Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fa1;presses Forening Redaktør : sivilingeniør Leif Larsen - Teknolog(sk Institutt, Oslo Postadre sse: Postboks 2614 - Oslo - Telefon 33 08 80
INNHOLD : MANGELEN PÅ ARBEIDSKRAFT I BAK ER YRKET - ARBEIDSUTVALGET - RETTSSAK OM PASKELUKKINGEN -
BAKERMESTER J KULLERUD t - BAKERMESTER EINAR WULF
JUBILERER - FRA FORENINGSLIVET - BAKERE PÅ LONDONBESØK - MED REDAKTØREN PÅ REISE - TRAPNES " ER[NDRIN GER
Mangelen 0 pa arbeidskraft 1 bakeryrket
et er mangel p å arbeidskraft i bakerfaget. VeJ s iden av de vansker yrket arbeider under - vi tenker særlig på prisspørsmål og forsyning sspørsmål - er dette kommet i tillegg. Overalt klages det over at tilgangen til yrket er stagnert. Overalt klages det likelede s over at flere og flere forlater yrket. Dette forhold kan h a mange årsaker. Vi skal her peke på noen Vi har først opplæringen. Det er ingen tvil om at opplæringen i bakerfaget er meget ensidig. Svenneplakaten innbyr faktisk til det. Denne ensidigheten gjør seg også gjeldende for de utl ærte svennene. De blir spesialister som regel p å det spesielle område hvor de er utlærte Arbeidet blir ensidig og lite tiltråkende i forhold til mange andre yrker, f. eks . det nærbeslektede konditoryrket , hvor arbeidet er langt mere variert og svenneplakatens kra v ikke innbyr til spesialisering. En utlært konditor har derfor i regelen en langt mere allsidig opplæring i sitt yrke enn bakerne har i sitt. Dette er en ting som i høy grad b ør legge s enkelte bakerme stre til last. men først o ~ fremst sve nnepl akaten. Den må skjerpes ganske betydelig om forholdene på dette område skal bli bedre.
En annen, meget vesentlig ting. er lønningene i bakerfaget Det kan ikke benektes at lønningene i andre yrker - til og med yrker s om ikke krever noen som hel s t utdannelse - ligger endog betydelig høyere Dette kan ikke leg ges bakermestrene tillast. Så len ge prismyndighetene holder sin klamme hånd over brødpri se ne og ikke en gang g å r med på full kompensasjon - og full kompen sas jon inn e b ærer også kompensasjon for de p å grunn av genere lle l ø nn sforhoye lser okede råvarepriser , - så er mestrene maktesløse. Ved siste lønn s forhø ye lse ble det så ledes bar e gitt 1/., av hv a
ARBEIDSUTVALGET
Bakerme stre n es Landsforenings ar beid sutva lg holdt møte mandag 29 oktober og tirsdag 30. ok -
bakermestrene i henhold til s ine fremlagte oppgaver fant å måtte kreve s om et minimum. Dette er også sv enneorganisasjonene innforstått med P å den annen s ide m å de siste ta endel av a nsvaret for de lave lø nningene i bakerfaget ved si n innstilling til arbeidstidsordningen i yrket - ikke akk urat i dag. men på et tidspunkt da b rødp ri sene hadde lettere for å tilpasse seg de aktuelle omkostningene . Vi kan ikke se bort fra at den nåv ære nde lønnssitu asj on i yrket delvi s er et re s ultat av sve nneorganis asjonenes politikk for år tilbake
En tredje faktor, som også veier endel, er læreguttskalaen. I en tid da det var arbeidsløshet i yrket hadde læreguttskalaen sin berettigelse. Sli k som forholdet er i dag har den ingen berettigelse. I dag er den en hindring p å de stedene hvor det unntagelsesvi s er tilgang på arbeidskraft At en opphevelse av læreguttskalaen skulle føre til, at den arbeidskraft en ø ket tilgang p å l æ rlinger bet yr v il skape dårligere betingel ser for de utlærte , kan man trygt se bort fra. P å den annen si de er det bakerier hvor skalaen -ikke er fullt utnyttet , til tro s s for at det finnes tilgang p å lærlinger. Dette b ø r ikke forekomme i denne tid. En avfolkning av bakeryrket vil kunne ha de a lv orlig s te konsek ve nser for yrkets framtid . Det b ø r alle parter i denne tid være oppmerksomme på
tober , under ledelse av Landsforeningens formann, bakerme s ter Fridthjof Martens. En rekke a ktuelle saker st od på programmet , først og fremst prissaken og forsyning ss pørsm å lene , og de to dagene strakk ikke mere enn akkurat til. Man hadde ve ntet at det til møtet s kulle foreligge et resultat av lø nnsforhandlingene mellom hovedorganisasjonene , men dette forelå ikke . Lønns sa ken er i mellomtiden gått til megling , som også har vært resultatløst og ne ste skritt bli r nu ny lov om voldgift. Arbeidsutvalget diskuterte imidlertid de retningslinjer som måtte bli å følge med hensyn til prisene n år lønnssaken er gått i orden.
Med hens y n til r åvare ne har det væ rt flere konferanser, bl. a. med direktør Modalsli og fungerende handel smi nister Langhelle, hvor Landsforeningen gikk sterkt inn for import av rosiner og mandler til bakeriene . Det er nu undervei s mandler og rosiner nok til å skaffe husholdningene og bakeriene en rasjon før jul. Hvor meget som vil komme bakeriene tilgode er ennå et åpent spørsmål. Det avhenger av hvor meget som m å reserveres til julerasjonene for husholdningene og er dessuten et spørsmål om hvor tidlig varene kommer. Landsforeningen s kontor vil imidlertid være i kontakt med departementet og søke å oppnå s tørst mulig tildeling til bakeriene.
Et annet spørsmål som var oppe til drøftelse var det krav om generelle dispensasjoner som Land sforeningen hadde fremsatt men som departementet ikke ville ta stilling til. Departementet hadde hen -
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
vis t Land s forenin ge n å sø k e å oppnå e nighet med Norsk Baker - og konditorforbund angående denn e s aken. I den a nledning hadde Arbeidsutvalget en konferanse med arbeids ut valget for Norsk B akero g Konditorforbund , men e nighet bl e de ssverre ikke oppn å dd . I konferan sen med Bakerforbund ets repi'esentanter tok man opp s p ørsmå let om tilgang på lærlinger som ansees helt util st rekkeli g. H v is a ll e bedrifter kan og v il n y tt e lærl inge ska laen fullt ut må det antas at tilgangen vi ll e vær t tilstrekkelig. Det er imidlertid mange forhold som gjør a t b edrifene enten ikke kan få det a nt a ll lærlinger s om bedriften etter ska laen er berettiget til. men d et er dess v erre og så s lik at der er mestre som ve l kan ska ffe seg lærli nge r, me n s om av e n eller a nnen grunn a llike vel i kke gjør det. Dett e siste er høyst bekl ag elig Alle hovedstyret s medlemm er og varamenn har få tt oppfordring om å gjøre sin innflytelse gjeldende slik at der k a n bli tatt inn lærlinger for å unng å at fagene bli r av folket.
