Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør: Overingeniør, dr. Arne Schulerud
I N NHO LO : LØNNER DET SEG Å BAKE HJEMME ? - VARE
MELTYPER - MØLLHAUSENS JUBILEUMSFESTSKRIFT - 100 ARS
JUBILEUM I TØNSBERG - FOLK SPISTE BARKEBRØD - TYSKE
«STO LLEN », TUNGE JULEKAKER - FORENINGSNYTT - KVINNENS KJØPEVANER - M. M.
sin tid ba Sveriges Bageriidkaref oren ing Remmens Forskningsinstitut om ved prøver å undersøke hvordan det vil stille seg med prisen for hjemmebakt brød i forhold til butikkbrødet, når husmorens arbeidstid tas i betraktning. Forskningsinstituttet gjorde endel bakninger, noterte alle data over medgåtte råvarer, strøm til stekning, samt arbeidstiden ved deiger av forskjellige størrelse. Der ble ~~~~=~=====:!.I bakt to forskjellige husholdningsbrød, et hvetebrød med margarin og sukker, samt kavringer laget ved at hvetebrødet ble skåret i skiver og tørret. Re su ltatene, som ble bekjentgjort for vel et halvt år siden i Svensk Bageritidskrift, har også interesse hos oss, selvom de fremstilte sorter og prisene kan være noe forskjellige fra våre. Begge brødsortene inneholdt således sirup, ca. 3 desiliter pr. liter deigveske, den ene av dem også 0.125 kilo margarin pr. liter samt krydderier, anis, fennikel og pomerans s ka 11. Råvareomkostningene, regnet i svenske kroner, utgjorde henholdsvis kr. 1,09 og 0,94 pr. kilo brød, veiet 1 time etter stekningen. Den dyreste sort var bakt med melk, den billigste med vann. Hvetebrødet, med melk, samt 0,25 kg margarin og sukker pr. liter, kom i råvarer pr kr. 1,37 pr. kilo.
Ved bakingen ble notert den effektive arbeidstid, heri også medregnet tid for rengjøring og oppvask, idet husmorens «timelønn» er satt til sv. kr. 2.50. I tillegg kommer den tid som kan betegens som ventetid , under rask og steking av brødene. Da denne tiden kan utnyttes til annet arbeid ved siden av, er den hare regnet til kr. 0,25 pr. time. Ved deiger på henholdsvis ] , 2 og 4 liter var den effektive arbeidstid henholdsvis ca. 36, 58 og 107 minutter. Regner vi dette om pr. kilo brød,
ETABLERT 1 906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner416356 42 74 20 414706
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en gros
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte
1 mur- og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex
Tidligere F. C. Balling & Co
går der med ca. 11, 9 og 8 minutter, det er jo rimelig at tiden pr. stykk blir forholdsvis noe mindre ved større d e ig Ventetiden viste 41, 26 og 20 minutter pr. kilo brød , det sa mm e forhold går igjen her. For hu s moren er det altså tid sbesparend e å lage større deiger, men det er mange forhold som her s tiller seg hindrende i veien, pla sse n på kjf1kkenet, stekeovnens s tørrel se, og famili e ns s tø rr e l se, br ø det må jo ikk e ligge for lenge før det er oppbrukt.
Strømpri se n er regn e t etter 8 Øre pr. kW-time, og str ømforbruket er praktisk talt proporsjonalt med størrelsen av bakin ge n, så at s tr ø mprisen pr. kilo brød ble d e n sa mme ved alle deig størrelser, eller ca. 2 øre. Andre omkostninger e r ikke regnet, da det forutsattes håndarbeide uten bruk av dyrere spesialredskaper, og s litasjen på utstyret ansåes uten betydning.
Hvi s alt så hu s moren s «timelønn» se ttes til kr. 2,50 for arbeidet og 0,25 for ventetiden, har man beregnet prisen for den billigste brødsort pr. kilo til 1,58, 1,43 og 1,38 sv. kr. ved henholdsvis l, 2 og 4 liter s dei ge r. Til sa mmenlignin g er oppf ø rt butikkpri se n for vanlig s vensk br ø d , såkalt YR-brød, som imidlertid er noe forskjellig fra prøvebaknin ge n e Det er således laget av rugsikt og hvetemel , men s angjeldende prøvebr ø d e r laget av sammalt rug og hvetem e l. Pri s forholdet blir også noe mindre oversiktlig ved at VRbrødets pris varierer innen forskjellige prisområder, fra kr. 1,21 til 1,30 pr. kilo. Allikevel ser man at se lv den billi gs te haking hj e mme gir kr. 1,38 pr. kilo mot kjøpebr ø dets hø yes te pris kr. 1,30. For d e andre bakin ge r finner man liknend e forhold , så ledes oppgis butikken es «skorpor» som :-;varer til våre kavring er, til kr. 3,20 - 3,40 pr. kilo me ns d e hjemm e bakt e av hv e te br0d kornrner på 4 kron e r. Di sse resultater l, 0r, he te r det , være et sterkt argument i 1,ak e rienes kampanj e for 0ket brødsalg.
De sven s ke forsøk kan , som n ev nt , ikke umiddelbart overføres til våre forhold, me n de kan allikevel gi grunnlag for e n viss orientering om hvordan saken vil st ille seg. Således vil obs ervasjonene over medgått arbeidstid vel neppe avvike i nevneverdig grad fra den tid som medgår for e n norsk husmor f. eks . ved baking av kneipbrød , og det blir d erve d muli g å regne ut omtrentlig hva hun får igjen for s itt arbeid e i kroner og Øre . Strømmen er noe billigere ho s oss, vi kan vel regne med 5 Øre pr. kWh mot svenskenes 8, men strømmen utgjord e i d e svenske prøver ikk e mer e nn 2 ø r e pr. kilo l,r ød og blir
forsåvidt av underordnet betydning. Etter 1,5 kWh til en 2-liters deig kan vi regne 8 øre i strøm til bakingen. Vi får da med en vanlig kneipbrødoppskrift :
2 liter vann 2 , 7 kg sammalt hvete a kr. 0,72 1,96 kr. 0,9 » hvetemel .. » 0 , 74 .. .. 0,66 » 0,1 >> gjær 0,14 »
0,06 » sa lt .
0,04 » Elektrisk strøm 0,08 » Herav få s ca. 5 kilo brød . . . . . . . . 2,88 kr.
Et vanlig 780 grams kneipbrød ko s ter i butikken 76 øre, dette svarer til at 5 kilo kneipbrød må betal es med 4,90 kr. Differansen, kr. 2,02 er det hun har igjen for sitt arbeide. Den effektive arbeidstid for en 2 liters deig er ifølge de sv enske undersøkelser 58 minutter. Tas bare hensyn til denne, betyr det at hun har en lønn på praktisk talt 2 kroner timen. Her er ennå ikke tatt hen sy n til ventetiden, som vel ikke krever noe egentlig arbeid, men som allikevel bevirker at hun blir bundet til sitt hjem i s irka 4 timer og krever en viss aktpågivenhet. Baker hun en mindre deig, blir lønnen ennå lavere, ca 1,70 kr. Spør s målet om lønn somheten av hjemmebakingen avhenger etter det anførte eksempel av hvor høyt hu s moren vurderer s in tid. Regner hun den for intet , kan hun altså spare inn etpar kroner. Men hun bør tenke etter, om ikke tiden med fordel kunne bruk es til andre ting som vil gi mere igjen for innsat se n. Hvis hun vurderer s in tid til kr. 2 , 50 pr. time :;om forutsatt i Sverige, blir resultatet her so m der, at det hjemmebakte brød må falle dyrer e e11 11 det :;001 kjøpes i butikken.
