Utgitt av Bakermestrenes Landsforening, - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening R EDA K T 0 R: I N GEN I 0 R LE I F LARSEN - Tekno I og is k Institutt I Os lo
P
INNHOLD: BAKErRMESTRE NES LANDS,FORENING - HOVEDSTYREMØTE - RÅ'STOFFR,EGULERINGEN - HALDEN BAKER- OG
KONDITORMESTErR,LAUG 50 ÅR - ALESUNDS DAMP,BAKERI A/ S 5.o ÅR - VI
PRESENTERER : BAK1ERMESTER ARNT HANSEN. -
Bakermestrenes Landsforen ing
en r. ja nua r r 949 eksis tere r ikke Bakermestre ne s Landssammenslutning mere. Den har gjort sin gjeming i samlingens tjeneste, og vi får også se det slik at den har vært et nødvendig ledd i utviklingen Det har jo også vist seg at de motsetningsforhold som førte til Landssammenslutning e ns · opprettelse i høy grad ble glattet ut etter 'hvert som åre ne gikk. Samt idig skaptes forståelse for Bakermestrenes · Landsforen ing og dens forhold til Norsk Arbeidsgiverforening. Det er ingen tvil om at Landssammenslutningens medlemmer høstet fordel av denne indirekte forlbindelse med Norsk Arbeidsgiverforening, og dette har for mange også skapt lysten til den direkte kontakt som bare kan fåes gjennom Bakermestrenes Landsforening. Den praktisk talt enstemmige beslutning på Landsmøtet i sommer om å gå til opp!hevelse .av Bakermestrenes Landssammenslutning viser dette. Interessen for Bakermestrenes Landsforening i de måneder som siden er gått viser det også. Lokalforening etter lokalforening ihar besluttet å · gå inn i Landsforeningen, og alt tyder på at den norske bakermesterorganisasjon går en lys fremtid i møte.
Det sier seg selv at det har betydning for en hvilkensomhe.lst bakeridrivende å være medlem av landets største arbeidsgiverfor:ening. Denne forenings største styrke ligger i dens store medlemstall, og de resurser foreningen disponerer til · kampen om arbeidsgivernes interesser. Når det gjelder lønnssaker f. e'ks. er det en stor velurbygget organisasjon arbeidsgiverforeningen må forhandle med, en organisasjon som har nesten 100 0/o tilslutning av landets bakeriarlbeidere. En skal imidlertid også ta i betraktning
e.inaJi 1'JaU
Tidligere F C Balling & Co.
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner 416356 427420
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en gros
at en oppslutning om arbeidsgiverforeningen idag ikke oppfattes som noen provokasjon av ar1beidernes organisasjo ner. Arlbeidernes Fa glige Landsorganisasjon har gjentatte ganger i de senere år gi tt uttrykk for at de foretrekker at flest mulig an'beidsgivere står i Norsk Anbeidsgiverforening. Et av de viktigste argumenter mot tilslutni n gen til Ar1beidsgiverforeningen i alle år har vært an gsten for å bli kastet ut i lockout. Det er klart at en slik mulighet kan foreligge - alle Arbei dsgiverforeningens medlemmer må stå solidarisk i gitte situasjoner. På den annen side er det ikke i Arbeidsgiverforeningens i ntere sse å stanse hvsviktige bedrifter. Det har derfor i Arbeidsgiverforeningeas h istorie hittil ikke hendt at det er erklært lockout for bakerier, og det vil vel også i fremtiden i all fall være de sis te bedrifter som vil få lockoutvarsler
Så er det kontinge nt spørsmålet . Kontingenteil til Bakermestrenes Landsforen i ng utgjør 5 %0 av verkstedslønningene (svenner og læregutter) I tillegg til det t e betales til Ar1bei·dsgiverforeningen r % ,av lønningene til de arbeidere man :har avta ler med, fuerav utgjør 3 °/ 00 administrasjonsgodtgjørelse og 7 %0 bidrag til streikefor sikringsfonde t. For alll e medlemmer av Bakermestrenes Landsforening som har fra 2-7 arbeidere gjelder det at man - h vis man ønsker det - kan slippe bidraget til streikeforsikringsfo nd et, selvfølgelig da uten å få unde rstøttelse av fondet i tilfelle streik, således at kontingenten til Arbeidsgiverforeningen bare utgjør
administrasjonsgodtgjørelsen, 0,3 °/ o av arlbeiderlønningene. Disse vil da få en samlet kontingent til Baker.me strene s Landsforening og Arbeidsgiverforeningen på o,8 0/o av lønningene. Til sammenlikning skal meddeles at kontingenten til Lan'dssammensl utn ingen nu er 0,7 5 0/o av lønningene, altså en ubetydeligihet lavere. D e av Landsforeningens medlemmer som 'har 0-2 arbeidere behøver overhodet ikke å betal e kontingent t il Arlbeidsgiverforeningen, men vil allikevel stå som såkalte B-medlemmer ,av denne forening med samme rett som andre medlemmer m h. t. tariffer men selvfølgelig .uten å få del i streikeunderstøttelsesfondet Kontingenten til streikeunderstøttelsesfondet kan i enkelte spesielle tilfelle :bli gjenstand for økning for dem som 'betaler kontingent til det Som det vil sees er ikke kontingenten avskrekkende. For bak erie r med in nt il 7 a~beidere, og det utgjør '.hovedmengden av lande ts bakerier, kan man for en økning på 7 0/o av den kontingent som betales for Landssammenslutningen idag bli delak t ig i de fordeler som medlemskap i Ar.beidsgiverforeningen betinger.
D et vesentligste er at det nu er skapt en plattform for e n ny ut vikling a v Bakermestrenes Land sforening. Går utviklingen som hit t il og stiger i nteressen i sa mme grad som nu, vil bakerne også ha en sterk bakermes t erorganisasjon i ryggen m ed større makt enn nu til å sette sine krav igjennom Hovedstyret har også besluttet at sekretariatet skal ut/bygges. Sekretæren skal i fremtiden utelukkende
Stortingsgaten 28
være be skjeftiget med bakerne s egne saker. Man stiller store forventninger til det nye sekretariat som det er håp om kan tre i virksom.het så snart kontorrom kan disponeres. Ved siden av å ta seg av alle saker av betydn ing for bakerstanden håpe r man også .at de nye kontorer skal bli et sam l i ngspunkt for landets bakere når de kommer til Oslo Det er en ting som man hi tt il har sav net - dette ik ke være sagt til fork leinelse for den nuværende eller tidligere sekretær. D et var bl. a Landsforeningens og Landssammenslutningens ringe medlemstall som gjorde det umulig å ha et sekretariat helt ut for seg selv. Det er det man nu går inn for i troen på at medlemstallet skal stige og Bakermestrenes Landsforening i en forhå p entlig ikke fjern fremtidig skal samle 'hele den norske bakerstand
De norske bakere har alltid - og vil alltid haproblemer å kjempe med av økonomiske og teknisk natur. For tid en har man pro!blemer å kjempe med som på mange måter truer med å rykke grunnen bort for bakerfagets fortsatte eksiste n s. D e m å løses, og de vil bli løst hvis bare alle lande t s bakere stå sammen om løsningen D et kan bare sk je gjennom Bakermestrenes Landsforening. D et vil være lettsi ndi g i disse dager å sitte med 'hendene i skjøde t og la de andre rake kastanjene ut av ilden for seg. Alle må være med på løsningen av bakerfagets vanskelig/heter idag - alle må inn i Bakermestrenes ,Landsforening.
Det er den beste - og for tiden eneste - utvei . ,Alene vil man være helt maktes.løs, og utenfor vil man skade det arbeide som utføres for å løse tidens vanskelig/heter.
Hovedstyremøte.
·Hovedstyret holdt møte den r. og 2. november.
D et var mange saker på programmet, og møtet var omfattet med meget stor interesse. Også NordNorge var representert med bakermester Andersen fra H arstad og bakermester Kåre Krane fra Tromsø.
Av de saiker som ble belhandlet kan nevnes :
Tildeli ngen av råstoffer til bakerier og konditorier.
Ingeniør Larsen innledet og ga en oversikt over reguleringen av ti·ldelingen av sukker og fett. Dette m'edførte en livlig diskusjon. Det ble ogs.å diskutert om rasjoneringen, utmalingsgraden, tildeling av sukker og sirup m. m.
Opplømingen av Bakermestrenes Lands -. sammenslutning.
D et ble bes.luttet å oppløse Landssammenslutnin-
SØREN
Etablert 1906
gen fra r. jan uar 1948, og det ble avtalt det nødvendige i den anledning.
Subsidieordningen for sukker og fett.
Det ble refer ert forhandlinger med Prisd i rektoratet . Pr isdirektoratets nye forordning vakte stor bestyrtelse og man var klar over at den ville bety et gru nn ~kudd mot baker- og konditorfagets lønnsomlhet, hvis man ikke fikk kompensasjoner i form av prisforhøyelser på brød eller kaker. Prisdirektoratet synes imidlertid uvillig til å ta o pp spørsmålet om kompensasjoner før resultatet av gjennomgåelsen av regnskapene for 1947 foreligger. Det ble ve1dtatt å la Anbeidsutvalget arbeide vi de re med saken. Ved disse forhandlinger var re presentanter for Conditormestrenes Landsforening tilstede.
ISVALD
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial en gros - Kjemisk laboratorium Krydderimølle
Alle slags bakeri; og Konditorimakiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg
RÅDHUSGATEN 4 OSLO
TELEFON 420128 - 414282
· Dampkjeler, elektriske og unnerfyrte. Baker; og Konditorovner Ve rktø y etc.
RÅSTOFF - tUJ-lilllin __(Jtfl.
Av OVERINGENIØR LEIF LARSEN
Min redegjørelse i forrige nummer har øyensynlig falt noen tungt for brystet - i særdeleshet de som har fått sine til'delinger nedregulert. Det er ikke bare hyggelige brev jeg har fått i den anledning. Under hovedstyremøtet i begynnelsen av novemlber var reguleringen også oppe til debatt. Jeg gjennomgikk da med et par av hovedstyrets medlemmer reguleringen for de fylker hvor klagene var verst, og de hadde ingen bemerkninger til reguleringen slik som saken lå an.
Det er BaJkermestrenes Landsforening som har .anmodet meg om å være Forsyningsdepartementets konsulent ved råstofftildelingen til bakere og konditore. Det er vel den eneste stand som har sin konsulent. Som konsulent har jeg gått inn for ,hva jeg mente var bakernes interesser. Ifjor trakk jeg meg tillbake fra dette artbeid e. På inntrengende anmodning fra Bakermestrenes Landsforening og Conditormestrenes Landsforening gjennopptok jeg atibeidet et par måneder etter.
Mitt samarlbeide med Direktoratet for Provian-
Tarifforhandlingene.
Da det til våren vil bli tariffrev isjo ner diskuterte man lønnsspørsmålet i bakerfaget på et bredt grunnlag. Det vil bli innkalt nytt hovedstyremøte for å behandle lønn sta riffene før tarifforhandlingene begynner.
Sekretærordningen
Den av Landsmøtet i sommer nedsatte komite, hvis formann har vært Martin Smith-Sivertsen, hadde utarlbeildet et forslag for en omordning av sekretariatet Etter noen debatt ble ordning,en ens temmig vedtatt. Gjennomføringen av ordningen vil være avhengig av at det skaffes kontorrom, og det er stillet utsikt nødvendige kontorer i begynnelsen av 1950. Etter forslag av bakermester Victor H. Holte ble det besluttet å søke medlemmenes godkjennelse for at den nye sekretær ansettes snarest mulig, og i det år kontorlokaler ikke er disponi!ble, reiser rundt for å verve medlemmer til Ba-
tering og Rasjonering har vært godt. Jeg har de rfor også funnet å måtte forsvare Direktoratet mo t ulberettigede angrep fra enkelte bakeres side Jeg har ment - og mener fremdeles - at det ha r vært i bakernes egen interesse. Jeg ve'dikjenner meg mitt medatibeiderskap ved reguleringen av kvotene, og kan uttale at det ikke har vært noen uenighet mellom Direktoratet og meg om de regulerte kvotene Jeg har gjort mitt medarbeiderskap avhengig av at den samlede tildeling til landets 1bakere av sukker pr. 1/ro 1947 ikke skal reduseres, ,og jeg har selv hatt den beste anledning til å påse at denne betingelse er opprett!holdt
Jeg tillater meg, med avsenderens tillatelse, ne,denfor å ta inn et av de brev jeg har fått, med det svar jeg har gitt. Navner lhar jeg funnet å måtte holde utenfor. Jeg håper at det må bidra til 3. forklare endel av de misforstådser som har funn e t uttrykk i brevet til meg, misforståelser som går igjen i andre brever som jeg har fått.
«Jihøve Dykkar artiklar i bladet Dykkar i nr 9
kermestenes Landsforening. Forutsetningen var at den nuværende sekretær fortsetter å fungere til kontorene kan tas i 'besit tel se, og o.r.saikfører Børresen har erklært seg villig til det. Ordningen vilda den nye sekretær blir lønnet fra sin ansettelse - kreve økede utgifter for foreningen det første året. Lokallaugene skal derfor innen 1 5. desemlber ha votert over om de vil gå med på ordningen. D eretter vil stillingen bli avertert med søknadsfrist antagelig til 1. f elbruar og !hovedstyret vil da på neste møte behandle søk nad ene.
Under Hovedstyremøtet ga overlæge dr. Bruusgård en oversikt over det pågående arbeide med undersøkelse av yrkessykdommer i bakerfaget, som delvis finansieres av Bakermestrenes Landsforening.
1. novem!ber møttes deltakerne om kvelden til en hyggelig enkel middag og dagen e tter beså man ,bakeravdelingen på Teknologisk Institutt, og fikk der også se filmene fra landsmøtet i sommer og filmen fra Oslo Bakerlaugs 100-års jUJbileum.
V I P. R E S E N T E R E R
VÅRT RAFFINERINGSAN L EGG
HVOR MARKO L OLJENE BLIR TIL
F,emstilles ave A S JOHAN C MARTE NS & CO ., B"g'" •
og 1 o om denne sak, så er der visse ting der så ,gjerer at eg gjerne vil koma fram også med mitt '.syn på denne sak.
Først er det fortalt at denne nye kvotereguler i ng først og fremst er ei verkjeleg regulering millom bakarane slik at det totale forbruk av sukker og feitt gjenom bakeri og konditori i heile land et s kulde vera, eller verta det same. Det kan vera ,rett og det kan verta trudd av bakarane om det er å forstå, slik at det nå tildelte kvantum skal verta likt med kvantummet 1940/ 41, eller før i/12 1945. Altså under sjølve krigen. Men dersom departementet meinar at den nye tildeling skal vera lik med dei månedlege tildelingar i 1948 ~å ,er det ingen her på Vestlandet som trur dette er san t. Frå alle distrikt og frå Bergen by høyrer vi nå om så og så stor nedskjæring over alt. Rundt om % part. Og når vi ser Dykkar artiklar i bladet så kjem vi ilhug tyskertida, då mesteparten, ,om ikkje -alt, som kom frå departementet var vildledning istaden for rettledning
Det an·dre vi får eit inntrkk av er at kvotesystemet som i desse burtimot 1 o år har vori brukt, har kvilt på ein «gy ngende » grunn. Det hev vori .sendt på hundratals av søknader om tillegg av den eller den grunn. Mykje av desse har vorti imøtekomne og så har ,det nå tilsisst gledd ut. Frå desse kantar og gjenom vårt lag trur eg ikkje der .har vori sendt mange søknader, dei aller fleste har .funni seg i det om tildelingi har vori minnimal.
Så var det skrivi at denne regulering berre ,redkom eindel kommuner, eller bakeri i eindel kommuner, der forsyningsnemdi på eigi hand ihadde «laga seg» og skrivi ut store kvoter. I høve denne melding i bladet Dykkar vende v.i oss til forsyningsnemn'da og spurde om det var slik der. Nei, var svaret vi 'har .berre tildelt etter dei retningslinjer departementet har gjeve oss. Av denne opp-
.lysning rekna vi med at vi her ikkjc kom i «frågan » ved noko ny tildeling. Sorgi vart difor stor når også denne vona glapp. Vi fekk ser.aks etter melding om at rundt om ein 1/.'l part var vekk.skåren.
Her fekk vi også oppleva det motsette av kva ,vårt faglblad gav melding om, og som vi måtte forstå som ei offisiell melding.
Er det rart at dette skap,ar røre, som De skriv .i siste nr. Slikt må ska:pa røre elles var det unormalt med oss hakarar.
Og røre blir det intil departementet lagar seg til ein fast grunn under kvotetil'delingi.
Her er eit døme på korleis den nye tildeling verker: Tri små bakeri med kvar 2 mann (far og son) 'har i samla omsetning for 1947 8 5 00>0.- og .<lesse tri bakeri får kvar 5o kg. sukker og 5o kg. .feitt .ialt 150 kg. sukker og 150 kg. feitt.
Eit større bakeri med maskinor med 6 mann (sveinar) samla produksjon 1947 168 000.- det ddble av dei 3 små, får 150 kg. sukker og 180 kg . feitt. Nå må ein rekna at omsetningen er lik kundekrinsen, og dermed får kvar kunde i dei små bakeri ddblbelt opp av småbrød enn kundene i det store . Slikt må skapa røre både frå bakerhold og frå kundene. Det er på kaker og te/brød eit bakeri nå «fly t». Og kundene må ha eit rettmessig krav på å få kjøpt like mykje smålbrød i det eine som det andre :bakeri .
Å vifta med produksjonen i 1939 nå anten på den eine eller andre måte, nå etter ro års tid, med dei store omveltning.ar som nå er gjorde på så mange omrkverve t. d skiftande folketall, dei økonomiske tilhøvi, rasjoneringi av sukker og feitt og derav mykje meir kjøp av kaffebrød hjå bakar som før, ise r på landet. Det er ikkje å kjenna att . Som omsetningen for ein ma·sse i'bakarar ikkje er å kjenna att.
Strøm rasjonering til vinteren ? også
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og / eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som vi har lang erfaring i i bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A / S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo
Tlf. 42 11 85 - 42 43 91. - Telegramadr.: Fin bo f I ex.
med de f n nye typen p ER ettsmak D LE fette 1 . en tett f mu SJOn 10 rakteristisk og . e, yldige konsist - 0 % fri for
P I gJør p ER L ensen er er rg egnet b od . E fettem I . særlig kak a e til ga u s1on i resne kunder rnering og ifyll ny type ypemulsjons ave ~r samstemmige om d ing . Selv vå, ·e mest Oppblandet og r egenhet både hva kva~n nye p ER LE fett4 r pisket otet og s k rter ferd · . gir 1 kilo p E rna angår ,g masse R LE fett · BARE K emulsjon
· R 1.6 5 p R . KILO netto fob. Oslo
SPAR€BAnK
Øvre Slottsgate r r, Oslo
Telefon sentralb. 415682
Eta,blcrt 1897
Telefon: 68 34 71
Telegr adr.: «StormL1bor »
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
Fylgde departementet med i dette så måtte det og skyna at det går iikkje, og er ikkje rett mot bakar eller kunde nå å leggja 1939 til grunn for vidare kvote.
For det andre er, eller var de i oppgåvone fra 1939 mykje usikre, dei var tillaga på slump av fleire grunnar truleg, det var ikkje alle 'bakarar som førde eit pålitelegt produksjonsrekneskap i dei dagar. Mykje truleg er det også at tall sveinar som det nå stort sett er bygd p,å heller ikkje er å lita på, det kan vera mogeleglheit for at ein læregut er vorten svein i de t !høve
Til den . ti'd har det ikkje vori nokon kontroll av produksjonsrekneslkapen frå 19 39 eller tall s.veinar pr. r / 12 1945 og 1/ 4 1948.
Kvifor departementet .ikkje vil bruka det einaste og rette grunnlag, nemleg produksjonen av husholdning sibrød, 'hart som mjukt, forstå eg ikkje.
La dei det til grunn og forlangte oppgåva for 1947 t. d. som grunlag, og seinare 1948 så kunde kvoten regulerast frå år til år.
Kvar bakar fekk tildelt eit visst tall kg. feitt og sukker etter så mange i kg. eller kroner det var produsert husholdningsfurød.
Dermed fekk kvart bakeri bake forlholdsvis like mykje kaker og tdbrød, det som ein kan tene noko på. Lønsomlheiti frå statens sida skulde vera
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilef:
lik. Så fekk kvar kunde i alle bya r og bygder kjøpa likt hjå sin bakar av kaffebrød et-c., noko kundene ikkje får nå, eller i kkje har frått sidan rasjoneringi kom istand, men so m dei har full rett til j eit demokratisk land.
Eg tvilar ikkje på hadde denne sak vori førelagd for vårt storting så vilde dei alle seia at i d enne rasjoneringstid mi alle kvar dei bur i landet ha same rett frå statens sida å få kjøpt like mykje sukker som feitt gjenom sin bakarforretning
Dei vilde ikkje spyrja etter kor mykje feitt og sukker brukte dei j 1939. Alle brukte meir enn no, j by og på landet . Ikkje vilde dei spyrja kor mykje bakte dei heime i 1939 og n å. Men dette er det departementet tygg oppat, og visstnok meinar at på denne ihakgrunn vil dei n å ei rettferdig fordeling n1å
Men på denne bakgrunn vil departementet ikkje nå fram til det m å l det truleg har sett seg, nemleg ei rettferdig fordeling både for bakarar og kunder. D en nye fordeling vil nok berre føra til endå Hei re søknader om tillegg, med forklaring på at forholdi nå er så mykje forandra frå 1939.
Kontroll av produksjonsoppgå vene skul de ikk it: vera så vansjeleg. Først er det omsetningsoppgåvene for omsetmingsavgifti som må stemma, ,å har vi skatteoppgåvene, og t ilsist skat te i nspektø -
rene. Dei vil lett kunna finna feil om ein kombinert 'huslhol:dningslhandel og bakeri vilde blanda kortene litt. Og til denne tid 'har der ingen kontroll vori, kvar lbakar har kunna gjeve opp det han har villja. Det einaste som er sikkert nå av det departementet byggjer på er mjølfo.t1bruket i sept ./okt ./nov 1945, men dette grunnlag må ,era forlete når det nå vert tildelt det doble til bake r i med liten omsetning pr. svein, enn ein større forretning med stor produksjon pr. mann, som nem nd framandfor.
Det stod vidare i bladet Dykkar at vistnok kunde den nye regulering føra til at det vart mindre å gjera i eit bakeri, så at ein mann vart ledi g. Men til gjengjeld vart det meir arbeid i ,ei t anna og det heil e vart såleis berre ei omflytting av arbeidskraft.
Eg miste ein mann i april og tok ny mann innatt med ,det same. Den nye mannen kom frå Oslo. Han er herfrå bygda, og piå grunn av sj ukdomdårlege nerver - så vilde 'han nå attende hertil og rekna med fast arbeid, !han som eg. Han har kone og tvo horn .
1Etter ansieniteten er det 1han nå som må gå, men nå å få 'husvære i Oslo er nok ikkje greidt. Her i bygda er der ikkje arbeid å få for han og han må anten t il Bergen eller Oslo att å bu som un gkar og tapar 50 kr. veka på dette. Dertil ven det verre enn før med omsyn . til sjukdomen. I bladstykke Dykkar var dette gjort til eit sjakktrekk, som det er teore'tisk, men i praksi s vert d<!t df te noko anna, og eit slikt kontormessigt sjakktrekk vert kanskje ei rein ulukka for ein 'heil familie der det slår ned, som her.
Når eg skriv såpass ut om dette til Dykk herr Larsen så er det av tvo grunnar. Først avdi vi bakarar gjerne vil at det so m ven innteke som ei melding eller rettleiding, må vera rett, og fullt
ut å stola p å Vi 1n.å rekna redaktøren av vårt fag/blad som ein a v våre fremste tillitsmenn.
Den andre grunnen er at eg reknar at De sikkert hev stor innverknad på .departementet, og at eg så leis gjenom D ykk kan nå fram til dette med ei tyngd som eg ikkje maktar på annan måte.
Ein ting veit eg at klarte De å få departementet å forstå det gale i framgangsmåten her, og få de i på betre tankar så vilde ein verkjeleg stor og god gjerning vori gjord, og vi bakarar vilde også senda Dykk vår varme takk for hjelpi.»
På dette her er det gitt følgende svar :
«Jeg har mottatt Dere s brev av 13. ds. De har øyensynlig p ~ bakernes vegne følt Dem brydd av min redegjørelse. Jeg fastholder den imidlertid helt og fullt. Jeg beklager selvfølgelig de bakere som har fått sine tildelinger nedsatt, men jeg kan forsikre Dem at disse nedsettdser i første rekke skyldes feil fra forsyningsnemndene. Årsaken til at tildelingene ble tatt opp til revisjon var bakerne selv. D et var n·emlig stad i g klager over at noen bakerier og distrikter hadde større tildelinger enn andre. En rekke av disse klagene fant Departementet uforståelige, inn t il tilfeldene ble nøyere undersøkt. Disse undersøkelser gjorde revisjonen helt berettiget. iDepar.tementet har imidlertid ikke trukket det inndra'tte sukker tilbake, men fordelt det på bakerier som på grunn av ordningen var mere nødstedte enn andre. Til tross for Deres egne undersøkelser kan jeg forsikre Dem at det er langt flere i Deres fylke som har fått sine kvoter satt opp enn de som har fått dem redusert. En hel del av de som har fått sine tildelinger redusert J1ar allikevel Fått beholde større tildelinger enn de etter ordningen er berettiget t il, fordi det i disse tilfeller ikke kan lastes bakerne at tildelingene ulovlig er satt opp. :
ELTEMASKIN ER
En norsk eksportartikkel.
V er dens• beste el tema skin for bakerier som bruker ibåde rug- og hvetedeiger.
Rugdeigene blandes, luftes og behandles skånsomt.
Hvetedeigene presses, strekkes og bearbeides kraftig.
Skjærer flott og feilfritt både små kavringer og store skonrokker.
Lettvint matning. Sorterer over. og unde,stykker.
· Mas:kinen kan slåes sammen og kjøres vekk, da tar den liten plass.
Levering: Januar 1949.
«R øn t genbilde». 200 og 350 kilos maskin
20 liters maskin.
Kavrings k jærem askin
ELEKTRISKE BAKEROVNER
Halvtransporta!ble og murte med snertevarme. Høy kvalitet God isolasjon. Lavt strømforbruk.
" CA LE FAX" OLJEFYRINGSANLEGG
Kjørbare. Leveres fullt ferdig til bruk. Ingen montasje, bare e n st ikkontakt.
Levering: 6 måneder.
TRAU
Rustfr itt stål. Avrundecie hjørner. Stiv kant.
Kjørbare og stas jo nære. Mønsterbeskyttet.
Levering: fra lager.
H alvt ramportabel, 3X9 pl.
Fører De ordentlig regnskap
Kalkulerer De
La De merke til annonsen i forrige nummer fra
Grunnlaget for tildel ingen kan selvfølgelig -diskuteres. Jeg er selv av dem som mener at det ikke virker rettferdig alhid - spørsmålet er bare om det i det hele tatt finnes et system som vil virke 'helt ut r e'ttferdig. Jeg har alvorlig overveiet dette men er kommet til at de t e r bedre å flikke på et sy•stem som dog har et grunnlag, enn å skape nye som det må flikkes på igjen. Det r for eslå tt en bestemt tildeling av sukker og fet t til bakerier, regnet ut etter folketallet i de forskjellige distr ikter Det vil de la seg gjøre hvis hvert bakeri var henvist t il en bestemt kundekrets. Det sk ull e være unødvendig å peke på at dette ik ke kan bli et brukbart grunnlag. D e går sterkt inn for t ildeling etter brødproduksjonen, og de tte har i og for seg meget for seg, spesielt når en tar i betraktning Pr isdirek toratets brødprispolitikk. D et forutsetter imidlertid at alle bakeribedrifter har den samm e struktur. H 'va for eksempel med spesialkonditoriene, og de mer e konditoribetonte baker i,bedrif ter ? Ordningen vil i særlig grad begunstige ib'rødf albrikker som også m e d hensyn t il lø nnsomh et ,vil komme til å stå i et særlig gunstig forhold fordi de vanligvis produserer brød billigere enn ,de fleste øvrige bakerier i landet. Med det kjenns kap jeg har til forholdene er jeg fast ove rbevi st ,om at det grunnlag De foreslår v il skape langt .s tørre vanskeliglheter for bakerne enn det nuvæ,rende system. Man kunne muligens finne e t sy,stem hvor i all fall -e n del a v tildelingsgrunnlaget ,basertes på brødproduksjonen og en annen del på ,kakeibakn i ngen p'å en eller annen måt e, men det ,s ystemet vil bli komplisert og beregn_i n ge n vil kre,ve et veldig apparat. En ha r de ss uten ingen ga,ranti for at dette sys temet vil løse vanskeli~hetene. ,Det sys temet vi h'ar bygger hva fordelingen av ,sukker - fett - mel angår p å forholdene i 1939, og hva men-gde n angår på tildelingen i septembernovemiber I 94 5. Fo~holde ne idag når det gjelder
2 , A LF BO MAN A . S
det sukker og fett som er til disposisjon er, når ibortses fra det tillegg på fett bakerne fikk ifjor, de sa mme so m i 194 5. Det totale kvantum som er til disposisjon er ikke meget, men det er såvidt jeg forstår ikke så enkelt å få -det hevet heller. Jeg !h a r forsøkt, og bakerorganisasjonene 'har forsøkt, men uten resultat. En får også være oppmerksom på at tildelingen til bakerne i høy grad er avlhengig av hva landet kan få, og en får jo også ta i be_ traktning at det her gjelder varer so m er gje,nstand for interna sjo nal alokkering. Foreløpig får vi derfor begrense oss til å fordele det vi har best mulig. D e har fått nedslag i Deres tildeling, et ganske kraftig n e dslag, og jeg forstår Deres reaksjon. De lhar under søkt i For sy ningsnemnda som frem1holder at den ved fastsettelsen av Deres kvote har fulgt de gjeldende regler. Jeg kan forsikre Dem og forsyningsnemnda om at det har den ikke gjort.
D e oppgaver forsyn ingsnemnda har leve rt so m grunnlag for Deres og andre bakeres tildelinger (Skj. 429) er m isvisen de, og en har derfor' ikke kunnet legge dette t il grunn for fremtidige tildel ing er i full utst rekning D e t i ldelinger de hittil Uur hatt i kommunen Deres er h elt gale etter gjeldende forskrifter.
La meg f å ta Deres bedrift De 1had-de i 1939 et for lbruk av 2750 kg sukker og 3295 kg fett (ber. so m rent fett) med en arbeidsstyrke på 4 mann D e har i 1945 med en aribeidsstyr ke på 4 m'ann fått en årlig t il deling på q6o kg sukker og 2400 kg fett som i•f jor ble hevet t i l 3000 kg. Mens andre 1bedri fte r i land et bare har tredjeparten av det sukker de brukte i 1939, satt D e med roo 0/o sukker i for'hold til 1939. Ved å und ersø ke skj ema 429 , viser det seg at forsy nin gs nemnda oppgir følgende fo rl b ruk for Dere s baker i i de tre månedene i 194 5: September 150 kg suk k er, 67,2 kg fett; oktober 200 kg sukk er og 1 ro,4 kg fett; november 200 kg rnkker og r 24,8 kg fett. He r spr inger det først i
øynene at ra-liene for sukker er meget runde, men s tallene for fett er regnet ut med desimaler. Beregningen burde foregå etter de prosentsat se r som pr. r. september var gjelden.de for Deres bedrift nemlig 1,28 °/ o sukker og 0,38 0/o fett. Det ser ut som forsyningsnemnda bare 'har foretatt beregn ing av fettet, og skjønnsmessig fastsatt sukkeret, og det !har den gjort for alle ,bakerne i deres distrikt. Går en ut fra at fettberegningen er riktig kan en på grunnlag av forholdet mellom sukker og fettprose nten regne seg til sukkerforbruket i nevnte måneder. Det gjennomsnittlige forbruk av sukker etter nemndas oppgave er for Dere s hedrif t 183 kg, mens de burde være 1 3 o kg. T il d et te legges 2 5 0/o altså etter nemndas oppgave 230 kg, men De skulle lha 162 kg. Departementet har fastsatt Deres tildeling til 150 kg sukker og r8o kg fett for fremtiden.':•) For fettets vedkommende er dette - se tt i forihold tilsvennetallet i 1939 og 1945 - normalt i sammenligning med fonbruket i 1939 . For sukkerets vedk'Ommende får De nu 6 5 0/o av forbruket i 1939, d. v .s. nesten dol8belt så meget som gjennomsnittet av landets bakere får. Jeg finner ikke dette urimelig hvis De, som De hevder, har utlbygget Deres bakerivirksom'het under krigen. Det viser ellers at sy stemet tross alt tar 'hensyn til det. Hensynet til Deres kolleger landet rundt gjorde det nødv e ndig å sette ned Deres tidligere tildelin ger.
''") De tte var også fors laget fra Fy!kesforsyningsnemnda som Departementet har fulgt.
Jeg tviler i kke på at forsyningsnsmnda i Deres kommun e har vært i god tro, men den 'har ikke fulgt de forskriftene den pålberoper seg.
Jeg har skrevet såvidt utførlig om dette for at D e skal for st å at det i alminnelighet ikke er fordelingen siom er så gal likevel. Et annet spørsmil er den totale tildelingen til bakeriene, og mulig:hetene for å øke den. Men det er som jeg allerede lhar nevnt et annet spørsmål.
De •vil altså beklage Dem over Deres nuværende ti ldeling. Andre so m har fått sine tildelinger reduse rt har ;gjort det samme, lb!. a. i pressen. Med mitt kjennskap til for !l10ldene har jeg reagert sterkt mot •dette, fordi jeg vet at nedsettelsene har et saklig grunnlag, slik som nedsetelsen for Deres vedkommende. Det tjener der.for ikke bakernes interesse offentl g å laste Departementet fordi den tilsikter en mest mulig rett'f erdig tildeling. En •hører ikke fra de mange som !har fått tildelingene oppregule t t av s.amme grunn. Jo - en hører av og til. I e t fylke hadde 43 bakere fått sine tildelinger oppregulert over I o 0/o uten å søke om det. Fylket i nnhentet senere uttalelser fra bakerne om reguleringen, og de som følte seg altfor sterkt berørt av reguleringen kunne gjennom fylket gjøre forestillinger overfor Departementet. Blant de bakerne som beklaget seg var de 43 som hadde fått sine tildelinger oppregulert. De ville :ha mere. Under siike forhold kan det ikke være greit å være myndi~heter heller. »
HALDEN BAKER -- OG
KONDITORMESTERLAUG
50åt
Bakerne i Halden sto alt tidlig samlet når det gjaldt spørsmålet som vedrørte bakeryrket, og bakermesternes interesser. Det var også tilløp til foreningsliv, men det kom ikke inn i ordnede for!hold før i r 898. Den w. oktober det året ble Fredriks'halds Bagermesterforening sti'f tet - og i år kan Halden Ba•ker- og Konditormesterlaug som foren ingen nå !heter, feire sitt femtiårs-jubileum. Ott10 Klein ble foreningens første formann. Ellers bestod st yret av K. R ød, kasserer, J. Sdhau, viseformann og sekretær, og C. J. J ohansen, styremedlem. P å dette første møtet ble det vedtatt å sende et skriv til byens stortingsmann Emil Stang der foreni n gen ba ham føre frem dens krav om ~n forandring av hakerloven. Baker mester Jan sen ble sendt som foreningens representant til landsmøtet i Bergen det året.
Bakeriinventar og verktøy - Alle slags b akerimaskiner
De første årene i foreningens !historie var noen fredelige år Kontingenten var en krone halvåret og siden ble den forhøyet til e n krone kvartalet. Foreningens virksomhet var ikke videre omfattende og det var :heller ikke alle byens baker og konditormestre so m sto tilslutte t Samlholdet var hell er ikke godt. Det hendte rett som det var at bakerne underoetalte hverandre selv o m de var blitt enige om bestemt e pr iser. Ellers var det mest forskjellig veldedig!hetsarbeid so m ble organisert gjennom fore ningen. Medlemmene ble for eksempel p ålagt å b ak e så og så mange brød t il de fa tt ige .
Da den første verdenskrigen brøt ut, ble bakerne stilt overfor nye prdblemer. Det ble lite av enkelte varer, men bakermesterne var flinke til å innnrette seg et ter fonholdene Etterkrigstiden var også for bakerne en vanskelig tid. Bakermesterne
JO H AN BERG
måtte si opp flere av sine læreg ut ter og svenner Dis se åpnet i mange tilfelle sine egne forre tn inger, og følgen var at det ble for mange butikker i byen. Det var naturlig at det und er slike forlhold kunne komme til rivninger mellom mestre og svenner, men i det hele har samarbeidet mellom dem vært det beste.
Halden Baker- og Konditormesterla ug 'ble reorganisert i r 9 3 3. Foreningen hadde ikke vært noe fast samm 0 nsveise t , og det viste seg e tter hve rt å være beihov fo r en sterk organisasjon. D ette ble gjennomført fra og med det åre t. I å rene frem mot krigsutlbrud'det vant lauget st adig større tilslutning, og det varte ikke lenge før alle 'bye n s baketog konditormestre sto som medlemmer.
I 1937 ble Joihan Berg valt til foreningens formann, en stilling han har .innehatt helt t il i d ag .
Tillat oss å presentere for Dem
var bake ~kake~pike
Palsine - piken med «it ». Nettopp dette «it » som enhver kresen fagmann søker i råvarene vil hun stå som garanti for.
Pals produkter gir bakverket new look, med full utnyttelse av den moderne forsknings resultater. Husk at Palsine står for kvalitet.
VÅRE KOMMISJONÆRER STÅR
TIL TJENESTE MED OPPLYSNINGER OG OPPSKRIFTER
OSLO
Moss
Under krigen holdt bakerne sin forening i ntakt om det ikke var no e større foreningsliv. D et var i kke morsomt for bakerne og konditorene å lage varer so m kvalitetsmessig ikke holdt mål. Men publikum viste forståelse, og i dag e r det rikere t ilga ng på de flescte vareslag, så det går fremover igjen
Foreningen er i dag noe mere enn en veldedig1het,sorganisasjon. Det er en mengde oppgaver baker- og konditormesterlauget se r seg stilt overfor. Foreningen har tatt initiativet til å få i stand kur-ser i kalkulasjon, og ellers har den aribeidet for at kravene til å oppnå mest erbrev er blitt strengere. Dette er gjort for å sikre seg mot at mindre hab ile folk 'blir me stre D et er en form for regulering av t ilga ngen til yrket.
Eldst og størst.
Halden Baker- og Konditormesterlaug er den eldste hån'dverker!foreningen i Halden. Med sine 24 medlemme r er den også den stø rs te. D en eneste som er igjen av stifterne er Alif Hanssen.
Styret består av Jo'han Berg, formann, Håkon Karlsen, viseforman n, Nils Høg,berg, kasserer,
SLO KJEMISKE
anbefaler sin prima GJÆR
Ei nar P ede r se n , sekretær og Omar Wi ig, styremedlem.
- Vår oppgave er naturligvis i første rekke å vareta standens interesser og samtidig å påse at alle forskr-i'fter o g forordninger som gjelder vårt yrke 1bli r res p ekter t , uttaler formannen. Sterke organisasjo ner er en betingelse i vår tid, og gjennom disse er d et vi skal gå n år vi skal fremme våre interesser Foreningsånden ho s oss er god. Jeg håper · det vil fortsette slik og at alle ved tak som fattes i nnen foreningen må være til dens eget beste.
Halden Baker - og Kond i tormesterlau g feiret sitt 50-årsjubileum med en stilig fest den 30. oktober. Formannen i Baker mest re n es Land sforen i ng, Amt Hansen, var til stede , og ellers møtte representanter fra de an dre Østfoldlbyene til fest sam men med Halde ns bakere og konditorer. Under festen brakte ,baker mester Arnt Hansen en hilsen fra Landsforeningen og overrakte so m gave et nyde lig allbum i skinn til foreningen i Halden. Ellers formet fes ten seg først og fremst som e n fortjent hyldest til !bakermes ter Johan Berg, so m mere e nn noen annen i de se nere år har bidradd til å sa m le bakerne, INDUSTRI
L ' ORSA & CLAUSEN
Te I efon er : 421602
42 62 82
41 40 73
ALESUNDS DAMPBAKERI A.S
50 ål(
«Grunnleggeren av Aalesunds Dampbake_ri A / S - Bakermester Jens Kjersem - ble født den 26. septemiber i 870 i Tresfjord i Romsdal. Seliv etter den tids målestokk kom 'han fra ytterst fattigslige kår; faren var husmann og fisker, og gård~bruk i så liten målestokk ga .ingen avkastning som kunne muliggjøre selv den minste fremtidige sikkerhet.
Det var trangt .i Tresfjord Bratte fjellet til alle sider unntatt mot fjorden. Men som gjetergutt på fjellet fikk han andre utsyn, og 'heroppe i ensomheten fikk tankene flukt og planer ble lagt. Men som eldste sønn måtte han la dem vente; faren
ikke alene i Halden, men også .i Østfold overhodet. Det kan således ne·vnes at bakermester Jo'han Berg i høst .i Østfold har tegnet 43 nye medlemmer til Bakermestrenes Landsforening, en lbedrif t som neppe noen kan gjøre !ham etter. Det er et bevis på den store .interesse Johan Berg 'har for sitt yrke, og også på den popularitet og tillit han omfattes med av alle sine kolleger.
døde etter sykdom som /han pådrog seg ved et forlis på sjøen og det ble Jens som familiens trivsel for en stor del kom til å avihenge av. Formodentlig v ar der nedlagt forretningstalent .i ham fra fødselen av, :hans solgte kokte egg og epler på skolen, og som ledd i fremtidsplanene 'ble hvert øre som kunne avsees lagt til side. I 1898 - r8 år gammel, tok han avskjed med Tresfjord og gikk de 8 milene til Ålesund iført all sin rørlige ,eie ndom i form av bukse og trøye .. .. » 'Slik begynner beretningen som Åles und s Dampbakeri A / S gir ut i anledning sitt 5o års juJbileum den 7. desember i år. Det er beretningen om en , mann som visste hva :han ville, og som ved flid parret med initiativ og nøysomhet, skap te et av Norges mest kjente bakerier. Det var bakeryrket som interesserte ham mest fordi det var føden og kampen for den som opptok hans foreldre og ham mest i barneårene.
Han kom i lære hos baker Erik Olsen, en dyktig men h ård mester, og da han hadde vært lærling og svenn i ro, år, gi'ftet han seg, og 7. desemlber r 898 leide 'han !bakeri på Langeber,get og startet si:1 egen bedri'ft. Det gikk godt og allerede 5 år etter i 1903 kjøpte 'han tomten i Kirkegaten 40, og oppførelsen a,v det nye bakeriet tok til. Ved Ålesundsbrannen i 1904 var bygget praktisk talt fullført, og lykkeligvis lå huset så langt ute at det i kke ble berørt av katastrofen. Det var opprinnelig meningen å heiholde forretningen i Langelbert som filial. Brann-natten begynte Jens Kjersem arbeidet i bakeriet klokken 2 som vanlig, men han ble drewt ut ettersom ilden næjrmet seg. D e hadde akkurat fått langelbrøddeigen på bordet, og da han noen timer senere kom t ilbake for å se hvordan det gikk,
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner : 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
lå d e i gen o ppr asket utover hele gulvet og det !brente lystig i bakg.ården. K ontanter og rørlig eiendom som det e ll ers var mulig å fl y tt e m e d seg i alt ha s tve rke t, bl e p å h å ndkj erre og i en tom barnevugn tatt m e d opp i byens park so m bød på noenlunde sikker'het. H er ble kontant ene bl. a et tusen sølv to-krone s tykker, gjemt i en kurv, som ble gjenfunne i god behold e tpar dager senere . Som et kur ios um kan nev ne s at de ett tusen to-kronestykkene lånte han ti l en ve nn, so m med dem grunnla sin forretning - idag e t av de fremste forretning s!h u s i ÅleS'Und
Den nye gården i K irkegaten 40 var etter den tids fo hold et meget stort hus på 3 fulle etasjer me d bakeriet og ut salget i fø r ste Selve bakeriet var for1holdsvi s be sk jedent med bare e n e nkel 24 plater s direktefyrt vedovn. A r beidet ble enda som før utført for hånd, men bedriften var i je,vn og sikker fremgang, og den leide hjelp øket e tterhvert. Men Jens Kjersem la for dagen en enestående forut seenhet ved byggingen, det erkjennes best derved at Ålesunds Damplbakeri, som idag e r en betydelig forretning med tilsammen over tyve funksjonærer, tiltro ss for store utvidel se r enda ikke har vært nødt t il å foreta noen ves entlig nybygninger i nn e nfor si tt område
Forretningen gikk stadig fremover. Nye ovne r og maskiner ble i n stallert og baker iet presenterte seg snart også teknisk so m landsdelens største og mest m ode rn e bedr i'ft. I 1926 gikk fir mae t t il anskaffelse av elektriske ovner -de eldre kullfyrte ovnene ble utb y ttet med hele 5 elektriske 2 X 20 p later s ovner. Bakeriet ble o gså u t1bygget slik at det hygienisk tilfreds s till e t alle de krav som kan stilles til firmaer i nærin gsmiddelibr an sje n. Tran sporten ble omlag t fra hestekjøretøyer til biler , g konditoriet fikk eget verksted.
I 1932 - e tter 44 års vi rke i bakerfaget - tra kk J ens K jersem seg ti Uba ke fra d en daghge ledelse av forretningen, og overlot denne til si n sønn Reida r K jers em , so m idag er hedriiftens innelhaver. Han fortsatte i m idlertid helt til sine siste dager i bakeriet, og kunne aldri helt la være å peskjeft ige seg m ed yr ke eller holde øye med utviklingen. Han døde 12. septemlber 1942.
Forretningen har fortsatt i Jens Kjersem s sp or. I årene 1932 til idag er der foretatt e n rekke moderniseringer. Moderniseringene ih ar skjedd m e d jevne mellomrom uten at det har vært nødvendig å avlbryte dri'ften. Naboe iendommen er blitt innkjøpt og vil med t i den gi plass for y tterli gere utvidelser - v år tidene blir mere normale. Verk-
BAKERMESTER ARNT HANSEN
Når Bakermestrenes Landsforening fra r. januar 1949 innleder eri ny æra i sin historie, har foreningen den lykke å ha en leder som har alle bakeres tillit, og som i kraft av sine personlige egenskaper også vil være i stand til å samle bakerne. Det er ikke alltid lett å være en stor manns sønn, og for den norske bakerstand var Arnt Hansens far Haakon Hansen en mann av dimensjoner hvis ar~ beide i høy grad satte preg på Bakermestern es Landsforening de første 40 år av foreningens tilværelse. Men Arnt Hansen har maktet å ta arven opp. Han begynte sin v irksomhet som organisa-
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & ECKLUND A / S)
Spesialartikler for Bakerier og Kond it or ier
sj'Onsmann i Oslo Bakerlaug hvor han ble valgt til formann i l 940 etter å ha vært rviseformann i lauget noen år tidligere. Det var i en vanskelig tid Amt Hansen overtok formannsstillingen i' Oslolauget, og da Landsforeningens formann ble avsatt i 1941, 'ble det også i høy grad Oslolaugets formann som fikk ledet sin del av byrdene for å redde lhva reddes kunne da nasistene nominelt tok makten i bakerorganisasjonene. Da Arnt Hansen i 1940 · på rok seg arbeidet som formann i Oslo-lauget, presiserte han sterkt at !han kun satt som formann sålenge det ikke ble noen innblanding i arbeidet fo r lauget fra den nye tids menn. Han slapp slik innblanding, og ledet lauget utenom skjærene til 100årsjubileet i 1944. Da demonstrerte han ved å pro-
stedet idag er imidlertid fullt skikket til å møte adskillige økende krav i årene som kommer. . 50 år er kanskje ingen erverdig alder for .:: n lhåndverk sibedrif t; men det er allikevel grunn til å gi denne lille oversikten, kanskje særlig for herigjennom å minnes forretningens opprinnelige grunnlegger, Jens Kjersem. Ålesund by feirer i år sitt 100 års julbileum, og i akkurat halvparten av tiden har Ålesunds Dampbakeri A / S eksistert og vært med på sin meget spesielle del i byens utviklingslhistorie.
Firmaet feirer si tt 50-årsju'bileum med 4 funksjonærer som har vært i forretningen mellom 30 til 40 år.
Vi bringer Ålesund Dampbaker i og bakeriets leder Reidar Kjersem, som idag også er medlem a ·,r hovedstyret i Bakermestrenes Landsforening, våre beste lykkønskninger i anledning jubileet.
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS MØLLER
KR I S TI A N SA N D S .
CENTRALBORD TELEFON 4010
testere mot at I oo-års jubileet ble gjort til skalkeskj ul for nasi st is k e proklama sjon er - han nekr~t å gå med på feiringen av jubileet sammen med d e t nasistiske styre i Norges H å nd verkerforb und, og b le a vs att med fynd og kleim. D et vis te seg se ne re at R ikshån dverksm es ter en 1hadde ilag t ham en «ordensstraff» p 'å 15000 kr «p å grunn av at han av politi ske motiver nektet å e tterkomme pålegg om av!holdelse a,v julbileum smøte i forbindelse med Oslo Bakerlaugs roo-års jubileum ». Arnt Han sen slapp boten, for i de få måneden e som var igjen til frigjøringen fikk nasistene andre ting å tenke på. Etter frigjøringen overtok 'bakermester Arnt Hansen ledelsen av Ba'kermestrenes Landsforening og Bakermestrene s Land ssa mmen sl utn ing . Han frasa seg da formannsstillingen i Oslo Bakerlaug, og ble ved sin fratreden hyldet med fest og gaver. Og så tok han fatt på arbeidet i !hovedorganisasjonene for Norges bakermestrene. Mange op pgaver har måttet løses, og mange oppgaver er det ennå igjen å løse. Det har . vært interessant å se hvordan bakermester Arnt Hansen !har vokset med oppgavene. Hans ledelse av bakerorgan is asjonene e r preget av ro og verdig/het, og ikke minst viljen til å gjøre det bes t mulig ut av sakene til bakerstandens beste. Bakermester Arnt Han sen er en verdig arvtager e tter sitt store fo~hillede, faren - Haakon Hansen. Bakermester Arnt Hans e n er født den 27. ju li 189•6. Etter å ha tatt artium og handelsskole gikk ihan i lære i sin fars bakeri, og han har borgerskap !bå de som baker og konditor. Han har også studert bakerfaget i utlandet, hvor han også - likesom sin far - hentet sin :hustru - en bakermesterdatter fra København, født Pamp erin. NY
20 liters piskemaskin
ønskes byttet i m i ndre , brukt piskemaskin.
Baker Kr. Lie
VÅGÅMO
13ake.f-m e..1woz.e.J ef!.andJ/fJ((.€.f'l.lftUJ
{J{f!.M mn 5 0 åfl. foreligger nu. Et fyldig ve rk om norsk bakn ings historie, med tallrike illustrasjoner.
Pris kr. 10.-:- + porto. Opplaget er begrenset
Bestilles hos
OSLO
BAKERMESTRENES LANDSSAMMENSLUTNING
BAKERMESTRENES LANDSFORENING
OSLO BAKERLAUG
Sek retær : O r.sakfører H Børresen , Hieronymus Heyerdahlsgt. 1. IV , Oslo Telefon 41 05 23.