Man dr øf tet med Forbundets representanter on : der kunne finnes en eller annen form for øket tilgang av læ rlinger utover s ka laen på de s ted er og hos de bedrifter h vo r dett e var mulig og h vor bedriftene va r v illig til det . Re s ultatet av konfer ans en ble a t Land sfore ningen s kulle komme med et
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker - og Konditorovner
konkret formulert forslag s om Forbundet s kull e se på
Utk astet til foreningens lover ble og så gjenstand for i nng åe nd e drøftelser - forslaget s k a l s om bekjent forelegges l a nd smøtet neste å r. Ved behandlingen av forslaget til lo ver deltok lovkomit ee n s formann bakermester M artin Smith -Sivertse n
Av a ndr e saker som ble beh a ndl et kan ne v ne s
Norge s H å nd ve rkerforbunds lo ve ndring ve drøre nde det gjensidige medlem ss kapet Det foreligger n å for s la g om at dette punkt i H å nd ve rkerforbundets lo ver s kal utg å Likelede s behandledes etpar re s olu s joner ve dtatt p å Nord-Norges -sa mmenslutningens årsmø te i Bodø , og endel andre saker ifo rbindel se med Nord-Norges samm en s lutningen . L i keså var lærli ngelo ve n , sve nneplakaten og Lan d sforeningens event uelle representanter i riksyrkes ut va lge t oppe ti l behandling.
Regn ska pene forel å også til gjennomgåelse.
Des sve rre er det endel kontingentrest a nser s om tynger Land sfore ningen s ø konomi. Det b ør derfo r være en æ re ssak for a lle medlemmene å bruke sitt forhold til L a nd sfo reningen i orden st raks Landsforeningens arbeide i den se nere å r har brakt medlemmene så mange fordeler, for ek s empel i form av pri s reguleringer , at de om regnet i penger langt overstiger kontingenten.
F YRI NG SO L J E
Stortingsg aten 28
Sentra lbord: 42 06 50
Tidl igere F. C. B alling & Co.
Tomtegaten 21 B , Oslo - Telefoner41 6 356
42 74 !20
41 47 06
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en gros
RETTSAK
om på sk elu kk ingen
I vårt augustnummer redegjorde vi for den konflikten som var oppstått i Tromsø på grunn a \· påskeaftenslukkingen i 1950 Trom sø byrett korn til det resultat at bakermestrene i Trom s ø var pliktige til å betale sine svenner lønn for påskeaften 1950. Denne s ak ble appellert til Arbeid s retten . s om ble holdt i Oslo den 24 oktobe r under for s ete av høye s terettsjustitiarius Stang O.r.sakføre r Austad , Tromsø , pro s ederte saken for Arbeidsgiverforeningen , o.r.sakforer Smeby , O s lo , for Nor s k Baker og Konditorforbund.
Arbeid retten kom til samme re s ultat som Tromso byrett og kunne i det vesentlige tiltre den s domsgrunner. Tromsø byretts dom ble derfor stadfestet , og Norsk Arbeidsgiverforening og de ankende b akermes tre ble dømt til å bet ale 300 kroner i sa ksomko st ninger.
I sine premisser s ier Arbeidsretten bl. a.:
Tromso Baker- og K o nditorlau g og dets medlemm er var tariffmessig forpliktet til å g jenno mføre « påskefri » for b aker iene og konditoriene. h vis formannskapet samtykket i det , og de var tariffmessig forpliktet til s ammen med sven n efore nin gen å søke om dette s amtykke . Laugets skri v til formannskapet av 26 mars 1950 s temte ikke med tariffavtalens forskrifter og kan ha medvirke t til at formannskapet den 28 mars nektet s itt samtykke
Formannskapet s beslutning av 3. april 1950 , som ga det tariffmessige nødven di ge grunn lag for å holde « påskefri », var fu llt gy ldig og forp l iktend e for la u get og dets medlemmer.
Arbeidsretten kan ikke finne det bevist at de t v ar umulig for laugets medlemmer å legge om drif · ten tirsdag og onsdag , slik at det ble mulig å t.:i
fri påskeaften u ten at det ble brødmangel. Arbeiderne var fullt v illige til å ar beide den nødvendig e overtid , og et par av b e driftene b egynte a lt tirsdag morgen å le gge om driften, men lauget forhindret · at dette ble gjennom ført.
For ovrig , sier Arbeidsretten, kan lauget takke s eg selv for at formannskapets beslutning kom s,1 sent , id et det ved s itt skriv av 22 mars sø kte ;1 oppnå at formannskapet 28. mars nektet s itt s am -• tykke til å stenge bedriftene påskeaften.
Arbeiderne ved de fire bedrifter s aken gjelder hadde tariffme ss ig rett til å ta fri p ås keaften o g har krav p å full !onn for denne dag , uan s ett at d e a v lauget va r blitt forhindret i å yte den tariffme ss ig forut s atte kompen s asjon ved arbeid for påske. Dommen var enstemmig.
Bak ermester
JOHAN KULLERUD
Bakermester J ohan Kullerud, Hønefoss. avg ik k ved døden den 2. no vem ber , 83 år gammel. Med h am er e n d ykt ig fagmann, en interessert og organisasjonsmann og et s to rt menneske gå tt bort.
Bakermester J ohan Kullerud var født 15. a ugu s t 1868 på gården Kullerud i Norderhov. H a n ble utlært i Skien og avla prøve b åde i baker- og konditorfaget. I 1893 begynte han bakeri og l a ndhandleri på Kullerud , men fl yt tet 14 okto ber 190 3 til s in egen gård i Hønefoss. Med stor dyktighet arbeidet han bakeriet fram I 191 6 bygget han det om ti l et a\ · de me s t moderne og ve linnreded e bakerier i la nd e: p å den tiden. H an so l gte bakeri ec under krigen men se l v etter at h an h ad d e passert de 70 var han førstemann i ar be idet og foregikk s ine svenner med godte eksempel. Han var en man n av den gam le sko le , en arbeidet ade lsmann .
HOL LA N DS K E KA V R I N G E R
Et delikat og næringsrikt spesialprodukt som krever omhyggelig deigbehandling og hvor kvaliteten står og faller med råvarene.
ZEELANDIA
-
den verdenskjente hol landske kavringekstraktproduseres nå av oss med enerett for Norge.
1 a ingen sjanse, bruk det beste som kan skaffes!
ZEELANDIA
koster kr. 2,7 5 pr. kg i 15 kilos blikkspann
Resept hos våre kommisjonærer eller di rekte fra oss.