Våre meltyper.
Den ordning vi hadde før krigen, hvor alt importert hvetemel var inndelt i typer med forholdsvis kon:;tante egen s kaper, og hvor også det mel som ble framstilt ved de norske handelsmøller kvalitetsmessig som regel viste små svingninge r , har vi ikke kunnet få tilbake, av lett forståelige grunner. Verden var kommet av lave, og tilgang og omsetning av korn og mel på verdensmarkedet ble preget av usikkerhet og store svingninger. Vår egen valutasituasjon har for det meste vært anstrengt, og våre innkjøp av korn og mel mått e ta hensyn til dette. Brødmelet er :; ubsidi e rt , og da utgiftene til subsidier bela:;te:;
De kan leie en bil for 30 kroner dagen.
(50 km's kjøring). Vi har 9 nye 1merikanske varebiler i tipp topp stand. Det er billigere å leie bil hos oss enn å ha egen reservebil, forutsatt at De ikke trenger den hver dag. Gjør et forsøk !
biuttJ.ei...e
Sentralbord 33 28 90
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300
MASKINER, OVNER og VERK-
TØY samt INVENTAR for Deres
bakeri leveres av oss
Kvalitet - Rimelige priser
DIDR. ANDERSEN & SØN A-S
BERGEN
Telegr.adr. GLAS - Telefon 15090
Statens kornforretning, blir det i siste instans Finansdepartementet som bes~emmer hvordan våre innkjøp skal skje. Derfor har vi heller ikke kunnet holde de samme konstante meltyper ved våre handelsmøller som vi tidligere hadde. Vi erindrer for eksempel hvordan utmalingsgraden har variert. Det begynte ganske optimistisk høsten 1945, da vi fikk igjen finsiktede mel med en utmalingsgrad som lå temmelig nær opp til førkrigstidens. Men ettersom det internasjonale konfliktstoff gjorde seg gjeldende, måtte man vise forsiktighet, og utmalingsgraden ble øket til 80 og en tid endog til 85 %- Dette er mer enn godt er for et fint mel, og det ble da også klaget meget over at melet var for mørkt. Det var i denne tid at det amerikanske importmel ble så ettertraktet. Dette skulle være utmalt til 80 %, men lå sannsynligvis ofte under, så det var meget lysere enn det norske. Senere ble igjen utmalingsgraden for norsk hvetemel satt ned til 80 %, så det ble konkurransedyktig m.h.t. lyshet, og dermed bortfalt det sterke behov for amerikansk mel. Også når det gjelder forholdet mellom hvete og rug, har det vært diverse inngrep med innblandinger betinget av prisforholdet mellom de to kornslag på verdensmarkedet. Det var en tid da rug var meget kostbar og hveten billig, ogdette preget også vår innkjøpspolitikk. Det lønnet seg å bruke mest mulig hvete, og det har forekommet at det har væ1t opptil 75 % hvete i det blandede siktemel mot normalt 15. Senere slo det om, så rugen ble billigere enn hveten. Da det på denne tid var et sterkt ønske om å få et lysere hvetemel, ble det besluttet at utmalingsgraden for norskmalt hvetemel skulle nedsettes til 80 % , men for å oppnå dette ble det av finansielle grunner funnet nødvendig å blande inn endel rug i hvetemelet.
Etter endel prøver, som blant annet ble utfØrt ved Teknologisk Institutt, fant man at en ruginnblanding på 15 <J; kunne tåles. I den sammalte hveten var innblandingen meget høyere. Det rugblandede hvetemel passerte forøvrig forholdsvis smertefritt. Deigene ble noe mere klisne og bløtnet litt mer en normalt, men de ga et ganske tilfredsstillende bakverk, og etter en tid kunne også ruginnblandingen sløyfes. Senere har vi altså hatt ublandet hvetemel og et blandet siktemel med normal hvetetilsetning på 15 %, og det har ikke vært foretatt noen forandringer i de siste to-tre år.
Hermed er ikke sagt at vi ikke har hatt kvalitetsmessige svingninger. Endel variasjon må det
rJJake/ett1,landingene
- EN NY EPOKE PÅ DET BAKETEKNISKE OMRÅDE
NÅ I 5 KILOS STYKKER
EN NY EPOKE PÅ PAKNINGENS OMRÅDE
MED INNDELINGSSTREKER FOR HVER 1/2 KILO
MASARINPULVER
- ny typemed hakkede appelsinskall
- til gammel pris -
Kr. 3.90 pr. kg i 5_kg ' s kar~onge~.
A':_&
Kr. 3.60 pr. kg 1 25 og ~o kg s °S" 4'vsekker. Be om resept fra vår kommisjonær elln direkte fra oss. OSLO
TELF.: SENTR.B. 33 38 74
KARDEMOMME-AROMA
Garantert fremstilt av ekte kardemomme olje
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
nødvendigvi s bli, avhengig av de korn so rter so m til enhvert tid står til rådighet, men møllene søker alltid å utbalan se r e di sse varia sjon e r ved å unn gå plutselige sprang i s ine kornbl a ndin ger. Allikevel kan det nok for e komm e at usedvanlige forhold kan betinge stø rr e sv in g ninger i melkvalitetene enn ønskelig, og for e n baker so m kjøper mel med forholdsvi s lange mellomrom vil det være særlig tydelig. Det kan derfor være nytti g å gi en oversikt over de viktigste ege ns kap e ne hos de meltyper vi har idag, og hvordan man s kal forholde seg hvis d e ikke gir de ønskede re sultater.
Hvetemelet fra d e nor sk e møller har so m nevnt lenge vært utmalt til 80 ~, og d e t e r in ge n ut s ikt til noen forandrin g h er i, så fr em t der ikk e inntreffer noe helt e k se p s jon e lt. Dett e er en m ege t høy utmalin gsg rad, ja den be teg ner gre nsen for hva der er forenlig m e d e t hvitt h ve teme l. Men den norsk e mølleindu s tri står te kni s k se tt på e t høyt nivå, og den fortjener honnør for at d e n klarer å frem stille e t mel so m m ed hen sy n til lyshet nepp e kunne være bed re når først 80 < i utbytte skal overholdes. Ern ær ing s mess ig li gge r denne utmaling sgra d go dt an, da s irka halvparten av korn e ts naturli ge vitamininnhold komm e r med i mel e t, og d e rm ed hortfall e r e n vesentlig del av de innvendin ge r mot «hvitt mel>> som fra tid til annen rei ses fra e rn æ rin gs int e r esse rte. Statens Ernæringsråd e r da også komm e t til at sålenge hvetemelet e r såv idt h øy t utmalt , e r det ikke aktuelt m ed e n ekstra til se tnin g a v B-vitaminet', slik som det praktis eres i enkelte land me d lav e re utmalingsgrader.
