere og som spesielt innbudte, konditormester Erichsen, Trondheim s~m representant for Norges Conditormestres Landsforening og direktør Dawes som representant for Bakermestrenes Landsforening. Til møtets sekretær ble va lgt bakermester Ørnulf Rønning, Vardø.
Der ble referert årsberetning og regnskap som ikke avstedkom vesentlige bemerkninger. - Styret fremsatte forslag om endring av lovenes pgrf.
av helmelk og av skummet melk for bakeriene er et glimrende bindemiddel og er lettvint å bruke.
Gir høyere næringsverdi, bedre smak og øket holdbarhet. Den gir større deigutbytte og bedre hold i deigene.
ALDRI SUR MELK
LEVERES I PAPIRSEKKER a 25 og 50 kg
Priser : Tørret helmelk kr. 5.40 pr. kg ( 28 % fett). Tørret skummet melk kr. 3.30 pr kg Fob. Oslo/Hamar.
A/S DE NORSKE MELKEFABRIKER,
POSTBOKS 400 OSLO TLF. 41 71 85
ved å tegne «egen pensjonsforsikring eller skaftelovene». Premien kan fradras ved inntek tsansellelsen
• Personer over 40 år som tegner pensjonsforsikring innen 12. 12. 1954, drar nytte av en gunstig særbestemmelse . • Rådfør Dem med oss eller våre representanter.
øker i det lange løp lønnsomheten
Det er derfor så mange erfarne bakermestre foretrekker våre piskemaskiner. Det er solide og pålitelige maskiner med førsteklasses utstyr - og allikevel er prisen rimelig.
Rustfri kjeler og verktøy, en eltearm som virkelig knar, automatisk kjelelås, kraftig motor. Maskinene er lette å betjene og billige i vedlikehold.
20 liter
40 liter
80 liter
80/ 40 liter
Mandelkvern og andre bimaskiner kan nu leveres.
TLF.: SENTR.B 33 38 74
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
10, slik at den nå kommer til å lyde at årsmøtet er beslutningsdyktig når det er innkalt på lovlig måte, uansett deltakerantallet. - Der utspant seg en del diskusjon om landsforeningens reisekasse, og direktør Dawes ga en orientering om rettssaken om prisutjevningsavgiften. - Bakermester Nøstmyr ga en orientering om gjærspørsmålet i Nord-Norge. - Det ble overlatt til styret å bestemme stedet for neste -årsmøte.
Valgene hadde følgende utfall :
Peder Moen, Harstad, formann
Leif Johan sen, Harstad, viseformann.
Styremedlemmer :
P. HeidenstrØm, Narvik
Henry Moland, Hasvik
Egil Fjeldahl, Borkenes
Varamenn:
Rolf Holm, Tromsø
Haakon Sandberg, Hammerfest
Kaare Krane, Tromsø
Yngvar Pedersen, Bodø
Ørnulf Rønning, Vardø
Revisorer :
Kåre Holm og John Pedersen, og som varamann H. Nøstmyr, alle Tromsø.
Etter forslag fra bakermester Kaare Krane ble det overlatt til styret å gjennomgå lovene til bearbeidelse og å fremlegge forslag om endring på neste årsmøte. - Herr · Krane, formann i priskomiteen, gjennomgikk prislisten for Nord. Norge, og man fattet vedtak om en veiledende liste. Priskomiteen ble gjenvalgt. - Styret reiste spørsmålet om man i stedet for de årlige generalforsamlinger skulle gå over til årsmøte hvert annet år, men der var ikke stemning for noen endring i den nåværende ordning. - Der ble også reist spørsmål om melkvaliteter i Nor<lNoi·ge, idet disse syntes å være svært ujevne.Der ble også rettet en del spørsmål vedr. strømtariffene.
le1. varemerke
DARRES GATE 3
Etter møtet var det et hyggelig samvær i Royals festsal om aften en, og søndag den 17. oktober hadde man en hyggelig visitt i HeidenstrØms konditori, hvor mellagerbestyrer Forberg orienterte om mellagerordningen i Nord-Norge.