Begynn den nye dag med Dag -- Ny D.N. Wienervare og E bakervare-margarin - og De vil avslutte den med tilfredse kunder ai i,%
T>a91 nv margarinfabrikk A/s, Oslo
Bakermester Johan K ullerud
Allerede i 1900 ble Kullerud medlem av Bakermestrenes Land s forening Det er bare bakerme strene B . Jord fa ld og W . B . S amso n som i dag kan se tilbake på et lenger e medlemskap. I 1917 ble han førs te gang innvalgt i Land s foreningens hove d styre, og sa tt der ua v brutt til i 1934 da han trakk seg tilbake fra aktiv tjene ste i organisasjonen . Han har imidlertid s enere ved flere an ledninger væ rt til s tede på hoved s tyrem ø tene ,......, alltid som e n meget ve lset t gjes t . D a han gikk av som styremedlem i 1934 ble han og så utnevnt til Bakerme s trene s Land s forening s æresmedlem.
Men Kullerud s arbeidskraft ble det også lagt b es lag p å fra a nnet hold. Han har vært formann og styremedlem i H å ndverkerforeningen i Hønefo ss avdeling av Turi s tforeningen og i Selskapet for H ø nefoss by vel likesom han også har vært medlem av bystyre og formannskap I en periode va r han også ordfører i H ø nefo ss.
Personlig var bakermester Johan Kullerud et overmåte elskverdig menneske ,......, en høyreist skikkelse både legemlig og å ndelig Han vil bli savnet av alle som har hatt kontakt med ham . Vi lyser fred over han s minne
En sjømann gikk i land, og bakermester Einar W ulf jubilerer
Det var en gammel bergensk tradisjon at skipsfø rere drev bakerivirksomhet. Etter laugs v esenet s opphør kunne det skje uten sæ rlig be v illing , og det kan nevnes mange ek s empler på skipsførere som
Einar Wulf.
bakere. Så ogs å i familien Wulf Kaptein Edward W ulf kj ø pte så lede s i 1880 bake riet i Sukkerhu sgaten nr . 3 , i 188 9 startet han s sø nn , Lambert Wulf , bakeri i Strand ga ten 132 Men h a n s sønn igjen , Einar Wulf , ble sjøma nn H an tok s in e nautiske eksaminer i Berger i 1914 og 1915 , sto som telegrafist ombord i ub åt fr a 1915 til 1917 o g var siden tilsynsha v ende ved byggingen av etpar 11 000 tonnere i England i 1919. Men så var det bakeriet da, og det var n ok nu blitt va n s keliger e å gå over i det yrket enn det hadde vært for h a n s bestefar 40 å r tidli gere. Men Einar Wulf ga seg ikke for det. Han tok svenneprøve og borger s kap som loven foreskri ver.og overt ok 26. oktober 192 6 bakeriet i Nøste gate n 47 i Bergen. I 1945 åp n et han også firmaet A / S Wulf ved Nykirken etter å ha ervervet eiendomm e n der i 1940 . Med sto r energi og d y ktighet leder h a n sine b edrifter.
Einar Wulf har beholdt meget av s jø mannen, og det står alltid et friskt vær omkring ham. Han har et hum ø r som ma n ge kan misunne ham, og er et opplivende moment, ente n det gje ld er ser iøse møter eller blant kolleger og venner. H a n er derfor populær i ordets egentlige mening. Han har vært oldermann i Bergen s Bakerme s terlaug, di reks jdnsmedlem i ·Bergens H å ndverk s og Indu s triforening, si tter for tiden i samme forenings representantskap og er med1em av Prisutvalget for bakervarer
V i grat ule rer med 25 år s jubileet .
Det siste er ikke det minst vesentlige når det gjelder sjokoladeglasurer o. lign. Et ypperlig hjelpemiddel har De da i Kokosfettet KOKOLIT matfett, som utmerker seg ved sin fine glans. Det egner seg også fortrinlig til å bliande i smørkrem.
Bakerovner og Konditorovner
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyre s elektrisk og / eller med olje eller ved .
Forlang tilbud p å denQ.e kombinerte ovnstype som v i har lang erfari ng i å b y gge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD NS , Chr. Kroghsgt. 30 , Oslo Tlf. 42 11 85 - 42 43 91. - Telegramadr. : Fin bo f I ex.
Kristiansands
Baker- og Konditorlaug
holdt s in å rlige gen e ralfor s amling tor s dag 18. o ktober 1951. Der v ar meget godt fremm ø te Etter a t å r s beretning og regnskap v ar opplest og v edt a tt ble der foret a tt fø lgende v alg :
Formann : Kondi t orme s ter Otto Geheb
Styremedlemmer : Di s ponent Kl a us Kr isten s en , Konditormester Reidar Ander s en , Bakerme s ter Tr y g v e A x el s en ( gj .valg)
Varamenn : Bakermester Gu s ta v Lund , Bakerme s ter Einar Hansen ( Bakermes ter Halfdan J ø rgensen gjenst å r fra fø r som medl. a v styret) .
Kalkulasjonskomit e : Bakermestrene Knut Gunnar s on , 0 Wiborg Thune og Thomas Hodne
Sekr.
Stavan ger Bakerlaug
Lørdag 20 oktober avholdt Sta v anger Bakerog Konditorme s terlaug sin å rlige generalfor s amling i « Håndverkeren » i Stavanger Ogs å medlemmer fra innliggende distrikt var tilstede . År s beretning og revidert regnskap ble opplest og vedtatt og forskjellig aktuelt ble behandlet .
Ved de foretatte v alg ble bakerme s ter Alf F r edrik s en v algt s om formann. Bakerme s ter Bek Thors en har innehatt formannstillingen de si s te å r , og han fikk blom s ter og s tor h y lle s t og takk for s itt a rbeid for lauget.
Styret i Sta v anger Baker - og Konditorm cs te ria ug best å r n å av fø lgende : Alf Fredriksen , Mar -· tin Oanes , Johannes Erland, Yng v ar Roms ø e , Si-
gurd Bø r ve og C. S v end s en , S a ndne s , me d s uppleantene John Kri s ten s en og Niel s Ni e ls en . R ev is orer e r Ola Skjeldal o g Birger Ol s en Etter a t generalfor sam lin g va r av hold t , var d e t å r s fe s t for laugets medlemmer med d a m e r D er deltok ia lt ca 60 per s oner Yng var Rom sø e fø rt e an som toastm a ster p å en s æ r s v ell y kk e t m å te o g den ene taler a v lø ste den annen Det var fø r s te g a ng at b a kerme s tre fra St ava nger om eg n delt ok i å r s fe s t i lauget og b a ker m e s ter K va løy fr a J ud aberg holdt en hum ø rf y lt t a le s om va kte s tor munterhet i salen
En musikktrio og sa ngerne , konditorme s tren e Arne Bj ø rnsen og Johanne s Erland , h øs t e t v elfortjent applaus
Det var i det hele en v akker og str å lende å r sfest , som vil lyse i minnet ho s dem som deltok
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner : 42 65 82 - 416229
Spesialforretning for (Bawiu- 0-lJ :K..o-ndiwm
Sørlandets Baker- og Konditorn1estres sammenslutning
holdt sin årlige genera lfor sam ling sø ndag 28. oktober 1951 i Håndverkerforeningens lokaler i Kristiansand. Der møtte i a lt 27 representanter fra byene Tvedestrand, Arendal, Grimstad , Lille sa nd , Kristian sa nd, Mandal og Flekkefjord . De ss uten møtte fra Landsforeningen direktør A. de C. Dawes
Formannen, Kåre J ørge nsen , ønsket de fremmøtte velkommen og takke t direktør Dawes fordi han ville vær e tilstede.