Gjenorngå e nd e har også d e 1,ak etc kni s ke ege nskaper hos d e t norskmalt e hv ete me l vært tilfr eds -
DARRES GATE 3
stillende , men i den se nere tid har det fra bakerhold vært endel klager over kvaliteten. Dette kan ha fl ere årsaker. Hvi s en m ø lle har vært ute av drift en tid e r pågangen så s terk at det kan være vanskelig for møllen å få opparbeidet seg et normalt lager. Den blir da nødt til å se nde fersk m e l ut på markedet, og fer s k mel har alltid sine svakheter. Deiger av slikt mel har en tendens til å bløtne og sige utover under rasken, og gir heller ikke så høyt og pent brød so m Ønskelig. Bakeren kan prøve å motvirke dette på flere måter. En litt kraftigere salting kan gØre deigen spensti ge r e, og en litt kjøligere dei gf ø ring vil medvirke til at hløtningen ikke blir så stor. Men i begge tilfeller må han være oppmerksom på at gjæringe n går lan gso mmer e, og da det i forbindel se med deig e r som bløtner er om å g j øre å ha en lett og hurtig ra s k, må det s amtidi g bruke s noe mer gj ær e nn vanlig. En ganske liten mengde brødsy r e kan iblant gjøre underverker, men den må håndteres meget forsiktig, når det gjelder hvetedei ge r , de må jo ikke hli sure. Brød syre er visst nok ikke i handelen lenger, men det går an å få kj øp t en 10 < 1 ; ren saltsyre i kjemikalieforretnin g eller på apotek, og prøve en til se tning av 1-2 de s iliter pr. 100 kilo mel. Har man s ikkerhet for at elet er fersk mel som foreligger, kan bakeren se lv prøv e å opparbeide seg et lager. Etter fjorten da ge r s lagrin g e r det sa nn sy nlig at melet vil være at skillig hedre.
Men og så kornblandingen har hetydning for melkvalitet e n. Korntildelingen er lagt s lik an at alle mylller skal kunne holde en grunnstamme av Manitoha-hvete, som e r meget kraftig. Ved siden av hru ke s for tiden nokså meget rus s i sk hvete, og d e t kan forekomme litt svensk, clansk , norsk og
Stortingsgaten 28
Sentralbord: 42 06 50
/3ollemaskiner
« Reinskou » -maskinen er en kvalitetsmaskin konstruert spesielt for deling og oppslag av kavringer og alle slags småbrød.
Med denne maskin blir produksjonen av disse varer mer lønnsom.
Dele- og oppslagssystemet er innebygget.
- Lett renhold - Enkel betjening
Kniver av rustfritt stål.
Deig-tallerkner av herdet lettmetall.
Deler nøyaktig.
Bedre oppslag enn håndarbeid
Stor kapasitet - 36- og 50-deling
Levering fra lager
australsk. Deu russiske hveten skulle. i seg selv være meget god, men endel av den har vært ut• satt for tegeangrep som kan svekke. den betydelig. Disse tegene stikker i kornet me·,1s det er på melkemodningsstadiet for å suge næring ut av det, og sprøyter samtidig inn en veske som inenholder diverse oppløsende er.zymer, deriblant endel eggehvitespaltende, som vil bevirke at deigene bløtner. Det er troli 6 at dette kan være en av grunnene til de kla 6er som er fremkommet. Møllene kan motvirke denne ulempe ved å bruke en tilsvarende ste,rkere bromatbehandling av melet. Nå er dette en ting som alltid må utføres med forsiktigh ,~t. Inntil en viss grense gir behandlingen en nedret bakeevne, men kommer man over denn~, får man et såkalt overbehandlet mel, som kj~nnetegnes ved at deigen blir kort og knipete, og bakverket smått og knudret. Bromatvirkningen er heller ikke noen konstant faktor. Den forbedring av bakeevnen, som følger med lagring av melet, kommer i tillegg, og hvis en mølle fulldoserer sitt mel med bromat, kan det skje at melet gir symptomer på overbehandling når det har vært lagre en tid. Slikt mel utnytter man best ved å blande det med ferskt mel, da vil symptomene ofte forsvinne.
I denne forbindelse kan det være på sin plas s å si etpar ord om de beredskapslagre av mel som finnes rundt om i landet. Det er en grense for hvor lenge slikt mel kan ligge, og fra tid til annen er der kommet inn til Bakerlaboratoriet melprøver som viser tydelige tegn på overlagring. Slike lagre må rulleres, melet sendes ut f Ør det er blitt for gammelt, og nytt mel legges mn.
Det er vanlig at hvetedeiger blir bløtere jo lenger de ligger. Men mel som nærmer seg grensen for overbehandling eller overlagring, kan vise det motsatte forhold. Hvis deiger av slike mel ligger for lenge, kan de bli kortere, og brødet har lett for å rive seg i ovnen. Hvis man oppdager slike tendenser før opp s laget, kan det lønne seg å kjøre dem en omgang ekstra i eltemaskinen. De blir da seigere igjen. Men man må ikke holde på så lenge at de mister all elastisitet og blir dødknadd. Og for neste baking kan man prøve med en kortere liggetid for deigen. Det amerikanske hvetemelet lider under den svakhet at det er så ujevnt i kvaliteten. Det kan ikke på noen måte sammenliknes med de standardtyper av importmel som vi hadde før krigen, og som lå meget høyt både i lyshet og bakeevne. Det nåværende impo1tmel kommer fra store sam-
lesentraler derover, hvor mange møller leverer, og det er ingen sjeldenhet å se fire-fem forskjellige merker på ett og samme billass. Men selv det enkelte merke kan vise store kvalitetssvingninger fra en sekk til den neste, det virker som om hele merkingen of te er temmelig illusorisk. Endel av dette melet gir også inntrykk av å være temmelig gammelt før det kommer hit til landet. Nå, rett skal være rett, melet er ikke så ille iår som det var ifjor på denne tid, men det norskmalte hvetemel er så meget jevnere i kvalitet at man vil stå seg på å bruke det som hovedtype. Forøvrig skal man være oppmerksom på de muligheter til melforbedring s om ligger i at man selv kan blande. Har man ett mel som gir korte, grynete deiger, og et annet som virker bløtt og slapt, er det meget sannsynlig at begges dårlige egenskaper til en viss grad vil forsvinne hvis man blander dem.
Tilslutt skal nevnes at de nor s ke møller også fører en sva k hvetemeltype, beregnet på kjeks og småkaker. Dette melet fremstilles av svake hvetesorter , so m har s tore , lyse korn og gir høyt melutbytte. Dette muliggjør at melet blir lysere, se lvom utmalingsgraden også for dette må holdes på 80 %.
Det blandede siktemel er for tiden utmalt til 77 %, mot 67 ¼ f ø r krigen. Det er altså et betydelig mørkere mel enn vi dengang hadde, og dette kan være medvirkende til at rugbrødsalget er gått så sterkt tilbake. Skulle det bli ønskelig å stimulere omsetningen av rugbrød, vil et lysere mel være det første skritt man må ta, men det er for tiden ingen tegn som tyder på at noe slikt er i sikte. Det er argentinsk og russisk rug som er hovedråstoff for rugmelet, men der er også innkjøpt endel fra Sverige. Denne svenske rugen kan være farlig derved at den ofte er grodd. Spiringen medfører en sterk økning i aktiviteten hos de diastati ske enzymer, som under stekingen vil angripe stivelsen så den ikke lenger er fullt forklistringsdyktig, og dermed får vi et rått og deiget brød. Ved fornuftig innblanding sammen med f. eks. argentinsk rug, som ofte kan være altfor tørr, kan denne enzymaktiviteten hare være gunstig, men for meget må det altså ikke bli.
Særlig farlig er det med det korn som går til sammaling. Enzymene finnes mest i de ytre lag av kornet, og man får derfor størst utslag i sammalt mel, hvor hele skallet er med.