Festmiddagen ble avholdt i Royals sels¼~pslokaler søndag aften. Bordet ble, le det av- Fierr Kaare Krane som en aldeles ypperlig toastmaster, og det var en rekke spirituelle og tildels humoristiske taler som satte riktig stor stemn1iig ved bordet; særlig vakte hilsenen fra Landsforeningens formann stor begeistring. - Festen fortsatte til de små timer, som alltid er vanlig i Nord-Norge.
Min hjemreise var preget av usikkerheten ved å fly om vinteren, men en huld skjebne ville at Oslo skulle nåes, tross alle vanske ligheter mandag, og jeg landet igjen på Fornebu nær kl. 1.00 natt til tirsdag.
Det er jo alltid en hyggelig opplevelse å møte det gode humør som preger No.rd-Norge-bakerne, og det er en opplevelse å fly over Nord-Norge når sneen ligger som strødd sukker og de eventyrlige formasjonene som fjellene har innover Vestfjorden. Etter en slik tur, sitter man igjen med en rik følelse av både å ha truffet gode venner og av å ha nydt all den Øyenslyst som Nord-Norge har å by på. - Man kan ikke la være å glede seg til neste gang man skal få lov å komme igjen.
A. de C. Dawe.,;.
Sørlandets Baker- og Konditormestres Sammenslutning, i daglig tale kalt «Sørlands-ringen», avholdt sitt årsmøte lørdag den 16. oktober på Strand Hotell, Fevik.
Etter en velkomsttale av formannen, bakermester Chr. J Ørgensen, Arendal, refererte sekretæren, regnskapskonsulent Martin Hansen, Kristiansand, beretningen som viste en livlig virksomhet i sammenslutningen, og som gå uttrykk for at våre Sørlandskolleger er godt fornøyd med forholdene innen bransjen.
251
Bruk den landskjente og velsmakende Melan~ margarin. Med sin smidige konsistens er den lett å arbeide inn i deigen. Margarinen fordeler seg jevnt, og dette har stor betydning når det gjelder småkaker o. I., da fettets hovedoppgave i slikt bakverk er å virke som forkortningsmiddel.
Regnskapet ble referert av kassereren, bakermester Bergshaven, Grimstad, og det viste at foreningens økonomi nå var tilfredsstillende.
Der utspandt seg en del debatt om igangsettelsen av en eventuell propagandakampanje for økt brødforbruk, lokalt for Sørlandet, og i den anledning ga landsforeningens formann, bakermester Victor H. Holte, Sandefjord - som var tilstede sammen med bakermester J Ør gen Andersen, formann i Sandefjord bakermesterlaug og viseformannen i Vestfold baker- og konditorforbunden del opplysninger om sakens behandling i landsforeningen og skisserte den linje som den av landsforeningen nedsatte komite har trukket opp for eventuelle lokale propagandatiltak. - Styret fikk i oppdrag å se på spørsmålet og å forelegge saken for et senere møte.
Formannen i Bakermestrenes Landsforening redegjorde for den stilling saken mot Staten om prisutjevningsavgiften nå var kommet i, og de bakermestre som senere uttalte seg om spørsmålet var av den oppfatning at saken burde appelleres til Høyesterett, hvis prosessomkostningene lot seg ordne som foreslått i sirkulære til de interesserte bedrifter.
Under eventuelt ble der fra en rekke bakermestre uttalt sterk misnøye med det mel og den service som den mølle som hadde eneleveranse på Sørlandet, ydet sine kunder.
Etter at forhandlingene var avsluttet, samledes man om et veldekket bord, med etterfølgende hyggelig samvær, hvor representanter for A / S Pals viste en film om denne bedrifts produkter.
Etter gjenvalg består sammenslutningens styre av :
Bakerme:;ter Chr. Jørgen:;eu, Arendal - formann.