Årsberetning for tiden mai-oktober 1951 bl e opplest og godkjent. Regnskapet ble opplest a v kassereren, Bjarne Bergshaven, og ble meddelt decharge
Til nytt styre ble valgt: (Varam. i parentes )
Flekkefjord: Karl Fredriksen (William Skal s tad)
Farsund: Eivind Hansen
Mandal : Eivind Tønnessen (Hans Schmidt)
Kri st ian sand : Otto Geheb (Tr. Axelsen)
Lillesand : Leiv R ønnevig ( Kristofer Knudsen)
Grimstad: Bj . Berg shave n (Johs . Johansen)
Arendal : Christian J ørgensen ( Peter Liltvedt)
Tvedestrand: Tr Arntsen (Aug Skaar)
Ris ør : Adolf Stavelin ( Karl Eg)
Til revisor ble valgt : Klaus Kristen s en.
Styret fikk i oppdrag senere å oppnevne represe ntant til Landsforeningens styre.
Styrets forslag om å innkreve en ekstrakontingent på kr. 10.00 for at ringens formann kan gis anledning til å møte på Landsforeningens årsmøte i Molde , ble etter forslag fra konditormester Geheb, endret til at kontingenten skal være kr. 10.00 pr. år. Forslaget ble enstemmig godtatt.
Neste års generalforsamling ble besluttet holdt i Tvedestrand. Generalforsamlingen skal holdes p å en lørdag fra kl. 19
Direktør Dawes ga deretter en meget -interessant utredning om alle de spørsmå l som for tiden har interesse for baker - og konditorstanden og nevnte til slutt at han nå hadde fått tilsagn om a t en pris av 15 øre for wienerbrød ville bli godkjent av prismyndighetene som gjeldende for hele Austog Vest - Agder
Formannen takket i hjertelige ord og forsamlingen ga direktør Dawe s sin hyllest ved å reise seg.
Det nye styre valgte konditormester Otto Geheb til formann og konditormester Chr . J ørgensen til varaformann. Bakerme ster Bj arne Bergshaven ble va lgt til kasserer.
234
NORSKE BAKERE
på London-bes øk
Det ble da en liten flokk norske bakere som tegnet seg for den tur til London som B akermestrene s L a nd sforening satte seg i spissen for , og for de fleste ble turen også en opplevelse av d e sje ldne. Produksjonssjef Tefre ved Ditlef Martens A / S fungerte som rei se leder , og forestod arrangementene i London på den best mulige måte Det var sikkert ingen lett jobb, men herr Tefre høstet megen anerkjennel s e av alle som deltok i ferden på grunn av sin elskverdighet og hjelpsomhet .
Vi gir ordet til en av deltakerne fra Bergen som redegjør for sine inntrykk.
Deltakelsen i fellesreisen ble i hvert fall noe mindre enn ve ntet og fra Bergen svært liten. Deltakerne fra Vestlandet reiste med «Jupiter » fr.1 Bergen 25/ 9, og turen over var begunstiget a,· bra vær , således at omtrent samt lige kunne n yte teuren og bordets gleder ombord i den herlige båt. Ved ankomst til Newcastle foregikk valuta o g pengekontroll, samt tollkontroll hurtig og greit, og de engelske funksjonærer var både ve lvillige og
CLtelffaJ'kin
GODTKJØP
Vi har leilighetsvis tilsalg s en fabrikkny eltemaskin 300 I. Meget rimelig pris
Michaelsen & Imerslund
Karl XII. gt. 16
O s lo , Tlf . 41 30 50
når De skal bake er BAKO BAKEFETTBLANDING
Den har samme drivevne som bakemargarin, og da prisen nå er ytter1igere nedsatt, kan De bake både godt og billig med BAKO BAKEFETTBLANDING.
Leveres i 1/1 kilo-stykker i vanlige kassestørrelser
PRIS PR. KILO: KR· 1,73
BAKEFETTBlANOIN6
Pisk em askiner med plane/verk
Kjeler og verk tøy av rustfritt stål
Automatisk kjelelås
Kraftuttak for bima s kiner
20 , 40 og 8 0 liters.
På lager.
mandelriver
for tilkopling til « ReinskoU>> piskemaski n er.
2 riveskiver 3 og 6 mm hull.
1 snitteskive med sti llb are kniver.
På lager.
Forøvrig på lager :
Bollemaskiner
Deigdelemaskiner
Kavringskjæremaskiner
Valsemaskiner
Småkakemaskiner
Oljefyringsanlegg
.(;flemaski11er
med fremragende arbeidsmåte.
Rugdeigene blandes , luftes og behandles skånsomt
Hvetedeigene presses , strekkes og bearbeides kraftig
Patentert
200 , 350 og 600 kilos
På lager
.(;/e klr i ske 0011er
Stasjonære, halvtransportable og transportable.
Magasinerende eller direktev!rken de Uttrekks- eller in~skuddsherter
Elektriske kokere
Rustfri trau
Rustfri vaskekummer
Platepussebord
Måle- og blandebeholdere av kopper
For levering bl a .:
Platepussemaskiner
Sikteanlegg
Rørovner
Dampkjeler
Traller
_ en vare som vil vinne innpass I bakerier over hele landet. EKKO skillemiddel bakeemulsjon er ypperlig egnet til smøring av former og sidetrær og til sammenskjøvet bakverk.
EKKO skillemiddel bakeemulsion inneholder 20 °lo fett ; men på grunn av dens ypperlige egenskaper svarer den 1 bruk til ca. 80 °/ o av vanlig olje eller fett. Den blir derfor meget fordeiaktig også økonomisk sett.
el s kverdige så det tok ikke lang tid fø r det lille s el s kap var plasert i togkup eene p å vei til London.
