Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør : Overingeniør, dr. Arne Schulerud
Postadresse: Teknologisk Institutt, Oslo
INNHOLD : DET AMERIKANSKE MELET - STYREMØTE I
B.L.F. - TRONDHJEMS BAKERLAUG - DAMPBAGERIET A /S, KRISTIANSAND, 90 ÅR - DET LYSNER I MATFATET - EN GENERALFORSAMLING SOM KAN MISFORSTÅES - KRISTIANSANDS BAKEROG KONDITORLAUG - RINGER I VANNET - HVORFOR GAMMELT
BRØD - BAKERKURS - VAKSDAL MØLLE - ALLERGI - M M
Det amerikanske melet.
ra mange hold er det kommet klager over kvaliteten av det amerikanske im portmelet, og
B.L.F.s styre har også rettet en henvendelse til Statens Kornforretning om saken. Resultatet av denne henvendelse er bekjentgjort ved sirkulære nr . 24 / 1952 til laug og områdesammenslutninger.
De undersøkelser som er foretatt ved Bakerlaboratoriet , både av løpende leveranser og av partier som det er blitt klaget på, viser at der er mange forskjellige feil ved melene som kan ha foranlediget klagene. Sammenfattet kan man si, at den største ulempen er at melet er så variabelt , det er umuliH å finne frem til en type eller et merke hvor man kan stole på at en sekk er lik den foregående. En sak for seg er, at man på ett og samme billass kan finne fire-fem forskjellige merker, dette er noe som ligger i transportforholdene og som det kan være vanskelig å rette på. V ærre er det , at til og med forskjellige sekker av samme merke kan være vidt forskjellige, b å de med hensyn til den kjemiske analyse og bakeevnen. Årsaken til dette lig ger angivelig i, at de store amerikanske møllekonserner kan omfatte et stort antall enkeltbedrifter, og når hver av dis se skal levere under ett og samme n av n, kan man ikke vente annet enn at kvaliteten må variere.
En stor del av feilene ved melet kan formodentlig ha sin forklaring i at hosten i Amerika ifjor var høyst unormal. Kornet var mange steder så fuktig at det ble nødvendig med kunstig t ørri n g . Dette har amerikanerne liten erfaring i , de er jo ifølge det vanligvis tørre klima ikke innstilt på korntørring og har heller ikke a pparatur til det. Det er da godt mulig at meget korn er blitt utsatt for altfor sterk va rme under tørringen , og dette vil uvegerlig medføre en reduksjon av bakeevnen Det samme emne var
einaJi :PJaU
Tidligere F C. Balling & Co
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner416356 427420 41 47 06
Kol o ni a lvarer
M el, B ake ri artikler en gros
forøvrig oppe til behandling ved Nordisk Cerealkjemikerforening s kongress i København isommer. Ved tørring s forsøk med skurtresket korn ved forsøksanstalten i Sval ø f blev det tydelig fastslått , at jo høyere vanninnhold i kornet, desto mindre varme tålte det ved t ø rringen uten at bakeevnen ble nedsatt. Mel av slikt overhetet korn virket som om det var overbehandlet med kjemikalier , deigen blir kort og råtten. Bromattilsetning vil i slike t ilfelle bare gjøre saken ennu værre.
D et er ganske interessant å merke seg , at endel av det amerikanske mel som det er blitt klaget på, viser nettopp slike forhold. Deigen er kort, og brødet slår ofte sprekker i skorpen, eller den river seg, blir knudret og uje vn , og volumet blir litet. D ette er de symptomer s om vi regner s om typiske for overbehandling med bromat , men mesteparten av de mel som er analysert ved Teknologisk Institutt, har vist seg å være ubehandlet Årsaken må derfor føres tilbake til kornet, og det er sannsynlig at det er skadet under tørringen. Mel av denne art blir ikke bedre ved å ligge, tvertimot, lang lagri n g kan forværre tilstanden
Andre mel kan tyde på at kornet har vært grodd, idet bakeprøvene har vi s t unormal s terk bruning av skorpen ( tegn på unormalt høy sukkerdannelse), og undertiden også fuktig krumme. Men man s er også eksempler på det motsatte , at sukkerdann elsen er for liten. Der kommer nesten ikke gjæring i deigene , det er umulig å få skikkelig rask , og brødet blir smått , med gulblek skorpe som ikke vil ta kulør.
Man kan nu ikke stole på at forskjellige sekker av samme merke forholder seg likt Det har forekommet at en prøve har vist dårlig resultat , mens en senere prøvning av s ame parti har gitt normale verdier.
D enne usikkerhet gj ø r det ytterst vanskelig for bakerne å finne en anvendelse for melet uten at u l empene ved de s terke kvalitetssvingninger kommer frem. Det kan brukes til småkaker, formkaker
21 8
o. I., men det er ikke rådelig å bruke det ublandet til h v eteloff og større bakverk . Den beste ut vei , s o m kan gl a tte ut meget av uvissheten , ligger i å blande det med norskmalt mel. Våre handel s mø ller skal ha den attest , at de lager et i forhold til utmalingsgraden meget godt mel av stort .sett je v n kvalitet, og ved en forsiktig innblanding av la o ss s i 10 % amerikansk, sku ll e det kunne ta opp det meste av dettes kvalitetsvariasjoner uten at det ville merkes Og selv ved høyere innblandinger vil i alle fall svingningene bli adskillig avdempet. Tilstanden, som skyldes handelspolitiske forhold , er selvsagt meget ubehagelig for bakerne. Det var å ønske, at det snart kunne b li så normale tider at det ble mulig å vende tilbake til den typeordnin g for importmel, som vi hadde før krigen. Da visste man i alle fall hva man fikk
Sty r e m ø t e i B. L. F .
Styret holdt møte den 13. og 14 oktober og hadde hele 39 forskjellige saker til behandling.
Det forelå innmeldelser som ble godkjent fr a følgende:
Johan Ellingsen , Hana i Høyland.
Endresens bakeri, Sand
Alfred Gaustad & Sønn, Avaldsnes.
S. Hetland, bakeri, Skjo l destraumen.
Knut Netland, bakeri og konditori , Visnes på Karmøy
Erik Olsen, bakeri og konditori, Hillevåg.
0 A. Ol s ens Eftf. , Henry Olsen , Tananger. Rogaland Dampbakeri, Tasta.
P G , Rødland, Egersund.
Olav Ronæs, bakeri og konditori , Sand .