Bakermester Trygve Axelsen, Flekkefjord -viseformann.
» Bjarne Bergshaven, Grimstadkasserer.
Revisor Martin Hansen, Kr.sand - sekretær.
Lauget holdt sitt ordinære hovedlaugsmøte 9. november i Trondheim under meget god tilslutning fra medlemmenes side.
Årsberetning ble referert og godkjent, likeså regnskapene.
Ved valgene ble det sittende laugsstyre gjenvalgt, og består fortsatt av Reidar Helgesen, oldermann, Wilh. Hoff, Bjarne Lein og Leiv Hammer.
Som varamenn til styret valgtes Thorvald Wiig og Roar Helgesen, og som revisorer Alex Petersen og Carl Lein.
Thorvald Wiig er laugsskriver og skattmester.
Festkomiteen ble gjenvalgt og består av Ørnulf Helgesen, Carl Lein og Alex Petersen.
Ved den etterfølgende sammenkomst brakte oldermannen festkomiteen laugets takk for det interesserte og store arbeid komiteen hadde nedlagt i forbindelse med landsmøtet i Trondheim i dagene 8.-10. juni 1954.
Lauget har hatt den glede å motta mange lovord og takkeskrivelser i anledning av arrangementet som en håper har gitt deltakerne varige og gode minner. Thorvald Wiig.
Moss
Telefon 2535 anbefaler sin prima GJÆR
Magasinerende og direktefyrte i mur- og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
Salgskontor: F. K. FINBORUD NS, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
Det er ikke noen nyhet at Oslo Bakerlaug har oppnådd den anselige alder av 110 år. Den store og vellykkete utstilling som lauget i høst holdt sammen med Conditorlauget var et ledd i jubileet, og vi tør si en særdeles vellykket manifestasjon overfor offentligheten av hva bakerfaget er og hva det kan prestere. Andre tiltak er også i gjære, således legges der i disse dager siste hånd p~ et større verk som vil redegjøre for lauget:; historie.
Mens 100-årsjubileet av gode grunner ble passert i stillhet, det var jo, midt under den svarteste krigstid, så skal man nu ta det forsømt~ igjen ved å feire de 110 år med en gallamiddag i hotell Bristol onsdag den 1. desember. Oldermann i jubileumsåret er Hans Andersen.
Når verket om Oslolaugets historie foreligger trykt, skal vi komme nærmere tilbake til begivenheten, og nøyer oss med foreløpig å overbringe jubilanten våre hjerteligste lykkønskninger.
Røde Kors gaveomslag i alle landets banker.
Norges Røde Kors dekorative gaveomslag har slått utmerket an hos publikum.
Som et ledd i sitt service-arbeid overfor publikum formidler den norske Bankforeniqg og Centralforeningen for Norges Sparebanker Røde Kors gaveomslag i alle landets forretnings- og sparebanker. Man kan henvende seg til en hvilken som helst bank i landet. Gaveomslaget er laget særlig med sikte på å gi pengegaver, gave:;Jekker eller gavebankbøker et smakfullt utstyr, 0g det kan derfor nyttes ved enhver høytidelig anledning som dåp, konfirmasjon, bryllup, fødselsdager og jubileer.
Gaveomslagene kan nå også telegrafisk bestilles i en bank for forsendelse gjennom en bank i en annen by.
Røde Kors gaveomslag brukes til julegratiale ! Det er en god gammel skikk å g;i julegratiale, og det viser seg at en rekke bedrifter og firmaer skal bruke Røde Kors gaveomslag når julegratiale skal overrekkes personalet.
Røde Kors gaveomslag er meget dekorativt med firefarget motiv av maleren Per Vigeland nå trefri hvit kartong. På omslagets annen side kan man skrive en julehilsen og på tredje side
er det påmontert en lomme for plasermg av gavesjekken eller pengeseddelen. Gaveomslaget er forøvrig utstyrt med en hvit silkesnor.