De sammalte sortene, både av rug og hvete, er på en måte stebarna i møllene. I de mørke
~næi - MELET SOM GÅR INN OVERALT
A/S H Æ G G ER N Æ S V Arl' S EM ØL LE - BERG EN
Moss
Telefon 2535
anbefaler sin prima GJÆR
brødsorter er ikke kravene til volum og utseende så store som i de fine, og derfor går helst de svakeste kornsortene i sammalingen. For tiden er det en god del svake hvetesorter i landet, og dette kan ha satt sine spor i melet enkelte steder. Møllene hør være oppmerksome på dette, og tenke på at det også hør stilles visse kvalitetskrav her. Særlig må de være på vakt overfor råberget, grodd korn. Det har hendt at grovbrød, bakt av sammalt rug, er blitt helt deiget, og en undersøkelse av melet viste helt klart at det stammet fra råberget rug. Bakerne har ingen midler til å kontrollere dette, og det hør ikke skje at man får en baking ødelagt av slike årsaker.
I enkelte distrikter har bakerne muligheter for å få kjøpt mel fra to møller, og det ligger en sikkerhet i dette, at hvis der er noe i veien med den ene mølles mel, så har man den annen å falle tilbake på. Det behøver ikke nødvendigvis å være så at melet ikke kan gi et godt resultat, men det kan vært at det ikke passer for den deigf Øring som vedkommende baker bruker. Bakeren hør da bruke sin fagkunnskap og prøve å finne ut hva som kan gjøres. Ofte kan slumping og hastverk ha sin del av skylden. Særlig i bedrifter hvor man ikke bruker termometer, famler man temmelig meget i blinde når det gjelder å finne grunnen til en mislykket baking.
Bryderi med melet skaper alltid ekstra arbeid og ergrelser, og det er ikke noe urimelig krav, at bakerne gjerne vil ha igjen den ordning som besto før krigen, at flere møller kunne levere i samme distrikt. Men det er svært små utsikter til at vi kan vente noen forandring her. Ordningen ble opphevet i det første krigsår for å spare kryssende transporter og unødige fraktutgifter, og for mølleindustrien betyr dette utvilsomt en rasjonalisering av omsetningsapparatet. I de distrikter, hvor en mølle er enerådende, blir der altså stillet ekstra store krav til bakernes tilpasningsevne. Men det øker også møllenes ansvar. En god melkvalitet er den første betingelse for at publikum skal få varer som de er fornøyd med.
Møllhausens jubileumsfestskrift.
I anledning av 100-års jubileet har Møllhausen utgitt et festskrift, forfattet av redaktør Kai Nyquist. Det fremgår at ettersom det ikke har vært mulig å fastslå på hvilken dato firmaets grunnlegger, J. F. C. Møllhausen, begynte sin virksomhet i Oslo, så har man valgt å henlegge jubileumsdagen til den 13. oktober. Dette var
fødselsdagen til Georg Møllhausen, som hadde ledelsen av bedriften gjennom en lang og betydningsfull periode, og jubileumsboken bærer da også denne dato.
Verket begynner med en omtale av hvordan firmaets grunnlegger innvandret fra sydligere land engang i slutten av 1840-årene og etablerte seg i Oslo i 1853. Samme grunnlegger må ha vært en mann med uro i blodet, ettersom han flyttet mellom flere forskjellige verksteder og til og med drev en kortere tid i Drammen, før virksomheten flyttet inn i egen gård i Carl Johan, den daværende Østre Gade, det som med tiden skulle bli MØLLHAUSEN med store bokstaver. Og så får vi da følge med i familiens og bedriftens utvikling i motgang og medgang, hvor forøvrig medgangen unektelig har vært det mest fremtredende.
Men boken er ikke noen blott og bar fremstilling av tall og fakta. I hele verket finnes ikke en eneste tabell, enn si da en grafisk fremstilling. Isteden er beretningen krydret med en rikdom av gamle annonser og avisutklipp som dokumenterer alle viktigere etapper i utviklingen, og illustrert med fotografier både av de ledende personer gjennom tidene, og av bygninger og interiører. Det er tydelig å merke hvordan foretagendet har tatt del i byens raske vekst, og hvordan man alltid har forstått å oppsnappe publikums Ønsker og komme dem i møte mens de ennå lå i luften.
Og her kommer vi over til bokens annen hoved. sak, nemlig å vise hvordan en serveringsbedrift kan bli et naturlig møtested for en hel by. Helt bevisst kommer det kanskje ikke frem, men det er eiendommelig å legge merke til hvordan kaffehus og konditori har vært samlings- og møtesteder for folk av alle kategorier, politikere og kunstnere ikke unntatt. Mest fremtredende er det i sydligere land, men også her hjemme har vi eksempler nok på at konditorier har formådd å hevde seg blant de steder hvor folk treffes. Og boken dokumenterer på det fornøyeligste hvordan dette har lykkes for Møllhausens vedkommende. Med ekte journalistisk teft har forfatteren funnet frem en vrimmel av avisutklipp, petitnotiser og anekdoter, hvor navnet Møllhausen er flettet inn på den selvfølgeligste måte. Og det er med forståelig stolthet at forfatteren på siste tekstside beretter om et brev fra Danmark i 1950, adressert til Det største Konditori i Oslo, Norge, og som uten vanskelighet kom Møllhausen i hende.
Effektiv under alle forhold!
EMCE Bakepulver har alle de egenskaper et førsteklasses bakepulver skal ha.
Dets drivevne er avpasset slik at mesteparten av kullsyren først avgis når bakverket er kommet i ovnen.
Skal De bake formkaker eller smultringer kan De ikke få noe bedre bakepulver enn :
e
Det faglige hører vi forholdsvis lite om. Man har nøyet seg med å markere nivået med billeder av noen utvalgte mesterverker til historiske anledninger , såso m bryllupskaken til kronprin s Olavs og kronprinsesse Marthas bryllup, og kaken til prinsesse Ragnhilds dåp. Endel kommer og så frem i boken s siste del. «Møllhausen i bilder», som viser de forskjellige s ider av produk s jon og omsetning innen den allsidige bedrift. Ikke minst det siste, de klar e, go de billeder av butikk- og restaurantinnredningen, viser den høye standard som overalt er lagt til grunn. Her finnes virkelig en rikdom av ideer.
Boken er tr ykt på et førsteklasses papir, som lar alle illustrasjoner tr e klart og skarpt frem, og den er vakkert innbundet. Det er skapt en l e ttlest og underholdende beretning, kort sag t et verk som både utgiver og forfatter har all grunn til ii være tilfred s med.
Håndverksbedrift i Tønsberg
100 år - 1. november.
rundet
Adolf Larsen & Søn - e n bedrift drevet gjennom 3 generasjoner og hvor den 4. er klar.
En av Tøn sb ergs e ld ste håndverk sbedrifterom den da ikke er det - kan i disse dager se tilbake på 100 års uavbrutt virksomhet. Det er firma Adolf Larsen & Søn - Bakeri og konditori. Det må slåes fast at håndverket ikke er av noen n y dato, men tvertimot at det er noe av det eldste i vårt sa mfunn sm~s kineri , men den se ner e utvikling har ført med seg at ma ski nene i høyer e grad har gjort sitt inntog også her slik at yrk e t etter hvert er gått over til å få sterkt preg av fabrikkdrift og industri.
Det var den 1. nov em ber 1853 at firmaets grunnlegger Jens Christian Lars en lø ste borgerbrev som bakermest er i Tønsberg. I et par år var
forretningen i Øvre Langgate, men flyttet så til gården i Farmannsveien der bedriften fremdeles holder til.
