Utgift av Bakermesfrenes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør: overingeniør Leif Larsen• Teknologisk Institutt, Oslo
Postadresse : Postboks 2 614 - Oslo - Telefon 33 08 80
INNHOLD : HVA NA 1 - HOVEDSTYREMØTE - BAKERMESTRENES LANDSFORENIN GS KONTOR - HASK OG RASKEROMBA'<.ERKURSENE - SUKK E RK OME DIEN - REGNSKAP OG KALKYLER I KAMPEN FOR FAGETS LØNNSOMH t::T - G AMLE BAKERSTRAFFER -
ec e r et pJr tusen bak e ri e r i d e tt e ]andet som stiller dett e spørsmålet i dag. Lønnsforliket gjør den meget vanskelige si cuas jon so m landets bak er ier allerede befinner seg i prekær , hvis det n å ikke gis e n prisøkning so m både retter opp den situasjon en faget befam seg i før Iønnscigningen, og gi r komp e ns asjon for stigningen. D et var d elte meninger om man skulle gå med på forliket. Slik som situasjonen lig ger an hadde det imidlertid ikke nytt et å stemm e moe. Det ville bli vedtatt allikeve l. Av av isreferate ne fra forhandlingene fremgikk der imidlertid at det fra Arb eidsgiverforeni ngens side var uttrykkelig pekr p å bakernes vanskelighete r, og Statsministerens tale p å Løre nskog for n oe n uker siden viser også at coppene innen ad ministrasjon en n å ha r fått Øynene opp for det faktiske forhold, selv om Statsministeren uttrykkeli g l a me st vekt p å kooperasjonens besværinger og nærme st n egl isjert e de privat e forretningers.
Der er bakerier som stenger i dag. I en av Østfoldbyene ave rterer en baker at han på grunn av br ødprisen e h ar sett seg n øde til å opphøre med sitt bakeri , so m h a r vært drevet men stans i 96 å r. Han er dessverre ikke den eneste.
Utøverne av bakeryrket står foran den situasjon ar de er blitt pariaer blant yrkesutøverne Det g jelder ikk e bare de næringsdrivende - det gjelder ogs å arbeiderne i yrket som lønnsm essig li gge r lavere enn i de fleste andre yrker. Det er en kjennsgjerning som m an ikke kan komme forbi og som de næringsdrivende er like int eressere i å få rettet opp som arbeiderne selv. Det er dette forhold som også er en medvirkende å rsak til avfolkningen av bakeryrker. Forfaller bakerfage t økonomisk så forfaller der -også socialt, og den forsumpning som blir følge av det vil ikke være til gavn for vår brødforsyning. Det er så le tt å vise til enkelte bakermesteres luksusbiler og sommerhus, men boresett fra
HOVEDSTYREMØTE
Situasjone n i bakerfag e t e tt er lønn sforlik e t kr eve r h a ndling , og d e t var ikke mere enn rim e lig a t hovedstyret ble innkalt straks etter at forliket forel å. Arbeidsutv a lget tr ådte sammen den 22 novemb er og satt sammen det meste a v dagen for å forberede hovedstyremøtet. Samtidig motcok man fra Prisdirekconuec et forslag til ordning av prisforholdene som skulle danne grunnlag for hovedstyrets b e handling av d enne saken.
Den 2 3. nov e mber tr ådte så Hovedstyret sammen i Arbeidsgiverforeningens nybygg. Møcet ble ledet av Landsforeningenes formann, bakermester Fridthjof Man ens, og tilstede var Holce , Sandefjord; K å re Nordby og Hans Andersen, Oslo; Kristian sen , Lillehammer; Bekkevold, y-jØvik; Omland og Thorsen, Stavanger; Bryne , Porsgrunn; Jørgensen , Arendal; M.
det urilbørlig e i å legge dette som en m å les tokk for fagets stilling, teller det lite· mot det slie og d e n engstelse gjennomsnittsbakeren i dag gjenn o mlev e r , h a n som er i sitt bakeri fra tidlig om morgenen til se ne p å kv el d e n , h a r sin hustru til å passe butikken , og hvis fortjeneste i dag er mindre enn den han b e taler en av sine svenn er. H an kjemper for sitt utkomme , og det er bare interessen for yrket , og han s kan skje i generasjoner drevne forretning som enn å så vidt holder ham over v a nn e t. Det er di sse som telle r når fagets skjebnetime n å er inn e ; det er d e- som e n g stelig retter s pør sm,11e r: Hva nå?
--0-
Smith-Sivem e n , B e rgen; Kjersem , Alesund; Hoff , Trondheim ; Heiden s rrøm , Narvik ; og Krane , Tromsø . De ssuten delcok o r.sakf Børresen , kontorsjef Dawes , sekretær Nordb er g og overin g eniør Larsen i møtet.
Hovedstyremøtet ble et a rbeidsmøte - i to hele dager , formidd ag som ettermiddag, ble det arbeider intenst med de oppsatte saker som i høy grad berørte yrkets livsnerve Selvfølgelig var det først og fremst prissaken som var oppe til behandling . Det ble herunder ogs å f ø rt forhandlinger med Prisdirekcoratet Dessverre kunne ikke disse forhandlingene avsl utt es under møtet , og de er heller ikke avsluttet idet bladet går i trykken De ventes tilendebrakt innen utgangen a v november og vi skal koinme tilbake til denne saken i vårt neste nummer
En ann e n viktig sak var spørsmålet om å gå til r e ttsak på sub sidieavgiften I henhold til Landsmøtevedtaket ble det nå be sluttet at sak skal reises P l g runn av en d e l forhåndsarb eide vil stevningen først kunn e eksped e res i løpet av en måneds eid.
R åstoffsituasj o nen er ikke bra , m en ogs å med denn e saken arb ei de s det nå meg e t int ense. Man h å per at sp ø rsm å let o m ø kning a v s ukkertildelingen cil bakerne kan ca s opp til beh a ndling i den aller n æ rm est e fremtid. De ssverre blir det ikke noen ny sirupstildelin g i år - d e r løfte man fikk om tre tildelinger i 19 50 kunn e p :1 g runn av situ a sjon en ikke h o ld es -d e t ble bar e en ei Id e ling Hvi s intet uforut se tt inntrer blir det tild e linge r av rosin e r , muligens også korinter , og mandl e r til jul.
D e t gjen sidi ge medl e m ss kap i Bak e rm es tren es
ETA BLER T 1 9 06
TELEF O N 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
l andsfo renin g og 1 orges Conditormest eres Forening ble også behandlet. Saken har som bekjent vært forelagt Norsk Arbeidsgiverforening til avgjørelse, men Arbeidsgiverforeningen har igjen forelagt spørsmålet for d e to landsforeninger for om mu lig å få isrand en mindelig ordning foreningenes imellom.
Da Norges Conditormesteres landsforening fastholder sitt opprinnelige forslag, fant Hovedstyret ikke å kunn e fremsette noe nytt tilbud og sake n ble h e nvist til Arbeidsgiverforeningens avgjørelse
De stive dispensasjonsreglene som praktiseres for arbeidstidene i norske bakerier , og som skaper vanskeligheter b å d e for bakeriene, publikum og bakeriarbeiderne selv ble også diskutert , og det vil n å bli gjort henvendelse om dette til mynd igheten e I våre naboland praktiseres loven om arbeidstiden i bakerie n e p å en langt mere liberal måte enn i vårt land. Inge n Ønsker tilbake de umenneskelige natrarbeidsforhold fra forrige århundrede , men det er heller ing e n muligheter for at så skal skje.
H ovedstyret behandlet også den p å landsm øter nedsatte lovkomitees forslag til lover for landsforeningen Da foreni ngens ledels e etter de ny e b estemmelser skal omlegges, slik at det n åvæ re nd e arbeidsutvalg omdannes t il et styre med utøvende myndighet , som står til regnskap likeov erfor repr ese ntant skap, som trer istedet for det n åvære nde hoved styre , er det
Spesialforretning en gros [or bakerier 09 cond it orier.
Kolonial en gros
Kr ydderi mo Ile
Kjemi sk labor atorium
Verktoy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorim askiner fra de ledende fabrikker. ·
Kalor og Vulkan o ljef yringsan le gg.
Dampkjele r, elektriske og und erfyrte, Baker- og Konditorovner
av betydning av lo ve n e får den mest mulig inngående behandling. Forslaget ble derfor nå gjennomgått for første gang, og det er forucsemingen at det skal sendes medlemmene i god tid før neste landsm øte Form a nnen i lovutvalget , bakermester Martin SmithSivemen , var tdstede under lovens behandling
Hovedstyret beh a ndlet også spørsmålet om transportgodtgjørelse for henting av mel fra kai eller jernbane. Dette spørsmål har vært forelagt Statens Kornforretning, som i henhold til Kornloven ikke finn er å kunne gjøre noe med saken. Men forholdet er at d e distrikter hvor møllea e Egger nå har økonomiske fordeler fremfor distrikter uren møller n år det gjelder distri b ueri ng av mel.
Middag for hovedstyrets medlemmer ble holdt i restaurant Telle torsdag den 23. november. Landsforeningens tidlig er e formann , bakermester Arne Han se n deltok i middag e n. - o-
BAKERMESTRENES LANDSFORENINGS KONTOR
Den l. desember har Bakermestre n es Landsforenin g i bruk sine n ye lokaler i Arbeidsgiverforeningens nybygg , Chr. Augustsgt. 23 i Oslo For første
Stortin gsg at en 28 Se ntralbord: 4 2 06 5 0
WWli Y'Ja&I.
Tidligere F. C. Balling & Co
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner416356 427420 41 4706
Kolonialvarer
Mel , Bakeriartikler en gros
S ekr etær Per Nordb erg.
gang får Landsforeningen egne kontorer , og hele virksomheten, sekretariar og Centralkoncor samles. I løpet av desember vil, der n å værende sekretariat hos o r.sakfører B'Ørresen bli overføre.
Foreningen vil disponere 3 rom i Arbeidsgiverforeningens bygning, er sjefsrom med plass for Arbeidsucvalger , ec ekspedisjonsrom og ert rom for sekretæren. Detre er avd e le slik ar der ogs å blir plass ril arkiv og crykkerom. Vi skal komme tilbake til derte i våre desembernummer hvor vi ogs å h å p er , å kunne bringe bilder fra det nye sekretariater.
Foruten sjefen, kontorsjef Dawes vil p e rsonaler bli en sekretær og en kontordame.
Sekrecærsrillingen ble a vertere for erpar m å n ed e r siden, og der var atskillig e ansøkere , flere gode kvalifiserte. Hovedstyrer ansatte i srillingen , herr Per I ordberg , som rilrr ådc e d e n 15. november og fikk sin
ilddap i hovedscyremøcer 15-1 7 . november. Vi preseocerer ham herv e d for vå re lesere.
Sekretær P e r Nordberg er 27 år gammel. Han har artium , Handelsgymnasiet og H a ndelsgymnasiecs hi,>y er e avd e ling , diverse kur ser i scaciscikk, mm. , og , t vslurcer i disse dagene et kµrs ved Reklamefagskolen. Han har i fire å r være ansatt i ing e niørfirmaet Harald Lalm , og sid e n 19 47 i firm a er Udn es og Isaksen. Han debucc i hovedstyrer gjorde der beste inntrykk, og når vi ønsker ham velkommen er det i bevisrheren om ar landets bakere i ham vil f å den besre scørce og at han vil gå inn for arbeider av alle krefter som ko ntorsjef Dawes nærmeste medarbeider.
N å r sentralkontorer nå Hytter skal vi ikke glemme dem som i de siste 1 Vi å r har gire kontorer husrom , nemlig agenturfirmaer Florelius og Ulsceen. Meger generøse stiller firmaer kontorplass ril disposisjon vederlagsfrier , en gesr likeoverfor baker m esrre n es organisasjon som der er all grunn ril å minnes. Firmaets sjefer , Arne Ulsreen, sen. og jr. , har vise en enescå,:: nde tålmodighet likeoverfor denne· gjøkungen som ble lage i deres rede. Der har sikkert vært mye tr åkk p å kontoret , og kan hende har firmaet hare arskillig ekstra bryderi i den anledning. Desto hyggelig e re er dec å konsracere ar der i løpet av disse mån ed e r ikk e har værr noen knute p å crå::l.en. Vi reccer ogs å her en hjertelig takk ril firmaet for velvillig og forst åelsesfu Il behandling.
N å r Landsforeningen n å f å r egne kontorer blir der slutt en p å der gamle sekretariat som nå i 33 år har hate til hm e hos advokat Erling Malm og hans etterfølg er , o.r.sakfører Børresen. De skal heller ikke slipp e behandling i vå re sp a lter , men der m å vi ofre mer e spaltepl ass p å - så d e t s kal vi se m e re p å i vå rr neste nummer.
- 0--
VI PRESENTERER
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
F"m<til/e, ave A S JOHAN C MARTE NS & CO., Be,grn •
AVPASSET KONSISTENS-
åkt-/U#/clt-1
u ,, [) ( ) l'
Vienna margarin er like my~ og smidig og like lett å rulle inn i dei gene enten det er sommer eller vint~r. Hemmeligheten er den at Vienna margarinen alltid har en konsistens som passer til årstiden .
RASK OG RASKEROM
Rasken be tegner det siste avsnitt av bakeproses se n før stekningen. Det er et av de viktigste trinn i bakeprosesse n s0m har den største betydning for bakverkets poring, form og størrelse. I først e rekke avhenger rasken av gjæringen i de oppslåtte deigstykkene , men like viktig er det a t deigens elastiske egenskaper er slik at den «tåler rask», dvs lar seg bl åse opp av gjæringsgassene uten a t gassblærene sprekker og danner «dammer» og ujevn po ring i bakverket samtidig som det faller sammen. Hele deigbehand•lingen før rasken går derfor ut på å gjøre gjæren så kraftig som mulig ved å gi den best mulige levevilk å r i deig en e. Derfor stører vi deigen om, eller legger hever og fordeiger hvor gjæren få r de best mulige livsvilkår. P å den annen side tar deigforingene også sikte på at dei ge ns elastiske egenskaper skal bli de best mulig e. Dette skjer ved bearbeidingen av deigen , og de kjemiske prosessene (oppløsningsprosessen, ensymprosessen) som foregår inne i en deig når den ligger i ro. Disse siste prosessene er blant annet avhengige av deigens temperatur og deigstivheten Deige n skal være «moden» når den slås opp før rasken, dvs. den skal ha den best mulige gjærkraft og den bes t mulige elastisitet eller strevhet.
Den beste gjæring i en deig f år en ved temperaturer mellom 30 og 35 ° C. For gjæ ringens skyld ville
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner : 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
det derfor være gunstig å ha en deigtemperatur mellom 30 og 35 ° C, men ved såvidt høye temperaturer vil de netropp omtalte prosesser i deigens indre kunne virke for kraftig med det reultat at deigen tilslutt ikke vil tåle rasken, og b akverket flyter ut og faller sammen . Temperaturen i deigen er således oftest bestemt av melets kvalitet , og ofte m å temp era turen i deigene holdes temmelig langt under 30 ° for a t resultatet skal bli det best mu lige. Da vil gjæringstide n , dvs. rasketiden , naturligvis bli lenger, men bakverket vil på denne måte allikevel bli helt tilfredsstillende. D et kan derfor ikke angis bestemte deigtemperaturer for enhver deig - det er fagmannens oppgave å finn e de riktige temperaturer ut fra sitt kjennskap til r åmateri a lene og med stØtte av den erfaring han sitter inne med
N år det produseres gass i de igen und e r rasken vil gjæringen etterhvert hemmes. H ar en rasket for meget h ar gjæren liten a nl edning til å virke etterat bakverket er skjøvet. O mvendt vil , om rasken er for knapp , gjæren arbeide en tid i deigen også etterat bakverket er skjøvet, avhengig blant annet av brødemnenes størrelse. For å f å en pen form på bakverket er det nødvendig, at det er et visst forhold mellom rasken i raskerommene og i ovnen. Er rasken knapp blir ovnsgjæringen kraftig. Dette resulterer i
I I
AKTIESELSKABET
2 X 9 platers cyklotermovn i standard utførelse med varmtvannsbeholder og damputvikler.
en rund brødform, og hvis skorpen ikke er sterk nok sprekker brødet på grunn av det gasstrykket en får i brødets indre. Har bakverket derimot rasket for lenge vil resultatet være at det blir liten ovnsgjæring.
Bakverker blir da flatt og mere eller mindre utflytende. Det er derfor nødvendig å bedømme rasken riktig , og her spiller igjen fagmannens dyktighet og skjønn en stor rolle.
Under rasken skal deigemnene plaseres p å et sted hvor temperaturen er tilstrekkelig h øy til å hindre en senkning av temperaturen i deigen , og hvor det samtidig er fuktig nok til å hindre en uttørring på deigemnenes overflate En uttørring vil nemlig resultere i sprekker i skorpen under bakningen senere.
I 6 amle dager plasertes deigemnene på «fakten» under taket i bakeriene. Her var det varmt og tilstrekkelig fuktig, og denne mecoden benyttes den dag i dag i mange bakerier. De fleste er imidlertid g å tt over til egne raskerom for bakverket , som i regelen ligger inntil bakovnene og nyttiggjør ovnens utscrålingsvarme, komplettert med innbl åsning av damp, både for oppvarming og for å få tilstrekkelig fuktighet
CYKLOTERMOVN
Møn s t e rbeskyttet - Patentanm eldt
LEVERES MED FASTE HERDER OG
UTTREKKSHERDER FOR FYRING MED OLJE ELLER GASS
HURTIG OG ENSARTET BAKNING
BRENSELSBESPARENDE
FRITT ST ÅENDE ELLER INNMURT
Generalrepresentanter for
Norge: B i r g er B ruset h A JS
H. H eye rdahl s ga t e 1 - O s l o -Tl f. 423633
Ved oppvarming ved damp kondenseres damp i score mengder og luftens overskudd av fuktighet render ned gjennom rommets tak og vegger, ofte med meget uheldig følge for de brødemnene som ·står på rask og tar imot regnet. I de ferreste tilfeller har raskerrommene egne oppvarmingsapparater, med eller uten aucomatisk damptilførsel .
Oppvarming av raskerommene med damp alene er mest alminnelig, og mange bakere er av den mening a t det nettopp er hensikten med raskerommene at de sk a l være så fuktige som mulig Intet er mere feilaktig. I moderne raskerom , med mere eller mindr e automatisk regu!ering av temperatur og luftfuktighet , er vegger og t ak hele tØrre. Allikevel står brødemnene i disse raskerommene med fuktig glinsende overflate, og det er inge n tvil om at her er en uttØrring av overflaten ganske umulig. Det hele beror bare på kjennskapet til og utnyttelsen av luftens evne til å holde på og avgi fuktighet.
Luft opptar alltid en bestemt mengde fuktighet. Kold luft opptar betydelig mindre enn varm luft.
Hvis derfor varm luft blir avkjølet klarer den ikke å holde på det vannet den hadde før, og en f å r kondensering av overskuddet av vann.
Bringes et glass med en avkjølt veske inn i et varme rom, dugger glasset, fordi det avkjøler luften omkring glasset. den avkjølte luften kan ikke holde p å så meget vann, og det avsetter seg på glasset. Omvendt vil kold luft som er oppvarmet kunne oppt a mere vann. Slik luft virker derfor cørrende. Wienerbrød-deig som er satt i kjøleskap natten over, har derfor tendens til å tØrke n å r temp era turen stiger, fordi luften da trekker fuktighet fra wienerbrød-deigens overflate. Ved en bestemt temperatur har luften evne til å holde en bestemt mengde fuktighet. Hvis den 'holder all denne fuktigtheten sier en at luften er mettet med vann . En liten temperatursenkning fører da til kondensering av denne fuktighet. I alminnelighet vil luften ikke være mettet med fuktighet. Den inneholder f. eks. hare 50 % av det mulige ved den temperatur en har, og en sier da at luften har en relativ fuktighet p å 50 % . Jo mindre relativ fuktighet luften har, desro større evne har den til å ta til seg vann fra andre stoffer, og desto mere uttØrrende virker den , for eksempel p å en deig Hvis en deig er koldere, enn den omgivende luft, og denne inneholder 100 % relativ fuktighet , så avkjøles luften om deigen Derved avsetter den fuktighet på deigoverfl a tene. Hvis deigene derimot er varmere enn den omgivende luft, vil luften om deigen oppvarmes. Men dermed f å r den evnen til å suge opp mere fuktighet fra deigoverflaten. Av dette fremgår det uten videre at luften i et raskerom bør være varmere enn deigen , under forutsetning av at luften er mettet. Forsøk har ellers vist at hvor en ikke har altfor liten forskjell p å temperaturen i luften og i deigen , så behøver ikke luften å være mettet med vann; det er i regelen tilstrekkelig at den inneholder ca. 80 % av den fuktighet den holder når
SLO KJEMISKE
den er mettet. D a vegger og rak i et raskerom m å forutsettes å holde samme temperatur som luften i raskerommet , vil det da være umulig for luften å kondensere fuktighet her - vegg og tak er tørre, det er kun de koldere deigemnene som avkjøler luften og f år et tynt belegg av fuktighet.
Når en bruker damp til oppvarming av raskerommet kommer dampen inn med en temperatur på minst 100 ° . Den er da helt mettet med fuktighet, og ettersom den avkjøles avgir den store mengder vann overalt hvor temperaturen er under 100 ° , altså ikke bare på deigemnene. Det skulle være innlysende for enhver at dette er galt.
Det effektive raskerom bør ha egne varmeapparater , - elektriske, eller radiatorer som oppvarmes fra centralanlegg. Auromatisk regulering av temperaturen er i regelen billigere enn de fleste forestiller seg. Temperaturen bør ligge 5-10 ° over temperaturen på deigemnene. R as kerommet skal ha tilførsel av d amp , men damptilførselen m å reguleres slik at fuktigheten ikke ligger under 80-85 % relativ fuktighet. Den bør heller ikke ligge over 85-90 % relativ fuktighet. Fuktighetsgraden avleses på såkalte hygrometre , som er meget enkle og billige apparater. Damptilførselen kan også reguleres automatisk til en bes temt luftfuktighet, men det kompliserer selvfølgelig anlegger atskillig. I moderne raskerom foregår oppvarmingen ved luftsirkulasjon og luften oppvarmes og tilsettes fuktighet etter hvert som den pumpes rundt. Det blir her tale om en luftkondisjonering av samme art som man i Skandinavia har i visse forsamlingslokaler og restauranter. Slik luftkondisjonering har fått særlig utbredelse i Amerika , og det er selåfølgelig amerikanerne som også har gått i gang med luftkondisjonerte raskerom.
Ved •bygging av raskerom bør en også ta hensyn til de temperaturer og den luftfuktighet som disse
INDUSTRI L ' ORSA & CLAUSEN
reg varemerke
Telefoner :
Central bord 4216 02 426282 414073
Fotografiet er t:itt av g j e nnomsnitt c: pro ver etter prov ebaking foretatt ved
Staten s Tekn olag is l:e I n s titutt s bakerilaborat or ium
PALA~TI
DEN STØRSTE OPPDA · GELSE SOM ER GJORT PA D ET BAKETEKNISKE OMRADE
s ier en av vårt lands fremste eksperter
Med P ALANT! oppnås en betydelig kvalitetsforbedring av hvetebakverk ,......, større volum, finere paring , sprøere skorpe, og bakverket holder seg betydelig lengre ferskt.
MED PAL ANT I UTEN PAU,NTI
rommene skal h a. De bør i regelen ha god veggisolasjon , ikke i første r ekke for å hin::lr e varmetap , men like meget for å hin::lre kondensering av den fuktige luft e n Veggene bør ha fliser, satt utenp å et isoleren:le bel egg, f eks. treullcementplater. Gulvet må ha syrefaste fli ser. D er kan ikk e hindr es at no e fuktighet kcndemeres i et raskerom og g ulet er ofte koldere enn luften. Mulighetene for gjæring i _deigrester p å gulvet er derfor tilstede og den melkesym e som dann es ved denn e gjæringen er særlig uheldig for betonggulv og kompJsisjonsgulv. I gulvet bør det ogs å væ:e sluk, slik at spyling av gulvet etter arbeiders _ slutt er mulig. Hvis en h ar er luftkondisjonert anlegg kan der også ·legges flis e r i raket. D a en imidlertid ikke kan vente at slike ko stbare anlegg skal inmralleres i raskerommene blir nok de fleste bakerier henvist ril å bruke tilførsel av damp i raskerommet for å holde den riktig e ' fuktighet i luften , og dermed er det a lltid muligheter for kondensering av fuktigh et i taket. Flis er vil i det ri.Jfelle være uheldig. Et al minnelig hvittet tak (ikke oljemalt ) er bedre , men a llerb es t er der å h a en himling av p orØ, sten , for eksempel molersten, som ikke pusses. Den vil suge til seg eventuell kondens , og der vil ikke oppstå no e «regnvær » _ i raskerommen. Raskerommet bør også utstyres med avtrekk slik at en kan f å en god utlufting og ·rørring etter bakingens slutt.
Etter gjennomføringen av luftkondisjonering av raskerommene er amerikanerne gått over til å bygge forholdsvis lette raskerom, av aluminiumslegeringer eller - mest moderne - i magnesium. Dette meta-11 er meget lettere enn selv aluminium. De fleste raskerom bygges gjennomgående og plaseres ofte midt på gulvet i bakeriene. De bygges i enheter , ikke i store sammenhengende rom ,men egne kondisjoneringsanlegg for hver enhet. Derved kan temperatur og luftfuktighet lettere tilpasses forskjelligartede deiger. Enkelte av disse raskerommene har også særlige finesser, som f. eks. automatisk åpning av dørene når .trallene bryter en like utenfor døren gående lysstråle som virker på en fotocelle. Ved brytningen utløser fotooellen en m e kanisme som åpner døren. Dette er ikke bare snurrepiperier. Det sies at amerikanerne etterhånden har fått Øynene opp for betydningen av hvilket betydningsfullt ledd i et bakerianlegg raskerommet er. Det er bokstavelig talt trukket frem i lyset og gitt en plass og utførelse som det bør ha, ei,! eksempel for de europeiske bakerier hvor raskerommene og dets utstyr ofte er sterkt neglisjert.
ccBorgars bakekva ·liteter er førsteklasses -
Denne uttale l sen får vi stadig høre. Men så l egger vi også meget arbeid på vår bakemargarm.
P 20 (20 liters ).
Ru stfri kjeler og verktøy K ort leverin g stid.
Rustfri arm og kar
200 kil os p å la g er.
350 kilos , I å 2 mndr
P 40 ( 40 .liters). Kort levering s tid
H,u "'},$lcin hor 2 '!_l~1tt1 t11't1id-41u, Ru ,,{ bløttdu. luflu og hø1>and/~11kthSM1I \ ----
Jwiefe{, ~nes, slrr/rke, bt!a~idt!• httft,9 I \
O~r ør 2 ,tl~nhfN. li911~~ ,,,ur ha,.. d~n •n• Karref roterer lvangsmeuig mofsaff wi Ht1lt! d•igen blir ;nnl J>.arhid•f
P 80 ( 80 liters). P å lager.
Bollem as kin 36 - og 50 - delin g. P å l ag er.
Ka v rin gs kj ær e m as kin Arb eid ss tillin g P å lag er
600 kilos p å lag e r
Slå tt sa mi11en ril 0. 6 m 2 •
Pu sse r plat ene p å b egge sid er og h old er d e m r et t e. Fe tt e r ove r si d en.
K ort leveri n gs tid
Sik t e- og b lande anlegg m e d og u ten
si!oe,r. Gir 3 ke. brød m c r av 1 0 ::: kg. mel. Lev : 3-4 mdr
E le kt r is k koke r fo r is kr em og sy lt e tøy. P å lag e r
Man del v al se m as kin P å l age r
H alv t rans p ortabel e,lektr ovn. H en, sid er og h ve'.v av i.'.-dfo st mur.
AHe s tørre lser.
K jø rbar olj e f y rin g Ing e n m o nta s je P å lager.
D e igd e le ma s k in for rug o g h ve t e. P å lage r
P å l ag er :
RU5TFRI TRAU
RUSTFRI VASKEKUMM E R
PLAT E PUSSEBORD
MAL E - OG
BLAND E BEHOLDER E
TRALL E R
F or l ev e r in g :
DAMP KJELER
RØ RO V NER
Murt clekt r. ov n med s n ert eva rm e
U ttr e k ks- og inn sk udd sh e r te r. A ll e stø rrel ser.
fetfsparende !
Det gjelder å spare - h,vq:r spares kan! Og når kavring-bakst me d Malti ·bakefettblanding blir like god - om ikke bedre enn etter vanlig oppskrift er det ingen grunn til å betenke seg
Malti Kavringekstrakt bakefettblanding er spesialprodukt for kavringer, - men kan også med fordel brukes til annet bakeverk, f.eks wienerbrød
Forrest e rekke f .-a i mslre: H an s alum, Stavern. \'i/'ilh e lm Cla u se n, Oslo. Leif Lar s~ n, Oslo, R ag nvald Bjelland , Oslo. C hr. Hilland, Øyste se 2. rekk e fra 1e11 sl rc : In gvard Dahle, Ber ge n. M o ns Thorsen, Vik, Sog n Gu stav Lie L eikan ge r. Ed vare Br a tteber g, Ø rsta vik. Wilhelm A ndr ese n, Gjøvik. Aud •1in Ellingsen, Bergen. O sca r D o lven, Bagn , Valdres. 3 rekke fra i' m slr e: Odd \'i/'ilhelm sen , ordstrand Har al d Korter ø d, Stokke. Arne Mæhlum, Lillehamm er Simen Simensen, M oe lv .f rekke fra 1·e 11stre: Jan R os tad, Orbn ger Th orva ld Øs t er br ød , Flekkefjord. Peter Thormod se n, Lan g esund. T or Rolfse n , Hel ge roa. Thorvald E. H an sen, Fredrikstad. R oy Tellef sen, Kragero, H e rl pv Paul sen, Ber gen, J osef F. Lang, Sandefjord.
B AKE R KU R SEN E
Den 22. januar settes det igang et nytt ordinært 14 dagers kursus for bakere ved Statens teknologiske · Institutt Kurset er beregn et p å bakermestre , bakersvenner som m ed tid en skal overta, eget b akeri og andre interesserte utlært i faget . Disse kursene er ikke bereg net på lærlinger. D e t forlanges solid utdannelse i faget, og aldersgrensen er 21-50 å r. I kurset gis det undervisning i materi allære og yrkeslære , k a lkulasjon , prisberegning i forbindelse med foredrag av bake re m. m Det er også praktiske øvelser, hvor elevene settes inn i bruken av nye r åmaterialer og metoder.
Da plassen på Teknolo gis k Institutt er liten kan det bare tas opp 12 elever. Kursusavgiften er kr. 15.og anmeldelsesfristen utl øp er 2. janu ar. Søknad om opptagelse skriv es p å eg ne skjemaer som f åes ved
henvendelse til Statens Teknologiske Institutt, Akerveien 24 C, Oslo
Det var et eksperiment det kurset som bl e arrangert for bakermestre i tiden 6-11. november. Det var i det hele første gang siden kursen e begynte for 25 å r siden at m a n h adde så kort kursus, det varte nemlig bare i 6 dager. N år det bli holdt var det fordi vi vet at det er mange bakermestre rundt i land e t som gjerne vil bli orientert om nye metoder og råvarer, og a lt som ellers skjer i forbindelse med bakerstanden , men har vanskelig for å være borte fra forretningen i 14 dager. Det viste seg da ogs å at de t var mange som ville være med - vi hadde hele 22 p å kurset, og det er i grunnen i meste laget når en tar i betraktning de lokalene som står til disposisjon , særlig for demonstrasjoner og praktiske øvelser. Men
Moss
det gikk, rakket være både interesse fra deltagern e og ikke minst tålmodighet og overbærenhet når det var noe som ikke klaffet. Det ble travle dager, men det ble hyggelige dager og mange et problem bli diskutert mellom elevene selv og elevene og lærerne. I den henseende ble det det vi ønsket, et faglig stevne mellom bakermestre.
Kursusplanen var fullt _ besatt. Er besøk på Frei,a Chokoladefabrikk ble - etter elevenes ønske k lemt inn mellom øktene en dag og da ble det å arbeide i et sett fra klokken 8 om morgenen til kl. 18.30 om kvelden, og det er stritt, selv om A / S Margarincentralen sørget for herlige smørbrød for de som ble sultne - og det ble alle.
Kurset besto av foredrag og praktiske Øvelser.
Foredragene ga et kort riss over faglige problemer, kontorsjef Dawes behandlet prisene og kalkylene , byr åsjef Heum orienterte om r åvar ene , det ble gitt forelesninger om bakerianlegg, maskiner og ovner , men prisen tok nok forelesningene over personalforvaltning og arbeids-ledelse ved rektor Egil Einarsen. Det ble topscoring, og det skal utvides på fremtidige kurser.
Bakerovner
Det ble demonstrert bakehjelpemidler ved Oslo Kjemiske Industri , A / S Pals og Margarincentralen , og demonstratioene holdt ogs å interessen fanget. Ved avslutningen ga hver elev en kritikk over kurset som ble innlevert anonymt. Selvfø lgelig var det ting å kritisere , og vi er glad for kritikken som skal bli en god hjelp ved planleggingen av neste kursus Endel av kritikken hang sammen med de fortvilede romforhold på Teknologisk Institutt som gjør det vanskelig ved et så stort kuH å la elevene demonstrere sine egne varer. Særlig ble mangelen p å et egnet frokostrom fremhevet Det er ikke så morsomt å mått e bruke det meste av frokostpausen p å veien til restaurantene. Dette er ting vi er klar over og det blir rettet n å r Instituttet om forhåpentlig 2 a 3 å r har sitt nybygg ferdig. Da vil bakeriet være tre ganger så stort som det vi n å har , og det er planlagt et herlig frokostrom med terasse p å toppen av den nye bygningen. Men mest ble kurset rost, og alle var enige i berettigelsen av dette kurset. Det neste ·vil nepp e bli holdt før høsten 1951. Vi , som er lærere p å kurset, gleder oss allerede til det!
Konditorovner
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og / eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som vi har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Pinboflex.
Sukkerkomedien
For etpar uk er siden kunne man i landet s største avis •lese en annonse hvor en konservesfabrikk meddelte at den disponerte 7000 kg. sukker og ba om forslag til nyttiggjørelse av dette sukker i næringsmiddelindustrien . De fleste bakere som leste denn e annonse sperret Øy nen e opp, og spurte seg selv hvordan dette kunne være mulig? Til fremstillerne av vårt aller viktigste næringsm iddel , brødet - hvor sukkeret indirekte h ar den største betydning for at det skal kunne selges til den billigst mulige pri stildeles under 50 % av forkrigsforbruket, og selv de alvorligste henstiJ.linger om å øke bakernes tildelinger er fremdeles resultatløse. I mellomtiden har sjokoladefabrikkene fått over 100 % av førkrigsforbruket, men det er intet mot konservesindustrien som i sommer hadde 40 0 % av førkrigsforbruker. Vi sier hadde, for i hØst fikk de en ekstratildeling p å 30 % av førkrigsforbruket til nedfallsfrukten. Onde run ge r p ås t år at enkelte konservesfabrikker , etter den tildelinge n søkte H a ndelsdepartementet om å få innføre pulp fra Danmark , for å nyttiggjøre seg dette sukkeret. Vi n ekte r å tro d et, men at det innen denn e industri er bedrifter som bruker sukkeret til alt annet enn det er bestemt for - det gir den ovenfor nevnte annonse det beste bevis for. Tallrike bakere kan også bevise at de fra fabrikker er tilbudt syltetøy med så meget sukker som ønskes - selvfølgelig til tilsvarende pris , men man ge b a kerier er henvist til å bruke syltetØy som søtstoff i sine deiger i dag. På den måten blir frukten også ernæringsmessig sett et temmelig verdiløst fyllstoff , nærmest er påskudd, og sukkeret blir ekstra dyrt for bakerne
En rekke av de bedrifter som før krigen leverte bakeriprodukter , hvor sukker inngikk som bestanddel , og som hadde virkelig erfaring i disse spesialiteter, er også satt p å rasjon, og de virkelig gode produktene m å rasjoneres ut til b akerne i samme forhold som deres egen knappe sukkerrasjon. Kun enkelte konservesfabrikker søker å fiske i rørt vann, og har tatt opp fremstilling e n av sukkerholdige bokeriprodukter. Et lite eksempel kan illustrer e hvor langt vi er kommet:
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & ECKLUND A/ S)
Sp e s ia l artikler f o r
Bakerier og Konditorier
C h r. K r o g h s g t. 3 0 - 0 s I o
Telefon 41 62 30
En konservesfabrikk brakte p å markedet, bl. a. i Oslo , en kavringekstrakt med meget mere sukker enn normalt Den hadde den egenskap at straks den kom i en deig drepte den a lt liv i deigen , og om noen fikk slått opp noen kavringer, så var de nepp e spiselige. Det viste seg at denne konservesfabrikk hadde en oppskrift p å kavringekstrakt hvori inngikk «Kali». Det er mange slags «Kali» selv om betegnelsen vanligvis dekker kaustisk kali eller Kaliumhydroksyd. Men vår konservesfabrikk skulle nå bruke en særlig fin sort kali , og ti-lsatte Kaliumbisulfit, som utvikler svoveldioksyd som b åde virker blekende og steriliserende. Vår næringsmiddellov tillater minimale mengder av svoveldioksyd i visse næringsmidler , men de doser som fantes i kavringekstrakten var både ulovlige og helseskadelige. Vi f å r nå enn å være glad for at det ikke var kaliumcyanid som ble envendt. Men eksempelet viser at konservesfabrikker kaster seg ut i de villeste foretagender - i god tro måskje - for å finne avsetningsmuligheter for sukker. Er det rart at bakerne blir bitr e om denne urettferdighet ved tildelingen , og hvor er kontrollen med det sukker som tildeles d e forskjellige industrier?
Bakerne h a r a ltid før i tiden brukt store mengder
Interiører fra vårt labora t orium hvo r a ll vår margarin underkastes en n øya ktig vitenskap el ig kontroll.
av vårt l aboratorium er mag ister
E BAKERVARE-MARGARIN
Ma
Vå r E Bakervare :: Margarin er result a tet av utrettelige fors ø k og e rfaringer gjen :: nom en lang å rrekke og inntar nå som før en ubestridt leders 1illing.
Fra kompetent hold opplyses at 8 av 10 som fremstiller seg til svenneprøve i Oslo bruker E Bakervare :: Margarin til sin butterdeig. D e n l e d e nd e hak e mar g arin for butte rd ei g
Leder
Bjarne W. Offergaard
D.N. WIENERVARE BAKEMARGARIN
Etter ett års for s kningsarbeid presenterer v1 nå vår D. N. Wiener v are Bake ~ margarin Alle erfaring e r som er nedlagt i v å r E Bakervare~Margarin er n y ttig~ gjort ved fremstillingen av vår nye wienervare W ienervaren er prø v et ve d en rekke bedrifter i Oslo og funnet like god p å sitt område som E Bakervare ~Margarin er det på s itt.
TELEFON 461987 OSLO
Like god til wi e n e rd e i g
som E Bake r var e -Mar garin til butte rd e i g
Vi kan tilby Dem :
FROSSEN EGGMASSE,
PLOMME og HVITTE, pakket i voksede pappbutter, inneholdende ca. 5 kg. til en pris av kr. 4.- pr. kg. + frakt Utenbys minste leveranse 7 butter (1 kartong)
Henvend Dem til
NORSKE EGGCENTRALER s L
Chr . Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 42 33 88 42
Rogaland Eggl a g , Sandn es » 61 068
Bergen og Opland Eggc e ntral , Be rg e n » 19 142
Trønd e lag Eggc e ntral, Trondh e im ),' 20 452
Telemark Eggc e ntral, Skien » 3 865
Møre og Romsdal Eggcentral, Molde » 286 Agder Eggcentral , Kristian s and S » 3 109 Au s t - Agd e r Eg y c: e ntral , Ar e ndal » 1 135
sirup i sin produksjon. Særlig på Vestlandet bruktes sirup hvor bakere p å andre kanter brukte sukker , og da tildelingene av sukker i dag baseres på sukkerforbruket i 1939, og sirup er blitt mangelvare , er de vestlandske bakerne særlig ille ute. Sirup er et meget billig sukkerprodukt, og man undrer seg over at det ikke importeres mere av denne vare. Av det som ble lovet av sirup i begynnelsen av året har en fått tredjeparten, og mere er det ikke utsikt til i 1950. Men der har vært importert «maltekstrakt» fra geskjeftige utenlandske fabrikker som har vært kamuflert sukkersirup, og som solgtes fritt til bakerne til priser som lå 3-4 ganger over hva god sirup ville ha kostet. For tiden Sf:lges i Oslo en såkalt Glycerin Extender, en 50-60 % sukkeroppløsning som kan fåes i fatevis, men prisen er kr. 2. 38 pr. kg. Det er lovlige varer , og bakerne tvinges til å kjøpe den for å tilfredsstille sine kunder. Deres egen sukkerras jon strekker ikke til for å dekke etterspørselen etter kaker. Man er tilbøyelig til å spørre : Føres det ingen
kontroll med de sukkerholdige varene som tillates importert? Og hvorfor importeres det ikke sirup istedetfor disse i forhold til sirup b å de langt kostbarere og ofte mindreverdige varer. Hvorfor tillater man utenlandske fabrikanter og deres agenter her, p å denne m å te å spekulere i bakernes nødstilstand , som myndighetene selv forøvrig har den største skyld i? Prisen p å en vare som Glycerin Extender må levne fabrikanten en enorm fortjeneste - den står ikke på noen måte i forhold til varens kva:litet.
La bakerne , på samme måte som sjokoladefabrikkene og konservesindustrien, få det sukker de b er om. Konservesindustrien har 433 % av 1939-forbruket. Bakerne har bedt om lumpne 80 % Det er et beskjedent krav, men det vil kanskje sette en stopper for den komedie som den n å værende situasjon fører med seg Enkelte konservesfabrikker vil kanskje få mindre avsetningsmuligheter for noen av de nye sukkerholdige produkter de har lansert Men derved er ingen skade skjedd - tvertimot
REGNSKAP OG KALKYLER
I KAMPEN FOR FAGETS LØNNSOMHET
Da kontorsjef Dawes og bakermester M. SmirhSivercsen lansene sitt regnskapssystem for noen år siden , var det fordi det vanligvis ikke var noen plan i de regnskapene de fleste bakere førre De gikk faktisk ikke ut på annet enn å føre de bøkene myndighetene og loven forlanger - derfor ble bokføringen primitiv , og ofte omstendelig ogs å , og å benytte regnskapene som grunnlag for kalkylene falt det ikke mange inn - de var heller ikke slik føre at de kunne danne noe grunnlag. Hvilke varer man tapte eller tjente på - hvordan det i det score og hele gikk med forretningen , ja selv der var det vanskelig å sluere seg til av de førre regnskapene. Men så kom kravet fra myndighetene om kalkyler som grunnlag for prisansettelsene. Da m å tte der bli en omlegging av regnskapene for de fleste bakeres vedkommende , og så utarbeidet Dawes og SmirhSivercsen sitt n å meget utbredte bokholderi og kalkulasjonssyscem for bakerne. Systemet bygget p å årelange erfaringer, og verdien av det forst å r en når det nå også, med de modifikasjoner som er nødvendige for forskjellige fag, er lage til grunn for de koncoplaner som Norges H å ndverkerforbund n å har utarbeider for alle h å ndverksfag. Bakerne viste med sitt system veien, ril ære for konrorsjef Dawes og Smith-Sivertsen.
Det er over 800 bakere som nå bruker systemet. Det er et gl imrende resultat, og Prisdirekcoracer har selv uttale sin anerkjennelse for de oppgaver bakerne kan levere som støere for sine priskrav. K4re tall som viser bakerfagets stilling er der eneste Prisdirekcoracec må 'bøye seg for. Det er de eneste våpen bakerne h ar i kampen for ·levelige vilkår, de eneste a rgumenter Prisdirektoratet cilslu tt må bøye seg for.
Det er 800 bakere som bruker systemet , men det er ca. 2000 bakerier i landet. Det er alts å fremdeles ca. 1200 våpen løse i kampen - ·det betyr en svekkelse av fronten og det kommer den annen pare til gode. En scor del av bakerne kjemper derfor v åpenløse med ryggen moe veggen. Men våpnene er ikke l a ng t borre, og nå er eiden å forberede den nye offensiv. Våpnene er bokholderisyscemecs hovedbok , kassadagbok, dagssalgslister, ka-lkulasjonsblankeccer , og produksjonsboken som Prisdi rekcoratet forlanger skal bli føre. Alt sammen er å få kjøpe hos Alf Boman A/S, Dronningensgate 16 , Oslo. Prisen er kr. 90.50. Kjøp bøkene straks og studer system e t så det er klare for føring fra nyttår. Det er meget enkelt å føre , og gir rall for forretningen som vil øke interes-
Mere enn 800 norske
bakerier
for er i da g sitt bo kh olderi etter D awesS mi th - Si vertsens system.
Fr a 800 bakC'r ie r kan man i dag f ,1
r ee ll e sammen l ig n ba r e ka l kyler og reµns k a p e r som C\"{: rf o r mynd igh etene gir beskj e d 0111 rk e t s bnn s oc1 he t.
Fra nyttår
bør alle bakere ha gått over til dette system.
Det er /etlvint , praktisk og oversiktlig .
Systeme t komplett omfatt e r :
H ov ed bok. ka;.~ ada g ;Jo k. d agssa lg sl is te r. kalk u lasjo n ,bla nk e tt e r og p rod u ks jo:1s-
b o k Prod11k sj on s b o k - som man i
h e nh o l d ril Pri s d irek t o r a t ets be s tem-
mcl ::; e er for pl i ktet t il a b re - !can få e s sæ rs kd t ...
Be s tillin9 r: r å l' produk s jon s b o k er bor foreta s s amlet innen de enkelt e laug. Demcd s pare s for s end el s c sut9ift e r.
Send inn o rdre i 90d tid f o r a: ·ss kifte t
ALF BOMAN Afs
PAPIRHANDEL
DRONNINGENSG A TE 16
TELEFON 427151 - OSLO
sen fo r e n ras jo n eH dr i ft. D e r s rill er e n også m ed de skarpesre vå p e n sk ul de r ril sk ul der m e d k o ll eg en e ri I vern om yrkers l ønnsomhe t.
Alf Boma n ber oss å anmod e bakern e å slå se g samme n ved bestilling av prod u ksjo n sb_jke r. D er kan f. eks. o rdnes ved ar la uge n e, d e ka n d e finn es, ra r seg av besr illin ge n e.
D er g is ba re err k a l ku l asjo n s- og bok hol d er isys re m som både B aker m esrre n es l a nd sfor enin g og Pri sdire kr orare r h a r gJ rr inn for , for vanli ge baker ib edrifter.
D er er D :rn ·es-Sm ir h- Siv ertse n s sysrem. - o-
GAMLE BAKERSTRAFFER
Laugsvese n e r i de gode ga ml e d,iger og dets il i sro rie e r e r m eget int e r essa nt re m a ?t fo rd yp e seg i
D ess ve rr e for e li gge r d e r o m l au g s vese n er i o rge bare spa rso m "litt era tur , m e n de r e r a ll grunn ril å tro ar m a n her k unn e finn e m a nge p a r a l eller ril d e m a n ge e pi so der so m berette s i de n rikholdige ryske laugsh isro ri e o m l a uge ne og d eres vi rk so mh et. Er av d e int e ressa nt este ka nirl e r :i d e nn e l a ugshi s rori e omh a ndl er de s t raff er so m bl e d e bak e re tild e l so m ik ke n øyak tig ful g re l a uge n es og by r å dn es reg le r og lo ve r. li keså m a n gfo ldi ge so m di sse l o ve r og reg le r var for la ugs bak e r e n - lik eså m a nge art ede va r d e st raffe r so m ble il ag t , og so m eksekverres ubarmh jertig og me d sror h å rd he r.
P å de fl e ste s tede r ble der fast satt e n bes te m t d ag når bak nin g sk u lle fo regå. O g ik ke n o k he r m~ :!.
D er va r fasrsarr e n ga nske bes remr tid for b:1knin-
25 0
ge ns b egy nn else og s lurt Bl e e n m es te r ikk e fe rdi g
ril r e tt e rid m år re han ikke forts e tt e a rb eid e r, m e n ove rl are d er re a rb eid e ril d en m este r hvis tur de t v a r
å bak e n e st e ga n g. A bake om natt e n var forbudt p å g runn a v ild sfa r e n Vi se r a lts å a t m aksim a larb eid stid e n ha r h a rr sin e for g je n ge r e og a t n a rrarb eider a ller ed e va r forbudt i de n ridli g sre l a ugsrid. Ingen mester fikk ba k e som h a n vill e, og hvor meget og h vilk e sort er bakv e rk h a n ville.
1 n oe n l a ug va r der fa sts a tt str enge reg ler om ar man b a r e fik k fyr e opp i sin bakerovn 8 ga nger om uk e n , h e rril en ga n g ril ege r beh ov, og den som bakre ro d eig er p å en ga ng m å tte bet a le 2 gy Iden i boc. Hvis der innrr å rr e brødmangel fikk man lov ril å b ak e mer , og hvis bakeren bl e utsolgt p å b r ød og fr e mdele s h a dd e m e l i b ak eri e t ble ~ a n straks ka ste r i fengsel. A la v æ re å bake var like meget fo r bund e t med straffan svar som å bake ril urette rid er. D a Niirnb e rgs bakere i 17 95 nektet å bake de ril p å sken a lminn elig e eggekake r fordi der var in nf ø rt sr ø rr e og fr emmed br ød ril byen ble bakernes hu s under tilsyn a v srarspolirier stenet og butikkens inv ent a r hugger i st ykk er. G a nsk e eiendommelig lyder d e r i vå r e d ag e r a r l a u g sbrødrene ikke hadde lo v å se lg e br ød om a ft en en n å r lyser var tent. If ø lge e n gamm e l 1a ug sp ro rokoll fra Aug sbrug ble e n ba k e rm est er a nkl ager fo rdi h a n solgte for tungt br ød. H a n sl app imidl e rtid st ra ff En ann en mester h add e i e n h el uke væ rt uh e ldi g med en br øds o rt som k altes « H err enb ac h t» H a n bl e alvorlig form a ner ril s rørre fli d hv is h a n ik ke vill e risik e r e å bli s rra ff e c. F or Øv ri g beret te r p roto k o ll e n o m s tr a ff for ov e rg jæ r e r br ød, d å rli g br ø dform , unnl a te l se a v å s tryk e se ml e n e, fo r lir e srek r br ød osv. I der h ele var lo ve n e og foror dn i nge n e så m a nge at se lv e n al vo rli g a rb e i-
dende mester som ikke inntok en særlig sci lling ikke kunn e unngå å bli straffet gang på gang.
Av de straffer som a ngikk eiendom og rettigheter var den ringeste den som bestemte inndragning av bakverk. Den anvendces særlig når brødvektene ikke stemte med de lovmessige fastsatte, når brødet var d årlig steke eller når det ikke var fremstillet av rene mel. I regelen skjedde denne konfiskasjon til beste for hospitaler , gamlehjem og -lignende anstalter.
Med konfiskasjonen fulgte i alminnelighet også en pengebot. I tilfeller hvor det handlet seg om vegring moe å bake, eller kunstig fordyrelse av varene ble også hele reccen til håndverkets utøvelse med en rund sum medtatt i straffen. Da man i november 1562 i Frankfurt am Main i 8 dager ikke fikk kjøpe brød ble samtlige bakere i en gate ilagt score bører.
3 år etter ble de samme bakere henge da man oppdaget at de cok større fortjeneste av sier bakverk enn de var berettiget til.
Hvis man etter vedtagelsen av en pengebot påny forgikk seg var resultatet ofte nedleggelse av håndverksdriften - og i særlig graverende tilfeller forvisning fra byen i lenger eller kortere eid. I det 13. og 14. århundrede risikerte man ved videre forgåelser å bli henge.
Berøvelse av friheten anvendces også ofte ved gjentagelse av en og samme forgåelse. En magiscracsforordning fra Munchen i 1468 forordnet først bot , deretter korporlig refselse, deretter fengsel i så lang tid som rådet bestemmer. En forordning fra Erfurt fastsetter en 8 dagers t å rnarrest for lett eller dårlig stekt brød En nedverdigende straff for bakere som bakte dårlig eller «bedragerisk brød» var forøvrig gapestokken.
Men den mest nedverdigende straff som ble en straffskyldig baker tildel var den såkalte hurci ggalge Hadde bakeren forsete seg ble han grepet og holdt i
forvaring. Over en skitten pytt eller dam som såvidt mulig var b eligge nd e midt i byen reisres en rulle eller calje hvorved man ved ec eau kunne heis e gjenstander opp i galgen. I en sror kurv ble så den d øm ce baker anbragt og denne kurv heistes opp i galgen således at den stakkars baker svever over den skiene dam, og var utsatt for forhånelser og sport fr.1 den omkringstående hop. Enten m åtte han n å se lv for ra ske å få ende på d::rre trauri ge skues pil I, hopp e ur av kurven ned i dammen og dryppende vår og
et Jih.rr. 11 u l
skitten l øpe spissrot g jennom den jublende mengde ril sirr hjem e ller vekre rn e srørre han ut av kurven med l a nge st e nge r , med samme resultat. I det 14. å rhundr ede v a r denn e straff den eneste som overgikk ba ke rn e i Wi e n
I K o n stantinopel ble e nd a for 75 å r siden bakere som solgte for lett brød spikret fast til sin butikk g je nn om ø ret , og hvi s h a n selv ikke var tilste de n å r rettens h å ndh eve r e kom rilsted e overgikk den samme skjebne hans tjener eller sø nn .
BLADKONTINGENTEN
V å re beralende abo nn e nt e r minnes om kontin ge nten for 1951, kr. 10 .-. Kontingenten kan innberales p å a lle landers postkontorer p å postg irokont o 12529 Medlemmen e av B akermestrenes L a ndsforening og V es tl a ndsk Bakerforbund skal ikke be tale bladkontingene. Norsk B ak e rtid e nd es adr esse er P osrboks 26 14, Oslo.
MEN VI VENTER PA NY BRØDPRIS
M en s vi venter p å d e n nye brødprisen kan det h a si n inter esse å st udere dens utvikling gjennom å re ne , fra forrige verdenskrigs begy nnelse , den ga ng en krone en n å var en krone og inflasjon var e t ukj e nt begrep for a ll e utenom finansfolkenes snevre rekke r. Br ødp ri sen gir oss et go dt innblikk i kronens kjøpeverdi. At d e nn e h ar svi nge t ga nske betrakrelig vet vi a ll e, uansett al der, hver ga ng vi går inn i e n butikk og går n oe n kroner fattigere ut igjen.
D a den førsre verdenskrig brøt ut i 1914 sto brødprisen i 3 5 øre , og så steg d en stadig under krigsårene. Først jevnt og forsikrig, bare med en øre det førsre å r e t, m e n allerede i 1916 gjorde den et drastisk h opp og kom helt opp i 50 ø re Allerede å re t etter ho ppet brødprisen opp i 65. Der ble den stående i 191 7 og 18. fo r å rer erter å g jø re e t n yt t hopp , opp til 7 4 . Men dermed va r d et ing e nlund e slutt. Aret e tter - i J 920 - var den oppe i 92, vårt urolige å rhundre s hittil h øye ste brødpris.
Etter topp-prisen i 1920 sa tte inflasjonsbestrebelsene inn , og å ret e tt e r falt d e n helt ned i 71 ø re. Neste å r var fa ll et lik e storr. Br ødp ri sen havnet i 50 , og i 192 3 n å r vi e n foreløpig bunnpris p å 44 øre.
Aret etter gjør den et dras tisk hopp igjen. Den stige r fr a 44 ril 73 og dette r fø lge nde å r - i 1925n ed i 46. D e r hold er den seg i to å r. O g så fortse tter fallet, jevnt og sikkert inntil vi i 1931 li gger på samme niv å som i 1914: 35 ø re pr. br ø d . Fra 1931 begynner e n n y og forholdsvis ro li g marsj
oppover priskurv e n . I 19 36 e r de n komm et opp i 42 øre, å rer erter e r den i 48, nes-te å r i 49, m e n nes te år igjen, i 1939 sa nk den n ed i 45 Ør e, for å ret e rter å hopp e opp i 5 3. Og d e r sto den under h e le okkupasjonen og h e lt fr a m til subsidiene falt bort l. april i å r. Den lØp m ed e tt slag opp i 75. Vekten er ikke 1000 gra m le nger, d e n er 1040. O g prisen e r ikke bakernes n e ttopris lenger. D e n inklud erer omsetningsavgift, som har vært oppe i 10 prosent, m e n nå er kommet ned i 6 ¼ pst . ( Aftenposten).
Eltemaskin
208 kg , med en gryte og
3 HK. moto r , a lt i tipp topp s tand , rimelig til s;:i lg s.
H. P. GUDESEN, Selbak pr . Fredrik s t ad
En 20 1. ,.Reinskou" piskemaskin.
L ite brukt se lg es, grunnet anskaffe ls e av s t ørre maskin , sam t en ny fl ø tebl ås er.
Ek sp. am·iser.
Elektrisk bakerovn
lwlvtransportabel, 3 X 6 pbter , fabrik a t Norill. i god stand, ti lsa lg s.
BAKERMESTER KARL SIGERNES , Asker. - T e lefo n 560.