Alle landets banker, bok- og papirhandlere fører Røde Kors gaveomslag.
Med vennlig hilsen
NORGES RØDE KORS
Walter F yri.
Dommen i avgiftssaken.
er påanket. Byrettens dom kom som en stor skuffelse for de mange som fant at tilbakebetaling av subsidiene for sukker og fett var en urimelighet og de vil hilse det med tilfredshet at etterat saken er forelagt BLF's medlemmer, er det besluttet å føre den videre til Høyesterett.
(Forts. fra nr. 10.)
Vi må altså spise for å holde de elementære livsprosesser ved like. Legene operer med et begrep som de kaller basalstoffskiftet, dvs. det antall kalorier som er det minste man kan klare seg med. Det forutsettes da at man ligger helt i ro i en seng og ikke utfører legemlig arbeide av noen art, og man har satt denne verdien til 16-1700 kalorier pr. døgn. Det ser nu ut til at man må revidere dette begrepet, for man har fra de tyske konsentrasjonsleirer eksempler på at folk kunne gå på
Borgars bakemargarin utmerker seg når det gjelder evnen til å gi bakverket god smak, ved siden av at alle tekniske krav til bakemargarin mer enn oppfylles.
for wienervare for butt e rdeig
langt magrere kost i lange tider og til og med utfore tungt arbeide. Det er nokså meget av en gåte at mennesker i det hele kunne overleve en slik påkjenning.
Det stemmer med praktisk erfaring, at jo tyngre arbeide man har, desto mer mat må der til. Fysiologene har stilt opp normer for kaloribehovet i forhold til graden av legemlig arbeide, og i forhold til ,kroppsvekten. Kvinner trenger mindre enn menn, og barn mindre enn voksne. Disse tallene bwkes ved kostholdsberegninger for å finne ut hvor meget mat som skal til for de forskjellige kategorier. Gjennomsnittstallet for en voksen mannsperson settes til 3000 kalorier ( det er kanskj,e litt i høyeste laget), og dette regnes som en forbruksenhet. De tilsvarende tall for kvinner og barn regnes ut i brøkdeler herav, og på denne måten er man kommet frem til «indeksfamilien» med la oss si 3,6 fovbruksenheter. Disse ansettelser er alltid skjønnsmessige, og det har vært brukt flere systemer for omregning, så det er ikke sikkert at slike beregninger fra fors •kjellige land umiddelbart kan sammenlignes. Men når man kjenner den skala som er brukt, kan de sakkyndige alltid regne dem om.
Den tabellen som er utarbeidet til bruk for Statens ernæringsråd i Norge, opererer med en gjennomsnittsvekt for menn på 70 kilo og for kvinner på 56 kilo, dog slik å forstå at hvis kroppsvekten er over eller under disse middeltall, må kaloribehovet justeres tilsvarende oppad eller nedad. Tabellen ser slik ut :
Menn ( 70 kg): Stillesittende Fysis k aktive Tungtarbeidende
Kvinner ( 56 kg) tilsv tilsv. tilsv.
Svangre Diegivende
Barn opp til 12 år :
Under 1 år 110 pr. kg legemsvekt
I - 3 år ( I 2 kg)
4-6 år ( 19 kg)
7-9 år (26 kg)
10-12 år (35 kg)
Barn over 12 år :
Piker 13-15 år (49 kg)
16-20 år ( 55 kg)
Gutter 13-15 år (49 kg)
I 6-20 år ( 64 kg)
bør De ha gått over til Dawes /Smith-Sivertsens bokholderisystem for bakeri- og konditoribedrifter.
Det prakfo,ke og oversiktlige systemet omfatter komplett : Hovedbok, kassar.lagbok, dagssalgslister, kalkulasjonsblanketter og produksjonsbok.
Dronningensgt. 16, tlf. 42 71 51 Oslo
Etablert 1901 - Teief.: 121219-il02i3-ilS60.