Firmaets grunnlegger var opprinnelig fra Tjøme, men kom som ung mann til Tøn sberg hvor han var med på å legge hjørnesteinen til det firmE< som vokste frem med stadig stigende styrke. I 1887 ble forretningen overtatt av Adolf Larsen og i 1921 opptok han sin sønn, Aarstein Vigulf som kompanjong. Begge hadde en meget solid utdannelse i baker- og konditorfaget. Da Adolf Larsen døde i oktober 1931 overtok Aarstein Vigulf ledelsen av bedriften og står fremdeles so m firmaet s sjef og eneinnehaver.
Ved firmaets 75 års-jubileum kunne daværende juniorsjef, Aarstein Vigulf fortelle at «praktisk talt alle maskiner og tekniske innretninger drives nå elektrisk - grisleovner - stekeovner - eltemaskiner - dampkjele m. v.» Ved 100 års-jubileet kan den samme person fortelle om ytterligere store utvidelser i bedriften. Idag har bl. a. de hvite kull for alvor vunnet si n plass i det moderne bakeri og konditori.
Like som ved 75 års-jubileet har bedriften idag 2 forretninger - selve moderforretningen i bakeriet og konditoriet i Farmannsveien og utsalget i Øvre Langgate. Varene levere s ved hjelp av biler og bud til store deler av Tønsberg-distriktet og gjennomsnittlig er det engasjert 20 personer i den jubilerende bedrift. 8 personer i den store staben har vært ansatt i bedriften fra 39 år til 23. Det s ier også endel om bedriften so m arbeidsplass.
Hittil har firma Adolf Larsen & Søn vært drevet av 3 generasjoner - men den 4. generasjon står for døren og venter. Det er Aarstein Vigulfs sø nn. Christian Adolf V igulf som nå er 25 år ga mmel. Han ble etter eksamen artium utlært som baker og oppholder seg for tiden i Oslo hvor
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
margarin - og De vil avslutte den med tilfredse kunder.
Folk spiste barkebrød like til våre dager!
Sjelden åpner en botanikkprofessors forelesninger slike vide - og mørke - perspektiver bakover i kulturhistorien som professor Rolf Nordhagens første foredrag for Normanns legat i Trondheim gjorde. Emnet dreide seg om barkebrød, og den fullsatte salen fikk gjennom den saklige utredningen rullet opp noen av de mørkeste og mest nødfylte kapitlene av historien, da uår, sult og sykdom herjet Skandinavia og deler av det øvrige Europa.
Nordhagen tok særlig grundig for seg almetreet og dets betydning for bruken av barkebrød, men han slo også fast at til og med vedaske har vært brukt enkelte steder i Norge og Sverige i verste nødsfall. Til og med jordsorter har vært nyttet til brød, i Øst-Europa har en spist sand, leire og all slags jord. Furu ble nyttet over hele Norge der hvor en slapp opp for almebark eller ikke hadde tilgang til den. I sær er furubark nyttet til mel i Karelen, blant finner og lapper, og så sent som til det 19. århundre. En har grunn til å tro det selv under siste verdenskrig ble spist barkebrød der.
Av spesiell interesse var vurderingen av hvor langt opp mot nåtiden folk har spist barkebrød her i landet. Enkelte steder har en nyttet barkemel i brød helt til 1860-70 årene, og på et sted som Korgen i Nordland til noen år for århundreskiftet. Ja, i Arnafjord i Sogn skal det ha vært spist barkebrød helt til forrige verdenskrig.
Ellers har liarkemelet vært brukt over hele Norge, og i Tnsndelag har det spilt en meget stor rolle. En prøvde seg på all slags hark, til og med granbark, og furubarken var så mye nyttet at det lå tett i tett med nedhogd ungfuru enkelte steder i skogene. Furubarken egnet seg dårlig fordi den inneholdt harpiks og manglet bindemidler, og det var sikkert et slit å lage brød av den. Den framkalte også fordøyelsessykdommer som kolikk og kardialgi, kanskje også dysenteri, og var så fri for næringsstoffer at folk ble et lett bytte for epidemier.
han utdanner seg ylterligere med henblikk på å overta den gamle håndverksbedrift - og dermed vil også den: 4. generasjon bli et faktum. Vi bringer firmaet våre heste lykkønskninger til jubileet.
Alm var ganske annerledes egnet, og ble regnet for et verdifullt tre som ble kultivert og tatt hånd om på beste måte. Helt opp i vårt århundre har det eksistert eiendomsklausuler på almeforekomster. I nødsårene ble den hardt beskattet og nærmest utryddet mange steder, for eksempel i Selbu. Almebarken var fordelaktig på mange måter, den inneholdt ikke harpiks, nesten ikke garvesyre, derimot kullhydrater og planteslim. I sær egnet den seg til å drøye melet med, og var kolossalt etterspurt i nødstider.
Professoren sendte rundt blant forsamlingen en prøve på barkebrød, den eneste vi kjenner til i Norge, videre viste han frem skaveredskaper og pressede almeblad. Han demonstrerte også hvordan en amerikansk almeart, som egner seg særlig godt til barkebrød, lar seg blande med vann til en deigliknende masse, og en del lysbilder illustrerte foredraget.
STYREMØTE I B. L. F.
ble holdt 28 oktober. Blant de saker som ble behandlet, var den viktigste en redegjørelse for arbeidet med prissaken. Kontoret og formannen har vært i stadig kontakt med Prisdirektoratet både pr. korrespondanse og ved personlige konferanser, og forhandlingene er nå så langt fremskredet at det kan være håp om at en løsning vil foreligge før bladet går i trykken.
Stor interesse har også kontorets forslag til yrkesfilm BLF har fra for hare en film om bakerfaget, og denne går ikke lenger enn til 1920. I forbindelse med den opplysnings - og foredragsvirksomhet som drives, er det sterkt behov for en film som viser kornehi vei fra åkeren, gjennom alle produksjonsledd og frem til de ferdige bakervarer servert på forbrukerens bord. Det ble besluttet at kontoret får i oppdrag å tre i forbindelse med Statens Kornforretning og eventuelt Mølleforeningen om spørsmålet.
Med hensyn til råvaresituasjonen ble det opplyst at der vil komme et parti mandler til landet i midten av november. Der vil også bli importert 200 tonn korinter, som blir solgt både gjennom bakergrossister og kolonialgrossister.
B. L. F.'s representantskapsmøte.
For første gang siden den nye administrasjonsordning for landsforeningen ble vedtatt på lands. møtet i Molde i fjor sommer var representantska pel sa ml et til onli11ærl møte torsdag 29. okto-
Borgars bakemargarin utmerker seg når det gjelder evnen til å gi bakverket god smak, ved siden av at alle tekniske krav til bakemargarin mer enn oppfylles.
MESTER § OR/V BAKEMARGARIN BAKEMARGARIN
for wiener v are for butt e rd e ig
ber. Det var derfor et historisk møte, og representantskapets ordfører gå ved åpningen uttrykk for håpet om at representantskapet ville vise seg å ha den funksjon som det var tiltenkt i henhold til lovene. -. Det var fulltallig fremmøte, med representanter fra alle deler av landet.
Der forelå en rekke saker til behandling, hvorav vi her vil nevne de viktigste :
Felles propaganda for økt forbruk av bakervarer.
Der forelå en meget utførlig og god innstilling fra den komite som var blitt oppnevnt for å ta seg av spørsmålet, bestående av bakermestrene
Paul Martens, Bergen og Bjarne Landvik, Notodden samt direktør Dawes. Komiteen gir i sin innstilling uttrykk for at der først burde foretas en markedsanalyse vedr. salg av bakervarer, og styret hadde gitt dette forslag sin tilslutning.
Representantskapet anbefalte at styret foretok den foreslåtte analyse og at komiteen på basis av analysen søker å gi et opplegg til kommende landsmøte om igangsetting av en fellespropaganda.