Adolf Vea , Nordbø på Karmøy.
Vikedal Dampbakeri , Vikedal.
Sverre Vinningsland , b akeri, B jerkreim.
H a rry Elstad, bakeri & konditori , Lillestrøm.
Johs. Jensen , Tønsberg, og
Otterholt Bakeri, Ernst Western, Bø i Te lemark
ER DE FORNØYD
MED DERES LOFF
Det første spørsmål vil sikkert månge besvare med «ja» - mens vi har mistanke om at det annet spørsmål for de flestes vedkommende vil bli besvart med «nei».
Hvorfor ikke slå to fluer i ett smekk og prøve Pals Bakefettblanding ? Den koster bare kr. 1.60 pr. kg., men vil gjøre virkning for meget mere.
Vil De ha en ekstra - ekstra kvalitet på Deres loff og rundstykker, så tilsett også 5-7 gram PALANTI antieldningsmiddel pr. liter deigveske. Kalkylen blir allikevel fordelaktig sammen !1iknet med anvendelse av annet fett.
I julen er det viktig med holdbart bakverk. H U S K D E R F O R :
Av de vesentligste saker som videre ble behandlet var i første rekke s pørsmålet om sukkerrasjoneringens opphevelse og de prisforhandlinger som var ført om kompen sasjo n for den økede s ukkerpris. Styret arbeider fortsatt med denne sak, og medlemmene vil bli orientert så s nart det foreligger noe resultat
De nye lovene var etter Landsmøtevedtakene n å gjennomgått av lovkomiteen og er be s luttet trykket, s lik at de vil bli tilstillet medlemmene så s nart trykkingen er ferdig
Spørsmålet om bakning ved Forsvarets K anti n er har vært behandlet av en komite bestående av b akermester Rolf Mathi se n , Kong s berg , Han s Andersen , Oslo , Ole Kristian Myhre , Lillehammer. Man besluttet å arbeide videre med denne sak, idet man også ønsket Norsk Baker- og Conditorforbunds uttalelse med deres syn på spørsmå let
Elektrisitetsprisene i de forskjellige deler av landet var også behandlet av en komite best åe nde av Bjarne Landvig, Rolf Mathisen og direkt ør Dawe s og man hadde innhentet endel opplysninger om de gjeldende særtariffer. Styret vedtok at spørsmå let måtte bli tatt opp med Prisdirektoratet i den utst rekning det reiste seg krav om tariff-forhøyelser for elektrisk strøm.
Man behandlet og så forslag fra sve nneprøveplakatkomiteen og veiledning for opplæringsplan, og komiteen har i oppdrag å komme tilbake med et utarbeidet forslag.
Vedr . råvarer ble det gitt opplysning om mulighetene for import av tørket frukt og mandler. Ytterligere melding om dette spørsmål er se ndt direkte til alle våre medlemmer. 220
H r.advokat Børresen orienterte styret om rettssa ken vedr. s ubsidieavgiften for s ukker , som han mente ville kunne komme opp til behandling i b yretten like etter at h va lfang stsa ken var ferdigbehandlet.
Fra Trondhjems Bakerlaug , til hvem landsforeningen hadde henvendt seg vedr. neste land smøte, forelå det et imøtekommende svar om at Trondhjems Bakerlaug gjerne påtar seg arrangementet av landsmøtet i 1954 , og styret har bedt Trondhjems Bakerlaug påta seg arrangementet s lik a t de a llerede nå kan begynne på å utarbeide planene for dette møte.
Det var selvfølgelig også en rekke andre sa ker til behandling som ikk e har så s to r interesse at d e behøver å medtas her
Oslo , 4. november 1952 . A de C. Dawe s.
Trondhjems Bakerlaug
holdt sitt årlige hovedlaugsmøte 5. november 1952. Fremmøtet var meget godt , idet nesten alle medlemmer var tilstede
Beretning og regnskap ble godkjent.
Valgene hadde følgende utfall: Til oldermann gjenvalgtes Reidar Helgesen .
Styret be står forøvrig av Wilh Hoff , Lei v Hammer og Bjarne Lein , med Erling Mønne ss og Roar Helgesen som varamenn. - Skattmester og laugsskr iver: Thorvald Wiig. Som revisorer fungerer Carl Lein og Ale x Petersen .
Som arrangementskomite for landsmøtet som ska l holde s i Trondheim i 1954, valgtes Ørnulf Helgesen , formann, Ale x Peter se n og Carl Lein Th. W.
S-tW-E!tt ::J,oaM
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RADHUSGATEN 4 - OSLO
DAMPBAGERIET A/S
i Kri st ian sa nd er 90 år.
Den 22. november i år er Chri stiansands Dampbageri som det opprinnelig het 90 år.
Det er en tradisjonsrik bedrift som av mange gru nn er er blitt landskjent man her har for seg. Ikke minst bør man merke seg at bakeriet er startet som dampbakeri og derved v ar det første anlegg av denne type h er i land et.
Det var børs komm issær H. J . Preus og bryggerimester Wegener som gikk igang med anlegget men Wegener døde før bakeriet kom igang og g rosserer Jørge n Chri stia n se n trådte inn i h ans ste d
I 188 1 overtok grosserer Chri stian Christiansen so m eneeier som etter e n tid overlot ledel sen til si n sø nn konsul Carl Christiansen so m drev bakeriet ve d b estyrer og en av disse var den til h vis navn bedriften senere ble knyttet i en lang å rrekke , nemlig Carnillo Ba strup, idet bakeri et i 1887 gikk over
Spesialforretning en gros
for bakerier og conditorier
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg
Dampkjeler, elektriske og underfyrte , Baker- og Konditorovner.
Ba s tnzp
til aksjeselskap med Bastrup som den s tørste aksjo nær. Ak s jeselskapet varte bare i 4 år da Bastrup ble eneeier og nu ble det fart i tingene Han byg-
I år er kvaliteten på Deres julekaker og juleboller viktigere enn noen
sinne Med Sweetex bakefettblanding er De sikret førsteklasses produkter som Deres kunder vil vite å sette pris på
Merk Dem prisen : Kr. 1.90 pr kg i kasser å 12 , 36 og 48 kg
SWEETEX bakefettblanding hjelper Dem å bake lettere, bedre og billigere.