.rA_ NBEFALER SIN F O R R ET N I N G for SPESIALBAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial en gros Tclrnisk kjemisk fabrikk Syltetøyfabrikk Krydderim0lle
B a k e r i i n v e n t a r 01 v e r k t 0 y Alle slags bakerimaskiner Iskrernfryserc K10leanlegg
Siden 1914 har vi spesialisert oss på levering av bakerovner for direkte oppvarming og for magasinering. Forutsetningen for lønnsom drift av elektriske bakerovner er en gunstig strømtariff. - Våre ingeniører kjenner tariff-forholdene over hele landet og kan gi Dem en sakkyndig orientering, ikke minst om elektrisitetsverkenes bakeritariffer. foruten bakerovner av forskjellig slag leverer vi dampapparater, dampkjeler, kapslede motorer, kort sagt alt i elektriske apparater for bakerier.
12. september 1954
Leveres i ' : , og ' I• kg ' s stykker Vi ønsker landets bakere en vellykket julebakst, og kan love at «julenissen» over disse linjer vil gjøre sitt t il at vårt ønske går i oppfyllelse. Med toppluen på pakningen vil V! markere at FLOTT matfett er et virkelig topp-produkt når det gjelder smultkoking. FLOTT matfett er nøytralt i smak og drøyt i bruk Det ryker minimalt under stekingen, og det gir bakverket en sprø skorpe med en fin, gyllenbrun farge Lykke til med smultkokingen
for barn er det ikke bare tatt hensyn til legemsvekten, men også til graden av aktivitet i de forskjellige aldre, og man vil legge merke til at kaloritallene derfor ikke følger legemsvekten.
Vi må n-~ gjøre oppmerksom på at de kaloriene vi opererer med når det gjelder vurdering av næringsmidler ikke er de samme som de vi bruker når vi behandler brennmaterialer. Denne enheten ville bli altfor stor, og for kostholdsberegninger brukes derfor en enhet som er tusendelen av den store. Vi kaller den gramkalori, forkortet gcal eller cal, i motsetning til kilogramkalorien. Og disse kaloriene utvikles altså når næringsstoffene forbrenner i vårt legeme Det er virkelig en forbrenning, ikke med rok og ild , men det vi kaller en våt for-brenning, som foregår i et relativt langsomt tempo ved at næringsstoffene, når de er fordøyet og oppløst i blodet, omsetter seg med det surstoff som blodet har opptatt i lungene. Behovet for luft, altså for surstoff, forandrer seg i takt med forbrenningens størrelse, og vi blir derfor automatisk anpustne, puster hurtigere og dypere , når vi driver på med tungt legemlig arbeide.
På samme måte som for brennmaterialene, kan vi vurdere de enkelte næringsmidler etter deres kaloriinnhold. Maten gir oss næring i form av tre hovedgrupper , eggehvitestoffer eller protein, fett og kulhydrater ( den siste gruppen omfatter sukker og stivelse). Cellulosen, som det finnes litt av i all plantenæring, kan ikke fordøyes av mennesket og teller derfor ikke med ved kaloriberegningen. Ved omhyggelige forsøk har man kunnet fastslå det antall kalorier som utvi1kles i organismen ved fullstendig forbrenning av ett gram ren eggehvite , fett og kulhydrat, og funnet at de gir henholdsvis 4 35, 9,45 og 4,1 kalori. I noen næringsmiddel- • tabeller har man regnet med disse tall direkte. Men næringsstoffene blir ikke utnyttet 100 o/c , der er alltid visse tap. Tar man hensyn til dette blir tallene noe mindre, og mange opererer derfor med de avrundede verdier 4, 9 , 4 for utregning av kaloriinnholdet i et næringsmiddel. Når man kjenner et næringsmiddels innhold av eggehvite, fett og kullhydrater kan man derfor regne seg til hvor mange kalorier f. eks. 100 gram av varen leverer. Det som ellers finnes, dvs. vann. mineralbestanddeler, cellulose og annet ufordøyelig materiale, teller ikke med. Sterkt vannholdig kost, som grønnsaker. kommer derfor automatisk lavt ned p å kaloriskaiaen. Vi legger merke til at fett står i en særstilling. Pr vektenhet gir det over dobbelt så mange kalorier som eggehvite og kylhydrater , og derfor er