Prisspørsmål.
Formannen, bakermester Holte ga en redegjørelse for styrets arbeide med prissaken siden landsmøtet i fjor og meddelte at man håpet på en forholdsvis snarlig avgjørelse på det forslag til prisbedringer på de maksimalprisbelagte artikler som styret hadde fremmet overfor Prisdirektoratet. - Representanskapet ga sin tilslutning til de retningslinjer styret hadde arbeidet etter med hensyn til prisene i faget.
Instruks og veiledning for prøvenemndene.
Fra komiteen forelå der forslag til en detaljert veiledning for medlemmene av prøvenemndene, og representantskapet ga enstemmig sin tilslutning til forslaget.
Instruksen vil bli gjort gjeldende så snart man har fått Departementets godkjennelse på den nye svenneprøveplakaten som ble vedtatt på siste landsmøte.
Rettsaken om subsidieavgiften.
H.r.advokat Børresen som er oppnevnt som landsforeningens prosessfullmektig redegjorde for utviklingen av saken og meddelte at saken etter all sannsynlighet ville komme opp for byretten i løpet av januar-februar neste år.
Sløyfing av treemballasje for margarin og matfett.
Der forelå forslag fra Prisutvalget for margarin om å gå over til å pakke all margarin i pappemballasje i stedet for trekasser, mot en reduk. . SJOn 1 margannpnsen.
Etter at forslaget tidligere har vært behandlet både av styret og representantskapet, ga møtet sin tilslutning til det foreliggende forslag fra Prisutvalget.
Formannen ga en meget utførlig beretning om styrets arbeide i perioden siden landsmøtet, og der forekom ingen bemerkninger til denne redegjørelse.
Forøvrig ble behandlet landsforeningens forskjellige regnskap for 1952, bakerlovens arbeidstidsbestemmelser og den gjeldende lærlingeskala.
Etter møtet var der arrangert en enkel middag for møtedeltakerne.
Tyske «Stollen». tunge julekaker.
I enkelte deler av Tyskland har man et sterkt tradisjonsbundet bakverk, hvis opprinnelse sikkert går meget langt tilbake i tiden. Det er de såkalte Stollen, eller Christstollen som de egentlig skulle hete, fordi det eiendommelige oppslag og den karakteristiske fasong skal minne om Kristusbarnet i sitt svøp. Det er altså en typisk juleartikkel, og selvom den med sin tunge oppveining vel må falle kostbar, kan det likevel ha interesse med en særlig omtale. Så meget er sikkert, at bakverket er meget velsmakende, og dertil usedvanlig holdbart. Hvis det lagres kjølig, så det ikke mugner, kan det ligge i lange tider, og folk som skjønner seg på det, påstår at det smaker vel så godt etter en måned som det gjør i fersk tilstand.
Stollen heves med gjær, og deigen inneholder så svære kvanta fett og sukker at det er ubegripelig at man kan få den til å heve seg, men det gjør den altså, når man steller den riktig. I denne deigen kan man så arbeide inn mandler, rosiner, sukat, valmuefrø og en spesiell krydderiblanding, og kan dermed lage et stort antall forskjellige typer. Hvor tradisjonene er best forankret, har hver husmor sin spesielle oppskrift, som er hennes hemmelighet og stolthet. De gjør selv deigen istand, men de går of te til bakeren for å få den stekt. I julehelgen går de så på visitt til hverandre for å prøve hverandres bakverk - og kritisere mer eller mindre åpenlyst. Er stollene tunge og flate, kommer der kanskje en viss skade-
I NAVN OG GAVN
Det Iigger i navnet at VIE N NA margarin er en spesialvare for wienerbrød!
VIE N NA margarinens konsistens passer nettopp for wienerdeigen - alltid smidig og glatt, så den blir lett å rulle inn!
VIE N NA margarinens holdbarhet og gode smak er vel kjent. Bare utsøkte råvarer og tilsetningsstoffer blir brukt ved fremstillingen av VIENNA margarin.
de hører sammen!
fryJ tilsyne hos de heldigere, og ellers taler de om «Schreistollen» - hvor det er så langt mellom rosinene at de må rope til hverandre - i motsetning til «Fliisterstollen» hvor de ligger så tett at de kan klare seg med å hviske.
Fasongen skal som nevnt minne om Jesusbarnet i svøpet, og oppslaget skjer derfor på følgende måte : Deigstykket verkes opp og langes ut litt avlangt. Så trykkes det ned med rundholt på langs, og den smaleste delen, som skal være omtrent 1 / 3 av stykkets bredde, rulles tynt ut med rundholtet. Dette er «svøpet», og det svøpes nå over den tykkere del. Det som da stikker frem udekket i begge ender tilsvarer barnets hode og føtter. I enkelte distrikter deler man den ene enden i to med et snitt, for å markere de to føtter. Vanligvis blir de ferdige Stollen strøket over med smeltet smør og melis siktet over til et hvitt dekke like før de skal brukes.
Med hensyn til selve bakingen er følgende å merke : Bare de beste råvarer skal brukes. Det må alltid legges fordeig av mel, melk og et temmelig stort kvantum gjær, hvilket er rimelig når man tenker på hvor tung deigen vil bli. Fordeigen, og også den ferdige deig, skal holdes temmelig fast, men det er ikke å anbefale å blande inn mere melk i fordeigen hvis den skulle vise seg å bli for fast. Man må bedømme deigenes fasthet når heven legges.
Denne får ligge til den er gått opp, ca. 1 time, før det øvrige tilsettes. Den ferdige deig hør raske 2 x ½ time f Ør oppslag, og stå høyst ¼ time til rask. Når rosiner hører med, bør de ikke knas for meget sammen med deigen, da de kan mases i stykker og farge den. De bør trykkes inn lagvis når deigen er ferdigknadd, og ved omstøtingene blir de temmelig jevnt fordelt.
Det har meget å si for resultatet at ovnen er passe varm. En temperatur på ca. 180 grader og 3 kvarters steketid har vist seg bra. Er ovnen varmere, blir de lett brent, og er ovnen for kald vil stollene på grunn av det høye fettinnhold hli frafalne og uspiselige. Det brukes damp ved skyvingen, men den trekkes av når stollen har fått sin rette form. Arbeidsmåten forøvrig er den samme for alle typer, unntatt for valmuefrøstollen, som slås opp på en særegen måte. Og så noen oppskrifter :
Tunge saksiske stollen.
1,25 1. varm melk
1,7 kg mel
0,40 » gjær legges som fordeig.
Tilslag :
3,30 kg mel
1,75 » smør
0,75 » sukker
0,36 » egg ( 6 stk.)
0,25 » bitre mandler
1,00 » søte mandler
0,035 » salt
0,080 » stollenkrydder + )
2,375 kg rosiner, stenfri, arbeides inn tilslutt.
+) Stollenkrydder :
125 g kardemomme
250 » muskat
2250 » sukker med 50 revne sitronskall
750 » vaniljesukker.
Av denne blanding brukes 80 gram pr. 5 kilo mel.
Istedenfor mandlene kan brukes ½ kg sukat, som helst skal fuktes med rnm.
Fine juleaftenstollen.
5 kg mel, 350 g gjær, 750 g sukker, 1,5 kg smør, 2,0 kg rosiner, 150 g bitre mandler og 350 g sukat med rum. 1 ¼ 1. melk. Salt og stollengewiirz.
Ekte Dresdener christstollen.
4,0 kg mel, 300 g gjær, 1 ½ 1 melk, 1750 g smør, 500 g sukker, 3½ kg rosiner, 500 g sukat, 125 g bitre mandler og 65 g stollengewiirz.
Wiener Christstollen.
5,0 kg mel, 450 g gjær, 1 ¼ 1 melk, 1500 g smør, 800 g sukker, 5 egg, 80 g stollengewiirz, 1250 g rosiner, 500 g korinter, 500 g hakket sukat, l/10 l god rum og salt.
M andelstollen I:
4,0 kg mel, 300 g gjær, l ½ 1 melk, 2000 g smør, 500 g sukker, 1125 g søte og 125 g bitre mandler, 625 g sukat og 65 g stollengewiirz.
Mandelstallen Il.
4,0 kg mel, 300 g gjær, 1 ½ 1 melk, 1500 g smør, 650 g sukker, 400 g søte og 500 g bitre mandler, 500 g sukat (halvd. sylt. appelsinskall), 5 egg, rum, salt og 65 g stollengewiirz.
ETEME
BL. SIKTEMEL
NEBB ELEKTROMOTORER
Den ideelle n1otor under alle driftsforhold
Lette rosinstollen.
500 g mel, 40 g gjær, 125 g smør, 35 g sukker, 2 egg, salt, sitron, 100 g rosiner, 50 g korinter, 50 g sukat.
Valmuefrøstollen.
Til dette bruker man utrullet mandelstolldeig i en firkant. Denne påstrykes valmuefrøsatsen og rulles sammen til en lang kapsel. Strykes med vann, raskes litt før den stekes. Etter stekingen blir den påstrøket smør, pudret eller glasert. Sats til påstr y king.
500g skåldete og revne valmuefrø og 4 egg, 450 g sukker, 135 g varmt smør, ¼ 1 melk, nellik, bitre mandler og kanel.
Moderne bakeri på Kjellmyra.
Baker Magne Henriksen på K jellmyra har nå antageligvis Glåmdalens mest moderne bakeri, etter at han flyttet inn i eget hus på Klokkermoen. Kjelleren i bygningen er hensiktsmessig innredet til bakeri, og det tekniske utstyret er førsteklasses, bl. a. har Henriksen anskaffet elektriske ovner som kan steke 150 brød om gangen. Han har også en eltemaskin som har en kapasitet på ca. 250 kg deig. Utstyrsmessig sett er bakeriet nok det mest moderne i hele Solør, og vi merket oss spesielt at det var installert dusj for bakerne. Det er det ikke alle bakeriene som har.
NYTT BAKERBYGG I FLEKKEFJORD
Firma A. Skalstad A/ S tok 1. mai iår i bruk sitt nybygg på Torvet i Flekkefjord.
Bygget som er i 4 etasjer er oppført i betong. lste etasje inneholder Rutebilkontor og venteværelse, og elektrisk forretning.
I annen etasje driver firmaet kafe, og i tredje etasje hospits, som drives under navnet : Sentrum Kafe og Hospits.
Her er innlagt v. og k. vann og radio på alle orm, og bad. Fjerde etasje er privat leilighet.
I kjelleren er laget en morsom Bar og Skytebane.
STA VANGER BAKER- OG KONDITORMESTERLAUG
holdt sin årlige generalforsamling i «Haandverkeren>> lørdag 31. oktober 1953.
Herr overingeniør dr. Arne Schulerud var tilstede på generalforsamlingen. Han orienterte om bakerkurs i Stavanger neste år og om forskjellig annet.
Årsberetning og regnskap ble godkjent. Valgene fikk følgende resultat : Formann : Bakermester Alf Fredriksen. Styremedl.: Konditormester Y. Romsøe.
» J. Sønneland. Bakerm. C. Svendsen, Sandnes. ( Gjenstående i styret : Bakermester B. Thorsen og Konditormester J. Erland.)
Vararn. Konditormester M. Nygård. ( Gjenstående : Bakermester K. Skjeldal.)
Revisorer Konditormestrene M. Olsen og B. Olsen.
Det ble besluttet å overføre kr. 1000,- av laugets midler til fondet for trengende bakere.
Videre ble det besluttet at lauget skal betale medlemmenes kontingent til «Områdesammenslutningen for Rogaland.»
En maksimumsgrense for årskontingent til lauget kr. 300,- ble besluttet gjeldende fra og med 1954.
Forøvrig ble behandlet forskjellige spørsmål bl. a. felles vask og felles innkjøp av bakeriklær osv.
I det forløpne år var avholdt 3 medlemsmøter og 9 styremøter.
Stavanger Baker- og Konditormesterlaug har nå 4 7 medlemmer.
Etter avholdt generalforsamling var det årsfest hvor lauget ga middag for laugets medlemmer med damer, ialt 44 deltakere. Det var musikk av musikktrio og sang av konditormester J. Erland, fru Thorsen og fru Sønneland.
Lauget hadde den glede å ha dr. Schulerud også med på festen.
Det var en i alle måter hyggelig og festlig avslutning på det år som var gått. Sekretæren.
Pomosin.J
er nå igjen å få!
5 kriv etter oppskriftshefte
SIGURD ECKLUND
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
C h r. K ro h g sg t. 3 0 - 0 s I o
AKTIESELSKABET
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
OSLO
Etablert 1897
Telefon: 68 H 71
Telegr adr : «Stormlabor•
TOU MØLLE
Stavanger
Grunnlagt 1855
BAKERIARTIKLER
Spesiafilel:
ESSENSER
del bes le mel I
bl. siktemel fr em stillet s '/J es i elt for bakere
Kvinnenes kjøpevaner.
Nedenstående artikkel sto opprinnelig i det danske Magasinet, et ukehilag til «Politiken», ble opptatt i Norges Kjøpmannsblad og vandret videre til Frihandlerhladet. Da den sikkert også kan ha, interesse for bakerne , henter vi den der/ra:
Det gjelder kvinnens kjøpevaner. Det er en gruppe sveitsiske og fran ske psykologer, selgere og reklamefolk som i flere år har vært beskjeftiget med å undersøke nøyaktig hva det er som får kvinnene til å kjøpe mer enn de strengt tatt har bruk for. Det gamle trick om at det bare er «et par eksemplarer igj e n» av en etterspurt vare, lokker naturligvis, og kanskje også en opplysning om at klesbørster ko ster 5 kr. stk., men 3 for 14,75. Da skal man altså kjøpe 3. Derimot tror man vanskeligere på den Londonforretning som reklamerte for sin hermetikk med følgende ord : 2 shilling boksen, 3 for 6 shill in g. D et heter at forretningen solgte 50 p st. flere bokser på de dager hvor skiltet var oppe enn på de dager hvor eskene sto tilsalg s enkeltvis. Ek sperimenter i en rekke land sies å tyde på at husmødrene overalt foretrakk å kjøpe i bunkevis selv om de ikke sparte en øre på det. Endel amerikanske konserner har bekostet store undersøkelser som omfatter 100 000 kvinner ifra Amerika, Australia og 11 europeiske land. Trenede iakttagere har utspionert alle dis se hu s mø drene når de gikk sin daglige runde i de forskjellige butikker og sa mtidig intervjuet man 100 000 kjøpmenn for å dra nytte av deres erfaringer. Kvinnene, sier en sveitsisk professor etter vel utført arbeid, er verdens mest kjøpekraftige kunder. Våre rapporter gir kjøpmennene nøkkelen til forståelsen av kvinnenes kjøpevan e r o g dermed nøkkelen til dere s pengeskrin.
Det var erfaringene fra s i ste krigs rasjoneringer som ga ekspertene ideen til de før omtalte ski lt , som spiller på ham stringsimpulsen hos de kvinnelige kunder. Man visste at de aller fleste husmødre brukte deres rasjoneringsmerker til siste talong, hva enten de hadde bruk for de angjeldende varer eller ikke. Resepten til forretningsfolk som har forkjøpt seg på et eller annet uselgelig, er faktisk : Averter varen som om den var vanskelig å skaffe og sterkt etterspurt, så skal De se hvor kundene strømmer til ! Metodens effektiv itet er grundig gjennomprøvet ved forsøk både i England og Amerika og på kontinentet. Under krigen var det ikke anstendig å hamstre. Men det instinkt ::-om ligger til grunn, er både
positivt og uutryddelig. Det er i famiiie med det mest elemnetære i ethvert menneske, med selvoppholdsdrift : når en husmor hamstrer, er det for å sikre seg og sine i e n vanskelig tid. Og krigen er oss ennå så nær inne på livet, tidene er stadig så vanskelige at man ikke forgjeves appellerer til hamstringsinstinktet hos alverdens husmødre. På samme måte er det at kvinner altfor lett lar seg lokke av løfter om rabatt under den ene eller annen form, et ut s lag av en sunn tilbøyelighet, de vil jo spare, den som ska l administrere et hjems økonomi, kan ikke tillate seg å se stort på småpenge, og det er grunnen til at en kjøpmann som har tatt rikelig med konserverte asparge s hjem, kan stille et skilt i sitt utstillingsvindu :
Fine asparges - 4- kr. boksen, tre for 11.75
og få et helt kvarters sparsomme li ge husmødre lokket på glattis
Man kan undre seg over at s tore amerikanske firmaer interesserer seg for hvilke skilter Europas kjøpmenn s tiller ut i vinduet. Men saken er at vinduspyntning, skiltmaleri, og hva som for øvrig er forbundet med utstilling av varer, ikke lenger beror på de handlendes eget initiativ. De tider er ved å være forbi da kjøpmannen selv malte sine skilt, arrangerte sin disk og sine vinduer. I da g er det knyttet sæ rlige reklameavdelinger til nesten alle store amerikanske firmaer, og hver gang e t parti såpespon, havregryn eller konserves går ut fra fabrikken, ledsages det av farvestrålende, trykte skilter, veiledninger og forslag til vinduspyntning, og kartonger til oppstilling på kjøpmannens disk. Det er ikke usedvanlig at den kjøpmann som lar seg notere for et stor t parti, f. eks. fiskekonserves, får en komplett vindusdekorasjon med ekte fi s kenett, kasser av tjæret tre og bakgrunnspanorama av hav og fiskeleie levert gratis samtidig med varene. Når reklamen på den måte langsomt er ved å gå fra den handlende over til fabrikkene og de store grossister, er det klart at en undersøkelse som den som her er tale om, måtte interessere seg sterkt for hvilke skilter og utstillingsmetoder som gjorde størst inntrykk på kvinnene.
Det viste seg at emballasjen spi ll er en stor rolle. For hver pakning som bare er trykt i sort og hvitt, selges der syv kulørte; hva som er inne i spiller åpenbart mindre rolle. De fleste kvinner foretrakk kombinasjoner av rødt og blått 251
på pakningene; teksten skulle være trykt med store, lettleste typer; humoristiske innfall frabes. Det siste var en av de mere ub egripe lig e ting, ekspertene fant ut av : kvinner bryr seg ikke om humor når det gjelder kjøp og salg, det er for dem en alvorlig sak, man ikke skal ta lett på. Det var i forbigående sagt også et par andre særegenheter. For eksempel viste det seg at kvinnene kjøpte mer fra hyller til høyre for disken, eller hvor de nå sto, enn fra dem til venstre. Underlig var det også at allverdens grønthandlere kunne fortelle at tomater var meget lettere å selge hvis de ble utstillet ved siden av epler. Det kan lyde som en tilfeldighet, men det er en regel man kan regne med.
Jo mere man studerer ekspertenes rapport og deres konklusjoner, jo underligere blir det hele. «Hvordan får vi makt over kvinnenes kjøpevaner ? Hvordan får vi dem til å kjøpe våres varer - helt uansett om konkurrentenes kanskje er bedre?»
Et av de beste svar fikk man fra parfymebransjen. Enhver som har med parfymer og skjønnhetsmidler å gjøre, altså enhver kvinne, vet utmerket godt at det ikke er stor forskjell på de forskjellige preparater, og at de dyre sjelden er så meget bedre enn de billige som man skulle tro, etter prisen å bedømme. Allikevel blir de dyre midler solgt. Reklamefolkene vet naturligvis hvorfor. Det fremgår av rapporten at kvinnene praktisk talt ikke interesser e r seg for h va det er i de krukker de kjøper. Det er prisen og det berømte navn som gjør dem skjønne, ikke kremenes og losjonenes kjemiske sammensetning. Man er, sier ekspertene, så skjønn som man føler seg. Og det er jo hørt før, men det er betryggende at vitenskapen kan bekrefte det. Imidlertid gjør parfymebransjens folk seg ingen illusjoner om hva det er de handler med; vi selger ikke kremer, leppestifter eller parfymer, opplyser de freidig, vi selger fornemmelser. Bruken av skjønnhetsmidler henger intimt sammen med en følelse av luksus, velvære og rikdom. Jo dyrere et preparat er, jo finere det er innpakket, og jo berømtere dets navn er - jo skjønnere vil den kvinne som bruker det , føle seg ! med andre varer : man vil ta og selge fornemmelser i stedet for f. eks. kvalitet. Med skilter som foregir rasjonering eller r aba ttmuligheter, selger man folk fornemmelsen av å handle fornuftig og billig. Med furunålsduft i grønnsaks-
og påleggsforretninger suggererer man dem til å tro at de kjøper sunn og hygieni sk mat. Med parfymering av utstilt undert øy eller silke s trømper se l ger man folk fornemmel se n av å kjøpe noe skjønt.
BAKER - MØLLEKJEMIKER
m ed mange års erfaring i se lv s te ndig s tilling , sø k e r pla ss p å mølle , ev. so m leder i bakeribedrift e ll e r næring s middelfabrikk.
Bill mrk. «Bakerikon s ulent ».
SMULTRINGSMASKIN
helaut , amerikan sk fabr. , i full s t and, ru s tfri til sa lg s
«Rannie» homogenisator
150 l, god som ny, til sa lg s Bill mrk. «Utstyr » eller ek s p. anvi s er.
ELEKTRISK BRØDSKJÆRERMASKI N
32 blad med ca. 12 mm avstand innbyrdes, mrk. «S af e t y Slicer », Oliver Machinery , Grand Rapid s, Mi c h tenkes so lgt De n er i ru s tfritt s tål og hvitlakkert og tar seg godt ut i butikken.
Henv. di s ponent Kaar e Albert, Dampbageriet A / S. , Kri s tian and S.
GROVBRØDSPRØYTE
Dan k fabr. , A / S Str ømmen , Rander s, i full s tand til s alg s.
Hen v. : Driftsin ge niør en G. M øllhau s en, Bernh. Getzgt. 3, O s lo , Tlf. 33 50 70
BAKERMESTRENES LANDSFORENING
Kr. Augu s ts gt. 23, III, O s lo - Tlf. 33 61 18- 33 66 14
Direkt ør Daw es privat - 44 66 45
NORSK BAKERTIDENDE
Redaktør, dr. techn. Arne Schulerud.
Po s tadresse : Teknologi sk Institutt , Akersvn. 24 c, Oslo