Togrei s en fra Ne w ca s tle til London er jo ikk e sy nderlig intere ss ant men etter s om den jo byr p å en v iss forandring fra h va v i nordmenn til daglig s er, så hadde den i h v ert fall for en tid nyhetene s i ntere ss e , og dabbet denne intere ss e a v s å hadde man fagprat og annet prat til å .korte tiden med , så lede s at vi grunnen alle v a r gledelig overrasket da v i i firetiden ankom til London
Det tok heller ikk e la ng tid fø r enn det lille s els kap va r v el ankom met til Gro svenor Hote]. h v or v i var inkvartert. Dette var tor s dag ettermiddag og ettersom bakeriutstillingen skulle åpne lørdag , v ar denne del a v felle s rei s en s deltakere s å heldige at de kunne få be sø ke Fe s t v al of Britain fredag , en a v Fe s ti v al of Britain sis te åpning s dager
Vi s amlede s derfor strak s fredag morgen og drog til Festi va l of Britain
H v a man,ikke får med av en slik kolossal affære s om dette v ar , bare p å en dag , er temmelig meget og det inntrykk v i med den korte tid vi fikk til dispo s is jon , var mer enn o verfladi s k Allikevel kan man v el s i at ut s tillingen va r overm å te greit anlagt, lett vint for publikum å ta s eg frem , og den hadde svæ rt meget a v intere ss e og lærdom å by p å.
Kunne man ofre noe mer tid , er det ikke tvil om a t man v ille væ re i be s ittel s e a v et ganske stort kjennskap til mange ting s om tidligere var ukjent.
Med den korte tid vi hadde , stod man igjen med inntrykk a v at det va r et kolossalt foretagende, v el planlagt , vel organi s ert og vel administrert
Da v i langt ut på ettermiddagen kom tilbake til hotellet, under s økte vi straks om v å re kolleger fra de øvrige land , som skulle komme med « Blendheim » , var ankommet Og da vi fikk hilse på dis s e , viste det seg at det alt i alt med damer var blitt et samlet s elskap p å 18-20 stk ., som lørdag morgen drog ut til Bakeriutstillingens åpning.
Der ute ble vi mottatt av direkt ø r L. F. Cadwallader ved National Association of Master Bakers
La det med en gang v ære sagt at den mottakelse s om ble oss tildelt v ar i alle deler aldeles strålende
Etter en hyggelig prat med forskjellige repres entanter fra fagpre ss e og andre medlemmer av mottakelseskomiteen , kunne v i straks begi oss ut' p å ut s tillingsomr å det og ta et forel ø pig overblikk.
D a utstillingen v il bli nærmere beskrevet i Norsk
Bakertidende skal jeg ikke trette med detaljer som kan bli gjentagelse.
Ved siden a v det intere s sante og utvilsomt også belærende som ut s tillingen hadde å by på , gjaldt
Mere
enn 800
norske
bakerier
fører i dag s itt bokhold eri et t e r Da wesSmith ~Siverts e ns sys tem
Fra 800 bak e ri e r kan man i dag få reelle sammenlignbare kalkyler og regnskaper som overfor mynd igh e tene gir beskjed om yrkets lønn somhet .
Fra nyttår
bør alle bakere ha gått over til dette system.
Det er lettvint, praktisk og oversiktlig .
Systemet komplett om[ atter: Hovedbok, kassadagbok, dagssalgslister , kalkulasjonsblanketter og produksjonsbok. Produksjonsbok - som man i henhold til Prisdirektoratets bestemmelse er forpliktet til å føre - kan fåes særskilt.
Bestillinger av produksjonsbøker bør foretas samlet innen de enkelte laug. Derved spares forsendelsesutgifter.
Send inn ordre i god tid før årsskiftet
ALF BOMAN A/2 PAPIRHANDEL
DR O NNINGENSGATE 16
TE L E F O N 42 71 1 - 0 SL 0
Ved fremstillingen av Mester Bakemargarin og Driv Bakemargarin tas der særlig hensyn til smaksvirkningen - disse merker står i særklasse.
Og når det gjelder baketekniske egenskaper finner De ingen bedre . De er smidige og lette å rulle ut, har riktig smeltepunkt for stekningen, så bakverket får riktig forhold mellom sprøhet og saftighet og de har god hevevne.
for w ien e r v are for butt e rd eig
De norske bakere i London
Midt på billedet med veske « reiselederen » Alf Tefre. Herren i m ø rk dre ss til uen s tre er direkt ø r Cadwallader ved National A s sociation of Master Baker s
det selvsagt om å få se noe til engelsk bedriftsliv innen bransjen Vi fikk derfor ordnet oss med et besøk på Lyons fabrikk på Cadby . Hall og drog ut der tirsdag morgen. Vi ble mottatt av sjefen for bakeriavdelingen , mr . Shenton.
Lyon s bedrift er i enhver henseende en meget stor bedrift som leverer sine produkter til egne kafeer i og omkring London området Alt i alt beskjeftiger selskapet ca. 30.000 personer og bare i avdelingen i Cadby Hall 6 .000 personer . Hele anlegget er gjennom rasjonalisert og mekanisert uten at kvaliteten taper på det .
Hva man her så av helautomatisk anlegg , var så imponerende at det vanskelig kan beskrives , men et par tall kan kanskje gi en ide om bedriftens s tørrel s e , s om f. eks. at der produseres 35.000 rundstykker pr. time, 12 engelske mil = ca. 20 Km ruladebunner pr. dag osv.
Bedriften har på samme fabrikkområdet verden s største iskremfabrikk.
Etter et par timers hyggelig og interessant omvisning, drog vi igjen tilbake til utstillingen og til brakte for det meste resten av dagen der.
Onsdagen nyttet endel av selskapet anledninge:1 til å se en middelstor bedrift , nemlig Stevens Bakeri , og drog igjen tilbake til utstillingen for å nytte resten av dagen. Selv ikke med såvidt hyppige besøk som endel av deltakerne nyttet , var det mulig å få alt med , på grunn av dens enorme dimensjoner, men der var vel neppe noen som reiste tilbake igjen uten å ha sett og lært meget nytt , hvorav i hvert fall noe kunne tilpasses norske forhold, og overføres til egne bedrifter
Torsdag var utstillingens siste dag.
Deltakerne i fellesreisen søkte etter beste evne å få se endel av London. At dette ikke kunne bli meget på den J<orte tid , særlig når man vesentlig skulle betrakte turen som en studiereise i faget, er jo klart.
Allikevel var det interessant å få opple ve noe av verdens største by med sin interessante historie og kosmopolitiske preg
Samtlige deltakeres hjemreise tok til lørdag, og i Newcastle ble det å si farvel til gode venner man hadde fått , idet « Blendheim » og «Jupiter » deltes om å føre deltakerne hjem igjen
Turen over Nordsjøen var ald~les strålende. Stemningen ho s deltakerne på begge båter var på topp, med mange fornøyelige innslag. Bl.a . en morsom telegramveksling fra båt til båt med takk for behagelig reiseselskap, som på sett og vis fortsatte langt utover Nordsjøen
Det kan trygt sies at turen ble et hyggelig og verdifullt minne på mange måter som sent vil glemmes av deltakerne.
M ed reda kt ør en t i l
Holland og England
Bakeriutstillingen i London i oktober tegnet til å bli noe enestående ( hva det også viste seg at den ble). Men da redaktørens tid alltid er opptatt og fly derfor er det mest hensiktsmessige tran -• sportmiddel i det tilfelle , og da en rundtur O slo-
Amsterdam-London-O s lo ikke koster mere enn Oslo-London-O s lo var det fri s tende å ta med en tur til Holland også - i særdele s het i betraktning av at jeg hadde ikke så få venner i Holland og innbydelser i hopetall. Det ble også forsikret meg at en plan for en eventuell reise v ill e bli lagt av mine venner, og slik bega det seg da at jeg en søndag i slutten av septem ber svevet inn over Hollands jord. Det var ikke riktig klart d a vi kom inn over Holland i traktene omkring Zuid ersjøen , men i enkelte glimt viste det flate land s kapet seg under meg. Vi nordmenn, s om er vant til høye fjell og dype daler tenker oss flatt land som ensformig og kjedelig De glimtene av Holland vi fikk mellom t å kedottene ga et annet inntrykk . Rege lmessige rektangulære marker , omgitt av ly segrønne diker , lyseg rønne fordi de på denne årstid var belagt med grønske, og hvert rektangel i d e forskjellig s te farger fra so rtfiolett til brunt , gult og forskjellige sjatteringer i grønt - et fargespill
Man 0 ma prøve
den nye S M Ø R V I S P for å tro hvor god den er . Tenk nu fyller jeg dobbelt så mange kremkaker med halvparten så meget smørvisp.
A/S
Kremen er stiv som fjell fra m o rgen till kvell.
OSLO - TELEFON 41 21 57
PRØV DENNE RESEPT
·'lkienel!øma;;~;
200 g Lactoalbumin 2, 1 litervann.
Står i 5 min. og piskes med 300 g farin på høyeste hastighet til fast skum. 1 liter egg og 700 g farin tilsettes. Piskes fortsatt til fast masse. 100 g vann , 100 g bordmargarin kokes sammen. 700 g mel, 350 g cake-pudder siktes sammen.
,, Litt av mel- og pudderblandingen blandes inn i massen . Derette r tilsettes det koke nde fett og vann og til slutt re sten av melblandingen . Ba ke s på 170--190 ° C. med god avtrekk Gir ekstra fine. saftige roulader og særdeles holdbare og fine bunner.
Kr. 5,40 cif. i 5 kilos kartonger.
Kr . 5,15 cif. i 25 og 50 kilos sekker.
som straks betok en redselen for en ukes opphold i et kjedelig land s kap. La det være sag.t med en gang at det holl a nd s ke landskap virkelig byr p d avveksling, og og så fra den si de sett var Holland et overmåte intere ssa nt bekjentskap . S å pas s erte vi Am ster dam , som fra luften tok seg ut som et Venedig med kanaler istedenfor gater Vel. jeg frkk si den erfare at det va r gater der også - gater so m artet seg s om smale gater langs kanalene , men også brede moderne gater uten kanaler Men kanalgatene var de morsomste
Det var en søndag ettermiddag bussen fra fl yplassen satte meg av ved jernbanestasjonen i Amsterdam , og etter en kort spasertur · i gamleb ye n h v or butikkvinduene viste at i Holland kunne man ikke alene få alt man ville, men prisene var - ogs å sett i forhold til va lutaen - på et langt mere behagelig ni vå enn vi er vant med. Så bar det med jernbanen til Utrecht - før s te stasjon på veien gjennom Holland . De holland ke jernbanene e r før s teklasses , selvfølgelig elektriske · - Holland e lektrifiserte s itt jernbanenett praktisk talt fullstendig v ed gjenoppbyggingen av jernbanenettet etter tyskernes raseringer under krigen Avstandene er ikke s tore i Holland , og med den fart jernbanen gjør o ver det hollandske lavlandet går det fort å komme fra st ed til sted. Det var forresten pussig å reise med jernbane langs diker hvis vannspeil lå høyere enn jernbanelinjen, og hvor store lastep rammer og husbåter i langsom bevegelse ble passert i nivå med taket p å jernbanevognene . Og så begynte «arbeidet » i Utrecht - som er en vakker gammel by , en blanding av middelalder o g nutid som så mange andre hollandske byer - Utrecht har også en stor industri og det var såvidt den ble spart for Roteterdams skje b ne under krigen. D en v ar på tapetet som industriby nummer to til å bli
SLO KJEMISKE
rasert h v is krigen i Holl and h a dde va rt leng er i 1940. I Utre c ht så jeg da en større moderne mølle - mølle het er forresten på hollandsk mee lfabr ick ,_ s om også h adde et ve l utb ygget drifts og forsøkslaboratorium . I Holland er det hvetemel som er ho ve dmel. S iktet rugmel brukes praktisk talt ikke , men sammalt rug bruke s i s tor utstrekning til det holland ske tunge rugbrødet, s om i stor uts trekning bake s i former med l a n ge b aketider som den tyske pumpernikkel, men uten pumpernikkelens behagelige sursøte smak og aroma Av hvetemel bruke s i Holland stort sett to for s kjellige sorter Det ene er riksme le t s om er s ub si·diert , utmalt til 85 %, Det bruke s da til loff , va nli gvis bakt i form. Det a nnet fin siktede hvetemel h ar utmalingsgrader variere nde fra 70- 75 %. Det male s av en bl a nding av holl a nd s k og amerikans k hvete. Det er gjennomgående noe svakere enn vå rt mel svarende omtr e nt til kvaliteten av det fr a n ske h v etemel vi fikk før krigen . Som jeg se nere skal komme inn p å er det i Holland overveiende småbakerier, men det finne s og så - særlig i de større byene - større moderne an legg I U trec ht b esøkte jeg et meget moderne n y tt bakeri - Lubroet nydelig anlegg med tunnelovner og moderne utstyr. Det var først og frem st ba ser t på frem stillingen av holland s ke ka vr inger , og jeg fikk et lit e innblikk i hvilket arbeide hollenderne legger i å få en god kvalitet i disse ka v ringene En av grunnene til at ka v ringene spiller så stor rolle i de hol' lapdske husholdningene er også at hollenderne ikke -få r ferskt brød til frokost I Holland har man nemlig ' den eiendommelige ordningen at intet br ød bakt sa mme dag tillates s olgt før klokken 10 om formiddagen . Dette er sikkert en foranstaltning som tar sikte p å å fordele arbeidspresset og utn yt te arbeidskraften på den be st mulige måte. Det er nå
Central bord 4116 02 42 6 28 2 4240 73
en ordning som er adskillig år gammel. men ho] lenderne har innrettet seg deretter. Ordningen har imidlertid ikke medført noen innskrenkning i arbeidstiden om morgenen De s tørre bedriftenesom Lubro - begynner arbeidet a ll erede kl. 3 om morgenen, ellers begynner arbeidet van lig vis mellom kl. 3 og kl. 5. Det er pussig nok større lsen a v bakeriet som be stemmer h vor tidlig det ska l begynnes - jo større bakeri desto tidligere kan man begynne. S v ennelønningene. i Holland ligger betydelig under lønningene i Norge. I bakerien e var vanlig lønn ca 50 gylden pr:--uke hvilket svarer til mellom 85 og 90 norske kroner. En s kal imidlertid ta i betraktning at det er billigere å leve i Holland s elv om en tar hensyn til , a lutaen.
I overensstemmelse med den av mine holland s ke v enner fastsatte reiseplan ble jeg da til bestemt tid puttet på toget som tok meg til Wageningen , lenger øst i landet. Dermed kom jeg til et distrikt som til en avveksling lå over havets overflate og en herlig liten by like ved Rhinen , en strålende vakker natur. Wageningen var en av de byene som de allierte ikke klarte å befri høsten 1944 D en ble li gge nde så å s i i frontlinjen og har synlige merker etter det. Men s om eller s i Holland - gje noppb yggi ng e n foregikk for full kraft - og s nart v il sårene i husrekkene være utbedret. W ageningen er et sentrum for den agrikulture ll e forskning og undervisning i Holland Her ligger en rekke institutter side om side. Det som interesserte meg mest var Station voor Maalderij en Bakkerij i byen , et undervi s nings og konsulta sj on sinstitutt for m ø ller. bakerier og tilsluttede indust rier. I to dager var jeg gjest ho s dette institutt s direktør , van der Lee , som på alle måter stod meg bi for at utbyttet av mitt besøk skulle bli det bes t mulige.
Station voor Maalderij en Bakkeri j er anlagt i 1909 , og feiret således sitt 40 års jubileum for et par år siden. Her er laboratorier , bakerier, møller og forelesningsrom Her foregår ogs å den viktigs te utdannelsen av bakere i Holland og instituttet har også en egen skole for bakerlærere. Beskrivels en av denne in s titusjon blir derfor gjenstand for behandling i neste artikkel.
Iskremfabrikk
Henv med ma s kiner og ut s t yr tilsalgs for avvik ling sbo
H .r.advokat Eilif Holmesland , Arendal.
BAKERKU RSENE
De~ neste kursus for bakere ved Statens Teknologiske Institutt vil bli avholdt i tiden 21. januar til 2 . februar. Søknad s fristen til dette kurs utløper 17 desember Det er et dag kurs med teoreti s k og prakti sk undervi s ning. I kur set opptas b are fa g utd a nnede søkere med a lder mellom 21 og 50 å r. Søknad skr i ves på særsk ilt s kjema s om s ammen med plan for kurset fåes ved henvendel 5e ti! Staten s Teknologiske In s titutt , Oslo St.H. Til dette kurs kan det sø ke s s tipendium av Norg es H å ndverkerforbund s s tipendiefond Soknadsfrist for s tipendiet utloper 21. de s ember.
Aftenkursus for bakere , beregnet på bakere fra O s lo og omegn, holdes i tiden 4. februar til 14 mars 1952. Søknadsfri s ten utløper 14 januar De t undervises tre aftener i uken . Prakti sk og teoreti s k undervisning.
Det p lanlegges ogs å et kursus for b akere i Kri stiansand i mar s neste år. Nærmere om dette kurset se ne re.
bl. siktemel fremstillet spesielt for bakere
SA PRATER VI LITT
Hallo , kjære kollega , nu er det lenge siden jeg har hø . t noe fra deg. Du er vel ikke syk, eller er det kanskje deg som har gitt den glimrende uttalelsen om det kakepulveret det står ?m i siste nummer av bladet vårt?
Nei , nei , du må ikke bli fornærmet , jeg mente det ikke, det var en dårlig spøk. Du vet jo jeg kjenner deg så godt at du ikke hører til dem som bare har hode til å henge hatten på. Godt ord igjen, kjære venn.
Da du beg ynte å regne ut hva det sukkeret ville komme deg på, kom vel du som jeg til et « forbløffende resultat alt etter første prøve » kan jeg tenke meg.
Skal vi forsøke å sende inn en kalkyle til Kontrollnemnda å sette opp den sukkerprisen som vi kom frem til? Det må vi jo ha lov til etter hva jeg kan forstå, for jeg går ut fra som en se l vfø lg e at «det store problemet - sukkerkvoten » er løst i samarbeide med myndighetene.
D et må jamen være flaut for de karene som står i s pi sse n for våre foreninger. Karer som virkelig har slitt med dette problemet i mange år og s å en dag kan de le se at lø sni ngen lå så s nublend e nær
Ja kjære venn du håper vel som jeg at våre tillitsmenn for fremtiden vil nøste opp problemene i den riktige enden. Vi har jo en del andre problemer som det også kunne være greit å få l øst.
Ikke mas, jeg ser det på deg at jeg like godt kan gi « rette vedkommende» en del tip s. For å nevne noen få , tildelingen av råvarer, som f. eks. sukker, nei, unnskyld jeg hu sket ikke at den sak var ut e av verden. Men rosiner mandler, sydfrukter , for ikke å s nakke om papirsituasjonen, tilgangen på læreg utter i faget , vanskeligheter på grunn av strøms itua s janen og mange flere
Nå ska l ikke jeg nevne flere for det kan du gjøre neste gang vi ska l prate litt sam men
Nei , legg bort det smi let ditt, jeg ser på deg hva det er du lurer på, du tror ikke at løsningen kommer i neste nummer?
Med det samme jeg har deg på tråden. Var det ikke en ide å invitere flere av våre gode kolleger til å delta i denne praten? Vel det er fint , så er vi enige.
Altså taletrengte og iderike kolleger fra syd og nord, ve l møtt i denne spalten til en h ygge lig prat.
Kjelestørrelser 36-24 liter
Mot or
Totalhøyde 1,25 HK 130 cm
G ulvplass ( 71 x: 53 ) cm
TI LBEHØR :
Kvern, Skvettsk jerm, Pa ssermaskin for syltetøy.
Snitte- og rive maskin med terningskive.
DIDR. ANDERSEN & SØN Afs, BERGEN
TELEFONSENTRAL 15090
TELEGRAMADRESSE GLAS
ALBERT TRAPNES ERIND~IN_G_E_R_ _j
70 ARENES JOBBETID (Forts.)
Bakerfaget var i den her omtalte tid gjenstand for en usedvanlig hård påkjenning. Der har alltid rådet den, for fag folk ufo rståelige, oppfatning innen almenheten, at bakeribedriften måtte være en mer enn alminnelig lønnsom bedrift. Som allerede før fortalt medførte denne oppfatnin g at når loven om den fri næringsdrift ble innført , kastet en h el del entreprenante ind ivider seg over bakerfaget for der at hente det gull, som de ikke hadde vunnet ved annet , mer nærliggende arbeide.
I sytti-årenes jobbetid h adde d isse såkalte proforma-mestre innen bakerfaget sin gloria -tid. Men for faget var tiden meget u s unn og meget va n skelig Proforma - mestrene vokste frem som paddehatter og rekruttertes fra alle lag av byens befolkning. Ja , endog politikonstabler, som var blitt trett av å traske på gaten, startet bakerforretninger , og ungdommelige handelsbetjente sluttet seg sammen i aksjeselskaper og laget aksjebakerier , som selvfølgelig sk ulle overtrumfe alle andre. Mer og mindre velstelte og mer og mindre flott utstyrte brødvogne krysset byens gater i alle retninger.
Arbeidet i alle disse forskjellige bakerier ble imidlertid for arbeiderne det rene trelleli v. Den AKTIESELSKABET
hårde konkurranse mellom alle som skulle profittere på b edriften gjorde , at arbeidstiden måtte ut s trek-kes til det leng st mulige og arbeidernes krefter utnyttes til det y tter ste. En fast arbeidstid, som begynte og sluttet på be stemte klokkeslett, eksisterte kun på de aller fæ rre ste ste der Og spesielt om lør dagene bortfalt enhver hvile- og fritid, for da ble det arbeidet d øg net rundt.
De faglærte baker sve nner hadde imidlertid nu stiftet sin fagforening, og dennes første, store oppgave ble det å søke å få arbeidstiden innskrenket
De i den anledning med mestrene innledede forhandlinger førte dog ikke til noe , da mestrene ikke fant å kunne gå med på svennenes forlangende
Arbeidet ble da nedlagt , og begynnelsen var dermed gjort til de senere, ofte gjentatte streik er som skulle komme til å skape så megen stri d , uhygge og utrygghet for håndverkerstanden i det hele
De gamle fortrolige forhold , s om nok i flere henseender kunne være utilfredsstillende for arbeiderne , men som do g i ut viklingens medfør var blitt tålelige, da uoverensstemmelsene mellom den enkelte mester og hans folk ble ordnet i minnelighet, var det dermed for alltid forbi med
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & ECKLUN D A/ S)
Spesialartikler for
Bakerier og Konditorier
C h r K ro g h sg t. 3 0 - 0 s I o
TELEFON 4010
Telefon - 41 62 30
Med streike ne gikk stride n mellom mestre og arbeidere over til å pen kamp mel lom to partier med he l t mot tridende interesser Og re ultatet a v kampene ble a lltid at den svakeste part foreløpig måtte falle ti l fote , for sås nart der var ut sik ter til e t heldigere ut fa ll ved e n a nn en le ili g h et å ta opp kampen på ny.
Da den første ar b eidsnedlegge lse ikke førte til det for vennene ønske li ge resu lt at, ble den innledede aksjon for arbeidstide n s i nn skre nknin g fort -sa tt, dels ved forhand lin ger og del s ved nye stre iker gjennom flere år. Svennene rettet også henve nd e lse til statsmaktene og inn s e ndt e e nd og et eget for s lag til lo v om innskren kning av n attar beid et. Etter mange å rs forløp tok s t atsmi ni ster J o h an Sverdrup seg av bakersvennenes sak, og med h a n s t øtte ble lo ve n om innskrenkning av nattaarbeidet i bakreiene ende li g Ye dt att av Stortinget i 1885.
Etter denne lo v kunne intet ar be id e i bakerien e begynne før kl. 3 om morgenen de førs te d ager i uken og kl. 12 n at t til lør d ag, og den sam led ~ a rbeid stid måtte ik k e oversNge 12 timer i d øg net
D erme d h ad d e sven nen e og bakeriarbeiderne i det h e le tatt v unnet e n betydelig s eier. Men følgerne av denne sei er kom ti l å ramme h å rde st a ll e de ou si der-mestre, som h adde etab lert seg i l y av lo ven om fri n æri ng s drift. Di sse kunne ikke s tå s eg i konkurransen med de faglærte mestre, som hadde den s tore fordel at de se l v kunne delta i s i tt bakeri og utføre det a rbeide , som va r nød ve ndi g for dagen, se l v om sve nn ene ikk e rakk å få de tte ferdig. Det sa mme lot seg ikke gjøre for de a ndr e som se lv var uk y ndige i det faglige arbeide og derfor var helt avh engige av sve nn e ne s tid og arbeid sy tel se.
Mange av proforma-me s trene måtte derfor nu oppgi si n baker v irk som het , og de fle s te fa lt t ilbake p å den håndterin g de for noen å r tilbake hadd e forlatt. Skom akere n gikk" endog gladelig tilbake til si n krakk og si n spa ndrem , og kon sta belen, som hel s t ønsket fred og ro omkring seg, begynte på n y s in daglige og nattlige va ndring i b y en s sti lle gater, mens handel s betjenten igjen st illet opp bak d isken og ekspederte si n e gam le kunder . Til b e ha gelig adsprede lse for se g se lv og kunderne underholdt han så leiligh etsvis di sse med mer og mindre inter essa nte beretninger om s in g lor verdige v irk som h etsom s jef e ll er meddirektør i det s tore aktiebakeri , s om dessverre for de « fordomte » bakersvennenes sky ld måtte avs lut te drif ten
D et bl e nu romme li gere for fagets rettme ss ig e utøvere, og da tidene i sin a lm inn e lighet betrakte t v ar gode , lot det seg lettere gjøre for flinke o g arbeidsomme fagfo l k å komme i ga ng for egen regningog ar b ei de seg fremover. Flere av de i d en tid kjente d yk ti ge sven ner ben y ttet da også an ledningen til å starte sin egen b akerforretning. Enkelte av disse forretninger dri ves fremdeles og er arbeidet opp til å bli av de bet y d e ligste i br ansjen
Kjørbart
CAIÆFAX OLJBFYRJNGSANLEGG
h øyre , til sa lgs.
B illett merk. OLJEFYRING
Til salgs
1 lite brukt transportabel konditorovn , elektr., med 2 s tekerom , fabrikat A /S Per Kure . Henvendel se J. H Skoug aar d , Stokke , Vestfold . Tlf . 3 13 .
Vannrørsovn
Fabrikat Hermann Bertr a m , 2 X 20 plater , faste herter , bakfyrt , til sa lg s. Med kj ø pet kan også medf ø lge nye hertplater og ca. 30 n ye r ø r , sa mt 2 Ray oljebrennere
Nor sk Bakertidende anviser.
Eltemaskin
Cirka 200 liters , ekstra god, med elektri s k motor og igangsetter tilsalg s.