det først øg fremst fettet man har vært redd for når det gjelder å komponere et kalorifattig kosthold for slankekurer - men også kullhydratene i form av brød , kaker og sukker, har fått sin del av oppmerk s omheten. Derfor har det interesse å se litt p å hva det er som gjør at man blir tykk, og hvordan man bør legge sitt levevis an for å unngå det. Det avgjørende er ikke så meget hva man s piser, som det man spiser for meget. Noen menr,esker er i den lykkelige situasjon at de har en s '. or «luksusforbrenning», dvs. de formår umiddel6art å omsette s like o v erskudd til varme, men hos de s om ikke har denne evnen , er det en ulykksalig tilbøyelighet til at overskuddet avleires i form av fett her og der på kroppen. For dem ,gjelder det å i:,asse på at det de spiser står i et riktig forhold til det de virkelig har bruk for, og at de -ikke går ever dette. Og det er sørgelig lett å overskride denne grensen. De fleste mennesker er ikke oppuerksom på at kaloribehovet avtar litt de blir eldre. De fortsetter å spise som de er vant til, c,g så er ulykken ute. Det er ikke for ingenting at fedmen ofte begynner å vise seg når man når opp i f.irtiårene. Så blir man makeligere anlagt og mosjonerer mindre, og så skrur vekten seg umerkelig oppover.
Det gjelder derfor å passe nøye på hva man spiser , og ikke minst hva man drikker. Tar man et glass vann, gjør det selvsagt ingen ting . Men tar man et glass melk, så representerer det straks 100 kalorier, uten at man har følelsen av at man har fått noe større næring i seg. Øl er ikke stort bedre. for ikke å snakke om brennevin. Alkoholen er lur sån , et gram ren alkohol som forbrenner i org,mismen repre s enterer over 7 kalorier. Og der er mange andre små fallgruber, fløten og sukkerbitene i kaffen for eksempel. Kosten som helhet m å holdes under kontroll , men hvis man er oppmerksom på dette , står man innen denne ramme nokså fritt med hensyn til hva man vii spise uten å g å opp i vekt. Kosten bør være variert, for den skal ikke bare gi kalorier , den må også gi nok av livsviktig eggehvite , mineralstoffer og vitaminer. og en alsidig kost gir meg-et større garantier i så henseende enn en ensidig. Det gjør ikke noe om kosten inneholder endel fett, hvis man reduserer annen mat tilsvarende , og man kan godt s pise brød, ja, til og med kaker , når man hare passer på ikke å komme over totalen.
Er nu ulykken skjedd , og det går opp for en at nå gjelder det sannelig å gå ned i vekt. blir oppgaven straks vanskeligere For å få kroppen til å
Der ligger med enn 50 års erfaring bak foredlingen av vår kjente
«GREGORJ» SUKAT
Vi anvender bare de aller beste frukter fra Diamante i Calabria. En omhyggelig behandling av fruktene fra de blir plukket til de tas under behandling hos oss er en medvirkende årsak til den høye kvalitet i «Gregorj » sukat.
Her blir fruktene sortert av våre eksperter, og bare grønne og feilfrie frukter blir brukt til denne kvalitetsvaren.
Kjøper De «Gregorj » sukat kan De være sikker på å få det beste som overhode kan skaffes av sukat.
«Gregorj » føres av Bak er-, Conditor- og Kolonialgrossister.