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte
1 mur- og jernkonstruk sjon , alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflcx.
get ny 4 etasjes murbygning og moderni serte bakeriet etter alle de hygieniske krav tiden stillet, og med det nye ovner og så fikk bakeriet moderne utsalgslokale «mod gaden » Det er 1900-tallets charme over det hvitmalte utstyret og man minnes hvilket eventyr det var som gutt å komme inn i en slik butikk med all den fristende lukten av ferskt bakverk.
Nå utviklingen sto ikke stille , der ble fulgt med på alle måter slik at bedriften alltid var på høyde med tiden og i størrelse ble den vel s ørlandets største.
Da Camillo Bastrup døde i 1934 etterfulgte s han av disponent 0. Tønnesen i 4 år, da Camillo Bastrups ene datter frk. Esther Bastrup overtok som firmaets disponent inntil hun i 1949 på grunn av spesielle interesser trakk seg tilbake og siden da har disponent Kaare Albert, Bastrups svigersønn vært selskapets leder.
Som man ser har denne bedriften ikke vært eiet
eller disponert av fagutdannede menn. Til gjengjeld har der ned gjennom årene vært knyttet en rekke bakermestre tli den daglige ledelse som har hatt stort ry i fagkretsen , jeg nøyer meg med å nevne navn som bakermestre H. B. Birkrem, H. A. Brun , 0 Wiborg Thune som alle senere har drevet egne bakerier. Nu er firmaets bakermester Lars B. Kullerud , en nevø av vårt avdøde æresmedlem Joh Kullerud , Hønefoss
Ledelsen av Dampbakeriet A / S har alltid vært i hendene på dyktige og initiativrike menn og i en periode en kvinne som tross de ikke selv har vært fag folk alltid har forstått å opptre til standens beste og vært loyale i sin konkurranse og jeg har det inntrykk at denne sterke tradisjon i firmaet også besjeler dens nuværende leder
Vi benytter anledningen til å gratulere bedriften med jubileet, det er i dobbelt forstand en bedrift det står både ry og respekt av.
A. de C. Dawes.
Det lysner i matfatet.
Endelig later det til at rasjoneringsspøkelset ska l slippe s itt siste krampaktige tak på bakerfaget. Det siste grepet gjaldt tørket frukt og mandler.
Av tørket frukt er det rosiner som i første rekke i~t~resserer bakeriene og her har de siste måneder vis t en gledelig bedring av importmulighetene. Bedringen er tilslutt blitt så stor at Handelsdepartementet har kunnet meddele oss at rosiner i nær fremtid vi l bli i fritt sa lg. Det man ikke kan si noe om er den fremtidige import og det kan derfor vær e tilrådelig med li.tt lager såsant pla sse n og øko nomien tillater dette
Mandler vi l fremdele s måtte rasjonere s da importen av denne vare er forhold svis liten men der vi l før jul bli tildelt bakere og konditorer 30 % av den månedskvote p å sukker som bedriftene hadde ved rasjoneringens opphør.
Sirup som jo tidligere er frigitt er det nu kommet noe av i hand e len , men importen av denn e vare er foreløpig forliten til å dekke beho vet. Man få r imidlertid h åpe at det må kunne lykkes snart å få kjøpt til strekk eli g sirup til å dekke beho v et.
A D
En generalforsamling som kan misforståes.
Som tilsvar til et referat i Norsk Conditortidend e har undertegnede se ndt følgende , so m jeg tror det også er riktig å gjøre Nor s k Bakertidendes le s ere oppmerksom på :
Norsk Conditortidende brakte i s itt oktobernummer et referat med overskriften : Generalforsamling i samarbeidets tegn.
Da jeg se lv var en av de lykkelige og heldige som h adde gleden av å væ re invitert til dette møte i Sørland sri ngen , leste jeg med spenni ng og sti-
224
har vi nu brakt på markedet og an bef a le s d ' herrer konditorer og bakere for dekorasj on av alle sor ter k 9 ker , dessert is m.m .
CHELLIES bruke s i s tedet for kirsebær , de leveres røde , grønne og gule med en v elsmakende aroma, og se lge s i 2 kilo s bokser .
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
L ' ORSA & CL A USEN NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Darresgate 3
gende forundring det fyldige referat , sæ rlig da om s pørsmålet samarbeidet mellom de to landsforeninger.
Je g kan ikke tilegne meg « Referenten s» oppfatning av de uttalels"er s om falt fra vå r formann , herr Holtes , og min side , og jeg tror ikke « Ref erenten » fra noen av de tilstedeværende vil få bekreftet at v i ga uttrykk for at de to fag bør slåes sammen.
Tvert imot sa vi så klart det lot seg gjøre p å de t norske s prog fra at fagene er og bør være to s el vs tendige fag, men i og med at bare 2 a 3 1/c a v Norges e ks is ter e nde bedrift er ikke driver kombinert i begge fag, var v i i tvil om berettigel se n av to landsforeninger idet den alt overveiende del av bedriften es problemer var felle s for de to fag og burde kunne lø ses av e n land sfore ning D e fors kjellige a rgument er s om bl e ført i marken fr a begge lei re beh øver jeg vel her ikke å komme inn på, men det som må og ska l korri geres i « Ref erenten s» referat er at spø r små let og uttalel s ene gja ldt en e ll er to land s foreninger ikk e ett e ll er to fag
Til s lutt vi l jeg. herr re d a ktø r. i samar b eide t s å nd - be Dem notere a t vår land sfore ning s n av n er Bakerme st ren es L a nd sfore nin g. Det syne s nemlig i de se nere numre av Der es bl ad å være uklarh et over h va v i egent li g het er. og s ka l v i sa ma rbeide b ør v i jo også vite h vera nd res n av n.
O s lo 4 no v ember 1952 A. de C. D awe s
Kristiansands Baker- og Konditorlaug
holdt s in å rlige ge neralfor sam ling i H å nd verkerforeningen s lokaler onsdag I oktober 1952 Fr a de 26 bakerier og konditorier som er tilsluttet la uget møtte 21 repre se ntanter . Deltakerne hadde p å forhånd væ rt Chri s tianssa nds Møllers gje s ter ve d en om visni ng i møllen og derett er ved e n lun sj i Re s taur a nt Vindm ø llen
MOSS AKTIEMØLLER
Årsberetning og regnskap ble godkjent. Likelede s styrets forslag til budsjett for 1952 / 53. Valgene fikk følgende utfall :
Oldermann : Konditormester Otto Geheb ( gjenv.)
Bisittere : Bakermester Tryg ve Axelsen , konditormester Reidar Andersen , disponent Klaus Kri stensen og bakermester Lars B. Kullerud.
Vara-bisittere : Bakermestrene Einar Hans e n og Gustav Lund.
Kalkulasjonskomite : Bakermester Ths. Hodne , konditormester Kai Arntsen og bakermester 0. Wiborg Thune.
Etter styrets for s lag ble laugets navn enstemmig forandret til : Kristian sa nd s Baker- og Konditormesterlaug. Sekr.
Ring er i vanne t.
oktobernummeret av Nor s k Baker- og Konditorfor bund s blad finner vi følgende under overskr iften « Ny redaktør i Norsk Baker-tidende » : På vå r side \ ar vi s terkt interessert i hvem s om må tte bli ing Leif Lar se n s etterfølger som redaktør av Norsk Bakeritidende Vi legger ikke skjul på at denne vår interesse knytter seg· til den trafikk vi ha r drevet i ing. Larsens redaktørtid, å klippe av de tallrike og faglige interessante artikler for å bringe dem videre til våre medlemmer på arbeidsplassen. Gang på gang fikk vi g ledelig anerkjennelse fra vå re medlemmer fordi vi på denne måte ga dem høve å sette seg inn i tekniske fine sser som de ellers a ldri fikk delta i. Det var populær- v itenskape lig -fag li g stoff av fineste klas se.
Nå er vi blitt presentert for den nye redaktør av Norsk Bakertidende gjennom bladets to siste nummer, det er dr. techn. Arne Schulerud som b å de har overtatt ledel sen av bakeriavdelingen på Statens Teknologiske In st itutt , så ve l som redaksjonen av Norsk Bakertidende. Dr. techn. Schulerud er næringsmiddelkjemiker og har ti l det siste vært styrer av laboratoriet ved Kristiania Brødfabrikk - Allerede i forrige nummer av vårt fagb lad hadde vi vært ute med saksen og klippet av stoffet fra den nye redaktørs h å nd. Vi håper herr Schulerud tilgir oss vår fremtidige klippeiver , for meningen er den beste fra vår side : A gi den menige fagmann impulser utover det va nlige , til gagn for sta nden og faget.
Det gleder oss meget å se denne bekrefte lse på at det faglige stoff som Bakertidende bringer, vekker interes s e. Det er jo nettopp en av bladet s oppgaver å s pre opplysninger av denne art, og jo fler e de kan nå frem til desto bedre for hele bakerstanden. Så redaktøren av Norsk Baker- og Konditorforbunds blad kan trygt regne med vår tilgivel se. n å r han er ute med saksen 1
Vet De hvor 1nan kan få se et mesterbrev - e ller et borgerbrev?
Alt som kan bidra til å kaste lys over h ån dve rkerne s levev ilkår i tidligere tider , har krav på den største interesse . Det er derfor med stor glede vi inntar følgende inserat : Som bekjent måtte man før håndverksloven av 1913 i a lminn elighet ha borgerskap for å kunne drive håndverk For oppnåelse av borgerskap kre-
VALITETSPREG PÅ DEIGEN ...
Bruk den landskjente og velsmakende Melange margarin. Med sin smidige konsistens er den lett å arbeide inn i deigen. Margarinen fordeler seg jevnt, og dette har stor betydning når det gjelder småkaker o. I., da fettets hovedoppgave i slikt bakverk er å virke som forkortningsmiddel.
MARGARIN
vede s i fag med laug me s terbre v. Det sa mme var tilfelle i enk e lte la ug s løs e fag . I de øv rig e fa g kunne man få borger s k a p uten v idere , men a ll e må tte bevise , at de kunne s kri ve og regne Ved et borgerskap s opph ø r forl a ngte vedkommende myndighet borgerbrev e t innlevert til makul as jon Mange har vel fulgt kr av et. Men er det noen s om er i besiddelse a v brever s om ne v nt så er v i interessert i å få anledning til å s e s a mme .
Hvorfor gammelt brød?
Vi er godt Vc\ nt med fer s k br ø d her i l a ndet
Mange steder i· utlandet kan man bake br ø det den ene dag og selge det den neste, men det g å r ikke hos oss , til t ros s for at mange he v der at daggamme lt brød b å de er sunnere og dr ø yere enn fer s kt . Det er allikevel endel s om kan gj ø re s for å be v are br ø det og gj ø re det mere .tiltrekkende . De forandringer s om foreg å r når br ø det blir gammelt , er velkjent Skorpen blir m y k og seig , og det indre v irker t ø rt og s muldrende. Mange sier likefrem at br ø det blir t ø rt , og g å r ut fr a a t det er en utt ø rring av br ø det som er å rsaken N æ rmere under s økel s er vi s er imidlertid at dette med uttørringen bare er en liten del av hele det årsak skompleks som fører frem til gammelt brød . Det er iå r 100 å r s iden den fran s ke kjemiker Bou ss ing a ult viste at eldning s proses s en fant s ted s el v om br ø det ble oppbe v art i en atmos fæ re mettet med fuktighet , hvor uttørring var utelukket , men ennu er man ikke n å dd frem til full for s t å el s e av de fysikal s ke og kjemiske prosesser som fremkaller forandringen
N å r et brød steke s , n å r temperaturen i det indr e ikke høyere enn v annet s kokepunkt , og va nninnholdet er her prakti s k talt det samme som i deig e n , e ll er rundt 45 pro s ent I det ytterste lag derimot Moss
T elefon 2535
stiger t em p erat ur e n meget h øy ere , og h er d a nne s e nd e l k a r a me ll a kti ge r øs tprodukter s om g ir s korp en d e n s s p es ie ll e ar om a og den brune farge Det s kj e r her e n s t e rk av d a mpning av vann , og i et fer s kt br ø d h a r v i a ltså e t v annholdig indre s om er my kt , s vampet og el as ti s k , og en skorpe s om er s pr ø p å grunn av a t va nninnholdet er gan s ke la v t.
N å r brø det li g ger , v il fuktighet fra det indre trenge ut i s korpen , s om d er ved mi s ter s in s pr ø het og blir « ga mmel »
H e r v ed sy nk er va nn innholdet i det indr e , o g de nn e v andr ing av fukt ig heten ka n nok h a e n v iss d el i at kru mmen v irker t ø rr e re , men de a vg jø rende forandringer sy ne s å bunne i at den forklistrede s ti velse med tiden går over fra en tilstand s form til en a nnen. N å r et br ø d s teke s , opptar stivel s en vann fra deigen og danner klister i en spesiell tilstand , s om er us tabil v ed temperaturer under 60 ° . Det er denne u s t a bile til s tand, som betinger at krummen er my k og elasti s k , og når brødet er avkj ø let og få r ligge , g å r kli s teret grad v is o v er i den form s om er karakteri s ti s k for gammelt brød , idet det er denne til s tand s om er stabil ved alminnelig temper a tur H v or hurtig det g å r , avhenger av lagring stemperaturen , og ra s kest skjer o v ergangen ved temperaturer omkring frysepunktet. Den pra k tiske kon s ekven s av dette er at om vinteren lø nner det s eg bedre å h a br ø dbok s en s t å ende i et temperert rom enn i et is kaldt s piskammer .
Man kan fik s ere d e n « fer s ke » tilstandsform hos stivel s eskli s tret enten ved å oppbe v are brødet over 60 ° , eller ved hurtig å d y pfryse det ferske br ø d ( til + 30 ° eller mer) , men ingen av disse utveier h a r v ist seg brukb a re i praksis. Ved varm lagring, s om må s kje i lukket beholder , vil skorpen bli bløt og u a ppetitlig , og fry s elagri~gen faller for kostbar. De s uten må man her pa s sere det kritiske tempera-
anbefal er sin prima GJÆR
/3o fl ema sk iuer
36-deling og 50 - deling
Dele- og oppslagssy s temet er innebygget
Lett renhold - Enkel betjening .
Kni ver av ru s tfritt s tål.
Deler n øyaktig.
Bedre oppslag enn h åndarbeid.
Le ve ring fra lager
ka vri 119skjære m aski11er
med ru s tfritt kni v bånd
Lett å innstille for s tore og s m å boller.
Rett og fint s nitt.
Sto r kapasitet.
T ar lit e n pl ass - kjørbar
Le ve ring fr a lager.
.,.
turomr å de b å de n å r brødet fry ses og n å r d e t tine s o pp igjen , og herunder ri s iker e r man a t endel av e ffekten g å r tapt. _
Nu kan overgangen fer s kt-g a mmel s nu s om ve d p å ny å varme opp s tivel s e s kli s tret til over 60 ° .
Det er dette s om ligger til grunn for det velkjente hu s mortrick med å fri s ke opp g a mmelt br ø d i s tekeovnen Her v ed blir også s korpen fri s ket opp , og brødet blir ferskt igjen for en stund. Oppvarmningen medfører jo at endel fuktighet damper vekk , og dette gjør br ø det e nnu t ø rrere når eldning s prose ssen blir me rkb a r ig je n ett e r noen t im e r
Brødet blir fr is k e t o pp p å sa mme m å t e h v is man rister det , eller man · k a n , hvi s man v il. s k a ff e s eg ferske brødskiver v ed å bruke en kokepl a t e , s o m ikke s kal være s æ rli g va rm , og legg e skiv e n e nedpå et ø y eblikk på h ve r s ide , bar e så leng e a t de bli r g jennomdampet , ut e n at d e r d a nne s no e n ri s tes korpe , o g legge dem i en s tab e l p å hver a ndr e. så de ikke får tørke ut. ·
Det er store verdier ~om å r om ann e t g å r tapt v ed at brød blir for gammelt. I USA bl e så le de s i 1942 ikke mindr e enn 250 millioner br ø d returnert til bakerne a v denne grunn Her i landet er man s ikkert mere for s ikti g , men konkret e opp g a v er fo religger v iss tnok ikk e. Problemet e r o v er a lt i ve rden g jen s tand for s tor oppm e rk s omh e t o g så vel forskning s om indu s tri a rbeider inten s t for å motvi rke s kaden e. En ut vei , s om sæ rli g pr a kti se re s i USA , er det prin si pp so m la n s ere s und e r s lago rdet
« Bro w n n ' s erve », og s om g å r ut p å at den endelige bakning s kal fore gå i hjemmene Ho s baker e n blir va rene b a r e hal vs tekt , såv idt a t b rø dkrumme n h a r fe s tn e t seg. o g de er lik e h v it e n år de t a s ut a v o vnen , fordi de r ikke e r d a nnet no e n sk orp e.
De blir så av kjølet o g p a kket i s ellof a np o s e r eller es ker a v p ass end e s t ø rrel s e o g s elge s i d e nn e tils t a nd . Oppbevart i kj ø le s kap kan de d a hold e s e g en uke s tid , og alt hu s moren h a r å gjør e e r å s ett e dem noen minutter i en va rm ov n , til s korp e n er dannet. Metode~ s yne s å e g n e seg b es t for ~må tt bak v erk s om rund s t y kker , horn o I.
Man v et a t e nkelte til s etninger til br ø dd e ig en ka n hjelp e til å be v ar e br ø det lengre fer s kt , det er s like tin g s om melk , fe tt o g s irup. Et n æ rm e r e s tu -
dium a v eldningspro s e ss en s kjemi har ført til at der er blitt laget s yntetiske , fettliknende s toffer , s om anvendt i deigen i s må mengder kan fors inke eldningen 2-3 døgn , så at daggammelt brød kan væ re forbausende likt det fer s ke Selvom man har v iss e formodninger om hva virkningen består i , s å e r det enn å mange punkter s om er uklare Det er for ek s emp e l eiendommelig at di ss e stoffene ikke s ynes å virke på rugbrød, bare på hvetebrød, og det later til at der og så er for s kjell på forskjellige s lag s hvetemel.
For et par å r sid e n ble der så lede s gjo r t noen s ammenliknende prø v er med eldningshemmende s toffer i de s kandin av is ke land , o g rapportene fra Danmark o g S v erige fortalte om bare ubetydelig e ffekt , m e n s man ved de norske forsøk hadde fått t y delig ut s la g Den mest n æ rliggende forklaring p å for s kjellen m å være at det danske og svenske mel i stor ut s trekning er malt av hjemmeavlet korn , s om har vok s et i et relativt kjølig og fuktig klima , men s det norske mel males a v korn importert fra la nd med tørt og v armt klima Eldningshemmende s toffer lage s og selge $ nu i Norge , men de faller inntil videre temmelig kostbar e for a lminnelig bruk Imidlertid er det oppmuntrend e at det i det hele har vi s t s eg mulig å oppnå re s ultater , og v i har grunn til å håpe at fortsatt for s kning kan gi oss midler til å beherske br ø det s e ldning i den ut s trekning der er behov for d e t
En e tt er l ys nin g .
For et å r s tid s id e n ble der fr a Bakerlaboratoriet utl å nt en uinnbundet å rgang av tidsskriftet « Brot und Gebac k» for 1951 . Noen k v ittering for lånet har v i ikke kunnet finne . og vå re henvendels e r til mulig e inter ess erte har ikke ført frem . Vi henvend e r oss derfor til le s ekret s en , i h å p om at det herve d må l y kke s å opp s pore det for sv unne tids s krift . Den s om k a n gi opply s ninger s om fører til at det bringes tilb a ke til Teknologi s k Institutt , v il bli gj en s tand for d r d y ptfølte t a kkn e mlighet Red
Lysaker
Godjulebakst.'
Bakerkurs ved Teknologisk Institutt
ble holdt i tiden 20. oktober - 1 november. Det va r dennegang bare syv deltakere ( en h a dde meldt forfall). men så var disse syv til gjengjeld et pent gjennomsnitt fra størstede len av hele Norge , med representanter fra Nordland , Møre og Rom s dal. Hordaland, Telemark og Bu s kerud Blant deltakerne var der to selvstendige n æri ng s drivende , samt en selger, som hadde fått lov til å følge kurse t som etslags ho spitant, si den der var såvidt få deltakere Han hadd e lyst til å få litt kjennskap til faget for bedre å k~nne forstå og im øtekomme bakernes ønsker, sa h a n .
Undervisningen var s om va nlig lagt opp både med teori og pra ktiske øve lser , og interessen var meget stor hos samtlige fra først til sist. Foruten kursets leder , dr Schulerud , og bakerme s ter Clausen, foreleste direktør Dawes i bedriftstekni kk, og bakermestrene Kragstad og Hernæs deltok med praktiske ·demonstra sj oner .- I tillegg til under visningen fulgte også besøk i forskjellige næringsmiddelbedrifter , og kurslederen vil gjerne rette en takk til disse forat de å pnet sine porter for kursdeltakerne, og ikke minst for god bevertning som ga krefter til fornyede anstrengelser. Det var på en måte fordelaktig at der dennegang var såvidt få som deltok , forsåvidt som der ble bedre plass ved de praktiske øvelser og anledning for hver enkelt til å bruke s ine hender. Allikevel var der nok flere som ønsket at det hadde væ rt mulig å fortsette noen dager til , så de kunne fått praktisere og øve inn de ting de hadde s ett demonstrert.
Plassforholdene ved tidligere, fullt besatte kurser kan ha krevet tålmodighet og godt humør bå de hos instru'ktører og deltakere Nu er imidlertid en lysning i sikte i og med Stortinget s vedtak om at nybygget ved Teknologisk Institutt skal s ettes igang , forhåpentlig allerede til våren. Bakeriavde -
!inge n ska l da fl ytte til den n ye del av bygg et, og planene foreligger fullt ferdige fra overingeniør L J r se n s h ån d Her ska l det bli et bakerilokale så rommelig at h ver kursdeltaker skal kunne ha si tt eget arbeidsbord, og det blir da også lettere å imøtekomme sæ rlige ø n s ker .
Neste kur s u s blir et aftenkurs, beregnet sæ rlig for bakere fra O s lo o g omegn, og skal holdes i tiden fra 5 . januar til 13. februar . S ø knadsfri s ten er 15 de sember S ø knad se nd es til Teknologi s k Inst itutt på særskiJt skjema, som fåes ved h e n ve ndelse til instituttet.
Vaksdal Mølle får Nord-Europas største melsilo.
Det s kal også støpes ny korn s ilo Arbeider til ca. 7 mill. kroner i alt
Det forest å r s tore ut v idelsesarbeider ved mølleanlegget p å Vaksdal , som i løpet av våren og sommeren neste år, vil få en betraktelig større lagringskapasitet.
I en samtale med disponent Olsvold ved Vaksdal Mølle får « Bergens Tidende » opplyst at det dreier seg om reising ,JV en melsilo og en ny kornsilo. Melsiloen blir av store dimensjoner , og ~åvidt vites den største i Norden, og kansJkje i NordEuropa. Den skal ut styr es med moderne meltappingsapparater og får en kapasitet på 4 000 tonn. Planeringsarbeidet for melsiloen er ferdig
Kornsiloen får en kapasitet på 12.000 tonn eller en øking av Vaksdal Mølles lagerkapasitet på 50 prosent til i alt 36.000 tonn Siloene s kal støpes etter glideforskalingssystemet, som også tidligere er brukt på Vaksdal , under støpingen av en kornsilo av samme størrelse i 1939. Systemet er s om kjent også brukt ved reisingen av si loene p a Hegrenes.
Anlegget kommer på i alt ca 7 millioner kroner , herav på melsiloen 4 5 mill. kroner Finansieringen ordner Vaksdal Mølle a\ · egn e midler . Det e r gitt godkjenning av Stortinget.
I forbindelse med a nlegget a v melsiloen v il Vaksdal Mølle anskaffe moderne meltapping s maskiner, bl. a. for posepakking i småpakker . Anlegg et blir det før s te i sitt s lag her i la ndet.
Det er slett ikke så enkelt.
« Den Bager _qr æ d gud s jamm e rli g , d a m an ham fort e t·æk
En bakermester er ved Hammerfe s t herredsrett blitt idømt en bot fordi han hadde b a kt for s tore loff. Prisdirektoratets forskrifter bestemmer at loff skal bakes i bestemte størrelser av hensyn til kontrollen , og det gis ikke anledning til å bake en annen loffstørrelse , s elv om dette skulle passe kundene bedre. Det fremgilok av rettsforhandlingene at domfelte etter mange oppfordringer fra husmødrene i distriktet hadde latt seg forlede til å bake loff som veier 750 gram istedet for 540 gram Retten hadde ingen ting å bemerke til pri s en . og bakeren ble således dømt rett og slett fordi han forsøkte å ivareta forbrukernes interess er p å beste måte.
«Aftenposten » har spurt den administrati ve leder i Bakermestrenes Landsforening, direktør A .
Darve s, om det tidligere har hendt her i landet at bakerme s tere har fått bot fordi de har villet yte publikum god s ervice og har bakt s tørre loff enn v edtektene be s temte.
~ Ikke såvidt jeg vet, svarer han. Idag sier prisforskriftene at det er tillatt å fremstille brødvarer i vektene I 560 gram , I 040 gram og 520 gram ( ikke 540 s om det s to i Svol væ r-telegrammet) , des s uten har vi anledning til å bake kneippbrød p å 780 gr. Men jeg s ynes jo det er litt rart at man ikke nøyet s eg med å gi mannen en advar s el med beskjed om å g å tilbak e til de gamle vektene , eller med anmodning om at han måtte se å f å godkjent den vekten han av hensyn til sin kundekrets mente at det var best å benytte seg av. Det skulle ikke være nødvendig å mulktere mannen Det heter nemlig i prisforskriftene at hvis man vil fremstille andre vekter og s elge dem til andre pri s er enn de som er fastsatt i kunngjøringen. må ma n innhente pri smyndighetenes samtykke til det.
~ Har det hendt at en mann s om har søkt å få bake etter andre vekter er blitt nektet det 7
~ Jeg k a n ikke huske noe slikt ek s empel. Derimot vet jeg at det enkelte steder er gitt tillatelse til å fremstille fullkornbrød på 780 gram, mens det ellers er vanlig å fremstille dem med en vekt av 520 gram
Pri s bestemmelsene bygger p å ra s jonering s ordningen. og man har ikke sluppet taket i den ennå. Vi har forsøkt å få lempninger i disse bestemmels ene, men det har prismyndighetene hittil ikke kunnet gjøre av hensyn til pri s - og indeksvirkningen. Dessuten letter det jo kontrollen når ma n overalt har de s amme vekter å holde s eg til.
~ Ja , s ier kontorsjef Kjell Normann i Pri s direktoratet, det er mange bestemmelser , men det går jo an å søke om dispensasjon Hadde mannen i Hammerfest gjort det , k a n jeg ikke tenke meg at vi hadde nektet ham det. I Bergen bake s det loff på 780 gram. Det er en helt annen vekt enn den som står i forskriftene. Men det var den vekt som best passet kundene, og følgelig søkte bakerne om å få lov til å bake loffen så stor. Det ble alt s å innv ilget.
Forskriftene har vi h a tt fra 1915 Opprinnelig s tod det at brød kunne bake s i følgende vekter : 2 kg , I kg og ½ kg . I dag er vektene a nderledes , de ble endret da rasjoneringen kom og det gjaldt å få v ekter s om passet til vektene på ra s jonering smerkene .
0SLO
Eu.blert 1 897
T elefo n: 68 H 71
Telegr.adr.: «Stormlabor,
FRITZØE MØLLER
LARV! K
TELEFON SENTRALBORD 2300
BAKERIARTIKLER
Spesi~ lil el:
'V-i er produsenter av utmerket margarin for bakeri og konditoribruk og leverer også fett og oljer .
Bergen & Opland Margarinfabrik A L
Telefon 16688 - Bergen
Allergiske sykdommer o g dere s bet y dning for bakerne .
Begrepet allergi kan lettest oversettes med o v erømfi ntlighet . Strengt tatt er det ikke riktig å s nakke om en allergisk syk dom , for man er s lett ikke sy k , med mindre man kommer i ber øri n g med det s toff man er overømfintlig for. Derfor !,ku ll e det væ re mere treffende å s nakke om en allergisk tilstand, men «allergisk sykdom » er nu på så mange m åter glidd inn i den a lminnelige ta le. Det er først i de se nere år at man fullt ut er blitt oppmerk-
Kontorsjef Normann var ikke tilfreds med den overskrift telegrammet om bakeren hadde fått Det s tod at han var blitt dømt for å ha bakt for store loff D et kunne like godt stått at han var blitt dømt for å ha bakt for små loff, sier han Feilen var at han hadde brukt andre vekter enn de som er foreskrevet , uten å søke om tillatelse til det. Og det hadde vært en feil, enten loffen hadde vært tyngre eller lettere enn va nlig loff ,- Men kunne ikke mannen ha s loppet med en adva rsel.
- Det kan ikke jeg uttale meg om , jeg kjenner
som på denne gruppe av sykdommer, og hvor utbredt de i virke ligheten er , og fremdeles går mange mennesker rundt med s tadige plager som i mange tilfelle kan helbrede s eller bedres, uten å vite hva som egentlig er grunnen til deres lidelser. Det er derfor av s toi.' bet y dnin g å spre kjennskapet til disse sykdomstilstander
En meget s tor del av menneskeheten ja. man kan visst trygt si annethvert menneske , er dispo -
ikke dommen. Jeg hadde overhodet ikke kjennskap til sake n , før jeg le ste om den i avisen.
Per so nlig synes vi saken minner a dskillig om makrellfiskerne i Bamble , eller for å si det med et gammelt ordtak: M ye skrik og lite ull. Moralen sy nes å være at det ikke er rådelig å foreta seg noe på egen h ån d Det tryggeste er å regne med at det som man ikke vet er tillatt , er forbudt. Skulle man der ved komme i skade for å søke om dispensasjon eller h va det nu måtte være en gang for meget , så risikerer man ihvertfall ingenting.
\ieneste•
Wienermasse -
et godt og meget anvendelig produkt.
Det er den utsøkte fyllmasse til wienerbrød og terter.
Rørt ut med eggehvite gir den saftige og delikate marvposteier og fyrstekaker.
Riktige og gode råstoffer gir wienermassen de forde~r den har:
God konsistens.
Vanskelig for å sukre seg.
Avstemt smak.
Wienermasse leveres i spann på I O og 15 kg.
Pris kr 4.50 pr. kg cif., in k I us i v em ba lia s j e.
nert for en eller annen form for allergi. Når allikevel de fleste tilsynelatende går fri, er det fordi relativt få har sjansen for å bli utsatt for de påvirkninger som kan fremkalle sykdomsbilledet. Mange mennesker går f. eks. rundt og er disponert for meleksem, men vil aldri få vite om det hvis de ikke tilfeldigvis går hen og blir bakere.
Hva er det så som kjennetegner en allergisk sykdom ? Det ytre sykdomsbillede kan være høyst forskjellig. Det klassiske eksempel er høyfeber, eller melsnue, som står i samme klasse. Det kan være snue alene, eller kombinert med rinnende øyne , kløe i nese og svelg, eller astma. Iblant opptrer astma alene·· uten ledsagende snue. En annen, og meget utbredt form, er eksemer av forskjellig slags. Undertiden kan der også opptre kvalme og brekninger. Hos særlig utsatte personer kan allergenet, som det stoff kalles, som fremkaller sykdommen, fremkalle voldsomme anfall, som kan \'ære direkte livsfarligf :
Spør man om hvilke stoffer som kan virke som allergener , så er svaret: Nær sagt alt mulig. Heldigvis, får man si, er man ikke disponert for alle ting samtidig, var man det, så var det ikke mulig å leve. Det kan være en enkelt ting, eller en gruppe av forskjellige ting. Noen av dem v irker ved å komme i berøring med huden, andre ved innånding , andre igjen via fordøyelsen, n å r de spises.
Karakteristisk for siike påvirkninger er det , at det er så uhyre små mengder av stoffene som skal til for å fremkalle et utslag. Under krigen engang satt for eksempel noen medlemmer av en komite sammen og spiste sin saltfisk, mens en av de tilstedeværende delikaterte seg med et fat kjøttkaker. Vedkommende , som la merke til de andres lange blikk , bemerket at det var ikke så sikkert de ville missunne ham allikevel, hvis de visste grunnen til at han satt <ler med kjøttkakene. Han var nemlig overfølsom for fisk i enhver form, og måtte ha lægeattest på kjøtt for å kunne eksistere. Han fortalte at engang han skulle ut på søndagstur, var han ikke kommet langt hjemmefra før han ble så dårlig at han med nød og neppe klarte å komme seg hjem. Årsaken var at der var dryppet etpar dråper fiskekraft på den maten han hadde spist før han gikk !
En nu avdød læge var selv allergiker, og var blant de første her hjemme som begynte å interessere seg for denne gruppe av sykdommer. Han berettet i en av sine publikasjoner, at han som ung lege skulle ta en insprøytning med dif ter ise-
TOU MØLLE
Stavanger
Grunnlagt 1855
del besle mel I
rum , og ble så voldsomt syk at han holdt på å stryke med. Difteriserumet tas fra hester, og det viste seg at det var hester han reagerte for. Han ble etterhvert så sensibel at han måtte ta lange omveier hvis han møtte en hest, men heldigvis for ham ble hestene etterhvert mer og mer sjeldne i bybilledet. Engang var han allikevel ille ute. Han var på påsketur , og ødela en fot, så han måtte reise hjem. Eneste mulige befordring ned til jernbanen var med hest. Her var gode råd dyre, men til slutt fant han på et opptog som var så komisk at folk ringte til hverandre nedover dalen og møtte opp ved veikanten for å glane : Først kom en hes t, til den var bundet et femti meter langt tau, og i enden av dette dinglet en kjelke som patienten satt på .
Vel, det kan se latterlig ut, men det er all grunn til å ta tilstanden alvorlig, hvilke utslag den enn gir seg. Graden av overømfintlighet kan være høyst forskjellig. Noen er så sensible at de reagerer voldsomt ved første kontakt med den ting de ikke tåler. Mange astmatikere f. eks. vil ha lagt merke til at de får anfall bare de kommer i nærheten av en hund, og de kan merke det om de kommer inn i et rom hvor der har vært en hund
et par dager i forv eien. Ho s andre k an det vare mange år, for sykdomm en br y ter ut. M a n regner med at menneskene h ar en viss mot tand s kraft mo t de sto ffer de reagerer for , men den d ag li ge kontakt med sto ffet tærer o g t æ rer på motstandskraften , ti l den en dag er nedbrutt, og så, plut s elig , er yk dornmen der .
Allergi s ke til s tander kan derfor ho s noen opptre helt fra spe barnsalderen , men s de h os andre først kommer frem n å r de er blitt voks n e, ell er e nd og i moden a lder.
H ar man mista nke om at man er blitt a ller giker , bør man uoppholdelig sø ke lege. M ange personer kan bli kurert for si n e sy mptomer , h v is det lykke s å finne u t, hvilke sto ffer de reagerer mot, og så legge an p å å unngå di ss e En s lik ting s om ek sem fremk a lt av jordbær f . eks. er temmelig a lminn eli g, og h vis vedkomme nde for fremtiden avstår fr a å spise jordb æ r, er o gså plagene borte Andre har det på samm e måten o ve rfor s kalldyr , eller sj okola de , eller egg, for å ta noen flere eksempler. Lettest er det ig runnen å komme p å sporet , n å r det gje ld er ting man s piser , her hender det ofte at patientene se lv finner ut samm enhengen. Verre er det med a ll e rgiske til s tander som fremkalles ved berøring, eller ved innåndi n g. H ve rt eneste menneske er jo daglig i be ro ~ing med tusenvis av ting , klær, se n ge tøy, bruksgjenstander, dyr og planter , og det kan væ re det rene detektivarbeide å finne ut h vilke av dis s e som kan komme på tale. Den førnevnte læge s krev om en patient han hadde , en as tm atiker som var meget dårlig , og legen hadde prø vd å fjerne ting etter ting fra hans soveværelse, men u te n resultat. Så en dag han var på vei til sin patient , fikk han se noen duer s om satt i karmen til det å pne s o vevæ relsesvindu , og en tanke slog ned i h am : Det s kulle vel ikke væ re duene ? D et var nettopp det det var De fornødne forholdsregler ble tatt, og ma nnen ble kvitt si n astma.
( F o rt s. ne ste nr .}
På grun n av nedleggelse av et bakeri er følgende mas kiner tilsalg s : l stk. nytt (kun provekjort) « Reinskou» sikte anlegg med 3 siloer.
l » ny s ekkebanker.
l » ny 20 kW «Elektra» dampkjele 6 atm.
l » ny smult ringemaskin « Finborud ».
I » Eltemaskin ,_ 175 kg. deig 111 / 2 eltekar (lev. Isva ld) i go d s tand.
Hell\. SELME R J AC OBSEN , Far s und
CAKTIESELSKABET
HRISTIANSSANDS MØLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
Champion småkakemaskin
tilsalgs eller bytte s me d en 60 liters piskem askin.
T elef. ASKIM 346 (konferanse)
Bollemaskin
S å godt som n y rimelig til sa lgs. Ek s p. anv.
BAKERE
Transportabelt oljefyring sap p ara t , k a n benytte s b å de p å veksel og like s trøm , s elge s rimelig grunnet overg a ng til elektrisk .
ANDERS BERGE , bakeri. Po s t og telef. 0 1ens v åg.
,,Crypto" mixmaster
som n y, med to beholde re 75 o g 37 ,5 liter tilsalgs.