OLDERNES PR. BERG.EN
OPPRETTET 1902
brenne opp de uvelkomne fettlag den har samlet seg, må man tilføre ,mindre kalorier enn man har bruk for. Så må den- begynne å tære på reservene, noe den ofte har en utpreget ulyst til. Man går og kjenner seg sulten hele tiden, og det skal ~iljcstyrke til å gjennomføre en slik dressur av seg selv. En viss forsiktighet må man også vise. Det lønner seg aldri å gå inn for en stormkur, det kan føre til varige skader. Avmagringen må reguleres så den går smått og jevnt gjennom lengre tidsrom, det medfører minst ubehag og er uten risiko. Men i alle til•felle, hvor det er tale om en større vektreduksjon, bør man ikke klusse med det selv, men få en lege til å sette opp kostlisten. Her er det om å gjøre at man får nok av de livs v iktige næringsstoffer selv om man spiser mindre enn behovet, og det er bare sakkyndige som kan ha overblikk over dette. Men også av slankedieter er det flere å velge mellom. Det er til og med mulig å sette opp en ,effektiv kur for avmagring, hvor brød inngår som en viktig bestanddel. Dette er godt å vite, hvis noen kommer og forteller at de: ikke tør spise brød av hensyn til vekten.
av Wilh. Clausen.
Den Danske Bag e rstands Fællesorganisations reise til Sveits for å gjennomgå et kursus ved Richemontskolen, omfattet i alt 20 personer. Reiseleder var overingeniør ved Teknologisk Institut i København, H. H. Paulli, und e rtegnede var med som eneste utenlandske deltaker til kurset.
Det er ingen lett sak å ordne en sli k reise. Ikke alle som meldte seg kan delta når tiden kommer. Heller ikke er det så grei tt å få samlet alle 20 fra de forskjelige s ted e r i landet til bestemt tid på et bes temt tog. Det hele klaffet dog utmerket og det lyktes vår trenede reiseleder å samle alle i samme vogn i Padborg. Som reisebyrå ble benyttet Oversøisk Passagerbureau, København. Gjennom dette var billetter oversendt kursusdeltakerne på forhånd. Rei se byråets merke og navn e~k ilt på jakkeslaget samt en kringle var kjennetegn som gjorde det lett å finne hverandre. På toget fra Basel fikk vi vår første sveitsiske frokost med kaffe milch, brøtchen og marmelade. Det hel smakte fortreffelig, men vi stusset litt da kelneren med en kanne varm melk i venstre hånd og varm kaffe i høyre hånd fylte våre kopper
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300
Stavanger
Grunnlagt 1855 del bes le mel!
liÅl1DV€RKERnes
Øvre Slottsgt 11 - Oslo Telefon sentralbord 415682
med halvparten av hvert. Man kan jo også få kaffe med fløte hvis man bestiller det , men kaffe milch var det mest brukte.
Etterhvert som man nærmet seg Sveits ble naturen mer og mer storslått. Ved Øvre Rhinen var det vinberg og vinmarker. Fjellene ble høyer e og høyere_ Landskapet ved Luzern med Vierwaldstattersee og Pilatus virket rent hjemlig vestlandsk. Ser man bort fra hotellene i 2000 m høyde og de store bergbaner, kan man godt tenke seg at man er på Vestlandet. Det høljende regnvær gjorde ikke likheten mindre.
Richemontskolen er ingen stats-skole, den er drevet av baker- og konditororganisasjonene i Sveits. Skolen åpnet først i 1945. Finansieringen av skolen har skjedd ved at bakerne betaler 5 Rappen = 8,5 øre til et spesielt fond pr. kg gjær de bruker. Skolen får på denne måte utbetalt en gjær -tantieme på kr. 130.000,- pr. år. Medlemmer som betaler dette blir begunstiget av s kolen i form av billigere kursusavgift (20 % ) . Skolen eies av det sveitsiske Baker- og Konditorforbund. De rene konditorer som ikke er tilsluttet denne organisasjon er få, ca. 800 stk i hele Sveits. Bakere og konditorer teller 8000 stk. Det blir bare opptatt ferdige fagfolk ved kurse ne, ikke lærlinger.
Det blir også arrangert kurser for de lokale liakermesterforeningers styrer. Disse ad ministrative kurser varer i to dager og er meget populære_ Man diskuterer her og tilrettele gge r også kursusplan for Richemontskolen i det hele. Det blir utgitt et fagblad som koster kr. ] 5.- for utlendinger pr. år.
Mange utlendinger har besøkt Richemontskolen og mange kurser er holdt for disse. Eng e lske kursusdeltakere dannet den såkalte Richernontclub. De fant av betydning å danne denne internasjonale klubb her i Sveits. På det grunnlag at fagfolk seg imellom forstår hverandre bedre enn ikke fagfolk vil man forsøke å fremme internasjonal samkjensle og forståelse. Grupper innen bakerfaget fra alle land kan danne underavdelinger som er tilsluttet denne klubb, og enkeltpersoner kan stå tilsluttet direkte. Bakere fra flere nasjoner er med, både tyskere, englendere, belgiere, hollendere og franskmenn_ Det forplikter å være medlem, man må være vert når noen kommer på besøk. Derfor bør grupper som tilsluttes Richemontcluben ha medlemmer som er fra samme by eller distrikt slik at de kan komme lettvint sammen. Den gruppe som 264
er vert under sammenkomsten betaler hva gildet koster, og blir gjengjeldt på samme måte når den besøker andre land og byer.
Hvis man ikke er fra samme distrikt når en gruppe dannes , kan det gå som med franskmennene. Disse dannet klubb og valgte formann , sekretær m. v. og kjøpte en stor pokal. De holdt taler og lovpriste tiltaket. Men man har ikke kunnet oppnå kontakt med dem siden de reiste hjem.
Sveits består av folk av forskjellig avstamning, man har tyske, franske og italienske. Ved ansettelse av fagfolk tar man hensyn til det også ved Richemontskolen. Assistenten i bakeriet er av italiensk herkomst og assistenten i konditoriet av fransk herkomst. Skolebygningen er et hotell som er innkjøpt og ominnredet til internatskole. Skolen har vanlig restaurantdrift slik at også folk som ikke går på kursus kan få servering her.
Skolens direktør heter Vogt. Han er utdannet baker og konditor, og har bl. a. arbeidet i Sverige, så han taler også svensk. Det er en meget representativ herre, hans vinnende vesen gjør at kontakten med elevene Øyeblikkelig er sluttet. Han har løst en kjempeoppgave med stor dyktighet, noe man straks vil se når man besøker skolen.
Forts. neste nr.
Baker
som har drevet egen forretning, men som nå har nedlagt bedriften , søker plass straks eller senere. Lagerarbeide eller sjøforplass har også intere ss e.
Liten leilighet må Ekaffes. Ehped. anvi ser. Piskemaskin
En gammel, men god piskemaskin , amerikan s'<, tilsalgs med to kjeler 10 og 20 1., samt to grinder og piskeris. - En effektiv mandelkvern med flere skiver h ø rer og s å med. Pris. kr. 1.750 ,- .
Ivar Schau e/tf.
Darre Grønlie
Holmestrarid - tlf. 158.
Telefon : 68 H 71
Spesia/ilel:
Vi anbefaler i dag :
Bakepulver Speciale .
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter. De viktigste eksportlandene er : U.S.A., Canada , Sovjetsamveldet , Argentina , Australia ,
I handelsmøllene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten sammalt mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel .
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske.
I Norge holdt fremstillingen av gjær seg på et primitivt nivå langt inn i forrige århundre.
Bakerne og husmødrene laget sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tusen år, men en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 kom utenlandsk pressgjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn. Snart kom nye fabrikker i drift rundt
om i landet. Under skarp konkur ranse utarbeidet hver av dem sin egen arbeidsmetode.
I 1918 kom det til en sammenslutning erfaringer ble utvekslet, og det er fra dette utgangspunkt at DE NORSKE
GJÆR- & SPRITFABRIKKER A 1S i den siste menneskealder har utviklet en moderne industri, som kan dekb· landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden.